hits

august 2018

ROOMTOUR: VRT NYE KJKKEN

For en god stund tilbake startet vi fornye kjkkenet vrt. I gr kom endelig det siste vi har ventet p, nemlig spisestue stolene. Nr jeg startet fornyingen p kjkkenet skrev jeg MAMMA!! HVEM HAR DELAGT HUSET VRT?!. Jeg er meget fornyd med kjkkenet vrt snn som det er blitt. Jeg fler det er blitt perfekt hjemmekoselig, samtidig som jeg fr den rene og enkle flelsen. Jeg liker ha det rent og ryddig rundt meg, og jeg vil ha et kjkken der man ser at det er gjort enkelt, men likevel at det finnes en familie som kan skape mange minner og mye latter rundt dette kjkkenbordet. Hva syns dere? G gjerne inn p innlegget i linken for se hvordan kjkkenet s ut fr. Forandringen er nok strre enn du tror. Jeg ble selv overrasket, for jeg fler ikke det er s mye som er gjort. Men likevel s er det en stor forskjell! 

JAN VIL ALLTID VRE BARNAS PAPPA, UANSETT HVA SOM SKJER MED JAN OG MEG

Jeg m begynne dette innlegget med forklare meg nye for unng bli misforsttt. Jeg vet ikke hvorfor jeg velger skrive dette innlegget en gang fordi jeg vet nyaktig hvordan noen vrir og vender p alt jeg skriver. Men dette er en del av hvem jeg er for dere. En person jeg ikke en gang vil vre lengre. Jeg var p byen sist lrdag, og ble spurt av en ukjent gutt p min alder om jeg trivdes med det jeg gjorde. Jeg valgte vre rlig med han, og svarte nei. 

Jeg trives ikke med bli misforsttt opp og ned hver eneste dag. Jeg liker ikke bli hatet eller elsket nr jeg skal en handletur p butikken. Jeg liker ikke fle at jeg alltid m vre p mitt beste nr jeg skal ut drene fordi folk jeg ikke kjenner skal ta bilde eller hilse p meg. Jeg liker ikke at helt ukjente personer gr innenfor intimsonen min for hoppe frem og gi meg en klem. Jeg kjenner dere ikke, og jeg har faktisk angst. N skal det sies at det er noe jeg virkelig liker. 

Jeg liker bli forsttt, inkludert, og tatt i forsvar nr jeg trenger det. Jeg liker hyggelige mennesker som kommer bort og starter samtalen med jeg fler jo jeg kjenner deg, men jeg gjr jo ikke det. Jeg liker mennesker som mter meg som et annet menneske med respekt, med fine ord. Og sist men ikke minst, det jeg vil tro er det viktigste med min rolle. Jeg elsker skrive. Sette ord p tanker og flelser. Svart p hvit, s klarer jeg sortere tankene mine. Vr s snill og ikke misforst meg med vilje.

Jeg er tilbake i Stavanger. Denne gangen har jeg tatt med meg de to eldste barna mine. Jeg var en tur i Stavanger sist uke ogs, og hadde det kjempefint her. N er jeg tilbake. For de som ikke vet det s er Stavanger min hjemby, og her jeg har bde mine Gamle venner og familien. Sist uke nr jeg reiste inn, s mtte jeg en som spurte meg om det gikk bra mellom Jan og meg. Jeg tror forholdet vrt er kjent for aldri vre fra hverandre. Sannheten er vel at vi ikke er helt der lengre. 

Mye p grunn av at vi faktisk ikke kan lengre p grunn av jobb. Men ogs at jeg for frste gang p to-tre r fler meg selvstendig igjen. Jeg trives med reise bort, vre alene. Men n skal jeg innrmme at det siste halvret sammen med Jan, s har ikke alt bare vrt helt magisk. Vi har vre problemer som jeg virkelig hper flere andre par ogs strever med. Vi har ikke planer om g fra hverandre med det frste akkurat, men noen problemer flger med alle forhold.

Men jeg skal vre pen og veldig rlig p en ting. Om det en dag blir slutt mellom meg og Jan, s vil det aldri forandre Jan sin rolle for alle mine tre barn. Jan vil for alltid vre barna min sin pappa, og det vil selvflgelig bli en veldig lett samvrs plan med Jan og alle ungene. At noen skjer med forholdet mellom Jan og meg, vil aldri pvirke barna mine som ikke har han som biologisk far. Selv om det en dag om hundre r skulle kommet en annen inn i mitt liv, s vil ikke det gjre ham til deres pappa plutselig. 

Jan vil aldri bli erstattet. Han tok en rolle som ingen hadde fra fr hos mine to eldste. De fikk en pappa for frste gang som var tilstede da Jan kom inn i bilde. Derfor vil det plassen alltid vre hans, selv hvor mange fremtidige kjrester jeg ville ftt om det en dag ikke fungerte lengre mellom Jan og meg som et par.

ER DET LOV HA HEMMELIGHETER FOR KJRESTEN?

Jeg har alltid vrt en pen og rlig person, bde som menneske generelt, men ogs i forhold jeg har hatt. Har jeg gjort noe dumt s er jeg av den typen som innrmmer det, og ikke holder det til meg selv. Men nr det kommer til forholdet med meg og Jan, som jeg faktisk har lyst leve livet mitt sammen med, s lurer jeg jo fryktelig p om det er lov ha hemmeligheter. M kjresten vite alt? M jeg fortelle hver minste lille detalj? M jeg fortelle han om alt jeg syns, ser, hrer eller nsker? Og ikke minst, m han vite alt om fortiden min, og alt som har skjedd i livet frem til han kom inn? 

Jeg tror nesten jeg har forandret litt mening nr det kommer til dette. Mest fordi jeg ikke vil fle meg eiet av noen. Jeg vil ikke fle at jeg ikke kan tenke og gjre ting, bare fordi jeg er i et fast forhold. Et godt eksempel p dette; Om jeg fler for snakke med eksen min p telefonen s gjr jeg det, uten sprre om lov, eller ha et sammendrag av samtalen nr jeg er ferdig. N er det litt annerledes med min eks i forhold til en helt annen eks, da jeg har et barn med han, og m holde kontakten der etter. 

Poenget mitt er vel bare at man skal jo ikke slutte leve, selv om man gir bort hjerte sitt til noen. Man gir jo ikke bort kropp og alle tankene samtidig. Jeg har min kropp, og hva jeg velger og gjre med den, er vel helt opp til meg. Er man sammen med noen s forventes det at de ligger sammen, hva om den ene parten ikke nsker det? Vanskelig se for seg kanskje, men tenk p et ungt kjrestepar da for sammenligne. En av partene er ikke klare for ta det skrittet helt enda. Da m jo den andre vente for pokker? Hva er reglene i voksen livet?

N fler jeg veldig p at forholdet til Jan og meg er veldig mellom ungdom og voksen, om du skjnner hva jeg mener med det. Jeg er fortsatt glad i g ut p byen og mte nye mennesker, mens jeg har et familieliv hjemme med mann som jeg elsker. I vr situasjon m jeg sprre Jan om lov for g p byen eller reise bort, p grunn av barna. Men i et annen situasjon, m man sprre om lov for gjre noe uten kjresten, eller gir man bare beskjed om at det og det skjer? 

Dette ble et tungvindt og mystisk innlegg. Beklager det. Men jeg lurer p om Norske par i dag faktisk er lst til hverandre? Jeg har vrt i et forhold med Jan n 3 r neste mned, og jeg m jo rlig si at jeg fler bde Jan og meg har veldig mye vi skulle ha sagt om hva hverandre gjr eller nsker gjre. 

TELEFONSAMTALEN GJR DET VANSKELIG

N har vi kommet oss hjem til Sgne igjen etter en jentetur til Stavanger. Jeg m si at jeg har hatt noen fantastiske dager sammen med Michelle og gamle kjente i hjembyen min denne uken. Det er utrolig godt kjenne p flelsen av at de vennene man en gang kjente, faktisk ogs er like gode venner i dag. Det var godt og komme hjem til guttene mine igjen, og jeg merker frst nr jeg kommer hjem igjen hvor annerledes det er uten dem. Jeg har savnet dem masse, selv etter bare noen dager. 

Jeg tror kanskje det fles lettere for meg reise bort, nr jeg faktisk reiser fra alle p en gang, for det som fikk meg til savne dem p denne turen n, var etter ha snakket med William p telefonen. Flelsen av at Noen er reist fra, og m vente til en annen gang, og det som fort da blir urettferdig er flelsen jeg syns er vanskelig. Uansett s har vi hatt en superfin tur, og jeg gleder meg til reise inn p fredag igjen, da helt alene. 

Neste helg er det nemlig mamma sin tur til feire en stor dag. I dag har det virkelig vrt et r med mange runde tall som skal feires, og sist ut er mamma som fyller 50 r p lrdag! Det skal feires med en stor damefest hjemme p Tasta, etterfulgt av en tur ut p byen med mine gode venninner. Det blir gy! Men i uken mens jeg venter p en ny helg, skal Michelle og meg ha noen dager ferie som m fylles med noe gy! Om noen har noen ferietips til hva vi kan finne p mottas dette med en stor takk! Hper alle har hatt en fin helg!

DU VET INGENTING, IKKE LAT SOM DU GJR DET!

I gr vknet jeg opp i et annet hus enn mitt eget. Jeg har dratt fra guttene hjemme, og vrt i Stavanger siden onsdag kveld. Jeg liksom som regel vkne opp hjemme i mitt eget hus, men jeg har tilbring flere netter p dette rommet jeg er n i skrivende stund, enn jeg har i Sgne. S p en eller annen merkelig mte vil dette likevel alltid vre hjemme p et vis dette ogs. Jeg er med andre ord hjemme hos mamma. Hva jeg gjr her, tror jeg at jeg har litt vanskeligheter for svare p.

Jan er startet i ny jobb, og guttene er tilbake i barnehagen igjen. Jeg hadde et behov for komme meg litt vekk, ogs fra bloggen. Og dette har jeg gjort. Jeg prver bruke tiden min i Stavanger til finne p s mye gy som overhode mulig. Jeg har mine ting her som alltid har vrt ting jeg liker finne p. Jeg fler ogs at jeg klarer meg litt mer p egenhnd her enn i Sgne, og ikke minst s har jeg en gjeng med venner som jeg kontakter nr jeg er hjemme. 

Onsdag morgen var det kommet et nytt brev fra barnevernet i postkassen. Et nytt klagebrev. Denne gangen var ogs selve klagebrevet med. Hele navnet p den dama som sendte inn klagen, og alt hun hadde skrevet til barnevernet. Siden Jan var p jobb, pnet jeg dette alene. Heldigvis l ogs barnevernet sin vurdering av saken ogs med i samme brev. Som regel s har de tidligere ringt eller avtalt mte. Denne gangen var det blitt henlagt, igjen, men uten mtte kontakte oss!

Det var selvflgelig en stor lettelse. Men hvordan i alle dager kan noen skrive til barnevernet som er et s serist hjelpemiddel for mange. Hvordan kan de bruke av deres tid, fordi de ikke liker meg som menneske? Kan ikke ogs dere som sender inn klager forst at det finnes barn som ikke fr tiden fra barnevernet som de s srt trenger hjelp fra, fordi de m bruke tiden p saker som kommer fra mine blogglesere, som ikke har noen tilknytting til situasjonen de klager p. 

Det finnes alvorlige saker. Og jeg sier ikke dette fordi det plager meg. Jeg sier dette fordi det ikke er greit bruke tiden til noen som kan redde noen andre sin barndom, p ekte. Men at jeg kan vre grunnen til at et barn ikke blir sett eller hrt i tide. Barnevernet er og vil alltid vre viktig i Norge. Ikke utnytt dem. Ikke bruk tiden deres. N m snart noen vre s snill sette noen instanser i denne familien Hjelp barna til Anna Rasmussen hun henger ut barna sine p egen blogg Jeg har vrt bekymret for disse barna i mange r N har hun skrevet at det er innleggelser, og rus i bilde til en av fedrene 

Ja. Dette er bare en brk del av hva som sto i brevet. Det er kun en ting jeg nsker svare p. Kun en ting jeg fler jeg vil forklare. Hva har rusen, og innleggelsen med mine barn og gjre? Hvordan er de blitt preget av dette? Hvordan har dette pvirket deres hverdag? Hvem er du til si at dette har skadet mine barn p noen mte. Du vet jo ikke en gang om de har mtt fyren de siste rene. Du vet ikke hva jeg som mamma har gjort for beskytte mine egne barn, som jeg vel og merke kun vil det beste for, har gjort for holde dem unna slike problemer. 

Du vet ingenting. Ikke lat som du gjr det.