november 2016

PÅ TIDE MED ET LIVSTENG FRA MEG

Det er vel på tide å vise et lite livstegn fra meg igjen. Det er mye som skjer om dagen, og dessverre lite jeg kan skrive om, når det kommer til saken. Jeg syns det er forferdelig å ikke kunne skrive mer om hva som skjer, nettopp fordi det er noe som går så langt inn på meg. Det tar mye tid og energi, og jeg ønsker sårt at det bare skal bli ferdig. Mye av grunnen til mitt fravær fra bloggen den siste tiden skyldes akkurat dette. Og jeg hadde håpet at det hele ville være over nå i kveld. 

Jeg har tellet dager frem mot desember, fordi jeg visste at det siste som ville skje i denne saken skulle avsluttes i dag. Vi var derfor i Stavanger i går og i dag, for å møte i disse sakene. På grunn av en liten feil, så ble hele møtet utsatt, og jeg har gått gjennom mye for så og si ingenting. Det føles veldig vondt, og må innrømme at jeg er skuffet over at det hele ikke er avsluttet enda, som jeg har trodd helt siden tidlig i sommer. Det har vært et veldig vanskelig døgn for meg, og det gjør det ikke akkurat lettere for meg å vite at denne turen fem og tilbake til Stavanger, var bortkastet og tapt tid. 

Jeg prøver å ikke miste motet, og stå i dette. Likevel skal jeg ikke legge skjul på at jeg har det skikkelig vanskelig om dagen. Nå må jeg prøve å fokusere på julen, og tiden sammen med mine fine små i denne tiden, og legge dette litt til sides. Jeg skulle gjort veldig mye for å unngå denne store påkjenningen i en tid som dette, men det er dessverre ikke så mye jeg kan gjøre med det. 

Jeg har heldigvis folk å snakke med, og ikke minst stor støtte fra de rundt meg. Jeg skulle bare ønske jeg kunne dele mer detaljer om hva som faktisk står på nå, for å få en forståelse på hva som skjer og har skjedd. Men det kommer en dag der sannheten ser dagslys, den dagen ser jeg frem til, og den dagen motiverer meg til å stå i dette nå. Selv om jeg har flere rundt meg nå enn noen gang tidligere, føler jeg meg veldig alene i kampen. Jeg må bare prøve å se hvor mange som faktisk står sammen med meg i dette, og støtter meg.

BLACK FRIDAY - HER ER DE 4 BESTE KUPPENE I DAG

reklamelenker

Jeg vet at det sikkert er flere enn meg som begynner å bli gal av hele Black Friday tilbudene som er over alt i dag. Det er så utrolig mange forskjellige tilbud å forholde seg til, og jeg skal innrømme at jeg allerede har glemt over halvparten av tilbudene jeg egentlig ville handler fra i dag. Det er akkurat som tilbudene bare drukner bort i andre tilbud. Jeg kjenner jeg faktisk bli fysisk dårlig av å se hvor kaotisk det har vært i butikkene rundt forbi i dag tidlig.

Jeg syns det er helt sykt hvordan enkelte mennesker mister det helt over noen dumme tilbud. Jeg er derfor glad for at det går ann å handle hjemmefra i dag, uten å bli tråkket ned av andre kjøpere på butikken. Jeg har faktisk handlet litt i dag allerede, men jeg tenkte å lage en liten oversikt selv, for å holde styr på hvilke butikker som har hvilke tilbud, og skal gå i gang med handlingen der etter. Her er de beste tilbudene, du ikke kan la slippe unna i dag: 

1.Blivakker - Nettbutikken med alt du trenger av sminke og hårprodukter. De har et supertilbud fra 25% og helt opp til 80% på HELE BUTIKKEN. Tilbudet finner du HER!

2.Tights.no - Ønsker du deg en 2XU tights, så er det her den må handles. I dag er den nemlig nedsatt til kun 499,- Du kan velge mellom flere forskjellige 2XU tightser til uslåelig lav pris. Ordinærpris på 2XU tightsene ligger på 1299, så om du skal handle inn en 2XU til noen til jul, er det dagen for å handle inn! Tilbudet finner du HER!

3.Get inspired - Butikken med I dag kjører de tilbud på en hel rekke varer. 30% på alle sko, 30% på alle tights, 30% på alle topper og 40 % på alle sports-BH! De har også 30 - 80% rabatt på drøssevis av andre varer! Tilbudet finner du HER!

4. Boozt.com - Her finner du 25 - 50 % rabatt på merker som Gant, Ralph Lauren, Tiger of Sweeden, Lindeberg og en hel rekke andre eksklusive merkevarer! Tilbudet finner du HER! 

Skulle du ha brukt for noen ekstra kroner å handle for, anbefaler jeg deg å melde deg inn i MeningsTorget! Der kan du ta enkle undersøkelser når en det passer deg, og bli belønnet med gavekort og penger! Det tar bare få sekunder å komme i gang! Prøv selv her

DETTE BØR DU VITE OM DENNE DAGEN

reklame

Nå var plutselig November snart over, og det er bare 6 dager til første søndag i advent. For noen har julegavehandelen begynt for lengst, mens andre knapt har begynt. Felles for alle er at vi nå er inne i den uken der butikkene går fullstendig bananas med tilbud, og dumper prisene så lavt de har mulighet til. Noen venter til velkjente Black Friday, mens andre tyvstarter og kjører full gass allerede fra i dag. En av de som har tyvstartet salget er BliVakker.no. Norges desidert største nettbutikk med sminke og kosmetikkprodukter er i gang med 25-80% på absolutt alle varer i hele butikken. Med andre ord shopper du nå all sminke, hudpleie, og hårpleie du vanligvis bruker, til uslåelige priser. 

Dette er med andre ord årets desidert villeste salg, og gjelder på absolutt alle varer i hele nettbutikken. Også på merker som BareMinerals, GHD, TIGI, Ole Henriksen, og mange flere. Shampooen og balsamen vi bruker i huset her, er fra Agadir og heter Agadir Argan Oil, den sparer du faktisk hele 40% på i dag. Jeg har skrevet om den tidligere, og anbefaler alle å teste den ut. Den gir et resultat og en silkemykhet jeg aldri har opplevd tidligere.

Jeg har også fortalt om min begeistring for Bronx. Et merke som regelrett har erstattet mine tidligere produkter fra Bare Minerals. Min erfaring er så enkel at Bronx både er rimeligere, og gir et bedre resultat en det jeg har opplevd fra de tilsvarene produktene i serien fra Bare Minerals.

Kort oppsumert: Du har nå tidenes mulighet til å klikke hjem produktene du bruker selv, og ikke minst julegaver, til årets laveste priser. Black Week starter NÅ hos BliVakker.no og du ser alle salgene HER! 

NÅ ER JULEN I GANG

Vi har kommet oss trygt hjem til Søgne igjen, etter en helg hjemme i Stavanger. Det føles utrolig godt å være hjemme igjen, og da mener jeg faktisk her. For hver gang jeg er i hjembyen min mister jeg mer og mer hjemfølelsen. Jeg har vel lært meg så pass, at det handler ikke om hvor man er, men hvem man er sammen med. Jeg trives så godt her, og gleder meg til å skape nye juleminner og tradisjoner med min egen familie, her hjemme.  Jeg har alt gått i gang med julegave handel, og jeg er vel så og si helt ferdig med William allerede. 

Jeg tenkte jeg måtte gå i gang med gaver til han først, i og med at han faktisk også har bursdag rett før jul. Jeg har derfor allerede kjøpt inn bursdagsgaver og julegaver til han. Jeg har smått begynt til de andre også, men jeg må nok ta meg en skikkelig julegave-handle en dag, der jeg handler inn alt. Jeg har lyst til å bli fort ferdig med gavene, sånn at jeg kan nyte en fredelig jul sammen med mine, uten å stresse meg noe. Julegaver skal jo bare være gøy, men av og til kan det være veldig stressende om noe skal handles inn rett før jul.

Jeg tenkte at jeg skulle bruke dagen i dag, på å få frem litt julepynt. Jeg har lyst til å begynne som smått på julen allerede, og hva er vel koseligere enn litt julepynt? Det er nok litt tidlig for mange, men jeg er så glad i julen, og det vet jeg at de andre her i huset også er. Jeg har fått tillatelse fra Jan til å gå i gang med juledekorasjonen nå, så da er det ingenting som stopper meg. Jeg vet at barna blir helt i hundre når de kommer hjem til julepynten! Ønsker alle sammen en fin mandag! 

NISSESHOW I HJEMBYEN

Vi er i Stavanger! Det er rart å komme hjem, men det føles godt. Vi reiste inn hit for å skape noen juleminner sammen, for nå er julen allerede i gang for oss. Vi var nemlig på nisseshow her i Stavanger i går ettermiddag, og reiser tilbake til Kristiansand i ettermiddag. Vi har hatt en super gøy liten weekend i hjembyen min, og barna har virkelig kost seg. Nå skal vi slå i hel noen timer sammen med gode venner, før vi reiser hjemover. Ønsker alle sammen en superfin lørdag! 





DETTE ER MIN NYE JOBBKONTRAKT

Det er ikke alltid valg man tar i livet viser seg å være det rette. Det kan føles veldig rett der og da, men kan fort vise seg å være verre enn hva man først så for seg. I fjor er det ett år siden jeg valgte å prøve noe nytt. Jeg hadde vært på den samme bloggplattformer siden jeg startet å blogge, og ville rett og slett prøve andre muligheter. Etter kort tid innså jeg at det var et veldig feil valg, og valgte å trekke meg tilbake. Jeg valgte å bryte den kontrakten tidlig, og har drevet blogg-avtaler på egenhånd siden mars i år. Nå har jeg endelig signert en ny kontrakt med Mediehuset Nettavisen igjen! 

Borte er bra, men hjemme er alltid hjemme! Og nå har jeg kommet hjem til den bloggplattformer jeg hører hjemme. Det er her hele bloggkarreren min startet. Dette er en avtale jeg har ønsket, helt siden jeg kom tilbake på blogg.no i mars. Det er her jeg trives, og det er her bloggen min, og meg som både blogger og person passer best. Å forlate Side2-bloggen min i fjor er noe av det dummeste jeg har gjort i min karriere, men det måtte til for å kunne innse hvor godt jeg hadde det. 

Jeg er glad og takknemlig for å ha dette året på å «klare meg selv» og er stolt over det arbeidet med annonser og samarbeidsavtaler jeg har fått til selv. Jeg har lært mye dette året som jeg tar med meg videre, mens jeg glad og fornøyd kan senke skuldrene for et samarbeid jeg kjenner til. Et samarbeid som jeg er trygg på, og ikke minst som kjenner meg som blogger. Det føles godt å komme tilbake, og jeg er så inderlig glad for å starte et nytt år med en ny bloggavtale.

Apropos det å komme hjem, nå er vi hele gjengen på vei inn til Stavanger. Vi skal være over til i morgen alle fem. Det blir den første overnattingen i hjembyen min etter at vi flyttet ned til Kristiansand i juni. Tiden flyr, og vi trives bedre enn noen gang, her på sørlandet. Likevel vil det alltid være noe i Stavanger som føles som hjemme. Det er her alle minnene mine er, og det er her jeg hele livet har sett for med at min egen familie skulle bo. Det er ikke alltid at hjemme er best, men det er likevel «hjemme». 

SLIK FÅR VI HVERDAGEN TIL Å GÅ RUNDT

Hvordan får vi egentlig hverdagen til å gå rundt med tre barn og to jobber som krever så mye av tiden vår? Det er et spørsmål jeg både har fått, og har stilt meg selv flere ganger. Oppskriften vår her hjemme, er vel enkelt og greit at vi har veldig mange rutiner vi nå lever etter. Vi vet hvem av oss som skal ta hvilke situasjoner, bleier, og «kamper» gjennom dagen. Vi har våre roller, og klarer utrolig nok å forholde oss til dem dag etter dag. Vi har mer enn nok å holde styr på i hverdagen, så vi har funnet ut at det som fungerer best hos oss, er når vi har hver våre faste oppgaver. 

Dagene våre starter med et mål om å komme oss ut dørene så snart vi våkner, for å levere i barnehagen. Jeg har alltid klart klær til barna på badet for dagen. Michelle er den som står opp først, og kler på seg før hun kommer inn å vekker oss. Da går jeg på badet, mens Lucas blir liggende en stund til. Jan går å lager matpakke, før han går ned å vekker William og får på han tøy, mens jeg steller meg. Minsten får ny bleie, og rett i bilstolen, mens resten av gjengen tar på sko og jakke. 

Når barna er levert i barnehagen starter jobbdagen for oss, samtidig som jeg har ansvaret for å få mat i Lucas, holder Jan styr på bleieskift. Dagen gjennom finner vi flere pauser, der jeg titt og ofte får unnagjort litt husarbeid. Som regel når jeg setter i gang, hiver Jan seg fort rundt for å hjelpe til. Dagene går fort, og jeg føler at vi har stålkontroll på dagene før barna kommer hjem. Vi tar som regel å går i butikken før vi henter barna, for å unngå stresset med alle mann i butikken. 

Ettermiddagene vet vi aldri hva som venter oss. En eller tre trette barn, som er slitne og har sine ønsker om hvordan de vil bruke de siste timene av dagen på. Heldigvis kan vi også ha veldig mange fine dager med tre fornøyde barn også, det er de dagene som uten tvil er en favoritt. Rett etter barnehage-henting står Jan for middagslaging, han er nemlig koken i huset her. Jeg syns det er så deilig at vi ikke har «menn og damejobber» her i hus. Jeg er nemlig ikke særlig god til å lage mat, rettere sagt, så liker jeg det ikke. 

Mens middagen blir laget, leker vi, eller hjelper til med å dekke bordet. Det syns både William og Michelle er gøy. Vi tar oss som regel veldig god tid med middagen, og har ingenting å haste etter. Etter middagen er det litt mer lek, eller noen minutter foran tv sammen, før leggingen starter. Jeg syns det er så viktig at tiden fra vi henter i barnehagen og frem til legging skal vi være hundre prosent på plass sammen med barna, selv om de sitter å ser barnetv, så ser vi det sammen med dem. 

Michelle og William får et bad sammen, før William tar natten først. Jan legger William, mens Michelle som regel får noen minutter ekstra. Lucas er på badet sammen med meg mens Michelle pusser tenner og er klar for natten hun også. Så fort begge de to eldste er i seng, rekker jeg å poste et blogginnlegg, som er gjort klart på dagtid. De neste timene er som regel brukt til jobb, husarbeid, og ikke minst klargjøring til dagen etter. Før det er tid for å bade og legge Lucas. 

Etter at Lucas er i seng, får vi som regel tid til noen minutter til å bare kose oss på sofaen, før vi også tar kvelden. Vi har nemlig en lang natt i vente. Gjennom natten så pleier Jan å ha ansvaret for William, som våkner et par ganger i løpet av natten. Og jeg har ansvaret for Lucas. Michelle har blitt mye flinkere på nettene nå, men om det skulle være noe med henne, så varierer det på hvem av oss som tar oss av henne. Og når morgenen kommer igjen, så er det på ann igjen! 

NY KONTRAKT ER SIGNERT

I går ble det gjort igjen. Jeg har signert ny bloggkontrakt, og den er i gang allerede fra 1.desember. Jeg har hatt lyst til dette i veldig mange måneder nå, så å få denne kontrakten tilsendt og signert akkurat nå føltes veldig godt. Jeg får stadig mer og mer ting og glede meg til i desember, og kan nesten ikke vente med at november er over. Det er heldigvis bare to uker igjen med helvetet, før jeg kan puste lettet ut igjen. Jeg gleder meg til å tyvstarte et relativt fredelig år i 2017, allerede nå i desember. 

Det ser ut til å bli et rolig og fint år, men man vet jo aldri hva som venter seg rundt neste sving. En ting er sikkert og det er at jeg ikke trenger å bekymre meg noe over jobben det neste året. Det ser nemlig ut til å bli et veldig bra år. Jeg har funnet ut at jeg har det best med meg selv, når ting rundt meg klaffer og går min vei. Jeg vil like å påstå at det er sånn for de aller fleste. Og jeg fungerer best for ungene, når jeg selv har det bra. Så enkelt er det. 

Når jeg satt å leste gjennom kontrakten som ble signert i går kjente jeg at jeg ble skikkelig stolt. Jeg var kjempe glad, og følte virkelig på følelsen at jeg har fått til noe. Jeg gleder meg til samarbeidsavtalen er i gang, og kan om ikke så lenge røpe hvem jeg har signert kontrakt med. Helt fra jeg sa opp kontrakten med United Influencers i mars har jeg ikke hatt noe kontrakt med noen bloggplattformer.

Jeg har med andre ord ikke tjent penger på hverken lesertall eller plass på topplisten, noe som selvsagt har vært litt kjipt med tanke på trafikken jeg har. Nå er det heldigvis snart slutt på livet på selvstyr, og jeg gleder meg veldig til å komme i gang! 

6 UKERS KONTROLL OG PREVENSJON

I går var det allerede seks uker siden fødselen, og jeg var derfor hos legen i dag, for en vanlig seksukers-kontroll. Vi skal til helsestasjonen med Lucas i morgen, men i dag var det meg som skulle bli sjekket. Legetimen sist gang jeg var på seksukers-kontroll etter William, var en helt annen time enn den jeg var på i dag. Jeg husker at jeg flere ganger gjennom de første ukene etter fødselen tellet ned uker til kontrollen, mens denne gang har jeg hverken følt at jeg har trengt en etterkontroll og har vel egentlig ikke fått tid til å tenke for mye på den. 

Likevel er det jo viktig å få med seg disse legetimene uansett. Jeg syns bare det er positivt at tiden etter fødselen har gått så fint, for det er ingen selvfølge. Sist så husker jeg at de måtte sjekke meg nedentil og vi startet å snakke om at hvis det ikke snart begynte å bli bedre, måtte jeg opp på sykehuset for en etteroperasjon. Det var ting som skjedde, som gjorde til at det ikke ble noe operasjon før 6 måneder etter fødselen. Det var godt å ikke føle meg som en pasient  i dag, for i dag følte jeg meg veldig oppegående og bra. 

Siden fødselen gikk «smertefritt» uten rifter og sting slapp jeg å bli sjekket nedentil i dag. Det er ikke akkurat det gøyeste i verden, når man akkurat har fått ny fastlege. Temaet for dagens legetime ble derfor amming og prevensjon. Jeg har tenkt mye frem og tilbake, og har vel egentlig bestemt meg for hvilken prevensjon jeg nå ønsker å starte på, men jeg ønsket likevel å snakke litt med legen for å høre hvilke ulemper det kan føre med seg, sånn at jeg i alle fall er forbered før jeg går i gang! 

MINE 10 VILLESTE BLOGGINNLEGG + AVSLØRINGER!

Det er ingen hemmelighet at jeg har kommet med en god del heavy innlegg gjennom de siste årene, og mye som gjerne til og med noen vil si ikke egner seg på en blogg eller på nettet generelt. Jeg har likevel alltid trives med å vise frem flere sider av meg, og derfor valgt å dele innlegg til tross for andres meninger. Nå har jeg funnet frem de ti villeste innleggene mine den siste tiden, så la oss mimre tilbake sammen! 

1. JEG DUSJER ALDRI ALENE - Et blogginnlegg som var helt utenom det vanlige. Huff, for noen drøye bilder. Jeg liker dette innlegget, og ser tilbake på det med et stort smil. Jeg har ledd mye av dette innlegget, og kan vel innrømme at jeg fremdeles ikke dusjer ofte alene! 

2. PUPPER & SILIKON - Blogginnlegget der jeg røpte at jeg hadde tatt silikon. Jeg valgte å holde det hemmelig i over fire måneder, men det er vanskelig å holde det hemmelig over lengre tid, når man lever et liv i bikini på Kypros. Det er allerede over et år siden dette innlegget ble postet. Jeg tok silikon på 19 års dagen min. 

3. I GÅR KVELD BLE DET MUS PÅ JAN - Ja, vi vet at jeg kan være litt ivring med overskriftene mine. Dette var vel en av mine mindre populære overskrifter fra besøket av Jan, nede på Kypros i fjor høst. Jeg skal love at det ble mus på Jan denne kvelden, men ikke min mus.. off, haha! 

4. TOPLESS - Et av mine mindre meningsfulle innlegg. Et spontant og kort innlegg, med et av mine drøyeste bilder delt gjennom hele bloggtiden min. Innlegget var vel egentlig like spontant som handlingen. Det var ikke hver dag jeg badet naken i bassenget, men noen ganger hadde jeg det litt for gøy i det magiske huset på Kypros! 

5. KLIKK HORA - Dette innlegget ble også skrevet i fjor på denne tiden. Det var da bølgen med "klikkhore" kommentarer ramlet inn i kommentarfeltene til meg, og andre bloggere skrev om meg og nettopp dette. I dag merker jeg ikke noe serlig til det, men da følte jeg for å skrive et innlegg om mine meninger rundt nettopp overskriftene mine på blogginnleggene mine! 

6. DAGLIG SEX I SVANGERSKAPET - Det er ikke lenge siden dette innlegget ble postet, og jeg har vel ikke gjort meg så veldig mange tanker om dette innlegget i etterkant. Grunnen til at jeg valgte å dele dette blogginnlegget var fordi jeg syns det er et litt flaut tema å snakke om egentlig. Jeg ønsket at venner skulle vite at vi fremdeles hadde sex, så de slapp å spørre noe mer om det.

7. VI HAR IKKE SEX, DA... - Jo, selvfølgelig hadde vi det! Jeg hadde allerede blitt dumpet, men hadde ikke fortalt om det på bloggen enda. Jan bodde på hotellet sammen med meg i Oslo hele uken, ups :P Det var plutselig ikke så kjipt å bli dumpet etter tre uker likevel, og uken i Oslo var helt fantastisk. 

8. SEXTAPE - Et blogginnlegg jeg faktisk ikke ønsker å legge med link til, men som jeg husker utrolig godt. Innlegget var i hovedsak om å ikke la seg bli presset til å filme mens man har sex, men fikk oppmerksomhet av helt andre grunner... Jeg trodde aldri noen faktisk ville tro at jeg la ut en sex-video av meg selv på bloggen, men det viste seg at flertallet hadde noen rare forventninger til dette innlegget. 

9. TWO ONE NIGHT STANDS - Et blogginnlegg som ble skrevet kort tid etter at William var født. Hadde jeg blitt gravid med begge de to eldste barna på one night stand? Dette innlegget skrev jeg i frustrasjonen. Jeg var oppgitt, men jeg tror jeg fikk satt gode ord på tankene mine rundt dette! 

10. MIN LILLE HEMMELIGHET - Dette blogginnlegget var jeg veldig stolt over å dele. Jeg gledet meg til å dele nyheten om huskjøp og hjemreise fra Kypros. Drømmen min viste seg å ikke være det eventyret jeg trodde det ville være, og jeg var egentlig veldig flau over det. Likevel var jeg stolt over å tørre å skrive det ned, og ikke minst så var jeg stolt over min aller første huskjøp! 

HJEMMESKOLE PÅ MICHELLE

Michelle begynner å bli en stor jente, og skal allerede til høsten bli skolejente! I dag har vi faktisk praktisert et lite forsøk på hjemmeskole sammen med Michelle. Helt fra Michelle var liten har vi trent på overgangen fra barnehage til skole, en overgang hun gleder seg veldig til. Som alle andre foreldre ønsker jeg at overgangen for henne skal gå så bra som mulig, og derfor er jeg veldig glad for at hun allerede har stor interesse for både tall og bokstaver.

I dag har vi trent på bokstaver, ord, tall og enkel matte, før vi har hatt stor rengjøringsdag hele gjengen. Egentlig en veldig normal dag her i hus, bortsett fra skrekkelig lite søvn.Jeg kjenner at det av og til er veldig godt å ha Michelle hjemme noen timer. Og i alle fall når vi får gjort noe fornuftig og kjekt sammen, og ikke minst snakket masse sammen. Det er veldig tydelig at det er en liten frøken her som kommer til å bli en skikkelig flink skolejente til høsten!

NOK EN SESONG MED FAMILIEN RASMUSSEN

Ny sesong av Bloggerne kommer på tv til nyåret, og jeg er selvsagt med i nok en sesong. Vi har filmet en god del den siste tiden, gjennom både svangerskapet og den første tiden etterpå. Vi er fremdeles ikke helt ferdig med innspillingen. Dette er min tredje sesong med i serien, og jeg gleder meg til å meg og gjengen min på tv-skjermen igjen i 2017. Dato for sesongstart er ikke bestemt enda, men det vil bli sendt fire episoder i seks uker i strekk. Denne Bloggerne sesongen er faktisk den største sesongen så langt! 

Jeg deler selvsagt like mye som tidligere, om ikke enda litt mer. Jeg føler jeg blir mer og mer komfortabel med innspillingene for hver eneste gang, og kan innrømme at til og med deler av fødselen med lille Lucas kommer på TV denne sesongen. Jeg skal heller ikke legge skjul på at det også blir en del drama i denne sesongen. Jeg kan vel innrømme at jeg ikke akkurat lever et stille og rolig liv. Denne sesongen vil dere følge meg og gjengen min gjennom flyttingen til sørlandet og alt annet som har skjedd det siste halvåret i min lille verden! 

EN PAPPA JEG BARE KUNNE DRØMT OM!

Vi har hatt en stille og relativt rolig søndag her hjemme. Det er jo litt begrenset hvor rolig det er med tre barn i hus, men en fin søndag har vi i alle fall hatt. Jeg er veldig sikker på at Jan ble fornøyd med farsdagen sin. Vi har vært hos foreldrene til Jan i dag og spist pinnekjøtt. Det var utrolig godt, og jeg elsker følelsen av at julen sniker seg innpå. Nå er det ikke lenge igjen til kalender tid, og pynting til jul. Jeg har bestemt meg for å være veldig tidlig ute med julepynten i år, sånn at vi føler at julen blir ekstra lang i år. Håper alle sammen har hatt en kjempefin helg, og en super farsdags-feiring! 













KJÆRE PAPPA, DU SOM SKULLE VÆRT DER.

For nøyaktig et år siden så hatet jeg denne dagen. Jeg syns det var helt latterlig at fedre skulle hyllest på en hel dag, på samme måte som mor. Jeg syns det var helt utenkelig at det fantes noen fedre som fortjente det. Hvilken jobb har liksom en far bidratt med for et barn? Dette tenkte jeg faktisk for et år siden. Jeg er usikker om blogginnlegget jeg den gang skrev noen gang ble postet, men en ting er i alle fall sikkert, ting forandrer seg! Og tankene jeg hadde for bare et år tilbake, har snudd seg helt til det motsatte, og plutselig sitter jeg her i dag og tenker at det burde være flere farsdager i året. 

Jeg har nemlig fått bevist det siste året at det finnes noen menn som virkelig stiller opp og er tilstedet for barna sine. Det finnes menn som ikke ønsker noe annet enn barnas beste, og sette barna fremfor alt i denne verden. Det finnes menn som elsker barna sine, og som barna elsker like høyt tilbake igjen. Det finnes noen menn som faktisk med trygghet kan bli kalt for «verdens beste pappa». For det finnes nemlig noen menn som går inn i farsrollen like sterkt som mor, og disse mennene fortjener en dag som denne. 

Jeg skal ikke gå i detalj om hvorfor jeg har hatt så forvrengt syn på en mann sin egenskap til å være pappa, men det ligger mye bak det. Jeg har mine grunner, og er derfor så uendelig glad for å endelig kunne gi barna mine en farsfigur i livet, som jeg bare kunne drømt om selv. Jan er virkelig en mann som setter de han er glad i fremfor seg selv til en hver tid. Og det er nettopp det hele far-rollen handler om, å beskyte sin familie. Det har Jan kommet inn i livet vårt, og gjort på veldig mange måter.

Han er naturlig nok ikke biologisk til mine to eldste, men likevel en farsfigur som er tilstedet for barna hver eneste dag. En som elsker dem, og en som behandler dem som sine egne. Jeg er evig takknemlig for ham, og den flotte mannen og pappen til mine barn han er. En familie handler ikke om blod og kjøtt, men kjærligheten og tryggheten. Vi er en familie, der mine er våre, og at det ikke finnes noe feil i det. Denne dagen skal være spesiell, for nettopp de mennene som Jan, som stiller opp for barna sine hver eneste dag, og som elsker dem mer en noe annet.

Kjære pappa. Du som sørger for at familien holder sammen, du som er tøff og passer på at «tyvene» ikke kommer, men likevel klarer å gi de beste bamse-klemmene. Kjære pappa, du som synger høyt nattasang, og blir tisset på under bleieskift, du er en god pappa. Du er en pappa som denne dagen skal markeres for. Det finnes nemlig de fedrene som dette, og jeg visste det ikke før i år.. Kjære deg som kjenner deg igjen i nettopp dette, det er du som har min respekt i dag. Gratulerer så mye med farsdagen til nettopp deg, fordi du fortjener det! 

Kjære pappa, du som skulle vært der...Det er nemlig ikke en stor jobb å plante et barn på noen, tvert i mot. Det kan være en nytelse for de fleste. Det er livet etterpå som betyr noe. Det er alle de våkne nettene, bleieskift, første skoledag og ungdomslivet som er det vanskelige. Jeg nekter å gratulere noen fedre med dagen i dag, det er pappaene som min hyllest går til. Hvem som helst kan bli en far, men det trengs noe helt spesielt i en mann for å klare å være en pappa! 

VIDEO: GRATULERER MED FARSDAGEN, PAPPA

I dag er en spesiell dag her hjemme. Det er farsdag, og på tide å sette Jan i fokus. Det er Jan sin tur å få litt tilbake for den jobben har gjør med barna hver eneste dag, og det er en tid barna kan vise han, hvor mye de elsker han. Jan fikk derfor muligheten til å sove litt lengre enn vanlig i dag, og ble møtt med frokost på sengen. Det ble en veldig koselig morgen der Jan fikk seg en liten video hilsen på sengekanten, av våre tre vakre små! Du er verdens beste pappa, Jan, og heldigvis er vi flinke til å skryte av hverandre hver eneste dag, men i dag skal jeg sørge for at du går å legger deg med et stort smil og tryggheten på hvor mye du betyr for oss alle fire! 

EN FIN DAG Å VÆRE SINGLE!

Jeg er ikke den type jente som pleier å klage over å være alene. Faktisk husker jeg meg selv som en veldig selvstendig jente, som egentlig likte livet uten forpliktelser. Jeg likte et liv uten å være knyttet til noen, og uten redselen på å bli såret gang på gang. Nå har det seg sånn at jeg nesten ikke kan huske sist jeg var singel. Jeg har nemlig de siste årene vært så og si vært i et forhold med en person i fire år, før det i fjor tok en slutt på et veldig dramatisk forhold. Jeg hoppet rett fra dette forholdet, og inn i et nytt forhold, som var et helt annerledes på veldig mange forskjellige måter. 

Plutselig så kan jeg ikke tenke tanken på å være alene igjen. Tanken på å være singel finnes det plutselig ingenting positivt med. Jeg tror det er veldig deilig å være singel om man lenge har vært sammen men feil person eller om man er blitt såret en gang for mye. Det er vondt å leve i et forhold med skuffelse på skuffelse. Det gjør vont å ikke føle seg bra nok, og det gjør vondt når personen man har følelser for, leker med hjertet og knuser det i tusen biter. Da kan plutselig det å være singel bli det beste i verden.

reklame

Jeg håper at forholdet mellom Jan og meg holder i lang tid fremover. Jeg har det i alle fall alt for godt sammen med han, og kan virkelig ikke se en hverdag uten han. Akkurat i dag er det faktisk ikke så ille om du er single. 11 November er faktisk verdens største shoppingdag, og Blivakker feirer Singles-day med mange ekstreme tilbud! Om du har kjærlighetssorg, eller er strålende fornøyd med singel-livet, kan du uten dårlig samvittighet handle inn sminke og andre produkter akkurat nå til 25-75% på hele butikken hos blivakker! Det er din dag i dag, og tilbudene finner du HER.

11.11

God fredagsformiddag! Her hjemme har vi startet helgen allerede. Michelle er hjemme sammen med oss i dag også. Vi har brukt formiddagen på å leke sammen. Michelle hadde fått tvilling-babyer, som jeg skulle komme på sykehuset å besøke. Jeg fikk være bestemor og fikk til og med lov til å velge navn på den ene babyen hennes, håper hun er like snill med bestemoren den dagen hun faktisk blir mamma, haha. Michelle er blitt veldig glad i å leke med babydukker, nå etter vi fikk Lucas, hun har nemlig vært en større barbie fan tidligere, men det er tydelig at det å leke mamma har fått en større interesse den siste tiden. 

I dag er faktisk en veldig spesiell dag. Det er 11.11, og en veldig spesiell person i livet mitt ville hatt burdag i dag. Min kjære morfar, gikk bort så alt for tidlig. Han var mitt største forbilde, og jeg tenkte alltid som liten at jeg ville gifte meg med en person som han. Ingen kunne sammenlignes med denne mannen. Jeg har flere ganger ønsket at denne mannen kunne være min egen pappa, for på mange måter følte jeg at han var den beste mannen jeg hadde i livet mitt gjennom hele barndommen. Jeg skulle ønske at han kunne møtt barna mine, jeg er så sikker på at han ville vært uendelig stolt over meg, om han hadde sett hvilke ung dame jeg har blitt. 

BARNA MINE FORTJENER EN MAMMA

Sånn som jeg føler meg akkurat nå ville jeg normalt sett kaldt meg «helt tom». Helt tom for ord, og helt tom for å vite hvordan jeg skal komme meg opp igjen. I dag føler jeg for første gang at jeg ikke er helt tom, jeg har tusen tanker, og jeg må bare få det ut. Jeg syns det er vanskelig, fordi jeg aldri har vært god til å snakke om vanskelige ting. Derfor endte jeg opp meg å starte å skrive. Det har hjulpet meg å skrive i vanskelige tider før, og da står det vel ingenting i veien for at det vil hjelpe meg gjennom dette også. 

Jeg fortalte om at november i år kom til å være en tøff måned, på veldig mange punkter. Det er nettopp det som gjør denne tiden vanskelig, at alt skjer på samme tid. Jeg føler at jeg har klart meg frem til nå i ettermiddag, men da raste verden litt sammen. Hvor lenge skal jeg klare å stå med rak rygg, når det er så mange ting som hele veien prøver å knekke meg sammen? Hvor mye skal et enkelt menneske tåle? Hvor mye skal jeg oppleve før jeg ikke klarer mer? 

Jeg syns det er skumlet, nettopp fordi jeg vet hvor langt nede jeg har vært tidligere. Jeg har fortalt om det svarte hullet jeg var nede i store deler av svangerskapet med Michelle, og jeg har helt siden den gang vært redd for å falle tilbake til det punktet i livet mitt der jeg ikke lengre ønsket å leve. Der jeg følte det ville bli bedre for både meg og de rundt meg, om jeg bare forsvant. Ikke noe mer meg, ikke noe mer problemer tenkte jeg? Dessverre faller jeg innom den tanken av og til. 

Hadde verden vært lettere for de jeg er glad i om jeg ikke var til stedet? Ville livet deres være lettere uten meg og all min bagasje. Nå har jeg kommet meg så langt i livet, der jeg klart å tydelig ser at det er mennesker her som trenger at jeg er tilstedet for dem. Jeg har personer som trenger meg, og som ville fått et veldig vanskelig liv uten meg. Selvfølgelig har jeg lyst til å bare gi opp, det hadde nok vært umenneskelig å ikke falle innom tanken når livet står på som verst. Likevel vet jeg nå at det ville ødelagt mer, enn det hadde gjort godt. 

Jeg har vokst mye de siste årene, og har fått mennesker i livet mitt som betyr så utrolig mye mer enn meg selv. Helt siden jeg fikk Michelle i armene mine, har jeg hatt en oppgave og et mål, og det er å alltid sørge for at hun skal ha det bra, og kunne se tilbake på et godt liv. Den dagen jeg fikk Michelle kom det frem en styrke i meg, som jeg ikke ante hadde. Jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle svikte henne, og at hun aldri skulle føle seg redd eller utrygg. Jeg skulle stå på, uansett hva som ventet oss. 

Nå er det nesten 5,5 år siden, og jeg sitter med en trygghet på at jeg har gjort mitt aller beste, og jeg har klart å gi Michelle en fantastisk start på livet. Michelle er blitt en omsorgsfull, snill, kjærlig, smart, og helt ubeskrivelig vakker jente. Hun vet at hun er høyt elsket av de rundt henne, og hun har også veldig mange følelser selv som hun er mye flinkere enn meg til å sette ord på. Hun er rett og slett en jente det er umulig å ikke bli glad i. Dette er noe jeg er veldig stolt over, fordi jeg har oppdratt denne jenta fra første dag, helt alene. 

De første årene, før jeg fikk William var det kun meg og Michelle. Det å få Michelle endret meg på alle måter, og har gjort meg til den unge damen jeg nå er blitt, og ikke minst den mammaen jeg er for alle mine tre barn. Hun har gjort meg sterk på så mange måter. Hun har lært meg å stå opp for det jeg tror på, og ikke gi opp, samtidig som hun har lært meg hva det vil si å elske noen og sette dem foran seg selv. Michelle er alt jeg bryr meg om, det er ingenting som er viktigere for meg enn at barna mine skal ha det bra. 

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort denne måneden uten barna. Hvordan skulle jeg kommet meg gjennom dette uten den motivasjonen jeg får gjennom barna? Jeg har lov til å være lei meg, og jeg har lov til å ha det vanskelig. Det er til og med lov å grine seg i søvn noen netter. Men er det noe jeg ikke får lov til, så er det å gi opp. Det lovet jeg meg selv den dagen Michelle kom til verden, og det løfte skal jeg holde. Barna mine fortjener en mamma, de fortjener en god mamma, som er tilstedet. De fortjener meg. 

VINN ET BESØK HOS DONALD!

Inneholder annonselenker

Nå skal ikke jeg være den som legger meg opp i nattens amerikanske presidentvalg, i alle fall ikke på nåværende tidspunkt. Jeg er vell litt som alle andre i sjokk over nattens resultat, uten at jeg akkurat har fulgt med gjennom natten. Jeg la derimot merke til at Jan stadig sjekket nettavisene på sengekanten gjennom natten, og at han på et eller annet tidspunkt i natt har fått i seg en "Rett i Koppen".

Uansett om du holdt med Hillary eller Trump, så kan du i alle fall fortsatt vinne en tur på første klasse til NewYork. Om du da velger å besøke Donald Duck, eller prøver deg på met møte med selveste Donald Trump skal ikke jeg legge meg opp i, men jeg anbefaler i alle fall alle å delta i konkurransen. Det tar nemlig bare få sekunder å delta, og du trenger ikke noe annet enn en mailadresse for å vinne.

Turen er sponset av Unikia Norge, og du kan bruke 5 sekunder for å melde deg på HER! 

ET NYTT BARN PÅ VEI

Det er ganske utrolig, men allerede er Lucas blitt 1 måned. Jeg føler tiden går så uendelig fort sammen med denne herlige familien, og selv om det siste året har vært proppet med oppturer, nedturer og overraskelser, føler jeg det siste året nærmest har passert i rekordfart. Av og til føler jeg at dagene bare forsvinner, mørket kommer fortere for hver dag som går, og plutselig er det jul. Plutselig er jeg 24, plutselig er Michelle blitt skolejente, og hvem vet, plutselig er vi 6 stk i hus.

De siste dagene har jeg merket at det kan være godt å stoppe opp litt. Nærmest sette kvelden på "pause". Tenke litt. Glede seg over fyr i peisen, et hus, en familie, glade og velskapte barn. Hverdagen egentlig. Meg og Anna snakket mye før om at vi skulle ønske vi bare var en "helt vanlig familie", men jeg tror alt handler om å sette pris på de mulighetene og erfaringene en har. For til syvende og sist, er vi utrolig heldige som i det hele tatt er en familie, og ikke minst har et hjem.

For meg har de siste to ukene vært veldig positive. Jeg føler nå at jeg er blitt ordentlig kjent med Lucas, og hans væremåte. Jeg føler jeg kan bidra i hverdagen hans, på samme måte som jeg bidrar med Michelle og William. Det tar tid å bli ordentlig kjent med et barn, og hvert barn, i hver alder, har vidt forskjellige behov. Felles for alle her i hus, er at alle trenger oppmerksomhet, trygghet og masser av kos. Det krever at meg og Anna er hundre prosent tilstedet så fort alle barn er hjemme fra barnehage.

Av og til finner vi på noe alle sammen, mens noen ganger splitter vi oss opp i to grupper. Slik at Michelle og William får 100% oppmerksomhet fra meg eller Anna. Nytt nå er at vi plutselig har en ny baby i hus, rett og slett et nytt barn på vei til å vokse opp. De første ukene var jeg mest komfortabel med at Anna tok Lucas med i den aktiviteten for eksempel hun og Michelle bedrev, mens jeg de siste ukene føler det mer naturlig å inkludere Lucas i mine aktiviteter også. Overgangen fra å være fire til å være fem har rett og slett gått veldig mye bedre en hva jeg så for meg.

De aller første levedagene satt jeg med en følelse av at Lucas på mange måter var en del av Anna, rett og slett fordi mor og barn er veldig avhengige av hverandre den første tiden, mens jeg nå føler at han er en del av vår familie. Og at hver og en av oss nå anser han som spesiell på hver vår måte. William synes det er superspennende med en baby i hus, og nevner ordet "baby" i alle fall hvert femte minutt. Michelle har tatt på seg rollen som ansvarsfull storesøster, og er veldig opptatt av at alle i familien har det bra. Anna er matmor og viktigste kosepartner, mens jeg er bleieskifteren, og den nyskjerrige som googler alt mulig om spedbarn.

Dette er i alle fall noen av de tankene jeg sitter med etter den første måneden med Lucas i hus, og jeg føler overgangen fra fire til fem har gått over all forventning. Og jeg er ikke skremt av tanken på flere barn etterhvert, selv om jeg har sagt at vi nå skal drøye forøkelsen en god stund. Men hvem vet, kanskje har vi flere før vi vet ordet av det...

- Jan 

EN NY KOKK I HUS!

I dag har det vært en deilig tirsdag morgen her hjemme. Vi har Michelle hjemme fra barnehagen sammen med oss i dag, for å få litt tid til å legge full fokus over på henne. Det er ikke bare bare å være eldst, med to små lillebrødre som krever mye oppmerksomhet. Det er derfor viktig at Jan og meg klarer å vise Michelle hvor flink og god hun faktisk er, å sette av en dag bare til henne i ny og ne. William er allerede i barnehagen, og Lucas sover. Michelle hjelper pappa med å fyre i peisen. Hun elsker å få lov til å gjøre ting hun vanligvis ikke får lov til, men når vi har fire øyne bare på henne, så skal hun selvsagt få lov å bidra med en hjelpende hånd. 

Hun er ekstremt glad i å være stor, samtidig som det sikkert kan være veldig vanskelig til tider. Det er derfor min viktigste oppgave å få Michelle til å se hvor mange positive fordeler hun får, nettopp fordi hun er stor og flink. Vi skulle lage hjemmelaget pizza her om dagen, og jeg hadde en idé om at Michelle kunne lage sin egen, med akkurat det hun ønsket å ha på. Hun syns det var kjempestas, og elsket både å lage den, og ikke minst spise den når den var ferdig. Hun har aldri vært med på å gjøre dette før, men sa klart og tydelig i fra om at vi måtte gjøre det en annen gang også. 

Av og til så glemmer jeg at Michelle ikke har vært med på alt. Så lite som å lage sin egen pizza, var plutselig noe av det morsomste vi gjorde denne dagen. Det skal så lite til for å sette et smil rundt munnen på den jenta, og da skal jeg selvsagt ikke gjøre noe annet enn å holde det vakre smilet hennes på plass! Jeg gleder meg til en dag med mye latter her hjemme sammen med Michelle i dag, og ønsker alle andre en superfin tirsdag! 

HUN SA "JA"!!

Bryllup har lenge vært et tema, og noe vi begge to har et stort ønske om å få oppleve en gang. I dag var vi faktisk innom å tittet på forlovelseringer sammen, og drømte oss litt bort i en ellers travel hverdag. Jeg skal innrømme at det er lenge siden Jan og meg har snakket om temaet, men det var mye snakk om det i starten av dette året. Jeg husker at jeg var veldig tydelig på at jeg hverken ønsket å bli fridd til eller ha bryllup mens jeg var gravid. Jeg tenker at i en graviditet så er det så mye annet som skjer, og jeg har jo hatt rett i det. Vi har hatt mer enn nok å styre med det siste året. 

Jeg syns derfor det var utrolig koselig å gå innom å se på ringer i dag. Jan er alt jeg noen gang kunne drømt om, så jeg vil mer enn gjerne tilbringe livet mitt sammen med denne mannen. Jeg har derfor senket skuldrene når det kommer til forlovelse og bryllup, nettopp fordi at resten av livet er en lang tid. Om han går ned på kne neste uke, eller om fem år, har ingenting å si så lenge vi elsker hverandre. For til syvende og sist er det, det eneste som teller. 

Jan har hele tiden vært veldig omtenksom når det kommer til det skrittet å fri. Han har tenkt mye på Michelle, nettopp fordi hun forstår så utrolig mye. Han har inkludert henne i ring-valget for forlovelsen og snakket mye om hvordan man spør noen man er glad i om å gifte seg. Hun har for lengst fått med seg at mannen skal ned på kne med en ring. Det som sjarmerer meg veldig er at Michelle får lov til å bruke den overbeskyttende rollen hun har over meg til noe positivt. 

Jan spurte henne nemlig i dag om «lov» til å fri til meg en dag. Han ville egentlig vente med å spørre, men Michelle presset det litt på han, når vi snakket om temaet i dag. Han sa at han skulle spørre henne om lov før han skulle gjøre det, men Michelle misforsto nok litt å sa «spør meg da» Haha. Jan svarte med å svare henne «men tenk om du sier nei da» da kom Michelle med et veldig overraskende svar. «Det kan vi ikke vite». Jeg satt rett på siden av under denne samtalen, og fikk selvsagt med meg hvert eneste ord, før Jan visket henne i øret og spurte. 

"Hun sa JAA!» Det er selvfølgelig veldig godt å vite at hun tenker godt om det, og ikke minst trives så godt med å ha Jan som en del av familien. Det er nemlig ingen selvfølge at hun er blitt så godt knyttet til han som hun har blitt. Michelle er en veldig omsorgsfull liten jente, som tydelig bryr seg om at mammaen skal ha det bra. Dessverre eller heldigvis, så klarer hun raskt å se om jeg har det bra. Jeg tror at hun tydelig kan se hvor bra jeg har det sammen med Jan, og ikke minst hvor godt vi har det som den familien vi nå er blitt! 

JULESTEMNINGER SNIKER SEG INNPÅ!

God mandag! Jeg syns det er helt fantastisk å starte en helt ny uke med snø, og god stemning her hjemme. Jeg begynner å glede meg skikkelig til tiden frem mot jul nå, og kjenner at julestemningen allerede sakte men sikkert sniker seg innpå. Jeg har fått kjøpt inn de aller første julegavene nå, og er i full planlegging av årets julekort! Det trenges nemlig en del planlegging før man skal klare å samle hele gjengen sammen fornøyde på et bilde. Enten er det vi som er stresset, eller en liten baby som er sulten på feil tidspunkt, og til slutt to utålmodige barn som egentlig var helt fornøyde til å starte med. Det er derfor tusen ganger lettere å ta bilder av bare William og Michelle, for da er det som regel over på kort tid. Flere enn meg som begynner å få julestemning? 









LET IT SNOW

I dag har vi vært ute i snøen, og storkost oss sammen alle fem. Vi har faktisk bare holdt oss rett utenfor huset vårt i dag, men jeg satser på at snøen blir liggende en stund, sånn at vi kan komme oss litt lengre bort også å nyte snøen på andre måter også. Vi har bare rent på akebrett i dag, men Michelle hadde et stort ønske om å gå på ski på taket, men vi får se om ikke vi klarer å få til en skitur både på taket av huset og litt lengre? Kanskje det å gå på ski på taket er mer en gøy nok for henne. Hun er ikke så veldig kravstor at det gjør noe. Vi hadde en herlig ettermiddag med kakao og fyr i peisen her sammen. Barna har vært strålende fornøyde i hele dag, og da skal det ikke så mye til for å feste smilet rundt munnen på meg heller! Håper alle sammen har hatt en fantastisk helg! 



















5 TING DERE IKKE VISSTE OM FORHOLDET MELLOM JAN OG MEG!

Gjennom alle år med vennskapet mellom meg og Jan, har vi vært veldig åpne og delt mye om forholdet vårt. Det er ingen hemmelighet at det toppet seg i fjor høst, når forholdet vårt gikk fra vennskap til følelser. Jeg delte hele denne prosessen med oppturer og nedturer på både TV og bloggen. Likevel er jeg veldig sikker på at det er flere ting i forholdet vårt dere ikke vet om. Det er flere ting i forholdet vårt som aldri kommer til å bli delt, vi deler aldri alt, og det tror jeg er viktig for noe må også holdes privat. Det vil ikke si at jeg ikke liker å dele ting likevel! Her er fem ting om forholdet vårt som dere mest sannsynlig ikke visste!

VENNSKAPET: Jan og meg ble først kjent via facebook av alle ting. Jan sendte meg en melding i jobb-forbindelse. Jeg hadde egentlig aldri planer om å svare på meldingen hans, og det var ren tilfeldighet at jeg i det hele tatt fikk opp og leste meldingen hans i alle andre tilfeldige meldinger på facebook på den tiden. Jeg svarte han, og vi møttes noen måneder senere. Vi fant fort tonen, og jeg vil like å tro at vennskapet vårt egentlig satt fra første møte, selv om det egentlig bare var jobb vi skulle fokusere på. Siden han bodde tre timer unna i bil, ble det til at vi snakket mye og lenge i telefonen sammen den første tiden, og reiste jeg ned på hytten, så møttes vi på sørlandet et par ganger. Vi snakket om alt mulig, og hadde mye til felles. 

FRITIDEN: Jeg vil tro vi lever tettere på hverandre enn de aller fleste andre par. Vi har jobber som gjør at vi begge to er hjemme sammen hele dagen, og betyr derfor at vi må trives godt i hverandres selskap for å kunne leve så oppi hverandre hver eneste dag. Vi har derfor alltid takket oss selv for å ha vært så gode venner i alle år, for da visste vi lenge før vi ble et par, at vi faktisk fungerer bra sammen over lengre tid. Vi er svært sjeldent borte fra hverandre mer enn 10 minutter, og blir like glad for å se hverandre igjen. Store deler av tiden vi er sammen er vi på jobb, og bruker derfor mye tid på pcén, både sammen og hvert for oss. Jeg kan derfor innrømme at ingenting føles bedre enn å legge bort alt som helter jobb og pc, og bare ligge å kose litt på sofaen i ny og ne! 

SVIGERFORELDRE: Jeg møtte foreldrene til Jan allerede i 2013, det samme gjorde Michelle. Jeg traff dem så og si hver eneste gang jeg var nede på sørlandet for å besøke Jan. Det var derfor aldri et kleint «første møte med svigerforeldrene» nettopp fordi vi ikke var et par når jeg først traff dem. Til og med William rakk å møte Jan sine foreldre før vi ble et par i fjor. Nå er selvsagt forholdet mellom barna og foreldrene til Jan et helt annet, enn det har vært i tidligere år, naturlig nok. Barna kaller dem for besteforeldre, og er på besøk titt og ofte! 

KRANGER: Tro det eller ei, men Jan og meg krangler sjeldent. Vi burde gjerne ha kranglet mer med tanke på hvor mange timer i løpet av døgnet vi bruker sammen. Samtidig så er vi også veldig stresset flere ganger på grunn av jobb og barn og alt annet som står på rundt oss, så jeg er faktisk litt sjokket over hvor lite krangler eller diskusjoner vi har. Vi har funnet en måte å bruke stresset i hverdagen til det positive, og bare komme enda tettere på hverandre. Det var selvsagt en del frustrasjon og små krangling i starten av året, men siden da har det vært så og si ingenting. Det føles utrolig godt, for jeg hater virkelig krangling. Jeg trodde ikke det var mulig å være i et forhold uten konflikter men der tok jeg skrekkelig feil!

SVAKHETER: Alle forhold har noen svakheter, og jeg vil nok påstå at noen forhold har mer svakheter enn andre. Jeg tror ikke vi har så mange svakheter, i alle fall ingen jeg kommer på nå i farten. Det som derimot er en svakhet, som gjerne ikke egentlig skyldes oss to, er jo at det er lettere å finne på ting om oss, å snakke om, som kan skade forholdet, enn gjerne en vanlig mann i gata har. Er vi på fest alene, så skal det ikke mye til før en av oss får høre at den andre har gjort noe med en annen person. Det er skummelt hva enkelte vil gjøre for å ødelegge noe. Vi har derfor ingen planer om å gå ut hver for oss med det første. Det er jo svært sjeldent vi går ut, uansett. Heldigvis kjenner vi hverandre bedre enn andre som snakker, men det er jo godt å kunne unngå disse konfliktene likevel! 

BESKRIVELSE: Hvis jeg skal beskrive forholdet til meg og Jan på få setninger, ville jeg uten tvil forkortet det ned til et ord: Trygt. Forholdet vårt er trygt. Det føles behagelig, og jeg kjenner sjeldent på usikkerhet eller en redsel ovenfor oss to. Vi står sterkt når vi har det bra, og når ting stormer rundt oss, står vi bare enda sterkere. Vi har et veldig kosete forhold, der vi ofte både klemmer og kysser, og gir stadig hverandre komplimenter i løpet av en helt vanlig dag. Vi er ikke redd for å vise hverandre at vi elsker hverandre, og snakker stadig om tanker, følelser og ikke minst fremtidsplaner og minner vi ønsker å skape sammen. Jeg kan ærlig si at jeg ikke tror noen eller noe kan komme mellom oss to. 

PLUTSELIG VAR VINTEREN HER!

I dag våknet vi opp til en hvit og snødekket utsikt fra vinduet. Hele Søgne har i løpet av i gårkveld blitt til et vinterland. Jeg elsker snøen, og jeg elsker å kunne være ute med barna og renne på akebrett, stå på ski, lage snømann og drikke kakao. Før likte jeg alltid best sommeren, og fine sommerdager, men nå er jeg uten tvil blitt et vinter-menneske, og ingen årstid er bedre en vinteren om snøen har lagt seg! Både Jan og meg er litt over gjennomsnittet glad i snøen, og har gledet oss til dette helt siden i sommer. 





Vi dro derfor en kort biltur fra Søgne i går, for å kjøre inn i vinteren sammen med barna. Vi reiste en kort tur litt opp i fjellene her, og vips så startet det å snø. Vi hadde en fantastisk herlig stemning i bilen opp, og det føltes utrolig deilig å ha en så gøy biltur, for lite. Michelle var helt i hundre, og William forsto mer og mer hvor høyere vi kom opp på fjellet. Han husket tydeligvis ikke snøen vi hadde i fjor vinter, men det er ikke så rart. Han var litt skeptisk til å starte med, og syns det var litt kalt på hendene, men smilet fant sin plass rundt munnen hans likevel. 





Jeg gledet meg til denne dagen skulle gå i gang, for å komme oss ut i snøen. Barna har sovet hos bestemor og bestefar i natt, så vi hadde en barnefri og relativt rolig kveld i går. Minsten var selvfølgelig hjemme sammen med oss, men det føles likevel ut som barnefri når to er borte. Det blir ikke så lenge kjenner jeg, for vi må jo snart få hentet dem hjem, sånn at de kan bli med ut i snøen. Jeg vet i alle fall at Michelle er superklar for å ha en søndag utendørs! 



Inneholder annonselenker

Er det kommet snø der du bor? Jeg vet at det er utrolig mange som ikke er like glad i norske hvite vintre som det vi er her hjemme, som heller kunne tenket seg å ta seg en tur til New York! Akkurat nå har du mulighet til å vinne en reise til New York HER, Lykke til. Ha en ellers superfin søndag kjære deg! 

JULEPLANLEGGING, GAVER, REISER OG BURSDAGSFEIRING

Det er mye som skjer nå før jul, og det er vel egentlig mye som har skjedd gjennom hele dette året. Nå er vi snart i mål med 2016, men det er fremdeles mye som skal skje for oss før den tid. Vi har et hus i Stavanger som skal leies ut, som krever et par turer til inn til Stavanger. Vi har en liten gutt her hjemme som blir to år like før julaften. Det er veldig viktig for meg at han ikke blir «glemt» selv om det er rett før jul, og de aller fleste står på hodet i denne tiden. William skal likevel feires, og dagen skal ikke ha noe annet fokus enn på bursdagsbarnet denne dagen. 

Jeg har gått i gang med planlegging til bursdagen nå, og gleder meg til å stelle i stand den store dagen. Tenk at William allerede blir to år! Det er ikke lenge til, men likevel er det ikke det første som skal skje. Jeg har nemlig planlagt en tur til Stavanger med Jan og alle barna. Vi skal på nisseshow i midten av november. Det er nemlig noe jeg alltid pleide å gjøre rett før jul med min mormor og morfar når jeg var på Michelle sin alder. Jeg syns det er kjempe koselig og har et stort ønske om å bære tradisjonen over på mine egne barn. 

Dette blir de to eldste barna sin første tur tilbake til Stavanger, etter at vi flyttet ned her permanent i starten av juni. De har vel ikke vært i Stavanger mer enn en dag etter mai, egentlig. Så det blir nok spesielt for dem. Planen for denne turen er å bli over en natt, men det er ikke helt bestemt enda. Vi får se hvor mange planer vi legger for turen. Jeg gleder meg i alle fall til å ta med barna på nisseshow, og skape juleminner sammen med barna og Jan, som vi alle kan se tilbake på med et smil. 

For det er vel nettopp det julen handler om, å ha det hyggelig sammen med de man er glad i. Julen er den beste tiden på året, i mine øyne. Snø, fyr i peisen, sitte under et varmt teppe i sofaen med julemusikk i bakgrunnen er så koselig. Kalendertider, julebakst og pynting av juletre, gud som jeg gleder meg! Vi er for lengst i gang med å planlegge julen, hvor og hvordan vi skal feire den. Planen har hele tiden vært at vi skal feire julaften her i Søgne. Resten av romjulen er ikke helt ferdig planlagt, men vi får se hvordan det blir.

Jeg husker veldig godt hvordan julen ble feiret i fjor. Vi flyttet hjem fra Kypros på bursdagen til William 12.desember. Dagen hans ble feiret dagen etter at vi kom hjem, og da var julen like rundt hjørnet. Jan var sammen med oss hver eneste dag, bortsett fra julaften, da reiste han inn til Søgne for å feire jul sammen med sine foreldre. Noe som var mest naturlig så kort tid inn i forholdet vårt. Han var tilbake i Stavanger igjen morgenen 1.juledag, og vi har vært sammen hver eneste dag siden. Vi reiret resten av romjulen sammen, og var bare oss fire på nyttårsaften der jeg faktisk imponerte både meg selv og Jan med en god kalkunmiddag. 

Det blir veldig godt å feire jul sammen med Jan, og akkurat nå føles alt annet helt unaturlig. Vi skal for første gang skape får egne juletradisjoner sammen med vår egne lille familie. Det er vel våre egne tradisjon det blir, når vi begge to kommer med forskjellige tradisjoner. Felles for begge er at vi begge to mener at julen handler om barna. Julaften vår skal derfor starte litt tidligere enn vi begge to er vandt med fra før, der gavene blir prioritert, sånn at de aller minste rekker å åpne gaver før de sovner! 

EN LANG FINGER TIL BABYCALL`EN!

Nå er leggingen akkurat gjennomført her hjemme. Eller, i alle fall del 1 av leggingen. Med tre barn går nemlig mesteparten av natten for å få alle små til å sove, noen dager går ting som smurt, mens andre dager må vi stå på gjennom hele natten. I kveld var det William sin tur til å ikke lukke øynene, og det endte med at jeg har sunget alle barnesanger jeg kan, i tillegg til et par andre jeg diktet opp i farten.

Det har seg slik at vi har babycall hos William, slik at vi til en vær tid kan høre og se han dersom det skulle være noe. Jeg ble derfor sittende å kikke litt på det røde kameralyset mens jeg var godt i gang med "Du kjære lille måne". Jeg fant ut at jeg skulle synge det jeg maktet, og virkelig forsøke å høres så bra ut som overhodet mulig. Men midt i værs to, så vet jeg av erfaring at jeg har store problemer med å huske teksten, og derfor ender det ofte med improvisering på sangens siste strofer.

Jeg mistenkte selvsagt at Anna fulgte nøye med på Babycallen og jeg nærmest kunne høre latteren hennes når ordene stokket seg i munnen min. Jeg svarte derfor med de villeste grimaser jeg har på lager, og toppet det hele med en lang finger i dens retning. Så nå, etter en drøy time med sang og diskusjon får jeg vite at hun slettes ikke har fulgt med, og at jeg forjeves har kranglet med kamera.

Det er egentlig en litt typisk hverdagskveld for oss, med litt styr og stell før leggetid, også en liten stund senere er det helt stille. I alle fall midlertidig. Nå blir det en superliten markering i anledning Lucas sin første måned sammen med oss, før vi benker oss foran "Frikjent" senere i kveld. Jeg kommer med et lite gjesteinnlegg snart, med litt følelser og tanker angående nettopp Lucas. Men nå skal jeg først nyte litt stillhet.

Jan

LUCAS 1 MÅNED GAMMEL

Jeg husker tilbake på de siste tre ukene av svangerskapet, og husker hvor sakte jeg syns tiden gikk. Jeg følte vel at jeg aldri skulle få møte den lille gutten min, og at det virket så veldig lenge frem i tid. Jeg ventet og ventet, og plutselig var han her. Den 3.oktober kom vår lille skatt til verden. Vår lille Lucas er allerede 1 måned gammel i dag, og jeg føler de siste fire ukene har gått så alt for fort. Jeg har lyst til å stoppe tiden, for å nyte nyfødt tiden en stund til. 

Jeg føler ikke det har gått en hel måned siden fødselen, samtidig som jeg føler at Lucas har vært sammen med oss lenge. Han er virkelig en liten sjarmør, og smelter mammahjertet mitt hver eneste dag. Han er så nydelig, og perfekt på alle mulige måter, jeg er så stolt, og føler meg som verdens heldigste som har fått enda et lite gull å være mammaen til. Jeg har lært en ting med å få flere barn, og det er at mammahjertet har plass til alle sine barn, enten det er et eller fem barn. Et mammas hjerte elsker dem hver og enkel av dem! 

DU ØNSKER Å SE MEG KNEKKE SAMMEN

Ukene etter at Lucas kom til verden har vært fylt med mange forskjellige tanker og følelser. Følelsene mine har vært forsterket på alle mulige måter. Jeg har følt meg både lykkelig og fornøyd, samtidig som jeg har kjent på følelsen av å ikke være like lykkelig som jeg har følt at de rundt meg fortjener at jeg er i en tid som denne. Jeg har vært stappet med følelser, og det som har gjort meg glad har fått meg til tårene, på samme måte som ting som frustrer meg har vært litt mer frustrerende enn det gjerne trenger å være. 

Jeg har vel helt ærlig ikke hatt helt kontroll over mine egne tanker, og det er alltid litt skremmende. Det finnes øyeblikk der jeg føler at livet mitt er helt perfekt, og at det er ingenting i verden som kunne gjort livet mitt bedre akkurat nå. Samtidig så er det en haug av brikker som ikke er plassert riktig, og drar både humøret og energien min nedover om dagen. Ting som ikke skulle tatt plass eller tid nå. Ting som jeg faktisk kan påstå selv, at jeg hadde fortjent å unngå i denne tiden her, som nybakt mamma igjen. 

Livet kommer med motgang noen ganger, og jeg har vel helt ærlig opplevd en del motgang de siste årene. Det er flere som ønsker å ikke se meg lykkes, eller ha det bra. En ting er personer som ikke kjenner oss, men når det faktisk kommer til det punktet at noen som vet hvem vi er, og kjenner oss, ønsker å ødelegge denne tiden, så blir jeg skuffet. Jeg blir skuffet og sint. Jeg ønsker bare å være i fred med min familie, og ha denne tiden til å være lykkelig. Barna mine fortjener det, og ikke minst, Jan fortjener det! 

Du ønsker å se meg knekke sammen. Du ønsker å se livet mitt gå mot meg. Du ønsker at jeg skal miste alt, og alle som virkelig bryr seg om meg. Jeg kommer aldri til å komme til det punktet i livet mitt, noen gang. Jeg har alt for mange som er glad i meg for akkurat den personen jeg er. Jeg har mange som kjenner meg, bedre enn du noen gang har gjort. Jeg har barna mine som trenger meg, og som elsker meg. Du har ikke gjort annet enn å være i veien for meg. Det er grunn nok for meg til å ikke la meg knekke av en person som deg.

LET´S GO TO NEW YORK!

Inneholder annonselenker

New York har jeg alltid hatt lyst til å besøke. Kanskje spesielt i vinterhalvåret, med dalende snø og julemusikk. Jeg tror faktisk ingenting gir meg mer julefølelse en hjemme alene filmene, der Kevin er lost i et snødekt New York. Akkurat nå sitter faktisk meg og Jan og planlegger New York tur for januar, en tur jeg virkelig håper vi får til. Jeg har alltid vært glad i å reise rundt. 

I den anledning har jeg en konkurranse til dere, der du akkurat nå kan vinne en tur til New York. Konkurransen er i samarbeid med Unikia Norge, og du kan melde deg på HER. Konkurransen består bare av en enkel påmelding, så det tar bare 2 sekunder å melde seg på! Hvem vet, kanskje møtes vi i New York i Januar?


 

Vinneren av dagens (7.november) facebook-konkurranse i samarbeid med Shoppic.no ble Astrid Hauge! Gratulerer så mye med Kari Traa ullsett. Du vil bli kontaktet direkte. Hold dere gjerne oppdatert på facebooksiden min, da det plutselig dukker opp nye kule konkurranser mot kaldere tider! 

JEG ER SKUFFET OVER MEG SELV

Jeg merker at livet mitt har forandret seg helt den siste måneden, og jeg føler for første gang på mange år at jeg ikke klarer å få til alt jeg selv ønsker i løpet av en dag. Jeg har i alle år vært god på å strekke meg selv til å rekke og gjøre alt som jeg setter meg som mål i løpet av dagen. Nå klarer jeg ikke halvparten av ting som jeg selv mener at jeg bør få til. Selv når jeg var alenemamma til to små barn, og hadde min mest aktive periode på bloggen med fire blogginnlegg om dagen, klarte jeg å gjennomføre både husarbeid og andre ting jeg ønsket å gjøre. 

Har dagene blitt kortere? Det føles i alle fall sånn etter at Lucas ble født. Det er alltid en eller annen som krever min oppmerksomhet, og uansett hvordan man vrir og vender på ting, så er barna alltid viktigst. Jeg er likevel skuffet over meg selv, som ikke klarer å strekke til på alle områder samtidig. Nå er det bare barna som er i fokus, og det krever selvsagt også at jeg tar meg en hvil inne i mellom, når jeg har en ledig time, for å være opplagt for barna igjen. 

Huset skal holdes rent, barna skal holdes rene, mat må vi alle ha, rydding igjen, litt tid til kos og lek, og så skal oppdragelsen også komme inn mellom alt det annet. Dagene går i ett, og det med minstemann på puppen, og kun en ledig hånd. Så kommer kveldene og det er et stort tivoli i seg selv, med barn våkne til alle kanter, gråting, melk og nye bleier. Et døgn med tre barn i hus står aldri stille. Det har jeg fått erfare, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle klart alt dette alene. 

Heldigvis er jeg så heldig som har en flink mann som hjelper til både med mat, hus og barn. Vi hadde sykebarn hjemme fra barnehagen i går, og jeg fikk ikke tid til å sette meg ned med bloggen, nettopp fordi andre ting var viktigere. Jeg kjente jeg var så glad for at både Jan og meg har de jobbene vi har som har mulighet til å være hjemme. Selv om det hadde vært tusen ganger lettere å være i mammapermisjon nå, og ha sykedager når barna er syke, som alle med vanlige jobber har muligheten til. Det er ikke bare positive ting med en jobb hjemmefra, og det merkes veldig i disse dager. 

Jeg gjør mitt beste hele tiden, selv om mitt beste akkurat nå ikke helt er bra nok. Vi er allerede kommet til november, og når 1.desember er i gang skal jeg legge bort alt stresset som ligger over meg nå, og bare ha fokus inn mot jul og koselige tider. Det er så mye lettere å la blogginnleggene komme naturlig i juletiden, enn nå som jeg føler at alt står på hodet. November er en tøff måned på flere måter, og jeg gleder meg bare til det er over. Jeg har aldri gledet meg så mye til desember som det jeg gjør i år! 

hits