hits

oktober 2016

BABYUTSTYR: BILSTIOL-POSEN

N som det begynner g mot kaldere dager, har jeg satt p plass dunposen til bilstolen p plass. N kan lille Lucas sitte godt og varmt i bilen hele vinteren gjennom. Jeg merker at det allerede hvor mye lettere det er sette han i posen, enn kle p han masse klr, som han selvsagt ikke han ha p seg inne. N tar det bare to sekunder ta opp og ned posen, som gjr det lett sove videre i bilstolen, selv om vi kommer inn i et varmt rom. Lucas har liker seg nemlig veldig godt i bilstolen, og den blir brukt som vippestol her hjemme og p besk hos andre ofte! Vognposen er selvsagt fra Risarosa (reklamelink)









 

JEG TRODDE IKKE JEG VILLE FLE MEG SOM HJEMME HER

I dag har vi vrt ute p en liten tur, jeg og guttene. Fantastisk deilig avslutte helgen snn. Det er s utrolig mange fine tur-plasser her i nrheten, og jeg kjenner jeg trives bare mer og mer her p srlandet. Jeg trodde aldri jeg ville fle meg s mye som hjemme her, som jeg faktisk gjorde allerede kort tid etter at vi flyttet ned her. Jeg elsker bo p landet, men samtidig med s kort avstand til sentrum. Vi har bondegrder, hester og traktorer til alle kanter, og det passer William midt i blinken. Han er virkelig som skapt for bo p en plass som dette, og er for lengst blitt en skikkelig bondegutt. Det skulle jeg aldri trodd, om min nydelige lille Will, som ikke er s veldig liten lengre! Hper alle sammen har hatt en fin helg! 









VR HALLOWEEN-FEIRING I BILDER

Vi hadde en kjempe vellykket feiring i gr. Bde jeg og barna var rimelig fornyd med hvordan dagen ble. Jeg vet selvsagt veldig godt at Halloween egentlig ikke er fr den 31.oktober som ikke er fr i morgen, men likevel tok vi feiringen vr i gr. Jeg tenkte at det ville vre koseligere for barna f en hel lrdag med feiring sammen med oss, i stedet for de f timene etter barnehagen i morgen. Vi storkoste oss, og jeg la meg med et stort smil rundt munnen. Jeg er veldig sikker p at bde Michelle og Will gjorde det samme. nsker alle sammen en super sndag! 









EN SKREMMENDE LRDAG!

I dag har vi hatt en helt fantastisk lrdag. Vi har nemlig tatt Halloween-feiringen litt fr tiden. Barna har vrt utkledd hele dagen, og storkost seg med forskjellige ting vi har vrt ute p i dag. Barna fikk ogs g innom knask eller knep hos bestemor og bestefar, og noen andre kjente. Det syns de var superstas, og William har vrt helt i hundre i hele dag, og er for frste gang like engasjert i Halloween som Michelle har vrt i flere r. Jeg elsker virkelig alt som kan feires og dager som blir lagt ekstra godt merke til. Vi har virkelig kost oss i dag. Bilder fra hele dagen vr legger jeg ut i lpet av kort tid. I mellomtiden kan du mimre tilbake se vr Halloween-feiring fra i fjord HER og HER! 

MIDDAGTIPS - MIN FAVORITT!

sponset

Gode middager og lite tid i hverdagen er ting som ikke alltid passer godt sammen. Og nr vi voksne i hus ofte har et behov for litt mer spennende smaker en det barna foretrekker. Nr vi da bodde i Stavanger pleide vi ofte bestille Indisk mat i helgene for f stelt i stand litt romantiske middager etter at ungene var i seng, men s dukket problemstillingen opp etter at vi flyttet. Hvor skulle vi n f tak i vre romantiske indiske favoritter.

Jan bestemte seg for lage Butter Chicken fra bunnen av, men forstod veldig raskt at det var voldsomt mange ingredienser, og tok mye mer tid en det vi har i hverdagen. Men s kom han p at det finnes en veldig kjent indisk restaurant i Kristiansand, bare et dryt kvarters kjring fra her vi bor. Siden den gang har vi kjrt inn flere turer for hente vr helgefavoritt, fr vi plutselig fikk en foresprsel om presentere en nyhet fra SaritaS, nemlig deres Butter Chicken saus p glass!

Sausen gjr det plutselig superenkelt lage favoritten vr her hjemme, og sparer oss for bde tid og penger i en travel hverdag. Sausen er simpelthen proppet med alle de ingrediensene som vi kviet oss for kjpe inn, nettopp fordi det er en spass komplisert rett. Med blant annet kvernede cashrewntter, flte, rapsolje, lk, sukker, tomatpure, salt, hvitlk, ingefr, kardemomme, spisskum, rismel, paprika osv.. er dette en blanding stappet med indiske herligheter som gjr SaritaS Butter Chicken til en rask og smakfull hverdagsrett for bde store og sm!

Selv s lager vi vr versjon med basmatiris og masser av nanbrd, men du kan gjerne toppe det med bde mango chutney, raita og kanskje en salat ved siden av. Indisk er en perfekt sosiale middagsmulighet, enten du skal hygge deg med familien, med gode venner, eller med kjresten. Ikke bare smaker indisk mat helt fantastisk, men det er simpelthen en fest for ynene se p. I tillegg til at jeg lover at bde venner, familie og kjreste blir riktig s imponert.

Sausen er i tillegg glutenfri, i likhet med alle de andre SaritaS sausene, og passer derfor de fleste. Om noen rundt bordet nsker en enda mildere smak anbefaler jeg servere med litt rmme eller creme fraiche ved siden av retten. Hper det smaker! 

EN HELT SPESIELL FREDAG!

reklame

I dag er faktisk ingen vanlig fredag. Dette er Pink Friday. Rett og slett en fantastisk dag for deg som stter rosa slyfe aksjonen mot brystkreft, og ikke minst en flott mulighet til shoppe til sterkt reduserte priser. BliVakker.no er kanskje rosabutikken fremfor alle rosabutikker, og de feirer dagen med 25-80% avslag p absolutt hele butikken, i tillegg til at de donerer bort 10,- per kunde til Rosa Slyfe Aksjonen. Men vr rask, tilbudet gjelder kun frem til midnatt! Aktiver din rabatt HER!

Med andre ord en fantastisk mulighet for deg til bidra i kampen mot brystkreft, samtidig som du selv sparer store summer i deres enorme Pink Friday salg!

Jeg har samarbeidet med BliVakker i flere r n, og det er med hnden p hjertet den eneste butikken der jeg selv handler alt av makeup, shampoo og hrprodukter. De har det soleklart strste utvalget i Skandinavia, til priser ingen kan sl de p. Og nr du i tillegg sparer s store summer som i dag, s er det bare benytte sjansen.

Som jeg har fortalt tidligere, var det gjennom BliVakker at jeg for frste gang mtte Jan, der han jobbet i dryt tre r. Og etter det er det han som str for innkjpene av alt i fra makeup til hrpleie i huset. Tidligere har jeg fortalt om Agadir Argan Oil, som er shampoo/balsam-merket vi bruker her i hus, som jeg har vrt forelsket i helt siden Jan tok det inn i hus. 

Nr det kommer til sminke har jeg vrt Bare Minerals fan i veldig mange r n, fr jeg i hst fikk opp ynene for Bronx. Der jeg spesielt har forelsket meg i Foundationen og et lipgloss-sett som jeg ikke kan vre uten. Faktisk er alle bildene i innlegget tatt etter at jeg ble sminket opp i produkter fra Bronx. Produktene er rimeligere en de dyreste merkene, og etter min mening bedre. Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men min nye favoritt er Bronx! 

VIDEO: 15 MINUTTER FR LUCAS MELDTE SIN ANKOMST

Jeg syns det er s koselig dele videoer med dere. Jeg syns det er veldig godt vise frem ogs p videoer fra livet vrt, og ikke minst fra spesielle hendelser som skjer. N har jeg en god del videoer fra fdselen som jeg er veldig glad for ble tatt. Bare noen minutter fr Lucas kom til verden var Jan rett ute i p venterommet, for lage en liten videohilsen om sine tanker p dette yeblikket. Lite visste vi om at Lucas var bare 15 minutter unna, p dette tidspunktet. Denne videoen ble den siste, fr gutten vr var kommet ut i den store verden. 

DU FINNER MEG MED PUPPENE UTE

Jeg er den type jente som str for det jeg mener er riktig. Jeg lar ikke ting gr forbi om det virkelig plager meg, og det jeg tror p. Jeg tenkte derfor ta opp et tema nok en gang, som jeg mener det ikke finnes noe diskutere, likevel er det flere som har forskjellige meninger om saken. Nettopp det amme et lite barn offentlig. Nr ble det et sprsml, om det skal vre greit eller ikke. Det er det mest naturlige i verden amme et lite spebarn. Kvinnekroppen er laget snn, det er derfor vi produserer melk gjennom svangerskapet. 

Selvsagt finnes det tilfeller det det ikke gr helt som det skal, og mor derfor m velge en annen lsning enn amme barnet. Det kan vre at mor ikke har nok melk, eller andre problemer. Det er ikke en selvflge at ammingen skal komme problemfritt. Men problemene i seg selv, br ikke vre basert p andres meninger om amming. Det er nemlig veldig mange som har veldig sterke meninger om det amme et barn. Man skal plutselig ikke sitte amme et barn offentlig. Hvorfor skal man ikke det? 

Det jeg gjentatte ganger har opplevd er at andre syns det amme er kvalmt. At det derfor ikke passer seg sitte med puppen ute p en kaf, der andre skal spise. Jeg kjenner at dette er den grunnen som provoserer meg aller mest. Skal du f lov spise, men ikke barnet mitt? amme et lite spebarn er det mest naturlige og uskyldige som finnes. Det finnes hverken noe kvalmt eller seksuelt knyttet opp til amming. Hvorfor tror dere vi har bryster som produserer melk i frste omgang? Det er snn bde kvinnekroppen og andre pattedyr er skapt. 

Vi skal ha mulighet til gi barna vr mat, uansett hvor i verden vi er. Det gjelder ogs om man s er p en offentlig plass. Du vil finne meg med puppene ute, uansett hvor du gr. Jeg lar meg ikke stoppe av noen f mennesker som ikke har skjnt hva amming vil si. Er man 10 r, s skjnner jeg at det kan vre rart eller litt flaut nr noen drar frem puppen, s de f kommentarene kan jeg akseptere. Selv hvor mye jeg mener man er alt for liten til bruke Instagram og Facebook om man ikke tler et amme-bilde. 

Det jeg derimot nekter akseptere, er nr eldre mennesker skal kommentere p mine profiler om hvor kvalmt det er amme. Jeg blir alltid like overrasket av hva andre, og gjerne spesielt andre damer kan finne p skrive om amming. Jeg vet ikke hva dine bryster brukes til, men mine er i alle fall ingenting annet enn babyens matfat i de neste mnedene fremover. Det m andre bare finne seg i. Om dere ikke liker se ammende i offentligheten, kan dere reise dere opp forlate stedet selv! 

VIL DU HOLDE HUSET MITT VARMT I VINTER?

N har vi endelig ftt lagt ut huset mitt i Stavanger. Det har sttt tomt i flere mneder, men n hper jeg at noen kan komme holde det varmt i vinter! Huset ligger p Tasta, i et veldig barnevennlig strk. Flere skoler og barnehager i nrheten. Frst var tanken selge huset, men n legger vi det i frste omgang ut til leie, og kan heller selge det om noen r. Huset er nyoppusset, og det har vrt en stort prosjekt helt siden jeg kjpte det i fjor november. Selv har vi kun bodd der i en mned, fr vi valgte ta turen mot srlandet. 

Eneboligen er helt nyoppusset og har en stor og fin hage. Boligen ligger sentralt og populrt til p Tasta i Stavanger. Flotte turomrder i umiddelbar nrhet, samt kort avstand til flere dagligvarebutikker. Eneboligen har tre nyoppussede soverom med lys laminat p gulv, totalrenovert kjkken med nye hvitevarer, samt totalrenovert bad med varmekabler, nye fliser, vegger, servant og dusj. Stor stue med pen kjkkenlsning, samt nytt eksklusivt ildsted for sette stemningen p kalde vinterdager. Eiendommen har gode parkeringsmuligheter, samt garasje.

Du finner huset ute til leie HER! nsker du holde huset mitt varmt i vinter? Jeg nsker f noen inn i huset s fort som mulig, og har derfor satt en lav mneds-leie. Det er mulig flytte inn i huset allerede 1.november. Huset leies ut umblert, men tv-og internett er inkludert i mneds-leien p 15.000 nok. nsker du mer info om boligen eller se flere bilder finner du det i annonsen som ligger ute HER! 

VI REISTE HJEM

God morgen! I gr gikk turen inn mot Stavanger. Det fles alltid like rart dra hjemover. I gr fltes det for frste gang p lenge mer godt, enn det fltes feil og vondt. Vi hadde en kjempe fin dag sammen i Stavanger, og fikk gjort det vi egentlig skulle inn for, samtidig som vi fikk tid til litt koselige ting ogs. Vi er allerede hjemme igjen n, vi skulle bare inn p dagstur. Det er det letteste. Barna var igjen hos bestemor og bestefar, mens lille Lucas ble med inn tur-retur Stavanger-Kristiansand i gr. 

N skal vi snart lpe ut drene her, for g til helsestasjonen med nurket. Jeg merker det er utrolig mye travlere vre mamma til tre, for det er alltid noe som skjer. Om ikke lenge s skal vi ogs til helsestasjonen med William p to-rskontroll, og med Michelle p frskole-kontroll. Barna vokser virkelig til! Jeg fler at den frste tiden med Michelle, faktisk de frste ret, gikk veldig sakte. Jeg kan ikke si det samme om de siste fire rene. Og i alle fall ikke de siste tre ukene. Fr vi vet ordet av det, s er det Lucas som skal begynne p skolen! 

HSTENS MUST HAVE TIL BARNA!

N har barna ftt nye jakker til kaldere tider. Barna har ftt like jakker, men for frste gang i ulike modeller. Jeg elsker kle barna mine likt, og finner alltid en nytral farge som passer jenter like godt som gutter. Denne gang har de to eldste barna ftt like beige vinterjakker. Michelle har ftt kpen, som jeg flte passet henne litt mer, ettersom at hun begynner bli en stor jente. William fikk en modell som jeg syns er super herlig til de minste med en super st hette p. Jeg syns de var nydelige i de nye jakkene, begge to. En jakke som passer de fine hstdagene helt perfekt! 







VR LILLE LUCAS

Hils p vr lille Lucas! I morgen er gutten vr allerede 3 uker gammel, og jeg tenkte derfor det var p tide vise han skikkelig frem til dere. Han er fantastisk nydelig, og vi er s stolte over vr lille prins. Han er verdens vakreste Lucas. Lucas er en god blanding, og ligner bde p mamma og pappa. Han har forskjellige trekk fra oss begge to, og det varierer veldig p utrykkene hans, hvem han ligner p. Han har ogs veldig mange likheter p Michelle, som jeg vil legge ut bilder av i lpet av kort tid, snn dere kan f se selv! nsker dere alle en fantastisk fin sndag! 

DET VERSTE EN MAMMA KAN F HRE!

I snart to r har jeg ftt hre veldig mye om hvordan jeg legger mer fokus p Michelle offentlig p bloggen og Instagram, etter at jeg ble tobarnsmamma i 2014. Jeg har ftt flere sprsml om hvorfor jeg ikke fronter William like mye. Jeg har til og med ftt hre gjentatte ganger hvor tydelig det er at jeg er mer glad i Michelle, og bryr meg mer om henne. Jeg blir ikke lengre overrasket over at det enkelte mennesker kan skrive til meg, og mene om meg som mamma eller person.

Jeg lar meg alltid provosere nr det kommer til det som blir sagt om meg som mamma. Fordi jeg vet s inderlig godt selv hvor lite som kommer frem p bloggen, i forhold til det virkelige livet vrt. Barna mine er alltid min frste prioritet. Barna kommer p lik linje alle tre. Som mamma, s kjenner jeg heldigvis barna mine, og det er veldig tydelig at de har tre helt forskjellige personligheter, og det er derfor min oppgave flge dem opp etter deres behov hver og enkel av dem. 

Michelle har vrt en stor del av bloggen siden den dagen jeg startet opp i 2012, da var hun bare noen mneder gammel. Hun har hele tiden vrt veldig glad i ta bilder, og smiler hver eneste gang det kom et kamera i nrheten av henne de frste rene. Etter som hun ble strre fortalte jeg henne mer og mer om bloggen, og litt om hvor mange mennesker som ser bildene og videoene av henne som legges ut. Hun elsker ha kamera-team hjemme hos oss, og syns det er utrolig gy se seg selv p tv. Hun er p alle mter en skikkelig blogg-jente. Og det overrasker meg ikke om hun fr blogg en dag nr hun blir gammel nok til det. 

William derimot er en helt annen person. Han har ikke fr nylig hatt noen interesser av bli fotografert. Det er frst n at han smiler stort nr han ser noen finne frem et kamera. Jeg har derfor latt han f vre veldig mye mindre p bloggen av den grunn. Han har fremdeles liten forstelse for media, han er fremdeles veldig liten, selv om han ser stor ut! Jeg tror det er lett glemme hvor liten han er, men han er fremdeles under to r gammel. Alderen hans er ogs mye av grunnen til at jeg ikke utleverer like mye om han, som det jeg gjr av Michelle. 

Jeg er veldig klar over at jeg faktisk deler mer av Michelle, enn noen av guttene enda. Det er det som har vrt mest naturlig, og jeg gjr det bevist. Jeg bryr meg likevel like mye om barna mine, og de har alle sammen like stor del av hverdagene her hjemme. De har sin plass i familien alle tre, og fr like mye kjrlighet og like mange klemmer alle sammen. Jeg tror det er det verste jeg fr hre, nr noen forteller meg at det er tydelig hvor mye mer jeg bryr meg om det ene barnet. Jeg fler p mange mter at jeg har sviktet som mamma, og at jeg ikke klarer strekke til.

Jeg kjente spesielt p dette nr jeg frst startet f disse kommentarene, rett etter at jeg fikk William og var usikker p meg selv som tobarnsmamma. N fler jeg meg s trygg p meg selv, og vet veldig godt at bloggen ikke er virkeligheten av hverdagene vre, men bare et lite bilde. Jeg har lrt meg at det er ingen som kjenner situasjonen hundre prosent om man bare har lest bloggen. Jeg skulle nske det var mulig se hele bildet, men det gr dessverre ikke. 

Jeg er bare et menneske, en blogger, en kjreste og en mamma. Jeg prver strekke til p alle omrder til en hver tid, og fler helt rlig at jeg har klart meg kjempe fint. Jeg gjr mitt beste hele tiden, og det er mer enn bra nok. Min frste prioritet er alltid barna, og vre tilstedet for dem. Nr jeg vet jeg er det, og er trygg p at alle tre fr sin del av meg, s har ikke en kommentar noe si. S lenge jeg vet selv hvordan situasjonen egentlig er. Jeg er stolt over hvordan jeg faktisk fler jeg strekker til for alle tre barna mine, selv om jeg syns det er dumt at dere ikke alltid fr sett alle sidene av livet vrt gjennom bloggen! 

BEFORE AND AFTER

Gjennom svangerskapet fant jeg flere bilder som inspirerte meg. Jeg fant ogs mange fr og etter-bilder fra gravid til sammen med babyen, som bildet jeg i dag har tatt. Jeg syns det er s fantastisk herlig se disse bildene, fordi det er s mye som har skjedd p de ukene som var i mellom. Seks uker skiller disse to bildene. P disse ukene har vi gtt gjennom store forandringer i livene vre her hjemme, og vi har ftt treffe den lille gutten vi ventet p s lenge. Plutselig n som graviditeten er over, s gikk det hele veldig raskt, selv om det ikke fltes snn nr det sto p.

Lucas er litt over to uker gammel, men det fles som om han har vrt en del av oss veldig mye lengre enn det. Jeg fler jeg har kjent han lenge, og p mange mter s har han jo faktisk vrt en del av oss, siden den dagen vi fikk en positiv graviditetstest i januar. Han gjr p alle mter familien vr komplett. Han er helt fantastisk, og jeg fr virkelig kjenne p den flelsen av vre stolt. Jeg har tre helt fantastiske barn, og er s utrolig takknemlig for f vre mamma til mine vakre sm!

PLANLEGGINGSDAG I BARNEHAGEN

Planleggingsdag i barnehagen, betyr at det er langhelg her hjemme. Michelle sin barnehage har fri i dag, s Michelle er hjemme i dag. Vi har startet fridagen med pynte pepperkaker. Jeg hadde egentlig store planer om finne p noe spesielt i dag, siden det ikke er hver dag vi bare har eldstemann og minstemann er hjemme. Men Michelle hadde sine egne planer for fridagen sin. Hun er faktisk veldig lite kravstor nr det kommer til finne p ting. Michelle hadde bare to nsker for dagen, det var pynte pepperkaker og tegne. 

S n som pepperkakene allerede er ferdig pyntet, og dagen s vidt er i gang. Jeg fikk derfor lyst ta med meg Michelle en liten tur ut, for finne forskjellige hst blader, som vi kan ta med oss inn, og tegne til. Jeg fler jeg har et litt strre behov for vre kreativ nr Michelle er hjemme fra barnehagen. Dette blir nok en koselig dag, bde for oss og Michelle. Jeg kjenner litt p at det er godt ha Michelle hjemme en dag inne i mellom! 

William sin barnehage har ikke fri i dag, s han skal f smake p pepperkakene nr han kommer hjem. nsker alle sammen en kjempefin fredag videre, og en riktig god helg! 

TRILLETUR I HST-IDYLL

N er jeg akkurat ferdig med to intense dager med innspilling her hjemme. I gr flget kameraet oss fra 08 om morgenen til 19 om kvelden. Det gikk faktisk overraskende bra, men jeg skal ikke legge skjul p at det selvsagt er litt slitsomt. Jeg syns likevel det ble en veldig fin dag med filming, og syns det ble bra i dag ogs. I dag var det ikke like mye filming som i gr, men en god del likevel. Vi er ferdige med filming for denne gang, men de kommer nok tilbake om ikke s alt for lenge. 

I dag var vi ogs ute p nok en trilletur med prinsen. Jeg syns det er s idyllisk g tur i de fine hstfargene som vi finner p alle busker og trr. Jeg syns ogs det er utrolig koselig sette av litt tid p dagen til bare g. Jeg gikk mye i barseltiden med William, men har ikke ftt gtt like mye med Lucas enda. Kanskje jeg klarer g flere turer fremover mot vinteren. Jeg har lovet meg en ting med trilleturene, og det er at jeg skal g tur fordi det er koselig, og det skal ikke ligge noe stress over det komme seg ut p tur. Jeg skal gjre det fordi jeg har tid og lyst til det! 

Det er vel nettopp det som er viktig i denne frste tiden. Man skal prve nyte tiden s mye som mulig, og gjre den s behagelig og fin som mulig. Det er derfor viktig ikke legge p seg mer stress i hverdagen enn man tler. Jeg merker at jeg er glad for de tingene jeg fr gjort, samtidig som jeg ikke blir sint p meg selv om det er noe jeg ikke klarer rekke. Som for eksempel et tidlig blogginnlegg i dag. Vanligvis hadde jeg blitt kjempe sur og stresset om jeg ikke fikk blogget fr kl.13.30 en dag, mens i dag er dette plutselig det frste innlegget mitt. 

Jeg m bare akseptere at jeg ligger litt bakp for tiden. Det er dessverre for lite timer i dgnet, og jeg fr ikke tid til gjre alt. Jeg har ikke ftt sovet p mange dager n, og gr rundt med en enorm hodepine om dagen. Derfor str det hvile hyest p listen av det jeg m prioritere i hverdagen, rett under barna. Det tar meg nok litt tid komme inn i rytmen igjen nr det kommer til bloggingen, det er ikke bare bare med tre barn i hus, det merkes godt! 

PAPPAS FDSELSHISTORIE

Da var det min tur til sette litt ord p hva Anna gikk gjennom 3. Oktober 2016. En opplevelse som jeg bde tror og hper jeg husker og tenker p livet gjennom. En fdsel er simpelthen alle flelser du kan forestille deg bare i en megaforsterket versjon. Man opplever rett og slett en flelsesbonaza uten sidestykke. Det ble trer, det ble latter, det ble klemmer, det ble gleder, og det ble usikkerhet. Dette hadde vi forberedt oss p i 9 mneder, og i dag skulle det plutselig skje!

Jeg vknet av Anna rundt klokken 05:00 om morgenen, og reagerte p at hun hadde tydelige smerter. Dette hadde hun hatt flere ganger tidligere ogs, og vi hadde hatt flere bomturer til sykehuset tidligere. Men av en eller annen grunn synes jeg hun s annerledes ut denne gangen, og jeg var helt overbevist om at vi burde komme oss inn til sykehuset. Anna nsket selvflgelig avvente litt, men jeg truet raskt med ringe ambulansen om hun ikke ble med frivillig. Jeg ringte bestemor rett rundt klokken 06:00 og en dry halvtime senere var vi ankommet fdeavdelingen.

Anna fikk p seg en CTG for mle riene, i tillegg til at hun ble sjekket. Damen vi mtte her virket ikke helt overbevist akkurat, og gav oss valget om ligge p barsel noen timer frem til fdselen var skikkelig i gang, eller dra hjem noen timer for s komme tilbake senere. Jeg var iallefall ikke i tvil om at vi ikke skulle ut av sykehus fr Lucas var kommet til verden. Og jeg er mildt sagt veldig glad for at vi ble igjen.

Vi ble plassert p et rom for vente, og jeg flte meg plutselig veldig hjelpesls der jeg satt. Anna l med tydelige smerter, og hadde store vansker med holde tilbake trene. Samtidig som at vi var p et rom, uten noen jordmor tilgjengelig. Det var nemlig midt i vaktskiftet, og jeg begynte bli rimelig stresset og fortvilet. Og jeg som da ikke har vrt gjennom en fdsel tidligere, visste helt rlig ikke om vi var 10 minutter unna pressriene, eller 10 timer. Etter vaktskiftet ble Anna da sjekket p ny, og vi ble raskt sendt til fdestue basert p pning og smerter. Anna var da 3-4 cm og fikk beskjeden om at fdselen var i gang.

P fdeavdelingen ble vi mtt av en fantastisk jordmor. Jeg ble litt stresset da jeg forstod at hun snakket dansk, basert p at Anna ikke er verdensmester i hverken svensk eller dansk. Men det virket g veldig greit, og jeg kunne oversette om det var noen ord som var vanskelige. I denne perioden hadde Anna veldig kraftige kontraksjoner, og jeg flte vell ganske raskt at lystgassen ikke akkurat fungerte srlig bra. Jeg kjente vell ogs her at jeg var veldig usikker p hvordan fdselen ville utvikle seg videre. Jeg forstod at vi var ganske i startfasen, og regnet derfor med at smertene bare skulle utvikle seg til det uutholdelige frem mot de neste timene.

Jeg fler meg og Anna jobbet bra sammen i denne perioden, og flte meg egentlig ganske trygg. Anna var fantastisk flink, og gav ogs stttende tilbakemeldinger til meg, som gjorde at jeg ogs fikk troen p at "dette klarer vi". Klokken 10:30 fikk Anna epidural, noe som jeg visste svrt lite om. Jeg fikk beskjed om at den kom til virke etter dryt 3 minutter, men lite eller ingenting skjedde. Etter rundt tre kvarter slo epiduralen inn, og Anna slappet for frste gang helt av. Da hadde vi en lang og fin periode sammen, der hun virkelig gav meg tro p at dette kom til g superbra.

Vi hadde faktisk rundt 1,5 time der Anna var i superform, og vi fikk snakket masse om veien videre. Jordmor sjekket pning 12:25 og konstaterte fornyd at hun var 7-8 cm. Vi var egentlig litt i sjokk, men flte fortsatt at det var en del timer igjen av fdselen. 12:30 filmet vi hverandre og tullet masse, plutselig fltes hele prosessen ut som en lek. Fr jordmor nsket ta en ny sjekk 12:52. Under sjekken gikk plutselig vannet, og alvoret slo litt inn over bde jordmor og Anna. Jeg fikk vell nrmest litt sjokk, men skjnte enda ikke at n var det virkelig i gang.

Jeg smilte som en sol, og var egentlig klar for fortsette med samtale og latter noen timer til, men forstod etter to minutter at vi faktisk var i gang. Tonefallet forandret seg bde hos jordmor og hos Anna, og plutselig fortalte Anna at hun flte for presse. Jordmor kom til unnsetning, og jeg stod litt sjokkskadet ved siden av Anna, mens jordmor og Anna kommuniserte s godt de kunne. Inn drene kom det enda en jordmor, i tillegg til en sykepleier, og jeg fikk beskjed om gjre meg klar for ta p hansker. Jeg hadde nemlig ftt lov av jordmor til ta han i mot. 

Etter dryt 9 minutter med pressrier var han der, jeg husker faktisk ingenting fra da jeg lftet han opp til Anna. Og i det han var trygt overlevert p mor bryst, s falt verden litt sammen for meg. Plutselig var det over, og jeg var nrmest i sjokk over hva Anna nettopp hadde gjennomfrt. Trene var simpelthen umulige holde tilbake, og jeg sank sammen med hodet mellom bena, fr jeg sa til Anna: "Du klarte det Anna, du klarte det!" Ikke bare hadde hun fdt en velskapt gutt, men hun hadde akkurat gjennomfrt sin strste skrekk, og det uten et eneste feiltrinn p veien. Alt ble plutselig helt perfekt. 

Og perfekt fles det den dag i dag ogs. 

Jan 

EN JOBB JEG IKKE KAN GI FRA MEG

God onsdagsmorgen! Her hjemme startet dagen litt tidligere enn vanlig. Jeg har nemlig ikke ftt sove noe srlig i natt heller. Det er rart hvordan dagene pvirkes av nattesvnen. I dag har jeg helt utrolig drlig tlmodighet kjenner jeg. Dette blir n den tredje natten p rad der jeg kan si at jeg har ftt minimalt med svn. Minsten trenger pupp, naturlig nok, men det som fles litt frustrerende er at de to eldste ogs vkner p nettene. S det blir hverken mye svn p meg eller Jan. 

Vi har heldigvis en rutine p det her hjemme. Jeg tar meg av han minste, mens Jan tar seg av William. De gangene Michelle kommer inn til oss, som heldigvis ikke er hver eneste natt, s tar vi oss av henne. Jeg tror det er et tema som ofte blir glemt. Natten er like viktig for oss som det dagene er. Vi er nemlig oppe sammen med et eller flere av barna hver eneste natt. Og i dag kjenner jeg virkelig at jeg m finne en eller annen pause der jeg kan legge meg ned ta en hvil. 

N som vi har kommet inn i hverdagen med tre barn her hjemme, har vi ftt vre forskjellige oppgaver. Vi har noen ting vi bytter p  gjre, mens det er en ting som vi ikke kan bytte p uansett hvor sliten jeg mtte vre, og det er ammingen. De frste ukene n er lille Lucas veldig avhengig av meg. Jeg kunne selvflgelig ha pumpet meg, og Jan kunne gitt ham flaske. Snn vil det bli om noen mneder, men jeg syns han er litt for liten til det n. 

Jeg har hverken pumpe eller flasker til minsten i hus enda, uansett. Misforst meg rett, jeg har ingenting i mot flaske-barn. Det finnes en haug av grunner til ikke amme, ogs fra starten. Men n som jeg er s heldig ha muligheten til amme, og det gr fint, s syns jeg at jeg skal holde p s lenge det faktisk gr s bra som det gjr. Selv om jeg skal innrmme at akkurat n, trtt som jeg sitter hadde vrt veldig takknemlig om jeg hadde ftt en hel natt med svn snart! 

EN LITEN HEMMELIGHET!

reklame

Jeg er s heldig ha en liten gladnyhet dele med dere. Faktisk noe jeg har gledet meg til helt siden i sommer. Det har seg nemlig slik at hsten betyr ny kolleksjon fra Kari Traa, og for de av dere som har fulgt meg en stund, s dukker dette merket opp rimelig ofte p meg. Jeg er normalt sett ikke akkurat den strste fargeklatten, men nr det kommer til vinterens ullunderty, s er det bare Kari Traa som gjelder for meg.

Ullsettene fra Kari Traa er nrmest umulig finne med rabatter, men min lille hemmelighet er at jeg fr dele ut en 20% rabattkode p alt av ull fra Kari Traa hos GetInspired.no! - Koden du bruker er: annaull20 - Kari Traas Rose Ull er kjempebehagelig ha p, og s fort minusgradene kommer her p srlandet, s flytter jeg bokstavlig talt inn i disse ullsettene. Alle de ulike fargene og variantene shopper du HER! Men vr rask, rabattkoden gjelder kun i dag og i morgen.




Gr overdel HER, gr underdel HER, gr beanie HER






Grnn overdel HER, grnn underdel HER.

N GREP VI SJANSEN

Endelig kom vi oss ut p tur med lille Lucas i vognen. Vi har flere ganger de siste to ukene planlagt komme oss ut p en liten tur, men det har kommet andre ting i veien hver gang. Vi grep derfor sjansen i gr mens barna var i barnehagen til g en liten tur. Turen ble faktisk ikke s veldig liten heller, vi gikk et godt stykke. Jeg har faktisk ikke gtt s langt siden denne tiden i fjor, om jeg skal trre innrmme det. Det har ikke vrt noe srlig aktivt svangerskap jeg har vrt gjennom, s n hper jeg virkelig at jeg kan f til i alle fall en liten tur hver eneste dag fremover. 

Turen vr i gr gikk hele veien over til bestemor. Det er frste gang jeg er ute p tur her i Sgne. Vi har alltid kjrt fra plass til plass, s jeg har blitt mer enn godt nok kjent med veier og plasser. Jeg trodde helt rlig at det var lengre, enn det faktisk var. Men n som jeg faktisk har vrt ute en liten tur, s har jeg flere turmuligheter jeg har sett for meg. I gr ble faktisk ikke kameraet med oss ut p tur, fordi vret ikke var p vr side. Men det blir nok tatt mer en nok bilder ute p trilleturer fremover. Jeg legger med en koselig selfie fra rett etter fdselen i stede. 

LUCAS 2 UKER GAMMEL

I dag er det allerede blitt to uker siden fdselen, og to uker siden vi mtte lille Lucas for aller frste gang. Jeg tror faktisk ikke jeg helt har skjnt enda at svangerskapet er over, og fdselen er ferdig. Det er blitt mer en tydelig at vi har enda et barn her hjemme, men jeg fler vel at det hele gikk s fint, at jeg ikke helt kan tro at det gikk min vei. Disse to ukene har gtt utrolig fort, men Lucas har likevel blitt en stor del av familien! Vi skal prve komme oss ut p den frste trilleturen vr i dag, men vi fr se hvordan det gr. nsker alle sammen en nydelig start p uken! 

HER TRIVES VI BDE STORE OG SM

Helgen begynner g mot slutten, og jeg har nok en fin helg se tilbake p. Jeg kjenner at n som roen over jakte etter f tiden til g fremover i flere uker, mot slutten av svangerskapet, klarer jeg endelig nyte tiden igjen. Tiden sammen med barna, og de sm yeblikkene i hverdagen. Her hjemme er duplo den mest populre leken, som alle kan vre med p. Hele stuen i frste etasje er blitt til en stor lekestue der gulvet blir brukt mer enn sofaen. Her trives vi bde store og sm i hverandres selskap! Hper alle sammen har hatt en nydelig helg! 






reklame

Forresten! GetInspired.no startet sitt gigantiske Mid Season Sale i dag. Du sparer inntil 50% p en mengde favoritter. Flere av mine favoritter er ogs p salg, blant annet disse fra Kari Traa. Men vr rask, de mest populre varene selges tomme p kort tid. Hele deres gigantiske salg finner du HER! Du finner mine favoritter p bildet over finner du: 1) HER 2) HER 3) HER 4) HER

DET PERFEKTE SYNET P EN "EKTE" FAMILIE

I dag har jeg faktisk gjort noe som jeg har rdet meg selv til ikke gjre. Jeg har bladd meg tilbake i arkivet p bloggen, og funnet frem blogginnlegg som jeg skrev rett etter fdselen med William. Jeg fant et blogginnlegg som jeg veldig gjerne vil dere p ny. Jeg sitter her to r senere, og har ftt enda et lite mirakel. Skammen jeg den gang satt med, tok seg veldig opp igjen nr jeg annonserte graviditeten med Lucas tidlig i r. Jeg har en ekte familie, med ekte kjrlighet for hverandre. Er ikke det ekte nok, nei da vet ikke jeg hva som er viktig.

En familie bestr av mennesker som er glad i hverandre, og DNA har ingen betydning. Barna mine har ikke samme far, men de har samme mamma og samme pappa som er der hver eneste dag sammen med de. Alle barna lever hundre prosent hjemme hos oss, og har samme oppdragelse, og fr samme kjrlighet. Vi spiser middag sammen, og leker sammen. Det er tydelig at barna bryr seg om hverandre, og at barna bryr seg om oss voksne. Det er vanskelig fake kjrlighet! Hvorfor skal jeg mtte skamme meg mer enn de som har barn med samme mann? Jeg er n like stolt over barna mine, jeg! 

JEG BRER P EN SKAM- skrevet 13.04.2015

"Jeg skal g rett p sak og vre rlig med dere n. Jeg har tenkt p dette veldig lenge, men holdt det for meg selv. Jeg brer p en skam fordi barna har forskjellige fedre. Jeg syns det er flaut si det, nr folk spr om faren til barna at de faktisk ikke har den samme...

Jeg syns det er tragisk og trist at jeg fler det snn, men jeg fler p mange mter at jeg har skuffet meg selv. Jeg har alltid hatt i bakhodet at jeg aldri nsker f barn med flere enn mannen jeg gifter meg med. Og han skal ikke ha barn fra fr med ei annen dame, fordi jeg ikke nsket at mine barn skulle f halv-ssken/ ste-ssken. Jeg hadde pekt meg ut det "perfekte" liv, og ville ikke gjre noe som andre ville tenke rart om. 

Hvorfor skal egentlig det "perfekte" livet inneholde at man er gift og bare har barn med samme mann? Jeg mener, jeg har to perfekte barn og de er ikke med samme far. De er n like perfekte likevel! Jeg m snart komme over denne skammen, som jeg tror veldig mange andre ogs gr rundt med i bakhodet. Ja, nettopp fordi samfunnet vrt forteller oss hva som er rett og galt her. 

Jeg tror faktisk at det begynner bli veldig s normalt at det er mine/dine og vre barn i en familie n. Og det burde ikke vre noe skam p noe som helst mte. Det er ikke bedre ha en "ekte" bror som er helssken, i forhold til halv-ssken. En ekte bror er like mye en halv-bror som en helbror. Ssken er akkurat det samme som familie. Man stifter vr egen familie, med de man er glad i. 

Jeg er vokst opp med to stesstre. Vi har hverken samme mor eller samme far. Mamma giftet seg med pappaen deres da vi var veldig sm. Jeg husker at det var s mange kommentarer p "dere er jo bare stessken". Jeg husker til og med at vi hele tiden fortalte "vi har ikke samme foreldre alts!" og da fikk vi som regel slengt tilbake at da kunne vi jo ikke vre ssken. 

Ste-ssteren min er i dag min aller beste venninne, og det er ingen i hele verden jeg ville vrt ssteren til mer enn henne. Vi har kranglet som sstre opp gjennom rene, men i dag str vi tettere enn jeg kunne gjort med noen andre. Jeg er stolt over kalle henne ssteren min, og har kommet til det punktet at jeg utelukker si at vi ikke er hel ssken. For meg vil hun alltid bli sett p som lillesster! 

Jeg kommer derfor til vre veldig bestemt p kalle mine egne barn for ssken. Av og til ser jeg veldig mange likheter i Michelle og William. Selv om William ligner veldig p pappaen sin, s har han likevel noe som minner veldig om Michelle og med i utseendet sitt.

Du m virkelig se gjennom fargeforskjellene, og se p likhetene i selve ansiktet, og utrykkene deres. Michelle har vakre brune yne, mens William har krystall klare bl, likevel er ynene i seg selv prikk like, spesielt nr de smiler og ler! Tryggheten og kjrligheten som vises gjennom ynene er den samme hos begge! "

JEG TRIVES I ROLLEN SOM TREBARNSMAMMA

I dag har vi hatt en helt fantastisk lrdag her i huset. Vi har baket pepperkaker, og kost oss sammen! N lukter det skikkelig jul her hjemme. Jeg er over gjennomsnittet glad i julen, s det gjr meg ingenting starte julestemningen litt tidlig! N fyrer vi i peisen, og er klar for ta en skikkelig lrdagskveld. Jeg merker at helgene er s utrolig mye mer markerte n som barna har barnehagen g i hele uken. Jeg kjenner at det er skikkelig godt f barna hjem til helgene, og ikke minst finne p ting sammen med de, som vi gjorde i dag. Selv om at jeg skal trygt innrmme at tre barn er travelt! Likevel har jeg allerede kommet inn i rytmen som trebarnsmamma, og trives godt med det! -Minner om at vi er se p God kveld Norge i kveld, om noen nsker f med seg det! nsker alle sammen en fin lrdagskveld! 













FRA FDSELSANGST TIL DRMMEFDSEL

Jeg har i alle r som blogger vrt veldig pen om min store redsel for fdsler. Bde fr og etter at jeg hadde fdt normalt, s l det en redsel i meg nr det kom til dette temaet. Michelle ble fdt i 2011, med planlagt keisersnitt, etter flere samtaler med sykehuset. Jeg hadde allerede den gang fdselsangst, men for noe jeg aldri hadde opplevd. Da jeg ble gravid med William nsket jeg veldig srt prve. Hvis alle andre kvinner klarer det, hvorfor skulle ikke jeg gjre det samme? Jeg fdte William i 2014. 

Det ble en dramatisk og vanskelig fdsel med flere komplikasjoner i etterkant. Nr jeg tidligere i r fikk en positiv graviditetstest, kom tankene p fdselen med William veldig fort tilbake. Jeg startet tidlig grue meg til fdselen. Likevel s gikk dette raskt over, og jeg slapp bekymre meg over fdselen gjennom store deler av svangerskapet, heldigvis. Det startet ikke fr i sommer igjen. Jeg fikk frykten tilbake. Jeg hadde satt meg i denne situasjonen igjen, dette barnet mtte jo ut. 

ha angst for noe, er som vre fryktelig redd for noe, uten kunne sette ord p hva man egentlig er redd for. Det er nok ingen som gleder seg til en fdsel, nettopp fordi det gjr vondt f et barn til denne verden. Likevel s ligger angsten mye dypere enn bare det vre redd. Selv s mister jeg helt kontrollen over meg selv, og skjelver s hele kroppen min rister.. Det er en frykt jeg ikke klarer kontrollere. Det er skummelt. 

Den siste gangene vi var oppe p fden med rier fr fdselen startet p ekte tidligere samme uke, var gangen som reddet denne fdselen p veldig mange mter. Jeg kom inn p sykehuset med smertefulle rier, men ikke veldig vonde. Jeg tenkte likevel at n skjer det, i dag starter fdselen.. Nr vi kom inn p fden ble vi mtt av en hyggelig jordmor som skulle sjekke meg, sette p en CTG og diverse. Da vi mtte hun i gangen, fanget hun opp noe helt annet enn at fdselen kanskje var i gang. Hun s en frykt i yene mine. 

Ettersom at jeg faktisk var redd for at fdselen snart skulle starte, s tok det ikke mange ord fra jordmoren, fr trene bare kom. Jeg er ikke vant til at noen andre enn Jan ser om jeg er redd eller lei meg, men nr denne damen jeg aldri har mtt kan se p meg hvordan jeg har det, s skal det ikke s mye til fr jeg fler meg trygg til snakke eller vise trer. Jeg er som regel den personen som aldri griner for andre, derfor var det veldig spesielt for Jan se meg snn sammen med en helt ukjent person. 

Vi satt der lenge snakket, fr hun nsket starte den underskelsen vi egentlig kom inn for. Hun fortalte om hvordan jeg kunne klare holde fokus, og hvordan jeg skulle ta tak i pausene mellom riene for fle at det var jeg som hadde kontrollen. Hun fortalte hvordan jeg skulle tenke p at kroppen visste hva den skulle gjre, jeg mtte bare la den gjre jobben sin, og huske at jeg var p sykehuset for fde dette barnet. Hun snakket mye om hvordan jeg skulle dele kroppen og hode under fdselen, for klare holde roen. 

Hun fortalte veldig mange mter jeg kunne tenke p under riene, og det fltes virkelig behagelig g ut fra kontoret hennes nr vi var ferdig. Jeg flte meg mye tryggere p fdselen og hva jeg skulle holde fokus p. Jeg er sikker p at alt det denne jordmoren sa til oss denne dagen, ogs hjalp Jan under fdselen. Det gjorde i alle fall alt for min del. Jeg tok tak i pausene, og mistet ikke fokus i mer enn et halv minutt under pressriene. Jeg klarte likevel hente meg inn igjen, og holde fokus. Jeg vet ikke hvordan, men jeg klarte det! 

Jeg fler jeg vant. Vant en kamp som jeg hadde kjempet lenge. ha angst for noe, er ikke lett, og en umulig ting forst for noen som aldri har sttt i det selv. Nr Lucas ble fdt, s vant jeg over min egen angst. Det gikk fra fdselsangst til drmmefdsel. Jeg er s stolt over meg selv, og jobben bde jeg og kroppen gjorde den 3. oktober. Jeg fler p mange mter at jeg fikk tilbake kontrollen over min egen kropp! 

TRE FAVORITTER - MEN HVEM LIKER JEG BEST?

sponset

Med tre favoritter i hus er det ikke alltid lett velge. Spesielt nr meg og Jan egentlig har samme favoritt, som vi faktisk har kranglet om helt siden i sommer. Det har seg nemlig slik at s fort barna er i seng og kvelden starter her hjemme, s brer det fort til kjleskapet for finne noe godt vi kan kose oss med fr vi m stupe i seng. Jeg har mine favoritter, og Jan har sine favoritter. 

Imsdal har tre forskjellige smaker, og jeg har funnet den jeg liker best! Jeg syns alltid det er vanskelig med iste, fordi alle forteller om hvor mye sukker en iste inneholder. Men det jeg har funnet ut er at Imsdal sin iste faktisk hverken inneholder tilsatt sukker, eller kunstige stningsmidler. S n kan jeg kose meg med iste, uten drlig samvittighet. Vi fr i oss mer enn nok sukker i lpet av en dag. 

Alle mine lesere fr akkurat n muligheten til teste sin favoritt, enten det er Imsdal Iste Fersken, Imsdal Iste Sitron, eller Imsdal Iste Grnn te Sitrus. Du kan faktisk f kjpt din favoritt til en 10`er p alle 7-Eleven eller Shell/7-Eleven akkurat n. Alt du trenger gjre er sende en sms med kodeordet ISTE til 2290. Du vil da f en kupong som du viser i kassen, som da lar deg teste din favoritt for bare en tier. Kampanjen varer frem til 23. Oktober.

Perfekt for deg som vil unne deg noe godt drikke enten du er p vei til eller fra skole, jobb eller trening! Hvilken smak er din favoritt? 
 

ANNA RASMUSSEN (1996) - SKATTELISTENE

I dag kjenner jeg at jeg er litt oppgitt. I natt kom skattelistene for 2015 ut, og det er selvsagt en stor snakkis i dag. Jeg er s glad for at jeg allerede har gtt ut med hva jeg selv tjente i fjor. Det har spart meg for mye media-mas og styr i dag. Noe jeg ikke trenger i denne barseltiden. Jeg er veldig glad for at jeg fikk fortelle inntekten min selv, og at ikke alle skulle f muligheten til snoke seg til informasjonen nr skattelistene kom ut. Jeg har nemlig alltid tenkt at penger og inntekt er en privatsak som ingen har noen ting med. 

Det har seg likevel slik at som en offentlig person, s er det naturlig bli skt opp av helt ukjente personer, selv om det kommer opp fult navn p de som har skt. N har jeg akkurat gtt gjennom hvem som har skt p meg fra Stavanger, for se om noen kjente har tatt seg friheten til se mine tall. Heldigvis har jeg ikke funnet noen jeg kjenner, og er takknemlig for det. Likevel s vet jeg at det hadde vrt enda flere som hadde skt opp navnet mitt, om det ikke ble offentlig-gjort p bloggen min tidligere, eller om media ikke hadde lagt det ut. 

Grunnen til at jeg syns det er s privat med penger, og hva vi tjener er av den enkle grunn at det skaper en misunnelse og mobbing. Jeg husker venninner allerede p barneskolen som satt og skte opp foreldrene til klassekamerater p skattelistene. Jeg husker hvordan vi snakket om at noen hadde mye penger, mens andre hadde veldig mye mindre enn hva vi frst trodde fr listene ble lagt ut. Jeg ble flau, og ante seg ikke hva min egen mor tjente, og s skulle plutselig mine venner finne ut av det. Det fles veldig feil. 

Poenget mitt er at jeg aldri var opptatt av vite hva noen tjente, fordi det ikke var viktig for meg. Jeg kunne sprre min mamma hva hun tjente, og hadde fint ftt et svar p det. Jeg bare nsket ikke vite det. Vi hadde mat p bordet, og tak over hodet. Jeg fikk ofte ting jeg nsket meg, og slapp bekymre meg om vi hadde rd eller ikke. Jeg ante ikke om vi hadde lite eller mye penger, og er veldig takknemlig for at jeg slapp bekymre meg om det. Jeg startet tidlig tjene mine egne penger, og kunne begynne tenke over min egen inntekt og pengebruk deretter. 

Jeg syns det er flott at det n gr ann se hvem som i alle fall har skt p oss, men det kan ogs vre veldig srt. Jeg vet at om jeg finner noen navn som har skt meg opp, som jeg kjenner, s hadde jeg blitt veldig sret. Jeg vet at ikke alle ser p penger og inntekt som en privatsak. Men for meg, er det nesten ingenting som er mer uhflig sprre om enn hvor mye tjener du i mneden/ret? Jeg er klar over at blogger-bransjen er en relativt ny jobb i samfunnet, som selvsagt skaper nysgjerrighet rundt inntekt. 

For unng nettopp finne noen navn jeg ikke nsker se p skattelisten, vil jeg dele offentlig her mine tall.. Hper snart at det blir til at skattelistene ikke blir offentlig-gjort. Det er en informasjon ikke mine barns venner trenger sitte p nr skolealderen kommer. Det frer ikke med seg noe positivt. 


 

Innlegget jeg skrev i sommer om skattelistene 2015 finner du her -> DETTE TJENTE JEG I 2015 

VIDEO: WILLIAM MTER LILLEBROR FOR FRSTE GANG

Jeg delte for noen dager siden videoen av da Michelle mtte lille Lucas for frste gang. Det er selvsagt ikke bare hun som har ftt en babybror, men William er jo faktisk blitt storebror for aller frste gang. Det var derfor litt ekstra mange tanker i mitt hode, nr det kom til hvordan han ville reagere nr han fikk se babyen for frste gang. Jeg kan rlig si at jeg var litt redd for om han ville forst at han mtte vre forsiktig, og at dette ikke var en dukke. Men William har overrasket stort fra frste mte med lillebror, og viser virkelig en kjrlighet til den lille allerede! Jeg er s uendelig takknemlig for min fantastiske lille familie, som ikke er s veldig liten lengre! 

DET ER SNN DENNE TIDEN SKAL VRE

I dag har vi hatt besk av god kveld Norge her hjemme. Intervjuet kommer p tv allerede p lrdag, for de som nsker f med seg det. Vi har hatt en veldig fin dag i dag ogs. Det er ikke stort jeg fler vi fr gjort om dagen, men det er vel akkurat snn det skal vre n den frste tiden. Jeg m f beklage s mye for slette blogginnlegget som ble lagt ut i gr kveld. Det er ikke ofte jeg sletter blogginnlegg som er postet, men noen ganger fles det rett. Det gjorde det i gr. Hper dere har litt forstelse for det. nsker alle sammen en fin dag videre!  



DET VAR IKKE MIN FEIL

Jeg fler vel helt rlig at jeg ikke har satt meg ned virkelig skrevet til dere den siste uken. Jeg pleier vre veldig flink til skrive om hvordan jeg har det og tanker og flelser i det daglige, mens n som babyen har kommet har jeg ikke flt for vre like pen om mine egne tanker opp i det hele. Alt fles s godt p alle mulige mter, samtidig s kan jeg vel innrmme at jeg ikke fler meg lykkelig og problemfri av den grunn. Sannheten er at det lever fremdeles en million hormoner i kroppen min, og trene kommer like lett som i graviditeten. Jeg har utrolig mye nytt forholde meg til, med en ny baby i hus og en helt ny hverdag.

Jeg sammenligner og sammenligner barseltiden n med tidligere, og fr skikkelig vondt inni meg. Jeg har opplevd tre helt forskjellige svangerskap, fdsler og ikke minst, tre helt forskjellige barseltider. Det fles veldig srt tenke tilbake og sammenligne s mye som jeg gjr, men jeg tror det kommer av helt ren natur sammenligne med tidligere erfaringer og opplevelser. Jeg har hatt  en veldig fin tid etter fdselen med Lucas denne uken. Jeg har flt meg lykkelig og er helt forelsket i min lille gutt, samtidig er det noe som drar humret mitt og lykken ned..

Jeg kan helt rlig skrive svart p hvit at jeg ikke hadde det noe srlig bra etter at William ble fdt. Det har selvsagt ikke noe med William i seg selv og gjre, for en bedre gutt enn ham kunne jeg aldri drmt om. Han er virkelig noe helt for seg selv. Jeg elsker ham, og har gjort det fra dag en. Det var bare alt annet som ikke var riktig p den tiden. Jeg mtte bruke den barseltiden med William, p bekymre meg om helt andre ting enn bare det ta vare p barna mine og alle smertene jeg selv satt igjen med etter fdselen. 

Det har blitt mange tanker tilbake til den tiden, n som jeg igjen sitter her og akkurat har fdt med en nyfdt liten gutt i armene mine. Jeg kan ikke annet enn vre takknemlig for den barseltiden jeg n har, samtidig som det gjr s forferdelig vondt se tilbake p denne tiden forrige gang. Jeg stiller meg selv veldig mange sprsml, og har vel egentlig kommet frem til at jeg ikke har noen svar. Jeg kan ikke svare p hvorfor jeg ble behandlet som jeg gjorde, og jeg kan heller ikke svare p hvorfor enkelte ting skjedde. Alt jeg vet her jeg sitter litt under to r senere er at det ikke var min feil.

EN TRILLETUR SOM IKKE GIKK HELT ETTER PLANEN

I dag har vi faktisk prvd oss p en liten trilletur. Det er litt flaut innrmme det, men vi har faktisk ikke vrt p trilletur med lille Lucas enda. Vi skulle derfor prve oss p en koselig trilletur, mens barna var i barnehagen. Det gikk ikke helt som planlagt. Vi snudde igjen bare to-hundre meter fra huset. Det var s kalt, og jeg kjente at det ikke ville bli noe koselig g rundt fryse. Vi kom oss derfor raskt hjem igjen, og fyrte i peisen i det vi kom inn! N er hsten virkelig kommet. Jeg fler det hele skjedde s brtt, det gikk rett fra sommerkjole til vinterdress her p srlandet. 

Jeg har et skikkelig stort nske om en koselig trilletur snart, s jeg fr bare kle meg litt bedre neste gang. Jeg har mye jeg gleder meg til gjre de neste dagene, men jeg fler at timene gr i fra meg. Jeg har ikke tid til hverken det ene eller det andre. I dag hadde vi hjemme-besk av helsesster, og vips s var dagen gtt. Jeg hper virkelig at timene p dagtid kan g litt saktere fremover, snn at jeg kan f gjort alt jeg har lyst til gjre sammen med den lille prinsen. Det er allerede en uke siden vi kom hjem fra sykehuset! 

EN LYKKELIG PAPPAPOST!

WOW! Da var vi plutselig i gang her hjemme. Plutselig var ventetiden over, og vi er endelig blitt en familie p fem. Etter ni mneder med tanker og forventninger, s var plutselig fasiten her. Tenk, Lucas er allerede blitt 8 dager gammel, og vi er godt i gang med den hverdagen som skal bli vr hverdag i veldig mange r fremover. Og det er kanskje det jeg har tenkt mest p den siste tiden. Hvordan blir livet som tre-barnsforeldre, kontra livet som en familie p fire.

Alle vet den store overgangen fra et barn, til to. Men hvordan er det egentlig nr tredjemann kommer? Det er nok litt i tidligste laget trekke en konklusjon etter bare en god uke, men forelpig er jeg overrasket over hvor bra det har fungert til n, og jeg fler spesielt William har vokst veldig p innta rollen som storebror.

Det er rett og slett helt fantastisk se hvordan han har omfavnet Lucas fra frste sekund de mttes. Og ikke minst hvordan han viser forsiktighet, nyskjerrighet og kjrlighet i en perfekt blanding. William er veldig opptatt av at Lucas har det bra, og nsker hele tiden dele med lillebror. Det vre seg lekene han har, maten han spiser, dynen han sover i osv. Jeg kjenner meg rett og slett superstolt, og gleder meg veldig til tiden fremover som en familie p fem.

Jeg m ogs f si tusen takk til alle som har gitt sin gratulasjon den siste uken, det har rett og slett vert helt fantastisk. Jeg fler vi lever hver dag i en eneste stor boble av glede her hjemme, og den flelsen skal vi prve holde p s lenge som mulig. Jeg har veldig mye mer jeg vil fortelle, men tenker spare noe av det. Jeg kommer ogs til skrive om mine opplevelser fra fdselen. Som naturlig nok ikke er helt de samme som Annas fdselshistorie.

Igjen, tusen takk for alle gratulasjoner! 

- Jan

VIDEO: MICHELLE MTER LUCAS FOR FRSTE GANG!

Det finnes ingenting i denne verden som rrer meg mer enn se barna mine sammen. Det fltes derfor helt spesielt nr Michelle fikk se lille Lucas. Hun har tross alt ventet p lillebroren sin hun ogs, i ni lange mneder. Hun har flgt graviditeten min tett opp, og kost mye med magen gjennom hele svangerskapet. S det var veldig tydelig se at ogs Michelle var rrt, da hun fikk mte lillebroren for frste gang, bare noen timer etter fdselen! 

BABYUTSTYR: AMMEKROKEN

Barna er kommet seg p plass i barnehagen, og en ny uke er i gang. Jeg har akkurat avsluttet den frste helgen som trebarnsmamma og sitter igjen med veldig mange flelser. Det har vrt en rimelig travel helg, og jeg merker det er vanskelig strekke til p alle omrder samtidig. Jeg kjenner det er godt at det er mandag og barnehage igjen i dag. Det hres kanskje litt ille ut, men det er veldig mange nye inntrykk hos barna ogs med et nytt familiemedlem i hus, s da er det godt at de har barnehagen g til, som fremdeles er den gode gamle der de kjenner til alt som skal skje.     Jeg skal nyte resten av mandagen med det lille nurket som er en uke gammel i dag! Hper alle fr en fin start p uken!







FDSELSHISTORIEN - DA LUCAS KOM TIL VERDEN

Endelig har jeg ftt tid til sette meg ned for skrive ned svart p hvit om den store opplevelsen: Dagen da lille Lucas kom til verden. Jeg sitter igjen med bare gode tanker, og det var ingenting som kunne blitt gjort annerledes for at denne fdselen skulle gtt bedre p noen som helst mte. Jeg har hele tiden sagt at det ikke finnes en perfekt fdsel, men plutselig sitter jeg igjen med en flelse av at denne fdselen gikk som en drm. g fra ha fdselsangst i flere r, til sitte 90 minutter etter denne fdselen si at jeg kunne gjort det enda en gang, sier sitt. Det er hp for alle, uansett hvilke opplevelser eller frykt man sitter med p forhnd!

Vi var sent i seng natt til 3.oktober, og sovnet ikke fr nrmere 01.30 denne kvelden. Lite visste jeg om at jeg hadde en stor jobb foran meg morgenen etter. Vi sovnet fint, men lenge ble det ikke. Jeg vknet nemlig igjen allerede 03.30 med rier. Jeg tenkte at det var akkurat de samme modnings-riene som jeg hadde ftt flere ganger gjennom uken fr, som stoppet opp igjen etter en stund, helt av seg selv. De fltes bare litt vondere denne gangen. De varte i et minutt, men jeg hadde ikke mer enn to-tre minutters mellomrom mellom dem. Jeg tenkte derfor at det umulig kunne vre ekte n. 

Etter ha vrt vken en timestid gikk jeg i dusjen for f tiden til g. Jeg ventet vel helt rlig p at de skulle gi seg.. Jeg var veldig sikker p at det ikke ville skje noe mer. Det var for godt til vre sant at fdselen faktisk skulle starte p egenhnd. Jeg kom meg omsider ut av dusjen, og satte meg p sengekanten. Jan vknet og forsto fort at jeg var i smerte. Han spurte om vi skulle ringe bestemor, og komme oss opp til fden. Jeg var veldig tydelig p at jeg mente det hele ville gi seg, og hvis ikke, s kunne vi vente til etter at vi hadde levert barna i barnehagen.

Ettersom tiden gikk, og smertene ikke gav seg, ble Jan veldig bestemt p at vi mtte opp til sykehuset. Han truet til slutt med ringe ambulansen, om vi ikke kjrte opp til sykehuset med det samme. Vi ringte derfor til bestemor og kom oss avgrde til sykehuset rett over kl. 06.00. Det er typisk. Den ene dagen der jeg verken hadde laget klart matpakke til barnehagen, eller lagt frem klr til barna, s skjer det! Det er hvis sant det man sier at babyen ikke kommer fr man minst forventer det! 

Kl. 06.30 var vi kommet til sykehuset. Jeg fikk p meg en CTG som jeg mtte ligge med i 30 minutter, og ble deretter sjekket nedentil. Jeg hadde fremdeles de samme riene, og fikk beskjed om at jeg ikke var i fdsel enda. Jeg kunne reise hjem, eller vente p sykehuset p at riene skulle ta seg opp. Et lite blikk bort p Jan, fr vi begge var veldig bestemte p at denne gangen mtte vi bli igjen. Jeg hadde utrolig vondt, og var n for frste gang overbevist om at dette var i gang p ekte. Etter at vi ble vist til et rom, fikk vi en ny jordmor, det var nemlig rett i vaktskiftet. 

Hun ville sjekke meg nedentil nok en gang, for hun mente at jeg hadde alt for vondt til ikke vre p fden. P dette tidspunktet var det ikke vanskelig se at jeg hadde vondt. Hun sjekket pning, og jeg hadde 3-4 cm, og fikk beskjed om at fdselen var i gang. Hun gjorde derfor i stand til at jeg skulle bli sendt tilbake til fden. Vi kom tilbake til fdeavdeling bare 45 minutter etter beskjeden om at jeg ikke var i fdsel. S jeg var veldig glad for at vi i alle fall ikke hadde reist hjem igjen.

Da vi kom til fdeavdelingen ble vi mtt av en ny fantastisk jordmor. Hun skulle hjem fra jobb kl.14.00, s om vi var heldige og ting gikk fort, s skulle hun vre med oss gjennom hele fdselen. Jeg krysset fingrene tidlig for det, men regnet med at det ville ta mye lengre tid enn til klokken to fr babyen var ute. De neste timene ble lystgassen godt brukt gjennom riene, og jeg prve fokusere p det jeg hadde snakket om med en annen jordmor tidligere i helgen. Den samtalen hjalp meg virkelig gjennom denne fdselen, og jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart ikke f panikk under fdselen uten den samtalen. 

Klokken 10.00 ble jeg sjekket igjen, jeg hadde da en pning p 5 cm. Den neste timen fltes ut som den gikk veldig sakte. Jeg ba p et tidspunkt omkring denne tiden etter epidural, ettersom at jordmor sjekket meg p ny, med fremdeles bare 5 cm pning. Jordmor ga beskjed videre til legen, og begynte gjre klart for at legen skulle komme sette epiduralen. Legen kom satte epiduralen kl.10.30. Den virket ikke med det samme, som jeg husker fra tidligere, men frst etter 45 minutter startet jeg merke en forskjell. 

Nr epiduralen var blitt effektiv og virket bra, sjekket jordmor pning igjen. Klokken var plutselig blitt 12.25 og jeg var kjempefornyd med tilvrelsen. Jordmor smilte og s rimelig fornyd ut, og spurte oss om vi ville gjette hvor langt vi var kommet i pningsprosessen n. Vi rakk ikke svare for vi s begge to hvor fornyd hun var selv. 7-8 cm!! Jeg var strlende fornyd, og hadde gode rier, som ikke gjorde noe vondt p grunn av epiduralen. Den neste tiden fikk jeg derfor muligheten for frste gang til sjekke mobilen, og f i meg litt mat! 

Jeg kjente selvsagt at riene bygget seg opp, og et mye strre nedpress, men jeg hadde det veldig fint, og snakket mye med jordmor om hvordan vi skulle samarbeide nr pressriene kom, for unng rifter og sying. Det var nemlig noe av det jeg var veldig redd for, nr det kom til selve fdselen. Kl. 12.30 var jeg s i form at vi kunne ta opp kameraet filme litt. Det var da jeg filmet videoen som ble lagt ut p bloggen i gr. Videoen finner du HER. 

Da klokken ble 12.52 ville jordmor sjekke pningen min igjen. Hun sa at vi kunne ta vannet n om det ikke gikk av seg selv nr hun skulle sjekke meg. Vannet gikk av seg selv i det hun sjekket pningen, og jeg hadde 9 cm! Jordmor gikk tilbake til pcen for notere det ned, mens jeg kjente at jeg plutselig mtte presse. Hun kom tilbake til meg, sjekket meg, og sa, ja her er han jo! Ting skjedde plutselig veldig fort. Hodet var kommet helt ned, og babyen var veldig klar for mte verden. 

Etter 9 minutter med pressrier kom lille Lucas til verden. Jan tok i mot ham, og la han p brystet mitt kl.13.04. Plutselig var vi blitt foreldre til en nydelig velskapt liten gutt. Takket vre en fantastisk sttte i Jan og jordmoren, ble fdselen en utrolig fin opplevelse. Jeg er kjempe stolt over meg selv, og jobben jeg gjorde. Jeg klarte holde fokus, hele fdselen gjennom, og det er veldig stort for meg og imponerende i seg selv. Uten en eneste rifte eller et eneste sting, var fdselen over p syv og en halv time etter at vi kom til sykehuset!

Jeg kunne skrevet mye mer om tanker, flelser og alt det emosjonelle under fdselen. Det er faktisk veldig interessant hvordan jeg klarte holde fokus til tross for fdselsangsten min. For en smertefri fdsel var det overhode ikke. Ingen fdsler kommer smertefritt, uansett om de er traumatiske eller om de kan kalles drmme-fdsel, smerter flger med uansett. Jeg syns bare det er s utrolig fantastisk se hvordan selv jeg kunne f oppleve en positiv fdsel, etter et mareritt av en fdsel forrige gang! Jeg tror jeg m ta et eget innlegg om dette i etterkant av fdselshistorien, for dette ble et veldig langt blogginnlegg! nsker alle sammen en fin sndag videre! 

USENSURERT VIDEO FRA FDSELEN

Jeg har endelig startet skrive ned fdselshistorien. Det fles veldig godt f skrevet ned den store opplevelsen, fordi det er noe som er blitt snakket mye om denne uken. Jeg tror alle har et behov for snakke om fdselen i etterkant, jeg kjenner i alle fall veldig p hvor godt det er snakke om, bde med Jan og andre som vil hre. Fdselshistorien min vil bli lagt ut s fort den er klar, men i mellomtiden nsker jeg dele en videoklipp fra fdselen. Lucas ble fdt kl. 13.04, s det var bare 30 minutter etter denne videoen! 

4 DAYS AFTER BIRTH

Jeg husker at jeg gjennom svangerskapet lovet dere et etterbilde av kroppen min etter fdselen, uansett hvordan jeg s ut eller flte meg. Jeg skal selvflgelig holde det jeg lovet, men skal ogs innrmme at jeg faktisk er veldig fornyd med hvordan kroppen min ser ut. Jeg har tross alt fdt et barn, og syns at kroppen min er p god vei tilbake til hvordan den s ut fr svangerskapet. Jeg hadde mest lyst til finne frem et sexy matchende underty, som jeg stolt kunne posere frem i. Men jeg lovet vre rlig med dere, og vise frem et rlig og uredigert bilde.. N om dagen s er realiteten at jeg fremdeles gr rundt i Jan sine boksere og store bind, og trives godt med dette. Ammebhen er for liten, for brystene mine vokser nesten mens jeg str og ser p dem. 

Det er synd at det er et s stort fokus p kropp etter fdselen, men sannheten er at snn er samfunnet blitt. Selv hvor mye man ikke nsker tenke p kroppen vr, nr babyen burde vrt det eneste viktigste, s tar jeg likevel meg selv i sammenligne meg med alt og alle andre. Jeg fler ogs helt rlig et stort press, fordi det er hundrevis av tusen som sitter studerer meg opp og ned p bilder n rett etter fdselen, og at jeg srt nsker imponere og se bra ut. Uansett hvor fin fdselen min var, s gr jeg fremdeles rundt med etterrier og smerter. Jeg kan derfor kle meg opp s mye jeg bare vil, men under klrne vil dere likevel finne en behagelig bokser fra skapet til Jan, og et digert bleiebind: Det er min virkelighet akkurat n, og forhpentligvis for andre enn meg ogs!

KONTRASTEN BLIR S FORFERDELIG STOR

Det blir mye baby-oppdateringer n, og det merkes nok godt at jeg lever i min lille nyfdt boble i disse dager, men det fr bare g sin gang. Det er ikke hver dag man fder en baby. Jeg merker at flelsene mine er veldig srbare i disse dager, og at jeg fort kommer til trene bde p godt og vondt. Ja, det fles vel egentlig nesten som at graviditets-hormonene bare er blitt litt forsterket etter fdselen. Jeg har veldig mange tanker og flelser som strmmer gjennom kroppen min om dagen. Jeg syns derfor det er veldig vanskelig sette meg ned skrive, for som regel s klarer jeg sette ord p tankene mine, og skrive det svart p hvit, mens n fler jeg meg helt tom. 

Helt tom, men samtidig helt fylt opp av kjrlighet. Jeg er uendelig lykkelig, og takknemlig. Jeg har ftt en nydelig velskapt liten snn, sammen med verdens beste mann, som virkelig har bidratt til gjre denne frste tiden, helt perfekt. Det er vanskelig ikke sammenligne mine tidligere erfaringer med denne, fordi det blir en veldig tydelig kontrast. En tydelig kontrast p at denne gangen er jeg ikke alene. Denne gangen er vi to som er i lykkerus og stolte nybakte foreldre. Det skinner gjennom p alt som skjer, og det fles s forferdelig godt. 

Vi kan sitte nyte hver en liten lyd fra den lille, mens vi penhjertig kan fortelle hverandre hvor stolte vi er av hverandre. Vi deler gleder og bekymringer, men sist men ikke minst, vi viser hverandre trygghet og kjrlighet i denne tiden. Noe som jeg merker jeg trenger veldig mye av. Jeg vet at om jeg er lei meg eller trenger en klem, s er Jan der med en gang. Det er en selvflge for veldig mange dele den frste nyfdt tiden sammen med noen, og gjerne det ogs er mange som tar det for gitt. Nr jeg ikke har opplevd dette tidligere, s er jeg takknemlig for hvert eneste minutt Jan er her, og hver eneste klem han gir meg gjennom denne tiden! 

DEN EKTE TERMINDATOEN

I gr hadde vi en veldig stille og rolig dag her hjemme. Dagen gikk sin gang, og vi fikk mye tid sammen bare Jan og meg til bli kjent med Lucas. Det fles deilig kunne ta dagene litt med ro n i starten. Det blir tidsnok travelt med tre barn i hus, og hverdagen tilbake igjen. Jeg fler fremdeles at jeg lever i en litt uvirkelig boble, og klarer ikke helt forst at han er kommet til verden enda. Det er dette jeg har gtt ventet p i 9 lange mneder. Det er lille Lucas vi har ventet s lenge p mte, og n endelig s er han her!

For noen uker siden s innrmmet jeg at jeg hadde gitt ut en annen termindato offentlig, enn den som egentlig sto p gravid helsekortet mitt. Jeg har gjennom hele svangerskapet telt ned til den 1.oktober. N som han er kommet til verden, nsker jeg fortelle dere hvordan dette kom opp, og hvorfor. For egentlig, s var ikke termindatoen min fr i dag, den 6.oktober! 

Da vi fant ut at jeg var gravid i januar, laget jeg tidlig en gravid app p mobilen. Der man skal fylle inn dato for sist menstrasjon, for regne frem til termindatoen. Den frste datoen jeg da fikk holde meg til var 30.september. Etter ha vrt p 12 ukers kontroll og diverse fikk jeg termindatoen 2.oktober ut i fra deres beregninger. Jeg tenkte at 2.oktober var en kjempe fin dato, for det ble nok et oktober-barn uansett. Jeg var sikker p at jeg mtte g p overtid uansett hvilke dato som ble satt. 

Da vi kom oss til ordinr-ultralyd timen p sykehuset i Stavanger i mai mente hun at babyen s litt liten ut, s hun satte termindatoen enda noen dager frem. Den ble da satt til den 6.oktober. Denne datoen har jeg selv aldri forholdt meg til. Jeg har selv gjennom hele svangerskapet tenkt at termindatoen var 30-2 og da ble det lett si dagen som str i mellom, alts 1.oktober. Det er den datoen som har ftt blitt i appen min gjennom hele svangerskapet, og det er den datoen som ble nrmest fdselsdagen til lille Lucas, som kom til verden 3.oktober! 

I DAG ER DET FLAUT VRE MANN

- gjesteinnlegg

Hei dere, det var ikke helt planen at dette skulle vre det frste innlegget jeg skrev etter ha blitt pappa til fantastiske Lucas, men jeg kan simpelthen ikke la vre skrive noen ord. Midt inne i verdens herligste pappalykke har flelsene mine blitt kraftig forstyrret av hva som har kommet frem i de siste dagers medieoppslag, og jeg snakker da selvflgelig om Mannegruppen Ottar. Det er rett og slett vanskelig ikke skrive om dette, da alt blir veldig virkelig midt inne i babylykken. Jeg blir fysisk uvel av ha lest utspillene som har sett medias lys, og jeg kjenner p en sinne og frustrasjon som simpelthen gjr meg flau av vre mann.

Jeg kjenner jeg som mann har et brennende nske om gi samtlige kvinner og berrte i dette landet, full sttte. Jeg er direkte sjokkert over hva som er kommet frem, der det vre alt i fra drapstrusler, incest, voldtekter, og barnemishandling. Men kanskje mest sjokkert er jeg over den trangen som mange menn penbart har for forsvare "humoren" og utsagnene i gruppen. Og jeg tror oppriktig at dette speiler et problem som er langt strre og vanskeligere en noen kunne forespeilet seg.

Det finnes ingen ord, eller handlinger som kan forsvare noe av det som har kommet frem. Her er det bare erkjenne at det finnes et stort, stort problem som penbart br tas tak i.

Jeg fr vell ogs trusler og sjikane nr jeg skriver dette, men det for s vre. Jeg kjenner i alle fall at jeg, som mann, barnefar, pappa, og samboer har et brennende behov for vise min avsky for uttalelser og sjikane som andre menn har fremsttt de siste dager. Det finnes ingen unnskyldninger eller beklagelser som kan legge lokk p hva som har kommet frem. Det trengs simpelthen tiltak for srge for at disse mennene ikke fr utlp for sine holdinger andre plasser en utover tastaturet.

Et hvert menneske burde kjenne p avsky nr det kommer til barnemishandling, kvinnemishandling, voldtekter og incest. Om du ikke gjr det, nei da trenger du desperat hjelp. Det gjelder ogs deg som tar gruppen i forsvar.

Mvh Jan Lossius. 

HJEMREISE 27 TIMER ETTER FDSELEN

Frst m jeg nesten bare begynne med si tusen takk for alle de fantastiske nske-lykninger og gratulasjonene som har haglet inn det siste dgnet. Det er s fint se hvor mange som nsker gutten vr velkommen til verden. Vi er nok fremdeles i litt sjokk-modus her vi sitter med verdens nydeligste Lucas i armene. Jeg nevnte s vidt i blogginnlegget i gr, at fdselen var gtt over all forventning, og at min form var kjempefin. 

Jeg ville likevel aldri trodd at jeg skulle sitte her bare to dgn etter fdselen, og vre hjemme med nurket vrt. Vi reiste nemlig hjem fra sykehuset allerede i gr, og har ftt oss en herlig natt hjemme, i natt. Barna sover fremdeles hos bestemor og bestefar, mens vi tre fikk en rolig start p livet med en ny baby her hjemme. Vi reiste hjem fra sykehuset nyaktig 27 timer etter at Lucas var kommet til verden! 

Jeg nsket dra hjem tidlig, rett og slett bare fordi jeg hadde muligheten til det. Jeg har vrt lenge p sykehuset bde frste og andre gang etter fdselen, og tenkte at n som jeg faktisk er i form til dra hjem, s er det fantastisk. Det er nok noen som trenger rommet p sykehuset mer enn oss. Vi fikk nemlig alene-rom, og Jan fikk sove over sammen med oss, noe som jeg var veldig takknemlig for. 

Jeg prver fremdeles ta inn over meg alt som har skjedd de siste to dagene, men er helt i sjokk. Jeg trodde at man liksom skulle bli vandt til den flelsen av bli mamma p nytt, etter hvor mange flere barn man fikk, men det stemmer ikke. Jeg gr rundt i min egen lille boble, og er s forferdelig lykkelig. Jeg er s glad for at alt gikk s fort, og s bra. 

Jeg vil takke alle jordmdrene, barnepleiere og sykesstre som har tatt s godt vare p oss bde under og etter fdselen, men ogs gjennom svangerskapet! Jeg har virkelig vrt i trygge hender. Jeg vil ogs nok en gang nevne at jeg kommer til skrive fdselshistorien min, nr jeg har klart samle tankene litt mer. N skal vi nyte den frste dagen hjemme sammen med prinsen, og prve hvile mest mulig! 

VELKOMMEN TIL VERDEN, LUCAS!

Endelig, vr lille etterlengtede Lucas har melt sin ankomst. Mandag 3.oktober kl.13.04 mtte vi familiens nykommer. En liten perfekt gutt, med sine 3535g og 50cm. Han er s uendelig vakker, og jeg har ikke ord for kjrligheten vi har kjent p for han disse frste timene. Det hele er veldig uvirkelig, og vi er s forferdelig stolte, ord blir helt fattige. Jeg er rett og slett helt mlls, og vet ikke helt hvordan det er mulig formulere dette innlegget, uten virke helt tullete. 

For tullete er jeg. Tullete forelsket i min minste prins, og tullete forelsket p ny i min kjreste Jan, som virkelig har vrt med p denne fdselen p alle mulige mter, og stttet meg. Jeg er s stolt over han, og hvor flink han var til hjelpe meg med holde fokus. Jeg kunne aldri ftt en s fin fdsel uten hans hjelp. For en fin fdsel ble det. Jeg skal komme tilbake til den nr ting har ftt senket seg litt inn her. Jeg er helt i sjokk over at det hele er over! 

Alt str veldig bra til med bde mor og barn. Jeg er i super form, og tror jeg lever p adrenalin og stolthets-sjokket fremdeles. Det har blitt mye trer i dag, og alle av den lykkelige siden. Vi har hatt flere timer sammen bare oss tre, med et lite besk av storesster Michelle fr leggetid som ikke klarte vente med f mte sin bitte-lillebror!