hits

mai 2016

JEG KAN FREMDELES SMILE OG LE

Den siste tiden har det skjedd mye. Mye mer enn jeg noen gang har opplevd tidligere p en gang. Jeg har tusen millioner ting som jeg gr tenker p. Bde ting som gjr vondt, frustrasjon, fortvilelse, skuffelse, men sist men ikke minst mye glede oppe i det hele. Jeg er utrolig stolt over hvordan vi i denne perioden har klart unng la ting pvirke de sm. De har hatt noen fantastiske dager, selv om ting ikke har vrt s greit for meg. Jeg har trukket meg unna nr jeg har flt for det, mens barna har vrt med Jan og besteforeldre her nede p srlandet. 

Vi har allerede startet sommeren vr, og har vrt her nede i snart to uker allerede. Vi kommer til holde oss her nede en god stund. Vi trives her, og barna trives her. Planen var egentlig starte med innspilling denne uken hjemme i Stavanger, noe som ikke er blitt aktuelt etter at situasjonen er som den er. Jeg skulle ogs feire 20 rsdagen min som bare er noen dager unna, i Stavanger med venner p fredag, noe som heller ikke blir noe av. Bursdagen min vil heller bli feiret med Jan og barna p selve dagen her i Sgne. 

P en tid som n s er det viktig at jeg klarer tenke p en dag om gangen. Jeg tenker at det viktigste for meg i disse dager er se og vite at barna kan ha det gy. Michelle fr meg til smile og le, og William er stadig mer og mer kjrlig, og sjarmerer ofte med sine herlige smil. Hverdagen vr gr fremdeles rundt, og jeg er den samme. Jeg kan pne meg p kveldene, og vise at jeg er srbar og har det vondt, men p dagene er det viktig vre mamma. Jeg har et ansvar oven for mine barn, uansett hvor tffe dagene kan vre.

EN LITEN ISABELLA ELLER EN LITEN ETHAN?

I disse dager har navn vrt et stort tema hjemme. Michelle har ftt vite navnet p babyen som vi har bestemt til den lille, og syns det var helt nydelig. Bde Jan og meg syns navnet hrtes hundre ganger bedre ut nr Michelle sa det, enn nr vi selv har snakket om det. Hun sier det p en helt spesiell og skjnn mte. Hun har ogs sin egen mte si navnet William p, men jeg har vel egentlig aldri reagert noe srlig over dette fr n. Hun har et unikt tonefall i det hun sier det. 

Etter innlegget i gr har jeg ftt utrolig mange fine navn skrevet i kommentarfeltet, som er blitt gjettet p den lille i magen. Blir det en jente eller blir det en gutt, blir det en liten Isabella eller blir det en liten Ethan? Tusen takk for at dere klarer gjre denne tiden enda mer spennende for oss. Det er veldig koselig lese alle de fantastisk skjnne navnene som kommer, og kanskje den lille skal hete nettopp det du har gjettet! Jeg kan innrmme at navn p M eller W er utelukket, s alt annet er en mulighet;)

Jeg ser flere reagerer p at jeg skriver den lille eller en baby, men dette har ingenting med kjnn og gjre. Dette er vel mest hvordan jeg egentlig snakker selv, og uansett om man skal si ei p jente og en p gutt, s er det en som faller meg mest naturlig skrive, uavhengig av kjnnet. En baby, eller ei baby. En liten fantastisk skapning er det uansett, og vi er i lykkerus over snart bli foreldre til enda et mirakel! 

NAVNET P DEN LILLE I MAGEN!

Noe av det kjekkeste jeg vet i graviditeten er finne gleder p veien, som minner meg p at jeg gleder meg til den lille babyen i magen kommer. Noen ting gjr meg mer babysyk enn andre, og for meg syns jeg det er utrolig gy tenke p babyklr, og handle inn ting til den lille. N som vi faktisk allerede har funnet navn p den lille er det blitt utrolig gy kjpe inn personlige klr med navnet. Bde smokker, bodyer, tepper og lekekasser med navnet p er bestilt, og jeg kjenner at jeg gleder meg mer og mer til treffe babyen i magen. 

Jeg har funnet nettsider som selger helt utrolig ste babyting til den nyfdte, men ogs mye fint til de to eldre ogs. Michelle og William har ftt matchende klr som babyen, med sine navn p, og jeg gleder meg til avbilde dem alle tre i like klr med navnet sitt p. Jeg vet ikke hvorfor babyklrne klarer f meg i godt humr, men jeg fr en skikkelig god flelse av bli kjent med den lille nykommeren vr p. 

Jeg fler at med kjpe inn klr og ikke minst babyutstyr er med p forberede meg til ta imot babyen. Jeg fler at jeg p mange mter fr tiden til g fortere ved stelle i stand med alt som skal ordnes fr den lille kommer. Jeg har funnet flere favoritt butikker den siste tiden, og deler gladelig med dere om det er noen som vil ha en liten "mine favoritt baby - nettbutikker" innlegg! Hva tror du vr lille baby vil hete? 

JEG SKULLE NSKE JEG HADDE NOEN RD!

Etter at jeg delte ting, har det vrt mange som har kommet til meg spurt om rd til hvordan de skal dele sin historie, og trre st frem. Jeg har opplevd at flere har spurt meg om rd, og jeg syns det er fantastisk kunne bidra til at andre tr st frem med sine historier. Samtidig s syns jeg det er veldig skummelt bli spurt om rd, fordi dette er s nytt og vanskelig for meg enda. Jeg har nettopp delt ting for aller frste gang, og tr ikke gi noen rd om hva som er best gjre. Jeg vet nemlig ikke svaret p dette selv.

Det eneste jeg vet i flge ting som er skjedd med meg, er at jeg er veldig glad for at jeg endelig har begynt dele ting. Noe sitter fremdeles litt lengre inne, mens andre ting blir delt med de som trenger vite mer detaljer i disse dager. Jeg har flt en stor lettelse med dele ting. Jeg har flt en behagelig flelse, og kan endelig snakke ut om ting. 

N har det seg snn at Jan har visst om ting i en god stund n, men g fra det steget med fortelle litt, til n og fortelle mer detaljert, og forskjellige hendelser fles som en stor lettelse. Jeg er ikke alene lengre, og jeg str ikke alene i denne kampen. Jeg har flere mennesker rundt som er her for meg, og klar til ta en hver kamp sammen med meg. Jeg vet at den prosessen jeg n er i gang med er riktig g gjennom, uansett hvor vanskelig det kan vre akkurat n. 

Jeg har ingen rd til noen, dessverre. Jeg har ingen rd til meg selv eller noen andre, jeg vet ikke hva som er best og gjre, og det gjelder vel ogs i min egen situasjon. Jeg kan ikke si at det ikke gjr vondt, eller vil bli verre, fordi det vet jeg at det vil bli. Det eneste jeg vet er at det var riktig dele ting, det var riktig komme ut med det. Jeg vet at jeg har en sttte, og en hau med mennesker rundt meg som str i stormen sammen med meg. 

FAMILIEDAG P SPA

I dag har vi valgt nyte livet med en dag p spa. Jan og meg tok med oss Michelle for en liten familiedag p spa uten minstemann. Vi har hatt en helt fantastisk og avslappende dag sammen. Kjempe deilig kunne skjemme seg selv bort litt av og til. Utrolig nok syns Michelle det var minst like behagelig og gy vre p spa som vi gjorde. Hun setter alltid pris p nr vi finner p ting sammen med bare henne, og spesielt nr hun fr gjre noe helt nytt. Vi har hatt en fredelig og rolig avslutning p uken. Hper alle sammen har hatt en fin helg!



GRAVIDOPPDATERING!

Tiden gr fremover, og lille i magen vokser hver eneste dag. Magen min har blitt veldig mye strre den siste tiden, og gleden over den lille babyen er stor. Vi gleder oss veldig til bli enda en liten i familien. Jeg kjenner liv hver eneste dag, og sparkene kan ses tydelig fra utsiden. Veldig stas. Jeg merker at jeg er mer og mer gravid, p kroppen, og den fles plutselig mye tyngre. 

Jeg har gtt opp like mye i vekt frem til n i dette svangerskapet, som jeg gjorde gjennom hele svangerskapet med William. Jeg har lagt p meg 11kg frem til n. I svangerskapet med Michelle la jeg p meg 8 kg. Det betyr vel ingenting annet enn at jeg har et godt sunt svangerskap. Vekten min er nemlig den samme som i alle graviditetene mine, det som er forskjellen fra n og tidligere, er vekten min fr graviditetene. 

Jeg var p svangerskapskontroll hos Jordmor forrige uke. Vi fikk hre p hjertelyden og alt var akkurat som det skulle. Det er alltid en god bekreftelse f vite at babyen i magen har det bra. Jeg har ikke vrt noe bekymret de siste ukene, ettersom at dette er en like aktiv baby som bde Michelle og William har vrt. Det er godt for meg kjenne p den bekreftelsen alene. Det er aldri gy vre bekymret. 

N har vi kommet godt i gang med innkjp av babyklr. Endelig har jeg ftt kjenne p den flelsen av at vi faktisk skal bli en til. Tanken tidligere har vrt veldig uklar, mens n snakker vi om dette barnet med navnet. Ja, det stemmer, vi har faktisk bestemt navnet allerede! Vi har hatt det i tankene vre de siste mnedene, og har vrt veldig enige om dette fra vi visste kjnnet p babyen. Navnet p den lille er ogs noe Jan og meg har valgt holde for oss selv. 

Nr det kommer til rpe kjnnet s har dette blitt litt utsatt av andre ting som har kommet opp. Vi har flt at en snn fin nyhet, ikke skal mtte komme mellom alt det triste og dumme som n str p. Vi har derfor ikke laget videoen enn. N som det virkelig begynner bli sommer, s er det godt mulig at vi fr muligheten til lage videoen ute i finvret. Jeg holder dere oppdatert. 

JEG GIR IKKE OPP N

Gjennom over fire r har jeg drevet denne bloggen, og gtt fra vre en liten hobby-mammablogger, til vre landets strste. Jeg har gtt fra ha et ml om n frem til mennesker p min egen hjemplass, til klare dele ting med hele landet. Bde gode og vanskelige dager. Jeg har hatt mine oppturer og nedturer gjennom de siste rene, og gjennom bloggkarrieren min. Jeg har hatt tider der jeg mest har lyst gjemme meg bort, og tider der jeg nsket alt oppmerksomheten jeg kunne f.

Jeg har opplevd ting med denne bloggen som jeg aldri ville klart uten. Frst og fremst har jeg lrt meg legge ord p mine egne tanker og flelser, og ikke minst uttrykke meg p en mte som jeg blir forsttt, respektert og sett. Jeg har aldri vrt flink til snakke for meg, fr den siste tiden. Men jeg fant likevel en mte f frem mine tanker og meninger p gjennom skrivingen. 

Bloggen har gitt meg en mestringsflelse. En flelse av bli tatt p alvor. En flelse av kunne f til de mlene jeg selv setter meg. En flelse av lykkes, selv om jeg sto alene. Arbeidet med bloggen har jeg ftt til selv. Det er blitt et levebrd, men viktigst av alt, s har det gitt meg en livsglede. Det har gitt meg muligheten til vre meg selv, uten vre redd for hva andre vil tenke og mene.

Ja, jeg har gtt mye i motbakke, ogs med bloggen. Jeg har opplevd fortvilelse, og ikke minst misforstelser i det jeg skriver. Likevel s vet jeg at over 70% av mine lesere sttter meg, og forstr meg. Da har ikke de siste 30% s veldig mye si. Jeg har gtt fra vre en liten jente, til vre en ung kvinne. En selvstendig kvinne, som str opp for meg selv, mine meninger, og mine valg. 

Jeg gir ikke opp n. Jeg kan ikke legge bloggen bak meg p en tid som jeg virkelig innser hvor mye den har hjulpet meg gjennom livet de siste rene. Jeg har hatt de tffeste dagene mine p veldig lang tid, og har flt at bloggen ikke var viktig. Det var ikke viktig oppdatere med flere innlegg om dagen, fordi jeg har det veldig vondt. Jeg har kommet med et innlegg hver dag gjennom denne uken, og er veldig glad for at jeg har klart det.

ta en pause fra bloggingen gjr meg mer vondt enn godt, og det siste jeg trenger n er mer ubehag. Jeg har det veldig vondt n, og humret mitt gr i blger. Jeg har heldigvis et helt utrolig sttteapparat rundt meg til en hver tid, og barna har det godt. Jeg kobler av med ta noen pauser nr jeg trenger det, for ikke la dette g ut over mine barn. Barna har hatt noen fine dager denne uken, og ingenting i verden fles bedre enn vite at de har det bra, og er trygge. 

Tusen takk for all sttten dere gir meg. Jeg setter virkelig stor pris p det. Jeg prver ta til meg rd og gode ord, og prver mitt beste p innse at dette ikke er min feil, og at jeg ikke er alene! 

KONTRASTEN BLIR STOR!

Kontrasten blir s alt for stor, og s unaturlig. Dagene mine er fult med tanker, og flelser, mens jeg prver fortsette leve en vanlig hverdag sammen med mine p srlandet. Det er vanskelig, og jeg nsker ikke legge skjul p det p noen mte. Jeg har en fantastisk sttte i disse dager med mange fantastiske mennesker rundt meg, og vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem p dager som de siste dagene. Jeg syns det er vanskelig skrive videre p bloggen, uten nevne noe av det som har skjedd, men hverdagen m g videre. I dag har vi storkost oss med grilling i hagen, og Michelle har fanget rundt p sommerfugler. Jeg finner de sm gledene i livet, og fokusere p det positive. nsker alle sammen en god helg!


REAKSJONEN GJR VONDERE ENN VOLDEN.

Jeg klarer ikke forst. I dag gjr det vondt, det som gjorde for vondt til merkes noe til i gr. I dag er smerten der. Smerten over hvordan jeg er blitt sviktet. Smerten av skuffelse. Smerten av fortvilelse, for fremdeles ikke f den forstelse jeg fortjener. Jeg nsket bare en forstelse, en reaksjon som viser at du ikke visste noe, en reaksjon som viste at du brydde deg, og at du syns det gjr vondt vite at jeg opplevde og mtte gjennomg alt jeg gjorde som liten. Du fikk detaljer, som jeg aldri fr har delt med noen, og klarte skuffe meg, sre meg, f meg til fle meg enda verre enn jeg gjorde fr. Du sviktet meg, med den reaksjonen du gav meg. 

Andre ting var viktigere.. Som mamma selv, s finnes det ikke en eneste ting i verden som er viktigere enn hvordan mine barn har det, eller hva de opplever. Det finnes ingen annen ting i verden som hadde delagt meg mer enn om jeg fikk en beskjed om at et eller flere av mine barn har opplevd noe av det samme som jeg har. 

Det gjr s vondt, og er s mye bre p, at jeg ikke vet hvordan det skal vre naturlig for meg reagere. I gr kveld etter at innlegget mitt var publisert s ble jeg overrasket over hvordan jeg ikke klarte vre trist eller lei meg. I gr klarte jeg vre sterk. I gr klarte jeg finne noe positivt med det hele. I gr kveld fikk jeg for frste gang en opplevelse og bekreftelse p at jeg selv ikke kunne vrt en bedre mamma. Mine barn er trygge i mine armer, og vil alltid ha min sttte uansett hva. 

P min mest sviktet dag gjennom hele livet mitt. Den vanskeligste dagen gjennom 20 r, gav meg likevel noe positivt som jeg ikke trodde skulle vre mulig. Jeg fikk en bekreftelse p at mine barn aldri kunne hatt en bedre mamma enn meg. At mine barn fr den oppveksten jeg aldri fikk, med trygge rammer, og mennesker rundt som virkelig elsker dem og bryr seg om at de skal ha det bra. Jeg inns for frste gang i gr kveld, at mine barn aldri kan fle seg sviktet av meg. For uansett hva, s kan de komme til meg og fle en trygghet.

Smerten jeg gr rundt med i dag kan ikke beskrives. Jeg fler meg sviktet av de som virkelig er pliktet til alltid vre der. De som skulle vrt de som brydde seg mest. De som skulle gjort alt for gi meg en klem p en dag som denne, velger legge skylden over p meg, velger se forbi traumatiske r i mitt liv. Det ble alt for tydelig for meg, at mine foreldre, aldri har flt den samme overbeskyttende flelsen for meg, som det jeg kjenner oven for mine egne barn, hver eneste dag. 

JEG KAN ALDRI TILGI DEG

Hvordan kan jeg begynne beskrive smerten du har lagt igjen hos meg? Det er faktisk ikke mulig. Det gjr vondt nr jeg vkner, og det gjr vondt nr jeg gr legger meg. Jeg tenker p det ofte. Jeg reagerer med sinne, frustrasjon og fortvilelse. Hvordan kunne du, hvordan klarte du gjre dette? 

Jeg ser p mine egne barn og kjenner en stor fortvilelse. Frste gang du lftet hnden mot meg var jeg mindre enn Michelle er n. Jeg var liten, jeg var alene, jeg var redd. Redd for hva du ville gjre meg. Redd for hvor sint du ville bli denne gangen. Du har pfrt meg mer smerte enn du gjorde den gang. For skuffelsen og redselen jeg fremdeles lever med, gjr like vondt som alt det fysiske du gjorde.

Du kunne bli s sint. Av verdens minste lille ting, kunne du totalt klikke. Du satt med en liten 6 r gammel jente p fanget, og fortale hvordan du skulle leie inn skumle menn til skjre ansiktet til mamma i hjel med et barberblad. Du hadde store planer om hvordan du skulle kidnappe oss med til Australia, og hvordan du skulle farge hret mitt mrkt, og ta p meg fargelinser, s ingen kunne kjenne oss igjen. 

Jeg er lei av g rundt late som om dette aldri har skjedd. For det har skjedd flere ganger, gjennom flere r, og gjennom hele oppveksten, og jeg husker det. Jeg husker alt, minst like godt som deg. Jeg kan ikke tilgi deg, eller akseptere det du har gjort. Jeg kan ikke leve videre tenke at det du har gjort ikke har skadet meg p noen mte. For du var dessverre pappaen min.

Da jeg selv ble mamma, og fikk et ansvar, har jeg kjent en flelse av passe p at barna mine har det bra. En flelse alle oppegende personer har ovenfor sine egne barn. Den flelsen av srge for at ingenting skader barna p noen som helst mte. En helt unik og enorm overbeskyttende flelse. Mitt barn skal aldri mtte lide, vre redd eller oppleve noen form for vold. Det er min oppgave som mamma passe p mine barn. De skal alltid vre trygge i mine armer. 

Etter jeg ble mamma har jeg tenkt mer p det jeg gikk gjennom i min barndom. Det ingen s, eller forsto, det ingen visste om. Det som flere selv den dag i dag klr seg i hodet uten skjnne noe av. Hvorfor var det ingen som reagerte, nr en liten jente som meg forsto at dette ikke var greit. Hvorfor fortalte du meg at de visste det, at de ikke brydde seg om meg? Det i seg selv, er uakseptabelt at mine barn noen gang fr hre av en voksen person.

Du sa hun visste det, og at hun tydeligvis ikke brydde seg. Du sa hun ikke ville ha oss. Du sa til meg at nr hun fant ut at hun var gravid med meg, s ville hun ta abort. Du sa at du stoppet henne. Det var frste gang jeg fikk hre ordet abort. Da var jeg fire r, og ble fortalt "at mammaen min ville drepe meg nr jeg var i magen hennes." Du gjorde alt du kunne for at vi skulle hate henne.

Jeg er lei av leve dette livet. Jeg fortjener bedre. Jeg har lrt meg at dette ikke er noe jeg trenger sitte med alene. Jeg har for frste gang fortalt ALT til de som kan hjelpe meg til g videre. Jeg lukker en dr i livet mitt n. Jeg hater deg, og alt du har gjort. Jeg kan aldri akseptere eller forst det du har gjort. Det er her marerittet mitt slutter, og kontakten brytes for godt. Jeg har vrt sterk lenge nok, n tar jeg et steg for meg selv og mine egne barn. Jeg hper jeg aldri ser deg igjen. 

ALLE FAMILIER TRENGER ET HODE SOM TENKER P ALT

Jeg burde egentlig vrt i seng for lengst. Klokken er rett over 01.30, og alle her hjemme sover. Det er skikkelig stille i huset, og jeg er ikke trtt en plass. Jeg har en million ting jeg tenker p, og en million ting som bidrar til ta fra meg nattesvnen min og holder meg vken. Jeg har mye jeg skal gjre, og jeg fler at det ikke er nok timer i dgnet til g gjennom alt som m bli gjort. Alt fra sm ting som hrfrisyre p Michelle i morgen, til husarbeid og jobb, jeg har s mye jeg tenker p som overhodet ikke har vrt ndvendig bruke energi p s sent, nr jeg burde sovet. 

Jeg er vel bare en typisk mamma, som alle andre. Stresset til tider, med en haug av ansvar som jeg skal holde styr p. Jeg tror at vi alle har de dagene der vi tenker litt mer enn andre dager, p litt mer enn hva som er ndvendig. Jeg tror ikke jeg er spesiell, eller veldig rar som fler at jeg m bruke natten p gjre noen av morgendagens plikter. Jeg fler at en mammarolle  uansett m til for f en familiehverdag til g rundt.

En mammarolle som klarer tenke p alle de tingene en m for kunne ha ansvaret for hus, mann, barn, jobb og sist meg ikke minst seg selv i det hele. En mammarolle trenger ikke en gang ndvendigvis vre en mamma eller dame i det hele tatt, men den personen i familien som tenker litt mer enn resten, og som holder styr p det meste, uansett hvem og hva! Alle familier trenger et hode som tenker litt ekstra p alle, og som vet hva som skjer til en hver tid. Jeg kan vel trygt si at jeg er typisk mamma som m ha kontroll til en hver tid, og som tar p meg denne jobben med glede. 

Om det s betyr at jeg m sitte vken p natten som n, med et smil om munnen, og vite allerede n at Jan vkner med barna i morgen, s er det verdt det. For selv om jeg er hodet i familien, og med stolthet og trygghet kan ta p meg den rollen, s er det likevel mye Jan ogs har kontroll p i hverdagen. Vi har ftt en rutine p at han alltid er der p morgenen, n som jeg er gravid. Han str opp med barna, og lager frokost, fr jeg kommer meg opp av sengen. Det er blitt utrolig deilig, selv om jeg fremdeles merker at det er uvant dele ansvaret. 

Av og til blir jeg s fascinert over hvordan to foreldre, som vi n de siste mnedene har blitt, klarer jobbe sammen, og vre et s bra team. Jeg har tatt p meg den rollen som allerede i flere r er innvd med ha kontroll p alt som skjer til en hver tid, mens Jan tar seg mer av den praktiske delen i familielivet. Det fles veldig godt vre to voksne her hjemme, og det fles veldig godt ha noen dele bde oppturer og nedturer sammen med. N er vi veldig inne i forskjellige faser med barna. Bde Michelle og William lrer veldig mye nytt i disse dager, og det er godt dele fremskrittene og stoltheten med Jan. 

DETTE LIVET M TA EN SLUTT!

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg er virkelig ikke meg selv for tiden. Det er plutselig en mye lengre vei til finne latteren og smilene mine om dagene. Jeg har s utrolig mye jeg gr tenker p. En ting opp p den andre. Det er s mye som skjer som jeg egentlig har lyst til fortelle dere alt om, som jeg ikke kan gjre. Jeg nsker forstelse, jeg nsker bli tatt p alvor. 

Jeg er frustrert over s veldig mye at jeg har prvd fokusere p en dag om gangen. N har jeg derfor avlyst de planene jeg hadde i tiden fremover, for unng og mtte tenke for mye p det, og om jeg kommer til ha nok energi til gjennomfre de. Alt fra bursdagsfeiringer til innspilling og intervjuer er blitt avlyst. Jeg klarer ikke mer n. Det er begrenset hva et menneske skal tle og bre. Det som er viktig akkurat n er hverdagen sammen med Jan og barna, og ikke minst min kropp og helse som i disse tider skal vre en god mamma for fosteret i magen ogs, samtidig som jeg skal vre tilstede for de barna vi allerede har. 

Jeg er lei av ikke bli respekter og tatt p alvor. Jeg er lei av at mine valg ikke skal bli sett p som mine valg, men valg som er pvirket av andre rundt meg. Jeg er lei av vre den jenta som hele tiden skal vre et svakt punkt. En jente det er lett og kritisere, hate, slenge dritt mot og misforsttt. Jeg snakker ikke om hva du som bloggleser tenker eller mener, og jeg tenker ikke p hva de rundt i gata som vet navnet mitt mener om meg. Jeg tenker p de personene i livet mitt som burde vre der nr jeg trengte de, p samme mte som jeg ville vrt her nr de hadde trengt meg. Venner, familie, bekjente. 

Jeg er lei av late som at livet mitt er helt perfekt og at familien min alltid har vrt der for meg. Jeg er lei av lyve om ting som ikke stemmer. Jeg er lei av pynte p sannheten, for det har jeg gjort til alle jeg kjenner gjennom hele oppveksten. Det er p tide at jeg kan ta mine valg, og bli respektert for de valgene jeg tar for meg og min lille familie. 

HJEMME BRA, MEN BORTE ER BLITT BEST

N har vi vrt mye borte fra hjemme den siste mneden. Vi har faktisk vrt like mye p srlandet den siste mneden, som det vi har vrt hjemme i det nye huset. Vi har vrt p srlandet hele denne uken ogs, og liker oss litt for godt her nede. Det er en veldig fin plass dra, nr vi fler for komme oss litt vekk fra byen. Jeg merker at hele gjengen trives mer og mer nede i Sgne. Det er n vi har muligheten til vre s fleksible, fr barna knytter seg til barnehagen, men ikke minst skole.

Michelle begynner jo p skolen neste r, og da blir vi mer lst til holde oss hjemme. Det gjelder bde turer til srlandet og utlandet. Fra og med neste r m vi ogs holde oss til helger og skoleferiene, som alle andre normale mennesker m. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til det, samtidig som det skal bli godt komme inn i en vanlig hverdag igjen, bde for oss to, og de sm. 

Vi kommer selvsagt til f en mye bedre hverdag nr barna begynner i barnehagen i hst. Da tenker jeg bedre med tanke p rutiner og for barnas skyld med aktiviteter, teste seg selv, og ikke minst leke sammen med andre barn hver eneste dag. Vi har det fantastisk n som fr lov til vre hjemme sammen med begge barna hele dgnet. Jeg syns det er en gave, uansett hvor slitsomt det kan vre til tider. 

Det er en mulighet ikke mange fr. Jeg er derfor veldig takknemlig, likevel s fler jeg at jeg ikke klarer gi barna mine det de trenger i en normal hverdag. For en liten periode som n, s det er jo ikke noe barna tar skade av. Men n som jeg bare blir mer og mer gravid, og ikke klarer vre like aktiv som tidligere, s sitter jeg igjen med en drlig samvittighet. Det fles derfor veldig godt, kunne dra ned til srlandet med barna, og finne p ting her, som barna liker og setter pris p! 

SNART VET ALLE KJNNET P BABYEN I MAGEN!

I dag var vi p vr aller frste babyshopping. Vi handlet for frste gang inn klr til babyen i magen. En stolt storesster fikk vre med p handelen, og hadde med seg en bok og pen til skrive ned det vi trengte. Hun minner bare mer og mer p meg med tiden. Vi har egentlig ikke handlet noe, p grunn av at vi ikke har nsket rpe kjnnet til noen. S med tanke p at det var jenter s tok snik-bilder av oss i butikken, s er det vel et tydelig tegn p at vi begynner glippe ut p hvilket kjnn den lille i magen er. Hper bare det kan komme fra oss, og ikke fra rykter og andre. Vi ble selv veldig fornyd med dagens koselige handel! 

DET BESTE I VERDEN

Har du noen gang tenkt p de sm yeblikkene du husker veldig godt igjen fra din egen barndom? Kanskje du bare husker et lite glimt p under fem sekunder, med minnet er der likevel. Etter at Michelle har begynt f lov til vre mer og mer et lite barn med egne nsker og meninger, s har jeg hatt flere tanker med tilbakeblikk p korte minner jeg husker fra da jeg var p hennes alder. 

Jeg husker naturligvis ikke alt, men sm glimt fra forskjellige opplevelser sitter sterkt igjen i tankene. Frste gang jeg lrte sykle uten sttte-hjul. Da var var jeg bare fire r, og nabogutten som den gang var rundt 13 r lp ved siden av meg for passe p at jeg ikke skulle falle av og sl meg. Jeg husker knapt hvordan han s ut, men den grnne sykkelen og selve syklingen husker jeg. 

Jeg husker hvordan det korte hret mitt blste i vinden, og hvordan hjelmen satt litt p snei. Jeg husker vret, og jeg husker flelsen av mestring. Jeg husker hverken noe av hva som skjedde fr eller etter de minuttene p den lille sykkelen, men opplevelsen sitter likevel sterkt i meg som et godt minne. 

Michelle har hatt en sykkel stende hjemme i snart et r, som hun ikke har ftt tid til sykle s mye p. Hun hadde ikke sykkel nede p Kypros, og etter at vi kom hjem, s har det bde vrt vinter og andre ting som har kommet i veien for sykkelturene. Likevel trives hun veldig godt p sykkelen. I gr fikk hun en ny sykkel, og var kjempestolt over ha valgt den ut helt selv. 

Vi mtte derfor ut p sykkeltur i dag. Michelle har storkost seg, og vi har ftt sett mange smil. Kanskje er nettopp denne sykkelturen en av mange sm glimt fra barndommen Michelle vil huske og se tilbake p nr hun blir stor. Det finnes ingenting i verden som fles bedre, enn se et ekte smil i det lille ste ansiktet til de som betyr mest! nsker deg og dine en fantastisk start p helgen! 

DETTE VILLE DU ALDRI TRODD OM MEG!

1. Jeg kan g kledd i morgenkpe til alle dgnets tider. Du kan fint se meg smilende i forsetet med morgekpen tredd over meg, selv om klokken er 15:00 p en tirsdag.

2. Jeg er kronisk redd for fisk og skalldyr. Reker er kanskje mitt vrste mareritt. Hver gang vi kjrer fra Stavanger til Kristiansand passerer vi en plass som heter Rekevik, og Jan truer alltid med at vi skal flytte dit. Det skumleste med reker er lukten.

3. Jeg har en stor drm om sove i telt i sommer, selv om jeg da er hygravid. Jeg er egentlig et friluftsmenneske, og er ganske enkel f med p tur. Forutsatt at du serverer meg ristet brd med Nugatti.

4. Jeg har ingen planer om bli over 60 r gammel. Jeg er simpelthen livredd for bli gammel og hjelpetrengende, s jeg krysser fingrene for at jeg ender opp som Kris Jenner nr jeg fyller 60, da kan jeg nok klare noen r ekstra.

5. Egg er det kvalmeste jeg vet. Kanskje bortsett fra reker da. Aldri fortell meg at arme riddere lages av egg, jeg forteller meg selv at de ikke gjr det, og har faktisk begynt tro p det. 

JEG FRYKTET FOR LIVET HENNES

Gjesteinnlegg, Jan

Jeg husker spesielt godt en sen kveld da jeg satt i Oslo. Det var etter at jeg var kommet hjem fra mine to Kypros-turer, og klokken m ha vrt nrmere midnatt. Anna ringte meg og var helt hysterisk, hun var helt fra seg. Slik hun kan vre de dagene der ingenting gr riktig vei, virkelig, virkelig langt nede. Jeg husker hun grt og at vi pratet lenge, fr hun plutselig sa "Sorry for at jeg ringte deg" og la p. 

Jeg ble virkelig redd for henne den kvelden, og sov ikke akkurat godt. Husker jeg sendte henne en lang melding etter at jeg vknet midt p natten, og at jeg virkelig var lettet da hun svarte meg etter at solen hadde sttt opp. Hsten var generelt en vanskelig tid for meg, naturlig nok. Men vi klarte beholde det vennskapet som Anna snakket om i innlegget tidligere i dag. Et vennskap der vi begge visste at vi nr som helst kunne ringe hverandre, og sttte hverandre dersom ting var vanskelig.

For det er ikke akkurat noen hemmelighet. Vi har hatt vre vanskelige perioder, og det kommer helt sikkert flere i rene fremover. Som hun ogs skrev tidligere i dag, s er det sikkert ganske lett trekke frem "perfekt" stempelet nr man leser om vrt forhold, og hvordan jeg har kommet inn i familien her. Men livet er ikke bare en dans p roser, de tffe dagene er der for absolutt alle. Mennesker har forskjellige problemer, men jeg trr pst at alle som leser innlegget her kan trekke frem episoder i livet sitt som de mener er tffere en gjennomsnittet.

Jeg pleier alltid si at uansett hvor tff en dag, uke eller et r kan vre, s finnes det masser av positive ting henge seg opp i. Jeg er superheldig, som har Anna og to barn i livet mitt. Der jeg vet at alle tre er glad i meg, og trenger meg i hverdagen. Det er det jeg trenger i hverdagen for holde meg oppe. Jeg er s heldig at jeg har tre personer i livet mitt som trenger meg, og det samme har Anna. Vi er s heldige at vi til og med snart skal bli fire.

S til deg som fler at ingenting gr riktig vei, bruk resten av kvelden p det som gjr deg glad. Bruk noen timer p kjresten din, familien din, katten din, eller kanskje bare en film. Lukk de vanskelige tingene litt ute, og let frem det du har som gjr livet verdt leve. For helt rlig, livet er en berg- og dalbane for alle. Uansett hvor fint og flott alt ser ut, s grter alle sine trer innimellom. 

HJELP OG STTTE FINNES IKKE BARE I EVENTYR

Jeg fler meg helt tom. Nok en vanskelig dag st opp. I morgen ville jeg ikke ut av sengen, men siden jeg har en familie som trenger at jeg fungerer, s mtte jeg opp likevel. Jeg merker at p dager som dette s er det veldig godt ha en gjeng som venter p meg med frokosten, og som nsker at akkurat jeg skal vre tilstedet. En familie som trenger meg som en mammarolle og som har troen p at det ikke finnes en eneste i hele verden som kunne erstatte min plass. 

Jeg merker at jeg er blitt mye bedre til hndtere disse periodene i livet mitt. Jeg er blitt mye flinkere til snakke ut om hva som faktisk plager meg, og finne lsninger som vil hjelpe meg gjennom dagen. bare tenke p en dag om gangen, har jeg funnet ut er en veldig god teknikk. Ikke fokusere s mye p de smilene som skal komme i morgen, men de man skal se og vise i dag. 

P en morgen som i gr s vet jeg ikke hvordan jeg hadde klart meg gjennom en dag uten Jan. Det er utrolig hvor godt han klarer sttte meg, samtidig vre tilstedet for barna. I tillegg til det, s fr han det ogs mulig for meg vre meg selv rundt barna, uansett hvor fortvilet og lei meg jeg kan vre, uten at de merker noe til det. Han har lrt meg p en helt ny mte sette pris p de gode tingene i livet mitt. 

Spesielt p en dag som i gr, s klarer han finne alt det positive, og klarer f meg fra og vkne med trer, til legge meg med et smil. Det er ikke en lett jobb, og en jobb faktisk ingen andre har klart i lpet av de fem siste rene. Hvis dagen min ser veldig mrk ut nr jeg str opp, s er det vanligvis veldig vanskelig snu om p dette. 

Jeg blir ofte litt irritert nr jeg leser mine egne innlegg om hvordan Jan er med p pvirke denne familien til noe bedre. Jeg fler jeg sitter skriver en bok som ikke kan ha noen feil, at Jan sin karakter skal vre den perfekte prinsen i eventyret som bare det finnes godhet i. Eller at jeg er s forelsket at det ikke er mulig for meg se noen feil med han. 

Sannheten er at Jan var med p f meg ut av tffe tider lenge fr vi snakket hyt om flelser. Han har alltid vrt en telefonsamtale unna, og den personen jeg kunne ringe til alle tenkelige tidspunkt. Det er ikke nytt for meg ha Jan som sttter meg. Men det er nytt ha en person der n, som sttter meg uten at jeg ringer og sier at ting ikke er s bra. Han ser n selv om jeg vkner har en bra eller mindre bra dag. 

Han kan gi meg en klem n om han ser jeg trenger det, p en helt annen mte enn fr. Derfor er jeg s pen om sttten han gir meg. Det er en stttespiller alle som sitter i en vanskelig periode trenger. Jeg ligger fremdeles oppe i sengen min, mens Jan og barna leker sammen nede. Jeg hrer latter, og jeg hrer fornyde barn. Det er alt jeg kunne drmt om vkne til, p en dag som denne! Det motiverer meg til ta p smilet mitt, for de tre herlige menneskene som venter p meg.

VINN 2 BILLETTER TIL JUSTIN BIEBER N!

SHANGHAI, CHINA - OCTOBER 05: (CHINA OUT) Justin Bieber performs on the stage in concert at Mercedes-Benz Arena on October 5, 2013 in Shanghai, China. (Photo by ChinaFotoPress/ChinaFotoPress via Getty Images)

Hei dere! De av dere som fikk sett meg live sist uke fikk kanskje med seg at jeg snakket om noen Justin Bieber billetter jeg hadde planer om dele ut. Jeg har 5 billetter igjen, og tenker trekke en heldig vinner allerede n i kveld! Vinneren fr billetter til bde seg selv + en venn til Justin Bibers konsert Lrdag 24. September p Telenor Arena! 

Jeg gjr konkurransen superenkel, slik at flest mulig skal f muligheten til delta. Alt du trenger gjre for delta er klikke "LIKER" nederst i innlegget, og delta p kokurransen HER! Det tar deg maks 10 sekunder! Lykke til! - Vinneren annonseres p bloggen i lpet av kort tid! 

VANNET GIKK I DAG!

For en dag! Det har vrt en hektisk og morsom dag for bde store og sm i dag. Tog, godteri, flagg, korpsmusikk, is, og veldig mange kilometer til fots. Dagen startet med at vi faktisk holdt p forsove oss. William sov plutselig til 09:15, som gjorde at vi fikk en litt travel morgen i dag. Da bar det frst ned for se barnetoget i byen, fr det ble kaker og brus p barneskolen jeg gikk p som liten. 

Vi hadde en koselig lunsj sammen med mormor etterp, med karbonader, eggerre og ferske baguetter. Fr vi igjen tok bena fatt ned til sentrum for se folketoget. Det har med andre ord blitt ganske mange kilometer p oss i dag. For en gravid kropp i en alt for trang bunad har kynnerne egentlig vart fra morgen til kveld. I siste bakken p vei hjem fortalte jeg Jan at det bare er et under at vannet mitt ikke har gtt i dag, fr han fortalte at hans vann allerede hadde gtt for lengst. Han snakket heldigvis om to 17.Mai-ben med solide vannblemmer. 

Men jeg fler deg oppsummerer en fin 17.Mai feiring egentlig. Man str opp oppgldd, og legger seg utslitt. Vi har i alle fall hatt en fantastisk dag, og hper du har hatt det samme! Det er utrolig koselig at det er s mange som roper etter oss p sidelinjen fra toget, det gjr det litt mer spennende for Michelle. Hun kommenterte mer enn en gang at hun var sikker p at det var mange her som leste bloggen min i toget! 

N er barna i seng, og Jan og meg er like bak. Det blir en tidlig kveld for oss i dag. Jeg er s sliten og trtt og er egentlig takknemlig for vre gravid med smbarn i dag. Jeg hadde ikke orket feste natten lang med vonde ben i dag kjenner jeg. Jeg har kommet meg i morgenkpen, og er klar for legge meg under dyna med en siste is for dagen, og med god kos fra min bedre halvdel. Gratulere med dagen, kjre alle sammen! 

EN VIDEO JEG NSKER DU SKAL SE, RIVER OPP VONDE MINNER

Dette er et tema jeg ikke liker ta opp. Det gjr vondt lese, og det gjr vondt vite at de som er glad i meg leser om ting som dette. I gr kom jeg over et intervju som ble gjort for en stund tilbake, som de delte i gr. Det er et intervju jeg nsker at dere skal se, for det er det eneste intervjuet jeg faktisk har klart dele ting om denne hendelsen og operasjonen etter. 

PYNTER OPP TIL NASJONALDAGEN

God morgen. I gr hadde vi en helt uforglemmelig dag med gode venner inne p Ombo, igjen. Vi tok oss en spontantur ut av byen, og var ikke hjemme fr sent. Bde store og sm koste seg veldig. I dag er det mye som skal gjres klar til den store dagen i morgen. Pynting med norske flagg, og masse baking, str p planen. nsker alle sammen en helt nydelig dag!





DET BLIR EN DRY 17.MAI I R!

I kveld meget jeg meg endelig til prve bunaden. Det var jo et stort sprsml om den ville passe, n som jeg er kommet s langt inn i graviditeten. Ingen prving skjer vel med skjorta p? Det gjorde det ikke hjemme hos oss i dag i alle fall. S det ble en dry 17.mai look p meg her hjemme, men heldigvis klarte jeg presse p meg bunaden min i r ogs, og n er jeg klar for en fin feiring p tirsdag! 

JEG NSKER S SRT...

17.mai i r er viktigere enn noen gang fr. I r handler dette om s utrolig mye mer enn bare en dag med feiring for min del. Det er den frste nasjonaldagen som skal bli feiret sammen med Jan, og sammen som en familie. Jeg har aldri hatt en eneste hytid alene med bare barna, men n begynner vr lille familie og bli ganske s stor etterhvert. Det er derfor p tide og lage egne tradisjoner, og skape nye minner som barna vil huske. 

Jeg har alltid vrt opptatt av at alt skal vre p stell, og at alt skal vre riktig p snne spesielle dager. Jeg nsker s srt at barna mine skal huske tilbake med bare gode og fine barndomsminner. Og gjerne ta med seg noen av vre tradisjoner videre over p sine familier nr den tid kommer. Alle dager i oppveksten er viktige, men hytidene husker man litt ekstra godt. 

I r er det utrolig viktig at vi fr en fin dag. Selvsagt med tanke p at barna skal kose seg. Men det er ogs en annen person jeg bryr meg veldig om som jeg nsker ha en fin dag sammen med denne dagen. Jan er ikke hjemme, der han alltid har feiret 17.mai tidligere. Han har flyttet inn til oss i Stavanger for litt under et halvt r siden, og skal for frste gang feire store dager alene uten sin familie, og uten sine venner. 

Det er nytt for han, det er jeg sikker p, og det er derfor veldig viktig for meg vise frem hvilke nasjonaldag jeg er vant med her i byen, og hvordan vi kan gjre denne dagen like gy for alle sammen. Jeg er s heldig som har alle de tre rundt meg denne dagen, og n liten nummer 4 som ogs er med fra innsiden av mammas mage. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til 17.mai, jeg er sikker p at vi klarer f frem noen ekstra smil fra bde store og sm denne dagen! 

DETTE ER BARNAS 17.MAI ANTREKK!

God sndags formiddag! N har jeg funnet frem klrne som barna skal ha p seg p den store dagen. Ingen av de skal g med bunad i r, men fine blir de! Michelle skal ha p seg en nydelig beige/gull kjole, som er samme farge som vesten p min bunad. Det tror jeg blir veldig fint. William skal ha p seg dressen som han hadde p seg p julaften. Den var alt for stor da, men passer helt perfekt n! S n krysser jeg bare fingrene for at jeg fr plass i bunaden min, ogs! 




JEG MTTE AVBRYTE I SISTE LITEN

N prver vi igjen. For en liten uke siden, satt vi egentlig klar til g igang med en livesending p facebook, som jeg mtte avbryte i siste liten. Jeg kom vel egentlig aldri frem til hvorfor, men beklaget veldig over at jeg valgte st over. Grunnen til vi mtte avbryte var rett og slett fordi noe privat kom i veien, og flelsene tok overhnd. N prver vi p nytt, og denne gangen skal vi ikke sitte rett opp og ned p en stol, men dere skal faktisk f vre med p kjkkenet mens vi lager en litt sen middag. Hper det blir koselig, og at dere har noen sprsml og komme med underveis. Dere finner oss live p facebook kl. 20.30 HER! Det er alts ikke mer enn 20 minutter til! Om du gr inn og "liker" siden, fr du automatisk opp en varsel p mobilen nr vi er live;) Snakkes! 

4 TING JEG ELSKER MED 17.MAI!

N begynner det nrme seg 17.mai, og vi har startet forberede dagen. Jeg fler at nationaldager handler om vre sammen med de man er glad i, spise masse godt, og se mange smil. Det handler om tradisjoner, og minner som blir skapt. Dette blir den frste 17.mai sammen med min egen lille familie. Da er det viktig og huske p de tingene som jeg virkelig ikke kan g en eneste 17.mai uten! 

1.Den familietiden p morgenen med stelling av hr, og p med finklr er en utrolig fin tid som jeg alltid har satt pris p. Det er som regel en dag der alle rundt stresser om plassen p badet, og litt fortvilet over ikke finne verken det ene eller det andre. Jeg husker ogs at vi bde fikk hjelp og hjalp hverandre p med bunadene. Uansett hvor travel de frste timene av nasjonaldagen er, s er det en ting jeg virkelig liker, og som gjr starten p dagen til en tradisjon. 

2. En bytur p alltid til. Det er den dagen i ret det er mest folk nede i Stavanger sentrum. Som regel alle er i godt humr, med et smil rundt munnen. Det er en fantastisk dag vre sosial p. kjpe gassballong i byen er alltid en hit. Utenom det ret da jeg var liten, og min fly rett til himmels i det jeg sto og betalte.. Kjip hendelse for en 7 ring p 17.mai, som heldigvis ble reddet av litt mer godteri. 

3. Folketoget. Vi m f med oss et om ikke flere tog. Det er alltid like spennende og gy bde for sm og store og se p toget. Michelle blir alltid like imponert over turnjentene, og jeg er sikker p at det er noe William ogs kommer til bli litt mer fascinert av se enn noe annet. Hvert eneste r, s fr jeg ny inspirasjon til hva jeg kan foresl for Michelle og begynne p. 

4. Kveldens siste mltid m vre en krone-is! Det er nok denne dagen nordmenn spiser mest is i dette landet, og jeg er sikker p at vi kommer til kjpe noen is til oss i r ogs. Jan har sagt at han har et stort nske om f starte dagen med en is denne dagen, og da m vel jeg si at det er greit, s lenge vi avslutter med en is ogs! 

BLOTTING P KJPESENTERET

Gjesteinnlegg, Jan 

Etter at jeg kom inn i rollen som smbarnsforelder har det vrt mange ting som har overrasket meg. Spesielt merker jeg at de sm tingene er noe man virkelig setter ekstra pris p fra barna. Det kan vre et morsomt sprsml, et smil, eller andre tanker de nsker f utlp for. Alt i alt er hverdagen fylt med sm gleder som en virkelig setter pris p. Og i dag fikk vi virkelig smilene frem nr Michelle gikk i tog med barnehagen, og feiret 17.Mai!

Men det er ogs mange ting og problemer som dukker opp, og som jeg absolutt ikke har tenkt p tidligere. Og det definitivt strste sjokket er hvordan ammende mdre blir behandlet i samfunnet. Faktisk synes jeg at det per dags dato er den mest hnlige og diskriminerende tingen som henger igjen i samfunnet. Jeg ble helt sjokkert nr Anna fortalte om sine amme-historier, der andre mennesker kommer bort lirer av seg dritt mot folk som tar vare p barna sine. Og om jeg noengang ser noe liknende av det hun har fortalt, s kommer det til svartne totalt for meg.

Er vi serist der at det er kvalmt amme i 2016? Kan de av dere som noengang har reagert p amming, please gi meg en forklaring p hva som er galt? Jeg kjenner at jeg dr etter hre hva som provoserer dere s mye med en pupp at dere lirer av dere dritt mot en stakkars ammende mamma? Og om det serist har noen ting med dine seksuelle tanker og fremstilling av en kvinnekropp, s har du overhodet ingenting gjre ute i samfunnet. Jeg har hrt, lest og sett historier om sjikanering, og grove skjellsord som beskylder ammende kvinner for blotte seg i offentligheten. 

Om Anna er med p det, s skal vi finne et kjpesenter og amme p hver eneste bidige restaurant og kafe, jeg lover ta med videokamera og mikrofon. For dette her kan jeg faktisk ikke sove p uten gjre noe med det. 

ALDRI UNDERVURDER BARNA DINE

Jeg har tatt meg selv i stille sprsmlet, "vet barn egentlig hva kjrlighet er? til meg selv flere ganger. Vet egentlig Michelle hva kjrlighet betyr, og hvor mye man trenger det i livet vrt for ha det fint? Vet hun hvor elsket hun er hjemme, og hvor mye vi hadde ofret for s lite som et smil rundt munnen hennes? Vet hun at det ikke finnes noe annet mer dyrebart i hele verden, enn mine barn for meg? 

Svaret er ja. Barn ser, lrer og observerer alt. Det gjelder ogs kjrligheten de fr, og ikke minst kjrligheten de kjenner selv. Barn har rikelig p kjrlighet, og forstr at man kan bry seg mer om noen enn andre. De forstr ogs at man ikke trenger ha kjrlighet for noen som ikke behandler dem bra. Jeg er ogs sikker p at Michelle, og alle andre barn som er oppvokst med trygge rammen, har en viss forstelse p hva de kan forvente av kjrlighet tilbake fra en mor og en far. 

Jeg setter over en strek p alle barn som er oppvokst i andre enn normale hjem. For det blir en helt annen sak. Men de "normale barna, rettere sagt, de barna med et normalt hjem, uten vold, rus og mishandling. De barna forstr veldig mye av ordet kjrlighet. Noen viser kjrligheten med kroppssprket til daglig, andre bruker ord, og noen barn er gjerne ikke s tydelig p vise kjrligheten selv om mor og far kan se det.

Jeg husker frste gang Michelle sa til meg Elsker deg ogs, mamma. Det er allerede mange r siden, likevel vil jeg aldri glemme det. Det fltes ut som en bekreftelse. En bekreftelse fra min egen datter, at hun vet hvor mye hun betyr. Fra den dagen, visste hun at hun har en mamma som elsker henne mer enn alt i denne verden. fortelle meg at hun elsket meg, var et trygghets tegn. Et tegn p at hun hadde det godt. 

N fr jeg hre det daglig, flere ganger om dagen. Michelle er den type jente, som bde bruker sterke ord, og er veldig tydelig p vise frem kjrligheten. Hun tar ofte og legger armene rundt meg, og bare gir meg ord p ord med godhet. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er heldig som har en jente som henne. En jente som ikke er redd for vise flelser. Jeg gleder meg allerede til frste gang William sier det tilbake til meg. 

Likevel s ser jeg jo hver eneste dag, at han bryr seg om oss. Han vise til og med en kjrlighet med Michelle, uten dele hverken ord eller klemmer. Han blir nok ikke lik Michelle, p det med dele ut p klemmer dagen lang, eller med ordleggingen av kjrligheten han fler. Men jeg ser den likevel. Og det er det viktigste. Alle barn vet hva kjrlighet er. De vet hvordan det fles, og de vet hvordan de skal bli behandlet! 

EN GANG DEPRIMERT, ALLTID DEPRIMERT

Jeg har flere ganger i livet mitt vrt inne i perioder, der jeg klarer grave meg dypere ned enn vanlig. Etter at jeg faktisk var deprimert under svangerskapet i 2010, har jeg hatt disse periodene med bde store og mindre mellomrom. I disse periodene mine merker jeg at jeg er inne i perioden, fordi at jeg bare disse gangene klarer bli s sint, skuffet og lei meg til det nivet at ingenting annet kan gjre det bra. 

Jeg har heldigvis klart holde tankene mine borte fra barna, og aldri latt mine depressive perioder g ut over dem. Men nr kvelden kommer, s blir jeg plutselig en helt annen. Jeg blir plutselig en person jeg ikke selv vil vre rundt. Det er akkurat som om det er to personligheter som styrer i hodet mitt. Den ene normale, og den andre som bare vil dra meg ned. Nr kveldene kommer, s klarer jeg ikke holde tilbake trene som har presset p hele dagen. 

Frustrasjonen kommer, og jeg finner ingen lsninger. Jeg har for mange ting som blir til problemer, og for mye som ikke kan lses av bare meg. For at livet skal g rundt, s er man avhengig av at de rundt prver samarbeide litt, snn at ting skal bli riktig. Nr jeg kommer inn i disse periodene mine, s fles det som om hele verden bare gr i mot meg, og at ingenting er ment til g godt med meg. 

Jeg har flere ganger tatt meg selv i tenke, om depresjonen jeg hadde tilbake i 2010, fremdeles henger litt igjen. Er det snn at om man har vrt deprimert en gang, s er man det for alltid? Vil disse periodene noen gang ta en slutt? Jeg har tidligere vrt pen om at jeg har nsket ta mitt eget liv. Det er ikke der mine svar leder i dag. Jeg er frustrert, fortvilet, og lei meg for mange ting som skjer i livet mitt n. Jeg er inne i en av disse periodene, der jeg legger meg med trer uten svar. 

Jeg har heldigvis for frste gang en dele alle tankene mine med, og en skulder og grte p. Jeg nsker ikke at livet mitt skal ta en slutt i dag, eller i morgen. Men jeg fler likevel at jeg m gjre noen forandringer i livet, for f det godt. Hva enn disse forandringene mtte vre, s fortjener Jan og se smilene mine om kvelden igjen. Han forteller meg ofte om hvor sterk jeg er og hvor mye jeg har oppndd de siste rene. 

Men jeg trenger klare se det selv. Nr andre prver dra meg ned, s er det mye jeg har taklet. Jeg har godtatt s utrolig mye mer enn hva som har vrt greit, og nr jeg da kommer til det punktet at jeg begynner innse at det ikke er jeg som m ta p meg skylden, s klarer jeg g videre. Akkurat n er det litt for mye som skjer i hodet mitt, og jeg fler at rmme fra problemene ikke alltid er s ille som man vil ha det til..

DE VILLE JEG SKULLE DREPE HENNE!

Alt en mamma noen gang nsker gjre er beskytte barna sine. Den rollen kommer allerede fra frste tanke p mammarollen og et lite foster i mammas mage. Den frste tanker som faller inn, er at uansett hva, skal du vre en trygg mamma, som skal trste dine barn uansett situasjon. Om de har et mareritt p natten, eller om de faller og slr seg. Ja, til og med den dagen de fr sin frste kjrlighetssorg, s er det en overbeskyttende mamma-flelse som kommer frem. 

Abort, og det faktum beholde et l barn i magen, er et av de sreste temaene du kan ta opp med meg. Jeg var en kamp, for unng mtte ta abort. Jeg nsket aldri ta abort, fordi jeg visste at det var min egen feil at jeg var kommet i den situasjonen jeg satt i, og at jeg faktisk var i stand til ta meg av dette barnet. I fem r har jeg n prvd mitt beste p bevise hele landet at valget jeg tok for flere r siden, var det riktige valget ta. 

Jeg fr likevel sprsml fra ukjente mennesker om jeg aldri har hrt om abort, og hvorfor i alle dager jeg ikke har tatt abort med mine snart tre barn. Sannheten er fordi jeg aldri nsket noe annet, enn bre frem de tre barna jeg har skapt. Jeg var veldig ung da jeg ble gravid med Michelle, for flere r siden, det var likevel ikke en grunn nok til ta abort. Og det hper jeg at jeg har klart bevise p disse rene. 

Ja, det handler om bevise andre, fordi jeg selv var trygg p at jeg ville klare det. Det var jo alle andre rundt som noen gang tvilte. Jeg ble nesten tvunget til ta abort, fordi de rundt tenkte at jeg var dum som i det hele tatt vurderte noe annet. Jeg mtte i mte med barnevern, fordi noen som kjenner meg godt, ville prve og gjre alt i sin makt for f meg til ta abort. 

Sta og bestemt som jeg var, klarte jeg st p mitt, og nske om beholde den lille prinsessen i magen min. Hvorfor burde det vrt en kamp i det hele tatt? Det var jo mitt valg, hvorfor i alle dager skulle noen andre komme med sine meninger om avslutte livet p et foster som allerede var blitt til? Jeg kan aldri forst eller akseptere den stormen jeg den gang sto i. Jeg vil derimot prve mitt beste for at alle skal bli kjent med min historie, og lettere akseptere valg om fullfre en graviditet i ung alder. 

Jeg kan rlig si at jeg mener folk generelt tenker for lett om en abort. Det er flere som mener at det er ikke et foster fr det er 12 uker inn i svangerskapet, og at det derfor ikke kan kalles noe i nrheten av et drap. Men hvis dere studerer bildet over, av en glad nydelig jente. Hun ville ikke vrt her i dag, om jeg tok abort. Hun ville vrt d. 

Jeg vet at ogs, at det er mange som tenker at Ja, men om du aldri hadde fdt henne, s hadde du ikke visst hva du manglet. Det stemmer heller ikke. Jeg hadde ikke visst hvilke nydelig, omtenksom, kjrlig og snill jente Michelle ville bli, men jeg ville likevel manglet en stor del av livet mitt. Jeg var gravid, og visste at jeg ville f en liten jente, fr folk hadde sluttet mase om abort. 

Jeg visste at hver eneste r, p termindatoen, ville min lille datter vrt et r eldre. P samme mte som man faktisk tenker om barn som er dd av andre rsaker. Jeg tok en avgjrelse som alle som har en tilknytning til Michelle den dagen i dag, burde takket meg for. Nettopp fordi det var akkurat Michelle sitt liv det var snakk om, og det var Michelle sitt liv de ville jeg skulle avslutte! 

Jeg blir s sint og forferdelig trist nr jeg tenker tilbake p hva enkelte var villig til og gjre for f meg til ta abort. Jeg vil aldri kunne tilgi disse menneskene helt for mten de dela meg p den tiden. P samme mte som jeg aldri vil godta at ukjente mener jeg br abortere alle mine barn, fordi jeg er ung og barna ikke har samme biologisk pappa. Det er et tema folk burde eie respekt nok til holde seg unna!

DET ER IKKE DIN PLIKT PASSE P ANDRE GRAVIDE

Jeg merker at jeg lett lar meg pvirke av hva andre sier. Jeg tror ikke graviditeten og hormonene som medflger akkurat gjr meg mindre pvirket. Det er veldig lett ta seg nr av ting som andre slenger ut, spesielt nr det angr hvordan man tar vare p egne barn. Det gjelder bde barna vi har, og de barna som enda ikke er kommet til verden i mammas mage. vre gravid er en jobb med ta vare p barnet i magen. Man skal gjre alt riktig, og det er flere yne som str og ser p som mener bde det ene og det andre.

Man skal ikke ryke nr man er gravid, man skal heller ikke drikke alkohol, og man er en drlig mamma allerede fra graviditeten om man gjr dette med babymage er det veldig mange som mener. Jeg er enig i mye som andre sier hyt. Jeg er enig i det faktum at mammarollen starter allerede i det du finner ut at du er gravid, og derfor skal du gjre det beste du kan for at barnet i magen skal ha det fint. 

Det jeg derimot blir veldig fortvilet over, er forskjellen p veilede gravide kvinner til ta riktig valg, og det si at det som blir gjort av enkelte gravide er feil. Gi ut feil informasjon p hva som er farlig og ikke, fordi man har hrt noe om det fra noen man kjente som var gravid. Jeg er veldig for kunne ha litt mer tro p andre mennesker, og faktisk ha en tro p at de som gr gravide, eller har barn, faktisk har litt kontroll p hva de kan og ikke kan gjre. 

Jeg er sikker p at det er veldig mange som mener at forskjellige ting er riktig og galt, og det er derfor opp til hver enkel gravid, og finne ut hva som er riktig eller galt for henne. Ja, det skal selvsagt vre lov gi rd og fortelle hva enn har hrt, men aldri undertrykk noen, og si at det de gjr er feil, akkurat som om de ikke har noen kontroll over situasjonen de selv er i. Jeg er sikker p at den informasjonen som en gravid trenger f med seg, fr man gjennom jordmdre gjennom svangerskapet. Vi bor heldigvis i et spass fint land, der vi har fagfolk som kan fortelle oss om ting vi lurer p. 

Jeg kjente det kokte over for meg nr jeg leste gjennom kommentarene p innlegget i gr. Nr fikk man ikke vre i solen, nr man er gravid? Ja, man skal begrense varme, og ikke akkurat overnatte i en badstue, for det kan vre farlig for fosteret. Men dette sier seg selv. Jeg kan love at kroppen reagerer fort p hva barnet i magen tler og ikke tler. Jeg klarer ikke ligge lenge i solen, nr jeg er gravid, s derfor ligger jeg s lenge jeg selv orker. Jeg har s pass kontroll over egen kropp i mitt 3. svangerskap. 

Jeg liker ikke bli sett p som mindre smart, bare fordi jeg er offentlig, og legger ut bilde av at jeg tok meg 10 minutter p solsengen kl. 19.00 i Norge. Du skal f lov til fortelle meg hva du selv tenker er lurt, men ikke kom her og fortell meg at mitt barn kommer til ta skade av disse 10 minuttene med sol. Jeg var p fem syndenturer i svangerskapet med William, den sommeren jeg var gravid med han. Det ble en frisk og fin gutt av han ogs! 

JEG NSKET FLERE GANGER SOM LITEN, AT HAN VAR PAPPAEN MIN!

Jeg er utrolig glad for alt mine barn fr muligheten til oppleve. Jeg nsker lage s mange minner jeg bare kan, for at de skal huske barndommen sin med gode og fine tanker. Jeg merker spesielt godt etter at Jan kom inn i bilde, hvor viktig det er for meg skape barndomsminner sammen med barna. Jan snakker alltid om den fine barndommen sin p srlandet, og alt han nsker gi videre til barna vre. Dager som i gr fr meg til innse hvor viktig gode barndomsminner faktisk er. 

Jeg skal innrmme at jeg har mange gode tanker om min egen barndom, men det finnes veldig mye jeg ikke kan se tilbake p og skryte av. Det finnes ting fra min barndom jeg ikke nsker at barna mine skal mtte ta med seg videre i livet. Jeg nsker at barndommen deres skal vre mye bedre enn min egen, p alle mulige mter, og n fler jeg at jeg har ftt en unik mulighet til gjennomfre nske mitt. 

P btturen i gr, tok jeg meg selv i vre veldig emosjonell flere ganger i lpet av turen. Jeg syns det var s fantastisk se hvordan Michelle trives med sjlivet og tilvrelsen nede p stranda. Jeg syns det var helt spesielt se mten Jan lrte fra seg sine egne barndomsminner, s tydelig over p de to sm i gr. Jeg satt og s p et eventyr av et minne og se tilbake p, frste gang Michelle fanget sin egen krabbe, og stolt fortalte meg om hvordan man skulle gjre det, for tro meg, jeg har ikke fanget en eneste krabbe i lpet av livet. 

Det var en mann en gang som sto meg s nrt at jeg flere ganger nsket han var min pappa. En mann som til og med var dna, men som ikke akkurat var min far. Han satte likevel sine dype spor i barndommen min, og s og si alle gode barndomsminner har en sammenheng med han. Det var min unge og spreke morfar, som tok p seg det ansvaret. Han dde dessverre alt for tidlig, og fikk aldri mtt mine barn.

P dager som i dag, s fler jeg at barna fr en mulighet til mte han likevel. Jeg har aldri mtt en mann i mitt liv som noen sinne har minnet meg mer om han, enn det Jan gjr. At barna mine fr lov til kalle en mann som min morfar og Jan for pappa, gjr meg skikkelig glad innvendig. Jeg kunne aldri bedt om noe bedre for barna. Jeg gleder meg til lage barndomsminner sammen med Jan og barna videre. Dette er bare starten, og det fles ut som det er p en riktig god vei til bli vellykket! 

UMULIG IKKE SMILE!

 

Vi starter nok en drmmedag p srlandet, med sol og strlende fint vr. Jeg fler sommerferien er i gang for fult. I gr var vi ute p bttur, noe som ble veldig velykket med fornyde barn. I dag har vi andre planer. Vi skal ta en tur til dyreparken, igjen. Vi begynner bli veldig gode kunder der, etter flere turer allerede i r. Michelle elsker det, og jeg m vel innrmme at jeg syns det er minst like gy selv ogs! nsker alle sammen en nydelig onsdag! 






DET ER MOTBYDELIG AT DU UTTALER DEG!

Jeg kjenner jeg blir like provosert hver eneste gang jeg hrer eller leser noen artikler som handler om amming. Nr ble det unaturlig mate sitt eget barn?  Ja, barna trenger mat, p kafe, p bussen og andre offentlige steder. Hvorfor i alle dager skal vi som gjr det mest naturlige i verden skjule oss, fordi du ikke tler se en pupp og en baby sammen? 

Problemet er at alt som er sexy, som har med brystene og gjre er plutselig blitt mer vanlig enn mate barn fra melke-kanalene. Det er blitt lov g med klft ned til navlen, s lenge det ikke har en sammenheng med et spedbarn og gjre. Det er ikke lov til amme offentlig, fordi at du er for kt, eller ikke har noen kjennskap til hva et lite barn trenger. Tror du aldri du har vrt et spedbarn som trengte mors bryst som baby? 

Jeg blir s provosert. Man skal ikke g i magetopp, eller sole seg toppls nr man er gravid, p samme mte som man heller ikke skal amme offentlig. Jeg har alltid vrt like irritert p folk som faktisk tr uttrykke sine meninger om amming, for det er et tema som virkelig er et ikketema. Det skal ikke vre mulig vre i mot offentlig amming. Nr skal denne ammedebatten noen sinne ta en slutt? 

Det er vel frst og fremst i utlandet det hele startet, men n syns jeg det er blitt for mye klaging p ammende her i dette landet ogs. Jeg tr ikke amme offentlig, det kan jeg trygt si, fordi jeg vet at det vil komme ubehagelige kommentarer. Jeg m likevel amme babyen min, til alle mltider. Og m derfor holde meg inne i starten, eller g p plasser som er regnet for ammende. 

Det burde ikke vre snn. Og jeg syns det er forferdelig at det er blitt snn at vi som ammer, m trekke oss bort. Jeg husker spesielt med Michelle at jeg satt gjemte meg i trappene til kjpesenteret som gikk ned til parkeringen, for at folk skulle slippe se meg amme. Jeg satt aldri med brystet tydelig fremme, men likevel var jeg livredd for hvilke kommentarer jeg ville f. 

En gang jeg satt ammet i skjul, kom en dame bort til meg og spurte om jeg kunne vre snill ikke amme mens de var der, fordi de var litt pene folk. I sjokk som jeg var der som 15 r og nybakt mamma til et lite nurk p knapt 3 uker, gikk jeg jo bort derifra? Jeg valgte derfor ikke forlate huset i den mest intense ammeperioden med William. Det burde jo ikke vre snn! Denne gangen har jeg mest lyst amme tydelig, akkurat der jeg nsker, bare for st for det jeg faktisk mener, men jeg tr ikke. 

Nr det kommer til barna, og hvordan jeg starter livet som mamma til hvert enkelt barn er s srbar tid for meg. Det er en tid der alle kommentarer om mammarollen og hvordan jeg er med den lille babyen gr rett inn p meg. Da burde ingen f sjansen til delegge ammeperioden min. Jeg elsker barne mine, og jeg elsker mammarollen. Jeg elsker gi barna mine en best mulig start p livet, og de gangene jeg har mulighet til amme, nsker jeg og gjre det.

Jeg har ikke ammet barna mine til de var s store, men jeg gav de begge to en start med amming, og gjorde mitt beste. Alle har ikke mulighet til amme barna sine, men det skal ikke vre en unaturlig ting faktisk gjre det. Jeg gleder meg til f enda en liten nyfdt baby, som skal ligge kose p brystet mitt. Det finnes ingenting i hele verden som fles bedre en det tette bndet du knytter med din nyfdte snn eller datter! 

Jeg vknet opp og hadde fdt!

Jeg gleder meg ikke til fdselen. Det tr jeg si hyt. Det burde ikke vre flaut innrmme at man gruer seg til en snn opplevelse. Den ene gangen man vet man fr smerter, uten vite hvor lenge de varer, nr det kommer til skje, eller hvilke komplikasjoner som vil flge med. En fdsel er en enorm stor opplevelse enten man har et positivt syn, med smerter, eller et traumatisk syn med samme smertene. 

I natt hadde jeg en skikkelig ekkel drm. Jeg drmmer mye for tiden, og jeg vet at graviditeten skyldes mye av dette. Drmmene mine kan handle om alt fra gode og hyggelige ting, til skumle mareritt, eller ting som egentlig er helt realistisk. Det som derimot er felles med alle drmmene mine om dagen, er at de alle sammen er s tydelige og ekte, og jeg husker hver en minste detalj etter jeg vkner opp. 

I natt vknet jeg opp og hadde fdt! Jeg hadde mareritt om min egen fdsel. I utgangspunktet s er ikke fdselen noe jeg ser frem til. Jeg gruer meg veldig, og den var vel det frste jeg tenkte p etter at vi fant ut jeg var gravid igjen i slutten av januar. Jeg har ikke noe hyggelig opplevelse jeg sitter med etter min frste fdsel, som var med William for under 1,5 r siden. Og nr jeg da i utgangspunktet har hatt fdselsangst i s mange r fr, s gjr ikke fdselen med William noe trygger p situasjonen akkurat. 

Heldigvis er en drm bare en drm, og jeg kan legge drmmen bak meg. Man vet aldri hvordan en fdsel kommer til bli, uansett hvilke type fdsel man har hatt tidligere, eller hvordan man forbereder seg i forkanten. Med William s var det veldig viktig for meg prve fde. Jeg ville ikke sitte igjen med den samme flelsen som etter Michelle, s at det blir vanlig fdsel denne gangen ogs er jeg bestemt p. 

Jeg m bare forberede meg bedre p nettopp det jeg ikke visste kunne skje forrige gang. N vet jeg litt mer om hva jeg blir redd for, og hvordan jeg nsker at de rundt skal hndtere situasjonen, litt bedre. Jeg vet ogs at det er redselen som tar overhnd, og ikke ndvendigvis smertene i seg selv. Jeg vet ogs n hvor mange komplikasjoner og plager en fdsel flger med, s n kommer ikke dette som en overraskelse om det skjer igjen. 

Vi skal p sykehuset for samtale om noen uker, for snakke ut om min forrige fdsel, og hvordan jeg kan vre mer trygg denne gangen. Damen vi skal snakke med p sykehuset, er faktisk den samme som jeg snakket med nr jeg var livredd i 2011, da det var Michelle som skulle komme til verden. Den gang var en helt annen situasjon, enn det er i dag, og det ente derfor med keisersnitt i 2011. Det er ikke noe jeg nsker skal skje denne gangen! 

HAN SKJEMMER MEG BORT!

Rikelig p kjrlighet, klemmer og kos. Det er viktig for alle og en hver. Jan er ikke kjip nr det kommer til vise kjrligheten, og det fles veldig behagelig, spesielt p en ellers slitsom dag. Vi er smbarnsforeldre, og gr oppe i hverandre hele dagen, med en oppgave om oppdra barna vre sammen. Det er tft nok som det er, og da er det ekstra viktig f den kosen fra kjresten min ogs, som minner meg p at vi bare er mennesker vi ogs! 



N SKAPES SOMMERMINNENE!

Vi nyter sommervret her nede p srlandet. Jeg tror jeg kan innrmme at jeg aldri har vrt en finere plass i dette landet enn nede i Sgne p en fin sommerdag. Vi spiser is, og har virkelig ftt sommerferie-faktor. Barna koser seg med is og bading, mens vi planlegger en bttur senere i dag. Hverken meg eller barna, har s mange btturer vi kan skryte p oss, s det er herlig vre med p alle sommerminner som Jan er vandt til. Michelle har gledet seg lenge til vre med p bttur, og Will har forelsket seg i redningsvesten, s dette lover bra! nsker alle sammen en fantastisk dag! 




JEG LIKER RMME...

Jeg har mine plasser jeg liker rmme. Enten om jeg prver komme meg bort fra hverdagen, eller om det er meg selv, eller andre jeg vil vekk fra. Jeg har alltid en plass jeg m om ting ikke gr helt p skinner. Jeg m komme meg langt bort hjemmefra, fordi jeg ikke nsker at barna eller meg skal se p hjemme som en negativ plass. Derfor s liker jeg reise langt bort om noe skulle komme i veien. Om det bare er meg og mine hormoner, s er det godt lufte tankene p nye steder. 

N fler jeg at jeg har ftt en plass der jeg virkelig kan slappe av, og legge alle problemene til sides. Vi har reist ned til srlandet igjen, for nyte soldagene uten stress og for mye tenke p. Her fles det som ferie, og her fler barna seg mer avslappet. Dette kommer nok mye av at jeg ogs klarer legge bort stresset her nede, for det er ikke noe hemmelighet at humret mitt smitter over p barna. 

Vi reiste ned her i dag tidlig, og jeg tenkte det ville vre deilig vre en plass, ingen visste hvor jeg var. Men om vi ikke er hjemme, s er det ikke s veldig mange andre plasser vi pleier befinne oss enn her nede. Vi reiste ned til Sgne i dag tidlig, og blir ut uken. Vi har hatt en fantastisk dag i solen, og barna er sovnet godt i sengene sine. N ligger Jan og meg p takterrassen og nyter de siste minuttene av solen for i dag. Deilig vre tilbake! 

HILS P VR LILLE...

N har det gtt spass lang tid etter at vi var p ultralyd fikk mte vr lille fr frste gang, at vi har bestemt oss for dele et lite bilde av babyen med dere! Vi er superstolte over den lille nykommeren vr. Vi har kan ogs bekrefte at den lille i magen ser ut til vre frisk og fin, og har det veldig fint i mammas mage. Jeg har tidligere vrt litt bekymret over lite liv fra den lille, men dette er en liten og rolig baby, som trives med det! 

JEG HAR OPPLEVD FOR MANGE SOM IKKE SATTE PRIS P DET DE HADDE...

Jan har kommet med flere gjesteinnlegg den siste tiden. Han er flink til skrive, og ikke minst uttrykke sine tanker og flelser. Flere ganger s fler jeg at jeg er sammen med en blogger, fordi han alltid har vrt s tett p bloggen, og hjulpet meg p veien. N har det kommet til det punktet der han faktisk skriver om oss. Om barna, og om familien vr. Han deler veldig personlige ting, og jeg syns han er fantastisk som klarer pne seg til dere han ogs. 

Det er ikke en selvflge at han skal nske dele sine tanker med alle mine flgere, selv om han er sammen med meg. Men for min egen del, s setter jeg veldig stor pris p at han kan skrive, og utlevere sine tanker. Grunnen til at jeg selv setter s stor pris p det, kommer jo av at jeg er s pen og personlig til dere selv, og utleverer alt fra min side av livet. Derfor fles det godt nr andre som str nrt kan uttale seg om ting. 

Jeg syns derfor det er s godt lese gjennom kommentarene etter Jan sine innlegg, og se alt det fine dere skriver til han. Han fortjener virkelig se at det ikke bare er meg som setter pris p jobben har gjr i familien vr, og ikke minst hvor unik han er som kommer inn i livet vrt tar rollen sin p alvor. Jeg setter veldig stor pris p at jeg har funnet en s fantastisk mann som Jan. Barna mine fortjener en som han i livet sitt, og jeg kan aldri takke Jan nok for den jobben han legger ned med de. 

Jeg tar ingenting for gitt lengre, fordi jeg har opplevd for mange som ikke setter pris p hva de har/hadde. Jeg klarer derfor ikke p noen som helst mte skrive i et blogginnlegg hvor fantastisk mannen jeg vkner opp til hver morgen er. Da snakker jeg egentlig ikke bare om Jan som verken kjreste, eller pappa. Da snakker jeg om Jan som person, og alle de fantastiske personene som finnes rundt han. 

Familien hans, vennene hans, alle som har noe med han og gjre, har tatt oss i mot som sine egne. Jan sine venner har blitt mine venner, og familien hans fr meg til fle at bde jeg og barna er en av de. Det gr ikke an  takke Jan nok for alle de nye personene han har kommet med inn i vrt liv, likevel er det han som pleier takke meg for la han f lov til vre en del av meg og barnas liv. 

JEG SKAL BLI PAPPA!

- Gjesteinnlegg Jan

Meg og Anna har vrt gjennom litt av en reise de siste rene. Og frst n i vr har vi virkelig ftt snakket om hva som har skjedd siden frste gang vi mttes Sommeren 2013. Jeg husker egentlig ganske mye av de frste gangene vi mttes, og har alltid flt at det har vrt helt spesiellt de gangene. Jeg husker hvordan jeg lyv til henne om at jeg skulle p noen viktige mter i Stavangeromrdet en helg, og at det kanskje passet fint treffes da. Haha, jeg skulle absolutt ikke p noen mter, men reiste simpelthen 3,5 timer i bil bare for vre noen timer sammen med henne. Jeg husker frste gang jeg s henne p Madla, og husker til og med en gang jeg solgte fyrverkeri i Stavanger, fremfor Kristiansand, bare s jeg kunne f truffet henne noen timer dagen fr nyttrsaften.

Det er nok mange slike ting jeg aldri har fortalt henne heller, men minnene dukker stadig opp. Felles for bde meg og Anna var nok at vi aldri forstod helt hva den andre av oss tenkte. Fr det plutselig ble veldig tydelig den frste uken vi hadde p Kypros i hst. Tiden etter den frste Kyprosturen ble en flelsesmessig berg-og dalbane for oss begge fr ting lstnet igjen i Des​ember. Jeg husker godt kjreturen til Stavanger og de utrolig spesielle flelsene jeg satt med den kvelden hun skulle lande sammen med ungene p Sola, og ikke minst flelsen av og se de igjen nr de kom ut av ankomsthallen. Og siden den dagen, har vi nrmest vrt uadskillelige, og bare hatt to netter fra hverandre. 

Den dagen jeg stod og tok de i mot p Sola, s hadde jeg allerede tatt et valg. Jeg valgte ikke bare Anna, men jeg valgte William og Michelle ogs. Dette valget hadde jeg visst om i flere r, og har alltid vrt klinkende klar p at barna ER mye av Anna. Hun er s mye mer med barna i livet sitt, og jeg forklarte henne for lenge siden at det er noe av et som gjr henne s fantastisk vakker. Mten hun strler p rundt ungene. Det er den Anna jeg ble stormforelsket i. 

Derfor valgte jeg fra og med den dagen jeg tok de i mot p Sola, at jeg skulle ta i mot alle tre. Jeg ventet ikke p Anna den kvelden, jeg ventet p familien min. Jeg er utrolig takknemlig for f ha den rollen bde for William og Michelle, og har egentlig i flere r flt et ansvar for gi de begge en farsrolle i livet deres. N er vi s heldige at vi venter en liten baby til, noe som ogs gjr at jeg blir pappa p papiret. Men det forandrer ingenting.

Jeg kan vre s mye pappa p papiret jeg bare vil. Men det er den pappaen jeg er foran ungene som teller. Og det er det ansvaret jeg skal ta, og som gjr at jeg vkner tidlig hver eneste morgen med et stort smil. Jeg elsker denne familien her, og jeg er s takknemlig for hvor bra vi har det sammen. Derfor kan jeg knapt vente med f dele kjrligheten vr med enda en liten hjerteknuser. 
 

VERDENSNYHET!

Sponset

Kjenner du til det suget, om ha lyst p noe stt og godt hele tiden? Fler du at du burde f en stopp for smspisingen og lysten p noe godt hele dagen? Da tror jeg dette er en super nyhet for deg! Denne uken har jeg ftt tilsendt en verdensnyhet, nemlig Swiss Diet. Et produkt som stopper dette godtesuget, og som jeg virkelig har ftt lyst til prve etter svangerskapet. 

Jeg har aldri tidligere testet noen liknende produkter, nettopp fordi jeg har hatt null tro p at de faktisk virker. Men her er jeg faktisk overbevist om at dette er verd et forsk. Swiss Diet er verdens frste vektreduserende gele som smaker som en vanlig fiberbar. Fibergelen inneholder Glucomannan, som er det eneste naturlige virkestoffet som faktisk er vitenskapelig bevist at bidrar til vektreduksjon.

Swiss Diet er alts en gele med brsmak som man spiser tre ganger til dagen, ca 30 minutter fr frokost, lunsj og middag. Gelen gir deg en naturlig metthetsflelse, som igjen gjr at du blir mindre srbar for smspising hele dagen. Swiss Diet kommer i flotte portionspakker slik at du enkelt kan ha den med i vesken og spise hvor det mtte passe deg. Produktet er et perfekt tilskudd til deg som nsker g ned i vekt, beholde vekten du har, eller for deg som allerede gr p diet. Og ikke minst deg Jan, som gr smspiser hele dagen.

Tullprat, tenker du, okei, jeg skal prve forklare hvordan den fungerer. Nr gelen nr magesekken og kommer i kontakt med vann, sveller den opp. P denne mten skapes en naturlig metthetsflelse, og det er enklere kontrollere apetitten din. Du spiser med andre ord mindre, fordi gelen gir deg en flelse av at du ikke er like sulten. Swiss Diet er et helt naturlig produkt, uten bivirkninger. Fordelene med produktet, kontra de mange pillene og pulverne som aldri fungerer er: Dokumentert effekt, enkel forpakning som tar liten plass, den er lett spise p farten, har god smak, og passer for alle. Gelen inneholder faktisk bare 14 kalorier!

Swiss Diet 28 Dager inneholder 28 dagspakker tre porsjoner per pakke. Akkurat n er det stor lanseringskampanje p produktet, og du fr 28 dagers forbruk for bare 790,- Ordinrpris er 1190,- s vr rask! Du kan teste produktet for superpris 790,- HER! 

N KUNNE INGENTING BLITT BEDRE

Nok en herlig sommerdag vi str opp med. Dagen i dag har startet med en herlig frokost, fr vi allerede har beveget oss ut i hagen. I dag har vi tenkt oss p stranda en tur, for teste ut strandlivet. Vret blir jo som regel ikke noe finere enn det er i dag i lpet av hele sommer i Stavanger, s da m dagene nytes mens vi faktisk har de her. Det er fantastisk hva litt godt vr gjr med humret. nsker alle sammen en superfin dag ute i finvret! 


OUR LITTLE LOVE

Dette svangerskapet har dere ikke ftt en eneste svangerskapsuke oppdatering. Riktig nok fordi jeg ikke nsker oppgi termindatoen, likevel tenker jeg at jeg kan dele litt om hvordan ting ligger ann. Jeg er over halvveis i svangerskapet n, og magen har endelig startet ta sin plass. Den kom sent, men nr den kom, s har den vokst mye de siste to ukene. Jeg har ogs begynt kjenne liv fra den lille i magen nesten hver dag den siste tiden, og syns det er helt fantastisk. Jan har ogs kjent de frste bevegelsene fra utsiden. 

Formen min n er egentlig veldig fin, jeg har lite plager, og har endelig en avslappende flelse med graviditeten. Jeg hadde utrolig mye plager frem til jeg var i 4. gravidmned, s det er deilig kunne f litt tid til nyte graviditeten fr det blir verre igjen p slutten av svangerskapet. Dette svangerskapet kan ikke sammenlignes med hverken mitt frste eller andre svangerskap, s om jeg ikke hadde vrt helt galen, s hadde jeg trodd at dette ville bli et tredje kjnn. 

Vi har n visst kjnnet til den lille babyen i over en mned, og det har gjort oss veldig trygge p hvordan livet fremover vil vre med et nytt lite familiemedlem. Vi tenker n p babyen som h*n, som gjr det lettere for oss fle at den lille faktisk kommer til verden om ikke s alt for lenge. Jeg tror spesilet gjerne for Michelle sin del, s har det vite kjnnet vrt med p se ting litt klarere for hennes del, p hvordan ting vil bli, og hvilke tanker vi alle setter oss for den lille. 

Navn er ogs et tema som ofte gr igjen her hjemme. Hva skal den lille hete? Michelle har kommet med flere forslag, men jeg tror at Jan og meg begynner bli veldig bestemte p hva vi vil at vr lille nykommer skal hete. Dette er en utrolig spennende tid for oss, og jeg vil veldig gjerne dele denne tiden s mye som mulig med dere flgere. Jeg tenker derfor at det vil vre koselig komme med en uke-oppdatering hver uke fremover! 

JEG KLARTE RPE KJNNET I GR!!

Det har vrt to strlende fine dager de to siste dagene. Vi har derfor vrt ute store deler av dagene og mobilene har blitt igjen inne. Frst n kom jeg inn og satte meg ned for lese gjennom de siste kommentarene som har kommet inn de siste to dagene. Jeg la da merke til at innlegget mitt om kroppspress, egentlig hadde noe i teksten som fanget oppmerksomheten deres mer enn selve blogginnlegget. Jeg skrev nemlig dtrene mine. 

Det ble derfor det store sprsmlet med innlegget, rpte jeg nettopp kjnnet? Er det en liten jente vi venter? Nr jeg skrev innlegget s tenkte jeg i hovedsak p ikke rette dette helt mot Michelle, men skrive dtrene mine med tanke p om det kommer en jente i fremtiden. Det hadde ingenting med denne graviditeten og gjre. Noen ganger fler jeg vel at det er lettere snakke med tanke p livet fremover, og ikke at alt bare skal vre rettet mot Michelle den dagen i dag, men at jeg faktisk snakker om mine fremtidige barn ogs. 

Med en gang jeg ser at folk begynner tippe p kjnnet s fr jeg et sug i magen. Akkurat som om jeg har gjort noe galt. Rettere sagt, den flelsen man fr nr man har gjort noe galt og blir tatt for det. Det er ikke verdenes strste hemmelighet hvilket kjnn den lille i magen er. Det er jo noe alle kommer til f vite  nr barnet blir fdt uansett. Det fles bare utrolig deilig kunne ha den hemmeligheten til oss selv. 

Jeg klarte rpe meg til min venninne i gr, nr vi satt snakket om helt andre ting. Men Jan og meg har vel egentlig funnet ut at det ikke er verdens undergang om vi glipper oss n. Vi har hatt hemmeligheten for oss selv lenge nok. Derfor blir det nok ikke lenge til vi rper oss her p bloggen ogs. Men nr det kommer til skrive dtrene min eller guttene min i en sammenheng med et tema i andre innlegg, s gjelder det ikke den lille i magen. Jeg skal rpe kjnnet veldig klart og tydelig for dere, den dagen vi gjr det! 

GODT MED LITT NYE INNTRYKK

Vi hadde en fantastisk dag inne p Ombo i gr hele gjengen. Vi reiste ikke fra ya fr kl. 19.00, og William sovnet fint i bilen p turen hjem. Michelle var s heldig og fikk lov til sove over, og kommer ikke hjem fr n snart. Jeg vet at alle fire hadde en kjempe fin dag, med litt nye inntrykk. Det er helt fantastisk hvor rolige barna blir, av kunne leke rundt selv i hagen, uten at vi m flge med hvert eneste lille minutt. Nei, det var faktisk helt fantastisk avslappende vre p landet i gr, og jeg merker at vi ikke m vente for lenge med dra inn igjen! 



JEG VAR FOR UNG FOR UNGE MDRE GRUPPA

Mitt strste problem de siste rene har alltid vrt alderen min. Uansett hva det har vrt, s er jeg alltid for ung. For ung til vre mamma, for ung til ta egne valg, for ung til kunne bo for meg selv, for ung til bli tatt p alvor. Jeg har vrt for ung s lenge jeg kan huske, og fler endelig at det har sluppet litt tak, fordi jeg n venter barn nummer tre, og har bevist ting en million ganger for alle. Jeg vil like pst at man ikke er for ung fr man har en handling som man har gjort eller sagt, som tilsvarer noe annet. 

Man er ikke for ung, bare fordi man ble fdt p rstallet man er fdt i. Personligheten vr kan ikke dmmes fra et tall, og da m jo dette ogs gjelde andre ting som mammarollen, eller andre valg. Jeg husker s veldig godt at jeg gjorde en feil en gang. Jeg ble s skuffet og lei meg at jeg gikk like lavt som de som skuffet meg. Og det vet jeg jo veldig godt ikke er noe lurt, likevel s str jeg for det i dag ogs. 

Jeg var medlem av en Unge mdre gruppe p facebook. En lukket gruppe med flere tusen medlemmer, der vi kunne stille sprsml eller fortelle om ting og tang. Det ble som regel mange diskusjoner inne p den siden, og jeg inkluderte meg aldri. Etter at jeg fikk bloggen, og ble et litt tydeligere navn i gruppen, var det plutselig meg det ble en diskusjon om. Jeg valgte derfor inkludere meg i et veldig reelt tema. 

Jeg skrev vel ikke noe annet enn at jeg faktisk var et medlem i gruppen jeg ogs. Jeg hpet vel at de ikke visste det, og stoppet diskusjonen der. Der tok jeg grundig feil. Jeg var for ung for denne gruppen mente de. Jeg hadde ingenting der gjre. De sa at aldersgrensen p Unge mdre som gikk p TV var 16 r, og at den ogs mtte gjelde p Facebook. Provesert som jeg ble, s mtte jeg jo sprre hvor unge de var da, som kunne styre denne gruppen. 

Alle de 5 admin var over 25 r, og den ene var 37 r det ret. Jeg kunne ikke dy meg. Jeg mtte bare kommentere, at vist det var det som var Unge mdre i dag, s var jeg veldig forvirret. Jeg syns at tittelen sa seg selv, at den passet meg bedre. Men n var jeg plutselig for ung for Unge mdre? Jeg har siden denne dagen i 2011, vrt bannet fra denne facebooksiden, og tenker det er like greit. 

Jeg syns ikke at en 37 ring kan kalle seg mer rettet til vre en mer ung mamma enn det jeg var. Fler man seg ung og sprekt i den alderen s er jo det helt fantastisk. Men nr aldersforskjellen er strre mellom meg og henne, enn det er p mine barn og meg, s er det jo litt skremmende hvordan de uttaler seg om rett og galt p en snn side. Og desto mer jeg tenker p det, desto mer patetisk er det. Jeg tror vi alle vet at jeg selv var med p Unge mdre p tv i to sesonger, fr jeg ble 16 r, og enda en sesong som 16 ring. S jeg vil like pst at det ikke er noe som heter for ung til vre ung mamma! 

JAN KOMMER TIL DREPE MEG

Dagen i dag startet med en tur til sykehuset. Alt med bde meg og den lille i magen er helt i orden. Vi har derfor store planer for resten av dagen! Vi skal en liten tur ut av byen, for treffe noen venner av oss. Bde barnehager og skoler har vrt stengt de to siste dagene, noe som gjr det mye lettere sosialisere oss litt. Vi reiser derfor en liten tur vekk fra Stavanger i dag. Selv om vi ikke skal s langt, s er det likevel en stor reise.

Vi m kjre et stykke, fr vi skal ta bt til en av yene rett utenfor byen. Michelle er jo veldig spent p btturen, og ikke minst vre inne p Ombo igjen. Det begynner bli en god stud siden vi har vrt der n. Jeg merker at jeg ikke er en typisk byjente, nr det kommer til reise. Jeg er egentlig mer glad i natur og den sosiale kulturen som er p landet. Jeg merker derimot at frken Michelle er en skikkelig byjente. 

Jeg syns det er kjempe gy g p skogstur, og ikke minst vre en plass uten for mange mennesker rundt. Jeg syns det er veldig maset aldri ha et privatliv i egen hage her i byen, der husene er tett i tett. Heldigvis har vi ftt oss en veldig koselig nabolag, men jeg tenker om man ikke liker naboen sin, s fles det jo ubehagelig vite at uansett hva som blir gjort eller sagt i hagen, s fr de det med seg. 

Nr jeg var liten s hadde jeg en stor tanke om flytte ut fra byen. N kommer Jan til drepe meg, men han er jo en bygde-gutt. For Sgne er jo en bygd, men det er nok nettopp derfor jeg syns det er s sjarmerende vre p srlandet. Det er liksom veldig p landet, samtidig som det likevel er kort vei til Kristiansand by. Drmmen om flytte ut av byen en gang, leder oss nok mot srlandet en dag. I mellomtiden fr jeg nyte den byen vi bor i, og heller reise mye! 

BARE DE TYNNE BARNA SKAL F BADE I SOMMER

Det har alltid vrt blandede meninger nr det kommer til hvordan jeg utleverer meg selv i media, og ikke minst p bloggen. Spesielt med tanke p disse "nakenbildene" som har hstet stor debatt flere ganger. Det som ofte gr igjen i kommentarfeltene er at bildene kommer til skade barna mine, og at de vil mobbes for disse bildene nr de begynner p skolen.

Sannheten er at jeg tvert i mot tror det kommer til lre barna mine noe mye viktigere, jeg tror tvert imot at disse bildene kan bidra til at mine barn str enda bedre rustet til takle kroppspresset som finnes nr de skal ut i samfunnet. Jeg hper og tror at mine barn , og spesielt dtrene mine skal se at det er lov til vre stolt av kroppen sin. At de har en mor som ikke skjuler seg, eller skjemmes over hennes egen kropp. Jeg hper at de kan ta lrdom av det, og akseptere at det er lov til vre stolt av den kroppen man har.

Alt for mange av de som roper hyest om bildene, er de mdrene som dekker seg til foran ungene nr de skal p stranden. De mdrene som ikke blir med ungene ut i vannet fordi de skjemmes over egen kropp. Det sender da HELT feil signaler til barna. Det sender signaler om at de selv ikke er gode nok, som jeg skal love dere at en firering fr med seg. Er det dette vi nsker, at kun de barna som er tynne nok skal f bade p stranden? For helt rlig, jeg blir ikke sjokkert om det er tilfellet om noen r.

Jeg kjenner det blir s dobbeltmoralsk nr man i det ene yeblikket kritiserer en mor i bikini, for s i hyle ut om kroppspress dagen etter. Jeg er gravid for tredje gang i en alder av 19 r, og jeg er ikke like tynn som en Victoria Secret-modell, men jeg er superstolt av den kroppen og de formene jeg har. Og det er noe jeg er glad for at jeg kan vise til barna mine. 

VI SKAL LIVE IGJEN, I KVELD!

For litt over en uke siden, satt jeg og Jan og sendte live video p facebook i over en time. Vi syns det var en stor suksess og har derfor tenkt vre live litt fremover. I kveld kommer vi til sitte live fra 21.00 til 21.30, der dere kan stille oss sprsml mens vi sitter live. Etter forrige gang, merket vi at det ville vre lettere om vi fokuserte p et spesielt tema, der dere kunne stille sprsml i en kategori, snn at det bde ville vre lettere flge med p videoen, og ikke minst, lettere for oss f med alle sprsmlene. 

I kveldens livesending kan temaene st mellom graviditeten, forholdet vrt, huset, eller barna. Det finnes hundrevis av forskjellige sprsml p de ulike temaene, og derfor kan vi ta et tema om gangen. Vi har fremdeles ikke bestemt oss helt for hvilket tema det blir i kveld, og trenger litt nsker fra dere p hva dere nsker at vi skal fokusere p i kveld. Kveldens video kommer opp p Facebooksiden vr kl.21.00 HER! 

VI I GANG MED BRYLLUPSPLANLEGGING HER HJEMME!

Vi har vrt veldig tydelige p bloggen tidligere om at vi har snakket mye om gifte oss, og at dette er noe vi begge to har veldig lyst til. Den siste tiden har Michelle ftt vre en del av disse samtalene, fordi hun er veldig opptatt med alt som har med kjrester og gjre. Michelle har vrt super giret p tankene vi har delt, og hun er i full gang med bde planlegge selve bryllupet og dato. 

Det er gy se hvordan hun virkelig liker tanken p at Jan og meg skal vre sammen for alltid. Hun har selv hatt en god venn som de har kalt kjrester i over to r n, som hun sier hun skal gifte seg med nr hun blir stor. Jeg syns det er skjnt at sm barn ogs kan fle p den flelsen av bry seg litt ekstra om en person. Uansett hvilket kjnn det er snakk om. Om det bare er en god venn de virkelig forguder, eller motsatt kjnn som de kaller for kjreste.

Det viser bare at de har en kjrlighet og en trygghet p denne personen. Det er viktig kunne ha gode venner fra liten alder. Jeg syns det er fantastisk at Michelle bryr seg s mye om denne gutten, at hun snakker om han jevnlig selv om det gr lang tid mellom hver gang de treffes. Michelle fikk en invitasjon til komme p besk til de for leke i dag pga barnehage fridag. Hun er derfor sammen med de i dag, og var helt i hundre for dette hele morgenen. 

Hun er fast bestemt p at den dagen de to blir voksne, skal de gifte seg. Hun er en liten jente med et utrolig stort hjerte. Hun er omtenksom og kjrlig, og vet veldig tydelig hva hun vil. Nr det kommer til vre bryllupsplaner har hun snakket om alt fra hvordan gifteringen m se ut, til hvilke rollen hun og ssknene skal ha under bryllupet. Hun er fast bestemt p at hun skal vre blomsterpike, som skal kaste blomster. 

Hun har ogs funnet en oppgave til lillebroren, som hun fast bestemt mener m holde oppe kjolen/slret for at det ikke blir skittent. Den minste babyen mener hun at er s liten, s den m noen passe p i mellomtiden i kirken. Noe som hrtes ut som en god plan. Hun har ogs bestemt at bryllupet skal skje p sommeren nr hun er 6 r, s vi fr jo vente se i spenning p om noen av hennes planer faktisk blir virkelighet! 

DET LIGGER NAKENBILDER AV MEG UTE P NETT!

Har du noen gang googlet navnet ditt og nakenbilder og sett hva som har kommet opp? Jeg skrev bde Anna Rasmussen og mammatilmichelle for se hva som egentlig dukket opp. Sjarmerende nok som det var s trengte jeg ikke skrive alt, fordi i det jeg trykket p N kom det opp mammatilmichelle nakenbilder i sket p google. Noe som da vil si at andre har testet dette ut fr meg.

Jeg kan vel rlig si at jeg vet jeg har lagt ut utfordrende bilder p nettet flere ganger. Alle bildene som ligger ute av meg uten klr, har jeg jo tatt selv, og lagt ut selv. Gjerne ikke like kult om noen r til, men den tid den sorg. Jeg har vrt stolt over kroppen min gjennom de siste rene, og lar meg derfor ikke stoppe av vise frem kroppen min p nettet, uansett om jeg er mamma eller ikke. 

Det som slo meg derimot var jo at det er litt fascinerende se hvordan alle nakenbildene mine er samlet i ett sk. Jeg har flere ganger postet bilder fra dusjen, samtidig som det ble en lettkledd hst i bikinien. Jeg har alltid irritert meg over at jeg har ftt slengt mot meg at, fordi jeg er mamma skal jeg ikke kunne vise frem kroppen min. Det er vel flere ungdoms-jenter som har tenkt til bli mamma i lpet av livet? Jeg har jo aldri vist frem hna eller brystvorter..

Det jeg syns er s kult med disse bildene er at jeg ser forskjellen p graviditeten n, og bildene tatt i hst. Jeg ser frst n at jeg faktisk har blitt en del strre. Spesielt gjerne i ansiktet faktisk. Jeg er over halvveis i svangerskapet, og mimrer tilbake p tiden der jeg kunne ligge p magen, uten at det fltes som jeg l p et fjell. For selv om magen ikke er synlig hver dag enn, s kjenner jeg godt til den lille nr jeg ligger p magen! 

JEG SITTER MED EN ENORM STOR SKYLDFLELSE

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg kjenner at dagene tmmer meg for energi. Jeg fler ikke jeg klarer komme i overskudd. Vi holder p i 24 timer i dgnet, hver eneste dag, 7 ganger i uken. Vi har to barn som krever sin oppmerksomhet. Vi har et hus ta vare p, med husarbeid, som ikke akkurat er lite, nr fire mann gr hjemme hele dagen. Jeg er over halvveis p vei i svangerskapet, og vi har to jobber som vi skal klare leve av. Vi har for mye gjre. Dagene vre er for hektiske. 

Vi har ikke muligheten til gi barna det de trenger. For en jente p snart fem r, og en gutt p 1,5 r trenger leke med andre barn p sin egen alder. De trenger f teste grensene og f utfordringer, som vi som foreldre ikke er i stad til gi dem. De trenger g i barnehage, alle barn trenger det. Jeg er utslitt, og dagene hjemme blir bare travlere og travlere. Vi har fire mneder igjen som dette, og da er det nesten termin..

All respekt til de hjemmevrende som velger ikke la barna g i barnehage. Men det er noe jeg ikke klarer se for meg s mye lengre. Det gr ikke ann drive et firma alene, med to barn p fulltid hjemme samtidig som vi prver f ferdig oppussingen av huset. Det er ikke normalt ha s mye p en gang, og derfor kan jeg rlig innrmme at det gr ikke ann ha det snn s mye lengre. Vi har minimalt med muligheter til barnevakt, derfor bruker vi bare det nr vi virkelig m. 

Jeg har derfor funnet ut at vi m finne en lsning p hverdagen vr, fr ting slutter fungere. Vi kan ikke slutte jobbe, og vi kan ikke legge barna til sides. Barnehageplass har de ikke fr august, uansett hvordan vi vrir og vender p ting. S da er jo sprsmlet, hvordan kan vi gjr hverdagen vr enklere enn snn den ser ut i dag? Jeg tok frste steget i dag, med bestille vaskehjelp. 

unng og mtte tenke p husarbeid, er i alle fall en stor lettelse for meg. Jeg tror det vil hjelpe oss litt p veien mot en enklere hverdag. Ellers s sitter jeg tenker p om det kunne vrt lurt f dagmamma, som kan vre hjemme sammen med oss. Jeg er ekstremt forsiktig med hvem jeg lar vre med barna alene. Derfor ville det vre utenkelig ha en fremmede som bare kom hadde barna. Men i og med at vi vil vre tilstedet i huset uansett, s har tanken sltt meg. 

Jeg tror at jeg aldri hadde klart det, med tanke p at jeg faktisk hadde stresset mer over det, enn faktisk brukt tiden til noe fornuftig. Samtidig s kjenner jeg at det hadde vrt utrolig deilig med litt avlastning. ha barn i barnehage er den mest fantastiske avlastningen som finnes, og det blir godt for barna komme seg tilbake i barnehagen igjen! Jeg bare hper at det vil vre mer barn hjemme i sommer som barna kan leke med p dagtid. For det er uten tvil det vre sammen med andre barn som mangler for de to sm. 

Jeg fler meg s hjelpesls nr jeg vet hva barna mine trenger, uten mulighet til gi dem det. Barna mine skulle startet i barnehage allerede nr vi kom hjem i desember i fjor, for sitt eget beste. Michelle spr meg hver eneste dag, om hun ikke kan begynne i barnehagen igjen snart. Og forteller meg hvor mye hun savner leke med vennene sine. Jeg syns synd p dem, og sitter med en enorm stor skyldflelse for at de ikke har muligheten til f de fantastiske dagene i barnehagen, som alle andre barn gjr...

JEG KAN IKKE BEVISE AT JEG ELSKER HAN

Har du noen gang tatt deg selv i tenke, nr p dagen du egentlig er mest betatt av din kjre? Jeg fr flere ganger i uken sprsmlet om hva jeg liker best med Jan, eller hva som gjr meg ekstra tiltrukket til ham. Den siste tiden har jeg faktisk tatt meg selv i tenke p tidspunktet p dagen jeg fler kjrligheten sterkest. Kanskje det er helt normalt, og at det er en helt naturlig tid p dgnet forelske seg litt mer.

Nr vi har lagt oss om kvelden, og han ligger der ved siden av meg i sengen og ser p meg. De trygge gode ynene hans, som bare vil meg alt godt. De snille ynene hans som lyser at han bryr seg om meg. Det er et blikk med ekte kjrlighet. Hver kveld nr han ligger der holder rundt meg, og forteller hvor heldig han er som har meg, da fler jeg meg som verdens heldigste. Jeg forelsker meg p ny og p ny for hver eneste kveld vi deler sammen.

Jeg fr ofte hre etter at Jan har skrevet gjesteinnlegg, at dere hper jeg ser hva jeg har ftt, og at jeg viser han hvor takknemlig jeg er for det. Jeg vet veldig godt hvilke fantastisk mann jeg deler hverdagene mine sammen med. Han er uerstattelig, og selvflgelig setter jeg enormt stor pris p ha han i livet mitt. Jeg nsker ikke at noen skal tro at jeg tar han forgitt, for det gjr jeg overhodet ikke. Likevel s tenker jeg at det viktigste er ikke alle andre, men hva han tenker, og fler. Vi har det helt fantastisk sammen, og ingen andre skal kunne pvirke hvordan vi har det.

Jeg elsker Jan. Jeg kan ikke bevise det, og det trenger jeg ikke heller. Det er det bare han og meg som kan kjenne p. Han er s omtenksom, kjrlig og god. Det finnes ingenting vondt med han. Jeg prver mitt beste p bde vise han det, og fortelle han det, hver eneste dag hvor mye jeg setter pris p han som person, kjreste, og sist men ikke minst som pappa! Det er ingen i denne verden som kunne tatt hans plass i familien, p samme mte som han mestrer den! 

MTM SHOP - VINNERE 2016!



Her vil alle vinnere bli oppdatert fortlpende, fra og med 9. Mai 2016. Alle vinnere kontaktes direkte via Facebooksiden til MTM Shop. 

090516: Nike Air Max - Wenche Hagen - (Sammen med Shoppic.no)
120516: Nike Air Max - Andrea Bakken - (Sammen med Shoppic.no)
150516: Birkenstock - Fredrik Rrheim - (Sammen med Shoppic.no)
180516: Nike Pant - Anne Thorsen - (Sammen med Shoppic.no) 
190516: Nike Shorts - Sigrun Berg - (Sammen med Shoppic.no)
200516: Nike genser - Sonja Lund - (Sammen med Shoppic.no)
220516: Nike/CK Goodiebag - Nina Vik - (Sammen med Shoppic.no)
240516: Nike/CK Goodiebag - Sebastian J. ya - (Sammen med Shoppic.no)
270516: Adidas Goodiebag - Hege Bakke - (Sammen med Shoppic.no)
280516: Nike/CK Goodiebag - Trine Nes - (Sammen med Shoppic.no)
290516: Birkenstock - Lena Andersen (Sammen med Shoppic.no)
300516: Nike Goodiebag - Thea Olsen (Sammen med Shoppic.no)
040616: Nike Goodiebag - Guri Lien (Sammen med Shoppic.no)
050616: Nike Goodiebag - Marit Foss (Sammen med Shoppic.no)
070616 Adidas Goodiebag - Amalie Bye (Sammen med Shoppic.no)
120616 Nike Goodiebag - Torill Dahl (Sammen med Shoppic.no)
020716: Kari Traa Goodiebag - Silje Berge (Sammen med Shoppic.no)
020716: Asics Nosa Tri 11 - Trine Andresen (Sammen med Shoppic.no)
140616 Nike Goodiebag - Birgitte Lie (Sammen med Shoppic.no)

JEG SITTER MED EN KLUMP I HALSEN

Har du noen gang innrmmet noe vanskelig til noen du er veldig glad i? Kanskje du har sret dem, og m fortelle hva du har gjort? Det kan egentlig vre hva som helst. Kanskje du ikke gjorde leksene dine, og det er din tur til vise det frem til lreren? Har du noen gang kjent p den klumpen i halsen du sitter med nr noe skjer? Jeg er sikker  p at alle har opplevd det en eller annen gang i lpet av livet. Jeg har i alle fall kjent p klumpen i halsen flere ganger. 

Noen ganger s varer denne flelsen litt lengre enn vanlig. Som n, etter jeg postet innlegget mitt i gr. I det jeg trykket publiser, s kjente jeg det. Eller, for vre helt rlig, s kjente jeg den klumpen lenge fr det. Jeg kjente den allerede da Jan og meg begynte snakke om og dele dette innlegget, lenge fr det var skrevet. Det er et veldig vanskelig tema for meg, og det er viktig for meg at dere ikke tror at jeg ikke syns det er skummelt dele ting av og til.

Jeg har delt mye p bloggen i lpet av de siste fire rene. Jeg har delt utrolig mye. Jeg har delt alt fra ting som handler om kroppen min, til ting som skjer p innsiden. Det finnes mye som er vanskelig for meg dele, men likevel velger jeg gjre det. For den flelsen etter klumpen i halsen er verdt all frykten jeg sitter med nr det str p. Jeg er sikker p at noen liker meg mindre som person etter innlegget mitt i gr. Enten det er med se ned p meg som mamma, eller om det er meg som blogger. 

Alt trenger man ikke dele p en blogg, det er jeg fullstendig enig i. Men er det ting jeg fler for dele, s kommer jeg til gjre det. Dette handler om mitt liv og mine grenser. Jeg vet at det jeg deler kan hjelpe noen andre p en eller annen mte. Om det s bare er gi noen i samme situasjon et lite smil rundt munnen en kveld, s har jeg oppndd det jeg var ute etter. Jeg vil n frem til de som sitter i samme situasjon som jeg har vrt i eller er i. 

Hvor mange hundretusen mdre finnes det i dette landet? Hvor mange av disse har opplevd vre frustrert eller oppgitt? Hvor mange i dette landet er eller har vrt ung mor? Hvor mange i dette landet er tenringsjenter med venninneproblemer, kjrlighetssorg og masse hormoner? Hvor mange i dette landet har flt seg alene og annerledes? Hvor mange i dette landet har en psykisk lidelse? Hvor mange i dette landet fler at andre dmmer dem? Jeg er her for alle disse, og skriver nettopp det jeg har opplevd i samme situasjon. 

Jeg er ikke alene om vre alle disse tingene. Og jeg er ikke alene om det jeg skrev i innlegget mitt i gr heller. Vi er veldig forskjellige, men samtidig s finnes det utrolig mange likheter mellom oss mennesker generelt. Vi nsker passe inn, bli elsket og likt av de vi omgs. Vi er bare mennesker alle sammen, med nesten akkurat de samme problemene som naboen, lreren, dama i kassen p butikken, eller ham du satt ved siden av p flyet. Vi er bare oss.  

Grsdagens innlegg finner du her -> NR DU IKKE VET HVEM BARNEFAREN ER...

N SKAL VI HJEM

N har vi satt kursen hjemover igjen mot Stavanger. Vi har ftt oss noen dager p srlandet igjen, og som alltid har denne turen vrt like vellykket som de andre. Denne gangen satte vi faktisk av en hel dag til vre i badeland, noe barna virkelig elsket. Vi klarte holde smilet p alle fire fra vi kom til vi gikk. En skikkelig vellykket opplevelse for bde store og sm. Jeg ble utrolig overrasket over hvor barnevennlig plassen var, og hvor avslappende det var vre der, selv med lille Will som er s liten. 

Ellers hadde vi en dag der vi satt litt ekstra fokus p eldstejenta. Jan og meg tok med oss Michelle p kino. Det var visst noe som het barnefilmfestivalen denne uken, og derfor fikk vi se en film som egentlig ikke kommer p kino fr om noen mneder. Filmen var kjempegyal og Michelle storkoste seg. Siden det var en spesiell frpremiere p filmen, var det et lite show p scenen fr filmen begynte, som gjorde hele opplevelsen ekstra  moro.

Jeg har tidligere snakket mye om hvor viktig det er for meg med alenetid med hvert enkelt barn. Uansett hvor mange barn, eller hvilken alder barna er i s er det viktig med litt alenetid med oss voksne. Jeg merker at det er lettere finne p aktiviteter med Michelle p alenetiden vr, enn det er med William. Dette kommer selvsagt av alderforskjellen. Likevel s er det fantastisk se hvordan selv han setter pris p den alenetiden han fr sammen med Jan og meg. 

Akkurat n sitter Michelle og William i baksetet i bilen, og vi har kommet oss et godt stykke p veien hjem. William sover, mens Michelle sitter med headsettet og  synger hyt og tydelig. Jeg tror ikke hun er klar over at vi bare hrer hennes stemme. Det er utrolig koselig stemning i bilen n. Alltid like gy vre p biltur med denne gjengen. Neste gang vi skal ut p tur, skal det faktisk bare vre Jan og meg. Det ser jeg frem til, men akkurat n nyter jeg Michelle sine hye toner fra baksetet! 

NR DU IKKE VET HVEM BARNEFAREN ER...

Dette er noe jeg aldri har skrevet om tidligere, en situasjon jeg plutselig satt i. Jeg vet allerede hva du tenker, og det er kanskje litt av grunnen til at jeg aldri har snakket om det tidligere. SLUT. Jeg kan hre deg tenke det, og egentlig forstr jeg deg. Men har du noen gang tenkt p at det hver eneste helg hele ret er tusenvis av jenter og gutter som ligger med flere en 1 person i lpet av en helg. Hvorfor er man slut fordi man stod for det man gjorde, og beholdt barnet? Den jenta eller gutten som hadde sex med fem forskjellige den helgen, og som stappet i seg angrepiller dagen etterp, hvorfor tenker du ikke det samme om henne?

Dette innlegget sitter dypt inne for meg, og det er vanskelig skrive. Jeg vet at dette bde vil sette meg i et drlig lys, og ikke minst hvor mange fle kommentarer som vil bli kastet etter meg, etter dette innlegget. Likevel fler jeg at jeg er pliktet til dele. Jeg vil dele med andre i samme situasjon, som kan forst min fortvilelse, og frustrasjon. Jeg vil hjelpe de andre i samme situasjon til vise hvor mange flere i dette landet som kommer i denne situasjonen. Det er ikke kult sitte fle seg skitten og ekkel, og jeg vil pst at det fles enda verre nr en fler seg alene. 

Husker dere det mest stilte sprsmlet jeg gikk under hele graviditeten med William? Husker dere hvor srt og vanskelig det var for meg dele hvem barnefaren til William egentlig var, p bloggen. Dette var noe jeg valgte holde helt hemmelig frem til i fjor. Ikke fordi jeg selv ikke visste det, men fordi jeg visste at det ville sre en annen person. En person som nsket vre barnefaren til dette barnet, en som hadde en mulighet for vre det, men som ikke var den som ble. 

Det var en periode tidlig p ret i 2014 der meg og Jan hadde utrolig god kontakt. Jeg begynte ha flelser for ham, og trives utrolig godt med noen helgeturer ned til srlandet. Jeg fikk muligheten til vre litt bare "Anna" og ha barnefri, mens jeg fikk godt selskap fra Jan. Naturlig som det ble, s endte vi opp med ha sex, dette skjedde dessverre bare noen dager fr barnefaren kom hjem fra hvor enn han hadde vrt. Da han kom hjem, hadde vi sex for frste gang etter at det var slutt, hsten 2013... Dette viste seg vre kvelden lille Will ble til. 

Jeg skjemmes over det jeg gjorde, og vil alltid bre med meg et nag videre. Jan var ikke barnefaren til den lille i magen, og det plaget meg lenge. Jan valgte likevel leve videre med det som skjedde den vinteren, og har aldri latt det pvirke vrt vennskap. Han er fantastisk og det vil han alltid vre. Jeg husker fremdeles den natten jeg ringte han, og fortalte han om graviditeten. Det er ingen tilfelidhet at han var den frste som fikk vite om graviditeten. Vi nsket begge to at dette skulle vre hans barn. 

Det er en hpls situasjon sitte i, nr du vet at farskap str mellom to forskjellige. Jan visste fra frste dag at det var en stor mulighet for at det ikke var han som var faren, men hpet var der fremdeles. Vi fant tidlig ut p nyaktig dato hvem som mtte vre barnefaren til dette barnet, og forsikret oss med en DNA test nr William var fdt, selv om man kunne tydelig se p hele Will hvem som var faren. Likevel fler jeg meg s dum. Hvorfor mtte jeg rote meg borti eksen min p den tiden? 

Jeg kan sprre meg selv en million sprsml, og tenke p muligheter og tanker om hvordan jeg kunne gjort ting annerledes. Sannheten er at det er ingenting jeg kunne gjort annerledes. Man gjr feil, og lrer p veien. Noen feil er dessverre mye strre enn andre, men man kan ikke annet enn leve videre. William hadde aldri vrt den gutten han er i dag, om noe annet hadde skjedd den gangen. Han er verdens beste gutt, og er elsket for akkurat den han er. Jan er ikke Will sin biologiske far, men han ble pappaen likevel! 

HVOR MYE SKAL BARNA BIDRA HJEMME?

N som Michelle bli 5 r, og er eldstemann her hjemme, er det naturlig for meg la henne vre med hjelpe til hjemme. Hun har alltid villet hjelpe med lage middag, dekke p bordet, og n som hun skal bli storesster p ny, har det vrt mer interresse fra hennes side hjelpe til med William ogs. I dag hadde hun kjempelyst til prve og  bytte bleie p William helt selv. Dette er noe hun ikke har gjort tidligere, men selvsagt sett en million ganger etter han ble fdt. 

Flink som hun er s klarte hun det helt riktig, uten problemer, og helt uten hjelp. Hun spurte ikke en eneste gang om hva hun skulle gjre, eller noe. Hun var kjempeflink og beviser nok en gang at hun er flink for alderen sin. bytte bleie p en snart 1,5 ring er vanskelig nok for oss voksne nr han ikke jobber p lag, at hun klarte det med full ro er fantastisk imponerende. 

Det er ingen tvil om at Michelle trives med hjelpe mammaen sin. Hun gleder seg ogs veldig til bytte bleie p den nye babyen som er p vei, og syns det er bra ve p lillebroren i mellomtiden. Selv har jeg aldri hatt smssken som jeg kan hjelpe p denne mten som hun n har muligheten til. Derfor er det ekstra stas for meg se at hun faktisk er s positiv og glad for den storessterrollen hun har ftt. 

Likevel s stiller jeg meg selv et sprsml. Hvor gr grensene egentlig p hvor mye barna skal bidra hjemme? Snn som i dag nr Michelle skiftet bleie, s var det jo plutselig helt fri for bde meg og Jan. Jeg satt og s p selvflgelig, men likevel var det en stor avlastning se at hun kunne hjelpe til! Jeg tror at s lenge barna nsker hjelpe til, s skal de f lov til f utfordringer og teste seg selv litt. Samtidig som det er viktig ikke  gi de for vanskelige oppgaver. 

Om Michelle ikke hadde klart skifte den bleien p William i dag, som hun hadde s lyst til. S hadde hun jo aldri villet bytte bleie noen gang igjen p smssknene. Bde William og Michelle var s fornyde etter at hun hadde tatt p han bleien. Det er jo selvflgelig mye mer stas nr storesster bytter bleie, enn nr mamma eller pappa gjre det! 

OM JEG BARE VISSTE HVEM DU VAR, ANNA...

 

-Gjesteinnlegg, Jan 

Jeg er kanskje en av de personene som har vrt tettest p deg de siste rene, jeg er nok ogs en av de som kjenner deg best. Vr reise de siste rene fra bekjente, til bestevenner, til kjrester har vrt litt av en reise. Og vi har p mange mter hatt utrolig god tid til bli veldig godt kjent med hverandre. Jeg fler jeg kjenner deg bedre en noen andre, jeg fler vi kan snakke om absolutt alt, og jeg fler vi forstr hverandre ekstremt godt. Likevel fler jeg av og til at jeg ikke kjenner deg. Eller at det bildet du tegner av deg selv ikke likner p noe bilde jeg har av deg. Du snakker om en person jeg ikke kjenner, en person jeg har vanskelig for forst. Du snakker om en fortid som er vanskelig, en tid jeg virkelig skulle nske jeg kjente deg.

Du har av og til sagt du er veldig glad for at jeg ikke kjente deg p den tiden, fordi du frykter det hadde forandret den jeg ser p deg som i dag. Jeg har vrt veldig tydelig p en ting gjennom de siste fire rene sammen med deg. Nemlig at jeg aldri vil dmme deg for den du var tidligere, den eneste jeg dmmer er den du er i dag. Den du er mot meg, og den du er mot barna. Samtidig s har jeg et behov for forst hvem du var tidligere, og ikke minst hvorfor du var den du var. 

Du har fortsatt de dagene der du er frustrert og lei det for fortiden, ting du skulle nske du kunne forandret. Og det virker som om du av og til frykter at jeg skal dmme deg eller tenke nedverdigende om den du var for mange r siden, uansett hvor tydelig jeg er p at det ikke kommer til skje. Faktum er at uten ditt mot i 2010, s hadde ingen av oss vrt der vi var i dag. Helt rlig, s er veldig mye av det jeg har ftt til det siste ret, din fortjeneste. Du tok et knalltft valg for seks r siden, og takket vre det s er vi den familien vi er i dag. Takket vre det er vi blitt et par. 

Vi har snakket veldig mye om hvordan de minste detaljer i hverdagen kan pvirke livene vre for alltid. De aller minste valg, sender deg ut p forskjellige retninger i livet. Det kan vre noe s lite som ta en ekstra dusj, som gjr at du ikke rekker bussen, som igjen gjorde at du mtte mannen i ditt liv. Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg droppet eiendomsmeglerstudiene og begynte p en retning mot digital markedsfring, samtidig som at du tok ditt livs viktigste valg, fikk en fantastisk datter og startet en blogg. Der mttes vre veier i Januar 2013.

Jeg vil du skal vite en ting Anna. Den personen du er i dag, er en sum av de erfaringer du har gjort tidligere. Uten dine opplevelser tidligere, uten den du var den gangen, ville ikke vi vrt der vi er i dag. Jeg dmmer deg ikke for den du var, jeg hyller deg heller for de valgene du tok. For uten de, ville det ikke vrt noe oss. Det ville ikke vrt noen familie, i alle fall ikke med meg involvert. Innlegget jeg skriver n skulle egentlig vre et innlegg der jeg tenkte f ned det jeg ville sagt til deg de tffeste dagene dine i 2010. Faktum er at jeg ikke kunne gjort noen forskjell. Det er ingen i verden som kunne taklet den situasjonen bedre en deg, og alt jeg nsker si til deg er:

- Tusen takk for at du turte ta de vanskelige valgene. Tusen takk for at vi er der vi er idag. 

"ELDRE" MDRE HAR ET UFORTJENT BRA RYKTE!

Jeg fr stadig sprsml om Michelle har noen kjennskap til hvor ung mamma hun egentlig har. Spesielt n som hun er blitt s stor, har det blitt mer naturlig f sprsml om hun egentlig vet noe om det. Hun er en utrolig smart jente, som det er mulig snakke til om ting. Jeg har alltid kunnet snakke med henne om tanker og meninger som hun eller jeg har, og hvorfor. Det har derfor selvsagt vrt et tema hjemme hos oss flere ganger, hvor ung jeg var nr jeg fikk henne. 

Likevel s er hun et lite barn som alltid har sett opp til mammaen sin. For henne har jeg alltid vrt voksen og blitt tatt p alvor i en hver situasjon. Hun har alltid visst hvem som er mammaen sin, og vet veldig godt hvilke grenser og regler som m flges hjemme. Hun har aldri sett ned p meg ung mamma. En av utfordringene jeg s for meg nr jeg ble mamma, var at barnet mitt ikke ville kunne se p meg som den som bestemmer eller at jeg ikke var trygg nok for den lille i magen, til bli kalt for mamma. 

Jeg fryktet mye nr jeg gikk gravid som 14-ring, fordi alle andre syns at man er for ung til bli mor. Ja, jeg er helt enig, man skal ikke leke med et lite barns liv p den mten. Man skal ikke bli gravid med vilje i ung alder, bare fordi det ser kult ut trille barnevogn. Jeg har alltid vrt tydelig p at jeg ikke rder noen til bli gravide, fordi jeg vet hvor lett foreldrerollen ser ut fra en blogg. komme i en situasjon som ikke er nsket, derimot, er noe helt annet. 

Man skal ikke greie alle under samme kam. Vi er forskjellige alle sammen, dette gjelder selvsagt ogs 14-ringer. Jeg var faktisk i stand til oppdra et barn, p den alderen. Det er Michelle et levende bevis p, og jeg er forferdelig stolt over den jobben jeg har gjort. Det har vrt vanskelig, og flere utfordringer vil komme. Jeg er fremdeles ung, og har snart tre barn. For deg som ser p vil jeg aldri bli gammel nok, men for mine barn, er jeg voksen! 

Akkurat n s er Michelle for ung til forst hvor negativt verden ser p unge mdre. For henne er jeg fremdeles den samme superhelten som andre barn ser p sine mdre. Alderen har ingenting si for barna, det er mten de blir oppdratt p som teller. Det er tryggheten og kjrligheten de fr hjemme som betyr noe, og ikke hvilket rstall jeg ble fdt i. Alderen min vil alltid vre min strste utfordring, ikke fordi jeg har det vanskeligere enn eldre mdre, men fordi at DU ikke har troen p at jeg er like bra som deg. 

Nr barna mine begynner p skolen, vil de selvflgelig f utfordringer, fordi du har lrt ditt barn det du tenker om yngre mdre. Et barn lrer ikke dmme selv, de lrer og hrer fra sine foreldre. For barn er det ingenting som heter ikke vre gammel nok til bli mor, den setningen har de fra en annen plass. De skalte gode gamle/eldre foreldrene, burde vre mer forsiktig og flinke til vre s gode som ryktene sier at de er. Alder har ingenting si, ikke lr barna noe annet! 

Annas 6 mter til forklare at hun tisser p seg!

-Gjesteinnlegg, Jan 

Etter innlegget med 10 syke ting Anna har sagt i graviditeten fikk vi voldsomt mange fine tilbakemeldinger. Og det var tydelig at folk trengte litt humor fra oss. S vi bestemte oss for at jeg skulle skrive ned de neste tingene hun sa angende graviditet og tissing. Planen var finne 10 forskjellige sitater fra henne, men jeg kom til 6. 

Det har egentlig blitt en morsom greie dette, men av og til m jeg innrmme at jeg freaker litt ut ogs. Spesielt nr jeg ikke aner hva det egentlig vil si at man tisser p seg. Hvor mye tiss, er "tisser p seg"? Jeg lever i alle fall i troen p at det er en liten drpe, og jeg skal rlig si at jeg ikke fysisk har merket noe til det. Psykisk er det derimot ikke til unng. Hun er nemlig veldig flink til gi tydelig beskjed om hva som har skjedd, eller er i ferd med skje. 

1."Jeg har ikke tisset p meg, jeg bare lekker litt! Anna mtte skikkelig p do under en biltur, og plutselig sier hun at hun ikke m like mye p do lengre, s kommer hun med denne setningen.. Det gjorde meg ikke akkurat lite bekymret. 

2.Okei n tisser jeg p meg Dette er den mer konkrete og hysteriske meldingen hennes. Her snakker vi akutt krise. Jeg vil si at vi ca har 15 sekunder p oss til finne en passende location.

3. Slapp av, jeg tror det bare var en skvett Jeg vet ikke helt om jeg vil forklare denne nrmere..

4. N sprenger jeg her! Igjen et akutt tilfelle som kan inntreffe nr som helst. 

5. Jeg tror jeg har en lekkasje i hytta Det trenger ikke alltid vre s voldsomt dramatisk, jeg fr stadig hre at hun har en liten lekkasje. Men hvor mye er egentlig en lekkasje for dere jenter? Kan noen forklare meg det? 

6.Jeg tror jeg tisset litt i sengen i natt Jepp, en fantastisk setning vkne opp til. Jeg pleier bare svare med. Ja, det gjorde jeg og.