hits

mai 2017

BRYLLUPET AVLYST?

Etter innlegget jeg skrev i går ble det en del spørsmål rundt om jeg og Jan har gjort det slutt, om bryllupet er avlyst eller hva som egentlig skjer i forholdet vårt. Jeg kan begynne med å si at vi selvsagt er et par, og trives godt under samme tak. Innlegget mitt handlet litt mer om at vi er kommet et stykke inn i forholdet vårt nå, som gjør at vi møter forskjellige utfordringer, og tanker, blant annet med tanke på at vi har et bryllup som kommer oss i møte neste sommer, som drar med seg en hel rekke følelser. 

Er det lov å være usikker? Ikke på om man elsker noen eller ikke. Men usikker på seg selv. Er man klar for et gifte mål, er man klar for å love bort livet sitt sammen med en annen person. Jeg føler meg plutselig veldig ung, samtidig som jeg begynner å kjenne på følelsen av å bli eldre. Livet, men også ikke minst kjærlighetslivet bærer med seg veldig mange valg, og noen bedre enn andre. Jeg merker at det plutselig ikke er så lenge til jeg skal gifte meg, skal lille meg, plutselig være gift resten av livet? 

Hvordan skal vi klare å holde sammen livet ut? Hvordan skal jeg og Jan på 22 og 25 år være et par til vi ikke er her mer? Det er en hau av spørsmål som jeg stiller meg selv, ikke fordi jeg er usikker på oss som et par, men mer fordi jeg er usikker på meg selv og på mine tanker. Jeg mener det skal være lov å være usikker i et forhold, enten det gjelder et stort valg som giftemål og barn eller om det gjelder å være usikker på hverandre med tanke på andre jenter/gutter exer eller «venner». 

Å være litt usikker er en del av et forhold, uten at det trenger å være noe negativt. Jeg prøver å snu min sjalue side til noe positivt hver eneste gang jeg kjenner på den. Jeg prøver å gjøre det bedre for meg selv med å tenke på hvor fint det er at man bryr oss så mye om personen man er sammen med, at man blir sjalu. Både om det er jeg som er sjalu og ønsker å vise at jeg bryr meg, eller om det er Jan som bryr seg så mye om meg at han viser det med å bli sjalu om noen andre får min oppmerksomhet

FORTVILET

reklame

Jeg kjenner jeg blir like fortvilet hver eneste forsommer. Hvorfor skal det være så sykt vanskelig å få tak i noen plagg som jeg faktisk vil bruke og som ser bra ut? Som blogger bør jeg jo i alle fall klare å snekre sammen noen sommerfavoritter, og i år har jeg virkelig prøvd mitt beste! Jeg liker å gi dere en heads-up når det faktisk er mulig å gjøre noen gode kupp, og akkurat i dag gjør du kupp hos både Boozt.com og Nelly.com. Hos Boozt er det faktisk siste sjanse for å sikre seg favoritter på inntil 60% avslag! Det salget finner du HER!


1.HER  2.HER  3.HER 4.HER  5.HER  6.HER  7.HER  8.HER  9.HER  10.HER 11.HER  12.HER  13.HER 14.HER  15.HER

Den siste tiden har jeg forelsket meg helt i body. Jeg har derfor plukket ut mine favoritt-bodyer til sommeren! Kanskje vi har noen av de samme favoritt-plaggene til sommeren? Jeg har lagt med link inn til hvert enkelt produkt under bilde med nummer på, om du skulle finne noe du liker! Om du er av den personen som heller vil få penger, enn å bruke dem på klær, kan du alltid melde deg inn HER, og begynne å tjene penger i løpet av få minutter nå! 


1.HER  2.HER  3.HER  4.HER  5.HER  6.HER

JEG ER USIKKER PÅ FORHOLDET

Jeg har vært veldig åpen om mitt kjærlighetsliv gjennom hele tiden min som blogger, men først etter at jeg og Jan ble et seriøst par, med barn på vei, og plutselig en ring på fingeren har jeg sluttet å skrive om kjærlighetens bakside. Jeg har sluttet å dele kranglene, og de negative og usikre tankene mine. Jeg tviler på at noen kjærlighetsliv kan gå livet gjennom noen negative sider, og det gjør heller ikke mitt. Jeg er skuffet og litt sint på meg selv som ikke har vært helt ærlig med meg selv på bloggen.

Har jeg et perfekt kjærlighetsliv, selv om jeg har funnet min drømmemann? Langt i fra. Jeg er sjalu, jeg føler meg sjeldent som en bra kjæreste. Jeg har mine tanker, mine teorier om hva som påvirker forholdet vårt, og på mange områder så føler jeg selv at mye kun er min egen feil. Selv om jeg vet at det trengs to for å være uenig og to for å ha en krangel. Selv om jeg ikke liker å innrømme det så krangler jeg stadig mer og mer med Jan, og jeg vet at mye er min egen skyld.

Nå er det allerede blitt to år siden Jan fortalte meg at han hadde følelser for meg for første gang, selv om det er ingen hemmelighet at jeg merket det flere år før han innså det selv. Vi har vært utrolig tett på hverandre de siste to årene, og vært gjennom mye sammen på kort tid, som har vært en stor utfordring på forholdet vårt. Vi står sterkt og det er nok derfor jeg for første gang tør  å innrømme for meg selv at jeg som menneske klarer meg best alene. 

TUSEN TAKK FOR TÅLMODIGHETEN

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal starte dette innlegget, eller hva jeg skal si. Jeg vil gi et lite livstegn fra meg, og takke dere så utrolig mye for tålmodigheten. Jeg har vært borte en hel måned nå, og det har jeg ikke vært fra bloggen på fem år. Jeg har trengt denne tiden. For en måned siden kjente jeg at kroppen min trengte en pause. Jeg hadde tatt på meg mer jobb enn det jeg klarte å gjennomføre, og det endte med at jeg ikke klarte å levere. 

Jeg ble derfor sykemeldt, og måtte kansellere flere avtaler, blant dem et tv-program jeg ville være med på som jeg rett og slett ikke klarte å få til. Det har vært siste innspurt med boken min mens jeg har vært borte, samtidig som kjøretimer og barna har vært i fokus. Jeg har prøvd å benytte denne «fri» tiden min til å gjøre ting jeg kjenner gleder meg, og får meg til å tenke positivt. Det er ingen hemmelighet at jeg har hatt et vanskelig år, og jeg blir stadig minnet på det. 

Jeg prøver mitt aller beste å ha det så bra med meg selv som overhode mulig, men jeg begynner å innse at jeg ikke kan styre følelser, men kun mine egne prioriteringer. Nå er jeg tilbake, etter en uke og to som har vært veldig fine, føler jeg det er på tide å komme tilbake igjen til dere. På den tiden jeg har vært borte, har det som alltid skjedd mye gøy. Vi har feiret en kjempefin 17.mai i Søgne, og fått mange fine sommerdager allerede.

Jeg har fått leid ut huset mitt i Stavanger, så det er deilig. Jeg fikk et bud på det, men under den prisen jeg selv ønsket å selge det for. Jeg fant vel da ut at det sitter lengre inne for meg enn først trodd å selge huset mitt i Stavanger. Jeg syns derfor å leie det ut var en lettere løsning for meg. Vi var innom en tur i Stavanger i forbindelse med utleien, så jeg må innrømme jeg syns det er blitt utrolig fint, og er veldig glad jeg ikke solgte for under ønsket pris, for da ville jeg ha angret veldig fort. 

Vi holder fremdeles på å jobbe med boken, og selv om innholdet i boken er på plass, så er det fremdeles mye å gjøre med teksten. Nå om dagen er det spesielt tittelen på boken vi jobber med, og jeg er veldig spent på hva vi ender opp med. Jeg er veldig mottakelig for alle forslag jeg kan få fra dere!! Boken er jo min historie, så jeg trenger en tittel som passer godt til det. Håper det er noen som har noen gode idéer, kanskje boken min ender opp med ditt forslag! 

Dette skulle egentlig bli et kort innlegg om at jeg er tilbake igjen, men jeg merker selv at det er lenge siden siste jeg skrev ett blogginnlegg, så fingrene går over tastaturet av seg selv. Tusen takk for tålmodigheten. Jeg er så takknemlig for hver enkelt av dere som følger meg gjennom oppturer og nedturer. Håper dere alle har hatt en nydelig mai måned! 

IKKE RØR HENNE!

En ting er sikkert og visst. Jeg har fått et helt annet perspektiv på livet det siste året. Jeg har sett og fått kjenne på kroppen alle sidene bak det å leve sammen med Norges største blogger. Jeg har sett det kjæreste jeg har blitt skjelt ut både av mennesker hun en gang elsket og mennesker hun ikke en gang vet hvem er. Jeg har sett henne ta koselige fanbilder som jeg vet hun er glad i, og jeg har opplevd snikfotograferingen jeg vet hun hater som pesten.

Jeg har sett ukjente luske rundt boligen, jeg har sett henne bli forfulgt av mennesker som man ikke aner hvilke hensikter har. Jeg har sett henne bruke bloggen som et viktig og positivt verktøy i livet, og jeg har sett henne gråte seg i søvn pga den samme bloggen. Jeg har sett henne bli brukt som en kasteball mellom virkeligheten og annonsører, når det virkelig ikke passer seg. Jeg har sett henne bli tråkket på av familie alt for mange ganger, og nå en gang for mye. 

Men akkurat nå må jeg sette en stopper. Akkurat nå må hun få litt fred, for den energien hun har skal hun få bruke på det som gjør henne glad, og ikke minst de hun er glad i. Anna er nå blitt sykemeldt. Jeg kan ikke love dere at dere får se henne på en stund, men nå er tiden inne for at jeg er mann nok til å stå opp for henne og si i fra. For ingen får røre henne, ikke akkurat nå.

Jan