hits

september 2016

JEG TRENGER LITT HJELP -JAN

N har det seg slik at vi hadde planlagt stor vaskedag fr helgen, s etter ha levert ungene i barnehagen tidligere i dag, bar det hjem for starte p totalvask av hele huset. Etter at stvsugeren gikk tom for strm spurte jeg om ikke jeg kunne hjelpe Anna med vasking av badet, men fikk streng beskjed om holde meg langt unna. Det har seg nemlig slik at Anna er i god gang med morsomme kjerringrd som hevder kunne f i gang fdselen. Og hun har da lest at husvask p alle fire ofte kan vre med p starte fdselen, og kryper akkurat n rundt i dusjen vr.

Jeg fikk da beskjed om lage et gjesteinnlegg i mellomtiden, og forstod egentlig at det er den beste mten jeg kan hjelpe Anna p akkurat n. Jeg hper jo da at fdselen starter fr jeg er ferdig med dette innlegget, men jeg m innrmme at jeg innerst inne ikke har veldig tro p disse kjerringrdene. Og har egentlig belaget meg p mtte vente en stund til. Og da merker jo ogs at det som samboer kan vre vanskelig motivere Anna i en hverdag med mye smerter og plager. Spesielt nr man selv ikke kan starte en fdsel, eller bestemme nr den faktisk skal starte.

Jeg fr stadig sprsml fra venner og kjente p "Nr kommer Lucas?". Jeg pleier svare at det kan ta alt i fra 10 minutter til 2 uker. Av og til hadde det virkelig vrt fantastisk hatt en dato forholde seg til, slik som Anna egentlig har hatt de to siste svangerskapene. Samtidig m jeg innrmme at ventetiden ogs har sin sjarm og spenning, og at jeg fler meg som verdens heldigste som fr ha denne tiden her sammen med Anna og barna fr vi plutselig er blitt en familie p fem.

Akkurat n synes jeg det er rimelig fantastisk at Anna har den energien hun har om dagen, og setter utrolig pris p den jobben hun gjr her hjemme. Jeg sier det til henne titt og ofte, men hun er den personen som gjr at meg, Michelle og William har et hjem, og ikke bare et hus. Hun er den som holder strukturen i hjemme, og som tar ansvar for skape trivsel i den tiden vi bruker her inne. N hper jeg at noen av dere kan hjelpe meg med gi noen fine, vellfortjente og oppmuntrende ord til henne, for det fortjener hun virkelig i disse siste dagene fr fdsel.

Min oppgave var skrive et innlegg p bloggen, for hjelpe henne med jobben sin. Da finnes det ingenting som oppmuntrer Anna mer en gode ord fra hennes lesere. S jeg hper at noen av dere tar dere noen minutter for legge igjen en kommentar p Facebooken hennes.

Jan

PERFEKT, MY ASS!

Gjennom de siste mnedene har jeg hatt flere utfordringer. Jeg deler for frste gang en graviditet med en mann jeg elsker, og som jeg vet med hele mitt hjerte elsker meg tilbake for akkurat den jeg er. Vi har naturlig nok levd tett p hverandre de siste mnedene, og gjennom store forandringer som har skjedd med kroppen min under svangerskapet. Jeg har for frste gang kjent p en nrhet gjennom dette svangerskapet, en nrhet som ogs selvsagt har vrt fysisk. 

Det har frt til en del usikkerhet for min del. Jeg vet at Jan elsker meg, og han er flink til fortelle meg hver eneste dag hvor flott han syns jeg ser ut, og selvtilliten min burde egentlig sttt i taket av alle de fine kommentarene han kommer med daglig. Likevel s gjr den ikke det. Jeg har flt meg bde stor og ekkel enkelte dager. Kroppen min er under store forandringer, og det har den vrt i veldig lang tid n. 

Det er ikke bare en st babymage som kommer nr man blir gravid. Man fr ogs strekkmerker, urenheter, og sist men ikke minst hrene p kroppen vokser fortere enn jeg rekker tenke. Jeg kan alts barbere meg, og fle at det har vokst ut igjen, fr jeg er ferdig i dusjen? Jeg fler meg ekkel, rett og slett. Jeg tok meg selv i hoppe i dusjen fr vi dro inn til fden her om dagen, fordi jeg nsket vre litt fresh nr jeg skulle inn p en sjekk. 

Det burde jo ikke vre snn! Kroppen min har de siste mnedene gjort det fineste en kvinnekropp kan gjre, nettopp det bre frem et annet menneske. Nr ble det viktig hvordan man s ut under graviditeten? Jeg syns det er forferdelig dumt at det er blitt et s stort press p bde se bra ut, og fle seg helt perfekt mens man brer frem et barn. Kroppen gr gjennom noe stort, og bare det fakta at kvinnekroppen kan bre frem et barn burde gi en hver kvinne en hel haug av selvtillit, bare for jobben hun gjr! 

Da tenker jeg ogs mye p den tiden etter fdselen ogs, og det store presset p det perfekte etterbildet. Hvordan man ser ut burde vre det siste man tenker p nr man akkurat har mtt det lille barnet man har brt frem i de siste mnedene. Det er blitt alt for stort fokus p kropp generelt, men spesielt knyttet opp til graviditet og fdsel! Hvor er de ekte bildene? 

De bildene som virkelig viser frem kvinnekroppen gjennom svangerskapet, der strekkmerker og andre merker synes. Der leggene er ubarberte, med to ukers lange hr, der puppene har forandret helt form, og bena er hovne? Jeg savner mer fokus p den ekte kroppen til en gravid kvinne, bak alle de idylliske magebildene. For helt rlig, det ville gitt meg en mye strre selvtillit her jeg gr gravid selv. 

Det skal jo ikke vre snn at man skal fle et press p stelle seg fr man skal inn for fde. Det skal ikke vre snn, at man fler seg ekkel, fordi kroppen gr gjennom en stor forandring, som m til for bre frem et barn. Jeg skulle nske at jeg hadde selvtillit nok, ogs, om ikke til og med mer n som jeg er gravid, nok til kunne forandre synet p gravid kroppen. F tilbake et litt mer realistisk bilde av hvordan kroppen faktisk forandrer seg mens man gr gravid. 

Jeg vil selvsagt ogs se ut som alle de andre perfekte gravide men sannheten er at jeg sitter her hygravid i morgenkpen. BHn ligger trygt i skapet, og puppene henger som et slakt og hviler p den store magen. Trusene mine er blitt alt for sm, s jeg sitter her i Jan sin bokser, vel og merke med bind, fordi jeg lekker i det jeg hoster eller ler. Gravid-kroppen er fantastisk, lenge leve kvinnekroppen! 


Vinneren av kveldens instagram-konkurranse ble heldige Nina Torgersen som kan kose seg masse med en kasse med sin favorittsjokolade til helgen! Ny konkurranse er allerede i gang, du finner den HER!  

DET ER MENNESKLIG NATUR VRE NYSKJERRIG

Jeg fler et stort behov for holde bloggen oppdatert i disse dager. Jeg vet hvor nervepirrende det er selv sitte spent vente p noen andres fdsel. Jeg tror det kommer av menneskelig natur vre nyskjerrig p om noe snart skjer. Selv har jeg i alle fall vrt veldig opptatt av dette i lang tid, enten det er noen jeg kjenner godt som venter barn, eller om det er noen bekjente jeg knapt kjenner. Jeg forstr dere derfor veldig godt. Lillegutt i magen har ikke helt tenkt melde sin ankomst riktig enda ser det ut til, men han er nok like rundt svingen! I mellomtiden holder storesster Michelle meg motivert om dagen. Hun var s fornyd i sine nye stvler og jakke, s jeg mtte bare knipse noen bilder av prinsessen min, mens vi venter spent p lille Lucas skal komme! 









DEN SISTE BLOGG-OPPDATERINGEN FOR DENNE GRAVIDITETEN

N er det kun to dager igjen til termin 1.oktober. Den siste uken har vrt en berg og dalbane fler jeg, med forskjellige tegn p at fdselen nrmer seg med stormskritt. Dette blir derfor den siste blogg-oppdateringen p svangerskapsuker for dette svangerskapet. Jeg er snart i ml, og har kommet meg helt frem til ml-linjen nok en gang. Jeg gir meg selv en stor klapp p skulderen for jobben jeg har gjort de siste ni mnedene. Det har vrt et tft svangerskap, og jeg er veldig glad for at jeg snart kan f kroppen min tilbake igjen, og barnet i armene. 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 41 (40+0). Over 99,3% av svangerskapet er oversttt. Jeg har alts bare 2 dager igjen til termindato!! Jeg er i termin-uken n, s neste uke er det overtid, om jeg m g s lenge vente. Jeg krysser fingrene for at prinsen ikke har for god tid, men nsker mte verden snart. Til helgen, kanskje? 

Ukens aktivitet i magen:  Ettersom at jeg bde har hatt kynnere og rier om hverandre, s har det vrt mindre aktivitet fra babyen. Samtidig s har han sine perioder inne i mellom der han sparker og ruller rundt som bare det. Han har det fremdeles veldig godt i mammas mage, og det er veldig viktig n som det gr mot slutten. 

Ukens tanker om fdselen: N som dagene tyder p at fdselen virkelig kan g i gang hvert yeblikk, s skal jeg ikke legge skjul p at jeg kjenner redselen og angsten for fde kommer tilbake. Jeg prver motivere meg selv med at, det sto fortere fdselen kommer i gang, det sto fortere er det over. Jeg nsker bli ferdig med det. Jeg nsker legge nok en fdsel bak meg, og vre stolt. Den beste premien i verden hjelper meg ogs med takle redselen p fdselen, nemlig Michelle og William. 

Ukens cravings: Jeg tror nesten alle som har vrt innom bloggen min de siste mnedene har ftt med seg hva jeg daglig knaser i meg. Det gr fremdeles i det samme som det har gjort hele sommeren. Is-bite maskinen var noe av det beste kjpet vi har gjort i sommer tror jeg, haha. Men n som det begynner bli kaldt ute, hper jeg snart jeg fr en litt varmere craving enn isbiter! 

EN HEL NATT MED RIER...IGJEN.

Jeg kjenner jeg begynner bli veldig frustrert. Ikke ndvendigvis fordi jeg forhaster meg med at babyen skal komme, men fordi jeg begynner miste kontrollen. Nettopp det som jeg frykter mest med hele fdselen er jo det, ikke ha kontroll over sin egen kropp. N gr det plutselig dager her jeg overhodet ikke har kontroll over hverken smertene eller nr ting skjer p alvor. Jeg har vrt vken siden 02.00 i natt, da jeg igjen startet ha rier. 

Denne gangen var de ikke like smertefulle, s jeg tok ikke en gang tiden mellom hver fordi jeg bare l og ventet p at de skulle bli sterkere. Men neida, like fr vekkeklokken ringte i dag tidlig stoppet det helt opp igjen. Jeg begynner bli veldig sliten, og det samme gjr kroppen min. Jeg trenger hvile meg, og jeg trenger vre klar til det faktisk skjer p ekte. For i flge alle mine symptomer om det gr ann kalle det for det, s er fdselen like rundt hjrnet.

Det fles skikkelig ubehagelig g rundt vente p at noe jeg virkelig gruer meg til snart skal skje. Jeg gleder meg selvsagt til det hele er over, og det er jo derfor jeg har nsket f i gang fdselen snartest i utgangspunktet, men g rundt som n fles virkelig ut som sitte p pine-benken. Jeg fr flere og flere negative tanker p fdselen, som ikke er bra for motivasjonen min i disse dager. Det er noe jeg virkelig ikke trengte n. 

Jeg vil takke s mye for alle nske-lykninger som er kommet inn de siste dagene, det setter jeg utrolig stor pris p. Jeg gleder meg til kunne oppdatere dere med en glad nyhet om ikke s alt for lenge, for jeg fler vel helt rlig at jeg ikke klarer holde blogginnleggene mine s veldig glade og positive om dagen. Hper det snur fort! 

SEX, N IGJEN..?!

Hygravid som jeg er, s er det likevel noen ting som man bare m gjre som anbefales av andre. Som dere vet s var riene i gang natt til mandag, men stoppet helt opp. Etter dette har jeg dessverre kjent veldig lite til hverken kynnere eller at riene har kommet tilbake. Etter at jeg delte innlegget p mandag, har det haglet inn med egne historier og ikke minst en hel haug av tips til hva jeg m gjre for f i gang fdselen igjen. 

Jeg syns det er veldig gy lese alt som dere selv har opplevd, og det er godt se at det ikke bare er meg som har opplevd at riene plutselig stopper opp. Jeg har vel lest alt fra at det startet igjen neste morgen med at vannet gikk, til at riene kom tilbake igjen etter noen dager. Felles med de fleste sine erfaringer med disse riene som stoppet opp, er vel at flertallet som kommenterte hadde fdt p veldig kort tid nr fdselen virkelig var i gang p alvor. 

Det var faktisk veldig overraskende lese hvor mange som hadde brukt 1-2 timer bare fra vannet gikk, eller den frste rien startet p igjen til barnet var ute. Det gir meg i alle fall et hp om at denne fdselen ikke vil vare like lenge som min forrige fdsel p 25 timer. Jeg har ogs lest veldig mange fine tips som har kommet inn etter innlegget. DERE M HA SEX fikk jeg flere kommentarer som sa. 

Tro det eller ei, s er dette noe som ikke fr i gang fdselen her hjemme. Flere kjerringrd om bde det ene og det andre virker rett og slett ikke p min kropp har jeg funnet ut, etter ha prvd litt av hvert de siste dagene. Det er tydelig at det er bare kroppen selv som bestemmer nr den er helt klar for det, og i mellomtiden kan jeg ikke annet enn vente. Vente p et lite tegn p at noe er i gang igjen. 

Jeg kan jo selvsagt bruke ventetiden p fle at jeg bidrar til noe, med teste ut de forskjellige kjerringrdene, men jeg har liten tro p at det vil hjelpe noe p min kropp. Den er nemlig et snev staere enn gjennomsnittet, litt snn som personligheten min egentlig. De siste kveldene har jeg vrt kjempeklar p at fdselen skulle starte, s jeg krysser fingrene i kveld igjen, skjer det noe i natt? 

EN STOR OG VIKTIG ROLLE I FAMILEN

Det vre storesster er en mye strre rolle enn jeg noen gang ville trodd. Selv er jeg minst, og har aldri hatt mindre ssken. Jeg har jo hatt stessken opp gjennom rene, men det er begrenset hvor mange bleieskift jeg har tatt en del av som liten, da min minste ste-sster allerede var startet p skolen da vi ble ssken. Det er derfor veldig nytt for meg se hvordan Michelle virkelig tar storesster-rollen sin p alvor, bde med William og babyen som enda ikke er fdt.

Hun engasjerer seg, og viser interesse for hjelpe til, men ogs vre med p skape en trygghet og kjrlighet her hjemme. Hun er fantastisk flink med lillebroren sin, og hjelper han med mye forskjellig, samtidig som hun viser en enorm omsorg og kjrlighet til ham. Hun er flink til g ned p hans niv, og lre ham nye ting p en mte som han faktisk kan forst. Michelle er en veldig viktig person i familien, og ikke minst i livet til William. Han ser veldig opp til henne, og det er noe hun virkelig fortjener skryt for. 

Hun er en aldeles nydelig jente i mammas yne. Hun er familiens lille prinsesse, og jeg er s takknemlig for ha en jente som henne, n som det bare blir flere og flere gutter i denne familien. Hun er virkelig noe for seg selv. Jeg har alltid ftt s mange fine tilbakemeldinger p hvor vakker hun er, og det er selvsagt alltid like koselig hre. Men det er personligheten hennes som smelter hjertet mitt, og tilbakemeldinger fra andre som virkelig kjenner henne p vremten som treffer meg. 

Hun er s snill, og full av kjrlighet. Hun er s omsorgsfull og bryr seg virkelig om de hun er glad i. Det finnes bare godhet i henne, og hun vil alle godt, uansett hvem de er. Hun er virkelig en jente jeg er veldig stolt over. Hun er en storesster guttene mine bare kunne drmt om, og jeg er sikker p at nr de blir eldre, s vil de fle at de m passe litt ekstra godt p henne ogs, selv om hun er eldre enn dem. Jeg er s takknemlig for ha en storesster som Michelle i familien, hun er virkelig en spesiell jente! 

MAMMAS KJRLIGHET ER UENDELIG

N har jeg ventet lenge p endelig snart skulle f mte deg. Jeg har ventet og ventet p det yeblikket jeg mter deg for frste gang siden spenningen startet tidlig i januar i r, da graviditetstesten viste positiv. Jeg husker frst at vi fikk oss en stor skuffelse, da jeg fikk en negativ graviditetstest. Heldigvis var det bare mamma som var litt utlmodig, for bare noen dager senere lyste testen klart og tydelig mot meg, den var positiv! 

N er jeg litt utlmodig her jeg sitter igjen. Ni mneder senere og bare dager unna termindatoen. Jeg har s lyst til mte deg, og starte livet sammen med deg. Du har en hel haug med mennesker rundt deg som allerede er veldig glad i deg, og som gleder seg til bli kjent med deg. Du har en pappa som elsker deg, og som er minst like spent som mamma i disse dager.

Du har en storesster som allerede er overbeskyttende over deg, og passer p at du har det fint i magen. S har du en storebror som ikke helt har forsttt at du snart kommer til verden, men som kommer til passe godt p deg i rene fremover. Du og William  kommer til f mye gleden av hverandre i rene dere har foran dere, og jeg gleder meg veldig til se dere leke sammen. 

Da jeg ble mamma for frste gang, ante jeg ikke hva det ville si vre mamma. Jeg visste ikke hvilke utfordringer som ville komme, og jeg visste ikke hvor stor glede og kjrlighet hver og enkel hverdag hadde med seg. Ettersom tiden gikk, og jeg ble mamma p ny, ble bare flelsene mer og mer forsterket. Man tror liksom ikke helt at det er mulig, men for hvert barn man fr, s blir det bare mer plass for kjrlighet.

Plassen i mammas hjerte kan aldri bli brukt opp, og hver og enkel av barna og Jan har sin plass, uansett hvor mange flere vi blir. Det er det som er s fantastisk med mammarollen. En uendelig kjrlighet for sine barn. Jeg elsker lille Lucas med hele mitt hjerte, og jeg har aldri en gang mtt han ansikt til ansikt. Jeg kjenner daglig liv, og fler selvsagt jeg allerede vet hvordan denne gutten vil bli, bde nr det kommer til personlighet og ikke minst rolle i familien. 

Jeg gleder meg snn til mte deg lille Lucas, og hper det ikke er lenge igjen n til jeg kan holde deg i armene mine, og vise min kjrlighet til deg. Du er s nsket og velkommen til denne verden. Vi begynner bli veldig utlmodige her hjemme, og hper du ogs snart er klar for mte familien din. N har mamma passet p deg i magen i ni mneder, s n er mange som venter i k her hjemme for f vre med passe p den lille gutten vr! 

 


reklame:

Forresten! GetInspired.no er akkurat kret til rets Nettbutikk i Norge og feirer med 25-70% p HELE butikken frem til midnatt. Se deres elleville salg HER!
 

INNE P SYKEHUSET MED RIER

I natt var vi oppe p sykehuset med rier. Ja, med ekte rier, som kom og gikk regelmessig. Hvorfor er ikke lille gutt kommet til verden enda? For frste gang ringte vi opp p sykehuset uten at det var fordi vi var bekymret for noe. Denne gangen var vi sikker p at fdselen var i gang. Vi ringte opp etter jeg hadde gtt med smerter regelmessig i flere timer her hjemme. Vi ringte opp og forklarte nyaktig hvor lang tid hver enkel konstruksjon tok, og hvor lenge det gikk mellom hver. De ville ha oss inn med en gang. Vi var sikker p at denne gangen skulle vi ikke hjem igjen uten baby. Denne gangen var det alvor.

Vi ringte barnevakten, og bestemor var her p kort tid. Vi tok turen innover mot sykehuset, og smertene kom og gikk i de samme regelmessige tidspunktene. Dette var den frste gangen vi skulle inn til fden, og ikke tenke at vi mtte dra hjem igjen. Fdebagen fikk derfor vre med, og jeg var klar for at jeg om kort tid skulle f mte den lille prinsen vr. N var det fdsel, og endelig, for frste gang i mitt liv hadde det startet av seg selv. 

Da vi kom opp til fden, ble jeg lagt med en CTG i ca. 20 minutter, og jordmor tok de andre vanlige underskelsene. Det var tydelig at det var rier, men at det var veldig tidlig i prosessen. Jordmor sa at vi kunne velge om vi nsket bli p sykehuset, og vente p at riene skulle bli sterkere, eller om vi nsket g hjem og prve f oss litt svn fr det startet skikkelig. Det var blitt s sent, og vi var s trtte, at vi valgte ta turen hjemover igjen. 

Jordmor mente p at det kunne ta alt fra 20 minutter til flere dager fr den aktive fdselen var i gang. Hun var veldig tydelig p at vi bare mtte ringe opp s fort det skjedde noe mer, eller riene ble sterkere og vi nsket komme inn igjen. Da vi kom hjem rett over 02.00, fikk jeg i meg litt mat fr jeg sovnet p sengen. Jeg tenkte at det er ingen som klarer forsove seg til sin egen fdsel, s om riene ker i smerte, s vil jeg vkne av det. 

Det hadde jeg veldig rett i. Under to timer senere klarte jeg ikke sove gjennom smertene lengre. De kom med fire minutters mellomrom og varte i 50-60 sekunder. De var s vonde at jeg ikke lengre klarte ligge stille i sengen. Jan spurte etter en halv time, om vi skulle ringe opp til fden, men jeg nsket vente litt se om de ble enda litt mer smertefulle fr vi skulle opp igjen. Jeg valgte g ut av soverommet for la Jan sove mens han kunne. 

I 06.30 tiden hadde jeg vrt vken med smertefulle rier siden 03.45, og tenkte at det ville vrt helt supert om vi fikk levert barna i barnehagen fr vi gikk opp til fden igjen. Det var jo ikke mange timene igjen, og jeg hadde jo tross alt holdt ut hele natten. Jeg la meg ned p sengen igjen, for jeg var blitt veldig trtt. Den siste rien jeg hadde var rett over 06.30, s fikk jeg en pause igjen. Denne gang klarte jeg sovne, og plutselig sa det stopp.

Riene som hadde vart gjennom hele natten, og til og med hadde blitt sterkere, tok slutt. De stoppet bare helt opp. Jeg vknet igjen nr klokken ringte, og har ikke kjent noe tegn til hverken de vanlige kynnerne mine eller riene som jeg hadde i natt. Tvert i mot, s har formen min plutselig vrt bedre enn p veldig lenge i dag, selv med tanke p en svnls natt. Det har egentlig vrt veldig skuffende at det stoppet opp, fordi jeg var sikker p at n skjer det. 

I dag har jeg vrt veldig skuffet over kroppen min, om det er lov si. Jeg har ventet p at det skal g i gang igjen, og sitter her som et sprsmlstegn. Hvorfor stoppet det opp? Var det noe jeg kunne gjort annerledes i natt? Hadde jeg ikke sovnet, ville riene fortsatt? N sitter jeg bare og hper p at det vil ta seg opp i kveld. Jeg hper at jordmoren har rett, som sa at hun ville tippe at fdselen var skikkelig i gang i lpet av et dgn. Vi kan ikke gjre noe annet enn vente og se!

BABYUTSTYR: VOGNPOSEN

For en liten stund tilbake fikk jeg en helt fantastisk stor og fin pakke i posten. Det var vognposen som kom frem. Jeg husker fra William brukte den samme vognposen, hvordan jeg forelsket meg helt i den. S nok en gang har jeg valg ut min favoritt vognpose fra Risarosa (sponset produkt). Den fine mrke brunfargen passer s fint til den hvite vognen og brune stellevesken. Vognen til lille Lucas er n helt lik som jeg hadde den med William, med samme vogn, pose og stelleveske. Skulle tro at jeg nsket litt forandring denne gangen, men nr jeg forelsker meg i noe, s er det vanskelig velge noe annet etter det. William sin vognpose ble gitt bort til noen som trengte den, og p den tiden s tenkte jeg ikke tanken at jeg ville bli trebarnsmor innen kort tid! 







Jeg slenger med et bilde av vognen fra barseltiden med William, snn at dere fr se et helhet-bilde av vognposen ser ut sammen med vognen og stellevesken i bruk. Bildet i toppen av innlegget er selvsagt ogs William for en god stund siden. Han sov som en liten engel i denne fantastiske vognposen! Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til mange fine trilleturer som dette fremover nr den minste prinsen min kommer til verden om ikke lenge! 





LIVE-SENDING P VEI INN TIL FDEN!

Det er sent sndagskveld, og jeg kjenner jeg er utrolig trtt og sliten etter en veldig fin helg. Jeg har mest lyst til legge med ned p sengen og sovne med en gang, men noe i meg fr det ikke helt til. Jeg har en million tanker i hodet mitt, og fr ikke fred. Jeg har hatt en veldig fin helg, og er veldig takknemlig for det. Barna hadde storkost seg hos bestemor og bestefar i dag, og var helt i hundre nr vi kom for hente dem. De lekte s kjekt sammen, og det er ingenting som fr meg i bedre humr enn se det! 

N som termin nrmer seg, s skal jeg rlig innrmme at jeg tenker mer og mer p hvordan jeg selv skal reagere p det hele nr det virkelig begynner skje ting. Vil jeg vre redd, eller vil jeg bli veldig glad? Vil jeg komme til nske dele det med dere allerede p vei inn til sykehuset, eller vil jeg vente? Jeg har s mange tanker i hodet mitt p hvordan jeg nsker reagere, og hvordan jeg ser for meg at jeg egentlig kommer til ta det hele om noe skulle startet av seg selv denne gangen. 

Tanken p sende live-sending fra facebook p vei inn til fden har sltt meg. Jan og meg har faktisk snakket om det, og delt litt hva vi begge tenker om det. Det hadde vrt en helt ny opplevelse for meg, ta dere med p de spennende timene under fdselen. Jeg kan jo ikke selv velge hvor lenge fdselen varer eller nr det skjer. S vi har kommet frem til at det lureste er om vi ser det ann nr det faktisk skjer noe, og hvordan situasjonen er da. Ikke minst hva klokken er nr vi kjrer inn til fden. 

N vet dere i alle fall at det er en mulighet for at dere fr en live-video p facebook-siden min (HER). S da er det bare flge med om det hadde vrt interessant vre med p spenningen, og ventingen den dagen der noe skjer. Uansett om det blir video eller ikke, s kommer bloggen til bli oppdatert kort tid etter lille prinsen er kommet til verden! 

UKENS STRSTE KRANGEL

N har det faktisk gtt en god stund siden sist oppdatering, grunnet Annas pause fra bloggen. Men selv om bloggen har vrt stille, s har det absolutt ikke vrt stille i dette hjemmet. Tvert i mot har vi virkelig ftt kjent p at ting nrmer seg, og jeg har ikke lengre telefonen p "lydls" for si det snn. 

Ukens tanker om fdselen: Fra nrmest vre sikker p at junior ikke melder sin annkomst fr lenge etter termin, har vi den siste tiden ftt kjenne p at ting kan skje nr som helst. Vi har allerede vrt flere ganger inne p sykehus den siste uken, og sitter mer og mer med et inntrykk av at ting ikke er langt unna. 

Ukens Pappacravings: ​Denne uken har det ikke vrt s mange typiske cravings for min del. Men jeg bruker dette avsnittet til skryte hemningslst av mine ferdigheter p kjkkenet. P fredag slo jeg til og lagde lasagne, gulrotkake og ciabatta p en og samme dag. Jeg fler at Anna ble litt ekstra glad i meg etter det. Selv om det skal ppekes at jeg er kokken i huset! 

Ukens aktivitet i magen: En relativt rolig periode med skikkelig variert kosthold. Den siste tiden har vi vrt innom hjemmelagde kjttkaker, hjemmelaget pizza, lasagne, pannekaker, laks, og lapskaus. Med andre ord en veldig fin balanse her alts. Kunne vrt terningkast 6, men det sier seg selv at magen trekkes ned til en 5`er etter lapskausen. Terningkast 5 der alts.

Ukens krangel: Den siste uken har navn vrt et tema her i hus. Jeg mener jo oppriktig at Anna kan minne litt om Norges svar p Kim Kardashian. Etter min mening er hun serdeles lik ogs, spesielt trekkene i ansikt/hr. Av en eller annen grunn har ikke media fanget opp dette, s jeg lekte med tanken p kalle Lucas opp etter noe snt som North Saint Rasmussen. Anna var ikke helt enig, og ppeker at JEG er problemet. Selv fler jeg at jeg fint likner p Kanye West. 

JEG LAR MEG INSPIRERE

Den siste tiden har jeg hatt en del tid til overs. Jeg er n inne i min siste del av svangerskapet som trygt kan kalles ventetiden. Jeg venter egentlig bare p at ting skal skje, og har derfor veldig mye tid til kunne sette meg ned i sofaen og se i taket om det hadde vrt nskelig. Jeg har heller latt meg inspirere av mor til Jan som har strikket s utrolig mye fint til barna den siste tiden, og hevet meg p blgen. Det var ogs andre flgere som kommenterte at strikkety var en super ting ta med seg p fdselen, s det tror jeg faktisk jeg skal gjre. Da har jeg noe gjre mellom riene. 

Jeg er i alle fall godt i gang med strikkingen igjen. Jeg syns frst at det var litt flaut sette meg ned med strikketyet, ettersom det er s lenge siden sist, og kunnskapen jeg en gang hadde for det sakte men sikker har godt mer og mer bort med rene. Jeg var nemlig en veldig ivrig strikker for noen r tilbake, og det kunne ta med bare en dag fra jeg startet p en lue til den var ferdig strikket. Min frste genser strikket jeg til meg selv da jeg var ti r gammel, for trene opp fingrene mine igjen etter at jeg brakk armen. S den ble alts strikket med gipsen p! 

Jeg er veldig stolt over mine tidligere strikke ferdigheter, men n som jeg satt meg ned for ta det opp igjen, merket jeg hvor mye som var glemt. Jeg trikker ikke like fort lengre, m telle mye underveis, og det gr ikke s veldig fort fremover akkurat. Jeg er i alle fall i gang igjen, og interessen for det er p plass. N m det bare trenes opp litt fr jeg trr skryte av det jeg har laget, haha. Jeg fullfrte akkurat den frste luen p flere r, og er egentlig mer enn fornyd nok med det. 

Mlet med den luen var kunne fullfre den, og gjre den ferdig. S fikk den heller bli seendes litt rar ut. Jeg er n i gang med matchende pannebnd til storesster og storebror, om de noen gang skal g med det offentlig er jo et helt annet sprsml, men jeg har i alle fall noe holde p med n i ventetiden. Jeg m n si at jeg syns det er utrolig koselig sitte og strikke. Det tar tankene bort fra alt annet, og jeg fler jeg jeg meg selv en pause i hverdagen. Jeg sitter heller med strikketyet i hendene om dagen, enn mobilen, og det fles litt godt! 

VIL FDSELEN STARTE IDAG?!

Vi hadde en helt fantastisk dag i gr, og det var skikkelig deilig med litt besk hjemmefra. Vi hadde god middag, og mange timer sammen, fr kvelden kom. Nr kvelden kom s leverte vi barna til bestemor og bestefar som hadde spurt om de kunne ha de over natten, s den flotte dagen i gr endte opp med en barnefri kveld og natt. Det er veldig rart vkne opp uten barna her, det m jeg si, likevel s fles det godt kunne gjre det ogs av og til. N nrmer det seg jo fdsel, og jeg stiller meg selv sprsmlet hver eneste dag: Vil fdselen starte i dag? 

Ettersom vi hadde en s fin, og aktiv dag i gr, s er det en strre tanke i hodet mitt i dag. Det var nemlig bare en uke igjen til termin i gr, og i dag er dagen i svangerskapet Michelle kom til verden i 2011. Jeg har s lyst til at fdselen skal starte p egenhnd denne gangen, og derfor hper jeg jo den gjr det snart. I gr kveld s kunne jeg ikke annet enn tenke p hvor perfekt det hadde vrt om fdselen startet mens vi faktisk hadde barnefri fra fr av. Barna var der de skulle vre nr noe faktisk skjer p alvor. 

Jeg merker i alle fall en helt annen energi om dagen, og er kjempe klar om noe skulle skje n. Jeg er veldig klar for mte lille Lucas, og jeg er kjempe klar for starte nok et nytt kapitel i livet mitt, denne gangen som trebarnsmamma. Jeg nsker alle sammen en helt nydelig sndag, s fr vi bare vente se om det skjer noe i lpet av de neste timene, eller om vi m vente noen dager/uker til!  God sndag! 

BARNA BLIR SOM VI VOKSNE GJR DEM TIL

Vi sier ofte at barn er vanskelige og ha med gjre. Vi kan ofte skylde p barna for vre snn de er. Jeg har en liten tanke som jeg alltid tenker p, n som jeg har ftt flere barn. Barna er som regel snn som vi voksne rundt former dem til. De har sine egne personligheter, og det vil derfor vre forskjell p selv barn som blir oppdratt under samme tak. Likevel s tror jeg at vi foreldre har mer si p hvordan barna vre er, enn hva vi gjerne tenker oss frem til i hverdagene. 

Michelle og William er veldig forskjellige p flere omrder. De har hver sine ting de liker spise, gjre, og ikke minst hva de ikke liker. Jeg vet med meg selv at barna mine har samme regler og grenser. Likevel s vet jeg veldig godt at barna mine har et stort alders mellomrom, og at jeg ikke minst, har forandret meg mye p disse rene. Selv om det gjerne fles som den samme oppdragelsen jeg ga Michelle da hun var p William sin alder, s kan det vre veldig mange ting som har forandret seg. 

Michelle var frste barnet, og en stor prvekanin for morsrollen. Hun er den jeg har lrt og feilet med. Hun er den som har ftt meg til se hva jeg gjorde rett, og hva jeg kunne gjort annerledes. Hun var den frste ute p banen. S n som jeg har William og snart enda en liten gutt, s sier det seg selv at jeg allerede har litt erfaring, som jeg bde velger ta med meg videre, og som jeg har erfart ikke var s lurt. Jeg vet ogs at det er mye som jeg n fler jeg gjr rett denne gangen, som jeg aldri gjorde med Michelle i starten. 

Det er rart det der, hvordan man lrer med livet og rene som gr. Man lrer kjenne oss selv, og jeg tror faktisk aldri at man kan komme til et punkt og fle at man er p sitt beste og kan alt. Man lrer stadig nye ting, selv de dagene man fler man mestrer det meste. I dag har jeg funnet frem litt lrdagskos til barna, og skal innrmme at jeg fikk litt god samvittighet nr jeg satte sklene p bordet. Jeg s p to fornyde barn som var helt i hundre over den lrdagskosen som mamma hadde stelt i stand. Det fltes godt, fordi det mtte ikke vre godteri, men bare noe frukt som var kuttet opp!

N SKILLER VI LAG IGJEN..

N som babyen snart melder sin ankomst har vi hatt et stort fokus p gi de to eldste oppmerksomhet. De har ftt vre med oss mye alene hver for seg, og vi har funnet p mye som har interessert de. Michelle er veldig glad i jentedagene vi har bare oss to, samtidig som det ikke er noe hemmelighet at William er en skikkelig pappagutt. Vi er derfor som regel jentene og guttene delt, samtidig som det ogs hender at Michelle og Jan finner p noe sammen og jeg har William hjemme. Det er viktig at de fr den alenetiden sammen med oss, tror jeg. Jeg tenker det er veldig sundt for barna og fle p ha oss litt for seg selv. 

Jeg vet veldig godt at barna ikke har noe i mot at vi er hjemme sammen alle fire, spesielt ikke etter at de begynte i barnehage og ser mindre til hverandre. De har ftt mye strre glede og kjrlighet til hverandre de to siste mnedene. De leker helt fantastisk sammen nr de er sammen, og det er utrolig se hvordan Michelle tar seg av William, og hvor mye han ser opp til henne. Det fles utrolig deilig ta helg, nr jeg vet at vi kommer til f en fin helg sammen. 

Likevel s skiller lag i dag. I dag skal guttene g avsted, og se fotballkamp, mens vi jentene blir hjemme. Vi fr faktisk besk fra Stavanger i dag, s det gleder vi oss masse til. Guttene kommer hjem igjen rett etter kampen, s det blir bare et lite avbrekk borte fra hverandre i dag. Fr vi skal g i gang med en kjempe god middag samlet her hjemme. Jeg har ikke hatt mange cravings i lpet av svangerskapet, men waldorfsalat og kalkun middag ble en litt for stor fristelse her om dagen, s det str p menyen i dag. Jeg gleder meg! nsker alle en fin lrdag! 

INGEN JUSTIN BIEBER I KVELD P GRUNN AV FDSEL

Noen mneder tilbake ante jeg fred og ingen fare. Jeg visste lite om det lille fosteret i magen som allerede var i ferd med vokse seg stor i mammas mage. Denne helgen tilbake i vinter hadde vi andre planer for. Vi satt nemlig bestilte en hel haug av Justin Bieber billetter, for endelig f muligheten til g p konsert, og ta med oss Michelle. Ettersom at termin bare er dager unna, og helgen plutselig er her, s ble det ingen JB denne gang heller. Vi kunne jo ikke akkurat risikere en fdsel p konserten. S vi har hatt en rolig fredagskveld her hjemme i dag. Hper det er mange som koser seg p konsert, og jeg er s glad for at alle billettene som ble kjpt for noen mneder siden er delt ut til noen som virkelig nsket mte Justin denne helgen! 









USIKKERHET RUNDT BABYENS KJNN

Det har vrt et stort sprsml lenge om vi venter to, eller om Lucas egentlig er en liten jente. Usikkerheten rundt dette har jo vrt pgende fra den dagen vi delte kjnnet p den lille nykommeren vr. Det er det som er s fantastisk med vre s offentlig som jeg er, det finnes tusenvis av spekulasjoner og sprsml om livet mitt. N har jeg sett at det som regel har vrt om jeg har skrevet noe, eller om jeg har lagt for mye vekt p noe, at usikkerheten har kommet. Men er det egentlig en liten jente vi venter? 

Det er veldig lett tro at jeg ville tullet med dette for holde kjnnet privat, men samtidig ville jeg selvsagt aldri hadde gjort det. Da hadde jeg heller latt vre legge ut barnets kjnn i utgangspunktet. Vi venter en liten Lucas, og han er vel og merke en liten gutt. Det har vi ftt bekreftet p hver ultralyd vi har vrt p gjennom hele svangerskapet, s det skal godt gjres at det er feil. Jeg tenkte bare jeg mtte avkrefte dette med det samme, ettersom at det nok en gang ble nye tanker om kjnnet nr jeg postet et bilde p instagram sists uke. 

Jeg postet et bilde av en vognpose fra Risarosa (reklamelink) der jeg skrev at jeg gledet meg til ta disse i bruk. I og med at posen var rosa, tenkte jeg ikke tanken over at dere ville tro at det var til babyen som ligger i magen min, ettersom jeg skrev disse og ikke den. Det var naturlig nok Michelle som hadde ftt med en liten gave hun ogs i posten. Vognposen p bildet var i veldig liten strrelse, og passer til dukkene. En veldig fin storesster-gave, som matcher mamma sin vogn og vognpose. Det blir nok veldig mange fine trilleturer sammen fremover.  

HVER JORDMORTIME N FLES SOM DEN SISTE

Endelig har jeg ftt meg jordmor her nede p srlandet, det var virkelig p tide. Jeg har vrt p en kontroll tidligere her nede hos min nye fastlege, men det var frst etter sykehusbesket vrt sist uke, at de mente jeg burde bli flgt opp litt tettere den siste tiden mot slutten n. Jeg var derfor p jordmor-kontroll p mandag, og var tilbake igjen p ny time i dag. P mandag sendte hun meg videre opp til sykehuset, og nsket ha meg tilbake igjen raskt. Ingenting er bedre enn bli godt tatt vare p n mot slutten syns jeg. Det fles veldig behagelig at de tar ting p alvor. 

Jeg har ikke noen nsker om dele hvorfor jeg ble sendt opp til sykehuset p mandag, fordi jeg fr alt for mange skrekkhistorier tilsendt da. Sjekken p sykehuset gikk fint, og alle sjekker viste at prinsen i magen har det fint. Det er alt som betyr noe. Jeg syns det er veldig skremmende nr jordmdrene selv er bekymret og sender meg videre, for da fles det mye mer alvorlig enn om jeg selv hadde ringt opp til fden av egne bekymringer. 

I dag hos jordmor snakket vi mye om fdselen, og jeg fler at jeg kan senke skuldrene litt mer og mer for hver gang det blir snakket om. Jeg har klart det fr, og skal klare det igjen! Dette barnet skal komme til verden, uansett, og det er ingen andre enn meg som kan fullfre dette svangerskapet helt frem til ml. Dagene/ukene foran meg er veldig spennende, og fdselen kan starte nr som helst. Jeg er klar, og hper at den lille babyen ogs er klar for mte oss om ikke s alt for lenge! 

7 DAGER UTEN BLOGGE

Nr jeg vanligvis blogger opp til fire blogginnlegg om dagen, s er det veldig spesielt om jeg plutselig blir borte en hel uke uten en eneste post p instagram eller oppdatering p bloggen. Jeg er som regel alltid p plass, men har den siste tiden tatt meg to dager her og der med pauser inne i mellom. En hel uke derimot m vi helt tilbake til februar for da var sist pause over lang tid. Jeg har likevel aldri klart holde meg borte fra bloggen uten tenke p innlegg, bilder eller bloggen generelt hver eneste gang jeg er borte. Fr n..

Den siste uken har jeg klart koble helt av. Jeg har klart ha en ro i kroppen. Bloggen er en stor del av meg, s jeg skal ikke si at den har vrt helt borte, men stresset over det komme tilbake eller den drlige samvittigheten med ikke vre tilstedet, har jeg ikke kjent noe p. Jeg tror det kommer av at jeg denne gangen flte at jeg mtte gjre det for mitt eget beste. For kunne samle litt tanker, og kunne ta meg litt fri fra alt egentlig. Jeg har kjent flelsen av kjede meg mens barna har vrt i barnehagen, og det er en veldig god flelse kjenne p av og til. 

N har det seg snn at jeg nsker dagene skal g s fort som overhode mulig, snn at jeg snart kan sitte her med babyen min i armene mine. Men jeg tror jeg kjente den flelsen andre kjenner p nr de tar helg. En flelse av vre seg selv. En flelse av ikke dele alle tanker, bekymringer, gleder og middager. Jeg har en uke med tanker som jeg ikke har delt, og jeg har en uke med bde nye erfaringer og nye opplevelser. 

Jeg elsker skrive, det er den personen jeg er blitt. Jeg er bloggeren og forhpentligvis s har jeg noen r foran meg som blogger. Men det er frst nr jeg har vrt borte med god samvittighet, at jeg kommer sterkere tilbake og trives med det jeg gjr. Det er en spennende tid foran oss her hjemme n, og jeg kan nesten ikke vente med dele bde oppturer og nedturer p veien til dere. 

Den siste uken s var jeg veldig bestemt p at jeg ikke skulle sette meg tilbake skrive et eneste blogginnlegg fr jeg var bestemt meg for at n var jeg klar for vre tilbake. Tilbake der jeg slapp for en god stund siden. Jeg er glad for vre tilbake igjen, det fles utrolig godt. Spesielt nr jeg leste gjennom kommentarene etter blogginnleggene i gr. Det er utrolig hvor heldig jeg er som fr s mange fine tilbakemeldinger og nsketenkninger i en tid som denne. Tusen takk for at dere bryr dere! 

NYE SKO TIL HSTEN!

Plutselig gikk vi fra full sommer til hst p en uke. Barna har derfor ftt seg nye hst/vintersko! Jeg har tidligere vrt veldig pen om at jeg liker kle barna mine likt, s n har Michelle og William ftt like UGG, samtidig som William og Lucas har ftt nye like sko de ogs. Noen ting m guttene ha likt ogs, uten at storesster skal mtte g med det samme. P samme mte som de to eldste ogs m ha noe likt, som minstemann ikke er gammel nok til riktig enda. Jeg er i alle fall veldig fornyd med rets valg av sko, og barna var ogs veldig glad nr de fikk prve dem. Det er rart se hvor stas det er f akkurat like sko som storesster/lillebror. De var helt i hundre! 















SVANGERSKAPSUKE 40 - DEN SISTE UKEOPPDATERINGEN?

Det fles utrolig rart at svangerskapet n er over. Eller, selve svangerskapet er selvsagt ikke over fr barnet er kommet til verden, men snart er det slutt p oppdateringene p gravid-appen min. Jeg er kommet meg s langt mot slutten n, at det kan skje ting hver eneste dag. Det er snart to uker siden sist gravid-oppdatering, og jeg fler derfor at jeg har en del ting gi dere update p. Blant annet s vet jeg at flere tror at den ekte termindatoen min allerede har vrt, og at jeg n gr p overtid. Dette kan jeg avkrefte med en gang, men jeg teller ned dager. Mitt utgangspunkt er tatt ut i fra termindatoen som jeg deler med dere, det vil den nok vre uansett hvordan jeg vri og vender p ting. 

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 40 (39+0). Over 96,8% av svangerskapet er oversttt. Jeg har alts bare 9 dager igjen til termindato. Dette er en skikkelig spennende uke i svangerskapet, fordi det var om bare tre dager Michelle ble fdt. Hun ble tatt med keisersnitt 6 dager fr termin. Jeg tenker mye p termindatoen som et ml, og ferdig-linje for svangerskapet, men det har jo vrt veldig tydelig at min kropp fint kan g lenge p overtid ogs. William ville jo helst bli i mammas mage en god stund til, da jeg ble satt i gang, og han kom 8 dager p overtid! Det er litt rart tenke p hvilke datoer de ville kommet, om de fikk komme p egenhnd. 

Ukens aktivitet i magen:  For to uker siden, i uke-oppdateringen fra uke 38 skrev jeg at aktiviteten var blitt mye mindre. Naturlig nok s blir det bare mindre og mindre plass for lillegutt bevege seg rundt p. Han har derfor ikke vrt like aktiv de siste to ukene. Jeg kjenner ham likevel flere ganger om dager, og fr titt og stadig bekreftelse p at han fremdeles har det godt i magen min. 

Ukens tanker om fdselen: N begynner fdselen virkelig nrme seg p alvor, og tankene mine har gtt fra vre veldig avslappet, til vre veldig redd og grue meg. Ettersom at vi har vrt flere ganger oppe p fdeavdelingen de siste to ukene, s har jeg vel ogs ftt et strre bilde av hva som snart vil skje, igjen. Jeg har vrt gjennom dette fr, og har litt for mye ting og sammenligne med. Jeg hper bare at det stemmer det alle sier om at ingen fdsler er like, bde p godt og vondt. Jeg gleder meg veldig til f gutten min i armene mine, s jeg hper virkelig at det blir fdsel snart, og ikke minst at det ikke tar like mange timer som forrige fdsel som varte p over et dgn. 

Ukens cravings: Jeg har fremdeles is-bite maskinen p til alle dgnets tider. Og tar mer enn gjerne med meg et glass med isbiter ut i bilen, om vi skal en plass. Jeg har utrolig godt av f i meg mye vann, og har allerede lagt klar en flaske i frysen med isbiter, som vi skal grabbe med oss i farten ut drene nr fdselen er i gang. Det er godt vre forberedt. I og med at det er to uker siden forrige innrmmelse om mine cravings, s m jeg vel innrmme at jeg ogs har ftt et godt ye til Bounty sjokolade den siste tiden. Det holder energien min oppe!  

ALT STR BRA TIL MED MOR OG BARN

Jeg skulle nske det var en setning jeg kunne komme tilbake p bloggen igjen skrive. Jeg har vrt lenge borte n, over en uke faktisk, noe som er veldig lite typisk meg. Alt str nemlig ikke bra til med mor. Alle tre barna har det veldig fint, men minstemann er fremdeles godt plassert i magen min. Jeg sliter veldig om dagene med en kropp som overhode ikke nsker samarbeide den siste uken igjen fr termin, og det fles utrolig tungt. Det er ikke godt nr kroppen jobber mot meg p slutten, for det gr veldig fort ut over psyken min. Jeg gruer meg nok som det er til fdselen, om jeg ikke skal vre bekymret for vre for sliten nr det hele starter i tillegg. 

Den siste uken har jeg prvd holde meg selv s aktiv som mulig, og jeg har hatt et strre behov for vre en del av hverdagen sammen med barna. Nettopp fordi jeg vet at det snart kommer enda en liten som skal ha min fulle oppmerksomhet. Denne uken har jeg ogs vrt hos bde lege og jordmor, samtidig som vi har mtte opp p sykehuset p fdeavdelinger flere ganger den siste uken. Det gr heldigvis mot slutten p alvor n. 

Det som er blitt s vanskelig for tiden er jo nr jobben min krever at jeg leverer og dele tanker og flelser s mye som jeg selv har valgt at bloggen skal gjre. Jeg er veldig flsom om dagene, og kan vel ikke annet enn innrmme at det har sltt litt negativt ut spesielt n mot slutten av svangerskapet. Jeg har snart brt frem tre barn, i en veldig ung alder. Jeg har for frste gang en mann med min side, som nsker dele livet sammen med oss, og vre en del av vr familie. Samtidig som jeg for aller frste gang ogs fler meg veldig alene. 

Det fles veldig vondt skrive, fordi det er et av mine sreste punkt om dagen. Men selv hvor mye sttte og kjrlighet jeg fr hver eneste dag fra Jan, og hans fantastiske familie, s mangler jeg personer i livet som har vrt der sammen med meg i disse periodene tidligere med meg. Jeg har mistet flere av de som sto meg nrmest og som hadde store roller i livet mitt, og selv om mye av den plassen er blitt fult opp av Jan, s vil det likevel ikke ta bort srheten i mangle de andre personene i en tid som dette.

Misforst meg rett. Jan er helt unik og uerstattelig. Jeg elsker ham, og forguder ham for jobben han gjr gjennom hverdagene vre bde med barna, meg og ikke minst alt annet som str p hodet for oss. Jeg hadde ikke klart meg uten han. Han har vrt der fra dag en, og er en person som virkelig aldri vil snu ryggen hverken mot meg eller barna vre. Flelsene mine tar likevel litt overhnd om dagen, og det er vanskelig fullfre en dag uten trer bde p godt og vondt...

ET SMIL FRA RE TIL RE

God morgen. I dag er det faktisk en god morgen. Jeg kjenner et ekstremt overskudd fra dagen i gr, selv om kroppen min fles utrolig tung, og vond alle tenkelige plasser. Jeg hadde en fantastisk dag i gr fra morgen til slutt, der jeg fulgte mitt eget rd om komme meg opp og ut drene for f dagene til g. Vi fikk oss derfor en koselig handletur p senteret mens barna var i barnehagen, og en helt herlig ettermiddag sammen med barna, fr vi til kvelden avsluttet med et foreldremte i barnehagen. Kroppen min fikk virkelig gjennomg i gr, og det merkes veldig i dag. 

Jeg kjente det allerede i grkveld, at jeg var helt delagt, likevel la jeg meg med et smil fra re til re. Jeg la meg fornyd fordi jeg kunne se tilbake p en dag med mye latter og glede. En dag jeg fler jeg ikke har tenkt p noe annet enn positive tanker, selv hvor vondt jeg har hatt. Det er rart hvordan en liten endring i hverdagen kan endre s mye psykisk. Jeg har ikke ledd s mye som i gr p veldig lenge, og satt utrolig stor pris p dagen p senteret sammen med Jan. 

Det store sprsmlet er jo om jeg er for delagt til f en like fin dag som i gr. N skal barna veldig snart leveres i barnehagen og en ny dag er i gang. Motivasjonen til nske finne p noe er i alle fall p plass, s fr jeg se om kroppen klarer henge med p nok en aktiv dag. Noe som satt et stort smil rundt munnen min i det jeg vknet opp i dag, var appen min som fortalte meg at jeg i dag er 39 uker p vei med prinsen, som vil si at dagene i alle fall gr fremover! nsker alle sammen en superfin torsdag! 

PAPPAPOST UKE 38

Ukens tanker om fdselen: Denne uken har utlmodigheten begynt komme. Mens vi for et par uker siden satt med en flelse av at noe kom til skje, har den siste uken gtt ganske sent. Vi sitter vell begge med en flelse av at vi mest sannsynlig m vente en god stund til, selv om Lucas allerede begynner bli ganske stor. Det har vi ftt sett bde hos legen og p ultralyd. Faktisk er han allerede strre en det Michelle var da hun kom til verden.

Ukens Pappacravings: ​Jeg m jo innrmme at jeg har kastet meg p isbit-blgen til Anna. Bortsett fra at hun fysisk tygger isbitene som godteri, mens jeg, ja, eh, hvordan skal jeg si det... Spiser de p en annen mte.

Ukens aktivitet i magen: Aktiviteten i magen har forsvidt vrt veldig fin denne uken. Men jeg hadde en fem timers lyskestrekk som strlte smerte opp til en viss annen plass her en dag, s jeg velger la det trekke terningen ned p en firer. Terningkast 4 der alts.

Ukens sitat fra Anna: "Jeg fler meg virkelig som en hvalross, der puppene mine minner om hoggtenner" Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke den setningen, men mener oppriktig at hun ser fantastisk ut for tiden. Selv om puppene hennes av og til kan minne litt om et angrepsvpen.

Vekt: Den siste helgen ble faktisk ganske aktiv. Meg og barna ble med en hel gjeng p skogstur med plser og blkos. Det ble en del bakker, og bring p minstemann s denne uken er vi faktisk ned 0,5 kilo. 
 
Pappahilsen fra Jan

INGEN AV BARNA MINE ER JAN SINE BIOLOGISKE...

Jeg syns det er tungt skrive dette. Det er en setning jeg selv overhode ikke liker, hverken skrive selv, eller se andre skrive. Det er en setning som stikker like mye hver eneste gang. En setning jeg ville gjort all i min makt for kunne slippe lese eller hre andre mennesker si. Barna mine er ikke Jan sine biologiske barn, og det kan jeg aldri gjre noe med, uansett hvor mye jeg hadde nsket det. Barna har andre gener. De er likevel oppdratt under samme tak, med samme grenser, regler, kjrlighet og ikke minst trygghet. Vi str opp sammen, og legger oss sammen. Jeg og barna har alltid vrt en familie, med en hverdag 100% sammen hver eneste dag, hver eneste uke. 

Nr Jan frst kom inn i bildet s tok han aldri en plass som noen andre hadde. Det var en farsfigur i familien som manglet. En plass som aldri var blitt tatt. Jeg ville derfor tro at det ville vre uvant, spesielt for Michelle som er blitt s stor. Hun har overrasket meg det siste ret, med vise at det er lett ta inn nye personer i livet, s lenge det er noen som virkelig bryr seg om oss. Hun har lrt meg mer enn noen andre at gener ikke har s mye og si, s lenge det finnes trygghet og ekte kjrlighet. Hun har lrt meg at Jan er en ekte pappa-figur i hennes yne, uavhengig av hvor lenge han har vrt en del av hverdagen vr, eller hvem som er biologisk. 

William var bare 8 mneder gammel nr Jan kom inn i hverdagen vr, og brukte mye tid sammen med han. William ble et r dagen Jan flyttet inn sammen med oss. Han har med andre ord hatt Jan i livet sitt s lenge han har hukommelse tilbake til huske. Jan er en pappa for han, og en pappa som han virkelig ser veldig mye opp til. En hver gutt trenger en hverdagshelt i livet sitt, og som regel s blir dette den mannen som str barnet nrmest. Det er ingen tvil om at William ser opp til Jan, og jeg er s takknemlig for at han har ftt nettopp den fine farsfiguren som han fortjener i livet sitt. Han er en skikkelig pappadalt, og det er ingenting annet enn godt se at han velger g til Jan 8 av 10 ganger om han er lei seg. 

Det finnes en ro og trygghet i familien vr, som har vrt etterlengtet lenge. Det er en balanse, som jeg som liten aldri fikk oppleve p denne mten. Vi er s godt som en normal familie, og det er ingenting forskjell p familien vr, i forhold til en helt vanlig A4 familie. Jeg har alltid nsket vre normal, og endelig kan jeg stolt si at vi er blitt en veldig normal familie. Gjerne noe veldig mange tar forgitt, er det jeg har lett etter i veldig lang tid. Jeg har et unormalt nske om bare vre som "alle andre og kunne gi barna mine fordelene i livet som kommer med vre en normal familie. 

En familie med hytider som markeres, og felles middager rundt kjkkenbordet hver eneste dag. En familie med lrdagskvelder samlet p sofaen, samtidig som vi har lov til kjede oss. Poenget mitt er vel at en familie som den jeg har i dag, er alt jeg noen gang har nsket og drmt om at barna mine skal f. Biologisk eller ikke, s er vi nettopp hva jeg alltid har nsket meg selv. En mor og en far som ikke er redd for vise flelser i hjemmet, hverken for hverandre eller for barna som bor under samme tak. Det er en uforpliktet kjrlighet som lever i hjemmet fordi vi alle nsker vre en del av familien, og ikke fordi vi m! 

BABYUTSTYR: BABYGYM

N er s og si alt klart til at den lille skal komme. De viktigste tingene som stellebord, soveplass og vogn er p plass, samtidig som jeg ogs har ftt mye annet nyttig ogs i hus til vr lille. I gr kom babygym-en ogs i posten, og jeg m si jeg syns den var veldig lekker. Den er lys og fin, med noen sm lysebl detaljer. Jeg har vrt veldig nytral p fargene p den meste til den lille, men noe bltt m det jo ogs vre. Jeg har forresten ogs en babygym med mye spreke farger, og flere leker til han blir litt eldre, men denne skal brukes helt i starten, og har ftt en fin plass i stuen allerede! Jeg gleder meg skikkelig til ta i bruk alt om veldig kort tid! 









BABYEN KOMMER IKKE MED DET FRSTE....

N begynner det allerede bli noen dager siden jeg sist la igjen noen ord her p bloggen. Jeg sliter meg gjennom de siste dagene av svangerskapet, og har ikke tatt opp pcen eller gjort stort annet enn ligge strekk ut p sengen de siste dagene. Jeg begynner bli veldig utlmodig, og har derfor planer om prve bruke dagen i dag litt annerledes enn jeg har gjort den siste tiden. Grunnen til at jeg ligger mye til sengs om dagen kommer av at formen min ikke strekker til. Jeg er sliten, og har har rett og slett vondt i hele kroppen. Det ligge p sengen hver dag, gjr ikke akkurat ventetiden lengre, s i dag skal jeg komme meg ut drene, uansett hvor trtt og sliten jeg er. 

Jeg m virkelig begynne f dagene til g, og den eneste mten jeg kan gjre dette p er om jeg begynner bruke dagene p gjre noe gy igjen. Vi skal derfor ta oss en handletur inne i byen i dag nr ungene er levert i barnehage. En skikkelig handletur vil uten tvil f opp humret mitt, og forhpentligvis motivasjonen min ogs. Gutten vr ser ikke ut til ville melde sin ankomst med det frste. Han har fremdeles god tid, og det er ikke noe jeg kan gjre med det. 

Jeg prver desperat ikke miste motet n som det virkelig ikke er lenge igjen til ml, men jeg kjenner det er lite som klarer holde p motivasjonen min frem mot fdselen. Jeg har ikke lyst til vre for sliten nr fdselen endelig kommer i gang, s det er selvsagt bra for kroppen f all den hvilen den kan f n den neste tiden. Samtidig s er det veldig vanskelig holde p de positive tankene til fdselen nr jeg ligger til sengs hele dagen tenker. Jeg m derfor prve finne en balanse mellom slappe av, og bruke tiden p noe gy. 

I dag skal jeg i alle fall prve en dag utenfor huset, s hper jeg virkelig p at det ikke delegger for resten av uken. Jeg er veldig glad for at dette svangerskapet er over, samtidig som jeg vet at det blir lenge til neste gang at jeg kan kjenne p baby-spark fra magen min. Jeg prver nyte de gode yeblikkene som finnes med g hygravid, men det er dessverre ikke mange igjen nr kroppen sier at den har ftt nok. Hper alle sammen fr en nydelig dag, s krysser jeg fingrene for at min dag ogs ikke blir s aller verst! 

NR INGENTING ANNET FLES GODT

reklame

Det er ikke bare bare g hygravid. Jeg fler at jeg skyller meg selv gjre mitt beste for at kroppen skal ha det s behagelig som overhodet mulig i denne siste tiden. Jeg syns derfor det er utrolig deilig slippe tenke p kle meg opp i fine ubehagelige klr n. Jeg har derfor hoppet inn i favoritt joggedressen min fra NIKE i dag igjen. Den er fantastisk god ha p n som alt annet med kroppen fles tungt. Jeg syns faktisk ogs at jeg ser veldig sporty ut i den, uten prve for hardt, haha. Jeg skal nok trives godt i den selv etter svangerskapet er over ogs. Jeg har nemlig forelsket meg helt i joggedressen fra GetInspired.no 

Jeg kan tenke meg at de fine barsel dagene etter fdselen ogs vil tilbringes i godt behagelig ty. Jeg har derfor benyttet meg godt av tilbudene som florerer akkurat n, der GetInspired.no blant annet gir deg 20-50% p absolutt alt fra Nike! Jeg anbefaler derfor alle handle inn det du trenger for hsten n, ettersom deres store Nikesalg avsluttes ved midnatt.

Jeg har forsvidt klikket hjem mer en bare Nike. Bde Reebok treningsdress, og verdens fresheste sko fra NewBalance har blitt med meg hjem. Tidligere har jeg alltid opplevd at nye sko gnager og er ubehagelig g i, men overraskende nok har skoene fra NewBalance falt i smak fra frste dag! S derfor har jeg ordnet en rabattkode til dere, som gir 20% avslag p absolutt alle ordinre varer! Om du bruker rabattkoden: anna20 fr du 20% p hele kjpet ditt. Men vr rask, de deiligste nyhetene forsvinner fort, og rabattkoden varer kun frem til torsdag. Rabattkoden bruker du HER! 

Skoene fra New Balance finner du HER. Overdel fra Nike finner du HER. Hele Nike Gym Vintage serien finner du HER. 


Rabattkode anna20 gir alts 20% p alle ordinre varer hos GetInspired.no

Dagens vinner av Kari Traa Sett er Solveig Pettersen. Vinneren kontaktes direkte! :)

SVANGERSKAPSUKE 38 - N GR DET MOT SLUTTEN!

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 38 (37+3). Over 92,9% av svangerskapet er oversttt. Jeg har alts bare 20 dager igjen til termindato. I flge gravid-appen min skal babyen i magen p denne tiden vre 3000g i starten av uken og 3170 i slutten av uken. Det er allerede mer enn Michelle var da hun ble fdt i uke 39. Hun ble fdt 2,9. 

Ukens aktivitet i magen: Han er ikke like aktiv som han har vrt gjennom hele svangerskapet tidligere, men det er fremdeles mye aktivitet. Han har klart motbevise meg om at han umulig kan vre en rolig baby. Han kommer til lpe like mye som storebroren sin. Etter at det frste steget er tatt, s kommer kan aldri til sitte stille. Han er en sterk liten gutt, som faktisk ser ut til vre likere p William, enn jeg frst ville trodd. Jeg gleder meg til se guttene mine bruke energien sin sammen, og slite hverandre ut i rene fremover! 

Ukens tanker om fdselen: Jeg har lovet dere et innlegg om mine tanker utdypet om hvor mine tanker str i forhold til fdselen n som det virkelig begynner nrme seg. Jeg satt meg ned skrev innlegget i gr, og gleder meg til dele det med dere i dag. Jeg syns det er litt skummelt dele tanker om fdselen fordi jeg vet hvor mange gravide som sitter leser det jeg skriver akkurat n. Jeg hper likevel at mine tanker ikke kan pvirke noen andre i for stor grad, men at det ogs forhpentligvis er noen som sitter med samme tanker som meg! 

Ukens cravings: Jeg har lyst bare ta kopier og lim inn fra forrige uke. Det gr fremdeles i isbiter her hjemme, og det ser ikke ut til endre seg med det frste. Jeg tok til og med et glass med vann og isbiter inn i dusjen i gr!! Haha, det skal ikke vre lett virkelig ha dilla p noe. Jeg sto n der i dusjen og knasket i meg isbiter mens jeg tenkte at det var noe av det lureste jeg hadde gjort. 

ALLE HAR ET BEHOV FOR VRE NSKET

Etter at vi flyttet ned til srlandet har hjemlengselen kommet og gtt litt inne i mellom. Det er ting og plasser jeg savner samtidig som det uten tvil er personer jeg skulle nske jeg kunne se mer til, enn det jeg gjr n. Likevel har det bare vrt godt flytte ned hit. Det har ogs gitt en helt unik mulighet til komme mye tettere p familien til Jan. N har jeg heldigvis alltid hatt et godt forhold til foreldrene til Jan, men flytte ned hit har selvsagt bare gjort det bedre. Hun har p mange mter blitt en bonus mamma for meg, og barna har ftt en fantastisk bestemor i henne. Det fles utrolig godt bli tatt i mot p den mten som vi har blitt her nede, fra bde familien og bekjente. Det gir meg en flelse av at vi er nsket og velkommen. Den siste tiden har bestemor strikket mye, og er akkurat ferdig med noe nytt til den minste gutten vr, som jeg bare var ndt til vise dere stolt frem. Jeg blir s babysyk, og gleder meg mer og mer til han kommer til verden! 









VI BEHOLDER GIRL-POWEREN I FAMILIEN

God lrdagsmorgen! Vi har startet helgen her hjemme med skikkelig bake-lukt fra kjkkenet. I gr kveld hadde vi nemlig en skikkelig koselig fredagskveld sammen med Michelle. Etter at William var i seng for kvelden, bakte vi Brownie og s p film, fr leggetid. Det er koselig makere fredagen litt ekstra, og det er deilig vkne opp p en lrdagsmorgen vite at barna er fornyde fra kvelden fr. Jeg begynner virkelig like ukene som vi lager dem for tiden, og hver dag har sin sjarm. N er det lrdag og jentedag her hjemme. Guttene skal til bestefar senere  for se fotballkamp, s det blir spennende se hvilke nsker Michelle har for dagen. 

Kjenner jeg henne rett s har hun ikke noen nsker som ikke kan oppns. Hun er veldig lite kravstor nr det kommer til finne p ting. Jeg tipper at hun nsker sette seg ned tegne litt sammen, eller se gjennom babyty. For tro det eller ei, s begynner hun ogs bli veldig klar til at den lille babyen i magen skal komme. Jeg syns det er superkoselig at hun liker dulle med babyty og gjre i stand til lillebrorens ankomst, for det er virkelig noe vi koser oss med sammen og har tilfelles. Jeg vil tro det er en jente-ting det der, styre rundt i klesskapet uten egentlig gjre de store forandringene. 

Vi teller ned dager til termin n, og Michelle har ftt med seg at ting kan skje hvert yeblikk. Hun har derfor veldig stor forstelse for at jeg ikke akkurat kan hoppe rundt, men trives likevel med dager alene sammen med meg fr babyen kommer. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har nevnt det tidligere, men jeg setter utrolig stor pris p den tiden jeg fr alene med hvert av barna. Enten det er Michelle og meg som tar vare p girl-poweren i familien, eller om det er William og meg som fr skikkelig kvalitetstid sammen. Det er godt kunne kjenne p f vre bare meg og et av barna av og til, og gi den ene min fulle oppmerksomhet! 

EN SJANSE TIL RETTE OPP I LIVET MITT

Noen ganger tar jeg meg selv i syns litt synd p meg selv. Ikke fordi jeg ndvendigvis ikke trives med livet jeg lever, men fordi det er s mange andre som syns synd p meg. Stakkars meg som sitter her i en alder av 20 r med snart tre barn. Stakkars meg, som ikke kan leve et normalt ungdomsliv. Nei, helt rlig, s har jeg ikke hatt en eneste dum tanke nr det kommer til livssituasjonen min de siste tre rene. Jeg skal innrmme at tanken har sltt meg flere ganger, men bare i den frste tiden. Bare nr jeg hadde et barn, og fremdeles var et barn selv. Da kunne jeg fort ta meg selv i syns synd p meg selv, fordi alle andre gjorde det.

Sannheten er at jeg er litt for glad i det livet jeg lever. Jeg har snart tre barn, og kunne ikke nsket meg noe annet enn livet som kan minne om en dame p 30 r sitt. Jeg er vel egentlig veldig sikker p at det ikke finnes s veldig mye ulikt med mitt liv i dag, som det gjr med en annen mamma p 30-40 r. Jeg har de samme rollene i hjemmet som bde mamma, og husmor, kjreste og ikke minst ogs en dame i arbeid. Jeg er p alle mter kommet der de fleste lander nr de slr seg til ro og er ferdig med utdannelsen.

Jeg blir derfor like fortvilet den dag i dag nr jeg ser at noen andre syns synd p det livet jeg lever. Jeg blir sint og irritert nr jeg ser at noen andre nsker barna mine bort fra livet mitt for tenke at jeg ville hatt det bedre. Livet mitt hadde nok helt rlig vrt lettere p tusen mter om jeg ikke var mamma, men det skyldes ikke alderen min, men jobben den store jobben det faktisk er vre en mamma. Barn krever sitt, og snn vil det alltid vre, det blir hverken lettere med alderen min, eller ettersom barna vokser. De krever sitt til hver sin alder uansett, helt frem til de er voksne selv. 

Det er noe jeg tok utgangspunkt i nr jeg valgte bli mamma for aller frste gang. Jeg skal rlig innrmme at jeg overhodet ikke visste hva jeg gikk til. Det er umulig vite, fr man blir en forelder, men jeg visste likevel at det krevde hele meg, og mitt liv hver eneste dag i 18 r og vel s det. Jeg var 14 r nr jeg tok dette valget, og hadde ikke selv levd s lenge en gang. Jeg valgte likevel at dette livet i magen min var viktigere enn alle de planene jeg allerede hadde satt for mitt eget liv, og min fremtid. Det var vel det jeg lente meg opp til nr alle gikk i mot valget mitt. Jeg visste at jeg brydde meg om dette lille fosteret mer enn jeg brydde meg om mitt eget liv. 

En skummel tanke tenke tilbake p, fordi jeg i dag er s avhengig av vre her for barna mine n. Men den gang nr jeg ikke hadde noen tenke p, s ble det fort veldig tydelig hvor lite mitt eget liv hadde si. Jeg var i stand til ta mitt eget liv, nr ting ble som verst, og hadde ingen ml eller mening med livet mitt. Jeg flte at det bli gravid ga meg en ny sjanse. En sjanse til rette opp i livet mitt, og leve et liv med ml som skulle gjennomfres for dette lille barnet. Det bli mamma reddet meg, fra meg selv. Det beviste at jeg hadde omsorg, og kjrlighet for noen. 

Den frste kampen jeg mtte gjennom var den verste. Jeg skulle velge beholde det lille fosteret i magen med folk fra alle kanter som hadde et helt annet nske. Den frste kampen, mtte jeg ta alene. Jeg ville gi opp mange ganger p veien, men likevel s kunne jeg ikke. Jeg hadde en oppgave, og mammarollen var allerede i gang. Jeg skulle gjre dette for det lille fosteret i magen, jeg mtte gjre dette for lille Michelle. 

Livet mitt har aldri vrt i nrheten av et normalt tenringsliv etter dette. Jeg vil likevel ikke at noen skal syns synd p meg av den grunn. Jeg fikk en gave. Et lite mirakel som har vrt grunnen til alle ml jeg har ftt til de siste seks rene. Hun er grunnen til at jeg er her i dag. Hun er grunnen til at jeg valgte beholde William, da jeg ble unsket gravid igjen i 2014. Bde Michelle og William og kjrligheten og styrken de gir meg, var grunnen til at jeg nok en gang venter barn igjen. Jeg har valgt dette livet. Jeg har valgt leve mitt liv for barna mine, og legge all min fremtid, sammen med dem. 

Det er ikke synd p meg at jeg sitter her 20 r, med tre barn. Jeg er forferdelig heldig som har de flotte barna jeg har ftt. Jeg er heldig som fr lov til vokse opp i min ungdomstid med alle disse erfaringene jeg allerede har fanget opp p veien. Det er tft vre mamma, i en hver alder. Og en jobb jeg bare unner de som virkelig nsker det. Man skal ikke bli mamma om man ikke er klar for legge livet til sides vre mamma de neste 20 rene. Jeg har ikke annet enn kjempe for beholde barnet i magen for seks r siden. Det er ikke synd p meg, som klarte fullfre svangerskapet i 2010/2011. Jeg er takknemlig for at jeg ikke ga opp. 

DE BESTE KJERRINGRDENE FOR STARTE FDSELEN

Jeg fikk aldri tid til sette meg ned og samle tankene med pcen etter sykehuset i gr. Dagen gikk rett videre til barnehagehenting, og middag hos bestemor, fr kvelden plutselig var kommet. Timen p sykehus gikk veldig fint, og jeg fikk bde delt mine tanker og sprsml, samtidig som vi fikk g gjennom helsekortet og svangerskapet s langt. N er det snart over, og jeg merker at det gr mot slutten. Vi ble vist hvor vi skulle g, nr ting skjer p alvor. Det ble litt mer ekte med en gang, og det fles forferdelig godt tenke p at jeg i dag er 38 uker i flge  termindatoen 1.oktober. 

Jeg nevnte i innlegget i gr at jeg skulle sette meg ned skrive om tankene mine til fdselen. Det har nemlig vrt veldig mange forskjellige tanker denne gangen, og det varierer veldig p nr i svangerskapet at tankene har forandret seg. Mine tanker n er ikke de samme som de var bare tre uker tilbake i tid. Det vil derfor bli godt sette meg ned skrive akkurat det jeg tenker om fdselen, for min egen del. Men det er et typisk innlegg som jeg faktisk m sette meg godt ned og ha tid til tenke godt gjennom, mens jeg skriver. S vi fr se om det kommer ut i dag eller i lpet av helgen. 

I mellomtiden tenkte jeg at jeg ville dele noen kjerringrd til g i gang fdselen. N skal det sies at verken det ene eller det andre kjerringrdet har virket p meg, s det er jo selvsagt ingen oppskrift p hvordan man fr i gang fdselen fr tiden. Den starter nr den selv er klar for det uansett, men litt gy er det fle at man bidrar litt til f gang p sakene. N skal jeg rlig innrmme at jeg har holdt meg borte fra alle kjerringrd som er ting man skal spise av sterk mat og eller forskjellige drikke. Jeg har prvd meg p de gode gammeldagse:

GULVVASK P ALLE FIRE - Ja, det er jo gy tenke at man gjr noe husarbeid, samtidig som man faktisk prver f gang p andre saker. Gulvene m vaskes uansett, og da kan jeg like godt gjre det p alle fire, med et smil rundt munnen. Kan ikke se at det har hatt noen effekt, hverken denne uken eller forrige svangerskap.

SEX - De aller fleste kan innrmme ha hatt sex like fr fdselen startet, men er dette egentlig noe som er blitt pvirket av sexen? Jeg kan vel rlig innrmme nok en gang at sex fremdeles er en aktivitet her hjemme. Det har likevel ikke hatt noen funksjon p at fdselen skal starte. N skal det sies at det er mannen sperm som skal gjre den store magien for modne livmorhalsen. Jeg vil tro at det er noen som har en effekt av dette, men da m jo livmoren allerede vre klar til modnes mer, vil jeg tro. 

AKUPUNKTUR - Dette har jeg faktisk ikke tatt meg tid til dette svangerskapet, men var noe jeg gjorde mye i svangerskapet med Will. Som dere vet s ble jeg satt i gang p overtid med William, s jeg vil n si at det ikke helt gjorde jobben, men jeg tror kanskje dette likevel hadde en liten pvirkning under selve fdselen likevel. Nr pningsprosessen virkelig var i gang etter igangsettingen s gikk jeg fra 4 cm til 10 cm p 3,5 timer, noe som normalt er veldig fort til vre frstegangsfdende.

TRAPPEGING - Jeg er blitt ivrig p g i trappene en gang mer enn jeg m her hjemme. Jeg vet egentlig ikke hvor gunstig det er fremprovosere kynnerne, men jeg fr n i alle fall alltid kraftig kynnere av g opp trappen. Jeg fler vel helt rlig at jeg gjr noe riktig om jeg fr kynnere, og at det gjerne hjelper litt for f i gang fdselen? Ikke vet jeg, men opp og ned trappa m jeg jo uansett, haha! 

N er det jo selvsagt veldig viktig ikke gjre noen kjerringrd fr man har snakket med jordmor, og man skal vel heller ikke gjre noe fr man er kommet til svangerskapsuke 37, men man skal jo selvsagt lytte litt til kroppen etter dette ogs. Jeg syns det er utrolig morsomt finne frem forskjellige ting som skal hjelpe for f fdselen til komme i gang, men innerst inne s sitter jeg selvsagt med en flelse av mtte g over termin denne gang ogs, uansett hvor fine gulvene blir, eller hvor mange ganger jeg gr opp og ned trappene!

VI ER P VEI INN TIL SYKEHUSET

N er vi p vei inn til sykehuset, etter en veldig rolig og fredelig morgen her hjemme. De siste dagene har jeg flt at stemningen for fde virkelig har ligget i luften den siste uken, og jeg fler vel at det har vrt skikkelig fde-vr ute om det er mulig si. Ettersom at vi har flyttet bort fra byen jeg kommer fra, og bort fra byen jeg tidligere har fdt barn, m vi inn snakke med sykehuset her p srlandet i dag. Det er vanlig f en innskrivning time p sykehuset der du skal fde rundt uke 36, uansett hvor man bor i landet, men ettersom at jeg ikke var hos legen fr denne uken, ble ikke timen til sykehuset p srlandet fr i dag. 

Jeg kjenner en spenning i kroppen. Mest fordi alt er s nytt, nr det egentlig ikke burde fles nytt. Jeg har gtt gjennom dette fr, p en mte i alle fall. Og jeg fler vel at det de fleste tenker nr de vet jeg har barn fra fr. Jeg fler meg som en frstegangs-gravid med bare litt ekstra erfaring. Jeg fler ikke det er noe jeg har vrt gjennom tidligere, samtidig som jeg har opplevd to helt forskjellige situasjoner med bde graviditet og fdsler tidligere. Jeg tror aldri man skal vre helt selvsikker nr det kommer til fdselen, nettopp for ikke bli skuffet om det oppstr noe man ikke har sett for oss p forhnd. 

Jeg er s godt forberedt p fdselen som er mulig, og vet hvilke opplysninger og tidligere opplevelser jeg m informere de om p sykehuset her. Jeg vet hva jeg er redd for, og hva som var positivt fra fdselen med William. Det som jeg gjerne syns er finest med hele denne fdselen er vel tanken p at jeg ikke lengre er frstegangs fdende. For det var nettopp der misforstelsene kom i forrige fdsel. Jeg hadde bare et keisersnitt bak meg, og ante ikke at jeg skulle bli sett p som en frstegangsfdende selv om det sto tydelig i papirene ogs den gang, at frste barn ble forlst med planlagt keisersnitt.

Jeg har mange tanker i hodet om dagen, og vet veldig godt at fdselen nrmer seg med stormskritt. Jeg prver bare tenke p at nr fdselen er i gang, s er det bare et godt tegn p at det hele snart er over. Snart s er svangerskapet bare en tid se tilbake p, og fdselen ogs. Jeg prver motivere meg s godt som mulig, men jeg kjenner at tankene begynner ta litt overhnd. Det er lov grue seg til fdselen, men jeg skal ikke tillate meg selv grue meg mer enn hva som er ndvendig. Jeg m runde av innlegget n, men tenker at det er godt skrive ned litt om tankene mine til fdselen senere i dag, og dele det med dere. nsker alle en fin dag videre! 

 


 

Vinneren av dagens facebook/instagram konkurranse ble Guro Berge! Vinneren blir kontaktet direkte. Gratulerer s mye, og kos deg med sjokoladen. Se hvordan DU kan vre med i neste trekning p instagram ved klikke HER! 

 

1 R SIDEN DRAMAET STARTET

I gr var faktisk en veldig spesiell dag her i hjemmet. I gr var det nemlig et r siden jeg dro ned for beske mine gode venner som akkurat hadde flyttet til Kypros. Selv hadde jeg akkurat kommet meg inn til Oslo, og satt sammen med min beste kamerat for jobbe med Shoppic.no som et r senere et blitt mitt levebrd. I mens jeg jobbet snakket jeg iherdig med Anna p Facebook, fr hun plutselig spurte om jeg ikke bare kunne komme ned en tur. Jeg tenkte meg om i dryt 40 sekunder, fr jeg sa: "Jeg er klar, har funnet billetter".

En dry uke senere var jeg p vei ned. 5 September 2015. Jeg tok med et par kasser med Freia Melkesjokolade som jeg skulle bruke til ta noen bilder sammen med Anna, og satt meg p flyet. Selvflgelig ble jeg da stoppet av tollvesenet p Kypros, som lurte flt p hva jeg skulle med to kasser sjokolade. Og gjennom rntgenbildene skjnner jeg godt at de ikke akkurat trodde eskene var fulle av sjokolade.

Jeg var i alle fall klar for en deilig uke i varmen sammen med Anna, og et filmteam fra TV2 som ankom noen dager senere. Anna visste godt at jeg hadde et ye for henne nr jeg kom ned, men jeg visste vell ikke at det yet var gjensidig. Og etterhvert som dagene gikk husker jeg at flelsene ble mer og mer vanskelige skjule. Selv om jeg ikke helt forstod p det tidspunktet at jeg virkelig var forelsket i henne.

Jeg husker godt jenten som satt under halvtaket og skrev et innlegg som senere skulle sette fyr p hvordan vi s p hverandre. Innlegget som gjorde at jeg forstod at hun virkelig var litt ekstra glad i meg. "Ingen er som du" innlegget ble veldig spesielt for meg, og jeg tok meg selv i tenke litt ekstra p det fr jeg sovnet i gr. 

Hva som skjedde videre denne uken vet dere godt, og akkurat i gr var det veldig spesielt tenke tilbake p det hele. Alle tankene jeg satt med for et r siden, blir veldig mye tydeligere n, men jeg kan trygt si at jeg aldri hadde drmt om sitte her hjemme i Sgne, sammen med en hygravid Anna, og to fantastiske barn. Bare et r senere. Men livet er virkelig en berg- og dalbane.

Man vet ikke hva som skjer bak neste sving, eller, hva som skjer i lpet av et r. Anna har gtt fra vre en venn, til bli min samboer, Shoppic har gtt fra vre en hobby, til bli Norges strste shoppingportal for jenter, og jeg har ftt meg en fantastisk familie. I tillegg har vi endt opp p hjemstedet mitt. Akkurat n er jeg bare voldsomt takknemlig for f leve dagene sammen med verdens flotteste familie, ogs m jeg innrmme at jeg er veldig spent p hva det neste ret vil bringe.

- Jan

JEG KAN IKKE SELGE HUSET I STAVANGER

Plutselig sitter jeg her med to hus. Et i Stavanger, og et i Sgne som ligger like utenfor Kristiansand. Husene ble kjpt med 6-7 mneders mellomrom, og er helt ulike. Huset som jeg kjpte i Stavanger, var et gammelt koselig hus, p plassen jeg selv er vokst opp. En veldig barnevennlig plass, med skoler og barnehager i g avstand, samtidig som det ligger veldig nrt Stavanger sentrum. Det var et hus som skulle pusses helt opp, og gjres til mitt eget. Det var perfekt i strrelse for meg og mine to, og vi hadde alt vi trengte der. 

Livet forandrer seg veldig fort, og like etter at det huset var kjpt, flyttet Jan og meg sammen. Vi bestemte oss fort for f enda en liten i gjengen, og plutselig s var min lille familie p tre, snart blitt til fem. Huset ble derfor fort litt mindre enn jeg tenkte da jeg kjpte det. Jeg hadde veldig lyst sl meg til ro en plass dette ret, og kunne bo her i lang lang tid fremover. Det kunne vi ikke ha gjort i huset i Stavanger. Samtidig som det selvsagt var andre ting som gjorde at plassen i seg selv, ikke var s gy vre for oss lengre. 

I hst ble det derfor fort et tema flytte. Flytte til srlandet, hvor vi faktisk trivdes best. Selv har jeg sett p hus til salgs i Sgne siden jeg beskte plassen frste gang i 2013, for beske Jan. Jeg har alltid likt meg her, men trodde vel helt rlig ikke at jeg kom til flytte ned likevel. I juni i r fant vi drmmehuset, som er helt perfekt p alle mter. Huset er fantastisk flott, stort og har nettopp det vi trenger. Det er rom for vokse bde i alder og i antall. Her kan vi vre en familie. 

Jeg trives godt her nede, og har vel aldri flt meg s hjemme p en veldig lang stund. Vi er hjemme her, selv om det er mye nytt. Barna trives med bo p landet, og William er vel den som tydeligst har vrt et symbol p det. Han er i lykkerus hver gang han ser en hest, og det skal derfor ikke s mye til, nr vi har bondegrder og hester til alle kanter. Michelle har ogs veldig godt av komme seg litt ut i naturen. Hun var en skikkelig byjente hjemme i Stavanger, mens n begynner hun faktisk legge om til litt srlandske ord. 

Selv om vi trives godt her, og har bodd i dette huset p srlandet lengre enn vi noen gang bodde i huset i Stavanger, s er det likevel litt vondt tenke p tanken av selge det. Det er mitt frste hus, og et hus jeg har lagt ned mye arbeid og tid i. Huset i Stavanger er en prosjekt som skulle bygge sammen livet mitt igjen, og plassere alle brikkene i livet mitt p riktig plass. Dette var noe av hele poenget med hele oppussingen, og gjre huset til mitt eget. Et hjem jeg kunne vre stolt over. Det ble aldri helt som planlagt. 

Vi flyttet fra Stavanger, og graviditeten gjorde at jeg ikke fikk gjort alt som jeg nsket gjre i sommer. Jeg ville fullfre det prosjektet jeg startet, og selge det videre med stolthet. Jeg ville legge det ut, og fortelle om hvordan det s ut fr, og hvilke store forandringer som faktisk er blitt gjort. Jeg gledet meg til vise det frem. Mens n er jeg ikke like stolt. Jeg m gjre det ferdig, og selv da, blir det vanskelig gi det videre. Det er derfor blitt litt endringer i planene. 

Huset skulle egentlig legges ut for salg i starten av august. Da skulle det vre ferdig, og jeg skulle lukke en dr i livet mitt, og slippe tenke noe mer p Stavanger i det hele tatt. N er vi kommet oss godt i gang med september, og huset er langt fra klart til legges ut. Den neste tiden vil derfor bli brukt til fullfre prosjektet jeg startet, og nr jeg fler jeg har kommet langt nok, vil jeg legge det ut for leie, i stedet for selge det. Et hus skal aldri st tomt, men det fles ikke riktig selge det n. Jeg gleder meg derimot veldig til leie det ut, og hper det er noen som nsker holde huset varmt for meg i tiden fremover. 

- Jeg vet at housetour av det nye huset her p srlandet er nsket lenge. Det kommer veldig snart. Jeg gleder meg til vise dere!! Alle bildene i dette innlegget er fra huset i Stavanger. Huset p bildet under er det nye huset i Sgne, som vi flyttet inn i 1.juli! 

SM FTTER SETTER DYPE SPOR

Jeg fikk flere tilbakemeldinger etter poste bilde av skoene til minste gutten vr. Han har ftt utrolig mange fine sko, og jeg m jo bare innrmme at jeg er helt forelsket og blir helt babysyk av sitte og dille med alt det fine han har. Det er likevel noen som ikke helt klarer se poenget med at en s liten baby skal ha s mange dyre sko. Det forstr jeg godt, men det er litt vanskelig takke nei til gaver.. Det tror jeg de fleste kan forst. Babyer skal helst ikke ha p seg sko, men ingen av skoene til babyen har sle, s det burde ikke vre noe problem ha de p for et lite bilde. Ellers s str de veldig fint til pynt i skapet hans. Han skal kanskje ikke g s veldig langt det neste ret, men den lange gturen i mammas hjerte starter allerede n, og han skal slite ut mange par sko p den turen! 

















N skjer det endelig! Jippi ..eller hjelp!

Ettersom at svangerskapet snart er over, og ventetiden gr mot slutten er det ikke unaturlig tenke mye p fdselen. Jeg har sett for meg mye forskjellig nr det kommer til hvordan fdselen vil starte, men klarer likevel ikke slippe tanken p at fdselen aldri i livet kommer til starte av seg selv. Hvem er det jeg prver lure? Det ville jo vrt for godt til vre sant om riene plutselig startet eller om vannet gr. En fdsel for meg starter ikke av seg selv...

Nr jeg sitter her hygravid for tredje gang, uten noen gang ha opplevd rier i mitt eget hjem er det litt vanskelig tenke meg til at jeg vil oppleve det denne gangen. Jeg har en drm om f oppleve at fdselen starter av seg selv, men jeg har vel bevist for meg selv at det overhode ikke er noe selvflge at den skal gjre det. Jeg har ikke noen spesielle tanker om hvordan eller nr p dagen jeg nsker at den skal starte, men drmmen om kjre inn til sykehuset i litt panikk er noe jeg faktisk har sett frem til. 

Jeg har sett frem til kunne fortelle Jan N skjer det endelig! Jippi ..eller hjelp!. Jeg har lyst til oppleve det man ser p film, og blir fortalt som mindre. Det at vannet gr p en eller annen spesiell plass offentlig skjer jo nesten bare p film. I alle fall i den verden jeg lever i, s har jeg aldri hrt fra noen jeg kjenner at fdslene startet noen andre plasser enn hjemme eller p sykehuset. Selv har jeg aldri opplevd hverken at riene kommer av seg selv, eller at vannet gr. 

Da Michelle skulle komme til verden ankom jeg sykehuset med full ro i kroppen. Det var en uke fr termin, og kroppen min hadde ingen tegn p si seg ferdig med svangerskapet. Turen ut var derfor planlagt, bde klokkeslett var satt, og faste hadde jeg gjort fra dagen fr. Jeg hadde selvsagt mange tanker i hodet, og spenning over det snart bli mor var p plass, men ingen redsel eller smerter. Bare timer senere var hun i armene mine etter et fint gjennomfrt planlagt keisersnitt. 

William hadde i alle fall ingen hast med komme til verden, noe som er veldig merkelig tenke p n som han knapt har tid til sitte i ro i et minutt. Han er plutselig blitt en veldig travel gutt, som ikke kan vente med komme seg rundt fra plass til plass. I magen var han litt annerledes. Han valgte bli langt over termin, og jeg ble til slutt satt i gang litt over en uke etter termindato. Jeg fikk da oppleve rier for aller frste gang, 3,5 r etter at jeg ble mamma! Det er litt rart tenke p, egentlig. 

Om ikke det var nok at hele fdselen mtte bli satt i gang, mtte ogs vannet tas av leger. Men fdt ble han til slutt, og jeg er superstolt over jobben jeg gjorde 12.12.2014! Begge barna er friske og raske, og jeg kan ikke annet enn vre stolte over mine to sm som bare blir strre og strre for hver eneste dag. Hvordan barna kommer til verden, er aldri s viktig nr det hele er over og barnet er i armene. Jeg kan sitte nske bde det ene og det andre n, men jeg vet jo veldig godt at nr jeg frst har lille prinsen i armene mine, s er jeg fornyd, uansett hvordan det ender! 

JEG ER KUNDEN ALLE NETTBUTIKKENE HATER

reklame

Av og til merker jeg hvor utfordrende det er bo sammen med en annen person. En annen som har sine meninger om ting, og en annen som skal komme med kommentarer og innspill i mine tanker og meninger. Det som alltid har vrt s positivt med forholdet mellom Jan og meg, er at vi jobber p nett begge to, og har begge forstelse for det hverandre driver med. Vi har en unik interesse for hverandres arbeid, og kan hjelpe hverandre nr det mtte trenges. Det er utrolig praktisk i hverdagen vr. Jeg kjenner ingen som er mer inkludert i bloggverden som det Jan er, og alltid har vrt. Han har en forstelse som trenges, nr det kommer til leve med en person i dette yrket. 

Det er nettopp ikke bare lett bo sammen med en person som er p jobb dgnet rundt 365 dager i ret. Da er det godt vite at jobben hans er veldig lik, og like avhengig av han, som det min blogg er av meg. Det er litt merkelig hvordan Jan og meg aldri hadde vrt oss om det ikke var p grunn av bloggen. Vi mttes nemlig fordi vi startet jobbe sammen, og Jan hjalp meg med starte opp facebooksiden min, som jeg fremdeles den dag i dag, bruker hver eneste dag til bde dele nye blogginnlegg, bilder, videoer, konkurranser og live-sendinger. 

Nr vi startet kontakten rundt bloggen tidlig i 2013, s var det vel fort tydelig at vi kom bedre over ens enn bare med jobb. Vi ble fort veldig gode venner, og venneforholdet gjorde at jobbforholdet vrt ogs ble lettere, ettersom at vi startet reise for beske hverandre. Men det skal sies, jeg visste ikke den gang, at vi noen sinne ville bo under samme tak, bli en familie. N som vi har bodd sammen en god stund, har jeg oppdaget ting med Jan, som jeg aldri tidligere har lagt merke til. Vi har nemlig vre veldig store forskjeller, vi ogs. 

Jeg har nevnt for dere tidligere, hvordan jeg elsker bruke fritiden min p sitte handle p nettet. Eller, sitte bla gjennom side p side p en nettside, og legge alt jeg liker i handlekurven, og s bare forlate nettbutikken uten fullfre kjpet mitt. Som regel fordi jeg har brukt for lang tid til se gjennom hele nettbutikken, snn at noe annet kommer i veien, fr jeg fr tid til fullfre handelen. Noe som selvsagt gjr at jeg mister alt som allerede er lagt i handlekurven, og etter noen dager, er det kjpet helt glemt i mine tanker.

Jan har jobbet mye i nettbutikk tidligere, og kaller med for kunden som alle nettbutikkene hater. Jeg har aldri tenkt tanken p det tidligere, men jeg skjnner godt hva han mener. Jeg gir nettbutikkene falske forhpninger med fylle opp handlekurven, uten g videre til kassen for fullfre kjpet. Det er vel ikke akkurat noe jeg har tenkt p tidligere at de fyller med p hvert kjp og hvor kundene hopper av under handelen. Jeg tror bare jeg rett og slett har for mye velge mellom noen ganger, og bruker litt for lang tid til se gjennom alle produktene. 

Det er derfor jeg er s fan av enkle nettbutikker som selger minimalt med produkter. Nettbutikker som ikke har for stort utvalg eller for mye velge mellom. En nettside som man faktisk bare gr innom nr man har tenkt til handle nettopp det produktet. Det er nok nettopp derfor jeg trives godt med nettsiden til bde Shai og Betakaroten. Du gr inn for f produktet du skal ha, og er veldig fort ferdig med handelen. Det er ingen hemmelighet at jeg er stor bruker av Shai sine barberhvler, og har brukt Betakaroten fr svangerskapet. 

Hvis du har lyst f en gratis prvepakke fra enten Shai eller Betakaroten, s kan du raskt bestille det hjem til deg! Prvepakkene er tilnrmet gratis og det eneste du m betale er 49,- for frakt for Shai og 39,- i frakt for Betakaroten. Nr du har testet produktene, velger du selv om du vil fortsette motta nye hvler, eller om du ikke vil motta flere pakker. Er du ikke fornyd, kan du ta kontakt med Shai eller Betakaroten og be om ikke motta flere forsendelser. Er du like fornyd som meg, s mottar du en ny forsendelse fra Shai hver tredje mned for bare 348,- inkludert frakt, og fra Betakaroten hver andre mned for kun 299,- inkludert frakt! Hper du blir like fornyd som meg! 

ONEPIECE-MAMA

Mandagen er godt i gang, og det samme er denne nye uken. Jeg har funnet meg godt til rette i Onepiecen, og klar for mte p alle utfordringer denne uken mtte bring. Etter innlegget mitt i gr, s har jeg ftt en del hat p at jeg kunne gjort ting annerledes uten lyve om termin datoen. Det kunne jeg nok. Sannheten er at termin som jeg har gitt ut og den ekte datoen som er satt, ikke skiller mye. Og at den frste datoen som ble satt var nettopp den jeg fremdeles teller ned til. Termindatoen har s lite si p nr barnet kommer, at jeg velger ikke henge meg s mye opp i dette. Barnet kommer nr han kommer uansett. Det kan vre i morgen, og det kan vre om noen uker. Hjertelig velkommen er han uansett!





PAPPA-POSTENE GR MOT SLUTTEN

Ukens tanker om fdselen: Hvor skal jeg begynne? For en uke, og s utrolig fantastisk f hilse p junior. Sist uke fortalte jeg om at jeg for frste gang hadde en tydelig drm, der jeg var s heldig f mte Lucas. Denne uken startet allerede med ultralyd p mandag, der vi var s heldige f noen fine bilder som vi raskt skulle studere. I utgangspunktet har jeg hatt p flelsen at dette kom til bli en gutt som skutt ut av nesen p meg, med stort sett bare mine trekk. Mens etter mandagens ultralyd, sitter jeg med en ganske tydelig flelse av at dette blir en blanding, kanskje hakket mer lik sin mor? 

Ukens Pappacravings: ​Jeg fler egentlig livet mitt bare bestr av cravings. Den ene uken er det cornflakes, uken etter er det bare fenalr, mens denne uken har jeg vrt borti alt fra indisk til plser (igjen). Sjokolade har jeg mistet helt lysten p, og prene jeg hadde for en tid tilbake fins ikke lengre. 

Ukens aktivitet i magen: Denne uken er det ikke mye sette fingeren p, tilnrmet plettfri uke. Her m jeg bare sette terningkast 6.

Ukens sitat fra Anna: Dette punktet hoppet jeg vell over sist uke, da jeg rett og slett ikke har hukommelse til huske alt det rare hun sier i lpet av en uke. I tillegg m jeg vell innrmme at mye av det hun sier ikke alltid passer seg p en blogg. Jeg skal prve skjerpe meg den neste uken, og faktisk skrive ned litt av det hun presterer si, slik at jeg har litt komme med i uke 38. 

Vekt: Stabil og bra uke. N ligger jeg stabilt og cruiser rundt 70 kilo. Men jeg har lovet meg selv komme meg ut p litt joggeturer fremover, i alle fall s fort jeg fr Anna med p noen trille(jogge)turer etter fdselen. 
 
Pappahilsen fra Jan

JEG LYVER OM TERMINDATOEN MIN!

lyve om en ting, betyr ikke ndvendigvis at man lyver om alt. Jeg har valgt lyve om termindatoen min offentlig. Eller, faktisk ikke bare offentlig, men ogs til alle de som jeg kjenner som har spurt om nr babyen skal komme. Jeg satte meg en dato, som jeg selv nsket at andre skulle telle ned til. En dato, som fort ble den samme datoen som vi ogs teller ned til. 1.oktober, har jeg lagt inn i gravidappen min, som vi flger dag for dag, og oppdaterer med svangerskapsukene uke for uke. 1. oktober eller starten av oktober er bare blitt den tiden vi ser frem til og forventer at babyen skal komme. 

Det er ikke ofte jeg lyver, men nr jeg selv tenker at det vil gjre meg noe godt, eller at det er noe jeg egentlig nsker ha helt for meg selv, s syns jeg ikke det blir like galt. Man er lrt opp til at man aldri skal lyve om noe, og selv mine barn blir i disse dager fortalt at det ikke er fint snakke usant. Men nr usant ikke er s langt fra sannheten, s vil jeg like pst at det ikke har noe betydning. Det er en privatsak, egentlig. 

Jeg skal innrmme at mye av grunnen til at jeg valgte fortelle en annen dato enn den som str p helsekortet, er fordi datoen ble endret p under svangerskapet. Jeg kan innrmme at det er ikke s stor lyn, at han ikke dukker opp i lpet av den tiden. Det er jo rundt 1. oktober uansett, to uker frem eller tilbake. Han melder snart sin ankomst, og det er det som er det viktigste. Jeg har hele tiden vrt veldig opptatt av ikke henge meg for mye opp i datoen der termin er satt, fordi at det er s liten sannsynlighet at det skulle skje akkurat den dagen uansett. 

Michelle kom en uke fr termin, og William kom en uke etter termin. Dette til og med p tross av at de begge to ble satt i gang. Datoen har nemlig ikke s veldig mye si. Jeg ville bare sette en dato som jeg lett kunne fortelle videre nr noen spurte meg. En dato jeg kunne legge ut, snn at jeg kunne oppdatere dere ukentlig med gravidoppdateringer, fordi jeg selv hadde lyst til flge dette, kunne se tilbake p det i ettertid. 

Jeg kommer til fortsette de f ukene som er igjen, flge oppdateringene, som er satt 1.oktober. Grunnen til at jeg ikke nsker si termindatoen er jo fordi at alle forventer at barnet kommer til verden denne dagen. Alle forventer at ting skjer, eller er i gang. Ingen forventer overtid, og da er det lettere akseptere den tiden over termin selv. Jeg husker bare hvor vanskelig det var sist gang, nr jeg mtte g 8 dager p overtid, med alle bloggleserne som ventet like utlmodig som meg? 

UKE 37 - OVER 90% AV SVANGERSKAPET ER GJENNOMFRT

Termin: Termindato er 1.oktober 2016. Det vil si at jeg i dag er kommet meg inn i uke 37 (36+3). Over 90,4% av svangerskapet er oversttt. Jeg har alts bare 27 dager igjen til termindato. 

Ukens aktivitet i magen: Han beveger seg mindre enn fr, samtidig som han overhodet ikke er et mindre aktivt barn likevel. Han er fremdeles mer aktiv enn begge de to tidligere, og sparkene han n gir fra seg er veldig sterke, og viser tydelig p magen, selv med klr p. Kynnere har jeg ogs fremdeles mye av, og bde spark og kynnerer har n startet forstyrre nattesvnen min, som jeg lenge har vrt veldig heldig unng frem til n. 

Ukens tanker om fdselen: Det er veldig rart hvordan tankene p fdselen forandres gjennom svangerskapet. Jeg nsker faktisk bruke et eget innlegg p skrive om hvordan tankene mine er n, i forhold til helt i starten av dette svangerskapet. Det er egentlig helt utrolig, og sikkert noe flere gravide kan kjenne seg igjen i. Selv kan jeg ikke kjenne meg igjen i de tidligere svangerskapene, og hvordan tankene mine har forandret seg gjennom denne graviditeten, men det er vel akkurat det de sier er s flott med at ingen svangerskap er like! 

Ukens cravings: Jeg lever fremdeles i lykkerus over isbite-maskinen som vi handlet inn for litt over en uke siden. Jeg knasker i meg isbiter daglig, og fr i meg litervis av vann i lpet av en dag. Det er jo helt fantastisk, og forhpentligvis s fortsetter denne cravingen ogs etter svangerskapet er over. Ingenting er vel bedre for kroppen enn f i seg nok vann? 

PERMISJONSTIDEN VILLE STARTET N!

Jeg kjenner det er utrolig vanskelig finne motivasjon til sette meg ned skrive om dagen. Jeg er virkelig ikke i form, og den lille energien som lever i meg om dagen blir brukt til vre sammen med barna etter barnehagetid. Jeg ligger stort sett rett ut p sengen, med smerter alle tenkelige plasser. Jeg er s lei av svare at jeg har det bra, nr sannheten er at jeg bare vil bli ferdig med dette svangerskapet, for unng alle disse vonde plagene. Det er heldigvis ikke lenge igjen n. 

Jeg var hos legen her om dagen, p en av de aller siste svangerskapskontrollene for denne gang. Der fikk jeg opp yene litt for hvor liten tid som faktisk gjenstr. Han spurte meg sprsmlet: Om jeg ville gtt p jobb fremdeles om jeg hadde hatt en normal jobb. Og svaret p det er klart og tydelig et nei. Jeg hadde ikke vrt i form til det. Jeg hadde ikke ftt meg ut av sengen p grunn av formen min. Jeg ville mest sannsynlig mtte ftt sykemelding, eller som de fleste andre, gtt ut i permisjon denne uken. 

Men snn er det ikke nr jeg har den jobben jeg har. Jobben min er avhengig av at jeg er tilstedet og leverer. Heldigvis s har jeg muligheten til jobbe fra sengekanten, men nr selv det er for tft noen dager, s blir det veldig tydelig hvor drlig formen min virkelig er. Jeg er sliten, tung og lei. Jeg har vondt i ryggen, bekkene, og sliter med vonde kynnere som jeg knapt fr pause fra. Han sparker og ribbene mine er sre. Halsbrann er blitt en vanlig del av dagen, og hodet mitt fles som om det vil eksplodere hvert yeblikk. 

Jeg har vel egentlig vrt veldig tydelig p at dette har vrt det tffeste svangerskapet jeg har gtt gjennom, p kroppen min. Jeg er egentlig litt glad at jeg fr oppleve et svangerskap som dette, for da er det lettere forst meg p andre som opplever det samme. Det er ikke bare koselig med gravidmagen, i alle fall ikke for alle. Det er egentlig veldig viktig huske p hvilke stor jobb det er vre gravid. Jeg fler vel at jeg har lov til glede meg til det er over! 

BABYUTSTYR: BARNEVOGN

Vognen jeg aldri kommer til velge bort! N venter jeg mitt tredje barn, og valget p vogn er akkurat det samme som det var frste gang i 2011. Jeg forelsket meg i denne vognen ved frste yekast, og har aldri funnet en bedre vogn i etterkant. Den er fantastisk kjre, ser rlekker ut, og ikke minst, barna ligger utrolig godt i denne vognen. Skulle tro dette var et reklameinnlegg, men det er det alts ikke. Vognen har jeg faktisk tatt vare p etter William, men bag-delen er likevel s god som ny. Jeg gleder meg til mange fine trilleturer i denne vognen igjen med minste prinsen! 







HVORDAN VIL HVERDAGEN SE UT OM KORT TID?

Tanken p snart f mte babyen som jeg har brt i magen de siste ni mnedene fles utrolig godt. Jeg kjenner at jeg er s klar p alle mulige mter. Jeg vet hvilke kjrlighet som venter meg, samtidig som jeg ogs er veldig klar over de tffe dagene jeg har foran meg. bli mamma for tredje gang, er en veldig stor forskjell for meg, enn da jeg ventet William for bare to r siden. N som jeg har gtt gjennom en nyfdt tid to ganger, tar jeg utgangspunkt i egne erfaringer med to helt forskjellige barn. Jeg har ftt mte William for frste gang, og jeg har ftt mte Michelle for frste gang. Da William ble fdt, ble jeg ogs kjent med virkeligheten av ssken og sjalusi. 

Michelle har n hatt en bror i to r, og er blitt veldig s godt vant med storesster-rollen sin, og det dele p mamma. William har aldri vrt alenebarn, og vet derfor ikke om en annen hverdag enn sammen med Michelle. Jeg har derfor veldig mye mindre bekymringer nr det kommer til dele oppmerksomheten og kjrligheten med den lille babyen. Det var noe jeg faktisk brukte mye tid og energi p i slutten av svangerskapet med William, for forberede Michelle s godt som mulig p en positiv mte.

Jeg  vet ikke hvorfor, men det finnes minimalt med bekymringer rundt familielivet etter babyen er kommet til verden. Jeg er s trygg p at vi kommer til g rett inn i en fin hverdag, med enda ett barn. Jeg tror at Michelle vil hjelpe til med den lille, og finne en stor glede i kunne vre med p bleieskift og finne frem klr til den lille. Hun er blitt s mye strre siden sist gang hun ble storesster, og har mye mer interesse for mammalivet n i alle mulige leker. Jeg gleder meg til se henne sammen med sin bittelillebror! 

William er s liten, at han har fremdeles ikke helt forsttt hva som kommer. Det er jo faktisk umulig for en liten gutt som aldri har vrt i nrheten av en nyfdt baby tidligere. Han er blitt veldig kjrlig, og kosete, s jeg vet at han vil behandle babyen fint. Men jeg tror ikke interessen er like stor der, som hos Michelle, naturlig nok. Han har ftt sett rommet til babyen, og skjnner vet at det er en baby i magen til mammaen, men mer enn det tviler jeg p at han forstr. Jeg tror det hadde vrt vanskelig for oss alle sette oss inn i det p den alderen. 

Jeg tror at guttene kommer til ha mye glede av hverandre i tiden fremover, men akkurat n, s er mitt fokus p den frste tiden. Tiden frem mot jul, og vinter. Hvordan vil hverdagen vr se ut om to mneder? Vil jeg vre helt utslitt og sliten, med et hus fylt av kaos, eller vil det bli idyllisk og bare fint? Jeg vil tro at det vil ligge p en balanse i mellom godt og vondt. Jeg gleder meg til alle de gode dagene fremover, og kan alltid lre noe fra de dagene som er litt mer kaotiske. Jeg gleder meg i alle fall veldig!