hits

april 2016

VIL DU SOVE I SENGEN MIN?


Ja, litt sykt, men n har DU faktisk muligheten til sove mange netter i min seng. Leiligheten jeg og barna bodde i fr vi flyttet til Kypros er n til leie fra 1.juli! Bilder fra hvordan leiligheten ser ut n, kan du f om du kontakter min mor direkte p facebook, HER. Men jeg velger legge med noen bilder fra gode minner jeg har hatt i leiligheten p Tasta. Leiligheten ligger i Stavanger, har god plass, to soverom, og passer perfekt til en liten familie p tre, eller to voksne. Kjempe barnevennlig og fint omrde. Leiligheten hrer til min mors hus, og ligger rett og slett bare noen hus borte fra der vi er flyttet n. 






SLIK RPER JEG KJNNET P BABYEN!

De siste mnedene har det vrt mange sprsml om kjnnet p den lille i magen. Sprsmlet gr igjen hos bde ukjente og familie og venner som lurer p om det er rosa eller bl som skal kjpes inn. Vi har hatt et par fantastiske uker med hemmeligheten som svrt f vet om. Det har vrt utrolig deilig kun tenke p oss og den lille i magen, uten at alle vet like mye som oss om det nye familiemedlemmet vrt. Den siste tiden har jeg derimot startet dele mine tanker om hvordan jeg har sett for meg at vi annonserer kjnnet p den lille. 

Jeg har tenkt mye p at jeg nsker lage en video, p samme mte som vi annonserte graviditeten egentlig. En video der dere ser hvor lykkelige vi alle fire er for bli enda en liten i flokken. Vi gleder oss veldig til bli en til, og syns det er utrolig stas dele gledene med dere p veien. Derfor har jeg vrt veldig tydelig p at jeg har et nske om dele kjnnet, fr barnet kommer til verden, jeg nsker bare gjre det p en riktig og koselig mte. 

Jeg har flere tanker om hvordan jeg egentlig nsker lage videoen, men dette er jo noe som krever litt arbeid. Samtidig s har jeg flere ulike ideer som jeg syns hadde vrt gy. Derfor handler det vel egentlig bare velge den mten bde jeg og Jan syns virker kjekkest for oss dele nyheten om kjnnet p. Det er jo veldig spennende hele prossesen egentlig, med tanke p at det er s utrolig mye nytt, uansett hvor mange barn man har fra fr. Vi har en jente, og vi har en gutt. Jeg fler at kjnnet p den lille i magen er med p bestemme hvordan vi velger annonsere det p. 

En video der barna er inkludert i annonseringen av kjnnet er viktig. De er en stor del av hele denne graviditeten og skal selvflgelig f vre med p en hver annonsering. Samtidig syns jeg det er kjempe viktig at bde Jan og meg er med i videoen, snn at dere kan oppleve hele familien vr samlet. Og forhpentligvis f et inntrykk av gleden vi deler sammen over dele babykjnnet med dere! Om du ikke enn har sett videoen av at vi annonserte graviditeten, kan du se den her!

HVOR ER VI N?

God lrdagsmorgen! I gr kveld brukte vi hele fredagskvelden p reise, og sent i natt var vi kommet frem. Vi har akkurat vknet, og klar for noen dager nede p srlandet! Det er utrolig kunne reise nr som helst, uten noen planer om nr vi m vre tilbake. Vi skal ha noen dager her, og reiser hjem ut i neste uke, nr vi fler for det. Det er mye som jobbes med i det nye huset denne helgen, s det er deilig kunne holde seg borte hjemmefra. Er du kjent i Krisiansand omrdet, s haddet det vrt supert med noen tips til ting vi kan finne p her! nsker alle sammen en fantastisk helg! 



10 SYKE TING ANNA HAR SAGT UNDER GRAVIDITETEN

N har Jan tatt seg den friheten til skrive en liste med morsomme ting jeg har sagt til han disse mnedene i graviditeten. N er jeg halveis, som vil si at jeg sikkert kommer til si mye mer gjennom de siste mnedene, men her er i alle fall ting han har ftt tid til liste ned frem til n. Jeg syns det er utrolig morsomt se hvilke ting han har tatt med, fordi selv s har det jo vrt helt naturlig for meg komme med disse kommentarene. En ting er sikkert, Jan lrer noe nytt om graviditeten for hver eneste dag!  nsker sende ut et smil til alle, og nsker dere en riktig god helg! 

1. "Ups, jeg tisset p meg!" At Anna gr rundt sier dette, er plutselig blitt helt normalt. Frste gang hun sa det tenkte jeg vel at det umulig kunne vre akkurat det hun sa, men jo det var det! Det har skjedd flere ganger, og jeg er sikker p at jeg ikke har hrt det for siste gang denne graviditeten! Jeg kunne vell egentlig hatt et innlegg med "Annas 10 mter for forklare at hun tisser p seg"

2. "Det er veldig skummelt nyse nr jeg ikke har p truse... fordi det er mye lettere tisse p meg da". Ja, Anna hadde vrt i dusjen her om dagen, og gikk rundt i morgenkpen, naturligvis uten underty. Plutselig s nys hun, og s litt forskrekket ut der hun sto, s kom det en litt uventet setning ut munnen hennes..

3. "Jeg M ha 2 avokadoer n" Sagt klokken 22:40 en torsdagskveld. Jepp, jeg har jo selflgelig tilbudt meg skaffe alt hun mtte nske, og blir veldig glad om det faktisk er noe godt hun skal ha, for da kjper jeg gjerne med noe godt til meg selv. Men i det siste har det gtt i rare ting som Avokado og knekkebrd...

4. "Jan, jeg dr av sult n, jeg m ha mat!" En typisk ting hun sier om kvelden, jeg forklarer at jeg selflgelig kan kjpe hva hun mtte nske til alle dgnets tider. "Hva har du lyst p vennen?" - "rrh, ingenting." 

5. "rh, n fikk jeg sykt lyst p noe godt" - En setning som vr eneste gang fr meg i godt humr, og jeg yner et hp om at vi faktisk skal kose oss med noe snop en sen torsdagskveld. Fr hun flger opp med setningen "Faktisk fikk jeg veldig lyst p sm tomater egentlig." ........

6. "Jan, se s stor magen er i dag!" Jeg bekrefter og synes det er kjempestas, hun flger opp med bli sur. "Synes du jeg er tjukk eller?" Jeg trekker meg tilbake og forklarer at nei selflgelig ikke, magen er faktisk nesten ikke synlig i dag! 

7. "Stooooopp" Annas avbalanserte mte kommunisere flgende: "Kan du stoppe bilen Jan, jeg m tisse og for alles skyld br jeg ikke tisse ned i setevarmeren" 

8. "Kan du sjekke nesen min" Smtt hysterisk er vi p et kjpesenter med et par hundre mennesker, Anna forklarer hylytt at jeg m sjekke henne for neseblod, igjen.

9. "Se s liten magen er i dag Jan"! Jeg bekrefter nikkende og sier at hun ser helt fantastisk ut, fr hun tydelig presiserer. "Ja, men jeg ER gravid Jan. Husk at det er en baby der inne! Jeg har faktisk veldig vondt i magen i dag!" 

10. "Vist det lukter fisk i huset vrt Jan, da sover du ute i natt!" Under graviditen har Anna en rimelig heftig luktesans, og er veldig lite interessert i noe av den maten jeg liker. Jeg foreslo fiskekaker en dag, hun var helt enig, s lenge jeg lagde disse utendrs. Det sndde denne dagen...

JEG HAR NOE DELE MED DERE!

reklame

I dag er faktisk ingen vanlig fredag. Som noen av dere kanskje allerede har sett har noen av de strste nettbutikkene i Norge lagt opp til tidenes shoppingdag for alle som elsker shopping. Skjnnhetsgiganten Blivakker.no som er Norges desidert strste skjnnhetsbutikk gir dere derfor 25-80% p absolutt alle varer frem til midnatt! Dette gjelder ogs merker som BareMinerals, GHD og NYX! Dette salget varer som sagt KUN frem til midnatt, og du finner alle tilbudene her!

Green Friday heter dagen, og er vrens svar p Black Friday som dere sikkert kjenner igjen fra november. Med andre ord, dette er sesongens desidert strste salgsdag hos BliVakker, og en utmerket dag for handle inn alt du trenger. Kanskje er du ekstra smart, og tar med deg alle produktene du trenger fr sommermnedene mter deg i dren.

Jeg har valgt ut mine favoritter, et par nye produkter som jeg har lyst til prve ut, og mine faste produkter som jeg ikke kan leve uten. BareMinerals er foundation nr 1 for meg, og har vrt det de siste rene.

Jan har jobbet i BliVakker tidligere, og viste meg da en Shampoo og Balsam han selv mente var helt fantastisk. Det er disse flaskene fra Agadir Argan Oil. De etterlater det mest silkemyke resultatet jeg noensinne har opplevd, og lukter i tillegg helt himmelsk. 

Ellers har jeg forelsket meg i produktene fra Ole Henriksen, og bestemte meg for teste ut to nye produkter der. 

HAN ER VR FRSTE GUTTEBABY SAMMEN!

Jeg tar meg selv ofte i tenke p hvor mye Michelle forandret meg som person. Jeg har derimot ikke lagt s mye vekt p hvordan jeg har forandret meg etter at jeg ble tobarnsmamma, og etter at jeg fikk en snn. Jeg har faktisk forandret meg mye etter graviditet nummer to ogs, men det har selvsagt vrt litt mindre tydelig. Michelle forandret meg og livet mitt drastisk, og har p mange mter en spesiell plass i hjerte mitt. Ikke bare fordi hun er datteren min eller eldstemann, men fordi jeg fler p mange mter at hun reddet meg til bli den personen jeg er i dag. 

William har dessverre ikke ftt like mye skryt p bloggen, og det kommer selvsagt mye av at Michelle har vrt her sammen med meg lenger, og jeg har derfor  hatt mer tid p  skryte av henne. Det betyr derimot ikke at jeg bryr meg mindre om William eller at han er mindre verdt i familien. Michelle var den frste jenta mi, og William vil alltid vre den frste gutten min. Han er og vil alltid vre den eldste storebroren p samme mte som Michelle er den eldste storessteren i familien, uavhengig av hvor mange flere vi blir. 

Han har satt sine spor, og kanskje  srlig  hos Jan. Jan har alltid vrt veldig tydelig p at Michelle er helt unik, men at William er den frste babyen vr, med tanke p at han var s liten nr Jan ble en del av oss. Michelle har alltid vrt s veslevoksen og flink  for sin alder, derfor har hun alltid vrt stor mens Jan har kjent henne. Selv om hun bare var 1,5 r nr de startet ha kontakt. William var en del av oss, lenge fr vi ble oss. Jan var til og med den frste som fikk vite om graviditeten med William i 2014. 

William har forandret mitt syn p det ha en snn. Han har endret mitt syn p det jeg tenkte i graviditeten med Michelle, nr jeg nsket en jente, bare fordi jeg var alene. Jeg har ftt opp ynene for  at en mamma og en snn kan f minst like god kjemi som en mor og datter kan. Det er ikke en strre utfordring ha en snn, det bare krever en annen hndtering p forskjellige ting, spesielt nr han blir eldre. Jeg er s glad for at William har ftt en pappafirgur, fordi det fortjener alle sm gutter. De fortjener ha noen se opp til. 

Samtidig s tenker jeg n at det ikke hadde vrt verdens undergang om han bare hadde hatt meg, og storesster. William har noe han ser opp til med oss alle tre, og det er ingenting i verden som er bedre enn det. Det viktigste er at han har noen kunne se opp til, p samme mte som at han n snart skal bli et forbilde selv som skal lre babyen i magen ting videre i livet. 

William er helt spesiell, og det er noe unikt med det vre Guttemamma. Det kan umulig vre lett vre Michelle sin lillebror, nr hele landet driver og dmmer opp og ned p likheter og ulikheter mellom de to. Derfor er det ekstremt viktig for meg f frem at ja de er utrolig forskjellige, bde i personlighet og vremte. De har satt sine forskjellige spor i hjertene vre, og er unike p sin fantastiske mte begge to. En mamma kan aldri si at hun elsker det ene barnet mer enn det andre, og det gjelder ogs hos oss. Hvert barn i denne familien har hver sin rolle som  gjr familien vr til en familie! 

KJRE JVLA IDIOT!

De siste mnedene har vrt mange lange dager, bde travle og rolige. Det har innebrt at vi av og til liker ta oss en biltur alle fire for lufte tanker og hre litt musikk. William har begynt synge med p sine favoritter, mens Michelle er veldig opptatt av hva de forskjellige tekstene egentlig betyr. Alt i alt s trives vi veldig godt i bilen alle sammen, og det har egentlig vrt en mte for oss koble litt av p.

Men i gr opplevde vi noe som sjokkerte oss veldig, og som jeg som ikke har lappen ble veldig overrasket over. Jan sier han har opplevd det flere ganger fr, men jeg s jo ogs hvordan han reagerte, noe som bekreftet hvor alvorlig det vi s var. Dere har sikkert opplevd det mange ganger selv. Du ser ambulansen komme i speilet et par hundre meter bak deg, sakker farten, blinker til hyre og legger deg rolig ut i veiskulderen. I gr skjedde det som ikke skal skje. Bilen foran oss var opptatt med en forbikjring, og la seg i venstrefilen, der det allerede hadde plassert seg to biler.

Disse tre bilene presterte derfor blokke hele veien for ambulansen, som bde kom med sirener og lys. Jeg skjnte vell ikke helt hvor provoserende og alvorlig det var fr jeg s Jans reaksjon. Og nr tankene kom hos meg forstod jeg egentlig hvor fucked det er. Ambulansen, og en eventuelt dende pasient tapte 10 sekunder p den manveren der, og dette skjedde garantert 10 ganger til fr de hadde ankommet den plassen de var p vei. Da snakker vi over halvannet minutt. Det er forskjellen p ganske mange liv/dd per r det. 

Jeg kjenner jeg blir rasende. Selv om det sikkert kan fles som en "liten" ting for noen at jeg bruker et helt innlegg p disse 10 sekundene, s tror jeg personer som har vrt i situasjoner der sekundene teller forstr frustrasjonen min. Jeg tror samtlige ambulansepersonell i hele Norge deler frustrasjonen. Jeg har ogs tenkt en del p hva jeg eventuelt kan gjre for at de situasjonene ikke oppstr, og jeg har vell egentlig ikke funnet noen spesiell lsning akkurat. Likevel fler jeg det er riktig ta det opp, og bringe det frem. For makan til idiotkjring p Norske veier skal du lete lenge etter. 

-Bildet hente fra NTB Scanpix

MAGEBILDE: STORESSTER P NYTT

Jeg lovet dere et bilde av babybumpen i gr, men det ble det dessverre ikke noe av. Det gr litt i rykk og napp med den magen, og nr jeg stod klar for ta bildene i gr, s var magen plutselig helt borte. Veldig rart det der, men n har jeg prvd p nytt! Michelle ville vre med p bildene sammen med babymagen til mamma. Hun gleder seg veldig til bli storesster p ny. N er hun s stor at hun husker veldig mye fra sist svangerskap, og er utrolig forstelsefull med hele graviditeten og alt som skjer.

Vi snakker mye om navn p den lille i magen her hjemme, og jeg vet at Michelle allerede har kommet med en hel haug av gode forslag. Kanskje den lille i magen fr et navn valgt av storesster? Michelle tar uten tvil storessterrollen p alvor, og er i full gang med prve f William til bli klar for storebror rollen. Det er en vanskelig jobb, med tanke p hvor liten Will fremdeles er, men jeg er sikker p at Michelle er en god lrer! Han kunne i alle fall ikke hatt noen bedre og  sett opp til, n som han virkelig skal f lre seg hvordan man skal behandle babyer fint! 

DAGER SOM DETTE FINNES DET BARE TAKKNEMLIGHET!

God morgen. I dag har vi startet dagen med en fantastisk god frokost. Vi laget egg og bacon, baguetter og noe godt drikke. Nr en morgen starter med et stort smil hos alle fire, s skal det mye til for ikke vre takknemlig. Takknemlig for at vi har muligheten til vkne opp spise denne gode frokosten sammen, og ikke minst ha s god tid til hverandre. Vi har hele dagen p vre sammen, hvorfor ikke bruke denne dyrebare tiden til noe godt? 

Jeg har vrt litt fortvilet de siste dagene, og flt p flere mter at jeg ikke har strukket til p alle omrdene jeg nsker i lpet av en dag. Jan og meg satt oss derfor ned og  snakket i gr kveld, og ble enige om ta tak i dette. Vi har derfor store planer for dagen i dag. Vi skal ut p skogstur, alle fire. Vi har pakket sekken klar, med gode muffins som vi laget i dag tidlig, og s er vi klare for noen timer med klatring i trr, og kanskje  et lite glimt av et lite ekorn. 

Jeg savner de dagene jeg tok med barna ut, nr jeg var alene med dem. Jeg var ute s mye mer, og fikk oppleve en flelse jeg har lengtet litt etter den siste tiden. Jeg har savnet vre tilstede for barna mine. Selv om jeg er rundt de 24 timer i dgnet hver eneste dag, s er det fremdeles en del av meg som ikke har vrt helt tilstede likevel. Jeg har vrt sliten, og tenkt p en million andre ting, som faktisk har tatt oppmerksomheten litt  bort fra dem. 

Jeg vil tro at alle kan ha sine perioder der de ikke fler at de strekker helt til. Om det er p jobben, med barna, med mannen eller andre ting. Hverdagen kan vre vanskelig, selv p normale dager. I dag skal jeg gjre mitt beste med legge alle problemer og beskymringer til side, og nyte dagen sammen med de to sm sjarmrene mine, og ikke minst han strste sjarmren i huset ogs. nsker alle sammen en fin onsdag! 

DENNE BR DU TESTE!

sponset

Er du flink til ta vare p ansiktshuden din? nsker du bli kvitt hudormer, og oljet hud, men syns at det tar for lang tid med ansiktsvask, masker, skrubb og rensemelk?  Jeg nsker meg en ren og glatt hud, men for meg m dette skje raskt og enkelt.  Derfor ble jeg glad for hre om May Beauty The Incredible Face Gel. S n har jeg en gladnyhet til deg som nsker ta vare p huden din, men uten bruke hele kvelden p det! Prv The Incredible Face Gel, det blir nemlig ikke enklere enn dette. Face gelen masserer lett bort dde hudceller og hudormer fra huden din, og du blir ren og frisk!  Her skal jeg vise deg hvor lett dette er utfre: 

1. Pfr face gelen der du nsker rense huden din for dde hudceller og hudormer. 

2. Masser lett face gelen inn i huden.

3. Skyll s godt med rent vann, og nyt resultatet! 

Jeg hadde faktisk hrt om produktet fr jeg testet det n de siste to ukene, men var veldig spent p om det fungerte like bra som jeg hadde hrt. Meg og Jan googlet rundt og lette etter andre tilbakemeldinger, og det virker som folk over hele verden er samstemte, dette produktet virker! Ikke bare virker det, men det er enkelt og rimelig ogs. S enkelt at jeg til og med har ftt Jan til teste det! Jeg lokket han med spakveld her om dagen, dro frem kremen, og det hele endte med at ogs han ble strlende fornyd med resultatet!

Du kan bokstavelig talt se resultatet med det samme, hvordan huden er fri for smuss etter behandlingen. Jeg er veldig godt fornyd etter min behandling. Resultatet ble en jevnere og renere hud, etter bare noen f sekunder. Dette var s enkelt og greit at jeg skal virkelig gjre dette regelmessig fremover. N kan du f prve dette produktet med 30 % rabatt, ved bruke rabattkode mamma30. For benytte deg av dette tilbudet, klikk her! 

N HAR BABYMAGEN ENDELIG KOMMET!

Denne uken har det skjedd mye! Babymagen min har blitt s mye tydeligere og strre denne uken, og jeg kan med et stort og stolt smil vise den frem. Jeg husker at det var nyaktig p denne tiden i svangerskapet med Michelle at magen s smtt startet titte frem. Jeg legger med et bilde ut over kvelden, fordi jeg rett og slett ikke makter ta bilde n... Jeg er n i 5 gravidmned, og rett rundt halvveis i svangerskapet, og syns egentlig tiden har stoppet litt opp. Noe som bare er bra, med tanke p at vi tidsnok skal bli fem. N er det godt og  bare vre oss. 

Jeg kjenner at dette svangerskapet har vrt en mye strre pkjenning p kroppen, og jeg har ikke hatt et like fint svangerskap kroppsmessig som mine to frste. Jeg har vrt plaget med bde det ene og det andre fra dag en i dette svangerskapet, noe som selvflgelig gr ut over min tilvrelse med barna. Jan har tatt seg litt for mye av dem, mens jeg har gtt rundt og hatt vondt. Noe jeg ikke trives med i lengden. Jeg hater  ikke vre hundre prosent tilstede for barna mine, og s ikke alle disse plagene komme. 

Jeg er sliten, og jeg har vrt sliten gjennom hele graviditeten. Jeg nsker ikke vre s sliten, men det fles veldig hplst nr det ikke er noe jeg kan gjre med det. Formen min styrer dagene mine. Jeg skulle nske at jeg var like sporty som jeg s ut. Magen er ikke i veien enn, og jeg er overhodet ikke tung i kroppen enn, kan jeg ikke bare ha et like fint svangerskap denne gangen ogs? Kan jeg ikke bare oppleve det samme p kroppen som sist?

Jeg er fortvilet, for uansett hvor sliten jeg er, s fler jeg ikke jeg kan  klage over det. Nettopp fordi jeg har to friske barn som fortjener en mamma som er tilstede og i god form. Vi planla dette svangerskapet, og gledet oss til g gjennom en graviditet sammen. Jeg hadde derimot ikke sett for meg hvor hardt dette svangerskapet ville vre. Heldigvis har jeg noen mneder igjen, snn at det fr en mulighet til snu seg til et fint svangerskap. Men n er jeg bare glad for at det fremdeles er noen mneder igjen, snn at jeg fr tid til hente inn krefter fr vi blir enda en liten. 

LIVE VIDEOBLOGG IKVELD!

I kveld skal jeg faktisk teste ut noe nytt! I kveld 21:00 mter du meg live p min Facebookside! Jeg tenkte at vi kunne kjre en live sprsmlsrunde der dere kan fyre ls med alt dere lurer p direkte. Jeg skal prve f svart p s mange sprsml jeg bare klarer, og i og med at vi sitter live, s kan dere flge med om vi rper oss med ting vi ikke skulle sagt. Vi fr tross alt ikke klippet bort noe.. Jeg sier vi, fordi Jan ogs blir med p videoen. Jeg hper vi sees! Du finner oss live HER p Facebooksiden min fra og med klokken 21:00!  Sprsmlene stiller du direkte i kommentarfeltet p videoen nr vi gr live! 

Dump han, og lev livet videre, alene!

Jan er den frste personen som noen gang har stolt p meg, og vrt trygg p at jeg aldri i livet ville gjort noe med noen andre. Han har god grunn til kunne stole p meg, likevel s hadde det vrt forstelig om han ikke helt klarte stole p meg i starten av forholdet vrt. Noen ganger tar det tid bygge opp tillit, samtidig som det noen ganger kan vre lett stole p noen fra dag en, om en aldri har gjort noe direkte mot han/henne. 

Jeg har for frste gang et forhold der Jan kan sitte p mobilen sin hele kvelden, uten at jeg ofrer en tanke hvem meldingene kommer fra. Jeg har aldri  vrt bekymret  om han sitter skriver med jenter, eller hva han deler med kompiser. Han er en mann som virkelig er rlig, og lett og stole p. Han gjr det veldig lett for meg vre like rlig tilbake. 

Jeg skulle nske at jeg kunne ta tilbake alt jeg har gjort dumt i mitt tidligere forhold, samtidig som jeg vet at det heldigvis ikke har noe si p forholdet mitt i dag. Flelsene mellom meg og Jan er s mye mer intense og ekte enn jeg noen gang har opplevd fr. Det forholdet jeg har ftt n, gjr det vanskelig for meg tenke hvordan det er mulig sre den du faktisk er sammen med. Jeg skulle nske jeg visste den gang, at det gikk ann ha et forhold der man faktisk kan stole 100% p hverandre. 

Jeg skulle nske jeg i stedet for dumme meg ut selv, hadde tatt tak i problemene med en gang, og gtt fra han mens ting enn var fint fra min side. Fr jeg hadde ftt tid til ville sre han tilbake. Fr han fikk tid til sre meg igjen. Det er ikke greit om noen er utro, og det burde vre den tydeligste beskjeden om at dette forholdet ikke er bra. Dump han, og lev livet videre, alene! 

JEG HAR VRT UTRO...

Jeg syns det er forferdelig flaut vre pen om dette. Jeg har gjort ting jeg ikke er stolt over. Og jeg har valgt g videre i livet, og legge de tingene bak meg. Jeg var den type jente som det med god grunn var vanskelig stole p. Jeg var den type jente som brukte andre gutter til hevn fordi jeg var sret, og nsket sre han like mye tilbake. Forholdet jeg sikter til var basert p skuffe hverandre gang p gang, like hardt begge veier.

Det var ikke ekte kjrlighet, forholdet vrt var ikke bra. Det finnes ingenting godt i ville sre en person man egentlig er veldig glad i. Det skal ikke vre mulig nske noen andres oppmerksomhet nr man er i et forhold og elsker en person. Jeg syns det er dumt at jeg brukte over tre r p et forhold som gjorde oss mer vondt enn godt. Det er et forhold som n er forbi, men jeg spr meg selv, er det lov legge det helt bak meg? 

Jeg var ikke en person eller kjreste jeg nsket vre. Jeg har likevel vrt denne personen og tatt dumme valg, kan jeg legge denne tiden bak meg vre en helt annen? Er det snn at om man har vrt utro en gang i livet, s er man utro uansett hvilket nytt forhold man kommer inn i? Jeg er helt i mot det vre utro, og kan ikke tenke meg hvordan det er mulig, den dag i dag. Likevel s vet jeg at det er mye uenighet rundt nettopp dette. 

Er man alltid en drlig kjreste, om man har vrt det i et tidligere forhold? Jeg mener at det faktisk er mulig forandre seg etter hvem man har et forhold med, og ikke minst flelsene som ikke er de samme i forskjellige forhold. Jeg vil tro at hvordan du blir behandlet i et forhold, har veldig mye si p hvordan du selv behandler partneren din. Dette gjelder overhodet ikke i alle forhold, men i noen vil jeg tro. 

Vet du at du ikke kan stole p partneren din, s er det lettere tenke at forholdet ikke er ment til vare uansett, g p samme smellen. Om du derimot har et fantastisk forhold, der det ikke er snakk om vre sjalu eller usikker p partneren din, s er det jo ikke en gang et sprsml om du skal gjre noe dumt med en annen. Jeg skal ikke sitte her skrive at det finnes noen unnskyldninger for  vre utro, for det gjr det ikke. Likevel s nsker jeg f frem at det er mulig forandre seg med rene. 

N SKAL VI UT P NYE EVENTYR!

Etter at vi flyttet hjem fra Kypros igjen i vinter, s har jeg hatt veldig lyst til bli hjemme. Jeg har p ingen mte flt at jeg ville reise bort med det frste. N er det allerede fem mneder siden vi kom hjem, og jeg har startet savne ferieparadiset. Vi har derfor n bestemt oss for ta en tur ned i juni! Vi har booket billett, og klar for reise tilbake. Vi skal faktisk reise sammen med Jan sine foreldre, s det gleder vi oss til. 

Det kommer til bli utrolig rart reise tilbake, samtidig som jeg alltid har likt meg p Kypros. Jeg kan ikke la noen f dumme dager nede p Kypros i hst delegge hele forholdet mitt til den plassen. Jeg gleder meg til dra tilbake, og det var herlig se reaksjonen p Michelle nr vi fortalte det. Hun trivdes kjempegodt der nede, og det skal bli gy for henne treffe igjen venner hun fikk da vi bodde der. 

Utenom den ene Kyprosturen som n er bestemt, s skal vi vre i Norge hele sommeren. Jeg husker at jeg reiste utrolig mye den sommeren jeg var gravid med William, noe som var en stor pkjenning p kroppen. Jeg var bde i Kypros, Mallorca, Kreta og Rhodos i flere uker, med stor babymage. Det ret hadde jeg termin i desember, s jeg er mye lengre p vei denne sommeren, og derfor holder vi oss hjemme. 

Vi skal bruke mesteparten av sommeren p det skjnne srlandet. Der trives vi veldig  godt. Ellers skal vi kose oss hjemme i hagen i det nye huset! I dag skal vi faktisk ta en kjretur srover. Vi er blitt s godt vandt med veien, at tre timer i bil ikke er noe stress for en liten dagstur med grilling! Vi kjrer hjemmefra n, og kommer hjem igjen til kvelden! nsker alle sammen en super sndag! 

HAR DET KLIKKET FOR KLIKKHORA?

Jeg vet at flere har kommentert den siste tiden at jeg lurer dere med overskriftene mine, og at de overhodet ikke har noe med innleggene og gjre. Jeg syns det er utrolig trist at det skal vre et problem hva overskriften blir kalt. Jeg har tidligere vrt veldig tydelig p at min jobb er skape spenning, for f nettopp deg til lese bloggen, det str jeg for. Det jeg derimot blir skuffet og irritert over lese, er at overskriftene og innholdet ikke henger sammen, for det gjr det alltid. 

Jeg syns ogs det er kjempetrist se at det frste som n blir kommentert nr det blir lagt ut et nytt innlegg er klikkhore. Fr de i det hele tatt har vrt inne p bloggen lest hva som egentlig str i innleggene mine. Ja, jeg bryr meg om f lesere, det er tross alt det jeg blogger for. Jeg nsker at akkurat du skal inn p bloggen lese det jeg deler. Jeg har derimot ingen hensikt bak klikkene. Jeg tjener ikke en eneste krone p lure deg inn p bloggen, s hvorfor er det s galt om du har klikket deg inn? 

Det skader ikke din hverdag, med hjelpe meg, uten om et halvt sekund av livet ditt, fordi du tar deg jo ikke tid til lese innleggene mine uansett. Jeg har allerede ftt flere kommentarer i dag p at jeg bare er ute etter klikk, og standardkommentaren klikkhore uten poste et eneste innlegg. Nettopp fordi JEG fr kommentarene, uansett hvem som skriver p min blogg. Jeg har ikke laget en eneste overskrift  i dag, likevel er det noen som klarer mene at selv gjesteinnleggene mine er klikkbaserte. 

Jeg kan skrive barn i overskriften, og f en beskylding for bare vre ute etter klikk. Nettopp fordi det er blitt lett slenge den kommentaren etter meg. Jeg kan skrive hva som helst, og folk vil n vre uenig at det har en sammenheng med innlegget, fordi jeg er rlig om at jeg nsker lesere p bloggen min. Jeg har p ingen mte noen interesse av lure deg inn p bloggen min, det er jo akkurat derfor jeg i frste omgang startet skrive om at alle nsker lesere og klikk, men det har vist seg vre lite viktig. 

Er janteloven enda s hard at man ikke skal unne noen andre et leserklikk p bloggen, fordi de tjener penger p bloggen? Unner vi ingen noe godt, fordi vi ikke selv har hva de har? Jeg fr ingenting annet enn glede, av at dere leser bloggen min. Pengene jeg tjener kommer ikke fordi jeg har lesere lengre, og det er derfor trist lese hvilke beskyldinger dere kommer med. Jeg beklager om du fler deg lurt av overrskriftene mine, men har det s mye si om du klikker deg inn egentlig? 

Som blogger s er det viktig lytte til leserne, men det er samtidig veldig viktig at bloggen ikke forandrer meg. Bloggen skal fremdeles vre meg, jeg skal ikke forandre p overskrift og innhold, fordi en av hundretusen er uenig. Det er helt frivillig lese bloggen min, men da skal den leses slik den er laget. Det er lov mislike innhold, og skape debatt, men det er fremdeles du selv, som velger flge meg, for nettopp den personen, og bloggeren jeg er. 

Det er som g ned p bensinstasjonen kjpe en brus til 40 kr, og s etterp skjelle ut hun i kassa fordi den var s dyr. Det er jo ditt valg, at du ikke kjrer 100 meter lengre ned i gata for kjpe den samme brusen til halve prisen, det er jo ikke hun i kassa som har tvunget deg til kjpe den der. Du kan p samme mte velge lese bloggen min, og akseptere innholdet, eller g en annen plass der du liker innhodet bedre. Det finnes tusenvis av blogger i dette landet, du har selv valgt bli nysgjerrig p mine overskrifter.

JEG FRIDDE I SOMMER

-Gjesteinnlegg, Jan

I gr skrev Anna innlegget "JA, VI SKAL GIFTE OSS!" der hun fortalte litt om planene vre fremover. Hun fortalte blant annet om gifteplanene vre som allerede i Januar ble et tema etter at hun testet positivt. Vi har hele graviditeten vrt tydelige p at dette var en planlagt graviditet, men jeg var ogs tydelig p ovenfor henne at den dagen du blir gravid, om det er n eller i August, s blir du ikke kvitt meg.

Jeg kom rett og slett med en liten trussel. Spesielt med tanke p utfallet de to siste graviditetene, der ingen av fedrene har stilt opp. Og det sier seg selv at det da var vanskelig for henne stole p at jeg faktisk kom til bli. At jeg faktisk nsket dette like mye som henne, og at jeg kom til ta ansvaret for bde William, Michelle og den kommende babyen. Det var ekstremt viktig for meg f henne til stole p meg, og mine tanker om at den dagen, ja da vil jeg vre et fullverdig familiemedlem, og anse oss fire (snart fem) som en eneste stor familie.

For det har vi blitt p veldig kort tid. Her i hjemmet lever vi ekstremt tett sammen, alt for tett vil nok mange si. Bde meg og Anna er hjemme hver dag, og jobber hjemmefra. Begge ungene begynner ikke i barnehagen fr etter sommeren, Anna er gravid samtidig som hun jobber 100%, i tillegg til at vi har et hus vi pusser opp. 

I 2016 har vi bare hatt 1 natt borte fra hverandre, og siden hun landet i Stavanger i Desember har vi kun hatt 2 netter i hver vre senger. Med andre ord lever vi s tett at vi er avhengig av vre bestevenner for klare det. Jeg er veldig sikker p at om vi ikke hadde kjent hverandre gjennom s mange r, s ville det vrt vanskelig. Men vi er s heldige at vi kjenner hverandre inn og ut. Kjenner hverandres styrker og svakheter, og prver ta hensyn til det s godt vi kan. Og oppe i alt s har vi ogs klart vre kjrester, og kommet inn i en skikkelig god hverdagsrytme. 

Jeg tror jeg har tullet med Anna i forhold til gifteml helt siden 2013. Jeg har vell egentlig alltid tullet med frieri osv, men de siste mnedene har det forandret seg fra tull til alvor. Og spesielt de siste dagene har vi snakket veldig mye om det. I sommer fridde jeg jo faktisk til henne p et bilde som ble lagt ut p Instagram, den gangen mest ment som tull, men ja, det viser seg jo n at det kanskje ligger litt mer i det? 

JEG BYTTET NAVN, FOR F EN NY START P LIVET

Har jeg noen gang snakket om hvem jeg var fr jeg ble den jeg er i dag? Jeg har sikkert nevnt det en gang eller to, men det er ikke en person jeg akkurat trives med snakke om. Jeg liker ikke snakke om verken personen jeg pleide vre, eller den tiden generelt. Tiden fr jeg ble mamma, og ikke minst tiden lenge fr jeg ble blogger. Jeg har blitt et annet menneske, og de som kjente meg den gang, tror vel egentlig enten at jeg fremdeles er som fr, eller at de er i sjokk over forandringene.

Jeg kjenner faktisk ingen som har forandret seg s dramatisk som det jeg gjorde p et r. Jeg forandret meg fra  vre den tffeste jenta som var frst ute med alt, til vre en usikker og mindre tydelig jente. N er jeg ikke akkurat lite tydelig lengre, og usikker er jeg vel heller ikke s mye som jeg var i 2010-2012, med tanke p bloggen som har gjort meg veldig synlig igjen. Men i en stor gruppe mennesker, vil det vre vanskelig legge merke til meg n. Jeg er ikke den som roper hyest, som jeg den gang var. 

Jeg var en jente som var litt for tff for alderen, og kan vel med hnda p hjerte si at jeg hadde helt feil venner. Jeg var den type jente, som ingen av foreldrene egentlig likte. Jeg var aldri uhflig, eller stygg, men jeg var vel med p pvirke andre venner til teste litt grenser. Jeg likte tidlig bestemme over meg selv, og kunne gjerne bli straffet hjemme med husarrest, s lenge jeg bare stod p mitt, og kom hjem litt senere enn innetiden.

Jeg drakk alkohol, og rykte lenge fr mine jevnaldre egnetlig hadde begynt tenke p prve det. Jeg var 12 r da jeg for frste gang drakk meg drita full, og mtte bli hentet hjem. Jeg var vel den type jente som alle egentlig s for seg kom til ende opp gravid, fordi jeg var s p tuppa. De fikk jo til og med rett. Jeg ble gravid som 14 ring, nr vennene mine startet og dope seg.

Alle tenkte at det var livets undergang at jeg ble gravid s ung. Alle tenkte at jeg mtte ta abort, og at det ikke en gang var et sprsml. Alle tenkte at livet mitt var kjrt, og at det aldri i livet ville bli noe av meg. Jeg er sikker p at flere av bde foreldre og skole kamerater har tenkt at jeg aldri kom til fullfre skolen. De fikk rett i det ogs. De tenkte at Anna Vasiliou, var den crazy jenta, som levde livet, og brydde seg ikke om konsekvensene. 

Da jeg ble gravid s ung, tok jeg et valg. Det beste valget jeg kunne tatt. Jeg valgte beholde barnet i magen, bytte navn, og f en ny start p livet mitt. N var det min tur til vise om ikke noen andre enn meg selv i alle fall, at jeg ikke var noe verre enn andre. Hvorfor skulle andre klare mestre livet mer enn meg? Hva hadde jeg gjort for ikke klare takle en situasjon jeg selv hadde kommet meg opp i? 

Det var vanskelig  plutselig endre personlighet, vremte og ikke minst livssyn p s kort tid. Men jeg klarte det. Det ble en vel oppegende person av meg ogs. Jeg satt i det verste utgangspunktet valgte ta tak i mitt eget liv. Jeg valgte bli den beste mammaen jeg kunne vre. Jeg valgte skaffe meg et levebrd, der det ikke fantes noen garanti for lykkes, men jeg gjorde det. Og str her den dag i dag, med Norges strste blogg, verdens herligste barn, og stolt av det jeg har ftt til!

For fem r siden, ville ingen i hele Stavanger trodd at jeg ville klare overbevise hele Norge, om at jeg takler mammarollen med glans. For fem r siden, ville ingen trodd at jeg noen sinne ville f rd til kjpe mitt eget hus. For fem r siden ville ingen i hele Stavanger trodd at jeg som 19 ring, ville sitte p millionlnn, hus, bil, mann og snart tre barn. Jeg var den jenta INGEN hadde troen p. 

S jeg sitter her stolt i dag, og tar meg helg med god samvittighet. Jeg hper noen som kjente meg den gang, kan ta seg selv tid til lese dette innlegget, og tenke over hvor store forandringer som har skjedd. At de kan se hvem jeg har blitt, og kjenne en stolthet. For ikke en eneste person som den gang kjente meg, har gitt et inntrykk av en eneste forandring. Av og til hadde det vrt fint kjenne p litt skryt over den harde jobben jeg har lagt ned, fra noen som faktisk har sett hvilken jente jeg en gang var! 

JA, VI SKAL GIFTE OSS!

Ja, tenk det! Jeg har funnet mannen i mitt liv. Hvem skulle trodd det? For fem r siden, nr jeg ble gravid med Michelle, s forberedte jeg meg selv p at jeg aldri noen gang kom til finne en mann som nsket dele livet sitt med oss. Jeg trodde aldri jeg ville finne en mann som nsket bli en del av vr lille familie. Jeg trodde jeg hadde delagt sjansen min til   noensinne f en mann forelsket i meg, og jeg var iallefall sikker p at Mr. Perfect ikke lengre eksisterte. 

Der tok jeg grundig feil, og takk gud for det. Lenge fr jeg og Jan ble et par, s har han alltid sagt at en dag kom jeg til bli mamma til hans barn. Jeg har hele tiden ikke tenkt noe srlig over dette, men likevel sitter vi her under samme tak i dag. Vi venter barn nummer tre. Vi er blitt en familie. Den tiden vi startet snakke om prve f enda en liten i familien, sa Jan til meg noe. 

Han sa at den dagen jeg blir gravid, har jeg lst meg til han for resten av livet. Han sa at bli gravid med ham var som svare p et gifteml. Den dagen jeg valgte bli gravid, valgte jeg ogs dele resten av mitt liv, sammen med min bestevenn. Det var den beste trusselen jeg noensinne kunne ftt! Jeg er s uendelig heldig, som har han. Vi har snakket mye om gifte oss, fordi det er noe begge to har veldig lyst til. 

I starten av svangerskapet, om ikke fr, ga jeg Jan klar beskjed om at jeg gleder meg til den dagen han frir, men at det ikke er lov gjre det mens jeg er gravid. N merker jeg at, n som jeg er halvveis i graviditeten, s er ikke denne tanken like sterk lengre. Jeg ser ikke lengre det store problemet, og gleder meg som et lite barn til den dagen han gr ned p kne, om det s er i morgen eller om 5 r, s er jeg iallefall klar for det.

Jeg er den type jente, som har satt et ml i livet. Det er kanskje et veldig teit ml, men et ml jeg har valgt st for. Jeg nsker bare bli fridd til en gang i livet, p samme mte som jeg ogs bare skal gifte meg en gang i livet. Jeg nsker heller ikke vre forlovet i flere r, for blir man fridd til, skal det ogs bli bryllup. Derfor har Jan og meg bestemt oss for at den dagen han gr ned p kne, s blir det bryllup innen et r. 

Vi skal gifte oss. Og jeg syns det er fantastisk at vi har funnet hverandre. Vi er en familie, og lever et liv som godt gifte 35 ringer gjr. Vi er unge, og for unge til hverdagen vr i fleres yne. Men vi mestrer familierollen, samtidig som vi klarer finne tid til jobbe, men ogs ikke minst vre litt kjrester oppe i det hele ogs. Jeg har funnet mannen i mitt liv, for flere r siden, men inns det ikke tydelig fr i fjor sommer! 

VIDEOBLOGG: MICHELLE RPER KJNNET P DEN LILLE I MAGEN!

Det er ikke alltid like lett for barn holde p hemmeligheter, det kan jo til og med vre vanskelig for voksne holde helt tett til tider. Vi valgte tidlig fortelle Michelle om kjnnet p den lille i magen, fordi Michelle faktisk er veldig flink til holde p hemmeligheter. Hun har vrt superflink, og frem til n har hun enda ikke rpet kjnnet foran noen andre. Mens p en video s kan det vre veldig vanskelig ikke rpe seg, det var jo bare oss i rommet? S en litt unaturlig del av videoen mtte derfor klippes bort. Beklager dette, men hper p forstelse. Det er ellers en veldig koselig video der Michelle svarer p litt sprsml! 

JEG SITTER HER MED TRER I YENE, OG FLER EN STOR SKUFFELSE!

Jeg har vrt veldig rlig i dette svangerskapet, og sagt ting som det er. Jeg er ikke redd for si noe feil merker jeg, og jeg fler heller ikke at jeg m legge skjul p at jeg er fortvilet, bekymret eller av og til sitter med et sprsmlstegn. Jeg har vrt veldig tydelig med dere at dette svangerskapet fles merkelig p kroppen, og at dette svangerskapet skiller seg ut fra de to andre. Jeg har derfor ogs lyst til legge litt vekt p noe som jeg har fokusert mindre p i innleggene mine om graviditeten, mest fordi det egentlig har vrt et srt tema for meg. 

Jeg tenker ofte veldig mye p andre alenemdre, og hvor stor respekt jeg har for dem. De som er alene med barna sine hele tiden, og tar oppgaven p strak arm. Jeg hyller de hver eneste dag, fordi jeg selv vet hvor tft det er vre alene. Jeg vet at det ikke bare er slitsomt fysisk, men ogs at det faktisk er veldig srt og vanskelig psykisk. Jeg har vrt alene gjennom to svangerskap, der jeg ikke har nsket noe annet i hele verden, enn dele graviditeten med faren. 

Jeg syns derfor det er tft ta opp dette temaet, fordi jeg ikke nsker sre noen som sitter gravide og alene. Jeg nsker ikke f noen til fle seg verre p noen som helst mte, av at jeg endelig har det jeg alltid har drmt om. Det er vanskelig plutselig vre sammen med en fantastisk person som er villig til gjre alt for at jeg og familien har det bra. Det er vanskelig fordi jeg hele tiden er s overbeskyttende over den personen jeg var fr han kom inn i bildet, den personen jeg var nr jeg var alene. 

Det er flere ganger han m oppleve meg, som frustrert, nettopp fordi han gir meg det jeg s srt trengte og nsket i begge tidligere svangerskap. Jeg kan ikke noe for det, enn syns synd p meg selv, fordi jeg for frste gang i mitt liv ser hva jeg virkelig har gtt glipp av. En mann, en pappa, en kjreste som bryr seg om meg, barna, og ikke minst den lille i magen. Han gir meg en trygghet om at han uansett hva, aldri kommer til forlate oss. 

Den eneste tryggheten jeg aldri fikk i de to andre svangerskapene. En trygghet jeg trengte. Jeg er for frste gang, ikke alene om dette barnet, eller dette svangerskapet. For frste gang opplever jeg en mann med min side som kan bekymre seg sammen med meg. Oppleve de fantastiske tingene i svangerskapet, sammen med meg. Vre med p dele minner, komme med forslag til navn og fremtidsnsker for dette lille barnet. Det fles s forferdelig urettferdig, ha det s godt, fordi jeg unner alle alenemdre det samme! 

Jeg unner meg selv det, tilbake til bde svangerskapet i 2011 og i 2014, det samme. Jeg fler en stor skuffelse, fordi jeg vet at om jeg hadde hadde det snn som jeg har det n, s ville alt gjennom hele prosessen vrt lettere. Jeg sitter med trer i yene, fordi jeg er s evig takknemlig for den mannen jeg n har ftt. Jeg sitter her med trene fordi jeg skulle nske at det kunne vre flere som han, som tok tak i det barnet de selv var med og laget, uansett om det var planlagt eller ikke! 

VI HADDE ALDRI STTT HER I DAG, HVIS IKKE!

Tiden etter vi kom hjem fra Kypros har gtt s utrolig fort, og jeg har ftt tid til glemme alle de negative tingene med sommerparadiset. Nr jeg ser tilbake n, p hele oppholdet mitt nede p Kypros i hst, s er det bare gode minner og tanker som faller inn. Det var et eventyr jeg er s glad for at jeg turte ta med barna mine p. Det er et eventyr og noen mneder av livet jeg aldri vil glemme. Jeg kan rlig si at jeg savner vkne opp til gode temperaturer med en nydelig utsikt utover Middelhavet i et stort palass  av et hus. De tre beste minnene jeg har fra hele oppholdet, skal jeg gi dere i et innlegg! 

1. Flelsen av mestre. Jeg fikk en skikkelig mestringsflelse i det jeg kom inn i det fantastiske huset. Jeg hadde klart fly ned alene til Kypros med to barn p flyet. Det er fem timer i fly, alene med to barn under 4 r. Dette hadde gtt s overraskende bra, og alt gikk virkelig p skinner. Barna var fantastiske, og jeg fikk den beste starten p oppholdet jeg noen gang kunne ftt, takket vre mine to sm! 


2. Frste uken sammen med Jan. Jan kom ned allerede frste uken i september. Jeg forelsket meg denne uken for frste gang i mannen i mitt liv. Jeg har alltid hatt et godt ye til Jan, men denne uken var fantastisk. Denne uken kunne ikke vrt bedre. Jeg fikk besk av den beste, p et tidspunkt jeg virkelig trengte ha noen nr. Jeg er s takknemlig for at Jan la alt til side i Norge, og tok flyet ned til oss! Vi hadde aldri sttt her sammen i dag, om han ikke hadde kommet ned denne uken! 


3. Halloween. Denne dagen, er den dagen jeg har snakket mest om etter at vi kom hjem til Norge. Vi hadde en perfekt dag, virkelig. Den startet allerede tidlig p morgenen med at Michelle ble kledd i halloween outfiten hun hadde vrt med plukke ut. Vi hadde funnet et event, som bare var en kjretur unna huset, som vi bestemte oss for g p. Noe av den beste ideen vi har hatt. Vi fikk mange fine timer i Halloweenparken, og vi storkoste oss alle sammen. P kvelden fikk Michelle g trick or treat i gatene, til de restaurantene vi kjente folk p. Der fikk hun en liten godteripose som vi p forhnd hadde delt ut, som de skulle gi henne. En dag som jeg lengter tilbake til, og en dag med garantert mest smil fra store og sm gjennom hele oppholdet! 










SSKENKJRLIGHETEN OSER OVER!

I dag fltes det fantastisk deilig vkne opp om morgenen. Solen skinte inn vinduet, og Jan hadde allerede sttt opp med barna. De lekte kjempefint sammen p lekerommet, og var klar for en ny dag. I dag skal vi tilbringe store deler av dagen ute. Vi skal f hjelpe-besk idag igjen, og jobbe ute i hagen. Jeg har s lyst bli ferdig med mest mulig fr 17.mai. For med en gang den dagen er over, s er sommersesongen i gang, og det er mye tid som skal tilbringes i hagen. S i dag kommer vi til prve f unnagjort mye! Sskenkjrligheten mellom de to sm oser over i solskinnet! nsker alle sammen en nydelig vrdag! 




DET FRSTE MAGEBILDET

Er det en liten gutt eller jente som skuler seg i den lille magen til mamma? Jeg har ftt flere kommentarer fra andre mdre at magen kommer nok snart. Jeg har ogs ftt hre om andres graviditeter, og hvordan de opplevde det g gravid med tredje barnet. Jeg fikk en kommentar som jeg tenkte det kunne vre litt nyttig ta opp. Jeg har ftt beskjed om at morkaken ligger p baksiden denne gangen, noe som er forskjellig fra mine to tidligere svangerskap. 

Jeg syns derfor det har vrt ekstra rart kjenne s lite liv i magen. Nettopp fordi jeg vet at om morkaken ligger p fremsiden, er det naturlig at man kjenner mindre liv fra den lille, enn om den ligger p baksiden. N er det snn at dette er helt motsatt hos meg. Da jeg kjente mye liv gjennom begge svangerskapene med morkaken p fremsiden. Jeg har ogs hrt at liten mage i starten av svangerskapet, kan tyde p at man venter en jente. Det kan vi jo vente se om det stemmer;)

Nr man gr gravid s er det utrolig mange kjerringrd og tanker om nettopp forskjellige ting som hele tiden skal sammenlignes med tidligere graviditeter og ikke minst andre p nettet. Jeg har en ting felles med alle svangerskapene, og det er at jeg har fra tidlig i svangerskapet hatt enormt mye kynnere. Noe som jeg egentlig bare har sett p som positivt tidligere. Det som skiller seg ut denne gangen er at de for frste gang fles vonde. 

Jeg vil veldig gjerne hre fra dere, om det er noen som har opplevd det samme. Jeg vet at alle svangerskap er forskjellige, men dette svangerskapet har fltes veldig rart p kroppen. Jeg sitter med en helt annen tanke om selve graviditeten enn jeg har gjort de andre gangene. Hva kan det komme av? Som regel s tror jeg at kroppen kjenner til vr egen kropp bedre enn oss selv, og finner fortere ut om det er noe annerledes med denne gravidititen, enn jeg gjr selv... 

SKAL FORELDRE BESTEMME IDRETTEN FOR BARNA?



 

Jeg kjenner jeg alltid blir like sur, nr jeg opplever barn som ikke fr en stemme i hjemmet. Alle barn skal bli hrt og sett av sine foreldre. Noen ganger skal barna f lov til vre med p bestemme hvordan sin egen oppvekst skal vre. Barn har mye mer meninger om ting, enn vi av og til tenker de har. De har interesser og ting de er flinke til, samtidig som alle barn har noen ting de misliker og ikke er like flinke p. 

Skal et barn g p en idrett de selv ikke nsker g p? Jeg mener, selvsagt kan det vre sunt for et barn teste ut nye idretter, for finne ut om det kan vre noe for han eller henne. Skal de likevel tvinges til g, om de ikke trives, eller fler seg flinke? Interesse og mestring har veldig mye sammenheng hos barn. Hvis det er noe som et barn er flink til, s blir det fort likt. Hvis det er noe barnet ikke fr til, s er det vanskelig elske det. 

Et barn skal ikke mtte fle seg mindre flink. Det er derfor en oppgave vi som foreldre har, til vre oppmerksom p om dette er noe barnet trives med, og eventuelt motivere og skryte, snn at mestringsflelsen faller p plass for barnet uansett om de ikke fr det til med en gang. Da er vi med p hjelpe barna til bli interessert i sporten vi n har meldt de inn p. 

Jeg kjenner jeg blir s provosert nr jeg ser barn som ikke nsker delta p treninger, fordi de rett og slett ikke er interresert. Hvorfor skal de da mtte g? Er det ikke viktig se barna i nettopp denne situasjonen? Det er s lett se barn som ikke nsker vre p en trening, og som faktisk er med p delegge for de barna som nsker vre der. 

Jeg er helt enig at barn m teste ut forskjellig, men nr det er testet en eller to treninger, s forstr man fort om dette var noe for barnet eller ikke. Om det da ikke var det, s blir det feil sende de p enda en trening, fordi du som foreldre selv nsker at barnet ditt skal bli god, og like nettopp denne sporten. Ja, vi er med p velge interresser hos barna, men de skal f lov til velge etter selv ha prvd. 

Michelle har vrt bde p svmmetreninger, ballett, turn bde med og uten foreldre, og n er hun plutselig ogs blitt interresert i hndball. Hun er en sportglad jente, som tester ut det hun nsker. Likevel s er det bare turnen hun str igjen med, og smiler like bredt etter hver trening. Hun ville selv begynne p balletten, men siden det ikke var det samme type ballett her, som den hun gikk p i Kypros, s syns hun ikke det var like gy. Da skal jo ikke jeg tvinge henne til g! 

SLIK TJENER DU PENGER P BLOGGEN DIN

Hvordan tjene penger p blogg? Det evige sprsmlet som dukker opp bde fra lesere og fra personer som knapt vet hva en blogg er. Det finnes utallige mter tjene penger p blogging, og du kan faktisk tjene penger p bloggen din selv om du absolutt ikke har mange lesere. Den enkleste mten tjene penger p blogging er via noe som kalles affiliate. Affiliate er kort forklart et samarbeid der du fr en provisjon av alle salgene som kommer via dine reklamelenker.

Jeg bruker flere affiliatesystemer, men aller mest har jeg brukt Tradetracker det siste ret. Tradetracker er en enkel affiliateplattform der du tjener penger p lenker du legger ut om forskjellige produkter etc. Det kan vre alt fra en 2XU Tights du har kjpt, til en krem du er fornyd med og nsker anbefale til dine lesere. I starten av en bloggkarriere er det vanligste motta gratis produkter, som deretter annonsren nsker at du skal skrive om, etterhvert som du blir strre er det mer vanlig prissette seg med priser per blogginnlegg, per Instagrampost. Disse prisene varierer selvsagt etter hvor mange lesere du har.

Da jeg frst startet blogge for over 4 r siden, prvde jeg ske meg frem til hvordan jeg den gangen kunne tjene penger p bloggen min. Det var litt vanskeliggere den gang finne ut hvordan jeg som den gang var en liten blogger kunne tjene mine frste kroner p bloggen min. N er det blitt mitt daglige levebrd, og gtt fra vre en hobby til en jobb. 

Penger kan du faktisk tjene selv om du bare har 10 lesere. Du blir kanskje ikke rik med en gang, men det er en fin mte tjene sine frste internettkroner p. Man lrer utrolig mye om netthandel og bloggbusiness, og jeg anbefaler egentlig alle blogger prve seg litt frem. Du kan lage din egen affiliatebruker her, og tjene dine frste kroner allerede i dag. 

Jan er den perfekte "jentepappan"

Det er en dag i uken som skiller seg litt ut i vr ellers like hverdag. Vi har en uke, der nesten alle dager er like her hjemme. Barna er sammen med oss hele dgnet, og vi setter oss ned for jobbe, nr barna er i seng. Mandager derimot skiller seg litt ut fra uken. Det er den eneste dagen i uken vi har en ting vi m rekke. Michelle har en time av denne dagen satt av til turnen. Dette er noe hun virkelig ser frem til hver eneste uke. Dette er en tid hun og Jan fr helt alene, og noe de gjr sammen. 

Jan syns det er utrolig gy kunne kjre Michelle p turnen, og se henne i aktivitet sammen med andre barn. Han syns det er gy f muligheten til vise at han er litt "jentepappa" han ogs. Det er noe med de pappaene som setter av tid til  bli med jentene sine p turn og ballett, og faktisk finner en interresse i vre tilstede. Jeg er s takknemlig for at Jan trives i turnhallen sammen med Michelle. 

For min del, s gir dette meg en unik mulighet til vre en time alene med William ogs. De kan f litt tid alene med hver av oss, og faktisk f en god bekreftelse fra oss i en hel time, med hvor stolte vi er. Jeg vet at Jan er like sjokkert over alt Michelle kan for hver eneste trening. Mens jeg fr en hel time her hjemme p faktisk f med meg alt William har lrt seg den siste tiden, uten en storesster som ogs skal kreve oppmerksomheten til mamma. 

Jeg har alltid sagt at alenetid med barna er gull verdt. Derfor syns jeg det er deilig ha denne timen hver eneste mandag. Jeg vet at Jan elsker vre en aktiv pappa fra starten, som kjrer og henter p treninger. At han ikke bare har fokus p William og fotball, men ogs er stolt og frnyd i balletthallen ogs, gir meg en skikkelig trygghet p at papparollen er det han er skapt for. Han er en fantastisk mann, og det har jeg aldri lagt skjul p, men han imponerer meg hver eneste dag med hvor god pappa han er!

ER JEG EGENTLIG GRAVID?

Den siste tiden har jeg flt meg veldig merkelig. Jeg husker fra de to tidligere svangerskapene at det ikke gikk en eneste dag uten at jeg flte meg gravid. Starten av dette svangerskapet var veldig synlig. Det var vanskelig holde det hemmelig, fordi jeg virkelig hadde alle tenkelige gravidsymtomer. Nr jeg kom meg over i 2. trimester, s forsvant mye av plagene. Hvor blir baby-tankene mine av? 

De siste ukene, om ikke den siste mneden, s har det vrt mindre tydelig at jeg er gravid. Jeg har to andre barn som stjeler oppmerksomheten min dagen lang, samtidig som jeg ikke helt har ftt gravidmagen p plass helt enn. Jeg har flere ganger tatt meg selv i glemme at jeg er gravid. Hvordan er det mulig glemme det? Jo, i en travel hverdag med tusen andre ting tenke p, s er det godt mulig. Selv om jeg til og med skriver om graviditeten nesten hver eneste dag, s har ikke kroppen min flt at jeg er gravid likevel. 

Allerede p ulltralyden fikk vi se at denne er en veldig rolig baby, som ikke gjr mye utav seg, i alle fall ikke enn. Jeg har nesten ikke ftt kjenne et eneste spark fra den lille, og det fles veldig rart. Bde Michelle og William var som to turboer i magen, og sparket mye fra veldig tidlig i svangerskapet. De kunne vre s mye at det ble ubehagelig, og det er derfor veldig skummelt plutselig f en s rolig baby. Tanken har sltt meg flere ganger? Er jeg egentlig gravid? 

Jeg har ogs opplevd vre mer bekymret for barnet i magen. Jeg har lagt om kostholdet, og prver lytte til kroppen om jeg fler meg sliten. Jeg har vrt bekymret for om den lille har det bra, og om alt er som det skal. Jeg er i 5 gravidmned, med mitt tredje barn, hvor blir det av magen? Tanken har sltt meg flere ganger at kanskje den lille ikke har det s bra som de andre to har hatt det der inne. Det er da det fles veldig betryggende kjenne babyen, som gir fra seg et lite spark, for berolige mammaen sin litt en sndagskveld. 

KJRE ANNA, IKKE GI OPP N!

SONY DSC

Etter innlegget mitt i gr, tenkte jeg at det ville vre godt for meg dele mine tanker rundt hva jeg ville sagt eller rdet meg til om jeg kunne st foran den personen jeg den gang var, gravid og fortvilet med Michelle i 2010. Jeg har mange tanker og rd som ville vrt fantastisk for meg hre i den perioden. Jeg var langt nede en periode, og trengte all sttten jeg bare kunne f. Dette innlegget er derfor til alle som i dag sitter unsket gravid, med en redsel og frykt inni seg, p samme mte som jeg gjorde vinteren 2010/2011. 

Kjre Anna. Du har mye se frem til. Det fles vanskelig n, og jeg vet at du fler at du ikke klarer holde ut lengre. Men det blir bedre. Det blir faktisk bedre enn bare bedre. Livet ditt vil ha en mening, og du vil tenke at all smerten du nr gr gjennom vil vre verdt det. Du gr gjennom en periode n, som du aldri kommer til oppleve igjen. Du er gravid med ditt frste barn, du venter et lite mirakel! 

Kjre Anna, uansett hvor mrke dagene kan vre, s vil du vkne hver eneste dag sammen med din nydelige datter fremover. Du vil oppleve en kjrlighet og en trygghet du aldri har vrt i nrheten av tidligere. Du vil vkne opp hver eneste dag og fle deg like elsket som du elsker dette barnet. Du vil oppleve likheter mellom deg og din prinsesse hver eneste dag, og vre kjempestolt over de minste ting.

Kjre Anna, du m ikke gi opp n! Nr du klarer komme deg gjennom denne perioden av livet ditt, s vil du f en premie som er helt unik. Du vil vre noens superhelt for resten av livet. Du vil lre deg hva som er viktig i livet. Du vil kjenne p en mestringsflelse som ingenting annet enn mammarollen klarer gi deg. 

Kjre Anna, du har ftt en gudegave. Dette lille mirakelet var ikke planlagt for deg og i dine fremtidsplaner, likevel s valgte dette barnet komme i livet ditt n. Fra den dagen du fr lille Michelle i armene vil du ikke se noen fremtid uten henne. Kjre Anna, det finnes ingen jente i hele verden, som den lille prinsessen du n gr kjemper for. 

Kjre Anna, en dag vil hun vise deg takknemlighet for den tffeste kampen du noen gang har kjempet. Hver dag etter at Michelle kom til verden, s kunne jeg tatt enhver kamp for forsikre meg om ha Michelle i livet mitt, jeg skulle nske at jeg fikk et bilde av den hverdagen vi lever n, da jeg bare var 14 r. Kjre Anna, dette er starten p et fantastisk mirakel, og starten p livets mening! 

JEG VIL MTE DEG!

I dag har vi laget boller, og er klar for besk og jobbing i hagen. Vi har jobbet i hagen i hele helgen, men det er fremdeles mye jobb og gjre. Derfor fr vi familiebesk i dag som skal hjelpe til i hagen. Planen min er ha en fantastisk hage som det er mulig lage gode minner i nr sommervret kommer. Jeg vil det skal vre en trygg plass for de sm, og en plass de kan lpe rundt, uten at jeg skal vre redd for at de kan lpe ut i veien. Vi skal opp med gjerder, og porter, snn at barna ikke gr ut uten at vi vet om det, og ingen andre kommer inn. 

I gr hadde jeg laget klar et blogginnlegg der jeg egentlig inviterte blogglesere hjem for hjelpe til i hagen vr i dag, mot betaling og grillmiddag sammen med oss. Jeg turte faktisk ikke poste innlegget fordi jeg tenker at de fleste har bedre ting gjre p en solskinns-sndag. I tillegg s flte jeg meg skikkelig dum, som ba andre om hjelp. Derfor spurte jeg rett og slett noen i familien i stedet.

Jeg har kjempe lyst til mte noen blogglesere, bde i Stavanger og andre byer jeg er i. mte de hjemme hos meg selv, er s personlig jeg klarer g, men jeg flte det ville bli feil mte og mte noen av dere p, med sprre om hjelp. Derfor tenker jeg at jeg vil heller invitere noen hjem til oss p grilling i hagen en fin sommerdag i stedet. Og tror det hadde blitt en fantastisk dag for meg. 

Uansett hvor lenge jeg har drevet bloggen n, s kommer det stadig nye lesere og de som har flgt meg fra starten vet nesten alt om livet mitt. Da fler jeg en stor interresse for mte dere som faktisk flger med p livet mitt daglig. Jeg nsker bli kjent med deg. Jeg har flere ganger truffet mange lesere i Oslo, og det har vrt like koselig hver gang. Kjenner det snart er p tide igjen n. Jeg fler jo p mange mter at jeg bare skriver i en dagbok for meg selv, uansett hvor mange lesertall som viser p statisikken. 

Sknadspapirene til abort, legen ville vi skulle signer umiddelbart!

SONY DSC

- Dette innlegget skrev jeg helt i oppstarten av min bloggkarrire, og vet at det er veldig f av mine lesere i dag som har lest dette innlegget. Jeg deler det derfor p nytt. Det er noe unikt med lese blogginnlegg som er skrevet mens ting er pgtt, i forhold til mimre innlegg som skrives lang tid etter. Det fles veldig rart for meg lese gjennom dette innlegget som ble skrevet for s lenge siden. Dette er noe jeg egentlig hadde glemt helt ut, fr jeg leste gjennom innlegget i dag!

Vi var p hytta. Jeg sprang p toalettet stadig vekk, og skjnte ikke hvorfor jeg mtte tisse hele tiden. Mamma kommenterte dette, og sa; du er vel ikke gravid vel, siden du tisser s ofte?  Det fikk meg til tenke...det var jo en mulighet for det. Jeg gikk meg en liten tur ut, og ringte venninna mi. Og fortalte henne at jeg kanskje var gravid. Hun sa at jeg mtte ta en test for sikkerhets skyld nr jeg kom hjem fra hytta. Jeg kom hjem p en sndag og mtte vente til mandagen etter skolen. Det var en laaang dag! Vi tok bussen til byen rett etter skolen. Kjpte testen p apoteket. Flte alle s rart p meg, og turde ikke  ta testen fra hylla og bort til kassen, s dette gjorde venninna mi for meg. Vi tok bussen hjem igjen etter dette.

Da jeg kom hjem, gikk jeg drakk vann, snn at jeg mtte tisse fortest mulig. Lste meg inn p do,og tok testen. Jeg lukket ynene tenkte at dette ikke var mulig! Men nr jeg pnet ynene igjen, viste testen to streker(testen var positiv). Pulsen min gikk fortere enn vanlig, jeg prvde puste rolig. Jeg tenkte at det sikkert var feil. Jeg ville liksom ikke tro p den.

Det gikk ikke mange minuttene fr jeg ringte venninna mi. Fortalte henne dette, og hun var hjemme hos meg under ett minutt senere (hun bodde i huset ved siden av meg). Vi snakket, og ringte noen andre venninner i jente gjengen (vi er en jente gjeng p 6). Jeg kjente trene presset p! 4 av jentene kom, og vi ble enige om ta en ny test, bare for vre 100% sikker. Kvelden gikk i trer og mange tanker.

P tirsdagen gikk jeg p skolen, jeg fortalte det til de 2 andre jentene i gjengen. Etter skolen tok jeg og Hanne (hun var en av de som fikk vite dette denne dagen) turen til byen. Kjpte en ny test, og denne gangen var det jeg som tok den til kassen og betalte. Vi tok bussen hjem igjen, og hun var med meg tok testen. Vi hadde lst oss inn p do sammen. Hun holdt testen mens vi ventet. Plutselig s hun helt sjokkert ut og sa: ANNA :o. Testen viste : Gravid uke 3+!! Jeg skalv som bare det. Det var da det gikk opp for meg at jeg faktisk var gravid.

Senere denne kvelden spurte jeg om mamma kunne komme opp p rommet mitt for jeg mtte fortelle henne noe. Hun ble med opp. Vi satte oss ned, og hun spurte hva det var. Jeg kjente hjerte i halsen, pulsen kte. Jeg sa at jeg var gravid. Hun ble stum, og sa ikke noe p en lang stund. Hun spurte om jeg var sikker, og om jeg hadde tatt test. Jeg sa ja, og viste henne begge testene. Heldigvis ble hun ikke sint. Vi ble enige om hode det mellom oss en stund. Kjente meg kjempe lettet. Vi bestilte time hos fast legen min for ta en test. For sikkerhets skjuld.

Fikk time hos legen dagen etter. Tok en ny test. Den var like positiv som de andre to. Han tok frem sknadspapirene om abort, legen ville vi skulle signere og levere de med det samme. Han mente at jeg var altfor ung til  bli mor. Jeg ville ikke signere, hadde ikke ftt tenkt meg om enda. Vi tok papirene med oss og gikk. Jeg fortalte barnefaren om at jeg var gravid med hans barn, samme uke. Dette var veldig vanskelig, og jeg begynte og grine. Snakket med ham i telefonen. Jeg og barnefaren var ikke kjrester. Var bare veldig gode venner. Han tok dette minst like hardt som meg.

Ukene frem mot jul, ble brukt til mye tenking, frem og tilbake. Mamma kontaktet Amathea, som er en rdgivnings tjeneste for gravide. Vi var ofte hos dem disse ukene. Jeg likte veldig godt damene som jobber der. Flte at de var der for hjelpe meg med ta det riktige valget for meg. Og de tok meg p alvor. Da jeg var i uke 9, fortalte vi det til pappa, broren min og stefaren min.

I denne perioden flte jeg at de fleste rundt meg prvde overtale meg til at abort var det eneste rette. Pga dette og alle tankene og hormonene som kranglet inni meg, ble jeg deprimert og lei meg. Jeg klarte ikke g p skolen fr i begynnelsen av februar. Jeg holdt meg vekke fra alle, jeg trakk meg tilbake fra de nermeste ogs. Jeg var mye med mamma, fordi hun var den eneste jeg klarte dele tankene mine med.

Da jeg begynte p skolen igjen, hadde vi et mte med lreren og rektor. De har vrt stttende fra dag 1. Vi ble enige om ikke si noe i klasserommet, fordi jeg ikke nsket det. Var vanskelig komme tilbake, alle s p meg anderledes enn fr. Og ryktene var allerede spredd. Tror ingen virkelig skjnte hvor vanskelig jeg hadde det, og at hver gang noen gikk forbi meg, fikk jeg sug i magen. Jeg mistet alt som kan kalles selvtillit. Jeg gikk i store klr selvom magen ikke viste fr jeg var hvertfall 4-5 mnd p vei.

I begynnelsen av mai, trengte jeg virkelig en pause for alt snakket. Vi reiste til Kypros en uke. Det var kjempe kjekt, fikk tankene litt bort fra det verste. Jeg gikk i stramme singletter, og fikk vre stolt over magen litt. Den ferien trengte jeg virkelig! Da jeg kom hjem, og begynte kjpe inn baby ting. Og jeg begynte grue meg til fdselen. S begynte kampen om keisersnittet, som jeg har skrevet et eget innlegg om (i fdselshistorien). Jeg hadde baby shower for noen venner og familie i slutten av juni. Da visste jeg at jeg skulle f keisersnitt og hadde begynt glede meg til Michelle skulle komme:)

JAN VAR HOMO!

Jan har alltid vrt helt spesiell for meg. Fra den frste dagen vi var sammen for flere r siden, har jeg alltid hatt et godt ye til ham. Han var s unik, og s utrolig snill. Det var bare et problem. Jeg kunne ikke falle for en gutt som liker gutter. Det ville jo vrt et stort problem om jeg fikk flelser for en homo. Derfor lot jeg aldri flelsene mine ta helt tak i ham. Vi var derfor veldig gode venner lenge, og jeg kunne snakke med ham om alt mellom himmel og jord. 

Jeg hadde hatt flere venner som var homoseksuelle fr, s ha den perfekte gay-bestfriend s jeg ingen problemer i. Det var rart fordi han hadde aldri bekreftet at han var det, og jeg hadde aldri hatt s gode venner som han som var det. Jeg tenkte at den dagen ville komme, der han fortalte meg det rett ut, eller kanskje han bare trodde jeg visste det, fordi det var tydelig i hans yne. 

Mnedene i vennskapet vrt gikk, og plutselig ble det veldig tydelig at han ikke var homo. Jeg flte meg som en tulling som hadde gtt og trodd det i s lang tid. Vi har heldigvis ledd av det i etterkant, men det er jo litt tragisk hvordan jeg bare var sikker p at han var homo. Jeg har ftt et inntrykk fra alle de jeg kjenner som er det at de er s forferdelig snille, og at det bare finnes godhet i dem. De kan snakkes med om alt, og vet alltid hvilke svar de skal gi deg stttende tilbake! 

Jan var s perfekt p alle disse omrdene. Jeg trodde det var for godt til vre sant at han faktisk var heterofil. Hvordan i alle dager har jeg ftt mte den snilleste, mest omtenksomme og godhjertete mannen p jord? Han var den gang, og er fremdeles den snilleste personen jeg noen gang har kjent. At jeg skulle klare vinne hans hjerte, nr jeg i starten trodde at det var umulig, s er det veldig godt tenke at noen ganger har jeg ogs hatt flaks i livet. 

Jeg er veldig sikker p at de fleste vil klare vri mine tanker om innlegget til noe negativt. Enten at det er i den forstad at det var et problem om han hadde vrt homo, eller i den forstand at jeg trodde kjresten min var homo. Det finnes ikke en vond tanke i verken beskyldingen om hva jeg trodde Jan var, eller mine tanker om andre som er det. Jeg er glad for finne kjrligheten med min aller beste venn. En unik kjrlighet jeg aldri har opplevd tidligere!

JEG VIL IKKE BO MED DEG, MAMMA!

Det er noen ord som jeg aldri trodde jeg ville hre Michelle si noen gang. Jeg kjente at det stakk inni meg lenge fr hun hadde fullfrt setningen. Mamma jeg vil ikke bo med deg, nr jeg blir voksen. I det hun sa nr jeg blir voksen s forsto jeg jo fort at det overhodet ikke var noe mer alvorlig i det. Men tanken p ikke bli nsket traff meg. 

Det er ikke lenge til mamma ikke er like kul lengre. Det er ikke lenge til jeg har en liten frken her hjemme som blir uenig, og krangler tilbake. Det er ikke lenge til jeg faktisk fr hre fra min egen datter at hun hater meg, og at jeg er dum. Jeg kjenner at det er litt skummelt, samtidig som jeg hper at vi kan krangle og vre uenige uten bruk av dumme ord. 

Jeg husker jo selv at jeg har kranglet med min mamma nr jeg var mindre, og sagt alt mulig av stygge ting, som jeg overhodet ikke har ment. Som jeg ogs vet at jeg kommer til oppleve med Michelle om noen r. Det hun sier under en krangel, vet jeg jo innerst inne at hun ikke mener, samtidig som jeg selvflgelig blir lei meg. Jeg gruer meg til den dagen der jeg m kjempe for vre god nok for mine egen barn. Den dagen kommer, og den dagen blir vanskelig. 

Jeg vet at det er en periode alle m gjennom, noen mildere enn andre. Men jeg tror alle mdre har vrt mindre likt av barna p et tidspunkt i oppveksten. Jeg hper bare jeg klarer passe p meg selv i den tiden, og tenke p alle de fine yeblikkene, og at hun ikke mener noe av det hun egentlig sier i en krangel i tenrene. Jeg angrer p vre s vanskelig med min mamma, og det har jeg ikke angret mer p fr jeg ble mamma selv! 

N ER DET NOK!

Det har vrt mye den siste tiden. Jeg kjenner jeg er trtt og sliten av dramaet i media, som jeg forsvidt  har forrsaket selv. Jeg trenger helg n, borte fra intervjuer og presse som ringer meg. Jeg tar helg med familien min n. Jeg legger dramaet p vent til mandagen igjen. Jeg setter mobilen p lydls. Jeg kjenner at det hadde vrt deilig med en 8-16.00 jobb i dag, der det gr ann ta helg nr man kommer hjem. I dag hadde jeg trengt det kjenner jeg. 

Jeg startet helgen med kunne se en klarere hverdag. N har jeg endelig meget meg til ta en synstest, og synet mitt hadde blitt dobbelt s ille som det var for tre r siden. Jeg var klar over at synet mitt ikke var noe bra, men s galt trodde jeg ikke det var. N ser jeg plutselig hele verden i 3D og det fles fantastisk. Jan kjente et lite behov for stelle seg litt ekstra i dag, fordi han n har funnet ut at jeg nesten ikke har sett hvordan han ser ut, haha! 

Vi starter helgen med et stort smil her hjemme. De ble ferdig med peisen i dag, og det ser helt fantastisk ut. Jeg tenkte gi dere en skikkelig housetour en dag, hva sier dere til det? Jeg kommer til legge ned mye jobb i det om det skal gjennomfres, derfor er det viktig for meg vite at dette er noe dere nsker. Klikk gjerne p likerknappen under om du kunne tenke deg se en video av drmmehuset vrt! nsker alle sammen en fantastisk helg! 

Jeg er takknemlig for fremdeles vre i livet!

Jeg vil takke s mye for alle de fine tilbakemeldingene jeg fikk etter Jan sitt blogginnlegg i gr. Jeg er virkelig heldig som har han. Jeg satt og spiste kveldsmat p kjkkenet med Michelle mens Jan skrev det fine innlegget. Jeg snakket med henne om hva som var positivt og negativt her i livet. Hun hrte en samtale av meg og Jan tidligere p dagen, og lurte p hva ordet positiv betyr. 

Jeg syns det var et godt sprsml, og valgte ta meg god tid til gi henne en skikkelig forklaring. Jeg satt for meg et ml om at hun skulle kunne forskjellen p positiv og negativ fr vi startet en ny samtale. Jeg fortalte henne at positiv og negativ er det motsatte av hverandre. Jeg fortalte henne at positiv var glade tanker og handlinger, mens negativ var noe dumt, trist eller unsket. 

Jeg spurte om hun kunne sprre meg om f godteri. Frste svaret mitt var JA, selvflgelig skal du f godteri. S spurte jeg henne, tror du dette var et positivt eller negativt svar, hun svarte positiv. Jeg spurte henne om sprre igjen. Denne gangen svarte jeg nei. Da forsto hun med en gang forskjellen p positiv og negativ, og svarte fort at det var negativt. Jeg tenkte at jeg ikke skulle gi meg s lett. 

Jeg spurte henne derfor om hun kunne si meg 10 positive ting i livet hennes. Hun begynte ramse opp det ene etter det andre, mens hun tellet  p fingrene. Hun kom fort frem til ti, og da spurte jeg om hun kunne si en negativ ting i livet hennes. Det syns hun var litt vanskelig. Etter ha tenkt seg om en stund, uten komme p noe, sier hun jeg har bare positive ting!. Det fltes fantastisk, f hre dette, selv om jeg selvsagt hadde vrt en god lytter, om noe var vondt! 

Michelle spurte meg fort tilbake om jeg kunne si 10 positive ting i mitt liv, og da gikk det ikke lang tid fr jeg kjente jeg ble litt emosjonell. Jeg kjente meg lykkelig, og jeg kjente hvor mange ting jeg har vre tankkmelig for. Jeg er s uendelig gald for vkne opp hver eneste morgen sammen med de mest fantastiske personene i denne verden. Jeg er s takknemlig for fremdeles   vre i livet, og tilbringe hverdagen min med de beste menneskene jeg kjenner p denne jord. 

VIL DU GIFTE DEG MED MEG?

Anna kom med et veldig overraskende og rart sprsml her en kveld. Plutselig spurte hun meg. "Hva ville du gjort om du bare fikk 2 minutter med meg, resten av livet, fra og med n" Jeg ble litt satt ut, men bestemte meg for faktisk ta dette serist, brukte noen sekunder p tenke og svarte.

Det frste minuttet ville jeg  brukt til fortelle deg alt det fantastiske meg og barna skal finne p de neste rene, og forsikret deg om at jeg alltid kommer til vre der for de. De neste 50 sekundene ville jeg fortalt deg hvor fantastisk du er, og hvor takknemlig jeg er som har ftt en hel familie takket vre deg, de siste 10 sekundene hadde jeg holdt rundt deg og hvisket "Vil du gifte deg med meg" og forhpentligvis ftt et ja. 

Det er rart, og jeg hper jeg ikke fr de to minuttene fr om mange titalls r. Men jeg vet ikke. Jeg er den typen som hater krangle, og jeg nekter legge meg til sengs fr vi har ordnet opp i alt av problemer, slik at vi begge kan starte neste dag p blanke ark. Jeg prver virkelig ta hver dag som et nytt eventyr, og jeg synes vi er blitt en familie som blir stadig flinkere til vise kjrlighet til hverandre hver gang vi mtes, og hver gang vi gr hver vr vei.

Om det s bare er en tur p butikken, s kan den turen plutselig bli den siste. Jeg er veldig emosjonell p det omrdet, og har nok et over gjennomsnittet behov bde for gi, og f bekreftelser. Og ikke minst ville det vrt nrmest umulig leve videre dersom en ulykke skulle skjedd, og jeg ikke hadde flt at vi hadde ordnet opp i en krangel p forhnd. 

Man vet aldri nr eller hvor et liv tar slutt. Det er bare en ting vi alle vet, og det er at vi ikke lever evig, uansett. Vi vet ikke hvem sin tur det er til d neste gang, og vi vet ikke nr det vil skje heller. Jeg vil derfor forsikre meg om at nr den forferdelige dagen kommer, at jeg i alle fall kan srge for unng fle at jeg kunne gjort noe annerledes i forholdet for gjre det bedre. Jeg vil leve en hverdag der jeg vet at Anna, og andre jeg bryr meg om vet hvor mye de faktisk betyr for meg, den dagen de dr.

Jeg vil at det ikke skal vre noe tvil om at Anna vet hvor hyt jeg elsker henne, og at jeg en dag nsker at hun skal g ned kirken i en hvit kjole og si "Ja" til leve resten av livet sammen med meg. Jeg vil at hun skal vite hvor mye hun har forandret livet mitt p alle mter, og hvor fantastisk hun har vrt med oppdra barna alene i alle disse rene. Jeg vil gi henne en trygghet p at den dagen Anna m forlate oss, skal jeg st der, og vre sterk for de tre barna vre! 

-Jan

TRO MEG, DE ELSKER AT JEG HATER DEM

Jeg har tydelig rrt noen punkter som var litt mme for noen hrsre bloggere der ute. Noen har tatt seg friheten til lage et stort oppstyr, med vre tydelig ufin mot og om meg. Det gr veldig fint, irriterende lese, men jeg lar det likevel ikke g inn p meg. Jeg gr ut mot en hel bloggplatform, og aldri bloggerne som blogget der. Likevel s forstr jeg at noen fler et strre ansvar for bli sett i en snn sak, enn andre. Noen liker ogs oppmerksomhet, men prver vel vre litt mer diskre enn meg p det omrdet. 

Media har intervjuet meg i hele gr kveld. Der de lurer p hva som skjer n, og mine tanker om det jeg har delt. Jeg elsker provosere, nr det kommer til svare p ting andre sier i media, fordi jeg bryr meg lite om saken. Det at deres egne bloggere skriver om saken gjr jo bare at den blses enda mer opp. De har aldri ftt s mye media oppmerksomhet, som nr landets strste blogger hater dem, det er deres sjanse til f navnet p trykk i de store avisene.

UB gikk over grensene, og dela ogs mitt personlige liv med den kontrakten og avtalene deres som aldri ble noe av. Jeg fikk ikke lov til starte pusse opp kjkkenet, fordi de nsket vre med p prosessen, om det ble et samarbeid der. De fikk ikke dette samarbiedet, og forsinket meg 2 mneder med innflyttningen i det nye huset, fordi jeg ikke fikk starte p kjkkenoppussingen, i mitt eget hjem. 

Et bloggsamarbeid, skal aldri g ut over privatliv, men selvsagt s er det ganger det det ogs m det. Jeg har lyst fortelle alt som jeg kan, uten bryte noen av mine plikter i kontrakten som er taushetsbelagt. Det er mye som kan deles, uten at jeg gjr noe galt. UB`s bloggere elsker det at jeg nevner dem i blogginnlegg og skaper debatter i media. Hvem liker ikke den oppmerksomheten? Jeg elsker hver eneste blogger som skriver mitt navn p deres blogg. Uansett om det er positivt eller negativt.

Om jeg da fr et helt blogginnlegg hos noen, er jeg i lykkerus, fordi uansett om det er hat eller skryt, s er det bra for meg. Jo mer mitt navn blir nevnt, desto mer treff dukker opp i google, ergo mer lesere til min blogg. Enkelt og greit, snn er det jo med en hver sak eller en hver avis eller offentlig person. Derfor tr jeg vre rlig om dette ogs. Jeg er ikke redd for trkke  p noens tr, fordi bloggplattformen jeg angriper vet at det er ikke personlig, mot en enkelt i UB. Det er jo hele gjengen samlet, med noen unntak. 

Jeg syns det ogs er viktig at jeg kan fortelle hvilken stand jeg selv var i, den dagen jeg signerte kontrakten med UB. Jeg var veldig lett pvirkelig den dagen, og burde aldri vrt i noen jobbmter. Jeg var knust og jeg var delagt. Jeg burde holdt meg hjemme denne dagen. Men jeg gikk p mte som var satt opp, og trene klarte jeg ikke holde inne. Jeg satt og grt p en signering, og jeg var veldig lett pvirkelig.

Jeg skal ikke skylde p den som lot meg overtale til signering, hun gjorde bare jobben sin. Men selv, burde jeg vist bedre og utsatt dette mtet. Jeg hadde akkurat ftt en nyhet fra familie som var tung bre p, samtidig som min davrende kjreste gjorde det slutt med meg, men ogs faktisk sin egen snn, som han den dagen fortalte meg han ikke var klar for ha, et r etter han var fdt? Jeg var delagt, og det visste ogs de som var tilstede under signeringen. Det er det som srer meg, denne dagen.

VAR JESUS OGS ET SEXSYMBOL?

Hvordan kan du mene at barn tar skade av et bilde der jeg viser mindre en det gjennomsnittet gjr p en badestrand? Hvordan kan du mene at et s uskyldig bilde faktisk skal f skylden for at barn sender nakenbilder til hverandre? 

Og nr ble alle bilder som inneholder litt hud forbundet med sex, og ikke minst, hadde dere blitt like provosert om Jan la ut samme bilde? Er vi enda der at kvinnene ikke fr vise noe hud, og at all kvinnehud er synonymt med seksualitet og nakenhet. Jeg fr hre at jeg desperat er ute etter oppmerksomhet, men ser dere ikke at jeg prver ta opp en kamp mot denne seksualiseringen av kvinnekroppen.

Ogs over til en annen kamp, som jeg tror det er umulig vinne. Men du som skriver at du synes synd p barna mine som kommer til google sin mor nr de blir eldre og finne et slikt bilde. Vet du hva, jeg tror de barna som fr se hva deres foreldre kommenterte i offentligheten p internett vil f vesentlig strre problemer, enn de som fikk se moren sin ta en kamp mot et kvinnesyn som jeg synes fortsatt henger igjen fra 1950. 

Har dere aldri vrt i en svmmehall, der dere ser nakne kropper i dusjen til villt fremmede mennesker. Har du noen gang sett p det som seksuelt? At du ser puppene henger, og hvilken nippelfasong eller hvor mye hr de har nedentil, har dette vrt taumatisk? Alle har sett sine foreldre nakne, og alle har sett noen andres kropp naken, uansett alder eller kjnn. Vi er mennesker og ble fdt nakne alle sammen, om jeg ikke tar helt feil. 

Jan fortalte meg forresten at de p hans barneskole hadde et gigantisk bilde av Jesus der du tydelig s kjnnsorganet hans. Tror du noen av elevene der som sender nakenbilder i kveld, skylder p det bildet? Eller var det bare fordi han var mann? Jesus henger i kirken her p Tasta p et stort kors fremme p alteret, der han bare har et lite trkle foran tesiklene, har noen tenkt at han sendte ut feil signaler til de sm barna som er med barnehagen og barneskolen p julegudstjeneste? 

Hvorfor er det s mye mer forferdelig at mine barn skal se bilde av meg i dusjen p nettet nr de blir eldre, enn at nabobarna finner sine foreldre? Nr ble det verre eller mer galt vise kropp? Jeg husker fra jeg var mindre at mer enn halvparten av damene p stranda l og solte seg topplse, uten skjule noe. Viser bildet mitt mer enn disse damene jeg sikter til p en solskinnsdag gjr, foran barn i alle aldre? 

Hadde jeg postet et bilde der jeg tilfredstilte meg selv, eller viste nippel, s er kritikken og tilbakemeldingene forstelige. Men nr man skal dra det s langt som beskylde meg for vre grunnen til at 10-ringer sender nakenbilde, er det ikke ok. Kan jeg i samme slengen sprre hva i alle dager en 10-ring har en mobil eller nummeret til noen i motsatt kjnn for? Hvis en 10-ring tar seg til rette med sende nakenbilde, s er det mye som er feil i livet deres. Det sier vel mer om foreldrenes oppdragelse p dem, enn min blogg og mammarolle. 

N DUSJER JEG ALENE!

I hst s kom jeg med et innlegg der jeg skrev at jeg aldri dusjet alene. Tro det eller ei, men etter at jeg fikk meg samboer s har jeg faktisk dusjet alene hver eneste tur i dusjen, nesten, etter at han flyttet inn med oss. Det fles helt fantastisk, og plutselig har innlegget jeg skrev i hst litt andre tanker fra min side. Jeg trodde virkelig at alle andre hadde det som meg med to sm i dusjen uansett tidspunkt p dagen. Der ser jeg at jeg har tatt grundig feil. 

N har jeg plutselig tid til bde det ene og det andre, uten noen bekymring om jeg kan hoppe i dusjen fr minsten vkner, eller om Michelle har det fint. Det er en skikkelig frihetsflelse kunne hoppe i dusjen nr jeg selv nsker og fler for ta meg en dusj, uten at jeg m ha med meg bde den ene og den andre. Jeg fikk tanken tilbake p innlegget mitt i ettermiddag nr de to sm dusjet sammen. 

Plutselig tok minsten dusjhodet og spylte p hele meg med klr p, og badet bak meg. Jeg mtte skifte og styre, samtidig som William egentlig skulle utav, trkes og legges. Det fltes fantastisk kunne sende Michelle ut av dusjen i et hndkle for trke seg selv, mens Jan la William, og jeg fikk skiftet og tatt meg en dusj alene i sammen slengen. Livet er fantastisk nr man er to, og da blir plutselig det dusje alene, ikke lengre en tanke i hverdagen en gang! 

Dere finner innlegget jeg skrev i hst her: JEG DUSJER ALDRI ALENE! 

TERMINDATO!

Det er en tydelig interesse rundt graviditeten, og det er flere som lurer p bde kjnn, navn og ikke minst termindatoen. Nr kommer den lille, og hvem er den lille? Vi har funnet ut kjnnet, og delt det med noen f, vi har termindato, som vi ogs bare har delt til vre egne foreldre og besteforeldre. Kjnnet p barnet i magen, skal dere f vite fr den lille kommer til verden, men enn s lenge, s er ikke det viktig dele. Nr det kommer til termindatoen, s er dette noe jeg har valgt holde hemmelig av forskjellige grunner. 

Jeg har gtt gjennom et svangerskap offentlig fr, og opplevde et par ting som jeg ikke nsker skal skje igjen. Jeg delte kjnn, navn og termindato lenge fr jeg var 20 uker p vei. Noe jeg angrer p enn, og ikke nsker gjre igjen. Navnet ble oppbrukt og plutselig det mest brukte navnet i hele 2015. Termindatoen ble ikke en spesiell dag lengre, fordi at han ikke ble fdt den dagen. 

William ble fdt over en uke p overtid, og jeg mtte bruke den siste spennende ventetiden, p lese at snnen min allerede var fdt p sosiale media, mens jeg satt med stor babymage fremdeles. Jeg leste hver eneste dag fra en uke fr termindatoen, til William ble fdt, rykter om at noen hadde sett meg p sykehuset, eller at noen som kjente meg hadde sagt til de at han var fdt. Jeg flte at den siste ventetiden ble slitsom, i stedet for spennende. 

Jeg nsker ikke lese p nettet at babyen min er fdt, igjen. Det er s privat det gr ann bli, og en sak jeg vet 100% mer enn noen andre. Jeg kan si at termin er i september-oktober, men nsker ikke si en spesifikk dato. Babyen blir fdt nr den selv er klar for det, og ingen rykter klarer f fdselen til starte tidligere. Jeg kan love at jeg kommer til gjre det veldig tydelig nr babyen kommer! 

I DAG FR VI IKKE LOV TIL VRE HJEMME I EGET HUS!

Tenk det, haha. I dag er vi "kastet ut" av det nye huset. Vi har derfor bestemt oss for gjre noe gy sammen med barna, for f dagen til g! Vi kom hjem fra Kristiansand sent i gr kveld. Vi mtte komme hjem til i dag, fordi vi fr montert en ny peis i huset i dag, og mtte lse opp drene fr 08.00 i dag tidlig til dem. For unng at vi gr i veien hele dagen, har jeg sagt at vi skal holde oss borte. Gleder meg til se peisen, og ikke minst vise den til dere! N camper vi hos mamma, fr vi skal videre p helsestasjonen med William, og deretter lekeland! nsker alle sammen en fantastisk onsdag! 

5 TING JEG LIKER MED VRE GUTTEMAMMA!

Om man er guttemamma eller jentemamma, s spiller egentlig ikke det noen rolle. Man elsker den mammagaven man er tildelt uansett kjnn. Mitt forrige innlegg var jo 5 ting jeg likte med vre jentemamma, og n er det guttemamma som str for tur. Jeg kjenner at jeg bryr meg mindre og mindre om hvilken kjnn den lille i magen min er, fordi jeg har vrt s heldig f en av hver allerede. Det f et barn er et mirakel, det f to er fantastisk, men tredje baby er jo helt sinnsykt. Babygleden blir aldri mindre, uansett hvor mange barn som kommer. Mammagleden blir bare strre, jo fler barn en fr. 

  1. Kjrligheten: Jeg fler at kjrligheten blir vist med vre sammen. Leke sammen, og tilbringe tid med hverandre. William er veldig kosete av seg, enn s lenge, s jeg fr ofte en kos eller et kyss i ny og ne, men det er ikke alltid han har tid til det. Det er likevel en fantastisk kjrlighet mellom mor og snn! 
  2. Hobbyer: Blir han en fotballproff? Eller finner han seg en helt egen hobby, som hndball, basket, ishockey eller dans? Han har bde en onkel og Jan som er store fotballfan selv, s det blir nok en liten pvirkningskraft fra noen kanter, likevel er det spennende se om han finner en annen interesse enn fotball likevel! 
  3. Minner: Det er ofte ting som jeg blir minnet p,  nr jeg tenker tilbake p min egen barndom. Hvilke opplevelser opplevde jeg, som han kan ha glede av? Han er en gutt, men kan jo likevel vre interessert i lage blomsterkrans p sommeren, eller leke med dukker i dukkehuset i hagen. Jeg har flere gutteminner fra barndommen som jeg vet at jeg nsker han skal oppleve. Spikke flyte, lage hytte hyt oppe i treet. Alle naturminnene, minner meg om min morfar som la igjen mange gode minner fr han dde, alle minnene han var med p, nsker jeg gi videre til gutten min!  
  4. Gamle leker: Jeg var en skikkelig jente-jente som liten, og hadde bare rosa leker. Likevel hadde jeg en bror som drog med en haug av gutteleker ut fra rommet sitt hver eneste dag gjennom barndommen. Togbanen husker jeg spesielt godt! Tro det eller ei, men William har allerede ftt p plass togbane p lekerommet! Noen leker gr aldri ut p dato! 
  5. Forstelse: Nr William blir stor, og fr seg kjreste, vil det vre lettere for meg sette meg inn i kjresten sin plass, og f han til forst hennes sider og tanker om  ting. Jeg vil at han skal kunne ha forstelse for hennes valg. Han har jo ogs en eldre sster, s det er kanskje vanskelig unng bli vant til jenter i hus. Jeg tror at det er lettere ha en gutt gjennom puberteten, enn det er ha jenter, samtidig som  jeg selv har vrt jente og gtt gjennom perioden selv. Det er vel akkurat derfor jeg har forstelse for  hvor dramatisk det kan vre, i forhold til vre guttemamma! 

VI TRIVES S GODT, AT VI BLE IGJEN HER!

Vi har noen fantastiske dager her i Sgne, og bestemte oss derfor for bli her! Vi skulle egentlig bare ta oss to netter p srlandet, og reise hjem i gr, men vi er her fremdeles. Kjenner at jeg trives litt for godt her nede! Jeg har hele tiden vrt veldig tydelig med Jan p at jeg har lyst til flytte ned her i lpet av livet. Det er jo tross alt her Jan kommer fra, og har alle venner og familie. Men det mer vi er her, og solen er p plass, det mer vil jeg flytte her tidligere. N har vi jo akkurat ftt oss hus i Stavanger, s det blir ikke n med det frste. 

Det er deilig kunne ha srlandet kunne rmme til, nr hverdagen blir litt for travel hjemme. Det er en fantastisk plass, som ungene trives godt p. Vi har brukt de siste dagene nede p stranda, grillet og lagt stresset hjemme i Stavanger. Vi har hatt god tid, og vrt ute store deler av dagene. Jeg fler for frste gang etter at jeg kom hjem fra Kypros at jeg virkelig kan senke skuldrene litt, og ikke ha noen bekymringer. 

Det har vrt mye stress med bloggen de tre frste mnedene av ret, og ikke minst s har vi sttt p hodet jobbet i huset. N har vi kommet oss i hus, bloggen gr p skinner, livet er bra, og ingen behov for stresse. Vi har en fleksibel hverdag, og muligheten til dra og komme hjem igjen nr det skulle passe oss. Da m vi bruke den muligheten vi har, for det er en unik mulighet som ikke mange fr.

Jeg gleder meg til vre p srlandet mesteparten av sommeren, det blir helt fantastisk. Jeg gleder meg til oppleve en Norsk sommer med bt, fisking, bading og grilling. Jeg er ikke vandt til vre i Norge p sommeren, derfor s blir det spennende teste ut alle barndomsminnene som Jan snakker om. Han har s mye han har lyst til gjre meg barna og meg i sommer her i Sgne, og jeg gleder meg skikkelig til skape sommerminner sammen med han! 

MITT VERSTE VALG

Det vil alltid vre ting som jeg ikke kan fortelle p bloggen, men om jeg nsker fortelle, s forteller jeg gladelig. Jeg har ftt utrolig mange sprsml den siste mneden p mitt bloggbytte tilbake til blogg.no bloggen. Lesere, venner, men sist men ikke minst pressen og media har vrt veldig opptatt av f med seg hvorfor jeg valgte g tilbake igjen. Jeg har egentlig vrt veldig tilbakeholden med begrunnelse p hvorfor. N velger jeg snakke ut. Grunnen til at jeg ikke har snakket enn, er fordi jeg ventet p motta min siste betaling fra UB, som nylig kom, en mned for sent. 

Det er veldig mange grunner til mitt bloggbytte. Jeg valgte prve g min egen vei med bloggen i desember, og gav UB 5 mneder til bevise meg at det var en plass jeg ville vre. Etter 5 mneder uten et eneste samarbeid som ble lovet meg under signering av kontrakt i november, valgte jeg g tilbake der jeg hrer hjemme p Mammatilmichelle-bloggen. 

Man forsvarer alltid bloggplatformen man selv blogger fra. Nr jeg da ikke en eneste dag i UB, hadde noe til overs for de, hadde jeg ingen grunn til bli. Jeg ble lovet en fantastisk samarbeidsavtale i november, der ingenting er gjennomfrt. Det eneste som skjedde med bloggbyttet var at jeg mistet min faste trafikk inn p bloggen, og mistet blogg-gleden, og sluttet blogge. Jeg var p en bloggplatform som ikke nsket at jeg skulle vre strst, eller ha mange lesere. De var mest opptatt av endre meg, og mitt innhold p bloggen.

 De var bare ute etter skape profiler. Selv etter jeg hadde gitt klar beskjed om hva mitt nske og ml med bloggen var. Jeg fortalte ogs til min agent i UB en uke fr jeg annonserte graviditeten, at jeg var gravid. Da ville plutselig UB lage en pressemelding p graviditeten, og annonsere det for meg p sine kanaler. Er ikke dette akkurat hva bloggen MIN handler om? Dele nyheter, og tanker om ting og tang p bloggen min, skape spenning, skape trafikk. Nr i alle dager trenger en blogger en pressemelding? 

Bloggen er til for at vi skal dele alt som skjer i egne kanaler og f lesere og klikkene og ikke minst oppmerksomheten selv. Derfor klarte jeg ikke g rundt tenke p dette s mye lengre, og bestemte meg derfor veldig fort, for at jeg mtte bort derfra. Jeg kunne ikke annonsere en fantastisk nyhet som en graviditet p en blogg jeg ikke trives p, derfor ble det som det ble. Det ble bloggskifte p samme dag som innlegget om graviditeten ble annonsert. 

Jeg har aldri hatt det bedre enn jeg hadde det i Side2 bde p anntall lesere, lnn og ikke minst trivsel som det jeg hadde i hst. Jeg er sur p meg selv som lot meg pvirke av en kontrakt som aldri ble gjennomfrt. Jeg hadde en fantastisk god lnn spesielt de siste tre mnedene i Side2, og skulle nske jeg kunne si det det samme om de 5 siste mnedene ogs. 

Jeg kjpte meg hus i november. Da hadde jeg 1 million kroner p kontoen min, og tok opp ln p noen millioner, for f rd til kjpe huset vi i dag bor i. Jeg har etterp ftt mine verste lnninger noen gang hos UB, samtidig som jeg den siste mneden har levd p mine egne samarbeidsavtaler. Det er overhodet ikke synd p meg, for jeg tjener fremdeles mer enn nok, men det gav meg et stort inntrykk p at trivsel er verdt mer enn penger.

Skulle jeg fortsette i UB, der jeg ikke trives med en lnn jeg ikke er fornyd med, eller skulle jeg g tilbake der jeg trives mer enn noe annet, med egne samarbeidsavtaler, og samme lnn som i UB? Valget var enkelt, selv om jeg ikke har ftt en kontrakt med Side2 enn, s vet jeg hvor velkommen jeg er p blogg.no, og at den dagen de nsker en avtale, s er jeg 100% klar for det! I mellomtiden imponerer jeg meg selv med hvor godt den siste mneden, og starten p denne har gtt. Og jeg kjenner en stolthet over valget jeg tok og komme tilbake igjen, og ikke minst en stolthet over pengene jeg idag tjener, fordi det er eget arbeid som er lagt ned i det! 

DETTE ER HELT MOTBYDELIG!

Jeg fikk et sprsml her en dag, som jeg ikke klarte ignorere. Jeg fikk et sprsml om hva mine tanker rundt en video var, og da klarte jeg ikke unng se videoen. Jeg s videoen og fikk meg veldig fort noen tanker rundt den. Jeg ble ogs veldig fort provosert, fordi jeg hater nr kvinner blir forskjellsbehandlet fra menn. Videoen var egentlig en mann som hadde funnet seg en veldig mye yngre dame for kunne bestemme over henne, slik han nsket. 

Jeg syns det i seg selv er motbydelig. Man skal ikke endre p noen, uansett alder eller kjnn. Enten s er man forelsket i en person uavhengig av alder, eller s gifter man seg ikke med personen i det hele tatt. Videoen jeg snakker om er selvsagt Farmen-Andreas, og hans kone. Dette er selvsagt mine meninger, og andre skal f lov til mene akkurat det de nsker om saken. N har dette paret ftt seg et lite barn, der mor skal gjre alt med dette barnet. 

Hvordan i alle dagen kan en kvinne g inn for bli gravid, og f barn samtidig som hun vet at hun skal ha hele annsvaret for hus og barn. Et barn skal bli oppdratt sammen, om foreldrene bor i samme hus. Selv har jeg aldri hatt et valg om vre alene med barna. Men jeg kan love at om jeg var i et forhold og gift med barnefaren i frste svangerskap, s hadde jeg forlangt at han ogs gjorde like mye med det barnet som meg. 

N er jeg s heldig og har en samboer og papparolle til mine barn. Hos oss er det veldig viktig at begge to kan trste begge barna, om de er lei seg eller slr seg, samtig som bde meg og Jan skal kunne lage mat, skifte bleier og ikke minst leke med barna. Det er et delt ansvar og en jobb vi samarbeider om. Jeg har aldri hatt dette tidligere, men jeg har aldri bodd med en annen mann tidligere heller. Det er en selvflge for bde Jan og meg at han ogs skal vre med p ansvaret som flger med. 

Som dere veldig tydelig forstr, s er jeg veldig lite enig i det forholdet disse i videoen lever. Det er en verden jeg aldri kunne blitt en del av. Jeg er en kvinne som ikke lar meg bli undertrykt eller forskjellsbehandlet hverken av samfunnet, eller hjemme med mann og barn. Forskjellsbehandlig mellom kvinne og mann er noe av det jeg kommer til legge mest vekt p i oppveksten til mine egne barn, de skal aldri f lov til tro at det er noe som heter damejobb eller mannejobb. 

5 SPRSML OG SVAR

Hva ville du gjort om du vant 1 million kroner? En million kroner er ikke s mye penger som det hrres ut til. Hadde jeg vunnet 1 milliom kroner i dag, ville jeg ikke ha lagt merke til det, med tanke p at pengene ville gtt rett til  huset. Jeg har et ln som m nedbetales, og 1 million hadde jo hjulpet selvflgelig, men det hadde ikke forandret hverdagen vr akkurat. Hadde jeg vunnet 1 million kroner om 5 r frem i tid, nr hele lnet mitt mest sannsynlig er ute av verden, s hadde det vrt noe annet. 

Hvordan reagerte foreldrene dine, og Jan sine, nr dere ble sammen? Mine foreldre ble kjempeglad, fordi det vet hvilken type Jan er, og ikke minst hvordan han behandler meg og barna. Mamma har alltid kjent Jan, s lenge jeg har kjent han,  og det samme om Jan sine foreldre egentlig. Jeg har vrt mye sammen med Jan sine foreldre, lenge fr Jan og meg ble et par. Tror ikke akkurat forholdet vrt kom som et sjokk for noen av dem! 

Kommer du til avslre kjnnet p babyen? Det har vi ikke tenkt s mye p enn. Vi har akkurat fortalt kjnnet til foreldrene til Jan denne helgen, og vi har flere som m vite det fr det kommet ut offentlig. Vi har ingen hastverk   fortelle noe helt enn. Men jeg kan love dere at kjnnet blir avslrt fr babyen er kommet til verden, uansett! 

Hvorfor uttaler du deg s kraftig om barneoppdragelse, og kjefting p andre barn, nr du er s ung? Barneoppdragelse er den strste delen av livet mitt. Jeg lever et liv med snart tre sm barn i huset, og blir stadig mtt av kritikk p mammarollen min. Nettopp fordi jeg er ung og "uerfaren". Jeg syns det er viktig at jeg uttaler meg om alt jeg tenker p, her p bloggen, nettopp fordi jeg er en tydelig person. At jeg er ung, har ingenting med hverken mine meninger om barneoppdragelse og kjefting gjre  eller noe annet om mine utalelser. 

Fikk du noen resons fra venner p innlegget ditt "JEG FIKK IKKE EN ENESTE GRATULASJON. IKKE N!" ? Utrolig nok, s er det, det frste innlegget mitt som virkelig har ftt fatt i meldinger fra venner. Det var utrolig mange som plutselig sendte meg gratulasjoner, og skrev at de syns det var utrolig tft lese innlegget mitt. Kontakten mellom venner skal g to veier, men ikke nr det kommer til gratulere noen med baby, eller med dagen. Du starter ikke en samtale med bestevenninnen din p bursdagen din, uten f en gratulasjon fra henne? Ikke i den verden jeg lever i alle fall. Men de innlegget mitt ble direkte skrevet til, har faktisk virket akkurat som jeg hpet det skulle! 

ET LITE SJOKK P SRLANDET!

I dag har vi virkelig kost oss p srlandet! Vi dro i formiddag inn til dyreparken sammen med ungene, og har egentlig latt de styre dagen vr fra morgen til kveld. Det har gjort at vi virkelig har ftt en fin dag. Michelle simpelthen elsker dyr, og er faktisk spesielt begeistret for de farlige dyrene, William derimot flrtet veldig med en sjiraff og jeg tror han legger seg med flelsen av en ny venn i kveld. N er vi p plass hjemme hos foreldrene til Jan, og fr besk av noen venner i kveld etter at ungene er i seng. Det fles utrolig godt koble helt av en helg, og ikke minst la ungene styre hverdagen noen dager. I gr fikk foreldrene til Jan vite kjnnet p den lille i magen. De var rimelig samstemte i hva de trodde kjnnet ville vre, men jeg tror de fikk et lite sjokk begge to...





HVOR ER DE NAKNE BARNA N?

Plutselig skal det finnes en fasit p oppdragelsen, en fasit p mammarollen, og rett og galt i alt man lar barna gjre eller ikke gjre. I dagens samfunn er det blitt en "ikke pedagogisk" oppdragelse, den vi selv ble gitt som sm, hvorfor er det blitt snn? Hvem kan si at vi og generasjonene over har blitt feil oppdratt i barndommen, fordi foreldre slapp oss ut drene alene fra en tidlig alder, eller lot oss g p stranda naken til vi var langt over 4 r. 

I dagens sammfunn er det feil la barna g i bikini p stranda, og det eneste som er godkjent og pedagogisk riktig er ha p bde jente og gutt uv-drakt fra hode til tr p barna om det er over 18 grader i luften. Nr ble det farlig la barna g nakne? Nr ble det feil oppdragelse? Hvor er de nakne barna p stranda blitt av n... de finnes ikke lengre. Det er ikke akseptert lengre. 

Det ble menneske av meg, og det ble menneske av de rundt meg ogs. Hvorfor er vr oppdragelse feil? Hvorfor er det ikke lov slippe sm barn ut drene alene lengre? Det er plutselig ikke naturlig gjre lengre, fordi det er kommet seg s langt ut av hva som er riktig at det bare er blitt en fjern tanke. Hvorfor er det blitt snn? Hva skjedde med den oppdragelsen, der barna skulle f lov til sl seg, og teste seg selv, uten for mange som tar de i mot fr de faller. 

Vi sker rundt p nettet og finner eksperter om alt mulig, og noen som mener at mten du oppdrar barna dine p er feil, uansett. Jeg syns ikke det er greit si at en oppdragelse er bra, eller mindre bra, s lenge barna er oppegende, og forstr samfunnet i den alderen det forventes. Ingen kan si at mten hverken mine barn, jeg, eller mine besteforeldre, er oppdratt feil. Men en ting er sikkert, jeg hadde aldri turt oppdra mine barn i dag, p samme mte som mine besteforeldre ble. 

Alle mennesker er forskjellige. Det vil ogs si at foreldre er kjempeforskjellige, og har forskjellige mter oppdra sine egne barn. Jeg oppdrar mine barn p en mte, som gjerne andre himler med yene, samtidig som andre oppdrar barna p en mte jeg er helt uenig. S lenge barna har det fint, s er oppdragelsen deres helt i orden. Det burde ikke finnes en fasit p rett og galt, fordi det har det aldri gjort tidligere! 

5 ting jeg liker med vre jentemamma!

N som jeg skal bli mamma til enda en liten, tenkte jeg det hadde vrt kult liste opp 5 ting med hva jeg liker som jentemamma, og senere i uken 5 ting jeg liker med vre guttemamma. Det finnes flere som har bare jenter eller bare gutter. Derfor tenkte jeg sette i perspektiv hvilke positive forskjeller det er med ha gutt eller jente. Det er en stor forskjell p hvordan kjrligheten vises og kommer frem p med mine to. Samtidig s vet jeg at alle er forskjellige, og derfor er det gjerne noe guttemammaer kjenner seg igjen i her, samtidig som jentemammaer kan finne seg igjen i innlegget som kommer snart om 5 ting med guttemamma.

  1. Kjrligheten: Jeg fler en lettere fysisk mte vise kjrligheten til jenta. Klemmer, kyss og generell kos, er en del av hverdagen, samtidig som det selvsagt er mye snakking ogs. N er det litt p grunn av alderen hennes ogs, men det er mye kjrlighet som blir tydelig vist i hverdagen.
  2. Hobbyer: Kommer hun til drive med de samme hobbyene og interressene som det jeg selv gjorde som liten? Kommer hun til trives best p turn, svmming, ridning eller hndball? 
  3. Minner: Det er ofte ting som jeg blir minnet p,  nr jeg tenker tilbake p min egen barndom. Hvilke opplevelser vil jeg ta med min datter p videre i livet, som jeg selv fikk som liten? 
  4. Gamle leker: Det er fantastisk se den lille jenta de leke med dine gamle leker. De lekene du husker selv du brukte timesvis med, har n din prinsesse gleden av. 
  5. Forstelse: Nr jenta blir strre, s tror jeg det er lettere forst om Michelle kommer i jentekrangler, eller andre jente problemer som jeg selv kjenner meg igjen i. 

DDEN SKAL MAN IKKE TULLE MED!

N setter jeg en strek. Ja, dere kan kalle meg oppmerksomhetssyk, eller glad i klikk, men ikke vurder tanken p at jeg noen gang kunne brukt noens dd til trekke klikk. Hvis noe s tragisk kunne skje meg, som miste et av mine barn, s ville jeg aldri skrevet et eneste blogginnlegg noen gang igjen. S pass oppegende er jeg faktisk, uansett hva dere vil like ta meg for noen ganger. Det blir ikke riktig dra "oppmerksomhetssyk" over til fronte mine avdde barn for trekke til meg blogglesere. 

Jeg kjenner jeg blir helt satt ut nr jeg m slette kommentarer p at jeg gjr alt for trekke oppmerksomhet, til og med dden. Jeg skrev en overskrift tidligere i dag om at "Eldstejenta er borte" i en sammenheng med et innlegg der hun var dratt p hyttetur med mormoren sin. Hadde Michelle mistet livet eller gtt ut dra hjemme, uten at jeg visste hvor hun var, s hadde jeg overhodet ikke brukt tiden min p skrive et blogginnlegg om det. Jeg hadde jo enten srget og vrt helt delagt, eller vrt ute lett etter jenta mi.

Jeg vet at flere av dere mener at jeg "Lurer" dere med overskriftene mine, men hvis dere faktisk leser innleggene mine, s finner dere en sammenheng med overskriften og innlegget, uansett hvor dry eller klikkbar overskriften er. Det er aldri meningen lure dere, og det nsker jeg ikke dere skal fle p. Men en bok er ikke spennende uten en god tittel p boken. Min jobb er gjre det spennende, og ikke minst f akkurat deg til ville lese innholdet i innlegget. 

Jeg kunne lagt meg flat, og unnskyldt meg til dere. Jeg kunne sagt at jeg ikke skulle gjre det igjen, men jeg har et fokus p bloggen min. Det fokuset legger vekt p vre rlig med dere. Jeg kan dessverre ikke love noe jeg ikke kan holde. En god overskrift er en del av jobben min, og det m til. Det vil alltid vre en sammenheng mellom overskrift og tekst, det kan jeg love. Men jeg kan ikke love slutte med klikkbare overskrifter. 

N er vi kommet frem til Sgne, og sola skinner over srlandet. Minstemann er i seng, og vi er klar for starte helgen. Hper dere har hatt en fin lrdag, det unner jeg dere alle. Vi har hatt noen fine timer p hytta fr vi kjrte videre srover. nsker alle sammen en kjempefin lrdagskveld! 

S LITEN, MEN SAMTIDIG S STOR!

N har jeg og Jan ftt et dgn alene med William, og det er rart hvor annerledes man tenker, nr man bare har et barn fokusere p. Jeg merket spesielt i dag hvor mye jeg begynner tenke p ting med William, nr jeg i dag har hatt tid til det. Jeg har hele tiden tenkt at han er s liten at han skjnner ikke noe om  det at han snart blir storebror, og at det er umulig tenke seg hvordan han blir som en eldre bror. 

Men de siste timene sammen med William alene, s begynner jeg tenke p hvor stor og oppegende gutt han faktisk er. Han er s utrolig Gutt som jeg vil kalle det. Voldsom, og han sitter aldri stille. Men samtidig s er han s utrolig kjrlig og omsorgsfull. Jeg ser hvordan han triller rundt p dukkevogna til Michelle, og holder babyen som hun har lrt ham, og jeg tenker hvor fantastisk det er med ssken. 

Alt de lrer hverandre videre, og alt den kjrligheten som finnes mellom dem. William har lrt s utrolig mye fra Michelle, og jeg er helt sikker p at uansett hvor liten han er, s kommer han til lre babyen vr mye nytt gjennom alle rene  som er i vente. De kommer til ha s utrolig mye glede av hverandre, alle tre. Jeg gleder meg til mte en William, som ikke lengre er den minste i flokken. 

N har han enn god tid p vre den minste i noen mneder til. Men jeg tror ikke han vil ha noen problemer med vre en av de eldste. Han kommer alltid til vre den strste storebroren i gjengen, uansett om vi fr ett eller fire barn til i fremtiden. P samme mte som Michelle alltid vil vre den eldste storessteren. Det er faktisk helt fantastisk som mamma, se p hva barna klarer lre fra hverandre.

Hvilken jobb Michelle har gjort med William til n, og hvilken jobb de begge to vil gjre som kommer til pvirke babyen i magen fremover. Jeg er sikker p at de begge to har mye de vil lre den lille, samtidig som det er mye som de minste fanger opp automatisk. Det jeg syns er det fineste med ssken, er mten de lrer vre sammen med andre mennesker i samfunnet p, nr de vokser opp med ssken.

De lrer fra de er sm, hvordan de m dele, krangle, lse situasjoner, be om unnskyldning, men ogs sist men ikke minst vise kjrlighet til et annet menneske. Michelle og William er s glad i hverandre, og det er s tydelig i alt som skjer i hverdagen vr. Michelle er uten tvil overbeskyttende ovenfor lillebroren sin. Og Michelle er uten tvil William sitt strste forbilde, og en som han virkelig ser opp til!

ELDSTEJENTA ER BORTE

Det fles alltid like rart ikke ha Michelle rundt meg. Det er veldig sjeldent hun ikke er sammen med meg, og har tross alt vrt sammen med meg hver eneste dag etter at hun ble fdt. Det finnes selvsagt noen unntak, som ogs denne helgen. Michelle var s heldig at hun fikk reise alene p hytta med mormoren sin i gr. De har hatt en jentedag p hytten, uten en plagsom lillebror, eller en masete mamma. Hun hadde gledet seg s mye til reise sammen med mormoren sin, og hun har tellet ned dager til hun skal dra hele uken.

I gr nr hun hadde dratt, fltes det skikkelig tomt i huset. Hver gang Michelle ikke er her, s er det et stort hjerte i familien som ikke er tilstede. Heldigvis, har hun bare vrt borte en natt, og i dag er det vi som drar srover. Vi skal ned til Kristiansand, og tar med oss Michelle p veien. Hytta ligger bare en time unna Kristiansand, s det er herlig for henne slippe den lange kjreturen helt fra Stavanger. 

Jeg kjenner det er skikkelig p tide sette kursen srover n. Vi har kommet oss vel inn i huset, og kan ta oss helg med god samvittighet. Det har vrt s mye gjre i huset de siste mnedene at vi ikke har ftt muligheten til dra s ofte ned til srlandet, som vi skulle nsket. Forhpentligvis, s har vi ingenting som stopper oss fremover i vre mye p det skjnne srlandet mot sommeren! 

Vi har allerede satt oss i bilen, og neste stopp er hytta. William har sovnet i bilen, noe som er helt perfekt. Det er langt reise for en liten gutt, s ingenting er bedre enn at han sover p turen. Som regel s reiser vi alltid etter leggetid, for da kan begge to sove i bilen, men vi skal rekke middag sammen med Michelle og min mor p hytta, s vi mtte bare hive oss rundt! nsker alle sammen en helt fantastisk lrdag! 

VIDEOBLOGG AV MICHELLE

Michelle syns det er s utrolig morsomt nr jeg finner frem kameraet, og det er like morsomt se hva hun finner p si. I gr fant jeg frem kameraet etter at vi hadde pakket ut lekene og spist middag. Hun var fremdeles veldig gira, som dere kan se. Fantastisk med glade og takknemlige barn! nsker alle sammen en strlende fredag videre! 

EN TREBARNSMAMMA P PARADISE HOTEL 2017!

Jeg skal rlig innrmme at jeg er blitt hekta p Paradise Hotel. Noe i meg syns det er flaut innrmme, samtidig som det faktisk er utrolig gy underholdning. Jeg har sett p de to siste sesongene, og tidligere har jeg ftt med meg en episode her og der. Men de to siste rene har jeg virkelig ikke gtt glipp av en eneste episode. Jeg syns det er flaut innrmme, fordi det er ikke akkurat et program jeg nsker at mine barn skal flge med p nr de blir eldre.

Det slo meg her en kveld jeg satt og s en episode, at jeg faktisk ikke er gammel nok til melde meg p Paradise Hotel enn! Jeg er ikke gammel nok til drikke sprit p tv. Det er helt i orden det alts, jeg liker ikke drikke en gang, men det er veldig rart tenke p. Jeg er gravid med mitt tredje barn, har mann, hus og jobb, men ikke gammel nok til vre med p 20 rs aldersgrense tv program! 

Jeg ser for meg sknaden min neste r Hei, jeg heter Anna, trebarnsmor og 20 r, kjempe lyst til delta p Paradise Hotel 2017, nr jeg er ferdig amme minstebabyen! Det lter ikke s srlig kult akkurat. Det som sikkert  hadde vrt enda verre er jo faktisk  se mamma p tv, etter at jeg faktisk var blitt mamma. En ting er om man gjr flaue feil fr man blir foreldre, men etterp er man ikke s unnskyldt p disse omrdene. 

N er det snn at jeg i dag, med det livet jeg lever n, aldri kunne tenke meg vre med p et program som dette. Likevel s tenker jeg jo tanken p hva om jeg ikke hadde barn, mann, eller bloggen. Hadde det da vrt en mulighet at jeg falt for fristelsen med melde meg p? Jeg tror gjerne jeg kunne gjort det, med tanke p den jenta jeg pleide vre. Jeg har jo forandret meg totalt p alle omrder etter at jeg fikk barn. Men tilbake i mine tidligste ungdomsr, var jeg bde glad i drama, drikke, liv og rre! 

Det er s deilig for meg, vite at dere aldri har sett den siden av meg, og at jeg fikk en helt ny start nr jeg startet bloggen da Michelle ble fdt. Jeg undrer likevel p hvordan dere egentlig ser p meg som person. Hvordan ville dere beskrevet meg. Hvilke type jente inne p Paradise Hotel, tror DU at jeg ville vrt? For jeg tror at dere har mer rett p akkurat dette enn det jeg selv gjerne tenker. 

UMULIG IKKE SMILE AV DENNE DAGEN

I gr ettermiddag var vi p lekebutikken og totalt skjemmet bort barna. Som jeg ogs nevnte i gr, s er jeg veldig klar over at det ikke er helt etter boken p barneoppdragelse, eller at det br gjres s ofte. Men jeg ble positivt overrasket over hvor mange som faktisk sa at det er helt i orden skjemme barna bort en dag. Michelle var helt i hundre i hele gr, og det var verdt hele ettermiddagen. Det var umulig ikke smile av se hvor utrolig glad hun var. Hun var jo i sjokk over hva hun fikk lov til kjpe, og har egentlig flyttet inn p lekerommet etter vi kom hjem fra lekebutikken! Veldig morsomt. nsker alle sammen en fin start p helgen! 










DEN HORA LURTE DEG!

Gjesteinnlegg, Jan

"Hvordan klarte den hora  lure deg ogs til bli gravid?" Et sprsml som faktisk har blitt stilt siden vi gikk offentlig med graviditeten. Jeg husker ikke om jeg fikk det p Facebook, eller via Instagram, men jeg skal love dere at det fikk meg til tenke. Tenke p hvor tydelig vi m presisere at dette var en hundre prosent planlagt graviditet. Dette var noe vi diskuterte i felleskap, og kom frem til at det hadde vrt fantastisk f enda en gledesspreder i hus. Men ikke viste vi at vi ville treffe p frste forsk. 

Jeg husker godt kvelden hun fortalte meg at hun var gravid, og kanskje enda bedre den kvelden vi testet sammen, og fant ut at testen var negativ. Vi hadde i flere uker sett p YouTube der par delte sine store nyheter, der kjrester overrasket hverandre med en positiv test. Jeg var supergira, og satt for meg selv og planla min reaksjon. Dere s vell ogs videoen der jeg kjrer muntert ned til nrmeste butikk for kjpe en test. Da var jeg helt dnn sikker p at vi skulle f se en positiv test. Jeg ble skuffet over resultatet, og Anna begynte vell smtt tulle med at mine "babyer ikke kan svmme enda", noe jeg fikk bekreftet at de faktisk kunne bare et par dager senere. 

Men nr jeg plutselig da fikk servert en eske konfekt i sofaen, og oppdaget til mitt livs sjokk at det var en positiv test oppi der, da forsvant absolutt alle tankene om en planlagt reaksjon. Dere fikk se det for noen dager siden, og dere fr se en totalt sjokkert Jan, en dnn ekte sjokk-reaksjon. Likevel ble jeg litt skuffet da jeg s min egen reaksjon p filmen noen timer senere, jeg visste jo at filmen skulle vises til over hundre tusen nordmenn og syntes selv jeg ikke s like glad ut p skjermen som i virkeligheten. Derfor er det veldig viktig for meg vise til dere at dette var noe jeg var minst like glad for som Anna, og som betyr enormt mye for meg.  For sannheten er at jeg kan knapt vente med se familien vr vokse seg enda strre. 

 

OPPDRAGELSE KAN DE F EN ANNEN DAG

I dag skal vi gjre noe kjempegy, som overhodet ikke er pedagogisk riktig. Tvertimot imot, tror jeg nesten det er sette oppdragelsen p vent. Jeg skal gjre noe barna kommer til like veldig godt, og som kommer til svi litt i lommeboken min. Vi skal nemlig p den strste lekebutikken i Stavanger, og la barna handle inn leker til det nye lekerommet sitt! Jeg skal ha ekstrem god tlmodighet, og legge "nei" igjen hjemme. Dette er barna sin dag, og vi flger etter. Oppdragelse kan de f en annen dag! 

Barna mine er ikke bortskjemt, og Michelle fr alltid beskjed om nske seg ting til jul og bursdagen. Men n som det er s lenge til bursdag eller jul, s tenkte jeg at det kan umulig skade dem for livet, f en dag med mye "gaver" uten en hytid. Jeg elsker kunne se barna mine smile fra re til re, og som regel s fr jeg smilene frem hver eneste dag. Likevel fles det litt godt vre litt "kul mamma" ogs innimellom!

DE BESTE INNLEGGENE KOMMER ALLTID FRA SENGEKANTEN, UANSETT!

N har vi ftt oss et nydelig kontor som jeg utrolig nok har ftt jobbet godt p de siste dagene, her i det nye huset. Samtidig, s merker jeg jo at det er fra sengekanten blogginnleggene kommer mest naturlig. N har Jan akkurat sovnet ved siden av meg i sengen, og tankene mine fikk tid til ta sin plass. Jeg ser litt tilbake nedover bloggen min, og leser gjennom deres tilbakemeldinger, og setter selvsagt igjen med en flelse av at dette er mer ekte, uansett hvor personlig jeg kan vre, s er det viktig at jeg av og til stopper opp, og egentlig gir dere et lite tegn p at jeg lever, bak alle innleggene mine.

Her jeg sitter i sengen, s tenker jeg p innleggene jeg har kommet med denne uken, og tilbakemeldingene dere har kommet med den siste tiden. Jeg har sett at det er flere som syns at jeg har vrt veldig negativ, og bare skriver om dumme ting. Det er snn som er godt for meg f tilbakemeldinger p, for det er vanskelig for meg se dette selv. 

Jeg setter meg som regel ned og  skriver nr jeg har noe p hjertet, enten jeg er sur, oppgitt, provosert eller rett og slett bare fornyd med tilvrelsen. Jeg merker jo at jo mer oppgitt og provosert jeg er, desto  mer har jeg p hjertet og vil dele. Det betyr jo ogs at jeg fr tid til skrive 10 forskjellige negative innlegg, p den tiden jeg er i mitt rare humr. Samtidig som jeg gjerne bare ville skrevet tre innlegg p samme tid om jeg var strlende fornyd. Med andre ord, s blir det perioder med negative innlegg, selv om livet mitt egentlig er fint og flott. 

Jeg prver jo la meg selv engasjere ikke minst bli provosert, for ha noe levere til dere. Det er overhodet ikke meningen virke negativ over lang tid, for jeg tror egentlig at jeg har vrt veldig tydelig p at jeg har det veldig fint akkurat n. Jeg er s takknemlig for bde den flotte mannen jeg str opp med hver eneste dag, og de fantastiske barna mine. Jeg er takknemlig for at jeg igjen fr lov til ha muligheten til bre frem enda et lite mirakel til denne verden. 

Det er s mange ting jeg er takknemlig for, og et blogginnlegg som jeg virker misfornyd, forandrer ikke hva jeg er takknemlig for. Det forandrer ikke hvordan jeg mter dagene mine med et smil, eller hvordan jeg tenker p dere som flger meg og gjengen min hver eneste dag! Jeg ville egentlig bare si, tusen takk til DEG, som har gjort det mulig for meg, vre hjemme hver eneste dag sammen med de jeg bryr meg mest om i hele verden! Tusen takk for at jeg fr muligheten til vre mamma p fulltid, fordi det er ingenting jeg heller kunne nsket meg enn den dyrebare tiden jeg fr sammen med barna mine! 

N KAN JEG ENDELIG LEGGE DET BAK MEG!

I kveld er det den siste episoden for sesongen med Bloggerne sammen med meg og gjengen! Jeg gleder meg til kveldens episode, og en rolig avslutning p sesongen. Jeg er glad for at det n er over, og at jeg kan puste lettet ut og legge hele dramaet i hst bak meg sammen med dere. I kveldens episode som starter kl. 21.30 p TV2 Livsstil, fr dere et koselig gjensyn fra oss sammen med barna hjemme i Stavanger. Jeg syns det er fantastisk f muligheten til delta i en serie som denne, og vre hundre prosent meg selv. Jeg hper det kommer flere sesonger fremover! Noen andre som krysser fingrene for enda en sesong? 


ER DET GREIT VEIE GRAVIDE P KONTROLLENE?

I  dag var det tid for jordmorbesk. Jeg har samme jordmor n, som jeg har hatt med mine tidligere svangerskap, og er s glad for det! Det fles godt g til hun som har kjent meg og historien min s lenge. Samtidig s kjenner hun til redselen med fdselen, noe som gjr det mye lettere snakke om temaet igjen med henne. N har jeg ogs med meg Jan p hver eneste kontroll, og syns det er fryktelig koselig at han blir med p alt som har med svangerskapet gjre!

Nr det gjelder kontroller i svangerskapet, s er det alltid sprsml om hva som er br gjres og ikke under kontrollene. Det samme sprsmlet gr om og om igjen r etter r. Er det greit veie gravide p kontrollene? Selv har jeg egentlig ikke tenkt noe srlig over det g p vekta p en kontroll fr jeg begynner lese om andres mening om dette. Jeg har tenkt hele tiden at jordmdre og leger tar en kontroll p alt, fordi det er jobben deres holde oss friske, og at vekt var en del av dette. 

Er man overvektig eller undervektig, eller til og med om man er helt normal, s er det viktig flge med p vekten under graviditeten. Gr man opp for mye, eller ned for mye, s m det tas tak i. Jeg har aldri opplevd g opp noe srlig i vekt, og det er nok nettopp derfor dette er et lett tema for meg snakke om, men jeg vet andre gravide som syns det er et srbart tema. 

For min del s har det g p svangerskapskontroller gjennom svangerskapet vrt med p gjre svangerskapene mine lettere og kjekkere. Jeg har hatt en kjempefin opplevelse med hele oppflgingen, og tenker at dette er veldig viktig. Om det st p vekten, delegger gleden for en svangerskapskontroll, s syns jeg jordmdrene skal ta hensyn til dette, og heller veie litt sjeldnere, om det absolutt er ndvendig og  veies. 

Jeg husker en kontroll i svangerskapet med William der jeg rett og slett var for svimmel til st p vekta, og da sa jordmora med en gang at vi heller skulle ta veiingen p neste kontroll. Med andre ord, s er det ikke s viktig ta vekten om alt ser helt fint ut. Da br gravide som sterkt nsker ikke veies p hver kontroll slippe unna. Jeg er s glad for ha jordmoren jeg har, og heldigvis s har svangerskapene mine vrt uten noen plager p vekten, men likevel s har jeg forstelse for de som syns det stikker litt i magen g p vekten p hver kontroll. 

KJNNET P DEN LILLE I MAGEN!

Jeg ser det hagler inn med tanker om hvilket kjnn den lille i magen kan vre. Jeg fr stadig sprsml bde fra venner og familie, men ogs selvsagt presse og lesere. Jeg syns det er kjempekoselig at dere spr og nsker vite kjnnet. Jeg ser ogs at det er et flertall som gjetter p jente, hvorfor det? Det er en 50-50 prosent sjanse for at det blir en jente eller en gutt. En ting som i alle fall er sikkert, er at det er 100% sikkerhet for at det blir en av de;) 

N har vi visst om kjnnet p den lille i magen i noen dager, og har fremdeles ikke sagt det til noen andre enn de som bor under samme tak her hjemme. Det fles veldig godt ha det for oss selv, men jeg kjenner det skal bli godt fortelle venner og familie om det snart ogs. Likevel s spr jeg meg selv hver eneste dag etter at vi fant ut kjnnet: Har det egentlig noe si om vi fr vite det n s tidlig i svangerskapet, eller om vi hadde ventet til en senere ulltralyd noen uker fr fdselen? 

Selv s vet jeg at jeg hadde nsket vite kjnnet p den lille fr fdselen uansett. Men mtte jeg vite det s tidlig? Jeg tror svangerskapet hadde hatt mer spenning om jeg ventet noen mneder med f vite det. Jeg fler tiden gr plutselig sent og de bare fly forbi de tre frste mnedene, hvorfor er det blitt snn? Er det ikke de frste mnedene i svangersapet som egentlig gr sakte? Det har i alle fall vrt snn fr, men denne gangen har det snudd helt etter jeg annonserte graviditeten. 

Jeg nsker ikke at dette svangerskapet skal g noe fort egentlig. Jeg har ikke den samme trangen om fde fortest mulig som jeg har hatt tidligere. Jeg har ingenting i mot at det fremdeles er en stund til at babyen kommer. Jeg vet jo kjnnet, samtidig som jeg vet at babyen har det veldig bra i mamma sin mage. Jeg fler for frste gang ingen hastverk, samtidig som jeg overhodet ikke er glad i smertene jeg gr rundt med hver eneste dag i graviditeten heller. 

Jeg fortale om alle plagene mine tidlig dette svangerskapet, men sannheten er at de er her fremdeles. Jeg har vondt i bde magen og bekkenet hver eneste dag, og det gr selvsagt ut over humret mitt. Jeg fler for frste gang at kroppen min ikke er glad i g gravid, for fysisk s har mine to tidligere svangerskap egentlig vrt helt perfekte for  kroppen, mens denne gangen er det ikke i nrheten av vre godt og koselig. 

Forhpentligvis fr jeg opp humret litt, nr vi begynner kjpe inn ste babyklr og babymagen min kommer skikkelig frem. Jeg trenger bli litt babysyk kjenner jeg, for n er det ikke noe gy g gravid. Enten det er en liten jente eller gutt dere snart skal f mte, s er jeg veldig glad det er en stund til h*n ser dagslyset. For akkurat n tror jeg ikke jeg er helt klar til g gjennom enda en fdsel, nr jeg fler meg s utslitt allerede? 

SANNHETEN OM BRUDDET MED EKSEN

Jeg visste jeg hadde valgt feil, fr jeg valgte ham; men verden stod s p. S sier jeg i kveldens episode om bruddet mellom meg og Mathijs i norvember i fjor. Jeg tok dere lesere med p en rar reise i hst, og syns egentlig at det hele er veldig rart se tilbake p. Jeg er tross alt ikke noe annet enn et menneske jeg heller, jeg gr p smeller og gjr feil. Av og til gjr jeg ogs de samme feilene gjentatte ganger fr jeg faktisk lrer. 

Jeg var forelsket i fantasien av vre en familie. En ekte familie, med dna. Jeg visste at jeg og Mathijs hadde hatt det fint sammen nr vi en gang var kjrester, men i hst gikk det opp for meg mer enn noen gang hvorfor vi ikke har vrt kjrester de to snart tre siste rene. Jeg vet det er mange som mener jeg er en tulling som gr offentlig og kritiserer min snn sin biologiske far s offentlig, men det er av og til det eneste jeg kan gjre for forsvare meg selv, dessverre. 

Jeg har aldri vrt fan av kritisere andre, for komme hyere opp p liker listen selv, men hva kan jeg gjre? Jeg blir disset og hengt ut p nettet for  skifte partner hver uke, nr sannheten er at jeg ikke er blitt behandlet riktig. Vi vet alle grunner til at et forhold kan ta slutt, men det finnes s mange grunner nr det kommer til det forholdet. Men nr man bryter et forhold til et barn, s finnes det ingen grunner til forsvare det..

Jeg kan ikke si s mye mer enn at han gjorde det ikke bare slutt med meg den dagen, men gav meg ogs klar beskjed om at han overhodet ikke var klar til bli pappa. Selv om han bare s snnen sin to ganger i ret fordi han bor i et annet land, s kan jeg ikke sitte forklare situasjonen noe positivt lengre. Ingen skal bli ptvunget papparollen, men ingen skal f lov til ta papparollen uten nske den heller. Jan er den eneste pappaen William har, og William er kjempe heldig som har han. 

Sannheten var at pappaen til William nsket meg, uten den pakken jeg kommer med. Barna er en del av meg, og det burde han vite etter ha vrt sammen med meg fra Michelle var baby, til  faktisk ha et barn med meg selv. Jeg forstr ikke hva som skjedde i hst med han, og jeg nsker derfor ikke forsvare ham eller ta p meg skylden i media, nr jeg er helt frustert over hvordan situasjonen egentlig er.

Hat meg for dele dette offentlig, men forhpentligvis s kan dere prve forst at det ligger tusen ting bak dette som er verre, og at jeg bare deler litt. For meg er dette helt naturlig, og noe dessverre William fr med seg nr han blir eldre uansett om jeg hadde vrt offentlig eller ikke. Barn er ikke dumme, og forstr s forferdelig mye mer enn vi tror. Jeg har tross alt vokst opp i dette selv, og skulle nske at mine to kunne sluppet det. 

DET BURDE IKKE VRE FLAUT GRUE SEG TIL FDSELEN!

Heldigvis kan jeg si at ingen fdsler er like. Jeg sitter og  gruer meg skikkelig til fdselen, og det har jeg gjort fra den dagen testen viste positiv. Ja, egentlig til og med fr vi bestemte oss for f en til, snakket jeg med Jan om redselen min for fde igjen. Den ligger bak i hodet mitt hver eneste dag. Jeg er livredd for fde. Jeg var redd allerede i 2011, nr jeg skulle ha Michelle, og det endte til slutt opp med et planlagt keisersnitt etter flere samtaler p sykehuset. 

Nr jeg ble gravid med William satte jeg meg et ml om at denne gutten skulle jeg fde. Jeg ville oppleve det. Jeg ville f mestringsflelsen alle snakket om. Jeg ville si at jeg klarte det, og jeg ville skryte av meg selv. Jeg orket ikke hre mer fra venner at Ja, men du har jo aldri fdt, du fikk henne bare i armene dine uten noe smerter. Jeg ville kunne svare de at Jo, jeg har gtt gjennom bde en fdsel og et keisersnitt, og kan love at det finnes smerter med begge to. 

Et keisersnitt er aldri smertefritt det heller. Det finnes ogs flere forskjellige fdsler, p samme mte som det er stor forskjell p keisersnitt ogs. Jeg kommer alltid til forsvare et keisersnitt om det bli satt opp mot en fdsel. Jeg tror dette i bund og grunn ligger igjen fra hvor mange ganger jeg har ftt hre dumme ting om keisersnitt. For alle vet at det er vondt fde, uansett om man har opplevd det eller ikke. Det samme gjelder ikke keisersnitt. 

Mest fordi det er frre som har tatt keisersnitt, og fordi som regel alle har en god opplevelse med det, og nsker ikke sutre over at joda det gjr vondt det ogs. Jeg hadde vondt i magen under keisersnitt-arret i to r etter Michelle var kommet til verden. Jeg vet ikke hvorfor, og jeg vet ikke om dette egentlig burde vrt sjekket opp mer, men det var min erfaring med keisersnittet. Men andre ord et inngrep jeg aldri nsker gjre frivillig igjen. 

Fdselen med William var ogs en opplevelse som jeg ikke sitter med mange gode minner fra. Jeg fikk holde snnen min med en gang, og jeg fikk mestringsflelsen alle snakker om, men jeg fikk ogs fdselsangsten tilbake. N p kontroller s har jordmdre og leger beskrevet min forrige fdsel som en tff fdsel. Det finnes noen fine og noen vanskeligere fdsler. Alle kommer med mye smerte, men likevel er noen verre enn andre. 

Nr en jordmor og lege kaller fdselen min for en tff en, s skal jeg pst og tro at det ikke bare var dramatisk for meg, men en tffere fdsel enn de vanlige man  pleier oppleve. Jeg prver si til meg selv at s lenge fdselen blir litt bedre enn med William, s skal jeg ikke klage, eller vre redd. Men det er ingen garanti for at den blir bedre eller lettere. Det er ingen garanti for noen ting, og det er nettopp det som er s skummelt med fdsler. 

Jeg er veldig glad for at det er lenge igjen til fdselen. Jeg skal bruke de neste mnedene p snakke med de som br snakkes med, for at fdselen ikke skal vre det marerittet jeg selv gr rundt og  tenker at det vil vre n. Dette er ogs hovedgrunnen til at jeg ikke har noe hastverk med f fart p svangerskapet. For er det noe man gruer seg til, s ser man i alle fall ikke frem mot det. Det er flaut vre redd for fde. Tusenvis gjr det hver eneste dag.. Men det burde ikke vre flaut eller teit fortelle noen om man er redd for fdselen! 

BABYMAGEN UKE FOR UKE

Jeg begynner plutselig se tegn til den lille babymagen min! Jeg hadde  aldri trodd at jeg ville vre s liten med tredje svangerskapet, nr jeg ble s fort stor i svangerskapet med William. Jeg skal gladelig dele bilder uke for uke gjennom dette svangerskapet ogs, nr magen kommer litt mer frem. Men i mellomtiden har jeg lyst vise dere bilder fra tidlig i svangerskapet med William, helt frem til fdselen. Magen min ble veldig fort stor, allerede fr uke 10 hadde jeg babymage. Mens n er jeg 4 mneder p vei, og har svidt sett noe til magen enn. Jeg vet at flere har spurt om termindato, noe som jeg faktisk aldri har gtt ut med. Jeg nsker holde det hemmelig, noe jeg lrte etter mitt forrige offentlig svangerskap, hvorfor kan jeg fortelle mer om i et eget innlegg, for det er mye jeg har p hjertet nr det kommer til dette. Det er nettopp derfor jeg ikke har sagt akkurat hvor langt jeg er p vei, og bare skriver ca. Se hvor mye strre jeg var med William! Bildet over var jeg knapt 9 uker p vei. 









SLUTT LA DINE PROBLEMER G UT OVER MINE BARN!

Er dette en fase alle mdre m gjennom, eller er dette noe spesielt mot foreldre som fronter barna sine mer enn andre? Jeg husker at jeg skrev et langt innlegg om nettopp dette helt i starten av min bloggkarriere, nr Michelle var bare noen mneder gammel. Den gang var det hun som ble kalt for stygg og mindre pen. N er det William sin tur f gjennomg. Hvorfor skal jeg tillate dette, og hvem i alle dager fler seg s truet at de m kritisere utseende til barn som ikke en gang kan snakke? 

Jeg blir helt oppgitt. Det verste en mamma kan f hre er at barna er stygge. Rett og slett forferdelig er det. Det stikker langt inne i hjerterota, fordi vi som mdre og fedre er de eneste i verden som kan forsvare dem. Nei, barn er ikke stygge. Ingen er stygge i foreldrenes yne. Alle har hver sin sjarm uansett hvordan de ser ut, og foreldre elsker barna sine akkurat som de er. 

Dette gjelder ogs meg. Ja, jeg fler meg som en totalt idiot som legger ut bilder av barna mine, nr noen tr  skrive hatkommentarer om dem. Beklager at jeg er s godtroende og tenker at ingen i verden synker s lavt. Jeg beklager at det finnes fle mennesker, og jeg beklager at de fler det vil hjelpe de p noen mte med de problemene de selv har med seg selv. Det jeg derimot nekter beklage for, er stoltheten jeg har over mine barn, og at jeg nsker vise dem stolt frem til alle. 

Jeg har n to, snart tre barn. De to jeg allerede har er veldig forskjellige, men selvsagt like vakre i mine yne. Jeg er mammaen til begge to, og jeg blir like lei meg hver eneste gang jeg fr en kommentar p at Michelle er s mye penere enn William. Det finnes ingen konkurranse mellom barna mine. Jeg elsker dem like hyt, og fr vondt hver gang jeg m lese at den ene er penere enn den andre. 

Det burde ikke vre ndvendig skrive hvor tragisk det er hate sm babyer p nettet, men det skjer dessverre for ofte. N setter jeg foten ned. Jeg skal ikke slutte dele bilder av barna mine fordi en gutt eller jente sliter med sine problemer og skriver p nettet. Jeg har valgt  vre offentlig, og det er synd at folk tar seg friheten til tr p mine barn, men det er snn det er blitt. Jeg er s glad for at barna mine fremdeles er s sm, og jeg har heldigvis nok av tid p forklare dem hvordan denne verden har blitt, og at det ikke har noenting med de gjre. 

JEG HAR VRT ALENE I FEM R

Jeg fr ofte tilbakemeldinger p det jeg skriver, og jeg vet at mange av leserne mine er mdre selv, bde unge og eldre, alene og med partnere. Jeg har veldig mange forskjellige mdre, og selvsagt andre mennesker forholde meg til. Likevel s tror jeg at de leserne som gir meg tilbakemeldinger og deler egne historier med meg er de jeg tenker mest p nr jeg skriver og deler om livet mitt og mine erfaringer. 

Jeg husker fr Jan kom inn i bildet, hvor mange alenemdre som henviste seg til meg p mail og meldinger. Fortalte meg hvordan jeg hadde hjulpet dem  til takle det samme som meg. Hvor takknemlige de var for alt jeg delte, bde oppturer og nedturer. Jeg hadde fokus p hvor viktig det var sette pris p jobben til alle som var alene. Enten de er alene om ett, to eller fem barn. Det er kjempetft vre alene om ansvaret for et lite barn. 

N som vi er blitt to om alt her hjemme, s fles det ikke like naturlig fortelle hvordan ting var fr. Samtidig som det er veldig viktig for meg at dere ikke glemmer at jeg ogs har vrt alene i fem r. Jeg har hatt to barn alene i snart to r, og Michelle fra den dagen hun ble fdt. Det er viktig for meg at dere som fulgte meg den gangen jeg var alene, ser positivt p det at jeg n har funnet meg verdens beste, fordi jeg vil like tro at da er det mulig for alle enslige der ute finne den rette likevel! 

Livet er som regel aldri en dans p roser, og av og til m man gjennom flere tornebusker enn hva man selv tror en tler. Jeg har hatt mine kamper gjennom mitt unge liv, med prve f en hverdag der jeg kan vrkne og legge meg hver eneste kveld like lykkelig, og ikke alt for sliten. Og den hverdagen har jeg ftt n! Den kom uventet og brtt, men den kom, og det var lenge fr jeg trodde det ville skje. 

Jeg fler for frste gang i mitt snart 20 r lange liv at ting gr min vei. Jeg har to fantastiske barn, som er friske og fornyde. Jeg har en kjreste og samboer som jeg kan dele alt med, og le sammen med hver eneste dag. Jeg er gravid igjen, og gleder meg over graviditeten og ikke minst det lille barnet som snart er en del av hverdagen vr. Jeg har et hus p plassen jeg alltid ville barna mine skulle vokse opp, samtidig som jeg har en jobb jeg trives med! 

Jeg kunne ikke bedt om noe annet. Men det betyr ikke at veien bak meg ikke har vrt tff. Livet gr opp og ned for alle, og jeg kan vel rlig innrmme at jeg har hatt flere  nedturer enn gjennomsnittet p veien. Det som er s positivt, er jo se tilbake n, og g gi Jan en god klem mens jeg ser ungene sove stt i sengene sine. Jeg fler jeg har vunnet, og livet mitt er svidt startet! 

Jeg skulle nske at jeg kunne g tilbake til hver eneste nedtur jeg har hatt, og vise et bilde av det livet jeg lever i dag. Fortelle meg selv at hvis jeg bare holder ut litt lengre, s skal du se hvor fint du fr det! Heldigvis s har jeg klart holde ut, men jeg vet selv hvor nr jeg har vrt gi opp. Jeg har vrt s langt nede at jeg aldri trodde det var mulig komme meg s langt opp som jeg har kommet meg n. Jeg er s fornyd, og s glad med det livet jeg n lever. 

Jeg vil s gjerne vre det forbilde jeg var fr for de som var alene. Jeg vil s gjerne vise dere at denne dagen kommer for dere ogs, det er jeg sikker p. Den kvelden du kan sette deg i sofaen sammen med den rette og tenke at n, ja n er du lykkelig! 

DERFOR ER DET IKKE NYE BILDER P BLOGGEN LENGRE!

Har du lagt merke til at jeg de siste mnedene har brukt gamle bilder i alle blogginnleggene mine? Og at jeg bare har tatt mobilbilder, om det har vrt bilder fra nyere tid? Grunnen til dette er at jeg rett og slett har flt meg som en sppelsekk de siste mnedene, og levd i flytteesker. Kamera har bare ikke vrt en del av hverdagen vr overhodet, men n er det tilbake igjen! Vi har endelig kommet oss i hus, og kameraet ligger endelig tilgjengelig som fr! 





IKKE BARE EN LITEN, MEN TO NYE SM!

Ja, tenk det! Vi skal ikke bare f en liten, som om ikke det var nok, men vi skal faktisk f to nye sm! Dere har jo ftt med dere at vi har et nytt familiemedlem hjemme hos min mamma. Hun fikk seg hund for under en uke siden, og Michelle ble fort veldig glad i den lille tassen, men som om ikke en hund var nok, s har min mamma alts ftt seg to like valper! En liten gutt, og en liten jente! Michelle er jo s glad for de to nye familiemedlemmene vr, men jeg kjenner at jeg er glad de ikke bor i vrt hus. Jeg er kjempeglad i hunder, og er blitt helt forelsket i de to sm, men jeg fler at vi har det mer enn nok travelt med to barn og et til som vi n snart fr! Vi fr heller lne mamma sine litt ofte, i stedet for skaffe oss egne! 





KONTORET: MAMMA P FULLTID, OG BLOGGER P HELTID!

Fra og med i gr, er det her vi n sitter og  jobber bde Jan og meg. Det fles utrolig deilig ha et kontor som vi begge to kan benytte oss av nr vi trenger ro til jobbe i fred eller sammen. Det blir veldig mye mindre synlig for barna at vi sitter p pc'en, nr vi gr bort annen hver gang p dagtid for kunne jobbe. Vi jobber begge to hjemmefra samtidig som barna er hjemme med oss 24 timer i dgnet, s et kontor til oss er noe av det lureste rommet vi har i huset. Jeg trives veldig godt med jobbe p kontoret om kveldene, og lpe inn for poste innleggene p dagtid. Da fler jeg en mindre avstand til barna, og jeg elsker ha dem hjemme samtidig som jeg jobber 100%. Likevel s har det hele tiden vrt et fokus at barna skal vre mest mulig skjermet fra flelsen av at mamma m jobbe samtidig som jeg fler at jeg fr nok tid til jobben min! 



VIDEO: JAN SIN REAKSJON P GRAVIDITETEN!

Endelig har jeg gleden av dele det fantastiske yeblikket der jeg forteller Jan om graviditeten med dere! Jeg vet at videoen er etterspurt i flere uker n, og endelig kan jeg vise den frem. Planen var egentlig at vi skulle finne ut av graviditeten sammen, men etter den negative testen ville jeg ikke skuffe han med enda en negativ test, bare fordi jeg var nysgjerrig. Jeg valgte derfor  ta testen mens Jan var p butikken en kveld. Han hadde overhodet ingen anelse om at jeg hadde planer om ta en test mens han var borte.

Heldigvis kunne jeg overraske han med en positiv test. Han forventet det s lite at han faktisk ble overrasket over det positive resultatet. En ekte reaksjon fikk jeg i alle fall, uansett hvor mye han hadde planlagt reaksjonene sine p forhnd. Nr man planlegger en reaksjon, men glemmer planlegge at man faktisk kan bli overasket, s gr det som regel ikke helt etter planen;) Nyt videoen, og lrdagskvelden videre! 

JEG ER TROSS ALT BARE 19 R

N har vi faktisk vrt en hel dag i det nye huset. Barna er i seng, og alt har gtt p skinner hele dagen, Jeg er evig takknemlig for ha ftt muligheten til kjpe meg hus i min alder. For uansett hvilket ansvar jeg sitter p som snart trebarnsmamma, s er jeg tross alt bare 19 r. Jeg er kjempestolt over meg selv i dag kjenner jeg, og jeg gleder meg til legge meg i den nye sengen. Jeg hper at vi fr en fredelig natt, med barn som sover gjennom. 

Michelle fikk ny tannkost n som vi flyttet til nytt hus, og hun kunne nesten ikke vente med pusse tennene. Hun satt med spisebordet i stuen og pusset tennene, og var kjempeklar for legge seg. Hun har syns det har vrt veldig stas i dag, og er veldig glad for at vi er flyttet inn. Det er jeg og. N blir det litt rydding og jobbing fr leggetid, men jeg kjenner at det blir en tidlig kveld p oss i kveld! 

Jeg vet at mange spr etter reaksjonsvideoen fra Jan, s den skal jeg sette meg ned med n. Hold dere oppdatert, s kommer den p bloggen i lpet av kvelden eller morgendagen! Det er ingen grunn til at jeg har ventet med videoen, annet enn at jeg har hatt travle dager med flytting, og lite tid til redigere videoen, men n kommer den! nsker alle sammen en kjempefin lrdag videre!

INNFLYTTNINGSDAG!

I dag flytter vi inn i det nye huset, og jeg kjenner at jeg er supergira! Denne dagen har jeg sett frem til i fire mneder. Jeg vet at det er andre som bruker r p pusse opp et hus, s snn sett har jeg vrt utrolig heldig. Men for meg som har bodd i noen andre sitt hus med to barn og mann, s fles det forferdelig godt flytte hjem til eget hus n! Jeg fler meg veldig stolt i dag, som faktisk har klart noe nytt med hele huskjpet og hele oppussingen. Det er blitt til mitt eget, i alle rom, og jeg skal vise frem en ferdig video innvendig av huset, nr vi er kommet oss helt p plass! I dag har jeg det super travelt, s jeg vil bare avslutte innlegget med si tusen takk for alle  lykkenskninger  fra dere med innflyttningen! Ha en strlende 2.april! 

TENKTE EGENTLIG HOLDE DET HEMMELIG EN STUND!

Ja, det er frste april, og jeg vil starte nok en gang med avkrefte at jeg skal spke med noe som helst p bloggen min i dag. Jeg er s glad at denne dagen n snart er over. Jeg ble faktisk oppringt av presse i dag som lurte p om tipsene de hadde ftt inn om meg og Jan sitt friefri var sant, noe jeg selvflgelig avkreftet. Vi har sttt p i huset i hele dag ogs, og jeg tenkte egentlig holde innflyttingen hemmelig til vi var kommet oss i hus, og sovet der frste natta...

Men jeg er s utrolig gira og stolt at jeg ikke klarer holde det for meg selv. Dette er siste natten i mamma sitt hus, for i morgen er den store flyttedagen! Tenk det. Fra og med i morgen starter vi et helt nytt eventyr. Jeg er s lei av sprsmlet "har dere kommet dere i hus?" fra venner, at jeg blir helt spr. Jeg har lenge tenkt at nr oppussingsprosjektet var over, s skulle jeg skrive et innlegg om hvor mye jeg satte pris p hjelpen bde med barna, og arbeid i huset. 

Det jeg ikke visste nr jeg startet dette, var hvor lite hjelp jeg ville f. Nr jeg til og med m sprre om en av mine beste venninner kan vre s snille komme for sitte barnevakt etter barna er i seng et par timer, snn at vi kan jobbe i huset uten dem en kveld, s syns jeg det er ydmykende i seg selv. Nr jeg da fr til svar "Nei, det gidder jeg ikke" s begynner jeg jo lure p hvilke venner jeg driver og samler p...

Jeg har heldigvis ftt fantastisk hjelp fra min mamma, stefaren min og foreldrene til Jan som nok en gang har sttt p hodet for meg og barna. Bde i huset og med passe barna. Evig takknemlig for at jeg har de. Men venner har jeg sett lite til de siste fire mnedene. Mye fordi jeg ikke har hatt tid, og fordi ingen har tilbudt seg hjelpe i huset. Jeg skal ikke si alle, for det finnes mange p srlandet som har tilbudt seg komme inn til Stavanger for hjelpe oss, men de her, de som bare er 10 minutter unna. De bryr seg lite om hjelpe. 

GRUNNEN TIL AT JEG HATER APRILSNARR

Er du gravid? Venter du tvillinger? Skal dere skilles eller g fra hverandre? Er du forlovet? Er du kjempesyk? Fantastiske nyhet, eller en forferdelig nyhet, hva er morsomt med tulle med dette? Vil du at de som er rundt deg skal bli lei seg, for alt dette kan vre med p gjre noen venner eller familien din helt fortvilet, uansett om det er positivt eller negativt, fordi det bare var tull.

Om du sier du skal skilles eller er ddssyk, s blir de jo forferdelig lei seg med en gang. Og om du deler en fantastisk nyhet, s blir de rundt lei seg nr du sier at det bare var tull. Jeg forstr ikke hva som er morsomt eller vitsen med skremme de man er glad i, eller f de lei seg. Hvorfor skal man tulle med s alvorlige ting? 

Ja, noen smspker i lpet av frste april gr alltid fint, men det er bare det at alt for mange drar det alt for langt. Hvert eneste r er hele facebook newsfeeden full av patetiske spker. Nei, om de spkene hadde vrt sanne, s vet jo alle at man ikke poster det 1.april, uansett om man er 12 uker p vei denne dagen, eller om man ble fridd til kvelden fr. 

Kall meg gjerne kjedelig, men jeg har bare s forferdelig stor medflelse til alle de berrte som blir lurt og lei seg. Jeg skulle nske at denne dagen ikke var en dag full av meningslse spker. Har du aldri blitt lurt s hardt at du enten hoppet av glede, og ikke fikk det du hoppet for likevel, eller lurt s hardt at du fikk vondt i magen? Det er ikke en flelse jeg unner noen. 

DET ER INGEN SOM KOMMER TIL TRO MEG!

Det er fredag, og helgen har egentlig sttt p hele uken. Vi har ikke noen forskjellige dager her hjemme, n som vi jobber i huset og har barna med oss p det. Det har vrt en rar prosess hele oppussingen, men i gr tok vi faktisk med oss barna i huset for jobbe sammen med de. De var utrolig flinke, og til og med lille Will var med og  bar ting alene ut i containeren. Veldig imponert over begge to sin innsats i huset i gr. N er det ikke mange dager igjen fr alt er helt klart! 

I dag er det 1.april, og jeg er sikker p at hele verden er i ferd med lage sinnsyke spker og le mye. Jeg er dessverre ingen fan av denne dagen, og tviler p at noen i det hele tatt kommer til ta noe jeg skriver serist. Jeg kommer ikke til komme opp med en spk p bloggen i dag, og skal derfor holde meg til innlegg som er helt normale ut denne dagen. Ingen crazy overskrifter, bare enkelt innhold som jeg kunne delt p en hvilken som helst annen dag. 

Jeg er virkelig ikke fan av denne dagen, og har faktisk laget et innlegget klar p nettopp dette. Jeg har allerede advart Jan om at han overhodet ikke fr lov til lage noen som helst spker i dag, og det har han lovet meg. Usikker p om han klarer holde det, men det fr dagen vise seg. Uansett, jeg skal ikke tro p noe alvorlig noen forteller eller skriver p nettet i dag, skal du? Om du ble forlovet p ekte i natt, eller vil annonsere at du er gravid, vent med det til i morgen;)