mars 2017

EN OPPLEVELSE JEG IKKE VILLE LEVD UTEN!

Jeg er så takknemlig for å ha fått lov til å være med på noe så gøy og utfordrende. Sist fredag måtte jeg ta et farvel med laget, men nå har jeg funnet tilbake til bilder fra alle episodene og konkurransene jeg har vært med på i Camp Senkveld! Det var helt magisk, og hvem vet, plutselig er jeg tilbake igjen i campen? I går var første uken uten meg i campen, og det er veldig rart å plutselig være borte. Men jeg må innrømme at jeg elsker å se de andre deltakerne kjempe seg videre.  Gå ikke glipp av de neste episodene av Camp senkveld på Senkveld med Thomas og Harald på TV2 kl.22.15 hver fredag! God helg! 



























BILDER FRA DEN STORE OVERRASKELSEN!

I går overrasket jeg Jan med en stor feiring dagen gjennom. Jeg gleder meg til å fortelle dere mer om hele dagen og opplegget men nå tenkte jeg først og dele noen bilder fra den fantastisk vellykket kvelden vi fikk. Jeg har hatt det utrolig gøy, og jeg vet at Jan har storkost seg. Han ble veldig overrasket, og har ikke sett denne komme, så det var veldig gøy. Det har vært utrolig vanskelig å holde dette hemmelig for Jan så lenge, men jeg forteller mer om dette senere. Ønsker alle sammen en superfin helg videre! 
















SINNSYKT MYE SOM HAR FORANDRET SEG!

Hvem skulle trodd at dette ville bli den nye fremtiden, eller at alt som en gang var ikke ville ha sin plass i årene fremover. Jeg kom over noen bilder av leker, mat og annet fra 90-tallet. Og for første gang noen sinne følte jeg meg gammel. Det var mye på 90-tallet som ikke finnes i dag, og mye fra i dag, som var helt fjernt tilbake da. Jeg syns det er rart å sitte å snakke med Jan om alt man husker og hvor gøy eller meningsløst det var. Det er så rart å si til Michelle «Denne lekte mamma med, når jeg var liten» og får en latterkrampe fra datteren min som syns det var helt meningsløst, og hvor synd det var på oss som ikke en gang hadde ipad da vi vokste opp. Her er noen ting alle fra 90-tallet husker igjen! 





































VIDEO: FRIERIET 21.FEBRUAR 2017

Jeg har gledet meg veldig til å dele denne video. Denne kvelden, og dette øyeblikket vil vi huske så lenge vi lever, og det føles fantastisk å kunne dele et så stort øyeblikk med andre rundt oss, både kjente og følgere. 21.februar 2017, ble jeg forlovet med mannen i mitt liv, og han jeg har tenkt å leve resten av mitt liv sammen med. Lenge leve kjærligheten. Det har vært en del spørsmål rundt når bryllupet skal være, vi har bestemt oss for å ha drømme-bryllupet vårt sommeren 2018! Videoen av frieriet finner du HER! 

OMG, SER DERE HVEM LUCAS LIGNER PÅ?!

For første gang i går kveld, gikk Jan og meg gjennom babybilder, og reagerte egentlig veldig sterkt på at vi har veldig lite babybilder av minsten, enn hva jeg har tatt av både William og Michelle gjennom baby-månedene. Vi så gjennom mange fine babybilder av barna, og syns begge to at Lucas og Michelle var veldig like. Helt til vi plutselig kom over ett bilde av meg som fem måneder gammel. Ser dere det vi ser? Lucas er kliss lik på mammaen sin, med samme hårfeste, ører,  bollekinn, nese, munn og ikke minst øyne!

SLIK FÅR DU TYPEN TIL Å BLI ROMANTISK!

I dag tidlig fikk Anna en henvendelse på Facebooksiden sin med spørsmål om tips til hvordan man får typen til å være i det minste en smule romantisk. Anna tok det opp med meg, og vi kom frem til en rask konklusjon. Jeg tror nemlig alle menn har en romantisk side, men at mange er usikre og redde for å vise den. Mest av alt tror jeg menn påvirkes av filmer og idealer som man selv tror man må leve opp til. I filmer og serier ser du menn som gir bort biler, dyr kunst eller designervesker. Og ut i fra det tror jeg det skapes et bilde av at det å være romantisk krever en enorm lommebok.

Mitt beste tips som mann/ungfugl må være å faktisk snakke med typen din om romantikk. Skape et tydelig bilde slik at han forstår at det ofte er de helt små tingene som betyr mest i et parforhold. Det er ikke prislappen som vurderes når en overraskelse gis bort, men innsatsen som er lagt bak den. Og den trenger heller ikke nødvendigvis være stor. Det kan for eksempel være noe så enkelt som å ta med seg en bukett roser neste gang man er på en dagligvarebutikk, det kan være å overraske med middag en dag, eller noe så lite som å re opp sengen.

I går gav jeg Anna blomster til flere tusen kroner, jeg lagde middag, og jeg redde opp sengen. At jeg redde opp sengen var det som påvirket henne mest. Ikke fordi at det akkurat krevde noen stor innsats, men hun visste veldig godt at jeg kun gjorde det for å gjøre henne glad. At for meg så betyr en oppredd seng svært lite, men jeg vet det betyr noe for henne. Derfor gjorde jeg det.

Altså, jeg tror alle menn har et romantisk gen i seg. Noen tenker stort, andre tenker smått, men du som partner må få typen din til å forstå at det ikke kreves så mye! Felles for de fleste forhold er jo at man setter pris på den man er sammen med, men av og til tror jeg mange er redde og usikre på hvordan de selv kan vise det. Er du sammen med en typisk manne-mann som aldri snakker om følelser, er det mest sannsynlig på grunn av at det er et tema som gjør han usikker. Han er trygg i rollen som machomann, derfor forholder han seg til den rollen. Din jobb er å ufarliggjøre det å være romantisk, slik at han tørr å gå ut av komfortsonen sin.

Alle mennesker kan spille en rolle, men å gå ut av rollen er det som krever mot. Prøv å hjelp han litt ut av den rollen, så skal du få se underverker.

Jan

ET MORGENSJOKK!

sponset

I dag fikk jeg faktisk et lite sjokk da jeg våknet. Tenk at det bare er et par måneder før sommeren står for dør! Jeg tror de fleste som leser bloggen min vet at jeg er et typisk sommermenneske, som bare elsker god varme og en brun kropp. Dessverre er sommeren i Norge så kort at man knapt rekker å få brunfarge før sommeren plutselig er over i slutten av august. Løsningen for meg tidligere har vært Betakaroten, og jeg er veldig glad for å kunne fortelle at jeg akkurat har startet å bruke produktene igjen fra Good For Me.

Jeg har faktisk akkurat fått første forsending med Betakaroten nå, og har planer om å fortsette med produktet frem til over sommeren i alle fall. For at Betakaroten skal fungere optimalt bør man nemlig starte i god tid før man skal ut i solen, dette slik at huden er best mulig forberedt før du begynner å jobbe med fargen. Noen av fordelene med Betakaroten er at det gir deg en dypere brunfarge, som varer lengre, i tillegg til at dette tilskuddet er kjent for å være svært bra dersom man sliter med soleksem. Betakaroten anbefales å bruke gjennom hele året, for å holde på den fine brunfargen.

Jeg husker at jeg brukte flere produkter fra Good For Me på Kypros det året vi bodde der. Jeg sluttet vel egentlig kun fordi jeg ble gravid. Så nå kjenner jeg virkelig at jeg gleder meg til å få min fine brunfarge tilbake. En sommer uten å tenke på sminke, slik som jeg gjorde da jeg bodde nede i sommerparadiset. Jeg legger med et skikkelig skrytebilde hvordan ansiktet mitt også fikk den fine gyldne fargen etter å bruke Betakaroten gjennom oppholdet mitt nede på Kypros! 

Jeg anbefaler i alle fall alle mine lesere å teste ut Betakaroten fra Good For Me denne sommeren, jeg er sikker på at du blir like fornøyd som meg! Bruk rabattkoden: anna15  når du bestiller, så får du 15% avslag på din bestilling! Sjekk ut tilbudet HER! 

VELKOMMEN TIL VISNING!

I dag er det faktisk visning på huset mitt i Stavanger. Jeg merker jeg er veldig spent på responsen, og håper flest mulig av de som er interessert møter opp på visning i ettermiddag. Visningen er fra 16:30 til 17:30 i dag. Jeg stakk bare innom for å minne dere på visningen, også kommer det et nytt innlegg hvert øyeblikk! Fingers crossed! Hele boligannonsen finner du HER!

VI HAR HOLDT FRIERI-VIDEOEN PRIVAT LENGE NOK!

I dag er det akkurat en måned siden Jan gikk ned på kne under middagen på Kragerø. Tiden går så skrekkelig fort, men likevel fikk Jan tid til å stelle i stand en liten oppmerksomhet rundt denne dagen. Han hadde nemlig fått bestilt en stor og fin bukett med roser til meg. Jeg er så heldig, og elsker dette så lenge det varer. Jeg vet naturlig nok at dette er en liten sky av kjærlighet vi begge lever på akkurat nå, og at denne boblen ikke vil vare evig, selv om kjærligheten ikke tar en slutt. Det er bare å nyte nyforelskelsen mens vi har den! 

Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste, som har funnet en mann med så mange romantiske gener i seg. Selv har jeg egentlig aldri vært noe særlig romantisk av meg, før jeg egentlig traff Jan. Jeg må jo innrømme at jeg trives med å bli behandlet som en prinsesse fra tid til en annen. I løpet av de neste timene eller dagene, skal jeg faktisk dele videoen som ble filmet da Jan fridde. Jeg har gledet meg veldig til å vise den frem til dere, likevel syns jeg det har vært viktig å ha den for oss selv den første tiden, sånn som vi har gjort! 

JEG SMALT HODET MITT I EN LYSKRONE

Det føles utrolig deilig, og veldig rart på samme tid. Nå har vi igjen en ny økt med intens jobbing til boken min, og får egentlig brukt jobb-kontoret mitt! Det føles utrolig deilig, for det var nettopp på grunn av denne boken, at jeg ønsket meg en plass jeg kunne bruke mye tid alene på å jobbe med denne. Jeg har også en person som jeg jobber enormt mye sammen med, for å få denne boken til å bli bra. Vi to har nå sittet i flere timer det siste døgnet på å komme videre. Det føles utrolig deilig å ha en egen plass til å kunne jobbe så intensivt som vi må, for å få denne boken helt perfekt. 

Etter mange timer med jobbing i går, er det klar for enda en økt i dag. I går kveld, etter vi hadde sittet flere timer allerede, var jeg klar for en ny økt, da jeg plutselig klarte å smelle hodet opp i en lysekrone, som knuste i det spissen traff hodet mitt. Jeg fortsatte å jobbe en times tid til, før jeg måtte kutte for dagen, etter at jeg begynte å ble svimmel, trøtt, og fikk skikkelig vondt i hodet. Da jeg kom inn dørene hjemme, måtte jeg selvfølgelig fortelle Jan om uhellet mitt, og han satt i gang en liten hele-sjekk i hodet på meg. 

Jeg hadde fått en kul, og det var flere plasser jeg hadde fått kutt, men ingenting som var alvorlig. Han fant likevel et glassgård i et av kutene, som han heldigvis fikk ut. Haha, dette er bare så typisk meg, at det begynner å bli komisk. De siste dagene har jeg ikke gjort annet enn å skade meg selv, uten vilje vel og merke. I dag klarte jeg å klore meg selv til bods på armen, og dagen før lysekrone-uhellet mitt i går, klarte jeg å kytte meg med kniv. Gjerne jeg må begynne å være litt mer forsiktig? 

LAPPEN!

Etter at jeg kjøpte min andre bil sist uke, har jeg sett flere spørre seg hva jeg skal med bil når jeg ikke har lappen. Fakta er at jeg faktisk er på god vei til å ta førerkort, flere år etter at opplæringen strandet i Stavanger. Jeg kjenner at på en plass som Søgne, så trenger man muligheten for å komme seg frem med bil, på en helt annen måte en det man gjør i storbyer. Her er det rett og slett vanskelig å være sosial uten førerkort, og enkle ting som å gå på butikken krever plutselig veldig mye mer planlegging. I alle fall med tre barn.

På en plass der det nesten tar en time å gå til barnehagen trenger jeg også muligheten til å hente og levere med en bil der det er plass til alle mine. Derfor føles det veldig godt å endelig å kommet i gang igjen! Jeg har faktisk to nye kjøretimer denne uken (onsdag og torsdag), så du er herved advart dersom du skal ferdes i nærområdet rundt Søgne!

DET VAR VONDT Å VISE DERE

I dag er det faktisk bare to dager igjen før visning i Stavanger. Og i dag er bildene av hagen kommet ut! Sist uke fikk vi fagfolk til å fikse skikkelig opp i hagen, og forskjellen på tre dager med arbeid ble enorm. Slik som det så tidligere hadde jeg faktisk vanskelig for å vise til dere. Når jeg kjøpte huset sent i 2015, var hagen/uteområdet kanskje det området jeg hadde størst planer for. Det er nemlig slik at du ikke finner særlig mange eiendommer i Stavanger med så stort uteområde som det vi har i Nestunveien. Derfor var det ikke vanskelig å se for seg at vi kom til å bruke mye tid utendørs i sommermånedene.

Men før vi flyttet fra Stavanger rakk vi aldri å komme så langt at uteområdet fikk blitt prioritert. Derfor var det vondt å se de bildene som først ble lagt ut av hagen. Vi bestemte oss derfor for å hyre inn et selskap som kunne fikse hagen og vise en liten smule av det potensialet den har, men det måtte skje på rekordtid. Derfor føles det fantastisk bra å få vist frem noe av det uteområdet som eiendommen har, slik at flere kan se hvor fantastisk stort og barnevennlig det er.

Alle bildene finner du i annonsen HER!

HVORFOR SKAL VI EGENTLIG GIFTE OSS?

Hvilken forskjell vil det egentlig ha for oss? Vi lever jo allerede det livet som man typisk gjør etter et giftemål. Vi er allerede en etablert storfamilie, og det er jo ingen hemmelighet at meg og Jan elsker hverandre. Nå har vi faktisk snart vært forlovet i en måned allerede, og det er helt utrolig hvor fort tiden går. Vi har enda veldig god tid til å planlegge alt til den store dagen, en veldig stor dag, som markerer at vi skal fortsette å leve det livet vi allerede lever sammen, eller?

Jeg kjenner at for meg så betyr den dagen så veldig mye mer. Helt siden jeg var liten har jeg sett for meg drømmebryllupet, sammen med drømmeprinsen. Jeg har sett for meg den perfekte familien, og det perfekte livet. Bryllupet neste sommer håper jeg blir en dag der jeg virkelig føler at det jeg så for meg som liten, faktisk har blitt virkelighet. Jeg håper det er en dag jeg føler meg god nok, en dag jeg føler at jeg faktisk klarte å skape det jeg drømte om. En skikkelig perfekt familie.

En dag for å feire at jeg faktisk fant drømmeprinsen, en prins som faktisk vil akkurat det samme som meg. En som gir barna den samme kjærligheten som jeg gjør, en som fullfører familien vår. En dag der vi begge bekrefter vår kjærlighet for hverandre, og en gang for alle kan love hverandre all den kjærligheten vi har. 

Jeg skal helt ærlig innrømme at det å gifte seg betyr noe for meg. Det gir meg en slags stolthetsfølelse, en følelse av å ha fullført noe jeg virkelig har drømt om. Mitt liv har vært fylt med alt for mange vanskelige opplevelser, på godt norsk; alt for mye drama. Jeg trenger noe å klamre meg fast til, noe å holde fast i når det blåser som verst. Det har jeg allerede fått, og i det siste året har vi som familie fått bevist det for hverandre, vi står fjellstøtt og overøser hverandre med kjærlighet uansett hvor mye det blåser.

Likevell føler jeg at det å gifte seg fullfører den familiedrømmen jeg alltid har hatt, og jeg kan knapt vente med å få gitt mitt ja, sommeren 2018.

DU KASTER BORT LIVET DITT!

Nå har jeg rukket å bli 24 år. Mange vil fortsatt kalle meg ungdom, selv om jeg på mange måter lever livet til en 40-åring. Jeg tørr påstå at de fleste på min alder bruker hverdagen på studier eller jobb, og kveldene til å gjøre akkurat hva de vil der og da. De fleste på min alder går ut i helgene, og bruker fridager til å sove ekstra lenge. Desember 2015 valgte jeg bort disse tingene, og jeg sitter fortsatt med en følelse av at mange synes synd på meg.

Noen mener fortsatt at jeg kaster bort livet mitt. Jeg kan innrømme at jeg lever et liv som passer de fleste 24-åringer veldig dårlig. Et liv som jeg selv har valgt å leve, som igjen er et valg jeg aldri har har angret et sekund på. Jeg føler det er så lett for mange å svartmale et liv som småbarnsforelder. Trekke frem ting som bleieskift, våkenetter, raserianfall og ingen festing. Fakta er at livet som småbarnsforelder er så skrekkelig mye mer. Det er opplevelser, det er latterkuler, det er mestringsfølelse. Og ikke minst, det er en hverdag fylt med overraskelser og hverdagsgleder.

I dag har jeg brukt søndagen min sammen med William, i Dyreparken. Vi har kost oss maks i dårlig vær, og fått diskutert alt i fra Sjiraffer til Krokodiller. Vi har spist is i regnvær, og hatt allverdens med tid. Vi avsluttet dagen med å gå til innkjøp av en gigantisk grønn krokodillebamse, som har fått det passende navnet "Grønn Dille". 

Mange andre på min alder har brukt søndagen på sofaen, fyllesyke og med en elendig følelse i hele kroppen. Poenget mitt er at jeg elsker livet mitt, og at jeg elsker valget mitt. Ja, det finnes utallige eksempler på at dette livet ikke passer for alle. Og de fleste på min alder vil sikkert fortsatt si at de foretrekker en fyllesyk søndag. Men for meg, så er det absolutt ingenting som slår en søndag med William og "Grønn Dille" i dyreparken.

Jeg kaster ikke bort livet mitt som 24-åring, jeg nyter det til det fulle!

Jan

KASTER BORT TID OG PENGER!

sponset

En ting er helt sikkert, og det er at tid er penger. Tiden er i alle fall noe av det jeg setter mest pris på i livet, samtidig som jeg alt for ofte føler at det er noe som blir tatt fra meg. Jeg tørr ikke tenke på hvor mange timer i løpet av en uke som brukes på å vente. Og for studenter, eller de av dere som bor i storbyer så går det nok enda mer tid til venting. Det kan være venting på bussen, venting på t-banen, venting hos tannlegen eller bare en treg venn som du alltid må vente på. All denne ventingen føles som å kaste bort både tid og penger. 

Felles for all ventingen er at det hadde vært fantastisk å kunne tatt betalt for den tiden, eller i alle fall brukt den til å tjene noen ekstra kroner. Men guess what, det kan du faktisk! Meningstorget gir deg muligheten til å tjene penger og rewards når som helst, og hvor som helst. Jeg har selv brukt de når jeg for eksempel venter på Gardermoen, og det er like enkelt som det høres ut. Hos Meningstorget blir du belønnet for å si din mening, og for å delta i enkle spørreundersøkelser fra forskjellige merkevarer. Det er helt gratis å bli med, og du kan ta akkurat så mange eller få undersøkelser som du har lyst til.

Konseptet fungerer ved at du logger inn og tar undersøkelser når som helst du måtte ønske, for så å bli belønnet for de undersøkelsene du tar. I tillegg til å kunne tjene noen ekstra kroner, får du da altså muligheten til å påvirke forskjellige produkter og retninger fra både kjente og nye merkevarer. Så hvorfor ikke bruke alle de timene med venting på noe fornuftig? Så kan du kanskje unne deg litt ekstra luksus i en slitsom hverdag. Kanskje har du noe du sparer til?

Jeg har tidligere vært veldig åpen om hva jeg tjener, men jeg har også snakket mye om at jeg har et bevisst forhold til penger. Jeg er en type som alltid ser etter rabatter, og som tenker nøye gjennom det forbruket både jeg, og Jan har. Derfor synes jeg at slike ting som Meningstorget virkelig er verd å teste ut. Om du ikke allerede har testet det ut, eller er gira på å prøve igjen, kan du som er over 18 år registrere deg gratis HER! 

VIDEO: HOUSETOUR - KLAR FOR VISNING!

Nå er det ikke mange dagene igjen før visning i Stavanger. Torsdag var vi en tur innom for å se hvordan arbeidet i hagen går, og i den anledning fikk jeg laget en bitte liten video fra boligen. Hele uken har folk stått på i hagen for å gjøre den klar for visning allerede nå på Onsdag. De har heldigvis klart arbeidet på rekordfart, og bilder kommer så fort fotografen har de klare. Visningen er nå på Onsdag fra 16:30 - 17:30! Vil du se nærmere på huset mitt, kan du klikke HER! ellers så finner du flere bilder av huset HER! 

TAKK FOR MEG!

Jeg kjenner det har vært lenge siden et vanlig hverdagsinnlegg nå. I går tok vi barna ut av barnehagen, og tok oss en tur opp i snøen med herlige kjente. Vi grillet bål, og gikk på ski. Vi koste oss både store og små. Michelle var i så glad for å få møte sin gamle bestevenninne fra tidligere år i Stavanger, som faktisk flyttet nedover hit rett før vi flyttet til Kypros. Fantastisk hvordan små barn også bærer på en masse med følelser. Jeg syns det er utrolig hvordan savn og kjærlighet kan bli utrykket i et lite barns ansikt. 

I går var det også en spesiell dag på Camp Senkveld, der det var min tur til å ryke ut. Jeg må få takke så utrolig mye for meg. Hele campen har vært helt utrolig å være med på, og jeg er så takknemlig for menneskene jeg fikk lov til å bli kjent med i løpet av dette oppholdet. Thomas og Harald er bare helt fantastiske, og jeg gleder meg til å følge med på konkurransene i kommende uker også. Plutselig er jeg tilbake igjen, kanskje? Uansett, så har det hele vært en utrolig fin opplevelse. Både under campen, og mens det har blitt sendt på tv. 

Det er så rart, fordi jeg vet ikke en gang selv hvem som vinner hele Campen, så det er jo super spennende. Det er det ingen av hverken deltakerne som gjør. Jeg gleder meg i alle fall mye til å se mine kjære lagkamerater på blått lag, kjempe seg videre i sinnsyke konkurranser i ukene fremover. Siden min tid nå er over, så tenkte jeg å gi et lite tilbakeblikk på alle de fine ukene som jeg var med, så dette kommer jeg tilbake til snarest! Tusen takk for meg! 

JEG SIKRER ALDRI BARNA MINE I BIL

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hvordan jeg kan begynne å forklare meg selv. Grunnen til dette er nok fordi det ikke finnes noen forklaring eller bra nok unnskyldning på å ikke sikre barna i bilen. Barnas liv er aldri en lek, ikke en gang en tur til butikken, eller rett over gata. Sitter barna i bil, så skal de sikres. Hverken jeg, eller noen andre kan noen gang si noe annet, om man bryr seg om barna våre. 

Selv er jeg veldig redd for barna mine. Michelle som nå er eldst har veldig mange regler. Noe så dumt som å alltid måtte holde meg i hånden over gata, eller nært biler. Rett og slett fordi jeg er redd for andre og deres kunnskap og ikke minst handlinger. Hvorfor er jeg så mye bedre? Hvorfor skal ikke jeg sikre barna mine i bilen, når det også handler om liv og død. Som mamma så tenker man alltid at man vet best om egne barn, og behandler dem slik vi selv syns er riktig. Jeg vet personlig at jeg ikke alltid har sikret barna mine riktig i bil. Jeg har aldri latt barna kjøre uten bilbelte, men bilstol og sete har ikke alltid vært pedagogisk riktig. 

Jeg vet at jeg har sikret dem godt etter loven, men ikke etter hva som er anbefalt. Minsten er sikret med det minste setet, så han er helt perfekt sikret i bil. Bilstolen hans står riktig i bilen, ettersom vi har isofix-base til denne. William har et bakovervendt barnesete, det som er anbefalt for alle barn opp til 4 år. Denne stolen kan der i mot settes begge veier, så i enkelte bilturer har vi latt han sitte forovervendt, som også er lovlig, selv om det ikke er bra nok. Han har også isofix på denne stolen, og da er den alltid plassert riktig i bilen. 

Nå vet jeg at det vil falle inn spørsmål, hvorfor lar du han sitte forovervendt i 5-punksssele, som igjen er veldig «farlig». Jeg tar farlig i hermetegn, fordi dette faktisk er lov i Norge, og alle andre land som jeg vet om. Jo, det skal jeg si. Vi har latt guttungen sitte andre vei om det har forstyrret den som har kjørt bilen, og selve kjøringen. For oss har sikkerheten basert seg på å holde roen i bilen, for at føreren kan konsentrere seg om kun kjøringen, og gjøre denne sikrest mulig, for å unngå en farlig situasjon. At dette er viktigere for meg, er det kun jeg som kan velge. At det for andre er viktigere å høre på hyling i baksete og en ukonsentrert sjåfør, er deres valg. 

Som regel funker det veldig fint å ha William bakovervendt, og det er den veien vi som regel har bilstolen. Stort sett er det ingen problem, men de dagene det blir et problem ønsker vi og gjøre bilturen behageligst mulig for alle i bilen. Det er ikke snakk om å gjøre noe ulovlig, uansett hvor mye hat jeg får for dette. Når det kommer til Michelle, så merker jeg at det finnes veldig mange vonde tanker, og det er vel der fokuset på at jeg ikke sikrer barna kom frem. Jeg må bare starte med å si jo, selvfølgelig sikrer jeg også Michelle i bilen. 

I den bilen vi nå har hatt, før vi kjøpte oss ny, har det ikke vært plass til tre store barneseter, dessverre. Michelle som nå snart er seks år, er den da som måtte droppe det store setet. Hun har derfor sittet på en liten pute mellom setene, med sele over livet, og resten bak ryggen. Hun har ikke fått lov til å ha selen vanlig, fordi hun er for lav. I en kollisjon ville da selen kvalt henne, mer enn den ville sikret henne. Derfor har vi gjort det sånn. Selvfølgelig ikke den sikreste måten i det hele tatt, men det var den eneste måten vi kunne sikre alle barna i samme bil, og dette er også lovlig i følge norsk lov. 

Jeg syns det er helt forferdelig å måtte forsvare meg selv på ting som ingen har noe med, men jeg bryr meg. Jeg bryr meg om hvordan jeg blir fremstilt som mamma, og ikke minst så er det ingenting jeg bryr meg mer om enn barna mine og deres sikkerhet. Vi har kjøpt oss ny bil, nettopp fordi vi trengte bedre plass til barneseter i baksetet. Jeg beklager at vi ikke har kunne gjøre noe før, men jeg vil tror at en vanlig a4 familie ikke kan gå å kjøpe seg ny bil akkurat når de ønsker det. Man må spare, og man må bruke tid. Et bilkjøp er et stort kjøp. Det vil jeg tro alle kan forstå. Og ja, selv for meg så må jeg vite at jeg har en plan med ting før jeg kjøper det. 

I den nye bilen vår er alle sikret på den pedagogiske, og riktige måten. Nå kan dere bruke noen timer med energi på å fortelle meg hvor dum jeg er og uansvarlig mamma, på grunn av dette innlegget.. Jeg bryr meg, men jeg kan dessverre ikke alltid være perfekt på alle områder jeg heller. Som offentlig person må jeg være perfekt på alle områder. Jeg må gjøre alt i mammarollen pedagogisk. Jeg må huske å ikke bruke dundyne, og tenke på stakkars dyr. Jeg må huske på miljøet, og egentlig skulle bilen min vært en mer riktig bil enn den vi kjøpte. Jeg har også fått beskjed om at huset vi bor i ikke er bra, fordi vi ikke har plen og lekeplass i hagen.

Jeg strekker ikke til på alle områder, og vi har alle forskjellige ting vi brenner for. For meg er det kun en ting som er viktig, dessverre, og det er at vi som en familie har det fint. Jeg er opptatt av mange minner og opplevelser sammen som en familie. Jeg er opptatt av å dele tanker og følelser, og aldri føle seg utrygg eller alene. Det er mitt mål, og selv som et offentlig ansikt, så kan jeg ikke være like opptatt av alt. Dette er det jeg som privatperson brenner for og bryr meg om. 

DETTE HAR JEG GRUET MEG TIL SIDEN NOVEMBER

I går var jeg på dagstur til Stavanger. Jeg kan endelig legge et stort og vanskelig kapitel bak meg, og begynne å se fremover. Det som skjedde i hjembyen i går, har jeg gruet meg til helt siden november, og ventet i hele vinter på å få det overstått. Nå kan jeg endelig se fremover, og prøve å legge det bak meg med god samvittighet. Jeg har utrolig nok klart å ha en utrolig fin uke så lang, og er veldig takknemlig for det til tross for at det var den dagen det var i går. 

I dag har vi tatt barna ut av barnehagen. Vi skal opp til fjellet og treffe gamle kjente, fra Michelle sin barnehage i Stavanger. Dette har hun gledet seg til hele uken, og jeg gleder meg veldig til å se de to små bestevennene gjenforenes igjen etter så mange år. William har også fått seg ski, så det blir veldig gøy å se store-gutten vår prøve på seg ski for første gang. Jeg kjenner det er utrolig deilig å ta en fin dag med barna i dag, det har både jeg og de fortjent!

Når jeg var i Stavanger i går, gikk jeg også innom huset mitt som er kommet ut for salg denne uken, og syns det er utrolig gøy. Jeg har ikke vært der siden november, så det er jo selvsagt mye som har forandret seg, spesielt ute. Så nå har vi fått i gang noen som steller i stand i hagen, og gjør den fin igjen. Hagen er allerede klar til visningen neste uke, så det gleder jeg meg veldig til å se resultatet på. De er i alle fall i gang, og det ser allerede mye bedre ut! Vil du se nærmere på huset mitt, kan du klikke HER! ellers så finner du flere bilder av huset HER! 

MIN NYE BIL!!

Sykt gøy! I går hentet vi min splitter nye bil, og jeg må innrømme at jeg er helt forelsket. Bilen er en Range Rover Evoque, og akkurat slik jeg har ønsket å ha den. Faktisk er dette en bil jeg har sett på i mange år allerede, og som jeg har vært veldig tydelig på ovenfor Jan at jeg har drømt om. Jeg simpelthen elsker fargen på den, og ikke minst interiøret i den. Her hjemme er det mange som synes det er gøy, og William har snakket om ny bil nå nærmest sammenhengende de siste 24 timene. Jeg er i alle fall helt forelsket, og føler både meg og bilen passer ganske godt sammen om jeg får si det selv. Jeg håper i alle fall at den liker meg også! Jeg har ikke lappen (enda), men trives foreløpig veldig godt i passasjersetet.








 

BRYLLUP: BLOMSTENE TIL BRYLLUPET VÅRT

Jeg syns det er så gøy å planlegge alt som skal planlegges til bryllupet. I vår bryllup vil blomster være et stort fokus i forhold til dekorasjonen. Jeg har derfor sett på mye forskjellig, men har allerede forelsket meg i noen mer enn andre. Jeg må også innrømme at jeg har falt pladask for disse såkalte blomsterveggene/roseveggene. Jan og meg har blitt veldig enig om at vi MÅ ha en blomstervegg i bryllupet vårt. Uten om den har vi også sett litt på blomster til bord-dekorasjonen og ikke minst blomster til sermonien. Her er noen fine inspirasjonsbilder, som virkelig er noe av de jeg liker best. 


JEG HAR KJØPT NY BIL!

Her hjemme skjer det litt av hvert om dagen, og i dag skal vi faktisk hente min nye bil! Jeg røper ikke så veldig mye enda, men jeg skal få tatt bilder og vist den frem så fort som mulig. Jeg kan røpe såpass at det er en bil jeg har hatt lyst på i flere år allerede, og at jeg er supergira på å få hentet den senere i dag. Dagene går så ekstremt fort for tiden, og her er det ingen tvil om at det er mye som skjer. Heldigvis også veldig mye positivt!

Nå er vi plutselig godt inne i mars, og til og med bikinisesongen begynner å nærme seg! Derfor har jeg et veldig godt tips til dere. Du kan nemlig akkurat nå teste en pakke fra Shai barberhøvler (reklamelink) uten å måtte betale for produktene! En testpakke fungerer slik at du som leser kan bestille et fullt sett, tilnærmet gratis. Du betaler nemlig ingenting for produktene i forsendelsen, men betaler 79 kroner for frakten. That`s it!

Shai er nemlig så sikre på at du blir fornøyd at de lar deg teste produktene uten å måtte betale for dem. Dersom du er like fornøyd som det jeg er med mitt abonnement, vil du motta ny forsendelse fire ganger i året. Med nye høvler, og alt du trenger til en perfekt og silkemyk barbering. Da betaler du kun 349,- inkludert frakt. Om du ikke er like fornøyd som meg, kan du enkelt si opp abonnementet når som helst.

Over 100.000 nordmenn har allerede testet Shai, og du kan bestille din testpakke HER! (reklamelenke)

VIDEO: JAN SPØR MICHELLE OM TILLATELSE TIL Å FRI!

Jeg holdt på å gå i bakken da jeg så denne videoen for første gang, bare noen timer etter frieriet. Jeg syns det er helt fantastisk hvordan Jan faktisk spør Michelle om tillatelse. Han vet hvor mye hun betyr for meg, og hvor mye hun bryr seg om meg og oss to som et par, så dette var virkelig mer enn jeg noen sinne kunne ønsket meg. Jan er fantastisk, og Michelle er jo bare til å smelte av! Hun hadde tidligere forklart Jan hvordan hun trodde jeg ville like ringen, og var visst veldig fornøyd når hun fikk se ringen for første gang, i denne videoen! 

DA ER HUSET MITT TIL SALGS!

Tusen takk for alle de fine gratulasjonene jeg fikk i går. Jeg syns dette prosjektet er så spennende, og det var fantastisk å kunne slippe nyheten i går! Det er så utrolig mye gøy som skjer om dagen, og jeg kjenner jeg er helt i lykkerus! Jeg har lenge snakket om huset mitt i Stavanger som jeg enda har holdt på etter at vi flyttet til sørlandet, men i dag, litt under ett år fra vi flyttet der i fra, kommer det endelig ut for salg! Styling av huset er sponset av Edel & Fru Hermez, og klar for visning i neste uke! Du finner huset for salg HER! Dette er sinnsykt gøy, og jeg håper vi får solgt det fort. Jeg har pusset opp hele huset etter at jeg kjøpte det selv, men har dessverre ikke fått gjort så mye ute, ettersom at det nå er helt feil tid på året for dette. Det er en stor hage, som det er mulig å gjøre akkurat slik man ønsker. Vi har heldigvis ingen hastverk med å få solgt det, men det hadde jo vært fantastisk om de rette kunne fylle huset med kjærlighet og minner i årene fremover! 



















NÅ KLARER JEG IKKE HOLDE DET HEMMELIG MER!

Jeg har lenge tenkt at dette skulle være en hemmelighet frem til etter sommeren, men nå har jeg lyst å dele det med dere. Jeg klarer ikke å holde det hemmelig lengre, og grunnen til dette er nok mest fordi jeg begynner å se at dette faktisk er virkelighet! Jeg holder på å skrive bok sammen med Gyldendal forlag. Boken kommer ut allerede høsten 2017! Dette er kjempe spennende. Jeg har allerede røpet at jeg er i gang med et vanskelig og nytt prosjekt, og kan nå innrømme at det da selvsagt er denne boken jeg har snakket om! Ønsker alle sammen en super start på uka!

DE FØRSTE DETALJ-BILDENE FRA KONTORET!

I dag har barna hatt det kanongøy med bestemor og bestefar ute på tur. De hadde med seg pølser og pinnebrød og tente bål. Kjempe koselig for store og små. Jan og meg har gjort en siste klargjøring på kontoret mitt, som nå endelig er helt klart! Jeg er så utrolig fornøyd og gleder meg veldig til å ta plassen i bruk. Nå tenkte jeg at jeg kunne begynne med å dele noen detalj-bilder av hvordan det har blitt, før jeg senere skal vise dere alt! Jeg er utrolig stolt, og kan uten tvil innrømme at jeg syns det er utrolig gøy å innrede nye steder, og i alle fall når det er mitt! 









JOHN ARNE KOM PÅ TORSDAG MED FLYTTEBIL!

Nå har jeg vært borte en stund igjen, og hoppet over noen innlegg. Jeg merker at det faktisk er første gang jeg er borte fra bloggen uten at det er noe negativt som har skjedd, og det føles utrolig deilig. Jeg har vært borte siste to døgn nå for å bruke tiden på å bli ferdig på kontoret, og storkost meg med det. John Arne kom på torsdag med en flyttebil full av møbler som jeg hadde bestilt fra Louise. Det ble så utrolig fint når alt kom på plass, og i går pakket vi ut den siste esken med møbler. Jeg gleder meg som et lite barn til å vise dere dette, jeg er kjempe stolt! 

Jeg er så fornøyd med den stilen som disse møblene har, for det er en helt annen enn hva jeg er vant til å velge. Før har det vært veldig typisk meg å velge møbler som er hvite og enkle, og det er jo sånn vi har det her hjemme, mens på kontoret har jeg valgt å gå for det stikk motsatte. Etter at alle møblene kom på plass, så fikk både Jan og meg lyst til å endre hele stilen her hjemme også til den samme som på kontoret. Møblene fra Savai Design er helt magiske, og jeg har falt helt for denne stilen. 

Jeg er veldig takknemlig for alle som har vært med å hjulpet for å få gang på lokalet. Alt fra John Arne som kjørte 15 timer i bil for å komme hit, til svigerfar som har vært en helt for å hjelpe med å montere alt fra lamper til å sette på plass kjøleskap. Svigermor som har passet ungene, for at jeg også kan være til stede og bidra, og Jan som har hjulpet med alt. Jeg gleder meg veldig til å ta det i bruk fra mandag av, og kan ikke vente med å dele bilder og videoer fra mitt lille arbeidssted! Håper alle sammen har fått en nydelig start på helgen! 

VERDENS BESTE HAR BURSDAG!

Etter en dag med venting på å få Jan hjem igjen, kom han endelig hjem i natt, noen timer forsinket. Det var veldig godt å få han hjem igjen. I dag er nemlig ingen hvilken som helst dag. Det er bursdagen til Jan, som fyller 24 år i dag! Det hadde vært kjempe trist om vi ikke skulle våkne opp sammen i dag tidlig, noe som plutselig så ut til å skje i går. Da jeg plutselig fikk melding fra han om at flyet var snudd, og flyplassen i Kristiansand var stengt. Problemene som var, ble heldigvis fikset etter noen timer, og Jan kom seg trygt hjem.

Bursdager betyr utrolig mye for meg, og som regel så planlegger jeg de største ting for å feire bursdagsbarnet, uansett hvem det måtte være. Likevel er det ingen hemmelighet at det gøyeste er når det er en av ungene, eller en som står oss nært sin dag. Jeg er alltid opptatt av å legge merke til bursdager, og gjøre mest mulig ut av dagen. I år har jeg ikke gått gjort noe for Jan, og kjenner at jeg selvsagt burde gjort noe. Jeg fikk brukt litt tid i går på å lage en bok av tegninger fra Michelle, som hun hadde tegnet spesielt til pappa. 

Jan fikk dette i dag tidlig, mens Michelle fortalte litt om hver tegning. Koselig ting for dem begge to. Jeg har fått kjøpt gave til Jan som han får til kvelden, så skal vi bruke mest mulig av dagen i dag på å være sammen med hverandre, lage kake sammen, og forberede oss til kvelden. Nå skal det sies at det er en tradisjon for meg å lage et innlegg til de som har bursdag som står meg nært, og bruke innlegget på å fortelle til bursdagsbarnet hvor mye han eller hun betyr for meg, og ikke minst hvor bra de er. 

Jeg har ikke laget et sånn innlegg til Jan i år. Jeg fikk egentlig først litt dårlig samvittighet for det fordi innlegget jeg skrev i fjor betydde så mye for han. Men så kom jeg på hvorfor innlegget egentlig betydde så mye som det gjorde, og fant ut at det som står i innlegget i fjor mener jeg hvert eneste ord på i dag også, forskjellen er bare at både Jan og alle som følger meg både på bloggen, facebook, instagram og hvor enn det måtte være, vet allerede hvor sterke følelser jeg har for Jan. Jeg har nesten ikke gjort annet det siste året, enn å skrive om hvor godt vi har det sammen.

Jeg jeg derfor veldig lyst til å dele innlegget fra i fjor, om jeg bare kan finne det! For det ville jo vært et innlegg som så helt likt ut i år også. Jeg føler det betyr mer å dele et innlegg jeg skrev tilbake i tid, der følelsene mine er de sammen. Enn å lage et likt innlegg med samme setninger. Det virker mer ekte, i alle fall for min egen del, å dele et innlegg fra et år siden. Gratulerer med dagen, Jan, gjerne tårene kommer tilbake nå, som det gjorde for ett år siden, ordene står i alle fall like sterkt i hjerte mitt i dag, som det gjorde i fjor! 

VIDEO: KJØKKENET ER ENDELIG FERDIG!

Nå er det ikke lenge igjen til hele jobb-lokalet er ferdig, og jeg kjenner jeg gleder meg til å vise dere ferdig resultat om kort tid. Jeg tenkte det var på tide med en liten update på hvordan det står til. Jeg har hatt et stort fokus på å ende kjøkkenet den siste tiden, og er endelig blitt helt ferdig nå. Jeg skal vise dere ferdig resultat også her i fra selvsagt, men hadde så lyst til å vise dere hvordan det så ut før jeg gikk i gang, og ikke minst mens underveis i prosessen! Hva syns dere? Møbler kommer på plass allerede denne uken, det blir spennende! 

JEG SOVNET BORT I GÅR, OG VÅKNET UTEN JAN

Gjennom hele forholdet mellom meg og Jan har vi hatt en liten regel som han har lært meg. Det har på mange måter vært det som gjør at vi klarer å holde sammen, selv hvor tett på hverandre vi lever. I går kveld klarte jeg å ikke gjøre det. Vi har lovet hverandre å aldri legge oss sinte på hverandre, eller skuffet uten en forklaring. Vi har sagt at vi alltid skal løse alt før vi sover, uansett. I går tok kroppen min styring, og staheten min klarte ikke å knekke. Jeg sitter igjen med et stort sinne og en stor skuffelse. Jeg er skuffet over meg selv.

Det var den eneste dagen i år som vi mer enn alle andre måtte legge oss som venner, og jeg klarte det ikke. Jeg våknet opp da klokken ringte, uten Jan her. For første gang skulle han reise bort fra oss en liten tur. Jeg visste han skulle reise, men det er ikke en tanke som setter seg, når jeg låser meg helt, og ikke slipper inn eller ut følelsene mine. Jeg hater meg selv for det, og har det utrolig vanskelig i dag. Dette er kun min egen feil, og jeg skulle ønske jeg kunne snappe ut av meg selv når jeg blir sånn som i går, men jeg klarer det ikke.

Jeg vet jeg har forandret meg mye etter at Jan og meg ble samboer. Jeg vet jeg har blitt mye bedre enn jeg var. Men det er ikke nok. Jeg håper virkelig at ingen av barna mine har arvet dette fra meg. Jeg håper dette er noe jeg har fått fra opplevelser, og ikke gener. Jeg kjenner jeg gleder meg til å få Jan hjem igjen. 

Noe med dette innlegget minner meg veldig om perioden på Kypros, da jeg lærte og innrømmet følelser og tanker for meg selv med å skrive blogginnlegg. Jeg er ikke flink til å innrømme mine egne feil. Jeg vet likevel forskjell på rett og galt. Jeg vet jeg burde gitt Jan en klem og sagt jeg elsker han, før jeg sovnet. Jeg vet at alt han ønsket i går kveld var å se at jeg kunne vise at jeg var der for han, på samme måte som alltid er der for meg.. Likevel gjorde jeg ikke som jeg selv også egentlig ønsket, i stedet stengte jeg alt av følelser ute. 

Bare fordi jeg ikke klarer å være skylden i at Jan har det vondt, jeg beskytter meg selv mot å ikke føle meg bra nok. Unnskyld Jan, for jeg ikke er perfekt. Unnskyld for at jeg ikke gjorde det som var riktig. Jeg gir deg alt jeg har å gi, og jobber hver eneste dag med å bli bedre. Du er tålmodig, og det fordi du virkelig kjenner meg. Jeg skulle ønske jeg kunne ta alt vondt tilbake, for du fortjener kun det beste. Jeg elsker det, Jan, og jeg skal bruke hele livet mitt på å vise deg det! 

JEG ER ISKALD, OG LAR DET IKKE GÅ INN PÅ MEG

Nå satt jeg i hele går og fortalte opp og ned på godt og vondt gjennom hele livet mitt. Jeg klarte å fortelle om vanskeligheter og situasjoner gjennom livet mitt, uten å dele en eneste tåre, uten å la det gå inn på meg. Jeg kjenner jeg er veldig stolt over meg selv. Ikke fordi jeg ikke gråt, men fordi jeg har kommet så langt at jeg kan dele, uten å falle ned i et sort hull. At jeg kan snakke om vanskelige ting, uten å få det vanskelig igjen, uten å falle tilbake. 

Jeg har brukt over fem timer av dagen min i går på å snakke, og grave frem i gammalt dritt. Jeg kjenner jeg er så stolt over hvor langt jeg har kommet på det siste året, og ser at jeg har en fin fremtid i møte. Jeg har lært at det er ingenting som hjelper på fortiden, mer enn å snakke om det. Dele, og fortelle hva man tenkte og forstå valg i ulike situasjoner. Jeg er så forferdelig stolt, og jeg kan virkelig ikke få sagt det nok. Jeg kjenner virkelig på en mestringsfølelse. En følelse jeg virkelig har godt av nå.

Jeg skal fortelle dere mer om hva jeg egentlig driver med om dagen litt etter hvert, men nå skal jeg gå i gang en ny dag i dag med en ny økt. Vi har holdt på fra tidlig i dag, og har jobbet intensivt noen timer i dag også. Jeg kjenner at det er like gøy med nye ting hver gang, selv hvor skummelt det føles før jeg går i gang. Det føles egentlig litt som å stå på en scene for første gang. Man er livredd for at noe skal gå galt, eller at man skal drite seg ut. Samtidig så er det nesten ingenting som føles bedre, når man er ferdig, og alt gikk bra. 

Jeg føler meg veldig usikker akkurat nå på hvordan dette vil gå, og hvilke tilbakemeldinger jeg vil få fra dere når det kommer for en dag. Likevel så tenker jeg at dette er en så god terapi for meg selv, at det uansett vil være verdt denne prosessen jeg nå går gjennom. Jeg har lært meg en ting av bloggen, og det er at det å dele kun har gitt meg positive ting i livet. Det er viktig å kunne snakke om ting som er godt, samtidig så er det ingenting som er viktigere enn  å snakke om ting som er vanskelig. 

6 TING JEG SAVNER MED KYPROS-DRØMMEN 

Til sommeren er det allerede to år siden jeg reiste ned til Kypros med Michelle og William på egenhånd, for å starte et år sammen i ferieparadiset. Jeg har hele tiden vært veldig ærlig om at det var en drøm som viste seg å ikke være helt som jeg hadde trodd, og jeg lengtet fort hjem igjen. Det ble til at vi flyttet hjem et halvt år før planen. Jeg var gjennom hele oppholdet veldig tydelig på at det ikke var slik jeg så for meg at oppholdet skulle være, og at det faktisk ble helt feil for meg. Det er likevel veldig mange minner jeg sitter igjen med fra oppholdet vårt på Kypros, og flere ting jeg tenker tilbake på og savner !

1.Det jeg savner mest med hele Kypros-eventyret vårt, er uten tvil huset og plassen vi bodde. Det var virkelig et drømmehus, rettere sagt et palass som jeg falt helt for fra første stund. Uten tvil et legg hus å blogge fra, med plasser og fint lyst i alle rom! Veldig lett å bli inspirert til å ta masse bilder, samtidig som det var like fint i virkeligheten som på bilder. 

2.Jeg savner det å kunne våkne om morgenen med mulighet til å bade i det jeg våknet. Både med badebassenget i hagen, men også ikke minst stranda som lå hundre meter nedfor huset vårt. Og det er jo uten tvil et savn på grunn av det fantastiske været. Uten fint vær så ville hverken badebasseng eller strandet vært noe jeg ville benyttet meg av. 

3.Uten vil så må jeg sette opp den første uken jeg fikk besøk av Jan, det var jo da kjærlighets reisen vår startet. Det var en helt magisk uke som jeg er sikker på at hverken Jan eller meg noen sinne vil glemme. Jeg har alltid vært begeistret for Jan, men det var denne uken mine følelser for han virkelig tok overhånd. 

4.Jeg kjenner veldig på at jeg savner all den gode greske maten, og resturantene. Jeg savner alt fra maccen som lå rett hen forbi huset vårt, til de fine resturantene med flotte desserter. Jeg kjenner jeg får vann i munnen bare av å tenke på det. Nå fikk jeg plutselig veldig lyst å reise ned på ferie der igjen. Mat har mye å si altså! 

5.Det er ikke til å stikke under en stol at jeg som blogger er avhengig av å kunne ta mange fine bilder. Noe av det jeg savner veldig med oppholdet på Kypros, var egentlig hvor lett det var å ta opp kameraet og bare knipse noen bilder. Jeg trengte aldri å tenke på vært, for det var alltid fint, og perfekt til bilder. Jeg trengte heller ikke å tenke for mye på å ha stelt meg, for det var så lite tøy jeg trengte å ha på meg.

6.Det neste jeg savner veldig i forhold til hverdagene på Kypros, følger egentlig opp forrige punkt. Jeg savner å være så brun, for da trengte jeg ikke sminke for å føle meg fin og stelt. Jeg knipset bilder titt og ofte uten sminke, og ble minst like fornøyd med det som ellers. Så enkelt og greit, så var jobben min som blogger mye lettere fra Kypros! 

Kanskje vi burde vurdere å flytte tilbake igjen? 

ET NYTT OG VANSKELIG PROSJEKT

I dag har jeg gjort noe utenom det vanlige. Jeg skal ærlig innrømme at jeg syns dette var veldig skummelt, og en helt annen måte å dele ting på. Det har seg sånn at jeg ikke alltid kan fortelle dere alt jeg gjør, før jeg får lov til å slippe det. Jeg syns av og til det kan være veldig vanskelig når det angår ting som skjer i nåtid, og som påvirker mine tanker og følelser. Jeg kjenner det skal bli godt å dele dette, fordi jeg er veldig spent på  deres respons. Jeg er alltid veldig spent på å få tilbakemeldinger fra dere på alt jeg gjør, men spesielt når jeg dele ting som er litt vanskeligere enn annet, og på andre måter enn slik jeg pleier å dele. 

Som regel så sitter jeg hjemme alene og skriver. Det er bare meg selv og tankene mine, helt frem til innlegget er publisert. Da har jeg to valg. Det ene kan være å lukke pcén og ikke snakke noe mer om innlegget jeg just postet, eller så kan jeg ta i mot tilbakemeldinger, lese gjennom kommentarfelt, og til og med skrive et oppfølgings innlegg, som gjør at dere føler jeg kommer enda tettere på. Som regel så pleier jeg å være så tilgjengelig som overhode mulig, og følge opp de innleggene og kommentarene fra dere som jeg føler er viktig. 

Nå gjør jeg noe helt nytt. Jeg har et prosjekt nå, som krever at jeg åpner meg til flere mennesker lenge før det kommer ut i offentligheten. Jeg deler, og får spørsmål som jeg skal legge på, mens andre ting som jeg blir bedt om å trekke fra. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere mer om dette. Akkurat nå kjenner jeg litt på en stolthet, som har brukt hele dagen i dag på å sitte og åpne meg, og snakke om både fine og vanskelige ting. Jeg er stolt, fordi det er så mye lettere å skrive noe, enn å snakke høyt om det! 

PLASSEN FOR BRYLLUPET ER BESTEMT!

De to siste ukene har jeg virkelig hatt en fantastisk tid, med mye tanker som har gått på bryllupet vi har i vente neste år. I morgen er det allerede to uker siden jeg ble forlovet, og syns egentlig det har gått utrolig fort. Jeg lever enda i en boble, så jeg må bare beklage om det er mye snakk om bryllup nå, men jeg bare elsker det! Vi er i full gang med planleggingen, og har allerede røpet at bryllupet blir neste sommer, og at vi skal gifte oss i utlandet. 

Vi har nå fått bekreftet at lokalet vi hadde lyst å gifte oss i, er ledig den datoen vi har lyst å gifte oss! Tiden fremover nå kommer til å være så spennende. Alt fra brudekjole-prøving til planlegging av dekorasjon. Jeg merker virkelig at jeg er blitt helt hekta på alt som har med bryllup å gjøre. I helgen gikk lørdagskvelden vår på å sitte og se på bryllupstaler, sanger og opptredener fra både bruder og brudgommer og andre gjester. 

Jeg begynner virkelig å kjenne på hvordan mitt eget drømmebryllup ser ut, og jeg elsker å snakke med Jan i timesvis om hvordan vi ønsker å feire den store dagen vår. En ting er sikkert, og det er at vi begge to er veldig enige om at dette er en dag som kun skal skje en dag i livet vårt, og derfor skal være perfekt for både Jan og meg, og alle andre som er tilstedet for å feire oss og kjærligheten sammen med oss denne dagen. En ting er sikkert, lokalet vi nå skal gifte oss i er en stor drøm som går i oppfyllelse for oss begge to! 

FAEN IKKE KALL MEG FEIT!

Jeg var ingen strek når jeg var med på Camp Senkveld, og det beklager jeg virkelig. For de av dere som stadig kommenterer ting som angår kroppen min. Camp Senkveld ble spilt inn tre korte måneder etter fødselen med mitt tredje barn, og jeg hadde ikke kommet meg hundre prosent etter fødselen igjen. Jeg beklager om dette er unormalt i dagens samfunn. Selv har jeg ikke tenkt for mye over hvor mye større jeg faktisk var da, i forhold til hvordan jeg ser ut nå, før jeg så på episoden om rosemaling i forrige uke. 

Jeg beklager at jeg var et par kilo større enn jeg er i dag, og jeg beklager at dette også gikk ut over brystene mine, som har fått en del kommentarer på å være skikkelig «hengepupper» etter den episoden. Jeg beklager at jeg turte å vise frem kroppen min til tross for at den ikke er eller var som den pleier. Jeg nekter derimot å beklage for å være «feit og stygg». I mine øyne er det umulig å kalle den kroppen jeg da hadde for feit. Det ligger ikke i mitt ordbruk, når det er snakk om å være den størrelsen jeg var. For meg blir dette helt feil, født barn eller ikke.

Det er ingen hemmelighet at jeg har gått ned mange kilo etter Camp Senkveld innspillingen. Kroppen min har fått tid til å komme seg igjen etter fødselen som nå er fem måneder siden, og kiloene har forsvunnet en etter en på kort tid. Det tok tid i starten, da det faktisk er mitt tredje barn jeg fødte, men det er aldri umulig å komme seg tilbake til akkurat slik man så ut før graviditeten, om man virkelig ønsker det, og gir kroppen den tiden den trenger på å komme seg. 

Jeg har gått ned nøyaktig 9 kg, etter Camp Senkveld innspillingen. Jeg legger spesielt merke til det i ansiktet, men selvsagt også alle andre steder. Både pupper, mage, lår og rumpe har virkelig strammet seg opp disse ukene. Jeg var minimalt med aktiv i starten etter fødselen, og spiste ikke sunt. Den uken jeg skulle reise opp å være med på innspillingen, bestemte jeg meg for å legge om kostholdet mitt, og prøve å være mer aktiv da jeg hadde i underkant av 800 skritt om dagen. Og de to siste månedene har jeg virkelig fått resultater, og er kjempe fornøyd med det. 

Jeg føler likevel et stort forvarings-ansvar, når det kommer til den kroppen jeg da hadde under innspilling, for det er umulig å kalle meg eller noen andre feit, på den størrelsen. Jeg forstår jeg var større da, enn jeg er i dag, men hvis det er å være «feit» i dagens samfunn, er jeg virkelig i sjokk. Hva skjer med verden, og hvor i alle dager er realiteten blitt av? 

---------------------------------------

Dagens Facebookvinner er Gunnhild Larsen, du blir kontaktet direkte på Facebook for tilsending av premie!

HJELP, GUTTEN MIN VALGTE ROSA!

I dag skulle faktisk William ha sin første frisørtime, noe vi alle her hjemme har vært veldig spente på. Når vi kom fikk han velge mellom masser av forskjellige kapper i alle mulige farger og temaer. Han fikk velge mellom både "guttefarger" og "jentefarger" Han kunne blant annet velge et motorsykkelmotiv, som er typisk for hans begeistring for maskiner og kjøretøy. Han fikk med andre ord virkelig ta et selvstendig valg, uten noen påvirkning av andre rundt seg. 

Han var veldig raskt ute med å finne sin favoritt. En rosa havfrue. Den første tanken som slo meg var "Oi". Den andre tanken som slo meg var at dette var helt fantastisk. Her får vår kule prins velge akkurat den han har lyst på, uavhengig av hva samfunnet mener eller synes. Han får han  ta et valg uten at han tenker det spor på hva noen andre synes, og han er i lykkerus. Vi har aldri laget noe skille på gutte- og jenteting her i hus, likevel har William normalt sverget til typiske guttete ting, mens Michelle holder seg til typiske jenteting. William har alltid vært en skikkelig gutte-gutt, og han er en av de absolutt tøffeste guttene jeg kjenner. Jeg er overbevist om at de tøffeste guttene går sin egen vei, og det følte jeg han virkelig gjorde i dag. 

For meg føltes det fantastisk at han fikk ta det valget uten å føle seg påvirket av hverken meg eller noen andre i rommet. Her i huset er det gutter som får leke med dukker, jenter som får leke med traktor og omvendt. Her er alle lekene "våre" og ikke "mine". Også har de hver sine interesser og favoritter, som de begge kan dele med hverandre. Og i dag valgte han noe annet, og fikk velge sin favoritt uten å tenke at det skulle være galt på noen som helst måte. 

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive om dette, eller om jeg skulle dele bildet av William med havfruekappe. Jeg var usikker på hvordan alle dere ville reagere, og om noen av dere faktisk ville kritisere han for det valget. Samtidig så synes jeg at han tok et valg i dag som sikkert mange andre barn skulle ønske de turte å ta. Jeg er enormt stolt av han i dag, og ikke minst er jeg stolt av at han føler seg så trygg på de rundt seg at han føler han selv kan velge det han aller helst ønsker. Det gjør meg veldig trygg på at vi gjør noe riktig her hjemme. 

JEG VET JEG KAN PROVOSERE DERE

Jeg kjente det var en helt annen stemning å våkne opp til her hjemme i dag tidlig. Det er lørdag, og vi hadde en superkoselig start på helgen sammen i går. Fredagen fikk også en veldig fin avslutting da Jan og meg kunne kose oss i sofakroken å se kveldens episode av Senkveld med Thomas og Harald sammen, der jeg faktisk for første gang fikk besøke studio. Det var et utrolig stort øyeblikk for meg, ettersom at jeg allerede i 2012 skrev at det å være gjest der var en stor drøm jeg hadde som liten.

Det er ikke hver dag en drøm blir til virkelighet, så jeg skal innrømme at det føltes utrolig godt. Nå har jeg vært med i flere episoder på rad og rekke gjennom hele denne sesongen, fordi jeg var så heldig å fikk være med på årets Camp Senkveld, så sånn-sett så er jo drømmen allerede blitt oppfylt. Likevel er det veldig stort for meg å få sitte i studio sammen med Thomas og Harald, som jeg selv har sett på tv på fredagskveldene fra jeg var liten selv. 

Det føles derfor utrolig deilig å få så mange fine tilbakemeldinger på hvordan jeg var som gjest, for det er noe jeg setter uendelig stor pris på. Sånn som her, så føler jeg at jeg var hundre prosent meg selv, og det føles så godt når det kommer tydelig frem. For helt ærlig, jeg vet jo at jeg er en elsk-hat person, og lett kan provosere i enkelte blogginnlegg. Da er det veldig fint å kunne vise den egentlige meg, i studio, og vise at hvilke type dame jeg egentlig er. Jeg ler og jeg smiler, og livet mitt er ikke alltid grått og trist.

Nå er vi i full gang med dagen her hjemme, og William skal faktisk til frisøren for aller første gang i dag, så det er en stor happening for hele familien, haha. Jeg har pleid å klippe han selv, men nå tørr jeg ikke det lengre, så nå prøver vi frisør i stede. Han skal bli skjemmet bort til de grader i den frisørstolen, sånn at vi får han tilbake der enda en gang i løpet av året, tenker jeg. Det skal nemlig godt gjøres å få en to-åring til å sitte i ro for å klippe håret, om man ikke spiller på samme lag! Så jeg lurer med noen godsaker, for sikkerhetsskyld! Ønsker alle sammen en super lørdag.

JEG ER I STUDIO PÅ SENKVELD!

I kveld sendes den konkurransen fra Camp Senkveld som jeg uten tvil har gledet meg mest til å se. Jeg er faktisk også med i studio sammen med Thomas og Harald i kveld, og håper så mange som mulig av dere slår på tv-en når Senkveld begynner klokken 22:15! I kveldens episode blir vi utfordret til å dødse (hoppe) fra en båt 5 meter over havoverflaten, vi lander i isvann som holdt 2 grader. Dette var akkurat den type konkurranse som jeg fryktet før jeg ble med på årets Camp, og jeg fikk virkelig testet badeferdighetene mine. Til opplysning så bader jeg ikke en gang om sommeren.. Så jeg håper du får med deg kveldens episode, og lover i alle fall en uforglemmelig konkurranse!





Foto: Helene Kjæregaard Kleiveland

VIDEO: FØRSTE DEL AV FRIERIET!

Jeg syns det er helt fantastisk å se på alle videoene Jan har laget i forkant av frieriet. Jeg ante ingenting om hverken videoen han har laget, eller hvordan Michelle har vært en del av dette og vist om ting lenge før meg. Jeg syns det er helt magisk å se hvordan Jan planla frieriet, og hvordan han fulgte det opp med videokameraet underveis, for så å vise meg (og dere) i etterkant. Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste! 

KAN JEG GIFTE MEG MED MAMMA?

En av de tingene jeg gledet meg til mest før frieriet, var samtalen jeg skulle ha med Michelle. Anna var i Kristiansand for å legge negler den dagen, og jeg benyttet  sjansen til å ta en fin prat med Michelle. Hun visste jeg hadde en overraskelse til henne den dagen, men jeg tror ikke det var den overraskelsen hun hadde sett for seg. Jeg gledet meg veldig, samtidig som jeg var veldig spent. Gledet meg fordi jeg var veldig trygg på at jeg kom til å få en positiv reaksjon, samtidig som jeg var spent, fordi reaksjonen hennes kom til å bety mye for meg.

Vi lagde i stand yndlingssmoothien vår, før vi satt oss ved bordet på kjøkkenet. I mellomtiden hadde jeg hentet ringen og puttet den i lommen. Vi gikk i gang med vår vanlige prat, før jeg sa at jeg hadde noe viktig å fortelle henne. Vi snakket ikke lenge før vi kom inn på temaet, giftemål, og vi var enige om at vi begge hadde snakket mye om at pappa kanskje skulle gifte seg med mamma. Jeg kjente jeg plutselig ble litt nervøs, og at alvoret tok meg litt før jeg spurte henne om det var greit at pappa giftet seg med mamma.

Reaksjonen hennes glemmer jeg aldri, og den betydde veldig mye for meg. Hun lyste opp og gav meg det grønneste lyset jeg kunne forestilt meg, samtidig som jeg prøvde å roe ned sitasjonen igjen. Før jeg forklarte at det ville bety at jeg alltid kom til å være her sammen med hele gjengen. Hun kikket litt spørrende på meg før hun sa "Jammen, det e jo det eg vil, pappa". Jeg smilte med hele kroppen, og spurte om hun ville se ringen som jeg skulle gi til Anna, før hun utbrøt at det var akkurat den ringen som hun trodde mamma hadde lyst på. Den hadde jo sånne diamanter, OG den glinset!

Oppsummert ble det en fantastisk opplevelse og jeg fikk en reaksjon som virkelig betydde mye for meg. Jeg vet Anna ble veldig glad etter frieriet når hun fikk vite at Michelle gav meg sin tillatelse, og jeg vet hun har satt enormt stor pris på hvor engasjert Michelle har vært i prosessen til nå. Nå skal jeg og Michelle slappe av mens guttene akkurat er i seng, vi har nemlig begynt å planlegge bryllupet her og Michelle foreslo akkurat at hun kanskje kunne holde noen taler. Hun foreslo blant annet at hun kunne si "Nå kommer maten" "Nå kan du putte ringen på konen" og "Eg e så glad for at du vi være med mamma for alltid". Hun har i alle fall min tillatelse, så nå står alt på Anna. 

Jan

-----------------

Vinner av dagens Facebook-konkurranse er Hildegunn Dale, du blir kontaktet direkte via Facebook for utsendelse av premie! 

KJOLER, BLOMSTER, OG PLANLEGGING!

I og med at Anna er i Oslo så fikk jeg muligheten til å få ned litt av mine tanker om bryllupsplanene fremover. Det er nok ingen hemmelighet at Anna er den ivrigste av oss når det kommer til planleggingen, men jeg håper virkelig jeg klarer å vise henne at jeg også gleder meg veldig. Jeg vet det er en dag som betyr utrolig mye for Anna, og en dag hun ser veldig frem til. Jeg ser jo entusiasmen hennes når hun snakker om planene og drømmene sine, og prøver så godt jeg kan å henge meg på. Men her hjemme er det stort sett Anna som håndterer det meste av planlegging og struktur i hverdagen, mens jeg trives i rollen som en slags løpegutt. Samtidig er bryllup noe som jeg også har tenkt på gjennom oppveksten, ikke akkurat masser av detaljer, men i alle fall alltid hatt et ønske om å en gang gifte meg.

Jeg merker at den største gleden for meg frem mot 2018 er å se hvor begeistret og glad hun blir når hun forteller om ønsker og planer. Det er virkelig fantastisk å se henne lyse opp når hun snakker om detaljer og drømmer som tidligere har vært ganske fjerne for meg. Hun snakker om kjoler, blomster, bachelorette opplegg, bryllupslokaler, innlandet, utlandet, ringer, fly, brudepiker, ringbærer, forlovelse, bryllupsreise osv. Det føles virkelig helt fantastisk, og jeg unner henne virkelig den følelsen jeg vet hun får når hun kan styre på med ting hun interesserer seg for. En interesse hun tidlig engasjerte meg også i. Faktisk har vi brukt mang en sene kvelder på å drømme oss bort i tanker og planer for den store dagen som en gang skulle komme.

I går gjorde vi faktisk det første skrittet sammen på vei mot vårt drømmebryllup. Vi opprettet en egen bankkonto og førte over hvert vårt beløp for å markere at vi for alvor er i gang med planleggingen av vår store dag. Hva det vil koste aner jeg ikke enda. Jeg vet bare at det er en dag vi begge kommer til å huske for resten av vårt liv, en dag som jeg virkelig ønsker skal bli helt perfekt. Jeg er så glad for at vi nå har god tid på å planlegge dagen, slik at dette kan bli en dag vi kan glede oss til i lang tid, uten masse unødvendig og negativ stress.

Jan

EN HELT SPESIELL DAG I OSLO!

Nå har jeg akkurat landet i Oslo. Jeg er innom på en liten dagstur med planer og møter fra nå og til hjemreise igjen i kveld. Jeg har ladet opp batteriene hele uken, for å kunne dra på denne Oslo-turen etter alt som skjedde på søndag, og formen min er heldigvis blitt helt fin igjen. Det hjelper å lade batteriene. Jeg skal selvsagt fortelle mer om hvorfor jeg er her og hva som skjer etter hvert, men akkurat nå prøver jeg mitt beste å finne riktig vei til der jeg skal.

Uansett hvor mange ganger jeg er i Oslo klarer jeg alltid å miste sted-sansen og ikke vite hvor jeg skal gå. Jeg pleier som regel å bruke maps, og må nok til med dette i dag også. Jeg skal faktisk bare gjøre ting som jeg har gledet meg til i dag, så jeg både håper og tror jeg får en fantastisk dag! Barna er hjemme sammen med Jan i dag, og jeg får en dag for meg selv og mitt. Det skal bli deilig det, selv om det er godt å ta alt på en dagstur og slippe å være borte over natten, alene. 


- New in -

Må bare få vise dere verdenes søteste sko som kom i posten i går. Lille Lucas har fått enda et nydelig par med sko til samlingen sin. Jeg vet jo veldig godt at han ikke akkurat bruker skoene han har, men jeg syns det er så uendelig søtt å ha som pynt på babyrommet. Disse søte skoene er faktisk myke, og i stor nok størrelse til at de passer den dagen lille Lucas begynner å gå på sine to små bein! 

SVINDEL I MITT NAVN

I dag har jeg blitt gjort oppmerksom på at noen benytter eposter i mitt navn i et forsøk på å svindle nettopp deg som mottar mailen. Jeg fikk faktisk bare for noen minutter siden en melding der en leser spurte om denne mailen kom fra meg. Jeg må først fjerne all tvil og opplyse om at det absolutt ikke er meg som sender disse mailene, og skulle du være i tvil om hvem som sender mailen, anbefaler jeg deg å sjekke avsenderadressen med en gang. I dette tilfellet kom mailen fra en åpenbar falsk adresse, så jeg håper virkelig ikke noen har klikket seg videre fra mailen. I tillegg lurer jeg på hvor mange som faktisk har mottatt denne mailen?

Jeg har mange ganger opplevd selskaper som bruker meg, eller mine bilder til å ulovlig markedsføre seg selv, men ikke sett denne type svindeleposter sendt i mitt navn før, og håper virkelig ikke det blir en trend fremover. De siste ukene har jeg fått med meg at svindel/spionasje via eposter har blitt hyppig debattert i media, og kjente jeg fikk et behov for å advare dere når jeg fikk sendt over bilde av eposten som vist nok kom fra "meg". Og jeg lurer jo veldig på om det er flere av dere som har fått den?

Eposten jeg snakker om er veldig godt gjennomført, og fremstår som en elektronisk kvittering, i mailen hevdes det blant annet at det som avtalt sendes over kvittering på et kjøp man i følge avsender har gjort i dag, og det bes om at du klikker på en spesiell link for å se kvitteringen. Mailen har ikke klassiske norske stavefeil som man ofte ser i den type eposter, men fremstår veldig ryddig og troverdig. Før det hele avsluttes med en vennlig hilsen Anna Rasmussen.. Ahh, jeg kjenner det koker greit inni meg nå. 

For ordens skyld så har jeg en epostadresse jeg sender ut mail på en sjelden gang og som faktisk er min, den er anna@annarasmussen.no

DATO FOR BRYLLUP ER SATT!

Hvor skal jeg begynne? Jeg er i full gang med å planlegge bryllup, og vi har blitt enig om mye om drømme-bryllupet vår lenge før vi ble forlovet. Dette er ikke noe vanskelig, tvert i mot så vil jeg sette i gang alle forberedelsene med det sammen. Jeg har heldigvis en stund nå jeg får lov til å nyte det å være forlovet, men det å være forlovet handler jo nettopp om den spennende fasen man er i nå, mens man steller i stand sin livs-store dag! Jeg kjenner jeg får en rus med kjærlighet i meg bare av tanken på bryllupet.

Jeg gjør nesten ikke annet enn å bla gjennom sider med bryllups-inspirasjon, kjoler, lokaler og alt annet som kan knyttes sammen med den store dagen. Jeg har tatt et stort skritt inn i planleggingen og allerede fått en bryllupsplanlegger som skal hjelpe oss med å gjøre det mulig å få det drømme bryllupet vi har sett for oss. Jeg har vært usikker på hvor og hvordan man skal komme i gang med planleggingen. Jeg har prøvd å komme frem til hva som er riktig og ikke og har vel funnet ut at det finnes flere løsninger på det å planlegge et bryllup.

Jeg føler selv at jeg er ute i god tid, selv om andre gjerne mener at jeg både er sent ute med planleggingen, eller er startet alt for tidlig. Uansett, allerede nå føles ut som det riktige tidspunktet for meg, og jeg vet at det vil gjøre meg veldig godt å kunne dille med dette på «fritiden» min det neste året. Jeg har prøvd å finne forskjellige lister og apper som skal hjelpe i planleggingsprosessen av et bryllups, og skal gladelig dele hvilken jeg bruker og diverse når jeg finner mine favoritter etterhvert. 

Nå har jeg bare bestemt meg for at det som bør gjøres 9-12 måneder før bryllup, som er anbefalt hos de forskjellige, kan jeg starte med allerede nå. Jeg sier jeg, men det er jo selvsagt «vi», jeg bare vet at det vil bli meg som kommer til å styre mest med planleggingen av dette bryllupet, så håper jeg Jan klarer å henge på, og kan føle han får være med å bestemme like mye. Det er jo ingen tvil om at selve prosessen med planlegging er en større interesse hos meg, men vi får se om han gjerne blir litt mer gira etterhvert.

Den neste tiden nå skal vi sette et budsjett for bryllupet, bestemme oss for dato for bryllupet, bestille drømmelokalet. Jeg kan vel innrømme at vi allerede har snakket ferdig om budsjettet, og at datoen allerede er funnet, det som gjenstår for den neste tiden er å bestemme oss for hvor, og bestille lokalet. Jeg har lest meg så pass opp, at jeg har fått med meg at det er viktig å være ute i god tid med å bestille det lokalet man ønsker. Tiden fremover nå skal jeg lene meg litt på bryllups-planleggeren vår, og gjøre de tingene som står nedover listen deres frem til bryllupet i 2018! 

hits