hits

mai 2018

ALDRI MER!

Reklame | Betakaroten Original

For en ekstrem start på sommeren det har vært i år, jeg tror jeg aldri noensinne har vært så brun allerede i Mai! Det føles nærmest som om dette været aldri tar slutt, og jeg kan helt ærlig ikke huske sist det regnet her nede på sørlandet. Vi har virkelig fått en fantastisk start på sommeren, en sommer som vi allerede har sikret oss mot ved å reise av sted nærmest hele Juli. I Juli skal vi som sagt tre uker til Kypros, der vi har leid oss en stor og øde villa for hele familien.

I år har jeg startet forberedelsene til årets brunfarge allerede, faktisk er det tre uker siden jeg startet med å ta kosttilskudd fra Betakaroten Original. Et kosttilskudd som kan bidra med en rekke positive helseeffekter. Visste du at betakaroten kan motvirke eksem og solbrenthet? I tillegg til at antioksidanter bidrar til å forhindre tidlig aldring? Og ikke minst bygger Betakaroten Original opp fargepigmentene i huden din, og gir deg en varig og dyp brunfarge. 

Etter at jeg ble solbrent for første gang på Kyrpos nå i April bestemte jeg meg for å starte på Betakaroten igjen. Denne gangen falt valget mitt på Betakaroten Original, ettersom jeg hadde hørt veldig mye bra om de via bekjente. Og etter å nå har brukt produkter i tre uker er jeg veldig, veldig fornøyd. Jeg har allerede fått en dyp brunfarge selv før sommeren egentlig har begynt, og jeg håper og tror at huden min stiller bedre forberedt til solslikking på Kypros nå i Juli. 

Jeg er også så heldig at jeg får gi mine følgere halv pris på Betakaroten Original nå i disse dager. Du betaler kun 149 kr for to måneders forbruk! Og du kan bestille din pakke til halv pris HER! Det er ingen bindingstid på bestillingen, og du kan si opp abonnementet etter første forsendelse om du ønsker det. Men om du er like fornøyd som meg mottar du ny forsendelse med to måneders forbruk, annenhver måned til kun 298,- PS. GRATIS frakt på alle bestillinger.

VIDEO: MICHELLE SIN FØRSTE REAKSJON!!

I går skreiv jeg litt om hva jeg brukte tiden min på denne helgen, og i går kveld var jeg allerede ferdig, og klar til å vise Michelle! Se den fantastiske reaksjonen hennes på det nye rommet sitt!! Ønsker alle sammen en superfin søndag videre!

 

JEG HAR FÅTT EN ALT FOR DYR HOBBY!!

Jeg tror faktisk jeg har fått den dyreste hobbyen det går ann å ha. Jeg holder selvsagt ikke bare på med dette fordi jeg syns det er gøy, men for å gjøre også huset vårt i Søgne, til «mitt eget». Jeg er gått i gang med oppusningen her hjemme, med maling og skifting av møbler i alle rom. De eneste to rommene som skal fortsette å ha gråfargen på veggene er guttene sine rom. Det passer så utrolig godt til deres møbler og detaljer ellers på rommet. Uten om det, så er jeg godt i gang med kjøkkenet, faktisk nesten helt ferdig på kjøkkenet. Det eneste jeg mangler der nå er spisebord, spisestoler, og en lampe i taket over bordet. Jeg har også veldig lyst på et bilde av ungene på veggen på kjøkkenet. 

Jeg skal vise dere noen snikbilder av kjøkkenet fortløpende, så skal jeg vise hele huset i en House-tour video når alt er ferdig! Vi har også laget helt nytt soverom igjen til oss selv. Dette ble helt perfekt, og jeg er så fornøyd. Dette kan jeg også vise noen snikbilder av før house-touren. Men nå er vi kommet til et rom som jeg setter utrolig stor innsats i. Nemlig prinsessen i huset sitt rom. Hun har liksom aldri fått det helt til «sitt eget» etter vi har bodd her, og mye fordi vi har hatt et luksusproblem med at rommet hennes er for stort, og vanskelig å møblere. 

Siden det har vært så stort, og hun har vært så liten, så har det vært begrenset med hva hun skulle ha på rommet annet enn «vokseseng» og leker. Men nå som hun er blitt skolejente, og faktisk har hatt egne ønsker til hva hun ønsker å ha på rommet, så var det på tide å lage Michelle sitt rom til et drømme-rom for jenta vår. Hun er den eneste jenta vi har, så for meg er det viktig å ta vare på prinsessen så lenge hun liker å være det. For plutselig så blir hun stor, og syns det er teit med mammaen som alltid skal blande seg i hennes saker. 

Jeg gleder meg til å vise dere hennes rom, jeg har lagt ned mye tid i å planlegge hva som vil være best, og i går brukte Jan og meg hele kvelden på å male. Jeg gleder meg til å vise dere, men mest av alt så gleder jeg meg til å vise Michelle akkurat dette rommet. I går fikk vi plutselig helt barnefri, med guttene på hyttetur i helgen, og Michelle som overnattet hos noen venner. Så da satt vi her klare for å sette i gang med soverommet hennes. Hun vet at vi skulle egentlig startet å male på torsdag, men så måtte vi utsette det, så hun kommer til å bli så fornøyd når hun kommer hjem og ser at det er helt ferdig! 

Jeg tror noe av det gøyeste jeg vet er å overraske de jeg er glad i, og da spesielt de jeg bor sammen med. Det er en helt unik følelse og se de man er glad i bli så overrasket, rørt og takknemlig. Michelle er liten, men hun har utrolig mange følelser i seg. Hun kan ofte blir veldig rørt, og gjerne til og med fortere enn meg på enkelte ting. Jeg syns det er en fin gave å ha i seg. Det å kunne føle på empati, forståelse, men også ikke minst takknemlighet. 

EN JOBB FRA MEG TIL DEG!

Reklame | Meningstorget.no

Hvem ønsker vell ikke å ha en jobb der man simpelthen kan jobbe akkurat når det måtte passe deg, uten noen utdanning og der bakgrunnen og erfaringen din ikke har noenting å si? Faktisk har jeg en sånn jobb til deg akkurat nå! Meningstorget har jeg snakket om mange ganger, og selv har jeg hatt bruker der i flere år allerede. De gir deg egentlig alt det jeg skrev ovenfor, nemlig muligheten til å tjene penger når det måtte passe for deg. For eksempel nå?

Meningstorget.no er en portal der du kan gjennomføre enkle spørreundersøkelser for store og små bedrifter. Du kan tjene både penger, gavekort og andre belønninger i tillegg til at du får muligheten til å påvirke en rekke store brands, butikker, og nettbutikker. Du logger deg inn når det måtte passe deg, og svarer på enkle spørreundersøkelser, samtidig som du blir belønnet for det. Du kan med andre ord tjene penger på sofaen, på trikken, eller når enn det måtte passe deg. Og selvfølgelig er det helt gratis å bli med. Kom i gang allerede i dag ved å klikke HER! 

I tillegg til penger kan du få belønninger i form av gavekort fra blant annet store merkevarer som Zalando, Dressmann, Peppes Pizza, CDON og mange flere. I tillegg trekkes det ut fire vinnere hvert år som mottar en premie på 35.000 NOK. Denne lille ekstrajobben passer for alle over 18 år, og jeg anbefaler alle mine lesere å teste det ut! Hvem vil vell ikke tjene litt penger mens man ligger henslengt på sofaen? Prøv du også ved å klikke HER!

BLODIG OG OPPHOVNET!

Reklame | Sportamore

I dag har vi virkelig stått på her hjemme helt fra morgen til kveld, Vi har nemlig ferdigstilt gjerdeprosjektet som vi startet på for et par dager siden. I dag har vi målt, kappet, kuttet og skrudd for å få ferdig gjerder og porter rundt huset. Og på sånne prosjekter har jeg en tendens til å bli litt i overkant engasjert. I går kveld fikk vi gjort ferdig det ene gjerdet, og ivrig som jeg er stod jeg ute til klokken var passert 23:00 for å male første strøk med maling. Litt mygg følte jeg det var, men ikke nok til at jeg ikke klarte å gjennomføre. Akkurat det angret jeg på da jeg våknet i dag tidlig. Jeg ser helt opphovnet ut over hele meg, og da snakker vi ikke om vanlige små myggstikk. Men om store "byller" på størrelse med en tennisball. Fryktelig vondt, og fryktelig irriterende.

Jeg skal se om jeg kan få tatt noen bilder av de og legge ut, for jeg trenger virkelig råd til hva jeg kan gjøre for å dempe hevelsene! Anyone? I mellomtiden ligger jeg strekk ut på sengen her hjemme og bruker tiden til å koble av med litt shopping. Nå er det nemlig siste sjanse for å få 30% på alle sko hos Sportamore! Jeg har allerede sikret meg et nytt par med Birkenstock på 30%, og er storfornøyd når jeg kan gjøre noen virkelig gode kjøp! Du finner rabattkoden HER! I tillegg får du 30% absolutt alle varer fra blant annet NIKE med rabattkode som du finner HER!

Alle skoene fra Birkenstock får du til 30% ved å bruke rabattkoden som du finner HER!

SKOLE-SITUASJONEN: SLIK ER DET FOR MICHELLE PÅ SKOLEN

På skolen er en plass Michelle kan være Michelle. Vi bor i en liten bygd utenfor Kristiansand. Jeg opplever selv at vi blir mer gjenkjent hjemme i Stavanger, eller i Oslo, enn det vi gjør på sørlandet. Jeg tenker at om man har møtt oss på butikken en gang, så er det ikke så stort neste gang, eller gangen etter det. På en plass som Søgne, så er det sånn at man møter nesten alle i løpet av et år, og nå er vi godt inne i vårt andre år her nede, og trives veldig godt. Her er det lettere å smile hyggelig når noen sier hei, og selv kunne tenke «han jobber der vi handler hver dag» eller «hun er jo frisør her i Søgne» og hilse tilbake som en helt annen normal person her i byga.

Jeg føler at Michelle sin skolegang ville vært annerledes om vi bodde i Stavanger. Det kan jeg selvsagt ikke si helt sikkert, men ut i fra hvordan jeg opplever oppmerksomheten rundt oss annerledes der, føler jeg det ville vært noe annet for henne. Når Michelle begynte på skolen, så kjente hun allerede godt over halve 1.klasse. Hun kjente mange både på sin egen skole, men også på de andre barneskolene her i Søgne. Hun har rukket å bli kjent med utrolig mange på sin alder det første året vi bodde her nede, og det kom selvfølgelig godt med når hun startet på skolen. 

Det er mange som begynner på skolen uten å kjenne en eneste annen elev i klassen. Jeg husker at jeg ikke visste om jeg kjente noen første skoledag selv. Og jeg vet også at andre i klassen til Michelle, kun kjente henne. Michelle er en utrolig herlig jente. Hun får seg lett venner, og er en utrolig trivelig person. Hun får utrolig lett venner, og kommer godt over ens med de aller fleste. Hun er så liten, så de vennene hun får, kjenner henne ikke som noen andre enn Michelle, som går i samme klasse. Det er utrolig viktig for barn, og spesielt barn som vokser opp i rampelyset. Det er viktig å få venner tidlig.

Før det er stas, før det blir gjort oppmerksomhet rundt noe annet enn hvem man liker å leke sammen med. Hun lever et helt normalt liv på skolen, og trives godt. Det har hun gjort helt fra start, og det har ikke vært noe tvil om at den jenta var klar for å begynne på skolen. Hun er fantastisk flink med leksene sine, og viktigst av alt, hun syns det er gøy! Jeg vet ikke om jeg har vært heldig her, eller om jeg faktisk har gjort noe riktig, men en ting er sikkert, hun mestrer det på en helt annen måte enn hva jeg gjorde på barneskolen! 

Når det kommer til Michelle sosialt, så er hun mye med venner på fritiden, både fra klassen, naboer og noen hun gikk i barnehage med i fjor. Hun er med på bursdager som feires, og har gått på SFO fra skolestart, fordi hun selv ønsket det. Hun trives, og hun er en glad og fornøyd jente. Av og til litt trøtt og «lost» som jeg kaller det tidlig på dagen, men hvem har vel ikke vært det på skole-dagen?

Når det kommer til oppfølgingen rundt Michelle på skolen har vi siden før sommeren i fjor hatt en tett dialog med rektor og alle lærerne på skolen. Vi har en plan for hvordan forskjellige mulige situasjoner som kan oppstå skal løses, har også gjort noen tiltak for å unngå at det skal være noe spesiell ekstra oppmerksomhet rundt Michelle av de eldre på skolen. Den første tiden var det viktig å «ufarlig-gjøre» meg og oss, og gå rundt på skolen, sånn at de kunne komme til meg om det var noe noen lurte på, og unngå å ringe seg rundt Michelle. 

Rektor har også flere ganger gått rundt i klasserommene og snakket om oss, og fortalt de eldste elvene hva som er greit for en seks åring, og hva som vil oppleves som ubehagelig. Det var noen situasjoner helt tilbake til september, som jeg følte ble løst veldig fint, uten at Michelle syns det var noe dumt. Vi er med andre ord utrolig fornøyde med den gode oppfølging vi har fått, og selv en høne-mamma som meg, klarer å slappe av med å overlate ansvaret av Michelle til skolen gjennom skoledagene. 

JEG SYNS DET ER FLAUT Å TA MED SØNNEN MIN UT DØRA!

Jeg skjønner ikke hvordan jeg kunne bli en sånn mamma. En sånn mamma som ble flau over sønnen min i det sekundet vi trør ut dørene og ut i offentligheten blant andre mennesker. Jeg elsker sønnen min, og er enormt stolt over han, men noen ganger skulle jeg ønske han ikke var så forbanna utadvendt som han er. Han er nemlig kommet i den alderen der han har et bra ordforråd, gode spørsmål, men han har ingen sperrer eller filter. Han spør alle om det som måtte passe han akkurat da. Han snakker og spør så mye at jeg som står på siden av og har ansvaret for guttungen blir helt flau!

Munnen hans går i ett om både det ene og det andre. Og han fører som regel ikke en samtale med oss han er sammen med, nei for denne gutten foretrekker å snakke med alle han ikke kjenner. Han er så sosial at jeg ikke forstår at vi to kan være av samme gener. Det er ingenting i veien med å være sosial og glad i nye mennesker. Det skulle jeg ønske jeg hadde litt mer av selv, men det er alderen hans, og sperrene som han ikke har, som fort kan gjøre situasjonen ukomfortable for meg og de rundt ham. 

Når vi står i kassen på butikken og han snur seg til de bak og spør «Hvorfor har du alle de prikkene i ansiktet?» Han mener ingenting vondt med å spør, men jeg har jo lyst til å grave meg ned. Jeg føler jeg har sviktet i oppdragelsen hans i det han spør. Selv om jeg føler at alderen hans styrer akkurat dette mer enn hva jeg har lært ham av rett og galt. Han kan ingenting for at han ikke har sett fregner på nært hold før, og da selvfølgelig føler for å spørre rett ut når han ser noe nytt, uten at han mener noe vondt med det. 

Jeg husker flere sånne historier om da noen jeg kjenner var på William sin alder, og som var akkurat som han. Det er så flaut som forelder å stå der som et stort spørsmålstegn selv, og ikke vite hva man skal svare eller si til vårt eget barn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg med tre barn fremdeles kan bli satt ut av en situasjon mitt eget barn setter meg i. Finnes det noen fasit svar, eller skjønner alle at en treåring spør rett ut akkurat det som faller dem inn?  Jeg er helt sikker på at jeg ikke er den første mammaén som har opplevd noe lignende. 

Jeg har bedt sønnen min om å vente til vi kommer i bilen med å spørre hvis det er noe om noen vi treffer på, han lurer på. Men jeg er sikker på at det likevel vil skje igjen. Han er en fantastisk gutt, bare en smule over gjennomsnittet sosial og glad i mennesker han ikke kjenner. Håper det i fremtiden kun medfører mye positivt for han, det er jeg sikker på at det vil gjøre! 

JEG ER FULLSTENDIG ØDELAGT!

Reklame | Sportamore

Her hjemme er vi i ferd med å lande etter det som nærmest føles som en hel sommerferie. Været den siste tiden har vært helt fantastisk, og med alle de fridagene som har vært, så har det virkelig gitt en forsmak på sommerferien. Fridager her hjemme betyr på en måte fridager for bloggen også, for med tre barn og masser av energi blir det lite tid til jobb og mye tid til moro på sånne dager. I morgen har vi store planer om å overraske barna, men i mellomtiden merker jeg at jeg trenger litt tid til å samle energi etter lange dager.

Det har vært mye gåing i forbindelse med 17.Mai og mange dager på rad utendørs, og uten noen særlig gode sko både ser og føles beina mine ut som en krigssone. Jeg føler meg fullstendig ødelagt rett og slett! Det er fryktelig å måtte gå rundt på dårlige sko når været er så bra som det er akkurat nå, og jeg tror jeg aldri har vært så misunnelig på venner og kjente som har kunnet slenge på seg Birkenstock skoene sine. 

Jeg har derfor startet kvelden med litt nettshopping, og har store planer om å handle inn både ett og to par Birkenstock til meg selv i kveld. Jeg har nemlig fått tak i en rabattkode som gir deg 30% på alle sko hos Sportamore! Det vil si at du blant annet sparer 30% på alle sko fra Birkenstock, Nike eller for eksempel Toms. Det er i alle fall mine tre favorittmerker når det kommer til sommersko. Rabattkoden finner du HER! Under har jeg samlet noen av mine favorittsko til sommerbruk! Vær rask, for disse selges unna fort!

Alle skoene fra Birkenstock får du til 30% ved å bruke rabattkoden som du finner HER!

Alle mine NIKE favoritter får du med 30% rabatt ved å klikke HER!

JAN UNDERVURDERER MEG!!

Jeg vet ikke om jeg undervurderer folk flest, eller om det er meg selv jeg undervurderer på dager som 17.mai, men noe er det i alle fall som skjer med meg. Jeg tenker kun på det verste som kan skje, og har erfart at det som regel er det lureste. Etter å ha gruet meg til 17.mai i over en uke på forhånd, må jeg bare få sagt at dagen ble mye bedre enn fryktet. Faktisk ble dagen kjempefin. Allerede når vi sto å så på barnetoget, så fikk jeg en skryt fra Jan over hvor bra jeg hadde håndtert dagen så langt. I mitt hode undervurderer han meg, mens jeg er sikker på at han kun forbereder seg på det verste. Uansett, jeg prøvde å ikke stresse og heller nyte dagen. Og det fikk jeg jammen meg til også! Håper alle andre også fikk en super 17.mai!

DEN SOSIALE ANGSTEN SLÅR FULL ALARM!

Jeg syns egentlig det er helt sykt hvordan man ikke forbereder seg i lang tid før 17.mai, på samme måte som man gjør i hele desember til julaften, og gjennom hele romjulen til nyttårsaften. Jeg syns faktisk 17.mai trenger minst like mye forberedelser. ikke nødvendigvis i form av pynting og kaker, men i form av at dagen i morgen kommer så brått på. Samtidig som det står på hele dagen. Det er mye både for store og små, og man kjenner det på hele kroppen. Jeg vil helt ærlig si at julaften er en mye mer avslappende og koselig dag, selv for oss med barn, enn hva 17.mai er. 

Jeg vet ikke om det kommer av tradisjoner som skal følges, eller ønsker som skal oppnås. Kanskje det faktisk er en kombinasjon. Vi reiser inn til Stavanger nå i kveld, med hele bilen full av barn, flagg og bunader. Vi har nemlig bestemt oss for å oppsøke enda litt mer stress med å plassere oss midt i kaoset i byen i morgen. Kjempe smart for meg som er så stresset til dagen i morgen i utgangspunktet. Neida, vi skal feire sammen med min familie i år, og forhåpentligvis gjenskape noen av mine gamle tradisjoner. 

Før vi reiser har vi nettopp feiret en stor dag. En flott dame har nemlig bursdag i dag! Min kjære svigermor fyller 50 år i dag, og det måtte vi selvfølgelig markere før vi dro. Det er det store året i år med mange runde tall. Vi har allerede feiret min pappa tidligere i år, som ble 50 år i januar, det finner du bilder fra HER. Så hadde vi Jan som ble 25 år, som er nesten rundt. Nå er svigermor 50 år i dag, og neste måned har vi en oldemor som fyller 80 år, før vi også har min mor som blir 50 i slutten av sommeren. Som om vi ikke feirer nok bursdager fra før med så mange små, så skal også de eldste feires stort dette året! 

Jeg elsker jo bursdager, så for meg er dette virkelig et bra år. Med tanke på at jeg egentlig elsker bursdager, feiringer og store helligdager, så syns jeg det er rart at ikke 17.mai ligger like tett til hjertet. Kanskje det er den sosiale angsten min som slår full alarm, med alle menneskene på et sted akkurat 17.mai, for det tror jeg er det eneste som virkelig skiller seg ut fra de andre dagene. Jeg vet ikke, men noe er det som gjør meg skikkelig ukomfortabel. Jeg håper vi alle får en fantastisk fin feiring i morgen! 

FRA TRE BARN TIL Å BLI FIRE!!

I dag startet jeg dagen med å være en god kjæreste og samboer. Det kan nemlig fort bli litt mye mas og uenigheter her hjemme når vi går oppå hverandre dag inn, og dag ut. Så i dag etter barna var levert på skole og i barnehage, fant jeg ut at jeg ville starte dagen litt koselig sammen med Jan. Vi startet dagen vår med en deilig frokost piknik nede på Høllesanden i solen. Det var helt magisk å starte dagen sånn. Det må vi bli flinkere til å gjøre litt oftere. Jeg tror alle par, med eller uten barn, har godt av å sette av litt tid kun til hverandre. 

Når det skal sies gikk dagen etter dette litt i ett. Og jeg merker at jeg er sliten i både hodet og kroppen. Jeg elsker barna mine, men det er på en dag som dette at jeg merker hvor stor forskjell det ville blitt å gå fra å ha tre barn til å bli fire. En liten som har lyst å helle smoothien over hele seg, og som ikke skjønner vitsen med sugerør. Mens en annen som bestemte seg for å lage et stort nummer ut av tannpussingen, mens tredjemann nettopp har hatt ørebetennelse og sprukket begge trommehinnene og ikke hører en damn shit. Det vil si at volumet her hjemme er bikket langt over hundre, og jeg kan nesten garantere at de høres mye lengre unna enn kun vårt nabolag.

Å gå fra tre til fire barn har nemlig vært et stort tema. Et tema jeg skal komme mer tilbake til med våre seriøse tanker om. Men på en dag som denne kjenner jeg at det holder mer enn nok med de tre vi har, enn så lenge. Om man har hatt et barn i skikkelig trassalder, så vet man at det ikke er bare bare. Men å ha to i trassalderen gjør at selv jeg begynner å få grå hår. Nå er ikke Lucas kommet helt i trassalderen enda, men med personligheten til mamma, en enorm stahet og med storebror som rollemodell, går det allerede sin gang her hjemme. 

Alt i alt en fin dag. Jeg føler jeg lærer nye ting hver eneste dag sammen med denne gjengen, og er utrolig takknemlig for det. Nå håper jeg at vi klarer å drøye morgenen i morgen til litt mer enn 05.00, for 17.mai er en dag småbarnsfamilier ikke akkurat legger bena på bordet og slapper av med en kald øl. Jeg tror bare det fakta at jeg gruer meg til stresset på 17.mai, gjør at jeg tåler mindre denne uken som har vært. Jeg vet ikke, men jeg vil heller forberede meg på det aller verste, og få en positiv, fin feiring med mine skjønne små! 

SLIK RØMMER MAN LANDET ETTER ET DRAP

Jeg har fått etterspørsel om noen hverdags innlegg her på bloggen igjen, og det kommer selvfølgelig. Det som kanskje er litt uvanlig med meg som person, og min hverdag, er vel nettopp det at de store livs forandringene ofte skjer på en helt vanlig dag. Men jeg skal prøve å fortelle litt om de små teite tingene som også skjer i løpet av en dag. Jan og meg kom innpå et tema i dag. Nå skal det sies at svaret mitt gir mer enn nok forklaring på at dette ikke er et tema jeg tenker ofte på. Men da vi kom innpå dette tema tidligere i dag, tenkte jeg i alle fall å prøve og komme frem til et lurt svar. 

Jan spurte meg nemlig «Om du hadde drept noen, og det var helt tydelig at du ville bli tatt for dette, hvordan ville du prøvd å rømme landet?» Jeg tok meg noen sekunder for å tenke på dette, og svarte vel med en gang at jeg måtte tatt utgangspunkt i at jeg ikke hadde hatt noe familie. Han var innforstått med det. Jeg tenkte videre, før jeg plutselig følte jeg hadde løst gåten. Svaret mitt var følgende: «Jeg hadde satt meg på neste buss til Oslo, for å unngå å bli sett i bil langs veien, og fra Oslo hadde jeg syklet over grensen til Sverige.» 

Jeg kom ikke så mye lengre før Jan brøt ut i latter, og sa at jeg ikke hadde kommet så veldig langt med den planen. Saken er vel så enkelt at jeg ikke går å tenker på hvordan jeg skal rømme landet etter et drap. Nå skal det sies at jeg tviler på dette er noe Jan heller tenker på daglig, men vi kom innpå tema etter en artikkel vi leste på nettet. Og siden vi er inne på saken jeg vel gi noen veldig lette råd, som selv jeg klarer å se:

1. Om man har drept noen, bør men vel ikke vente til neste buss går.

 

2. Om man har drept noen, tror jeg heller ikke man bør stresse med å få tak i en sykkel i Oslo området, for så og passere grensen på en sykkel.

3. Om man skulle prøve å slippe unna noe, ikke google "slik rømmer man landet etter et drap" og kanskje unngå å blogg om det. 

Haha, ønsker alle en strålende dag videre!

JEG HAR HOLDT DETTE SKJULT LENGE NOK

For en stund tilbake startet vi å si det til familie og venner. Vi har selv vært veldig fornøyd med valget vi har tatt, og retningen vi nå setter kursen mot. Jeg føler det har vært mye. Mye som har gjort at vi har tatt de avgjørelsene vi har i forhold til dette. Jeg føler ikke jeg kan si at dette er noe som er bestemt over natten, men det har tatt enormt mye tid å komme frem til at dette er noe vi vil. Selv om det føles rett, så føles det likevel litt galt på mange måter. Jeg gruer meg en hel hau til å annonsere dette på bloggen, og det er nok nettopp derfor vi har bedt venner og familie holde dette tett til brystet så lenge. 

Jeg vet at alt jeg deler gir reaksjoner. På både godt og vondt vil jeg merke at lesere og media har en mening om saken, og at de velger å dele alt det de mener om oss som kjærester, familie og ikke minst meg som person. Jeg er ikke en dårlig person. Jeg kan være snill, og jeg kan være frekk. Jeg kan være verdens mest utålmodige person, samtidig kan jeg en helt annen dag ha den beste tålmodigheten. Jeg kan le, og jeg kan gråte. Jeg blir usikker, og jeg kan være selvsikker. Når det kommer til meg som mamma og «furen» i huset, så må jeg si at jeg har en enorm selvtillit. Men selv hvor mye selvtilliten min oser på dette området, vil det likevel være ubehagelig å motta andres negative meninger.

Jeg skal prøve å finne de rette ordene på hvordan jeg skal si dette. Det er viktig for meg å komme med en god forklaring og tankene mine eller våre på denne avgjørelsen samtidig som vi annonserer det. Jeg vet at det overhode ikke er noe jeg skal føle at jeg «må gjøre», men jeg føler likevel det vil forsvare situasjonen og ikke minst være med på å skape en større forståelse på det valget vi har tatt. Det er alltid vanskelig å dele noe, spesielt når jeg lar det ligge, og bruker lang tid på å grue meg på å fortelle. Jeg burde overhode ikke grue meg, for det er kun mitt liv- eller vårt da. Men poenget er at det er kun jeg som skal håndtere «problemene» eller «konsekvensene» av de valgene jeg tar. Og det føler jeg virkelig jeg har klart å vise tidligere at jeg er i stand til! 

KLAGEMELDING FRA BLOGGLESERE, OG BARNEVERNE PÅ HJEMMEBESØK!

Jeg føler på mange måter at mange tenker at jeg er ferdig. Ferdig med bloggingen, ferdig med tv, og ferdig med å være det offentlige ansiktet. Jeg kan med en gang si at jeg ikke er ferdig her. Jeg er ikke ferdig med å være meg selv. Min personlighet er formet på grunn av den jeg har vært, og jeg er ikke klar for å la en så stor del av livet mitt gå bort. Det har skjedd mye dette året som har gjort at jeg har trukket meg bort fra bloggen. Jeg skal gå gjennom de tingene som har plaget meg mest, fordi det var det jeg ville gjort før. Jeg savner den Anna jeg var før, som ikke brydde meg hva andre tenkte om hva jeg gjorde, fordi det gjorde meg noe godt å dele. Jeg vil få tilbake den gnisten i meg, som ikke lot andres meninger stoppe meg i å gjøre det jeg gjør best!

Den siste tiden har jeg hatt mye som har skjedd. Jeg har hatt en periode der jeg har vært veldig nedfor, og ikke hatt det noe greit med meg selv. Dette har jeg i perioder de siste årene slitt med, men før har jeg klart å skrive og dele tanker for å komme meg gjennom det, mens denne gangen har jeg trukket meg helt vekk. Både fra bloggen, venner og alt annet. Jeg tok noen tak nå, for å få det bedre med meg selv, og utrolig nok så var det å fjerne hormon-spiralen min også en viktig del av dette. Jeg har nemlig reagert psykisk på flere prevensjonsmidler tidligere. Og jeg har det mye bedre nå, enn jeg har hatt gjennom hele 2018.

Etter at jeg har vært mindre og mindre synlig på bloggen, har det også skjedd mye på privaten. Andre, ukjente mennesker har tatt seg mer frihet enn tidligere, og har sendt inn klagemeldinger i flertall til barnevernet. Først en sak som veldig fort ble henlagt, så en sak som krevde hjemmebesøk og et møte med Michelle. Dette har kun vært fra mennesker som ikke kjenner til oss personlig, og som jeg aldri har hørt navnet på. Denne saken er også blitt henlagt, men dette gikk veldig inn på meg. 

Jeg syns det er forferdelig at andre mennesker skal blande seg inn i ting og mennesker de ikke kjenner til. Som barnevernet selv sa så har de plikt til å følge opp sakene de får inn, men det er ikke før skolen, barnehagen, eller naboer tar kontakt at de er bekymret for situasjonen her hjemme. Jeg har av sikkerhetsmessige årsaker, aldri innrømmet at datteren min har gått på skole det siste året, men for å sette er strek over det «problemet» så vil jeg si at hun selvfølgelig går på skole, og snart har fullført 1.klasse sammen med gode venner. Jeg ba derfor personlig om at barnevernet skulle snakke med rektor på skolen der Michelle går, for å gi dem et blikk inn i virkeligheten vår, fra noen som kjenner til den uten om oss selv og familie. 

Det virker som om dess mindre jeg deler, det sto mer problemer tror folk at jeg skjuler. Saken er at jeg ikke blogger om livet til barna mine. Tvert i mot så prøver jeg å skjerme dem, men det sekundet jeg gjør det, så slår det tilbake og gir barna mine mer bry enn det ville gjort om jeg hadde delt det samme som jeg gjorde før. Jeg har blogget i over seks år, men det er først når jeg har blogget minimalt at jeg har fått inn forskjellige meldinger til barnevernet. Jeg vet ikke, det er bare utrolig frustrerende. Selv om jeg faktisk syns det er deilig å vite at de har vært her hjemme, de har snakket med meg og Michelle privat, og ikke som profilen Anna Rasmussen. Det gjør det lettere neste gang det kommer inn en melding, for jeg vet med sikkerhet at dette ikke var den siste. 

Dette blir et langt blogginnlegg, for jeg har utrolig mye på hjertet. Jeg får dele det opp litt og poste mer i morgen. For jeg er tilbake. Jeg er stolt over den jeg er og den jeg har vært her på bloggen. Jeg skal ikke la noen ødelegge dette, det er jo nettopp det de vil. Im back, og denne gangen for å bli! Om det er noe dere lurer på, ikke nøl med å legge igjen en kommentar på facebook, så skal jeg prøve å svare så snart som mulig! Ønsker alle en fin helg! 

FLYTTE HJEM TIL STAVANGER

 

Den siste tiden har vi vært mye i Stavanger. Jeg har fått tilbake huset etter et år med å ha leieboere, og har vært inne mange turer for å ordne med ting til eventuelt nye leieboere, eller et salg. Jeg må ærlig innrømme at det raskt blir veldig vanskelig å selge huset videre, så snart jeg er innom Stavanger. Mye i meg føler at det å selge huset er å gi slipp på tanken om å noen gang flytte tilbake til hjembyen min. Vi har bodd på sørlandet i to år nå, og trives kjempe godt. Men jeg tror likevel ikke vi blir boende her i alle år. Jeg har vel vært veldig åpen om at jeg skal ikke flytte så lenge vi fremdeles har et eller flere barn i barnehage. 

Det er jo mest fordi vi er kommet så tett på den barnehagen guttene går i og trives for godt med å ha barna våre der, til å flytte til byen. Men man vet liksom aldri hva fremtiden bringer, og det er jo nettopp det som gjøre lette valg, vanskelige. Men akkurat nå kjenner jeg at jeg en dag vil flytte hjem igjen til Stavanger! Annen hver dag går jeg å tenker på fordeler og ulemper med å selge huset mitt i Stavanger, og jeg ender som regel opp med tanken på at det beste er å leie det ut mer. Om du eller noen du kjenner trenger plass å leie i Stavanger, kan dere gjerne dele annonsen videre, eller ta kontakt med meg på finn.no.

Jeg skrev vel sist jeg var innom bloggen at jeg skyldte dere en forklaring på mitt fravær. Og det finnes som regel en grunn. Akkurat nå så har jeg hatt mye fokus den siste tiden med å få det bra med meg selv igjen, trives med hverdagen og ikke minst styrt med alt som følger med av barn, mann, hus og diverse annet. Jeg har det bra, og det merker jeg de rundt meg også legger merke til. Jeg kommer alltid tilbake igjen, men denne gangen har jeg trengt litt mer tid enn jeg ellers har gjort. Og det egentlig mest for å ikke falle tilbake igjen så lett.