hits

november 2015

MIN LILLE HEMMELIGHET

Gjett om jeg har gledet meg til å dele dette med dere! Jeg vet at det alltid vil være ulike reaksjoner på valgene mine, spesielt når jeg er så offentlig som jeg er med alt jeg gjør. Men noen ganger så må jeg tenke på hva som er best for meg og barna, og ikke hva som er best for "historien" vår. Det går ikke ann å ha en lykkelig slutt om man ikke er lykkelig. Jeg vil alltid ta valg ut i fra hva som er best for barna mine og meg. 

Sannheten er at drømmen om å flytte inn i drømmehuset på Kypros, ikke var den drømmen jeg trodde det ville være. Jeg trodde dette ville være et helt fantastisk år, der jeg fikk fokusere hundre prosent på meg selv og ungene. Ting ble ikke helt som planlagt. Jeg har bare bodd her i fire måneder nå i desember, og har ønsket å reise hjem hver eneste dag siden vi kom ned hit.

Jeg er ensom her, og kan trygt si at jeg ikke har det noe godt med meg selv her nede alene. Barna mine fortjener å se meg lykkelig og glad. Og det er ikke noe de gjør her nede. Jeg har heldigvis hatt mye besøk, og når jeg ser tilbake på disse månedene så har det jo vært veldig mange fine dager også. Jeg er veldig glad for jeg tok denne sjansen nå, og fikk oppleve å dra til utlandet med barna så tidlig. Nå vet jeg at det ikke var noe for oss, og nå slipper jeg å drømme om å flytte utenlands i fremtiden.

Jeg er så glad for at vi dro ned til Kypros. Jeg har fått mange fine dager sammen med William, og Michelle har vært så heldig å lære seg både engesk og gresk på rekordtid! Noe hun aldri hadde gjort hjemme i Norge. Jeg har også lært mye disse månedene på Kypros. Jeg har lært meg mye om meg selv, og hvordan jeg faktisk er som menneske og ikke minst som mamma. Jeg er stolt over meg selv som turde og ta meg meg barna alene og flytte til Kypros! 

Men nå er det på tide å legge Kypros-drømmen bak meg. Jeg har bestemt meg for å avslutte Kypros oppholdet etter fire måneder, når planen egentlig var å bli til august neste år. Jeg har bestemt meg for å reise hjem. Allerede om to uker, reiser vi på enveis billett hjem til Stavanger for å bli! Det er der vi hører hjemme. Det er det jeg vil bli! Stavanger er mitt barndomshjem, og etter å dratt bort derfra, så har jeg lært at det er der jeg også vil at mine barn skal vokse opp! 

Min lille hemmelighet, som jeg nå stolt vil dele med dere er at jeg skal ikke bare hjem. Jeg har for første gang i mitt unge liv kjøpt oss et hjem, et hus, til meg og mine to små! Jeg er superstolt, og gleder meg helt vilt! Huset vårt er i samme område i Stavanger som jeg selv er vokst opp. Der har vi både venner og familie, min gamle skole, og sist men ikke minst, Michelle sin fantastiske barnehage som hun gleder seg til å komme hjem til! 

Dette blir bra. Dette føles riktig! 

JEG HAR GLEMT EN LITEN MEN VIKTIG TING!

God morgen! Jeg hadde egentlig tenkt å kline til denne morgenen og bombadere dere med en stor nyhet. Den største nyheten på veldig lenge. Men så kom jeg plutselig på en liten ting som jeg hadde glemt... Jeg har jo helt glemt ut å fortelle resten av familien om min lille hemmelighet. Rett og slett fordi det har vært mye annet som har stått i hodet på meg, så har jeg bare trodd at jeg har sagt det til alle de som trenger å vite ting før det ligger ute på bloggen.

Derfor skal jeg bruke formiddagen min nå mens William sover og Michelle er i barnehagen, på å ringe rundt til resten av familien, og fortelle om nyheten. Så får jeg heller legge det ut på bloggen ut over dagen! Dette blir spennende! Alltid gøy med noen glad-nyheter på ellers tunge dager! Jeg gleder meg masse til å fortelle! I mellomtiden får dere ha en super mandag, og jeg håper alle sammen har hatt en fin helg! 

NOTHING´S GONNA HURT ME

Etter mine 19 år som meg, har jeg opplevd mye. Jeg har vært alt mellom himmel og jord når det kommer til følelser, enten sånn eller sånn. Jeg har opplevd både gode og dumme personer gjennom disse årene. Jeg har opplevd å skuffe andre, og jeg har opplevd å skuffe meg selv. Flere ganger. Jeg har også opplevd å bli skuffet... Skuffet av personer jeg aldri trodde ville skuffe meg, og noen jeg gjerne så for meg  ville skuffe meg.

Sanheten er vel så enkel, at alle vil skuffe noen gjennom livet. Og vi vil alle bli skuffet gjennom livet, uansett om det er en person vi trodde aldri ville skuffe oss, eller personer som du lett så det komme fra. Noen ganger skuffer man personer man aldri ville skuffe, og da skuffer vi oss selv samtidig, noe som slår ned ekstra hardt. Jeg vet at uansett hvor mye jeg elsker mine to barn, så kommer jeg til å skuffe dem en eller annen gang. Akkurat som jeg vet at de kommer til å skuffe meg.

Jeg kjenner at jeg er lei av å bli skuffet. Jeg er lei av å være den som alltid blir trødd på. Men nå må jeg begynne å tenke. Så jeg det ikke komme? Er det verdt å bruke min tid for å være lei meg og skuffet? For det er det ikke. Jeg skal ikke la andre få lov til  å knekke meg. Spesielt ikke når jeg har det tøft fra før av. De som alltid skuffer meg gang på gang, er det ikke noen som helst vits å bruke tiden på. Jeg går videre. Ingenting skal få lov til å såre meg av den der bullshiten der! Jeg er ferdig.

Julegaven som gleder hele året

sponset

Michelle og jeg har ofte kvalitetstid sammen i kosekroken, mens lillemann sover ettermiddagsluren. Da er det alltid hyggelig å bla i et blad sammen, og lese litt for henne. Vi liker godt å se i Foreldre og Barn, fordi der er det mye interessant for småbarnsforeldre, og Michelle elsker å se på bilder av de skjønne babyene. 

Siden det er 1. søndag i advent i dag, er det på høy tid å komme i gang med julepresangene. Vil du gi en julegave som gleder hele året? Da har jeg et kjempegodt tips til deg. Hva med å gi bort et abonnement på favorittmagasinet på bladkiosken.no Her kan du velge mellom 35 forskjellige magasiner, og gaveabonnement i alle prisklasser. Du finner garantert noe for enhver smak! Tror du ikke lillebror vil like 13 utgaver av Donald Duck, og storebror vil juble over 13 nummer av Billy? En superpopulær venninnegave kan være 3 nummer av Det Nye, eller 6 nummer av Shape Up.

Dersom du har familie som bor langt unna er dette faktisk en genial julegave å gi. Jeg som har vært her på Kypros nå i flere måneder, vet hvor kjærkomment et norsk ukeblad er her nede. Så dersom du har slekt eller venner i utlandet skal jeg love at gaveabonnement blir satt pris på. Det er veldig mange pensjonister som reiser til sydligere strøk om vinteren. Dersom bestemoren din er blant dem, så anbefaler jeg å gi et gaveabonnement på Hjemmet eller Norsk Ukeblad. Da får bestemor en gave fra deg hver gang et nytt blad kommer i posten. Koselig å gi bort og veldig kjekt å få! Her kan du bestille dine gaveabonnement, og få julepresangene unnagjort fra sofakroken. Besøk facebooksiden deres her!  

SØNDAGSKJÆRLIGHET

I går kveld landet jeg på Kypros igjen. I det jeg kom ut møtte jeg en liten Michelle som sprang rett mot meg, og inn i armene mine. Like etter kom mamma med William som satt med store øyne i vognen. Det var så godt å se dem igjen. Herlighet som jeg har savnet dem! William sovnet i bilen på vei hjem, mens Michelle fikk være litt lenge våken sammen med oss i går kveld. Jeg har fått så mange koser etter jeg kom hjem, at det er veldig tydelig at de har savnet mammaen sin også! Veldig fin velkomst.

Jeg har hatt en fin og rar uke i Oslo. Jeg fikk skikkelig julefølelse denne uken i kulden, noe som er herlig nå som det faktisk i dag er 1. søndag i advent. Tenk det! Nå er det seriøst ikke lenge til jul! I morgen skal jeg dele en liten hemmelighet med dere, og jeg kjenner at det skal bli godt. Alle vet at det kan være vanskelig å holde på hemmeligheter. Spesielt når om det handler om oss selv, og noe som skjer! 

I dag skal jeg bruke tiden min godt sammen med Michelle og lille Will. Finne på noe gøy. Legge bort pc´en, og være helt tilstede. Kanskje en tur på lekeplassen, eller bare henge i hagen. Finne på noe som Michelle har lyst til. Hun nevnte blandt annet at jeg måtte bli med å hilse på nabohunden, som hun har blitt så god venn med denne uken. Det gleder jeg meg til! Ønsker alle sammen en kjempefin søndag! 

Nå skal det bli godt å komme hjem!

Dette har vært en merkelig uke. Jeg har aldri vært så lenge i Oslo som denne gangen, men jeg må si at jeg har hatt det greit her. Det er mye som har skjedd, men det har egentlig vært like greit at jeg har vært her når ting har slått ned. Nå kjenner jeg at det skal bli godt å komme hjem igjen til mine to fantastiske små engler som venter på mammaen sin nede på Kypros. Jeg gleder meg til å se dem igjen om bare noen få timer! Jeg vil takke for meg, Oslo! Så kommer jeg tilbake før dere aner! Ønsker alle sammen en strålende fin helg! 

Bare meg, Anna Rasmussen

God morgen vakre deg. Nå er det en god morgen, faktisk. Jeg er glad. I dag er en bra dag. Jeg hadde en super avslutning på dagen i går, som fikk opp humøret mitt veldig. Det er godt å kunne avslutte Oslo-oppholdet mitt med et smil etter en tøff uke i hovedstaden. Jeg hadde besøk av noen av dere vakre lesere her på hotellrommet i går, etterfulgt av en kveld sammen med min beste venn, og støttespiller, Jan. 

Jeg var egentlig i ferd med å avlyse møtet med dere i går, men heldigvis valgte jeg å la dere komme. Det er noe av det beste og lureste jeg har gjort hele uken. Det føltes så godt å se dere, og sitte å dele ting med dere, som ikke kommer ut på bloggen og i media. Være litt ekte. Være meg, Anna Rasmussen, og bare meg et lite øyeblikk. Bli kjent med dere. Og ikke minst få se at det er flere av dere som har fulgt meg lenge og som støtter meg. Fy søren, så takknemlig jeg er! Tusen hjertelig takk for gårsdagen! 

Gjør årets beste skjønnhetskupp på www.coverbrands.no

sponset

Hurra! Endelig er det duket for Black Friday! Coverbrands.no kjører 25-80% på hele butikken. Black Friday er årets desidert største salgsdag, Coverbrands slår til med utrolige tilbud på over 9000 produkter. Noe av det som er unikt med Coverbrands er deres 365 dagers fri-retur, i tillegg til at de har gratis frakt på absolutt alle produkter.

I år handler jeg faktisk nesten alle julegavene mine på nett. Å dra med begge ungene ut, for så å stå timer i handlekø er ikke helt min stil. I år sitter jeg heller rolig i sofaen og handler gavene mine på nett. Enkelt, og mye rimeligere. 



Coverbrands har også laget en liste med Black Friday bestselgere! Den finner du HER!
Real Techniques har virkelig kapret sminkehjertet mitt! Du finner favorittkostene mine på supersalg HER!



Plutselig sa det stopp

Jeg beklager om jeg har bekymret deg, med mitt fravær fra bloggen, instagram, snapchat og facebook det siste døgnet. Jeg har kommet til et punkt der det plutselig sa stopp. Jeg måtte ta meg en dag borte fra bloggen. Noe jeg aldri gjør. Jeg vet at det er mange som har vist sin støtte i kommentarfeltene, og jeg setter så uendelig stor pris på det. Tro meg, jeg leser alt, hvert et ord!

Jeg har det ikke bra nå. Men det er ikke deres feil. For å være helt ærlig med dere, så er dette ingen andre enn min egen feil. Jeg har presset meg selv til de grader, og det har ødelagt veldig mye både for meg og de rundt meg. Jeg er sliten fysisk og psykisk. Jeg har holdt mye tilbake for tiden, og prøvd å dekke over de dumme tingene med å drite meg ut, rett og slett. 

Det er begrenset hvor lenge man kan leve under stort press, og når det da i tillegg skjer store ting på privaten, så er det umulig å holde seg oppe. All energien er jo allerede brukt på hverdagen generelt, så hvordan skal jeg da klare å takle mer press på skuldrene mine? Det er ikke mulig. Jeg lever daglig under en stor pågang av netthets. Hver eneste dag. Jeg er vant til alt hatet. Jeg er vant til å aldri være god nok. Jeg er vant til å være dårlig. Jeg er vant til å bli hatet på hver eneste dag.

Kritisert, kommentert, og sist men ikke minst alltid få høre at jeg ikke fortjener å ha det bra. Når det da plutselig slår ned på privaten, så er det vanskelig å holde seg oppe. Samtidig som det ikke er hatet som har skylden for  mine tøffe dager. Men det er jo heller ikke med på å gjøre det noe bedre. Jeg kan være dønn ærlig å si at jeg dessverre tar til meg alle negative kommentarer og tilbakemeldinger. Men det er ikke det som er mitt største problem nå.

Nok er nok, når kroppen sier stopp. Ingen av oss er superhelter, ingen av oss takler alt. Det gjelder også meg. Jeg har det tøft på mange måter nå. Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ikke være så langt nede. Jeg vil få tilbake smilet, latteren og gleden igjen. Og heldigvis så vet jeg at det vil komme tilbake igjen, når ting begynner å gå litt bedre. Når jeg kommer til barna igjen, så er det lettere å legge bort de dumme tankene, og nyte dagene.

Jeg er både glad og lei meg for at disse tingene skjedde denne uken som jeg er for meg selv. Jeg har tid til å sørge, samtidig som det er vanskeligere å la være å tenke på det. Jeg har avlyst mange planer de siste dagene og har stort sett bare vært på hotellrommet både på tirsdag og torsdag. Jeg har det ikke greit, og det er lenge siden jeg har hatt det sånn som nå. Når jeg har skjult smerte over tid, så eksploderer det til slutt. At jeg har det bra eller ikke er overhodet ikke deres feil. Som sagt, det er bare min egen. 

I dag har jeg veldig lyst til å snakke med noen av dere lesere. Jeg vil være ærlig, jeg vil være åpen. Åpen for å dele, være personlig med dere. Ansikt til ansikt. Jeg vil bli kjent med dere som leser og følger med på hva jeg skriver på bloggen, og gi dere en mulighet til å spørre meg om ting, og gjerne til og med dele litt av deres livserfaringer med meg. Om du har lyst å komme, så hadde jeg satt uendelig stor pris på det. Enten det er 1 eller 20 som kommer, så kommer jeg til å bruke to timer på å sitte å snakke i dag. 

Kom til Christiania Teater Hotel i dag kl. 15.00-17.00, håper vi ses, klem.

Jeg kan ikke leve som dette

 

 

 


Jeg orker ikke mer... Jeg har nådd et punkt der jeg ikke har noe valg på å gi opp eller snu. Jeg må snu nå, men jeg blir dyttet i feil retning. Jeg klarer ikke mer nå, please stop. Ikke dytt meg lengre nå. I går hadde jeg et møte som fikk tårene til å renne. Jeg trengte å høre det.

 

 

 

 

VERDENS KULESTE JULEKALENDER!!




Sammen med Shoppic.no(reklame) har jeg laget en super julekalender til dere! Premier trekkes hver dag i hele desember, og de har litt premier utenom det vanlige! Julekalenderen er laget så enkel som overhode mulig, og du kan vinne premier for totalt 25.000 kroner! Det tar bare 5 sekunder å delta, og du kan når som helst melde deg av Julekalenderen. Ved å melde deg på nedenfor er du automatisk med i alle 24 trekningene!

Her ser du noen av premiene som skal deles ut!

1) Desember - Gavekort BliVakker.no - 1000,-
2) Desember - En kasse med Freia Melkesjokolade
3) Desember - Gavekort Nelly.com - 1000,-
4) Desember - En kasse valgfri julebrus
5) Desember - En kasse Freia Melkesjokolade
6) Desember - Goodiebag med Bare Minerals
7) Desember - Gavekort BliVakker.no - 500,-
8) Desember - Gavekort Stormberg - 500,-
9) Desember - Et årsforbruk med kakemenn (1000,-)
10) Desember - En kasse med Smash!
11) Desember - Gavekort Nelly.com - 500,-
12) Desember - En kasse med Freia melkesjokolade
13) Desember - Gavekort Zalando.com - 500,-
14) Desember - Tights fra tights.no
15) Desember - En kasse Freia melkesjokolade
16) Desember - En kasse valgri julebrus
17) Desember - Gavekort BliVakker.no - 1000,-
18) Desember - En kasse Freia melkesjokolade
19) Desember - En kasse Freia melkesjokolade
20) Desember - Gavekort Blivakker.no - 1000,-
21) Desember - En kasse Smash
22) Desember - Gavekort Nelly.com - 1000,-
23) Desember - GHD rettetang (veil 2000,-)
24) Desember - 500 bokser med Pepsi Max

Ved å delta sier du ja til å motta mail om vinnere fra Shoppic.no og Mammatilmichelle 


DAGSTUR TIL STAVANGER

 I går var det mye som skjedde! Jeg var blant annet og snakket med VG-Morten, og hadde det riktig så trivelig! Og etter VG-intervjuet så hadde jeg et møte som kommer til å forandre MYE for min del! Superkult at ting begynner å skje. Intervjuet med VG kommer ut på fredag. Nå er jeg akkurat kommet meg hjem til Stavanger! Det ble en tidlig morgen i Oslo. Jeg skal være i Stavanger nå i et par møter, før jeg flyr inn igjen til Oslo i kveld! Ønsker alle sammen en superduper onsdag! 




KJENDISGALLA: BRYSTENE FALLER UT!

 

Jeg hadde en kjempemorsom kveld, og storkoste meg. Jeg syns faktisk det var bedre enn noen av forventningene mine. Jeg må også få lov til å si at jeg er kjempe stolt over Sophie som vant årets blogger prisen, og syns virkelig at hun fortjente den! Jeg vil likevel takke alle som har stemt på meg. Jeg møtte mange nye i går kveld, samtidig som jeg også fikk møte mange gamle kjente igjen! Koselig! Jeg fikk også tid til å bli med på en ny musikkvideo midt under etterfesten! Kjempekult, og jeg gleder meg til å dele! 

 

Jeg var kjempefornøyd med kjolen min! Den var vågal, men det er jo akkurat det som passer på eventer som dette! Jeg følte meg litt utilpass når jeg først tok den på meg på hotellrommet, men med en gang jeg kom frem til festen, så fikk jeg heldigvis litt mer selvtillit i kjolen. Jeg er meget glad for at jeg ikke leste kommentarene før jeg var kommet meg hjem og ut av kjolen, for det så ikke ut som dere syns noe om den. Og det er helt i orden, hver vår smak, men vi trenger ikke alltid skrive det på nettet, vet du ;) 

Dere kan lese kommentarene og se en video fra meg og Jan på facebooksiden min HER! Håper det var noen som likte kjolen da, og ikke syns den så ut som et laken.... Jeg syns iallefall den var fantastisk flott, og perfekt for anledningen, og er kjempestolt over eget arbeid. Heldigvis var det ikke noen av brystene som falt ut, selv om det var min største bekymring for kvelden. Men all PR er god PR, eller hva? Litt bryst her og der, gjør ingenting ;))

THE MORNING AFTER

God morgen, i går kveld var det kjendisgalla i Oslo, og jeg fikk plutselig ikke tid til å legge ut det siste innlegget om kjole, hår, makeup, og sist men ikke minst mine forventninger til kvelden. Jeg skal derfor sørge for å gi dere alle dirty details utover dagen i dag! Det ble ikke en så sen kveld på meg i går som fryktet, så det var heldigvis ikke så vanskelig å våkne opp før kl.08.00 i dag. Jeg skal opp til VG-huset nå, rett etter frokost, og deretter har jeg et langt møte frem til kl.15. Etter det er det filming på gang. Selv om det er mye som skjer i dag, så har jeg iallefall god tid innimellom slagene, i motsetning til i går! Ønsker deg og dine en super tirsdag! 



BLACK WEEK - 25-80% PÅ ALLE VARER HOS BLIVAKKER.NO

 reklame

 

Årets villeste salgsuke er i gang, og BliVakker.no starter uken med 25-80% rabatt på absolutt alt i hele butikken! Det passer perfekt for deg som begynner å få litt dårlig tid med årets julegaver. Jeg har vært så heldig å få plukke ut mine gavefavoritter, både til stor og små, og ikke minst til kjæresten. Dere finner alle mine julegavefavoritter HER! 

glòMinerals - Brow Collection - Brow
Absolutt alt du trenger til brynene, samlet i en lite praktisk boks. Jeg har brukt den mye på reise, og jeg har tenkt å gi denne i gave til reiseglade venner!

BareMInerals - Get Started Complexion Kit 7 Deler - Medium Beige
Faktisk et sett jeg ikke har testet før denne reisen til Norge. Kanskje det mest praktiske sminkesettet jeg noensinne har prøvd. Jeg har alltid vært en BareMinerals elsker, og dette settet passer perfekt på reise, eller som en drømmegave til sminkefrelste
venner.

Justin BIbeber - Someday 100ml
Kanskje min sikreste julegave i år. Alle har vi vell en Justin Bieber fan som elsker denne parfymen. 

Real Techniques Core Collection
De verdenspopulære kostene fra Real Techniques er minst like populære hos meg! Kostene er faktisk utviklet av makeup-artist og blogger Samatha Chapman. 

 

Blivakker har også utarbeidet en helt egen julegaveguide til deg, som gjør at du enkelt handler gaver til venner og familie på en plass. Du sparer både tid og penger! Faktisk fikk jeg gjort unna halvparten av årets julegaver på 30 minutter! Du finner julegaveguiden HER! 

Tilbudene gjelder absolutt ALLE produkter! Du sparer minimum 25% på alt! 

BLACK WEEK - 25-80% PÅ ALLE VARER HOS BLIVAKKER.NO

 reklame

 

Årets villeste salgsuke er i gang, og BliVakker.no starter uken med 25-80% rabatt på absolutt alt i hele butikken! Det passer perfekt for deg som begynner å få litt dårlig tid med årets julegaver. Jeg har vært så heldig å få plukke ut mine gavefavoritter, både til stor og små, og ikke minst til kjæresten. Dere finner alle mine julegavefavoritter HER! 

glòMinerals - Brow Collection - Brow
Absolutt alt du trenger til brynene, samlet i en lite praktisk boks. Jeg har brukt den mye på reise, og jeg har tenkt å gi denne i gave til reiseglade venner!

BareMInerals - Get Started Complexion Kit 7 Deler - Medium Beige
Faktisk et sett jeg ikke har testet før denne reisen til Norge. Kanskje det mest praktiske sminkesettet jeg noensinne har prøvd. Jeg har alltid vært en BareMinerals elsker, og dette settet passer perfekt på reise, eller som en drømmegave til sminkefrelste
venner.

Justin BIbeber - Someday 100ml
Kanskje min sikreste julegave i år. Alle har vi vell en Justin Bieber fan som elsker denne parfymen. 

Real Techniques Core Collection
De verdenspopulære kostene fra Real Techniques er minst like populære hos meg! Kostene er faktisk utviklet av makeup-artist og blogger Samatha Chapman. 

 

Blivakker har også utarbeidet en helt egen julegaveguide til deg, som gjør at du enkelt handler gaver til venner og familie på en plass. Du sparer både tid og penger! Faktisk fikk jeg gjort unna halvparten av årets julegaver på 30 minutter! Du finner julegaveguiden HER! 

Tilbudene gjelder absolutt ALLE produkter! Du sparer minimum 25% på alt! 

VI HAR IKKE SEX, DA...

Nå begynner spørsmålene igjen, men for første gang på lenge så skjønner jeg at dere spør. Jeg har valgt mellom to flotte gutter de siste månedene, og for to måneder siden ble jeg i et forhold med min sønn sin pappa, også kjent som min eks. Likevel så har jeg holdt god kontakt med Jan, som er en veldig stor del av denne kjærlighetsklemma. Nå er jeg i Oslo, og har brukt hele min tid frem til nå sammen med ham. 

Hvorfor gjør jeg det? Er det fremdeles noe mellom meg og Jan? Er jeg utro? Tingen er den, livet er ikke svart eller hvitt. Vi har heldigvis andre valg i livet mellom å hate og elske. Jan og jeg har hatt et fantastisk vennskap i flere år, og det er ingenting som kan komme imellom vennskapet vårt. Man trenger gode venner. Jeg har hatt et skikkelig behov for å ha noe ekte venner som jeg kan stole hundre prosent på.

Jeg har ikke mange venner, som jeg kan stole på. Faktisk så har jeg svært få. Jan er min bestevenn, og jeg kan si og snakke til ham om alt jeg tenker på her i denne verden, uten å være redd for at det skal komme ut til noen andre, men viktigst av alt så vet jeg at hva enn jeg forteller ham, så dømmer han meg ikke ut i fra det. Jeg kan lete lenge for å finne en som han, og jeg står sterkt på det jeg har sagt lenge, at ingen er som han! 

Vi trenger ikke å være lykkelig gift for å ha et fantastisk forhold. Vi har rett og slett det helt fint sånn som vi har det. Vi er glad i hverandre, og er ikke redd for å vise det til verdenl. Jan er Jan, og det finnes ikke to av ham. Jeg er evig takknemlig for å ha han i livet mitt og for all hjelpen han har gjort. Han heier meg alltid frem på sidelinjen, og har alltid vært den personen som jeg har trengt å ha nært. At jeg har fått meg kjæreste forandrer ikke forholdet til meg og Jan, bortsett fra at vi ikke har sex, da. 

Jeg skjønner veldig godt at folk kan reagere på at jeg er så mye med Jan, men verden er ikke a4 hos noen, og i alle fall ikke i mitt liv. Noen ganger er det viktigere å ta vare på hva man har enn å følge trenden hva andre sier er greit eller ikke. Jeg kan ærlig si at Jan har reddet meg fra meg selv mer enn bare en gang. Jeg trenger ham. Han er alltid med min side, når jeg trenger ham, og uansett hva så vil jeg alltid støtte ham også, i alt han gjør! Han er Janisén min! 

LET´S GO SHOPPING

God morgen! Nå har jeg vært våken i timesvis allerede. Det er rart med det hvordan jeg likevel står opp tidlig når jeg har muligheten til å sove lenge, haha. Jeg var oppe før kl. 07.30 i dag. Jeg har nemlig mye på programmet i dag, og allerede kl. 08.00 sto d jeg med strykebrettet for å gjøre klar kjolen til kvelden. Jeg så ikke når jeg skulle få muligheten til å få tid til alt, og da er det jo bedre og starte dagen litt tidlig, for å rekke alt! Jeg er som regel ikke en jente som pleier å være sent ute med ting jeg må gjøre.

Tvertimot så er jeg den type jente som heller gjør ting i lang tid på forhånd, i stedet for å stå med problemene I siste liten. Men i dag er jeg ikke meg selv i det hele tatt når det kommer til nettopp dette. Siden det var søndag i går, måtte jeg vente til i dag med å kjøpe sko til kvelden, så det kan jo bli interessant. Jeg må rett og slett bare ta det første paret jeg ser som passer til kjolen! I dag er virkelig ikke dagen for å være kresen, for det har jeg ikke tid til! 

Jeg merker det er deilig og slippe å ha barna rundt nå som det er så mye som skjer i dag. Jeg kjenner at jeg er rimelig stresset, noe jeg hater å være rundt barna. Det er en skikkelig god og betryggende følelse å vite at de tar livet med ro og koser seg med mormoren sin i varmen, mens jeg må gjøre mitt! Nå er jeg faktisk på vei ut dørene allerede. Jeg må være utenfor butikkene i det de åpner, haha! Ønsker alle sammen en super mandag, og en super start på ny uke! 

Baby, its cold outside

Nå har jeg kommet meg på hotellet for kvelden. Jeg har fått noe mat, og klar for å holde meg inne i varmen resten av dagen. Jeg har hatt en super dag her i Oslo, takket være alle dere som kom på salget tidligere i dag, og Jan, som har holdt ut med meg i hele dag, men også sist men ikke minst min mor som har vært på julemesse i Kypros med Michelle og William i dag. Jeg har snakket med de flere ganger på telefonen i dag, og ingenting gjør dagene mine bedre enn å høre at barna er glade og fornøyde! Ønsker alle sammen en fin avslutning på søndagen, og håper alle sammen har hatt en fin helg! 

JEG ER HELDIG SOM HAR DERE!

Heia, nå har jeg vært en dag her i Oslo, og dagen har gått forferdelig fort. Jeg hadde salget mitt i dag, og møtte mange flotte blogglesere. Fantastisk å treffe dere som leser bloggen min, jeg blir i godt humør hver eneste gang jeg møter dere! Jeg har derfor planlagt at jeg skal invitere dere til hotellet mitt på fredag, til de som ønsker, for å sitte å snakke med dere, og forhåpentligvis bli kjent med dere også litt! Jeg er så sinnsykt heldig som har så mange fantastiske følgere. En av de jeg møtte i dag var Dina, på bilde over, fantastisk herlig jente og familie hun hadde!

Salget gikk veldig bra, og jeg fikk solgt mye! Likevel så er det mye jeg har igjen! Jeg selger derfor alt som er igjen for 1500kr til den som ønsker å hente alt på hotellet. Inkludert her er 5 par sko. Tre par i str. 25, et par i 19 og et par i 21. Det er også mange merkeklær til gutt str. 74-80. Jenteklær i str. 98-104. Lekematte. Mye frozen!! Mini a ture jakken i str. 74 er også inkludert. Kontakt oss om du ønsker å komme, og kjøpe alt! Send en melding til Jan, her! Bare seriøse henvendelser, takk! Tusen takk til alle som kom i dag, det var veldig hyggelig! 

DETTE MÅ DU HA TIL VINTEREN

reklame


Nå begynner det å bli kaldere på Kypros, så da kan jeg vel trygt si at vinteren er kommet til Norge nå! Jeg liker sol og varme, men må inrømme at det er noe koselig med kulden vi har hjemme i Norge! Jeg har funnet vinterproduktene som jeg har lyst på denne vinteren! Hadde ikke vært feil med noen gode varme sko her i tigerstaden! Jeg har vært i Norge i under et døgn, og kjenner det er godt å puste inn litt norsk vinterluft igjen. Men kaldt er det! Her er yttertøyet du bare må ha deg denne vinteren! Klikk på linkene under bildene, for å komme direkte inn til produktene!

1.Timberland  2.Ugg mini  3. Whyred 


4. Morris Lady   5.Tommy Hilfiger  6.Tommy Hilfiger

7. Sandqvist   8.Henri Lloyd  9.Tiger of Sweden

 

GOD MORGEN OSLO

Nå har jeg våknet opp i en god og varm seng på hotellet i Oslo, i en veldig kald by! Fyttigrisen som jeg frøys da jeg landet på Gardemoen i natt. Heldigvis var jeg super heldig og ble hentet av en fantastisk venn. Jeg ligger ennå i sengen, og kjenner det er herlig å ligge lenge i senga, uten og måtte stå opp for å starte en ny dag med barna i 06.00 tiden. Det er faktisk helt luksus å ligge lengre enn 30 sekunder etter man har våknet på morgenen! 

Her har jeg tenkt å slappe av en stund, før jeg skal ta turen over til Jan, for å stelle i stand til salget mitt! Håper inderlig at det er noen som stiller opp. Det er jo veldig vanskelig å vite hvem som kommer på slike ting som dette, og om det i det hele tatt dukker opp noen som helst. Jeg befinner meg i alle fall i Langaardsgate 3,  fra 14.00-16.00 i dag! KOM KOM KOM! Ønsker alle sammen en nydelig søndag! 

OSLO, NESTE STOPP

Nå er jeg kommet meg til flyplassen, og klar for å sette kursen mot Norge! Jeg er så glad for at jeg skal fly direkte, det er en stor lettelse, rett og slett. Mye mindre å tenke på om man må slippe å reise innom andre land på veien. Nå gleder jeg meg rett og slett til å komme ombord i flyet, for å legge meg til å sove med en gang. Jeg er kanontrøtt, og vet at om jeg sover så går flyturen tusen ganger fortere! Ønsker dere alle sammen en super lørdagskveld! Snakkes i Oslo, da! 

TID OG STED

I morgen er jeg godt på plass i Oslo, og klar for å møte mange av dere for å selge mye barneutstyr og mine egne klær! Jeg håper det er mange som kommer for å kjøpe noe, for denne fulle kofferten med alt jeg skal selge, må være tom når jeg drar tilbake til Kypros igjen! Håper det er mange som vil hjelpe, og stiller opp i Oslo i morgen! Jeg har lyst å få møte så mange av følgerne mine jeg bare kan denne uken, og jeg gleder meg veldig! 

I morgen må jeg bare bruke tiden på å få solgt bort alt, men jeg skal sette opp en dag der jeg rett og slett setter meg ned med dere bare for å snakke et par timer, og håper noen har lyst til å komme innom hotellet og si hei da. Men den avtalen skal jeg komme tilbake til, når jeg ser hvilken dag jeg har mulighet til å sitte lenge med dere. Men nå må jeg først og fremst gi ut tid og sted til salget mitt i morgen! 

Jeg tenker å sette av to timer til salget, og om jeg skulle være så heldig å bli kvitt alt før to timer er gått, så vil jeg likevel være på stedet frem til to timer er gått. Jeg håper at du ønsker å komme for å se hva jeg selger, og hjelpe meg med å bli kvitt litt! Fra kl. 14.00-16.00, i Langaardsgate 3, i Oslo blir salget i morgen! Om du ønsker å lese litt mer om hva jeg selger kan du lese innlegget jeg skrev for litt over en uke siden HER! 

JEG KOMMER TIL Å SAVNE DERE!

I går kveld satt jeg med en litt forkjølt William på fanget og sang nattasang for ham. Jeg satt og støk han over panna, og kjente roen i ham, helt avslappet, mens han holdt rundt meg med trøtte armer. Jeg så ned på ham, og hørte ham puste tungt. Jeg kommer til å savne dette. Jeg kan ikke tro at jeg skal være borte fra barna i en hel uke igjen! Det er nøyaktig en måned siden jeg var en hel uke i Amsterdam, første uken noen gang borte fra begge barna, og nå skal jeg bort igjen.


Det er alltid fint med et lite avbrekk av og til, som mamma. Men jeg kjenner at det er skikkelig tungt å reise fra dem i dag. Nå vet jeg hvordan det var å være borte fra dem en hel uke, og jeg må si at det var tøffere enn jeg trodde. Jeg vet jeg kommer til å savne dem denne uken, og jeg vet at det også er godt for både meg og dem å være borte fra hverandre litt. Jeg kjenner at det blir tøft å dra fra dem i kveld, samtidig som jeg vet at det blir utrolig godt å komme hjem igjen, etter en uke med fri.


De neste timene i dag skal jeg bruke tiden godt sammen med barna, og finne på ting som de selv vil at vi skal bruke tiden på. Om det så er at Michelle vil se en film sammen, så gjør vi det med glede, eller om hun vil på lekeplassen, ut å spise eller rett og slett spise litt godteri. Kosetid er lov, spesielt når det faktisk er lørdag! Ønsker alle sammen en fantastisk dag, smil mye og spre glede med de du omgås! 

JEG HAR LYST PÅ 6 BARN TIL!

Jeg har nevnt for dere tidligere at jeg har funnet min favorittserie "Kjære mamma" som jeg bare må få med meg hver dag. For noen dager siden så jeg min favorittepisode frem til nå. Jeg så en nydelig dame på 39 år. Hun er faktisk en av de flotteste damene jeg noen gang har sett, samtidig som hun virket som verdens beste mamma til sine barn. Det var virkelig umulig å ikke like henne og episoden. Jeg ser nå at jeg har funnet meg mitt forbilde som mamma. 

Hun er den type mamma jeg har lyst til å være, og plutselig etter denne episoden, så fikk jeg også lyst på 8 barn. Tenk det, 8 barn, det er mye ansvar og mange å ta vare på. Jeg vet med meg selv at jeg syns det er knalltøft å være mamma til to, men 8 barn, det må man virkelig være en dame med bein i nesen for å klare. Denne mammaen virket som hun hadde levd livet ti ganger før, og visste hva hun skulle gjøre i en hver situasjon, med hvert barn.

Jeg føler at hun er nødt til å ha en eller annen magisk evne, for hun holdt seg helt rolig i enhver situasjon. WOW, jeg tar av meg hatten for flerebarns mødre. Etter å se denne episoden så fikk jeg en skikkelig følelse av at jeg virkelig ikke kan klage på hverdagen som bare tobarnsmor. Jeg fikk plutselig lyst på 6 barn til. For den gjengen hennes, var helt fantastisk, virkelig. Jeg er imponert!! 

@Michellerasmussenofficial

Som mamma har jeg tatt et valg. Et valg ikke alle trenger å være enig i, men likevel et valg jeg vil velge å leve med. Jeg hva mange syns om eksponering av barn. Jeg vet også hva mange mener om at jeg bruker barna mine for å få oppmerksomhet selv. Noe jeg selv vet ikke stemmer. Jeg er en mamma og de er selvsagt en stor del av hverdagen min, så det ville vært helt unaturlig og ikke skrevet noe om dem, eller postet bilder av dem på bloggen.

Nå har jeg valgt å lage en instagram konto til Michelle. Denne kontoen er det selvsagt bare jeg som står bak, og ikke Michelle selv. Denne kontoen vil bare bli brukt til Michelle selv, og der vil det aldri bli postet noe som har med meg eller min blogg og gjøre. Fra den kontoen vil det aldri bli linket til min blogg, for dette er Michelle sin bruker. Jeg laget en instagram konto til Michelle da hun bare var 2 år gammel. Jeg har aldri postet et eneste bilde på denne kontoen, men den har bare ligget der.

Etter å ha tenkt meg om i over to år, har jeg valgt å starte opp en ny profil til henne, og har allerede i dag postet det første bildet. Jeg kommer til å være veldig streng med hva som legges ut på denne kontoen. Bare fine, skikkelige bilder. Ikke alt som legges på bloggen kan legges ut der. Kommentarfeltet kommer også til å være veldig ryddig. Hvis dere tenker jeg sletter mye i mine profiler, så kommer denne kontoen til å være ti ganger mer oppryddet enn min. Alle negative kommentarer, stygge ord, banneord (selv om det er ment som et kompliment), og annet som er upassende vil bli slettet asap! 

Dette skal være en glad og fin ting. Jeg vet at dette vil åpne dører for Michelle, og denne profilen vil være med på å gi Michelle kunnskap i fremtiden. Det er mange positive ting med å opprette en profil til de små, men som regel så er det veldig mye fordommer mot dette dessverre, og det kan jeg forstå. Likevel håper jeg at dere kan holde de negative tankene til dere selv, eller unngå å besøke profilen hennes! Link til profilen her: instagram.com/michellerasmussenofficial 

G A D E R F

God fredag! Deilig med helg igjen, eller hva? Michelle er på plass i barnehagen igjen i dag, siste dagen før helgen. Siden hun hadde fri i går, så tenkte jeg hun måtte gå i dag, selv om det er siste dagen før jeg reiser. Om hun ikke hadde gått i dag, så vet jeg at det hadde vært vanskeligere for henne å komme på mandagsmorgen. Det er alltid sånn, og jeg har kjent på det selv mange ganger. Jo lengre man er borte fra noe, desto vanskeligere og skumlere er det å komme tilbake igjen! Ønsker alle sammen en fin fin fredag!




SNEAKPEAK: THE DRESS

Nå er ungene i seng for kvelden, og jeg ser at jeg må bli sittende våken en stund i kveld. Det er plutselig ikke så lenge igjen til jeg drar, så da må jeg begynne å forberede reisen, og ikke minst det som skal skje her på Kypors i mellomtiden. I dag fikk jeg prøvd kjolen jeg har designet selv for første gang, heldigvis satt den som ett skudd. Jeg måtte jo ha den med hjem til Ayia Napa i dag, om jeg skulle få den med meg til Oslo på lørdag! Jeg gleder meg til å vise den frem på mandag på Kjendisgallaen, men dere skal selvsagt få en liten sneakpeak av den i kveld! Ha en super kveld videre! 

V I L L A G E - W A L K I N G

For en dag! Nå er vi akkurat kommet oss inn dørene igjen hjemme i Ayia Napa. Vi har vært hele dagen i landsbyen utenfor Limassol i dag. Veldig gammelt men koselig i de trange gatene. Det er fint å vise barna litt mer av Kypros, enn bare den turistbyen vi bor i. Jeg fikk med meg kjolen jeg har designet selv, sammen med en flink designer her på Kypros, og gleder meg til å vise den frem til dere. Den ble akkurat slik jeg så den for meg, jeg er superfornøyd! Nå skal vi spise litt middag, og slappe litt av, før det snart er leggetid for William og Michelle, dagene går så fort! Ønsker deg en fin ettermiddag sammen med dine! 








JEG FØLER MEG HELT UKOMFORTABEL!

Helt siden jeg var liten har jeg tenkt på hva andre vil tenke og syns om meg. Jeg fant ut da jeg var 7 år etter en tur til øyenlegen at jeg trengte lesebriller. Jeg syns det var veldig stas der og da, men da jeg kom på skolen, og skulle ta de på meg, var det noe som fikk meg til å føle meg veldig ukomfortabel. Jeg vet ikke var det var, men jeg kjente bare suget i magen. Jeg kan trygt si at jeg brukte de brillene bare to ganger den første uken, og etter det tok jeg de aldri på meg igjen. 

Jeg gikk altså gjennom hele barneskolen, uten å bruke brillene som jeg hadde i skolesekken min hver eneste dag. Jeg begynte på ungdomsskolen, og begynte å se mindre og mindre av tavlen, og ble derfor glad om jeg ble plassert på første rad i klasserommet. Da jeg begynte på videregående derimot, ble problemet stort, og jeg så ikke en eneste ting av det som foregikk på tavlen. Jeg bestemte meg derfor da å ta en synstest.

Det viste seg at synet mitt hadde blitt mye verre på alle disse årene, og jeg fikk meg derfor linser. For selv etter så mange år, så har jeg følt meg skikkelig ukomfortabel om jeg skulle måtte gå med briller. Jeg vet ikke hva det er, men jeg vil bare gjemme meg, og unngå å bli sett om jeg har briller på. Nå er det tre år siden forrige synstest, og jeg har vel brukt linsene maks 10 ganger... Jeg er så dårlig på dette. 

Linsene fikk jeg rett og slett bare ikke tid til å ta på om morgenen, så det ble jo aldri til at de ble brukt. Men nå ser jeg virkelig bare mindre og mindre, og må gå med briller om jeg ønsker å få med meg noe som helst. Her på Kypros er det greit å gå med briller, for jeg føler ikke at folk ser på meg samme måten som i hjemme. Jeg har derfor brukt de en god del her nede, og endelig blitt komfortabel med å bruke de. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så ukomfortabel hjemme, men det blir jeg. Jeg syns det er dumt at jeg skal føle det slik. Det er så mange som går med briller, og det er jo ikke stygt i det hele tatt! Jeg tror nok ikke det har så mye med det å gjøre heller. Jeg føler bare at jeg som person blir en helt annen, noe som er litt skremmende. Alt som er vanlig for oss, er trygt, og det vil det alltid være uansett hva det er snakk om.

Nå har jeg endelig blitt vant til å bruke briller, og syns faktisk jeg passer det godt. Jeg føler meg hundre ganger smartere, og mer skikkelig. Ja, rett og slett, akkurat sånn jeg vil at folk skal se på meg. Jeg merker at jeg fort tar av brillene om jeg skal være med kjente, fremdeles, fordi de ikke er vant til det, og da vet jeg at det vil bli kommentert. Noe jeg ikke vil. Men jeg har likevel blitt mye flinkere på å bruke brillene mine, uten å føle meg utilpass! 

BACK TO LIMASSOL

I dag hadde vi en herlig start på dagen her hjemme, meg god frokost, der vi kunne sitte lenge og bruke god tid. Jeg holder Michelle hjemme fra barnehagen i dag, fordi vi skal på en liten dagstur. Hun kunne egentlig ha vært i barnehagen i mellomtiden, mens vi var borte. Men jeg liker ikke tanken av å være langt unna, hvis noe skulle skje henne i barnehagen. Derfor har jeg bedre samvittighet og ikke minst mer tid, om Michelle også blir med oss! Vi skal tilbake for å hente kjolen jeg har designet selv, så dette er super spennende! Noen som er spent på å se resultatet? Ønsker alle sammen en super dag! 

VINN EN TUR TIL LONDON + 1000 PUND!

sponset

Nå har du en unik sjanse til å være med i trekningen om en tur for to til fantastiske London! i tillegg får du 1000 pund å shoppe for. Jeg kan love deg at du får masse lekre outfits for pengene, og finner alt du kan ønske deg i de utallige butikkene. Jeg elsker å shoppe i  London, og håper snart jeg får sjansen til en svipptur igjen. Hvem vet, kanske vi sees om du er den heldige vinneren? Det hadde vært knallgøy!


Alt du trenger å gjøre for å delta i konkurransen om Londonturen, er å kjøpe deg en rålekker Shai-box til kun kr. 99.- Her får du veldig mange supre og nyttige produkter i en fin toalettmappe. Alt du trenger til barberingen, pluss en selvbruningshanske er med. Dette er altså et helt komplett shavingkit, jeg synes ikke det kan bli enklere enn det: Rett hjem i posten, og du forplikter deg ikke til noe som helst.

Du sparer kr. 500 på å bestille deg Shai-boxen nå. Dette inneholder det flotte shavingkitet; Shai høvel, Wash & Shave, 3 intimhøvler, Tanning Glove, 2 Shai barberblader, Q10 våtservietter og toalettmappe. Shai-box bestiller du enkelt og greit HER. Da er du automatisk med i trekningen om Londonturen også. I tillegg til et årsforbruk av Shai-box! Vinneren kåres i slutten av november, på Shai sin egen facebookside, her! Lykke til! 

TANKEN BAK Å KRITISERE ANDRE

Det vil alltid være noen som kritiserer andre. Enten det er du som kritiserer meg for noe, eller naboen som ikke liker læreren på skolen til barnebarnet sitt. Vi er mennesker og er vel alle forskjellige. Liker forskjellige ting, og ha ulike interesser. Så har vi selvsagt mange mennesker som også er like, og har samme hobbyer og interesser.

Som meg, og alle andre småbarnsmødre akkurat nå. Eller meg, som blogger sammen med alle andre bloggerne i verden. Eller meg, som kjæreste, datter, søster, niese, nabo, venn, eller rett og slett bare en du gikk forbi på gata. Jeg vil like å tro at jeg har mye de samme interressene nå, som alle andre småbarnsmødre. Jeg vil også like å tro at jeg har samme mål om bloggingen, som alle andre bloggere. 

Jeg er en mamma, og tar den jobben 100% på alvor hele døgnet, dag for dag, og år etter år. Jeg elsker å være mamma, uansett hvor sliten det gjør meg, så er det ingenting i verden som føles bedre enn bekreftelsen fra barna på at jobben du gjør er bra. Ord som "jeg elsker deg, mamma" kan redde enhver hektisk dag! 

Jeg tenker likt som alle bloggere. Jeg har en blogg, og ønsker at folk skal lese det jeg skriver, og ikke minst like det jeg skriver. Det samme gjelder nok alle andre som blogger, vil jeg tro. Hvordan kan min blogg bli mest lest og mest delt? Hva vil folk dele med sine venner og bekjente? Alle liker å sladre litt om andre. Alle liker å få høre noe nytt man ikke visste om en person.

Men kan jeg som blogger fortelle om naboen jeg så naken i vinduet, vil noen bry seg om å lese det? Neppe. Folk liker å lese om de personene de kjenner igjen. De liker å høre at folk som får ting til, har gjort feil, og ikke er så bra likevel. De vil høre ting som at "Visste du at kongen, egentlig er fra Brazil" Ja. Nyheter og ting ingen andre har delt før!

Hvorfor tror dere for eksempel at store bloggere alltid skriver noe om større bloggere? Det er jo selvsagt for å ønske å provosere denne bloggeren til å skive om han/henne tilbake, sånn at de får klikk fra den større bloggeren sin blogg. Ikke nødvendigvis at de har så mye i mot personen sånn egentlig. All media oppmerksomhet, er god oppmerksomhet for en blogger uansett hva det står.

Jo større blogger, desto større er sjansen for å bli utsatt for uthenging av andre bloggere. Da er det beste egentlig å holde tunga beint i munnen, og rett og slett se forbi innlegget som er direkte skrevet om deg, og ignorere det. Av og til er den beste hevnen og ignorere dem! 

NYDELIGE FARGER PÅ NYDELIG JENTE

Lille Michelle er plutselig ikke så liten lengre. Hun er blitt så stor og fin. Jeg syns det er helt utrolig at Michelle allerede er fire år gammel. Jeg husker selv veldig mye fra jeg jeg var på den alderen, og det er skremmende å se hvor lik hun er på meg. Nå begynner Michelle sitt lange fine hår å bli mørkere. Det gjorde mitt hår også på hennes alder, så det blir spennende å se hvor mørk hun blir. Selv var jeg mye lysere enn henne, og jeg er jo blitt veldig så mørk i håret nå. I dag har Michelle på seg et nydelig antrekk med fine farger. Jeg har faktisk aldri sett henne i disse fargene før, og må innrømme at jeg syns hun kledde de meget bra! 








LITT TIDLIG MED JULETRE?

God morgen! I Michelle sin barnehage er de allerede godt i gang med forberedelser til julen. Allerede i starten av november var juletreet på plass i barnehagen, og Michelle har snakket om julen lenge. De holder bare på med juleting, og det er jo superkoselig det, men er det ikke litt vel tidlig? Jeg vet ikke jeg. Kanskje det er bare meg som ikke klarer å tenke på jul, i denne varmen. For meg er det i alle fall ingen julestemning å finne her, uansett hvor mye julepynt det er i barnehagen til Michelle og i gatene.

For de har jo selvsagt også pyntet lyktestolpene her for ukesvis siden. Jeg er så glad for at vi skal hjem og feire julen hjemme. En jul utenfor Norge er ikke den samme julen, uansett hvordan feiringen er, mener nå jeg. Jeg er veldig glad for at Michelle har så mye om julen i barnehagen sin nå, for da kan hun få litt førjulsstemning iallefall. Hun elsker jo julen og alt med den, så hun er glad og fornøyd med at juletreet er pyntet. 

Jeg har forklart henne at det ikke blir noe julepynting her på Kypros, fordi vi skal reise. Det har hun egentlig ikke reagert sånn på, men jeg tror ikke hun klarer å forstå hvor nær jul vi egentlig er. Det har jo vært sommer for oss helt frem til nå, og da er det vanskelig for en fire-åring og forstå at vi er kommet til midten av november allerede. Jeg har heldigvis fått gjort litt klar til julen likevel, og har alle gavene i boks! Så det eneste som skal til, når jeg kommer meg til Stavanger i desember er å få pakket dem inn! Ønsker alle en fin novemberdag! 

ET VANSKELIG TEMA OG SNAKKE OM

Det er ikke alltid man planlegger at barna skal få med seg alt. Det er rart hvor godt barna plutselig hører etter når det er "voksen-snakk" på gang. Da har de plutselig verdens beste hørsel, og fanger opp hver en setning og samler det opp til de faktisk forstår hva vi "voksne" snakker om. Jeg ville i utgangspunktet ikke fortelle noe til Michelle om hendelsene rundt i verden nå. Men etter det som skjedde i Paris, så har det vært vanskelig å skjerme henne fra alt.

Jeg og min mor prøver å snakke om det i skjul for henne, men hun hører så mye mer enn hva vi tror, og forstår så mye mer enn hva hun gjerne uttrykker til vanlig at hun gjør. Det er vanskelig å vite hvordan det er riktig å gripe en sånn situasjon. Skal man fortelle, skal man ikke? Skal man pynte på sannheten, eller blir det også feil? I sånne situasjoner er det vanskelig å være mamma. Jeg merker at det hadde vært mye lettere noen ganger om det var et fasit svar.

Men sannheten er jo at det ikke finnes noen forklaring på hva det rette er å gjøre. Alle barn er forskjellige, og har selvsagt også ulik alder, og forståelse for ting de blir fortalt. Jeg syns at Michelle er for liten til å vite om all galskapen i verden. Samtidig som jeg syns det blir feil å lære henne at alle er snille, og greie med hverandre. For det er jo kjempeviktig at hun vet at hun ikke kan stole på alle, samtidig som hun skal kunne være tillitsfull til nye mennesker. 

Som mamma så er det ikke alltid like lett og vite hva man skal si og ikke si. Spesielt når spørsmålene kommer brått og uventet. Ja, det er mennesker i verden som ikke er snille. Ja, det er mennesker som har lyst at andre mennesker skal dø. Det er ikke alle som vil hverandre godt. Men hos mamma er du trygg, hos mamma trenger du ikke være redd for noe... Hva skal man si? Hjelp jeg kjenner at dette her skremmer meg jo, og hvordan skal jeg da prøve å la mine barn føle seg trygge.

Enhver forklaring om nye ting, må tilpasses hvert enkelt barn det gjelder. Har du sagt noe til dine barn? Jeg begynner jo å lure på om de gjerne sier noe i barnehager eller på skoler. Jeg så nemlig en artikkel der barnehager har begynt å snakke om vold og hva som er greit og ikke med små barn, selvsagt tilpasset deres nivå. Jeg må innrømme at jeg syns det er supert å få litt hjelp fra barnehage/skole til å snakke om vanskelige ting med barna, da kommer temaet lettere opp hjemme!

-Vinneren av dagen´s facebook konkurranse ble Marthe fra Oslo, grunnet stor respons blir vinneren kontaktet direkte. Ønsker du å være med å konkurranser på facebooksiden min, lik den gjerne HER! 

SMOKKEFRIE BARN = NY BABY

Jeg husker så godt den dagen Michelle sluttet med smokk. Det var i mai i fjor, så hun var rett under fire år. Når jeg tenker nå, så syns jeg hun var kjempestor til å slutte da, men der og da tenkte jeg at hun var liten og flink. Michelle var veldig glad i smokken sin lenge, og ville vel egentlig aldri gi slipp på den. Jeg var akkurat lik da jeg var liten, og ville aldri slutte med smokk. Siden Michelle ble så lik på meg så trodde jeg alle mine barn ville være like når det kom til dette.

Der tok jeg grundig feil. Alle barn er helt forskjellige, uansett søsken eller ikke søsken. Vi har alle vår unik måte å være på, forskjellige tanker og væremåter. William har egentlig aldri vært noe særlig begeistret for den smokken. Han har vært så lite interessert at det ikke har vært naturlig å gi ham smokken når han gråter, eller skal sove. Han biter litt i den og kaster den bort, om vi gir den til ham.

Vi har hatt en god del smokker liggende klar, fordi jeg bestilte så veldig mange før han ble født. Men de har ikke vært i bruk frem til nå. Nå har Michelle fått det for seg at hun syns det er supergøy å leke baby, og spør ofte om hun ikke kan låne smokkene til William. Så nå har jeg satt foten ned, og kaster alle smokkene i søppelet, før jeg får to som plutselig ikke vil slutte med smokken. Det er rart hva de små plutselig liker, når storesøsknene liker det.

Så nå som smokkene nok en gang er ute av hus, er det vel på tide med en ny baby? Jeg syns det er et veldig stort skritt  plutselig å bli smokkfri mamma. Barna virker så store. Selv om William fremdeles er liten, så er det så mye med ham som får meg til å tenke at han er eldre enn sin egen alder. Han er jo også veldig stor av størrelse, noe jeg og Michelle overhodet ikke er. Så det blir ikke mange år til han er større enn både meg og søsteren sin! 

IKKE FORTELL MEG HVORDAN "MAMMAKROPPEN" SER UT

Det er alltid et veldig stort fokus på kvinnekroppen i media, og det er ikke bare unge jenter som får gjennomgå og føler seg trufne av artikler og media generelt. Men også alle oss mødre som har gått gjennom en eller flere graviditeter. Jeg kjenner jeg blir sint hver eneste gang jeg leser noe som helst som har noe med dette temaet å gjøre. Enten så er vi for tykke, og slappe eller så er vi for tynne, og stramme. Må vi alltid være noe gale? 

Alle som har gjennomgått en fødsel, og gravitidtet har gått gjennom sinnsyke forandringer med kroppen over veldig kort tid, og det gjør noe med kroppen, uansett hvordan resultatet blir etterpå. Jeg er full i strekkmerker selv, og har vært heldig med andre ting. Vi er forskjellige, og sitter igjen med forskjellige følelser om kropp og utseende. Selv så syns jeg man må få lov til å være stolt over hvordan man ser ut, UANSETT hvordan vi ser ut. 

Det er ingen oppskrift på hvordan vi skal se ut etter man blir mamma. Derfor blir jeg skikkelig sint og trist av å lese artikler og overskrifter "SÅNN ER MAMMAKROPPEN". Nei, mammakroppen er ikke sånn for alle, men har likevel lov til å kalle vår egen kropp for mammakropp. Det er ikke alle som har mye fett på magen, tusenvis av strekkmerker, hårete bein. Det er sikkert mange som har noen av de forskjellige tingene her. Men det er ikke oppskriften hvordan mammakroppen ser ut.

Misforstå meg rett nå. Vi har alle mødre "mammakroppen" men ingen av oss kan komme og si, se på meg, dette er den "ekte" mammakroppen. Vi er alle forskjellige, og bør være stolte av det. Ja det er mange som sliter med vekt og andre plager etter et svangerskap, men det er også veldig mange som gjerne ikke har så mye fett til overs på kroppen, som stadig får høre at de er "for tynne til å være mamma" eller "et dumt forbilde for gravide og nybakte mødre" - Kan vi aldri være akkurat passe akkurat som vi er? 

Kan vi ikke få noen kommentarer ut i fra hvordan man er som kvinne i stedet for hvordan vi er som mamma. For mammarollen mener nå i alle fall jeg, ikke har noe med utseende og gjøre. Jeg oppfordrer dere alle og legge igjen en kommentar på sosiale media til en mamma du kjenner "Du ser fantastisk ut, akkurat som du er!" jeg kan være sikker på at du gjør en travel mamma superglad med nettopp denne kommmentaren! Ønsker deg en fin tirsdag, smil mye! 

- Legger med et bilde som illustrerer mine netter. Michelle kom inn til meg i stua i går over midnatt, etter å ha blitt vekket av tordenværet. Hun sovnet på fanget mitt, og jeg fikk blogget litt videre. Mammarollen og jobblivet er ikke alltid lett og kombinere, men noen ganger går det veldig fint. I natt følte jeg meg rett og slett bare takknemlig, for å ha muligheten til å multitaske både blogg og barn, samtidig som jeg tar begge "jobbene" alvorlig! 

STORE TING FEIRES I DAG!

God ettermiddag. I dag hadde vi en god norsk middag her hjemme med kjøttkaker og brunsaus. Kjenner det var lenge siden nå. Michelle syns det var helt supert, og spiste opp hele tallerken uten problemer. I dag feirer vi med norsk middag, fordi det skjer store ting for meg i disse dager. I dag kunne vi endelig feire litt!! Jeg gleder meg til å dele nyheten med dere også. Det ble et veldig kjapt innlegg nå, men dere hører fra meg ut over kvelden! 

LuxusHair konkurranse

sponset

LuxusHair har nå et supert tilbud på det mest populære clip on hårsettet,180g i 50 cm. lengde. Dette består av nydelig fyldig hår i  åtte deler og finnes i over 40 forskjellige farger. Nå kan du også få bestille i de nyeste fargene grey, og askeblond! I hele november er dette settet på tilbud til kr. 1349,- Betaling kan skje med Visa, Klarna faktura eller postoppkrav. Bestiller du via Klarna nå kan du utsette betalingen helt til 5. desember! Les mer om produktet og bestill HER!

Har du lyst å være med i trekningen av det lekre Clip on Hair Maxi med valgfri farge? Alt du trenger å gjøre er å like facebooksiden LuxusHair og instagram. To heldige vinnere trekkes allerede på torsdag. 

LuxusHair har også et annet flott tilbud nå i november, nemlig LuxusHair pleiesett. For kun kr. 249,- får du LuxusHair naturbørste som er kjempegod både for ditt eget hår og extensions, LuxusHair øyevipper med lim, og Jolie Visage Blackhead Remover ansiktsmaske. Dette er en peel off maske som renser huden i dybden og forebygger nye hudormer.

De milde ingrediensene er basert på beroligende planteekstrakter, som renser huden effektivt og etterlater den myk med betydelig reduserte porer. Den er IKKE testet på dyr. Jeg har prøvd denne ansiktsmasken flere ganger nå, og er skikkelig godt fornøyd med min Jolie Visage Blackhead Remover. Michelle derimot, ble noe forskrekket første gang hun så mammaen sin med masken på, men nå er hun vant til det. LuxusHair pleiesettet kan du bestille HER!

LEVER VI I KRIG?

Det er virkelig ikke gøy å våkne opp til nyhetene i disse dager. Alt som skjer med Paris og Libanon, til helt andre saker som knivstikking i hjembyen min. Jeg har alltid i alle fall sett på Stavanger og Tasta som en trygg plass å være, men nå begynner jeg å bli rimelig skeptisk, og redd. Jeg måtte spørre meg selv i dag tidlig om vi lever i krig, eller om vi er i ferd med å gjøre det. Jeg trodde ingen ønsket å sette sitte eget land i fare, men det begynner å se ut som noen er ute etter bråk. 

Jeg prøver å holde meg så mye som mulig unna denne situasjonen, fordi det ikke har noe med meg eller bloggen og gjøre. Men likevel så er det helt unaturlig og ikke nevne noe om alt som skjer. Vi er jo alle sammen veldig opptatt av nyhetene i disse dager, uansett hvor skremmede det er. Men jeg sitter her og håper at Norge ikke involverer seg i noe, for da er jo plutselig våre liv også i fare. Jeg vil nå si at vi har mer enn nok tragedier som skjer uten krig, så da trenger vi i alle fall ikke det! 

Nå skal jeg prøve å starte en ny uke, uten å bekymre meg for mye om hva som skjer rundt om i verden. Det er tragisk alt som skjer, men som mamma føler jeg et ansvar for å beskytte i alle fall mine egne barn, og utelukke disse fæle hendelsene rundt i verden. Michelle er alt for liten til å få noen forklaringer, selv om hun er gammel nok til å stille spørsmål og bli redd. Jeg kan bare beskytte henne så godt som jeg kan, men jeg kan likevel ikke unngå følelsen av frykt.

 

EN TRANG FOR Å DELE

Nå er det mye som skjer i livet mitt altså! Gud, jeg er helt gira i hele kroppen, og gleder meg til å dele nyheten med dere! Det er det som er så gøy og samtidig veldig utfordrende med å ha en blogg. Når man skriver om hverdagslivet, så er det naturlig og dele alle tanker og hendelser. Mens når ting skjer, så man ikke kan si med en gang, så har man likevel en trang for å dele litt likevel. Det kjenner i alle fall jeg på.

Det er ikke hver eneste dag ting som dette skjer, og jeg syns det er super spennende. Jeg må si at jeg er litt skremt på samme tid, men det er 95% bare gode tanker. Jeg gleder meg som et lite barn. Det føles godt å ha noe å se frem til og glede seg til. Det blir så spennende å dele dette med dere også om en måneds tid! Men fra en ting til en helt annen. I dag har jeg fått bestilt dagstur hjem til Stavanger, den uken jeg er i Oslo. 

Jeg følte for å reise hjem en tur, når jeg likevel var i nærheten. Så det skal bli veldig godt, og litt rart på samme tid. Jeg har aldri i mitt liv vært på dagstur i hjembyen min før. Jeg skal reise inn til Stavanger på formiddagen, og tilbake til Oslo igjen allerede i 19.00 tiden. Det blir en kjapp svipptur, haha! Jeg kjenner jeg gleder meg til å dra til Oslo. En pause fra hverdagen slår aldri feil. Håper alle sammen har hatt en fin helg! 

Elsker eller elsker ikke

sponset

 

En ny uke står for døren, med barnehage og tilberedning av frokost og nisteboks. Det er viktig med sunt pålegg og godt grovt brød, synes jeg. Derfor er Stabbur- Makrell et veldig smart valg til både nistepakken og frokosten. Da får vi i oss masse omega3, fordi en skive med Stabbur-makrell dekker faktisk dagsbehovet vårt! I tillegg får vi også D- vitamin som er spesielt viktig nå i det mørke vintermånedene. Stabbur-Makrell smaken er noe som mange barn og voksne enten elsker eller ikke elsker. Men prøv den da vel, så blir gjerne du også hektet! Sunnere pålegg finnes ikke, det er sikkert og visst.  

 

Trenger du å bli litt ekstra motivert, bør du ta en titt på noen av de 7 videoene som er ute nå. De er både søte og morsomme, synes jeg. Videosnuttene kan du se HER. Hvilken av dem liker du best? Jeg har et par favoritter, som jeg synes er ekstra gode. Den ene av mine favoritter ser du her i innlegget, det er bare helt skjønn! 

JEG ER REDD FOR Å SKRIVE NOE FEIL

Etter tragedien i Paris, så har jeg lest side opp og ned med artikler og blogginnlegg fra andre om hendelsene og tankene rundt det. Jeg må innrømme at jeg er skikkelig redd for å skrive noe feil. Jeg føler et stort ansvar her jeg sitter med lesere fra mange forskjellige land og kulturer. Jeg må innrømme at jeg personlig syns enhver terroristisk hendelse er traumatisk, uansett hvor i verden det er. Likevel så føles det så mye nærmere når det skjer så nært Norge, og ikke minst, når så mange her i Norge har et spesielt forhold til Paris. 

Det er helt forferdelig å se uskyldige mennesker bli drept og skadet, uansett hvilken grunn. Jeg hater krig, for det er nettopp dette som krig går ut på, skade og drepe uskyldige mennesker. Det er lenge siden vi har hatt store tragedier skje i Norge. Men den episoden vi alle alltid kommer til å ta med oss videre, var 22. juli 2011. Dette var faktisk bare noen dager etter Michelle ble født, jeg var ennå på sykehuset denne dagen, og husker denne dagen kjempegodt.

Heldigvis så er det ikke ofte vi opplever noe så fælt. Likevel, så er det aldri en behagelig følelse å sitte med, når vi ser land så nært Norge bli rammet. Vi føler et ansvar for å hjelpe, trøste og forsvare. Men jeg sitter her og er redd. Hva om ting vi sier i sosiale media, og i avisene vil ta et land sin side? Vil ikke det være galt da? Jeg er redd for hva som vil skje med vårt land, om vi snakker høyt. Det siste jeg vil er at Norge ikke skal være et trygt land å bo i, og det tror jeg alle som bor i landet kan være enig i. 

Jeg har lest så mye forskjellig i sosiale media det siste døgnet om at tragedien i Frankrike er det samme som skjer i Syria, som alle prøver å flykte fra. Jeg ser at det kan bli uenigheter, om hva som er rett og hva som er galt. En ting er sikkert at krig er galt uansett hvor det er og hvem som blir rammet, for det er uskyldige mennesker uansett! Men jeg bare spør dere, er det så veldig lurt å utale seg for mye om sider på sosiale media egentlig? Vi har lov til å skrive akkurat hva vi vil, det er derfor Norge et godt land å være. 

Men når man personlig ikke kan være med å bestemme noe, hvem som har rett eller feil så bør man egentlig ikke ta noens parti heller. En ting er hva man sier til de man kjenner om hva man tenker, en annen ting er å skrive det offentlig. Jeg tør ikke skrive hverken her på bloggen eller på facebook hva jeg tenker om for eksempel flyktninger, fordi det er så mange som engasjerer seg både om man skriver man er for eller om man skriver man er imot. Alt er ikke like lurt å dele offentlig! 

 

SKRYT, SKRYT, SKRYT

God søndagsmorgen! I går kveld satt jeg oppe litt lengre enn planen, og var derfor litt vel trøtt i dag tidlig. Men siden det er søndag, og faktisk herlig å våkne opp med to skjønnaser i sengen, så var det litt greit likevel, selv om klokka var noe andre gjerne ikke ser på som morgen. Michelle har vært så flink til å hjelpe meg hele morgenen i dag, så nå syns jeg det var på tide med et storesøster skryteinnlegg!

Michelle er så flink til å hjelpe til med lillebroren sin, når hun bare trør til. Det er jo selvsagt ikke alltid hun er like mye på lag med meg og broren som hun var i dag tidlig, og det er alltid godt å se henne som i dag. Hun fortjener å høre litt skryt når hun oppfører seg bra. Det er bedre med skryt når barna gjør bra ting, enn kjeft når de gjør dumme ting. Selvsagt skal man alltid kjefte om det er behov for det, men når barna gjør noe bra, så er det ofte vi glemmer å gi dem positiv oppmerksomhet for det, fordi det gjerne bare skulle mange at de ryddet tallerken etter et måltid, eller lignende. 

Her hjemme har det vært en selvfølge lenge at vi rydder etter oss når vi har spist, dette gjelder selvsagt Michelle også. Likevel så får hun jo skryt hver gang hun gjør det, fordi jeg vil at hun skal huske at det er viktig å gjøre. Gjerne spesielt også når man er på besøk hos andre. Jeg vil jo at Michelle skal være en høflig og snill jente å ha på besøk. Jeg er veldig stolt over den fine jenta Michelle er. Hun er stort sett bare snill og omtenksom, hun har selvfølgelig sine trassige øyeblikk, men det tror jeg alle fireåringer har, uansett hvor veloppdragne barna er!

BARE EN MÅNED IGJEN

I dag er det akkurat en måned til vi lander i Stavanger, for å starte juleferien vår hjemme. Hjemme vil alltid være i Stavanger, uansett hvor lenge jeg er borte derifra. Det merker jeg spesielt nå, som vi hele tiden snakker om å dra hjem til jul. Jeg gleder meg skikkelig til å reise hjem. Jeg gleder meg til å få skikkelig julestemning, og alt som har med julen og gjøre med masse god mat og treffe alle sammen igjen.

Jeg gleder meg også veldig til selve julaften, gå rundt juletreet, se fornøyde barn åpne pakker, mye kjærlighet og glede rundt familiemiddagen! Jeg vet også at Michelle gleder seg veldig til å treffe nissen, og det blir første møte William får med nissen, så det blir spennende. Forhåpentligvis så blir han ikke redd, haha. Det vet jeg veldig mange gjør! Julen er herlig, og vi har mye å glede oss til den neste måneden. 

Men det er ikke bare julen som jeg gleder meg til med å komme hjem. Jeg gleder meg innmari til å treffe igjen venner, og familien. Det blir godt å kunne ha en skikkelig jentekveld igjen! Jeg har savnet det å kunne få besøk av venninner her nede på Kypros. Så det blir veldig godt å se dem igjen. Jeg tror faktisk jeg har godt av å se jentene igjen nå! Jeg tror alle trenger noen venner rundt seg, om så det bare er en, så trenger vi alle en god venn i nærheten! 

Det er også en veldig spesiell tid å komme hjem på, med tanke på at William faktisk er en desemberbaby, som fyller sitt første år bare to dager før vi kommer hjem. Vi må jo derfor selvsagt stelle i stand et bursdagsselskap med familien! Hver bursdag teller, uansett hvor nærme jul den er! Vi skal derfor feire William sin bursdag noen dager etter vi er kommet oss hjem, sånn at jeg får tid til å tenke på dekorasjon og baking til bursdagen! 

Men det er vel ingen hemmelighet at en jul uten de man elsker rundt oss, ikke er så mye jul. Jeg er derfor så sinnsykt glad for at vi skal være samlet alle sammen denne julen. Mathijs skal nemlig komme til Stavanger en ukes tid etter oss, for å feire juleferien sammen med oss. Jeg gleder meg så mye til dette. Da får vi heldigvis se hverandre en del i vinter likevel. Jeg gleder meg til å la ham være med på vår julefeiring, og vise hvordan vi markerer juletiden. 

For vi i Norge feirer jo julen på en helt annen måte enn de gjør i resten av verden. Noen feirer mer enn andre, og med forskjellige tradisjoner, sånn er det jo bare. Men det er vel nesten ingen andre plasser enn i Skandinavia at vi feirer julekvelden 24. desember, og ikke julemorgen 25. desember, sånn som de gjør veldig mange andre steder. Ååå nå gleder jeg meg skikkelig til jul altså! Noen andre som også gleder seg til juletiden? 

HAPPY DAY

I dag har vi vært mye ute i finværet! Vi gikk oss en tur ned til havnen. Jeg måtte levere tilbake et bordnummerskilt som lillemann tok med seg i vognen fra restauranten i går kveld. Det er rart med det hvordan alt bare plutselig blir med hjem når man har små. På vei for å levere tilbake bordnummerskilt, gikk vi innom en klesbutikk. Der tok William tilfeldigvis med seg en shorts som hang på et stativ. Dette la jeg ikke merke til før vi var kommet oss godt ut i gata. Så fikk jeg jo litt panikk og måtte styrte tilbake med den før noen så meg! Det er helt merkelig hvor ofte sånn skjer, William er alltid så snill og stille, så man merker liksom ikke hva han klarer å få tak i med de lange armene sine! Haha, jaja, heldigvis er han så liten at han ikke gjør noe galt bevisst! 






VIXEN SEMIFINALE: WOW, TUSEN HJERTELIG TAKK

 

For noen dager siden fikk jeg mailen om at jeg var en av semifinalistene i årets Vixen Blog Awards i to kategorier! Jeg er så utrolig takknemlig, fordi det er ingen andre enn deres fortjeneste at jeg har havnet der, tusen takk for stemmene deres. Jeg ser det nærmest umulig å vinne, i og med at det ofte blir tenkt at de med mest lesere, stikker av med seieren, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Det finnes utrolig mange flinke bloggere med mange engasjerte følgere. 

Jeg hadde blitt superglad om jeg skulle vinne, men det er bare et ønske som ligger vagt bak i der, fordi jeg ikke ser det helt komme. Jeg er nominert til årets livsstilblogger og folkets favoritt. Det hadde vært superkult om du ville stemme på meg til å stikke av med premien. Det går ann å stemme en gang hver 12 time. Jeg tenker derfor at om man stemmer kl. 09.00, så kan man stemme igjen kl. 21.00. 

Det er jo litt lettere, enn om man stemmer kl. 14.00 på dagen, og må vente helt til 02.00 på natta for å kunne stemme igjen! Jeg er super takknemlig på både stemmer dere legger igjen, men også tiden generelt dere bruker på meg og bloggen min. Det er helt fantastisk å våkne opp om morgenen å vite at dere alltid er her. Selv om jeg ikke ser dere, i den forstand at jeg vet hva dere heter, eller hvor dere kommer fra. Jeg ser likevel at du er der, klart og tydelig! 

Om du ønsker å stemme på meg, så legg veldig gjerne en stemme igjen ved å trykke på "Mammatilmichelle" og deretter Stem. Av en eller annen merkelig grunn, så er jeg den eneste nominerte, uten bilde. Men jeg håper likevel at jeg ikke blir glemt av den grunn. Stem på meg ved å klikke HER! Igjen, tusen tusen takk!  

Fra en nominering til en helt annen. Grunnen til at jeg skal til Oslo er jo fordi jeg ble nominert til Årets Stjerneblogger, sammen med flere andre fantastiske bloggere. Der er det en heldig vinner som stikker av med tittelen. Denne går det bare ann å stemme en gang på. Har du stemt frem din favoritt ennå? Det er mulig å stemme helt frem til 23.november! Stem på meg HER! 

TANKENE GÅR TIL PARIS

God morgen, eller gjerne ikke så veldig god. Før jeg la meg i går, fikk jeg med meg i nyhetene at det er kaos i Paris. I morges var alle tv-kanalene her på Kypros selvsagt opptatt av å dele nyhetene om de fryktelige hendelsene i Paris i går kveld. Tankene mine går i dag til alle de uskyldige ofrene og deres pårørende. Det er helt forferdelig hvordan noen kan gjøre slikt mot unge mennesker med hele livet foran seg! 

Her på Kypros må vi prøve å gjøre det beste ut av helgen likevel. Jeg har jo et ansvar ovenfor barna, men kanskje mest Michelle. Med å skjerme henne så godt som mulig mot innslagene på nyhetene. Hun er jo bare et lite barn som ikke forstår noe av dette. Men som stiller spørsmål og blir skremt av bildene og lydene på tv. Vi skal derfor komme oss ut i dag, og rett og slett være litt sosiale! 

Vi har en late breakfast date nå kl. 11.00 her nede. Så vi må bare hive oss rundt. Håper alle sammen får en fin dag, til tross for den galne verden vi lever i! Jeg sender alle sammen en god klem i dag! 

"Krise for deg at det kommer på TV!"


Nå har jeg fått en mail med gjesteinnlegget, som jeg har ventet på hele dagen. Jeg har vært kjempe spent på hva han ville skrive, og endelig har jeg gleden av å dele innlegget hans med dere også, ønsker dere en super fredag! 

Hei dere, Jan her, og jeg lever faktisk enda! Det har gått en stund siden jeg var i Kypros sammen med Anna, og de fleste av dere fikk sikkert med dere hva som skjedde der nede. Jeg merker det iallefall da jeg stadig får høre på butikken, på trikken, eller på et vors "Var det bare et stunt?" "Krise for deg at det kommer på TV" For det gjør det, det kommer på TV.

Og dere får se meg i situasjoner som knapt mine nærmeste venner har sett meg i. Likevel gleder jeg meg mer en jeg gruer meg. Jeg vet nemlig med meg selv at det som skjedde på Kypros er noe jeg står inne for. 100%. Meg og Anna har fortsatt god kontakt, det tror jeg vi alltid kommer til å ha. Vi har gått gjennom fryktelig mye sammen de siste årene. Både forretningsmessig, og ikke minst som venner. Jeg er blitt fryktelig glad i Anna gjennom disse årene.

Jeg har sett Michelle vokse opp siden hun var 1 år gammel, og sånn sett blitt veldig glad i både henne og William. Og ikke minst Wenche, som er en fantastisk mor, og en utrolig humørspreder. Når det gjelder det dere fikk lese på Kypros, og som etterhvert dukker opp på tvskjermen, så er nok dette noe som ble trigget av tanken på å faktisk være kjærester og bestevenner samtidig.

Noe som jeg tror er en drøm alle sitter med. Men ja, jeg tror vi der og da satt i Norges mest kompliserte kjærlighetsdrama. Jeg vet at mange av dere snakker om at Anna deler veldig mye av livet sitt med dere, og det gjør hun, men tro meg, hun holder ting privat også. Livet hennes er ekstremt, på så mange måter, og at hun med det utgangspunktet hun har hatt, har kommet så langt som hun har, det imponerer meg.

Virkelig. Hun har hatt noen kompliserte dager i Kypros, og kanskje spesielt den siste tiden, da har vi også snakket en del sammen, og kommet frem til en del ting som nok vil overraske dere de neste ukene..

Nå bor jeg på Briskeby i Oslo faktisk, og trives her. Anna kommer til tigerstaden nå om bare en drøy uke. Anna har selvfølgelig lagt helt latterlig mange planer den uken, så jeg må bare prøve å henge med så godt jeg kan. Noen bloggere har hunder som forvirret følger etter dem, Anna har meg. Og det kommer hun nok alltid til å ha!

MAGISKE KVELDER

Jippi, endelig helg igjen! Fredag og start på helgen, skal i kveld tilbringes sammen med min kjære Michelle. Jeg tenkte å tilbringe kvelden på terrassen, og se på stjernene. Vi la frem puter til å ligge på, under solnedgangen i ettermiddag, så nå er vi klar for en skikkelig kosekveld! I mellomtiden venter jeg i spenning på å få tilsendt gjesteinnlegget som jeg skal poste på bloggen i kveld. Jeg så at det var noen som klarte å gjette rett i kommentarfeltet, hvem som skulle skrive et innlegg. Jeg gleder meg til å lese hva han har å skrive, og ikke minst, så gleder jeg meg til å se deres respons på innlegget! Ønsker dere en kjempefin helg! 

ALT PÅ EN PLASS

sponset

Nå er høstkveldene mine her nede på Kypros reddet! Når barna er i seng, og dagens siste blogginnlegg er postet, har jeg endelig litt tid for meg selv. Da ville det vært koselig å sette seg godt til rette i sofaen, med et nytt ukeblad å lese i. Men her er det ikke akkurat noe supert tilbud på norske magasiner i butikkhyllene, og det er jo mine norske favorittblad jeg har savnet å bla i.  Derfor ble jeg superglad for å høre om Flipp. Her er nemlig redningen for meg, og dette er bare genialt; Alt på en plass! Nå kan jeg lese ukebladene anytime på Flipp appen.

Flipp gir oss tilgang til å lese i over 25 av Norges største blader. Jeg har funnet alle mine favoritter her! Vi kan blant annet lese Det Nye, Babydrøm, Rom123, Elle, Boligdrøm, Foreldre & Barn, Det Nye Shape Up og mange flere. Flipp koster kun kr 129 i måneden (og bare kr. 49 hvis du abonnerer på et av Egmont Publishing sine blader).  Har du også lyst å lese alle favoritt-bladene dine på en plass, kan du nå få prøve Flipp gratis i 30 dager. Deretter blir det kr. 129 per måned.

Slik blir man abonnent på Flipp:

1) Register deg på flipp.no

2) Last ned appen

3) Logg deg inn og les i vei!

PS! Ønsker du å glede noen til jul, tenker jeg at Flipp er supert å gi bort i julegave!  Det blir nok kjempegodt mottatt av både ungdom og voksne, og ikke minst av "den som har alt" Klikk HER, så kan du lese mer om dette.

FREDAG DEN 13.

God morgen kjære deg! Jippi, det er fredag, eller skal jeg gjerne ikke juble for høyt på datoen med mye uflaks? Fredagen den 13. er jo alltid en dato som blir lagt litt godt merke til, i alle fall for meg. Jeg vet ikke hva det er for noe med alle disse datoene, men jeg henger meg nå i alle fall veldig opp i det. Fredag den 13. betyr ulykke for mange. Jeg har nå aldri opplevd noe selv, men om jeg hadde gjort det, så hadde jeg nok mest sannsynlig skyldt det på dagen! 

Så nå får vi se om denne dagen bringer noen ulykker. Dagen her hjemme har nå i alle fall startet bra, og formen min er endelig på bedringens vei! Michelle er nå på plass i barnehagen for siste gang denne uken. Tror det skal bli godt med helg nå for både store og små! Ønsker deg og dine en fantastisk fredag, og får håpe det ikke skjer noen ulykker på denne dagen for deg! Noen av dere som er overtroiske? 

KJEDELIG Å VÆRE SYK

God kveld. Nå har jeg lagt på sofaen i fire dager i strekk. Jeg har vært veldig syk, og i håp om at jeg skulle bli fort frisk, så lot jeg være å nevne det på bloggen. Nå derimot så har jeg vært syk så lenge at jeg tenkte det var på tide, og skrive litt om tilværelsen her hjemme for tiden. Det er ikke ofte jeg blir syk, og det er lenge siden jeg har følt meg så dårllig som den siste uken. Jeg har hatt feber, vært helt tett i pappen, og vondt alle tenkelige plasser. 

Jeg har vært så heldig med mammas hjelp denne uken, for hadde jeg blitt så syk uten henne her, så hadde jeg hatt et problem. Utrolig nok så har ikke barna blitt syke i det hele tatt. Det er jo som regel de som smitter meg, men denne gangen så har det bare rammet meg, heldigvis! Nå er jeg heldigvis litt bedre i dag, og forhåpentligvis helt frisk i morgen. Som dere sikker har lagt merke til, så har det vært lite nye bilder som er tatt denne uken. Jeg merker i alle fall problemet med dette selv hvert eneste blogginnlegg, når jeg må lete frem gamle bilder. 

Jeg skal sette på en film nå, og slappe av på sofaen i kveld. I morgen skal dere få et litt uventet besøk her på bloggen. Jeg skal nemlig poste et gjesteinnlegg, fra en dere gjerne ikke helt så komme... Kan du gjette hvem det kan være av? Ønsker deg en nydelig torsdags ettermiddag! 

William 11 måneder

11 måneder i dag, nå er det ikke lenge igjen til ett årsdagen gitt! Det er bare en måned igjen til Lillemann fyller et helt år! Tiden går så forferdelig fort, og jeg skriver det hver eneste gang han blir en måned større. Men nå er han blitt skremmende stor. Jeg husker så god når Michelle var på denne alderen. Jeg husker hvor mye større jeg syns hun var på den alderen, i forhold til at jeg fremdeles behandler William som en liten baby, selv om han er kjempestor i vekst.

Det er noe med det at jeg vil holde på den baby-alderen for alltid. Nå har jeg to, og vet at dette kan være den siste babytiden jeg får oppleve som mamma. Selvfølgelig kan det skje meg at jeg får oppleve den både en og to ganger til, og det hadde virkelig vært en gave. Men nå, så prøver jeg i alle fall og holde fast på William sin babytid. Jeg ser hvor stor Michelle har blitt på kort tid, og føler jeg fikk mye tid til henne som liten, samtidig som nummer to aldri har fått oppleve å være enebarn. 

Noe jeg egentlig bare syns er sunt for barna, men likevel så er det noe i meg som hadde elsket å ha William som en liten baby noen måneder ekstra. Nå styrer han på, og sitter aldri stille. Jeg ser mer og mer en karakter i ham, som er bare hans egen. Han er så lik og samtidig så ulik på Michelle. Det er tydelig at William er en lett gutt å ha med og gjøre. Jeg har aldri møtt et menneske som smiler så mye av dagen som det han gjør.

Han lyser av glede, og finner seg i så mye fra storesøster, som jeg vet at jeg selv aldri hadde tillatt mine søsken å gjøre meg. Han er en omtenksom og kjærlig gutt, og jeg føler meg så heldig, som har en så snill og god gutt. Håper han har den gaven, av å ta med seg dette videre i livet. For det er ingenting vi damer liker mer enn snille gutter!! Nå som har er blitt 11 måneder, vil det være helt naturlig å snakke mye om at han nærmer seg ett år.

Jeg skal prøve mitt beste, for å holde på det at han fortsatt bare er 11 måneder, og den siste måneden teller like mye som alle andre. Han har ikke blitt ett år helt ennå. Den dagen kommer fort nok. I mellomtiden skal vi nyte de siste ukene på Kypros, før vi setter kursen nordover, for å feire både 1-årsdag og julaften! Jeg tenkte jeg skulle dele noen fantastiske øyeblikk fra de første månedene med William, ut over dagen i dag! 

HVA NÅ?

Plutselig sitter jeg og ser etter hus til salgs. Jeg har begynt å vurdere om vi gjerne skal sette kursen hjemover før planen. Jeg tror faktisk at det er det beste for meg og barna akkurat nå. Barna har det best når jeg har det bra. Likevel så er det noe inni meg som sier at jeg ikke har noe å komme hjem til. Hvor skal vi bo? Eller hva skal vi gjøre? Jeg må virkelig tenke på hva som er best nå... 

MUSIKKVIDEOEN ER UTE NÅ!

For et par uker siden fikk jeg spørsmål om jeg hadde lyst å være en del av Rex sin nye musikkvideo, og takket selvsagt ja til dette! Den er endelig klar, og jeg er stolt over å kunne dele den med dere. Jeg syns sangen er veldig motiverende, og at klippene av meg og ungene er kjempeherlige, fordi de er så ekte! Det er oss, og sånn vi styrer rundt her hjemme til vanlig. Herlig å kunne være oss selv i en videoen som denne! 

 

Hør sangen på spotify HER! 

11.11

God formiddag! I dag er det 11. november. Av en eller annen grunn så kommer jeg fra en familie, der veldig mange er født på like tall. Jeg er selv født 06.06, en annen i familien er født 07.07, søskenbarnet mitt er født 08.08, William er født 12.12 og min kjære vakre morfar som gikk bort for noen år siden var født 11.11. Det er jo sikkert helt tilfeldig, men jeg må innrømme at jeg syns det er veldig kult. Jeg elsker lette datoer, og ingenting er lettere enn like tall! 

Jeg husker så godt William sin burdag, to år før han ble født. Det var den siste datoen vi vil huske med tre like siffere. 12.12.12, jeg husker at jeg hadde et stort ønske om å kysse på denne datoen kl. 12.12, sykt men sant. Vi gjorde det derfor mulig, ettersom at jeg var jo sammen med Mathijs på den tiden. Han kom derfor til skolen min, og jeg fikk ønske mitt oppfylt. Hvem skulle tro at to år senere på samme dato, skulle vi få en liten prins. 

William kom til verden 12. 12. 2014 kl. 11.12. Hadde han blitt født et minutt før, så hadde det jo nesten vært litt skremmende. Jeg har sagt at han må ha vært mitt siste 11.11 wish denne dagen! Et minutt etter hadde jeg ham i armene mine! Det er helt utrolig å tenke tilbake, og at det allerede er et år siden om bare en måned! Tenkte jeg kunne legge ut en lite tilbakeblikk til de første månedene, i morgen! Ønsker dere en super dag! 11.11: May your wishes come true! 

KLIKK-HORA

Jepp... Det er visst det nye kallenavnet mitt som alle andre bruker når de skal snakke om meg, uten å ville gå ut med "personen" direkte. Jaja, jeg har blitt kalt mye verre vet jeg. Men det føles veldig urettferdig når flere begynner å bruke det. Folk man likte, og hadde respekt for. Det er helt i orden å bli kalt det faktisk. Jeg er nok det i manges øyne, i mine øyne er jeg en blogger. Og bloggernes jobb er å få klikk. Jeg kan ikke se hva som er feil med gode overskrifter.

Jeg får betalt for at du klikker deg inn på overskriftene mine. Enten du liker meg eller ikke. Jeg vil selvsagt inderlig bli likt. Jeg vet at noen av overskriftene mine har vært drøye, men hva så? Jeg skuffer dere ikke, jeg er åpen, og stopper der mine egne grenser sier stopp. Jeg har bare ikke så mye som jeg velger å legge under katergorien "privat" fordi jeg syns det er viktig å være åpen og ærlig. 

Jeg tar meg veldig nær av kritikk jeg får, fordi jeg vet at hadde jeg ikke vært en såkalt klikkhore, så hadde jeg ikke hatt millionlønn heller. Jeg beklager at jeg er på topplisten. Jeg beklager at jeg er flink til å provosere, engasjere og ikke minst skape en enorm heiagjeng i samme slengen. Jeg har fantastiske følgere, samtidig som jeg har en haug med hatere. Jeg er en alenemamma som ønsker å forsørge barna mine. Om det betyr at jeg må finne på gode overskrifter, så tror jeg alle andre hadde gjort det samme. 

De siste dagene har jeg gjort ting som jeg allerede angrer på, og som jeg aldri hadde gjort om jeg ikke var så nede for tiden som jeg er. Jeg har svart freidig på kommentarer, og meldinger jeg har fått. Jeg har rett og slett fått nok, og reagert på en måte jeg ikke burde. Jeg beklager dette. Jeg vet også at jeg kommentere offentlig "Hvem er pappaen din?" etter å ha fått det spørsmålet over en million ganger nå.

Og hvis du ønsker svaret på dette, så er pappaen til Michelle en fantastisk venn av meg som heter Daniel. Vi har gått på skole sammen i 10 år, og er gode venner den dag i dag. Han er for øyeblikket i millitæret langt oppe i nord. Med det samme jeg forklarer, kan jeg også ta opp minstegutten. Han er min nåværende kjæreste sin sønn. Vi ble sammen for to måneder siden igjen, etter å ha vært exér i over to år.

Så ja. Jeg skal innrømme at jeg gjerne er en "klikk-hore" og en fantastisk god en skal jeg påstå og innrømme. Jeg er ikke ute etter å være frekk, det er aldri en god grunn til å være frekk, det er jeg mer enn klar over. Men jeg må få lov til å si at jeg aldri i livet har ment å skuffe deg som leser. Jeg har et mål med bloggen min, og det er å være på topp for barna mine sin del. Jeg vil at de skal være stolt av noe, av meg... Og ikke bare skjemmes over alderen min når de blir eldre.

Det er vanselig å forklare hvilken skam jeg lever med. Jeg er flau over at jeg ble ung mamma så tidlig, og til større Michelle blir, til mer kjenner jeg på det. De har aldri bedt om å ha meg som deres mamma. Vi kan aldri bestemme familie, eller hvilket hjem man kommer fra. Et lite barn er alltid uskyldig. Jeg ønsker så sårt at barna mine kan tenke tilbake å si "Damn mamma, du gjorde virkelig alt du kunne". 

Når alt starter med et dårlig utgangspunkt, så er det veldig vanskelig å jobbe seg opp. Jeg sitter her og er veldig stolt over å ha muligheten til å sitte i et drømmehus, med to fantastiske barn som sover godt og fornøyde i sengene sine, mens jeg skriver på Norges største blogg. For fem år siden så jeg aldri i livet denne fantastiske muligheten være i mine hender. Jeg er stolt, og så evig takknemlig. Men en ting skal jeg få lov til å påstå, det er ikke ren tilfeldighet, det er beihard jobb som ligger bak.

Jeg er bare en ung jente. Jeg er 19 år, og har fremdeles hele livet foran meg. Jeg gjør feil, gang på gang, men jeg prøver mitt aller beste og gjøre det godt igjen. Jeg prøver å lære av mine egne feil, og om det ikke alltid går, så prøver jeg igjen.. Jeg har det ikke helt topp for tiden, og skammer meg. Jeg skammer meg over å ikke være lykkelig, når jeg har mer enn de fleste noen gang kunne drømt om.

DETTE SELGER JEG I OSLO

Gleder meg til salget i Oslo, og håper virkelig det er noen som stiller opp! Jeg selger blant annet lekematte, Frozen lekekasser, solskjerm, ghd rettetang, matboks/drikkeflaske og veske samlet i Frozen,  Mini a ture jakke, babycall og en Frozen pakke med sengtøy håndkle og masse jenteklær i størelse 98/104, Olaf bamse, caps og badering samlet. Jeg selger også mange av mine egne klær, samt klær til gutt str. 74/80 og jenteklær i str. 98/104. Alle klesplagg/sett koster 50-200 kr. Jeg selger også sko: Michelle sine sko i str. 25. William sine Toms er i str. 21 og sandalene i str. 19. Jeg vurderer også å selge Babybjørn spisestolen, og en bilstol 9-25 kg, men jeg må se om jeg orker å dra det med meg! Første salget blir på søndag 22.november kl. 14.00. Adresse kommer jeg tilbake til! Ha en fin kveld videre, noter ned datoen;)








JOBB ER JOBB

Jeg får ofte høre "ta deg en pause fra all sosiale media" noe som gjerne hadde vært lurt å gjøre av og til. Når man ikke har det bra, så føles det bedre og utelukke det som er mulig å bruke mindre tid og energi på. Likevel så er det min jobb å være online på sosiale media. Ja, alle tar seg en fridag av og til. Når mange sier at jeg bør ta meg en fridag så frister det veldig. Lilkevel så vet jeg at det ikke er så lett med min jobb.

Problemet med en fridag for meg, er at det koster meg så utrolig mange timer med arbeid for å bygge meg opp igjen etter en fridag. At det vil være verre å komme tilbake igjen, enn hvor godt det var med den ene fridagen. Det er jo akkurat som om sjefen hadde sagt til sin ansatt, gå hjem, og slapp av, ta en fridag, så ses vi i morgen. Det betyr jo at fridagen er brukt, og du har en mindre fridag dette året, i tillegg til at du har dobbelt med arbeid å gjøre når du kommer på jobb igjen.

Det er selvsagt ikke det samme om du jobber i butikk eller sykehus, men jeg mener om man har for eksempel en kontorjobb der alt ansvaret om at jobben må bli gjort ligger på deg, så har man alltid mye jobb å komme tilbake til. Jo lenger vi er borte fra jobb, desto mer arbeid og overtid må man bruke på det som må gjøres. Jeg elsker jobben min, og den er eneste grunnen til at jeg velger å stå tidlig opp en morgen, selv om jeg har barnefri og muligheten til å sove lenge.

Jeg kan ikke bare ta meg en fridag, for jeg vet at det vil bare bli verre å komme tilbake igjen. Det er lett å si at jeg kan bare ta meg en fridag. Jeg merker spesielt det på de nærmeste som virkelig bryr seg om at jeg har det greit. De sier ofte at jeg må ta meg noen dagers pause. Men jeg kan ikke, og jeg vil ikke! Jeg hater å få høre det, for det frister selvsagt med en fridag, men det er jo ikke fri likevel! 

Jeg blir sint på meg selv om jeg ikke klarer å levere dere fire blogginnlegg hver eneste dag. Jeg føler jeg skuffer dere om jeg bare kommer med tre en dag, og det er sykt! Før blogget jeg en, eller to ganger om dagen og var superfornøyd om jeg klarte to innlegg. Tingen er den at jeg har blitt sinnsykt opptatt av å være fornøyd med min egen innsats, og nå har jeg presset meg helt  opp til fire blogginnlegg om dagen for å være fornøyd.

Å skrive nok innlegg, gjør at jeg finner roen. Tar jeg en pause uten et eneste blogginnlegg, kan dere være sikker på at jeg ikke klarer å slappe av. Og det er jo egentlig en bra ting vil jeg nå si. Jeg er veldig takknemlig for å ha muligheten til å ha denne jobben. Jeg tar jobben min på alvor. Og kan ikke bare ta meg en pause selv om jeg er sliten. Om jeg er sliten må jeg bruke det materiale til å gjøre jobben min bedre, og skrive om nettopp dette! 

MENTAL BREAKDOWN

God morgen kjære deg. For første gang skal jeg unngå å forklare meg selv etter gårsdagens instagram post. Jeg var fortvila, og valgte å dele det med verden. Sånn som jeg gjør med mesteparten av livet mitt. Jeg tenkte at denne gangen har jeg lyst til å forklare meg selv til en litt mindre gruppe med mennesker. Jeg har tydeligvis stått i veien for mange den siste tiden, og vil derfor at bare de som ønsker, skal kunne få vite om hva som foregår i livet mitt nå. 

Det er helt frivillig å lese bloggen min, men likevel så er det ikke alle som har skjønt det, dessverre. Jeg vil takke for alle gode og støttende meldinger jeg fikk i natt, og jeg håper at dere kan forstå at jeg tar disse til meg. Det hjelper skikkelig å lese gjennom støttende kommentarer på tider som dette. Jeg har funnet ut at jeg er ikke en superhelt. når det er sagt så har jeg vel aldri trodd det heller. Men poenget mitt er, jeg tåler ikke alt.

Nå har det blitt så mye forskjellig som har tatt stor plass i tankene mine, og mellom alt som skjer, kommer det folk som bare vil prøve å dra meg ned. Forhåpentligvis mest fordi de ikke vet at jeg ligger på bakken allerede. Jeg har klart å holdt maska for så og si alle de siste ukene, men i går var det nok. Jeg ønsker derfor å møte de som har lyst i Oslo, på et bestemt tidspunkt for å dele mine tanker ansikt til ansikt. Jeg tror faktisk jeg trenger å se hvem som bryr seg om det som skjer, og hvem som bare er ute etter å finne ting for å dra meg ned.

Jeg håper det er mange som har lyst å stille opp, og har muligheten til det. Jeg vet jo at jeg har mange lesere som ikke befinner seg i Oslo. Jeg skal nok reise Norge rundt en eller annen dag, men for øyeblikket må jeg fokusere på en plass om gangen. Jeg ønsker alle en super dag. Smil til så mange du klarer, for det kan gjøre noen andre sin dag tusen ganger bedre, husk det.

Where you are, is where we should be too.

For noen uker siden fikk jeg oppleve noe av det beste med å være mamma. Nemlig å se William ta sine aller første skritt. Det er noe med de første skrittene som setter veldig dype spor i mammahjertet. Stoltheten var der som aldri før, og jeg kjente meg så glad. William begynner å vokse til, og er klar for å begynne livet på sine egne to ben. Jeg ble så glad, men samtidig kjente jeg at det var noe som manglet. En person som ikke var tilstede og kunne oppleve dette sammen med meg.

Jeg hater avstand. Når det kommer til barna, så blir de bare større og større, og lærer seg en haug med nye ting mellom hver eneste gang vi gjenforenes. Jeg kjente jeg ble litt sint, rett og slett. Hva pokker gjør jeg egentlig her nede på Kypros? Jeg er altfor glad i min lille familie til å være på andre siden av Europa. Jeg vil oppleve barna sammen med de jeg er glad i. Jeg vil ikke at avstand skal stå mellom et far og sønn bånd, eller noe annet!

Om jeg kan gjøre noe med det, så vil jeg jo det. Situasjonen var helt annerledes når vi først flyttet ned til Kypros, men ting forandrer seg. Jeg lovet meg selv da Michelle var liten at jeg aldri i mitt liv skulle utsette meg selv for å oppleve alt med et barn alene igjen. Men nå sitter jeg jo her av egen vilje i et helt annet land, og igjen er alene med å se barna vokse! 

Vi har bodd på Kypros i snart tre måneder nå, og jeg klarer enda ikke å se at dette var et bra valg. Barna får oppleve en ny kultur, land, og ikke bare ett nytt språk, men to. Michelle koser seg her nede, samtidig som hun selvsagt syns det har vært mye nytt. Jeg har lært mye om meg selv disse månedene, men klarer ikke å slå meg til ro her. Jeg føler det er helt feil. Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen. Et hus er ikke et hjem om de man er glad i ikke er tilstede.

JEG ER BARE MEG!

Det er to type roller som vi jenter alltid sier vi blir sett som. Enten så er det den søte, og uskyldige, eller så er den sexy og lettkledde. Hvorfor kan vi ikke være begge disse to rollene samtidig? Hva er det egentlig som gjør at man ikke er søt og snill lengre, om man poster bilder som er attraktive? Jeg har selv hele tiden hatt det gode snille image´et her på bloggen. Noe jeg syns er veldig rart egentlig, ettersom bloggen i utgangspunktet handler om at jeg hadde sex veldig tidlig, og ble gravid. 

Jeg er veldig glad for at jeg fikk den karakteren så fort, og at folk så på meg med respekt i stedet for hva jeg gjerne så for meg da jeg tenkte på å starte opp bloggen for flere år siden. Jeg har fått mange kommentarer på hvordan jeg kler meg veldig voksent for min alder. Jeg elsker disse tilbakemeldingene, samtidig som jeg syns det blir veldig feil å fremstille meg selv som bare den søte snille. For helt ærlig det er jeg ikke. 

Jeg har mine crazy sider jeg også. Selv om dere blir overrasket av å se meg lettkledd og "sexy" så er dette også en del av meg. Jeg vil vise meg frem som den personen jeg faktisk er på bloggen, uten å utelukke noen sider. Jeg lever i håp om at vi en dag får lov til å leve to roller samtidig, for en ting er i alle fall sikkert: At jeg poster bilder og videoer av meg selv med mindre klær enn vanlig, så forandrer det overhodet ikke hvordan jeg er som person eller mamma! 

Jeg er sikker på at det er mange mange jenter der ute som har lyst til å være seg selv, men som ikke tør fordi samfunnet forteller at det er feil. I andre land er det lov å snakke godt om seg selv, og være stolt over kroppen sin. Mens i Norge er det jo nesten tredje verdenskrig i kommentarfeltene. Vi er damer, og vi må slutte å dømme hverandre over sjalusi! Kansje man ikke er sjalu over hvordan noen ser ut, men det fakta at de tør å være seg selv! 

KVALITETSTID MED SMÅEN

Ingenting er bedre enn skikkelig kvalitetstid med ett av barna. I dag har jeg og William kost oss på bakeriet rett borte i gata. William fikk smake på den fantastisk gode kanelbollen, og elsket den! Glade barn er det mest fantastiske og være omgitt av, og William er en så glad og fornøyd gutt. Jeg er så heldig som har en sånn smilegutt, og setter virkelig pris på all den tiden jeg får med ham! Det skal bli rart å sende ham i barnehage når den tid kommer!










PARADISE

God mandagsmorgen! Enda en ny uke er i gang! Michelle er på plass i barnehagen, og William hviler. Jeg føler virkelig at vi har fått en rutine på hverdagene nå. Alt skjer på samme tid hver eneste dag. Det tror jeg egentlig bare er godt for barna. Det de kjenner til er trygt og godt. Jeg må få ryddet skikkelig her hjemme i dag. Det er alltid mye mer rot etter en helg, i forhold til normale dager. Ønsker deg en super start på dagen og på en ny uke! Slenger med noen bilder fra stranda i går!







STORE TING PÅ GANG

Nå er det mye som skjer for tiden, og store ting som er på gang. I går så møtte jeg en dame jeg kjenner godt til. Hun er brudekjoledesigner, og er kjempe dyktig i det hun driver med. Jeg har kjent henne i mange år, så det var veldig koselig og treffes igjen. Jeg har alltid sagt at den dagen jeg gifter meg skal hun lage brudekjolen min! Men den dagen har ikke kommet helt ennå. Jeg så det var flere som spurte, men jeg har ingen planer om å forhaste meg inn i et ekteskap helt ennå. Jeg er fremdeles veldig ung.

Jeg skal heller ikke være modell for brudekjoler, for det kunne jeg aldri gått med på. Jeg har bestemt meg for at jeg bare skal ha på meg brudekjole den dagen jeg selv gifter meg, og selvsagt under prøving til mitt eget brullup. Jeg kunne aldri stått i en brudekjole, bare for noen bilder eller en video. Men det er jo bare meg da. 

For veldig mange år siden så tegnet jeg en kjole sammen med denne damen. Jeg tror faktisk det var i 2008, da jeg bare var 12 år gammel. Jeg tegnet en kjole sånn som jeg ville ha den, fortalte henne ideene mine, og hun sydde den. Den kjolen har jeg faktisk ennå, og passer den utrolig nok fremdeles! Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og husker at jeg tenkte at dette ikke var siste gangen jeg designet min egen kjole.

Nå er den dagen kommet, og jeg er i ferd med å lage en ny kjole! I Limassol i går så satt jeg og designeren sammen, og tegnet ned tankene mine og alt jeg ønsket. Hun er så fantastisk, og gjør det akkurat sånn som jeg ser det for meg i hodet mitt. Hun tok seg 10 minutter for å lage en liten "prøvekjole" der vi snakket om ideene og viste på denne kjolen rett og slett. Om bare to uker, skal jeg ha kjolen i bruk! Nemlig i Oslo, på Kjendisgallaen, det blir kult!! Jeg gleder meg til å se resultatet, og ikke minst vise dere kjolen! 

FARSDAG ER NOE PISS

Om du har fulgt meg lenge, så har du fått med deg mye av hvordan jeg er som person og mye om min bakgrunn. For å oppsummere kjapt, så er jeg en person som elsker å feire alt som kan feires, og elsker å gi både gaver og overraskelser til folk. Jeg har alltid gjort noe stort til og med ut av farsdagen opp gjennom årene. 

Jeg har laget en video eller kommet på overraskelsesbesøk med Michelle til pappaen hennes, og jeg har alltid, uansett gitt min pappa en liten oppmerksomhet på farsdagen. Stort sett i alle fall.... Men i år driter jeg rett og slett i hele farsdagen. Hva er vitsen egentlig? Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har styrt og stelt i stand noe fint hver farsdag for å få litt oppmerksomhet på morsdagen som er i februar hvert eneste år.

Om ikke noe mer enn en liten "Gratulerer med morsdagen" melding, så i alle fall det. Men nå som jeg for første gang har to farer til mine barn og forholde meg til, gidder jeg faktisk ikke bruke tid og energi på å lage i stand noe. Ikke fordi de ikke fortjener det, for det gjør de. Men enkelt og greit fordi barna ikke har noen stor glede av det ennå. Michelle vet ikke en gang at det er farsdag idag, så hun går ikke glipp av noe så lenge vi ikke er sammen med ham i dag uansett.

Den dagen barna begynner å ta det opp, og ville gjøre noe for pappaen sin, så skal jeg selvsagt hjelpe til med det, for barna sin del. Jeg tror egentlig min mamma er litt lik meg på dette punktet, ikke vet jeg, men hun har alltid gitt meg en oppmeksomhet hver eneste morsdag etter Michelle ble født "fra Michelle til meg." Noe jeg har satt uendelig stor pris på! 

Det året jeg får en liten ekstra oppmerksomhet på morsdagen fra pappaene som trør til med noe for ungene, ja det året skal de få noe stort tilbake. Men i år skal jeg legge det helt dødt. For å være helt ærlig, så tviler jeg på at de vet det er farsdag. Jeg vet i allefall at Mathijs ikke har peiling, så der slipper jeg billig unna, haha! Neida, jeg har selvsagt sendt de begge to en melding og gratulert med farsdagen.

Jeg kjenner bare at jeg blir litt matt og lurer på hvorfor alltid jeg skal styre på når det bare er en helt vanlig dag. Likevel, så vet jeg veldig godt at jeg hadde blitt veldig glad om jeg hadde fått en overraskelse på morsdagen. Jeg håper ingen har noen store forventninger fra meg/barna dette året. For nå er jo dagen allerede kommet, og jeg har ikke planlagt noe på barnas vegne. 

Jeg er selv vokst opp med å ha mamma der hver eneste morsdag, samtidig som jeg hadde en pappa som alltid var på Kypros på både morsdagen og farsdag. Jeg startet derfor veldig tidlig med å sørge for at mamma alltid ble husket litt ekstra på morsdagen. Hun fikk frokost på sengen i alle år jeg kan huske tilbake, med en gave som jeg hadde brukt alle sparepengene mine på. Jeg ville gi henne den oppmerksomheten hun fortjente. 

Jeg vet også at Michelle har hatt det veldig likt meg, selv om det har vært veldig ulikt. Hun har alltid hatt meg der hver eneste morsdag, alene. Mens farsdagen har vært som den har vært. Et år ble det skikkelig markert, fordi jeg ønsket det veldig sårt selv. Pappaen til Michelle har heldigvis alltid bodd bare 5 minutter unna huset vårt, så han har ikke vært langt unna. Så på farsdagen i 2013 bestemte jeg meg for å overraske ham med en fin farsdag. 

Jeg laget derfor en fin video av Michelle, og hadde et lite verksted sammen med henne en lørdagsmorgen, der vi satt og snakket mye om farsdagen, og at det vi laget skulle pappaen få da. Hun syns det var kjempegøy, men forsto vel ikke helt hva det var likevel. Far sin dag forteller jo ikke så mye til en toåring når hun kaller sin far for pappa. Det gir jo mer mening om hun hadde kalt ham for far.

Jeg pakket gavene fint inn, laget et skilt der jeg skrev "Gratulerer med farsdagen" tok med meg videoen jeg hadde laget og Michelle, så gikk vi til pappaen til Michelle tidlig morgen på farsdagen, uten at han ante noe. Jeg hadde selvsagt sagt i fra til farmoren til Michelle om dette, sånn at hun var med på denne planen. Vi gikk opp i stuen, og så kom pappaen til Michelle opp og så oss der. Han ble veldig overrasket og glad.

Han fikk se videoen og åpnet gaver. Det var kjempegøy syns Michelle, og hun fikk sin første farsdag med både mamma og pappa tilstede. I fjor derimot var jeg veldig stor og høygravid på farsdagen. Michelle gikk derfor bort til pappaen sin alene en tur med gaven hun hadde laget. Vi gjorde det samme i fjor med et lite verksted der Michelle fikk laget en fin gave til pappaen sin! Se gjerne farsdagsvideoen jeg laget i 2013 under: 

 

NOVEMBER ON THE BEACH

Det er helt utrolig at vi er godt i gang med november måned, og vi skal på stranda i dag. Det er herlig. Jeg er kjempe glad for å være her nede på Kypros nå, i sol og varme. Men jeg ser at dagene med fint vær begynner å renne ut! Jeg kan nok trygt si at dette blir en av de siste dagene på sranda for i år! Vi har hatt noen fine måneder her nede på Kypros, og har fremdeles en god måned igjen før jul, den skal nytes! Ønsker deg og dine en fantastisk søndag! 

SHOPPING I LIMASSOL

God morgen kjære deg! I går da vi var i Limassol så var vi selvsagt på shopping også. Det er ikke akkurat så mange butikker her i Ayia Napa, så da må jeg jo bruke till tid på de butikkene jeg kjenner til, når jeg er i nærheten. Michelle fikk seg derfor noen fine tightser, som hun desperat trengte. Og for første gang noensinne så måtte jeg kjøpe i str. 6 år! Sykt at mine to små begynner å bli så store. Når det er sagt så var det utrolig små størrelser, og jeg hater å kjøpe klær som jeg ser fort vil bli for små. William fikk seg også noen langarmete bodyer, for han har også blitt større siden siste han brukte det! Nå begynner jeg å forberede meg til at det skal bli kaldere her på Kypros. Ønsker deg en super søndag! 









#LIMASSOL

Nå er barna i seng, og jeg er like bak dem kjenner jeg. Jeg er helt utslitt etter en lang dag. Vi har kost oss i Limassol i dag, og fått gjort mye. Jeg syns det er veldig spennende å dra tilbake til byen jeg er kjent i. Det er så rart å se hvor mye som skjer i de andre byene, nå som Ayia Napa er helt dø for sesongen. Jeg kan trygt si at dagen i dag har gått over all forventning. Jeg må stupe i seng nå, for vi har en lang dag foran oss i morgen også. Ønsker deg en super duper lørdagskveld! 

SNEAKPEAK

 

Nå er vi på vei hjem igjen etter en kjempefin dag i Limassol! Jeg tenkte å vise dere en liten sneakpeak på hva jeg har gjort i dag! Super spennende tider. Håper alle sammen har hatt en fantastisk lørdag, det kan jeg i alle fall trygt si at vi har i dag. Nå er barna trøtte, og vi er klare for å komme oss hjem igjen. Jeg kjenner at det skal bli godt å slenge meg ned på sofaen i kveld altså. God helg!

 

TOWN GIRL

I dag har Michelle på seg en flott outfit fra babyshop.no (reklamelink) Den fine kjolen, passer supert til temperaturen her på Kypros nå! Kjolen er i merket The Brand, og skoene er fra Angulus! De skoene har virkelig vært gode her nede på Kypros. Disse er skoene Michelle har brukt i barnehagen hele høsten, og brukt mest generelt her nede på Kypros, så de har vært en hit! Michelle foretrekker alltid å gå med dem, og da betyr det jo at de er veldig gode å gå i også, det er det viktigste! 





TODAY'S ADVENTURE

God lørdags morgen! Nå er vi her hjemme godt i gang med dagen allerede. I dag har vi store planer, og er allerede veldig klar for å sette oss i bilen, og komme oss avsted. Vi skal til Limassol i dag! Det blir gøy. Først skal jeg møte ei dame der, som jeg har store planer sammen med. Jeg gleder meg til å forteller dere mer om det etter møtet med henne i dag!! I mellomtiden skal mamma ta med barna på lekelandet i Limassol, så møtes vi når jeg er ferdig. 

Vi skal mest sannsynlig være i Limassol til i kveld. Det er jo tross alt en lang kjøretur, så da må vi jo utnytte tiden der så godt som mulig. Jeg ønsker deg en fantastisk start på lørdagen! Jeg vil med det samme takke for alle fantastiske henvendelser om å treffe meg under Oslo oppholdet, det var utrolig gøy å se hvor mange som tok seg tid til å skrive til meg. Jeg ble til og med bedt på middag av flere av dere, og jeg takker veldig for invitasjoen, men jeg har dessverre bare 7 dager i Oslo. Jeg skal nok finne en løsning, sånn at jeg kan treffe mest mulig av dere, for det har jeg så inderlig lyst til! 

 

Unnskyld for alt jeg har gjort, og alt jeg aldri gjorde...

Nå er barna mine sovnet fint i sengene sine, og jeg har fått tid til å trekke pusten og tenke litt på saker og ting som for første gang i dag ikke angår bleieskifting eller mat. Jeg hadde en kjempefin filmkveld med Michelle i kveld, og det ble en sen kveld på henne. Vi skal tidlig opp i morgen, så jeg håper ikke at hun er sur i morgen, for det er alltid kjipt med sure barn på lørdager. Spesielt når vi har så mange planer for dagen som vi har i morgen!

Nå som jeg fikk tid til å sortere tankene mine startet jeg å tenke på hvordan jeg har vært i alle år, fra jeg var på Michelle sin alder. Jeg har alltid vært en sta liten frøken med sterke meninger. Det tror jeg faktisk også har kommet tydelig frem på bloggen min de siste årene. Jeg ser så mange likheter mellom meg selv og Michelle. Av og til er det så likt, at det nesten er skummelt. Hun er en liten jente med sterke meninger, og staheten hennes er vanskelig å knekke.

Selv om jeg selv var veldig tøff å ha med å gjøre som liten, så var jeg alltid snill og høflig. I hvertfall ifølge min mors beskrivninger. Jeg var flink og hjalp til med husarbeid hjemme fra jeg var veldig liten, jeg takket for maten, sa takk og vær så snill. Frem til jeg var 11 år, var jeg veldig grei å ha med og gjøre. Så lenge det ikke gjaldt hva jeg skulle ha på meg da, for der var det en stor kamp... 

Nå som jeg har blitt så opphengt i serien som heter Kjære mamma, så har jeg begynt å tenke på hvor mye min mamma har gitt opp for meg. Fra den dagen jeg ble født, har du gitt meg kjærlighet og omsorg. Du har oppdratt meg, og lært meg rett og galt. Du har stått på dag og natt. Vi har kranglet, og jeg har vært utakknemlig og frekk. Jeg vil beklage for alle de tusenvis av gangene jeg har skuffet deg. 

Jeg vet at jeg har skuffet deg altfor mange ganger, og jeg begynner endelig å sette pris på deg, på den måten du fortjener. Jeg var en vanskelig tenåringsjente, og leverte vel den største skuffelsen en 14-åring kan komme å fortelle sin mamma. Jeg ble gravid. Jeg var redd og ung, og visste jeg hadde skuffet deg. Jeg visste ikke hvordan du ville reagere, eller om du noen gang ville se på meg på samme måten igjen.. 

Du var der for meg, hjalp meg og veiledet meg. Du ga meg en trygghet i den tiden jeg trengte deg aller mest. I en veldig vanskelig tid for deg også. Jeg tenker tilbake, og tenker på hvor ung jeg faktisk var. Det er bare ti år til Michelle er like gammel som jeg var da sjokk-nyheten kom. Jeg syns det er fryktelig skummelt å tenke på. Du hjalp meg gjennom svangerskapet med Michelle, og tiden etterpå. 

De siste årene har vært fine, og jeg har skuffet deg mindre og mindre, men selvsagt gjort ting innimellom som jeg vet du ikke har syns noe om. Men så kom det en dag igjen i mars 2014, der jeg visste jeg måtte skuffe deg igjen. Denne gangen var det mye skumlere enn første gang, fordi jeg visste hva vi hadde vært gjennom. Jeg hadde blitt eldre, men likevel var jeg altfor ung til å få nummer to. Jeg var 17 år og skulle fortelle deg at jeg nok en gang hadde en liten i magen. 

Jeg husker at jeg syns det var så skummelt at jeg lot Mathijs si ordene for meg. Jeg turde rett og slett ikke skuffe deg med den nyheten igjen. Det er rart med det hvordan en babynyhet kan være den beste og verste nyheten på samme tid. Nå har det seg sånn at det heldigvis har gått utrolig bra, men det er til din fortjeneste, mamma. Jeg vil si unnskyld for alle gangene jeg har skuffet deg, og ikke hørt på deg. 

Unnskyld for at jeg er så sta, og alltid skal gjøre ting på min måte, uansett hvor godt jeg vet at du har rett. Jeg er alenemamma, men jeg føler meg ikke sånn i det hele tatt, når jeg har din hjelp. Jeg har to barn og bloggen å ta meg av, men du har meg og to barnebarn, og en blogg å holde styr på, uten å kunne bestemme hverken over meg, barna, eller bloggen! Livet ditt har ikke vært det enkleste med meg. Men jeg håper at du kan trekke litt på smilebåndet når du retter dette innlegget, og sitte med en trygghet og vite hvor glad jeg er i deg! 

KJÆRE MAMMA

Den siste tiden har jeg vært veldig fokusert på hvordan jeg selv er som mamma. Grunnen til dette kommer mest sannsynlig av at jeg er mildt sagt hektet på den nye serien på TV2 Livsstil "Kjære mamma". Jeg har sett hver eneste episode, helt siden det startet på mandag. Jeg har jo ikke norske kanaler på tv her i Kypros, så jeg sitter ivrig og følger med på nettet! Om du ikke enda har fått med deg programmet, så anbefaler jeg virkelig å se det. 

Jeg syns det er et flott program som viser hvilken jobb det faktisk er å være mamma. Utfordringer vi møter på veien, og gode øyeblikk. Programmet er egentlig passende for alle, for uansett om du er ung, eller gjerne godt voksen med egne barn, så får man likevel et syn på virkeligheten, og hvilken jobb enhver mamma har. Jeg har både lært meg å sette pris på min egen mammas arbeid, og ja til og med bli litt mer selvsikker på min egen jobb som mamma. 

Jeg syns det er fantastisk å se hvilke tilbakemeldinger mødrene får i slutten av programmet, og det som er mest gøy av alt, er å se hva barna selv sier om mammaen sin. Det er så godt å se hvor rørt mødrene blir, for jeg tror ikke vi mødre tenker over hvor gode vi er i en vanlig travel hverdag. Vi trenger å gi hverandre en klapp på skulderen. Å være mamma er både det mest krevende og mest fantastiske en dame kan få være! 

Jeg vil oppfordre deg til å bruke to minutter av fredagskvelden din på å tenke over hvor fantastisk god din mamma har vært mot deg gjennom alle år, og send henne gjerne en melding, og fortell henne det. Eller om du har henne nær deg nå, så gå å gi henne en god fredagsklem.  Om du selv er mamma, så sett deg med god samvittighet ned i sofaen i kveld, og gi deg selv en velfortjent klapp på skulderen! 

Her hjemme skal fredagen brukes sammen med min lille frøken, og min mamma. Jeg vil si takk til min mamma, for alt. Fra dagen jeg kom til verden for snart 19,5 år siden, til nå som du står og lager taco på kjøkkenet, har du stått på for meg hver eneste dag. Tusen hjertelig takk for at du alltid er så god, omtenksom og snill, og alltid, uansett hva, er der for meg når jeg trenger deg. Jeg må virkelig være verdens heldigste som har fått en sånn mamma, og en så fantastisk mormor til mine barn! 

 

JEG GLEMTE SØNNEN MIN IGJEN HJEMME

 

Etter å ha levert Michelle i barnehagen i dag tidlig, var jeg så fokusert på at jeg skulle ta meg en joggetur, at jeg glemte igjen sønnen min alene hjemme. Tanken om at han var alene slo meg ikke før jeg kom tilbake fra joggeturen en time senere. Jeg hørte ham hyle og skrike fra gaten når jeg nærmet meg huset. Huff, jaja, uff jeg er jo i alle fall kommet hjem nå. Det var da ikke så farlig med en liten time alene hjemme, vel? Jeg mener, vi har vel alle glemt igjen barna en eller annen plass! 

Dette er hvordan formiddagen min kunne ha startet i følge noen av tilbakemeldingene jeg fikk i kommentarfeltet etter dagens første blogginnlegg. Avsnittet over er jo bare tull, og jeg liker faktisk å tro at dere aldri ville trodd på det heller. For den type mamma er jeg bare ikke! Jeg skjønner at det blir spørsmål om hvor William var mens jeg var på joggetur, det er helt i orden. Men det blir veldig drøyt å sitte å lese at noen enkelte tror jeg går i fra ham hjemme alene.

Av og til så glemmer jeg ut at det ikke er alle som leser bloggen min fast, og ikke alle som vet at mamma er her nede nå. Jeg tok det som en selvfølge at dere gjerne klarte å tenke dere til at William ble passet på av mammaen min i dag tidlig. Jeg tenkte ikke jeg ville få anklagelser om å gå i fra barnet mitt hjemme alene. Man skal aldri gå i fra et barn alene, uansett grunn eller alder. Et barn er et barn, og det vet vi alle sammen.

Ja, til og med jeg. Jeg er ung mamma, og gjør ikke alt rett. Hvem gjør egentlig det? Jeg er likevel ikke dum, og hadde aldri utsatt mine barn for noe vondt. Jeg vet minst like godt som dere at man ikke skal gå fra et lite barn hjemme alene. Tanken om det hadde aldri falt meg inn en gang. Er det en ting man aldri skal gjøre som foreldre, så er det å glemme barna sine. For meg er det helt utenkelig!! 

Jeg syns det er synd å se at noen tror jeg kan så lite om mammarollen, når jeg tross alt har vært mamma i over 4 år. Jeg er en oppegående jente, som til og med hadde visst bedre enn det flere år før jeg selv ble mamma. Når man blir ung mor, så blir man automatisk dømt for å være en dårlig mor. Jeg har i alle år prøvd å bevise verden at jeg er en flink mamma, og at vi unge mødre kan være minst like god mor som en dame på over 40! 

Det er synd å se at dette alltid kommer til å henge over meg, men rett og slett så kjenner jeg at jeg ikke bryr meg lengre. Jeg vet jeg er god med mine barn. Jeg vet at jeg ville gjort alt for å beskytte dem, og alt for at de skal ha det godt. Hvorfor skal jeg da høre på noen som ikke kjenner meg? Jeg har jo den beste bekreftelsen i verden på at jeg gjør en god jobb, nemlig glade og fornøyde barn, som viser kjærlighet både til meg og til hverandre. Jeg trenger ingen andre enn barna sin bekreftelse på at jobben jeg gjør er mer enn bra nok! 

FIT FOR FIGHT

God fredag! I dag etter at Michelle var kommet seg i barnehagen, startet jeg rett og slett dagen med en joggetur! Jeg kan vel trygt si at det ikke er typisk meg i det hele tatt! Godt og forfriskende uansett. Nå er det jo faktisk mulig å løpe i denne temperaturen uten å være helt svettet bort når jeg kommer hjem igjen. Det er en stor forskjell å løpe i 25 grader, i forhold til 40!

Nå er jeg akkurat kommet meg hjem, og William hviler. Jeg lurer på hva jeg og gjengen skal finne på denne helgen! Vi har store og spennende planer for morgendagen, men i kveld derimot tenkte jeg å overraske Michelle med noe vi kan finne på. Det trenger ikke alltid være så mye, men jeg har lyst å ha litt kvalitetstid med bare henne. Gjerne gå oss en liten kveldstur, spille et brettspill, eller rett og slett bare sitte å snakke litt. 

Jeg skal la det være litt opp til henne selv, hva hun vil bruke fredagskvelden med mammaen sin på. Som regel når jeg sier at bare vi to skal finne på noe, så vil hun alltid at William også skal være med, hun er veldig inkluderende. Mens andre ganger når planen er at vi alle sammen skal finne på noe, så vil hun noen ganger at det bare skulle vært oss to. Så i dag håper jeg hun bruker muligheten, sånn at vi får litt tid alene! Alle mødre og døtre trenger det, uansett hvor mange det er i søskenflokken! 

O S L O : FULLPAKKET KOFFERT

I går bestilte jeg Oslo-tur, og har i dag startet å legge planer for besøket mitt i hovedstaden. Jeg skal bli værende en hel uke, så jeg får heldigvis tid til å gjøre mye! Jeg har blant annet tenkt å sette av mye tid på dere! Av den enkle grunn at jeg syns det er fantastisk å møte følgere av bloggen min, og bli litt bedre kjent med dere rett og slett. Jeg skal først og fremst selge masse både babyutstyr og klær. Jeg håper selvsagt at der er mange som har lyst til å stille opp på salget, og hjelpe meg med å bli kvitt en god del! 

Jeg skal selge både mine, Michelle og William sine klær, samt mye babyutstyr som William ikke trenger lenger. Jeg tenker å sette av allerede søndagen 22.november til dette! Jeg tror derimot ikke jeg har tid til noe annet enn salget denne dagen, ettersom at jeg kommer til Oslo natt til søndag. Jeg tenkte derfor å sette av en annen dag til rett og slett bare sitte å snakke med de som ønsker å komme. Det er jo tross alt veldig ensomt på et hotellrom helt alene. Så for de som ønsker, skal jeg si i fra hvor og når! 

Jeg blir værende i Oslo helt frem til lørdag, så jeg har en uke med mye som skjer i Oslo av møter og lignende, men om det skulle være noe spesielt så har jeg fremdeles mye tid til overs ser det ut til. Så kontakt meg gjerne på mail, om det er noe dere vil jeg skal være med på: anna-rasmussen@hotmail.com. Jeg kjenner nesten ingen i Oslo, men begynner jo å bli rimelig kjent med plassen i alle fall! 

Det som jeg kommer til å ta med meg til Oslo for å selge vil være klær som vi ikke bruker mer, sko til Michelle og William, både pent brukt og ubrukte. Av babyutstyr kommer jeg til å ta med meg: Lekematte, leker, lekekasser(Frozen), og mye annet småting! Jeg skal ta med meg en full koffert, som jeg forhåpentligvis reiser tilbake igjen til Kypros med helt tom!

Så om jeg ikke får solgt alt første dagen, så kan jeg jo legge ut hva som eventuelt ikke ble solgt. Og da har dere jo en mulighet til å komme innom hotellet mitt i Oslo hele uken. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å dra til Oslo! Det begynner å bli veldig lenge siden jeg var i Norge nå, så det blir veldig godt. Jeg er skikkelig gira, og håper på et fantastisk opphold den uken i hovedstaden!

ER DERE KLAR FOR BABY-NYHETEN?

God ettermiddag kjære deg. Nå kjenner jeg at jeg er skikkelig sliten og trøtt etter en lang dag, og ligger faktisk strekk ut på sofaen allerede. Barna leker fint, så jeg fikk tid til å legge meg litt nedpå mens jeg har et øye med minsten som går frem og tilbake i stua med gåvognen sin. Jeg har den siste tiden sett en hel haug med kommentarer som lurer på om jeg venter enda en liten. Jeg begynner å lure på om dere er veldig klar for en baby-nyhet fra meg snart? 

Jeg tror ikke det blir noe baby med det første på denne familien. Vi har jo tross alt lille Will som ikke har fått rukket å bli ett år gammel enda. Selv om jeg og Mathijs er blitt sammen igjen, så betyr ikke det at vi skal ha flere barn. Jeg føler det går skikkelig i perioder der jeg får mye mer spørsmål enn andre ganger om graviditet, og denne gangen skyldes det nok mest et bilde som Michelle holdt meg på magen... Dette la jeg ikke merke til før jeg fikk spørsmålene faktisk. 

Jeg føler at jeg avkrefter graviditet rykter annen hver uke, men jeg syns det er viktig å avkrefte slike ting. Ja, jeg går opp og ned i vekt, som en helt vanlig kvinne gjør. Ja, jeg er mamma, og har vært gravid tidligere. Det betyr ikke at jeg har større sjanse for å bli gravid igjen enn noen andre;) Ønsker deg en fin dag videre, her jeg ligger på sofaen og har  en liten velfortjent pause! 

BACKUP PLAN PÅ LIVET

Herrefred jeg er virkelig en vinglebøtte. Men så lenge jeg er klar over det selv, så er det vel ikke det verste jeg kan være... I dag har jeg laget planer for de neste årene, for meg og barna, rett og slett. Jeg er en skikkelig kontrollfreak og har alltid vært det, men den siste tiden så har jeg ikke helt visst hvordan jeg ville ha fremtiden min, rett og slett. Jeg er jo tross alt veldig ung, og jeg syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forme livet vårt helt frem til 5-10 og ja til og med 15 år fra nå. 

Hvor i verden vil vi være, hvordan ser livet vårt ut da? Har jeg plutselig flere barn og ta hensyn til, kanskje til og med en hund som skal tas vare på. Ja, rett og slett, så driver jeg nå og fantaserer hvordan årene fremover vil bli. Men mitt største spørsmål er jo egentlig, hvordan jeg selv er om 10 år. Hvilken jobb har jeg da? Hvor lenge vil jeg bare være "bloggeren"? 

Jeg elsker å være blogger, det er den beste jobben i verden for meg, for det gir meg muligheten til å være mest mulig sammen med barna mine. Det er beinhardt, men jeg liker det. Det som er så skremmende med denne bransjen er at man aldri vet når den tar slutt. Det kan være om 5 år, og det kan være neste måned. Mest sansynlig så stemmer 5 år mer, men likevel så er ingenting noen gang sikkert. 

Det som derimot er sikkert, er at jeg ikke kan blogge frem til jeg pensjonerer meg... Og da må jeg ha en backup plan, uansett hva det kan være. Nå den neste måneden skal jeg fokusere på å komme meg hjemover til jul, og ta en dag om gangen til å begynne med. De neste tre månedene vil det plutselig være mye som skjer, og jeg gleder meg til nye opplevelser og litt nye ting som skjer i livet mitt! 

OSLO HERE I COME

Wæ, hvor skal jeg begynne? Først og fremst så har det blitt mye reising på meg den siste tiden, og det ser jo ut til å bare bli mer og mer reising på meg fremover også. Jeg skal en uke bort fra barna nå i november også, og denne gangen tar jeg turen til Oslo! Jeg har mye jobb som skal gjøres, og vil ikke dra barna frem og tilbake. Jeg har flere møter jeg skal i, i tillegg til at jeg skal på Kjendisgallaen mandag 23. november. 

Jeg har også tenkt å ta med meg en del babyutstyr som vi ikke bruker her på Kypros lengre, for å gjøre det lettere for meg selv når jeg skal hjem igjen fra Kypros. Jeg tenkte nemlig å selge dette, og la dere som ønsker å komme og møte meg på hotellet og kjøpe babyutstyr. Jeg tenkte å legge bilder og priser ut på bloggen, før jeg drar det med meg, sånn at jeg vet at det vil bli solgt. Så dette kommer jeg tilbake til i løpet av neste uke.

Nå må jeg bare få lov å takke dere kjære lesere som alltid er der, og alltid heier meg frem! Jeg er så takknemlig for å ha dere som en del av hverdagen min. For det må dere huske at dere er. Jeg har vært så heldig å bli nominert til årets stjerneblogger, og dere bestemmer hvem som vinner prisen ved å stemme på deres favoritt! Jeg hadde syns det var fantastisk om jeg vant denne prisen. Jeg tror ikke jeg vinner, men jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært superkult! 

Om du har lyst å se meg vinne årets stjerneblogg pris 2015, kan du stemme på meg på denne siden HER! Jeg gleder meg veldig til uken min i Oslo, uansett hvordan prisutdelingen blir. Det blir godt å puste inn litt norsk luft igjen. Så denne uken ser jeg virkelig frem til. Jeg håper også at dere har lyst til å hjelpe meg med å bli kvitt babyutstyret, slik at jeg kommer meg hjem igjen uten for mye bagasje sammen med barna! 

*Legger med noen bilder fra jeg var i Oslo med Mathijs, tidligere i år! 

HVA SKJEDDE PÅ OPERASJONSBORDET 5.JUNI?

Dett er det siste innlegget om silikon som vil bli skrevet på en lang stund. Selv om kropp og valg jeg har tatt også er en del av meg og mitt liv, så vet jeg at dette er en rolle dere ikke er vant til å se meg i, og ikke liker at jeg også er blitt den "typiske" bloggeren som opereres... Av og til må jeg skrive litt om andre saker enn bare mammarollen, men nå skal jeg stramme inn tøylene etter dette innlegget fra operasjonsbordet. Alt fra smerter og tiden etterpå til forberedelser og tanker; Here we go. 

10. mai 2015:
Jeg ligger i sengen min og tenker for meg selv. Sliten etter en lang dag, men får likevel ikke sove... Jeg husker at jeg lenge hadde stått foran speilet denne kvelden. Jeg husker å tenke at puppene mine hadde forandret seg mer enn forrige gang jeg tok meg tid til  skikkelig å studere dem. Tankene mine tok litt overhånd denne kvelden. Jeg søkte opp på nettet etter plastisk kirurgi i Stavanger, og fikk opp en klinikk som jeg gikk inn og leste side på side om. 

Jeg leste først alt om selve klinikken, og om de ansatte, før jeg startet å lese om de forskjellige brystoperasjonene. Etter å ha lest i timesvis på nettsiden, bestemte jeg meg for å bestille en konsultasjonstime, for å snakke med kirurgen. Denne timen bestilte jeg, og tenkte det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse av og til. Det var jo ikke snakk om at jeg hadde bestil time til å legges på operasjonsbordet akkurat, jeg skulle jo tross alt bare snakke med kirurgen om hva jeg ønsket og så for meg. 

13. mai 2015:
Michelle er avgårde i barnehagen. Mamma hadde fått vite hva som skjer, og gikk med på å passe lillemann mens jeg var inne og snakket med kirurgen. Ingen foreldre ønsker at barna skal operere seg, men jeg er tross alt voksen, i den forstand at jeg er myndig og tar mine egne valg. Hun kan ikke stoppe meg, annet enn med å nekte å være barnevakt. Men da hadde jeg jo funnet noen andre som kunnet hatt ham i 30 minutter. Så hun valgte å være snill som alltid og passet på ham.

Jeg gikk inn for å snakke om hva som var den beste brystoperasjonen for meg, og kom ut igjen med time til inngrepet. Jeg hadde bestemt meg. Dette var noe jeg ønsket. Jeg syns kirurgen var veldig snill og ga meg en trygghet i det jeg ankom rommet. Jeg ønsket å ta operasjonen så fort som mulig, så den første ledige var 3 uker frem, noe også kirurgen sa var best. På datoen som ble satt var det akkurat 3 måneder etter jeg sluttet å amme William. 

 5.juni 2015:
Operasjonsdagen! Jeg var veldig spent, men fikk vel egentlig ikke tid til å grue meg før bilturen på vei ut mot klinikken. Jeg syns det var veldig skummelt, men samtidig så følte jeg meg i trygge hender. Jeg ble lagt i narkose, mens Michelle var i barnehagen og mamma passet William. Operasjonen gikk veldig bra, og kirurgen sa selv  at de var veldig fornøyde. 

Jeg våknet opp, og følte meg helt fin. Uten å tenke meg om satt jeg meg opp i sengen. Da forsto jeg med en gang at denne operasjonen gikk bra. Jeg hadde jo ikke vondt i det hele tatt. Jeg fikk med meg noen sterke medisiner hjem, som jeg kun brukte første døgnet mot smertene. Det eneste jeg brukte de neste dagene var paracet. Noe som er veldig bra. Operasjonsdagen var på en fredag, og da jeg kom hjem fra klinikken, så hadde mamma og barna allerede reist på hytta. 

Jeg hadde fått barnefri denne helgen, sånn at jeg kunne komme meg litt etter inngrepet. Jeg ante jo ikke hvordan formen min ville være. Jeg hadde besøk av ei venninne som lå over på fredagen og våknet opp lørdagsmorgen til nydelig frokost! Jeg hadde bursdag, woho! Min venninne hadde laget klar frokost, i tillegg til champagne. Jeg hadde jo barnefri. Det som vi hadde glemt litt ut, var jo at jeg var nyoperert og hadde hatt mye medisiner det siste døgnet, og da var det jo ikke så lurt og starte dagen med alkohol.

Jeg drakk derfor ikke champagnen, men koste meg med den gode frokosten. Jeg holdt meg inne hele formiddagen sammen med henne, før hun måtte hjem. Da hun gikk hjem, gikk jeg å la meg for å hvile litt. Jeg visste jeg skulle få besøk litt senere av Mathijs. Jeg sovnet og sov veldig tungt, og ble vekket av Mathijs som allerede var kommet. Vi skulle lage oss litt mat, og måtte derfor en tur på butikken. Jeg kunne bli værende hjemme, men formen min var så god at jeg valgte å bli med.

Da barna kom hjem fra hyttetur på søndagen, var alt fint og flott egentlig. Jeg måtte hele tiden ha noen sammen med oss, for jeg kunne ikke løfte William. Det tok to uker før jeg kunne gjøre dette selv. Men kan jo ærlig si at det var fantastisk med hjelpen jeg fikk!! Det var godt med en liten pause. Seks dager etter operasjonen hadde jeg en photoshoot, som gikk veldig greit. Jeg tok av meg støtte bhen på bildene, og hadde den på ellers. 

Det må jeg innrømme at  jeg gjorde hver eneste dag til bloggen også. Jeg tok av støttebhen sånn at jeg kunne unngå spørsmålene. Ellers brukte jeg den i seks uker. Jeg er kjempe fornøyd med operasjonen og tiden etterpå. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, og ikke minst at operasjonen og tiden etterpå gikk så bra som det gjorde. Frem til jeg avslørte det på bloggen, så var det veldig få som visste om operasjoen. Derfor var det selvsagt begrenset hvem som kunne hjelpe til med barna den første uken! Men jeg er veldig takknemlig for at de som visste om det, stilte opp :)

VIDEOBLOGG USENSURERT: BARN ER BARN

Nå har jeg fortvilet prøvd å lage en liten video med snuppa mi, og resultatet viste seg å være noe helt annet enn hva jeg så for meg når jeg tenkte vi kunne lage video sammen. Hun tuller og tøyser, og svarer vel egentlig ikke på så mye av det jeg spør henne om. Jeg velger likevel å legge denne videoen ut, for å vise dere litt mer hvordan en vanlig dag kan være her hjemme. Hun er en fire-åring og det er veldig tydelig. Hun er en solstråle og en gledesspreder, men kan også være en liten ramp.

Nå kan dere få en liten smakebit på den tullete siden av Michelle. Misforstå meg rett, hun er en fantastisk liten frøken, men hun er ikke noe lettere å ha med og gjøre enn andre fire-åringer. Hun er akkurat i den alderen der hun maser og maser, tester grenser og ikke minst vil gjøre ting på sin måte og når det passer henne. Hun sutrer, og styrer på hele dagen lang. Ikke la dere lure av et nydelig bilde, for uansett hvor gøy hun syns det er å ta fine bilder, så er hun likevel et barn, som sliter ut mammaen sin! 

Jeg føler at det er mange som får et annet syn på Michelle siden hun er vokst opp med bloggen og tv-team rundt henne. Og dette er veldig viktig for meg at dere forstår at hun er bare seg selv. Hun er ikke en dukke som sitter fint hele dagen. Hun er en 4 åring, som bare blir mer og mer krevende for hver eneste dag. Jeg tviler egentlig på at de neste årene vil bli noe lettere. Hun har en sterk personlighet som det er lett og se for de som er rundt henne. Hm..jeg får stadig høre at hun blir mer og mer lik meg... 

 

TAKK FOR DET DU HUSKER AV MEG

 

For noen dager siden spurte jeg dere følgere både på instagram og facebook, hvilket blogginnlegg dere husket best fra bloggen min. Det var helt fantastisk å se responsen jeg fikk på det. Det var også veldig rørende å se hvilke innlegg som har truffet dere, og også veldig gøy å se hvor lenge dere faktisk har fulgt bloggen min. Noen av innleggene som ble nevnt husket jeg ikke selv en gang før jeg noen av dere nevnte dem nå. Det var veldig mange forskjellige blogginnlegg som ble nevnt, men også mange som husket best de samme. 

Det var mange som nevnte videoen av Michelle som forteller hun skal bli storesøster, videoen jeg laget til pappaen til Michelle på farsdagen i 2013, da William kom til verden, og Valentines videoen med meg og Mathijs fra 2012/2013. Det er jo helt fantastisk at flere av dere husker de samme innleggene, men det jeg er mest imponert over er de som nevnte blogginnlegg og utrdrag fra det jeg har skrevet helt tilbake i blogginnlegg fra 2012. 

 

Da har jeg trofaste blogglesere, og det er fantastisk å se! Jeg er så takknemlig, og glad. Grunnen til at jeg også syns det er ekstra stas, er fordi jeg for et år siden slettet hele arkivet mitt. Alt før januar 2015 er borte. Det går ikke ann å finne tilbake til blogginnlegg som jeg har skrevet tidligere. Noe som vil si at dere faktisk husker innleggene, og ikke bare har bladd i arkivet. 

Grunnen til at jeg slettet alt, er mange. Jeg må innrømme at jeg angrer litt på det nå som jeg ser hvor mye dere husker fra innleggene. Det hadde vært fint og funnet tilbake til dem nå, spesielt fra graviditeten med William. Det er noen få innlegg jeg har tatt vare på, men det er ikke mange. Jeg er veldig flink til å slette ting, både når det kommer til blogginnlegg, instagram bilder og kommentarer. Jeg liker å rydde opp, haha.

Jeg tenkte jeg kunne legge med en av de dere sa dere husket best, i dette blogginnlegget. Det er godt å mimre litt tilbake sammen med dere av og til. Jeg har tross alt blogget i godt over 3,5 år nå fra Mammatilmichelle, så det har jo blitt en del innlegg som er skrevet. Tusen hjertelig takk til akkurat deg. Jeg er evig takknemlig for hvert eneste blogginnlegg du har tatt deg tid til å lese på bloggen min, enten dette er det første innlegget du leser, eller blogginnlegg nummer 500! Tusen hjertelig! 

 

10 positive grunner med å ta tilbake eksen

Nå har jeg  over lang tid fått tilbakemeldinger på hvor galt det er å gå tilbake til ekskjæresten min. Siden jeg nå valgte å se forbi alle fordommene, og er lykkelig sammen med min kjære igjen, tenkte jeg å gi dere 10 positive grunner med faktisk velge å gå tilbake til eksen. At en eks er en eks betyr ikke nødvendigvis at forholdet har hatt sin gang, det kan være starten på noe fantastisk.

1. Kjenner allerede til fortiden din: Ja, man trenger altså ikke å gå gjennom alt man har opplevd og vært gjennom en gang til, sånn som man må med en ny potensiell kjærest. 

2. Han kjenner meg: Det er ikke noe vits eller stress med å prøve å imponere, om man velger eksen. Eksen vet allerede hvordan du er hundre og ti prosent, og du kan være deg selv fra dag en av igjen. 

3. Allerede introdusert for venner og familie: Både familien hans og mine kjenner allerede godt til oss begge to. Det verste jeg vet er å møte familie for første gang, og finner du en ny kjæreste så må du før eller siden møte familien. Man slipper også å treffe en hel haug med nye venner, fordi vi allerede kjenner hverandres venner fra før! 

4. Mine, dine og våre barn: Nå har det seg sånn at jeg til og med har en sønn med min ekskjæreste. Noe som betyr veldig mye for meg. Begge barna mine har allerede et helt unikt forhold til eksen min. Og om jeg skulle funnet meg en annen ny kjæreste, så måtte altså barna få en ny person som de skulle få et godt og trygt forhold til, dette tar tid. 

5. Sexen: Jeg er vel ikke alene når jeg sier sexen med eksen er den beste? Det gjelder selvsagt ikke alle!! Jeg mener egentlig en man har hatt et forhold til over lang tid vet mye bedre hvordan en liker det, i forhold til en ny kjæreste som man ikke har noen erfaringer med på forhånd. 

6. Man har allerede opplevd savnet: Om man har vært lang tid uten å være sammen med eksen, så har vi opplevd det å være uten hverandre. Om vi da velger hverandre etter en lang periode uten å være der, så betyr det jo bare at vi har savnet å ha eksen nær! Om man skal inn i ett nytt forhold, vil det ta lang tid før man får oppleve savnet, og kjenne på hvordan det er uten dem. Det er viktig å kunne kjenne at man savner personen når de er borte.

7. Minner: Har man hatt et langt forhold med eksen, så har man også mange fine og gode minner å ta med videre på veien. Det blir aldri for mange minner. Man kan se tilbake og mimre på fortiden, som i mitt tillfelle er helt tilbake til da vi ble kjærester da jeg bare var 15 år gammel! 

8. Opplevelser: Med eksen så har man opplevd mye, uansett om det er gode eller dumme ting. Vi har sett hverandre i ulike situasjoner, og lært å kjenne hverandre bedre på veien. Vi har allerede støttet hverandre gjennom ting, samtidig som vi har kanglet og diskutert. Vi har allerede sett hverandre på vårt verste, og velger fremdeles hverandre etter det.

9. Overraskelser: Det er ingen uforventede overraskelser som kommer om man går inn i et forhold med eksen igjen. Man vet hvilke følelser, tanker, meninger og humor eksen har, og får ingen reaksjoner man ikke så komme hos eksen. 

10. Utseende: Sist men ikke minst utseende. Når man treffer en ny, så vil man alltid pynte seg og se best mulig ut hele tiden. Det er noe av det herligste med å bli sammen med eksen! Man slipper å ha det stresset om å se velstelt ut hele tiden, fordi eksen har allerede sett meg på mitt styggeste. Jeg kan gå rundt uten sminke, og ustelt hår i joggeklær, med ubarberte bein, og fremdels føle meg komfortabel rundt min kjære eks! 

ALDRI FOR TIDLIG Å PLANLEGGE JULEN

Nå er flybillettene bestilt, og jeg har rett og slett planlagt juleferien vår. Nå har det seg sånn at William ble født 12.12 i fjor, og har bursdag bare 12 dager før julaften. Det betyr jo at vi også må ta hensyn til dette, og la han bli feiret også i julekaoset. Jeg syns det er viktig allerede nå, og begynne å feire ham, uansett om det er blir feiret bare noen dager før julaften. Han stakkar, kan jo ingenting for at han ble født på den tiden av året.

Jeg har merket at kjærligheten har styrt litt hvor jeg befinner meg i verden de siste ukene. Og jeg ser egentlig ikke noe galt i det. Både meg og Mathijs hadde et stort ønske om å være sammen alle fire på William sin 1-årsdag. Og det skal vi nå få til. Men det vil jo si at juleferien starter litt før tiden for oss. Jeg og barna skal nemlig fly fra Kypros til Amsterdam fredag 11.desember og bli der hele helgen, før vi reiser videre mandags morgen. 

Fra Amstedam tar vi nemlig flyet videre rett til Stavanger. Vi skal nemlig hjem til jul! Noe som jeg gleder meg helt sinnsykt til. Jeg er også veldig glad for at vi får sett min kjære igjen om bare litt over en måned. Det blir en dyr jul, med mange flybilletter, men jeg tror det blir en fantastisk juletid! Jeg har ennå ikke bestilt billett hjem igjen til Kypros, for jeg vet ikke hvor lenge jeg har lyst å bli værende i Stavanger. 

Det kommer egentlig veldig ann på situasjonen, og hvordan det blir hjemme. Men når billettene er såpass dyre, så vil jeg jo at vi skal bli en god stund. Det er ikke bare bare å reise alene med to små heller... Så jeg planlegger egentlig, sånn så ting ser ut i dag, å bli værende langt ut i januar. Jeg har et ønske om å få tatt teoriprøven når jeg kommer hjem til jul. Jeg har også noen uker på meg, for å ta den flere ganger om jeg ikke skulle klare det på første forsøket. 

Jeg gleder meg virkleig til neste måned. Alt jeg elsker et presset sammen til tre uker; Jul, bursdag, reise hjem, besøke verdens beste kjæreste, og sist meg ikke minst ta med barna på nye opplevelser. Michelle har aldri vært i Amsterdam før, så det blir nytt for henne, samtidig som hun har sagt flere ganger at hun ønsker å dra dit hun også. Det er ikke bare meg som har savnet Mathijs, det kan jeg i alle fall trygt si! :) 

 Bildet over er fra desember i fjor. Jeg elsker dette bilde! 

DET VAR PÅ TIDE

Wow, jeg har bodd på Kypros siden august, og fikk for første gang tid til å prøve ut boblebadekaret i kveld! Det var herlig. Jeg syns også at det jammen var på tide! Nå skal jeg runde av kvelden med å øve på teoriprøven, som jeg enda ikke har fått tatt. Herrefred er det noe jeg har vært dårlig til, så er det å få den der dumme billappen som jeg så veldig sårt trenger. Jeg klarer bare ikke å få øvd nok på teorien, men nå skal jeg sitte å pugge hver kveld jeg har litt tid til overs fremover! Ønsker deg en fin mandagskveld! 

ENDA EN TOPPBLOGGER LEGGES UNDER KNIVEN

Har du noen gang sett deg selv i speilet og funnet 100 feil? Det kan jeg innrømme at jeg klarer hver eneste dag. Jeg finner alltid noe jeg kan kritisere med meg selv å være misfornøyd med. Jeg finner alltid ting med meg selv jeg har lyst å endre på. Alt fra ting som er mulig å forandre, til ting som ikke går ann. Jeg har mange ganger sett meg selv i speilet og tenkt, hvorfor må jeg se sånn ut?

Enten du har god eller dårlig selvtillit vil du alltid finne noe du ikke liker med deg selv. Men det er jo ingen hemmelighet at desto mindre selvtillit du har, jo mer misliker du med deg selv. Jeg er en type jente som faktisk har god selvtillit. Ja, for det meste iallefall. Jeg trodde nå jeg hadde det frem til jeg falt for fristelsen for å forandre på meg selv på operasjonsbordet.

Det hele forandret seg så kjapt, og plutselig lå jeg under kniven, akkurat som veldig mange andre toppbloggere og andre kjendiser. Jeg trodde at selvtilliten min var helt ok, frem til jeg nå klarer å innrømme for meg selv hvor liten den faktisk er. Hvorfor i alle dager skulle jeg ønske å forandre meg så sårt om jeg var fornøyd med kroppen min?

Jeg syns det er flaut å sitte å komme med råd om hvordan unge jenter skal være fornøyd med seg selv, når jeg sitter med hemmeligheten om å ha operert meg, selv. Jeg har innsett at det er faktisk ingen andre enn deg selv som klarer å forandre synet på hvordan du ser på deg selv når du titter i speilet.

Jeg kan ærlig innrømme at når fristelsen ble for stor, så stoppet ikke lommeboken min meg heller. Det er en stor ulempe egentlig at vi bloggere sitter med så mye penger, når vi er så unge, og samtidig får slengt så mye dritt hver eneste dag om alle feilene på kroppen og utseendet vårt. Hadde jeg ikke hatt penger, så hadde jeg aldri vurdert det en gang.

Men når det plutselig kom for en dag at jeg bare må ha fastere pupper, så bestilte jeg time samme kvelden. Jeg skal ikke sitte her å si at jeg har en bedre grunn enn andre for å ta en kosmetisk operasjon i min alder. Men jeg har tross alt gått gjennom to graviditeter og ammet i en god stund av mitt korte liv. At puppene mine har gått opp og ned i størrelse flere ganger skal jeg ikke legge skjul på.

At jeg har valgt å ta silikon, forandrer ikke på hvem jeg er som person. Jeg er 19 år, og selv om jeg har ammet to barn, så har jeg ikke så veldig lyst at det skal se sånn ut... Når jeg fremdeles er så ung. Poenget med å ta silikon var ikke å få store pupper. De er faktisk mye mindre nå, enn hva de var da jeg ammet. Etter jeg var ferdig å amme minsten, så var det ingenting igjen, og jeg ønsket å få faste pupper igjen. 

Dette var mitt valg å ta, og det forandrer ingen andre enn min egen hverdag. Jeg kan være enig i at jeg gjerne tok et brått valg, likevel så har jeg helt siden graviditeten med Michelle og forandringene da, ikke vært fornøyd med puppene... En ting er iallefall sikkert, silikon gjør deg ikke til en mindre god mamma. Så den kritikken ser jeg bare rett forbi. Jeg er fornøyd med operasjonen, og glad for at jeg gjorde det. 

KAMERA-BLITZEN KAN AVSLØRE ØYEKREFT

Jeg fikk nylig en melding i innboksen som skremte meg. Det var en leser som hadde oppdaget en videoblogg der Michelle og jeg hadde røde øyne fra blitzen. På videoen sa hun at hun la merke til at bare et av mine øyne var røde, noe som kan være et farlig tegn. Jeg søkte dette nærmere opp, og fant en artikkel der blitzen hadde avslørt at en 4-åring hadde fått øyekreft..

Jeg kjente jeg ble veldig redd selv, og måtte finne denne videoen umiddelbart. For jeg syns og huske å ha sett dette på meg selv tidligere, uten å tenke noe mer over det. Da jeg hadde sett den videoen, så ble jeg enda mer skremt. Det trenger selvsagt ikke å være noe alvorlig, men det skader ingen å få det sjekket likevel! 

Har du noen gang lagt merke til bare et rødt øye på kameraet? Test det med enda et bilde, om øyet ikke reagerer på blitzen bør du oppsøke en lege. Jeg kjente jeg ble skikkelig redd, og følte et ansvar for å fortelle dette videre. Jeg har aldri hørt om blitzen sin refleks på øyet tidligere, men er veldig glad for at jeg har blogglesere som er så observante! 

les artikkelen jeg snakker om her.

HERLIG START PÅ UKEN

God morgen! Nå er det mandag igjen, og Michelle er allerede på plass i barnehagen! Her hjemme hadde vi en herlig frokost, med glade barn. Nå er minsten i seng, og jeg har fått satt meg ned på min faste bloggeplass for å blogge litt og gå gjennom mail i ro og fred. Jeg har ikke så lang tid på meg nå, for jeg har mye å rydde ser jeg. Hele stuen her flyter, fordi Michelle synes det var en god ide å ta alle møblene fra rommet sitt ut i stuen.. så her er det skikkelig kaos akkurat nå. 

Hun slapp unna og måtte rydde etter seg fordi vi plutselig fikk litt dårlig tid. Michelle må være på plass i barnehagen før kl. 08.00, for da begynner timen. Det er akkurat som en skole her, selv om de fremdeles går i det som kalles for barnehage. De begynner førskole opplegget veldig tidlig her. Noe jeg faktisk syns er bra!! Nei, nå får jeg ta meg i sammen og trø til før minsten våkner igjen. Vi har mye på tapetet i dag som skal gjøres, så nå må denne uken rett og slett bare starte for fullt! Ønsker deg en superduper uke, smil masse, så smiler mandagen tilbake til deg!;) 

JEG ER BARE EN MAMMA

I dag føles det litt ekstra godt å være mamma. Glade, fornøyde barn som viser kjærliget er den beste bekreftelsen en mamma kan få i en ellers travel hverdag. Nå har vi hatt en fantastisk helg sammen, og har funnet på mye moro. Jeg merker at frøkna begynner å bli eldre, og staere. Noen ganger blir det litt mye kjefting. Det kan være vanskelig å se gjennom de herlige og uskyldige bildene som blir lagt ut hvilke sta personlighet hun har, men hun er en 4-åring akkurat som alle andre barn. 

Noen ganger er det litt tøft å være mamma, og noen ganger føler jeg at jeg ikke gjør noe annet enn å kjefte og si nei. Men slik er det å være mamma. Man skal være litt streng for å kunne lære barna rett og galt. Selv om jeg noen ganger føler meg som den strengeste mammaen i hele verden, så får jeg likevel en bekreftelse på at jeg har gjort noe rett, når Michelle er snill og høflig, og gjør som hun får beskjed om. 

Jeg møter stadig nye utfordringer som mamma. Det tror jeg aldri vil ta slutt, uansett hvor store barna blir. Jeg gjør mitt aller beste som mamma hele tiden, og vi er ingen perfekte uansett. Jeg tror det er viktig å få frem at vi aldri har gått gjennom livet før, og kan bare gjøre så godt vi kan i situasjoner vi er ukjente i. Selv om vi er mødre, så har vi ikke alltid rett selv om de små ser på oss som feilfrie fremdeles. 

ALENETID MED LILLEMANN

Nå har jeg og lille Will hatt noen timers mor og sønn tid. Michelle og mormoren tok turen på stranda, mens vi andre to ble hjemme. Jeg må innrømme at jeg er skikkelig pysete når det kommer til været, jeg syns det var litt kaldt i dag, så jeg valgte å heller finne frem joggebuksene. Jeg hentet også frem det nye fine joggeklær-settet til William. Når jeg fryser selv, så kler jeg alltid på de små først, haha. Michelle derimot er en skikklelig tøffing i kaldt vann. Så lenge hun ikke fryser, så skal hun få lov til og gå på stranda. Det er jo tross alt over 20 grader ute. Gåvognen til William og outfit er fra Babyshop.no (reklamelink) 




H J E L P

God søndags morgen! Herlig å våkne opp i dag. Ny dag, fremdeles helg, og en helt ny måned med nye opplevelser i vente. Gud, så fort tiden går. Tenk det, nå er vi allerede kommet til November. Det er plutselig ikke så lenge igjen til 2015 er helt forbi. Dette året har gått skremmende fort, og jeg husker det som om det var bare noen dager siden jeg gikk rundt i starten av november med en kjempestor babymage. Jeg føler tiden går så altfor fort. Mine to små vokser seg store før jeg har fått tid til å tenke  over det.

Hjelp, allerede neste måned har jeg ingen baby lenger. Lillemann blir allerede 1 år i desember. Jeg tenkte når jeg fikk William, at tiden ikke ville gå så fort, jeg skulle jo være hjemme med William hver eneste dag det neste året, og ja gjerne enda lengre. Nå er vi her nesten et år senere, og jeg kjenner meg helt paff. Hvor ble disse månedene av? Jeg har heldigvis rukket å gjøre mye, og det samme har barna. 

Jeg er veldig takknemlig for det jeg og de to små har fått oppleve de siste 11 månedene. Likevel så hadde det ikke skadet å stoppe tiden litt, og gjerne spole litt tilbake. At tiden plutselig går 10 ganger fortere når man har barn, tror jeg så veldig gjerne på. Jeg føler at de siste 4 årene har gått veldig fort. Jeg tenker enda når folk spør hvor gammel jeg er at jeg skal svare 14 år... Og nå blir jeg faktisk 20 neste gang.

Jeg tror jeg var 14 år veldig lenge. Selvfølgelig var jeg ikke 14 år lengre enn noen andre, men det var nok det året som gikk saktest i mitt liv. I tillegg så har jeg jo også svart en million ganger på spørsmålet "Hvor gammel var  du da du ble gravid?... 14." Ja, en alder jeg virkelig hatet, uten tvil. Mye negativitet å se tilbake til på den alderen, samtidig som jeg fikk min største glede bare en måned etter 15 års-dagen min da jeg fikk Michelle i armene mine for første gang!

Jeg prøver hele tiden å tenke på hva jeg kan gjøre for å nyte tiden mer, og sette pris på tiden jeg har nå. I mens jeg bruker tid på å tenke at jeg skal nyte tiden mens barna er den alderen de er, så glemmer jeg å faktisk gjøre det. Jeg tror at den eneste måten å sette mer pris på tiden sammen med dem, er å nyte de små øyeblikkene som skjer. Nå som vi spiste frokost med frokostblanding, og søling av melk. Latteren til William og Michelle rundt frokostboret. Det er de øyeblikkene man skal sette pris på!