august 2017

NYTT «GARASJESALG» NY FLYTTING?

Når jeg begynte å hinte frem at vi skulle flytte til Oslo i sommer, hadde jeg et «garasjesalg» her hjemme, der jeg inviterte dere hjem til å kjøpe alt fra klær, babyutstyr og møbler. Det var utrolig mange som møtte opp, og det var mye som ble solgt. Dette er jeg utrolig takknemlig for, og jeg er så glad for at ting som jeg ikke passer/trenger lengre, kan være i bruk hos noen andre. Nå er det jo kjent at vi er kommet oss hjem til Søgne igjen, og man skulle kanskje tro at jeg nå trengte alt vi har her hjemme. 

..Nei, jeg har heller lyst til å invitere dere hjem til nok et salg av mye rart her hjemme. Denne gangen tenker jeg å legge ut bilder med priser på det aller meste som ikke er tøy, sånn at de store tingene som møbler og diverse kan hentes i stor nok bil. For som jeg har vært veldig tydelig på tidligere, så har jeg faktisk kun flyttet inn i dette huset med møbler som var ment til huset i Stavanger, mens vi nå er i gang med å fylle opp huset i Søgne med den stilen som passer dette huset. Vi trenger derfor å tømme diverse rom, samtidig som guttene blir større, og ikke trenger de samme tingene som for bare et halvt år siden. 

Jeg kommer til å selge en del klær denne gangen også, men for det meste er det snakk om større ting og møbler. Jeg selger blandt annet, sofa, sofabord, teppe, tv-benk, stellebord, barnevogn, sengegavl, kommoder og sikkert mye annet som vi finner ut at vi vil kvitte oss med. Jeg skal komme tilbake til hvor og når, og ikke minst bilder og priser på det meste jeg selger. Tenker det er lurt spesielt med tanke på de som reiser langveis fra. Det er alltid like koselig å hilse på alle som er innom, men jeg blir alltid like overrasket når jeg hører hvor langt enkelte har kjørt for å komme! 

ENDA EN BLEIE-GUTT I HUS

annonse

Av og til er det nyheter som er gøyere enn andre og dele. Dette er vel noe av det jeg syns er det beste med å ha en blogg, uansett om barna mine blir mindre og mindre synlige, så vil det alltid finnes disse øyeblikkene. De øyeblikkene jeg setter av til å skryte av barna. De øyeblikkene jeg setter alles øyne rettet mot ett av barna mine. Jeg er mamma, akkurat som alle andre mødre, så liker jeg også skryte og vise frem. Vise frem hvor stolt man er. Enten den dagen et barn kommer til verden, eller dager der barnet opplever verden fra en ny side. 

Jeg ser alle tre barna oppleve nye ting med verden vi lever hver eneste dag. Denne gangen er det William som plutselig har sett verden fra en ny side. En ny side, uten bleier. William sluttet faktisk helt med bleie i sommer, og jeg kjenner at stoltheten oser i mammahjertet. Det er liksom ikke så mye som skal til. Å se barna mestre og lære nye ting gir meg som mamma noe godt. Jeg føler meg bra, og viktigst av alt, barna føler seg bra og kjenner virkelig på den samme mestringsfølelsen. 

Når jeg ble gravid med Lucas så tidlig etter William, så tenkte jeg at den største utfordringen med å ha to så tette barn, vil være alle bleieskiftene man må gjennom. Enda en bleie-gutt i hus. Dobbelt opp med bleieskift, og dobbelt opp med uhel, skifting av tøy og ikke minst dobbelt så dyrt.

Libero viste seg å bli min bestevenn det siste året, og har hverken gitt meg flere sengetøy eller klesvask å ta. Libero Touch bleiene kan nemlig ikke sammenlignes med noen andre bleier, hverken på mykheten eller på tørrheten. Plutselig var ikke tiden med to bleiebarn så ille som jeg fryktet, og derfor har jeg ikke blitt skremt bort etter disse 10 månedene med to bleiebarn;)

DETTE STEMMER JEG VED VALGET!

I dag er det bare 12 dager til valget, og jeg ser flere og flere kaste seg inn med det ene og det andre. Jeg tviler på at noen av dere ser på meg som en typisk politisk aktiv kvinne akkurat, men selv jeg har mine meninger og synspunkter. Men jeg har jo forstått på andres reaksjoner at det å kaste seg inn i politiske spørsmål er som å plassere seg midt i et vepsebol. Og akkurat det synes jeg er ganske rart i et land som Norge, hvorfor er det sånn at man ikke snakker om hva man stemmer. Og i alle fall om man beveger seg enten langt ut på venstresiden eller langt ut på høyresiden.

Jeg skal ikke drive tidenes valgkamp her inne, men jeg kan avsløre at jeg stemmer blått. Også synes jeg det er opp til hver enkelt hva de ønsker å stemme ved valget. Hva man stemmer skal si noe om diverse standpunkt man har, og ikke minst hva som er viktig for den enkelte. Det sier seg selv at det vil variere hva som passer for den enkelte. Jeg har ingen problemer med mennesker som stemmer helt annerledes enn det jeg gjør, og for andre kan sikkert det være en god løsning. Også skal jeg verken mobbe politikere eller velgere, men oppfordre folk til å i alle fall sette seg litt inn i hva man stemmer på. Det tar ikke mer en 10 minutter å gjennomføre en partitest på hjemmesidene til for eksempel VG.

HER SKULLE VI VÆRT PÅ BRYLLUPSREISE

annonse

Det er jo ingen hemmelighet at bryllupsplanene her hjemme er lagt på is. Det vil også si at vi har avlyst alt av brullupsreise og planleggingen rundt det er skrinlagt. Det er kanskje noe av det jeg har sett mest frem til, og vi har brukt timesvis på å finne frem til akkurat den drømmereisen vi begge har sett for oss. Samtidig har vi vært opptatt av å ikke bruke for store summer på reisen i seg selv, og heller unne oss litt ekstra luksus når vi kommer frem. Den mest aktuelle plassen for vår del har vært Maldivene, og som dere kanskje vet er Maldivene som regel veldig dyrt.

Likevel har vi funnet noen skikkelig perler der nede, og som faktisk ikke kostet skjorta heller. Secret Escapes har nemlig skikkelige luksusreiser til skikkelig lave priser. Prisene er kun for medlemmer, men det koster heldigvis ingenting å være medlem, alt du må gjøre er å logge deg inn med epostadressen din, og vips, så har du tilgang på verdens fineste hoteller, til helt ekstremt rabatterte priser! Om du har lyst til å se stedene vi planla å reise til, kan du logge deg inn med epostadressen din HER! Ellers kan du kanskje også finne din virkelige drømmereise, en reise som jeg håper vi også en gang i fremtiden kan få til. 

DET SISTE VI GJORDE FØR VI FLYTTET FRA OSLO!

Denne uken hadde jeg nok sittet med en utrolig spent og stolt følelse i kroppen. Allerede på lørdag skulle jeg nemlig ha vært med på premieren til Skal Vi Danse, og danse rundt på parketten i en fin kjole på den første livesendingen av mange denne høsten. Jeg kjenner det gjør litt vondt å vite at jeg ikke kommer til å gjøre det på lørdag. Skal Vi Danse har vært en stor drøm for meg lenge og jeg skulle virkelig ønske at det ville løse seg på en eller annen måte. Ettersom at Oslo-oppholdet vårt ikke ble som vi trodde, valgte vi å reise hjem igjen. Og jeg kan vel være så ærlig å si at det gjør med utrolig godt å se hvordan de trives her hjemme, og hvor glade de er alle tre for å være hjemme til den vanlige hverdagen igjen. Den siste dagen i Oslo før vi flyttet hjem igjen, dro vi en siste gang i parken, og hadde en veldig fin dag, som viste seg å være avslutting på Oslo-oppholdet vårt. 

ET NYTT BABYROM SOM STELLES I GANG?

Jeg har brukt mye av tiden min etter at vi kom hjem igjen til Søgne, med å pusse opp et rom i huset. Jeg har ønsket å vente med å fortelle hvilket rom jeg var i gang med, ettersom at jeg ikke orker å bli kaldt for ubesluttsom igjen. Spesielt etter alt jeg avlyste for kun en uke tilbake. Ryktene har gått rundt om det kan være et nytt babyrom jeg steller i stand, til en liten som gjerne er på vei. Jeg kan med en gang avkrefte dette, mens jeg gladelig forteller at det er mitt soverom jeg har lagt ned litt arbeid i for en gangs skyld.

Vi har faktisk ikke gjort noen ting med soverommet etter at vi flyttet inn i fjor, og har prioritert alle andre rom i huset. Tanken har vel vært at det er kun vi som skal inn der, og at det ikke akkurat er der vi henger mest selv heller. Så slo det meg plutselig en tanke på at jeg vil ha et soverom der jeg virkelig kan slappe av og legge alle tanker til sides. Jeg vil ha et soverom der jeg kan sovne lett, samtid som jeg kan ligge kun for å slappe av, uten å tenke på husarbeid, eller alt jeg har lyst til å gjøre. 

Etter at jeg i noen uker har slitt med å sovne på kveldene, fant jeg frem inspirasjon og farger som jeg liker, og som jeg forbinder med ro og fred. Jeg har tatt på meg ett skikkelig prosjekt der jeg har planlagt hele soverommet, og samtidig skal lage mange møbler og tekstiler selv. Jeg gleder meg til å vise dere hver og en minste lille detalj. Jeg har også prøvd å gjøre dette prosjektet så billig som overhode mulig, og gleder meg til å dele litt av mine erfaringer og ikke minst tips jeg har etter dette prosjektet. 

STARTER UKEN MED Å AVSLØRE NYE TING!

Nå er en ny uke i gang, og hva er vel bedre enn å starte uken med å avsløre nye ting, datoer og  dele nye materialer? Fra og med 18.september begynner enda en ny sesong av Bloggerne å rulle på TV-skjermen, der jeg nok en gang er med i Bloggerne gjengen. Dette blir faktisk den 7 sesongen av bloggerne, og jeg har falt helt av telling på hvor lenge jeg har vært med. Denne sesongen blir den gøyeste sesongen noen sinne med oss, og jeg gleder meg til å dele store og små opplevelser med dere.Jeg har aldri noen sinne gledet meg så mye til å se en sesong på TV før. Jeg pleier som regel å ville se episodene helt alene, og ikke tenke noe mer over det. Enten fordi jeg syns det er flaut eller litt for personlig.

Denne sesongen gleder jeg meg til å sitte i sofaen sammen med Jan og se hver og en episode! Det er så mye som skjer, og så mye kameraene har fått være med på. Alt fra barnedåp, kjæreste-tur, frieri, overraskelsesbursdag til Jan, min 21 års feiring, og sist men ikke minst, den dyrebare hverdagen! Det blir utrolig gøy. Jeg vet ikke hvilke andre ord jeg kan bruke, selv om jeg også tror det blir et par tårer å se fra meg også denne sesongen som alltid. Under kan du se noen spennende klipp som viser en liten del av hva dere kan vente dere i denne sesongen av Bloggerne! Premieredag mandag 18. september!!


Bloggerne7 trailer promo

DETTE HAR JEG GLEDET MEG TIL Å FORTELLE DERE!

annonse

Det har vært veldig mye som har skjedd dette året, og ikke minst veldig mye som har skjedd den aller siste tiden. Noe av det dere har sett mye på bloggen over ganske lang tid nå er innleggene mine med Get Inspired. Jeg har et veldig, veldig kult samarbeid med Get Inspired, som gjør at jeg får dele både rabattkoder og sykt kule nyheter titt og ofte på bloggen. Men denne gangen har jeg noe helt spesielt å fortelle dere.

Jeg har nemlig fått lage min helt egen favorittside hos Get Inspired, med 16 av mine absolutte høstfavoritter. Jeg har plukket favorittene mine fra blant andre Kari Traa, Timberland, og Nike. I tillegg til mine superfavoritter som er Rose settene fra Kari Traa. Det er de vellkjente ullsettene i 100% merinoull som jeg bruker gjennom både høst, vinter og vår. Dette er produkter som normalt ikke kommer på salg, og i alle fall ikke allerede nå! Men jeg har fikset en 20% rabattkode, som gjelder på alle produktene i kategorien Annas Favoritter! Koden du bruker er: anna20 og den kan du bruke HER! Koden gjelder til og med 31.08.2017. 

I dag er første dagen jeg har fått testet ut årets Ullsett, der meg, min beste venninne og Michelle har hatt en skikkelig jentetur i klatreparken her i Kristiansand. Ullsettene fra Kari Traa er akkurat så sporty og kule som de ser ut, og passer perfekt til fysisk aktivitet, som koseklær en kald høstkveld eller som favorittplagget på vinterhytta. Dette er settene som selges ut lynraskt, og den eneste plassen du får årets sett på nett, er hos nettopp Get Inspired! Så skal du ha årets sett, bør du benytte sjansen nå, så får du i tillegg 20% rabatt på de som ligger i min favorittkategori! Alle mine 16 favoritter finner du HER!

Vinneren av Facebookkonkurransen Mandag var: Siri Katrin Sårheim Vinner Onsdag var: Hilde Magnussen Vinner ASVFLT sko Søndag: Toril Andersen

I DAG ER EN SPESIELL DAG!!

I dag er en veldig spesiell dag, av mange grunner. Først og fremst fordi det er flere ting jeg skal fortelle dere i dag, men også fordi jeg for første gang på en god stund skal gjøre noe gøy med Michelle og en god venninne. Vi skal nemlig gå i en park her i Kristiansand som vi aldri har vært i før, som både store og små gleder seg til. Jan skal være med guttene og ha en guttedag, mens vi store jentene skal kose oss mange meter opp fra bakken. Vi er faktisk på vei ut dørene akkurat nå, og skal hente venninnen min på veien. 

Senere i dag har jeg også noen nyheter å dele med dere, samtidig som jeg også har lov til å vise frem den nye promoen til ny sesong av Bloggerne for aller første gang. Jeg tror også jeg kan dele dato på når dette kommer på tv, om det ikke allerede er ute. Det er jeg faktisk ikke helt sikker på. Det blir i alle fall en dritbra sesong, der det skjer utrolig mye spennende i mitt liv, og utrolig mye gøy. Aldri før har jeg fått til å gjøre så mye på en sesong før! Det er bare å glede seg til det!

Jeg sakk egentlig bare innom for å ønske alle sammen en super søndag, for vi er veldig klar til å gå ut dørene her hjemme. Det er deilig å kunne utnytte helgene til det fulle, og finne på masse gøy. Plutselig før første gang kan vi kjenne på forskjellen på helg og hverdag i denne familien. Det har vi jo ikke gjort helt siden før sommerferien startet i juni. Jeg elsker det, og vi har allerede planene klar også for neste helg. Jeg er en dame som alltid liker å være forberedt på dagene og uken fremfor meg. 

SPØRSMÅL OM NY GRAVIDITET

annonse

Etter en travel dag i går er vi tilbake på sørlandet nå, og jeg er allerede godt i gang med prosjektet mitt her hjemme. De to eldste har vært på sjørøver-fest hos naboen i dag, og har tatt kvelden etter en lang og spennende dag. I morgen har meg og Michelle store planer, der vi skal finne på litt gøy bare oss jentene. Det er kanskje noe av det mest fantastiske som finnes, nemlig litt èn til èn tid sammen med barna.

Ellers har jeg fått veldig mange positive tilbakemeldinger i forhold til videoen jeg la ut tidligere i dag, så jeg håper jeg kan få brukt video en del mer fremover. Det er veldig mye lettere å både være personlig, men også være seg selv på video, i forhold til å skrive innlegg på denne måten, så jeg skal prøve så godt jeg kan å bli flinkere med video fremover. I tillegg har jeg fått veldig mange spørsmål den siste tiden i forhold til ny graviditet, og jeg tror dere kjenner meg så godt at det ikke er noe jeg bare svarer på sånn uten videre i et innlegg som ikke har noe med den nyheten å gjøre. Forteller dere mer om dette snart. 

Jeg kom foresten akkurat over et salg jeg er helt nødt til å tipse dere om! Zalando har akkurat nå et gigantisk salg på over 60.000 artikler (!), du finner alt i fra Michael Kors til Nike, og best av alt så gjør du et skikkelig helgekupp nå i dag, der du sparer opptil 70%! Hele deres gigantiske salg finner du HER!

PHOTOSHOOT TIL BOK-COVERET + VIDEOBLOGG!

Nå er vi kommet oss trygt hjem igjen til Søgne, etter nok en Oslotur. Jeg føler bare bilturene frem og tilbake blir lengre og lengre. I går var vi ferdig med møte og avtaler i 14.00 tiden, og satte oss i bilen på vei hjem 14.15. Dette gjorde vi i håp om å ikke være så sent hjemme. Turen tar vanligvis egentlig rett rundt fire timer, det kommer veldig ann på trafikken. Det vil si at vi beregnet å være hjemme rett rundt 18.00. Det var så og si kø hele veien hjem, og vi var faktisk ikke i Kristiansand før kl.20.30. Det var med andre ord en veldig lang dag i bilen. Vi stoppet derfor i sentrum for å gå innom min venninne en liten tur før vi gikk hjem. 

Selv om bilturene er koselig i seg selv når Jan og meg kan sitte å prate i timesvis, så blir i alle fall jeg veldig trøtt av å sitte i bilen så lenge. Jeg følte likevel at turen var vell verdt og at vi fikk gjort alt vi skulle. Det første vi gjorde var å gå på photoshoot for å ta bilde til bok-coverert. Jeg var kjempefornøyd med shooten, og gleder meg til å se et av bilene mine printet på boken om ikke så lenge!! Etter shooten var det møte etter møte, før vi tok turen hjem. 

Jeg kan vel si at jeg ikke håper det blir noen kjøreturer til Oslo igjen på en stund, men at vi heller velger å fly inn neste gang vi skal. Likevel så hadde vi selvsagt en morsom kjøretur likevel, og allerede i før vi var kommet til Drammen, la vi ut en live-video på facebooksiden min. Jeg syns det er så gøy å videoblogge på den måten, for da føler jeg at dere kan se litt hvordan jeg faktisk er som person. Det blir så veldig annerledes tolket gjennom ord på bloggen av og til, så jeg tror jeg skal begynne å legge ut flere videoer på bloggen fremover. Ønsker alle sammen en superfin helg! 


Bilturen

JEG HAR AVLYST ALT SOM SKJER FREMOVER

annonse

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle så veldig mye om hva jeg bruker dagene mine på nå som jeg ikke er på Skal Vi Danse treninger lengre. Likevel så har det nå blitt en så stor del av dagen min, mens barna er i barnehage at jeg føler for å fortelle dere nå likevel. Grunnen til at jeg ville vente med å vise dere, er vel så enkel som at jeg er blitt kaldt for ubesluttsom en gang for mye etter at jeg kom hjem fra Oslo, og derfor ville ha et ferdig prosjekt å vise frem, før jeg fikk høre det igjen. 

Nå er jeg kommet så godt i gang, at det ikke er noe vei tilbake, og jeg tør derfor å si at jeg har fått en hobby som jeg fyller dagene mine med. Jeg har fått et prosjekt her hjemme som jeg ikke trengte å gjøre, men som jeg hadde lyst å gjøre for å slappe av. Planen om å kjøpe en ny leilighet som jeg snakket om for noen uker siden, er lagt helt på hylla noen måneder. Jeg har avlyst så og si alle prosjekter jeg hadde, og derfor hadde jeg ledig tid plutselig. I stede for å kjøpe en leilighet og pusse den opp, har jeg startet å pusse opp ett rom her hjemme. 

Jeg har ikke lyst til å føle at jeg er opptatt over lengre tid, men heller se en uke om gangen. Jeg vil planlegge dag for dag, og da er det mye lettere med mindre prosjekter, selv om det kun er ting jeg har lyst til. Jeg har prøvd å bruke så lite penger som mulig på det rommet jeg pusser opp nå, og gleder meg til å vise dere hele fremgangen og ikke minst gi dere tips og inspirasjon. Jeg lager til og med møbler seg, maler og sparkler selv, og skal snart avgårde for å finne stoff, som jeg skal bruke. Jeg har nemlig noen skjulte håndverks talenter. 

Jeg skal fortelle mer om hvilket rom i huset det er snakk om, og dele masse bilder snart. Nå skal jeg løpe ut dørene her så jeg får gjort noe i dag, før vi faktisk skal kjøre inn til Oslo i kveld. Ønsker alle en nydelig dag videre. Forresten, vi har en dag med regn og skikkelig høst vær her. Er du litt bitter som å miste sommerfargen din nå ut over høsten, du også? Stikk innom å bestill en gratis prøvepakke Betacaroten, du betaler kun 59,- for frakt! Klikk HER! 

ET LIV UTEN HAN

Det begynner å bli en god stund siden sist jeg var singel, og hadde rollen som alenemamma. Jeg vet ikke helt når jeg egentlig var singel sist, eller rettere sagt, når jeg sist så på meg selv som singel. Mitt forrige og egentlig eneste forhold før Jan, var veldig mye av og på de to siste årene, og selv om jeg var singel på papiret de to siste årene, så følte jeg likevel at jeg var i et forhold. Jeg snakker selvsagt om mitt forhold med Mathijs. Et forhold som startet når jeg kun var 15 år gammel, og før Michelle hadde rukket å bli ett år. Siden 2011, hadde vi vært av og på helt til jeg og Jan ble sammen. 

Jeg lyver ikke når jeg sier at jeg gikk fra ett forhold og rett inn i et annet. Likevel har ansvaret om barna, vært mitt alene, hele tiden før Jan kom inn i bilde. Nå har jeg rukket å bli 21 år, og kan vel si såpass at jeg ikke har følt meg singel de siste seks årene. Det er rart, for jeg vet jo at jeg har vært det innimellom, selv om følelsene og et ønske om familie har ligget over meg hele tiden, og kom for fullt når jeg så Jan skikkelig sammen med barna høsten i 2015, som har rukket å bli to år siden alt. 

Jeg har aldri likt tanken på å være alene, og det gjør jeg fremdeles ikke. Heldigvis har jeg en halv barnehage her hjemme, som jeg elsker himmelhøyt og som gjør at jeg aldri kan føle meg helt alene. Likevel så er det noe med det å legge seg sammen med noen. Jeg kjenner på en rolig følelse i kroppen, bare å vite at jeg ikke må stå opp alene dagen etter. En som kan trøste når ting er vanskelig, eller som kan le og snakke med. En som elsker meg, og en jeg også elsker. 

Jeg hadde en fase i livet der jeg gikk fra å elske en person, til å legge de følelsene bort, for så å kjenne på noen andre følelser. Jeg gikk gjennom en vanskelig prosess, gjennom det å være egoistisk og til slutt velge det hjerte mitt sa, og ikke hode. Jeg følte høsten 2015 var ett veldig tydelig tegn på det. Og jeg trengte den tiden for å la meg elske en annen. Jan og meg har hatt det fint sammen så lenge vi har kjent hverandre. Vi har vært bestevenner siden 2013, og plutselig utviklet vennskapet vår om til følelser sommeren 2015.

Vi to ble forlovet i februar i år, og hadde store drømmer om et stort og fint bryllup neste år. Plutselig ble det offentlig at bryllupet vårt er avlyst. Og meldingene fra venner haglet inn. For det kom som ett sjokk på alle rundt oss, det må jeg innrømme. Likevel så var det ikke en stor og brå avgjørelse som ble tatt fordi at Jan og meg gjorde det slutt. Det var selvsagt det alle rundt oss trodde, og de aller fleste lurte jo på om vi fremdeles er ett par, og hva som skjer. 

Jeg er ikke usikker på følelsene mine for Jan. På samme måte som han er veldig tydelig for at vi står like sterkt som før. Vi er et par, vi er fremdeles samboere og forlovet. Mine følelser forandrer seg ikke over natten, og det er heller ikke noe som går lett over. Der tror jeg både Jan og meg faktisk er veldig like. Jeg husker ikke sist gang jeg følte meg singel, og jeg håper at jeg ikke trenger å huske det noen gang igjen. Jeg ville leve resten av livet mitt sammen med Jan når han fridde, og det føler jeg selvsagt nå også. Jeg kan ikke se for meg et liv uten han. 

DETTE ER TITTELEN PÅ BOKEN MIN

Jeg kjenner jeg begynner å syns det er utrolig spennende å jobbe med boken min nå. Boken er ferdig skrevet, og finpusset. Vi er nå i gang med siste delen som er coveret og ikke minst gjøre teksten om til en bok. Jeg tror egentlig ikke at det går skikkelig opp for meg at jeg har skrevet en egen bok, før jeg står med selve boken i hånden. Det gjør jeg faktisk neste måned. Og da kommer den også ut for salg, og alle som vil, får muligheten til å lese mine tanker, hemmeligheter og hele min historie. 

I sommer fortalte jeg at jeg hadde kommet på en helt ny tittel til boken min. Den falt veldig i smak hos forlaget. Tittelen på boken min er NAKEN. Det er et ord, med mye mening. Man kan velge å tenke seksuelt, og kun det, men tanken min bak tittelen er forskjellige ting. Å være naken kan bety: ekte, usminket, ærlig, usensurert, å være uten tøy, og være helt naturlig. Det gir en tydelig og lett forklaring på at denne boken ikke gjemmer unna noe. Jeg deler detaljer, og tanker fra forskjellige ting som jeg aldri har delt før. 

Hva syns du om navnet på boken, og skal du lese den? Jeg gleder meg i alle fall til å invitere til lanseringsfest neste måned, og ikke minst og møte flere av dere når jeg reiser rundt for å signere bøkene i ulike byer. 

EN NY GRAVIDITET SKAL VÆRE POSITIVT

De siste dagene har jeg virkelig fått kjenne folks meninger på kroppen. Det har stormet både i media og i diverse kommentarfelt, samtidig som vi egentlig har hatt en veldig fin helg. Hverdagen begynner å sette seg her hjemme, middagen er fortært og det nærmer seg kveld for de små. De siste dagene har jeg prøvd å holdt meg unna kommentarfelt så godt det lar seg gjøre, samtidig har det ikke akkurat vært lett. Jeg tror nærmest samtlige i Norge med internettdekning har fått meg seg et eller annet om meg de siste dagene.

Det er rart, men jeg kom faktisk akkurat på sist gang det var så mye negativ oppmerksomhet rundt meg. Det var da jeg annonserte graviditeten med Lucas. Tenk det, en av mine aller lykkeligste dager. Jeg har vell lært de siste årene at det å stikke seg frem, og det å lykkes med noe, ofte betyr misunnelse og hat. De gangene jeg lykkes med noe, vet jeg at det finnes noen som hater tanken på at jeg har det bra. Samtidig som de samme menneskene jubler av glede når de kan lese at jeg har det vondt. Det er nesten som om noen kjemper sin livs kamp mot meg, uten at jeg kjemper tilbake, og uten at jeg en gang vet hvem de er. Sykt egentlig.

Tidligere i dag skrev jeg et innlegg om hvordan voksne lærer barn og mobbe, og nå i stad kom jeg over et kommentarfelt der en pappa utrykte sin misnøye mot meg gjennom en vits han hadde funnet på om meg. I samme kommentarfelt, dukket datteren hans opp. Jeg vil kanskje tippe hun var på ungdomsskolealder. Det virket som om hun fant vitsen hans morsom, men det klandrer jeg ikke henne for. Ikke om hun er vokst opp sammen med samme pappa som skriver "alle barna vitser" om unge kvinner med barn.

Sosiale Medier har virkelig fått frem det værste i mennesker, og gjerne også i mennesker jeg trodde jeg kjente. Det er den desidert værste følelsen. Man kan si mye om at man som offentlig person må tåle litt, og det er helt sant. Men sjikanering eller at andre mennesker benytter nedturer i livet mitt til å kaste småstein, det er ikke greit. Derfor tillater jeg meg å dele innlegget mitt fra tidligere i dag, en gang til. Det kan du lese HER!

NÅR ET BARN BEGYNNER PÅ SKOLEN

Når et barn begynner å skolen er en hver forelder redd eller nervøs. Vi tenker på alt som kan skje, og alt som ikke kan skje. Får mitt barn venner? Vil barnet mitt like seg på skolen? Blir barnet mitt skoleflink? Man har mange tanker, og gjerne spesielt når det kommer til det å bli likt av andre. Ingen ønsker at sitt barn skal bli mobbet, plaget eller mislikt. Jeg er urolig hver eneste dag for at mine barn skal møte på den samme hatet som beveger seg rundt daglig på nett. 

Barn er barn, og trenger å se verden på en fin måte. Ingen barn hater, før de blir lært til å hate. Hvem lærer barna våre fra? De lærer av samfunnet sier jeg ofte, men hvem er egentlig samfunnet? Hvem peker vi på og beskylder for å være de som lærer barna å være stygge med hverandre? Kanskje det er eldre søsken, eller noen av de eldre barna på skolen? Kanskje det er en venn eller nabo? Det finnes mange vi skylder på. Selv om det faktisk til syvende og sist ikke er andre enn foreldrene selv, som viser barn hvordan man hater andre. 

Ingen gjør det bevist, og jeg er sikker på at ingen foreldre ønsker at sine barn blir mobbet. Likvel snakker vi, og ikke minst kommenterer vi ting som vi vet ikke er greit å skrive til noen. Jeg sier vi, for jeg har gjort feil jeg også, helt sikkert. Barn lærer av oss. Vi ser det ikke, men det blir brukt videre. Den kommentaren du skrev til meg, du som jobbet i helsevesenet. Den vil bli lest av folk på jobben din, også av din familie, kanskje også dine barn om noen år. Vil du at barna dine skal se at du har vært slem med noen? 

Jeg har i alle fall ikke lyst at mine barn skal se eller kjenne på det. Jeg ønsker å være et godt forbilde som de kan være stolt over, vil ikke du? Mobbing foregår akkurat nå. Kanskje noen du er glad i ikke ville på skolen i dag, eller møte opp på jobb. Kanskje de var lei seg, og redde for å bli hatet  i dag også. Kanskje de bruker det siste de har av styrke på akkurat denne dagen, for å kjempe seg videre. En liten kommentar til, kan ødelegge et helt liv. Det kan være livet til en du er veldig glad i, og som du ikke ønsker å miste. 

Høsten har kommet, og et nytt skoleår er i gang. Jeg har lyst til å være den bedre forelderen. Ikke fordi jeg selv blir mobbet hver eneste dag på nett, men fordi jeg ønsker barna mine det beste. Jeg vil ikke at barna mine skal oppleve hat, for det er forferdelig å leve med. Tenk på barna. Jeg oppfordrer dere alle til å tenke på deres nære og kjære før dere skriver noe negativt på nett mot noen, eller snakker stygt til en venninne om noen. Jeg kan ikke stanse mobbing alene, men jeg kan rekke opp en hånd og vise at jeg er helt i mot det. Lik/Del om du vil rekke opp en hånd og vise at dette ikke er greit. 

DETTE SKJER EGENTLIG DENNE HØSTEN!

God mandag. Etter en litt turbulent helg, i alle fall på nett og i media, starter jeg uken med å puste rolig ut. Det ble i helgen kjent for dere at jeg har trukket meg fra Skal Vi Danse, og at det vil komme inn en annen som tar min plass i programmet. Hvem det er vet jeg faktisk ikke selv enda, men det kommer frem på høstlansering til TV2 i morgen, som jeg også har valgt å ikke møte opp på. Der skulle jeg egentlig vært, både på grunn av Skal Vi Danse, men også på grunn av Bloggerne. Det blir ikke noe av, og jeg har derfor en rolig dag i Søgne i stede.

Jeg kjenner at det siste jeg har lyst til akkurat nå er å stille meg opp for pressen, og la de grave og stille spørsmål jeg ikke ønsker å svare på. Jeg tror ikke mobilen min har ligget stille et eneste minutt uten at det har ringt eller tikket inn mail og meldinger denne helgen. Lydløs muligheten er en fantastisk ting. Siden det er så mye jeg har fortalt, som ikke skjer etter planen, har jeg veldig lyst til å fortelle litt om det som faktisk skjer. For det er ikke sånn at livet mitt står stille akkurat. 

I september braker det nemlig løs, med ny sesong av Bloggerne, og bok-lansering! Jeg har skrevet min første bok, og ønsker å invitere kjente og ukjente til lanseringsfest. Jeg skal komme tilbake til dette. Sesongen med Bloggeren som kommer på TV blir den gøyeste sesongen med meg noen sinne. Jeg har aldri gjort så mye gøy på kamera som vi fikk tid og mulighet til denne sesongen. Jeg gleder meg til å sitte foran tv-skjermen og se hver og en episode. Jeg kommer tilbake til hvilken dato det starter.

Dum som jeg er, så har jeg lest en god del i kommentarene i helgen. Og jeg har veldig lyst å fortelle dere mer, og forsvare valgene mine. Men det trenger jeg faktisk ikke å gjøre, og for å vise at jeg faktisk har et privatliv jeg også, kommer jeg nok ikke til å fortelle dere hvorfor. Jeg kan likevel fortelle dere at jeg har det bra, de rundt meg har det bra. Jeg klager ikke, jeg har hatt en fin helg jeg, så håper jeg dere også har hatt det samme. Jeg starter mandagen med et smil, så ønsker jeg deg en fin start på en ny uke. 

JEG HAR TRUKKET MEG FRA SKAL VI DANSE

Det er ikke alltid jeg kan røpe alt når ting skjer, eller når jeg ønsker det. Jeg kan begynne med å fortelle at dette var et valg som ble tatt i sist uke, og at jeg har vært hjemme så og si helt fra vi reiste hjem fra Oslo sammen. Skal Vi Danse drømmen min er over, og jeg er hjemme med familien. Dette var ett valg jeg tok lenge før Jan ville avlyse bryllupet vårt. Ingen av delene er noe jeg har ønsket, men livet er ikke alltid som man ønsker, og det må jeg bare akseptere. 

Jeg hadde gledet meg til denne høsten, sånn skikkelig. Det er en drøm jeg har hatt lenge, og for første gang ble det faktisk en mulighet til å gjøre drømmen min til virkelighet. Det var skikkelig vanskelig for meg å ende på dette valget, nettopp fordi jeg ønsker å lære barna mine å følge sine drømmer. Jeg er bare ikke bygget opp til å prioritere meg selv. Det har jeg aldri gjort, og uansett hva de rundt meg forteller meg og støtter meg i, så vil jeg aldri kunne sette meg selv først. 

Jeg har tre barn, og for meg er hverdagene viktigst. Det er ingenting jeg heller vil enn å føle at barna mine har et stabilt og rolig liv. Samtidig som jeg sitter her å leser gjennom alle kommentarene om hvor mye jeg setter meg selv først. Heldigvis, vet ikke alle alt, og jeg ønsker å holde det slik. Jeg syns Jan forklarte det veldig bra i videoen tidligere i dag. Jeg sitter her med øynene så fulle av tårer at jeg så vidt klarer å se skjermen. Jeg føler meg helt forferdelig. 

Jeg møtte en helt fantastisk gjeng i Skal Vi Danse, både andre dansere, proff-dansere, min kjære partner og ikke minst mange bak kameraene. Jeg syns det er utrolig flaut å trekke meg, men det var sånn det måtte bli for meg, dessverre. Tusen takk for at dere tok meg så godt i mot, og enda bedre, tusen takk for støtten og hjelpen etter at jeg trakk meg. Jeg kommer til å sitte klistret til TV-en hver eneste lørdag fremover og heie som en gal! 

JEG BEKREFTER AT BRYLLUPET ER AVLYST

Det ble utrolig mye negativ oppmerksomhet rundt innlegget jeg delte i går. Heldigvis er dette til syvende og sist, kun vårt valg og vårt liv. Ting som føles feil eller rett for oss og gjøre, vil vi velge ut fra hvordan situasjonen egentlig er. Det finnes flere ting og sider av livet vårt som ikke kommer frem offentlig, og det er jo kun en brøkdel som kommer frem. Jeg syns derfor det er utrolig trist og vondt å få all den dritten mot meg, uten at dere egentlig vet hva som skjer. For alt dere vet så er det flere ting som er blitt avlyst den siste uken. Jeg bekrefter med dette at bryllupet er avlyst/utsatt. Oppmerksomheten rundt det gjør ikke dette noe lettere for meg, og dere må huske at det ikke er sikkert at dette har vært noe jeg har hatt lyst til. 

EN PAUSE FRA FORHOLDET OG ET AVLYST BRYLLUP

Ting går ikke så bra her hjemme om dagen. Jan og meg har alltid fungert bra mens det stormer rundt, men nylig så har jeg hatt for mye å tenke på, uten å sette av nok tid til å sette pris på kjæresten min. Barna har kommet seg til rette i hverdagen, og fokuset mitt har ligget på dem den siste uken. Samtidig som jeg har en blogg, bok og tre tv-program som skal rulle og gå samtidig nå. Jeg har også et bryllup som vi holder på å planlegger. Jeg har mye gøy som skjer fremover, men når alt går opp på hverandre, så krasjer det gleden i de forskjellige tingene, i stede for å bygge hverandre opp. 

Jan og meg satt oss ned for å snakke sammen her en dag. Jeg visste ikke lengre hva jeg ville, og var skikkelig fortvilet. Jeg har for mye på mine skuldre akkurat nå, at et avlyst bryllup hørtes ut som en god idé. Tanken på å ha en pause i forholdet, bare til jeg hadde kontrollen tilbake, føltes også ut som den beste løsningen. Jeg er så kontrollfreak, at det kan bli vanskelig å leve med meg av og til. Jeg vet det, og heldigvis vet Jan det også. Jeg må ha barna stelt og kledd på min måte. Matpakker, barnehage-bager, og husarbeid må også gjøres på min måte, før jeg tenker at det er bra nok. 

Jeg er vanskelig, og det er jeg veldig klar over. Jeg har mine tanker om alt, og kan strekke meg på mye, men ikke når det kommer til barna, og hvordan jeg ønsker ting rundt dem. Jan vet heldigvis det, og tar ingenting av dette personlig. Han vet at når jeg stresser, så er det ikke så mye eller så mange andre enn han jeg kan la det gå ut over. Det er synd, men sant. Jeg vet det er feil, men noen ganger så føles det likevel rett og tenke at jeg som menneske trenger å være litt alene jeg også. 

Jeg har kjent på et stress over meg, som har vært større enn noen gang tidligere, og da slår noe gjennom i meg, som ønsker å være mer tilstede for barna mine, alene. Jeg var alenemamma i fire år, og trivdes aldri med det. Likevel kan jeg se tilbake nå på mange positive ting det ga meg. Blant annet det fantastiske båndet Michelle og jeg fikk. 

Siden jeg har så mye som skjer denne høsten, er det viktig at jeg i pausene mine også tar vare på ting som ikke stresser meg, ting jeg har lyst til. Som å være med venninner, gå på visninger, og ja, til og med pusse opp og ommøblere litt her og der. Det er ting jeg trives med, og ting som tro det eller ei, får meg til å slappe av. For mange er det veldig store ting i seg selv, men for meg er det en måte å roe ned alt jeg er nødt til å gjøre. Ting jeg velger å gjøre er plutselig kun moro. 

VELKOMMEN TIL VISNING!

I går skrev jeg at jeg skulle på et par visninger her i Kristiansand, og det var i grunn veldig hyggelig. Det er lenge siden jeg har vært på visninger, og normalt er jeg litt av den typen som går på en visning, for så å kjøpe akkurat den boligen jeg har sett for meg over lengre tid. Også i går hadde jeg satt opp en favoritt, som jeg allerede har tegnet og tenkt litt på hvordan jeg vil style. Samtidig har dette prosjektet to sider, det skal både være morsomt og utfordrende i den grad at jeg skal få prøvd ut litt tanker og ideer, samtidig som det skal være en potensiell økonomisk gevinst i det hele.

Denne gangen var planen å gå på litt forskjellige visninger, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde akkurat det. Det er en veldig fin måte å ta temperaturen på markedet, og ikke minst kunne sammenlikne litt leiligheter innenfor samme prisklasse. Det jeg i utgangspunktet har sett for meg er en leilighet på 60-70 kvadrat, med to soverom, og gjerne i nærheten av sentrum eller universitetet. Det er ingen hemmelighet at dette er en leilighet jeg ønsker å leie ut i et par år, samtidig som jeg med tiden har lyst til å investere i flere. Da er tanken i første omgang å rette seg litt mot studentmarkedet, og akkurat nå lurer jeg på om jeg kanskje skal gå opp til tre soverom og gjerne litt større plass en de jeg så på i går.

Jeg merker i alle fall at det er veldig spennende, og at oppussingfingrene mine klør for første gang på veldig lenge. Samtidig som at jeg aldri skal tilbake til totalrenovering. Spennende blir det i alle fall fremover, og jeg gleder meg til å holde dere oppdatert.

HER SKAL JEG KJØPE NY BOLIG!

I går fortalte jeg kort at jeg har planer om en tur på visning i morgen. Faktisk har jeg to visninger i morgen ettermiddag, og begge nesten på helt samme plass. Jeg så mange spekulerte om jeg skulle flytte til Oslo i nærmeste fremtid, men for de av dere som leste innlegget tidligere i dag, så blir nok ikke det aktuelt. Leilighetene jeg har sett på ligger i Kristiansand, og tanken er å finne et eller flere investeringsobjekter og plassere litt penger i.

I tillegg er jeg som sikkert av en del av dere vet en type som ikke klarer å sitte helt stille. Jeg elsker å ha prosjekter å styre med, og derfor frister det meg veldig å få prøvd ut interiørarkitektdrømmen på noen leiligheter fremover. Ikke nødvendigvis ved totalrenovering, men mer i forhold til boligstyling og litt diverse. Jeg trenger noe spennende jeg kan holde på med helt for meg selv, og som jeg kan være stolt av. Noe jeg kan holde på med på kveldstid innimellom, og da gjerne etter at høstens Skal Vi Danse er over. 

Jeg er heldig og takknemlig som sitter i den situasjonen der jeg kan investere i bolig, samtidig som jeg vet det er riktig for meg å gjøre noen investeringer mens jeg sitter med den inntekten jeg sitter med. Det er viktig for meg å sikre noen verdier, slik at barna skal stå godt rustet når den tid kommer. Så gjenstår det å se om det blir noen av de objektene jeg har sett på foreløpig, men jeg har i alle fall planer om en tur på visning i morgen, også må jeg se det an derfra. Spennende blir det uansett! 

SAMVITTIGHETEN TOK OVERHÅND

Akkurat nå er vi hjemme i Søgne igjen. Vi har egentlig vært hjemme igjen helt siden fredagskveld. Jeg klarte ikke å kombinere Oslo-livet som jeg hadde håpet på med tre barn. Vi måtte derfor løse det på en annen måte, enn den som vi hadde satt opp til å begynne med. Jeg trivdes ikke med å ha dårlig samvittighet for å ikke være så mye sammen med barna, og la de gå hjemme hele dagen. Problemet var at når jeg var hjemme, så var det likevel ikke mulig for meg å være tilstede for barna, for jeg måtte være opplagt til treningene. 

Vi endret derfor på høstens planer om å bo i Oslo. Vi har derfor kommet oss hjem til hverdag og rutiner, så blir det mange flyturer på meg frem og tilbake i stede. Dette er mye lettere for meg og skyldfølelsen er ikke like stor som den var når alle var i Oslo. Det var et kort opphold for barna i hovedstaden, og det er like så greit. Foreldre er vanligvis på jobb fra morgen til ettermiddag, og det blir mine turer frem og tilbake til Oslo. Noen ganger også utover kveldene, men det er sånn vi kan løse det akkurat nå, uten at jeg må trekke meg. 

Å være med på Skal Vi Danse, er en veldig stor opplevelse og drøm for meg, og måtte legge bort noe som er så stort, hadde ikke vært bra for de rundt meg det heller. Jeg har valgt å holde det litt hemmelig gjennom helgen at vi er tilbake i Søgne, fordi jeg vet at det er mange som har sine egne tanker og meninger om det, og jeg ville finne en løsning selv, og være bestemt på at det var riktig, før jeg inkluderte alle sine meninger. Dette er det valget vi står på, og jeg vet at både jeg og barna har det best sånn. 

JEG SKAL PÅ VISNING!

Her går det virkelig unna om dagen, og vi er midt inne i en veldig spennende uke. Det er fryktelig mye som skjer om dagen, og jeg har veldig mye å fortelle fremover. Men kort fortalt er jeg akkurat nå på trening, og har egentlig planer om å holde på en del timer utover kvelden. Tidligere i dag kunne jeg slippe nyheten om at min dansepartner denne sesongen er Glenn Jørgen, noe som jeg er veldig glad for. Han er virkelig en humørspreder som ikke gjør annet en å smile, og det hjelper meg veldig i motivasjonen på å trene såpass hardt fremover.

Ellers kan jeg innrømme at jeg nå på Torsdag skal på to visninger! Og det er visninger som gjelder kjøp, ikke leie. Jeg kommer tilbake til det senere, men akkurat nå må jeg komme meg tilbake på parketten! 

DETTE ER MIN DANSEPARTNER + DE FØRSTE KLIPPENE!

Lenge har ting vært så veldig hemmelig om hva som skulle skje denne høsten. Selv om jeg i sist uke fikk røpe at jeg skal være med på Skal Vi Danse, er det fremdeles veldig mye som ikke er røpet. Hvem er dansepartneren min? Hvilke dans skal jeg danse på premieren? Hvilken sang danser jeg til? Og ikke minst hva tenker jeg om dansingen, nå som vi er i gang? For meg er dette en veldig spennende høst og jeg gleder meg virkelig til sendingene er i gang! Nå er promoen sluppet, og derfor hadde jeg veldig lyst til å dele den med dere! Som dere ser, kommer jeg til å være veldig trygg i armene til Glenn Jørgen denne høsten! 

JEG ER FRYKTELIG STOLT AV DEG!

Det er flere måneder siden vi fikk vite at Anna skulle delta i årets Skal Vi Danse, og siden den gang har vi planlagt i detalj hvordan vi kunne løse en sånn situasjon. Jeg skjønte tidlig at Anna var usikker på hvordan det praktisk kunne la seg gjøre, både med tanke på bosituasjon, men også ikke minst med tanke på at vi faktisk har tre barn. Å flytte fra Søgne til Oslo er slettes ingen lek, og i alle fall ikke som en hel familie. Det er en voldsom forandring, på veldig mange måter, en forandring som vi har prøvd å løse best mulig.

Hverken meg eller Anna har vært veldig opptatt av hverken programmer eller tv-serier når vi var mindre, men likevel har vi alltid fulgt med både på Senkveld og Skal Vi Danse. Tidlig i år ble det klart at Anna fikk tilbud om å delta på Camp Senkveld, og etter det oppholdet var det bare en ting igjen som hun virkelig hadde lyst til å få oppleve. Nemlig Skal vi Danse. Litt utover våren skjønte vi at det kunne bli en realitet, og etter noen uker var det fastsatt. På det tidspunktet visste vi allerede da at vi kom til å flytte hele gjengen inn til Oslo.

For meg betyr det veldig mye at hun er med der. Jeg kjenner at jeg er fryktelig stolt av henne, og hun motiverer meg stort i mitt eget arbeid. Jeg føler Anna er beviset på at man kan få til noe vist man drømmer om noe. Jeg har sett hvordan hun har pushet grenser, og jeg ser hvor hardt hun jobber hver eneste dag for å nå de målene hun setter seg. Jeg tror dere kommer til å se mer av den Anna om dere leser boken som kommer ut, for der føler jeg man lettere kan forstå hvordan hun tenker i de valgene hun tar.

For meg byr det på både opplevelser og utfordringer å leve ved siden av henne. Jeg får oppleve utrolig mye spennende rundt henne, samtidig som jeg møter utfordringer jeg kanskje aldri ville trodd jeg skulle få møte på i en bygd som Søgne. Men til syvende og sist er det fantastisk å få være med på reisen hennes, og jeg synes hun er flink til å inkludere meg, slik at det blir reisen vår. Jeg er utrolig stolt av henne for hva hun får til, samtidig som jeg også av og til syne det er vanskelig å sette ord på den skryten hun fortjener. For hver gang hun sier hun skal klare noe, så klarer hun det. Det er liksom ikke noen stor bombe. Hun bare fikser det. 

Kjære Anna, jeg er superstolt av deg, og selv om jeg heller ikke i år klarer å tjene like mye penger som deg, så inspirerer du meg til å strekke meg lengre. Du har vist meg, og veldig mange andre at det er mulig å nå de drømmene man har som liten, og du har vist meg at man ikke alltid trenger å følge strømmen i de valgene man tar. Du vet jeg er din største fan, og jeg gleder meg enormt til å se deg svinge deg rundt på parketten i høst, og ikke minst gleder jeg meg til å se deg sette det enda flere mål, som jeg er 100% sikker på at du vil klare. Jeg er stolt av deg, sånn virkelig.

Jan

PLUTSELIG BARNEHAGE-GUTT!!

annonse

Nå kommer høsten og barnehage-sesongen med stormskritt, og jeg har begynt å forberede enda en barnehage sesong. Nå er Michelle ute av barnehagen, samtidig som det er Lucas sin tid for å starte. Det er nå jeg begynner å kjenne på hvor mange barn jeg egentlig har, når noen skal på skole, mens andre starter i barnehage. William er den eneste som ikke har så mange forandringer denne høsten, og det er vel egentlig like så greit. Jeg er kjempe spent på barnehagestart for han minste. Jeg slapp å sende William i barnehagen så tidlig, og det er både gode og negative sider ved det. 

Jeg kjenner for første gang på den samme følelsen som jeg satt med når jeg sendte Michelle i barnehagen for første gang. Michelle var jo kun et halvt år når jeg var nødt til å sende hun i barnehagen. Uansett hvor fint hun hadde det med en fantastisk barnehage i Stavanger den gang, så er det vondt i mammahjertet og sende bort babyen sin. Jeg føler at Lucas enda er min lille baby, selv om han også vokser til etterhvert. Selv om han lenge vil være min lille baby, så er han plutselig blitt så stor at han også er blitt barnehagegutt. 

Det er en skremmende, men fin tid for både foreldre og barn. Jeg har vært på storhandel for å sørge for å ha alt vi trenger på plass i barnehage-sekken før de er på plass igjen, og har handlet som en gal på Babycare!! Helt fantastisk å kunne handle alt man trenger på ett sted. Jeg har mine merker som jeg liker å kjøpe de ulike yttertøy og sko i, og når jeg da kan finne alle mine favoritter på et sted så er jeg helt solgt! Jeg skal lage et eget innlegg om alle mine favoritter til barnehagestart. De skjønne ulldressene og luene guttene har på seg, er selvfølgelig blant mine favoritter, og er kjøpt på Babycare! 

DENNE DATOEN GIFTER VI OSS!!

Nå kan jeg endelig røpe bryllupsdagen vår! Siden det ikke er lenge til «save the date» og innbydelser skal sendes ut, er det ikke lenge vi lengre klarer å holde datoen til oss selv lengre. Det samme gjelder jo også hvor i verden vi har tenkt å feire den store dagen vår, for vi har jo allerede røpet at bryllupsfeiringen ikke skal være i Norge. Jeg skal komme tilbake til hvor vi har funnet vårt drømmested om ikke lenge, men akkurat nå ville jeg dele når den store dagen er! Planen var først 07.07 (altså 7.juli 2018) men så endret vi datoen, som i våre øyne er like perfekt 05.05! 5.mai 2018 blir det bryllup!! 

PLUTSELIG NÆRMER DET SEG BRYLLUP!

Plutselig nærmer deg seg bryllup og jeg kjenner at jeg begynner å bli småstresset med detaljer og diverse som må være klart før den store dagen. Det er rart, for jeg har hele tiden følt vi har vært ute i så veldig god tid. Samtidig har det egentlig bare gjort at jeg ikke har tenkt så veldig mye på det, eller, i alle fall ikke de detaljene som må på plass. Akkurat nå har jeg tusen tanker i hodet, og jeg føler at jeg snart må komme litt videre med planleggingen. Jeg kan vell innrømme at Jan i alle fall ikke akkurat har stålkontroll på så veldig mye i forhold til bryllupet heller, så akkurat på det temaet er han ikke så mye til hjelp. Jeg føler nærmest at man enten har god tid til bryllupet, eller så har man dårlig tid. Det finnes ikke noe midt i mellom.

Vi har likevel tatt noen grep den siste uken, og er i gang med å se på diverse kjoler og outfit til både bridesmaids, groomsmen og barna. Samtidig er det veldig, veldig mye vi enda ikke har tenkt over. Men som jeg gleder meg til å vise dere den neste tiden. Vi er begge her hjemme enige om at blant annet kakesmaking blir fryktelig spennende, samtidig som vi har lagt litt planer for når Michelle skal få prøve sitt antrekk. Det blir naturlig nok en veldig spesiell dag for meg, men jeg kjenner at det betyr mye for meg at dagen blir spesiell for henne også.

Jeg tror enda ikke jeg har røpt den nye datoen for bryllupet, annet enn at jeg har sagt at den er flyttet frem i tid, noe som vil si at vi plutselig fikk enda dårligere tid enn det jeg følte vi allerede hadde. Jeg er fryktelig glad for at vi har bryllupsplanleggere, ellers tror jeg knapt jeg hadde fått sovet den neste tiden. Og det er det som står på planen fremover, vi skal i mye hyppigere møter med planleggerne, noe som forhåpentligvis får roet meg litt, ellers blir det en fryktelig spennende tid fremover.

BRYLLUPSKJOLEN!!

Wææ! Jeg kjenner at jeg får en sikkelig rus inni meg med en gang vi begynner å snakke om bryllup her hjemme. Jeg gleder meg til å bli en sikkelig bryllups-preget blogg det neste halvåret. Jeg er i full gang med å finne den perfekte brudekjolen. Jeg har sett meg ut flere som jeg liker utrolig godt. Jeg skal selvsagt prøve en hel hau før jeg velger den perfekte kjolen for drømmedagen min. Jeg kan sitte i timesvis å bla gjennom kataloger på kataloger med bryllupskjoler. Det er en utrolig spennende tid vi har foran oss, og jeg gleder meg til å ta dere med på denne reisen! Hvilken er din favoritt av de under? 

I OSLO ALENE

I går fortalte jeg dere at jeg hadde lyst til å sende Jan og barna hjem til Søgne igjen. Og tanken har vært her gjennom hele uken. Nå sitter jeg å tenker hvordan livet i Oslo ville blitt alene. Hadde jeg klart å være her uten dem? Hadde de hatt det bedre uten meg? Svaret er nei. Hvem skulle hatt det godt med at vi spittes? Hvem skulle hatt det godt med å ikke se hverandre hver eneste dag. Jeg er mye borte, og mer vil det bli, men jeg ser dem likevel hver dag, og de vet at de har muligheten til å se meg, snakke med meg, og leke med meg hver dag.

Jeg så veldig mange poengterte at jeg er heldig som i det hele tatt får tilbringe så mye tid sammen med familien min, og at om jeg for en gang skyld skal tenke litt på meg selv, så går det veldig fint å tilbringe litt tid fra hverandre mens vi er i Oslo. Jeg er heldig som har den jobben jeg har, og jeg er heldig og takknemlig for de mulighetene den gir meg. Til hverdags gir det meg mulighet til å ta barna ut av barnehage når som helst, vi kan reise på ferier når som helst og jeg kan generelt tilbringe så mye tid med barna jeg bare ønsker.

Akkurat det har jeg lugget våken og tenkt en del på i natt. For jeg og vet jo veldig godt at ting kunne vært veldig annerledes, kanskje Jan måtte ha jobbet 8-16 hver dag, og jeg 16-23. Jeg vet det er en realitet for mange, uten at jeg tenker at noen av de nødvendigvis er dårlige foreldre, eller at barna tar skade av det. Som også noen av dere skrev, dette er jo bare snakk om en promille av livet. Jeg følger i alle fall magefølelsen denne gang, og kanskje vokser vi på å være litt fra hverandre alle sammen. 

JEG VIL SENDE JAN OG BARNA HJEM

Det har ikke vært bare bare, å ta med meg hele familien min inn til Oslo, på grunn av jobb. Og jeg må si at negative kommentarer om tema ikke akkurat hjelper situasjonen noe heller. Jeg har gjennom hele livet mitt alltid satt barna mine foran meg selv. Det er det man skal gjøre for barna sine. De kommer først, alltid. Denne gangen gjør de også det. Selv om jeg har valgt å følge en av mine drømmer, så står ikke det i veien for at barna har det bra samtidig, eller? 

Jeg tenkte helt siden vi bestemte oss for å bli med på dette eventyret, at det ville gå bra, og alt kom til å bli fint så lenge vi var sammen. Nå begynner jeg å føle veldig på skyldfølelsen i å ta de med. Jeg vet jo, og det står jeg for: At barna har det best sammen med sin mamma. Likevel så føler jeg at dette er alt for uvant og nytt for oss. Jeg er utslitt og klarer ikke å være der for barna gjennom hele dagen jeg er hjemme, samtidig som jeg gir 100% på trening. 

Jeg har lyst å sende dem hjem, men vil det gjøre noe bedre? Jeg tviler, og jeg er usikker. Og det er veldig ulikt meg. Jeg er som regel alltid helt fast bestemt på et alternativ er bedre enn det andre. Jeg håper og tror at dette kun er noe jeg tenker nå de første dagene jeg er borte fra dem. Vi får se hva som skjer videre. Jeg får vondt av å tenke på å ikke kunne se dem hver eneste dag, det er ikke sånn jeg er. Samtidig har de nok også godt av å oppleve noen ting uten at jeg er tett oppi også, spesielt Michelle som jeg knapt har vært borte fra de siste 6 årene. Det eneste jeg er sikker på akkurat nå, er at jeg er veldig usikker.

DEN STØRSTE FORANDRINGEN

Nå har vi bodd i Oslo i snart to uker, og begynner endelig å bli vant til plassen. Jeg har funnet ut at det er veldig forskjellig å bo her, i forhold til å bo på en liten plass. De største forandringene for vår del er jo at vi er tettere oppi hverandre enn hva vi pleier å være. Når vi vanligvis bor i et stort hus med to stuer, så er det lettere å ikke være så tett på hverandre, selv om vi er hjemme alle fem. Nå bor vi i en veldig liten leilighet, og man må være så tett at man fort trenger litt pause, både store og små. Derfor er jeg glad for at vi bor her vi bor nå, for her går det faktisk ann å gå ut dørene, med kort gåavstand til både lekeplass, parker og butikker. 

Noe annet som jeg har reagert på er at det er litt kleint å gå rundt i huset naken. Jeg er vant til at ingen kan se inn vinduene våre hjemme, og at jeg fint kan gå å lage en flaske med melk på natta uten å tenke på og ta på meg mye tøy før jeg tripper ut på kjøkkenet. Om jeg går et skritt naken i denne leiligheten, så ser de meg fra naboblokka rett over gata. Tro meg, jeg har allerede fått med meg en halvnaken dame på den siden. Jeg vil tro at naboer bli fort kjent på denne måten, haha. 

Det som også er veldig annerledes for min del nå, som jeg faktisk er vandt til fra Stavanger, er at jeg går veldig mye her. I Søgne må man som regel kjøre fra plass til plass, mens her går jeg til butikken, og ikke minst til og fra trening hver dag. Jeg har fremdeles ikke hatt på meg skritt-teller på armen, men kun mobilen som ikke er med på trening, eller inne i huset, og teller opp over 6000 skritt likevel. Så i dag skal jeg se hvor mange skritt jeg egentlig tar, og har alt nå satt på meg en skritt-teller. Kanskje det egentlig er opp mot 18 000 skritt, som Jan og meg gikk i Roma. 

OPPHOLDET ER OVER, FØR DET HAR BEGYNT!

annonse

Nå har vi allerede bodd her i Oslo i en uke, og jeg merker at vi endelig begynner å finne roen på en ny plass. Jeg tror det gjelder både voksne og barn, for hverdagene går mye glattere nå en de gjorde de første dagene. Som jeg skrev om tidligere er det mye forandring for oss, og det har vært noen veldig hektiske dager den siste uken. Mens nå begynner rutinene også for min del. Vi har lagt opp treningene mine på kveldstid den første tiden, noe som vil si at jeg får hele dagen sammen med barna. Det kjennes mye mer avslappende ut, og jeg tror det er godt for både dem og meg.

Det eneste jeg må innrømme jeg er skuffet over til nå, er været. Det har stort sett vært overskyet en uke i strekk nå, og i dag har det regnet stort sett i hele dag. Jeg skrev for et par uker siden at jeg hadde planer om å opprettholde sommerfargen min her inne, og hadde blitt fortalt av Jan at sensommeren ofte er veldig varm i Oslo, men til nå har de få oppholdene som har vært, vært over nærmest før de har begynt. Jeg har med andre ord vært helt avhengig av betacarotenen min for å ikke miste fargen allerede i August.

I år startet jeg med Betacaroten tidlig, for å få en fin brunfarge sommeren gjennom. Planen min videre er å fortsette på Betacaroten utover høsten, for å holde en jevn og fin brunfarge i lang tid. Hva er vell ikke kjedeligere enn å miste brunfargen med en gang sommeren er over? Mitt tips til de av dere som har fått en farge dere er fornøyd med i sommer, er å teste Betacaroten og se om du også holder på brunfargen din mye lengre enn vanlig! Akkurat nå kan du teste Betacaroten Ambre gratis, der det eneste du betaler er 59,- i frakt! Prøvepakken bestiller du HER! Det er ingen bindingstid på abonnementet.

TUSEN TANKER ETTER FØRSTE TRENING

I går hadde jeg min aller første treningsdag med min kjære partner i Skal Vi Danse. Det føles helt utrolig at vi nå er i gang, og at hemmeligheten jeg har båret på i et halvt år endelig kan fortelles og snakkes om. Det har vært utrolig vanskelig å holde det hemmelig. Det har vært noe jeg allerede har gått å vært spent over i lang tid, og jeg skal innrømme at jeg hadde en god del nerver gjennom hele gårsdagen. Jeg har fått en fantastisk partner, som jeg er sikker på kommer til å ta godt vare på meg gjennom hele Skal Vi Danse eventyret.

Jeg er så vandt til å ha kontroll over alt som skjer, og alle rundt meg, at jeg kjente allerede i går at det var litt vanskelig å gi fra meg alt dette til partneren min. Jeg kan ingenting om dans, og begynner virkelig fra bunn av. Jeg har mye å lære, og gleder meg virkelig til å virkelig kjenne på følelsen av at jeg mestrer dansen, og ikke minst vise den frem til dere. Det er virkelig en drøm å få være med på dette, og jeg kan ikke takke dere nok for å gjøre det mulig for meg. 

I går rakk jeg å bli kjent med en hel gjeng med fantastiske mennesker. Jeg ser allerede nå hvor tett forhold både jeg og min partner, men også hele danse-gjengen kommer til å bli denne høsten. Veldig veldig fin gjeng! Allerede etter første treningen i går kveld, kjenner jeg at jeg tenker mye på alt jeg ble fortalt på trening og øver i hode på å huske alt. Det er veldig rart hvordan det fester seg. Jeg tenkte at jeg ville glemme alt som ble sagt på trening det sekundet jeg kom hjem, men det har jeg ikke gjort.

Jeg tror at hele høsten blir som en boble for min del. Det er veldig mye nytt jeg skal lære meg, og jeg har så lyst til å få det til også. Hvis det er noe som helt dere lurer på, spør gjerne på facebooksiden min. Jeg prøver å være så aktiv som mulig der. Ellers må jeg si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger jeg fikk i hele går. Det betyr så utrolig mye for meg å lese så mye positivt på en så stor dag som i går. Ønsker alle sammen en fantastisk fin dag videre! 

I DAG KAN JEG ENDELIG RØPE DET!

Herregud, hvor skal jeg begynne?! Jeg har gledet meg som et lite barn i mange måneder nå til å endelig kunne fortelle hvorfor vi er i Oslo for en periode. Denne våren fikk jeg nemlig et tilbud jeg har drømt om i over ti år. Jeg husker så inderlig godt alle lørdagskveldene sammen med mormor og morfar, og hvordan vi på lørdager satt benket foran tv-skjermen for å se på Skal vi Danse. Jeg husker så godt at lille meg, Anna, tenkte at en dag skulle jeg også få mulighet til i danse. Og nå, ti år senere er det min tur til å svinge meg rundt på parketten.

For ja, jeg er med i årets sesong av Skal Vi Danse, og jeg kan knapt vente med å komme i gang med sesongen. Første lørdagen i September er det hele igang, som vi si at det bare er i overkant av tre uker igjen til jeg er i gang! Jeg må innrømme at dette virkelig er veldig stort for meg, og jeg føler meg utrolig takknemlig for at jeg får muligheten fremover, og håper inderlig at jeg får være med noen uker også. Jeg må få lov til å takke hver og en av dere som følger meg i både tykt og tynt, og ydmykt få innrømme at denne drømmen aldri hadde blitt noe av uten dere.

Takk for at du følger meg, takk for at du leser det jeg skriver, også gleder jeg meg til å vise deg en helt ny side av meg på parketten. Jeg gleder meg, og som dere sikkert merker, jeg er i lykkerus. Jeg kommer tilbake med masse mer den neste tiden, og gleder meg til å røpe mange spennende nyheter de neste ukene. Akkurat nå er jeg på presselanseringen med alle årets deltakere, og jeg gleder meg veldig til å bli kjent med denne fine gjengen!

BOKSIGNERING I DIN BY!

For en dag det har vært, nå kjenner jeg det virkelig skal bli godt med en tidlig kveld. I dag har jeg brukt stort sett hele dagen hos Gyldendal for å ferdigstille de siste detaljene på boken min, som nå har fått en endelig lanseringstid! Jeg kan røpe at det ikke blir så alt for lenge til, og at boken nå går i trykken om ikke mange dagene. Det eneste som mangler nå er en fotoshoot, også er vi klare for utgivelse. Dere merker det sikkert, men jeg er fryktelig gira om dagen, og har så mange ting jeg har lyst til å fortelle dere, men som jeg enda må holde litt tilbake på.

En av de tingene vi diskuterte i dag var en lanseringsdag her i Oslo sammen med alle som har lyst til å komme. Selvsagt håper jeg flest mulig av dere har lyst til å hilse på, og kanskje noen av dere også kjøper med dere et eksemplar av boken også. Jeg kommer i alle fall til å være til stede gjennom hele dagen, både for signering og bilder. Det er kanskje de tingene jeg gleder meg aller mest til, nemlig å møte noen av dere som følger meg. Flere ganger tidligere har jeg hatt små tilstelninger i Oslo der jeg har møtt de som har lyst, og gjerne på et hotell i nærheten. Jeg er normalt ikke den mest utadvendte personen, men akkurat sånne møter har jeg bare gode opplevelser med. Jeg gleder meg derfor til å invitere absolutt alle som har lyst til lanseringsdag i løpet av høsten. 

En annen ting vi snakket om på møtet i dag, var en signeringstour rundt om i Norge. Jeg skal reise en del rundt i Norge i forbindelse med boklanseringen, og derfor trenger jeg litt inputs fra dere på hvilke byer jeg bør ta turen innom. Så derfor, om det er noen spesielle plasser du har lyst til at jeg skal besøke, så legg gjerne igjen en kommentar inne på Facebooksiden min, det setter jeg stor pris på. Så vidt jeg vet, har jeg aldri vært lengre nord enn Oslo, så jeg vil veldig gjerne også ha noen byer litt lengre nord i landet. Kanskje Trondheim eller Tromsø kan være aktuelle. 

 

MITT VIKTIGSTE MØTE TIL NÅ!

Det er mandag og en ny uke for alle. Men for meg er dette ingen vanlig uke, jeg har nemlig masse å fortelle dere i dagene fremover. Jeg må innrømme at dette blir en av mine mest spennende uker noensinne, og nyhetene står i kø. I dag starter jeg med et veldig spennende møte med Gyldendal, vi skal nemlig ferdigstille en del viktige detaljer på boken min, og jeg har ligget våken nærmest i hele natt og tenkt på detaljer jeg kan ta med meg inn i møtet.

En av de tingene som er bestemt har jo vært tittelen på boken, men rundt 02:00 i natt fikk jeg en helt annen ide. For første gang kunne jeg både se for meg bokens utseende, hvilket coverfoto, tittel og egentlig hele helheten på boken.

Det er kanskje rart, men det er mange detaljer som skal på plass ved en bok. Detaljer som man kanskje ikke tenker over når man leser en. I tillegg har tittel vært en veldig viktig brikke for min del. Dere kjenner meg jo såpass at dere vet jeg har et veldig spesielt forhold til titler, og at sånne detaljer er viktig for meg. Og i og med at dette blir en veldig personlig bok, med historier og detaljer jeg aldri tidligere har delt til noen, så føler jeg meg på mange måter litt sårbar. Sårbar i den forstand at det er viktig for meg at jeg er fornøyd med alle de små detaljene, jeg vil på mange måter at den skal bli helt perfekt.

Det skal være en bok der jeg gir tilbake, der jeg forteller en helhet, og ikke bare hinter til ting som jeg kan gjøre i blogginnlegg. På bloggen kan jeg gjerne starte på en historie i et innlegg, for å så fullføre historien over flere innlegg. Mens jeg i boken får mulighet til å skrive fullstendige og usensurerte opplevelser og historier. Jeg tror det i alle fall blir mye lettere for den som leser boken å se helheten. I tillegg er det viktig for meg å virkelig by på meg selv i boken, og slippe dere helt inn på meg.

I dag skinner i alle fall solen over Oslo, og jeg er veldig, veldig spent på dagen. Nå skal jeg først bruke noen timer hos Gyldendal, før jeg har planer om å surre litt rundt i Oslo, og kanskje få shoppet litt også. Så skal jeg oppdatere dere litt senere! Håper alle får en strålende uke, det føler jeg meg veldig sikker på at jeg får! 

MICHELLE PÅ SKOLE I OSLO

Siden vi flyttet inn her på Onsdag har jeg lagt merke til at mange av dere stiller spørsmål både på Facebook og Instagram om hvorvidt Michelle skal starte på skole her i Oslo. Folk diskuterer om vi skal praktisere hjemmeundervisning, om hun skal begynne her, eller til og med om Jan skal reise hjem til Søgne med henne før skolestart på sørlandet. En ting kan jeg i alle fall slå fast, og det er at hun definitivt ikke skal reise bort med Jan.

Det ville nemlig ikke vært særlig bra for henne å reise bort fra mammaen sin over så lang tid, og spesielt med tanke på den alderen hun er i. Skolekapitlet er en ny epoke i hennes liv, og den epoken skal hun definitivt ikke starte uten meg. Meg og Michelle har har vært sammen hele livet hennes, og jeg synes det er litt rart at noen tenker at jeg bare kunne sendt henne med Jan ned til Søgne i noen måneder for å gå på skole. 

Dere må ikke glemme at selv om Michelle de to siste årene har fått et veldig tett forhold til Jan, som en pappafigur, forandrer ikke det fakta at hun er oppvokst alene sammen med meg. Det tror jeg preger alle barn i en oppvekst, og må tas hensyn til. Hun hadde ikke noe 50/50 forhold mellom mor og far, som mange andre barn har tidlig i livet, og da blir man nok i litt større grad avhengig av den ene som har vært tilstede.

Michelle har ikke forutsetninger for å forstå alt med bloggen, men hun er stor nok til at hun selv får være med å bestemme hva hun er komfortabel med og ikke. Samtidig er det spesielt viktig for meg å skjerme privatlivet til hver og en av barna her, så godt det lar seg gjøre. Alle tre her hjemme har forskjellige personligheter, og forskjellig følelsesmønster. Og hver og en av de har forskjellig definisjon på privatliv.

Men det er ingen tvil om at jo eldre barn blir, jo mer behov har de for å verne om privatlivet sitt. Skolegangen til Michelle er derfor noe av det som skal holdes langt unna både media og bloggen, det er noe som er mellom meg og Michelle, og kommunen/skolen. Derfor er det ingen vits i å diskutere det ene eller det andre, for det kommer ingen svar. De som må vite det, vet det, og ikke minst, Michelle vet det veldig godt. Og det er det viktigste.

Vinner av dagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Get Inspired er: Helga Mossige Lønne (Du blir kontaktet direkte på Facebook)

JEG DØMMER OGSÅ ANDRE!

Nå har vi hatt noen dager her inne i storbyen, og uten at jeg skal slippe noen stor konklusjon over befolkningen her verken den ene eller den andre veien, så har jeg i det minste rukket å få testet noen av fordommene jeg må innrømme at jeg har hatt. For det er jeg den første til å innrømme. Oslo har jeg lenge sett på som en typisk norsk storby der alle egentlig bare går rundt og dømmer hverandre, og en plass der man konstant må gå i de dyreste klærne man har, med den fineste sminken du eier.

Men de siste årene har tankene mine rundt Oslo forandret seg ganske drastisk, sikkert først og fremst fordi jeg er blitt mer kjent med byen gjennom hyppige besøk. Men helt ærlig tror jeg man skal lete lenge etter en befolkning som håndterer forskjeller bedre enn Oslo. Jeg føler at terskelen for å tørre å skille seg ut er mye lavere her inne, og at det rett og slett er lov å være utenfor A4 kategorien her. Ikke bare føler jeg det er mer akseptert, jeg føler nærmest dette er en by som heier på mennesker som går sine egne veier. Først nå ser jeg hvor mange forskjellige mennesker det finnes i landet, og jeg må si jeg er imponert over hvordan det virker som om alle tørr være seg selv i mye større grad her.

Enten det er legning, etnisitet, familiesammenetning, yrkeskarriere, musikkstil eller klesstil. Dette er altså min hyllest til deg som bor i Oslo. Jeg elsker mennesker som tørr skille seg ut, tørr ta egne valg, tørr stå for egne meninger. Kanskje spesielt fordi jeg tar kontroversielle valg selv. Kanskje fordi jeg er spesiell på mange måter selv. Jeg er normalt vant med å høre mennesker hviske "Se, der er hun bloggeren" eller den kleine lyden av noen som tar et snikbilde, men har glemt å sette telefonen på lydløs. Mens her opplever jeg oftere enn noensinne mennesker som i stedet møter meg med et smil.

Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg tror mange byer og bygder har mye å lære når det kommer til å akseptere mennesker som ikke alltid tenker det samme som enn selv, og heie frem de som tørr å ta valgene ingen andre tar. For det synes jeg folk her virkelig er gode på! 

JEG ELSKER Å DELE NYHETER SOM DETTE!

annonse

Jeg elsker å dele nyheter som dette, først og fremst fordi jeg er helt avhengig av å vite disse tingene selv. Sommeren nærmer seg for alvor slutten, noe som betyr at nettbutikkene også sakte men sikkert våkner opp fra en nærmest sommerdvale. Høstens nyheter er allerede godt på vei inn i butikkene, og konkurransen om deg som kunde er større enn noen sinne. Stor konkurranse betyr også mange gode salg, og søndagen er normalt den aller beste shoppingdagen på nett, nettopp fordi at de fleste fysiske butikker holder stengt. Jeg føler at sånne reklameinnlegg faktisk gir noe til de som leser de, så i dag har jeg derfor samlet et knippe skikkelig gode salg som du finner akkurat nå, hos fem store nettbutikker

1. Zalando feirer i dag 5 år i Norge, og det gjør de med et kjempesmell! Frem til midnatt får du inntil 70% på tusenvis av favoritter i nettbutikken, som blant annet fører merker som Calvin Klein, Ralph Lauren, Vero Moda, ONLY, Nike, BikBok, Selcted Femme, Samsøe & Samsøe, og mange flere. Salget finner du HER!

2. Nelly.com har akkurat nå stort salg på mange av høstens favoritter. Du sparer 50% på hundrevis av favoritter fra blant annet Ralph Lauren og Calvin Klein, i tillegg til at du sparer inntil 70% på hundrevis av andre merkevarer. Salget finner du HER!

3. Boozt.com gir deg 15% ekstra rabatt på alle salgsvarer i dag! Du finner over 17.000 produkter på salg fra alle mulige merker, og bruker enkelt rabattkoden: FINALSALE koden gjelder kun frem til midnatt i dag, og dersom du shopper varer for minst 999,- kroner. Salget finner du HER!

4. Hotels.com er i ferd med å avslutte sommeren med et skikkelig smell. Akkurat nå finner du en mengde reiser der du sparer MINST 50% på ditt hotellopphold. Salget finner du HER!

5. Get Inspired har et skikkelig ekstremttilbud i dag, du får 20% rabatt på alle sko med rabattkoden: SKO20 - Salget finner du HER!

PS. Har du enda ikke testet en gratis prøvepakke (59,- i frakt) med Betacaroten Ambre, kan du gjøre det HER!

SÅ LENGE BLIR VI I OSLO!

Etter voldsomt med skriverier etter at jeg annonserte at vi skulle flytte for en stund siden, tenkte jeg at det er på tide å fortelle dere hvor lenge vi blir her. Planen er nemlig at vi flytter hjem igjen til Søgne før jul. Selv om vi har flyttet og per nå bor i Oslo, så er det ingen tvil om at det er i Søgne hjemmet vårt er. Det er der vi bor, og det er der jeg ønsker at barna skal få vokse opp. Det er også der både vi og barna kaller hjemme, og slik har jeg lyst til å ha det i mange år fremover.

Likevel er situasjonen sånn nå at det beste for oss som familie er å bo en stund i Oslo. Og selv om det er uvant for både store og små her, så er jeg imponert over hvor fort vi har funnet oss tilrette, og hvor fort vi har kommet inn i våre faste rutiner. I dag har vi brukt dagen på lekeland hele gjengen, og avsluttet med Fajitas til middag. Det tror jeg blir noe av nøkkelen for at vi skal trives her borte, og for at barna skal sitte med gode minner fra perioden vår her inne i Oslo. For selv om desember ikke er voldsomt lenge til, så er det likevel en lang nok periode til at barna kommer til å ha mange minner fra oppholdet vårt her.

Derfor var det også kritisk å faktisk finne en leilighet vi kom til å trives i, for med tre barn på en helt ny plass er vi helt nødt til å få en fin base å komme hjem til. Uten det frykter jeg at oppholdet her inne kunne blitt et mareritt. Men nå ser det altså ut til å gå seg til, og jeg kan ikke annet enn å si meg superfornøyd med dagen i dag, og håpe at den neste tiden fortsetter sånn som i dag. For ja, her blir vi frem til Desember, før vi avslutter året hjemme i Søgne.

JEG ER EGOISTISK, SOM FLYTTER BARNA MINE PÅ DENNE MÅTEN

Som dere sikkert har skjønt, har jeg ikke hatt kameraet mitt tilgjengelig den siste uken, og derfor har jeg brukt en haug av gamle bilder. Nå har jeg pakket opp kameraet igjen, og gleder meg til å dele helt nye bilder i innleggene mine. Jeg syns det er utrolig kjedelig å dele gamle bilde om og om igjen. Jeg tror det også er like kjedelig for dere. Så når vi sjekket ut nabolaget vårt i går, var kamera med. Michelle har funnet seg et klatrestativ på en av lekeplassene som hun virkelig falt for. Det er så rart, men den lille kroppen hennes er så utrolig sterk, spesielt i armene. 

Så hun hang rundt og storkoste seg. William syns det var litt skummelt at hun var så høyt oppe, og mente på at det ikke var lov helt i toppen «i himmelen». Jeg tror han også kommer til å bli glad i dette klatrestativet etterhvert. Han er så tøff på det aller meste, så jeg var egentlig litt overrasket. Det tar nok ikke mange dagene før han også slenger seg rundt sammen med storesøsteren. Han vil jo generelt gjøre det aller meste som hun gjør. 

Dagen i dag vil bli brukt til det sammen som i går egentlig. Vi prøver å bli kjent med plassen, og hva vi kan finne på med barna her. Jeg har lest litt rundt på nettet, men er selvfølgelig veldig mottakelig for alle tips og råd jeg kan få. Jeg har et stort ønske om at dette skal være en så fin start som mulig for barna her inne. Jeg tror ikke jeg kan få sagt det nok, men for meg ville vi ikke vært her inne om jeg ikke så at de kunne ha et bra her. Så nå er det bare min jobb å se at dette går fint! Jeg er kanskje litt egoistisk, som flytter på barna mine på denne måten.

Men jeg tenker faktisk at alle barn har det bra uansett hvor de er, så lenge de er sammen med de personene de kjenner best og bryr seg om. Et barn trenger ikke så mye mer enn trygghet, og den ligger i mennesker rundt dem. Det går ikke ann å kjøpe lykkelige barn med å drukne dem med alt mulig av leker og gøye aktiviteter. Trives ikke et barn, vil det være veldig lett å se det. Både Michelle og William er veldig flinke til å snakke om følelser, og så langt har ingen av dem nevnt noe annet enn positive ting om Oslo-flyttingen. 

Du kan lese hvorfor vi har flyttet to ganger på en uke HER! 

SE HVEM SOM HAR FLYTTET INN HOS OSS!

Annonse

Endelig har vi fått oss en dag uten flyttestress og kaos. Vi har funnet oss godt til rette på Bislett, og har smått fått blitt litt kjent rundt i de nærmeste gatene i dag. Vi har fått sjekket ut et par lekeplasser, og generelt startet prosessen med å tilvenne oss en veldig annerledes hverdag. For det er det ingen tvil om at det er. Annerledes både for store og små, og det krever en del mer tålmodighet enn vanlig. Frem til nå har fokuset kun vært på barna, og sørge for at de kan trives på en ny plass, og at de kommer inn i de samme rutinene som vi har hjemme.

Samtidig er det ikke alle ting som er like enkelt her, som hjemme. På sørlandet har vi 250 kvm å boltre oss på alle sammen, og det er med andre ord lett å finne plasser i huset der man kan være for seg selv når det trengs. Den samme friheten har vi ikke her, og det merkes at det er uvant for oss å være så tett inntil hverandre. Samtidig har det første døgnet sammen her gått veldig fint, til tross for kaoset i går. Og jeg er sikker på at det kommer til å bli bra for oss når alle bare blir vant til en ny plass.

Men som jeg skrev, fokuset til nå har nærmest bare vært på å gjøre kjekke ting som familie, og det har enda ikke blitt tid til å gjøre helt vanlige ting for seg selv. Etter leggetid i går gikk hele kvelden til å lese gjennom siste utkastet til boken min, og jeg rakk bare så vidt å få pusset tenner før vi krøp i seng i utslitt tilstand. Derfor gleder jeg meg til å endelig få tatt en god og varm dusj i kveld, i tillegg til å bli gjenforent med min faste reisevenn. Nemlig Shai barberhøvelen min, som alltid er med meg når jeg flytter på meg.

Men denne gangen har jeg ikke funnet den noen plass, og det endte med at jeg måtte ringe en venninne for å høre om hun hadde en ekstra! Det hadde hun, og jeg er overlykkelig for at den akkurat har fått flyttet inn hos oss. Da er alt komplett her! Jeg har skytt av høvelen nærmest sammenhengende de siste fire årene, og akkurat nå kan du teste Shaihøvlene ved å bare betale for porto (49,-) på første forsendelse. Det er ingen bindingstid, og jeg anbefaler deg virkelig å klikke hjem en gratis prøvepakke,det kan du gjøre HER!

NY LEILIGHET OG NY PLASS...IGJEN

Nå skal jeg oppdatere dere litt på vår status i forhold til Oslo-flyttingen vår, og hva som skjer videre. tidlig i går fikk vi overta en ny leilighet til oss. Jeg er veldig imponert av hva som kunne ordnes for oss på så kort tid. Jeg må takke så mye til alle som har hjulpet meg med å fikse og legge til rette for oss oss i dette kaoset. Jeg må også si meg veldig imponert av Frogner House Apartments som klarte å gi oss en leilighet på kun noen timer forvarsel. En superfin, men viktigst ren og vedlikeholdt leilighet. Nå bor vi rett og slett på Bislett, veldig sentralt, men også mye mer barnevennlig når vi ser ut vinduet. 

Ting ordnet seg med det andre utleier selskapet som hadde den andre leiligheten. De har beklagd seg veldig, og jeg skal få hver og ei krone som er betalt tilbake igjen. Og da må jeg si at jeg er fornøyd. Jeg skal ikke nevne hvem dette firma er, og kan ærlig si at jeg tror de virkelig skjønte alvor og aldri utlever en leilighet som den vi fikk noen sinne igjen. I dag skal Michelle og jeg ha litt jentetid sammen, mens vi utforsker et nytt sted. Michelle ville teste lekeplassen rett utenfor vinduet, og jeg har et ønske om å se hvilke butikker og ja, egentlig bare bli kjent med vårt nye nabolag. 

Tro det eller ei, men i går kveld klarte jeg å lese gjennom hele boken min for siste gang. Eller, jeg skal sikkert lese litt her og der av forskjellige kapitler før boken trykkes. Men jeg ble så lettet og rolig når jeg la med med så utrolig mange mindre problemer enn da jeg sto opp i går. Nå er jeg klar for å starte flyttingen og hele prosessen med å tilvende seg en ny plass. Nå er jeg helt rolig og avslappet, og for meg er det verdens beste følelse. Jeg ønsker alle sammen en fantastisk fin start på helgen! 

FLYTTE-MARERITT

Det har vært mye styr med flytte-mareritt de siste dagene, men vi har likevel ikke glemt vår miste gutt som snart er ett år gammel. Lucas er faktisk 10 måneder gammel i dag, og det er kun to måneder igjen til bursdag! Det har ikke blitt noe særlig markering i dag, men det synes veldig på ham at han begynner å bli større. Jeg syns alt fra utseende til personlighet og utvikling viser tydelig hver eneste dag at han ikke har tenkt å være en baby for alltid han heller. 

Jeg skal fortelle dere alt om bosituasjonen vår akkurat nå senere, men en ting jeg kan si med en gang er at guttene sover godt i sengene sine akkurat nå, og Michelle er klar for å være litt lengre våken sammen med Jan og meg. Kvelden videre vil bli brukt til å lese gjennom boken min, for den skal være ferdig utlest om to dager. Noen timer med lesing nå, så håper jeg at jeg kommer i mål fort! Håper alle sammen har hatt en fin dag. Dagen vår ble ikke så aller verst til slutt! 

ALDRI TILBAKE IGJEN HER

Vi kom til Oslo sent i går og da var planen å se hvordan det så ut i leiligheten. Ettersom Jan og med brukte hele natt til i går på å vaske leiligheten selv, så visste vi jo at det var greit å ta med barna og sove der en natt. Det som var gjort når vi kom tilbake var: sengene var ute som planlagt, spisestolene var byttet ut, brannvarsler i gangen var satt opp, dusj forheng var byttet ut i nytt, viftene var vasket eller byttet ut, to av hullene i veggen var sparklet og en vin var satt i kjøleskapet. 

Vi er med andre ord ikke helt fornøyd, for det er fremdeles skittent her, og alt som er gjort rent har vi jo vasket selv. Vi skal derfor legge oss inn på hotell i dag, og blir der noen dager, frem til vi har kommet oss inn i en helt ny leilighet med et helt annet utleie selskap enn det som har denne leiligheten. Jeg er skuffet, og evig takknemlig for alle som har hjulpet til det siste døgnet med å finne en plass til oss. Dette hadde vært et mareritt om jeg hadde stått i det med tre barn alene. 

Jeg hadde aldri forestilt meg dette, og det er nok derfor det treffer så hard. I dag skal vi legge av alle tingene våre på hotell, og finne på noe gøy. For meg er det viktig å få en fin start på Oslo oppholdet vårt, uansett hva som kommer i veien for oss. Jeg hadde utrolig vanskelig med å sove i natt, men nå sitter jeg her å tenker at det blir deilig å få ut alle tingene våre her i fra, og finne oss et hotell. Jeg skal sove godt i natt, og det er min motivasjon i dag! Du kan se alle bildene fra leiligheten HER! 

LEILIGHETEN FRA HELVETTE

Tenkte jeg skulle vise dere noen bilder av hvordan vi møtte vår nye leilighet når vi kom til Oslo i går. Som sagt, jeg er fremdeles skuffet og frustrert. Dagen i dag har blitt brukt til mange telefonsamtaler med utleie firmaet vi leier av, og per akkurat nå ser det ut til at ting går fint. Det vil si at de har vært i leiligheten i dag og ryddet opp i det de har fått beskjed om. Statusen vår akkurat nå, er at vi er satt oss i bilen på vei til Oslo med alle barna. Nå krysser jeg fingre og tær for at det møter oss en fin leilighet når vi er tilbake. Hvis det ikke er godkjent fra vår side, så sover vi på hotell i natt, og finner oss en ny plass så fort som mulig. 

Del gjerne videre

NOEN HAR HATT DOGGYSTYLE PÅ ROMMET MITT

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg er utrolig frustrert, skuffet og selvfølgelig veldig sint. Jeg trodde dette skulle være en fin dag, og en dag som skulle åpne nye dører til et nytt kapitel for oss. Det skulle være fint, og jeg skulle være avslappet og lykkelig i dag. I stede våkner jeg opp på en ny plass, etter tre timers søvn, og føler meg skitten, før jeg flyr hjem fra Oslo og lander på Kjevik i Kristiansand i dag. Jeg har brukt hele natten på å vaske en leilighet, som jeg trodde var helt innflyttingsklar til en ny småbarnsfamilie. 

Da Jan og meg kom til Oslo i går, for å overta leiligheten vi skulle flytte inn i hele gjengen i dag, ble vi møtt av en leilighet fra helvete. Vi hadde med oss filmkamera, som tilfeldigvis fikk med seg våre reaksjoner, på en ekkel og skitten leilighet. Vi har selvfølgelig valgt et utleie firma, vi trodde var flinke og seriøse. Det viste seg at vi hadde gjort noe dumt. En leilighet til alt for mye penger, ble overlevert til en ny småbarnsfamilie, med håndavtrykk etter en sex-økt på det ene soverommet, og ingenting er gjort rent. 

Jeg har bodd mange plasser nå etterhvert, og aldri har jeg noen sinne sett eller vært i en så skitten leilighet. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å ramse opp hva som ikke var gjort, for det var ingenting som var gjort overhode på lengre tid så det ut til. Det så ut som at gulvet aldri hadde vært vasket, veggene var ikke bare skitne, men det var huller og skraper på alle veggene. Det var heller INGEN brannvarslere?! i leiligheten.

Det var brennmerker på møbler, rust på kjøkkenredskaper, et badekar som er lekk, et dusjforheng som er råttent, en teipet støvsuger, verdens ekleste spisestoler, og en flekkete sofa der samtlige bein var knekt. Det er knapt et eneste lys i hele leiligheten som fungerer, og jeg er generelt veldig skuffet og frustrert. Dette handler ikke om at jeg krever premium møbler i en leilighet vi bare leier, for jeg klarer meg helt fint med IKEA møbler. Men jeg forventer at de i det minste er rene. Sånn som det stod når vi tok over leiligheten i går kveld, så hadde det vært direkte helsefarlig å ta med seg barn inn der. Og DET skremmer meg. 

Her nekter jeg å ta med meg familien min inn i dag. Dette utleier selskapet har fått i oppgave om å fikse alt som mangler innen i ettermiddag, samtidig som det også må være rent når vi kommer tilbake, og prisen reduseres kraftig om vi skal fortsette planen om å bo i denne leiligheten. Jeg er meget skuffet. Jeg hadde klart meg om det var jeg, ene og alene som skulle bo her. Da hadde jeg bare bodd på hotell frem til alt var fikset. Men jeg har tre små barn, som skal starte ett nytt kapitel i livet sitt her på denne plassen, og de fortjener bedre enn dette! 

Jeg ønsker ikke å gå ut med hvilket utleier firma dette er, for de skal selvsagt få en sjanse til å fikse opp for seg selv først. 

FLYTTEDAG!

Først og fremst må jeg si at vi hadde en helt fantastisk kveld i går på Kaptein Sabeltann forestilling. Jeg synes det er godt gjort å lage et show som både treffer barn og voksne på en så bra måte. For oss ble det en perfekt avslutning fra sørlandet for denne gang. I dag er nemlig en ny stor dag, for både meg og Jan reiser inn til Oslo med et flyttelass nå i ettermiddag, før hele familien kjører inn i morgen tidlig. Da begynner nemlig vårt neste kapittel som familie, og jeg tror jeg snakker for hele familien når jeg sier at vi alle sammen er veldig spente. Spente, men ikke minst også veldig gira! Vi har planlagt dette i veldig lang tid nå, så på mange måter skal det bli veldig godt å endelig komme i gang med selve flyttingen.

Den siste uken etter Kypros har gått med til rydding, vasking og pakking. Og da føles det fantastisk godt at vi endelig skal sette kursen østover i dag. Planen er at meg og Jan flyr inn til Oslo med to kofferter nå i ettermiddag, der får vi overlevert nøkkelen til vår nye boplass, også er planen at vi skal få gjort det litt hjemmekoselig allerede i kveld, slik at forandringene ikke blir så veldig overveldende for barna når de også flytter inn i løpet av morgendagen. Den første uken i Oslo går som sagt til å finne seg tilrette på en ny plass, og ikke minst prøve å utforske litt av det Oslo har å by på. Vi går i alle fall en fryktelig spennende dag i møte, og jeg skal prøve å oppdatere dere så snart vi kommer på plass i kveld. Også setter jeg veldig stor pris på alle tips til spennende ting jeg kan ta med gjengen på i storbyen!

hits