hits

desember 2016

MITT ALLER SISTE BLOGGINNLEGG

Nå er kvelden her, og vi er klar for å avslutte dette året med så mange smil vi bare klarer. Om en liten stund får vi gjester her hjemme og jeg vet om en liten frøken som gleder seg mye til å spille både det ene og det andre mens vi venter på nyåret skal åpnes med fyrverkeri. Jeg vil takke så mye for et fantastisk følge gjennom 2016, og håper at dere vil bli med oss videre og følge oss gjennom det nye året vi har i vente. Jeg ønsker deg og dine alt godt i året som kommer, og håper alle kan legge 2016 bak seg, med et om ikke så mange fine gode minner. Jeg har heldigvis fått et år fullt av barnelatter og mirakler, så jeg går inn i et nytt år med god samvittighet. Dette blir mitt aller siste blogginnlegg i 2016, så med det vil jeg bare få sagt; RIKTIG GODT NYTTÅR! 

JEG KAN IKKE LATE SOM INGENTING

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne å skrive. Alt virker bare helt unaturlig når jeg skal sitte her å late som om ingenting etter de siste dagene jeg har hatt. Det er veldig tydelig at ting er vanskelig akkurat nå, og derfor skal jeg ikke prøve å legge skjul på det fakta. Det ligger der, og det gjør vondt. Jeg har heldigvis noen rundt meg som får meg til å smile, selv på de tøffeste dagene. Barna gjør alt mye lettere, og krever at jeg står opp om morgenen og ikke minst kommer meg ut dørene. 

I går brukte jeg en vond dag sammen med Michelle på kjøpesenteret. Det ble en kort tur, men mer enn nok til å føle meg litt bedre. Vi hadde det koselig og handlet inn til dagen i dag. Det er siste dagen av 2016 i dag, og jeg skal gjøre alt i min makt for å få en fin avslutning på dette året, sammen med de personen som betyr alt for meg. Michelle og meg handlet inn mange tulle-gaver til pakkeleken vi skal ha i kveld, mens vi venter på rakettene. Vi får nemlig middagsgjester og siden alkohol ikke akkurat er et ord som blir brukt for ofte her hjemme, har vi stelt i stand en kveld med flere morsomme spill!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan vi skal gjøre det med barna i natt, men de skal alle sammen få seg en god hvil nå på dagtid, så får vi se hvor lenge hver enkel holder ut. Jeg blir overrasket om William ikke har lyst å legge seg før 20.00, han har et godt sovehjerte og trives godt med å sove mye. Michelle er derimot klar for å se nyttårs-rakettene som åpner 2017, men vi får se om hun klarer å holde seg våken. Jeg er veldig opptatt av at barna skal i seng når de er trøtte, uansett hvilken dag det er i året. Barn trenger mye søvn, også på høytidene! 

Jan har heldigvis kjøpt inn en del raketter, som vi får skyte opp før sengetid, sånn at de får være med på feiringen likevel. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å legge dette året bak meg, og håper på at 2017 bringer med seg mye latter og glede! Ønsker alle sammen en fantastisk siste dag i 2016! 

BEKLAGER

I dag er ikke Anna her. Jeg vet hun har veldig lyst til å være her, og jeg vet hun har veldig lyst til å skrive kveldsinnlegget sitt selv. Men det går ikke i dag. I dag blir det bare meg her inne på bloggen. Jeg vet det er kjedelig, og selvfølgelig ikke derfor dere er her inne og leser. Men i dag blir det bare sånn. Og det sier nok mer om hennes følelser at det nettopp er meg som er her inne å skriver. Jeg fikk i oppgave av henne å skrive noe, for å ikke skuffe dere.

Så jeg velger å bruke noen avsnitt på å fortelle deg Anna, at jeg er glad i deg. Og at jeg alltid er her for deg og barna, uansett. Og jeg er her fordi det er ingenting jeg heller vil. Jeg elsker deg, og skulle så inderlig ønske at jeg kunne fikse de sårene du sitter med. Jeg skulle så inderlig ønske det var en eller annen ting jeg kunne gjøre for å fikse alt. Bare ett eller annet. Hva som helst.

I mellomtiden skal jeg bruke alle mine krefter på å være der for deg. Være den beste støtten jeg kan være. Være en som får deg til å smile, en som får deg til å le innimellom. Være den beste pappaen jeg klarer, og være den beste kjæresten jeg bare kan. Jeg elsker deg, og jeg vet at vi en dag har vær vår ring på, en dag som bare skal fylles med glede fra morgen til sent på kveld.

For du fortjener det Anna. Du er virkelig et helt fantastisk menneske, og jeg føler meg som verdens heldigste som får være en del av deg. Du er verdens beste mamma, verdens beste kjæreste. Du er verdens beste Anna. 

Jan

ÅRET SOM SKULLE BLI PERFEKT

2016 har vært et veldig spesielt år for meg. For en vanlig gutt fra en enkel bygd har omveltningen i hverdagen vært ganske så stor. Nå har jeg levd 100% i en papparolle jeg elsker i over et år, og jeg kan med trygghet si at jeg har vendt meg til rollen. Jeg simpelthen elsker rollen som pappa, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har en jobb som lar meg få veldig mye tid med alle barna. Anna har i alle år levd veldig tett på alle de små her, og jeg kjenner jeg er takknemlig som får samme muligheten.

2016 har også vært året der jeg for alvor ble voksen. Jeg tørr påstå at jeg alltid har vært moden for alderen min, men i år har det fulgt et ansvar som virkelig har gjort at jeg føler meg 100% voksen. Jeg har også fått oppleve det største øyeblikket i livet mitt, nemlig å få se et liv bli til. Ikke bare fikk jeg oppleve en fødsel, men jeg fikk ta del i den, og fikk føle på en stolthet jeg aldri har opplevd maken til. Sammen med Anna har jeg i år kjøpt drømmehuset, et hus der hele familien trives veldig godt.

Men året har også bydd på veldig mange følelser og opplevelser jeg ikke trodde jeg skulle oppleve. Jeg har møtt mennesker som tar valg som for meg og alle rundt oss er veldig vanskelig å forstå. Jeg har opplevd smerten og skuffelsen fra Anna, og kjent på det å måtte ta vare på et menneske som har hatt og har det alt for vondt. Jeg har sett og møtt mange mennesker som har det vondt, men aldri opplevd eller kjent noen som har hatt det så vondt som Anna har hatt de siste månedene. Jeg har sett hvordan mennesker kan gjøre andre vondt på en måte jeg aldri, aldri trodde jeg kom til å oppleve.

Det har alt i alt vært året som skulle bli perfekt, men som har bydd på veldig mange utfordringer som er vanskelig å se for seg. Samtidig handler det også om å stole på det mennesket man er, stole på at en selv vet forskjell på rett og galt. Dessverre har det i år vært alt for mye som har vært veldig, veldig galt. Men vi ser fremover, og gleder oss til et år som forhåpentligvis blir fylt med flere positive opplevelser, et år der vi skal bygge minner med barna, og fortsette å se dem vokse opp i en verden, som for meg har blitt et farligere sted i 2016.

Jan

DETTE HOLDER MEG OPPE NÅR TING ER VANSKELIG

Det er ingen hemmelighet at jeg flere ganger gjennom mitt unge liv har hatt det svært vanskelig. Jeg får stadig spørsmål fra andre som skrive til meg, som forteller om sine egne problemer, og lurer på hvordan jeg klarer å stå i det over så lang tid. Og ikke minst hva som gir meg livsglede når ting er som verst. Jeg syns egentlig det er et veldig vanskelig spørsmål, nettopp fordi jeg også har vært i en periode der jeg ikke fant mye glede i livet, og flere positive ting med å ikke være her...

Det er vanskelig å være så personlig med dere. Det er vanskelig å innrømme at ting ikke er perfekt i livet mitt, og at jeg har det vanskelig. Jeg kan derfor ikke bli sint eller lei meg når jeg ser at det blir spørsmål om hva som skjer. Jeg velger å dele alt jeg kan og vil dele. Men så stopper linjen min en plass på hva jeg enten har muligheten til å skrive offentlig, eller hva jeg selv føler meg komfortabel med. Men jeg ønsker å svare på hva som motiverer meg selv gjennom vanskelige tider, og hvordan jeg klarer å ikke la det ødelegge meg.

Svaret er enkelt. Jeg er mamma, og det krever at jeg må ta meg sammen. Jeg må være tilstedet for dem, og glemme mine vonde tanker for et par timer om dagen, før jeg på kveldene har lov til å bryte sammen. Jeg har lov til å være lei meg, og jeg har lov til å vise at jeg trenger trøst og støtte. Det betyr ikke at jeg er svak av den grunn. Jeg pleier å fortelle meg selv at det er ingenting annet enn et godt tegn at jeg gråter. Det er den dagen det ikke kommer flere tårer at problemene er større enn jeg kan håndtere. 

Jeg har det vanskelig, jeg er såret og lei meg. Jeg har opplevd mangel på forståelse, og mangel på den trøsten jeg skulle ønske jeg fikk. Det er derfor jeg bryter sammen nå. Jeg har det ikke vanskelig med meg selv, jeg er bare skuffet. Jeg har lov til å være skuffet. Jeg har vært deprimert tidligere. Der problemene handlet om meg selv, men dette er annerledes. Jeg er ikke der nå. Jeg har det ikke vanskelig med meg selv. Tvert i mot, så har jeg livet mitt mer på stell nå enn noen gang tidligere. Vi har et perfekt familieliv, med glade barn og en fin hverdag sammen. 

Det er først når kveldene kommer ta jeg lar meg seg være lei meg. Jeg vet at så lenge jeg får det ut, så gjør det meg godt. For hver eneste dag, så blir skuffelsen svakere. Jeg kan ikke forstå det som har hendt. Jeg kan bare gå videre, og prøve mitt beste for å ikke holde meg selv tilbake. Jeg må la meg selv gå videre i livet, og leve mitt eget liv, sammen med min egen mann, og mine egne barn. Jeg har heldigvis et liv å leve. Uansett hvor alene jeg står, så har jeg en veldig stor gjeng som alltid vil elske meg for den kjæresten og mammaen jeg er. 

Det er de som gir livet mitt mening. Det er smilene, latteren, klemmene, og kjærligheten her hjemme som gir meg livsglede. Jeg har det vanskelig nå, men samtidig så veldig godt. Når man har det vondt så er det veldig viktig å ta tak i de små fine øyeblikkene. Ta en dag av gangen, og ikke minst finne en person man kan snakke med, og fortelle hvordan man faktisk har det. Jeg har flere jeg snakker med, samtidig som det hjelper meg veldig gjennom tøffe tider, å legge ord på det svart på hvitt i ett blogginnlegg til dere! 

ET ÅR FULLT AV SKUFFELSE OG TÅRER

Jeg begynner å forberede meg på at året går mot slutten. Jeg prøver å gå gjennom alt som har skjedd i livet mitt i 2016, og har vel funnet ut at det har skjedd veldig mye. Jeg kan ta med meg både flere oppturer og nedturer og ikke minst store forandringer i livet mitt. Det har vært et år der jeg som mamma, husmor og kjæreste har tatt livet med ro. Vi har brukt dette året på å slå oss til rette og ikke minst finne et stabilt liv for både store og små. Det har vært behagelig, både for meg og barna, og finne en ro på et helt nytt sted. Her kan barna få lov til å bli store. Her trives vi. 

For meg så har dette vært et år fullt av skuffelser og tårer. Jeg har måtte rippe opp i gamle sår, for å endelig kunne komme meg videre. Jeg har kommet enn lang vei siden hele den bølgen startet i januar, og det er nok fremdeles et godt stykke til jeg er helt i mål der jeg ønsker å være. Likevel så har jeg lært å kjenne på smerte, og skuffelse og begynner smått og akseptere situasjonen slik den er. Det har gjort vondt, og jeg vet at det ikke er over, men dette er veien jeg må gå, for å kunne leve et liv uten alle disse problemene som sitter igjen, i fremtiden. 

Hvis noen ville spurt meg denne tiden for et år siden, hvordan jeg så for meg 2016, så ville jeg uten tvil sagt at jeg ser for meg et rolig år. Det skal jeg ikke si nå, fordi jeg vet at et år i mitt liv hverken er rolig eller kjedelig. Det skjer ting titt og ofte, og jeg vet aldri hva som venter meg rundt neste sving. Jeg vet at 2017 blir et år med mye latter og glede, og da vet jeg også at jeg skal klarte alt som kommer uventet på oss også. Januar 17 kommer til å gå veldig fort, og jeg har nesten alle dagene booket med planer hele måneden gjennom. 

Allerede i januar er det mye nytt og eventyr jeg skal ut på, samt barnedåp og diverse som vi skal stelle i stand. Det er også ting i Stavanger som jeg må gjennom, som jeg gleder meg mindre til. Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden og årene jeg har bak meg, men når nyåret begynner så vet jeg at jeg har en sjanse og en mulighet til å gjøre året best mulig for meg selv, og ikke minst for de rundt meg. Jeg har kun ett mål for 2017, og det er å være like sterk som jeg har vært dette året. 

Jeg trenger ikke være sterkere, eller ikke ha det vondt. Det er lov å gråte, og det er lov å vise at man faktisk føler at man har for mye å bære på. Mitt mål er å kunne balansere det vonde og det gode. Det å kunne le av en vits, eller barna som tuller rundt, og ta sorgen når de ikke er tilstede. For er det en ting jeg har lært av denne hele prosessen, er nettopp det fakta: å holde barna borte fra nettopp dette kaoset som jeg selv alltid har vært en del av. Det er min jobb å skjerme barna, og det er ingen grunn i verden til at mine barn skal måtte ta en del av min kamp. 

VERDENES FINESTE STÅR PÅ ET KNE FORAN MEG

Jan har snakket om å gå ned på kne lenge før vi ble et par, og jeg kan vel si med trygghet at jeg virkelig tror at han kommer til å fri en vakker dag. Vi snakker titt og ofte om det, men vi venter på det rette tidspunktet i livet vårt, der ingen skal få lov til å ødelegge følelsene, eller stemningen. Jeg har sagt gjennom hele svangerskapet med Lucas at jeg ikke ønsker å være gravid, den dagen i livet mitt der jeg blir fridd til. Jeg ønsker at det skal være en dag det kun handler om Jan og meg som et par, og der kun kjærligheten mellom oss skal være i fokus. 

Jeg drømmer meg stadig bort, og tenker på den dagen min kjære sier de mest spesielle ordene foran meg. Jeg kjenner at det ikke har noen hastverk, gjerne mest fordi jeg vet hvordan jeg selv har det for øyeblikket, og vet at andre ting ville gjort det vanskelig. Et frieri skal aldri være vanskelig følelsesmessig. Det kan som oftes være fult av følelser og tårer, men så lenge det er av glede og kjærligheten, så er det sånn det skal være. Det er helt i orden. Men når man kjenner på vonde ting, i ett så spesielt øyeblikk, så er det bedre å vente til smerten er over. 

Vente til det kan bli det spesielle øyeblikket vi begge to har ønsker om. Jeg elsker Jan med hele mitt hjerte, og jeg vet at han elsker meg tilbake. Det er en kjærlighet ingen kan eller klarer å ta i fra oss. Det går ikke ann å komme mellom oss. Selv om det går ann å påvirke humøret og tanker, følelser og tårer, så får dette oss to som et par bare nærmere hverandre. Men den dagen Jan skal ned på kne, skal ingen kunne styre følelsene mine, og gjøre det øyeblikket til noe vondt. 

Nå sitter jeg å ser på bryllupstaler på youtube, og tenker på hvilke ord jeg har lyst til å si til Jan den dagen han blir mannen min. Jeg tenker på alt som han har forandret i livet mitt, og hvor mye jeg selv har vokst på meg selv, etter at han ble en del av oss. Han har lært meg mye, blandt annet å elske meg selv for den personen jeg er. Og han har lært meg at den mammaen jeg er for mine barn er ingenting annet enn en veldig god og trygg mamma. 

Jeg kan ha det vondt nå, og jeg vet at det vil være vondt en stund til. Likevel vet jeg hva som venter meg. Jeg har det bedre nå enn jeg noen gang har hatt på mine 20,5 år. Jeg lever det livet jeg bare kunne drømme om som liten, og jeg har Jan til å takke for det. En dag, når alt er fint, da gleder jeg meg til å se ned på verdens fineste som står på et kne foran meg, smile stort og svare "JA!" 

JEG KAN IKKE TA ABORT NÅ!

Jeg trodde aldri i livet at jeg ville bli gravid igjen så fort. Jeg trodde ikke det var mulig, selv om jeg med trygghet visste at kroppen min var i mer enn god nok stand til å kunne lage barn. Jeg hadde jo gjort det både en og to ganger tidligere. Men begge gangene var det uønsket, og en tanke som ikke var der. Mens nå plutselig så ønsket jeg å bli gravid. Jeg ønsket å lage et nytt lite mirakel, og det kun 12 måneder etter at William ble født. Hvem skulle tro det? 

Jeg har vel alltid tenkt at de som prøver å få barn, har en mindre sjanse for å bli gravid på første forsøk, enn de som faktisk blir gravid på kun en tilfeldig omgang. Nå var vi så heldige at jeg ble gravid på første forsøk, og er nå blitt en nydelig familie på fem. Likevel har tanken på flere barn i fremtiden slått meg. Er det noe jeg ønsker? Klarer jeg å følge opp flere barn enn de jeg allerede har? Klarer jeg å gå gjennom nok en graviditet? Har vi ikke mer enn nok å styre med, nå som vi har tre barn? Jeg har allerede fått en jente og to gutter, jeg mangler ingen kjønn? Ønsker jeg flere barn? Er jeg helt ferdig? Har jeg hatt mine barn nå, eller skal jeg få enda et lite mirakel? 

Selv om Lucas kun er tre måneder gammel, så er det spørsmål jeg allerede har stilt meg selv, og ikke minst snakket mye med Jan om. Personlig så nekter jeg å si meg helt ferdig med barn i en alder av 20 år. Man vet aldri hva fremtiden bringer. Når barna mine er tenåringer, kan vi plutselig få lyst på en til. Vi er så unge enda, begge to, og selv om det kan virke fjernt akkurat nå, så er det jo ikke det om 7 år til. Jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer å si meg ferdig, selv om jeg gjerne har fått de barna jeg skal få i løpet av livet. 

Sånn som hverdagen vår er nå, så har vi mer enn nok med de skjønne små skapningene vi allerede har. Tre barn er allerede over gjennomsnittet, og jeg føler meg uendelig takknemlig for mine tre fine skatter. De er jo tross alt grunnen til at tanken på flere ikke er fjern for meg. Jeg elsker å være mamma, og jeg elsker barna mine mer enn alt på denne jord. Jeg skal kunne følge opp alle mine barn, og det er derfor uaktuelt å planlegge et nytt barn i løpet av de neste to-tre årene. Likevel ville det å ta abort for meg nå, vært helt uaktuelt. Jeg kan ikke ta abort nå. Hadde jeg blitt gravid i morgen, så hadde jeg hatt all mulighet i verden til å ta meg av et barn, det har jeg bevist for meg selv tidligere. 

Alle barna mine er velkommne, uansett hvor uønsket graviditeten har vært, eller hvor brått den har kommet på livet mitt. Barna mine er like store mirakler uansett, og det er kun mitt ansvar å sørge for at jeg ikke skal bli gravid nå, om det virkelig ikke er det jeg ønsker. Å ta abort er kun en nødløsning, for de som virkelig har gått på en smell, og ikke på noen måte har sjans til å ta vare på dette barnet. At man blir gravid på feil tidspunkt i livet, er en dum unnskyldning, som brukes av alt for mange som ikke «gadd å bruke kondom». Jeg hadde all grunn i verden til å hive meg på denne, da jeg selv kun var 14 år gammel. Men da hadde jeg aldri blitt mamma til Michelle! 

FIRE FINE TING Å GJØRE I ROMJULEN!

Nå som veldig mange har barna hjemme i romjulen, er det fort et spørsmål om hva man kan finne på disse dagen. Det blir plutselig lange dager når julemiddagene er over, og vi venter i spenning på et nytt år som snart skal starte. Selv så har vi brukt disse dagene til å slappe mest mulig av, men det begynner å bli høylytt under taket her hjemme. Lillejulaften har vært den fineste fridagen så langt i ferien, sett bort fra julaften og 1.juledag. Vi var nemlig i dyreparken, og det var det svært få andre som var. Vi hadde parken nesten helt for oss selv, og jeg har vel aldri opplevd en mer rolig og behagelig tur til dyreparken noen sinne. 

Nå er det ikke sånn at alle bor så nært dyreparken som det vi gjør, eller har muligheten til å gå der i romjulen. Jeg har derfor funnet fire koselige ting å gjøre de siste dagene igjen av året sammen med de små. Noen råd jeg også skal finne på med mine her hjemme. Julen for meg er så viktig for meg, skal være noe barna kan se tilbake på, og ha tradisjoner de selv ønsker å gjøre på nytt. Dette gjelder selvsagt førjulstiden, julaften, romjulen og nyttårsaften. Her er noen fine ting å gjøre den siste uken i året: 

Skøyter: De fleste har en eller annen skøytebane i område der man bor. Jeg hadde i alle fall flere i Stavanger, og vet at det også finnes is-bane her i Kristiansand. Det er ikke sikkert at det finnes en bane alle steder, men er det kaldt nok og trygt, så finnes det jo flere steder det er is på vannet nå. Å ta med familien på skøyter er noe jeg husker mye fra jeg var liten, og som jeg veldig gjerne har lyst å ta med mine på. Vi har faktisk aldri gjort det, så det hadde jo vært supert å starte med å gå på skoene på isen, for Michelle og William. 

Bake: Det er gjerne mange som føler seg ferdig med bakingen, eller fremdeles har alt for mye liggende. Vi har faktisk vært flinke til å spise opp alt vi har laget i førjulstiden. Nå skal det sies at vi ikke har laget mengder her hjemme, men blitt servert en del hos blandt annet svigermor. Der jeg føler at jeg har gjort en veldig god innsats med julekakespisingen. Gjerne til og med vært litt for ivring på de julekakene. 

Se film: Jeg elsker å sitte under et pledd sammen med mine og se en koselig julefilm nå i denne tiden. Vi har sett hver «Hjemme alene» film, gjennom desember, sammen med Michelle. Hun syns det var superkoselig. I går satte vi på Kaptein Sabeltann her hjemme. William har nemlig funnet sin interesse for det, for kort tid siden. Vi skal uten tvil på Kaptein Sabeltann show til sommeren, i dyreparken. Det blir spennende, men mens vi venter kan vi sitte under pledd her hjemme, og se film! 

Være ute i snøen: Nå har ikke vi vært så heldige å få snø til jul, her på sørlandet, men jeg vet at det finnes snø andre plasser i landet. Vi reiste opp til Hovden for å oppsøke snøen bare noen få dager før jul, for å komme i skikkelig julestemning i siste liden. Får håpe det kommer noe snø her også snart. Jeg elsker å være ute i snøen med Jan og barna. Alle blir i så godt humør, og så veldig aktive, det er jo fantastisk! 

Jeg ønsker alle sammen en fin romjulstid. 

TID FOR Å VÆRE SMART

reklame

Akkurat nå er tiden inne for de smarte i befolkningen. Alle som fikk penger, eller har spart penger fra julen. Det er nå det gjelder, og det er nå du sparer tusenlapper på produktene du både trenger og ønsker deg. Nå er tiden inne for årets elleville romjulssalg og januarsalg, der favorittene du ønsket deg til jul plutselig er på salg til superpriser.



Jeg har fått tilsendt mine favoritter fra Kari Traa hos GetInspired, og alle disse finner du på salg med minimum 25% rabatt HER!



GetInspired.no har nemlig akkurat nå startet sitt gigantiske Januarsalg! Du finner hundrevis av årets favoritter på 20-60% rabatt nå, men skynd deg, de fineste favorittene forsvinner fra lageret rimelig hurtig. Hele deres januarsalg finner du HER! Jeg har som dere kanskje har fått med dere forelsket meg helt i sesongens modeller fra Kari Traa, og du finner mine KT favoritter på supersalg HER! 

Dagens Facebookvinner i samarbeid med Shoppic er Heidi Andersen, vinneren kontaktes direkte. 



JEG VILLE GI HENNE DET HUN TRENGTE MEST

Hva gir man egentlig til en kjæreste som har nok av penger, og stort sett kan kjøpe seg det hun vil? Hvordan lever man opp til den dyre gaven man selv fikk, og hva er egentlig vitsen med gavene som pakkes opp på julaften? Hva ønsker vi å oppnå når vi gir bort en gave? Jeg hadde veldig mange spørsmål jeg måtte tenke over før årets julegaver skulle kjøpes inn, og jeg kom ganske raskt frem til at uansett hvilken økonomi man har så trenger ikke gavene nødvendigvis være så dyre for å være vellykkede.

Hele pakkestyret handler om å gi noe som får frem et smil. Det kan da være noe man har ønsket seg lenge, det kan være noe man har veldig lyst på, eller det kan være noe helt, helt annet. Anna hadde ikke så mye hun ønsket seg, og det hun hadde lyst på hadde hun allerede skaffet seg. Jeg kom derfor frem til at jeg skulle gi henne mange små og mellomstore gaver i stedet for å bruke mye penger på noe hun uansett kunne kjøpe seg dagen etterpå. Jeg ville gi henne noe jeg visste hun trengte i en ganske vanskelig høytid for henne. Jeg ville gi henne så mange smil og latterkuler som mulig.

Det endte med at de tre billigste gavene ble de mest vellykkede gavene, blant annet en potetklokke som virker ved at man kobler en superenkel klokke opp mot nesten hva som helst. Den drives av elektrisitet som frigjøres av for eksempel to poteter, to mandariner, eller to glass brus. Anna spør meg nemlig sikkert 200 ganger i døgnet hva klokken er, og er som dere sikkert vet veldig opptatt av at innleggene skal publiseres på hele eller halve klokkeslett. Potetklokken kostet under 100 kroner.

Jeg husker da jeg så Petter Uteligger og gaveutvekslingen blant de på gata og hvordan de bygger gavene på det samme. Der Andrè forteller at det handler om å finne glede i de små tingene. Alt handler om å gi bort et smil, uansett økonomi. Det kan være noe spesielt du har laget selv, det kan være en spesiell ting som betyr mye for deg, eller det kan være noe annet som får frem et smil.

I år var det viktigste for meg å få frem en latter eller to hos Anna, slik at hun kunne se tilbake på en jul som i alle fall bestod av noen smil, om ikke så veldig mange.

Jan 

DETTE FIKK MIN KJÆRE

Det er kvelden etter den store kvelden, og vi har akkurat kommet hjem fra nok en koselig julemiddag. Først nå for første gang fikk jeg tid til å tenke litt på gaver jeg fikk og gavene jeg selv ga i til mine kjære i går. Jeg vet ikke hvorfor, men det er jo alltid interessant å høre hva andre fikk, og ikke minst fortelle hva en selv har fått til julegave. Jeg er så takknemlig for gavene jeg fikk av Jan, men ikke fordi han ga meg akkurat det jeg ønsket meg, men for tanken bak gavene. Jeg skal komme tilbake til hva jeg fikk av han i løpet av kort tid. Nå tenkte jeg å bruke et lite innlegg på å fortelle hva Jan fikk i gave av meg, siden det er mange som har spurt etter det. 

Det tok veldig lang tid før jeg visste hva jeg kunne gi Jan i gave. Men jeg fikk med meg et ønske som jeg virkelig ville gi han. En gave som jeg visste han ville like, uansett. Han viste meg for kort tid siden en høyttaler som han alltid har hatt lyst på. Så da ble det selvsagt den gaven han måtte få av meg. En høyttaler fra Bang & Olufsen ved navn A9, som jeg selv syns var så fin, at den kunne få en plass i stuen vår. Passet fint inn sammen med de andre nye møblene våre. Jan fikk også noen nyttige gaver fra meg, en skibukse fra peak performance, og noen gode tøfler fra Ralph Lauren. 

VIDEO: VÅR JULEMORGEN HER HJEMME

Julemorgen hjemme hos oss Startet tidlig sammen med Michelle. De to minste guttene sov søtt og lenge, mens Michelle visste hvilken dag som ventet på henne. Hun fikk derfor lov til å hente julestrømpen, og finne gavene under treet, uten William. Veldig deilig med en fredelig julemorgen. Videoen fra etter William var våken, kommer ut etter hvert. Ønsker alle sammen en fantastisk første juledag!



 

BILDEDRYSS - JULAFTEN 2016

For en magisk julaften vi fikk i går. Jeg hadde lite forventninger, men dagen ble helt perfekt. Barna var snille og ikke minst tolmodige dagen gjennom. De var også utrolig flinke og ventet på tur når vi åpnet gaver, og takket for hver og en gave de fikk, det gjorde William også. De badet i gaver, og jeg er evig takknemlig for alle som har bidratt med gavene under treet. Michelle sa hun fikk alt hun ønsket seg, og enda litt mer. Det viktigste for meg når det kommer til gavene, er ikke det de får, eller hvor mye de får. Det som betyr noe for meg, er hvor takknemlige barna er. Det viser at de selv i den tiden oppdragelsen blir satt på den største prøven i året, så kan de oppføre seg. Michelle sa til meg før hun la seg i går, at dette var den beste julaften hun hadde hatt, og de ordene la hun rett tilbake i min munn. For en fantastisk julaften vi fikk! Tusen takk til alle vi fikk feire dagen sammen med! 



























GLEDELIG JUL

Jeg ønsker alle og en hver en fantastisk fin julefeiring! God jul fra meg, til deg og dine! Jeg kjenner jeg er så stolt over årets julebilde. Det kunne ikke vært finere på noen måte. Jeg elsker dere alle Michelle, William, Lucas og ikke minst min kjære Jan. Jeg er så takknemlig for å kunne feire jul sammen med dere i dag, og årene frem! En stor juleklem sendes ut til alle som trenger en ekstra klem i dag!

DET ER JUL FOR DE GLADE OG DE TRISTE

Her hjemme er julen alt i god gang. Bana sitter og koser seg med hver sin julestrømpe, med jule-barnetv på. Vi er egentlig begge to vandt til å få julestrømpen 1.juledag, men valgte å gi barna julestrømpen i dag i stedet. Det er en lang dag, og det er jo i dag det er julaften. I morgen har barna mer enn nok å gjøre, med å teste ut alle de nye lekene de fikk kvelden før. Det er jo i dag at barna er utålmodige, og kun venter på kvelden. Derfor var det en positiv endring. Barna storkoser seg, og jeg har fått se mange fine ekte smil allerede. 

Julaften hos familien Rasmussen har startet som en drøm, og jeg er så takknemlig for det. Jeg har ingen forventinger til denne dagen, og da kan den ikke annet enn å bli bra. Det er mye nytt for meg i dag, og mange følelser som stormer gjennom kroppen min. Det er derfor det er så viktig at jeg setter pris på alle små fantastiske øyeblikk dagen gjennom. Det er barna som er jul for meg, og jeg er så heldig som får være sammen med dem dag etter dag, men også på en dag som i dag! 

Jeg ønsker alle sammen en riktig fin jul! Jeg ønsker en god jul til alle, for uansett hvilke livssituasjon man står i, så er det jul for oss alle i dag. Det er jul for de minste, og det er jul for de eldste. Det er jul for de glade, og det er jul for alle de triste. Det er jul for de rike, og det er jul for de fattige. Det er jul for de som er tilstedet, og de som ikke lengre er her. Det er jul for de snille, og det er jul for de slemme. Julen er her for oss alle, og det er en dag jeg mener vi alle burde ønskes alt godt, uansett hvem vi er, eller hva vi har gjort eller opplevd. Jeg ønsker DEG en fantastisk fin jul, fordi DU fortjener det! 

DETTE ER MIN VIRKELIGHET

For første gang på lenge turte jeg å lese gjennom kommentarene etter et personlig innlegg. Et innlegg som fortalte hvordan jeg hadde det akkurat nå. Et innlegg som jeg var usikker på tilbakemeldingene på, nettopp fordi det egentlig ikke er «godkjent» å ha det vanskelig. Barn lever i krig og fattigdom, og her sitter jeg og klager over mitt liv, som både har mat på bordet og tak over hodet i et av verdens tryggeste land. Jeg er heldig, samtidig som det er en helt annen virkelighet vi lever i. Det er lett og kjenne på sorg og frykt, fordi den verden vi lever i også kan føre med seg masse vanskelig. 

Jeg sier ikke at det går ann å sammenligne. Jeg sier bare at det ikke går ann å kunne sette seg inn i hvordan disse stakkars barna har det. Jeg vet bare at frykten og redselen både jeg og mine barn kan sitte med, er den samme følelsen, selv om det er av to helt forskjellige ting. Et barn er bare redd. Et barn er bare trist. Et barn kan ikke vite hvor stor forskjellen er mellom det som skjer i andre land å her i Norge. Et barn vet ikke at det går ann å ha det værre, når en selv føler seg redd. 

Et barn som lever i Norge kan være like redd som et barn som lever med krig i gatene. Jeg syns det er så viktig å få frem det. Et barn som er redd, er bare et barn som er redd. Det finnes ingen mindre eller større grad av barn i frykt. Barn skal ikke måtte gå rundt å leve i en verden som er utrygg, enten i Syria eller i Norge. Det er lov å føle seg lei og redd i den virkeligheten og verden våre barn også lever i. Det er lov til å kjenne seg utrygg og såret, redd og sviktet. 

I vår virkelighet finnes det alkohol, vold, seksuelle overgrep/misbruk. Det finnes så mye mellom en perfekt verden, og en verden i krig, og jeg mener at det ikke skal være en selvfølge å tenke at man har ingenting å klage over i et så godt land som Norge. Det gjør meg helt skjelven av å få det slengt i kommentarfeltet, og har derfor prøvd å styre meg unna kommentarfeltene gjennom sommeren. Det er greit vi lever i et land med ytringsfrihet , men noen ting hadde vært best om folk holdt seg for gode til å ikke kommentere offentlig på nettet. 

Det finnes barn og ungdommer som ønsker å ta sitt eget liv, fordi de selv føler at livet er for vondt til å leve. Jeg har selv vært der, og kan ikke stå å se på at noen skriver at «tenk på de som bor i krig, det finnes utrolig mange barn som har det verre enn deg, og som ville hatt ditt liv akkurat nå.» Det er lov å være redd, også i dette landet. Jeg ønsker å bruke min stemme for det den er verdt, for barna mine sin skyld, for min egen, og ikke minst alle disse barna som sitter og er redde her i landet. Å være redd er en følelse som noen ganger kan justerer på hos voksne. Følelsen hos et barn er kun den samme. 

Jeg er så glad for at jeg faktisk gikk gjennom kommentarene etter innlegget mitt i går, for jeg fikk mye god støtte. En støtte som jeg virkelig lener meg på og trenger gjennom dette. Jeg vil takke for at det faktisk er mulig å bruke kommentarfeltene til noe positivt. For meg som et kjent ansikt, men ikke minst som mamma, så syns ikke jeg det er greit å undervurdere våre barns frykt eller oppfatninger generelt på følelsene sine. De er like ekte. Og barna våres tanker og følelser er akkurat like viktige! 

KJÆRE LILLEJULAFTEN

Kjære lillejulaften, hva skal vi finne på i dag? Jeg føler at denne dagen er en liten førfeiring i seg selv. Jeg har ikke lagt noen planer for i dag, og ønsker bare å se hva som møter oss. Det som skjer som ikke er planlagt på sånne dager, er som regel det man husker best. Planen for dagen i dag her hjemme er å være sammen gjennom hele dagen oss fem. Det er ofte at vi deler oss i helgene, enten at det er guttene som er sammen, eller at Michelle og meg har Lucas. Det hender også at Jan og Michelle er sammen, mens jeg har guttene. Uansett, i dag er ikke en sånn dag. I dag skal vi gjøre alt sammen, hva enn det er dagen følger med seg. 

Jeg hadde et lite håp om å få fint vær i dag, sånn at vi kunne komme oss ut litt i dag. Vi får se etter hvilen til William og Lucas, for akkurat nå koser vi oss bare under et godt pledd i sofaen. Michelle gleder seg veldig til i morgen, så vi må jo gjøre noe gøy, sånn at dagen går fort. Jeg gleder meg også til i morgen, og er spent på hvordan dagen blir. Jeg vet i alle fall at det blir mange fine smil og gode klemmer og ikke minst en dag med mye barnelatter. Jeg er sikker på at vi får en fantastisk jul. 

Jeg vil allerede nå minne om «Lille Julaften» som sendes på TV2 kl. 20.00 i kveld, der vi alle fem er gjester! Jeg gleder meg veldig til å se dette selv fra sofakroken sammen med gjengen min. Det var en veldig koselig sending, der Michelle fikk hjelpe Wenche på kjøkkenet, og William løpte rundt. Vi viser en veldig ekte side av oss selv i kveld, og håper dette kommer godt frem Bak alt annet, så er vi kun en helt vanlig familie! Ønsker alle sammen en nydelig lille julaften! 


 

JEG ER SVIKTET OG SÅRET



 

Jeg kan helt ærlig si at dette blir en vond jul for meg. Uansett hvor mange fine minner og gode tradisjoner jeg lager i år sammen med Jan og barna dette året, så kommer det til å være en sår klump i magen min. En følelse av å være sviktet, og såret. En følelse av å ikke være elsket. En følelse av å ikke være bra nok. Jeg feirer i år julen uten min familie. Eller, det blir helt feil å kalle dem en familie, for min familie nå består av de som er glad i meg, og som tror og elsker meg for den personen jeg er. Min familie nå er barna mine, Jan, og ikke minst alle de herlige menneskene Jan har latt meg bli kjent med av sine. Det er likevel noe som plager meg, noe som ligger dypere, noe som gjør vondt. 

Jeg kjenner på et sinne. Et sinne og hat som kommer fra å ikke forstå. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig. Hva har jeg gjort? Eller hva skulle jeg gjort? Er det min feil? Hadde jeg blitt elsket høyere om jeg var en annen? Hvordan går det ann å sparke en som ligger nede. Å være redd selv er ikke en unnskyldning for det. Det skyldes direkte svakhet og umenneskelighet. Jeg har så mange spørsmål jeg ønsker svaret på. Og med en gang jeg begynner å tenke, så gjør det så forferdelig vondt. Kanskje de har det bedre uten meg? Kanksje jeg er dø for dem? Det er i alle fall den tanken jeg har startet å tenke om dem.

De er borte. De finnes ikke mer. De har ikke mer å gi, hverken av kjærlighet eller støtte. De liker meg ikke. De vil ikke ha meg i livet deres. Da kan jeg ikke annet enn å tenke at de har gått bort. Gått bort for godt. Jeg kommer ikke lenger til å ha noe med dem å gjøre. De ødelegger meg. Jeg er ikke umenneskelig og syk i hodet som ikke klarer det. Jeg har opplevd nok, og blitt skuffet en gang for mye. Hvis jeg ikke hadde Jan, barna og alle de vi har rundt oss her, så vet jeg dessverre at jeg ikke hadde vært noe mer. Da hadde jeg vært den som var borte, på ekte. 

Jeg skal ikke la de ødelegge mer enn de har gjort. Jeg sier de, men det er kun en av de jeg virkelig bryr meg om selv. Det er kun en av de som gir den største smerten, og som sviktet mest. Det er kun en av de jeg har det vondt med å leve uten. Det er kun en jeg skulle ønske var sterke til å stå opp for seg selv. Jeg har gjort det jeg kan for å prøve å bli elsket og støttet. Nå kan jeg ikke gjøre mer. Ekte kjærlighet kan man aldri be om. Det koster ingenting, og det kommer uforpliktende og frivillig. 

SISTE GANG FOR I ÅR

Plutselig er det kun to dager igjen til jul, og bare en uke igjen av året. Hvor blir tiden egentlig av. Ble ikke jeg akkurat mamma igjen? Det er allerede 11,5 uker siden fødselen, og minsten begynner å nærme seg 3 måneder. Jeg trodde virkelig ikke at denne tiden skulle gå så fort, men samtidig så har jeg jo lengtet etter å få tiden til å gå!

Barna har vel egentlig aldri hatt så mye fri fra barnehagen, som de har hatt den siste måneden. Vi er heldige som kan ta de ut nå og da, bare for å finne på noe gøy en dag det passer oss. Likevel så har de ikke hatt juleferie helt enda. De trives så godt i barnehagen begge to, og ingenting er vel koseligere enn alle juleaktiviteter som skjer i barnehagen på denne tiden av året. De får ti ganger mer julestemning av å gå i barnehagen så nært jul, enn å gå hjemme å vente på at julen skal komme.

Jeg har derfor ikke hatt noe dårlig samvittighet over at de har gått i barnehagen frem til nå, og syns helt ærlig at det har vært en lettelse å ha de der. Jeg kjenner ikke noe overveldende julestemning selv hvor få dager det er igjen til jul. Jeg har hode mitt fullt opp av helt andre ting, og det er derfor vanskelig å finne roen og julegleden. Barna har sin siste dag i barnehagen for i år, og det føles godt å ha de hjemme nå i julen. For min egen del, så er det ingenting som gir meg mer julestemning enn å ha barna rundt meg, mens julemusikken står på i bakgrunnen. Jeg ønsker alle en helt fantastisk juleferie. 

JEG BLIR ALENEPAPPA

- Jan

Hvordan blir livet som alenepappa til tre? Tanken har slått meg flere ganger, og nå ser det ut til at jeg faktisk får testet ut livet uten min store læremester og ledsager. Det har seg nemlig slik at det ser ut til at jeg blir alene med alle barna en hel uke i Januar. Anna skal mest sannsynlig reise ganske langt av sted, mens resten av gjengen her blir igjen i Søgne. Det blir en ganske sprø situasjon her hjemme der jeg blir alene med både hus, barn og blogg. Jeg tror man trygt kan kalle hele opplegget for tidenes eksamen i Annas liv. 

Umiddelbart ser jeg for meg at det blir en uke med jerndisiplin, blandet med alt for mye søtsaker i hverdagen. Kontrollert galskap tror jeg er et ord som kommer til å passe uken bra. Jeg er nemlig ikke i tvil om at det kommer til å gå riktig så greit, samtidig som det blir en kul utfordring. Jeg spurte akkurat Michelle om hva hun tenkte om at vi fire skal klare oss en uken uten mamma. Hun kikket lurt og spørrende opp på meg og hvisket. "Det går fint, tror du kanskje jeg kan være ekstra lenge våken da, pappa? Så kan jeg jo holde deg med selskap." Haha, utrolig hvordan barn klarer å klekke en plan på bare brøkdelen av et sekund. Like etter kom hun tilbake til meg, og hvisket: "Men ikke si noe til mamma!" 

Huff, jeg er i alle fall veldig spent dersom dette blir en realitet! Jeg kommer tilbake til dette når og hvis tiden nærmer seg, men om det skjer, så skjer det i løpet av den neste måneden. Jeg unner henne i alle fall den turen, og er vell innerst inne veldig trygg på at alt kommer til å gå veldig greit for seg her hjemme. Det tror jeg hun også er, ellers hadde hun aldri turt å reise fra oss.
 

HER KAN DU SE OSS PÅ TV DENNE UKEN!

Sist uke var vi i Oslo for å spille inn en koselig TV-sending som vises på TV denne uken. Vi var i studio hele gjengen, for aller første gang. Jeg gleder meg veldig til å se sendingen selv på fredag. Michelle er så herlig som alltid på sendingen, mens dette var første gang i studio for alle guttene. Jeg syns det er fint at det er tydelig på William at han bare er et barn, for det er nettopp det mine barn også er, uansett hvor skjønne de kan være på et bilde, så sitter de ikke stille et eneste sekund. Spesielt ikke William, haha. Dere kan se oss på TV på Lille Julaften, på fredag kl.20.00 på TV2! Jeg gleder meg! 

LIVE VIDEO FRA SKIBAKKEN!

Nå er vi kommet oss vel hjem igjen fra Hovden etter et døgn oppe i snøen. Det er godt å komme hjem, å få alle barna lagt i sine egne senger kjenner jeg, men gud så lyst jeg har på hytte nå! Jeg har faktisk aldri vært på Hovden før, men må si at jeg syns det var superkoselig. De beste turene våre, er som regel de som kommer spontant på oss. Jeg er så glad for at ville reiste. Nå er vi klar for jul her hjemme! Vi sendte live video på facebook i dag, oppe i snøen, ta en titt HER! Husk å like facebooksiden for å få med dere neste gang vi går live! Ønsker alle sammen en fin kveld videre!



















ET PROBLEM FØR JULEMIDDAGEN

reklame

Nå som det er sesong for alle julemiddagene, med korte kjoler, som kommer på rekke og rad den neste tiden, vil jeg minne dere alle på et problem som vi kvinner ofte får rett før julemiddagen. Det er høytid for tynne strømpebukser, og vinterens travleste uke for å barbere leggene. Har dere noen gang funnet ut rett før julemiddagen, at dere har kastet det siste barberbladet, og glemt å kjøpe inn nye? Det har jeg, og det er ikke noe kult, rett før gjestene kommer. 

Det problemet har jeg heldigvis fått en slutt på, etter at jeg startet å abonnere på barberhøvler selv. Jeg har jo tidligere snakket mye om min begeistring for Shai Barberhøvler, og nå i juletiden er jeg veldig glad for å være blant de 100.000 nordmenn som bruker høvlene fra Shai. Da har jeg alltid ekstra barberhøvler tilgjengelig når det virkelig trengs! Jeg er med andre ord klar for en jul i fine kjoler, og nybarberte legger, enten jeg vil gå i strømpebukse, eller velger å droppe den. 

Nå har jeg i tillegg muligheten til å tipse dere om et veldig, veldig bra tilbud til de av dere som enda ikke bruker høvlene. Du kan nemlig nå teste høvlene fra Shai uten å betale for produktene, og bare for frakten. Du får med andre ord tilsendt en Shai Barberhøvel og deres essentials E barberkrem for bare 79,- kroner. Når du da har testet produktene og forhåpentligvis er like fornøyd som meg, får du ny forsendelse hver tredje måned for bare 299,- pluss frakt på 49,- kroner. Og skulle du ikke være fornøyd kan du stanse abonnementet når som helst.

Barberhøvler og barberblader kan være både dyrt og tungvindt, men med abonnement fra Shai har du hele tiden fresht barberutstyr til en hver tid, du sparer i tillegg masser av tid og penger. Jeg kommer i alle fall aldri til å handle dyre barberhøvler på dagligvareforetninger igjen, og anbefaler deg å teste en prøvepakke fra Shai til bare 79,- HER! 

GOD MORGEN FRA HOVDEN

Vi må virkelig være en av de mest spontane familien som finnes, haha. Nå er vi nemlig på en hytte på Hovden, hele gjengen. I går rett før vi skulle hente barna i barnehagen, kom Jan opp med en idé om å dra opp på fjellet. Jeg tenkte why not, det er jo ingenting som gir mer julestemning enn snø bare noen dager før jul. Vi hentet barna i barnehagen og var klare for å dra opp mot fjellet kun en halv time etter det var blitt foreslått, og her sitter vi da, klar for en dag i bakken! 

Michelle var supergiret for å dra opp for å teste skiene sine igjen, og har alltid likt å dra «på ferier» enten det er til kaldere eller varmere steder, så hun var med andre ord skikkelig glad for vår spontane plan. William har også blitt veldig glad i snøen, og ikke minst å ake, så da han så akebrettet i bilen, og vi fortalte at vi skulle opp i snøen, var det skikkelig god stemning fra han også. Da vi kom frem på hytten var det rett i seng for barna, og Will sov i natt for første gang i stor seng. Så det var også litt stas. Vi er klar for å komme i gang med dagen her! Ønsker alle sammen en riktig fin dag videre! 

JAN BESTAKK HENNE MED PENGER!

Hvor blir det av den morsomme Anna, som det går ann å le av. Den Anna som vi tydelig ser kan være barnslig og på sin egen alder. Den Anna som kunne være spontan, og like oppmerksomheten endten det var positivt eller negativt. Hvor er det blitt av den Anna som kunne ha det gøy, og sette av tid til de litt interessante og morsomme innleggene? Jeg syns rett og slett at jeg begynner å bli litt for voksen og kjedelig om dagen, og vil derfor sprite opp bloggen litt med et spontant og dønn ærlig blogginnlegg, og svare på alt som har skjedd i løpet av de siste 24 timene. Jeg håper det faller i smak, og viser at jeg fremdeles kun er 20 år, mellom bleieskift og middagslaging. 

I løpet av de siste 24 timene har jeg snappet: 28 snapps til sammen med fire forskjellige personer. Jeg har kun fem på snapp, så det er begrenset hvor mange flere jeg kan sende til. Jeg er ikke en typisk snapper, men har blitt mye flinkere til å bruke snap den siste måneden, enn jeg har gjort tidligere i år. For å si det sånn, det var lettere å snappe, når jeg var singel, og faktisk hadde noen gutter på snapp, nå har jeg kun Jan, Michelle og tre venninner. Jeg husker at jeg og Jan kunne snappe hverandre i timesvis før vi ble sammen, mens nå som vi er sammen med hverandre på alle døgnes tider, er det lite snapping mellom oss. 

Disse har jeg sendt melding de siste 24 timene: Jan, tanten min, mormoren min, ei venninne, flere i Side2/Nettavisen, meg selv. Haha, ja, jeg sender titt og ofte meg selv meldinger på facebook. Kanksje litt rart, men den enkleste måten å kopiere tekst videre fra pc til mobil og omvendt. Ikke mye spennende som skjer på meldings-fronten for tiden. 

Det beste jeg har hørt de siste 24 tilmene: «Jeg trenger ikke penger. Jeg har nok penger i sparegrisen min!» Michelle sin gode kommentar i dag tidlig da Jan ville bestikke henne med 100 kr for å smake laks på skiven. Verdens beste kommentar av Michelle, og det ble ingen smaking av den laksen på skiven for å si det sånn.

En random du har tenkt på de siste 24 timene: Okey, denne er litt ille, og veldig merkelig. Jeg vet ikke helt hvorfor men jeg har virkelig stalket en jente som faktisk lå med exen min tilbake i tid når vi var sammen. Det var med andre ord ikke en jente jeg egentlig hadde noe til overs for, men nå plutselig har hun virkelig fått livet på stell, og vi er ikke akkurat 17 år lengre. Hun har fått barn, og er forlovet, så jeg har virkelig vært inspirert av instagram-kontoen hennes og er innom nesten hver eneste dag. Men plutselig i går kveld, så var kontoen privat, så da var det slutt på dette- Rart, men hun er en jeg virkelig kan si er den random personen som har vært innom tankene mine det siste døgnet! 

Dette har jeg drukket de siste 24 timene: 4 bokser med julebrus, to flasker og tre glass med vann. Ikke akkurat noe party her i gården. Vi hadde en koselig kveld da, her i går, med litt mange julebrus hver, haha. Det ligner nå i alle fall på øl, så vi kan jo late som, når vi ikke kan gjøre noe annet. 

Sex de siste 24 timene: Jeg tenkte egentlig jeg skulle gjøre minst mulig ut av dette punktet her, fordi jeg allerede har fått høre at jeg må være «greit kåt» som har så mye sex som jeg skrive om på bloggen, haha. Men vi hadde en litt morsom episode her i formiddag. Vi hadde noen minutter med barnefri i dag tidlig, der både William og Lucas sov, mens Michelle var hos bestemor og bestefar. Jeg satte meg derfor oppå Jan (med tøy på). Vi nusset litt før han plutselig sier «kom igjen MANN» Hva svarer man egentlig til det? Haha, det ble ikke akkurat noe mer, kan jeg vel trygt si. Vi brøyt begge to ut i latterkrampe, og Jan gikk deretter på butikken. Så mye for den fri timen! 

Det største problemet de siste 24 timene: Vi har nettopp fått ny tvbenk, som både Jan og meg mener er for fin til å ha en tv på. Vi sliter derfor med å finne en plass der tv kan stå, og har det siste døgnet båret det frem og tilbake i huset. I går kveld endte det til slutt opp midt på kjøkkengulvet! Der låv vi rett ut resten av kvelden! 

JEG ELSKER DANIEL

sponset

Jeg er som regel aldri sent ute når det kommer til julegaver, men plutselig føler jeg at julen kom litt brått på i år. Jeg har heldigvis fått kjøpt en del julegaver nå, og det begynner å komme seg, men jeg har aldri syntes at det har vært vanskeligere å handle gaver enn i år. Derfor har jeg lyst til å gi et julegavetips til alle dere som enda ikke har fått kjøpt inn gaver til alle sammen. Dette er nemlig et gavetips som både kan kjøpes til mann og dame, ung eller gammel. Har du en venninne eller kjæreste, eller kanskje en svigermor, som du mangler en gave til, så er Daniel Wellington klokken den perfekte gaven!

Selv har jeg flere jeg skal gi ut denne klokken til i julen, men har selvsagt fått en til meg selv også. Jeg syns de er så fine, og min favoritt er en enkelt sort, med hvit display. Den passer til alt, og til alle anledninger. Enten du skal på julebord eller bare sitte hjemme, så er dette en superfin klokke. Akkurat nå kan jeg gi deg et supert juletilbud hos Daniel Wellington, der du får 15 % rabatt på hele butikken ved å bruke rabattkoden mammatilmichelle og den kan også brukes på deres spesielle juletilbud, der det allerede er nedsatte priser. Da blir det mulig å få dobbel rabatt som blir hele 25% avslag! Rabattkoden virker faktisk helt frem til 15. januar! 

Grip sjansen nå, og finn den perfekte gaven! Du har flere klokker du kan velge mellom, både farge på reim, display og stoffet på reimen. Du finner alle klokkene på nettsiden deres HER! Jeg bare elsker Daniel Wellington! Jeg er veldig opptatt av å ha en klokke som passer til alle antrekk, og som kan brukes både på hverdags og til litt finere anledninger. Derfor ble min favoritt en veldig enkel klokke. De har flere klokker, med forskjellig mønster og størrelser, så jeg anbefaler virkelig å gå inn å ta en titt. Gjerne du finner en til deg selv også? 

10 JULEGAVETIPS TIL HENNE

I år har jeg hatt så vanskelig for å finne ting jeg ønsker meg til jul. Jan har spurt meg flere ganger hva jeg ønsker meg, og jeg har ikke klart å svare på dette. Jeg pleier å svare noe så teit som at det ikke er noe spesielt jeg ønsker meg. Jeg pleier som regel å kjøpe det jeg virkelig trenger, og ting som jeg vanligvis ville ønsket meg til jul, blir ting som er til «oss» som mer servise, vaser, eller andre kjøkkenredskaper, gavekort, kunst, ja you name it. Jeg har mye som jeg ønsker meg til oss, men ikke fylt så mye som jeg ønsker meg som en gave fra kjæresten. Jeg tror flere har dette problemet. Det er vanskelig å komme på noe, i det man blir spurt. Derfor har jeg nå satt meg god tid til å tenke, og kommet opp med noen perfekte gavetips til henne! 



 

reklamelenker

1.Verdens herligste kosebukse fra Calvin Klein! Virkelig min favoritt-kosebukse, som står først på ønskelisten. Du kan kjøpe den HER! 
2.Undertøy fra Calvin Klein slår aldri feil! Undertøyet det er umulig å ikke like! Du finner flere å velge mellom HER! 
3.En lekker kåpe, er alltid en fin gave! HER finner du mange fine kåper å velge mellom, du finner kåpen på bildet HER! 
4.UGG sko, går aldri ut på dato. Jeg elsker mine uggs, og bruker dem gjennom hele vinteren! Du finner et stort utvalg UGG HER! 
5.En lekker ny veske, ønsker de fleste seg, selv om dette kan være gaven mange ser på som «unyttig» så får man alltid bruk for en ny veske. HER finner du din perfekte gave! 



 

6.En fin skjorte syns alltid jeg det er gøy å få. Denne på bilde finner du HER, men det finnes selvsagt mange flere å velge mellom, i veldig mange forskjellige prisklasser. Se utvalget HER!
7. En lommebok er alltid en fin gave. Enten det er til kjæresten, mor eller bestemor! Lommeboken på bildet finner du HER, eller så har du flere forskjellige du kan velge mellom HER! 
8. Jeg har forelsket meg helt i disse nydelige støvlene, og vil anbefale disse om du er på jakt etter å gi noen en fin og nyttig gave. Du finner støvlene på bildet HER, eller så kan du finne noen andre modeller HER! 
9. Et nydelig skjerf er alltid en sikker vinner! Du kan finne dette skjerfet HER, eller så har du en haug å velge mellom HER! For å finne det perfekte skjerfet til den du er glad i!
10. Sist ut på listen er gaven som virkelig kommer til nytte, men som også er en super gave til alle som pleier å miste mobilen i gulvet. Noe jeg selv gjør stadig vekk, uten deksel på mobilen.Du finner den på bildet HER! 

DERFOR PLAGER DET MEG AT HAN ER LIK PÅ JAN!

Som dere tydeligvis har lagt merke til, så er jeg over middels opptatt av hvem barna ligner på, og ikke minst hvilke likheter jeg finner mellom barna. Det er ingen hemmelighet at barna mine har forskjellige fedre, og naturlig nok har sine forskjellige gener blandet inn i mine. Den siste tiden har det blitt vanskeligere og vanskeligere å skjule det fakta at jeg syns det er ubehagelig å få høre at Lucas ligner på Jan. Dette har egentlig ikke noe med Jan og gjøre, og jeg trodde ikke jeg ville føle det slik denne gangen også, men overraskende nok så kjenner jeg veldig på det likevel. 

Jeg elsker Jan, og vi har fått en nydelig gutt sammen. Han har fått likheter fra både Jan og meg, men jeg har vel helt ærlig lett mer etter trekkene har har fra meg. Noe jeg også har gjort på de andre to barna mine. Grunnen til at jeg syns det er så ubehagelig, er fordi jeg er blitt vandt til at det å ligne på far er en sårt tema for meg. Jeg har aldri hatt en farsfigur for barna mine tidligere. Jeg var i det alene, og har rett og slett ikke lyst å bli minnet på at jeg var alene. Jeg hatet å få kommentarer på «ÅÅ så skjønn, så lik på pappaen sin». 

Jeg hadde så lyst at alle skulle stoppe etter «så skjønn?». Det gjorde vondt hver eneste gang. Dette var noe som spesielt skjedde etter at William ble født, fordi alle viste mer respekt for at jeg var helt alene om Michelle. Mens William faktisk var veldig lik på sin far. Noe jeg ble minnet på hver eneste dag gjennom det første året. Etter som William har vokst, så har han blitt mer og mer lik meg, noe jeg er veldig glad for. Barna mine kan ikke noe for hvem de ligner på, men de skal få lov til å sleppe å bli minnet på det. De fortjener bedre enn det. 

Det er vel mye av dette som ligger igjen, nå som Lucas er kommet til verden. Jeg gjorde jobben selv i over fire år, og likevel skal alle sammen hylle «far» for hvor nydelige barna er. For alle andre enn meg er dette sikkert helt uforståelig, og jeg klandrer ingen får det. Jeg vil bare at dere skal vite at det ligger så utrolig mye bak de ordene. Jeg vil at de skal få kommentarer på hvor flotte barn de er. Ikke hvem de ligner på, men for de personene de selv er. For det er ingen tvil om at de er nydelige alle tre, på sine egne måter! 

Selvfølgelig syns jeg Jan er verdens flotteste mann, og vil ingenting annet enn at Lucas skal bli akkurat lik som han, når han blir stor. Både hvordan han ser ut, men også ikke minst personligheten. Det tar bare litt tid å venne seg til at jeg faktisk ikke er alene lengre, hverken når det kommer til Lucas, eller med de andre to. Jeg vet at både Michelle og William også kommer til å bli snille og gode mennesker i fremtiden, og jeg skal innrømme at William allerede begynner å bli veldig lik på Jan, på væremåten! 

VELKOMMEN INN I STUEN VÅR!

Jeg har alltid vært glad i å om-møblere og pusse opp. Det er vel grunnen til at jeg valgte å kjøpe et oppussingsprosjekt av et hus i Stavanger i første omgang. Det er fremdeles ikke helt ferdig, men hadde vi bodd i Stavanger fremdeles, så hadde vi nok hatt det ferdig for lengst. Når vi kjøpte hus på sørlandet i juni, så var vi vel fast bestemt begge to, for å kjøpe noe vi kunne flytte rett inn i og trives slik som det allerede så ut. Det har vi jammen fått til, vi har nemlig ikke endret noe etter at vi flyttet inn her. Vi hentet møblene fra Stavanger, og vips, så var vi i hus. Nå har vi endelig fått tid til å gjøre noen små endringer i stuen. Vi har nemlig kjøpt oss noen nye møbler! Kunst på veggene har vi fremdeles ikke fått tid til å se på, men det kommer! 





















KANSKJE JEG IKKE FORTJENER DET

Da jeg startet å blogge hadde jeg ingen mål eller ønsker om å bli nominert til noen bloggpriser. Jeg hadde kun ett mål med bloggen min, og det var å vise Stavanger, eller rettere sagt lille Tasta, at jeg var en god mamma. Jeg ville vise alle som sa at Michelle umulig kunne ha det godt hos meg, hvordan livet vårt faktisk så ut. Jeg klarte raskt å vise et bilde av hverdagen vår, og på kort tid ble hverdagen vår lest av flere tusen mennesker. 

Etter at jeg innså hvor stor bloggen min hadde blitt fikk jeg meg et nytt mål. Det målet har jeg også klart å gjennomføre. Jeg har vist hele landet at man kan være minst like god mamma, selv om man er en ung mamma. Jeg håper og tror at jeg ikke blir sett på som en tulling med barn, men en mamma som virkelig bryr meg om barna mine. Jeg valgte i en veldig ung alder å stå opp for mine egne handlinger, og gud for et fint liv det har gitt meg. 

Ting har vært veldig vanskelig gjennom disse årene alene, men jeg har aldri gitt opp. Jeg har alltid stått sterkt i det, og har utrolig nok klart å nå mine mål, uansett hvor alene og svak jeg har følt meg. Jeg har nådd målene mine med det værste utgangspunktet jeg kunne hatt. Jeg har klart å skaffe meg et leve brød, selv med to barn på egenhånd. Jeg har kanskje blitt litt bortskjemt med å klare målene mine. For plutselig sitter jeg her å håper på å vinne en bloggpris. 

Jeg har gjennom mine 5 år som blogger, aldri vunnet en pris. Noe jeg syns er helt rettferdig, og jeg har sikkert ikke fortjent det. Likevel kjenner jeg at jeg syns det hadde vært utrolig gøy med en pris. I år er jeg nominert i fire forskjellige kategorier til Vixen Blog Awards, Årets Blogger, Årets BusinessBlogg, Årets LivsstilBlogg, og Folkets Favoritt. Jeg er veldig takknemlig for å bli nominert. Likevel føler jeg at jeg vinner litt hver eneste dag, fordi det faktisk er mange som leser innlegg på innlegg som jeg skriver her hver eneste dag. 

Det å kunne sette meg ned å sette ord på tankene mine og følelser jeg har hatt, har hjulpet meg gjennom veldig mange vanskelige tider de siste fem årene. Jeg har tatt dere med på tre forskjellige graviditeter, og fødsler. Dere har sett meg og barna vokse. Dere har vært med på oppturer og nedturer, og jeg har prøvd å vise hvordan livet mitt er fra alle mulige vinkler. Jeg har både ledd og grått, av ting jeg har delt, men det viktige av alt har vært responsen jeg har fått tilbake fra dere. 

Dere har vært med på å forme meg som menneske, men og ikke minst så har bloggen og dere lesere også vært med på å forme meg som mamma. Jeg har fått en mulighet til å gi barna mine eg god oppvekst, nettopp fordi akkurat DU er inne å leser bloggen min akkurat nå. Jeg har fått muligheten til å være mer sammen med barna mine, enn jeg kunne gjort med en annen jobb, uten utdannelse. Så kanskje det siste jeg fortjener etter alt dere har gjort, er å vinne en bloggpris. 

Jeg er likevel uendelig glad for om dere selv mener at jeg fortjener det, og ønsker å stemme på meg i de ulike kategoriene. Det kan du gjøre med å klikke på de forskellige kategoriene med link lengre oppe i dette innlegget. Jeg vil bare si tusen takk for at du leser bloggen min, bare det er mer enn jeg noen gang kunne drømt om. Jeg var ingenting, før bloggen ga meg bein i nesa til å kunne stå opp for meg selv. Noe jeg ikke innså selv, før jeg startet å bli komfortabel med å dele selv de vanskeligste ting! 

ER DET KUN JEG SOM KAN SE DET?

Nå har jeg hatt tre nyfødte barn i løpet av de siste fem årene, og jeg vil si at jeg kan huske veldig mye hvordan barna mine både oppførte seg og så ut. Av og til føler jeg at noen bilder lyver, for hva jeg husker er noe helt annet enn hva jeg ser på bildene nå. Slik jeg husker Michelle som baby er veldig lik på hvordan Lucas oppfører seg nå, og ikke minst hvordan han ser ut. William var mer ulik de andre to, og lignet vel egentlig bare på seg selv den første tiden. 

William var alltid så rolig og snill, og trivdes godt med å sove. Det gjør han for så vidt fremdeles, mens Michelle aldri har sovet noe mye. Hun våkner fremdeles på nettene av og til, og er uten tvil den som får oss alle opp om morgenen. Lucas og Michelle er veldig like, når det kommer til hvordan de begge var/er som nyfødt. De trives best med å bli holdt, og kjeder seg det sekundet ingen ser på dem. 

Jeg husker også Michelle og Lucas som veldig like i utseende, men plutselig når jeg ser på bilder, så blir jeg litt usikker på om hun faktisk så slik ut, eller om det kun er en mamma som klarer å huske og ser likhetene hos barna. Michelle har alltid vært så lik på meg, samtidig som hun har de flotte mørke fargene som jeg aldri fikk. Jeg fikk blå øyne i en familie der de aller fleste har brune. Så brune øyne hoppet visst over meg i rekken. 

Det er nok nettopp derfor også at det har vært en liten sjanse for Lucas å få mørke øyne, selv om hverken Jan eller meg tenkte noe særlig på dette under svangerskapet. Jeg var nesten overbevist om at han ville ha blå øyne og lyst hår, akkurat som Will. Men i det han kom til verden, syns jeg har var så fryktelig lik på Michelle. Kanskje det kun er mine mamma-øyne som kan se det.

EN FORVIRRET KROPP

sponset

Med tre svangerskap i en alder av 20, vil jeg tro kroppen min er ganske forvirret. På den ene siden er den ung og fremadstormende, mens på den andre siden har den vært gjennom veldig mye i løpet av disse årene. Jeg opplever likevel at jeg har et overskudd og en energi som jeg ønsker å ta vare på, samtidig som jeg er veldig opptatt av at hud og kroppsdeler skal se nogenlunde bra ut. 

Jeg har vell ikke noe spesielt uren hud, men de gangene jeg opplever at det vokser noe i ansiktet mitt, kan jeg reagere relativt høylytt. Da går jeg inn i en fase der jeg vil gjøre hva som helst for å få orden i ansiktet igjen, og opplever at de behandlingene som finnes i markedet gir et veldig variert resultat.

En av de behandlingene jeg faktisk opplever at fungerer er hudpleieserien fra MayBeauty. Jeg har tidligere brukt deres FaceGel, og vært strålende fornøyd med den, mens jeg denne gangen har testet en hel hudpleiepakke fra MayBeauty, en komplett pakke som holder huden slik jeg vil ha den.


1.FACEMASK - La masken virke i 30-45 minutter før den kan rives av.

Produktene jobber sammen, og fjerner døde hudceller, fjerner hudormer, forebygger acne og gir deg en friskere og sunnere hud. Bilene viser hvordan du steg for steg skal bruke de forskjellige produktene. Bilde i toppen av innlegget, er mitt resultat etter behandlingen. Jeg syns det er helt fantastisk hvor fort man merker en forskjell! 


2.FACE GEL - Masser ansiktet med FaceGel for å fjerne døde hudceller.

 
3. PORE MASK - La masken tørke i 15-30 minutter før den skylles bort! 

Akkurat nå har dere muligheten til å selv teste produktene fra MayBeauty, og via linken nedenfor får alle mine lesere 30% avslag på sin bestilling ver å bruke rabattkoden mammaface. Du kan lese mer om produktene, og bestille de til superpris HER! Produktene er også supre julegavetips til både venner og familie som er glad i å ta vare på seg selv.

DET BLIR EN TRAVEL START PÅ 2017

Fra det ene til det andre. Nå ser det ut som neste år kommer med en travel start, likevel. Nå har jeg akkurat laget innbydelser til Lucas sin dåp, som vi skal ha i januar. Denne gang har jeg valgt å lage invitasjonene på nett, sånn at det sparer meg for litt tid og arbeid. Jeg har tidligere laget dette for hånd til både William og Michelle, men ettersom at hverdagen min bare blir travlere og travlere, er det ikke alt jeg klarer å sette av tid til. Jeg ble veldig fornøyd, og gleder meg til å få de i posten.

Det kom litt brått på, for jeg kom på at de må jo sendes ut. sånn at gjestene kan holde av datoen. Nå får jeg sendt de ut rett før jul, og da er det god tid for meg å kunne planlegge festen etter gudstjenesten. Dåpen blir i slutten av Januar, men jeg krysser fingrene for at dåpskjolen passer Lucas, selv om han begynner å nærme seg fire måneder på den tiden. Dåpskjolen ble heklet til Michelle skulle døpes i 2011, og William brukte den i sin dåp i 2015. Det hadde derfor vært veldig koselig om Lucas også kunne brukt den samme. 

DRIVING HOME FOR CHRISTMAS

Nå har vi allerede tatt kursen hjemover igjen etter et kjapt Oslobesøk. Nå skal vi hjem og starte julen for fullt. Etter en helg med burdagsfeiring, Oslotur og mye annet som har vært i fokus kan vi endelig starte julestemningen for fullt her hjemme. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til jul! Vi valgte å reise hjem fra Oslo, igjen allerede i går rett etter sendingen i studio. Planen var egentlig å være igjen over natten, og gjerne til og med få tid til litt julegavehandel før vi satte oss i bilen for å kjøre hjem til Kristiansand. 

Vi var fremme i Oslo i 14.00 tiden, og skulle møte i studio 16.00. Vi hadde derfor to timer på hotellet, med litt take away mat før vi stellet oss og gjorde oss klar for å gå til Studio. Allerede før vi gikk hadde Jan og meg bestemt oss for å prøve å reise hjem etter sendingen, og pakket derfor bilen klar igjen, før vi gikk. Barna var snille som et lam alle tre gjennom hele dagen, men begynte å bli litt utålmodige rett før vi skulle inn å filme. Jeg syns likevel de klarte seg superfint.

Michelle elsker å være på kamera som vanlig, og tok den biten helt topp, og var så fornøyd når hun fikk være med å lage mat på kjøkkenet. Lucas våknet i armene mine i det jeg satt meg ned i studio, men var snill som en liten engel likevel. William er William, og det største tegnet i familien på at vi er en helt normal familie. Han er den som viser at ungene bare er barn. Og som andre barn, løper rundt og styrer på. Det blir fint å se at dette kommer frem på TV. Barn skal få lov til å være barn, det er det de kan best!

Innspillingen gikk med andre ord helt supert, og vi var ferdig rett rundt kl. 18.00. Og valgte da å fullføre planen med å kjøre rett hjem. De hadde vært så flinke på vei inn i bilen, men vi tenkte å gjøre livet litt lettere for den, å kjøre hjem mens de alle tre sov, noe som ble veldig velykket. William våknet 20 minutter før vi kom hjem, og klarte seg med litt nattasang fra forsete. Jeg er egentlig veldig imponert over hvor fint hele dagen i går gikk. Det gikk jo over all forventning. 

Selv om jeg kun fikk tid til et blogginnlegg, så er det jo begrenset hvor mye jeg får til når 8 timer av dagen ble brukt i en bil, og resten i studio sammen med tre barn. Nå er barna i barnehagen, mens Jan og meg akkurat har pakket ut noen nye møbler som var kommet. Jeg gleder meg til å vise dere de nye forandringene her hjemme! Ønsker alle sammen en superfin torsdag! 

VÅR FØRSTE ROADTRIP TIL HOVEDSTADEN

God morgen. Akkurat nå er vi godt på vei til Oslo. Vi har alle sammen med oss i bilen, og kjører for første gang til hovedstaden. Vi skal nemlig i studio i kveld, noe som blir veldig spennende med tanke på at det faktisk er første gang alle fem er på TV sammen på den måten. William, Lucas og Jan har aldri vært i studio før, mens Michelle har fått være med flere ganger. Hun var blandt annet med sist, dagen før hennes egen bursdag i sommer. Det blir stas å ha med guttene også i ettermiddag. 

Hva vi filmer til eller når det vises på TV, skal jeg komme tilbake til. Det eneste jeg kan røpe akkurat nå, er at det ikke sendes live i dag, slik jeg er vant til fra tidligere. Jeg gleder meg veldig, og håper ikke barna blir for rastløse etter fem timer i bil. De er heldigvis vant til å kjøre lenge i bil alle tre, og trives med det. Vi skal i studio i ettermiddag, og deretter ha en koselig kveld sammen på hotell. Det blir nok veldig julestemning å dra inn til Oslo, der det er mye kaldere nå enn hjemme på Sørlandet. 

Vi fikk faktisk en litt snø på bursdagen til William på mandag, men det var ikke noe som la seg. Jeg syns det er så utrolig koselig med snø i juletiden, og håper virkelig på en hvit jul i år. Det er jeg ikke alene om. Både Jan og barna er også glade i snøen. Kanskje vi skal reise opp mot snøen til helgen. Det er så mye som skjer denne uken, så det er ikke sikkert vi får tid. Når denne uken er ferdig er det jo faktisk bare en liten uke igjen til julaften! Så jeg tror vi må bruke helgen på å prøve å lande litt hjemme, og finne den julestemningen vi kan der! 

Nå har vi to timer igjen å kjøre, og det har godt bra så langt på turen. Håper barna klarer å være like tålmodige den siste delen av turen også, som de har vært frem til nå. Har lagt med noen bilder av det barna skal ha på seg på sendingen i dag, syns det er så søtt når barna pynter seg til juletider Ønsker alle en superfin onsdag! 

INGENTING GIR MEG MER JULESTEMNING

Denne julen er det mye som føles nytt, noe som føles litt rart med tanke på at julen som regel handler om tradisjoner. Dette er den første julen som vil bli feiret på Sørlandet, og den første julen vi virkelig kan begynne å lage egne tradisjoner. Nå som bursdagen til William er vel overstått, kan vi begynne å hente inn litt julestemning for fult. Vi har vel egentlig startet med det for lengst, men i går fikk vi brukt store deler av dagen på baking med julemusikk i bakgrunnen. Julen for meg handler om å være sammen med familien eller de man er glad i. Min jul i år handler om å skape gode minner som barna kan ta med seg videre, og kan glede seg til i de neste jul´ene som kommer i årene fremover. 









reklame

Forresten, i dag gjør du årets beste julegavekupp hos Get Inspired! Du sparer 25-70% på hele butikken frem til midnatt! Se salget deres HER! Mine favoritter finner du HER!

Vinneren av dagens Facebook-konkurranse er Torill Andersen. Du blir kontaktet direkte via Facebook! Gratulerer!

SLIK BLE SELVE DAGEN FEIRET

William våknet opp til bursdagssang og cupcake med lys på sengen. Etter litt morgen-kos, ble William levert i barnehagen. Michelle ble igjen hjemme, og bestemor kom å hentet med seg Lucas. Vi begynte å lage lasagne før kl. 10.00 i går, og baguetter var hevet i ovnen. William går i en privat barnehage, og der pleier de å gå hjem til bursdagsbarna til de som har lyst og mulighet. William er fremdeles liten, men vi syns det ville være koselig om de kom hjem her på feiring likevel! Michelle fikk derfor være hjemme fra barnehagen for å være med på feiringen. 



En time etter levering kom barna og barnehagetantene på besøk. William syns det var superstas med besøk og vise frem både lekene sine og ikke minst rommet sitt. Det ble mat og cupcakes på alle, og deretter tampen brenner etter en gave, og det ble holdt en koselig liten samlingsstund i stuen her hjemme, der de sang flere av William sine favorittsanger. Det ble så velykket og koselig. Når de gikk tilbake til barnehagen igjen, så ble William igjen hjemme sammen med oss. Vi hadde nemlig flere planer for dagen. 



Feiringen fortsatte med en tur ned til bestemor. Vi var der resten av dagen, alle sammen og baket kakemenn og hørte julemusikk. Utrolig koselig, og jeg vet at William fikk en fantastisk dag i går også. Han har hatt to fine dager med feiring, og jeg kjenner jeg sitter igjen med en veldig god følelse. Det er ingenting som føles bedre enn å kunne se lykken i barnas øyne. Jeg er så fornøyd, og jeg vet at det er en gutt som har kommet seg inn i et nytt år, med et stort smil rundt munnen. 



EN LYKKELIG LITEN TO-ÅRING

De to siste dagene her hjemme kan ikke beskrives med ord. Vi har virkelig hatt to helt perfekte dager med feiring, og nå er det en liten lykkelig to-åring som sover søtt i sengen sin. Kan tro han er sliten etter full bursdagsfeiring her hjemme i går, så selve bursdagen i dag, med nok et besøk av hele barnehagen, og deretter kakebaking hos bestemor. Vi har storkost oss alle sammen, og jeg kan legge meg med god samvittighet, fordi jeg vet at William har fått den beste bursdagen han kunne fått, sammen med alle de han er så glad i! Håper alle sammen har fått en fin start på uken! 



































 

KAKEBORDET - WILLIAM 2 ÅR

reklame

Jeg er målløs nok en gang. Nok en bursdag er vel gjennomført, og vi hadde verdens beste dag sammen i går. Verdens lykkeligste gutt, fikk våkne opp med sang og mer kaker på sengen i dag, Hipp hurra for vår beste William! Det fantastiske kakebordet, er nok en gang laget av Kjøkkenmagi. Hun har kakekurs, og nå i kan du få 15% rabatt på kakekurs hos henne frem til jul, med å bruke rabattkoden Annasjul helt frem til julaften! Det anbefaler jeg alle kakeglade mennesker å prøve. Jeg har super lyst til å sette av tid til et kakekurs snart, jeg blir like imponert av denne kakekunsten hver eneste gang! Les mer om kakekursene HER! 















VI ELSKER DEG, GUTTEN VÅR

For nøyaktig to år siden hadde jeg ligget i mange timer på sykehuset, og ventet på å møte den lille gutten i magen min. Hvordan ville min lille «William» se ut? Hvem var han? Jeg lå på sykehuset, og skulle føde min første gutt, min første sønn, William. Rett over kl. 01.00 12.12.14 tok legene vannet på meg. Fødselen var satt i gang dagen før, og nå begynte det endelig å nærme seg, trodde jeg. Det tok mange timer etter dette før du var klar for å møte mammaen din, og den store verden. Kl. 11.12 kom du til verden, og mamma var så uendelig stolt. 

Jeg var så stolt, og kunne ikke vente med å vise deg frem til storesøsteren din, som hadde ventet så tålmodig på deg i flere måneder. Du kom inn i vår lille familie, og fikk din plass mellom Michelle og meg. Du var så fantastisk god, på alle mulige måter. Du gråt sjeldent og var så fornøyd som baby. Du sov mye, og selv den dag i dag, så trives du utrolig godt i sengen din. Det er din plass, der kan du være litt alene. For det kan ofte bli litt mye, når mamma og storesøster blir så jentete og fjollete. 

Heldigvis har du fått trappet opp «gutte-teamet» i familien, og plutselig er dere gutter i flertall. Du, og pappa har fått mange fine timer sammen det siste året, og flere skal det bli. Selv om lillebror er blitt en del av guttegjengen deres, så blir det fortsatt bare tid for å være gutter når dere er sammen. Da er det for det meste traktorer som er temaet, i alle fall nå om dagen. Det blir rart å se hvordan det vil forandre seg opp gjennom årene, men for øyeblikket er det i alle fall det som er tingen. 

Du har funnet din plass, etter at vi flyttet fra byen. Hvem skulle tro at du var en skikkelig bygdegutt? Ikke meg i alle fall, men jeg elsker å se hvor godt du trives her. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg ser hvordan du trives her nede på sørlandet, og har funnet dine «folk». Barnehagen er din plass, og jeg er så takknemlig for de damene og barna som er sammen med deg hver eneste dag, og setter et stort smil om ansiktet ditt dag etter dag. Du er en gutt som virkelig fortjener å smile, og være lykkelig. 

Jeg har aldri sett deg så lykkelig som du var i går i bursdagsselskapet ditt. Det skinte gjennom hele deg, og alle rundt deg kunne se det. Du storkoste deg, sammen med alle de du kjenner som er glad i deg. Du forstå at det var din dag, og at alle øyne var rettet mot deg. Selv om du ikke helt forstår hvorfor du feires i dag, så forstår du at det er du som feires. I dag fyller du to år, William, men jeg liker å tenke at vi ikke feirer hvor lenge du har vært sammen med oss, men at vi feirer den personen du er. 

Du er en fantastisk gutt, William. Du får de rundt deg til å føle seg bra, du sprer glede, og det vakreste i verden er å høre deg le. Jeg er så uendelig glad i deg, og en verden uten deg er helt utenkelig. Gratulerer så mye med dagen din i dag. Måtte dagen bli like bra som gårsdagen. Vi elsker deg himmelhøyt gutten vår, stor bursdagsklem fra mamma og pappa, storesøster og lillebror! 

HER ER GAVETIPSENE DU MÅ FÅ MED DEG!

reklame

Nå tror jeg virkelig det er mange der ute som begynner å bli stressede i forhold til årets julegaver. Hva skal man egentlig kjøpe til besteveninnen, til kjæresten, til søsteren, til broren, til mor og til far. I tillegg tror jeg det er mange som sliter med at den de skal kjøpe gave til allerede har alt de ønsker seg. Hvem har vell ikke søkt opp "Julegavetips til han" på google i år, og lett desperat etter noe som passer til typen?

En av mine aller største nettfavoritter har prøvd å gjøre noe med problemet, og for meg har de faktisk løst problemet. Jeg har nemlig funnet masser av gaver hos de, til og med til Jan. BliVakker.no har laget den ultimate julegaveguiden med produkter som de aller fleste faktisk trenger. For det er ofte de tingene som man virkelig trenger som er de sikreste vinnerne under juletreet. For eksempel bestevenninnens favorittsminke! Eller Renati hårvoks til typen? Eller hva med en ny parfyme til noen du er glad i?

I tillegg har jeg prøvd mange produkter i forhold til peeling og hudpleie den siste tiden, og har lagt min elsk på produktene fra EmerginC. Dette er high-end produkter som virkelig har gjort underverker for huden min. Spesielt peeling settet deres for hjemmebruk får veldig, veldig gode tilbakemeldinger blant kundene hos BliVakker, og er uten tvil det produktet jeg bruker mest fra EmerginC. Det er i alle fall et av mine beste julegavetips enten til deg selv, eller noen du er glad i. 

BliVakker.no har i alle fall samlet tusener av julegaveprodukter som du akkurat nå sparer inntil 60% på. Hele deres supre julegaveguide finner du HER, i tillegg har jeg satt sammen en liste med 5 julegavetips til typen!

1. Renati Hårvoks
2. Paco Rabanne Parfyme
3. Gillette Barberhøvel
4. Gucci Gavesett
5. Jean Paul Gavesett
 

TWO

Jeg føler ikke det er lenge siden vi akkurat var kommet hjem fra Kypros, og feiret bursdagen til William i en hast dagen etter. Denne bursdagen har vært planlagt lenge, og jeg har fått tid til å gjøre like mye ut av denne bursdagen, som det jeg pleier til Michelle. Jeg er så opptatt av at de skal få like mye, både av opplevelser og ikke minst ting som jeg steller i stand. Dette er noe som alltid ligger over meg, og det føles derfor godt å kunne se at jeg får tid til alt jeg setter meg et mål om å klare. I dag er det bursdagsfeiring for William i hus, og jeg gleder meg til gutten min kommer hjem å ser selskapet vi har stelt i stand til han. Tenk at han fyller to år i morgen! 

Nå er det like før gjestene kommer, og barna er så klar for bursdagsfeiring. William har overnattet hos bestemor i natt, Michelle har derfor fått være med å stelle i stand til selskapet. Jeg merker at hun syns det er stas å feire lillebroren, men skulle nok heller likt at det var hennes bursdag som skulle feires i dag også. Selv syns jeg det er så koselig å se William ha lyskasteren bare på seg selv et lite øyeblikk. Han fortjener det, det er jo tross alt et helt år siden sist bursdag, og det blir den første han vil forstå noe av! Jeg ønsker alle sammen en fin tredje søndag i advent. 

EN TREKLØVER JEG ALDRI KAN FÅ NOK AV!

For meg som mamma, er det umulig for meg å se hvordan man noen gang kunne se for meg en hverdag uten barna mine. Jeg kan ikke få nok av min lille trekløver, og gruer meg bare av tanken på at vi ikke skal leve under samme tak livet ut. At det er bare snakk om en liten periode av livet, bare noen år. Vi er bare en del av hverandres hverdag i noen få år, før de får sine egne liv, og gjerne også sine egne familier. Barna mine vil alltid være en del av hjerte mitt og ha sin plass i tankene mine hver eneste dag, til den dagen jeg dør. Jeg er bare så uendelig takknemlig for å kunne få lov å ha de hjemme en god stund til. Få trøste dem, klemme dem, holde dem i hånden, bære dem, mate dem, og ikke minst følge dem opp i noen år til! 





VIDEO: BARNA MÅ VITE DETTE FØR JUL!

En uredigert liten del av morgenen vår i dag. Michelle hadde noen gode tanker om de som ikke har det så godt, og da satte jeg på kameraet, selv i kaoset. Michelle er så fantastisk godhjertet, og snill på alle måter. Hun har nylig hatt om Napal i barnehagen, og hadde noen tanker om hva hun ville gjøre. Det er ikke en selvfølge å ha det godt, hverken i julen, eller ellers. Det er viktig for meg å lære barna nettopp dette. Det er lettere da å lære dem å sette pris på alt de har selv, når de vet at det ikke er alle som har det sånn. Jeg oppfordrer alle til å faktisk fortelle litt til barna, og ikke minst legge av en tanke til alle som ikke har det godt, selv nå. Vi er så opptatt av å ha en fin jul selv, at vi av og til kan glemme hvor godt vi egentlig har det, med mat på bordet, og et rom fylt av kjærlighet! 

 

DEN BESTE HELGEN I DESEMBER

Dette må være den koseligste helgen gjennom hele desember. Det er bare to uker igjen til jul, og julestemningen er på plass for fullt her hjemme. Det er også mye oppmerksomhet rettet mot han mellomste, som har bursdag på mandag, og som skal feires nå i helgen. Jeg syns det er helt utrolig hvor fort disse to årene har gått, men samtidig så har vi fått oppleve så utrolig mye. Jeg gleder men sånn til guttene kan begynne å leke sammen, for jeg vet at de kommer til å ha mye glede av hverandre i årene fremover. 









DA VAR ALT PÅ PLASS

Nå føler jeg endelig at jeg kan si meg klar for bursdagsfeiring til helgen. Jeg følte at denne bursdagen kom så brått på, og plutselig var det kun to dager igjen til feiring. Heldigvis så har jeg og mine kontrollfreak kunnskaper litt nytte av seg, når tiden renner ut og krever å fokusere. Ballonger, bordpynt, og diverse annet, har jeg nå laget en plan på hvor og hvordan det skal bli seendes ut, og jeg har også laget en plan over hvordan jeg skal få tid til alt. Jeg syns det er så gøy å gjøre dette, samtidig så er jeg veldig opptatt av at det skal gjøres akkurat som jeg planlegger. Noe som viser den negative biten med å være så kontrollfreak. Jeg satser i alle fall på en fin feiring, uansett hvordan det blir seendes ut her hjemme. Jeg vet at William ikke akkurat kommer til å legge merke til det uansett, haha! 










 

TRE FRISYRER TIL JULEBORDET

Nå er det tid for julebordsesongen, og kanskje du har endret hårfrisyre siden i fjor? Det har jo faktisk jeg, da jeg i sommer bestemte meg for å klippe av meg 2/3 deler av håret mitt. Nå har jeg halvlangt hår, og har ikke vært noe flink til å style det. Jeg har derfor begynt å tenke på hvordan jeg skal gå med håret på julaften, og testet forskjellige hårfrisyrer som jeg har å velge mellom. Her er de tre frisyrene jeg skal velge mellom til julaften, som også er et tips til de som skal på julebord nå i desember! 





MINE SMÅ FØRJULSØNSKER

Nå er dette plutselig andre året på to år, der jeg har nyfødt baby rundt juletiden. Jeg syns det er så utrolig koselig, og gjør noe med hele stemningen her hjemme.  Nå var William bare to uker på julaften for to år siden, mens Lucas har rukket å bli hele to måneder allerede. Men det er fremdeles så smått og så uskyldig. Jeg har funnet så utrolig mange søte juleting til små babyer, som jeg virkelig ønsker meg nå i tiden frem mot jul, til den minste lille gutten vår. Den første julen, vil aldri barna kunne huske, men det gjør vi mødre likevel! Alle produktene jeg har sett på er fra samme nettbutikk, her har jeg kjøpt flere av tingene barna har med navn på! 










 

DETTE SKJER DE NESTE SYV DAGENE

Nå kan vi ta helg med god samvittighet, det har nemlig vært en travel uke. Det er veldig mye som skjer når man har barn, og det blir ikke mindre travelt, når man får flere barn. Tannlegetime, to besøk på helsestasjonen med to av barna, grøtfest i barnehagen, og diverse annet julekos, som barna har hatt i barnehagene. Det er ikke lett å holde styr på alt som skal skje nå rett før jul, derfor tenkte jeg å lage en liten liste med hva som skjer i hverdagene våre de neste syv dagene. 

Lørdag: Vi må inn til Stavanger en tur, for å hente kakene til selskapet til William som skal feires nå i helgen. Dette har vi funnet ut at Jan og en kompis skal gjøre, mens jeg blir igjen hjemme med barna. Vi skal også ha kamerateamet på plass denne dagen, så jeg får nok å gjøre selv på lørdag. Tre barn, et tv-team, og et selskap som skal stelles i stand, kan jo bli en smule travelt ser jeg for meg. 

Søndag: Jeg må lage i stand til selskapet, og jeg har egentlig peket ut Michelle til å være med å hjelpe til med dette mens Jan tar med seg guttene ut. Michelle elsker bursdager minst like mye som mammaen sin, og jeg syns derfor hun er blitt gammel nok til å få lov til å hjelpe meg med dekoreringen. Det blir koselig, samtidig som jeg vet hun er til stor hjelp. Denne dagen er også selskapet! Det blir også filmteam tilstedet denne dagen.

Mandag: Vår fineste William fyller 2 år! Vi får besøk av barnehagen hans denne dagen, som skal feire dagen sammen med oss! Det blir så stas for William å vise frem sitt rom, og sine leker til de han er mest sammen med. Etter litt feiring sammen med de, skal vi selvsagt fortsette å feire dagen videre her hjemme. 

Tirsdag: På tirsdag er det tid for Lucia. Denne dagen skal vi derfor se Michelle gå i Luciatoget på ettermiddagen, mens William tidligere på dagen skal i julegudstjeneste, og i tillegg synge på gamleghjem. En dag som det skjer mye, men relativt rolig dag for min del. 

Onsdag: Vi setter oss i bilen og kjører inn til Oslo, hele familien. Vi skal faktisk på TV for første gang sammen alle fem. Jeg har vel kun tatt med meg Michelle i studio to ganger tidligere, ellers har jeg gjort det alene. Men denne ettermiddagen skal vi faktisk i studio alle fem (dette går ikke live denne dagen, men jeg kommer tilbake til sendetid på dette). Vi overnatter i Oslo denne natten. 

Torsdag: Jeg tror vi skal få unnagjort litt juleshopping i hovedstaden før vi starter hjemturen til Kristiansand igjen denne dagen. Vi velger å kjøre inn, for å unngå mest mulig styr for ungene sin skyld. Det er mye bedre for dem å kjøre, enn at vi stresser med fly, taxi, tog og diverse. 

Fredag: Tilbake til hverdagen, og barna på plass i barnehagen igjen siste dagen før helgen. Jeg må få pakket inn noen gaver, før noen små luringer ser dem her hjemme, og ser hva det er. På fredag kan jeg senke skuldrene litt, men jeg merker at det føles godt å ha det litt travelt! 

PLANLEGGING AV 2 ÅRS BURSDAG!

God morgen. Nå har jeg brukt gårsdagen på å planlegge bursdagen til William, som skal feires nå i helgen, og i dag har jeg funnet frem alt, og skal planlegge hvordan jeg skal gjøre alt når det kommer til dekorering. Jeg trives veldig godt med å stelle i stand til bursdager, og syng selvsagt det er ekstra gøy å stelle i stand bursdag til barna. Michelle har de siste årene fått bestemme tema/farger selv, mens det i år er første gang William har noen spesielle interesser, som nå blir et tema i bursdagen hans. 

Han fyller to år på mandag, og det blir den første bursdagen som blir stelt i stand på samme vis som jeg har gjort til Michelle i alle år. Grunnen til at det ikke ble samme dekurasjons-opplegg i fjor, var fordi vi flyttet hjem fra Kypros på bursdagen hans, og det var så travelt bare to uker før jul, at jeg ble mer enn nok fornøyd med at vi fikk tid til å stelle i stand et selskap i det hele tatt. I år er jeg derimot litt mer forberedt, og gleder meg til å kunne gi William, akkurat det samme som eldste jenta.

Når det er sagt, så husker man aldri den første bursdagen uansett. Michelle sin første bursdag som lignet de hun har hatt helt siden den gang, start med toårsdagen hennes også! Jeg slenger med noen bilder fra bursdagen da Michelle ble 2 år. Tiden går så utrolig fort, og det er utrolig gøy å se litt tilbake, og se hvor stor hun er blitt nå. Neste bursdag for henne, så blir hun jo 6 år, oi, tenkt det!! William vil bli feiret i helgen, og vi gleder oss veldig til det. Dere kan finne tidligere bursdager vi har hatt HER! 

HAR DU KONTAKT MED FAMILIEN DIN?

Skjermer du bevist Lucas mer enn du gjorde med de to andre som nyfødt? Helt ærlig så kan jeg vel innrømme at jeg ikke har tenkt denne tanken selv før jeg leste dette spørsmålet i kveld. Sannheten er vel at jeg deler ting om barna når det føles naturlig, og det er så mye annet som skjer i livet mitt akkurat nå, selv om Lucas er nyfødt. Jeg føler vel at det kun var Michelle som var i fokus i livet mitt når hun ble født, at det var naturlig å dele mye av henne, det samme med Will. Mens Michelle var i barnehagen, var det liksom bare meg og William hele dagen. Mens nå så har jeg plutselig tre barn, samboer, et stort hus, møter, ting de to eldste barna skal, og ikke minst med alt annet som skjer, så har det vært naturlig at ikke all fokuset på bloggen skal handle om den nyfødte. 

Har du kontakt med familien din i Stavanger? Dette har vært et spørsmål som har blitt stilt i kommentarfeltet flere ganger det siste året, men jeg har stort sett valgt å slette disse kommentarene. Grunnen til at jeg har villet slette de tidligere er jo fordi det er sårt og vond for meg. Jeg har ingen kontakt med familien min hjemme nå, annet enn litt med min tante, min mormor, og søskenbarn. Hvorfor det er blitt sånn, ligger det mye bakgrunn i, som jeg ikke kan eller ønsker å dele med det første. Jeg skulle selvsagt ønske at ting var annerledes, spesielt nå som det nærmer seg jul, men dette er noe jeg ikke kan bestemme. 

Når startet barna å kalle Jan for «pappa»? Det var vel William som startet med dette, når han startet å snakke egentlig. Jeg husker ikke hvordan, men det bare ble sånn etter at Jan flyttet inn med oss og levde så tett på barna. William har helt fra Jan kom inn i bildet vært veldig «pappadalt» og valgt Jan fremfor meg 9 av 10 ganger helt siden i fjor. William har vært en gutt som virkelig har trengt en mann å dele hverdagen sammen med, og heldigvis så har han fått det. Bare etter en måned eller to, så startet også Michelle smått å kalle Jan pappa. Hun syns det var mest naturlig, og det har vært viktig for oss at Michelle selv skulle få kalle han for akkurat det hun selv følte var riktig. Det har vært «pappa» helt siden da! 

Du har en tattovering av navnet til Michelle på ankelen, skal du gjøre det samme med guttene sine navn? Jeg tror min tattoverings periode er over, og det for godt. Det vil derfor aldri bli noe tattovering av hverken «William» eller «Lucas» på min kropp. Jeg angrer allerede på alle mine tattooveringer, og har bestemt meg på at det er noe jeg aldri skal gjøre igjen. Hvis det er noe som skal gjøres, så er det å fjerne de jeg allerede har. 

Er det noe i livet du ville forandret akkurat nå? Ja, det er det jo, men ingenting som handler om hverdagen, eller livet vi har fått som en familie. Jeg liker å tenke at det vi har er helt fantastisk, og vi har så utrolig mange fine øyeblikk i løpet av en helt vanlig ettermiddag. Jeg er så takknemlig for det. Likevel så er det ting som jeg ikke kan gjøre noe med, som jeg kunne leve med foruten. Hadde jeg ikke hatt min egen familie nå, så ville jeg hatt det veldig vanskelig med meg selv. Jeg er derfor så glad for at jeg kan leve med alle disse små fantastiske øyeblikkene i hverdagen, for det er nettopp de som holder smilet mitt på plass.

SPØRSMÅLSRUNDE

Det er veldig mange spørsmål som har kommet det siste halvåret, som jeg ikke har svart på. Jeg tenkte derfor at det var på tide at jeg satt meg ned med leserspørsmål, og svarer litt mer detaljert på diverse ting som dere lurer på. Jeg ønsker å svare så godt som mulig på ting som jeg gjerne har unngått å skrive for mye om på bloggen tidligere. Ting som skjer, som jeg kun beskriver mellom linjene men aldri direkte. Jeg ønsker å bli stilt spørsmål under fult navn, og velger derfor å få spørsmålene tilsendt i kommentarfeltet på facebook. Dere kan legge igjen spørsmålet dere ønsker jeg skal svare på i linken til dette innlegget på Facebook, HER! 

Jeg kommer selvsagt ikke til å svare på spørsmål som blir privat, som angår barna. Det vil altså si at spørsmål om barnefedre, forhold, kontakten og samvær, ikke vil bli besvart. Dette er barnas privat-liv. Jeg kommer til å svare på ting som angår meg, på godt og vondt, og positive ting som handler om barna seg i mellom. Jeg kommer til å svare på spørsmålene allerede i løpet av kvelden, her på bloggen. Jeg kommer til å fokusere på spørsmålene som det er mest interesse i. Dette tar jeg da ut i fra mest likes på kommentarene. 

Om dere lurer på noe som går på vanskelige ting, håper jeg at dere kan vise respekt, og formulere spørsmålet på en finest mulig måte. Dette ber jeg om for å skjerme meg selv, og ikke minst andre yngre følgere på facebook-siden min. Blir det for grovt stilte spørsmål, vil disse bli slettet eller skjult. Det kan likevel være at jeg velger å svare på selve spørsmålet, men formulerer det annerledes. Håper det også kan falle inn noen koselige spørsmål, det er alltid gøy, når det blir så mye. Ellers ønsker jeg alle sammen en fin kveld videre! 

HVOR MYE PENGER SKAL MAN BRUKE PÅ BARNA I JULEN?

Det er alltid et spørsmål om hvor mye man skal handle for i gave til barn. Noe jeg vet skiller seg veldig fra om det er egne barn, tantebarn, fetter og kusine, barnebarn eller barn man er gudmor til. Det handler selvsagt også mye om hvordan økonomi man har, og alder på barna. Nå har jeg funnet gavetips til noe jeg vet mine barn/jeg ønsker oss til jul. Hvor mye penger syns du det er greit å bruke på barna i julen? Hvis det er satt en sum på 300 kr, skal man da forholde oss til summen, eller hva gaven ville kostet på fullpris?  Er tilbudene egentlig en fordel, eller er dette kun en fordel for de som får gaven, som da får flere ting i samme gave? 



Jeg ser nå at jeg klarte å glemme å legge ved link nederst i forrige innlegg, der du kunne finne tilbake til innlegg fra tidligere bursdagsfeiringer. Jeg har fått fikset det nå, men legger også med en link til det HER! 

TATT JOBBEN MED TIL SENGS

I dag er en sånn dag der jeg ikke orker å gå ut av senga. Jeg har derfor tatt med meg pcén i seng, sånn at jeg i alle fall kan gjøre noe som må gjøres, mens jeg har en dårlig dag. Jeg fikk hjulpet Jan med å stelle ungene, sånn at han fikk levert de i barnehagen uten å måtte gjøre alt alene. Jeg måtte deretter ta meg av minsten som ble igjen hjemme med meg. Det føles så bra å ha ting som jeg bare må gjøre, uansett hvor dårlige dagene er. Ting som får meg ut av sengen, sånn at jeg rett og slett ikke sover bort dagene. 

For det er det som frister mest i dag. Om jeg ikke kan sove bort hele dagen, kan jeg nå i alle fall slappe av og gjøre dagen så rolig som overhode mulig. Jeg har derfor tatt med jobben til sengs, og er klar for en rolig dag. En dag jeg skal bruke på å planlegge hvordan alt skal gjøres resten av uken, i stedet på å sitte å irritere meg over ting som ikke blir gjort i dag. Det er nemlig sånn av og til, at man må kunne slappe av, og sette egne behov først. Det er ikke ofte jeg er noe flink til det. 

Jeg tenkte at jeg kunne bruke dagen i dag på å planlegge ting og tang til bursdagen til William som skal feires i helgen. Han blir to år den 12.12, og det skal selvfølgelig feires stort, selv om det er like før jul, og de aller fleste er veldig travle nå i denne tiden. Jeg vet ikke hvorfor, men både Michelle og William er født på datoer, som ingen er hjemme, eller har tid til selskap. Wiliam sin bursdag er bare to uker før jul, og da sier det seg selv at de fleste ikke har tid. Mens Michelle er født midt i sommerferien, da de aller fleste er reist på ferie. 

Man kan vel trygt si at jeg ikke helt planla datoen akkurat på de to eldste. Vi var litt heldigere med tiden på året til minsten, men det betyr ikke at de ikke skal feires like mye! Jeg har allerede kjøt inn alt til selskapet, men nå er det bare å planlegge hva jeg tror William virkelig har lyst til å gjøre i selskapet, og ikke minst hvordan jeg skal dekorere denne bursdagen. Det er ingen hemmelighet at jeg er over middels glad i å stelle i stand til selskap. Det å sitte å planlegge bursdagene til barna får meg virkelig i godt humør! Dere kan finne tidligere bursdager vi har hatt HER! 

SEX 7 DAGER ETTER FØDSELEN

Når man nettopp har født et barn, så er som oftes sex et tema som ligger veldig langt bak i hodet på den nybakte mammaen. Det er vel i alle fall det som er mest naturlig. Jeg har selv opplevd så utrolig forskjellige fødsler, at jeg fint kan sitte her og si at det virkelig ikke finnes et fasit svar på hvordan tankene på sex ligger ann etter fødselen. Jeg husker at sex ikke ble en tanke hos meg før flere måneder etter fødselen med de to eldste. Det var det som føltes naturlig da.

Jeg har jo vært veldig åpen om alle mine tre fødsler, og ikke vært redd for å dele hverken oppturer eller nedturer. Den siste fødselen var uten tvil den beste. Den gikk så fint, startet av seg selv, varte akkurat passe lenge, og Lucas kom til verden uten at jeg måtte sy. Fødselen gikk rettere sagt, akkurat som vi håpet. Jeg hadde likevel ikke trodd at tanken på sex ville dukke opp, med det første. Utrolig nok så gjorde det faktisk det, og bare 7 dager etter fødselen hadde vi sex igjen. 

Nå skal det sies at vi hadde sex like før fødselen startet også, men jeg hadde forberedt Jan på at det kunne ta ett par måneder før jeg følte meg klar for sex igjen. Jeg har hørt flere historier der venninner med barn har fortalt hvor tidlig de hadde sex igjen etter fødselen, og kan vel ærlig innrømme at jeg har tenkt at det har vært helt sykt. Likevel så kan jeg plutselig forstå dem, hvorfor er det så galt å ha sex tidlig etter fødselen, så lenge kroppen føles normal igjen? Jeg mener dette er jo opp til hver og enkel kvinne å kjenne på seg. 

Jeg har aldri hatt en kjæreste rundt mine tidligere fødsler. Gjennom hele svangerskapet med Michelle, hadde jeg ikke sex en eneste gang etter unnfangelsen, og frem til flere måneder etter Michelle var kommet til verden. Gjennom svangerskapet med William, var det andre ting som gjorde sexén etter fødselen vanskelig. Jeg hadde derfor veldig mange tanker om dette, og snakket mye med Jan i forkant av fødselen på hvor mine tanker til tiden etterpå sto. Jeg ga vel også klar beskjed om at det kan hende at jeg ikke ville være klar psykisk til det, selv om kroppen var i fin form. 

Vi hadde derfor sett for oss at vår siste sex i graviditeten, ville være årets siste. Det viste seg at når min kropp var klar til det, så fikk jeg noe i meg som ville få «den første gangen» unnagjort. Jeg ville så gjerne være klar også psykisk. Sannheten er at de første gangene vi hadde sex etter fødselen, ble det mye som vekket gamle vonde minner. Noe som jeg ikke trodde jeg ville få tilbake, ettersom at det er Jan det er snakk om. Det er ingen som kjenner meg bedre enn ham, og jeg er trygg hos han. Likevel ble dette litt tøffere enn jeg trodde det ville bli. 

Det føles lettere å glemme vanskelige ting, men er det noe Jan har lært meg, så er det å snakke om alt som er vanskelig for å kunne legge det helt bak seg. Nå som det er gått flere uker etter fødselen kan jeg ærlig si at sexen også har blitt den samme igjen som før fødselen. Det som skjedde kort tid etter fødselen forrige gang, kan ikke ødelegge det livet jeg har i dag. Selv om det er vondt å bli minnet på ting som har skjedd, så føles det godt å vite at jeg kan se fremover. Livet nå handler om meg og Jan, og fremtiden. 

JEG ER MEST REDD FOR MICHELLE

sponset

Som mamma så merker jeg at redselen for at noe skal skje barna er stor. Men jeg kan nok innrømme at jeg er mest redd for Michelle. Hun er eldst og det er derfor mer som kan skje med henne til en hver tid, enn guttene, som alltid har en voksen rundt seg. Michelle får stadig flere venner i gata, og det er derfor mye tryggere å sende henne til naboen, når vi hele tiden vet hvor hun befinner seg. Hun har derfor fått seg en rosa Gator klokke, sånn at vi har 100% kontroll på hvor hun er til en hver tid! 

Når Michelle har denne på seg kan vi både se hvor hun er i nåtid, men vi kan også se hvor hun har vært gjennom dagen. Jeg syns det er så fint å kunne se hvor de har vært på tur, for da syns jeg det er mye lettere å ta det opp med henne etter barnehagetid. Da kan jeg lettere å engasjere meg i det hun forteller, når jeg selv vet hvor det er. Gator klokken, er en GPS Klokke til barn som også er en telefon klokke til barn det gjør det derfor mulig for oss foreldre å nå barnet på denne før de er gamle nok til å ha egen mobil. 

Det er heller ikke mulig for barna selv å slå av GPS/telefonen, som gjør denne sikker til en hver tid. Dette er noe man velger på innstillingene inne på appen. Jeg kjenner at noe i meg syns det er veldig positivt å kunne spore opp barna mine, nå som de vokser til. Snart skal Michelle begynne å gå hele skoleveien alene, neste år, og da kommer jeg virkelig til å finne en trygghet i denne klokken. Det går nemlig ann å registrere safezone, og man får varsel om barna går utenfor denne sonen. Det er en super måte å vite at barna kommer seg trygt frem og tilbake på skoleveien, selv hvor lang den måtte være. 

Gator klokken kan dere kjøpe på gatornorge.no,  gatorwatch.com, og hos stort sett alle XXL-butikker i hele Norden. GPS watch for kids finnes selvsagt også i andre farger enn rosa, men det var den prinsessen her i hus falt for. Jeg vet at det er veldig mange som er i mot det å spore opp barna sine på GPS. Selv kan jeg ærlig si at jeg ikke ser noe problem i dette. Det er en ekstra sikkerhet, som forelder syns er helt i orden. Dette er snakk om små barn, og små barn skal alltid passes godt på, heller for mye enn for lite! 

TILBAKE SOM SIDE2-BLOGGER

For nøyaktig ett år siden, var kontrakten min med side2 på vei til å gå mot slutten. Min siste dag som side2-blogger var derfor 31.desember i fjor. Jeg ønsket å prøve noe nytt, og det viste seg at det ikke skulle gå helt etter planen. Jeg sa derfor tidlig opp den nye avtalen som var signert, og gikk tilbake på blogg.no sin plattform, i midten av mars i år. Siden den dagen, har jeg ønsket å komme tilbake i en kontrakt med Side2, og endelig er jeg på plass som Side2-blogger igjen.

Nå er ett nytt samarbeid i gang, og jeg har gledet meg til dette gjennom hele våren, sommeren, og høsten, der jeg har håpet på en ny kontrakt. Nå i november ble avtalen signert, og jeg har tyvstartet et godt jobb-år i møte med en kontrakt som startet allerede 1.desember. Jeg er så fornøyd over at denne avtalen er i boks, og kan starte det nye året med en trygghet som grunnlag for bloggen. Jeg har hatt et godt år, men langt fra hvordan økonomien var i 2015, da jeg hadde samarbeid med side2. 

Jeg syns det har vært både spennende og skummelt å stå på egne ben dette året, men jeg har lært mye. Jeg er glad for å ta med meg de erfaringene jeg har fått fra denne tiden alene i år videre inn i den trygge kontrakt-verden. For det er ingen tvil om at det er mye tryggere økonomisk, når man ikke skal lage hver og en samarbeidsavtale på egenhånd. Jeg er likevel veldig stolt over egen innsats i året som har gått. Med egen innsats så snakker jeg da altså om samarbeidsavtalene som Jan har fikset for meg, for han er den delen som fortjener skryten for at det har gått rundt. 

Når det kommer til arbeidsplass, så handler det alltid om å trives med de man jobber med, og ikke minst jobben man har. Dette er også en veldig viktig del også i bloggverden. Man må ha gode kontaktpersoner, en god kommunikasjon med flere av de man jobber sammen med. Jeg har gjennom hele året hatt kontakt med side2, og nå som jeg er tilbake, så er det ikke mye som føles «Nytt». Jeg har jo tross alt vært en Side2-blogger mesteparten av blogg-karieren min. Det var hos dem bloggen min gikk fra å være en hobby-blogg til et levebrød. Det føles så godt å være tilbake! 

SNAKK MED EN GUTT DU STOLER PÅ

De siste månedene har uten tvil vært de mest krevende i mitt 23 år gamle liv. Det har vært et halvår preget av tårevåte netter, og veldig mange lange samtaler. Jeg har opplevd Anna gjennom en for mange uvirkelig tung hverdag. En hverdag preget av svik fra hennes aller nærmeste, der hun nærmest har følt seg som den eneste igjen her i verden. Både meg og Anna har visst at så fort barna er i seng, og kvelden begynner, så kommer også tårene.

For første gang har Anna åpnet seg om fortrengte minner. Minner som jeg ikke unner min værste fiende. Minner som hun helst alltid bare har villet glemme. Minner som hun nå holder på å bearbeide. Jeg er vokst opp i et hjem der vi snakket om ting, også de vanskelige. Og det er noe av det viktigste jeg har tatt med meg inn i familien her. I denne familien skal vi snakke om følelser, vi skal snakke om det som er vanskelig. Jeg mener selv det er verdens beste terapi, og i noen tilfeller den eneste terapien som gjør at man en dag lever det livet man trodde var umulig.

Jeg vil påstå at meg og Anna har snakket mer de siste seks månedene, enn hva et vanlig par gjør i løpet av 10 år. Vi har grått, vi har prøvd å forstå, og vi har bearbeidet. Og sist men ikke minst, vi har aldri stått sterkere. Uansett hvor vanskelige disse samtalene av og til er, uansett hvor mange timer med tårer, så lærer man hverandre å kjenne på en helt annen måte. Man oppnår en solidaritet og forståelse for hverandre som er ti ganger sterkere en ett kyss. Og ikke minst lærer man å sette pris på det positive som hverdagen har å komme med. Ja, selv de helt små tingene.

Oppe i alt det vanskelige blir lyspunktene plutselig mye sterkere. Maten smaker plutselig bedre, gleden ved å være rundt barna blir enda sterkere, og høytidene blir enda mer betydningsfulle. Det handler om å finne lyspunktene, for så å gjøre de enda sterkere, samtidig som man bearbeider en sorg, og gjør sårene fra den enda mindre.

Jeg kunne skrevet veldig mye om dette, og det er fortsatt et kapittel som vi er midt oppe i. Men uansett hvor vanskelig det kan være å rippe opp i fortrengte sår, så angrer hun ikke. Anna er sterkere, livsgleden hennes er sterkere, vi er sterkere, og fremtiden er lysere. Så, til deg som sitter med noe vanskelig langt bak i tankene dine, snakk med noen. Uansett hva det er, så finner du noen som lytter på det du har i tankene. Kanskje er den du trenger å snakke med en gutt, for vi gutter både tenker og føler mye mer en du tror, vi bare viser det ikke alltid...

Jan

KROPPEN MIN 24 TIMER ETTER FØDSELEN

Jeg nevnte tidligere i helgen, at jeg ville dele flere bilder av kroppen min etter den siste fødselen. Disse bildene ble tatt like før hjemreisen fra sykehuset, 24 timer etter fødselen. Dette er bilde som vise min kropp ferdig med tre svangerskap på fem år. Jeg syns kvinnekroppen er magisk. Alt den får til! 

EN DRØMMEDAG FOR WILLIAM

Etter at vi flyttet til sørlandet, har barna virkelig funnet interesse for traktor og dyrene på bondegården. Vi bor nemlig på en plass der vi ser hester og traktorer langs hele veien til barnehagen, og til og med om vi skal til butikken. William har derfor blitt en stor traktor-fan, og fikk sin drømmedag her om dagen, da han fikk lov til å sitte på traktorene til en god kompis av Jan. Det er ingen tvil om hvilket tema vi skal kjøre i bursdagen til William, til helgen. Tenk at gógutten min blir 2 år neste mandag! 















HVEM ER DU TIL Å UTTALE DEG OM VÅR SØNN?

Er det en ting jeg misliker her i verden, så er det når noen lesere/følgere skal mene noe om barna mine. Jeg går i forsvarsmodus med en gang, og føler en plikt til å forsvare dem, og fortelle at det ikke stemmer eller at det er feil fakta. Barna mine er det mest dyrebare jeg har, og INGEN i denne verden kjenner barna mine bedre enn meg. Jan kommer inn på en delt førsteplass der, men  det er ingen bloggleser, eller fan i gata som kan si at de kjenner barna mine gjennom bilder og ting jeg skriver på bloggen. 

Ja, jeg deler mye, men langt i fra alt. Møter man Michelle og William, så er de to helt andre personer enn hva man kan speile gjennom bloggen min. Dette er en av mine viktigste jobber med denne bloggen, at ingen skal ha muligheten til å kjenne barna mine, selv hvor mye jeg skriver om dem. Jeg deler aldri noe personlig, tankene deres på private ting, eller situasjoner der mine barn er lei seg, eller er i en situasjon der man kan bli kjent med dem på samme måte som om man faktisk hadde vært sammen med dem.

De er to helt fantastiske barn, unnskyld meg, tre selvfølgelig. Lucas er jo for så vidt bare en baby, men han er nå fantastisk han og, akkurat som de to andre. Bloggen min er den plassen jeg kan skryte av barna, og ikke minst fortelle verden hvor mye disse små betyr for meg. De har forandret livet mitt på så mange måter. De er livet mitt, og uten dem hadde jeg ikke vært mye. Derfor må jeg dele litt om barna også her på bloggen, fordi de er det eneste som hverdagene mine dreier seg om. 

Jeg blir derfor så utrolig skuffet og lei meg, når jeg ser at kommentarfeltet blir fylt med meninger om barna mine. Hvem de ligner på, og hvem de ikke ligner på. Jeg mener da at ingen har noe rett til å mene hvem mine barn ligner på, om de ikke er sammen med dem og ser dem. Et bilde kan aldri bli sett på som en fasit. Man må kunne se barna, for å se hvem de er like. Man må kjenne dem, og huske på hvordan de andre var som små, for å kunne sammenligne og se likheter. 

Så, med mindre du har sett barna mine titt og ofte, ikke motsi hva jeg mener og skriver. Hvis du ikke er enig i at Lucas ligner på Michelle, så har du antageligvis ikke sett henne nok som liten, og i alle fall ikke sett Lucas nok. Han har selvsagt sine likheter på Jan, naturlig nok, men når det finnes mest likheter på søsteren i våre øyne som faktisk har sett oss alle som små, så må da vi kunne skrive dette uten å få høre at det ikke stemmer. Hvem er du til å kunne si noe annet om vår sønn? 

Jeg virker nok litt brutal nå, men dette gjelder bare noen få selvsagt, av alle som følger oss. Det er bare så viktig for meg å ta opp dette temaet, når jeg sitter her å får vondt av å lese noe som egentlig ikke er ment noe vondt i det hele tatt. For det vet jeg veldig godt at det ikke er. Jeg er bare så opptatt i å levere riktig fakta, spesielt når det kommer til barna. De er tross alt det mest dyrebare jeg har i livet mitt. Jeg er bare en mamma, en mamma som vil skryte av barna, uten å bli sagt i mot. 

BARE MEG SELV I FOKUS

sponset

Denne helgen har jeg snakket veldig mye om hvor viktig det er å kunne sette av tid til seg selv, for å kunne fungere som mamma. Jeg har hatt en helg der jeg faktisk har satt meg selv i fokus litt mer enn hva jeg vanligvis gjør. Denne helgen avslutter jeg også med litt velværetid for meg selv. Jeg fikk nylig en pakke med The Original Peel Off Mask fra Decrusto i posten, og i kveld kunne jeg endelig få testet den ut! 

Har du testet denne masken? Peel off masken fra Decrusto trekker inn og renser porene i dybden. Den reduserer hudens overflødige fettproduksjon i t-sonen, minimerer porer og hindrer nye hudormer i å dannes. Ved bruk av denne masken 1-2 ganger i uken vil man etter veldig kort tid se gode resultater og ha færre hudormer, forminskende porer og en renere og jevnere hud. Jeg gleder meg virkelig til å begynne å se resultatene selv. Du kan selv teste ut masken HER! 

Jeg kan knapt huske sist morgen jeg brukte lengre tid enn 5 minutter på badet. Vi hadde en periode i vår der både meg og Jan var flinke til å bruke tid på å pleie kropp og sjel, og vi var blant annet på flere sparturer her i Krisitansand i sommer. Siden har vi ikke hatt muligheten til å bruke så mye av den type tid på hverandre. Jeg syns derfor det er viktig å prøve å presse inn noen minutter på kveldstid der jeg kan bruke litt tid på ansiktet mitt.

Slik bruker man Decrusto sin Peel off mask: Før bruk er det lurt til å rense ansiktet, slik at huden er helt ren og tørr før den skal ta imot masken. Påfør masken med et jevnt lag i T-sonen (panne, neste og hake). Påfør heller for tykt lag enn for tynt, det vil gjøre det lettere å dra av masken. Masser masken inn i huden, dette hjelper masken til å arbeide dypt inn i porene. La masken virke i 25-30 minutter til den er helt tørr. Trekk deretter masken forsiktig av fra ytterkantene. Skyll av de siste restene av masken med litt vann. Påfør deretter kremen for å lukke de nyrensende porene. 

Kremen som påføres etter bruk av masken heter Decrusto Liposome Facial Cream, og er en revolusjon i den kosmetiske verden. Kremen inneholder Liposomer som bidrar til at de aktive ingrediensene tilføres hudens dypere lag. Kremen tilfører Oksygen (O4) og beta 1,3-1,6 glukaner, noe som gjør at resultatet kommer raskt og er varig. Huden blir strammere med reduserte linjer som gjør at huden ser og føles friskere og glattere ut. Kremen passer for alle hudtyper. Den er fri for parabener, fargestoffer, mineralske oljer og silikon! 

Hverken Peel Off Masken eller Kremen er testet på dyr. Det er fint å vite dersom du ønsker å prøve disse produktene. Det er nå tilbud på decrusto.no, der du kan finne veldig mange fine julegavetips, denne passer også fint som julegave til typen. Husk at denne masken kun kan kjøpes på nettet, og du kan bestille den HER! 

LUCAS 2 MÅNEDER

Tenk at det allerede er gått to måneder siden fødselen, og vi møtte vår lille Lucas for aller første gang. I går var Lucas to måneder gammel, og det føles på mange måter som om han har vært her sammen med oss mye lengre enn det, samtidig som jeg føler at det ikke er lenge siden uken med bomtur på bomtur til sykehuset, den uken han kom til verden. Det er gøy å se at Lucas allerede nå har fått sitt eget utseende. I starten var det veldig mange utrykk i ansiktet hans som lignet på Jan, samtidig som han hadde noen utrykk som var like på meg. 

Nå har han virkelig blitt mer og mer lik på storesøsteren sin, og har utrolig nok fått brune øyne, akkurat som storesøster! Jeg syns det er fantastisk det der med øyne, og hvordan man finner likheter i familien. Jeg føler på mange måter at Lucas er blitt gutte-versjonen av Michelle. Det er ikke så rart at jeg finner likheter i de to, når Michelle er så lik på meg. Herlige barn er de i alle fall, alle tre! 

FORNØYDE BARN MED FORNØYDE FORELDRE!

Nå begynner det å bli en stund siden jeg har gitt dere en oppdatering på hvordan jeg trives her på sørlandet. Likevel tror jeg at det ikke er vanskelig å se at jeg trives som bare det her nede. Jeg har virkelig funnet meg til ro, på en plass som tidlig føltes som hjemme. Jeg syns det er så deilig å bo så langt fra alt samtidig så nærme. Det er så mange fantastiske steder å gå på tur, og det e så godt å se hvordan barna har håndtert den store forandringen fra å komme fra bylivet, til å bo på landet, med hester, traktorer og bondegårder til alle kanter. Det er ingenting som føles bedre enn å føle seg som hjemme! 























JULETREET ER KOMMET PÅ PLASS

I går satte vi opp juletreet her hjemme. Jeg syns det er så koselig å ha juletre i stuen gjennom hele desember, og syns det var på tide om vi skulle være «tidlig ute». Det er jo alt blitt andre søndag i advent allerede! Jeg ble kjempe fornøyd med juletreet, og pynten ble også mye finere enn først trodd. I år er det ingen røde kuler på treet, men jeg syns det var minst like fint uten! Ønsker alle sammen en helt nydelig andre søndag i advent! 









DAME-KROPPEN VIL ALLTID VÆRE ET TEMA

Det er alltid snakk om kropp og utseende. Hvordan man legger oss i dette kommer nok helt ann på hvordan man har det med oss selv. Jeg vet at jeg ofte kan gå frem og tilbake mellom dette temaet, og jeg er for eller imot å snakke om det. Uansett hvordan man har det med oss selv, eller hvilket syn man har på den store snakkisen om kroppen, vil det uansett være et tema som blir snakket om. Jeg har plutselig ikke noe i mot å snakke om kroppen, og legge ut bilder, fordi jeg nå etter et år som gravid, har blitt fornøyd med kroppen min igjen, og føler jeg så og si er kommet tilbake.

Jeg tørr og innrømme at jeg er fornøyd, samtidig som jeg også tørr og innrømme at jeg er langt fra perfekt. Jeg er fornøyd med noe, samtidig som jeg er misfornøyd med andre ting. De siste ukene har jeg følt at kroppen min begynner å komme seg tilbake igjen etter fødselen. Den har gått gjennom en fødsel, og sin tredje graviditet på tre år, så det er klart at den trengte tid på å «samle seg igjen». For første gang dette året, kan jeg si at jeg ikke føler på kroppen, at jeg har gått gravid gjennom hele 2016, selv om jeg har det. 

Det er akkurat to måneder siden fødselen, og jeg har veldig lyst til å vise frem nok et bilde av hvordan kroppen min har sett ut, og ikke minst har forandret seg til hvordan den er nå. Bilde som ligger med i dette blogginnlegget er tatt og ble lagt ut fire dager etter fødselen. Der skrev jeg veldig mye om hvordan kroppen føltes så kort tid etter fødselen, og det kan du lese mer om HER. Der jeg tydelig syns det var ubehagelig å legge ut bilde av kroppen min. 

Jeg har nå et ønske om å legge ut et bilde av kroppen min som ble tatt 24 timer etter fødselen, og et bilde av kroppen min nå. Jeg syns det er så fascinerende å se hvordan kroppen forandrer seg, og spesielt etter en fødsel og et svangerskap. Det er helt fantastisk hvordan kvinnekroppen er skapt. Jeg må si meg så stolt av å være en dame, som får oppleve å gå gravid i så mange måneder, og så se kroppen endre seg etter det barnet eller de barna man bærer frem til denne verden! 

EN VELLYKKET BAKEDAG

En av våre juletradisjoner har allerede blitt gjort flere ganger i år allerede. Vi samler hele familien rundt bordet for pepperkake-laging og pynting. Det er alltid like koselig, og barna elsker det. I dag tidlig fant jeg ut at jeg måtte dekorere den ene pepperkaken med en traktor, ettersom vi faktisk bor på landet nå, og William er blitt landets største traktor-fan. Den pepperkaken ble veldig populær, og det ble selvsagt William som endte opp med å spise akkurat den. Det jeg syns er så koselig, er at vi faktisk ender opp med å spise alle pepperkakene, som gjør det mulig å bake og pynte nok en gang før jul! Ønsker alle sammen en fin lørdag videre! 









DETTE MÅ ALLE FORELDRE UNNE SEG

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg prøver å fortelle meg selv hvor viktig det er som forelder å finne tid til seg selv. Tid til å sette av uten barna og ansvaret hengende over seg. Alle foreldre er bare mennesker, og alle mennesker trenger en pause. En pause til å være akkurat den personen man er. Den kjæresten, venninnen og ikke min damen/mannen man er. Jeg kan vel ærlig si at jeg ikke ofte tar meg helt fri. Det hender at barna sover over hos besteforeldre, men at jeg bruker tiden på å jobbe, eller at minsten er hjemme sammen med oss. 

Jeg syns derfor det var på tide at Jan og meg kunne legge foreldre-rollen til sides for en kveld, og kun være oss. Vi har derfor invitert venner over for kvelden, og jeg gleder meg til å ha en koselig kveld sammen. Det er første gang minsten er borte fra oss, og jeg kjenner at hønemoren i meg syns det er litt vanskelig. Jeg vet heldigvis at han er i trygge hender, og at vi ikke er langt unna. Michelle og William syns det er så stas å få være så mye hos bestemor og bestefar, så heldigvis vet jeg at de storkoser seg i kveld de også. 

Det er mye lettere å senke skuldrene og virkelig ta en barnefri kveld, når jeg vet at barna koser seg. Å finne tid til seg selv, er så uendelig viktig å huske på. Som forelder så lever man fort i en boble der livet kun handler om barna. Det er jo ingenting som er viktigere enn barna, men for å kunne være den gode forelderen til barna, må vi også fungere. Det er lettere å gi hundre og ti prosent i mammarollen, når en får en pause inne i mellom. Da kommer man som regel sterkere tilbake igjen, selv om det kun er snakk om en natt borte! 

JEG MÅ VITE HVEM SOM DREPTE HENNE

Etter at jeg ble mamma til tre for to måneder siden, har jeg funnet ut at det er viktig å ikke glemme meg selv. Jeg har mer enn nok som holder dagene mine opptatt, likevel krever det en viss prioritering, for å kunne finne litt tid der jeg kan bruke en time til å bare koble helt av. Ikke ha noen bekymringer, eller tanker på ting jeg må gjøre, eller bør gjøre. En time der jeg kan sitte i sofaen å tenke på så lite som mulig. Jeg har derfor funnet et tv-program som jeg nå ser en gang i uken, og som jeg virkelig prioriterer for å få med meg. 

Den ene timen på kvelden der jeg håper at alle barna kan sove, og jeg kan sette meg godt til rette i sofaen, og la husarbeidet vente. Jeg er blitt helt hektet på serien «Frikjent». Nå er det bare en episode igjen av serien, og jeg kan nesten ikke vente med å se neste episode. Jeg har aldri vært så hektet på en serie noen gang tidligere, men nå har jeg endelig funnet noe som jeg faktisk klarer å sette av tid til. Det føles jo veldig godt, samtidig som det overhode ikke har blitt helt som jeg først trodde det ville bli. 

Jeg tenkte at det ville være behagelig å koble ut mine egne tanker om mitt liv, og bare sette livet litt på vent en liten time. Det har jo blitt akkurat som jeg trodde når det kommer til å ta en pause, likevel så får jeg jo så veldig mange andre spørsmål og situasjoner i serien som jeg virkelig ønsker svaret på. Jeg begynner å spekulere, og jeg bare må vite hvem som drepte henne. Jeg blir helt gal av å ikke bare få neste episode ut med en gang. 

I gårsdagens episode skjedde det så mye nytt, at jeg ikke helt klarer å forstå hvordan de skal avslutte sesongen midt i noe helt nytt. Jeg er i alle fall sikker på at det vil være en episode neste uke der det skjer veldig mye. Den episoden skal jeg ikke gå glipp av! Heldigvis har vi det på SUMO og tilgang til å kunne se det når som helst etter at episoden er ute, og muligheten til å sette den på pause om noen av barna skulle ha våknet. Jeg er heldigvis ikke den eneste som er hektet på serien, Jan har også sittet klistret foran tv-skjermen gjennom hele sesongen! 

JULEKORTET VÅRT, JULEN 2016!

Årets julekort er allerede kommet, og levert ut. Jeg er så stolt over årets julekort, som faktisk har fått plass til vår hele lille-store familie. Vi begynner jo faktisk å bli en del i denne lille familien vår som startet med bare meg og Michelle. Guttene har kommet inn i familien og virkelig tatt sin plass. Jeg er evig takknemlig for mine fire, og er så stolt over å kunne kalle dem mine. Julekortet vårt, julen 2016, ble det første julekortet for min del, som betyr mer enn bare et julekort. 









STOREBROR FOR FØRSTE GANG

Jeg lar meg alltid imponere av hvor flink Michelle er med lillebrødrene sine, og hvor flink hun har vært med William fra dag en. Hun har alltid vært så kjærlig og omsorgsfull ovenfor guttene, og slutter aldri å imponere meg. Det har vist seg at Michelle ikke bare er en flink storesøster, men hun har også vært med på å forme William, og hvordan han nå er blitt som storebror. William har nemlig vist oss litt av en annen side av seg selv den siste tiden. Han bryr seg virkelig om baby Lucas, og det er tydelig allerede nå, at han kommer til å være en veldig overbeskyttende storebror! 

William og Lucas er så mye nærmere i alder enn det som det ser ut til på størrelsen i dag. William har ikke rukket å fylle to år enda, mens det kan se ut som han er mye eldre. Han er en veldig stor og flott gutt, og det er derfor på mange måter lettere å sammenligne han og Michelle i alder, selv om det faktisk skiller dem så mye som rett under fire år. Jeg tar meg selv ofte i å være for dum når det kommer til dette. De er på veldig forskjellig nivå, og William har nylig startet å fortelle i setninger, mens Michelle snart er skolejente. 

Jeg er blitt veldig imponert over hvor fort William har utviklet seg, de to siste månedene etter at han ble storebror. Han har blitt så mye flinkere til alt, og overraskende mye mer opptatt av babyen enn hva jeg først hadde trodd. Jeg trodde faktisk at det var en typisk jenteting/tidlig mammarolle instinkt å være opptatt av små barn, men der har jeg tatt feil. Hvis babyen gråter, er William den første som leter etter smokken, eller forteller at babyen trenger melk fra puppen til mamma. Han føler seg nok mye større enn det han er, for det har skjedd flere ganger at William selv har prøvd å løfte lillebroren opp, for å holde ham.

Dette har naturlig nok blitt stoppet, for alles sikkerhet. Men han liker å holde lillebroren på fanget mens han sitter, og det er tydelig at man ser hvor stolt han er, mens han har ham på fanget. Jeg gleder meg til å se hvilke glede guttene får av hverandre i årene fremover. For med den korte alder-avstanden er det ikke lenge før de leker sammen som bestevenner her hjemme. En ting er jeg i alle fall trygg på etter hva jeg har observert i løpet av disse 8 ukene, og det er at Lucas er i trygge hender av en storebror som kommer til å passe godt på ham i årene fremover! 

NÅ ER DET JUL I HUS

Nå merker jeg at julen begynner å snike seg innpå.. Jeg har fått litt tid til å pynte litt her hjemme, og kan nesten ikke vente med å få opp juletreet og pynte det sammen med Jan og barna til helgen. Jeg gleder meg til å tilbringe julen her, sammen med mine, og håper på å få en rolig desember måned. Jeg har så lyst til å nyte denne tiden, uten for mange bekymringer. Jeg lengter etter å kunne sitte under et pledd i sofaen, og bare nye en julefilm med fyr i peisen. Forhåpentligvis blir det flere kvelder som det frem mot jul nå! 

















IKKE ALLE GLEDER SEG TIL JUL

I dag er det første luken i adventskalenderen som skal åpnes, og jeg er så takknemlig for å være hjemme med barna igjen i dag. Michelle har gledet seg til kalender-tiden lenge, mens William knapt vet hva som skal skje denne måneden. Det blir koselig å se hvordan han kommer til å forholde seg til adventstiden og mye gaver. For i desember er det nemlig mye som skjer. Hver eneste dag er en liten feiring med kalenderen som skal åpnes, samtidig som vi denne måneden får en to-åring i hus. William har bursdag, og jeg vil tro dette blir den første bursdagen han faktisk forstår noe av. Det samme gjelder jo med julen også. 

Michelle har store forventninger til desember, og er minst like glad i julen som det jeg er. Jeg kjenner at jeg gleder meg mer til jul i år enn jeg noen gang har gjort tidligere. Denne julen handler kun om å skape egne tradisjoner, for oss som en familie. Hva er julen for oss? Hvordan kan vi gjøre juletiden best mulig for barna? Jeg vet at det er mange barn som ikke gleder seg til jul. Jeg vet at det er barn som forbinder julen med noe negativt. Det kan være på grunn av alkohol, og at det er mange foreldre som drikker for mye denne dagen. 

Etter at jeg selv fikk barn i så ung alder, så har julen for meg alltid handlet om Michelle. Selv om jeg fremdeles var på en alder der julen for mange fremdeles bare handler om gaver og god mat. Jeg har alltid vært opptatt av at julen er bedre med barna tilstedet. Jeg mener at man har et stort ansvar også på julaften, om å ikke drikke alkohol sammen med barna. Julen handler om å ha det godt i selskap med de man er glad i. Det handler om å skape minner, som man skal ta med oss videre. Jeg syns derfor det er direkte uansvarlig å ta seg et glass for mye på selveste julaften. 

Et hvert og enkelt barn fortjener å ha det bra. Dessverre så vet vi at det er alt for mange som ikke har det som de fortjener. Barn som blir utsatt for vold og usikkerhet. Disse barna gleder seg heller ikke til jul. Det er ikke en selvfølge at alle gleder seg til jul. Tvert i mot, så kan det være sårt for voksne også, som har mistet noen de savner i julen. Jeg skal ikke gå i noen detaljer nå på mine egne erfaringer. Men jeg har også noen jeg savner i julen og ting jeg skulle ønske var annerledes nå mot høytiden. Jeg tror vi er mange som egentlig har mye vi ville forandret i denne tiden på året.

Jeg kan dessverre ikke gjøre noe med min situasjon. Ting er blitt som det har blitt, og det er fryktelig dumt. Samtidig så kan jeg ikke annet enn å bruke denne sårbarheten min til å være evig takknemlig for at jeg har noen som er glad i meg, som ikke kunne sett for seg en jul uten meg. Jeg har barna mine som gleder seg til en jul sammen med sine nærmeste. Det er så viktig for meg at de får den fine julen, de har bilde av. Det er ingen selvfølge at julen skal bli bra. Derfor vil jeg gjøre alt i min makt for at barna mine kun skal sitte igjen med gode behagelige minner å se tilbake på- Både på julaften, og hver eneste dag gjennom barndommen sin. 

DET ER DET ENESTE SOM HJELPER MEG VIDERE

Å sette ord på følelsene mine har alltid vært nøkkelen min til å komme meg gjennom vanskelige perioder i livet. Jeg har alltid funnet en støtte og trygghet i å kunne legge ord på tankene mine, og følelsene jeg har når ting stormer rundt meg. Nå er jeg nede i en dumpt igjen, og har møtt mye mer motgang dette året, og prøver nå å kjempe meg ut av det. Jeg har det skikkelig vondt, og har aldri følt meg mer sviktet eller såret som det jeg har vært de siste ukene. 

Jeg klarer ikke late som ingenting. Jeg klarer ikke å stå i dette alene. Jeg trenger forståelse. Jeg trenger støtte, men sist men ikke minst, så trenger jeg å se en ende på dette. Det er nettopp det skrivingen hjelper meg med. Å se fremover. Se på en fremtid der dette ikke gjør like vondt. En fremtid, uten problemer og uten vonde tanker. Jeg motiverer meg med at det ikke alltid vil være like vondt. Snart vil det hele være over, jeg må bare rippe opp i gamle sår nå, for å kunne komme meg videre i livet uten dette i fremtiden. 

De siste to ukene har jeg hatt det helt forferdelig. Jeg er så skuffet, og har så vondt inni meg, at jeg fysisk har hatt vondt i magen. Jeg er knust, og har følt meg så langt nede at jeg har tatt meg selv i å tenke, hvordan i alle dager jeg noen gang skal kunne få det godt igjen. Men det var jo nettopp derfor jeg valgte å ta denne kampen nå. For å kunne ha et liv etterpå, uten å måtte bekymre meg over det, eller tenke noe mer på det.