hits

november 2017

PLUTSELIG ER TO BARN «BARE TO BARN» 

Når vi først har kun to barn, så har jeg lyst til å la barna få oppleve noe av det jeg husker jeg likte å gjøre i hjembyen min som liten. Michelle har jeg tatt med meg på kino her flere ganger før, men William har aldri vært på kino, før akkurat nå! I kveld har vi derfor tatt med gjengen på kino for å se den nye filmen om Knerten, som jeg virkelig håper barna vil like. Jeg er veldig spent på hvordan William vil ta det hele, om det er skummelt, eller om han vil gå midt i filmen. Uansett så er vi flere voksne, som gjør det enkelt å dele oss, om noen vil bli igjen, mens noen vil ut. 

Michelle har jo vært på kino mange ganger før, og jeg er sikker på at det vil føles en smule urettferdig om lillebroren vil hjem 10 minutter inn i filmens, mens hun har gledet seg hele dagen. Vi kom oss trygt inn til Stavanger i dag, og jeg har vært på konsultasjonstime, jeg skal fortelle alt om det i et eget innlegg, jeg kan vel røpe såpass at jeg tror jeg har bestemt meg for hva jeg vil gjøre nå! Ønsker alle sammen en nydelig helg! 

HER ER ÅRETS 7 BESTE BLACK FRIDAY SALG!

annonse

For en spennende dag som er i vente. Black Friday er et stort høydepunkt her hjemme, og både meg og Jan elsker å sitte å sammenlikne diverse butikker der vi finner de mest spennende salgene og enkelt og greit finner ut hvor man gjør de aller beste kuppene. Vi er ikke akkurat helt der at vi sover i telt for tilbudene, men vi er alltid våkne til midnatt før Black Friday, og alltid spente på hvilke tilbud de ulike butikkene har å komme med. Det holder liksom ikke helt med et ordinært tilbud i dag, butikkene vet at de må gi fra seg så mye de bare kan! Derfor har jeg laget en liste med 7 salg du ikke må gå glipp av, også håper jeg at du både får handlet inn noen julegaver, men ikke minst også noe til deg selv! For det fortjener du garantert!

1. Nelly.com gir deg 20% på hele butikken i dag! Og det er jo en ting som nærmest aldri skjer! I tillegg lanserer de nye timestilbud gjennom hele dagen, så denne er det lurt å sjekke flere ganger i dag! Deres salg finner du HER! (annonselenke)

2. Boozt.com er i gang med tidenes Black Friday salg, og gir deg 25-70% på over 10.000 varer! Du finner alt innenfor designermote, sminke og interiør hos Boozt, og de er virkelig blitt en av mine favorittbutikker på nett! Deres salg finner du HER! (annonselenke)

3. VITA.no er i gang med Black Friday, og de slår virkelig til. 25% på hele butikken! Du får blant annet 25% på MAC HER (annonselenke). Eller hva med Bare Minerals på 30-50% avslag HER! (annonselenke)

4. Zalando går helt crazy og gir deg inntil 70% på over 150.000 produkter! WOW! Du finner deres beste tilbud HER! (annonselenke)

5. BikBok har sitt største salg noensinne med 40% på hele butikken! Det salget finner du HER! (annonselenke)

6. NA-KD er butikken for deg som virkelig er glad i mote! Her finner du mye av den samme stilen du finner hos Nelly, men best av alt. De gir deg 30% på absolutt hele butikken i dag med rabattkode: BLACKWEEK Deres salg finner du HER! (annonselenke)

7. Lekmer.no er i gang med Black Friday supersalg! Du sparer inntil 70% i dag. Dette er virkelig en butikk du kan hente mange julegaver fra! Deres salg finner du HER! (annonselenke)

NÅ REISER VI

I dag skal vi ha de to eldste barna hjemme. Vi skal nemlig reise bort, mens minsten er igjen hjemme hos bestemor og bestefar. Jeg har gledet meg sammen med barna til denne helgen helt siden vi bestilte billetter i sommer. Dette er nemlig starten på julen for oss. Vi startet noe som vi ville lage til en tradisjon i fjor, som ble veldig fint for både store og små. Nå er helgen kommet, og i morgen skal vi på Plutti Plutti Plott show! Det er så koselig, og vi gleder oss masse! Så nå skal vi snart sette oss i bilen og ta turen inn mot Stavanger!!

DET ER SOM EN RUS FOR MEG

Jeg skjønner ikke hvordan dette så godt for meg. Hvordan dette kan påvirke mitt humør og min holdning så drastisk i løpet av kun få timer. Det er som en rus for meg, og jeg bare må ha det for å føle meg hjemme, eller føle at dette er mitt sted. Jeg vet ikke, men det føles utrolig deilig å være tilbake. Tilbake i den forstand at jeg for første gang på alt for lang tid postet fire innlegg i dag, og skal fortsette med dette hver eneste dag fremover. Det er dette som er meg, og innleggene ruller og går av seg selv, fordi jeg bruker akkurat de ordene som faller meg inn. Jeg er ikke redd for å skrive noe, eller drite meg ut, for jeg kan le av meg selv sammen med dere.

Jeg tror jeg har gått rundt og holdt litt pusten de siste to årene. Ikke det at jeg har blogget noe mindre personlig enn før, men alle innlegg jeg har postet har jeg følt jeg må være seriøs. Jeg har følt at jeg alltid må komme med et poeng i hvert eneste innlegg, og det må jeg ikke. Det er jo hverdags-innlegge som skaper et ekte bilde av hvem man er. Og jeg har glemt det. Det føles utrolig godt å kjenne på den hjemme-følelsen av å poste et blogginnlegg som faktisk ikke er så veldig seriøst eller meningsfullt. Jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det annet enn at det føles veldig behagelig. 

Jeg har hatt min beste dag i dag på lenge. Da snakker jeg ikke om bloggen eller tall, da snakker jeg om i mitt hode og min utstråling. For uansett hvor lite som faktisk skal til, så forandrer det meg helt. Jeg har hatt en fantastisk dag i dag, og utrolig nok vært mye mer tilstede for alle barna, og skrytt av meg selv. For det sekundet man selv ser man gjør en god jobb, så tar man på seg en mestring som man virkelig fortjener å kjenne på. Selv på en helt vanlig dag. Nå skal jeg veldig snart sette meg i sofaen og for første gang i dag, krype inn i armkroken til Jan i sofaen.

Hver torsdag er det selvsagt Grenseland som står på tvskjermen her hjemme, og vi venter spent. Akkurat nå er jeg så utrolig mett at jeg nesten ikke klarer å løfte en finger. Pinne-kjøttmiddagen ble en stor suksess, og jeg er veldig fornøyd. Det falt i smak hos alle fem! Og kanskje jeg vant litt stemmer her hjemme i dag på hva julemiddagen vår blir på selve julaften! Valget står nok fult og helt på meg uansett i år, for i fjor ble det ribbe på julaften for meg for første gang. Det er ikke det at jeg ikke spiser ribbe, for det må jeg også ha en av dagene i julen, men ingenting er som å ha tradisjons-middagen på julaften. 

JEG BRUKTE BLOGGEN MIN SOM UNDERHOLDNING

Plutselig falt det meg inn å være litt meg selv igjen. Jeg har gått mye frem og tilbake den siste tiden og jeg kan vel si at jeg ikke har hatt det helt topp med meg selv. Jeg har følt meg usikker i det jeg har vært så selvsikker i tidligere. Men i går kveld valgte jeg å sette ned foten. Jeg ønsker å være den Anna som kan sitte og smile over arbeidet jeg legger ned. Bruke bloggen til mer enn bare jobb, men som en venn, underholdning, veileder og støtte. 

For det er nettopp det bloggen min har vært for meg i alle år tidligere. Jeg har sittet oppe natta lang for å lage klar fire blogginnlegg til dagen etter. Slik har jeg hatt det over lengre tid når jeg var alenemamma. Jeg var mamma på dagtid, mens jeg jobbet på kveldene. Da trengte jeg å ikke føle meg hverken alene eller usikker. Jeg spurte dere om råd, og brukte bloggen og følgerne mine som selskap når jeg satt alene på kveldene i et stort hus med to små barn som lå og sov. 

Jeg var en superwomen, og plutselig når jeg startet å dele ansvaret med mannen i mitt liv, så fikk jeg alt jeg hadde i bloggen fra ham. Han begynte å svare på mine spørsmål, han lyttet, han underholdte meg og ikke minst så er det han som plutselig ble min støtte. Jeg er evig takknemlig for det, men likevel så savner jeg det å kunne legge ut akkurat det jeg følte jeg trengte. Var jeg sint, ja da skreiv jeg om det. Var jeg glad, så delte jeg det. Jeg er vel over middels et følelsesladd mennesker. 

Jeg har mange følelser jeg trenger å få ut, og min stakkars Jan som jeg ser flere har begynt å kalle ham, skal få slippe å styre med mine hverdagsproblemer, for ja, det har jeg jo dere for! Nå skal dere slippe å få så mange flere problemer dere altså, men bare lytte til mine, og kanskje komme med noen råd eller egne erfaringer. For meg hjelper det å se at andre også sliter med de samme problemene, situasjonene eller hva det enn måtte være, og kanskje det er akkurat sånn det føles for det å se at jeg også sitter på de samme usvarte spørsmålene i livet mitt som det du gjør? 

LAGE EN MIDDAG FOR ALLER FØRSTE GANG

Jeg vet ikke hvorfor meg jeg har gjennom hele min «tv-karriere» fremstilt meg selv som om jeg ikke kan lage mat overhode. Jeg har sagt at det som regel er mannen i huset her som står for matlagingen, og har alltid sluppet billig unna. Nå har det seg sånn at det faktisk har handlet mer om min interesse for selve matlagingen, og ikke ferdighetene mine. Jeg er nemlig veldig så kreativ og flink når jeg bare setter i gang. Det har jeg fått skryt for flere ganger her hjemme, både av barna og Jan. Når sant skal sies, så har jeg det siste året også startet å ville lage mer mat.

Jeg vet ikke om det er fordi jeg endelig begynner å bli litt voksen, eller om det rett og slett bare er nye interesser som kommer frem. Men noe er sikkert, og det er i alle fall at det handler om mestring der også. I dag har jeg faktisk pinnekjøtt på menyen for aller første gang. Jeg har aldri hatt ansvaret for julemiddagen før, da vi har vært i selskap de siste årene. Men i år er det jeg som skal være kokk, og da må det prøve-lages både det ene og det andre før det skal serveres på selve julaften. 

Det hadde vært litt negativ stemning på julaften da, om jeg hadde dritt meg ut på julemiddagen. Jeg kjenner i alle fall selv at jeg hadde blitt en smule skuffet. Jeg både tror og håper at jeg løser det med stil, men vi får se hvordan middagen går i dag, så skal jeg komme med en rapport tilbake til dere på om det ble en godkjent julemiddag eller ikke. Hvis det er noen som har noen tips eller egne vri på julemiddagen, kom gjerne med forslag, alt tas i mot med takk! Hva spiser dere på julaften? 

DETTE HAR IKKE SKJEDD PÅ MANGE ÅR

God morgen! Det føles utrolig rart å plutselig starte dagen med å poste innlegg. Tror faktisk vi må helt tilbake til 2015 for å finne et blogginnlegg som er postet så tidlig på morgenen her på bloggen. Jeg skal ikke si med sikkerhet, men det er i alle fall alt for lenge til at jeg kan huske det. Jeg tenkte meg bare inn for å si god morgen, og god torsdag til alle sammen. Her hjemme ligger pinnekjøttet i vann, for en herlig prøvemiddag før julaften i dag. Veldig godt med et helt enkelt hverdagspost som i gamle dager, hvorfor jeg følte for det akkurat i dag kommer jeg tilbake til senere. I mellomtiden ha en strålende fin dag! 

JEG HAR BESTILT TIME HOS KIRURGEN!

For noen uker tilbake nevnte jeg at jeg hadde et ønske om å fjerne silkon-brystene mine. Nå skal jeg gå å snakke med kirurgen som satte dem inn, om hva jeg bør gjøre videre. Jeg har ikke bestemt meg helt på at de skal ut nå, men jeg må nesten høre hva det fører med seg. Jeg skal på konsultasjonstime denne uken og syns egentlig det er veldig skummelt. Jeg har tatt alt for lett på den andre operasjonen min når jeg satte dem inn, mens nå føler jeg mer på at jeg ikke vet hva jeg kan vente meg. 

Jeg tror jeg må vente med å se for meg noe som helst før jeg har snakket med min kirurg og hva han mener er best. Det er så utrolig mye forskjellig å lese på nett, og jeg vil ikke lage mine egne utveier som jeg alltid gjør i alle andre situasjoner. Nå må jeg bare få høre hva som er mulig for min kropp, og hva jeg sitter igjen og ønsker når jeg har hørt hva som skjer om jeg velger å gjøre enten det ene eller det andre. Til syvende og sist så gjør jeg dette kun for å få et bedre resultat, og om jeg ikke kan oppnå dette, er det ingenting jeg ønsker å endre på. Det værste som kunne skjedd, var om det ble verre. 

Jeg skal inn til konsultasjonen på fredag, og jeg skal ha klart en rekke av spørsmål jeg ønsker svar på. Så kan jeg vurdere hva jeg velger videre, ut i fra hva kirurgen selv faktisk mener jeg har av muligheter som han vil anbefale meg. Jeg har fått mye spørsmål om hva som er grunnene til at jeg nå velger å fjerne dem etter kun to år, og jeg tror jeg fikk gitt dere mange svar i denne videoen! 

SE HVA JEG HAR FUNNET!

/Inneholder reklamelenker for Zalando og Nelly

Black Friday er bare tre dager unna, og jeg husker fryktelig godt hvordan videoer av mennesker som går fullstendig bananas rundt over hele kloden sprer seg i media den dagen. Faktisk også mange episoder i Norge der man går helt av hengslene og nærmest slår hverandre ned for å få kloen i de beste tilbudene. Så nå har jeg gått gjennom en del av de butikkene som allerede har startet salget, og funnet to favoritter du bare må få med deg! 

Er det en ting jeg skal unngå på Black Friday, så er det å shoppe i fysiske butikker. Og nå som flere og flere nettbutikker kjører Black Week i stedet for Black Friday så blir det enda lettere når man har en hel uke på å virkelig gjøre gode kupp. En av mine favoritter som har tyvstartet og er i gang med Black Week er motegiganten Zalando. De har startet tidenes Black Week med 13.000 produkter du akkurat nå sparer inntil 70% på! Zalandos gigantiske Black Week salg finner du HER! (annonselenke) I tillegg har Nelly et fantastisk tilbud med 25% på absolutt alle jakker frem til midnatt i dag, det finner du HER!  (annonselenke)

JEG VET IKKE HVA JEG VIL

Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men jeg kjenner bare at jeg har forandret meg helt på kort tid. Jeg vet at det ikke er noe alvorlig eller store forandring på meg som person, men jeg kjenner at bloggen og innholdet jeg deler er det som faktisk blir påvirket av mine forandringer den siste tiden. Hvorfor holder jeg tilbake? Hvorfor klarer jeg ikke lengre skrive og sette ord på tankene mine når det stormer rundt meg? Jeg vet ikke. Og jeg skulle virkelig ønske at å skrive om vanskelige ting ville hjelpe meg like mye i dag, som det gjorde når jeg startet. 

Når jeg begynte å blogge var skrivingen en terapi for meg. Jeg vant i hver eneste innlegg jeg delte, fordi det ga meg noe tilbake. Jeg ble sterkere. Og litt etter litt så klarte jeg å stå mer og mer på mine egne ben. Skrivingen tilbake i tid, har fått meg der jeg er i dag. Da mener jeg ikke bokstavlig, som det faktisk også har gjort, men jeg mener mest hvor jeg har kommet mentalt. Jeg er blitt en sterkere jente ut av å dele alt, og det mest på grunn av tilbakemeldingene jeg fikk den gang, hver gang jeg turte å åpne meg opp. 

Nå er plutselig alt jeg skriver og deler noe som blir brukt mot meg i en større grad, og tilbakemeldingene er noe jeg plutselig trekker meg unna, for å ikke stille meg selv klar for å bli kastet dritt på. For det er akkurat sånn det føles. Det var noe annet å skrive et innlegg tilbake i 2012, enn det er å poste det samme innlegget i dag. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg vil jo tro det har med min plass i samfunnet og gjøre. Den gang var jeg bare en jente, en ung jente som hadde blitt gravid. Nå er jeg landet største blogger, og i mange øyne en person som «tror jeg er noe» fordi jeg er synlig.

Ting forandrer seg, mennesker forandrer seg, og jeg forandrer meg. Jeg sier ikke at jeg ikke skriver personlige innlegg lengre, for det er vel akkurat det jeg sitter og gjør akkurat nå, men jeg ser en forskjell på hva jeg ønsker å legge vekt på og hva jeg ønsker å dele. Livet mitt står aldri stille, og noen ganger skulle jeg virkelig ønske at det gjorde det, samtidig som jeg andre ganger tenker at jeg har håndtert en hver situasjon frem til nå helt utmerket bra, så hvorfor vil jeg være foruten? Jeg har ikke alle svarene, men jeg tar meg selv i å tenke at det er best sånn! 

BLACK WEEK OPP TIL 80% RABATT!

annonse: Get inspired

I dag starter årets største høydepunkt for mange rundt om i landet, eller, i alle fall årets største shoppinghøydepunkt! Black Friday er som dere vet nå på fredag denne uken, men helt til fredag er det ikke alle som klarer og vente! Derfor har Get Inspired allerede tyvstartet, og er i gang med Black Week! Det vil si ekstreme Black Friday tilbud hele uken. Det er virkelig en perfekt mulighet til å sikre deg alle årets julegaver på en og samme plass, og best av alt så sparer du 20-80% akkurat nå! Du får blant annet 30% rabatt på de hyperpopulære Rose-settene, DET tilbudet finner du ikke andre plasser! Alle tilbudet finner du HER! (annonselink)

STAKKARS JAN!

I går skrev jeg et innlegg som skapte reaksjoner hos noen, innlegget "JEG HAR FØLELSER FOR EN ANNEN MANN ENN MIN SAMBOER" hadde drøyt 60.000 sidevisninger, og skapte tydeligvis frustrasjon hos enkelte. "Stakkars Jan" var kommentarer som gikk igjen, og at det må være vondt for han å lese at jeg har følelser for flere enn bare han. Jeg mistenker jo at mange forstod budskapet i innlegget, også føler jeg at jeg egentlig beviste noe av det jeg ville få frem. Nemlig at det er en stor ting å bry seg om mennesker man nødvendigvis ikke vil dele livet sitt sammen med. Og når jeg da sitter med de kommentarene, så føler jeg at jeg beviser at det desverre er mange som ikke tenker sånn.

Jeg føler meg jo ganske sikker på at de menneskene som skriver og legger ut om ting i kommentarfeltet som om de skulle kjent meg, nødvendigvis ikke elsker meg akkurat. Men jeg synes også de burde prøve å ta til seg noe av det jeg skriver i innlegget, for det er nemlig lov til å ønske andre mennesker godt, selv om man er uenig i mye av det de står for. Og å påstå at det er synd på Jan og direkte anta at han ikke har forhåndsgodkjent innlegget føler jeg blir direkte mobbing mot meg som person. Det finnes ikke en ting vi ikke snakker med hverandre om, og akkurat det tror jeg er grunnen til at vi står så sterkt. Vi er kommet der at vi kan være ærlige med hverandre om alt, også det som kan være ubehagelig.

Og i et sånt innlegg som i går, så føler jeg at de som i utgangspunktet ikke liker meg, finner seg en mulighet til å vri om på innholdet og lage en sak ut av det. Selv om jeg håper og tror at de aller fleste skjønte hva jeg ville formidle, og at de av dere som ikke forstod, forstår litt bedre nå. Jeg mener bare oppriktig at det skal være lov til å ønske andre mennesker godt, at det skal være lov til å bry seg om mennesker som man ikke nødvendigvis står så nærme lengre. Det er nok ingen tvil om at det kan være vanskelig, og det kan ofte være en person man har nok av grunner til å ikke ville snakke med igjen, likevel føles det godt at jeg kan fortelle både Jan og dere at selv etter alt dette vil jeg alltid bry meg om personen.

JEG HAR FØLELSER FOR EN ANNEN MANN ENN MIN SAMBOER

De siste ukene har jeg tatt meg selv i å tenke mye på en annen enn han jeg bor sammen med. Jeg har vært mye frem og tilbake, vært bekymret, brydd meg, vært nyskjerrig, og av og til har jeg til og med blitt sint og frustrert. Jeg har brydd meg om denne personen i mange år, og har alltid hatt et reservert sted i hjertet mitt kun for ham. Noe i meg forteller meg at det er helt feil, mens noe annet sier meg at det er lov å bry seg om andre mennesker, selv noen som har stått så nært. 

Det er jo en helt rettferdig sammenligning, om det plutselig skulle vært Jan og meg som avsluttet forholdet vårt. Jeg ville alltid brydd meg om han, vært bekymret og elsket ham, selv om jeg ikke delte samme hus som han. Som regel så finnes det flere grunner til at to mennesker plutselig velger å gå forskjellige veier. Noen ganger er det på grunn av at forelskelsen går tapt, eller at noen har blitt såret. Det finnes mange grunner. Jeg tror likevel at en eller annen plass i hjertet finner man den personen likevel, selv flere år etter et brudd.

Jeg er kun forelsket i min Jan, det er han jeg ønsker å leve livet mitt sammen med. Jeg har likevel følelser for en annen person, følelser som kun blir trigget frem når denne personen kontakter meg, eller følelser som oppstår om det skulle skje noe med ham. En følelse av et eierskap, og en følelse av at ingen kan kjenne ham bedre enn meg. Jeg har følelser for denne personen, fordi jeg er en person som ikke gir slipp på alt jeg en gang hadde, bare fordi et kapitel er forbi. Jeg er omtenksom og bryr meg.

Jeg tror det er få som tør å innrømme det, når livet egentlig har gått videre. Jeg har fått en fantastisk fin familie, og det har gått flere år. Jeg skal til og med gifte meg. Likevel tør jeg å innrømme både for meg selv, og for min forlovede, og alle andre at jeg fremdeles bryr meg om denne personen. At jeg blir bekymret for han, og at jeg kun vil at han skal ha det bra. På en eller annen måte så elsker jeg ham, uten at det ødelegger min fremtid med en annen mann. 

Jeg har et stort hjerte der jeg har plass til å elske mange. Selvsagt er det ingen som er elsket høyere enn de fire personene jeg bor sammen med, men selv når plassen til barna og forloveden min er tatt i hjertet mitt, så er det fremdeles rom for noen mennesker til. Inkludert ham.

BYGGEPLANER - BYGGE NYTT HUS?

I går skrev jeg et innlegg der jeg fortalte at jeg nok kommer til å bli boende på sørlandet en stund fremover, men likevel er jeg såpass rastløs at jeg ikke kan garantere at vi blir boende i huset her i veldig lang tid. Jeg trives veldig godt her, men likevel frister det veldig å en gang bygge vårt eget drømmehjem helt fra start. Der farger og romløsninger er akkurat som vi drømmer om. Faktisk er det sånn at det bare er fire soverom her i huset, og det kommer vell ikke som noe sjokk når jeg sier at vi nok trenger flere soverom etterhvert.

Drømmen hadde vært en gigantisk funkisvilla på en litt avsidesliggende plass. En plass der vi virkelig kunne vært for oss selv, men likevel ikke mer en 5-10 minutter unna det vi trenger av butikker og barnehager. Jeg har allerede en spesiell plass i tankene, og jeg brukte akkurat en times tid i formiddag på å klikke gjennom diverse detaljer som jeg drømmer om i boligen. Alt i fra hvordan malingen skal være, hvilke fliser og guvl jeg har lyst på, og ikke minst ildsted og detaljer. Huff, jeg er alt for glad i forandring.

HAR JEG LOV Å HA ET FAVORITTBARN?

Nå har det sånn at etter å ha fått tre barn, så er det veldig mye jeg føler jeg har fått erfart som mamma. En av de viktigste tingene jeg har lært, er hvor viktig det er å ha et favorittbarn. En barn som får all oppmerksomhet, kjærlighet og all fokuset kun rettet mot dette barnet. Jeg tror det er sunt for det barnet som er i fokus men også for søsknene. Det lærer dem alt fra å ha tålmodighet, til å være takknemlig. Og tro det eller ei, så mener jeg at det unngår faktisk også mye sjalusi. 

Jeg tror at det er mange som er uening i å favorisere et barn i en søskenflokk. Og det er jeg egentlig veldig enig i selv. Men om det gjøres kontrollert, så mener jeg at det er det aller beste for alle barna, også for mammaen oppe i det hele. Jeg har tre barn, med helt ulike alder og personlighet. Jeg trenger en til en med hvert og enkelt av dem. Jeg trenger både for min og deres del vise at akkurat det barnet er 100% min oppmerksomhet, og den jeg deler dagen min sammen med. 

Vi gjør det sånn her hjemme at vi har noen dager der det kun er meg, og noen ganger der det er snakk om både Jan og meg som har øynene rettet mot vårt favorittbarn. I dag er det William som har all oppmerksomheten vår, og som skal få en perfekt «William-dag", sammen med mamma og pappa. Vi har derfor tatt han fri fra barnehagen, kun for å være sammen uten storesøster og lillebror tilstede. Han som er så kalt «dritten i midten» i søskenflokken trenger det nok sårere enn de andre i tillegg. 

Vi gjør dette på rundgang med alle barna, og setter deres ønsker og behov i fokus for en dag. Det har vært en fantastisk ting for oss, som har gitt oss så utrolig mye tilbake igjen. Vi har startet dagen med en film, og rolig start, før vi ut over dagen skal finne på noe som var veldig ønskelig fra han sin side. Jeg tror på at det å sette et barn i fokus, virkelig lærer barna noe, og gir dem noe helt spesielt, som kun dem har. For uansett hvor mange barn man har, så må hvert enkelt få oppleve verdien med alenetid. 

FLYTTER VI TILBAKE TIL STAVANGER?

Nå har jeg bodd på sørlandet i drøyt ett og et halvt år, og stadig dukker spørsmålene opp i forhold til om vi blir værende her fremover, eller om det er aktuelt å flytte tilbake til Stavanger. Jeg har vell egentlig ikke delt så mye i forhold til hvordan jeg har det her nede på Sørlandet, men fakta er at jeg trives veldig godt her. Det er en ganske annerledes plass enn Stavanger, både på godt og vondt. Vi bor jo faktisk i en bygd, og det er ingen tvil om at livet utenfor byen er en smule roligere enn hva den er i en storby. 

Jeg vil nok alltid ha perioder der jeg savner Stavanger, men likevel er det noe med denne plassen og de mulighetene som er her, som jeg nok ikke vil få i byen. Barna trives veldig godt her, og har et stort og trygt nettverk rundt seg. Samtidig som at jeg også har fått mitt eget nettverk her. Jeg har fått mine egne venner her, samtidig som jeg holder kontakten med mange av de vennene jeg har fra tiden i Stavanger. Så helt ærlig tror jeg vi blir værende her nede i mange år fremover, men som dere sikkert vet, så er jeg ikke den flinkeste til å garantere ting.

Det er rart, men jeg hadde jo ikke i min villeste fantasi sett for meg at jeg kom til å flytte til en bygd med navn Søgne. Faktisk hadde jeg aldri hørt om plassen før jeg ble sammen med Jan, selv om det kom frem etter at vi flyttet hit at jeg har vært i Søgne som liten sammen med mormor og morfar. Søgne er en plass jeg er blitt glad i, også føler jeg at menneskene her nede på sørlandet er litt roligere enn hjemme i Stavanger. Sikkert litt kjedeligere også, men jeg sitter fortsatt med et inntrykk av at det er litt mindre drama på sørlandet, enn hva det er vestover.

Så flytter vi tilbake til Stavanger? - Nei, i alle fall ikke de nærmeste årene.

FØDSELSHISTORIEN - DA MICHELLE KOM TIL VERDEN

- Dette innlegget ble skrevet sommeren 2011.

Kampen om planlagt keisersnitt

Etterhvert som magen vokste, begynte jeg å tenke mer på fødselen. Det var jo ingen vei utenom! Jeg gruet meg, og ikke bare til smertene. Det å ikke vite hva som ville skje og når det ville skje, og hvor lenge det varte, var veldig skremende. Jeg leste om fødsler på nettet og så på TV, men det gjorde meg jo bare enda mer nervøs.  Tanken på et planlagt keisersnitt dukket opp. Jeg vuderte frem og tilbake, og leste alt jeg fant om keisersnitt. Det er en operasjon hvor mye kan gå galt, og det er stor fare for infekksjon i såret etterpå. Uansett så ønsket jeg dette, det er jo mye som kan gå galt under en normal fødsel også. Med ett planlagt keisersnitt ville jeg ha en bestemt dato og til og med ett klokkeslett på når babyen skulle komme til verden. Mange sa at det tok lang tid å komme seg etter keisersnittet.  Man kan ikke løfte noe tyngre enn babyen på en måned. Men jeg som bor sammen  med mamma trengte jo ikke å tenke på matlaging og husarbeid i denne perioden. Mamma fikk "pappa permisjon" fra jobben og fikk være hjemme i 2 uker for å hjelpe meg etter fødselen.

Men selv om jeg var fast bestemt på keisersnitt, så var det ikke lett å få innvilget dette på sykehuset. Jordmoren min i svangerskapet, sørget for at jeg fikk time på SUS for å snakke med de om det. Jeg fikk snakke med en jordmor på fødepoliklinisk avd. Der hadde jeg vært før og tatt ultralyd (uke 19). Hun prøvde å overtale meg til å føde vanlig, for det var det beste for mor og barn. Men jeg lot meg ikke overtale. Hun kunne ikke avgjøre noe, og satte meg opp til samtale med en mannlig lege og  senere en avd. jordmor på føden. Den mannlige legen ville ikke gi meg keisersnitt, noe som var fryktelig skuffende. Etter flere uker med lite søvn, fikk jeg endelig innvilget keisersnitt. Det var etter en lang samtale med avdelingsjordmoren. Hun forstod at jeg hadde tenkt nøye gjennom dette, og ikke kom til å endre mening. Dato for forløsning kom i posten, og var bestemt til 19.juli, bare 6 dager før termin. Det sto i brevet at jeg skulle møte på føden dagen før for å gjennomgå hva som skulle skje dagen etter. Blodprøver skulle også tas. 

Jeg var så lettet! Nå gjaldt det bare "å holde igjen" de tre ukene frem til oppsatt dato. Endelig kunne jeg begynne å glede meg til babyen kom! Ukene gikk fortere enn forventet, og tiden ble brukt til å gjøre klar til Michelle skulle komme. Jeg ryddet til og med i garasjen! 

Mandag 18.juli

Mamma og jeg reiste opp på sykehuset som avtalt. Vi fikk komme inn på ett undersøkelsesrom og der ble hjertelyden til babyen ble sjekket. Alt hørtes bra ut! Vi fikk hilse på kirurgen som skulle operere meg dagen etter, og anestesilegen forklarte meg om epidural bedøvelsen som skulle settes i ryggen. Blodprøvene ble tatt, og det hele var over etter et par timer. Da fikk vi dra hjem med beskjed om å være tilbake neste morgen kl. 07.00. Jeg skulle være fastende fra midnatt. Jordmoren fortalte at keisersnittet var satt opp kl. 08.00, det var den første planlagte operasjonen dagen etter.

Tirsdag 19.juli

Vekkerklokken ringte 05.30, jeg skulle stelle meg, og gjøre meg klar. Jeg og mamma var like trøtte begge to, men veldig spente.  Vi ble møtt av en jordmor som het Cecilie, og som skulle følge meg gjennom hele fødselen. Det var hun som skulle ta imot babyen under forløsningen.  Cecilie fortalte etter som tiden gikk, at det var to haste keisersnitt som måtte prioriteres før meg. Jeg hadde allerede fått satt inn veneflon i begge hender, og var klargjort for operasjon.

Det var jo midt i fellesferien, med mange fødsler på gang, og lite folk på jobb. Jeg hadde ingen problemer med å vente litt, men begynte å bli ganske så tørst og sulten! Er det ikke typisk når man ikke får lov å spise eller drikke, så er man ekstra sulten og tørst?! 

Rett før kl. 11.00 så var det endelig min tur! Jeg ble trillet inn på operasjonsstuen, og mamma ble kledd i grønn legeuniform med hette og munnbind. Hun følte seg som hun var med i Greys Anatomy, og savnet visst bare "Mc Dreamy"! Det var nemlig bare damer på operasjonsalen, ingen mannlige.

Det ble satt opp et forheng rett nedenfor brystet mitt, og mamma fikk sitte oppe med meg bak forhenget. Vi så derfor ingenting av det kirurgene holdt på med.  Jeg kjente at de rugget meg kraftig, så jeg ristet frem og tilbake.

Det var ikke vondt, men nokså skummelt. Kjente at jeg ble litt redd, for de sa heller ingenting. Ikke før en av dem sa: "Det er ei jente! Kl. 11.41"  Det var sikkert ikke mange sekundene etter at vi hørte barnegråt, men de sekundene føltes som en evighet. Det å ikke se henne var urovekkende, for jordmoren tok henne rett ut på naborommet for å vaske og sjekke henne. Det er ganske mye kaldere på en operasjonssal, enn det er på en fødestue. Hun ble pakket godt inn i varme pledd før hun kom inn igjen og ble lagt inntil halsgropen min. Jeg kunne ikke røre armene mine pga sprøyter/drypp, og var  ganske omtåket og bedøvet. Men jeg fikk i alle fall se datteren min og  ha henne nær meg.

Etter en liten stund ble Michelle lagt i kuvøse og tatt med til fødeavdelingen av en barnepleier, og mamma ble med dem. Mamma fikk kjøre kuvøsen, og var stolt som bare det! Hun fikk også holde henne, til jeg var sydd ferdig,  og var trillet inn på oppvåkningen.  Jeg kjente ingen smerter da, var mest bare trøtt,  sliten og dopet. Men mest av alt var jeg veldig glad for at jeg hadde fått en frisk og velskapt datter, og alt var godt så fint! Michelle var våken og helt med, og søkte etter bryst, slik at hun ble lagt til brystet med det samme jeg kom på oppvåkningen. Jeg ble liggende der i fem timer, og det var ubehagelig og kleint når bedøvelsen begynte å gå ut.  Jordmoren kom innom for å se til oss, og for å gi meg Michelle´s App Scoren som var helt topp. 3 x 10 poeng, det blir ikke bedre enn det! Det nye midtpunktet i mitt liv veide 2975 gram og var 49 cm lang. Hun var aldeles nydelig og veldig lik mammaen sin!;)

Rett før visitten var jeg installert på tomannsrom på barselsavdelingen.  Romvenninnen min hadde fått en datter noen timer før meg, og derfor kapret vindusplassen. Men da hun reiste hjem, så flyttet jeg bort til vinduet. Jeg fikk raskt en ny romvenninne, hun hadde også fått en datter. Begge disse hadde hatt "normale" fødsler, med komplikasjoner. Jeg angret ikke et sekund på mitt keisersnitt, selv om jeg var ganske dårlig de to-tre første dagene. Det var greit så lenge jeg lå til sengs, men jeg var sinnsyk svimmel og kvalm når jeg måtte reise meg.  Mamma måtte hjelpe meg i dusjen, for å passe på at jeg ikke gikk i bakken. Jeg kastet opp en del også, til sykeleieren bestemte seg for å kutte ut "den gule tabletten". Det var morfintabletter som sikkert er supre mot smerter, men som mange blir svimmel og kvalm av. 

Etter dette fikk jeg kun paracet og ibumetin, og det måtte jeg ta en stund hjemme også.  Jeg er veldig fornøyd med barselavdelingen, og de som jobbet der var hyggelige og veldig hjelpsomme. Jeg føler de tok seg litt ekstra av meg, sikkert fordi jeg var så ung og førstegangsfødende. De skrøt veldig av hvor flink jeg var med Michelle med amming og stelling. Likevel var jeg veldig klar til å reise hjem og lørdag 23.07 fikk jeg klarsignal til det. Dagen etter det forferdelige som skjedde på Utøya, og som var en av Norges verste dager ever, skulle mitt liv som nybakt alenemamma begynne. Selv om jeg og alle rundt meg var preget og i sjokk over det nyhetene viste, kunne jeg ikke la være å glede meg over mitt nyfødte barn. Heldigvis var ingen av mine venner eller familie direkte rammet av tragedien.

Første natten hjemme, sov både Michelle og jeg godt. Det var vesentlig fredeligere hjemme, og ingen andre babyer som forstyrret nattesøvnen vår.

HUN BUDRE MISTET JOBBEN SIN

En ting jeg sliter med å forstå, er hvordan mennesker blottlegger meningene sine' på tross av at de har yrker som krever at de behandler alle med respekt. Visste du at en kommentar på Facebook, er det samme som å gå med en plakat ned Karl Johansgate i Oslo. Visste du at det er en offentlig ytring som kan ha betydning for både familien din og ikke minst jobben din?

Jeg som blogger er veldig klar over hvor offentlig det er, det jeg skriver. Jeg sier ikke at jeg aldri tar dårlige valg, men jeg er i høyeste grad klar over at de meningene jeg skriver er offentlige. Og at hvilket som helst mediehus kan skrive om det. Men jeg mistenker at mange som kommenterer ikke er det. Her en dag hadde jeg en kvinne som kommenterte på Facebooksiden min. Jeg kunne lagt ut kommentaren her, med fult navn. Helt innenfor lovverket. Eller TV2 kunne skrevet en stor artikkel på det. Men det skal jeg ikke gjøre, selv om det innimellom er fristende. 

Kommentaren var fra en jente som er ansatt i helsevesenet, med et yrke som krever at man verken dømmer på bakgrunn av religion, hudfarge eller hvem man er. Men på bakgrunn av den kommentaren, kan jeg ikke være sikker på at  den personen hadde gitt meg like god behandling som hun hadde gitt andre mennesker.

Hun skrev: "Man bør ikke få barn med flere enn én person, det skal kun være en barnefar." Jeg ser hun jobber som helsesekretær, og at hun tidligere har jobbet både i barnehage og på sykehus. Bør mann ha en omsorgsjobb i samfunnet, dersom man åpenbart har klare meninger om hvordan samfunnet bør se ut? Helt ærlig, om man dømmer andre mennesker for deres valg, deres hudfarge, deres religion eller deres bakgrunn, bør man fjernes fra jobben umiddelbart. Mener nå jeg..

NYE NAKENBILDER ER LEKKET!

Nok en gang er en kjendis i fokus etter å ha fått lekket nakenbilder av seg selv, og jeg kan ikke annet enn å føle med henne. Det er en fryktelig ting å gjøre mot et annet menneske, både av den som har fått tak i bildene, men ikke minst også de som sprer de. Men ingen av disse provoserer meg mest, de som provoserer meg mest er de idiotene som i diverse forum og kommentarfelt som sitter å sutrer over at kjendiser er så dumme som tar disse bildene. Ja guess what, din datter har også sånne bilder, både på sin egen telefon og helt sikkert på flere andres telefon også.

Nå lever vi i 2017, og enten du liker det eller ei, så eksisterer sånne bilder. Jeg tror jeg knapt kjenner noen i tenårene/tyveårene som ikke har et eneste seksualisert bilde av seg selv enten på datamaskinen eller på telefonen. Hvorfor det er sånn tørr jeg ikke svare for, men det er realiteten. Men at de av oss som har sånne bilder har mindre forstand enn mennesker som ikke har det, går jeg ikke med på. Uansett om du har bilder av deg selv, om du har sendt bilder av deg selv, eller om du har fått lekket slike bilder, så er det INGENTING galt med DEG!

Det er kun to tapere i en sånn sak, og det er de som er idiot nok til å spre de bildene, og ikke minst de idiotene på diverse forum som sitter å rakker ned på andre. De er de eneste taperne. Nå er det ikke lenge siden jeg satt midt i en liknende sak, som det ble store overskrifter av både i Norge, Sverige og Danmark. Uansett hvor mange ganger dette skjer, så er det tydeligvis big news. Det er en typisk sak som får frem de værste nettrollene og meningene i folk, og det er de eneste som det virkelig er synd på når man ser på alt i et større bilde. Jeg kom meg videre i livet, men de samme som klagde på meg den gang, sutrer videre i dag, og helt sikkert neste gang det skjer også.

JEG RISIKERER BOT PÅ 100.000 kr

annonse

I dag fikk jeg et femten sider langt skriv fra Forbrukerombudet som igjen har ført tilsyn mot bloggere. På lik linje med alle andre som publiserer noe på nett, så kan det altså forekomme reklame også på en blogg. Den eneste forskjellen er at jeg som blogger må markere i hytt og pine alle plasser det kan finnes reklame, til og med når jeg tar et bilde av min egen bok. Om jeg har på meg en sponset sokk jeg fikk i 2014, i et innlegg som handler om en begravelse, må jeg likevel av en eller annen rar grunn merke innlegget som reklame.

Sorry altså, men jeg har såpass tiltro til deg som leser at jeg mener at du stort sett kan se hva som er reklame og hva som ikke er det. Alle vet at jeg har et samarbeid med Get Inspired, Alle vet at når jeg skriver innlegg med julegavetips, farsdagsgaver eller fronter salg, at det kan finnes annonselenker i innlegget. Jeg liker i alle fall å tro at dere vet det. Og tro meg, jeg prøver så godt jeg kan å være tydelig i de innleggene også.

Så akkurat nå er jeg fryktelig usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg som blogger kan ikke garantere at det ikke kan forekomme reklame i en eller annen for i absolutt alle innleggene. Det er godt mulig at mine hvite sokker er sponset fra en eller annen aktør, eller at hårklippen min ble sponset. Og håret mitt er som regel synlig på de bildene jeg tar. Derfor kommer jeg til å merke absolutt alt av innlegg som reklame fremover, i frykt for at de faktisk kan inneholde reklame. Til og med uten at jeg i det hele tatt vet det selv. For helt ærlig, jeg har ingenting i mot å merke ting som reklame. Jeg skjønner bare ikke hvilken effekt det har på de som leser dette.

Når en får en sånn mail fra et seriøst organ som Forbrukerombudet, som faktisk kan ilegge meg en bot på flere hundre tusen kroner. Så føler jeg at jeg rett og slett blir sett på som et dårlig menneske. Det høres ut som om jeg prøver å lure noen. Og helt ærlig, det gjør jeg ikke. For en blogger med nok lesere tjener penger, akkurat som i alle andre jobber. Jeg vet at postmannen som leverte en pakke her i dag får lønn, men han skal slippe å ringe på døren min for å fortelle meg det. Derfor merker jeg fra og med nå absolutt alle innlegg som reklame. Så vet dere det. Og i mellomtiden holder jeg på å merke flere av mine gamle innlegg tydeligere, så tydelig at det nok blir på grensen til morsomt. 

Klarer du finne produktplasseringen HER (linken fører inn til et innlegg som inneholder reklame av en eller annen form). Eller hva med HER? (også denne linken vil fører deg inn til et innlegg som inneholder reklame av en eller annen form). Jeg valgte å ta bilde av meg i bar overkropp i dette innlegget, for jeg tenkte jeg måtte spørre dere om også dette bilde inneholder reklame? Jeg er åpen for tilbakemeldinger her. Puppene mine er ikke sponset, de er betalt, men reklamerer jeg likevel for silikon, da? Det fikk meg til å tenke..

JÆVLA PAPPA

Jeg blir like sinna hver eneste gang jeg ser noen kommentere det. Jeg får en enorm følelse av å måtte forsvare meg selv, og ikke minst mine tanker om det hele. Ja, jeg har tre barnefedre, jeg tror jeg er mer klar over dette enn hva enkelte av dere sier om saken. Jeg har tatt et valg hver eneste gang jeg har blitt gravid, og visst konsekvensene av valgene mine, har dette gjort meg til en dårlig mamma? Å ønske å ta vare på de barna jeg får, uansett hvem som har laget dem. Til syvende og sist er de mine barn. 

Jeg setter foten min ned nå, og skal si noe jeg virkelig ikke syns noe om selv. Siden det er så mange som mener ting om mitt liv og min «uvanlig» familie, har jeg tenkt å si hva jeg ikke kan fordra. Det er faktisk de damene som blir gravid, og velger det bort, kun fordi det ikke er i et ekteskap, eller med mannen de tror vil være der livet ut. Hva er mer egoistisk enn det? Hvilket liv fikk det barnet? Nå går jeg hardt ut, fordi jeg er såret og sint for at noen faktisk kan mene noe om mine.

Jeg vet minst like lite om din situasjon, som det du vet om min. Det er mulig man har gjort seg noen tanker, og tror man vet hvordan det henger sammen, men det gjør man ikke. Jeg vet ikke noe om det jeg selv dømmer, men jeg tør og si det høyt fordi jeg er sikker på at det ligger mye mer bak historien din enn det jeg vet om. Hvorfor kan ikke folk tenke sånn om meg? Hvorfor er det så lett og tro at jeg har delt alle mulige vinkler på min virkelighet bare fordi jeg er åpen om andre ting? 

Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er sannheten, hvordan mitt liv er, og hvordan mitt liv har blitt som det er i dag. Ikke kom og fortell meg hva en pappa er, for det vet jeg forbanna godt selv. En pappa er en mannsrolle i et barn sitt liv, en person som tar vare på, trøster og elsker et barn. Det kan være en som er der annen hver uke, eller kun i helgene. Poenget er at det er mann som på et eller annet tidspunkt har et ansvar for et barn. Mine barn har kun en pappa, og det har aldri vært noen andre. 

Ja, det kan brukes mot meg hele livet at det finnes tre biologiske menn her, som har laget hvert sitt barn med meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg må si det, men det er forbanna lett å lage et barn. Mennesker gjør det hver eneste dag. Hvis det er det som er målet for å få tittelen «pappa» så hadde vel alle mødre også bare valgt å gå. Poenget er at livet er ikke a4 for noen, men en tittel som noe så dyrebart som pappa, skal fortjenes av en hver mann, før de er fortent til å bli kalt det. 

VIDEO: DET FINNES BARE ÉN PAPPA I VÅR FAMILIE

Jeg pleier som regel å poste farsdagsvideo veldig tidlig på dagen hver farsdag, mens i dag har jeg ikke rukket å sette med ned med det før nå. Det blir selvsagt en video for det om, og jeg er kjempe stolt hver eneste gang jeg viser frem video av barna, for jeg føler det blir så privat og dem på så mange måter. Vi er så takknemlig for å få lov til å dele livet vårt sammen med deg Jan, og jeg er så heldig som har en så flott farsfigur for alle mine tre barn i deg hver eneste dag. Tusen takk for at du holder ut med oss, elsker oss, og ikke minst skaper minner sammen med oss. Vi elsker deg og ønsker deg en fantastisk fin farsdag, Jan!

HER HAR VI VÆRT HELE HELGEN!!

inneholder produktplassering

Denne helgen har vi vært et stykke hjemmefra, og jeg observert at i alle fall noen har sett oss langs veien. Vi er nemlig på hyttetur hele gjengen, og har vært her siden fredag ettermiddag. Det er noe helt fredelig med å reise på hytte, og jeg føler i alle fall at hvilepulsen er mye lavere her, enn den er hjemme. Vi har fått sett våre første snøfnugg for året, noe som alltid er like stas både for store og små her. Lørdag hadde vi oss en god tur ut i naturen med kjeks og kakao, mens vi i dag er godt i gang med å feire farsdag. Nå har vi akkurat hatt en lang og god frokost, før det snart bærer hjem igjen til Søgne, og det grå huset som barna kaller det. Håper alle har hatt en magisk helg, og ønsker alle sammen en fin farsdag!

Ellers har jeg en liten søndagsoverraskelse til dere, som passer fryktelig godt nå som julegavene skal handles inn! Jeg har fått tak i verdens fineste UGG`s fra Get Inspired, og i tillegg skaffet deg som leser en 25% rabattkode på alle sko med ordinær pris hos Get Inspired. Rabattkode: ANNASKO25 gir 25% rabatt helt frem til førstkommende torsdag, og den kan du bruke HER! (annonselink)

11.11

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for jeg vil ikke at en så fin dag skal bli trist. Det er alltid vanskelig å ta opp noe som jeg vet er privat og sårt for meg. Det er ingen følelse i verden som er verre enn savn. Nå er vi kommet til 11/11 i år også, den ene dagen i året der alle mine tanker kun er rettet en plass. Min kjære morfar, ville hatt bursdag i dag. Jeg er sikker på at i år så hadde det blitt en utrolig stor og fin feiring, for i dag ville morfar blitt 70 år! Jeg har alltid hatt et stort og flott forbilde, som dessverre gikk bort alt for tidlig. Nå er det snart 8 år siden jeg mistet en viktig mann i livet mitt. 

Det har gått åtte år, med ting som har skjedd i mitt liv som jeg virkelig skulle ønske at morfar kunne få se og oppleve. Jeg har fått tre vakre barn, og selv om du aldri har møtt dem, så er jeg sikker på at du likevel har sett hvor fine og snille de er. Jeg er sikker på at du er stolt over meg, og den unge kvinnen jeg er blitt. Jeg skulle virkelig ønske du var her i dag, fordi i dag er du virkelig i fokus. 

Nå  skal jeg gifte snart meg med personen jeg har funnet som minner meg mest om deg, morfar. Hadde du vært her i dag, ville jeg ønsket at du følte meg opp alteret på min store dag. Jeg kommer til å ha deg med meg i tankene på min store dag, på samme måte som jeg har hatt deg i hjertet mitt hele livet. Jeg savner deg så utrolig masse, og ville gjort alt for å kun få en dag til sammen med deg. Tusen takk for alle minnene du har gitt meg i livet. Gratulerer så mye med dagen! 

LA OSS VÆRE SINGLE!

/annonse


I dag er en veldig spesiell dag i utgangspunktet, og det er noe jeg skal fortelle mer om senere. Men 11/11 er generelt en spesiell dato. Først og fremst ser tallet veldig fint ut i seg selv, men det er også faktisk verdens største handledag. 11/11 er Singlesday, som faktisk er verdens største handledag. Singlesday har sitt opphav i Kina, og er en slags anti-valentinesday. Her i Norge er det også mange nettbutikker som har kastet seg på tradisjonen, og jeg har samlet tre av de beste kuppene du kan gjøre akkurat nå!

1. Nelly.com (annonselink) er i gang med tidenes Singles Day salg. Det er sjeldent Nelly i det hele tatt har rabatter, rett og slett fordi de i utgangspunktet har så lave priser. Men i dag kan du spare opptil 25% på hele ordren din, slikt sparer man penger på årets julegaver! Hele deres Singlesdaytilbud finner du HER! (annonselink)

2. Zalando.com (annonselink) har fortiden en stor julegavekampanje med over 80.000 varer på SALG! Du sparer inntil 60% på merkevarer som Nike, Abercrombie, Armani, Boss, Kendall + Kylie, og Calvin Klein! Du finner hele deres supersalg HER! (annonselink)

3. Lekmer.no (annonselink)  har akkurat nå stort julegavesalg, med 50% på en mengde julegavefavoritter til barna! Her finner du favorittene fra Lego, Duplo, Paw Patrol, i tillegg til en mengde møbler til de minste. Deres julegavesalg finner du HER! (annonselink) 

DETTE VAR FRYKTELIG UBEHAGELIG!

I dag skjedde det noe som faktisk var fryktelig ubehagelig. En falsk Anna Rasmussen profil har i dag lagt til mange av mine gamle venner, og forsøkt å starte samtaler med de. Profilen var dum nok til å også legge til Jan og et par av mine beste venner, slik at vi raskt forstod hva som var på ferde. Nå ser det endelig ut til at Facebook har fjernet profilen, men jeg vet altså ikke hvor mye skade den rakk å gjøre. 

Jeg må i alle fall advare alle nåværende og tidligere venner at min ekte private Facebookprofil er denne, og at det er den eneste ekte profilen av meg, sammen med siden min Mamma Til Michelle som du finner her! Det tok alt for mange timer før den falske profilen faktisk ble fjernet, og det endte med at vi måtte true med politianmeldelse for å få vedkommende til å forstå hvor lite greit det er å tulle med andres identitet på den måten.

Og jeg skal innrømme at han eller hun klarte å gjøre meg ganske forbannet, som sikkert var meningen. Ellers har vi faktisk reist bort hele familien denne helgen, og blir borte frem til Søndag. Jeg skal oppdatere dere videre på hvor vi er og hva vi gjør senere! I mellomtiden ønsker jeg dere god helg alle sammen! 

VIDEOENE SOM FIKK HELE NORGE TIL Å GÅ BANANAS!

Bruken av video har tatt seg kraftig opp fra min side de siste månedene, og det er heller ikke tilfeldig. Video er et fantastisk format som gjør det utrolig mye enklere for meg å være ekte. På en video får dere faktisk se reaksjonene og historiene mine, i stedet for at jeg skriver de. Og kombinasjonen mellom tekstinnlegg og video er noe som passer meg godt, både når det kommer til å provosere, engasjere, men ikke minst også når jeg trenger å forklare. Nå har jeg rukket å få ut 10 videoer direkte her på bloggen fra Side2, og jeg er sikker på at du har fått med deg noen av de. Faktisk har de 10 videoene mine over 1.000.000 avspillinger her i høst! Det er ganske vilt! Alle videoene, inkludert de som fikk hele Norge til å gå bananas finner du HER!

OPPLEVELSENE JEG IKKE UNNER NOEN

I går ble det ingen blogging på meg, rett og slett fordi jeg er syk. Den dagen gikk stort sett til å se absolutt hele sesongen av 13 Reasons Why, en serie som har fått mye oppmerksomhet også her til lands. "Serien er uten sidestykke det drøyeste som ligger på Netflix" er det blitt sagt, og jeg har lenge egentlig vært redd for å se serien, samtidig som jeg har ønsket å se den. 

Jeg satt igjen med fryktelig mange tanker og følelser i går kveld, og ble liggende å snakke til sent på kveld sammen med Jan. Det er en sånn type serie der man går helt inn i sine dypeste tanker og følelser, samtidig som det dessverre var lett for meg å kjenne meg igjen i veldig mange av de 13 grunnene. Jeg har tidligere skrevet om mine erfaringer både fra voldtekt og selvmordsforsøk (advarer mot sterke innlegg), og det var fryktelig vanskelig å møte igjen flere av de opplevelsene jeg selv har hatt. 

Det er på en måte hendelser som nå har fått tid til å bearbeides, og som det da igjen er mulig å snakke om. Vi lå og snakket lenge i går, og jeg fikk fortalt Jan om enda flere opplevelser som kunne ha forandret alt. Ting som kunne gjort at livet virkelig så helt annerledes ut, ting som kunne gjort at jeg ikke var mer. Det er samtidig vanskelig, for mye av det som skildres både i mine opplevelser og i serien er umulig å forstå for mennesker som ikke har opplevd det selv. I dag er jeg fryktelig glad for å være i livet, men hva om jeg hadde håndtert ting på en annen måte i de situasjonene jeg faktisk ikke orket mere?

Det går liksom igjen i artikler og folk som snakker at selvmord er en enkel og egoistisk løsning. Og det er lett å tenke seg at personen som gjør det må ha visst hvilken smerte den påfører de som sitter igjen. Men igjen må man ikke glemme at det er ingen person som har det verre enn den som faktisk velger å avslutte livet sitt, eller en som er i en situasjon der det virker som den eneste løsningen. Jeg tror virkelig ikke det er mulig for en person som ikke har opplevd verken mobbing eller misbruk å forstå hva det kan gjøre med et annet menneske. Heldigvis, for det unner jeg ingen. 

Jeg synes det er vanskelig at det egentlig er så lett å mene så mye om selvmord, og jeg tror alle som ser denne serien får en klar mening om hva de tenker om det. Jeg forstår også at mange kan tenke at serien faktisk kan virke mot sin hensikt, og nærmest gjøre det "greit" å ta sitt eget liv. Men for meg, som på mange måter har vært denne jenta, for meg som har opplevd mange av de tingene i serien. Så mener jeg at å se det, faktisk har gitt meg en følelse av å nå være stabil. Stabil fordi den viser meg at de tankene og følelsene jeg satt med den gang, ikke kom fordi jeg var gal og syk. De kom som en følge av det jeg var utsatt for. 

JEG ER GRUNN I SYKEHUS-INNLEGGELSE

Har du noen gang hatt den følelsen av å være bekymret for noen, uten å få noen svar? Ingen svar på hva som har skjedd, eller hvordan det ligger ann. Ingen svar på hva som egentlig er grunnen til at ting er som det er. Likevel sitte med en anelse om sykehusinnleggelse og et helt hav av bekymringer. Vel, jeg er omtrent der, akkurat nå. Jeg har ingen som helst rett til å vite noe, samtidig som jeg sitter å føler jeg fortjener å vite hva som skjer. Jeg kan selvsagt ikke si et eneste ord om hva det gjelder, og det tror jeg er lett og respektere, men jeg føler likevel jeg må si fra.

Ting er helt fantastisk for tiden, og livet går som en drøm. Jeg har hatt en utrolig fin helg til tross for at jeg sitter lykkeliguviten om hvor alvorlige tilstander det er snakk om på andre siden. Jeg fikk nemlig beskjed om dette på torsdag i sist uke, etter å ha vært bekymret i over en uke på forhånd. Hvordan skal jeg håndtere noe, når jeg står her uten svar. Jeg kan ikke annet enn å leve videre i min boble før noen kan gi meg et svar på hva som egentlig skjer. Jeg håper jeg blir klokere i løpet av uken, for akkurat nå er jeg bekymret, og frustrert. 

Når man kommer opp i en situasjon som denne, vil jeg tro at det er veldig lett og lage et eget bilde av hvordan historien er, og hva som har forårsaket dette. Selv har jeg en helt haug av ting som jeg selv mener er grunnen og årsaken til dette, men jeg kjenner at det hadde vært utrolig mye lettere for meg å vite svaret. Det eneste jeg kan akseptere er at dette ikke er min feil, og at jeg aldri skal legge det på skuldrene mine, selv om noen tør å påstå at jeg er grunn i sykehus-innleggelsen.

JEG ER 3 KG MER NÅ ENN JEG VAR HØYGRAVID!!

Sist uke startet jeg med noe som jeg aldri trodde jeg ville fullføre noen sinne. Jeg har alltid vært veldig opptatt av å se slank ut etter at jeg fikk barn for over seks år siden. Likevel har jeg aldri gjort noe for å få «drømmekroppen». Jeg har spist alt jeg har hatt lyst på av mat og kos. Jeg har aldri trent, heller. Jeg har rett og slett hvert forbanna heldig. Ufortjent heldig egentlig. Det tør jeg si, fordi jeg vet hvordan andre kan slite over lengre tid for å bli kvitt noen ekstra kilo. Jeg tror nok at alderen min når jeg fikk mine to første under 18 år har veldig mye og si for hvor fort kroppen min trakk seg tilbake etter fødselen, ammet gjorde jeg også lenge, spesielt med William. 

Jeg kan fremdeles si at jeg er takknemlig for å ha en flott kropp etter enda et svangerskap. Nå har kroppen min godt gjennom hele tre svangerskap, og jeg har vært heldig. Likevel merker jeg plutselig etter Lucas at kroppen min også begynner å bli eldre. Jeg legger fortere på meg, og kan ikke spise alt jeg har lyst til, uten å legge på meg. Jeg ser uten tvil fremdeles slank ut, og det er kanskje vanskelig å se at jeg er 3 kg mer nå, enn jeg var høygravid med William. Det vil altså si at jeg akkurat nå veier 11 kg mer enn før jeg ble gravid med Lucas. Så uten at jeg tenker at jeg er stor eller større overhode enn det jeg pleide, har jeg likevel lyst å legge inn en innsats før det blir et problem.

Vekten min har kun gått oppover det siste året, og hvis jeg har tenkt å få en stabil vekt som ikke fortsetter oppover, men som kan ligge stabilt, så må jeg gjøre noe med det. Og det startet jeg med sist uke. Hver eneste dag sist uke gikk jeg på treningssenteret, og det har jeg startet dagen med også i dag. Jeg har ingen planer om å bli en dame med mye muskler, jeg har tenkt å bruke treningssenteret til å gå meg en lang «tur» på tredemølla selv hvor kaldt det er ute. For det blir dessverre ikke så mange turer når det blir is og kaldt ute. Jeg har startet nå, og har tenkt og fortsette og gå hver dag i ukedagene, sånn at jeg kan kose meg med alt julematen og alle julekakene med god samvittighet gjennom hele desember. 

SLIK BLE TUREN TIL STAVANGER!

reklame for egen bok

Etter et veldig produktivt døgn inne i Stavanger er vi vell på plass hjemme på Sørlandet. Dette er første gang på lenge jeg virkelig har gledet meg til en Stavanger tur, og den ble akkurat så fin som jeg hadde håpet. Først var det boksignering på hjemstedet mitt Tasta, før det bar videre til Kvadrat, som er et stort kjøpesenter like utenfor Stavanger. Totalt vil jeg anslå at over 150 stk var innom boksigneringen min på den lille halvtimen jeg hadde på Kvadrat, noe som jeg syntes var helt fantastisk. Det var virkelig hyggelig å møte så mange fine mennesker, og jeg har allerede tenkt på om jeg bør ha enda en signering på Kvadrat før jul.

Jeg setter i alle fall fryktelig stor pris på at så mange tok seg tid til å hilse på meg, og jeg både håper og tror det ble en positiv opplevelse for flere enn bare meg. Tusen, tusen takk til alle som møtte opp, det betyr utrolig mye på en sånn dag.

SOMMERFUGLER I MAGEN!

Nå er vi i full gang med dagen her inne i Stavanger. Vi har fått oss en god natt søvn, og er klare for en veldig spennende dag. Jeg kjenner det er rart for meg å være tilbake på gamle trakter etter så lang tid, og jeg gleder meg veldig til å møte på alle som kommer på boksigneringene i løpet av dagen. Først nå klokken 12:00 skal jeg på Tastasenteret som faktisk et plassert tett innpå de fleste plassene jeg beskriver i boken. Det er tross alt her på Tasta jeg er vokst opp, og det er her mange av opplevelsene og menneskene jeg skildrer i boken kommer fra. Jeg håper flest mulig fra nærområdet kommer innom, jeg setter i alle fall veldig stor pris på det.

Etter signeringen på Tastasenteret klokken 12, så bærer det videre til Kvadrat. Signeringen på Kvadrat begynner klokken 14:00, og jeg håper at det også der er mange som kommer innom. Jeg kjenner vertfall at jeg gleder meg voldsomt til dagen i dag, samtidig som det er noen sommerfugler i magen. Som jeg skrev er det rart å være tilbake på plassene jeg er vokst opp, og det føles da ekstra spesielt å være her med boken i hånden. Nå skal jeg bare få stelt meg, også skal vi ha en liten gåtur rundt i nærområdene, slik at jeg får vist Jan flere av plassene og minnene jeg beskriver i boken. 

NÅ DRAR JEG HJEM!

reklame for egen bok

Nå har jeg pakket både for meg og barna, og om ikke lenge setter jeg meg i bilen for å kjøre hjem. Barna skal bli igjen i Søgne, mens jeg setter kursen hjemover. Det er egentlig litt rart hvordan jeg alltid snakker om Søgne som hjemme, og hvordan det faktisk er blitt mitt hjem, for når jeg setter Søgne opp mot Stavanger, så er det alltid der «hjemme» er likevel. Jeg tror nok jeg alltid vil føle på det selv hvor godt jeg trives på sørlandet! Men i kveld kommer jeg hjem til Stavanger, og jeg må si at jeg gleder meg veldig. 

I og med at vi reiser uten barna, så vil jeg prøve å få Jan med på noe gøy i kveld. Enten det er kino, en tur ut for å spise middag, eller noe så enkelt som en tur rundt i nabolaget mitt. Mye av beskrivelsene i boken er jo rundt huset mitt i Stavanger, og det hadde vært utrolig koselig å gå en tur sammen med Jan for å vise ham alle de forskjellige plassene. Jeg har ikke vært der selv etter at jeg skrev boka, så for meg er det også noe som hadde vært fint å se igjen. Enten det er veien over veden når jeg snek meg ut om natta, eller om det var plassene jeg opplevde ting for aller første gang. 

Jeg gleder meg veldig mye til å komme hjem nå, og skal bruke tiden godt! Vi reiser hjem igjen allerede i morgen ettermiddag, så det er mye som må skje på kort tid. Jeg har to signeringer i Stavanger i morgen. Den ene er på Tasta senteret, mens den andre er på Kvadrat! Håper det er noen som har lyst å komme. Det hadde vært utrolig gøy med et bra oppmøte i hjembyen min. Det blir salg av bok, signering av bok, og bilder om ønsker. Jeg håper virkelig noen gamle kjente også har lyst til å ta turen innom for hilse på. Ønsker alle sammen en strålende helg, så håper jeg vi ses i morgen om du er i nærheten av Stavanger! 

KJØP JULEGAVENE NÅ PÅ OPP TIL 70%

annonse

Nå som julen nærmer seg veldig så begynner også min nettbutikk stalking. Høy inntekt eller ikke, men jeg er i alle fall fryktelig opptatt av at jeg ikke skal betale for mye for varer jeg plutselig kan finne på tilbud. Jeg bruker timesvis med tid på å kikke rundt i favorittbutikkene mine, og av og til kommer jeg over ting som jeg virkelig føler er ordentlig gode tilbud. Og da passet det plutselig veldig godt å starte julehandelen min i dag!

Er det en butikk som virkelig liker å ha gode salg ute til kundene, så er det Boozt.com - Akkurat nå har de over 15.000 plagg ute på salg, der de aller fleste rabattene ligger på rundt 50% og det gjelder også merker som Toms, Timberland, Ralph Lauren, Samsøe & Samsøe, by Malene Birger osv. Hele salget deres finner du HER! (annonselink)

Men det er ikke bare dame/herreklær du finner til veldig gode priser, for første gang har jeg brukt Boozt til å klikke hjem en del nye klær til barna, og jeg ble så imponert at jeg har tatt meg tid til å lage kollager med forskjellige godbiter jeg faktisk fant på SALG! De fleste av funnene mine ligger på 30-70% rabatt akkurat nå! Klikk deg videre via lenkene under hvert bilde. 

Du finner alle salgene fra Miniature--> HER (annonselink)

Du finner alle salgene fra Ralph Lauren --> HER (annonselink)

 

Du finner alle salgene fra Calvin Klein (barn) --> HER (annonselink)

Du finner alle salgene fra Bisgaard --> HER (annonselink)

Du finner alle salgene fra Angulus --> HER (annonselink)

Facebookvinnere sammen med Inspire Norge:

29.10.17 Meter med Flaxlodd -> Edel Kristin Nilsen
29.10.17 Kari Traa Overdel -> Janne Merete Bratland
​01.11.17 Kari Traa Overdel -> Hildegunn Olsen
02.11.17 Kari Traa Overdel -> Hege Iversen Tranberg
05.11.17 Kari Traa Overdel -> Ida Spets Olsen
11.11.17 Kari Traa Goodiebag -> Anne Britt Nilsen
11.11.17 Boozt Gavekort 1000,- -> Kari Merete Hegge
11.11.17 Kari Traa Overdel -> Fredrik Tangen
12.11.17 Kari Traa Overdel -> Toril Andreassen + Venninne
14.11.17 Nike sko fra Zalando -> Øyunn Kristell Malmo Vardehaug
15.11.17 Nike sko fra Zalando -> Torunn Elisabeth Grande
20.11.17 Kari Traa overdel -> Sigrid Hansen + Venninne
Alle vinnere bes ta kontakt på epost med jan@inspirenorge.no

BONUS: Sjekk ut Zalandos gigantiske Black Week salg! Klikk HER! (annonselink)

SELVFØLGELIG JUBLER VI FOR EN JENTEBABY!

I går kveld skrev jeg innlegget "83% sjanse for at det blir en jente" der jeg fortalte litt om både tankene mine rundt flere barn, og ikke minst det ganske spesielle resultatet etter en Snapchat undersøkelse jeg hadde blant mine Snapchat følgere. Det engasjerte mange, noe som jeg selvfølgelig er glad for. Men av en eller annen grunn så er det også mange som blir provosert hver gang jeg nevner dette med kjønn. Flere av kommentarene går på at: "Kjønn betyr ingenting, det viktigste er at barnet er friskt". Men jeg skjønner ikke helt bakgrunnen for å måtte presisere det. Jeg har da aldri sagt noe annet, og jeg ville da aldri gjort det heller.

Jeg sa ikke en gang hvilket kjønn jeg ønsket meg i innlegget, men poengterte at sannsynligheten for at vi får en jente, er liten. Og at det nærmest må et mirakel til om vi skal klare det. Men for noen virker det litt som om det ikke er lov til å snakke om hvilket kjønn man ønsker, fordi det kan støte andre, og fordi det viktigste er at barnet blir friskt. Men selvfølgelig har man et ønske. Og som jeg så hun ene kommenterte: "Jeg har fire gutter, selvfølgelig ble det jubel hos jordmoren når vi fant ut at den femte faktisk var en jente." Selvfølgelig jubler vi også for en jente, men det betyr ikke at vi ikke gleder oss over enda en gutt til. 

La meg ta en sammenlikning. En litt morsom en. Si at du har spist laks fire dager på rad, men den femte dagen ønsker du deg faktisk Taco. Er det lov, eller må du faktisk holde kjeft og takke for at du i det hele tatt får mat på bordet? Med all respekt, jeg er kjempeheldig som både har fått friske fine barn, og som har mat på bordet. Og jeg forstår at det å lese om hvilket kjønn kan være vanskelig for de som faktisk ikke kan få barn. Det har jeg kjempe respekt for. Men vi som er så heldige som bor i dette landet, vi får tusenvis av disse valgene/meningene hele tiden. Og det ville blitt en veldig dyster stemning om vi aldri skulle kunne få lov til å snakke om de. 

Skal jeg slutte å snakke om hvilken bil jeg har, fordi det finnes mange som ikke har råd til en bil. Skal vi slutte å snakke om mat, fordi det faktisk er mange som slettes ikke kan velge hva de skal spise, eller om de i det hele tatt kan spise. Det går faktisk ikke an å slutte å leve sitt eget liv for å skåne andre, samtidig som det er viktig å faktisk være takknemlig for de mulighetene man har. Å få et friskt barn har ingenting med kjønn å gjøre, det er ikke temaet i innlegget mitt. Ikke kan du velge kjønn, og ikke kan du velge om barnet skal være friskt. Det er det eneste de to tingene har til felles. 

83% SJANSE FOR AT DET BLIR EN JENTE!

Helt siden jeg fikk Michelle tilbake i 2011 har diskusjonene gått hett i om jeg er gravid, eller hvor langt unna jeg er et nytt barn. Tanken tilbake i den tiden var at det bare skulle være oss to, og det trodde jeg egentlig lenge. Helt til jeg fikk beskjeden om at jeg ventet enda et mirakel våren 2014. William ble som vi alle vet en gutt, ikke bare en gutt, men en skikkelig gutte-gutt egentlig. I 2016 ble det klart at meg og Jan ventet barn, og vi satt vell egentlig begge to med en ganske solid følelse av at det kom til å bli en gutt det også.

Og det ble det, Lucas kom til verden Oktober 2016, og bare minutter etter at han var ute klarte jeg faktisk å si at jeg virkelig har lyst på flere. Selvfølgelig er det dager jeg tenker at de tre vi allerede har er mer enn nok, men i det store og det hele så står jeg fast ved at vi nok kommer til å få flere. Jeg tror mange egentlig lurer på om nestemann allerede er på vei, og for et par dager siden la jeg ut en spørreundersøkelse på Snapchat, der alle mine følgere kunne stemme på hvilket kjønn mitt neste barn kommer til å ha. Det endte med at 83% svarte at det kom til å bli en jente!

Jeg vet nå ikke helt hvordan jeg skal tolke resultatet, men enten har de veldig tro på at Jan kommer til å klare noe han aldri har klart tidligere (å få en jente), eller så har de liten tro på at mitt neste barn blir med Jan. Haha. Men etter hva jeg har forstått så består hans slektslinje av blant annet 3 kusiner og 13 fettere. Så det må et mirakel til om vi skal klare å få frem en liten jente her hjemme. Men jeg har da klart mirakler før.

VIDEO: HVEM ER MEST SJALU AV OSS?

For en liten uke siden spurte jeg etter spørsmål i en livevideo på facebook som vi skulle bruke til å lage en lek. Nå har vi filmet leken og gleder meg til å se hva dere syns. Selv syns vi det var utrolig gøy å se hvor mye likt og ulikt vi svarer. Se videoen, og kom gjerne med nye spørsmål til neste gang (som i videoen). Dette er første gang vi kjører denne leken, men hvis det er noe som faller i smak hos dere, gjør vi det veldig gjerne igjen! Vil nok en gang minne om at jeg er blitt veldig aktiv på Snapchat, følg meg gjerne der også annarasmussen