august 2017

EN PAUSE FRA FORHOLDET OG ET AVLYST BRYLLUP

Ting går ikke så bra her hjemme om dagen. Jan og meg har alltid fungert bra mens det stormer rundt, men nylig så har jeg hatt for mye å tenke på, uten å sette av nok tid til å sette pris på kjæresten min. Barna har kommet seg til rette i hverdagen, og fokuset mitt har ligget på dem den siste uken. Samtidig som jeg har en blogg, bok og tre tv-program som skal rulle og gå samtidig nå. Jeg har også et bryllup som vi holder på å planlegger. Jeg har mye gøy som skjer fremover, men når alt går opp på hverandre, så krasjer det gleden i de forskjellige tingene, i stede for å bygge hverandre opp. 

Jan og meg satt oss ned for å snakke sammen her en dag. Jeg visste ikke lengre hva jeg ville, og var skikkelig fortvilet. Jeg har for mye på mine skuldre akkurat nå, at et avlyst bryllup hørtes ut som en god idé. Tanken på å ha en pause i forholdet, bare til jeg hadde kontrollen tilbake, føltes også ut som den beste løsningen. Jeg er så kontrollfreak, at det kan bli vanskelig å leve med meg av og til. Jeg vet det, og heldigvis vet Jan det også. Jeg må ha barna stelt og kledd på min måte. Matpakker, barnehage-bager, og husarbeid må også gjøres på min måte, før jeg tenker at det er bra nok. 

Jeg er vanskelig, og det er jeg veldig klar over. Jeg har mine tanker om alt, og kan strekke meg på mye, men ikke når det kommer til barna, og hvordan jeg ønsker ting rundt dem. Jan vet heldigvis det, og tar ingenting av dette personlig. Han vet at når jeg stresser, så er det ikke så mye eller så mange andre enn han jeg kan la det gå ut over. Det er synd, men sant. Jeg vet det er feil, men noen ganger så føles det likevel rett og tenke at jeg som menneske trenger å være litt alene jeg også. 

Jeg har kjent på et stress over meg, som har vært større enn noen gang tidligere, og da slår noe gjennom i meg, som ønsker å være mer tilstede for barna mine, alene. Jeg var alenemamma i fire år, og trivdes aldri med det. Likevel kan jeg se tilbake nå på mange positive ting det ga meg. Blant annet det fantastiske båndet Michelle og jeg fikk. 

Siden jeg har så mye som skjer denne høsten, er det viktig at jeg i pausene mine også tar vare på ting som ikke stresser meg, ting jeg har lyst til. Som å være med venninner, gå på visninger, og ja, til og med pusse opp og ommøblere litt her og der. Det er ting jeg trives med, og ting som tro det eller ei, får meg til å slappe av. For mange er det veldig store ting i seg selv, men for meg er det en måte å roe ned alt jeg er nødt til å gjøre. Ting jeg velger å gjøre er plutselig kun moro. 

VELKOMMEN TIL VISNING!

I går skrev jeg at jeg skulle på et par visninger her i Kristiansand, og det var i grunn veldig hyggelig. Det er lenge siden jeg har vært på visninger, og normalt er jeg litt av den typen som går på en visning, for så å kjøpe akkurat den boligen jeg har sett for meg over lengre tid. Også i går hadde jeg satt opp en favoritt, som jeg allerede har tegnet og tenkt litt på hvordan jeg vil style. Samtidig har dette prosjektet to sider, det skal både være morsomt og utfordrende i den grad at jeg skal få prøvd ut litt tanker og ideer, samtidig som det skal være en potensiell økonomisk gevinst i det hele.

Denne gangen var planen å gå på litt forskjellige visninger, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde akkurat det. Det er en veldig fin måte å ta temperaturen på markedet, og ikke minst kunne sammenlikne litt leiligheter innenfor samme prisklasse. Det jeg i utgangspunktet har sett for meg er en leilighet på 60-70 kvadrat, med to soverom, og gjerne i nærheten av sentrum eller universitetet. Det er ingen hemmelighet at dette er en leilighet jeg ønsker å leie ut i et par år, samtidig som jeg med tiden har lyst til å investere i flere. Da er tanken i første omgang å rette seg litt mot studentmarkedet, og akkurat nå lurer jeg på om jeg kanskje skal gå opp til tre soverom og gjerne litt større plass en de jeg så på i går.

Jeg merker i alle fall at det er veldig spennende, og at oppussingfingrene mine klør for første gang på veldig lenge. Samtidig som at jeg aldri skal tilbake til totalrenovering. Spennende blir det i alle fall fremover, og jeg gleder meg til å holde dere oppdatert.

HER SKAL JEG KJØPE NY BOLIG!

I går fortalte jeg kort at jeg har planer om en tur på visning i morgen. Faktisk har jeg to visninger i morgen ettermiddag, og begge nesten på helt samme plass. Jeg så mange spekulerte om jeg skulle flytte til Oslo i nærmeste fremtid, men for de av dere som leste innlegget tidligere i dag, så blir nok ikke det aktuelt. Leilighetene jeg har sett på ligger i Kristiansand, og tanken er å finne et eller flere investeringsobjekter og plassere litt penger i.

I tillegg er jeg som sikkert av en del av dere vet en type som ikke klarer å sitte helt stille. Jeg elsker å ha prosjekter å styre med, og derfor frister det meg veldig å få prøvd ut interiørarkitektdrømmen på noen leiligheter fremover. Ikke nødvendigvis ved totalrenovering, men mer i forhold til boligstyling og litt diverse. Jeg trenger noe spennende jeg kan holde på med helt for meg selv, og som jeg kan være stolt av. Noe jeg kan holde på med på kveldstid innimellom, og da gjerne etter at høstens Skal Vi Danse er over. 

Jeg er heldig og takknemlig som sitter i den situasjonen der jeg kan investere i bolig, samtidig som jeg vet det er riktig for meg å gjøre noen investeringer mens jeg sitter med den inntekten jeg sitter med. Det er viktig for meg å sikre noen verdier, slik at barna skal stå godt rustet når den tid kommer. Så gjenstår det å se om det blir noen av de objektene jeg har sett på foreløpig, men jeg har i alle fall planer om en tur på visning i morgen, også må jeg se det an derfra. Spennende blir det uansett! 

SAMVITTIGHETEN TOK OVERHÅND

Akkurat nå er vi hjemme i Søgne igjen. Vi har egentlig vært hjemme igjen helt siden fredagskveld. Jeg klarte ikke å kombinere Oslo-livet som jeg hadde håpet på med tre barn. Vi måtte derfor løse det på en annen måte, enn den som vi hadde satt opp til å begynne med. Jeg trivdes ikke med å ha dårlig samvittighet for å ikke være så mye sammen med barna, og la de gå hjemme hele dagen. Problemet var at når jeg var hjemme, så var det likevel ikke mulig for meg å være tilstede for barna, for jeg måtte være opplagt til treningene. 

Vi endret derfor på høstens planer om å bo i Oslo. Vi har derfor kommet oss hjem til hverdag og rutiner, så blir det mange flyturer på meg frem og tilbake i stede. Dette er mye lettere for meg og skyldfølelsen er ikke like stor som den var når alle var i Oslo. Det var et kort opphold for barna i hovedstaden, og det er like så greit. Foreldre er vanligvis på jobb fra morgen til ettermiddag, og det blir mine turer frem og tilbake til Oslo. Noen ganger også utover kveldene, men det er sånn vi kan løse det akkurat nå, uten at jeg må trekke meg. 

Å være med på Skal Vi Danse, er en veldig stor opplevelse og drøm for meg, og måtte legge bort noe som er så stort, hadde ikke vært bra for de rundt meg det heller. Jeg har valgt å holde det litt hemmelig gjennom helgen at vi er tilbake i Søgne, fordi jeg vet at det er mange som har sine egne tanker og meninger om det, og jeg ville finne en løsning selv, og være bestemt på at det var riktig, før jeg inkluderte alle sine meninger. Dette er det valget vi står på, og jeg vet at både jeg og barna har det best sånn. 

JEG SKAL PÅ VISNING!

Her går det virkelig unna om dagen, og vi er midt inne i en veldig spennende uke. Det er fryktelig mye som skjer om dagen, og jeg har veldig mye å fortelle fremover. Men kort fortalt er jeg akkurat nå på trening, og har egentlig planer om å holde på en del timer utover kvelden. Tidligere i dag kunne jeg slippe nyheten om at min dansepartner denne sesongen er Glenn Jørgen, noe som jeg er veldig glad for. Han er virkelig en humørspreder som ikke gjør annet en å smile, og det hjelper meg veldig i motivasjonen på å trene såpass hardt fremover.

Ellers kan jeg innrømme at jeg nå på Torsdag skal på to visninger! Og det er visninger som gjelder kjøp, ikke leie. Jeg kommer tilbake til det senere, men akkurat nå må jeg komme meg tilbake på parketten! 

DETTE ER MIN DANSEPARTNER + DE FØRSTE KLIPPENE!

Lenge har ting vært så veldig hemmelig om hva som skulle skje denne høsten. Selv om jeg i sist uke fikk røpe at jeg skal være med på Skal Vi Danse, er det fremdeles veldig mye som ikke er røpet. Hvem er dansepartneren min? Hvilke dans skal jeg danse på premieren? Hvilken sang danser jeg til? Og ikke minst hva tenker jeg om dansingen, nå som vi er i gang? For meg er dette en veldig spennende høst og jeg gleder meg virkelig til sendingene er i gang! Nå er promoen sluppet, og derfor hadde jeg veldig lyst til å dele den med dere! Som dere ser, kommer jeg til å være veldig trygg i armene til Glenn Jørgen denne høsten! 

JEG ER FRYKTELIG STOLT AV DEG!

Det er flere måneder siden vi fikk vite at Anna skulle delta i årets Skal Vi Danse, og siden den gang har vi planlagt i detalj hvordan vi kunne løse en sånn situasjon. Jeg skjønte tidlig at Anna var usikker på hvordan det praktisk kunne la seg gjøre, både med tanke på bosituasjon, men også ikke minst med tanke på at vi faktisk har tre barn. Å flytte fra Søgne til Oslo er slettes ingen lek, og i alle fall ikke som en hel familie. Det er en voldsom forandring, på veldig mange måter, en forandring som vi har prøvd å løse best mulig.

Hverken meg eller Anna har vært veldig opptatt av hverken programmer eller tv-serier når vi var mindre, men likevel har vi alltid fulgt med både på Senkveld og Skal Vi Danse. Tidlig i år ble det klart at Anna fikk tilbud om å delta på Camp Senkveld, og etter det oppholdet var det bare en ting igjen som hun virkelig hadde lyst til å få oppleve. Nemlig Skal vi Danse. Litt utover våren skjønte vi at det kunne bli en realitet, og etter noen uker var det fastsatt. På det tidspunktet visste vi allerede da at vi kom til å flytte hele gjengen inn til Oslo.

For meg betyr det veldig mye at hun er med der. Jeg kjenner at jeg er fryktelig stolt av henne, og hun motiverer meg stort i mitt eget arbeid. Jeg føler Anna er beviset på at man kan få til noe vist man drømmer om noe. Jeg har sett hvordan hun har pushet grenser, og jeg ser hvor hardt hun jobber hver eneste dag for å nå de målene hun setter seg. Jeg tror dere kommer til å se mer av den Anna om dere leser boken som kommer ut, for der føler jeg man lettere kan forstå hvordan hun tenker i de valgene hun tar.

For meg byr det på både opplevelser og utfordringer å leve ved siden av henne. Jeg får oppleve utrolig mye spennende rundt henne, samtidig som jeg møter utfordringer jeg kanskje aldri ville trodd jeg skulle få møte på i en bygd som Søgne. Men til syvende og sist er det fantastisk å få være med på reisen hennes, og jeg synes hun er flink til å inkludere meg, slik at det blir reisen vår. Jeg er utrolig stolt av henne for hva hun får til, samtidig som jeg også av og til syne det er vanskelig å sette ord på den skryten hun fortjener. For hver gang hun sier hun skal klare noe, så klarer hun det. Det er liksom ikke noen stor bombe. Hun bare fikser det. 

Kjære Anna, jeg er superstolt av deg, og selv om jeg heller ikke i år klarer å tjene like mye penger som deg, så inspirerer du meg til å strekke meg lengre. Du har vist meg, og veldig mange andre at det er mulig å nå de drømmene man har som liten, og du har vist meg at man ikke alltid trenger å følge strømmen i de valgene man tar. Du vet jeg er din største fan, og jeg gleder meg enormt til å se deg svinge deg rundt på parketten i høst, og ikke minst gleder jeg meg til å se deg sette det enda flere mål, som jeg er 100% sikker på at du vil klare. Jeg er stolt av deg, sånn virkelig.

Jan

PLUTSELIG BARNEHAGE-GUTT!!

annonse

Nå kommer høsten og barnehage-sesongen med stormskritt, og jeg har begynt å forberede enda en barnehage sesong. Nå er Michelle ute av barnehagen, samtidig som det er Lucas sin tid for å starte. Det er nå jeg begynner å kjenne på hvor mange barn jeg egentlig har, når noen skal på skole, mens andre starter i barnehage. William er den eneste som ikke har så mange forandringer denne høsten, og det er vel egentlig like så greit. Jeg er kjempe spent på barnehagestart for han minste. Jeg slapp å sende William i barnehagen så tidlig, og det er både gode og negative sider ved det. 

Jeg kjenner for første gang på den samme følelsen som jeg satt med når jeg sendte Michelle i barnehagen for første gang. Michelle var jo kun et halvt år når jeg var nødt til å sende hun i barnehagen. Uansett hvor fint hun hadde det med en fantastisk barnehage i Stavanger den gang, så er det vondt i mammahjertet og sende bort babyen sin. Jeg føler at Lucas enda er min lille baby, selv om han også vokser til etterhvert. Selv om han lenge vil være min lille baby, så er han plutselig blitt så stor at han også er blitt barnehagegutt. 

Det er en skremmende, men fin tid for både foreldre og barn. Jeg har vært på storhandel for å sørge for å ha alt vi trenger på plass i barnehage-sekken før de er på plass igjen, og har handlet som en gal på Babycare!! Helt fantastisk å kunne handle alt man trenger på ett sted. Jeg har mine merker som jeg liker å kjøpe de ulike yttertøy og sko i, og når jeg da kan finne alle mine favoritter på et sted så er jeg helt solgt! Jeg skal lage et eget innlegg om alle mine favoritter til barnehagestart. De skjønne ulldressene og luene guttene har på seg, er selvfølgelig blant mine favoritter, og er kjøpt på Babycare! 

DENNE DATOEN GIFTER VI OSS!!

Nå kan jeg endelig røpe bryllupsdagen vår! Siden det ikke er lenge til «save the date» og innbydelser skal sendes ut, er det ikke lenge vi lengre klarer å holde datoen til oss selv lengre. Det samme gjelder jo også hvor i verden vi har tenkt å feire den store dagen vår, for vi har jo allerede røpet at bryllupsfeiringen ikke skal være i Norge. Jeg skal komme tilbake til hvor vi har funnet vårt drømmested om ikke lenge, men akkurat nå ville jeg dele når den store dagen er! Planen var først 07.07 (altså 7.juli 2018) men så endret vi datoen, som i våre øyne er like perfekt 05.05! 5.mai 2018 blir det bryllup!! 

PLUTSELIG NÆRMER DET SEG BRYLLUP!

Plutselig nærmer deg seg bryllup og jeg kjenner at jeg begynner å bli småstresset med detaljer og diverse som må være klart før den store dagen. Det er rart, for jeg har hele tiden følt vi har vært ute i så veldig god tid. Samtidig har det egentlig bare gjort at jeg ikke har tenkt så veldig mye på det, eller, i alle fall ikke de detaljene som må på plass. Akkurat nå har jeg tusen tanker i hodet, og jeg føler at jeg snart må komme litt videre med planleggingen. Jeg kan vell innrømme at Jan i alle fall ikke akkurat har stålkontroll på så veldig mye i forhold til bryllupet heller, så akkurat på det temaet er han ikke så mye til hjelp. Jeg føler nærmest at man enten har god tid til bryllupet, eller så har man dårlig tid. Det finnes ikke noe midt i mellom.

Vi har likevel tatt noen grep den siste uken, og er i gang med å se på diverse kjoler og outfit til både bridesmaids, groomsmen og barna. Samtidig er det veldig, veldig mye vi enda ikke har tenkt over. Men som jeg gleder meg til å vise dere den neste tiden. Vi er begge her hjemme enige om at blant annet kakesmaking blir fryktelig spennende, samtidig som vi har lagt litt planer for når Michelle skal få prøve sitt antrekk. Det blir naturlig nok en veldig spesiell dag for meg, men jeg kjenner at det betyr mye for meg at dagen blir spesiell for henne også.

Jeg tror enda ikke jeg har røpt den nye datoen for bryllupet, annet enn at jeg har sagt at den er flyttet frem i tid, noe som vil si at vi plutselig fikk enda dårligere tid enn det jeg følte vi allerede hadde. Jeg er fryktelig glad for at vi har bryllupsplanleggere, ellers tror jeg knapt jeg hadde fått sovet den neste tiden. Og det er det som står på planen fremover, vi skal i mye hyppigere møter med planleggerne, noe som forhåpentligvis får roet meg litt, ellers blir det en fryktelig spennende tid fremover.

BRYLLUPSKJOLEN!!

Wææ! Jeg kjenner at jeg får en sikkelig rus inni meg med en gang vi begynner å snakke om bryllup her hjemme. Jeg gleder meg til å bli en sikkelig bryllups-preget blogg det neste halvåret. Jeg er i full gang med å finne den perfekte brudekjolen. Jeg har sett meg ut flere som jeg liker utrolig godt. Jeg skal selvsagt prøve en hel hau før jeg velger den perfekte kjolen for drømmedagen min. Jeg kan sitte i timesvis å bla gjennom kataloger på kataloger med bryllupskjoler. Det er en utrolig spennende tid vi har foran oss, og jeg gleder meg til å ta dere med på denne reisen! Hvilken er din favoritt av de under? 

I OSLO ALENE

I går fortalte jeg dere at jeg hadde lyst til å sende Jan og barna hjem til Søgne igjen. Og tanken har vært her gjennom hele uken. Nå sitter jeg å tenker hvordan livet i Oslo ville blitt alene. Hadde jeg klart å være her uten dem? Hadde de hatt det bedre uten meg? Svaret er nei. Hvem skulle hatt det godt med at vi spittes? Hvem skulle hatt det godt med å ikke se hverandre hver eneste dag. Jeg er mye borte, og mer vil det bli, men jeg ser dem likevel hver dag, og de vet at de har muligheten til å se meg, snakke med meg, og leke med meg hver dag.

Jeg så veldig mange poengterte at jeg er heldig som i det hele tatt får tilbringe så mye tid sammen med familien min, og at om jeg for en gang skyld skal tenke litt på meg selv, så går det veldig fint å tilbringe litt tid fra hverandre mens vi er i Oslo. Jeg er heldig som har den jobben jeg har, og jeg er heldig og takknemlig for de mulighetene den gir meg. Til hverdags gir det meg mulighet til å ta barna ut av barnehage når som helst, vi kan reise på ferier når som helst og jeg kan generelt tilbringe så mye tid med barna jeg bare ønsker.

Akkurat det har jeg lugget våken og tenkt en del på i natt. For jeg og vet jo veldig godt at ting kunne vært veldig annerledes, kanskje Jan måtte ha jobbet 8-16 hver dag, og jeg 16-23. Jeg vet det er en realitet for mange, uten at jeg tenker at noen av de nødvendigvis er dårlige foreldre, eller at barna tar skade av det. Som også noen av dere skrev, dette er jo bare snakk om en promille av livet. Jeg følger i alle fall magefølelsen denne gang, og kanskje vokser vi på å være litt fra hverandre alle sammen. 

JEG VIL SENDE JAN OG BARNA HJEM

Det har ikke vært bare bare, å ta med meg hele familien min inn til Oslo, på grunn av jobb. Og jeg må si at negative kommentarer om tema ikke akkurat hjelper situasjonen noe heller. Jeg har gjennom hele livet mitt alltid satt barna mine foran meg selv. Det er det man skal gjøre for barna sine. De kommer først, alltid. Denne gangen gjør de også det. Selv om jeg har valgt å følge en av mine drømmer, så står ikke det i veien for at barna har det bra samtidig, eller? 

Jeg tenkte helt siden vi bestemte oss for å bli med på dette eventyret, at det ville gå bra, og alt kom til å bli fint så lenge vi var sammen. Nå begynner jeg å føle veldig på skyldfølelsen i å ta de med. Jeg vet jo, og det står jeg for: At barna har det best sammen med sin mamma. Likevel så føler jeg at dette er alt for uvant og nytt for oss. Jeg er utslitt og klarer ikke å være der for barna gjennom hele dagen jeg er hjemme, samtidig som jeg gir 100% på trening. 

Jeg har lyst å sende dem hjem, men vil det gjøre noe bedre? Jeg tviler, og jeg er usikker. Og det er veldig ulikt meg. Jeg er som regel alltid helt fast bestemt på et alternativ er bedre enn det andre. Jeg håper og tror at dette kun er noe jeg tenker nå de første dagene jeg er borte fra dem. Vi får se hva som skjer videre. Jeg får vondt av å tenke på å ikke kunne se dem hver eneste dag, det er ikke sånn jeg er. Samtidig har de nok også godt av å oppleve noen ting uten at jeg er tett oppi også, spesielt Michelle som jeg knapt har vært borte fra de siste 6 årene. Det eneste jeg er sikker på akkurat nå, er at jeg er veldig usikker.

DEN STØRSTE FORANDRINGEN

Nå har vi bodd i Oslo i snart to uker, og begynner endelig å bli vant til plassen. Jeg har funnet ut at det er veldig forskjellig å bo her, i forhold til å bo på en liten plass. De største forandringene for vår del er jo at vi er tettere oppi hverandre enn hva vi pleier å være. Når vi vanligvis bor i et stort hus med to stuer, så er det lettere å ikke være så tett på hverandre, selv om vi er hjemme alle fem. Nå bor vi i en veldig liten leilighet, og man må være så tett at man fort trenger litt pause, både store og små. Derfor er jeg glad for at vi bor her vi bor nå, for her går det faktisk ann å gå ut dørene, med kort gåavstand til både lekeplass, parker og butikker. 

Noe annet som jeg har reagert på er at det er litt kleint å gå rundt i huset naken. Jeg er vant til at ingen kan se inn vinduene våre hjemme, og at jeg fint kan gå å lage en flaske med melk på natta uten å tenke på og ta på meg mye tøy før jeg tripper ut på kjøkkenet. Om jeg går et skritt naken i denne leiligheten, så ser de meg fra naboblokka rett over gata. Tro meg, jeg har allerede fått med meg en halvnaken dame på den siden. Jeg vil tro at naboer bli fort kjent på denne måten, haha. 

Det som også er veldig annerledes for min del nå, som jeg faktisk er vandt til fra Stavanger, er at jeg går veldig mye her. I Søgne må man som regel kjøre fra plass til plass, mens her går jeg til butikken, og ikke minst til og fra trening hver dag. Jeg har fremdeles ikke hatt på meg skritt-teller på armen, men kun mobilen som ikke er med på trening, eller inne i huset, og teller opp over 6000 skritt likevel. Så i dag skal jeg se hvor mange skritt jeg egentlig tar, og har alt nå satt på meg en skritt-teller. Kanskje det egentlig er opp mot 18 000 skritt, som Jan og meg gikk i Roma. 

OPPHOLDET ER OVER, FØR DET HAR BEGYNT!

annonse

Nå har vi allerede bodd her i Oslo i en uke, og jeg merker at vi endelig begynner å finne roen på en ny plass. Jeg tror det gjelder både voksne og barn, for hverdagene går mye glattere nå en de gjorde de første dagene. Som jeg skrev om tidligere er det mye forandring for oss, og det har vært noen veldig hektiske dager den siste uken. Mens nå begynner rutinene også for min del. Vi har lagt opp treningene mine på kveldstid den første tiden, noe som vil si at jeg får hele dagen sammen med barna. Det kjennes mye mer avslappende ut, og jeg tror det er godt for både dem og meg.

Det eneste jeg må innrømme jeg er skuffet over til nå, er været. Det har stort sett vært overskyet en uke i strekk nå, og i dag har det regnet stort sett i hele dag. Jeg skrev for et par uker siden at jeg hadde planer om å opprettholde sommerfargen min her inne, og hadde blitt fortalt av Jan at sensommeren ofte er veldig varm i Oslo, men til nå har de få oppholdene som har vært, vært over nærmest før de har begynt. Jeg har med andre ord vært helt avhengig av betacarotenen min for å ikke miste fargen allerede i August.

I år startet jeg med Betacaroten tidlig, for å få en fin brunfarge sommeren gjennom. Planen min videre er å fortsette på Betacaroten utover høsten, for å holde en jevn og fin brunfarge i lang tid. Hva er vell ikke kjedeligere enn å miste brunfargen med en gang sommeren er over? Mitt tips til de av dere som har fått en farge dere er fornøyd med i sommer, er å teste Betacaroten og se om du også holder på brunfargen din mye lengre enn vanlig! Akkurat nå kan du teste Betacaroten Ambre gratis, der det eneste du betaler er 59,- i frakt! Prøvepakken bestiller du HER! Det er ingen bindingstid på abonnementet.

TUSEN TANKER ETTER FØRSTE TRENING

I går hadde jeg min aller første treningsdag med min kjære partner i Skal Vi Danse. Det føles helt utrolig at vi nå er i gang, og at hemmeligheten jeg har båret på i et halvt år endelig kan fortelles og snakkes om. Det har vært utrolig vanskelig å holde det hemmelig. Det har vært noe jeg allerede har gått å vært spent over i lang tid, og jeg skal innrømme at jeg hadde en god del nerver gjennom hele gårsdagen. Jeg har fått en fantastisk partner, som jeg er sikker på kommer til å ta godt vare på meg gjennom hele Skal Vi Danse eventyret.

Jeg er så vandt til å ha kontroll over alt som skjer, og alle rundt meg, at jeg kjente allerede i går at det var litt vanskelig å gi fra meg alt dette til partneren min. Jeg kan ingenting om dans, og begynner virkelig fra bunn av. Jeg har mye å lære, og gleder meg virkelig til å virkelig kjenne på følelsen av at jeg mestrer dansen, og ikke minst vise den frem til dere. Det er virkelig en drøm å få være med på dette, og jeg kan ikke takke dere nok for å gjøre det mulig for meg. 

I går rakk jeg å bli kjent med en hel gjeng med fantastiske mennesker. Jeg ser allerede nå hvor tett forhold både jeg og min partner, men også hele danse-gjengen kommer til å bli denne høsten. Veldig veldig fin gjeng! Allerede etter første treningen i går kveld, kjenner jeg at jeg tenker mye på alt jeg ble fortalt på trening og øver i hode på å huske alt. Det er veldig rart hvordan det fester seg. Jeg tenkte at jeg ville glemme alt som ble sagt på trening det sekundet jeg kom hjem, men det har jeg ikke gjort.

Jeg tror at hele høsten blir som en boble for min del. Det er veldig mye nytt jeg skal lære meg, og jeg har så lyst til å få det til også. Hvis det er noe som helt dere lurer på, spør gjerne på facebooksiden min. Jeg prøver å være så aktiv som mulig der. Ellers må jeg si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger jeg fikk i hele går. Det betyr så utrolig mye for meg å lese så mye positivt på en så stor dag som i går. Ønsker alle sammen en fantastisk fin dag videre! 

I DAG KAN JEG ENDELIG RØPE DET!

Herregud, hvor skal jeg begynne?! Jeg har gledet meg som et lite barn i mange måneder nå til å endelig kunne fortelle hvorfor vi er i Oslo for en periode. Denne våren fikk jeg nemlig et tilbud jeg har drømt om i over ti år. Jeg husker så inderlig godt alle lørdagskveldene sammen med mormor og morfar, og hvordan vi på lørdager satt benket foran tv-skjermen for å se på Skal vi Danse. Jeg husker så godt at lille meg, Anna, tenkte at en dag skulle jeg også få mulighet til i danse. Og nå, ti år senere er det min tur til å svinge meg rundt på parketten.

For ja, jeg er med i årets sesong av Skal Vi Danse, og jeg kan knapt vente med å komme i gang med sesongen. Første lørdagen i September er det hele igang, som vi si at det bare er i overkant av tre uker igjen til jeg er i gang! Jeg må innrømme at dette virkelig er veldig stort for meg, og jeg føler meg utrolig takknemlig for at jeg får muligheten fremover, og håper inderlig at jeg får være med noen uker også. Jeg må få lov til å takke hver og en av dere som følger meg i både tykt og tynt, og ydmykt få innrømme at denne drømmen aldri hadde blitt noe av uten dere.

Takk for at du følger meg, takk for at du leser det jeg skriver, også gleder jeg meg til å vise deg en helt ny side av meg på parketten. Jeg gleder meg, og som dere sikkert merker, jeg er i lykkerus. Jeg kommer tilbake med masse mer den neste tiden, og gleder meg til å røpe mange spennende nyheter de neste ukene. Akkurat nå er jeg på presselanseringen med alle årets deltakere, og jeg gleder meg veldig til å bli kjent med denne fine gjengen!

BOKSIGNERING I DIN BY!

For en dag det har vært, nå kjenner jeg det virkelig skal bli godt med en tidlig kveld. I dag har jeg brukt stort sett hele dagen hos Gyldendal for å ferdigstille de siste detaljene på boken min, som nå har fått en endelig lanseringstid! Jeg kan røpe at det ikke blir så alt for lenge til, og at boken nå går i trykken om ikke mange dagene. Det eneste som mangler nå er en fotoshoot, også er vi klare for utgivelse. Dere merker det sikkert, men jeg er fryktelig gira om dagen, og har så mange ting jeg har lyst til å fortelle dere, men som jeg enda må holde litt tilbake på.

En av de tingene vi diskuterte i dag var en lanseringsdag her i Oslo sammen med alle som har lyst til å komme. Selvsagt håper jeg flest mulig av dere har lyst til å hilse på, og kanskje noen av dere også kjøper med dere et eksemplar av boken også. Jeg kommer i alle fall til å være til stede gjennom hele dagen, både for signering og bilder. Det er kanskje de tingene jeg gleder meg aller mest til, nemlig å møte noen av dere som følger meg. Flere ganger tidligere har jeg hatt små tilstelninger i Oslo der jeg har møtt de som har lyst, og gjerne på et hotell i nærheten. Jeg er normalt ikke den mest utadvendte personen, men akkurat sånne møter har jeg bare gode opplevelser med. Jeg gleder meg derfor til å invitere absolutt alle som har lyst til lanseringsdag i løpet av høsten. 

En annen ting vi snakket om på møtet i dag, var en signeringstour rundt om i Norge. Jeg skal reise en del rundt i Norge i forbindelse med boklanseringen, og derfor trenger jeg litt inputs fra dere på hvilke byer jeg bør ta turen innom. Så derfor, om det er noen spesielle plasser du har lyst til at jeg skal besøke, så legg gjerne igjen en kommentar inne på Facebooksiden min, det setter jeg stor pris på. Så vidt jeg vet, har jeg aldri vært lengre nord enn Oslo, så jeg vil veldig gjerne også ha noen byer litt lengre nord i landet. Kanskje Trondheim eller Tromsø kan være aktuelle. 

 

MITT VIKTIGSTE MØTE TIL NÅ!

Det er mandag og en ny uke for alle. Men for meg er dette ingen vanlig uke, jeg har nemlig masse å fortelle dere i dagene fremover. Jeg må innrømme at dette blir en av mine mest spennende uker noensinne, og nyhetene står i kø. I dag starter jeg med et veldig spennende møte med Gyldendal, vi skal nemlig ferdigstille en del viktige detaljer på boken min, og jeg har ligget våken nærmest i hele natt og tenkt på detaljer jeg kan ta med meg inn i møtet.

En av de tingene som er bestemt har jo vært tittelen på boken, men rundt 02:00 i natt fikk jeg en helt annen ide. For første gang kunne jeg både se for meg bokens utseende, hvilket coverfoto, tittel og egentlig hele helheten på boken.

Det er kanskje rart, men det er mange detaljer som skal på plass ved en bok. Detaljer som man kanskje ikke tenker over når man leser en. I tillegg har tittel vært en veldig viktig brikke for min del. Dere kjenner meg jo såpass at dere vet jeg har et veldig spesielt forhold til titler, og at sånne detaljer er viktig for meg. Og i og med at dette blir en veldig personlig bok, med historier og detaljer jeg aldri tidligere har delt til noen, så føler jeg meg på mange måter litt sårbar. Sårbar i den forstand at det er viktig for meg at jeg er fornøyd med alle de små detaljene, jeg vil på mange måter at den skal bli helt perfekt.

Det skal være en bok der jeg gir tilbake, der jeg forteller en helhet, og ikke bare hinter til ting som jeg kan gjøre i blogginnlegg. På bloggen kan jeg gjerne starte på en historie i et innlegg, for å så fullføre historien over flere innlegg. Mens jeg i boken får mulighet til å skrive fullstendige og usensurerte opplevelser og historier. Jeg tror det i alle fall blir mye lettere for den som leser boken å se helheten. I tillegg er det viktig for meg å virkelig by på meg selv i boken, og slippe dere helt inn på meg.

I dag skinner i alle fall solen over Oslo, og jeg er veldig, veldig spent på dagen. Nå skal jeg først bruke noen timer hos Gyldendal, før jeg har planer om å surre litt rundt i Oslo, og kanskje få shoppet litt også. Så skal jeg oppdatere dere litt senere! Håper alle får en strålende uke, det føler jeg meg veldig sikker på at jeg får! 

MICHELLE PÅ SKOLE I OSLO

Siden vi flyttet inn her på Onsdag har jeg lagt merke til at mange av dere stiller spørsmål både på Facebook og Instagram om hvorvidt Michelle skal starte på skole her i Oslo. Folk diskuterer om vi skal praktisere hjemmeundervisning, om hun skal begynne her, eller til og med om Jan skal reise hjem til Søgne med henne før skolestart på sørlandet. En ting kan jeg i alle fall slå fast, og det er at hun definitivt ikke skal reise bort med Jan.

Det ville nemlig ikke vært særlig bra for henne å reise bort fra mammaen sin over så lang tid, og spesielt med tanke på den alderen hun er i. Skolekapitlet er en ny epoke i hennes liv, og den epoken skal hun definitivt ikke starte uten meg. Meg og Michelle har har vært sammen hele livet hennes, og jeg synes det er litt rart at noen tenker at jeg bare kunne sendt henne med Jan ned til Søgne i noen måneder for å gå på skole. 

Dere må ikke glemme at selv om Michelle de to siste årene har fått et veldig tett forhold til Jan, som en pappafigur, forandrer ikke det fakta at hun er oppvokst alene sammen med meg. Det tror jeg preger alle barn i en oppvekst, og må tas hensyn til. Hun hadde ikke noe 50/50 forhold mellom mor og far, som mange andre barn har tidlig i livet, og da blir man nok i litt større grad avhengig av den ene som har vært tilstede.

Michelle har ikke forutsetninger for å forstå alt med bloggen, men hun er stor nok til at hun selv får være med å bestemme hva hun er komfortabel med og ikke. Samtidig er det spesielt viktig for meg å skjerme privatlivet til hver og en av barna her, så godt det lar seg gjøre. Alle tre her hjemme har forskjellige personligheter, og forskjellig følelsesmønster. Og hver og en av de har forskjellig definisjon på privatliv.

Men det er ingen tvil om at jo eldre barn blir, jo mer behov har de for å verne om privatlivet sitt. Skolegangen til Michelle er derfor noe av det som skal holdes langt unna både media og bloggen, det er noe som er mellom meg og Michelle, og kommunen/skolen. Derfor er det ingen vits i å diskutere det ene eller det andre, for det kommer ingen svar. De som må vite det, vet det, og ikke minst, Michelle vet det veldig godt. Og det er det viktigste.

Vinner av dagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Get Inspired er: Helga Mossige Lønne (Du blir kontaktet direkte på Facebook)

JEG DØMMER OGSÅ ANDRE!

Nå har vi hatt noen dager her inne i storbyen, og uten at jeg skal slippe noen stor konklusjon over befolkningen her verken den ene eller den andre veien, så har jeg i det minste rukket å få testet noen av fordommene jeg må innrømme at jeg har hatt. For det er jeg den første til å innrømme. Oslo har jeg lenge sett på som en typisk norsk storby der alle egentlig bare går rundt og dømmer hverandre, og en plass der man konstant må gå i de dyreste klærne man har, med den fineste sminken du eier.

Men de siste årene har tankene mine rundt Oslo forandret seg ganske drastisk, sikkert først og fremst fordi jeg er blitt mer kjent med byen gjennom hyppige besøk. Men helt ærlig tror jeg man skal lete lenge etter en befolkning som håndterer forskjeller bedre enn Oslo. Jeg føler at terskelen for å tørre å skille seg ut er mye lavere her inne, og at det rett og slett er lov å være utenfor A4 kategorien her. Ikke bare føler jeg det er mer akseptert, jeg føler nærmest dette er en by som heier på mennesker som går sine egne veier. Først nå ser jeg hvor mange forskjellige mennesker det finnes i landet, og jeg må si jeg er imponert over hvordan det virker som om alle tørr være seg selv i mye større grad her.

Enten det er legning, etnisitet, familiesammenetning, yrkeskarriere, musikkstil eller klesstil. Dette er altså min hyllest til deg som bor i Oslo. Jeg elsker mennesker som tørr skille seg ut, tørr ta egne valg, tørr stå for egne meninger. Kanskje spesielt fordi jeg tar kontroversielle valg selv. Kanskje fordi jeg er spesiell på mange måter selv. Jeg er normalt vant med å høre mennesker hviske "Se, der er hun bloggeren" eller den kleine lyden av noen som tar et snikbilde, men har glemt å sette telefonen på lydløs. Mens her opplever jeg oftere enn noensinne mennesker som i stedet møter meg med et smil.

Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg tror mange byer og bygder har mye å lære når det kommer til å akseptere mennesker som ikke alltid tenker det samme som enn selv, og heie frem de som tørr å ta valgene ingen andre tar. For det synes jeg folk her virkelig er gode på! 

JEG ELSKER Å DELE NYHETER SOM DETTE!

annonse

Jeg elsker å dele nyheter som dette, først og fremst fordi jeg er helt avhengig av å vite disse tingene selv. Sommeren nærmer seg for alvor slutten, noe som betyr at nettbutikkene også sakte men sikkert våkner opp fra en nærmest sommerdvale. Høstens nyheter er allerede godt på vei inn i butikkene, og konkurransen om deg som kunde er større enn noen sinne. Stor konkurranse betyr også mange gode salg, og søndagen er normalt den aller beste shoppingdagen på nett, nettopp fordi at de fleste fysiske butikker holder stengt. Jeg føler at sånne reklameinnlegg faktisk gir noe til de som leser de, så i dag har jeg derfor samlet et knippe skikkelig gode salg som du finner akkurat nå, hos fem store nettbutikker

1. Zalando feirer i dag 5 år i Norge, og det gjør de med et kjempesmell! Frem til midnatt får du inntil 70% på tusenvis av favoritter i nettbutikken, som blant annet fører merker som Calvin Klein, Ralph Lauren, Vero Moda, ONLY, Nike, BikBok, Selcted Femme, Samsøe & Samsøe, og mange flere. Salget finner du HER!

2. Nelly.com har akkurat nå stort salg på mange av høstens favoritter. Du sparer 50% på hundrevis av favoritter fra blant annet Ralph Lauren og Calvin Klein, i tillegg til at du sparer inntil 70% på hundrevis av andre merkevarer. Salget finner du HER!

3. Boozt.com gir deg 15% ekstra rabatt på alle salgsvarer i dag! Du finner over 17.000 produkter på salg fra alle mulige merker, og bruker enkelt rabattkoden: FINALSALE koden gjelder kun frem til midnatt i dag, og dersom du shopper varer for minst 999,- kroner. Salget finner du HER!

4. Hotels.com er i ferd med å avslutte sommeren med et skikkelig smell. Akkurat nå finner du en mengde reiser der du sparer MINST 50% på ditt hotellopphold. Salget finner du HER!

5. Get Inspired har et skikkelig ekstremttilbud i dag, du får 20% rabatt på alle sko med rabattkoden: SKO20 - Salget finner du HER!

PS. Har du enda ikke testet en gratis prøvepakke (59,- i frakt) med Betacaroten Ambre, kan du gjøre det HER!

SÅ LENGE BLIR VI I OSLO!

Etter voldsomt med skriverier etter at jeg annonserte at vi skulle flytte for en stund siden, tenkte jeg at det er på tide å fortelle dere hvor lenge vi blir her. Planen er nemlig at vi flytter hjem igjen til Søgne før jul. Selv om vi har flyttet og per nå bor i Oslo, så er det ingen tvil om at det er i Søgne hjemmet vårt er. Det er der vi bor, og det er der jeg ønsker at barna skal få vokse opp. Det er også der både vi og barna kaller hjemme, og slik har jeg lyst til å ha det i mange år fremover.

Likevel er situasjonen sånn nå at det beste for oss som familie er å bo en stund i Oslo. Og selv om det er uvant for både store og små her, så er jeg imponert over hvor fort vi har funnet oss tilrette, og hvor fort vi har kommet inn i våre faste rutiner. I dag har vi brukt dagen på lekeland hele gjengen, og avsluttet med Fajitas til middag. Det tror jeg blir noe av nøkkelen for at vi skal trives her borte, og for at barna skal sitte med gode minner fra perioden vår her inne i Oslo. For selv om desember ikke er voldsomt lenge til, så er det likevel en lang nok periode til at barna kommer til å ha mange minner fra oppholdet vårt her.

Derfor var det også kritisk å faktisk finne en leilighet vi kom til å trives i, for med tre barn på en helt ny plass er vi helt nødt til å få en fin base å komme hjem til. Uten det frykter jeg at oppholdet her inne kunne blitt et mareritt. Men nå ser det altså ut til å gå seg til, og jeg kan ikke annet enn å si meg superfornøyd med dagen i dag, og håpe at den neste tiden fortsetter sånn som i dag. For ja, her blir vi frem til Desember, før vi avslutter året hjemme i Søgne.

JEG ER EGOISTISK, SOM FLYTTER BARNA MINE PÅ DENNE MÅTEN

Som dere sikkert har skjønt, har jeg ikke hatt kameraet mitt tilgjengelig den siste uken, og derfor har jeg brukt en haug av gamle bilder. Nå har jeg pakket opp kameraet igjen, og gleder meg til å dele helt nye bilder i innleggene mine. Jeg syns det er utrolig kjedelig å dele gamle bilde om og om igjen. Jeg tror det også er like kjedelig for dere. Så når vi sjekket ut nabolaget vårt i går, var kamera med. Michelle har funnet seg et klatrestativ på en av lekeplassene som hun virkelig falt for. Det er så rart, men den lille kroppen hennes er så utrolig sterk, spesielt i armene. 

Så hun hang rundt og storkoste seg. William syns det var litt skummelt at hun var så høyt oppe, og mente på at det ikke var lov helt i toppen «i himmelen». Jeg tror han også kommer til å bli glad i dette klatrestativet etterhvert. Han er så tøff på det aller meste, så jeg var egentlig litt overrasket. Det tar nok ikke mange dagene før han også slenger seg rundt sammen med storesøsteren. Han vil jo generelt gjøre det aller meste som hun gjør. 

Dagen i dag vil bli brukt til det sammen som i går egentlig. Vi prøver å bli kjent med plassen, og hva vi kan finne på med barna her. Jeg har lest litt rundt på nettet, men er selvfølgelig veldig mottakelig for alle tips og råd jeg kan få. Jeg har et stort ønske om at dette skal være en så fin start som mulig for barna her inne. Jeg tror ikke jeg kan få sagt det nok, men for meg ville vi ikke vært her inne om jeg ikke så at de kunne ha et bra her. Så nå er det bare min jobb å se at dette går fint! Jeg er kanskje litt egoistisk, som flytter på barna mine på denne måten.

Men jeg tenker faktisk at alle barn har det bra uansett hvor de er, så lenge de er sammen med de personene de kjenner best og bryr seg om. Et barn trenger ikke så mye mer enn trygghet, og den ligger i mennesker rundt dem. Det går ikke ann å kjøpe lykkelige barn med å drukne dem med alt mulig av leker og gøye aktiviteter. Trives ikke et barn, vil det være veldig lett å se det. Både Michelle og William er veldig flinke til å snakke om følelser, og så langt har ingen av dem nevnt noe annet enn positive ting om Oslo-flyttingen. 

Du kan lese hvorfor vi har flyttet to ganger på en uke HER! 

SE HVEM SOM HAR FLYTTET INN HOS OSS!

Annonse

Endelig har vi fått oss en dag uten flyttestress og kaos. Vi har funnet oss godt til rette på Bislett, og har smått fått blitt litt kjent rundt i de nærmeste gatene i dag. Vi har fått sjekket ut et par lekeplasser, og generelt startet prosessen med å tilvenne oss en veldig annerledes hverdag. For det er det ingen tvil om at det er. Annerledes både for store og små, og det krever en del mer tålmodighet enn vanlig. Frem til nå har fokuset kun vært på barna, og sørge for at de kan trives på en ny plass, og at de kommer inn i de samme rutinene som vi har hjemme.

Samtidig er det ikke alle ting som er like enkelt her, som hjemme. På sørlandet har vi 250 kvm å boltre oss på alle sammen, og det er med andre ord lett å finne plasser i huset der man kan være for seg selv når det trengs. Den samme friheten har vi ikke her, og det merkes at det er uvant for oss å være så tett inntil hverandre. Samtidig har det første døgnet sammen her gått veldig fint, til tross for kaoset i går. Og jeg er sikker på at det kommer til å bli bra for oss når alle bare blir vant til en ny plass.

Men som jeg skrev, fokuset til nå har nærmest bare vært på å gjøre kjekke ting som familie, og det har enda ikke blitt tid til å gjøre helt vanlige ting for seg selv. Etter leggetid i går gikk hele kvelden til å lese gjennom siste utkastet til boken min, og jeg rakk bare så vidt å få pusset tenner før vi krøp i seng i utslitt tilstand. Derfor gleder jeg meg til å endelig få tatt en god og varm dusj i kveld, i tillegg til å bli gjenforent med min faste reisevenn. Nemlig Shai barberhøvelen min, som alltid er med meg når jeg flytter på meg.

Men denne gangen har jeg ikke funnet den noen plass, og det endte med at jeg måtte ringe en venninne for å høre om hun hadde en ekstra! Det hadde hun, og jeg er overlykkelig for at den akkurat har fått flyttet inn hos oss. Da er alt komplett her! Jeg har skytt av høvelen nærmest sammenhengende de siste fire årene, og akkurat nå kan du teste Shaihøvlene ved å bare betale for porto (49,-) på første forsendelse. Det er ingen bindingstid, og jeg anbefaler deg virkelig å klikke hjem en gratis prøvepakke,det kan du gjøre HER!

NY LEILIGHET OG NY PLASS...IGJEN

Nå skal jeg oppdatere dere litt på vår status i forhold til Oslo-flyttingen vår, og hva som skjer videre. tidlig i går fikk vi overta en ny leilighet til oss. Jeg er veldig imponert av hva som kunne ordnes for oss på så kort tid. Jeg må takke så mye til alle som har hjulpet meg med å fikse og legge til rette for oss oss i dette kaoset. Jeg må også si meg veldig imponert av Frogner House Apartments som klarte å gi oss en leilighet på kun noen timer forvarsel. En superfin, men viktigst ren og vedlikeholdt leilighet. Nå bor vi rett og slett på Bislett, veldig sentralt, men også mye mer barnevennlig når vi ser ut vinduet. 

Ting ordnet seg med det andre utleier selskapet som hadde den andre leiligheten. De har beklagd seg veldig, og jeg skal få hver og ei krone som er betalt tilbake igjen. Og da må jeg si at jeg er fornøyd. Jeg skal ikke nevne hvem dette firma er, og kan ærlig si at jeg tror de virkelig skjønte alvor og aldri utlever en leilighet som den vi fikk noen sinne igjen. I dag skal Michelle og jeg ha litt jentetid sammen, mens vi utforsker et nytt sted. Michelle ville teste lekeplassen rett utenfor vinduet, og jeg har et ønske om å se hvilke butikker og ja, egentlig bare bli kjent med vårt nye nabolag. 

Tro det eller ei, men i går kveld klarte jeg å lese gjennom hele boken min for siste gang. Eller, jeg skal sikkert lese litt her og der av forskjellige kapitler før boken trykkes. Men jeg ble så lettet og rolig når jeg la med med så utrolig mange mindre problemer enn da jeg sto opp i går. Nå er jeg klar for å starte flyttingen og hele prosessen med å tilvende seg en ny plass. Nå er jeg helt rolig og avslappet, og for meg er det verdens beste følelse. Jeg ønsker alle sammen en fantastisk fin start på helgen! 

FLYTTE-MARERITT

Det har vært mye styr med flytte-mareritt de siste dagene, men vi har likevel ikke glemt vår miste gutt som snart er ett år gammel. Lucas er faktisk 10 måneder gammel i dag, og det er kun to måneder igjen til bursdag! Det har ikke blitt noe særlig markering i dag, men det synes veldig på ham at han begynner å bli større. Jeg syns alt fra utseende til personlighet og utvikling viser tydelig hver eneste dag at han ikke har tenkt å være en baby for alltid han heller. 

Jeg skal fortelle dere alt om bosituasjonen vår akkurat nå senere, men en ting jeg kan si med en gang er at guttene sover godt i sengene sine akkurat nå, og Michelle er klar for å være litt lengre våken sammen med Jan og meg. Kvelden videre vil bli brukt til å lese gjennom boken min, for den skal være ferdig utlest om to dager. Noen timer med lesing nå, så håper jeg at jeg kommer i mål fort! Håper alle sammen har hatt en fin dag. Dagen vår ble ikke så aller verst til slutt! 

ALDRI TILBAKE IGJEN HER

Vi kom til Oslo sent i går og da var planen å se hvordan det så ut i leiligheten. Ettersom Jan og med brukte hele natt til i går på å vaske leiligheten selv, så visste vi jo at det var greit å ta med barna og sove der en natt. Det som var gjort når vi kom tilbake var: sengene var ute som planlagt, spisestolene var byttet ut, brannvarsler i gangen var satt opp, dusj forheng var byttet ut i nytt, viftene var vasket eller byttet ut, to av hullene i veggen var sparklet og en vin var satt i kjøleskapet. 

Vi er med andre ord ikke helt fornøyd, for det er fremdeles skittent her, og alt som er gjort rent har vi jo vasket selv. Vi skal derfor legge oss inn på hotell i dag, og blir der noen dager, frem til vi har kommet oss inn i en helt ny leilighet med et helt annet utleie selskap enn det som har denne leiligheten. Jeg er skuffet, og evig takknemlig for alle som har hjulpet til det siste døgnet med å finne en plass til oss. Dette hadde vært et mareritt om jeg hadde stått i det med tre barn alene. 

Jeg hadde aldri forestilt meg dette, og det er nok derfor det treffer så hard. I dag skal vi legge av alle tingene våre på hotell, og finne på noe gøy. For meg er det viktig å få en fin start på Oslo oppholdet vårt, uansett hva som kommer i veien for oss. Jeg hadde utrolig vanskelig med å sove i natt, men nå sitter jeg her å tenker at det blir deilig å få ut alle tingene våre her i fra, og finne oss et hotell. Jeg skal sove godt i natt, og det er min motivasjon i dag! Du kan se alle bildene fra leiligheten HER! 

LEILIGHETEN FRA HELVETTE

Tenkte jeg skulle vise dere noen bilder av hvordan vi møtte vår nye leilighet når vi kom til Oslo i går. Som sagt, jeg er fremdeles skuffet og frustrert. Dagen i dag har blitt brukt til mange telefonsamtaler med utleie firmaet vi leier av, og per akkurat nå ser det ut til at ting går fint. Det vil si at de har vært i leiligheten i dag og ryddet opp i det de har fått beskjed om. Statusen vår akkurat nå, er at vi er satt oss i bilen på vei til Oslo med alle barna. Nå krysser jeg fingre og tær for at det møter oss en fin leilighet når vi er tilbake. Hvis det ikke er godkjent fra vår side, så sover vi på hotell i natt, og finner oss en ny plass så fort som mulig. 

Del gjerne videre

NOEN HAR HATT DOGGYSTYLE PÅ ROMMET MITT

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg er utrolig frustrert, skuffet og selvfølgelig veldig sint. Jeg trodde dette skulle være en fin dag, og en dag som skulle åpne nye dører til et nytt kapitel for oss. Det skulle være fint, og jeg skulle være avslappet og lykkelig i dag. I stede våkner jeg opp på en ny plass, etter tre timers søvn, og føler meg skitten, før jeg flyr hjem fra Oslo og lander på Kjevik i Kristiansand i dag. Jeg har brukt hele natten på å vaske en leilighet, som jeg trodde var helt innflyttingsklar til en ny småbarnsfamilie. 

Da Jan og meg kom til Oslo i går, for å overta leiligheten vi skulle flytte inn i hele gjengen i dag, ble vi møtt av en leilighet fra helvete. Vi hadde med oss filmkamera, som tilfeldigvis fikk med seg våre reaksjoner, på en ekkel og skitten leilighet. Vi har selvfølgelig valgt et utleie firma, vi trodde var flinke og seriøse. Det viste seg at vi hadde gjort noe dumt. En leilighet til alt for mye penger, ble overlevert til en ny småbarnsfamilie, med håndavtrykk etter en sex-økt på det ene soverommet, og ingenting er gjort rent. 

Jeg har bodd mange plasser nå etterhvert, og aldri har jeg noen sinne sett eller vært i en så skitten leilighet. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å ramse opp hva som ikke var gjort, for det var ingenting som var gjort overhode på lengre tid så det ut til. Det så ut som at gulvet aldri hadde vært vasket, veggene var ikke bare skitne, men det var huller og skraper på alle veggene. Det var heller INGEN brannvarslere?! i leiligheten.

Det var brennmerker på møbler, rust på kjøkkenredskaper, et badekar som er lekk, et dusjforheng som er råttent, en teipet støvsuger, verdens ekleste spisestoler, og en flekkete sofa der samtlige bein var knekt. Det er knapt et eneste lys i hele leiligheten som fungerer, og jeg er generelt veldig skuffet og frustrert. Dette handler ikke om at jeg krever premium møbler i en leilighet vi bare leier, for jeg klarer meg helt fint med IKEA møbler. Men jeg forventer at de i det minste er rene. Sånn som det stod når vi tok over leiligheten i går kveld, så hadde det vært direkte helsefarlig å ta med seg barn inn der. Og DET skremmer meg. 

Her nekter jeg å ta med meg familien min inn i dag. Dette utleier selskapet har fått i oppgave om å fikse alt som mangler innen i ettermiddag, samtidig som det også må være rent når vi kommer tilbake, og prisen reduseres kraftig om vi skal fortsette planen om å bo i denne leiligheten. Jeg er meget skuffet. Jeg hadde klart meg om det var jeg, ene og alene som skulle bo her. Da hadde jeg bare bodd på hotell frem til alt var fikset. Men jeg har tre små barn, som skal starte ett nytt kapitel i livet sitt her på denne plassen, og de fortjener bedre enn dette! 

Jeg ønsker ikke å gå ut med hvilket utleier firma dette er, for de skal selvsagt få en sjanse til å fikse opp for seg selv først. 

FLYTTEDAG!

Først og fremst må jeg si at vi hadde en helt fantastisk kveld i går på Kaptein Sabeltann forestilling. Jeg synes det er godt gjort å lage et show som både treffer barn og voksne på en så bra måte. For oss ble det en perfekt avslutning fra sørlandet for denne gang. I dag er nemlig en ny stor dag, for både meg og Jan reiser inn til Oslo med et flyttelass nå i ettermiddag, før hele familien kjører inn i morgen tidlig. Da begynner nemlig vårt neste kapittel som familie, og jeg tror jeg snakker for hele familien når jeg sier at vi alle sammen er veldig spente. Spente, men ikke minst også veldig gira! Vi har planlagt dette i veldig lang tid nå, så på mange måter skal det bli veldig godt å endelig komme i gang med selve flyttingen.

Den siste uken etter Kypros har gått med til rydding, vasking og pakking. Og da føles det fantastisk godt at vi endelig skal sette kursen østover i dag. Planen er at meg og Jan flyr inn til Oslo med to kofferter nå i ettermiddag, der får vi overlevert nøkkelen til vår nye boplass, også er planen at vi skal få gjort det litt hjemmekoselig allerede i kveld, slik at forandringene ikke blir så veldig overveldende for barna når de også flytter inn i løpet av morgendagen. Den første uken i Oslo går som sagt til å finne seg tilrette på en ny plass, og ikke minst prøve å utforske litt av det Oslo har å by på. Vi går i alle fall en fryktelig spennende dag i møte, og jeg skal prøve å oppdatere dere så snart vi kommer på plass i kveld. Også setter jeg veldig stor pris på alle tips til spennende ting jeg kan ta med gjengen på i storbyen!

hits