desember 2015

TAKK FOR ET FANTASTISK ÅR

For et år å se tilbake på! Jeg har fått oppleve så mye, men ikke minst har jeg fått muligheten til å bli kjent med meg selv på en helt unik måte. Jeg tenkte det ville være koselig å se tilbake på dette året sammen med dere, nå som året 2015 går med stormskritt mot slutten. Det er jo alltid en trend å vise tilbake på alle gode øyeblikkene i året, derfor vil jeg også skrive litt om nedturene dette året. Alle handlinger er med på å forme året, dette var året mitt 2015. 

Ja, hvor skal jeg begynne? Dette året har gått veldig fort, heldigvis får jeg vel si... Jeg har gått fra å være nybakt tobarnsmamma dette året, og aldri ville ha mer barn, til å sitte her lettet og fornøyd med mine to, og til og med fått tanken på å ville ha flere barn. Med andre ord, så har det skjedd veldig mye i hodet mitt dette året. Jeg har lært meg hvordan jeg selv kan være glad og førnøyd, og ikke minst trygg på tobarns morsrollen.

Dette året har vi både flyttet til Kypros, og kommet oss hjem igjen. Dette året har vi lært mye, både barna og jeg. Michelle har blitt kanonflink til å snakke og kommunisere på to nye språk. Hun har fått blitt kjent med mange nye mennesker samtidig som hun har blitt kjent med en helt ny kultur. Hun har også lært seg mye på hjemmefronten. Hun har lært seg å dele, være tålmodig, og ikke minst lært å leke sammen med lillebroren sin, å finne gleden i han.

Jeg vil tørre å påstå at barna har hatt et fint år, med mange fine soldager og bading. Jeg er også veldig fornøyd med året som har gått. Jeg føler jeg har vokst mye dette året, og blitt bedre kjent med meg selv, om det er mulig å formulere meg sånn. Jeg har også fått oppleve mye, reising, i mammarollen, kariere, og ikke minst på guttefronten. Jeg har lært meg å gå videre i livet, og slippe tak på fortiden min.

Jeg har fått meg en fantastisk kjæreste, som også alltid har vært min beste venn. Jeg har til og med kjøpt meg eget hus i år, i det gamle nabolaget mitt, her jeg hører hjemme. Det har vært et fantastisk år faktisk, når jeg nå ser tilbake. Men for å få oppturer i livet, så skjer det også mange negative ting. Det finnes jo ikke motgang, om det blåser i medvind hele tiden. Det gjelder også med et år. Det finnes dager som har vært tøffe, og det finnes mennesker som har såret.

Jeg har jo tidligere fortalt om dette årets verste hendelse. Og føler ikke for å ta det opp igjen i dag. Men det vil alltid skje dumme ting, før positive ting kommer. Om vi er på topp hele tiden, så er det jo bare en vei vi kan gå, og det er nedover.... Noe som vil si at det er nok meningen at ikke alltid alt skal være like lett. Jeg har også blitt såret dette året. Samtidig som jeg vet at jeg har såret noen tilbake...

Det som er så godt med nyttårsaften er at man føler man får lov til å starte på nytt. Nytt i livet, eller hva enn det måtte være. Det er nok akkurat derfor vi setter nyttårsforsetter også. Noen ønsker å starte å trene, mens andre ønsker å bli en bedre versjon av seg selv. Jeg har egentlig mange ting jeg ønsker å starte på nytt med når klokken slår tolv i natt. 

Det er aldri for sent å starte på nytt. Fra og med i morgen har vi et helt nytt år foran oss. Jeg gleder meg til å gå inn i et nytt år sammen med dere. Kanskje  vi har noen av de samme ønskene for 2016? Jeg ønsker deg og dine en fantastisk kveld, og et fantastisk nyttår! 

LIKE FRA TOPP TIL TÅ

God morgen kjære deg! Tenk at i dag er det siste dagen før nok et år er forbi. I morgen er 2015 bare et år med minner, opplevelser og hendelser. Jeg gleder meg til et nytt år, og til 2016 offisielt er i gang. Jeg har mye som kommer til å skje det neste året, og det kommer til å bli et stort år for meg og barna! I går trosset vi stormværet, og gikk ut på en tur som jeg ønsket. Det er alltid godt å komme seg ut litt. Jeg syns vi trengte en siste tur ut, før året er over. Barna var like fra topp til tå i nye luer, dresser og sko! Så stolt over mine nydelige to små gullunger! Dressen finner dere hos babyshop.no (reklamelink)  









Jeg ligger her, og holder sengen varm!

God kveld. Det er ikke ofte jeg blogger så sent på kvelden som jeg gjør nå, men jeg følte rett og slett for å skrive noen ord. Jeg ligger her alene i sengen, og har ligget her helt siden jeg la barna for å sove i 18.00 tiden. Det har vært en lang dag, og jeg syns det ville bli deilig å legge seg tidlig for en gang skyld. Det blir jo en sen kveld i morgen i alle fall. Men sanheten er at jeg er blitt litt avhengig av å legge meg til å sove inni armene til min kjære. 

Det er rart det der hvordan vi plutselig kan bli vandt til noe man liker. Jeg kan vel ærlig si at jeg aldri har delt sengen min i fire uker i strekk med noen før. Og med en gang jeg ligger alene, så føler jeg det er noe som mangler her. Det er det jo også. Jan har vært borte fra før kl. 08.00 i dag tidlig, og kommer ikke hjem før nå snart. Jeg ligger her å holder sengen varm til han kommer hjem. Det skal bli godt å få ham hjem igjen nå!

Vi som begge to jobber hjemmefra, og ser hverandre 24 timer i døgnet, burde vel egentlig i teorien vært veldig glad om vi fikk en dag uten hverandre. Jeg føler det overhodet ikke sånn. Ikke med Jan, det er umulig å bli lei av ham. Han har en sånn godhet og trygghet i seg, som gjør at jeg er 100% meg selv rundt ham. Han er hyggelig å være sammen med, samtidig som vi kan konsentrere oss om å jobbe. Vi har fått en balanse i hverdagen som jeg aldri vil skal ta slutt! 

Nå gleder jeg meg til han kommer hjem og kryper under den gode varme dynen. I mellomtiden ligger jeg og googler hvordan i alle dager jeg skal klare å imponere gjengen her hjemme med god nyttårsaften middag i morgen. Matlaging er overhodet ikke min sterkeste side. Men hva gjør man ikke for de man er glad i? Vi skal ha en stille og rolig nyttårsaften bare Jan, barna og meg, det gleder jeg meg til! Ønsker alle sammen en fantastisk siste kveld i 2015! 

EN HVER MAMMA ØNSKER DET BESTE FOR BARNA

I oppdragelsen jeg gir barna mine, tenker jeg mye på hvordan jeg selv er blitt oppdratt. Jeg finner ofte frem situasjoner og reaksjoner fra jeg selv var liten i valgene jeg setter og gir videre til mine egne barn. Enten det er noe positivt jeg vil gjøre likt, eller om det er noe jeg overhodet ikke ønsker å gi videre til mine egne barn. Jeg er blitt den mammaen jeg er, fordi jeg har hatt det livet jeg har hatt. Både på godt og vondt. 

Når jeg ble mamma, så var det automatisk en bjelle i toppen på meg som sa "Anna, denne lille jenta skal du gi et fantastisk liv, denne jenta er ditt ansvar". Jeg er veldig sikker på at jeg snakker for alle mødre, når jeg sier at vi ønsker bare det beste for barna våre. Jeg er sikker på at alle mødre, både unge, og eldre, tenker på dette hver eneste dag. Det gjør i alle fall jeg. I en hver situasjon, så vil jeg jo bare at barna mine skal ha det godt, også om det setter meg i en klemme eller ubehagelig situasjon. 

Litt flaut i si, men det er ikke så lenge siden jeg selv var et barn. Jeg husker ting, tanker og reaksjoner. Jeg husker hvordan det var å være uenig med mamma, og hvordan jeg ville gjøre ting på min måte. Noe av det ligger jo fremdeles i meg. Jeg forstår at Michelle blir sint, og lei seg av og til. Jeg prøver derfor å forklare ting på den måten jeg selv ville ønsket å få høre ting når jeg var mindre. Det er viktig med forståelse i en oppdragelse, uansett situasjon. 

Nå er ikke jeg verdens beste mamma, jeg gjør feil som oss alle. Det er ingen mammautgaver som kommer feilfrie dessverre. Men jeg vet hva jeg vil, og jeg prøver mitt beste 10 av 10 ganger, og det er det viktigste. Jeg oppdaget en situasjon i går som kom veldig uventet, og brått på mammarollen min. Jeg så en likhet mellom Michelle og meg som liten, som jeg aldri har opplevd før. Hun ville hjem fra hyttetur, selv om hun var sammen med en gjeng hun kjenner godt til og er trygg på, og selv om hun hadde det kjempegøy. 

Jeg var akkurat lik som liten. Jeg trivdes best hjemme. Om det var for å være med venner etter skoletid, eller om det var overnatting. Jeg likte meg alltid best hjemme. Jeg hadde det jo kjempegøy når vi var sammen hos venner, men jeg var mest komfortabel om mine venner var hos meg. Dette har gått veldig igjen i ulike ting. Jeg innså vel mest at jeg fremdeles hadde dette i meg, når jeg var på Kypros nå. 

Det var derfor veldig uventet på meg i går, når jeg måtte ta et valg på Michelle, og hvordan jeg skulle reagere. Jeg syns det var lurt å snakke med henne, for å forstå situasjonen litt bedre. Er hun lei seg, eller er hun glad mens hun sier hun vil hjem? Om hun er lei seg, så kan det fort gå over, men om hun sier det mens hun er glad, så er det vanskeligere å overtale henne om å bli. Fordi om hun sier det, mens hun er i godt humør, så vet jeg at det  er noe av det samme jeg selv opplevde som liten. 

Det var derfor plutselig en lett situasjon for meg å komme i, fordi jeg visste hva som måtte til. "Selvfølgelig skal du få lov å komme hjem vennen. Mamma har savnet deg og masse!" Man ville gjerne trodd at om barnet var lei seg, så var det en ennå større grunn til å la de komme hjem. Og det er selvfølgelig en stor forskjell mellom barn. Vi må aldri behandle barn på samme måte. De er like forskjellige som vi "voksne" kan være.

Men jeg kjenner datteren min, og når hun er lei seg så er det ikke mye som skal til før hun smiler og ler igjen. Det er derfor bare en liten oppmuntring hjemmefra kunne fått henne strålende glad igjen. Og det var vel også derfor jeg måtte ringe å snakke med henne for å se hvordan situasjonen egentlig var. Det er ikke dumt å være lik på mammaen sin av og til, for det gjør det bare lettere for meg å forstå hva som er best og gjøre. Det er godt å ha Michelle hjemme igjen! 

EN UVENTET ROADTRIP

God morgen, hvor er jeg? I går ettermiddag startet Jan, William og jeg en lang og uventet roadtrip. Med en gang Jan kom hjem, satte vi oss i bilen, og vi var ikke fremme før over 5 timer senere. Men hvor er vi egentlig kjørt? Og hvor våknet gjengen opp i dag tidlig? Vi er hjemme, tro det eller ei. Vi startet bilen hjemme, og parkerte bilen hjemme. Michelle har vært på hyttetur på Haukeli i noen dager, og skulle egentlig være til over nyttår.

Men det ble litt lenge for frøkna og være borte fra mammaen sin, så hun ville hjem i går. Michelle var selvfølgelig velkommen hjem, men det er utrolig lang kjøretur fra Stavanger opp til Haukeli, det tar ca. 4-5 timer i bil. Jeg ville derfor gjøre det litt lettere for tanten min, og vi bestemte oss derfor for å møte dem på halvveien. Det ble en veldig trivelig biltur! Jan og jeg er jo veldig vandt til å sitte mange timer i bil, så det var bare kjekt med en liten reunion på det. 

William var snill som et lam hele turen. Over 5 timer i bil, og to båtferjer er jo ikke bare bare for en liten kar, men gud for en snill gutt! Nå er gjengen samlet igjen, og vi er klar for å feire nyttår sammen, likevel! Jeg må jo innrømme at jeg har savnet snuppa veldig, og er veldig glad for at hun har kommet hjem igjen. Hun hadde hatt det kjempegøy på hyttetur! Men hun er nok litt mer lik på mammaen sin, enn hva jeg trodde for bare en uke siden! 

Michelle fikk være lenge våken i går kveld, sammen med oss, så hun sover faktisk nå (08.10), og William har allerede sin første hvil. Det er ikke ofte jeg får tid til å blogge på denne tiden, haha! Ønsker alle sammen en fantastisk dag! Her er det ikke noe fint vær, men jeg håpet å ta med ungene ut på en tur, men det er ikke noe gøy i dette været. Håper det blir litt finere utover formiddagen! Hvordan er været der du er? Gårsdagens roadtrip kan dere se på snapchat, om dere skynder dere: annarasmussen 

DE FØRSTE BILDENE FRA DET NYE HUSET!

I dag har vi hatt en super dag! Vi har akkurat kommet oss hjem fra en tur borte i det nye huset! Tenkte jeg kunne dele noen små sneakpeak-bilder fra det nye huset. Det er fremdeles veldig mye som skal gjøres, og ting tar tid. Men foreløpig så syns jeg bare det er gøy med oppussiningen! Det er uten tvil en fantastisk plass, og ikke langt fra min mors hus, og resten av familien. Det er her jeg ønsker mine barn skal se tilbake på barndomsminnene sine fra. Det er her jeg vil lage en større familie! 





NYE INNRØMMELSER

God morgen! I dag skal jeg ta med meg mine to flotte gutter til kjøpesenteret. Vi skal nemlig se på nye ting til huset, og det er så gøy! Jeg gleder meg til å begynne å dekorere og pynte rundt i det nye huset. I dag skal jeg og Jan ta bilder av forskjellige ting vi liker, og gå tilbake å kjøpe det når vi har plass til å oppbevare det et sted. Nå bor vi jo hjemme hos mamma, og har veldig mange flytteesker å holde styr på allerede. Det siste vi trenger akkurat nå er egentlig flere ting. 

Det nye huset er vi kommet godt i gang med. Jan og meg skal ta med oss William bort i huset i dag, mens han hviler i vognen senere, for å få gjort litt selv også. Vi skal på med arbeidsklær, og sette i gang litt riving av lister og lignende. Ikke mye som kan gjøres, men vi må gjøre noe, sånn at vi føler at vi kan bidra litt med å komme oss fortere i hus! Jeg gleder meg til innflyttningen, og ikke minst vise dere frem oppussingsprosjektet vårt! 

Jeg vet at det er veldig mange som har spurt om Jan skal flytte inn i det nye huset sammen med oss. Jeg kan ærlig innrømme at Jan skal flytte inn sammen med oss i det nye huset. Vi er en familie nå. Han har jo bodd sammen med oss i mamma sitt hus i 3,5 uke. Ja, rettere sagt, han har jo bodd med oss helt fra vi kom hjem fra Kypros. Han er kjæresten min, og tar papparollen alvorlig. Det er helt naturlig at han skal flytte inn i det nye huset sammen med oss! 

8 ROMJULSSALG DU IKKE MÅ GÅ GLIPP AV

inneholder reklamelenker

Romjulen er jo en fantastisk tid for å spare penger på netthandel, butikkene bugner av spinnville tilbud! Jeg hater å bruke timesvis på kjøpesentre med lange køer og trøtte barn, derfor handler jeg stort sett årets salgsvarer på nett! Her har jeg laget en liten oversikt over noen av de salgene jeg liker aller best! 

1. GetInspired.no - En av mine absolutt favorittbutikker når det kommer til trening! Get Inspired er simpelthen drømmebutikken for aktive jenter. Akkurat nå har de tyvstartet årets Januarsalg med opptil 60% på hele butikken! Tilbudet får du her!

2. BikBok.no - BikBok er min partyshop Nr1! Her har jeg handlet store deler av min garderobe tidligere, og elsker simpelthen årets romjulssalg. Klikk deg gjennom butikken og finn noen skikkelige kupp. BikBok har 50% på hundrevis av varer i alle mulige kategorier. Tilbudet får du her!

3. Stormberg.no - Stormberg har et utvalg som passer småbarnsmødre perfekt! Superkule kvalitetsklær til stor og små! Akkurat nå har de lansert årets romjulssalg med inntil 50% på hele butikken! Tilbudet får du her!

4. BliVakker.no - Blivakker.no er min soleklare skjønnhetsfavoritt, ingen slår de når det kommer til leveringstid og ekstreme priser. Akkurat nå er de igang med tidenes romjulsfest. 20-70% på hele BliVakker får du her!

5. Boozt.com - Boozt.com med stort designersalg med tilbud på blant annet CalvinKlein, Gant, Tommy Hilfiger og J.Lindeberg! Du sparer inntil 50% i kveld!

6. X-Life.no - X-Life.no med stort romjulssalg! Akkurat nå får du 20% ekstra rabatt på alle salgsvarer! Tilbudet får du her!

7. Proteinfabrikken.no - Proteinfabrikken.no gir deg akkurat nå 25% på absolutt hele butikken. Perfekt med tanke på årets nyttårsforsetter. Tilbudet får du her!

8.Polarn O. Pyret - Polarn O. Pyret med inntil 50% på hundrevis av favoritter i kveld! Tilbudet får du her!

Det er umulig å skjule gnisten i øyet!

Ja, jeg har vunnet i lotto! Gjerne ikke den type lotto som alle tenker, når de tenker på ordet "lotto". Jeg har ikke vunnet en eneste krone, jeg har vunnet noe mye bedre. En flott kjæreste som Jan. Han er alt jeg noen gang kunne drømme om. Han er fantastisk! Jeg må stadig klype meg litt i armen, for å sjekke om jeg er våken. For han er den type mann som bare har fantes i drømmene mine. Etter gjesteinnlegget hans, så tror jeg dere fikk en liten smakebit på hvor god han er!

Jeg syns det er viktig å vise hvor takknemlig jeg er som har en som ham. Jan sier alltid at når man har et behov for å fortelle at man er lykkelig, så stemmer det som regel ikke. Jeg ser hva han mener med det. Jeg har flere ganger ønsket å være lykkelig, og derfor prøvd og overbevise meg selv at jeg er lykkelig med å skrive at jeg er det på bloggen. Jeg kjenner at jeg for første gang ikke har et behov for å si det lengre, for det er tydelig i alle smilene mine. Det er lett å skjule smerte bak et smil, men det er umulig å skjule gleden og gnisten i øyet! 

Jeg har for første i mitt snart 20 år gamle liv, lagt meg og stått opp med et smil HVER eneste dag i over to uker i strekk. Det er ingen andre enn Jan å takke for det. Han er fantastisk med både meg og barna, og behandler oss på en måte jeg ikke trodde var mulig. Jeg sier ofte til ham at jeg føler han leser av et manus hver eneste gang han åpner munnen sin, fordi han alltid vet hva han skal si til en hver situasjon. 

Han får meg til å gråte og han får meg til å le. Men det som er forskjellen på Jan, og andre er at når han får meg til å gråte, så er det av glede, og ikke fordi han har såret meg eller gjort meg vondt. Jeg trodde aldri i min villeste fantasi at det fantes en mann i denne verden som var den rette for meg, og som ville behandle meg som en prinsesse. Men der tok jeg grundig feil! Jeg blir behandlet som en prinsesse hver eneste dag, og på samme måte behandler han mine barn, som nå er blitt "Våre".

 

LET IT SNOW!

God morgen! I dag var det rart å våkne opp uten Michelle. William har nemlig et skikkelig sovehjerte, og våknet ikke før nærmere 09.30. Veldig deilig å kunne sove litt lenge. Når vi omsider kom oss ned i stuen i dag tidlig, og så ut vinduet, var det kommet litt snø til Stavanger! Det er så lenge siden vi sist så snøen her. Jeg tror faktisk det var i fjor på denne tiden. William har derfor aldri opplevd snøen. Vi må derfor ta oss en liten tur ut i dag. Snøen blir aldri liggende lenge i denne byen, så den må nytes mens vi har den! Ønsker alle sammen en fantastisk dag! Legger med et koselig bilde fra snødagen i Stavanger i fjor! Er det snø hos deg? 

10 TING OM ANNA OG JAN - VIDEO

Nå har Jan og jeg laget en video som er 100% usensurert! Vi er oss selv til de grader, og håper dere tåler å se oss fra denne siden også. Det blir fort litt alvorlig og ulikt oss når vi sitter og snakker på en videoblogg, så jeg er egentlig veldig stolt over hvordan vi fikk til å være oss selv i denne videoen. Og håper dere liker oss fra denne siden også. Den siste delen av videoen ble borte, så de to siste punktene må tas i løpet av uken! Ønsker alle sammen en superfin 2. juledag videre! 

 

EN BLOGGER KREVER MYE

Har du noen gang tenkt over hvordan en blogger egentlig legger opp arbeidsdagen sin? Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt noe særlig over dette selv heller. Hvordan jeg legger opp min arbeidsdag, er vel nokså lik hver eneste dag. Akkurat som den er veldig likt lagt opp i andre jobber også. Jeg går litt på autopilot, og fanger opp ideer underveis. Når noen spør meg hvor mange timer jeg bruker på bloggen hver eneste dag, så vet jeg aldri hva jeg skal svare. 

Sannheten er vel at jeg er redd for at folk ikke vil forstå, eller være enig i svaret mitt på dette spørsmålet. Når jeg får dette spørsmålet så er jeg jo veldig usikker på om de som spør mener timene jeg sitter foran pcen i løpet av dagen, med å svare mail, finne bilder, og andre bloggting. Eller om de bare mener tiden jeg bruker på å skrive selve blogginnlegget. Sannheten er at jeg er på jobb 24 timer i døgnet, hele uken. 

Alt jeg gjør fra jeg våkner til jeg går og legger meg om kvelden går på å tenke på bloggen, og hva jeg må eller bør gjøre. Jeg tenker bare "blogg, blogg, blogg" hele døgnet, uansett hvor jeg er, eller hva jeg gjør. "Der var en fin plass å ta bilde" eller "Dette var et fint antrekk å ta bilde i" og "Det var en super god ide til blogginnlegg!" Bloggen ligger der i tankene mine hele døgnet. Noen ganger kan det bli for mye, kanskje særlig for de rundt meg.

Jeg krever veldig mye av de rundt meg. Det er nok nettopp derfor at det er de nærmeste som liker bloggen min minst av alle. Jeg er avhengig som blogger, at de rundt meg hjelper til, både med å ta bilder, og ikke minst også å komme med ideer innimellom. Jeg må huske på av og til å vise hvor takknemlig jeg er som har deres hjep i hverdagen min. For uten hjelpen deres, ville jeg umulig klart å gjennomføre dagen som blogger. Alle bloggere er avhengig av  å ha folk rundt seg, som hjelper til. 

Det trenger gjerne ikke å være fysisk hjelp heller, det kan være så lite som at de tar seg tid til å vente, når jeg sårt må poste et blogginnlegg. Jeg er evig takknemlig, jeg elsker jobben min, og det er deg som leser sin fortjeneste at jeg trives med det jeg holder på med! Tusen takk for at DU har fulgt meg og bloggen min i dette året som har gått. Jeg gleder meg til å starte opp ny blogg til nyåret, og håper å ta DEG med på den reisen! 

MICHELLE REISER BORT

God morgen! I går kom Jan tilbake til Stavanger, og nå skal han heldigvis bli værende på ubestemt tid! Michelle derimot reiser fra oss i dag. Hun er så heldig, og får være med min tante og onkel, som er hennes gudforeldre på hyttetur! De har fire barn, og Michelle elsker å være sammen med dem! Hun har gledet seg til dette hele julen, så dette unner jeg henne virkelig. Det blir litt tøft for meg, ikke å ha henne her, men i og med at jeg har veldig mye jobb å gjøre både med blogg og nytt hus disse dagene, så er det mye bedre for henne å reise bort og kose seg. 

Michelle skal være borte fra oss i over en uke, så jeg ser henne ikke før 2016 nå! Dette blir kjempegøy for henne. Vi har ikke akkurat sett noe til snøen i Stavanger i år, så hun gledet seg veldig til å stå på ski og lage snøslott! Hun fikk nye ski denne uken, og jeg gleder meg til å få tilsendt bilde av Michelle ute på skitur! Jeg har en stor overraskelse som venter her hjemme på Michelle, når hun kommer tilbake. Har jeg lov til å si at jeg gleder meg til å ha henne hjemme igjen? Jeg er jo helt hønemor, når det kommer til å gi barna fra meg. Heldigvis vet jeg at hun er i de beste hender, og at hun kommer til å storkose seg denne uken! 

JULENISSEN KOM TIL TASTA!!

God 1. juledags morgen! Jeg håper alle sammen hadde en fantastisk fin julaften i går! Dagen vår var helt nydelig, og jeg kan stolt fortelle at både Michelle og William var supersnille dagen gjennom, og sovnet fornøyde i sengene sine. Det ble en vellykket jul i år også! Jeg lovet min nye blogg-agent å ta juleferie på julaften, uten et eneste instagram post, eller blogginnlegg. Det føltes rart, men selvsagt veldig godt også! Nå er jeg tilbake igjen, og om bare en uke er jeg på plass på ny blogg: annarasmussen.no!! Ønsker å dele noen flotte øyeblikk fra julen 15, med dere! Gledelig jul, og jeg ønsker dere alle en fantastisk romjulstid! 












Jeg elsker de som mine egne


Gjesteinnlegg

Jeg har tatt et valg. Et valg som ikke bare endrer min fremtid, men som påvirker en hel familie. Jeg vet at det for mange er utenkelig, og det har ikke akkurat bare vært en dans på roser. Men det er dette jeg vil. Akkurat nå er jeg på vei hjem til Kristiansand for å feire jul med familien, før jeg kommer tilbake 1.Juledag for å feire litt her i Stavanger. 

I drøyt tre år har jeg kjent gjengen på Tasta, en gjeng som i fjor vinter gikk fra to til tre, og som plutselig nå i julen har blitt til fire. For ja, vi er en gjeng, og spør du meg så er vi en helt unik en. Det blir litt feil å si at vi "plutselig" ble fire, for jeg har alltid følt meg som en del av familien her. Michelle har jeg kjent siden hun knapt var et år, jeg har sett henne vokse, sett henne lære, sett henne stråle. 

Når jeg nå går inn i dette, så går jeg inn med alt jeg er, og alt jeg har. Jeg kan ikke love mye, men jeg kan love dere ærlighet, og kjærlighet. Jeg kan love dere en som står i stormen, en som mer en noe annet vil se en lykkelig familie vokse opp. Det er alt.

Det har stormet ganske kraftig rundt oss det siste halve året egentlig. Og fra deres synsvinkel så må det ha sett ut som det komplette kaos i perioder, det forstår jeg. Men selv om ting på bloggen kan være vanskelig å tolke av og til, og til og med virke ganske uforståelig. Så må dere huske at det som regel ligger noe mer bak det, en forklaring, en handling, eller noe som rettferdiggjør det som har skjedd. For husk, jeg har vært her i tre år og er nok den mannen som har vært mest sammen med Michelle og William siden de ble født.  

Så please, vær så snill, aldri kall meg han nye. For helt ærlig folkens, jeg har alltid brydd meg voldsomt om denne familien, selv om jeg aldri helt har vært en del av den på papiret. Jeg har kjent disse menneskene i årevis, jeg har kjørt hundrevis av mil, tusenvis av kilometer, bare for å være en del av disse årene. Jeg kjørte tur/retur Stavanger - Kristiansand, for å feire Michelles treårsdag før jeg måtte hjem igjen samme kvelden. Det er syv timer i bil for tre timer i bursdag. Så please, ikke kall meg han nye. 

Jeg har vært så heldig å få se hvordan familielivet fungerer her inne, se hvordan man kombinerer jobb og familie på best mulig måte, og fått lov til å være en liten del av oppveksten til Michelle og William. Jeg har alltid beundret Anna for måten hun har håndtert alt dette på, og prøver å være flink til å skryte av hva hun har oppnådd. Ikke først og fremst med bloggen, men som menneske, som mamma, og som bestevenn.

Anna har oppdratt Michelle alene. Michelle er fire år, og snakker snart bedre engelsk en jeg gjør, hun gjør seg forstått på gresk, leker med flere dialekter, og kan telle på fransk. Hun kan skrive navn, kan hele alfabetet og kan snart lese. Anna er ikke så flink til å skryte selv, men den rollen skal jeg gledelig ta på meg av og til. For fy faen for en jobb hun har lagt ned her borte. Alene. 

Alt jeg ønsker er å få være en del av det. Få se Michelle på første skoledag, gi Anna en klem og si: "Du klarte det". 

Verken William eller Michelle er mine biologiske barn. Men hva har det å si? Jeg har da aldri elsket Anna for etternavnet hennes? Jeg trenger ikke navn på ryggen, og de vil heller aldri få mine gener. Men jeg vil virkelig gjerne dele kjærligheten min med dem. Dele opplevelser, minner. Være med på å forme barndommen deres. Når jeg går inn i dette så går jeg inn med 100%, og jeg vet så godt hvor viktig det er for ungene med stabilitet. At jeg ikke flyr ut og inn av huset, reiser av sted og plutselig er borte en måned. Det er ikke sunt for to små barn. 

Kort forklart: Jeg tenker ikke over at Michelle og William ikke er mine barn, og jeg elsker de som mine egne. De er en del av en familie som jeg i løpet av de siste tre årene er smått blitt en del av. Da følger det ansvar. Jeg har forklart Anna at jeg ikke kommer inn som en liten støttespiller, men derimot kommer inn som en del av familien. Derfor skal jeg like mye som Anna, stå opp klokken 6 på morgenen, fortelle eventyr om kvelden, lage frokost, kjøre til barnehagen, hjelpe i huset. Og når den tid kommer, så er jeg førstemann som melder seg som frivillig fotballtrener på barneskolen. 

Takk for at jeg får våkne opp sammen med den kuleste gjengen på Tasta. Takk for at jeg får lov til å være en del av dere. Takk for alle morgenstundene.

Jan

VIDEO - JEG LØY FOR Å MØTE HENNE

God formiddag! Tenk at når vi står opp i morgen, så er det selveste julaften!! Her hjemme gleder vi oss til morgendagen. I går kveld laget Jan og meg en lang video, som jeg nå har kuttet kraftig ned, og laget i mange videoer. Jeg kommer ikke til å legge ut videoene i riktig rekkefølge, og det vil derfor gjerne være litt merkelig start og slutt på videoklippene, men jeg håper dere vil like innholdet likevel! I alt, så snakket vi om alt fra hvordan vi møttes, til hva Jan tenker og syns om ting som skjedde denne høsten mellom meg og Mathijs. Jeg tenker å starte med å legge ut "første gang vi møttes" videoen først, og øke spenningen litt til neste gang! Neste video vil bli lagt ut om bare noen dager, om det viser seg og være interresse for det! Ønsker dere alle en fantastisk lillejulaften!  

DET SKAL VÆRE ET TRYGT OG BARNESIKKERT HJEM!

God morgen! I dag tidlig var jeg på plass i det nye huset mitt! Jeg ble positivt overrasket. I går begynte nemlig oppussingen! Jeg merker virkelig at ting begynner å skje. Jeg gleder meg som et lite barn til å flytte inn i huset i februar-mars. Nå ser jeg endelig at det kommer til å skje. Nå har de begynt å pusse opp badet, og begynner også i dag på kjøkkenet. Hvert eneste rom skal tas, og gjøres akkurat som jeg selv ønsker. Jeg gleder meg til å se resultatet, og ikke minst vise det stolt frem til dere!

Jeg var i huset i dag tidlig for å snakke litt med tømmermannen og elektrikerne om hvordan jeg vil ha ting, og heldigvis var ikke ønskene mine uoppnåelige. Jeg er en jente som vet hva jeg vil, og hvordan jeg vil ha ting. Av og til kan det være vanskelig eller ekstra dyrt å få det realisert, men så lenge det går uten for mye komplikasjoner, så står jeg på mitt! Det er en kjempefin følelse å kunne forme et hus akkurat etter mine ønsker. 

Nå har jeg i alle år stått veldig fritt til å fikse og bestemme i huset hjemme hos mamma, men dette huset er mitt første hus, som bare er mitt! Her kan jeg styre og stelle. Her kan jeg gjøre mine ønsker virkelige. Alt er kanskje ikke alltid like praktisk med farger eller løsninger, men likevel er det jeg som bestemmer. Jeg har selvsagt også flere ideer som er veldig lure, og disse skal også gjøres. For en ting er sikkert, jeg vil ha det lekkert, men viktigst av alt: Barnesikkert og trygt!

KJÆRESTEN MIN ER MIN BESTE VENN

Nå nærmer det seg jul, og jeg er så takknemlig for å kunne være sammen med min lille familie i julen. Det er ikke alle som har muligheten til det, så jeg er evig takknemlig og glad for å ha mine tre gode rundt med hver eneste morgen og kveld. Barna mine og Jan, har gjort denne juletiden til den beste noensinne. Det er en glede som oser her hjemme om dagene, og barnelatter gjennom hele dagen.

Jan er blitt en del av hverdagen vår, og en av den største grunnen til all gleden som oser rundt oss her hjemme. Den siste uken har vi vært en familie, en familie på fire. Jeg er så heldig og takknemlig for å ha Jan i livene våre. Jeg elsker ham, og det har jeg gjort over lengre tid, men har ikke helt klart å akseptere det før de siste par ukene. Jeg er blitt kjæreste med min aller beste venn, og er for første gang på lenge, lykkelig!

Jan er tilbake i hus!

Okey.. wæ hvor skal jeg begynne? Jeg har hatt en forferdelig lang dag, og har gjort alt for lite av hva vi egentlig skulle. Nå går dagen mot slutten, og Jan er endelig kommet tilbake igjen. Han reiste til Mandal for nøyaktig et døgn siden, og jeg føler meg helt idiot som har klart å savne ham på den korte tiden. I dag har vært den første dagen etter at vi kom hjem fra Kypros, at jeg er alene. Noe jeg ikke likte særlig godt. Jeg er glad for å ha fantastiske Jan tilbake i hus, og har i dag sett hvor mye han virkelig gjør med meg og gjengen. Jeg fikk meg også i dag en stor oppvekker på hvor stor hjelp han faktisk er med barna, og takker ham til tusen for det! Håper alle sammen har hatt en fin siste søndag i advent. Nå er det bare fire dager igjen til jul!!

ONE

I går var det akkuratt en uke siden William ble 1 år, og i går måtte det feires! En kjempe vellykket dag, for både store og små. Jeg er så stolt over min lille hjerteknuser! Han stråler opp dagene her hjemme. Jeg er så takknemlig for at Michelle har fått seg en så snill lillebror, som hun skal få mye glede av i årene fremover. Siden det er travelt nå rett før jul, så hadde vi bare et lite selskap med familie og faddere. Jeg er kjempe takknemlig for alle som var sammen med oss for å feire dagen! 








FRA BRUDD TIL NY KJÆRESTE PÅ TO UKER

God morgen. For en gangs skyld fikk jeg muligheten til å sove lenge i dag. Jeg var nemlig ute en tur med venner i går kveld, og hadde barnevakt helt frem til nå. Så gøy å se Tasta-folk igjen! Nå er Michelle blitt med oldemoren sin på julekonsert, noe hun har sett frem til hele uken. Det er så gøy, at Michelle er blitt stor nok til å være med på sånne ting med resten av familien. Kvalitetstid med familie er gull verdt. 

Jeg våknet opp til en overskrift på en artikkel i dag tidlig som stakk litt i hjertet. Et stort bilde av meg med "Fra brudd til ny kjæreste på to uker". Jeg skjønner at det gjerne ser sånn ut fra utsiden. Likevel så syns jeg det skjærer i hjertet å lese hva media kan vri en sak til. Nå må dere huske at jeg fortalte om bruddet med eksen, lenge etter at det faktisk var slutt, i tillegg til at jeg aldri har bekreftet noe om meg og Jan faktisk er blitt et par eller ikke....

Nå har det seg sånn at jeg og Jan har det fantastisk greit i hverandre sitt selskap. Han behandler meg og barna på den måten vi fortjener å bli behandlet på. Jeg syns enda det er vanskelig at han er så god og snill mot oss, men sannheten er jo at det er fordi jeg aldri har blitt behandlet på denne måten før. "Ingen er som du" har jeg brukt som overskrift på innlegg to ganger i min bloggkarriere. En gang var tidlig på nyåret i 2014, og andre gang jeg skrev det var det i høst 2015. Begge gangene var innlegget om Jan. 

Jeg har alltid vært glad i Jan. Han er den type mann det er umulig å bli sint på. Alt han har lyst til er å se meg smile. Han sier det hver eneste dag til meg, og det føles så godt å høre. Han får det til også. Etter at jeg kom hjem fra Kypros for en drøy uke siden, har jeg sovnet med et smil, og smilt like bredt når jeg har stått opp om morgenen. Jeg er lykkelig. Han gjør meg lykkelig. Og det sårer meg å se, at dere ikke vil se meg lykkelig. Med "dere" mener jeg alle som kommenterer dritt i kommentarfeltet, og media, som aldri klarer å vise litt respekt og høflighet. 

Det som skjedde i høst mellom meg og eksen, måtte til for at jeg kunne legge ham og alle årene med ham bak meg. Ja, han er pappaen til minstemann, men hvem er det som egentlig er her og er pappaen i hverdagen til ham? Hvem er det som står opp med ham, får ham til å smile, gir ham mat, skifter bleie, og har guttetid sammen med ham? Jo, det er Jan. Det er ingenting vondt ment mot pappaen til William overhodet. Men man må ønske å være en pappa, for å kunne være en god en. 

Jeg vil at dere skal mimre tilbake til september et lite øyeblikk, og lese om igjen hva både Jan og meg faktisk skrev om og til hverandre da. For det er de følelsene som fremdeles er her. Jeg elsker Jan, og det har jeg gjort over lengre tid. Det har bare aldri vært en ro nok i kroppen til å kunne innrømme dette til meg selv tidligere. Det finnes ikke en som Jan, det vil det aldri gjøre heller! 

Les innleggene INGEN ER SOM DU og JEG VIL LEVE LIVET MITT, SAMMEN MED MIN BESTEVENN!

FØDSELSHISTORIEN: DA MICHELLE KOM TIL VERDEN

SONY DSC

- Dette innlegget ble skrevet sommeren 2011.

Kampen om planlagt keisersnitt

Etterhvert som magen vokste, begynte jeg å tenke mer på fødselen. Det var jo ingen vei utenom! Jeg gruet meg, og ikke bare til smertene. Det å ikke vite hva som ville skje og når det ville skje, og hvor lenge det varte, var veldig skremende. Jeg leste om fødsler på nettet og så på TV, men det gjorde meg jo bare enda mer nervøs.  Tanken på et planlagt keisersnitt dukket opp. Jeg vuderte frem og tilbake, og leste alt jeg fant om keisersnitt. Det er en operasjon hvor mye kan gå galt, og det er stor fare for infekksjon i såret etterpå. Uansett så ønsket jeg dette, det er jo mye som kan gå galt under en normal fødsel også. Med ett planlagt keisersnitt ville jeg ha en bestemt dato og til og med ett klokkeslett på når babyen skulle komme til verden. Mange sa at det tok lang tid å komme seg etter keisersnittet.  Man kan ikke løfte noe tyngre enn babyen på en måned. Men jeg som bor sammen  med mamma trengte jo ikke å tenke på matlaging og husarbeid i denne perioden. Mamma fikk "pappa permisjon" fra jobben og fikk være hjemme i 2 uker for å hjelpe meg etter fødselen.

Men selv om jeg var fast bestemt på keisersnitt, så var det ikke lett å få innvilget dette på sykehuset. Jordmoren min i svangerskapet, sørget for at jeg fikk time på SUS for å snakke med de om det. Jeg fikk snakke med en jordmor på fødepoliklinisk avd. Der hadde jeg vært før og tatt ultralyd (uke 19). Hun prøvde å overtale meg til å føde vanlig, for det var det beste for mor og barn. Men jeg lot meg ikke overtale. Hun kunne ikke avgjøre noe, og satte meg opp til samtale med en mannlig lege og  senere en avd. jordmor på føden. Den mannlige legen ville ikke gi meg keisersnitt, noe som var fryktelig skuffende. Etter flere uker med lite søvn, fikk jeg endelig innvilget keisersnitt. Det var etter en lang samtale med avdelingsjordmoren. Hun forstod at jeg hadde tenkt nøye gjennom dette, og ikke kom til å endre mening. Dato for forløsning kom i posten, og var bestemt til 19.juli, bare 6 dager før termin. Det sto i brevet at jeg skulle møte på føden dagen før for å gjennomgå hva som skulle skje dagen etter. Blodprøver skulle også tas. 

Jeg var så lettet! Nå gjaldt det bare "å holde igjen" de tre ukene frem til oppsatt dato. Endelig kunne jeg begynne å glede meg til babyen kom! Ukene gikk fortere enn forventet, og tiden ble brukt til å gjøre klar til Michelle skulle komme. Jeg ryddet til og med i garasjen! 

Mandag 18.juli

Mamma og jeg reiste opp på sykehuset som avtalt. Vi fikk komme inn på ett undersøkelsesrom og der ble hjertelyden til babyen ble sjekket. Alt hørtes bra ut! Vi fikk hilse på kirurgen som skulle operere meg dagen etter, og anestesilegen forklarte meg om epidural bedøvelsen som skulle settes i ryggen. Blodprøvene ble tatt, og det hele var over etter et par timer. Da fikk vi dra hjem med beskjed om å være tilbake neste morgen kl. 07.00. Jeg skulle være fastende fra midnatt. Jordmoren fortalte at keisersnittet var satt opp kl. 08.00, det var den første planlagte operasjonen dagen etter.

Tirsdag 19.juli

Vekkerklokken ringte 05.30, jeg skulle stelle meg, og gjøre meg klar. Jeg og mamma var like trøtte begge to, men veldig spente.  Vi ble møtt av en jordmor som het Cecilie, og som skulle følge meg gjennom hele fødselen. Det var hun som skulle ta imot babyen under forløsningen.  Cecilie fortalte etter som tiden gikk, at det var to haste keisersnitt som måtte prioriteres før meg. Jeg hadde allerede fått satt inn veneflon i begge hender, og var klargjort for operasjon.

Det var jo midt i fellesferien, med mange fødsler på gang, og lite folk på jobb. Jeg hadde ingen problemer med å vente litt, men begynte å bli ganske så tørst og sulten! Er det ikke typisk når man ikke får lov å spise eller drikke, så er man ekstra sulten og tørst?! 

Rett før kl. 11.00 så var det endelig min tur! Jeg ble trillet inn på operasjonsstuen, og mamma ble kledd i grønn legeuniform med hette og munnbind. Hun følte seg som hun var med i Greys Anatomy, og savnet visst bare "Mc Dreamy"! Det var nemlig bare damer på operasjonsalen, ingen mannlige.

Det ble satt opp et forheng rett nedenfor brystet mitt, og mamma fikk sitte oppe med meg bak forhenget. Vi så derfor ingenting av det kirurgene holdt på med.  Jeg kjente at de rugget meg kraftig, så jeg ristet frem og tilbake.

Det var ikke vondt, men nokså skummelt. Kjente at jeg ble litt redd, for de sa heller ingenting. Ikke før en av dem sa: "Det er ei jente! Kl. 11.41"  Det var sikkert ikke mange sekundene etter at vi hørte barnegråt, men de sekundene føltes som en evighet. Det å ikke se henne var urovekkende, for jordmoren tok henne rett ut på naborommet for å vaske og sjekke henne. Det er ganske mye kaldere på en operasjonssal, enn det er på en fødestue. Hun ble pakket godt inn i varme pledd før hun kom inn igjen og ble lagt inntil halsgropen min. Jeg kunne ikke røre armene mine pga sprøyter/drypp, og var  ganske omtåket og bedøvet. Men jeg fikk i alle fall se datteren min og  ha henne nær meg.

Etter en liten stund ble Michelle lagt i kuvøse og tatt med til fødeavdelingen av en barnepleier, og mamma ble med dem. Mamma fikk kjøre kuvøsen, og var stolt som bare det! Hun fikk også holde henne, til jeg var sydd ferdig,  og var trillet inn på oppvåkningen.  Jeg kjente ingen smerter da, var mest bare trøtt,  sliten og dopet. Men mest av alt var jeg veldig glad for at jeg hadde fått en frisk og velskapt datter, og alt var godt så fint! Michelle var våken og helt med, og søkte etter bryst, slik at hun ble lagt til brystet med det samme jeg kom på oppvåkningen. Jeg ble liggende der i fem timer, og det var ubehagelig og kleint når bedøvelsen begynte å gå ut.  Jordmoren kom innom for å se til oss, og for å gi meg Michelle´s App Scoren som var helt topp. 3 x 10 poeng, det blir ikke bedre enn det! Det nye midtpunktet i mitt liv veide 2975 gram og var 49 cm lang. Hun var aldeles nydelig og veldig lik mammaen sin!;)

Rett før visitten var jeg installert på tomannsrom på barselsavdelingen.  Romvenninnen min hadde fått en datter noen timer før meg, og derfor kapret vindusplassen. Men da hun reiste hjem, så flyttet jeg bort til vinduet. Jeg fikk raskt en ny romvenninne, hun hadde også fått en datter. Begge disse hadde hatt "normale" fødsler, med komplikasjoner. Jeg angret ikke et sekund på mitt keisersnitt, selv om jeg var ganske dårlig de to-tre første dagene. Det var greit så lenge jeg lå til sengs, men jeg var sinnsyk svimmel og kvalm når jeg måtte reise meg.  Mamma måtte hjelpe meg i dusjen, for å passe på at jeg ikke gikk i bakken. Jeg kastet opp en del også, til sykeleieren bestemte seg for å kutte ut "den gule tabletten". Det var morfintabletter som sikkert er supre mot smerter, men som mange blir svimmel og kvalm av. 

Etter dette fikk jeg kun paracet og ibumetin, og det måtte jeg ta en stund hjemme også.  Jeg er veldig fornøyd med barselavdelingen, og de som jobbet der var hyggelige og veldig hjelpsomme. Jeg føler de tok seg litt ekstra av meg, sikkert fordi jeg var så ung og førstegangsfødende. De skrøtte veldig av hvor flink jeg var med Michelle med amming og stelling. Likevel var jeg veldig klar til å reise hjem og lørdag 23.07 fikk jeg klarsignal til det. Dagen etter det forferdelige som skjedde på Utøya, og som var en av Norges verste dager ever, skulle mitt liv som nybakt alenemamma begynne. Selv om jeg og alle rundt meg var preget og i sjokk over det nyhetene viste, kunne jeg ikke la være å glede meg over mitt nyfødte barn. Heldigvis var ingen av mine venner eller familie direkte rammet av tragedien.

Første natten hjemme, sov både Michelle og jeg godt. Det var vesentlig fredeligere hjemme, og ingen andre babyer som forstyrret nattesøvnen vår.  

ALLE GODE TING ER FIRE

Nå er gjengen samlet, og plutselig er alle gode ting fire, og ikke tre lengre, som utsagnet heter. I dag er det akkurat en uke siden vi kom oss hjem fra Kypros, og vi har hatt en fantastisk uke hjemme i gode gamle Stavanger. Vi har som kjent også hatt besøk helt fra vi kom hjem, noe som har gjort denne uken hundre ganger bedre enn hva den ellers ville vært. Vi er lykkelige hele gjengen, alle fire. Vi nyter førjulstiden, i hverandres selskap!

 

Da vi kom hjem til Stavanger for en uke siden, så fant jeg fort ut at jeg manglet tøy til ungene. Alt vintertøyet fra i fjor var de vokst ut av, og jeg hadde ikke forberedt meg noe særlig til norsk-desember vær. Nå har jeg derimot fått tak i litt klær til norske forhold. Jeg er veldig opptatt av å velge klær til barna som er bra i kvalltitet, og som barna liker å gå i, spesielt når det kommer til ull. Jeg velger alltid ull av høyeste kvalitet til mine barn, og denne vinteren velger jeg Voksi ull som er laget av myk merinoull og silke. Blandingen av merinoull og silke gjør at disse ullplaggene ikke klør! Voksi ull kan du eksklusivt kjøpe på Babyshop, og akkurat i dag har de 30% rabattVoksi ull(reklamelink)

TIDEN GÅR FORT, NÅR MAN SER TILBAKE

Det er ikke ofte jeg sitter og ser tilbake på gamle bilder og videoer, men når jeg først gjør det, så kan jeg sitte i timesvis. Nå som vi er kommet oss hjem, så fant jeg frem hardisken min. Der har jeg alt fra mine hemmeligste bilder, til alle bilder av barna og minner. Jeg har også en god del stoff fra der bloggkarrieren min startet, helt i oppstarten av bloggen. Når jeg sitter og ser tilbake så syns jeg det er sinnsykt stort, hvor langt jeg har klart å komme. 

Jeg er både flau og glad for det jeg har skrevet og lagt ut bilder av gjennom blogglivet mitt. Men jeg har også noe som jeg vil poste på nytt, som dere i senere tid ikke har fått lese. Nå vet dere jo veldig mye om meg og bakgrunnen min, men det er noe annet å lese innlegg som jeg skrev flere år tilbake i tid. Jeg syns iallefall det selv. Fødselshistorien med Michelle for eksempel, som jeg skrev bare en ukes tid etter hun kom til verden. 

Det er mer tanker og følelser som kan beskrives når man akkurat har opplevd noe, i forhold til å se tilbake og tenke over hva man tenkte og følte på det tidspunktet i livet. Jeg har mimret mye i andre blogginnlegg, men senere i dag har jeg lyst å poste et blogginnlegg jeg skrev sommeren 2011, da Michelle kom til verden! Jeg vet at mange har spurt etter fødselshistorien, og derfor vil det bli ekstra koselig å kunne dele den på nytt med dere!

JUSTIN SIER HALLO!

Photo: Instaram @justinbieber 

Sammen med Shoppic.no har jeg vært så heldig å få flere Justin Bieber billetter som jeg kan dele ut! Alt du behøver å gjøre er å skrive epostadressen din i påmeldingen nedenfor, så er du med i trekningen av 2 biletter til Justin Bibers konsert Lørdag 24. September på Telenor Arena! 


Vinner trekkes 28. Desember. Ved å delta sier du ja til å motta informasjon fra Mammatilmichelle og shoppic.no - Vinneren annonseres på epost :)

DEN BESTE TIDEN PÅ ÅRET

Nå er vi på vei ut dørene her hjemme. Vi har tenkt oss en tur til pepperkakebyen her i Stavanger i dag. Nå er det jo bare en uke igjen til jul, og derfor må vi få opp julestemningen enda litt mer. Jeg har aldri vært i pepperkakebyen før, men har tenkt på det hvert eneste år etter at Michelle ble født. De siste to årene har Michelle vært så heldig å være med mormoren sin til pepperkakebyen, men denne gangen skal Michelle ta oss med hele gjengen. 

I dag tidlig vet jeg det var mange som var ute etter å få tak i Justin Bieber billetter. Jeg har vært så heldig å få lov til å dele ut noen billetter til noen lesere! Jeg tenkte det var veldig gøy å få denne muligheten, ettersom at jeg vet det er mange som ikke fikk tak i billetter i dag. Billett konkurransen, og hvordan det er mulig å vinne vil bli lagt ut på bloggen i løpet av dagen! Så hold deg oppdatert, om DU vil se Bieber i Oslo! 

Dette er mitt liv, og det er sånn som dette jeg vil leve det!

 

For første gang i livet mitt skjer det mye som jeg ikke ønsker å dele. Jeg har nytt hus, som jeg selv vil nyte litt på egen hånd, før hele landet skal være en del av det. Jeg ønsker ikke å dele masse bilder, før jeg og barna har vært der en del ganger. Vi skal pusse opp hele huset, så jeg vil selvsagt dele fremgangen underveis, men så lenge vi enda ikke er kommet i gang, ønsker jeg å holde huset litt anonymt fremdeles. 

Det er også veldig mye på kjærlighetsfronten som skjer, som jeg i går valgte å gå litt ut med. Jeg tror aldri i mitt liv jeg har holdt tilbake på ting som har med gode ting i kjærlighetslivet mitt, og det føles både godt og rart på samme tid. Ting er fantastisk, samtidig som andre ting skuffer. Akkurat nå lever jeg litt på en rosa-sky, og ønsker ikke å komme ned på jorda igjen helt ennå. Jeg har stengt ute alt det negative i livet mitt for øyeblikket, og trives med det!

Jeg har ett ønske ut dette året, og det er å få en fin jul, sammen med mine. Jeg skal for første gang i mitt liv, velge å være litt egoistisk, og gjøre ting som JEG og barna har lyst til. Og ikke hele tiden bli med andre på ting, når det passer for de. Julen handler jo om å nyte tiden, og legge bort stresset.. Ikke om å lage mer stress! Juletiden er den beste tiden på året, og det er veldig viktig for meg at det blir en fin tid, også for oss her hjemme!

Etter at vi kom hjem fra Kypros har dagene vært helt fantastiske. Jeg har hatt smilet på plass fra jeg våkner til jeg legger meg. Jeg kjenner en trygghet og ro i kroppen som jeg ikke har hatt på flere år. Jeg er lykkelig igjen, og klarer å nyte tiden som er foran meg. Jeg skal pusse opp hus, på den plassen jeg selv er vokst opp. Jeg har en fantastisk person av en mann ved min side, og fornøyde barn som er glad for å være hjemme! 

Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan ting er når man ikke ser hele bildet. På bloggen min så er det vanskelig å se det hele bilde av livet mitt, likevel føler jeg at jeg har gitt ut et godt inntrykk til dere av hvordan livet mitt er og har vært. Jeg deler så langt mine egne grenser når, og mer enn det til tider. Nå er jeg på en så god fase i livet mitt at det faktisk er vanskelig å dele på tankene mine. Det burde gjerne være enklere, men for meg, så er det veldig nytt å ha det så godt, dag etter dag!

Jeg er glad, og dette fortjener barna mine! Jeg kan for aller første gang lese gjennom et kommentarfelt druknet i dritt om gårsdagens innlegg, uten å ofre det en tanke. Jeg bryr meg ikke. For første gang i mitt liv, bryr jeg meg ikke om hva andre folk mener. Jeg er lykkelig, og det er det aller viktigste! Vi lever bare en gang, og selv om jeg glemmer det innimellom, så gjelder dette også meg. Dette er mitt liv, og det er sånn som dette jeg vil leve det! 

JEG SÅ MAMMA KYSSE NISSEN, JEG!

Denne julen blir bare bedre og bedre! Endelig føler jeg meg for første gang ikke alene lengre. Plutselig er vi det nye oss, og ting blir lettere. Har du noen gang tenkt over hvor mye lettere det er å være to store med to små, i forhold til å være en stor alene med to små? Jeg har for første gang innsett hvor utrolig mye lettere livet er når man har noen til stede som bidrar med hverdagsoppgavene, og ønsker å være tilstede. 

I dag var jeg på helsestasjonen med barna. Både William og Michelle hadde time. Michelle skulle på fireårskontroll, og derfor måtte vi være alene. Jeg trengte derfor noen som kunne være med å hjelpe til med William i mellomtiden. For første gang i mitt liv hadde jeg med meg noen andre enn mamma på kontroll etter at jeg ble gravid med Michelle for fem år siden. Dette betydde veldig mye for meg i dag, og føltes utrolig nok veldig riktig. 

Jeg har aldri forventet mye av hverken den ene eller den andre, men når noen gjør noe fordi de selv har lyst til å hjelpe til, og ikke fordi de må, så føles det godt på en helt annen måte! På helsestasjonen i dag både kom jeg, og gikk med stolthet. Barna var blitt mye større siden sist, begge to, og sunne og friske! Michelle var forresten superflink til å svare helsesøster på de forskjellige spørsmålene hun ble stilt! 

PS. Husk å bli med i Julekalenderen min sammen med Shoppic.no, jeg trekker nye vinnere hver eneste dag! Premier for 25.000,- skal deles ut! 


MITT NYE HJEM!

Jeg syns det er så kult at jeg har kjøpt meg hus, her i Stavanger. I morgen er det overtakelse-dato, og jeg får nøkkelen! Jeg er så spent. Det er utrolig mye som skjer nå fremover, og jeg gleder meg til å komme i gang! Dette er en veldig spennende og kjekk tid. Jeg gleder meg til å vise dere vårt nye hjem! I dag har vi vært innom den gamle barnehagen til Michelle, der både barna og de ansatte kom for å gi Michelle en god kos! Det var veldig godt å få den velkomsten. Hun skal ikke begynne i barnehagen igjen helt ennå, men hun hadde veldig lyst å gå innom å si hei. Godt å se at Michelle også er glad for å være hjemme! 

HOME, OH DEAR HOME

 

For øyeblikket lever jeg i lykkerus. Alt er helt fantastisk om dagene, og jeg er så forbaska lykkelig! Det føles så godt. Jeg er hjemme, og jeg er sammen med de jeg er glad i. Det er snart jul og den beste tiden på året. Julen i utgangspunktet har alltid betydd mye for meg. Det er den tiden på året som alle finner freden og kjærligheten, og ikke minst finner tiden til å være sammen. Julen ønsker jeg skal bli den beste tiden på året for mine barn også. Jeg ønsker at de skal glede seg til juletiden, minst like mye som til gavene under treet. Dette er den beste juletiden, og lykkeligste følelsen jeg har hatt på lenge! God førjuls tid, kjære deg! 

HOME.WORK.RELAX.LOVE

"Vi" er blitt mitt nye favoritt ord i hverdagen. Etter jeg kom hjem, så er det så fantastisk godt å være en gjeng på fire, og ikke bare jeg og barna. Vi styrer rundt her, mens vi også har mamma like i nærheten! Gud, så deilig å være hjemme! I dag hadde jeg mitt første intervju etter hjemkomsten. Michelle var også på plass, og koste seg med fotografen og perlet. Det er herlig hvordan journalister og fotografer kan komme inn her, og være på jobb, samtidig som de er flinke å ta vare på at barna blir sett! 

Nissen deler ut premier for 150.000,-

reklame

Hei dere! Jeg stikker bare innom for å tipse dere om julens desidert beste Julekalender! BliVakker.no deler ut premier for over 150.000 kroner i årets Julekalender! Det er vinnersjanser hver eneste dag, og det tar bare 2 sekunder å delta! Meld deg enkelt på under. Bonus: BliVakker har inntil 70% på HELE butikken i dag! Hent salget her.

Birthday Boy!

God morgen! Jeg må starte med å si tusen hjertelig takk for alle fantastiske gratulasjoner til William sin fødselsdag i går. Det var en dag som umulig kunne blitt bedre, verken for store eller små. Jeg var veldig redd for at dagen skulle føles dum og trist, i og med at planen i utgangspunktet, var å feire den i Amsterdam. Likevel så ble denne dagen tusen ganger bedre enn forventet, jeg og barna smilte fra vi stod opp om morgenen til vi la oss om kvelden.


Jeg har følt meg overraskende lykkelig og i godt humør, helt siden vi landet på Sola natt til i går. Det er helt merkelig hvor godt det var å komme hjem. Jeg har smilt hvert eneste sekund etter vi kom hjem. Dette føles så godt. Dette føles så rett! Det er her vi hører hjemme, uten tvil! Jeg har savnet denne byen, denne gata, butikkene, folkene, dialekten fra de som går forbi. Stavanger, dette er plassen jeg har minnene mine fra. Stavanger, det er her jeg vil at barna mine skal se tilbake å tenke: for en fantastisk plass å vokse opp! 

Gratulerer med dagen, skatt

Klokken er nå bikket 00.00, og 12.12 er nå i gang. I dag for et år siden var fødselen godt i gang. På nøyaktig denne tiden for et år siden lå jeg og hadde rier, og ventet spent og redd på min lille prins som skulle ankomme verden på min vakt. Min lille prins har allerede vært et helt år sammen med oss! Jeg er verdens heldigste mamma som har en så snill og glad liten smilegutt. Gratulerer så mye med din første fødselsdag Will! Mamma elsker deg himmelhøyt, og skal gjøre mitt beste for å gjøre dagen din til en perfekt 1 års bursdag! 

Jeg vet at når du blir stor, så kommer du ikke til å huske noe av denne bursdagen. Men du husker den i dag, og det er viktig. Jeg vil se deg smile, jeg vil se deg le. Jeg vil se deg søle deg ut med ditt aller første kakestykke. Jeg vil se deg blåse ut et lys på kaka, med hjelp av en flink storesøster. Jeg vil se deg lykkelig i dag, sånn at jeg stolt kan vise deg bilder, og dele minner med deg om denne dagen når du blir gammel nok til å ta minnene med deg videre. Jeg skal ta masse bilder og videoer, for denne dagen går fort over. Men det aller viktigste er at jeg er der sammen med deg i dag, lillegutt.

 

Mamma og storesøster er alltid her og passer på lillegutten vår. Vår lille prins, vår lille engel. Du er helt unik William, og det er umulig og ikke bli glad i deg. Du er en hjerteknuser allerede, og jeg er så stolt over å være mammaen din. De neste årene har jeg bare et ønske. Det er å se deg og søsteren din glade og fornøyde. Dere fortjener alt i verden, og så mye mer! Hipp hurra for deg i dag, skatt! I dag skal jeg være mamma, og håper dere kjære lesere forstår dette. I dag er jeg bare William og Michelle sin mamma! I dag er det kvalitetstid. Ønsker dere alle sammen en nydelig dag i dag! 

ET STORT VALG

 

Har du noen gang tenkt over livet, og hvordan du selv har levd ditt? Hvilke valg du har tatt, hvilke venner du har, hvilken idrett du driver med, om du i det hele tatt har valgt å drive med en idrett? Familielivet, hvordan er det? Hvilket forhold har du til din familie, søsken, foreldre, og besteforeldre? Er du fornøyd med livet du har valgt å leve? 

Jeg pleier alltid å si nei. Jeg er ikke fornøyd, samtidig som jeg er superfornøyd. Jeg hater egentlig å skrive om noe så personlig som "familie", fordi sannheten er at familie og venner tar seg veldig nær av det, og føler seg veldig truffet og siktet på når jeg deler med hele landet. Men likevel så tenker jeg at, sånn som livet mitt er blitt nå, så må jeg få lov til å dele litt. Om det er noen som føler seg truffet, så tenker jeg at de helt sikkert har en veldig god grunn til det, mens de andre vet at de ikke er siktet på.

Jeg har alltid hatt det greit. Jeg har vært superheldig å få verdens beste mamma i denne verden. Vi har siden jeg var liten alltid hatt et fantastisk forhold til hverandre. Hun er og har alltid vært mitt største forbilde. En superhelt, rett og slett. Hun har stått på hodet for meg siden jeg ble født, og gjør det fremdeles. Hun er alt jeg noen gang trengte å ha rundt meg. Alle mine gode sider stammer fra henne, uten tvil. Jeg har også alltid hatt et godt forhold til mamma sin side av familien, ettersom det er en veldig liten familie vi har. Jeg har alltid hatt en stor glede av både tante, søskenbarna min og ikke minst besteforeldre som alltid var der! 

Jeg har også alltid vært fornøyd med hvilke venner jeg har. Gjennom hele barneskolen var jeg heldig og hadde min gode venninnegjeng som jeg holdt sammen med i alle år. Når ungdomskolen startet, så ble ting med venner veldig annerledes, mens når jeg ble gravid så stengte jeg alt og alle helt ute. Da var det ikke så mange som var igjen etter det, men mine bestevenner var der. Den dag i dag så har jeg veldig få venner, men er egentlig fornøyd med de få vennene jeg har, ettersom det er mye bedre å ha få ekte venner enn hundrevis av falske. 

Når det kommer til sport, så var jeg alltid en flink jente. Faktisk, tro det eller ei. Jeg var flink i det meste når det kom til sport, og prøvde faktisk ut alt. Jeg gikk på svømming, håndball, ridning, turn, dans, og hadde tenkt å melde meg på fri-idrett rett på det tidspunktet jeg fant ut jeg var gravid. Jeg gikk på noen av disse idrettene i flere år, men sluttet i ung alder. Plutselig i en alt for ung alder ble jeg mer opptatt av gutter, enn alt annet. Jeg bestemte meg derfor for å begynne på fri-idrett for å skjerpe meg litt rett og slett, men det ble jo litt for sent.

Vi er alle sammen med på å velge hvilke veier vi ønsker livet skal gå. Uansett, om vi ikke tenker så veldig mye på det der og da. Et lite valg, kan endre hele livet ditt og fremtiden. Det er jeg mitt eget levende bevis på. Hadde jeg ikke sluttet på en av idrettene så kan det være at jeg aldri hadde hatt tid på fritiden min til å lage lille Michelle. Eller om jeg aldri startet å blogge, så hadde aldri livet mitt vært sånn det er i dag. Og faktisk, mine valg har til og med påvirket deg. Du hadde aldri sittet på min blogg og lest nå, om ikke jeg var hjemme hos pappaen til Michelle en kald høstdag i oktober i 2010. Dette var å dra det litt langt, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. 

Ting i livet forandres så fort av valg vi tar. Det forandrer ikke bare vårt eget liv, men også alle andre rundt oss også. Har du noen gang tenkt på hvordan en handling har fått en hel haug med mennesker til å tenke på en ting, samtidig. Hvordan man i et klasserom kan sitte 30 elever, og tenke på nøyaktig samme ting. Eller hvordan et helt land, kan sitte å sørge over en hendelse? Alt i livet er styrt av valg som vi eller andre tar hver eneste dag! Livet i seg selv er et stort valg! Hvordan vil du velge å leve ditt?

I WILL MISS YOU, THO

Nå som jeg har vært så glad for at jeg skal hjem over lengre tid, så tenkte jeg det var på tide å dele noen fine øyeblikk fra tiden her! Jeg og barna har lært utrolig mye disse månedene og ikke minst fått oppleve noe helt nytt. Jeg er så glad for at jeg tok denne mulighten. Det er fremdeles et drømmehus, og en fantastisk plass, det skal jeg ikke glemme. Likevel så er det ikke alltid plassen føles helt som hjemme likevel. Jeg vil definitivt tilbake her en dag, men bare på ferie! Om du ønsker å leie drømmehuset mitt på en ferie eller gjerne et lengre opphold, ta veldig gjerne kontakt, så sender jeg det videre til huseieren. Dette må selvsagt bare være seriøse henvendelser (husk å skrive på engelsk) til anna-rasmussen@hotmail.com. Huset er ledig fra nå og frem til februar for kortids ferier på 1-3 uker! Huset har fire soverom, og fire bad, med privat badebasseng i hagen! Det er ukespris, og koster litt, men det er fire store rom, som betyr at ferieparadiset kan deles med venner! Kypros er fantastisk på vinteren og det går direkte fly fra Oslo hele vinteren! 




FLY ME AWAY

WOHO! Nå er dagen endelig kommet! Vi er allerede kommet oss til flyplassen, og tatt vårt siste farvel med Kypros for denne gang. Nå har vi en hel dag med mye reising foran oss. Men gud så godt det vil være å komme hjem i kveld! Hele gjengen er klar for en litt kald og koselig juletid nå. Borte bra, men hjemme vil alltid være best, syns nå jeg i alle fall. Det blir også godt å komme hjem til William sin bursdag som er i morgen!! Og ikke minst en kjekkas som kommer til å vente på flyplassen på Sola i kveld! Ønsker alle sammen en fantastisk dag, og ikke minst en superduper helg! 

Jeg har opplevd smerte, både fysisk og psykisk

Dette er mitt første blogginnlegg fra sengen på veldig lang tid. Jeg prøver å holde skrivingen fra stuen, der jeg kan kalle det "jobbing". Men sannheten er vel at de beste og mest personlige innleggene min blir skrevet fra sengen. Jeg føler meg vel mer alene i min egen lille verden når jeg tenker på ting her i sengen sent en kveld.

Jeg har alltid mange tanker, og de rundt meg pleier alltid å si til meg at jeg tenker for mye. Noe jeg vet at de har rett i. Dette er den type menneske jeg er. Jeg tenker mye. Jeg har opplevd mye gjennom de siste årene, men også helt tilbake til barndommen min, som jeg ofte minner meg selv på i hverdagen. 

Jeg tenker på hvordan jeg er blitt meg. Hvor kommer styrken min fra, personligheten, kjærlighet, sinnet og sist men ikke minst redselen min fra? Hvem og hva er årsaken til at jeg er blitt den jeg er i dag? Alt jeg har opplevd, har vært med på å forme meg. Alle rundt meg, har hatt sin positive og negative effekt på meg. Jeg er den jeg er, fordi livet mitt har vært sånn det har vært. 

Jeg vet hvem jeg er. Jeg tør å vise frem hvem jeg er. Jeg er en fortapt jente, som er redd for hva fremtiden vil bringe, og holder alt for mye fast på fortiden. Jeg er en jente som ønsker å være god nok, men som aldri føler at jeg klarer det. Jeg er en usikker jente, som er mye mer sårbar enn hva det ser ut til. For jeg er nettopp den jenta som alle trodde var så tøff gjennom hele barneskolen. Jeg var den jenta som ikke var redd for noe. Den jenta som ikke lenger skjuler smerten og redselen, bak en helt annen karakter. 

Selv om jeg fremdeles kan virke selvsikker og trygg når vi møtes. Så har jeg likevel en ektehet som er synlig rett gjennom. I øynene mine ser du frykt, om du bare ser etter. Jeg er et menneske, en tenåringsjente, en mamma, en datter, en søster, en venn. Jeg er bare meg, og det er alt jeg har å gi. Noen dager er jeg glad og lykkelig, mens andre dager ønsker jeg aller helst å gi opp. 

Jeg har lært meg en ting med livet mitt, og med alt jeg har gått gjennom og opplevd. Det eneste som betyr noe i denne verden er de få som gir deg livsgledene og smilene i hverdagen, det er de som er livet. Det er de man lever for. Det kan være et barn, en mann, en kone, en mor, en far, det kan til og med være kjæledyret ditt. Men det som betyr noe for meg, det som gir meg styrke til å ikke gi opp, er barna mine. Michelle og William er livet mitt, og alt jeg lever for. 

Jeg er den type jente som ikke er redd for å dø. Hver gang jeg har sagt dette til noen så skjønner de ikke helt hva jeg mener, eller hvorfor. Jeg er den type jente som ikke er redd for å dø, men redd for å være redd. Redsel er en større smerte enn å dø. Jeg er den type jente som hadde hoppet foran en bil i fart, for å redde noen andre. Jeg er den type jente som heller ville blitt drept, enn å se mine nærmeste i smerte. Jeg er den type jente som er redd for livet, og derfor prøver mitt beste på å finne ut hvordan jeg kan leve det, og samtidig være lykkelig.

Jeg har opplevd smerte, både fysisk og psykisk. Jeg har blitt skuffet utallige ganger, og jeg er alltid redd for å bli skuffet igjen.  Jeg er den type jente som elsker fort, men aldri tør å slippe noen helt inn. Fordi jeg er den type jente, som vet at jeg vil bli skuffet igjen. Jeg er redd for livet, og om jeg ikke tar helt feil, så tror jeg livet er redd for meg også! 

IKKE NOE SOM HETER "JENTE OG GUTTEKLÆR"

I går når vi var ute til lunch, tok vi en liten avskjed med min nye favoritt restaurant her nede. Fantastisk mat, fra morgen til kveld. Her har vi gått mye de siste to månedene. Jeg tenkte jeg kunne lage en liten "Dette må du gjøre på Kypros" innlegg til dere. Jeg vet at det er mange som reiser på ferie ned til Kypros, så det hadde kanskje vært litt gøy om jeg skrev ned mine favoritt hotell, strender, restauranter, aktiviteter og steder verdt å se her nede på Kypros. Noen som kunne tenkt seg et slik innlegg? Jeg spør på forhånd, fordi dette er et innlegg som jeg må bruke en del tid på :) 

Jeg kan faktisk ikke tro at dette er siste dagen vår på Kypros for denne gang. Det er nesten litt for godt til å være sant. Vi har pakket ned så mye at de to små faktisk deler på klærne sine om dagen. Det er helt fantastisk at de nesten er samme størrelse. Det er jo kjempepraktisk. Når Michelle var liten så ville jeg ikke hun skulle gå i "gutteklær". Mens William går storfornøyd rundt i rosa sokker, haha. I går hadde han faktisk på genseren til Michelle, som jeg fant ut kunne være like mye til jenter som til gutt! Genseren og mye annet fint finner dere HER! (reklamelink)

THE ISLAND OF LOVE

God morgen! I dag har jeg allerede vært mye på farten. Jeg kom akkurat hjem, og er klar for å starte pakkingen av koffert nummer to. Jeg merker virkelig at hjemreisen nærmer seg, og jeg gleder meg som et lite barn! To netter igjen!! I dag har jeg vært med huseieren, og fikset med ting og tang. Etter dette gikk vi oss faktisk en tur nede på stranda i det fine desemberværet. For en nydelig plass! Det er umulig å ikke elske denne byen! Ønsker alle sammen en fantastisk onsdag! 








"EG SKAL BLI STORESØSTER"

 

Tenkt det at min lille tuppemor som er så liten og søt, ikke lengre er noe "minsten" i familien lengre. For snart et helt år siden så ble hun for første gang storesøster, og måtte begynne å dele oppmerksomheten fra alle med lillebroren sin. Hun har jammen meg tatt storesøsterjobben på alvor, og de to har rukket å bli så gode venner gjennom dette året som har gått. Michelle har vokst mye på disse årene, helt fra jeg fortalte at hun skulle bli storesøster, og frem til nå! Gud, hvor stolt jeg er over mine to små!! Et lite tilbakeblikk slår aldri feil!

 

AV OG TIL MÅ DET VÆRE LOV

I dag startet dagen med at snuppemor ikke ville ut av sengen? Trøtt som jeg var selv, så fikk hun lov til å ligge litt lengre i sengen enn vanlig, og slapp å stå opp for å gå i barnehagen. Det er jo bare noen dager igjen, så det er ikke verdens undergang om hun blir hjemme en dag eller to. Hun har hele fremtiden sin på å måtte stå opp tidlig for å gå på skole og jobb. Så lenge jeg er hjemme uansett, så skader ikke en fridag i ny og ne! Derfor har vi kost oss sammen i dag med is mens vi nyter de siste dagene med sol og varme! Ønsker alle sammen en fin dag videre! 










10 NEGATIVE GRUNNER MED Å TA TILBAKE EKSEN

Er det nå jeg skal legge ut listen på "10 NEGATIVE grunner til å ta tilbake eksen" haha! Jeg skrev jo for mindre enn en måned siden innlegget "10 positive grunner til å ta tilbake eksen" så nå tenkte jeg faktisk å bruke frustrasjonen min til å glede andre med litt humor. Ja, for jeg må få lov til å si at dette suger, samtidig som det egentlig er hysterisk morsomt. Hvor dum kan man egentlig være? Jaja, vi gjør alle feil, og gi ham en siste sjanse i forholdet var den dummeste feilen jeg har gjort på lenge! Her kommer 10 GODE grunner til å IKKE ta tilbake eksen! 

1. Kjenner allerede til fortiden din: Ja, det er galt nok i seg selv.

2. Han kjenner meg: Det er ikke noe vits eller stress med å prøve å imponere, om man velger eksen. Eksen vet allerede hvordan du er hundre og ti prosent, og du kan være deg selv fra dag en av igjen. Men dette betyr jo også at eksen aldri gidder å prøve og imponere deg heller. Som betyr at det blir for alltid joggebukse. Det er jo noe med kjærligheten, det å kunne kle seg opp å gå ut å spise eller noe, nope, det skjer ikke med en eks... ikke min i alle fall.

3. Allerede introdusert for venner og familie: Både familien hans og mine kjenner allerede godt til oss begge to. Det betyr altså at både hans familie og venner har fått høre en haug med dritt om deg allerede, og de har fått en grunn til å hate deg, før de plutselig må late som de liker deg igjen når du og eksen kommer tilbake i et forhold igjen.

4. Mine, dine og våre barn: Ja, det er det nå i mitt tillfelle uansett.

5. Sexen: Er den samme gamle, og ærlig nok ikke så veldig spennende lengre. Det er ikke så mye som kan imponere eller som er spennende når man har gjort alt før... Min mening.

6. Man har allerede opplevd savnet: Og det er ikke noe gøy det, men savnet kommer før eller siden hos alle uansett.

7. Minner: Har man hatt et langt forhold med eksen, så har man også mange fine og gode minner å ta med videre på veien. Det blir aldri for mange minner. Man kan se tilbake og mimre på fortiden, som i mitt tillfelle er helt tilbake til da vi ble kjærester da jeg bare var 15 år gammel! Så blir man også dessverre hele tiden minnet på alt det pisset som har skjedd tidligere i alle år.. Om man ønsker det eller ikke.

8. Opplevelser: Med eksen så har man opplevd mye, uansett om det er gode eller dumme ting. Vi har sett hverandre i ulike situasjoner, og lært å kjenne hverandre bedre på veien. Vi har allerede støttet hverandre gjennom ting, samtidig som vi har kanglet og diskutert. Vi har allerede sett hverandre på vårt verste, og velger fremdeles hverandre etter det. Bla bla bla.... Æsj!

9. Overraskelser: "Det er ingen uforventede overraskelser som kommer om man går inn i et forhold med eksen igjen. Man vet hvilke følelser, tanker, meninger og humor eksen har, og får ingen reaksjoner man ikke så komme hos eksen. TRUST ME, du vil bli overrasket uansett, en dag kommer verdens største overraskelse dumpende ned i trynet på deg, så er alt over. Wips...

10. Har han såret deg før... så kommer ham mest sannsynlig til å gjøre det igjen. Fakta.

Rart men gøy å gå i mot meg selv så drastisk som i dette innlegget her. Føles faktisk fantastisk godt! Om det er noen som er lykkelig forelsket i sin ekskjæreste, kan dere lese original innlegget mitt som jeg skrev mens alt var fint og flott i forholdet mellom meg og eksen min, klikk HER! Til alle andre, håper dere kan se litt humoren i innlegget;)) 

FLYTTEKAOS

En ny uke er i gang! Fire dager igjen av Kypros-eventyret, og den siste uken i barnehagen for Michelle sin del. Bare gode følelser inne i oss alle sammen nå. Vi gleder oss alle til å komme hjem på fredags kveld. Jeg må si at jeg gleder meg litt ekstra mye enn jeg gjorde for en uke siden, av forskjellige grunner, men mest fordi jeg vet det er en som venter på oss på Sola når vi lander i Stavanger!! 

Nå er det fullt flyttekaos her hjemme. Jeg må prøve å få gjort mest mulig mens Michelle er i barnehagen, og minsten sover! Vi har heldigvis fått unnagjort mye, så det ser ut som vi skal klare oss fint med pakkingen. Jeg skal la en del ting stå igjen her nede. Så skal jeg ta litt og litt hjem etterhvert. Nå er det viktigst å få oss hjem i første omgang, så kan resten av tingene bli værende en stund til:)) Ønsker deg en super adventsuke!

NIGHT AFTER NIGHT

Nå er det allerede en hel uke siden jeg kom hjem fra Oslo! I Oslo hadde jeg en travel uke, med mye som skjedde. Under etterfesten til Kjendisgallaen ble jeg med Sandra Lyng ut for å filme en liten snutt av meg til hennes nye musikkvideo! Veldig takknemlig for at jeg fikk være en liten del av den kule musikkvideoen. Musikken til Sandra er så bra, og en stor favoritt her hjemme! Sandra er en fantastisk flott jente, helt nydelig, med et stort talent! Du kan se musikkvideoen under her! 

DETTE INNLEGGET INNEHOLDER INGENTING

Det er lov å prøve meg.... Men sannheten er vel at alle blogginnlegg inneholder et eller annet budskap jeg prøver å komme frem med. Denne gangen gjelder det nettopp klikk, overskrifter, og innhold i innleggene. Jeg har gått veldig hardt ut med at jeg har vært opptatt av klikk og catchy overskrifter tidligere. Men jeg kan jo ikke heller skrive en tom overskrift hvert innlegg fremover heller. 

Jeg skal prøve mitt beste  å lage overskrifter som ikke lurer dere på noen måte. Men samtidig så må jeg jo legge litt vekt på overskriftene mine. "Termindato" innlegget var på ingen måte til å lure dere til å tro jeg var gravid igjen. For tro meg, den dagen den nyheten eventuelt kommer på bloggen min skal jeg sørge for at alle får det med seg. Innlegget handlet om termindatoen med William, og selv så syns jeg den overskriften var innafor. 

Jeg kan ikke drive på å skrive hele livshistorien min i overskriftene for å sørge for at dere ikke tror at jeg skal lure dere. Det er en tillit som dere bare må ha til meg. Fra min side så prøver jeg å levere til dere så langt jeg selv tør å strekke meg, både på det ene og det andre. Jeg deler mye, og føler vel selv at jeg kan skrive en overskrift som "termindato" med trygghet på at dere ikke tenker at jeg er gravid igjen.

Selvsagt vil det alltid komme spørsmål, og det er greit. Jeg har sagt hva jeg syns om det i utgangspunktet. Men det er alltid noen som skal spør om jeg er gravid, uansett om de gjerne ikke tror det selv en gang. Det går ikke ann å finne et eneste innlegg som jeg ikke har fått spørsmål om ny graviditet på faktisk. Poenget mitt er at jeg må kunne ha overskrfter som handler om innholdet i innleggene uten at dere nå skal skrive "ikke klikk inn på bloggen, det er bare for å få klikk"... 

SOM BLOGGER HAR JEG PLIKTER

I dag er det 6.desember gitt, noe som betyr at jeg bare har seks måneder igjen som tenåring! Det er også 6.desember og 2.søndag i advent i dag, noe som betyr at det bare er litt over to uker igjen til jul! Jeg føler meg pliktet som blogger til å skrive noe som har med jul og gjøre hver eneste dag i hele desember, noe jeg syns er vanskelig på denne varme holmen av et land. Det er juledekorasjon overalt, men julefølelsen er ikke tilstede en plass! Så jeg beklager dette. Det får heller ta av med julekos på bloggen og i heimen, når vi er kommet oss hjem til Stavanger! Ønsker alle sammen en fin adventstid! 









NEDTELLING

Woho, da var barna sovnet i hver sin seng på samme rom. Michelle gledet seg til å legge seg i kveld, for hun fikk lov å ha lillebroren på rommet sitt i natt. Det er faktisk første gang de noen gang sover på samme rom. Jeg kjenner jeg er stolt over hvor bra legginngen gikk! Dette var egentlig en liten test på om barna kunne dele rom i det nye huset, eller om det lureste er at de har hver sitt.

Michelle har så lyst at de skal dele rom, så etter i kveld må jeg jo nesten si at det er helt i orden! Da får de heller hver sitt rom om noen år, når Michelle begynner på skolen eller noe. Det er jo i alle fall mer enn nok soverom i det nye huset, så at de en dag får hvert sitt rom er ingen problem. Jeg må innrømme at jeg syns det er supersøtt at Michelle har et stort ønske om å dele rom med lillebroren sin.

Nå i dag kjenner jeg at ting begynner å gå rette veien. Jeg har satt i gang pakkingen i dag, og har begynt å telle ned dager. Nå er fokuset mitt på alt som skal skje fremover, så legger jeg fortiden og alt pisset bak meg. Rett og slett. Nå har jeg innstilt tankene mine på det positive som de neste månedene vil bringe, og jeg gleder meg til dette. Det blir så gøy å dele de neste månedene og alt som skjer med dere med ny blogg og nytt hus, og ikke minst en helt ny hverdag! 

ONE WAY TICKET

Etter jeg gikk ut med bruddet mellom meg og pappaen til William i går har det vært mange forskjellige reaksjoner. Jeg vil takke alle sammen som har vist sin medfølelse og støtte, det setter jeg uendelig stor pris på. Siden det ikke er noe mer "oss to", så blir det dessverre ikke noe av Amsterdamturen vår på William sin bursdag, og vi får heller ikke besøk av ham i julen i Stavanger... 

Vi reiser derfor direkte fra Kypros til Norge 11.desember, på en enveis billett. Rett og slett. Jeg tror aldri jeg noen gang har vært så glad for å komme hjem til jul. Jeg har lovet meg selv, at uansett så skal jeg gjøre det beste ut av både William sin bursdag og jula. Vi fortjener å ha en fin desember, og ingen andre skal få lov til å ødelegge den! Dette er den siste helgen her nede på Kypros, og derfor har vi en helg full av planer! 

Jeg vet blant annet at jeg vil gå meg en lang tur nede på strandpromenaden i solnedgangen denne helgen. Som regel så må vi jo være hjemme på den tiden for Michelle og William må i seng. Men når det er helg, så kan vi drøye leggetiden en times tid, sånn at vi får sett den fine solnedgangen skikkelig. Vi er jo heldige og ser den godt fra huset, men det er jo noe helt annet å se den nede på stranda! 

Jeg merker for første gang at det er noen ting jeg kommer til å savne med dette huset. Det fine været, havutsikt så langt øyet kan se, solnedangen som lyser opp huset i idylliske farger. Bassenget ute i hagen. Nå har jeg jo også blitt veldig vant til de rolige gatene, som jeg også vet at jeg kommer til å savne! Når jeg ser tilbake så har det ikke vært ille i det hele tatt å bo her, og jeg vet med sikkerhet at jeg skal tilbake igjen, på ferie!

I f*cked up

Ja, tenk det. Jeg hadde feil. Jeg fikk det ikke som jeg ville. Jeg bør få en medalje snart på å kødde opp forhold. Ja, det er slutt mellom meg og pappaen til William. Og denne gang, for aller siste gang. Noe som er godt for oss begge to. Det er ikke lurt å ta tilbake eksen alltid. Denne gangen skulle jeg hørt på dere. Jeg sa at jeg skulle slutte å skrive om guttedramaet, men sannheten er at jeg må dele dette for å klare å gå videre selv. 

Jeg vet hva dere tror nå... Dere tenker at jeg fucket det til i Oslo med Jan, og at det derfor ble slutt mellom meg og Mathijs. Dere skal få lov til å tro dette. Saken er noe helt annet, og jeg skal la dere tro at dette var min feil. Jeg er ikke ute etter å få forståelse, for dette er noe jeg aldri kommer til å forstå eller akseptere selv. Derfor ønsker jeg heller å legge det dødt og ta på meg selv skylden. Fordi for første gang har jeg innsett selv hvem som har skyld i dette.

Mye av grunnen hvorfor jeg ikke har hatt det så greit den siste tiden, har vært nettopp dette. At det ble slutt på et helt feil tidspunkt i livet mitt. Jeg merker jo at når ting går skeivt i livet mitt så skjer alt på en gang. Dette var en av 10 ting som krasjet når jeg var i Oslo. Kapittelet med Mathijs må jeg nå legge bak meg, og jeg gjør det med god samvittighet. Jeg må finne tilbake gnisten i meg selv, og ikke minst fange opp de rundt meg som er grunnen til at jeg smiler...

I f*cked up. Naturligvis ikke i forholdet, men i valget jeg tok før jeg gikk inn i dette forholdet. Jeg valgte rett og slett feil, og det er greit. I sånne situasjoner er det veldig viktig for meg å legge vekt på at det er mye som skjer bak blogglivet. Og det er også umulig for meg å skrive alt som har skjedd, når han ikke kan forsvare seg på noen måte. Så uansett hva og hvem som har skyld i dette, så må jeg legge det på min kappe. Håper bare dere kan glemme i stedet for å dømme.  

T E R M I N D A T O

Wow, nå er jeg litt i sjokk. Jeg så på kalenderen min i dag og fant ut at det er en spesiell dag i dag. I fjor var det nettopp denne dagen jeg ventet på i 9 lange måneder. Og i år har året gått i fra meg! Tenk det, at 4. desember var termin datoen med William i fjor. Snart et helt år er gått siden jeg ble tobarnsmamma! Jeg husker tilbake, og jeg husker hvor sikker jeg var på at William ville bli født før termindatoen, men der tok jeg fryktelig feil.

Han kom jo ikke før over en uke etter termin! Men nå når jeg ser tilbake, så er jeg veldig fornøyd med fødselsdatoen til lille Will. 12.12.2014 er en perfekt dato for smileyen min! Nå skal jeg nyte den siste uken, mens jeg fremdeles kan kalle ham for min lille baby. For etter han er blitt ett år, kan jeg dessverre ikke si at han er så veldig liten lenger. Jeg er så takknemlig for mine to små, som ikke er så veldig små lengre! 

Jeg synes det er veldig passende med et lite tilbake-blikk i dag. Tilbake-blikk på tiden som har gått, både fra graviditet og året sammen med William. Tiden går fort når vi har det gøy. Og det kan jeg vel banne på at vi har hatt! Nå er det bare en uke igjen til vi reiser hjem fra Kypros-eventyret vårt! Jeg gleder meg faktisk kjempemye til å lande i Stavanger igjen på William sin 1 års-dag! Ønsker alle sammen en fantastisk start på helgen!  

 

Norges største blogger legger ned bloggen

Okei, nå blir det desperat mobilblogging her. Det verste som kan skje for en blogger er at pc`en krasjer. Det gjorde selvfølgelig min i går, så her sitter jeg å taster vilt på mobilen, men får heldigvis fikset det i kveld eller i morgen tidlig.

Dere har kansje fått med dere hvordan media vinkler mitt bytte av bloggplatform, og jeg føler meg iallefall lurt når overskriften gir et inntrykk av at jeg skal slutte å blogge. Det må jeg bare presisere at jeg overhodet ikke skal. Jeg har jo tidligere forklart hvordan bloggere tjener penger på klikk, og media fungerer på samme måte. 

Men det er helt greit, jeg har hatt det samme fokuset, og endelig innsett at jeg skylder både meg selv, og ikke minst dere å fokusere mindre på klikk.

Samtidig er jeg jo veldig glad for medieoppmerksomheten i forhold til bytte, det gir et bedre utgangspunkt når jeg går ut på en ny vei, og jeg håper virkelig at flest mulig av dere blir med videre på veien. 

Jeg har vel heller ikke sagt hva som skjer med den gamle bloggen enda, "Norges største blogg legges ned" står det i media, det gjør den iallefall ikke...

ANNA RASMUSSEN: NÅ HAR JEG BESTEMT MEG

Barna er i seng for kvelden, og jeg er plassert på min faste plass i sofaen. Det er nøyaktig et døgn siden jeg satt på akkurat samme plass, og usikker på om jeg skulle velge og satse, eller om jeg skulle stå videre på trygg jord. Jeg har nå bestemt meg for å satse alt, og håper at dere vakre blogglesere også velger å bli med meg på reisen videre i karrieren min! Jeg har bestemt meg for å ta nok en sjanse i livet, og håpe på det beste.

Så lenge jeg gjør mitt beste, så kan jeg umulig angre. Jeg tror faktisk det er verre å angre på noe man ikke gjorde, enn noe man faktisk prøvde. For meg er dette en av de største stegene innen min karriere jeg har tatt. Jeg har nemlig bestemt meg for å legge "Mammatilmichelle" bak meg!! Jeg har tatt et valg jeg er rimelig sikker på er det beste jeg har gjort. Jeg skal ikke slutte å blogge, men legge bort fokuset på å være en god mamma. 

Jeg har klart målene mine jeg hadde med bloggen "Mammatilmichelle". Hele målet var å bevise hele landet at jeg er en god mamma, og det har jeg pigede klart! Jeg har bestemt meg for å gå videre. Når målet er oppnådd, må man finne seg andre mål. Nå skal jeg slutte å blogge fra Mammatilmichelle. Jeg skal skifte bloggplatform, og starter om en liten stund å blogge fra annarasmussen.no. Dette er meg, og det er på tide å vise frem hvem JEG er! For utrolig nok så er det ikke så mange som vet hvem det er.

Jeg vet det så vidt selv en gang, og gleder meg til å ta dere med på en ny reise. Jeg skal gi mer informasjon fremover når det nærmer seg. Mitt første blogginnlegg på ny blogg er nemlig en veldig god forklaring på ting og tang. Blogginnlegget er allerede skrevet, og jeg gleder meg til å dele om en måneds tid! Jeg gleder meg kjempemasse til å legge blogg.no karrieren bak meg. Og ønsker meg selv sammen med dere velkommen til United Bloggers! 

ANNA RASMUSSEN: NÅ HAR JEG BESTEMT MEG

Barna er i seng for kvelden, og jeg er plassert på min faste plass i sofaen. Det er nøyaktig et døgn siden jeg satt på akkurat samme plass, og usikker på om jeg skulle velge og satse, eller om jeg skulle stå videre på trygg jord. Jeg har nå bestemt meg for å satse alt, og håper at dere vakre blogglesere også velger å bli med meg på reisen videre i karrieren min! Jeg har bestemt meg for å ta nok en sjanse i livet, og håpe på det beste.

Så lenge jeg gjør mitt beste, så kan jeg umulig angre. Jeg tror faktisk det er verre å angre på noe man ikke gjorde, enn noe man faktisk prøvde. For meg er dette en av de største stegene innen min karriere jeg har tatt. Jeg har nemlig bestemt meg for å legge "Mammatilmichelle" bak meg!! Jeg har tatt et valg jeg er rimelig sikker på er det beste jeg har gjort. Jeg skal ikke slutte å blogge, men legge bort fokuset på å være en god mamma. 

Jeg har klart målene mine jeg hadde med bloggen "Mammatilmichelle". Hele målet var å bevise hele landet at jeg er en god mamma, og det har jeg pigede klart! Jeg har bestemt meg for å gå videre. Når målet er oppnådd, må man finne seg andre mål. Nå skal jeg slutte å blogge fra Mammatilmichelle. Jeg skal skifte bloggplatform, og starter om en liten stund å blogge fra annarasmussen.no. Dette er meg, og det er på tide å vise frem hvem JEG er! For utrolig nok så er det ikke så mange som vet hvem det er.

Jeg vet det så vidt selv en gang, og gleder meg til å ta dere med på en ny reise. Jeg skal gi mer informasjon fremover når det nærmer seg. Mitt første blogginnlegg på ny blogg er nemlig en veldig god forklaring på ting og tang. Blogginnlegget er allerede skrevet, og jeg gleder meg til å dele om en måneds tid! Jeg gleder meg kjempemasse til å legge blogg.no karrieren bak meg. Og ønsker meg selv sammen med dere velkommen til United Bloggers! 

Jeg er lei av å søke etter å bli eldre...

Helt fra jeg ble gravid med Michelle for fem år siden, har jeg hatt en konstant følelse av å ha dårlig tid. Da mener jeg alt fra å bli voksen og lage en familie, til å ta forskjellige valg i livet. Med tiden så har dette problemet bare blitt større og større. Denne høsten har det vært på sitt verste... Jeg har vært alt for opptatt med å lage en familie, og få en mann som pappafigur i gjengen vår. Jeg tok dere med på den reisen, der jeg plutselig stod mellom to gutter. 

Jeg tok et valg alt for raskt. Det gjør jeg med alle valg jeg tar. Det andre bruker et år på å tenke gjennom, tar meg to dager å bestemme. Jeg føler tiden renner ut. Barna blir store, og det er nå oppveksten deres er. De fortjener å ha en familie. De fortjener å ha en mamma og pappa i huset. Noe jeg aldri har hatt. Jeg tror også det er derfor dette er så viktig for meg at de skal ha...

Sanheten er vel at jeg ikke helt har åpent øynene mine før nå. Jeg hadde ikke min mamma og pappa boende i samme hus, men jeg hadde fremdeles en farsfigur hjemme. Han var ikke biologisk, men han var der! Er det da så viktig for meg om mine barn får en biologisk pappafigur i huset? Svaret er nei. Jeg vil ha en person der som stiller opp og ønsker å være med meg og ta seg av barna mine. DNA eller ikke! 

Den familien man velger selv, kan være like så god, om ikke bedre som den familien man har pga av gener. Jeg har hatt helt feil fokus de siste årene. Mye av grunnen til dette er jo fordi alle får sjokk når jeg sier hvor gammel jeg er, og at jeg er mor. Jeg har i fem år villet være ti år eldre enn jeg er. Jeg har hele tiden fokusert på å prøve å være eldre. Men alle andre vet hvor gammel jeg er. Og alderen min har alltid holdt meg tilbake.

Jeg er så lei av å søke etter å bli eldre, når sannheten er at jeg ikke blir noe fortere eldre enn andre. Ja, jeg har nok blitt en del eldre i hodet, med tanke på barna, men ut i fra det så må jeg bare begynne å akseptere hvor gammel jeg virkelig er. Jeg må fokusere på å gjøre det beste ut av situasjonen min sånn den er, og drite i å stifte en familie. Jeg har en familie, og det er de to jeg omgås hver eneste dag, William og Michelle! 

JEG ER LEI AV KLAGE....

Wæ nå har jeg akkurat våknet, etter å ha sovnet på sofaen i 17.00 tiden. Det var ikke planen, kan du trygt si. Mamma tok med seg barna på tur, og vips, der sovnet jeg. Jeg er så sliten for tiden, både fysisk og psykisk. Da er det faktisk ikke så rart at jeg sovner på dette viset. Jeg trengte dette, kjenner jeg. Det er så mye som skjer, både positive og negative ting. Og da blir jeg stresset og frustrert. Selv med alt gode ting så skjer, så er det så mye som skal gjøres, og det sliter meg ut vel så mye som alt annet. 

Jeg er så lei av å klage, og prøver å dekke over de dumme dagene på bloggen. Fordi jeg vet hvor mye flere av dere mener at jeg "bare sutrer" på bloggen i perioder. Og ja, jeg kan være enig i det. I dag snakket jeg i telefonen med en venn, og endte opp med å legge på fordi jeg tok meg selv i å bare klage. Jeg sa faktisk ordrett "Sorry, for at jeg ødelegger dagen din". For sannheten er at når man utgir mye negativitet, så blir andre også omringet av det. For humøret man har smitter over på de rundt oss. 

Jeg har hatt en relativ fin dag, jeg og mamma tok oss en lunch ute, med William på vår nye stamplass. Jeg merker at det er godt å komme seg ut litt i offentligheten, for det tar bort tankene på stresset og alt jeg tenker på for noen timer. Det er veldig tungvint å hele tiden tenke på alt som må gjøres, og alt som er feil. Jeg vil så veldig gjerne ha det godt. Jeg vil så gjerne vise dere at det går bedre. At ting går rette veien...


Sanheten er at det går ikke rette veien hver eneste dag. Det går litt opp og ned, og trenger lang tid for å bli helt bra. Jeg er sånn at alt må alltid skje så fort i mitt liv. Men nå, denne gangen må jeg bare akseptere at det ikke kommer til å skje så fort. Jeg må bare finne meg i at nå er ikke alt som det skal være, men det kommer til å bli bedre. Kanskje ikke i kveld, og kanskje ikke neste uke, men fremover. 

Jeg tror at det lureste for meg nå, er bare å være ærlig med dere. Ikke pynte på sanheten, og rett og slett drite i om noen få syns jeg klager. Dette er meg, og det er sånn jeg har det nå. Jeg tror det vil hjelpe meg mer om dere faktisk vet at ikke alt er tipp topp. Et smil kan skjule så alt for mye, det var vel derfor jeg også bare måtte dele dette med dere til slutt, da jeg var i Oslo. Jeg fikk en veldig fin mail om dette den uken, som jeg vil dele med dere. 

Barna er nå i seng for lengs, og jeg er klar for å ta kvelden selv også. At jeg har sovet i flere timer allerede stopper ikke meg på dager som dette til å sovne igjen. På dager som dette kunne jeg ha sovet dagen gjennom om jeg kunne ha valgt selv. Det er derfor veldig godt å ha barna, som jeg må komme meg opp for, og putte på et smil. Uansett hvordan jeg har det på innsiden, så fortjener de å se meg lykkelig, selv om jeg ikke alltid naturligvis er det!

MINE BARN FÅR IKKE ALT

Tenk det, nå er vi kommet til 1.desember! Den beste måneden i året er allerede i gang. Hvor ble det av denne høsten? Jeg elsker julen, og må vel innrømme at fra og med 1. desember så er julen i gang for min del. Gjerne ikke like mye i år som den pleier, men jeg kjenner at julen nærmer seg nå! Når jeg var liten så sa jeg alltid at jeg likte sommeren best av alle årstider, men nå er jeg jaggu ikke så sikker på det lengre! Det er noe med julemåneden, som resten av året bare rett og slett ikke har! 

Jeg skal ikke undervurdere vinteren på noen måte, selv om jeg selv er født i en sommer-måned. Jeg kjenner at jeg gleder meg til alt som skal skje denne julen, blant annet så er også William sin fødselsdag blitt en del av desember den også. Vi har mye å glede oss til fremover! I dag er dagen vi alle sammen egentlig skal åpne første luken i julekalenderen...

I år har jeg rett og slett valgt å hoppe over julekalenderen. William er jo alt for liten til å skjønne noe, men Michelle har faktisk ikke spurt etter julekalender i år. I fjor når vi så på Jul på månetoppen på barnetv hver eneste dag frem til jul, var det naturlig å gi henne kaldendergaver. Men i år blir det bare stress, rett og slett. Jeg liker ikke å skjemme bort barna mine, og dette er nok en av de tingene jeg bare setter en strek over. 

Neste jul kan det være det blir julekalender, men i år blir det ikke. Alle kan ikke få alt alltid. Dette gjelder også mine barn. Det er flere mødre som gruer seg til julekalendertiden. Både fordi de gjerne ikke har råd til å gi barna julekalender, men også fordi barna rett og slett ikke er takknemlige. Jeg syns barna får mye på julaften, og trenger ikke en gave hver eneste dag, men jeg vet jo selv hvor gøy det også er.

Så om det blir et stort ønske neste år, så får jeg heller vurdere det da. Men så lenge barna ikke har spurt etter det, så gidder jeg faktisk ikke. Det er jo ikke akkurat synd på dem. Jeg har hele tiden hatt et stort fokus på at det verken skal se ut som jeg skjemmer bort barna mine, eller og faktisk skjemme dem bort. Jeg ønsker ikke at de skal få alt de ønsker. Jeg vil at de skal være takknemlige, og ikke minst se verdien i ting, ja selv om de er små! Ønsker alle sammen en nydelig desember! 

Legger med noen bilder fra i fjor vinter. Mer passende å legge ut et bilde med snø i et desember-innlegg, i stedet for bilder fra Kypros. Jeg har ikke tatt noe særlig med nye bilder den siste tiden. Grunnen til dette er at jeg ser skamslått ut, og ikke har orket å sminke over øyet, rett og slett...

MINE BARN FÅR IKKE ALT

Tenk det, nå er vi kommet til 1.desember! Den beste måneden i året er allerede i gang. Hvor ble det av denne høsten? Jeg elsker julen, og må vel innrømme at fra og med 1. desember så er julen i gang for min del. Gjerne ikke like mye i år som den pleier, men jeg kjenner at julen nærmer seg nå! Når jeg var liten så sa jeg alltid at jeg likte sommeren best av alle årstider, men nå er jeg jaggu ikke så sikker på det lengre! Det er noe med julemåneden, som resten av året bare rett og slett ikke har! 

Jeg skal ikke undervurdere vinteren på noen måte, selv om jeg selv er født i en sommer-måned. Jeg kjenner at jeg gleder meg til alt som skal skje denne julen, blant annet så er også William sin fødselsdag blitt en del av desember den også. Vi har mye å glede oss til fremover! I dag er dagen vi alle sammen egentlig skal åpne første luken i julekalenderen...

I år har jeg rett og slett valgt å hoppe over julekalenderen. William er jo alt for liten til å skjønne noe, men Michelle har faktisk ikke spurt etter julekalender i år. I fjor når vi så på Jul på månetoppen på barnetv hver eneste dag frem til jul, var det naturlig å gi henne kaldendergaver. Men i år blir det bare stress, rett og slett. Jeg liker ikke å skjemme bort barna mine, og dette er nok en av de tingene jeg bare setter en strek over. 

Neste jul kan det være det blir julekalender, men i år blir det ikke. Alle kan ikke få alt alltid. Dette gjelder også mine barn. Det er flere mødre som gruer seg til julekalendertiden. Både fordi de gjerne ikke har råd til å gi barna julekalender, men også fordi barna rett og slett ikke er takknemlige. Jeg syns barna får mye på julaften, og trenger ikke en gave hver eneste dag, men jeg vet jo selv hvor gøy det også er.

Så om det blir et stort ønske neste år, så får jeg heller vurdere det da. Men så lenge barna ikke har spurt etter det, så gidder jeg faktisk ikke. Det er jo ikke akkurat synd på dem. Jeg har hele tiden hatt et stort fokus på at det verken skal se ut som jeg skjemmer bort barna mine, eller og faktisk skjemme dem bort. Jeg ønsker ikke at de skal få alt de ønsker. Jeg vil at de skal være takknemlige, og ikke minst se verdien i ting, ja selv om de er små! Ønsker alle sammen en nydelig desember! 

Legger med noen bilder fra i fjor vinter. Mer passende å legge ut et bilde med snø i et desember-innlegg, i stedet for bilder fra Kypros. Jeg har ikke tatt noe særlig med nye bilder den siste tiden. Grunnen til dette er at jeg ser skamslått ut, og ikke har orket å sminke over øyet, rett og slett...

hits