hits

juli 2018

MICHELLE SITT STRSTE BURSDAGSNSKE BLE OPPFYLT!

Michelle fr stort sett alltid det hun vil, hun er en pliktoppfyllende jente og fr goder med vre s hjelpsom i hverdagene. N har hun akkurat hatt bursdag, og det var ikke mye hun nsket seg. Bortskjemte barn er som regel ikke takknemlig som henne, s jeg har nok klart begrense meg selv om jeg selv fler hun fr alt. For Michelle liker egentlig s lite som mulig, og hennes strste bursdags nske var ikke vanskelig oppfylle. Hun nsket seg bare frokost p sengen! Hun har jo vrt med lage dette til bde meg og Jan de siste rene p bde bursdager, mor/fars dager. Det skulle hun selvflgelig f! Vi vekket henne hele gjengen med sang, mat og mye kos p sengen tidlig 19. juli! Hun var s fornyd! Tusen takk for alle gratulasjonene som har kommet inn til Michelle sin bursdag som var! 

EN UBEDT GJEST TOK OPPMERKSOMHETEN UNDER FEIRINGEN

Michelle vknet opp med hele gjengen som sang for henne og frokost p sengen. Etter vi alle sammen hadde hatt frokost gikk dagen videre til badeland. Da vi kom hjem igjen var det klart for stor grill middag med en god gjeng her hjemme i huset p Kypros. Maten var helt magisk, og jeg er s glad vi har rester til i dag! Rett etter kakene var spist, s kom det en ubedt gjest hoppende! En kjempestor gresshoppe landet p bordet og ble en stor oppmerksomhet for bde store og sm. Michelle sa flere ganger dagen gjennom at dagen var og hadde vrt helt fantastisk. Det unner henne s mye! Kommer ikke helt over at jeg faktisk har vrt mamma 7 hele r n!!

GRATULERER S MYE MED DAGEN, MICHELLE!!

I 00.00 tiden for syv hele r siden, s l jeg vken i sengen min. Jeg var akkurat blitt 15 r, og hadde mine siste timer som hygravid med lille deg i magen min. Jeg var spent, og kunne ikke forestille meg hvordan livet mitt ville se ut, nr min lille prinsesse kom til verden. Jeg visste bare at jeg var klar, klar for ta deg i mot, klar for vre den beste mammaen jeg kunne. Jeg skulle gi deg alt! Nr jeg l i sengen min s visste jeg at det ventet meg et keisersnitt morgenen etter. Jeg visste at jeg ville f mte deg deg 19.juli 2011. Jeg viste at det var dagen jeg skulle bli mamma!

Fra frste yeblikk har det aldri vrt noe annet enn kjrlighet. Du har vrt min bedre halvdel, og det strste som har skjedd i livet mitt. Jeg elsket deg fra sekundet jeg s deg for aller frste gang. De store mrke fine ynene dine ga med en trygghet. En trygghet p at vi to skulle klare oss sammen. Du gav meg meg en kjrlighet, og en styrke i livet. Livet mitt fikk en ny start den dagen du kom til verden. Du har alltid hatt et stort hjerte med mye kjrlighet. Du har delt den med alle rundt deg, og ikke spart p noen smil, eller noe latter. 

Du har vrt omsorgsfull og snill, du har vrt sjarmerende, og gitt s utrolig mye til alle rundt deg. Alle som har blitt kjent med deg i lpet av disse syv rene, er glad i deg. Det er umulig ikke bli det. Du har tidlig blitt til min bestevenn, og du har to lillebrdre som forguder deg, trenger deg, og ser p deg som et fantastisk flott forbilde. Du er William sin bestevenn, og Lucas sin ekstra mamma/hjelper i hverdagen. Du er s utrolig flink til leke sammen med de begge to, selv hvor mye mindre enn deg de er. 

Du er skoleflink, har mange gode venner og trives godt p skolen. Tenk at lille deg, som akkurat var 4 r og lrte bde gresk og engelsk, plutselig skal begynne i 2.klasse! Nr du kom til verden s flte jeg at jeg gav deg et drlig utgangspunkt i livet. En drlig start, med meg som mamma. Jeg var et barn selv, og visste ikke hva fremtiden skulle bringe. En tenringsmamma, som ikke en gang var ferdig med ungdomsskolen, du hadde ingen pappa, og ingen mulige fremtidige ssken. 

Jeg kunne gi deg alt av meg. Mitt liv var ingenting lengre, du var alt jeg ville med livet. Du var alt som fltes godt og riktig. Du er den eneste grunnen til at alt er gtt s bra. Den selvtilliten og kjrligheten du ga meg, gjorde at jeg klarte st p egne ben. Vre den beste mammaen jeg kunne vre for deg, og n ogs til dine sm brdre. Du er helt fantastisk, og det gr virkelig ikke ann sette ord p flelsene jeg har inne meg akkurat n. Trene triller ned ansiktet mitt mens jeg tenker p hvor stor du har blitt. Du er blitt et s mye bedre menneske, enn hva jeg noen sinne kunne drmt om. 

Din personlighet kan man ikke sammenligne med noe annet. Den er bare deg. Det finnes ingen som er s pliktoppfyllende, gavmild, god og modig som det du er. Selv jeg ser et forbilde i den du er. Som mamma s har man ikke lov til tenke annerledes om barna sine, men det er ingen tvil om at det var du som forandret meg, bde som person og ikke minst som mamma. Jeg elsker deg himmelhyt Michelle, du er mitt alt og jeg nsker deg kun det beste i livet. 

DERFOR SER DERE IKKE BARNA S MYE P BLOGGEN LENGRE!

Har jeg delt dette fr? Jeg vet jeg har skrevet det mange ganger og slettet det igjen uten poste flere ganger. Hvorfor? Jo, fordi jeg enkelt og greit ikke har turt dele hvorfor. Jeg hadde en barnevern sak pgende bde i hst, om mer alvorlig n i vr. Dette har vrt fra klager som er kommet inn fra blogglesere, som ikke egentlig har visst noe, men som barnevern er pliktet til, s m de flge opp alle saker like alvorlig. Noe jeg syns er bra, med tanke p alle barn som trenger barnevernet sin hjelp. 

Nr det kommer til oss, s har det ikke vrt noen alvorlig problemer. Ingen meldinger om vold, misbruk eller drlig omsorg i hjemmet. Det som derimot har vrt problemene i klagene barnevernet fikk p oss, er at Michelle ikke har godt av vre s synlig p bloggen eller i mine sosiale media. Saken er den at nr man ikke kjenner til en situasjon skal man trokke litt varsomt. si at et barn ikke har det godt med noe, er veldig alvorlig i barnevernet sine rer. N skal jeg ikke g i alle detaljer her, men de mtte oss hjemme bde meg og Michelle og det har ikke vrt noe problem. 

De henla saken og er forberedt p neste melding som vil komme fra lesere/ukjente i vr situasjon. Jeg har likevel ikke trt p samme mte legge ut noe om et og et barn. Ikke fordi jeg ikke har full rett til dette, og at dette ikke kalles for barnearbeid som klagen sa. Men fordi jeg ikke nsker ha flere klager p meg, for min egen selvtillit som mamma. Alle som kjenner meg og barna mine vet at barna mine kommer foran alt annet. Deres trivsel og deres beste er min frste prioritet alltid. Det vet venner, familie, og ikke minst ansatte i barnehagen, Rektor og lrere p skolen til Michelle, og ikke minst helsesstre som har flgt opp barna mine i alle r. 

Jeg ser nr barna mine tar skade av noe. Jeg kjenner barna mine. Alle tre er helt forskjellige, men en ting er sikkert, alle tre vet at ingen av de er noen gang utrygge i mine armer. Jeg er sammen med dem hver eneste dag i ret. Jeg ser dem srbare, triste, sinte, frustrerte og urettferdig behandlet. Ingen av gangene har noen sinne p seks r med bloggen vrt p grunn av bloggen min eller mine sosiale media. Alle barn har flelser. Noen er bedre enn andre til sette ord p flelsene sine. Enn s lenge s er det Michelle som er flinkest med ord av mine barn, noe som er et godt forbilde for guttene i tiden frem.

Michelle, William og Lucas har aldri tatt skade i vre p bloggen min. Den eneste som har tatt skade av dette er jo meg, som legger ut mitt svakeste ledd i livet. Det som betyr alt, deler jeg bilder av fordi jeg er s fryktelig stolt. Og nr jeg gjr det, er det ogs kun en mte og bryte meg ned p. Gi meg en flelse av at jeg ikke er bra nok for mine egne barn. Og det er med sende inn en klage til barnevernet. For all del, hadde det vrt noe alvorlig, s greit, men nr det kommer til Michelle sin fremtidige trivsel i livet, s skal ikke noen ukjente snakke for hyt! 

TING SKJER VELDIG FORT I MITT LIV!

God morgen! N blir det mitt tidligste blogginnlegg p flere r ser jeg p klokken. Jeg falt egentlig bare innom for gi meg selv en liten skryt for kvelden i gr. Plutselig tok Hanne og jeg Sling-shoten i Ayia Napa i gr! Det var ikke planen overhode, og den mest spontane Sling shot turen jeg har tatt noen gang. Jan filmet live p facebook-pagen min, som selvsagt ligger ute og kan ses enda! nsker alle sammen en strlende dag! 

 

DET BESTE JEG HAR GJORT NOEN SINNE!!

Jeg vet ikke hvor mange netter jeg totalt har sovet p Kypros i mitt liv. Jeg har opplevd s utrolig mye, bde gjennom oppveksten og selv med egne barn her nede. Jeg fler veldig at denne plassen er min. Nr jeg bodde her nede i 2015, s fikk jeg virkelig kjenne p flelsen av bo her p ekte. Til tross for mye hjemlengsel og ensomhet s elsket jeg det. Jeg har vel egentlig ikke utdypet hvor mye jeg nsker flytte ned hit igjen fr. N for frste gang fikk jeg flelsen av bo her nede igjen, vi har vrt her nesten tre hele uker, i en stor villa. Jeg har flt p hjemlengselen, men overhode ikke i samme grad som da jeg var helt alene her nede med to sm barn. 

N har Michelle og William blitt strre, og ikke minst har mye mer glede av hverandre. Meg her nede alene med de to i dag ville vrt noe helt annet enn nr vi bodde her og Will var en baby, og Michelle akkurat var blitt fire r. Mens bo her nede med Michelle og William i dag, sammen med Lucas som ogs egentlig er blitt veldig stor, og ikke minst med Jan. Det ville blitt noe helt annet. Ensomheten jeg kjente mest p, var jo faktisk den som frte Jan og meg sammen i frste omgang. 

Jeg tror vi en dag flytter ned igjen, det tror jeg virkelig. Mest sannsynlig ikke fr om noen r til, men at vi tar et r eller to nr alle er i skole alder, det er jeg nesten helt sikker p kommer til skje. I mellomtiden m vi unne oss lange fine sommere her nede. For det er virkelig en perle i verden som ikke er helt oppdaget enda, fler jeg. Det finnes mange normenn her nede, men langt mindre enn hva plassen fortjener i mine yne. Vi har reist til Kypros en eller flere ganger hvert eneste r etter at jeg fikk barn. Og i fjor s var det plutselig ikke helt den beste ferien i mitt liv. 

Det var den frste ferien med tre barn, og jeg kan vel rlig si at hotell-livet ikke er for de med tre barn eller flere. Det kostet oss dyrt, og vi fikk et en leilighet p strrelse med stuen vr hjemme, som vi alle fem skulle sove, skifte, dusje og g p do i to uker. Det gikk rett og slett ikke. S leie et hus og bil p denne ferien er det beste jeg har gjort noen sinne. Uten tvil. Vr siste ferie p hotell som en hel familie er nok over. Da fr det heller bli at vi holder oss hjemme om prislappen en dag skulle bli for dyrt. Vi bor jo allerede p en perfekt sommer-plass i Norge, s jeg skal ikke si at en sommer hjemme hadde vrt krise et r det heller! 

EN PLAN MED LIVET NR BLOGGPENGENE TAR SLUTT!

Denne uken la jeg trykk p at blogg-inntekten min har gtt nedover det siste ret. Det er ikke noe vits for meg holde det hemmelig lengre. Jeg har gtt fryktelig godt ned i pris for annonsering p mine kanaler, og trives mer med flere samarbeid til lavere summer, enn ingen overhode. N har det seg snn at det sekundet noen store bloggere senker prisene, s gjr det at mindre bloggere har vanskeligere for selge til sine tidligere faste priser ogs. N har jeg gtt litt ned i pris selv, fordi jeg ble fortalt at innholdet p bloggen min mtte endres helt om noen skal ville jobbe med meg og reklamere p mine kanaler. 

Noe jeg i senere tid har forsttt at det ikke har vrt helt som jeg er blitt fortalt. Jeg har ogs i desperate yeblikk sagt at jeg tar hva som helt, til halvert pris av hva jeg har hatt som faste priser tidligere. Uten f et eneste samarbeid. N har jeg prvd bygge meg selv opp igjen. Og fler at det fra mai har gtt veldig mye bedre. Det er ikke det at min lnn har vrt s drlig at jeg ikke har klart meg. For det har jeg absolutt klar til tross for at jeg tok en stopp i lnne meg selv over en periode p 7-8 mneder i vinter. Jeg har mine krise penger p en konto til drligere perioder. 

Jeg har egentlig alltid vrt flink med penger, selv hvor vrengt syn jeg har p penger etter ha hatt s mye i s ung alder. Jeg har klart bygge meg selv opp, bde med boliger og verdier jeg eier. Selv om jeg skrev at jeg fr panikk nr inntektene ikke kommer strmmende inn, s betyr ikke det at jeg ikke har rd til betale ln p huset i Stavanger og Sgne hver eneste mned likevel. Jeg har likevel rd til barnehager, SFO og god middager hver eneste dag. Det jeg der i mot plutselig ikke kunne ta meg rd til var et bryllup til over en million kroner. 

Penger er mye av grunnen til at det ble satt til sides. Og feig som jeg er s trte jeg ikke si noe om det. For alle forventer at jeg har drssevis med penger. Jeg har penger, men ikke s mye at det kommer lett p. Jo, vi kunne selvflgelig ha hatt et mye mindre bryllup, p et annet sted og til en mye billigere penge. Men saken er den, jeg vil ikke det. Jeg vil heller vente noen r og vite at det bryllupet jeg nsket ble gjennomfrt, enn sitte om noen r med mye penger p konto og nske at jeg kunne gjre det igjen, og mye strre. 

Nr jeg sier at det gr nedover med bloggingen, s vil det enkelt og greit si at jeg har kommet til et niv der jeg ser p prislapper, og ikke unner meg selv gucci-belte helt ut av det bl. Og siden jeg er veldig flink til ikke bruke mye penger p meg selv og ty, s var jeg s heldig f det belte av Jan til bursdagen. Fordi jeg som alle andre normale jenter p 22 r, mtte nske meg det over lengre tid. Nr blogg-inntektene mine er drlige, s vil det likevel si at jeg tjener veldig godt over gjennomsnittet. Men panikken tar meg for det, fordi jeg har godt over gjennomsnittet med utgifter i mneden ogs. 

Hvordan skal jeg sikre fremtiden min? Hva er planen min den dagen bloggen tar helt slutt? Jeg sikrer fremtiden min hver eneste dag i de to husene jeg har kjpt. Uansett hvor mye det koster meg n, s har jeg masse penger den dagen jeg velger selge et eller begge hus. Det er min mte spare til pensjon eller i alle fall litt frem i tid. Bloggen vil aldri ta en slutt p inntektene. Ikke i den grad som gjerne folk tenker nr jeg skriver at det gr nedover. Jeg vil alltid ha en bedre inntekt p bloggen enn i en vanlig jobb, uansett hva jeg hadde utdannet meg som. Det er ikke lsningen for meg, ikke n, og ikke for fem r siden. Bloggen kan kun ta en br slutt den dagen jeg sletter alle mine sosiale medie kanaler inkludert bloggen. 

Og hvorfor skulle jeg slutte jobben min uten noe plan videre? Jeg kjenner ingen andre som vil gtt fra jobben sin, uten en plan for fremtiden sin? Jeg vil som alle andre forsrge familien min. Og det dummeste jeg hadde gjort n er slette bloggen og sette meg p en skolebenk igjen. 

JEG TESTER MINE EGNE GRENSER!

Det er mandag igjen, og vi starter p uke nummer tre her nede p Kypros i dag. I gr kveld ble det VM finale som skulle ses, og jeg har utrolig nok vrt veldig s engasjert i se fotballkamper gjennom VM i r. M si jeg har vrt en flott kjreste p det punktet, gjerne ogs spesielt med tanke p at jeg aldri har sett en fotballkamp av fri vilje fr i sommer. Kjenner likevel at det er litt godt at det er over, snn at jeg kan skrive blogginnlegg p kveldene og ikke bare se p fotballen. 

I gr var Jan og meg p en dag-date sammen. Jeg elsker teste mine egne grenser, og hva er vel bedre enn teste meg selv p ting jeg vet Jan elsker? Vi leide oss vannskuter! Jeg m innrmme at jeg kun har satt p en vannskuter en gang i mitt liv tidligere, og det har vrt i 10-12 rs alderen. Jan derimot, har hatt sin egen vannskuter fr vi ble sammen, og har et stort nske om kjpe en ny en dag! S det var veldig gy kunne bli med han p vannskuteren i gr. Og nsket hans om faktisk f en skuter selv en dag ble mye lettere faktisk vre enig i etter at jeg s hvor gy han hadde det, og ikke minst kontrollen han hadde p den greien! Det skal ikke legges skjul p at jeg trivdes godt p vannskuteren jeg ogs!

Etter at vi hadde leid vannskuter, s kjrte vi til en plass for snorkle sammen. Vi gjorde egentlig ting som jeg vet Jan liker, men som ikke kan gjres til vanlig nr vi har barn. Eller barn og barn, nr vi har s sm barn. Det var kjempe koselig. Og det er utrolig viktig vre bare oss to av og til, ogs p ferien. Da ser man veldig fort at vi er fortsatt bestevenner nr vi er oss to, uansett hvor hektiske dagene med barna og som foreldre kan vre. Mamma og Hanne hadde barna hjemme i huset i mens, for de som lurte p det. nsker alle sammen en super mandag! 

HAR JEG(!!) SM PUPPER?!

Jeg fikk nylig en kommentar om at puppene mine er for sm til at jeg skulle vise dem frem p den mten i tyet mitt. Jeg kan ikke annet enn le, men jeg blir jo oppgitt av hvilke oppgulp enkelte kan komme med. Til tross for at det renner inn med uhyggeligheter i kommentarfeltene mine, koste jeg meg i gr kveld med min kjre Hanne som kom ned til Kypros i gr. Vi hadde en kjempekoselig kveld sammen. I dag har jeg et ml om f litt brunfarge, mens vi fr besk av min mamma og Hanne sin pappa. Vi har allerede ftt en god del farge i dag, etter vrt tidlig oppe. Tror Jan og meg med alle barna var ute allerede litt over 08 her nede (07 tiden norsk tid). Det er ikke rart det blir lange dager her nede nr vi starter s tidlig. N er i alle fall trivselen min mer p plass igjen, og det hjelper utrolig mye. Det skal ikke s mye til, og godt er vel det. nsker alle en fantastisk fin lrdag videre! 

JEG BRUKER ENORMT MYE PENGER P UTAKKNEMLIGE BARN!

Ingenting er noen gang bra nok. Ferien til langt over 100 000 kroner, er ikke bra nok for mine barn. Det handler ndvendigvis ikke om at bassenget ikke er stort nok, eller at vret ikke er varmt nok. Men forventningene om at det skal skje noe hele tiden gjennom hele ferien er der hos alle barn. Ferien er ikke feire for foreldre, men et konstant jag om holde barna fornyde, for jeg har et s enormt stort nske om at de skal se tilbake p feriene sine og kun tenke positive tanker. Men alt jeg fr er utakknemlige barn. 

Noe m jeg gjre fryktelig galt. Hvorfor holder det aldri? Hva skal til for at barna er fornyde. Mer godteri, som blir maset p gjennom hele dagen er jo plutselig blitt en selvflge i ferien. Juice og brus til alle mltider. Ipad i innetiden og god mat er ogs en del av ting som M skje. Av og til m jeg stoppe opp alt virkelig spr meg selv hva jeg driver med. Kan ikke barna mine se rundt seg. Se hva de fr, som svrt f barn fr oppleve. Et stort hus de to eldste kan leke og tulle rundt i bde inne og ute. Stort badebasseng de har helt for seg selv. Vi er samlet p et sted, dag inn og dag ut i hele tre uker? Er ikke dette bra nok? 

Hvorfor skal ikke barna kunne kjede seg p feire? Jeg kan av egen erfaring si at det gr en kule varmt hos meg n som vi er midt i feiren. Vi har vrt her like lenge som vi har igjen. Michelle har plutselig ftt leksa om hva hun faktisk har i forhold til andre barn i verden, og har tatt det til seg. Selv om kranglingen med broren ikke akkurat tar en slutt over natten, s har hun faktisk ikke forventet s mye mer enn dager med badebassenget her hjemme. Alt annet kan heller komme som en overraskelse til henne om vi finner p noe gyere en dag. 

Mellomste mann har villet hjem i snart en uke n, fordi han savner kapteinkrok-kroken sin som han sier han vil hjem en tur for hente. Det er ingenting vondt i utakknemligheten til barna mine, men likevel s gjr det meg litt vondt her jeg sitter og bruker enormt mye penger p prve og gjre barna mine fornyd. Mens jeg fler at ingenting klarer utfylle deres nske om at det skal skje noe hele tiden. Jeg er ikke en superhelt som aldri gr tom for energi. Jeg trenger mine pauser i lpet av en dag, enten det er sette meg ned i sofaen eller ta meg en dusj. 

Jeg har lrt meg at ferien ikke handler om faktisk ta ferie, men st p for barna. Vre sammen med dem om ikke noe annet. Jeg vet at barna mine ikke er noe verre enn andre barn. Men utakknemlighet er noe av det verste jeg vet, og noe jeg setter veldig hyt i oppdragelsen. Derfor fles det s nyttelst reise p ferie med barna, og nesten ikke kjenne igjen sine egne barn. Jeg har noen ting som er lov fordi det er ferie, men det er rart hvor lite som skal til fr de plutselig forandrer seg selv og forventningene helt! 

VIDEO HOUSETOUR - VILLAEN VR P INNSIDEN

Jeg lovet dere en housetour i ferieparadiset vret, og n har jeg endelig ftt filmet inne i villaen vr ogs! N har vi vrt her nede i 11 dager og har akkurat 10 dager igjen. Vi koser oss stort sett med bassenger. Jeg holder meg mye inne, da jeg syns dagene gr utrolig sakte. I dag kommer min bestevenninne Hanne ned til Kypros og skal p i villaen sammen med oss i en uke. Det blir veldig koselig! Mamma kommer ogs ned p samme fly i dag, og jeg hper vi fr sett mye til henne ogs, selv om hun skal bo p hotell i Ayia Napa. Gy med noe som skjer! nsker alle en fin dag videre! 

DET ER SNAKK OM PSYKISKE LIDELSER, INNLEGGELSE OG RUS!

N er jeg i ferd med sette ord p mye frustrasjon. Jeg vet ikke hvorfor det plutselig faller s naturlig etter s mange r, uten kjenne p samme flelsen av skrive meg gjennom noe. Men, here we go. Jeg har lyst til gi dere en oppdatering p livet. Hvordan ser jeg p ting og tang i livet mitt akkurat n. Fr fikk jeg alltid sprsmlet fra lesere Har du det bra?. Det ser jeg ikke like ofte lengre, men svaret her er enkelt. Jeg har det bra fra tid til annen. Men de gangene jeg ikke har det bra, gr alt ting mot meg. 

Jeg prver leve en jentedrm med en vellykket blogg, fine barn, mann, hus, og fine ferier. Saken er den at min vellykket blogg ikke akkurat har vrt s velykket det siste ret. Da pengene ikke har kommet rennene inn som tidligere. Og enda verre, jeg kan ikke skrive om det for delegge bloggverden sitt gode rykte om inntekt og goder. Jeg har hatt minimalt med samarbeid det siste ret fordi jeg rett og slett er blitt nedprioritert av mine egne. Samtidig som jeg har blitt fortalt at det er meg det er noe galt med. Dette har tatt p meg mye stress og press det siste ret, fr jeg etterhvert har skjnt at det faktisk ikke handler om at annonsrer ikke vil samarbeide med meg, men at jeg fler en plattform ikke liker meg eller bloggeren jeg er. 

Nr det kommer til barna mine. S vil jeg ikke annet enn vre takknemlig. De er tre helt fantastisk nydelige barn, de er friske og alt er fint. Likevel kommer ikke tre barn og ssken smertefritt. De har sine krangler, og ikke minst sine tider trenge ekstra oppmerksomhet. De har sitt hver og enkelt av dem, og det tar p som mamma og ikke alltid vite hva som er rett og galt. Hadde barneoppdragelse kommet p en kvittering under fdselen, ville det nok vrt veldig mange flere barn i denne verden. Livet som mamma er aldri en dans p roser, selv om det selvflgelig alltid finnes gode stunder ogs! 

Jeg har en mann. Som alle andre s prver jeg alltid mitt beste i vre den beste for han. Vi har likevel vre problemer vi ogs. Vi er ulike, har forskjellig syn p alt fra barneoppdragelse til andre hverdags ting. I skrivende stund har vi akkurat hatt en krangel, og han har gtt og lagt seg, mens jeg sitter skriver om hvor frustrerende livet kan vre. Jeg har en mann, men jeg har flere barnefedre. Og sjeldent skriver jeg om problemene som flger med ha flere av dem. Jeg vil aldri utsette noen for noe dritt, men det er ingen hemmelighet at det tar en helt enorm stor del av energien min. N er det spesielt en av de tre som er vanskelige ha med gjre. Og det gjr meg s forferdelig vondt og alltid blitt sett p som den som ikke lar fedrene f se barna sine nr saken er en helt annen. 

Det er fryktelig lett for meg sitter her si at fakta er noe helt annet, for jeg har ingen som snakker meg i mot p bloggen akkurat. Men det har to r pgtt samtaler og treff p familiekontoret. Med andre ord s er det ikke lengre snakk om mitt ord mot hans. Det er bde psykiske lidelser og rus inne i bilde her, med diverse innleggelser. Uten at jeg vil eller har lov til utdype meg noe mer. Men som dere forstr s er dette utrolig mye for meg. Og mens jeg nyter dagene p ferie, venter det meg nok et mte med familiekontoret i det jeg lander hjemme i Norge igjen. 

Jeg har hatt et hus i Stavanger n over lengre tid som jeg har prvd leie ut. Etter mye om og men s fikk jeg endelig leid det ut i juni. Men en uke senere s fr vi et problem med leieboerne i leiligheten i huset vrt i Sgne. Mens de skal flytte ut etter to mneder, s har vi ogs en forsikrings-sak prossess som er startet n, ettersom noe ikke er som det skal etter huskjpet vrt i 2016 p srlandet. Det er ikke bare bare ha flere hus. Jeg har ogs store ln som selvflgelig skal betales hver eneste mned. Og tror dere virkelig ikke det er krise for meg om inntekten stopper helt opp da? Jo, det er helt fryktelig, og som alle andre personer s blir jeg stresset.

S her sitter jeg p Kypros i en gegantisk ferie villa, som vi bestilte i November, og kan ikke vente med komme meg hjem igjen. Fordi jeg ikke vil noe annet en legge meg i min egen seng glemme verden der ute. Jeg jager livet som en a4 lykkelig mamma, men jeg har gitt opp. Jeg kommer aldri til bli en av de mammaene som er glad for at alle er samlet rundt middagsbordet en vanlig tirsdag. Jeg har for mange store problemer og hinder i hverdagen til sette pris p noe som helst, for jeg vet at det venter noe nytt rundt neste sving. Enten at inntekten blir styrt etter om noen liker meg som person eller ikke, eller om min egen psyke strekker til. 

Og dette er kun i dette yeblikk. Alt skjer s fort i mitt liv. Kan ikke noen vre s snill sette livet mitt med alle hindringer p pause? Om ikke for alltid, s i alle fall for en stund. 

SLUTT VRE DEG SELV. DU HAR BARN KVINNE!

Gjesteinnlegg av Jan

N er det fryktelig lenge siden jeg har skrevet noe her inne. Men i dag fikk jeg litt behov for ta bladet fra munnen jeg ogs. Det tok nemlig s av i gr kveld da Anna la ut et bilde av seg selv i en badedrakt. En drakt jeg m innrmme at hun ser smashing ut i. Faktisk var det jeg som ba henne legge det ut, vi hadde nemlig tatt en tidlig kvelden her nede og satt s p bildene som var tatt gjennom dagen. Hun viste meg litt usikkert noen bilder hun hadde tatt i badedrakt, fr jeg kommenterte at "Det m du jo legge ut, du ser rlekker ut i den!" Hun la det ut, skrev "Vacay" og et par emojis, fr vi la oss til sove begge to. 

Jeg skjnte p henne nr vi vknet at et eller annet var galt, og en kjapp tur i kommentarfeltet forklarte meg hvorfor. Jeg leste gjennom en del av kommentarene, og kjenner jeg blir forbannet nr jeg leser mye av det som blir skrevet. Spesielt fordi det er to ting som gr igjen, det ene er at hun er mor og det andre er at hun er at det m vre synd p meg som kjreste. Vell, jeg tenker at selv de som skriver den vrste dritten kan se p det bilde og innse at det ikke akkurat er synd p meg som kjresten til Anna Rasmussen.

Jeg ble sammen med Anna, fordi jeg liker mennesket hun er. Jeg synes hun er spennende, interessant, og fryktelig vakker. Jeg elsker mten hun er p, og trives rundt den litt mystiske personen. Anna er ikke enten eller, hun er begge deler. Og jeg vil at hun skal f lov til vre seg selv, trre utfordre seg selv og samfunnet, uansett om hun er sammen med meg eller ikke. Og uansett om hun har barn eller ikke. Hun kommer aldri til f slutte vre seg selv. I alle fall ikke p min vakt. Det er tross alt den Anna jeg ble sammen med. Jeg ble ikke sammen med henne fordi hun er mamma. Jeg ble heller ikke sammen med henne fordi hun er en god mamma. Selvflgelig setter jeg pris p den hun er for barna, men jeg ble sammen med henne fordi hun er morsom, interessant, mystisk, gal, utfordrende, gavmild, raus og aldeles nydelig. 

Jeg er ikke noen type som finner meg ei jente som skal formes til noe hun ikke er. Jeg er s heldig fant ei jente som passer meg perfekt akkurat som hun er. 

BARNA MINE BLIR NEVNT DET SEKUNDET JEG SPRER BENA MINE!

Mistet respekten for meg? Sluttet flge meg? Stakkars barna mine! Hvor gammel er jeg? Hvem faen tror jeg at jeg er? Huff mamma til 3! Stakkars kjresten min? Kjnnsleppene mine er utenfor badedrakten! Badedrakten min er alt for liten i skrittet! Og de samme personene som kommer med oppgulp, angriper de som faktisk str opp for meg i kommentarfeltene!! Og lurer p om en av mennene som faktisk kommenterer i mot runker til bilde!

I gr kveld haglet det inn med kommentarer p et bilde jeg la ut. Jeg forventet noen reaksjoner, men langt i fra p dette nivet. Er vi fortsatt der at vi mister respekten for folk som har selvtillit p et bilde? Er vi fortsatt der at vi m komme med alt hat for gjre personen usikker nok p seg selv til aldri poste et slikt bilde igjen?

Hvorfor skal det alltid handle om barna mine det sekundet jeg pner bena mine? Hvorfor er jeg kun en mamma nr jeg legger ut noe som egentlig kun angr meg. Jeg ser ingen andre bloggere p min alder f hat for utfordrende bilder og tekst de legger ut, p grunn av fremtidige barn. Hvorfor fr jeg det? Om ikke alle s blir en stor del av bloggverden foreldre en dag. Hvorfor angripe meg, og synd synd p mine barn?

Jeg er 22 r! Det er mer normalt som 22 ring, feile som mamma, enn det er legge ut et utfordrende bilde. Hyll meg heller for alt det positive i mamma-livet mitt jeg fr til, og le sammen med meg nr jeg bare er Anna p 22 r! Jeg elsker livet som mamma, familien og ikke minst barna mine mer enn alt. Men noen ganger har ogs jeg et behov for kun vre meg selv. Anna Rasmussen. Ikke mammaen, ikke kjresten, ikke datteren eller svigerdatter, ikke bloggeren og ikke et kjent ansikt. Bare meg. Anna Rasmussen i egen person.

Jeg er 22 r gammel. Jeg er gammel nok til bestemme hva jeg skal gjre, og jeg er fremdeles ung nok til kunne gjre det noen vil se p som dumme valg. Hadde barna mine lagt ut et bilde som dette, med eller uten egne barn, s hadde jeg ikke hatt et eneste ord jeg skulle ha sagt. Som 22 ringer er de faktisk voksne. Voksne nok til velge selv hva de vil legge ut av seg selv p internett, og ikke minst voksne nok til ta konsekvensene av noen dumme valg. Jeg kommer aldri til drepe selvtilliten til noen av barna mine, med komme med mine gamle rd nr den tid kommer, i akkurat dette tema.

Jeg er ikke et drlig forbilde. Ikke for yngre flgere, og ikke for mine egne barn! Jeg er et ungt menneske som bde vinner og feiler hele tiden. Skal man ikke begynne lre ungene sine at verden ikke er perfekt og at det er stor plass for prve og feile? For sist jeg sjekket har verden aldri vrt perfekt, og jeg er dritt lei av jage det perfekte hele tiden. Det finnes ikke.

Vi er helt forskjellige mennesker. Vi tenker ulikt og syns forskjellige ting om alt fra politikk, religioner og kroppen vr. Jeg har p meg mer klr en en rekke kjendiser har p scenen i USA, som forresten ogs er mdre. Men her i Norge tler man det ikke? Hvorfor? Fordi det er alt for mange sjalu sjeler som nekter se andre elske seg selv. Skremmende, men sant.

-Bilde ligger p instagram. Forelpig sltt av/skjult kommentarene, men under kan dere se en god oversikt over det som kom inn i natt. Skremmende at mange av de som kommer med stygge kommentarer til meg, faktisk er mdre selv... Kjenner du noen av dem? Ta det gjerne opp med dem hvordan man skal oppfre seg mot andre. Noen andre enn meg som har blitt lrt tie om man ikke har noe fint si? 

Under ser du ogs alle som har bidratt med en like (og gitt sin sttte) p en eller flere stygge kommentarer. 

FAMILIEBILDER SOMMEREN 2018

Hver sommer tar vi et samlet familiebilde som vi ser tilbake p sammen. I gr ettermiddag tok vi noen familiebilder som jeg virkelig likte. Jeg er s stolt og glad i min nydelige familie, og ble utrolig fornyd med bildene. M nok ha et av disse p veggen hjemme! N nyter vi den siste dagen med bestemor og bestefar her nede p Kypros mens vi venter p at min pappa ogs skal komme p besk. Vi har akkurat to uker igjen i dag, men Jan sine foreldre reiser hjem i ettermiddag. Og min pappa reiser hjem p torsdag. nsker alle sammen en fantastisk dag! 

JEG BLIR JO SKUFFET!

inneholder annonselenke


KJOLE HER

I dag har vi hatt en kjempefin dag p badeland. Vi tok med oss de to eldste og lot Lucas vre igjen med bestemor og bestefar, mens vi gjentok tradisjonen med en tur til badeland i Ayia Napa. Det var p samme badeland vi var i fjor ogs. Men utenom det, s er jeg egentlig bare vant til badeland som ligger i Limassol. Det i Limassol er mye strre, s jeg blir jo litt skuffet nr man betaler over 100 euro for ta en vannsklie. Men dagen ble fin uansett da er det jo verdt pengene uansett hvor mange sklier man tar eller ikke. 

Jeg har ingen barn som er hyere enn 115 cm, og da blir det veldig begrenset med hva som er lov og ikke lov ta p en snn plass. I Limassol s vet jeg om flere sklier og basseng som er til de minste, nettopp fordi jeg var mindre selv nr jeg pleide vre der. Og ikke minst er det et strre badeland, s betyr jo det ogs at det har et strre utvalg ogs for de minste. Jeg hper vi fr oss en dag p det andre badelandet ogs i lpet av oppholdet vrt her. Ellers s nyter vi ferien veldig her hjemme i huset. 

Veldig glad og takknemlig for at vi valgte g for et feriehus denne ferien og ikke hotell. Selv om det blir litt kjring hit og dit, s er det likevel verdt det kunne styre dagene som vi selv vil. Og ikke minst ha bassenget helt for oss selv. I morgen er det akkurat en uke siden vi kom ned, og m jo si at vi trives godt her nede som alltid. I kveld skal vi en tur inn til Ayia Napa igjen, denne gangen for frste gang med barna denne turen. nsker alle sammen en fin dag videre! 

I DAG SKULLE VI HA GIFTET OSS!

I dag er en spesiell dag. Hvorfor? Jo, n skal jeg fortelle. Den frste bryllupsdagen Jan og meg satte var 07.07.2018. Det vil si at bryllupsdagen vr, bryllup og alt vi har telt ned til hadde skjedd i dag. Jeg fler at det hadde vrt fantastisk ha hatt bryllup i dag, men samtidig s fler jeg meg ikke klar for det. Det ville skjedd for tidlig. Jeg er ikke der helt enda at jeg er trist fordi vi ikke har giftet oss. Selv i dag er jeg glad vi satte bryllupet p vent. Jeg tror nok kanskje jeg vil kjenne litt mer p den triste flelsen nr vi kommer til november. 

For lenge har vi n hatt datoen klar til 11.11.2018. Det er vel den dagen jeg forbinder mest med bryllupsplanlegging og ikke minst den store bryllups dagen vr. Ting skjer og kommer i veien for planer vi setter oss. Jeg kan jo rlig si at jeg bde har vrt glad for og angret p at vi har avlyst bryllupet vrt. Jeg skulle jo ha drmme-bryllupet mitt i Roma i november. Mens n blir 11/11 bare en helt vanlig sndag og farsdag. Jeg fler jeg snakker litt mot meg selv. 

I ett yeblikk s tenker jeg at vi har mer enn nok holde fingrene i som smbarnsforeldre, og Jan med n ny jobb snart. Men p et annet sett s tenker jeg at vi kanskje hadde trengt et bryllup for vr egen del. For forholdet mellom Jan og meg som et par, og ikke bare som foreldre. For jeg tror det ville gitt oss en positiv og stor kontrast med et bryllup nr hverdagene ikke bare bestr av oss to, men alle fem. Vi fr heldigvis mye alenetid, mens barna er p skole og i barnehage. Men nr hsten kommer og ikke Jan er hjemme og tilbringer dagtiden sammen med meg. Da kommer jeg nok til lengte tilbake til bryllupet i november igjen, og nske at vi ikke avlyste det likevel. 

Det kommer alltid en tid for alt. Bryllupet er noe vi har valgt nedprioritere n. Og jeg m heller trste meg med at en fantastisk ting i livet mitt ikke er skjedd enda, og jeg har noe se frem til. For med tre barn,jobb, hus og samboer, s fler jeg meg p veldig mange mter ferdig med livet. Uansett hvor ung eller gammel jeg er. Livet mitt er mer voksent enn alderen min, og kanskje det bare er positivt vente med bryllupet til jeg er blitt et r eller to eldre. 

DERFOR BLE DET INGEN NATTBADING!

Daten min i Napa i gr var helt magisk. Vi spiste fantastisk god mat, og mimret gjennom gatene med det gamle huset mitt. Det er jo veldig spesielt og g utenfor huset og se noen andre bo p innsiden. Jeg har utrolig mange gode og vonde minner der i fra. Og selv om jeg bare bodde der i et halvt r, s rakk det sette store spor i meg. S det er en rar flelse g forbi som Jan og meg gjorde i gr. Vi tok tidlig kvelden, og det ble ingen nattbad p oss. Jeg tror rett og slett vi ble for mette etter middagen. Men det var like greit, for i dag tidlig tok vi turen til stranda. Vi var p stranda hele formiddagen. N har vi kommet oss tilbake til huset, og skal vre rundt bassenget resten av dagen! Hper alle fr en fin start p helgen! 

JEG SKAL P DATE!!

I kveld skal jeg faktisk ut p date! Det har jeg ikke vrt p en halv evighet! Som jeg nevnte i video housetourn s er vi ikke alene her nede p Kypros. Bestemor og bestefar er her nede sammen med oss den frste uken. Det gjr det mulig for Jan og med ta oss en date i kveld i Ayia Napa! Vi skal ut og spise, innom litt ting og tang som vi pleier gjre der sammen, ogs har vi siktet oss inn p et kveldsbad i sjen. Vi m nyte den hjelpen og friheten vi har mens vi har den her nede. S i kveld tror jeg vi kommer til kose oss masse. nsker alle sammen en fin torsdag videre og hper alle sammen har hatt en strlende dag! 

VI TRENGER EN PAUSE!!

inneholder annonselenker


KJOLE HER kr.219,- akkurat n (45%rabatt) 

Her er dagen godt i gang, og vi er snart klar for dagens pause. Vi ligger en time foran Norge p klokken og har egentlig bestemt oss for ha en pause fra solen midt p dagen hver dag vi er med bassenget. Det er i 12.00 tiden nr Lucas skal ha sin hvil, at vi andre ogs trekker oss inn for unng den sterkeste solen. Har fungert veldig fint, og jeg tror det er lurt nr vi skal vre her nede s lenge. De fr jo nok sol og bading i lpet av en dag, s en liten pause har det faktisk virket som de ogs har satt pris p. 

I gr var vi hos min familie i Limassol. Det var veldig gy se alle igjen, men ogs ikke minst vise Jan og barna rundt i en by som jeg har vrt veldig mye opp gjennom min barndom. Om dere har lest boken min, s vet dere jo at jeg p et tidspunkt ogs startet p skole p Kypros nr jeg flyttet ned hit som 12 ring. Derfor ville jeg vise Jan og barna skolen min, og sm plasser som ikke var viktige for meg fr, men som plutselig var viktig for meg vise videre. Barna har jo ikke s utrolig mye glede av se ting som det n, men forhpentligvis s er det gy se tilbake p nr de blir litt eldre.

Planen i dag er henge rundt bassenget her med huset vi har leid. Det ble en utrolig varm dag i gr uten noen bading, s vi trenger en rolig dag i dag. Det er helt merkelig hvordan vi trives som familie og hverandre nr vi er p ferie. Det er ikke det av vi ikke trives hjemme. Men plutselig er William og Michelle bestevenner, og leker kjempefint sammen. Lucas er med og fr ogs leke sammen med de uten problemer. Alle har sovet gjennom alle nettene her nede, og ingen trass har vist ser p to gutter fra reisen startet! Jeg er s imponert og takknemlig. For det er ikke noe en smbarns mamma kan ta for gitt! 

JAN MTER FAMILIEN MIN FOR FRSTE GANG!

God morgen. I dag har vi en tett timeplan her nede p Kypros. Vi skal nemlig inn til familien min i Limassol. Et lite fun fact, for deg som ikke visste det, s er jeg 50% fra Kypros, kan sprket, og har hele pappa sin familie her nede. Jeg tar med meg Jan og barna til familien min i dag. Det vil vre Jan sin frste gang for mte familien min p min far sin side. Sist jeg mtte dem var nr jeg bodde her nede i 2015, da var William bare baby. S den eneste som mulig kan kjenne noen eller plassen igjen er jo Michelle. 

Hun sier at hun ikke husker s mye, men jeg er sikker p at hun egentlig gjr det nr hun ser det igjen. Hun har en helt enorm hukommelse til vanlig, s at hun ikke husker igjen en plass hun har vrt er veldig uvanlig til vre henne. Reisen til Limassol vil ta oss rett i underkant av to timer, og vi skal hjem igjen til kvelden. Jeg er veldig spent p dagen i dag, og gleder meg til vise barna og Jan alt som jeg pleide gjre, eller plasser jeg pleide og vre som liten. 

Jeg har laget meg en liten liste i hode med ting jeg har lyst til vise gjengen. Men jeg tror det blir kjempe mye mer jeg kommer p underveis mens vi er der, eller p bilturen inn. Vi skal prve f til flere besk inn til Limassol under dette oppholdet i og med at vi skal vre s lenge denne gangen, men ogs ikke minst fordi vi har bil. S om jeg ikke rekker gjre alt som jeg nsker gjre i dag, kan vi finne en annen dag gjre det. Vi har nemlig 19 dager igjen av ferien. nsker alle sammen en kjempefin dag! Om dere ikke har ftt med dere videoen fra villaen vi bor i p Kypros, kan dere se den HER! 

HOUSETOUR VIDEO: HER SKAL VI BO!!

N er vi kommet oss ned til mitt ferieparadis. Jeg skjnner virkelig ikke hvordan jeg aldri blir lei av denne plassen. Jeg fr ny livsgnist hver eneste gang vi kommer tilbake, og av en eller annen grunn s fler jeg p veldig mange mter at dette er min plass. Det fles s hjemme komme ned hit. Og n skal vi vre her i tre hele uker. Vi kom ned i gr, etter en kjempefin reise. Barna mine er s utrolig flinke og tlmodige. Selv uten et eneste minutt med svn p flyet var det ikke noen problem for noen av dem fly i over 4 timer. Jeg blir s imponert hver eneste gang. N er jeg den eneste som er vken her i huset, og klokken er rett over 07 i skrivende stund, s kanskje det ikke bare er meg som trives her nede. Blogglysten kommer sterkere tilbake, og jeg fler meg mer som en den Anna jeg pleide vre nr jeg kommer hit. Det er en god ting! N nsker jeg alle en fin dag, mens dere kan sjekke ut videoen jeg filmet av det gigantiske omrdet vrt her p Kypros!