mars 2017

7 ROMATISKE TING Å GJØRE MED KJÆRESTEN!

Alle forhold bærer preg av oppturer og nedturer. Men er det en ting vi absolutt bør passe på, så er det å sette av tid til forskjellige aktiviteter sammen, uansett om man har vært sammen 1 uke, 1, 10 eller 50 år. Her kommer syv forskjellige tips til aktiviteter du kan gjøre sammen med den du er glad i.

1. Det enkle er ofte det beste, og hverdagsromantikk er ekte romantikk. Slå av mobiler en kveld, finn frem noen stearinlys, jordbær, smeltet sjokolade, noe godt å drikke, og ikke minst en skikkelig god film.

2. Sett av en kveld og ta med kjæresten ut på favorittrestauranten deres, nyt god mat og drikke, og overøs hverandre med komplimenter.

3. Roadtrip. En av de tingene som meg og Jan liker best er lange turer i bil. Turer uten mål og mening. En perfekt måte å bli skikkelig godt kjent på, og kanskje spesielt bra for par som ikke har vært sammen så lenge. Eventuelt kan dere også sjekke inn på et behagelig hotell, eller finne en fin restaurant.

4. Spaweekend. Et litt dyrere alternativ. Unn dere et weekendopphold på spahotell, skjem hverandre bort med god mat og drikke, og nyt hverandres selskap. Bestill mat opp på rommet, og bruk minst mulig energi på andre ting enn hverandre.

5. Lag mat sammen. Slå av lysene, tenn stearinlys og lag favorittretten deres sammen. Eventuelt utfordre hverandre til å lage retter dere ikke har laget før. Legg sjelen i hvordan maten danderes på tallerkenen.

6. Shoppinghelg i London. Book fly og hotell til en storby dere liker, bruk tid på hverandres interesser og engasjer dere i hverandres interesser. Det kan for eksempel være Londontur med shopping på fredagen og fotballkamp på lørdagen?

7. Finn frem et spill eller noe dere kanskje hadde til felles i barndommen, utfordre hverandre i SingStar, Bobble Trouble eller Mario Kart?

EN LETTERE KROPP!

Det er vell ingen hemmelighet at 2016 ble et år med mye dramatikk for min del, ei heller startet 2017 på den måten jeg hadde håpet på. Men akkurat nå de siste ukene føles kroppen veldig mye lettere. Jeg tror jeg har blitt flinkere til å ta vare på meg selv den siste tiden, og føler for første gang på en god stund at ting går ganske bra! Bank i bordet. Her hjemme er vi i gang med en ny dag, og veldig klare for helg! Helg føles virkelig ut som helg for tiden, og vi er godt i gang med å planlegge denne helgens aktiviteter. Kanskje rekker vi en dag i dyreparken i løpet av helgen, og ellers vet jeg at Jan og William skal se en del fotballkamper på TV.

Tiden går så utrolig fort akkurat nå, og vips så er Lucas 6 måneder allerede på mandag! Akkurat det føles ganske ekstremt å tenke på.. Håper alle får en fin fredag, og at du gleder deg like mye til helgen som meg!

ENDA EN HEMMELIGHET KAN RØPES!

I år føler jeg at hemmelighet på hemmelighet kommer frem på bloggen. Eller ting jeg har måtte holde hemmelig en stund i alle fall. Nå kan jeg endelig røpe at jeg er med i enda en sesong av Bloggerne! Bloggerne sesong 7 kommer på tv til høsten, og da får dere se enda en sesong med meg og gjengen min. Den sesongen som kommer, vil bli en sesong som dere kommer enda litt tettere på mitt liv enn tidligere, og en sesong der dere for første gang får et større bilde av hvem jeg som person er, og ikke bare som mamma. 

Selvsagt skal barna og familielivet også komme frem, men sesong 6 som viser sin siste episode av sesongen i kveld, har det vært en sesong som jeg har vært veldig ilte med på. Og det som har blitt vist av meg i sesongen er kun rolig og sammen med familien. Dette er grunnet en lang graviditet, med lite muligheter for filming. Den sesongen som skal vises til høsten har vi allerede filmet mye mer av meg til, enn hele sist sesong, og vi er langt i fra ferdig med filmingen, så den kommende sesongen blir gull! 

Jeg kan innrømme at sesong 7 som vises på tv til høsten, blir den beste sesongen av meg så langt. Det ville komme tydelig frem hvem jeg er, som menneske, og person. Det vil bli dramatikk, romantikk, latter og glede, men også noen svake øyeblikk. Det vil bli overraskelser på overraskelser, og jeg kjenner jeg gleder med allerede til å se den nye sesongen på tv-skjermen. Jeg kan love dere en sesong av meg som ikke kommer til å bli kjedelig! 

BRYLLUPSINVITASJONENE

Denne uken er vi i full gang med å lage bryllupsinvitasjoner. Vi har tenkt hele uken på hvordan vi ønsker å ha dem, og skal få oversendt noen eksemplarer på mail av bryllups-planleggerne våre i løpet av dagen/morgendagen. Jeg kjenner jeg syns det er så gøy å være i gang med forberedelsene. Ettersom at vi skal ha bryllup i utlandet, trenger vi å sende ut en Save The Date, før vi sender ut de ordentlige innbydelsene. Disse to skal sendes ut med noen måneders mellomrom, men Save The Date skal allerede sendes ut 12-9 måneder før bryllupet, så dette skjer jo allerede til sommeren.

Jeg var egentlig veldig usikker på hvor tidlig det er mulig å sende ut de forskjellige innbydelsene, og fikk et tydelig svar på at det ikke kan skje for tidlig. Når det skal være i utlandet så krever det en del mer planlegging for gjestene, enn om det skulle vært et bryllup her i Norge et sted. Jeg syns det er så spennende å tenke på at vi faktisk er i gang nå. Alle som skal komme i bryllupet vet jo at det er et bryllup på gang sommeren 2018, og de nærmeste har også fått vite datoen. Så jeg tenker det er bare gøy både for vår del, og gjestene, å få en liten bekreftelse på dato, og at de må holde av dagen/helgen. 

Både Jan og meg har sett en invitasjon som vi begge elsket, så kjenner jeg oss rett, så går vi for det første vi faller for. Men hvem vet, plutselig er det noe vi liker bedre av de eksemplarene som vi får tilsendt i løpet av kort tid. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å se gjennom de sammen med Jan, og finne den perfekte bryllupsinvitasjonen for oss. Neste skritt etter vi har funnet ut hvordan invitasjonen skal se ut, er jo å finne ut hva vi ønsker å skrive, og hvordan vi ønsker å skrive i selve hovedteksten. Det har vi nemlig ikke tenkt så mye på enda. 

Jeg tenker at det må være en typisk oss tekst i innholdet, som får frem de to personlighetene vi har, som familie,venner og bekjente kan kjenne igjen. Jeg vil si at vi er over middels glad i å vise følelser, og om dette på noen som helst måte kan komme frem i innbydelsen, så hadde jeg vært veldig fornøyd. Jeg syns det er viktig å få frem ros til hverandre, men også de som innbydelsen skal ut til. For meg er både Save The Date og Innbydelsen til bryllupet en veldig stor og viktig del av hele bryllupet, som også viser gjestene litt hvordan bryllupet vårt skal være! 

JEG MERKER AT JEG ER BLITT BORTSKJEMT

sponset

I en aktiv og travel hverdag med tre barn er det mange enkle faktorer som må klaffe for at hverdagen skal fungere best mulig. Det er de helt små tingene, som ofte kan gjøre store forskjeller for hvordan dagene oppleves både for store og små. Alt handler egentlig bare om å bruke den tiden man har til rådighet best mulig, og unngå stress og unødvendige komplikasjoner. Et eksempel på en liten ting med store forskjeller kan faktisk være bleier!

To bleiebarn krever en del planlegging og tilrettelegging, og bleier kan også være en del arbeid i løpet av en dag. Ikke fordi det nødvendigvis tar så mye tid, men fordi det må skiftes så mange ganger i løpet av en dag, og det må tas med i planlegging ved utflukter og aktiviteter. Både i barnehagen, på fritidsaktiviteter, skiturer og på utflukter trenger barna en bleie som både gir dem komfort og fleksibilitet til å gjøre de aktivitetene de ønsker, i tillegg til at de trenger en bleie du kan stole på. En bleie som stadig vekk sklir eller lekker gjør hverdagen mye mer stressende både for barn og foreldre, og gir unødvendig mye ekstraarbeid med nye skift og tøyvask.

Libero Touch er bleien vi har brukt siden jeg kom hjem fra Kypros desember 2015. Jeg husker jeg gledet meg til å teste denne ut! Etter et halvt år med bleie-kjøp i utlandet, fikk jeg virkelig sett hvordan andre bleier faktisk er. Nå merker jeg er blitt skikkelig bortskjemt med å slippe lekkasje fra bleiene hver eneste natt, slik som dessverre fort ble et problem nede på Kypros. 

Libero sin fantastiske Touch bleie, er den mykeste bleien de noensinne har produsert. Bleiene er laget i skånsomt materiale som puster, og holder overflaten tørr og bommullsmyk mot barnets hud. Les mer om Libero Touch og hva foreldrene i Norden synes om bleien HER! Selv har jeg sverget til Libero Touch siden den ble lansert, og gav tidlig Jan klare instrukser på at det er denne bleien som gjelder.

Min erfaring er at Libero Touch er den desidert mest komfortable bleien på makedet. Den har den beste passformen på markedet, og er den mest lekkasjesikre bleien jeg noen gang har testet. Jeg er så heldig at jeg nå er i gang med et langvarig samarbeid med nettopp Libero, og gleder meg til å holde dere oppdatert på nyheter og erfaringer jeg får i tiden fremover.

HVA SKJEDDE MED MEG OG PARADISE AMIR?

Er det en ting jeg har fortalt min begeistring for tidligere så er det Paradise Hotel. Et program jeg har vært fast tilhenger av de siste årene, og som jeg ivrig følger med på hver kveld i ukedagene. Etter at jeg senere ble kjent med Amir ble jeg helt oppslukt i programmet, og har vell egentlig fått med meg hver eneste episode siden den gang. Jeg tror jeg faktisk tidligere også har snakket om at jeg kunne likt et opphold der, men den tanken har jeg heldigvis lagt fra meg de siste årene. Selv om jeg må innrømme at jeg muligens hadde vunnet hele greien.

Jeg ble kjent med Amir etter hans sitt opphold inne på hotellet i 2013. Vi var etter dette vært veldig gode venner, som hang mye sammen ettersom at vi begge to bodde i Stavanger på det tidspunktet. Han har vært avbildet mye på bloggen de siste årene, før det tok en brå slutt, da vi begge flyttet fra byen i hver vår retning. Jeg har fått en del spørsmål i ettertid, hva som egentlig skjedde med oss, men det har liksom ikke vært naturlig å ta opp tema, svaret er veldig enkelt. Vi er selvsagt venner fremdeles, men bor i to helt forskjellige byer.

Heldigvis er Jan også en ivrig Paradise fan, selv om han kanskje ikke er den som snakker høyest om det. Men fakta er at vi begge sitter klistret på Viaplay stort sett hver kveld! Jeg sitter samtidig med en følelse av at det kanskje ikke er trebarnsforeldre som er Paradise Hotels kjerne-målgruppe, og hverken meg eller Jan klarer helt sette ord på hva det er som er så spennende med programmet. Likevel tørr ingen av oss sjekke nettavisene på morgenen, før vi har sett episoden som det skrives om.

Alt i alt er det mange programmet jeg kunne tenkt meg å deltatt i, men akkurat Paradise Hotell blir nok ikke akkurat med det første. Om ikke de lanserer en Paradise Hotel Mums da? 

DETTE VAR HELE POGRAMMET FOR I OVERRASKELSEN TIL JAN!

På fredag overrasket jeg Jan med en stor dag, som kun skulle handle om han. Han hadde bursdag for to uker siden, og i den forbindelse ville jeg overraske han, og gi han en dag som jeg ikke kan gi han til vanlig. Nemlig samle alle venner av han, og ha det skikkelig gøy. Jeg visste jeg måtte planlegge godt for å klare å holde dette hemmelig for Jan. Og tro det eller ei, så klarte jeg det faktisk. Alt startet med at jeg fortale om at vi skulle bli filmet til helgen. Dette er helt normalt  for oss, så Jan tenkte selvsagt ikke noe mer på det. Så måtte jeg planlegge barnevakt, og hvordan vi lurte Jan til det, kan du lese mer om HER!

Jeg visste jeg trengte mye tid alene på fredag, og trengte derfor å finne på en aktivitet vi kunne filme, som krevde at Jan måtte en lang tur på butikken, samt var opptatt når han kom hjem igjen. Jeg tenkte derfor å jobbe ute i hagen var en perfekt løsning på dette. Når vi hadde jobbet en stund, så gikk jeg inn å hentet et skjerf som jeg brukte til bind for øyene. Jeg spurte om Jan var klar for et lite eksperiment, og tok på han bind for øyene ute i hagen. 

Jeg førte han deretter inn i gangen, byttet sko på han, tok mobilen fra han, ga han en brus, og fikk matet han litt hurtig med et polabrød. Jeg visste jo vi skulle drikke, og i alle fall trengte noe i magen før vi gikk ut dørene. Så ventet en bestilt taxi utenfor huset. Vi satte oss i denne, mens jeg var så slem og hintet Jan i alle retninger, for å ikke forstå noe av hva eller hvor vi skulle. Vi kjørte forbi Kristiansand, og utover mot Sørlandsparken hvor vi skulle møte de andre. Når vi nesten var fremme, ba jeg sjåføren kjøre en liten tur til dyreparken først, bare for å tulle en liten runde med Jan.

Vi stanset på den ene parkeringsplassen i dyreparken, og jeg spurte Jan om han var klar til å kjenne på noe. Han begynte å bli livredd, selv om det var et tregjerde han skulle ta på. Han tok på et tregjerde, og en ledning, så gikk vi to ganger rundt et tre, før vi satte oss i bilen og kjørte videre. Da vi kom frem og inn i hallen, så måtte jeg skifte tøy på Jan. En hel vennegjeng sto og ventet inne på kunstgress banen for å overraske Jan med en god runde med boblefotball og noen shots. 

Vi koste oss en god stund, før jeg sa Jan måtte si hade til vennene sine. De gikk, og vi ble igjen på banen en liten stund. Vi hadde det kjempegøy, men det var først når vi var igjen der alene, at Jan sine følelser og ikke minst alkoholen kikket inn. Han ante ingenting videre om at vi skulle noe mer. Jeg tok på han bind for øynene igjen, før jeg førte ham ut av hallen og inn i en taxi, vi var nå på vei til hotellet jeg hadde fikset klart til kvelden. Vi kom oss inn på hotellrommet på Hotel Ernst i Kristiansand sentrum, i den fantastiske suiten på to etasjer. 

Jeg hadde også satt fra Jan sin favoritt champagne, Ace Of Spades, som var det første han fikk se når han fikk av seg bindet for øynene på hotellrommet. Nå skulle vi ha litt tid på å dusje, hvile, spise noe mat, og ikke minst stelle oss igjen til kvelden. De to timene på hotellrommet var virkelig viktig, for vår del, som aldri drikker, men også Jan som allerede hadde fått så mange inntrykk på en helt vanlig fredag. Han fikk på seg bind for øyene igjen, denne gangen sa jeg at dette var siste gang. 

Med bind for øyene fikk jeg både kledd opp han, og meg selv for kvelden. Jeg tok han deretter med meg ut i gatene i Kristiansand sentrum, og nedover mot Bankkjelleren, som alle vennene hans sto klar for å overraske han. Ettersom Jan har vært på dette lokalet tidligere, tenkte vi han ville kunne kjenne seg igjen, gjennom den vanlige inngangen. Vi brukte derfor bakdøren, og følgte han inn fra en side han ikke visste var mulig i dette lokalet. Han visste med andre ord ikke hvor vi var, og begynte å spørre meg om det var slanger her, haha. 

Vi fikk plassert han med ryggen til, på riktig plass, før jeg sa at jeg skulle telle til tre, så kunne han ta av seg bindet foran øyene. I det jeg sa tre spratt det opp med konfetti, og Jan snudde seg rundt og fikk sett enda flere av sine gode venner enn de som hadde vært med på boblefotballen tidligere på dagen. Han var så glad, og det var veldig tydelig at han koste seg denne kvelden, og var veldig fornøyd med hele overraskelsen. Jeg må innrømme selv at dette har vært den beste kvelden på veldig lenge, og at jeg er veldig glad for at jeg klarte å stelle i stand dette. Så er jeg evig takknemlig til alle som har bidratt med å få kvelden til å bli perfekt! 

Les Jan sine tanker etter den store dagen HER!

MITT LIVS STØRSTE SJOKK!

Wow, for en helg det har vært. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette, men ting tok plutselig helt av på Fredag. Vi holdt på med helt vanlig hagearbeid her hjemme fredag ettermiddag, da jeg plutselig fikk bind for øynene. Jeg fikk et polarbrød i kjeften, før jeg sammen med Anna ble satt i en bil, uten og ane hvor den skulle ta meg. Jeg måtte ut av bilen flere ganger for å kjenne på gjenstander, som jeg da ikke hadde noen peiling på hva kunne være. Jeg viste jo da heller ikke om vi var på vei vestover mot Stavanger, eller østover mot Oslo.

Etter en stund stoppet vi, og jeg ble geleidet blind inn i en bygning, der jeg til slutt skulle ta av meg bindet og endelig se dagslys. Foran meg stod en hel gjeng av mine nærmeste kamerater klare for å spille boblefotball med meg, en gjeng som hadde reist fra blant annet Stavanger og Oslo, bare for denne dagen med meg. Der og da gikk jeg inn i en slags sjokktilstand, og hadde egentlig store problemer med å gi fra meg den reaksjonen jeg hadde ønsket. Litt på samme måte som jeg følte det da Anna viste meg graviditetstesten med Lucas.

Vi spilte en del kamper før alle dro igjen, samtidig som at jeg egentlig var blitt litt brisen etter å ha blitt overøst med shots innimellom kampene. Jeg var egentlig forberedt på å dra hjem sammen med Anna, da jeg fikk bind for øynene på nytt. Igjen ble jeg ført inn i en bil, og da jeg fikk ta det av igjen stod jeg midt i en to-etasjer suite, med favorittchampagnen min på kjøl. Sammen med min kjære fikk vi noen timer der vi ble servert mat på rommet, og slappet litt av. Jeg var igjen klar for å avslutte dagen, men fikk på nytt på meg bind for øynene.

Jeg ble ført ut av hotellet og langs gatene i Kristiansand, før et av mitt livs største sjokk møtte meg. Anna hadde fikset en egen nattklubb med 25 av mine nærmeste til stedet. Det ble både god drikke, middag, dessert, taler og sang utover hele natten. Og ting har vell enda ikke gått helt opp for meg. Jeg ante virkelig null og niks om noe som helst av dette, og er fortsatt helt i sjokk. Jeg hadde min beste kveld på veldig lenge, og er så takknemlig for samtidlige som har involvert seg i dagen på forskjellige måter.

Og ikke minst, er jeg evig takknemlig for alt Anna klarte å stelle i stand. For dette hadde jeg virkelig ikke forventet! Så tusen, tusen takk til alle som kom, og tusen, tusen takk til den mest fantastiske jenten jeg noensinne kunne drømt om. For som flere sa i sine taler denne kvelden: "At en liten gutt fra Søgne skal kapre Norges største blogger kan umulig være riktig. Hun er jo alt for fin for deg!" Tusen, tusen takk Anna, ingen har noensinne stelt i stand noe liknende for meg, og den kvelden betydde utrolig mye for meg.

Jan

ET INNLEGG JEG ALDRI TRODDE JEG VILLE SKRIVE

reklame

Nå skal jeg faktisk skrive et innlegg som jeg aldri trodde jeg kom til å skrive om. Et innlegg om noe jeg har slitt med de siste årene. Om noe jeg har hatt lyst til, men liksom ikke helt fått til. Nemlig trening. Det er vell ingen hemmelighet at jeg ikke er et typisk yoga-menneske, jeg er ikke en typisk jente som liker å tilbringe tid liggende på en matte, jeg skulle gjerne ønske at jeg likte det, men det er ikke helt min greie.

Derfor har jeg følt at trening ikke helt ligger for meg, samtidig som jeg har kjent på kroppen at jeg virkelig trenger litt skikkelig aktivitet. De siste ukene har det faktisk begynt å løsne, og jeg har funnet noen øvelser som passer meg veldig bra, og som får ut energien min på en måte som jeg faktisk synes er gøy! De øvelsene skal jeg fortelle mer om en annen dag! Men akkurat nå håper jeg at akkurat du som kjenner deg igjen i noe av det jeg har slitt med, blir med og faktisk gjør noe med det! Det passer nemlig veldig bra, med tanke på at min favoritt treningspartner, GetInspired.no er i gang med sitt Mid Season Salg!

 Hos Get inspired kan du akkurat nå kan shoppe hundrevis av favoritter med inntil 60% rabatt. Jeg har forelsket meg helt i Kari Traa Tightsen jeg har på meg på bildene, den er blant favorittene i salget, og du sparer 40% på den HER! Mid Season Salget er perfekt for alle som ønsker å kickstarte vårens trening med det beste og fresheste utstyret, hele deres Mid Season Salg finner du HER!

EN LØSNING SOM FUNGERER FOR DE FLESTE TYPE FAMILIER!

sponset

Det er ingen tvil om at en hverdag med barn kan by på mange utfordringer, og jeg tror de fleste vet at et liv med barn krever en del planlegging for at dagene skal gå rundt. En av de mest kritiske fasene i hverdagen vår er tiden rett etter barnehagen, med slitne barnehagebarn og middagslaging som må håndteres samtidig. Her i huset er vi glad i mat alle sammen, og både store og små setter pris på nye smaker og litt spennende middager. Men spennende middager og nye smaker tar dessverre veldig ofte alt for lang tid. Etter litt leting fant vi en løsning som har fungert utrolig bra for oss denne uken. Nyheten Adams Ekspress Familie inneholder nemlig sunne, gode, og barnevennlige middager på under 20 minutter! Nederst i innlegget finner du en rabattkode du kan bruke! 

Kassen har i tillegg lite oppvaks-garanti, Adam kutter nemligråvarene på forhånd slik at du kan kutte stress, mas og oppvask i en hektisk hverdag. Gårsdagens middag ble Kyllingbiff med ovnsbakte småpoteter, soppsaus og cherrytomat-salat. En enkel rett, som er ferdig på 20 minutter, og som er proppet med gode smaker for store og små. Akkurat nå får du som leser 50% på første levering av din favorittkasse! Bruk rabattkode: BLOGG_ANNA eller klikk HER! Bestiller du i dag får du i tillegg med en gratis velkomstgave fra Le Creuset til en verdi av 239,-! 

I tillegg lanserer akkurat nå Adams Matkasse to Mexikanske nyheter! Nemlig Adams Tex Mex-kasse, i tillegg til Adams Mexican Street Food! Tex Mex-kassen inneholder et smakfullt måltid for hele familien, og rullerer hver uke mellom Adams Taco, Adams Fajitas og Adams Quesadillas. Middagene er for fire personer, men passer også perfekt for to personer, restene kan du jo for eksempel ta med som deilig lunsj på jobb! Adams Tex Mex-kasse bestiller du HER!

Adams Mexican Street Food inneholder et skikkelig Mexicansk måltid, med skikkelige Mexicanske smaker for hele familien. Passer perfekt for deg som ønsker den ekte smaken av Mexico. Her er middagen den samme hver uke, og er beregnet på fire personer. Samtidig som denne også er fin for to personer som ønsker å ha litt ekstra igjen til rester eller lunsj. Adams Mexican Street Food bestiller du HER!

JEG HAR ALDRI LØYET SÅ MYE FOR NOEN, SOM JEG HAR FOR JAN!

Det har føltes veldig vanskelig og rart å måtte lyve til Jan i så mange måneder. Jeg vil tro at det sies at man aldri skal måtte lyve, og det er jeg for såvidt veldig enig i. Jeg er vel den type menneske som heller vil fortelle sannheten, selv om jeg har gjort noe dumt, for å slippe å lyve. Sannheten er som regel best uansett hvordan man vrir og vender på en situasjon. Likevel følte jeg at jeg måtte lyve disse månedene. Jeg måtte lyve for å gi Jan en overraskelse han virkelig fortjente, en dag som kun skulle handle om han. 

Jeg har sagt mye, og hindret ham i og se hvem jeg fikk meldinger og mail fra. Jeg har brukt så mye tid jeg bare kan borte fra Jan, for å kunne få tid til å planlegge den store dagen hans. Jeg har hatt dårlig samvittighet, likevel så viste jeg at jeg ville bli tilgitt. Det føles utrolig dumt å stå å lyve Jan i ansiktet, snakke usant, og gjort det på en måte som har vært så bra at Jan ikke ante noen ting. Jeg klarte å holde masken, helt til jeg følte at Jan trodde jeg skulle ha manne-besøk her på torsdagskveld.

Jeg hadde sagt at Jan kunne få litt alenetid etter at barna var i seng, og derfor skulle han ut av huset etter at barna var i seng på torsdag. Jeg sa at han kunne dra i 19.30 tiden, for da var alle i seng. Ti minutter på halv, begynte jeg å bli rimelig stresset, og fikk litt hastverk med å få han ut dørene før min venninne kom innom for å hente noe til den store kvelden. Jan skjønte at det var noen som skulle komme, selv om jeg sto og sa at det ikke var det. Jeg fikk til slutt så dårlig samvittighet at jeg sa «Jo, okey, det er noen som kommer» og sa at jeg skulle sende han en snapp med bilde av oss når hun kom, mest for min egen del.

Han skjønte ingenting om hvorfor jeg var så rar på at hun skulle komme innom, men tenkte ikke noe mer over dette. Så var det heldigvis ikke så lenge til jeg kunne fortelle ham hvorfor, og hva som egentlig ble gjort torsdagskveld mens han måtte ut av huset. Det var også en litt på kanten episode som ble lagt opp for å få barnevakt før overraskelsen. Der måtte jeg og mammaen til Jan legge en skikkelig plan, for å få henne til å passe Lucas, før Jan viste noe. For de to eldste var jo enkelt, med tanke på at de bare skulle bli hentet i barnehagen av henne.

Jeg fikk derfor Bestemor til å sende Jan en helt vanlig melding om at hun hadde fri på fredag, og om hun kunne få låne med seg Lucas på en trilletur. Jan viste selvsagt meldingen til meg med en gang, og spurte meg hva planene for dagen var. Jeg sa at det er helt topp om hun kan ha Lucas en liten runde, for vi skal jo filme. Jeg sa også at han måtte fortelle henne om filmingen, selv om jeg visste godt at hun viste om det. Tanken min bak det, var sånn at hun ikke plutselig skulle røpe noe om at hun visste vi filmet, for det hadde vi jo ikke fortalt henne, trodde han. 

Det har vært mye frem og tilbake, og jeg har vært alt for flink til å skjule ting for Jan. Jeg må også si at jeg er meget imponert over alle tankene og ideene mine som har kommet underveis. Jeg har funnet ut at jeg elsker å planlegge og overraske, så Jan vet aldri når dette kan skjer igjen. Det er første gang jeg overrasker noen på denne måten, og når dagen er over, og vi har opplevd den store kvelden som jeg har holdt hemmelig så lenge, så føles det så utrolig verdt alle ting jeg har måtte lyve om. Det har jeg forstått på Jan at han var helt enig i! 

BILDER FRA DEN STORE OVERRASKELSEN!

I går overrasket jeg Jan med en stor feiring dagen gjennom. Jeg gleder meg til å fortelle dere mer om hele dagen og opplegget men nå tenkte jeg først og dele noen bilder fra den fantastisk vellykket kvelden vi fikk. Jeg har hatt det utrolig gøy, og jeg vet at Jan har storkost seg. Han ble veldig overrasket, og har ikke sett denne komme, så det var veldig gøy. Det har vært utrolig vanskelig å holde dette hemmelig for Jan så lenge, men jeg forteller mer om dette senere. Ønsker alle sammen en superfin helg videre! 














VIDEO: FRIERIET 21.FEBRUAR 2017

Jeg har gledet meg veldig til å dele denne video. Denne kvelden, og dette øyeblikket vil vi huske så lenge vi lever, og det føles fantastisk å kunne dele et så stort øyeblikk med andre rundt oss, både kjente og følgere. 21.februar 2017, ble jeg forlovet med mannen i mitt liv, og han jeg har tenkt å leve resten av mitt liv sammen med. Lenge leve kjærligheten. Det har vært en del spørsmål rundt når bryllupet skal være, vi har bestemt oss for å ha drømme-bryllupet vårt sommeren 2018! Videoen av frieriet finner du HER! 

OMG, SER DERE HVEM LUCAS LIGNER PÅ?!

For første gang i går kveld, gikk Jan og meg gjennom babybilder, og reagerte egentlig veldig sterkt på at vi har veldig lite babybilder av minsten, enn hva jeg har tatt av både William og Michelle gjennom baby-månedene. Vi så gjennom mange fine babybilder av barna, og syns begge to at Lucas og Michelle var veldig like. Helt til vi plutselig kom over ett bilde av meg som fem måneder gammel. Ser dere det vi ser? Lucas er kliss lik på mammaen sin, med samme hårfeste, ører,  bollekinn, nese, munn og ikke minst øyne!

SLIK FÅR DU TYPEN TIL Å BLI ROMANTISK!

I dag tidlig fikk Anna en henvendelse på Facebooksiden sin med spørsmål om tips til hvordan man får typen til å være i det minste en smule romantisk. Anna tok det opp med meg, og vi kom frem til en rask konklusjon. Jeg tror nemlig alle menn har en romantisk side, men at mange er usikre og redde for å vise den. Mest av alt tror jeg menn påvirkes av filmer og idealer som man selv tror man må leve opp til. I filmer og serier ser du menn som gir bort biler, dyr kunst eller designervesker. Og ut i fra det tror jeg det skapes et bilde av at det å være romantisk krever en enorm lommebok.

Mitt beste tips som mann/ungfugl må være å faktisk snakke med typen din om romantikk. Skape et tydelig bilde slik at han forstår at det ofte er de helt små tingene som betyr mest i et parforhold. Det er ikke prislappen som vurderes når en overraskelse gis bort, men innsatsen som er lagt bak den. Og den trenger heller ikke nødvendigvis være stor. Det kan for eksempel være noe så enkelt som å ta med seg en bukett roser neste gang man er på en dagligvarebutikk, det kan være å overraske med middag en dag, eller noe så lite som å re opp sengen.

I går gav jeg Anna blomster til flere tusen kroner, jeg lagde middag, og jeg redde opp sengen. At jeg redde opp sengen var det som påvirket henne mest. Ikke fordi at det akkurat krevde noen stor innsats, men hun visste veldig godt at jeg kun gjorde det for å gjøre henne glad. At for meg så betyr en oppredd seng svært lite, men jeg vet det betyr noe for henne. Derfor gjorde jeg det.

Altså, jeg tror alle menn har et romantisk gen i seg. Noen tenker stort, andre tenker smått, men du som partner må få typen din til å forstå at det ikke kreves så mye! Felles for de fleste forhold er jo at man setter pris på den man er sammen med, men av og til tror jeg mange er redde og usikre på hvordan de selv kan vise det. Er du sammen med en typisk manne-mann som aldri snakker om følelser, er det mest sannsynlig på grunn av at det er et tema som gjør han usikker. Han er trygg i rollen som machomann, derfor forholder han seg til den rollen. Din jobb er å ufarliggjøre det å være romantisk, slik at han tørr å gå ut av komfortsonen sin.

Alle mennesker kan spille en rolle, men å gå ut av rollen er det som krever mot. Prøv å hjelp han litt ut av den rollen, så skal du få se underverker.

Jan

ET MORGENSJOKK!

sponset

I dag fikk jeg faktisk et lite sjokk da jeg våknet. Tenk at det bare er et par måneder før sommeren står for dør! Jeg tror de fleste som leser bloggen min vet at jeg er et typisk sommermenneske, som bare elsker god varme og en brun kropp. Dessverre er sommeren i Norge så kort at man knapt rekker å få brunfarge før sommeren plutselig er over i slutten av august. Løsningen for meg tidligere har vært Betakaroten, og jeg er veldig glad for å kunne fortelle at jeg akkurat har startet å bruke produktene igjen fra Good For Me.

Jeg har faktisk akkurat fått første forsending med Betakaroten nå, og har planer om å fortsette med produktet frem til over sommeren i alle fall. For at Betakaroten skal fungere optimalt bør man nemlig starte i god tid før man skal ut i solen, dette slik at huden er best mulig forberedt før du begynner å jobbe med fargen. Noen av fordelene med Betakaroten er at det gir deg en dypere brunfarge, som varer lengre, i tillegg til at dette tilskuddet er kjent for å være svært bra dersom man sliter med soleksem. Betakaroten anbefales å bruke gjennom hele året, for å holde på den fine brunfargen.

Jeg husker at jeg brukte flere produkter fra Good For Me på Kypros det året vi bodde der. Jeg sluttet vel egentlig kun fordi jeg ble gravid. Så nå kjenner jeg virkelig at jeg gleder meg til å få min fine brunfarge tilbake. En sommer uten å tenke på sminke, slik som jeg gjorde da jeg bodde nede i sommerparadiset. Jeg legger med et skikkelig skrytebilde hvordan ansiktet mitt også fikk den fine gyldne fargen etter å bruke Betakaroten gjennom oppholdet mitt nede på Kypros! 

Jeg anbefaler i alle fall alle mine lesere å teste ut Betakaroten fra Good For Me denne sommeren, jeg er sikker på at du blir like fornøyd som meg! Bruk rabattkoden: anna15  når du bestiller, så får du 15% avslag på din bestilling! Sjekk ut tilbudet HER! 

VELKOMMEN TIL VISNING!

I dag er det faktisk visning på huset mitt i Stavanger. Jeg merker jeg er veldig spent på responsen, og håper flest mulig av de som er interessert møter opp på visning i ettermiddag. Visningen er fra 16:30 til 17:30 i dag. Jeg stakk bare innom for å minne dere på visningen, også kommer det et nytt innlegg hvert øyeblikk! Fingers crossed! Hele boligannonsen finner du HER!

VI HAR HOLDT FRIERI-VIDEOEN PRIVAT LENGE NOK!

I dag er det akkurat en måned siden Jan gikk ned på kne under middagen på Kragerø. Tiden går så skrekkelig fort, men likevel fikk Jan tid til å stelle i stand en liten oppmerksomhet rundt denne dagen. Han hadde nemlig fått bestilt en stor og fin bukett med roser til meg. Jeg er så heldig, og elsker dette så lenge det varer. Jeg vet naturlig nok at dette er en liten sky av kjærlighet vi begge lever på akkurat nå, og at denne boblen ikke vil vare evig, selv om kjærligheten ikke tar en slutt. Det er bare å nyte nyforelskelsen mens vi har den! 

Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste, som har funnet en mann med så mange romantiske gener i seg. Selv har jeg egentlig aldri vært noe særlig romantisk av meg, før jeg egentlig traff Jan. Jeg må jo innrømme at jeg trives med å bli behandlet som en prinsesse fra tid til en annen. I løpet av de neste timene eller dagene, skal jeg faktisk dele videoen som ble filmet da Jan fridde. Jeg har gledet meg veldig til å vise den frem til dere, likevel syns jeg det har vært viktig å ha den for oss selv den første tiden, sånn som vi har gjort! 

JEG SMALT HODET MITT I EN LYSKRONE

Det føles utrolig deilig, og veldig rart på samme tid. Nå har vi igjen en ny økt med intens jobbing til boken min, og får egentlig brukt jobb-kontoret mitt! Det føles utrolig deilig, for det var nettopp på grunn av denne boken, at jeg ønsket meg en plass jeg kunne bruke mye tid alene på å jobbe med denne. Jeg har også en person som jeg jobber enormt mye sammen med, for å få denne boken til å bli bra. Vi to har nå sittet i flere timer det siste døgnet på å komme videre. Det føles utrolig deilig å ha en egen plass til å kunne jobbe så intensivt som vi må, for å få denne boken helt perfekt. 

Etter mange timer med jobbing i går, er det klar for enda en økt i dag. I går kveld, etter vi hadde sittet flere timer allerede, var jeg klar for en ny økt, da jeg plutselig klarte å smelle hodet opp i en lysekrone, som knuste i det spissen traff hodet mitt. Jeg fortsatte å jobbe en times tid til, før jeg måtte kutte for dagen, etter at jeg begynte å ble svimmel, trøtt, og fikk skikkelig vondt i hodet. Da jeg kom inn dørene hjemme, måtte jeg selvfølgelig fortelle Jan om uhellet mitt, og han satt i gang en liten hele-sjekk i hodet på meg. 

Jeg hadde fått en kul, og det var flere plasser jeg hadde fått kutt, men ingenting som var alvorlig. Han fant likevel et glassgård i et av kutene, som han heldigvis fikk ut. Haha, dette er bare så typisk meg, at det begynner å bli komisk. De siste dagene har jeg ikke gjort annet enn å skade meg selv, uten vilje vel og merke. I dag klarte jeg å klore meg selv til bods på armen, og dagen før lysekrone-uhellet mitt i går, klarte jeg å kytte meg med kniv. Gjerne jeg må begynne å være litt mer forsiktig? 

LAPPEN!

Etter at jeg kjøpte min andre bil sist uke, har jeg sett flere spørre seg hva jeg skal med bil når jeg ikke har lappen. Fakta er at jeg faktisk er på god vei til å ta førerkort, flere år etter at opplæringen strandet i Stavanger. Jeg kjenner at på en plass som Søgne, så trenger man muligheten for å komme seg frem med bil, på en helt annen måte en det man gjør i storbyer. Her er det rett og slett vanskelig å være sosial uten førerkort, og enkle ting som å gå på butikken krever plutselig veldig mye mer planlegging. I alle fall med tre barn.

På en plass der det nesten tar en time å gå til barnehagen trenger jeg også muligheten til å hente og levere med en bil der det er plass til alle mine. Derfor føles det veldig godt å endelig å kommet i gang igjen! Jeg har faktisk to nye kjøretimer denne uken (onsdag og torsdag), så du er herved advart dersom du skal ferdes i nærområdet rundt Søgne!

DET VAR VONDT Å VISE DERE

I dag er det faktisk bare to dager igjen før visning i Stavanger. Og i dag er bildene av hagen kommet ut! Sist uke fikk vi fagfolk til å fikse skikkelig opp i hagen, og forskjellen på tre dager med arbeid ble enorm. Slik som det så tidligere hadde jeg faktisk vanskelig for å vise til dere. Når jeg kjøpte huset sent i 2015, var hagen/uteområdet kanskje det området jeg hadde størst planer for. Det er nemlig slik at du ikke finner særlig mange eiendommer i Stavanger med så stort uteområde som det vi har i Nestunveien. Derfor var det ikke vanskelig å se for seg at vi kom til å bruke mye tid utendørs i sommermånedene.

Men før vi flyttet fra Stavanger rakk vi aldri å komme så langt at uteområdet fikk blitt prioritert. Derfor var det vondt å se de bildene som først ble lagt ut av hagen. Vi bestemte oss derfor for å hyre inn et selskap som kunne fikse hagen og vise en liten smule av det potensialet den har, men det måtte skje på rekordtid. Derfor føles det fantastisk bra å få vist frem noe av det uteområdet som eiendommen har, slik at flere kan se hvor fantastisk stort og barnevennlig det er.

Alle bildene finner du i annonsen HER!

HVORFOR SKAL VI EGENTLIG GIFTE OSS?

Hvilken forskjell vil det egentlig ha for oss? Vi lever jo allerede det livet som man typisk gjør etter et giftemål. Vi er allerede en etablert storfamilie, og det er jo ingen hemmelighet at meg og Jan elsker hverandre. Nå har vi faktisk snart vært forlovet i en måned allerede, og det er helt utrolig hvor fort tiden går. Vi har enda veldig god tid til å planlegge alt til den store dagen, en veldig stor dag, som markerer at vi skal fortsette å leve det livet vi allerede lever sammen, eller?

Jeg kjenner at for meg så betyr den dagen så veldig mye mer. Helt siden jeg var liten har jeg sett for meg drømmebryllupet, sammen med drømmeprinsen. Jeg har sett for meg den perfekte familien, og det perfekte livet. Bryllupet neste sommer håper jeg blir en dag der jeg virkelig føler at det jeg så for meg som liten, faktisk har blitt virkelighet. Jeg håper det er en dag jeg føler meg god nok, en dag jeg føler at jeg faktisk klarte å skape det jeg drømte om. En skikkelig perfekt familie.

En dag for å feire at jeg faktisk fant drømmeprinsen, en prins som faktisk vil akkurat det samme som meg. En som gir barna den samme kjærligheten som jeg gjør, en som fullfører familien vår. En dag der vi begge bekrefter vår kjærlighet for hverandre, og en gang for alle kan love hverandre all den kjærligheten vi har. 

Jeg skal helt ærlig innrømme at det å gifte seg betyr noe for meg. Det gir meg en slags stolthetsfølelse, en følelse av å ha fullført noe jeg virkelig har drømt om. Mitt liv har vært fylt med alt for mange vanskelige opplevelser, på godt norsk; alt for mye drama. Jeg trenger noe å klamre meg fast til, noe å holde fast i når det blåser som verst. Det har jeg allerede fått, og i det siste året har vi som familie fått bevist det for hverandre, vi står fjellstøtt og overøser hverandre med kjærlighet uansett hvor mye det blåser.

Likevell føler jeg at det å gifte seg fullfører den familiedrømmen jeg alltid har hatt, og jeg kan knapt vente med å få gitt mitt ja, sommeren 2018.

DU KASTER BORT LIVET DITT!

Nå har jeg rukket å bli 24 år. Mange vil fortsatt kalle meg ungdom, selv om jeg på mange måter lever livet til en 40-åring. Jeg tørr påstå at de fleste på min alder bruker hverdagen på studier eller jobb, og kveldene til å gjøre akkurat hva de vil der og da. De fleste på min alder går ut i helgene, og bruker fridager til å sove ekstra lenge. Desember 2015 valgte jeg bort disse tingene, og jeg sitter fortsatt med en følelse av at mange synes synd på meg.

Noen mener fortsatt at jeg kaster bort livet mitt. Jeg kan innrømme at jeg lever et liv som passer de fleste 24-åringer veldig dårlig. Et liv som jeg selv har valgt å leve, som igjen er et valg jeg aldri har har angret et sekund på. Jeg føler det er så lett for mange å svartmale et liv som småbarnsforelder. Trekke frem ting som bleieskift, våkenetter, raserianfall og ingen festing. Fakta er at livet som småbarnsforelder er så skrekkelig mye mer. Det er opplevelser, det er latterkuler, det er mestringsfølelse. Og ikke minst, det er en hverdag fylt med overraskelser og hverdagsgleder.

I dag har jeg brukt søndagen min sammen med William, i Dyreparken. Vi har kost oss maks i dårlig vær, og fått diskutert alt i fra Sjiraffer til Krokodiller. Vi har spist is i regnvær, og hatt allverdens med tid. Vi avsluttet dagen med å gå til innkjøp av en gigantisk grønn krokodillebamse, som har fått det passende navnet "Grønn Dille". 

Mange andre på min alder har brukt søndagen på sofaen, fyllesyke og med en elendig følelse i hele kroppen. Poenget mitt er at jeg elsker livet mitt, og at jeg elsker valget mitt. Ja, det finnes utallige eksempler på at dette livet ikke passer for alle. Og de fleste på min alder vil sikkert fortsatt si at de foretrekker en fyllesyk søndag. Men for meg, så er det absolutt ingenting som slår en søndag med William og "Grønn Dille" i dyreparken.

Jeg kaster ikke bort livet mitt som 24-åring, jeg nyter det til det fulle!

Jan

KASTER BORT TID OG PENGER!

sponset

En ting er helt sikkert, og det er at tid er penger. Tiden er i alle fall noe av det jeg setter mest pris på i livet, samtidig som jeg alt for ofte føler at det er noe som blir tatt fra meg. Jeg tørr ikke tenke på hvor mange timer i løpet av en uke som brukes på å vente. Og for studenter, eller de av dere som bor i storbyer så går det nok enda mer tid til venting. Det kan være venting på bussen, venting på t-banen, venting hos tannlegen eller bare en treg venn som du alltid må vente på. All denne ventingen føles som å kaste bort både tid og penger. 

Felles for all ventingen er at det hadde vært fantastisk å kunne tatt betalt for den tiden, eller i alle fall brukt den til å tjene noen ekstra kroner. Men guess what, det kan du faktisk! Meningstorget gir deg muligheten til å tjene penger og rewards når som helst, og hvor som helst. Jeg har selv brukt de når jeg for eksempel venter på Gardermoen, og det er like enkelt som det høres ut. Hos Meningstorget blir du belønnet for å si din mening, og for å delta i enkle spørreundersøkelser fra forskjellige merkevarer. Det er helt gratis å bli med, og du kan ta akkurat så mange eller få undersøkelser som du har lyst til.

Konseptet fungerer ved at du logger inn og tar undersøkelser når som helst du måtte ønske, for så å bli belønnet for de undersøkelsene du tar. I tillegg til å kunne tjene noen ekstra kroner, får du da altså muligheten til å påvirke forskjellige produkter og retninger fra både kjente og nye merkevarer. Så hvorfor ikke bruke alle de timene med venting på noe fornuftig? Så kan du kanskje unne deg litt ekstra luksus i en slitsom hverdag. Kanskje har du noe du sparer til?

Jeg har tidligere vært veldig åpen om hva jeg tjener, men jeg har også snakket mye om at jeg har et bevisst forhold til penger. Jeg er en type som alltid ser etter rabatter, og som tenker nøye gjennom det forbruket både jeg, og Jan har. Derfor synes jeg at slike ting som Meningstorget virkelig er verd å teste ut. Om du ikke allerede har testet det ut, eller er gira på å prøve igjen, kan du som er over 18 år registrere deg gratis HER! 

VIDEO: HOUSETOUR - KLAR FOR VISNING!

Nå er det ikke mange dagene igjen før visning i Stavanger. Torsdag var vi en tur innom for å se hvordan arbeidet i hagen går, og i den anledning fikk jeg laget en bitte liten video fra boligen. Hele uken har folk stått på i hagen for å gjøre den klar for visning allerede nå på Onsdag. De har heldigvis klart arbeidet på rekordfart, og bilder kommer så fort fotografen har de klare. Visningen er nå på Onsdag fra 16:30 - 17:30! Vil du se nærmere på huset mitt, kan du klikke HER! ellers så finner du flere bilder av huset HER! 

TAKK FOR MEG!

Jeg kjenner det har vært lenge siden et vanlig hverdagsinnlegg nå. I går tok vi barna ut av barnehagen, og tok oss en tur opp i snøen med herlige kjente. Vi grillet bål, og gikk på ski. Vi koste oss både store og små. Michelle var i så glad for å få møte sin gamle bestevenninne fra tidligere år i Stavanger, som faktisk flyttet nedover hit rett før vi flyttet til Kypros. Fantastisk hvordan små barn også bærer på en masse med følelser. Jeg syns det er utrolig hvordan savn og kjærlighet kan bli utrykket i et lite barns ansikt. 

I går var det også en spesiell dag på Camp Senkveld, der det var min tur til å ryke ut. Jeg må få takke så utrolig mye for meg. Hele campen har vært helt utrolig å være med på, og jeg er så takknemlig for menneskene jeg fikk lov til å bli kjent med i løpet av dette oppholdet. Thomas og Harald er bare helt fantastiske, og jeg gleder meg til å følge med på konkurransene i kommende uker også. Plutselig er jeg tilbake igjen, kanskje? Uansett, så har det hele vært en utrolig fin opplevelse. Både under campen, og mens det har blitt sendt på tv. 

Det er så rart, fordi jeg vet ikke en gang selv hvem som vinner hele Campen, så det er jo super spennende. Det er det ingen av hverken deltakerne som gjør. Jeg gleder meg i alle fall mye til å se mine kjære lagkamerater på blått lag, kjempe seg videre i sinnsyke konkurranser i ukene fremover. Siden min tid nå er over, så tenkte jeg å gi et lite tilbakeblikk på alle de fine ukene som jeg var med, så dette kommer jeg tilbake til snarest! Tusen takk for meg! 

JEG SIKRER ALDRI BARNA MINE I BIL

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hvordan jeg kan begynne å forklare meg selv. Grunnen til dette er nok fordi det ikke finnes noen forklaring eller bra nok unnskyldning på å ikke sikre barna i bilen. Barnas liv er aldri en lek, ikke en gang en tur til butikken, eller rett over gata. Sitter barna i bil, så skal de sikres. Hverken jeg, eller noen andre kan noen gang si noe annet, om man bryr seg om barna våre. 

Selv er jeg veldig redd for barna mine. Michelle som nå er eldst har veldig mange regler. Noe så dumt som å alltid måtte holde meg i hånden over gata, eller nært biler. Rett og slett fordi jeg er redd for andre og deres kunnskap og ikke minst handlinger. Hvorfor er jeg så mye bedre? Hvorfor skal ikke jeg sikre barna mine i bilen, når det også handler om liv og død. Som mamma så tenker man alltid at man vet best om egne barn, og behandler dem slik vi selv syns er riktig. Jeg vet personlig at jeg ikke alltid har sikret barna mine riktig i bil. Jeg har aldri latt barna kjøre uten bilbelte, men bilstol og sete har ikke alltid vært pedagogisk riktig. 

Jeg vet at jeg har sikret dem godt etter loven, men ikke etter hva som er anbefalt. Minsten er sikret med det minste setet, så han er helt perfekt sikret i bil. Bilstolen hans står riktig i bilen, ettersom vi har isofix-base til denne. William har et bakovervendt barnesete, det som er anbefalt for alle barn opp til 4 år. Denne stolen kan der i mot settes begge veier, så i enkelte bilturer har vi latt han sitte forovervendt, som også er lovlig, selv om det ikke er bra nok. Han har også isofix på denne stolen, og da er den alltid plassert riktig i bilen. 

Nå vet jeg at det vil falle inn spørsmål, hvorfor lar du han sitte forovervendt i 5-punksssele, som igjen er veldig «farlig». Jeg tar farlig i hermetegn, fordi dette faktisk er lov i Norge, og alle andre land som jeg vet om. Jo, det skal jeg si. Vi har latt guttungen sitte andre vei om det har forstyrret den som har kjørt bilen, og selve kjøringen. For oss har sikkerheten basert seg på å holde roen i bilen, for at føreren kan konsentrere seg om kun kjøringen, og gjøre denne sikrest mulig, for å unngå en farlig situasjon. At dette er viktigere for meg, er det kun jeg som kan velge. At det for andre er viktigere å høre på hyling i baksete og en ukonsentrert sjåfør, er deres valg. 

Som regel funker det veldig fint å ha William bakovervendt, og det er den veien vi som regel har bilstolen. Stort sett er det ingen problem, men de dagene det blir et problem ønsker vi og gjøre bilturen behageligst mulig for alle i bilen. Det er ikke snakk om å gjøre noe ulovlig, uansett hvor mye hat jeg får for dette. Når det kommer til Michelle, så merker jeg at det finnes veldig mange vonde tanker, og det er vel der fokuset på at jeg ikke sikrer barna kom frem. Jeg må bare starte med å si jo, selvfølgelig sikrer jeg også Michelle i bilen. 

I den bilen vi nå har hatt, før vi kjøpte oss ny, har det ikke vært plass til tre store barneseter, dessverre. Michelle som nå snart er seks år, er den da som måtte droppe det store setet. Hun har derfor sittet på en liten pute mellom setene, med sele over livet, og resten bak ryggen. Hun har ikke fått lov til å ha selen vanlig, fordi hun er for lav. I en kollisjon ville da selen kvalt henne, mer enn den ville sikret henne. Derfor har vi gjort det sånn. Selvfølgelig ikke den sikreste måten i det hele tatt, men det var den eneste måten vi kunne sikre alle barna i samme bil, og dette er også lovlig i følge norsk lov. 

Jeg syns det er helt forferdelig å måtte forsvare meg selv på ting som ingen har noe med, men jeg bryr meg. Jeg bryr meg om hvordan jeg blir fremstilt som mamma, og ikke minst så er det ingenting jeg bryr meg mer om enn barna mine og deres sikkerhet. Vi har kjøpt oss ny bil, nettopp fordi vi trengte bedre plass til barneseter i baksetet. Jeg beklager at vi ikke har kunne gjøre noe før, men jeg vil tror at en vanlig a4 familie ikke kan gå å kjøpe seg ny bil akkurat når de ønsker det. Man må spare, og man må bruke tid. Et bilkjøp er et stort kjøp. Det vil jeg tro alle kan forstå. Og ja, selv for meg så må jeg vite at jeg har en plan med ting før jeg kjøper det. 

I den nye bilen vår er alle sikret på den pedagogiske, og riktige måten. Nå kan dere bruke noen timer med energi på å fortelle meg hvor dum jeg er og uansvarlig mamma, på grunn av dette innlegget.. Jeg bryr meg, men jeg kan dessverre ikke alltid være perfekt på alle områder jeg heller. Som offentlig person må jeg være perfekt på alle områder. Jeg må gjøre alt i mammarollen pedagogisk. Jeg må huske å ikke bruke dundyne, og tenke på stakkars dyr. Jeg må huske på miljøet, og egentlig skulle bilen min vært en mer riktig bil enn den vi kjøpte. Jeg har også fått beskjed om at huset vi bor i ikke er bra, fordi vi ikke har plen og lekeplass i hagen.

Jeg strekker ikke til på alle områder, og vi har alle forskjellige ting vi brenner for. For meg er det kun en ting som er viktig, dessverre, og det er at vi som en familie har det fint. Jeg er opptatt av mange minner og opplevelser sammen som en familie. Jeg er opptatt av å dele tanker og følelser, og aldri føle seg utrygg eller alene. Det er mitt mål, og selv som et offentlig ansikt, så kan jeg ikke være like opptatt av alt. Dette er det jeg som privatperson brenner for og bryr meg om. 

DETTE HAR JEG GRUET MEG TIL SIDEN NOVEMBER

I går var jeg på dagstur til Stavanger. Jeg kan endelig legge et stort og vanskelig kapitel bak meg, og begynne å se fremover. Det som skjedde i hjembyen i går, har jeg gruet meg til helt siden november, og ventet i hele vinter på å få det overstått. Nå kan jeg endelig se fremover, og prøve å legge det bak meg med god samvittighet. Jeg har utrolig nok klart å ha en utrolig fin uke så lang, og er veldig takknemlig for det til tross for at det var den dagen det var i går. 

I dag har vi tatt barna ut av barnehagen. Vi skal opp til fjellet og treffe gamle kjente, fra Michelle sin barnehage i Stavanger. Dette har hun gledet seg til hele uken, og jeg gleder meg veldig til å se de to små bestevennene gjenforenes igjen etter så mange år. William har også fått seg ski, så det blir veldig gøy å se store-gutten vår prøve på seg ski for første gang. Jeg kjenner det er utrolig deilig å ta en fin dag med barna i dag, det har både jeg og de fortjent!

Når jeg var i Stavanger i går, gikk jeg også innom huset mitt som er kommet ut for salg denne uken, og syns det er utrolig gøy. Jeg har ikke vært der siden november, så det er jo selvsagt mye som har forandret seg, spesielt ute. Så nå har vi fått i gang noen som steller i stand i hagen, og gjør den fin igjen. Hagen er allerede klar til visningen neste uke, så det gleder jeg meg veldig til å se resultatet på. De er i alle fall i gang, og det ser allerede mye bedre ut! Vil du se nærmere på huset mitt, kan du klikke HER! ellers så finner du flere bilder av huset HER! 

MIN NYE BIL!!

Sykt gøy! I går hentet vi min splitter nye bil, og jeg må innrømme at jeg er helt forelsket. Bilen er en Range Rover Evoque, og akkurat slik jeg har ønsket å ha den. Faktisk er dette en bil jeg har sett på i mange år allerede, og som jeg har vært veldig tydelig på ovenfor Jan at jeg har drømt om. Jeg simpelthen elsker fargen på den, og ikke minst interiøret i den. Her hjemme er det mange som synes det er gøy, og William har snakket om ny bil nå nærmest sammenhengende de siste 24 timene. Jeg er i alle fall helt forelsket, og føler både meg og bilen passer ganske godt sammen om jeg får si det selv. Jeg håper i alle fall at den liker meg også! Jeg har ikke lappen (enda), men trives foreløpig veldig godt i passasjersetet.








 

BRYLLUP: BLOMSTENE TIL BRYLLUPET VÅRT

Jeg syns det er så gøy å planlegge alt som skal planlegges til bryllupet. I vår bryllup vil blomster være et stort fokus i forhold til dekorasjonen. Jeg har derfor sett på mye forskjellig, men har allerede forelsket meg i noen mer enn andre. Jeg må også innrømme at jeg har falt pladask for disse såkalte blomsterveggene/roseveggene. Jan og meg har blitt veldig enig om at vi MÅ ha en blomstervegg i bryllupet vårt. Uten om den har vi også sett litt på blomster til bord-dekorasjonen og ikke minst blomster til sermonien. Her er noen fine inspirasjonsbilder, som virkelig er noe av de jeg liker best. 


JEG HAR KJØPT NY BIL!

Her hjemme skjer det litt av hvert om dagen, og i dag skal vi faktisk hente min nye bil! Jeg røper ikke så veldig mye enda, men jeg skal få tatt bilder og vist den frem så fort som mulig. Jeg kan røpe såpass at det er en bil jeg har hatt lyst på i flere år allerede, og at jeg er supergira på å få hentet den senere i dag. Dagene går så ekstremt fort for tiden, og her er det ingen tvil om at det er mye som skjer. Heldigvis også veldig mye positivt!

Nå er vi plutselig godt inne i mars, og til og med bikinisesongen begynner å nærme seg! Derfor har jeg et veldig godt tips til dere. Du kan nemlig akkurat nå teste en pakke fra Shai barberhøvler (reklamelink) uten å måtte betale for produktene! En testpakke fungerer slik at du som leser kan bestille et fullt sett, tilnærmet gratis. Du betaler nemlig ingenting for produktene i forsendelsen, men betaler 79 kroner for frakten. That`s it!

Shai er nemlig så sikre på at du blir fornøyd at de lar deg teste produktene uten å måtte betale for dem. Dersom du er like fornøyd som det jeg er med mitt abonnement, vil du motta ny forsendelse fire ganger i året. Med nye høvler, og alt du trenger til en perfekt og silkemyk barbering. Da betaler du kun 349,- inkludert frakt. Om du ikke er like fornøyd som meg, kan du enkelt si opp abonnementet når som helst.

Over 100.000 nordmenn har allerede testet Shai, og du kan bestille din testpakke HER! (reklamelenke)

VIDEO: JAN SPØR MICHELLE OM TILLATELSE TIL Å FRI!

Jeg holdt på å gå i bakken da jeg så denne videoen for første gang, bare noen timer etter frieriet. Jeg syns det er helt fantastisk hvordan Jan faktisk spør Michelle om tillatelse. Han vet hvor mye hun betyr for meg, og hvor mye hun bryr seg om meg og oss to som et par, så dette var virkelig mer enn jeg noen sinne kunne ønsket meg. Jan er fantastisk, og Michelle er jo bare til å smelte av! Hun hadde tidligere forklart Jan hvordan hun trodde jeg ville like ringen, og var visst veldig fornøyd når hun fikk se ringen for første gang, i denne videoen! 

DA ER HUSET MITT TIL SALGS!

Tusen takk for alle de fine gratulasjonene jeg fikk i går. Jeg syns dette prosjektet er så spennende, og det var fantastisk å kunne slippe nyheten i går! Det er så utrolig mye gøy som skjer om dagen, og jeg kjenner jeg er helt i lykkerus! Jeg har lenge snakket om huset mitt i Stavanger som jeg enda har holdt på etter at vi flyttet til sørlandet, men i dag, litt under ett år fra vi flyttet der i fra, kommer det endelig ut for salg! Styling av huset er sponset av Edel & Fru Hermez, og klar for visning i neste uke! Du finner huset for salg HER! Dette er sinnsykt gøy, og jeg håper vi får solgt det fort. Jeg har pusset opp hele huset etter at jeg kjøpte det selv, men har dessverre ikke fått gjort så mye ute, ettersom at det nå er helt feil tid på året for dette. Det er en stor hage, som det er mulig å gjøre akkurat slik man ønsker. Vi har heldigvis ingen hastverk med å få solgt det, men det hadde jo vært fantastisk om de rette kunne fylle huset med kjærlighet og minner i årene fremover! 



















NÅ KLARER JEG IKKE HOLDE DET HEMMELIG MER!

Jeg har lenge tenkt at dette skulle være en hemmelighet frem til etter sommeren, men nå har jeg lyst å dele det med dere. Jeg klarer ikke å holde det hemmelig lengre, og grunnen til dette er nok mest fordi jeg begynner å se at dette faktisk er virkelighet! Jeg holder på å skrive bok sammen med Gyldendal forlag. Boken kommer ut allerede høsten 2017! Dette er kjempe spennende. Jeg har allerede røpet at jeg er i gang med et vanskelig og nytt prosjekt, og kan nå innrømme at det da selvsagt er denne boken jeg har snakket om! Ønsker alle sammen en super start på uka!

DE FØRSTE DETALJ-BILDENE FRA KONTORET!

I dag har barna hatt det kanongøy med bestemor og bestefar ute på tur. De hadde med seg pølser og pinnebrød og tente bål. Kjempe koselig for store og små. Jan og meg har gjort en siste klargjøring på kontoret mitt, som nå endelig er helt klart! Jeg er så utrolig fornøyd og gleder meg veldig til å ta plassen i bruk. Nå tenkte jeg at jeg kunne begynne med å dele noen detalj-bilder av hvordan det har blitt, før jeg senere skal vise dere alt! Jeg er utrolig stolt, og kan uten tvil innrømme at jeg syns det er utrolig gøy å innrede nye steder, og i alle fall når det er mitt! 









JOHN ARNE KOM PÅ TORSDAG MED FLYTTEBIL!

Nå har jeg vært borte en stund igjen, og hoppet over noen innlegg. Jeg merker at det faktisk er første gang jeg er borte fra bloggen uten at det er noe negativt som har skjedd, og det føles utrolig deilig. Jeg har vært borte siste to døgn nå for å bruke tiden på å bli ferdig på kontoret, og storkost meg med det. John Arne kom på torsdag med en flyttebil full av møbler som jeg hadde bestilt fra Louise. Det ble så utrolig fint når alt kom på plass, og i går pakket vi ut den siste esken med møbler. Jeg gleder meg som et lite barn til å vise dere dette, jeg er kjempe stolt! 

Jeg er så fornøyd med den stilen som disse møblene har, for det er en helt annen enn hva jeg er vant til å velge. Før har det vært veldig typisk meg å velge møbler som er hvite og enkle, og det er jo sånn vi har det her hjemme, mens på kontoret har jeg valgt å gå for det stikk motsatte. Etter at alle møblene kom på plass, så fikk både Jan og meg lyst til å endre hele stilen her hjemme også til den samme som på kontoret. Møblene fra Savai Design er helt magiske, og jeg har falt helt for denne stilen. 

Jeg er veldig takknemlig for alle som har vært med å hjulpet for å få gang på lokalet. Alt fra John Arne som kjørte 15 timer i bil for å komme hit, til svigerfar som har vært en helt for å hjelpe med å montere alt fra lamper til å sette på plass kjøleskap. Svigermor som har passet ungene, for at jeg også kan være til stede og bidra, og Jan som har hjulpet med alt. Jeg gleder meg veldig til å ta det i bruk fra mandag av, og kan ikke vente med å dele bilder og videoer fra mitt lille arbeidssted! Håper alle sammen har fått en nydelig start på helgen! 

VERDENS BESTE HAR BURSDAG!

Etter en dag med venting på å få Jan hjem igjen, kom han endelig hjem i natt, noen timer forsinket. Det var veldig godt å få han hjem igjen. I dag er nemlig ingen hvilken som helst dag. Det er bursdagen til Jan, som fyller 24 år i dag! Det hadde vært kjempe trist om vi ikke skulle våkne opp sammen i dag tidlig, noe som plutselig så ut til å skje i går. Da jeg plutselig fikk melding fra han om at flyet var snudd, og flyplassen i Kristiansand var stengt. Problemene som var, ble heldigvis fikset etter noen timer, og Jan kom seg trygt hjem.

Bursdager betyr utrolig mye for meg, og som regel så planlegger jeg de største ting for å feire bursdagsbarnet, uansett hvem det måtte være. Likevel er det ingen hemmelighet at det gøyeste er når det er en av ungene, eller en som står oss nært sin dag. Jeg er alltid opptatt av å legge merke til bursdager, og gjøre mest mulig ut av dagen. I år har jeg ikke gått gjort noe for Jan, og kjenner at jeg selvsagt burde gjort noe. Jeg fikk brukt litt tid i går på å lage en bok av tegninger fra Michelle, som hun hadde tegnet spesielt til pappa. 

Jan fikk dette i dag tidlig, mens Michelle fortalte litt om hver tegning. Koselig ting for dem begge to. Jeg har fått kjøpt gave til Jan som han får til kvelden, så skal vi bruke mest mulig av dagen i dag på å være sammen med hverandre, lage kake sammen, og forberede oss til kvelden. Nå skal det sies at det er en tradisjon for meg å lage et innlegg til de som har bursdag som står meg nært, og bruke innlegget på å fortelle til bursdagsbarnet hvor mye han eller hun betyr for meg, og ikke minst hvor bra de er. 

Jeg har ikke laget et sånn innlegg til Jan i år. Jeg fikk egentlig først litt dårlig samvittighet for det fordi innlegget jeg skrev i fjor betydde så mye for han. Men så kom jeg på hvorfor innlegget egentlig betydde så mye som det gjorde, og fant ut at det som står i innlegget i fjor mener jeg hvert eneste ord på i dag også, forskjellen er bare at både Jan og alle som følger meg både på bloggen, facebook, instagram og hvor enn det måtte være, vet allerede hvor sterke følelser jeg har for Jan. Jeg har nesten ikke gjort annet det siste året, enn å skrive om hvor godt vi har det sammen.

Jeg jeg derfor veldig lyst til å dele innlegget fra i fjor, om jeg bare kan finne det! For det ville jo vært et innlegg som så helt likt ut i år også. Jeg føler det betyr mer å dele et innlegg jeg skrev tilbake i tid, der følelsene mine er de sammen. Enn å lage et likt innlegg med samme setninger. Det virker mer ekte, i alle fall for min egen del, å dele et innlegg fra et år siden. Gratulerer med dagen, Jan, gjerne tårene kommer tilbake nå, som det gjorde for ett år siden, ordene står i alle fall like sterkt i hjerte mitt i dag, som det gjorde i fjor! 

VIDEO: KJØKKENET ER ENDELIG FERDIG!

Nå er det ikke lenge igjen til hele jobb-lokalet er ferdig, og jeg kjenner jeg gleder meg til å vise dere ferdig resultat om kort tid. Jeg tenkte det var på tide med en liten update på hvordan det står til. Jeg har hatt et stort fokus på å ende kjøkkenet den siste tiden, og er endelig blitt helt ferdig nå. Jeg skal vise dere ferdig resultat også her i fra selvsagt, men hadde så lyst til å vise dere hvordan det så ut før jeg gikk i gang, og ikke minst mens underveis i prosessen! Hva syns dere? Møbler kommer på plass allerede denne uken, det blir spennende! 

JEG SOVNET BORT I GÅR, OG VÅKNET UTEN JAN

Gjennom hele forholdet mellom meg og Jan har vi hatt en liten regel som han har lært meg. Det har på mange måter vært det som gjør at vi klarer å holde sammen, selv hvor tett på hverandre vi lever. I går kveld klarte jeg å ikke gjøre det. Vi har lovet hverandre å aldri legge oss sinte på hverandre, eller skuffet uten en forklaring. Vi har sagt at vi alltid skal løse alt før vi sover, uansett. I går tok kroppen min styring, og staheten min klarte ikke å knekke. Jeg sitter igjen med et stort sinne og en stor skuffelse. Jeg er skuffet over meg selv.

Det var den eneste dagen i år som vi mer enn alle andre måtte legge oss som venner, og jeg klarte det ikke. Jeg våknet opp da klokken ringte, uten Jan her. For første gang skulle han reise bort fra oss en liten tur. Jeg visste han skulle reise, men det er ikke en tanke som setter seg, når jeg låser meg helt, og ikke slipper inn eller ut følelsene mine. Jeg hater meg selv for det, og har det utrolig vanskelig i dag. Dette er kun min egen feil, og jeg skulle ønske jeg kunne snappe ut av meg selv når jeg blir sånn som i går, men jeg klarer det ikke.

Jeg vet jeg har forandret meg mye etter at Jan og meg ble samboer. Jeg vet jeg har blitt mye bedre enn jeg var. Men det er ikke nok. Jeg håper virkelig at ingen av barna mine har arvet dette fra meg. Jeg håper dette er noe jeg har fått fra opplevelser, og ikke gener. Jeg kjenner jeg gleder meg til å få Jan hjem igjen. 

Noe med dette innlegget minner meg veldig om perioden på Kypros, da jeg lærte og innrømmet følelser og tanker for meg selv med å skrive blogginnlegg. Jeg er ikke flink til å innrømme mine egne feil. Jeg vet likevel forskjell på rett og galt. Jeg vet jeg burde gitt Jan en klem og sagt jeg elsker han, før jeg sovnet. Jeg vet at alt han ønsket i går kveld var å se at jeg kunne vise at jeg var der for han, på samme måte som alltid er der for meg.. Likevel gjorde jeg ikke som jeg selv også egentlig ønsket, i stedet stengte jeg alt av følelser ute. 

Bare fordi jeg ikke klarer å være skylden i at Jan har det vondt, jeg beskytter meg selv mot å ikke føle meg bra nok. Unnskyld Jan, for jeg ikke er perfekt. Unnskyld for at jeg ikke gjorde det som var riktig. Jeg gir deg alt jeg har å gi, og jobber hver eneste dag med å bli bedre. Du er tålmodig, og det fordi du virkelig kjenner meg. Jeg skulle ønske jeg kunne ta alt vondt tilbake, for du fortjener kun det beste. Jeg elsker det, Jan, og jeg skal bruke hele livet mitt på å vise deg det! 

JEG ER ISKALD, OG LAR DET IKKE GÅ INN PÅ MEG

Nå satt jeg i hele går og fortalte opp og ned på godt og vondt gjennom hele livet mitt. Jeg klarte å fortelle om vanskeligheter og situasjoner gjennom livet mitt, uten å dele en eneste tåre, uten å la det gå inn på meg. Jeg kjenner jeg er veldig stolt over meg selv. Ikke fordi jeg ikke gråt, men fordi jeg har kommet så langt at jeg kan dele, uten å falle ned i et sort hull. At jeg kan snakke om vanskelige ting, uten å få det vanskelig igjen, uten å falle tilbake. 

Jeg har brukt over fem timer av dagen min i går på å snakke, og grave frem i gammalt dritt. Jeg kjenner jeg er så stolt over hvor langt jeg har kommet på det siste året, og ser at jeg har en fin fremtid i møte. Jeg har lært at det er ingenting som hjelper på fortiden, mer enn å snakke om det. Dele, og fortelle hva man tenkte og forstå valg i ulike situasjoner. Jeg er så forferdelig stolt, og jeg kan virkelig ikke få sagt det nok. Jeg kjenner virkelig på en mestringsfølelse. En følelse jeg virkelig har godt av nå.

Jeg skal fortelle dere mer om hva jeg egentlig driver med om dagen litt etter hvert, men nå skal jeg gå i gang en ny dag i dag med en ny økt. Vi har holdt på fra tidlig i dag, og har jobbet intensivt noen timer i dag også. Jeg kjenner at det er like gøy med nye ting hver gang, selv hvor skummelt det føles før jeg går i gang. Det føles egentlig litt som å stå på en scene for første gang. Man er livredd for at noe skal gå galt, eller at man skal drite seg ut. Samtidig så er det nesten ingenting som føles bedre, når man er ferdig, og alt gikk bra. 

Jeg føler meg veldig usikker akkurat nå på hvordan dette vil gå, og hvilke tilbakemeldinger jeg vil få fra dere når det kommer for en dag. Likevel så tenker jeg at dette er en så god terapi for meg selv, at det uansett vil være verdt denne prosessen jeg nå går gjennom. Jeg har lært meg en ting av bloggen, og det er at det å dele kun har gitt meg positive ting i livet. Det er viktig å kunne snakke om ting som er godt, samtidig så er det ingenting som er viktigere enn  å snakke om ting som er vanskelig. 

6 TING JEG SAVNER MED KYPROS-DRØMMEN 

Til sommeren er det allerede to år siden jeg reiste ned til Kypros med Michelle og William på egenhånd, for å starte et år sammen i ferieparadiset. Jeg har hele tiden vært veldig ærlig om at det var en drøm som viste seg å ikke være helt som jeg hadde trodd, og jeg lengtet fort hjem igjen. Det ble til at vi flyttet hjem et halvt år før planen. Jeg var gjennom hele oppholdet veldig tydelig på at det ikke var slik jeg så for meg at oppholdet skulle være, og at det faktisk ble helt feil for meg. Det er likevel veldig mange minner jeg sitter igjen med fra oppholdet vårt på Kypros, og flere ting jeg tenker tilbake på og savner !

1.Det jeg savner mest med hele Kypros-eventyret vårt, er uten tvil huset og plassen vi bodde. Det var virkelig et drømmehus, rettere sagt et palass som jeg falt helt for fra første stund. Uten tvil et legg hus å blogge fra, med plasser og fint lyst i alle rom! Veldig lett å bli inspirert til å ta masse bilder, samtidig som det var like fint i virkeligheten som på bilder. 

2.Jeg savner det å kunne våkne om morgenen med mulighet til å bade i det jeg våknet. Både med badebassenget i hagen, men også ikke minst stranda som lå hundre meter nedfor huset vårt. Og det er jo uten tvil et savn på grunn av det fantastiske været. Uten fint vær så ville hverken badebasseng eller strandet vært noe jeg ville benyttet meg av. 

3.Uten vil så må jeg sette opp den første uken jeg fikk besøk av Jan, det var jo da kjærlighets reisen vår startet. Det var en helt magisk uke som jeg er sikker på at hverken Jan eller meg noen sinne vil glemme. Jeg har alltid vært begeistret for Jan, men det var denne uken mine følelser for han virkelig tok overhånd. 

4.Jeg kjenner veldig på at jeg savner all den gode greske maten, og resturantene. Jeg savner alt fra maccen som lå rett hen forbi huset vårt, til de fine resturantene med flotte desserter. Jeg kjenner jeg får vann i munnen bare av å tenke på det. Nå fikk jeg plutselig veldig lyst å reise ned på ferie der igjen. Mat har mye å si altså! 

5.Det er ikke til å stikke under en stol at jeg som blogger er avhengig av å kunne ta mange fine bilder. Noe av det jeg savner veldig med oppholdet på Kypros, var egentlig hvor lett det var å ta opp kameraet og bare knipse noen bilder. Jeg trengte aldri å tenke på vært, for det var alltid fint, og perfekt til bilder. Jeg trengte heller ikke å tenke for mye på å ha stelt meg, for det var så lite tøy jeg trengte å ha på meg.

6.Det neste jeg savner veldig i forhold til hverdagene på Kypros, følger egentlig opp forrige punkt. Jeg savner å være så brun, for da trengte jeg ikke sminke for å føle meg fin og stelt. Jeg knipset bilder titt og ofte uten sminke, og ble minst like fornøyd med det som ellers. Så enkelt og greit, så var jobben min som blogger mye lettere fra Kypros! 

Kanskje vi burde vurdere å flytte tilbake igjen? 

ET NYTT OG VANSKELIG PROSJEKT

I dag har jeg gjort noe utenom det vanlige. Jeg skal ærlig innrømme at jeg syns dette var veldig skummelt, og en helt annen måte å dele ting på. Det har seg sånn at jeg ikke alltid kan fortelle dere alt jeg gjør, før jeg får lov til å slippe det. Jeg syns av og til det kan være veldig vanskelig når det angår ting som skjer i nåtid, og som påvirker mine tanker og følelser. Jeg kjenner det skal bli godt å dele dette, fordi jeg er veldig spent på  deres respons. Jeg er alltid veldig spent på å få tilbakemeldinger fra dere på alt jeg gjør, men spesielt når jeg dele ting som er litt vanskeligere enn annet, og på andre måter enn slik jeg pleier å dele. 

Som regel så sitter jeg hjemme alene og skriver. Det er bare meg selv og tankene mine, helt frem til innlegget er publisert. Da har jeg to valg. Det ene kan være å lukke pcén og ikke snakke noe mer om innlegget jeg just postet, eller så kan jeg ta i mot tilbakemeldinger, lese gjennom kommentarfelt, og til og med skrive et oppfølgings innlegg, som gjør at dere føler jeg kommer enda tettere på. Som regel så pleier jeg å være så tilgjengelig som overhode mulig, og følge opp de innleggene og kommentarene fra dere som jeg føler er viktig. 

Nå gjør jeg noe helt nytt. Jeg har et prosjekt nå, som krever at jeg åpner meg til flere mennesker lenge før det kommer ut i offentligheten. Jeg deler, og får spørsmål som jeg skal legge på, mens andre ting som jeg blir bedt om å trekke fra. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere mer om dette. Akkurat nå kjenner jeg litt på en stolthet, som har brukt hele dagen i dag på å sitte og åpne meg, og snakke om både fine og vanskelige ting. Jeg er stolt, fordi det er så mye lettere å skrive noe, enn å snakke høyt om det! 

PLASSEN FOR BRYLLUPET ER BESTEMT!

De to siste ukene har jeg virkelig hatt en fantastisk tid, med mye tanker som har gått på bryllupet vi har i vente neste år. I morgen er det allerede to uker siden jeg ble forlovet, og syns egentlig det har gått utrolig fort. Jeg lever enda i en boble, så jeg må bare beklage om det er mye snakk om bryllup nå, men jeg bare elsker det! Vi er i full gang med planleggingen, og har allerede røpet at bryllupet blir neste sommer, og at vi skal gifte oss i utlandet. 

Vi har nå fått bekreftet at lokalet vi hadde lyst å gifte oss i, er ledig den datoen vi har lyst å gifte oss! Tiden fremover nå kommer til å være så spennende. Alt fra brudekjole-prøving til planlegging av dekorasjon. Jeg merker virkelig at jeg er blitt helt hekta på alt som har med bryllup å gjøre. I helgen gikk lørdagskvelden vår på å sitte og se på bryllupstaler, sanger og opptredener fra både bruder og brudgommer og andre gjester. 

Jeg begynner virkelig å kjenne på hvordan mitt eget drømmebryllup ser ut, og jeg elsker å snakke med Jan i timesvis om hvordan vi ønsker å feire den store dagen vår. En ting er sikkert, og det er at vi begge to er veldig enige om at dette er en dag som kun skal skje en dag i livet vårt, og derfor skal være perfekt for både Jan og meg, og alle andre som er tilstedet for å feire oss og kjærligheten sammen med oss denne dagen. En ting er sikkert, lokalet vi nå skal gifte oss i er en stor drøm som går i oppfyllelse for oss begge to! 

FAEN IKKE KALL MEG FEIT!

Jeg var ingen strek når jeg var med på Camp Senkveld, og det beklager jeg virkelig. For de av dere som stadig kommenterer ting som angår kroppen min. Camp Senkveld ble spilt inn tre korte måneder etter fødselen med mitt tredje barn, og jeg hadde ikke kommet meg hundre prosent etter fødselen igjen. Jeg beklager om dette er unormalt i dagens samfunn. Selv har jeg ikke tenkt for mye over hvor mye større jeg faktisk var da, i forhold til hvordan jeg ser ut nå, før jeg så på episoden om rosemaling i forrige uke. 

Jeg beklager at jeg var et par kilo større enn jeg er i dag, og jeg beklager at dette også gikk ut over brystene mine, som har fått en del kommentarer på å være skikkelig «hengepupper» etter den episoden. Jeg beklager at jeg turte å vise frem kroppen min til tross for at den ikke er eller var som den pleier. Jeg nekter derimot å beklage for å være «feit og stygg». I mine øyne er det umulig å kalle den kroppen jeg da hadde for feit. Det ligger ikke i mitt ordbruk, når det er snakk om å være den størrelsen jeg var. For meg blir dette helt feil, født barn eller ikke.

Det er ingen hemmelighet at jeg har gått ned mange kilo etter Camp Senkveld innspillingen. Kroppen min har fått tid til å komme seg igjen etter fødselen som nå er fem måneder siden, og kiloene har forsvunnet en etter en på kort tid. Det tok tid i starten, da det faktisk er mitt tredje barn jeg fødte, men det er aldri umulig å komme seg tilbake til akkurat slik man så ut før graviditeten, om man virkelig ønsker det, og gir kroppen den tiden den trenger på å komme seg. 

Jeg har gått ned nøyaktig 9 kg, etter Camp Senkveld innspillingen. Jeg legger spesielt merke til det i ansiktet, men selvsagt også alle andre steder. Både pupper, mage, lår og rumpe har virkelig strammet seg opp disse ukene. Jeg var minimalt med aktiv i starten etter fødselen, og spiste ikke sunt. Den uken jeg skulle reise opp å være med på innspillingen, bestemte jeg meg for å legge om kostholdet mitt, og prøve å være mer aktiv da jeg hadde i underkant av 800 skritt om dagen. Og de to siste månedene har jeg virkelig fått resultater, og er kjempe fornøyd med det. 

Jeg føler likevel et stort forvarings-ansvar, når det kommer til den kroppen jeg da hadde under innspilling, for det er umulig å kalle meg eller noen andre feit, på den størrelsen. Jeg forstår jeg var større da, enn jeg er i dag, men hvis det er å være «feit» i dagens samfunn, er jeg virkelig i sjokk. Hva skjer med verden, og hvor i alle dager er realiteten blitt av? 

---------------------------------------

Dagens Facebookvinner er Gunnhild Larsen, du blir kontaktet direkte på Facebook for tilsending av premie!

HJELP, GUTTEN MIN VALGTE ROSA!

I dag skulle faktisk William ha sin første frisørtime, noe vi alle her hjemme har vært veldig spente på. Når vi kom fikk han velge mellom masser av forskjellige kapper i alle mulige farger og temaer. Han fikk velge mellom både "guttefarger" og "jentefarger" Han kunne blant annet velge et motorsykkelmotiv, som er typisk for hans begeistring for maskiner og kjøretøy. Han fikk med andre ord virkelig ta et selvstendig valg, uten noen påvirkning av andre rundt seg. 

Han var veldig raskt ute med å finne sin favoritt. En rosa havfrue. Den første tanken som slo meg var "Oi". Den andre tanken som slo meg var at dette var helt fantastisk. Her får vår kule prins velge akkurat den han har lyst på, uavhengig av hva samfunnet mener eller synes. Han får han  ta et valg uten at han tenker det spor på hva noen andre synes, og han er i lykkerus. Vi har aldri laget noe skille på gutte- og jenteting her i hus, likevel har William normalt sverget til typiske guttete ting, mens Michelle holder seg til typiske jenteting. William har alltid vært en skikkelig gutte-gutt, og han er en av de absolutt tøffeste guttene jeg kjenner. Jeg er overbevist om at de tøffeste guttene går sin egen vei, og det følte jeg han virkelig gjorde i dag. 

For meg føltes det fantastisk at han fikk ta det valget uten å føle seg påvirket av hverken meg eller noen andre i rommet. Her i huset er det gutter som får leke med dukker, jenter som får leke med traktor og omvendt. Her er alle lekene "våre" og ikke "mine". Også har de hver sine interesser og favoritter, som de begge kan dele med hverandre. Og i dag valgte han noe annet, og fikk velge sin favoritt uten å tenke at det skulle være galt på noen som helst måte. 

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive om dette, eller om jeg skulle dele bildet av William med havfruekappe. Jeg var usikker på hvordan alle dere ville reagere, og om noen av dere faktisk ville kritisere han for det valget. Samtidig så synes jeg at han tok et valg i dag som sikkert mange andre barn skulle ønske de turte å ta. Jeg er enormt stolt av han i dag, og ikke minst er jeg stolt av at han føler seg så trygg på de rundt seg at han føler han selv kan velge det han aller helst ønsker. Det gjør meg veldig trygg på at vi gjør noe riktig her hjemme. 

JEG VET JEG KAN PROVOSERE DERE

Jeg kjente det var en helt annen stemning å våkne opp til her hjemme i dag tidlig. Det er lørdag, og vi hadde en superkoselig start på helgen sammen i går. Fredagen fikk også en veldig fin avslutting da Jan og meg kunne kose oss i sofakroken å se kveldens episode av Senkveld med Thomas og Harald sammen, der jeg faktisk for første gang fikk besøke studio. Det var et utrolig stort øyeblikk for meg, ettersom at jeg allerede i 2012 skrev at det å være gjest der var en stor drøm jeg hadde som liten.

Det er ikke hver dag en drøm blir til virkelighet, så jeg skal innrømme at det føltes utrolig godt. Nå har jeg vært med i flere episoder på rad og rekke gjennom hele denne sesongen, fordi jeg var så heldig å fikk være med på årets Camp Senkveld, så sånn-sett så er jo drømmen allerede blitt oppfylt. Likevel er det veldig stort for meg å få sitte i studio sammen med Thomas og Harald, som jeg selv har sett på tv på fredagskveldene fra jeg var liten selv. 

Det føles derfor utrolig deilig å få så mange fine tilbakemeldinger på hvordan jeg var som gjest, for det er noe jeg setter uendelig stor pris på. Sånn som her, så føler jeg at jeg var hundre prosent meg selv, og det føles så godt når det kommer tydelig frem. For helt ærlig, jeg vet jo at jeg er en elsk-hat person, og lett kan provosere i enkelte blogginnlegg. Da er det veldig fint å kunne vise den egentlige meg, i studio, og vise at hvilke type dame jeg egentlig er. Jeg ler og jeg smiler, og livet mitt er ikke alltid grått og trist.

Nå er vi i full gang med dagen her hjemme, og William skal faktisk til frisøren for aller første gang i dag, så det er en stor happening for hele familien, haha. Jeg har pleid å klippe han selv, men nå tørr jeg ikke det lengre, så nå prøver vi frisør i stede. Han skal bli skjemmet bort til de grader i den frisørstolen, sånn at vi får han tilbake der enda en gang i løpet av året, tenker jeg. Det skal nemlig godt gjøres å få en to-åring til å sitte i ro for å klippe håret, om man ikke spiller på samme lag! Så jeg lurer med noen godsaker, for sikkerhetsskyld! Ønsker alle sammen en super lørdag.

JEG ER I STUDIO PÅ SENKVELD!

I kveld sendes den konkurransen fra Camp Senkveld som jeg uten tvil har gledet meg mest til å se. Jeg er faktisk også med i studio sammen med Thomas og Harald i kveld, og håper så mange som mulig av dere slår på tv-en når Senkveld begynner klokken 22:15! I kveldens episode blir vi utfordret til å dødse (hoppe) fra en båt 5 meter over havoverflaten, vi lander i isvann som holdt 2 grader. Dette var akkurat den type konkurranse som jeg fryktet før jeg ble med på årets Camp, og jeg fikk virkelig testet badeferdighetene mine. Til opplysning så bader jeg ikke en gang om sommeren.. Så jeg håper du får med deg kveldens episode, og lover i alle fall en uforglemmelig konkurranse!





Foto: Helene Kjæregaard Kleiveland

VIDEO: FØRSTE DEL AV FRIERIET!

Jeg syns det er helt fantastisk å se på alle videoene Jan har laget i forkant av frieriet. Jeg ante ingenting om hverken videoen han har laget, eller hvordan Michelle har vært en del av dette og vist om ting lenge før meg. Jeg syns det er helt magisk å se hvordan Jan planla frieriet, og hvordan han fulgte det opp med videokameraet underveis, for så å vise meg (og dere) i etterkant. Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste! 

KAN JEG GIFTE MEG MED MAMMA?

En av de tingene jeg gledet meg til mest før frieriet, var samtalen jeg skulle ha med Michelle. Anna var i Kristiansand for å legge negler den dagen, og jeg benyttet  sjansen til å ta en fin prat med Michelle. Hun visste jeg hadde en overraskelse til henne den dagen, men jeg tror ikke det var den overraskelsen hun hadde sett for seg. Jeg gledet meg veldig, samtidig som jeg var veldig spent. Gledet meg fordi jeg var veldig trygg på at jeg kom til å få en positiv reaksjon, samtidig som jeg var spent, fordi reaksjonen hennes kom til å bety mye for meg.

Vi lagde i stand yndlingssmoothien vår, før vi satt oss ved bordet på kjøkkenet. I mellomtiden hadde jeg hentet ringen og puttet den i lommen. Vi gikk i gang med vår vanlige prat, før jeg sa at jeg hadde noe viktig å fortelle henne. Vi snakket ikke lenge før vi kom inn på temaet, giftemål, og vi var enige om at vi begge hadde snakket mye om at pappa kanskje skulle gifte seg med mamma. Jeg kjente jeg plutselig ble litt nervøs, og at alvoret tok meg litt før jeg spurte henne om det var greit at pappa giftet seg med mamma.

Reaksjonen hennes glemmer jeg aldri, og den betydde veldig mye for meg. Hun lyste opp og gav meg det grønneste lyset jeg kunne forestilt meg, samtidig som jeg prøvde å roe ned sitasjonen igjen. Før jeg forklarte at det ville bety at jeg alltid kom til å være her sammen med hele gjengen. Hun kikket litt spørrende på meg før hun sa "Jammen, det e jo det eg vil, pappa". Jeg smilte med hele kroppen, og spurte om hun ville se ringen som jeg skulle gi til Anna, før hun utbrøt at det var akkurat den ringen som hun trodde mamma hadde lyst på. Den hadde jo sånne diamanter, OG den glinset!

Oppsummert ble det en fantastisk opplevelse og jeg fikk en reaksjon som virkelig betydde mye for meg. Jeg vet Anna ble veldig glad etter frieriet når hun fikk vite at Michelle gav meg sin tillatelse, og jeg vet hun har satt enormt stor pris på hvor engasjert Michelle har vært i prosessen til nå. Nå skal jeg og Michelle slappe av mens guttene akkurat er i seng, vi har nemlig begynt å planlegge bryllupet her og Michelle foreslo akkurat at hun kanskje kunne holde noen taler. Hun foreslo blant annet at hun kunne si "Nå kommer maten" "Nå kan du putte ringen på konen" og "Eg e så glad for at du vi være med mamma for alltid". Hun har i alle fall min tillatelse, så nå står alt på Anna. 

Jan

-----------------

Vinner av dagens Facebook-konkurranse er Hildegunn Dale, du blir kontaktet direkte via Facebook for utsendelse av premie! 

KJOLER, BLOMSTER, OG PLANLEGGING!

I og med at Anna er i Oslo så fikk jeg muligheten til å få ned litt av mine tanker om bryllupsplanene fremover. Det er nok ingen hemmelighet at Anna er den ivrigste av oss når det kommer til planleggingen, men jeg håper virkelig jeg klarer å vise henne at jeg også gleder meg veldig. Jeg vet det er en dag som betyr utrolig mye for Anna, og en dag hun ser veldig frem til. Jeg ser jo entusiasmen hennes når hun snakker om planene og drømmene sine, og prøver så godt jeg kan å henge meg på. Men her hjemme er det stort sett Anna som håndterer det meste av planlegging og struktur i hverdagen, mens jeg trives i rollen som en slags løpegutt. Samtidig er bryllup noe som jeg også har tenkt på gjennom oppveksten, ikke akkurat masser av detaljer, men i alle fall alltid hatt et ønske om å en gang gifte meg.

Jeg merker at den største gleden for meg frem mot 2018 er å se hvor begeistret og glad hun blir når hun forteller om ønsker og planer. Det er virkelig fantastisk å se henne lyse opp når hun snakker om detaljer og drømmer som tidligere har vært ganske fjerne for meg. Hun snakker om kjoler, blomster, bachelorette opplegg, bryllupslokaler, innlandet, utlandet, ringer, fly, brudepiker, ringbærer, forlovelse, bryllupsreise osv. Det føles virkelig helt fantastisk, og jeg unner henne virkelig den følelsen jeg vet hun får når hun kan styre på med ting hun interesserer seg for. En interesse hun tidlig engasjerte meg også i. Faktisk har vi brukt mang en sene kvelder på å drømme oss bort i tanker og planer for den store dagen som en gang skulle komme.

I går gjorde vi faktisk det første skrittet sammen på vei mot vårt drømmebryllup. Vi opprettet en egen bankkonto og førte over hvert vårt beløp for å markere at vi for alvor er i gang med planleggingen av vår store dag. Hva det vil koste aner jeg ikke enda. Jeg vet bare at det er en dag vi begge kommer til å huske for resten av vårt liv, en dag som jeg virkelig ønsker skal bli helt perfekt. Jeg er så glad for at vi nå har god tid på å planlegge dagen, slik at dette kan bli en dag vi kan glede oss til i lang tid, uten masse unødvendig og negativ stress.

Jan

EN HELT SPESIELL DAG I OSLO!

Nå har jeg akkurat landet i Oslo. Jeg er innom på en liten dagstur med planer og møter fra nå og til hjemreise igjen i kveld. Jeg har ladet opp batteriene hele uken, for å kunne dra på denne Oslo-turen etter alt som skjedde på søndag, og formen min er heldigvis blitt helt fin igjen. Det hjelper å lade batteriene. Jeg skal selvsagt fortelle mer om hvorfor jeg er her og hva som skjer etter hvert, men akkurat nå prøver jeg mitt beste å finne riktig vei til der jeg skal.

Uansett hvor mange ganger jeg er i Oslo klarer jeg alltid å miste sted-sansen og ikke vite hvor jeg skal gå. Jeg pleier som regel å bruke maps, og må nok til med dette i dag også. Jeg skal faktisk bare gjøre ting som jeg har gledet meg til i dag, så jeg både håper og tror jeg får en fantastisk dag! Barna er hjemme sammen med Jan i dag, og jeg får en dag for meg selv og mitt. Det skal bli deilig det, selv om det er godt å ta alt på en dagstur og slippe å være borte over natten, alene. 


- New in -

Må bare få vise dere verdenes søteste sko som kom i posten i går. Lille Lucas har fått enda et nydelig par med sko til samlingen sin. Jeg vet jo veldig godt at han ikke akkurat bruker skoene han har, men jeg syns det er så uendelig søtt å ha som pynt på babyrommet. Disse søte skoene er faktisk myke, og i stor nok størrelse til at de passer den dagen lille Lucas begynner å gå på sine to små bein! Du finner disse, og mye mer hos Babyshop!

SVINDEL I MITT NAVN

I dag har jeg blitt gjort oppmerksom på at noen benytter eposter i mitt navn i et forsøk på å svindle nettopp deg som mottar mailen. Jeg fikk faktisk bare for noen minutter siden en melding der en leser spurte om denne mailen kom fra meg. Jeg må først fjerne all tvil og opplyse om at det absolutt ikke er meg som sender disse mailene, og skulle du være i tvil om hvem som sender mailen, anbefaler jeg deg å sjekke avsenderadressen med en gang. I dette tilfellet kom mailen fra en åpenbar falsk adresse, så jeg håper virkelig ikke noen har klikket seg videre fra mailen. I tillegg lurer jeg på hvor mange som faktisk har mottatt denne mailen?

Jeg har mange ganger opplevd selskaper som bruker meg, eller mine bilder til å ulovlig markedsføre seg selv, men ikke sett denne type svindeleposter sendt i mitt navn før, og håper virkelig ikke det blir en trend fremover. De siste ukene har jeg fått med meg at svindel/spionasje via eposter har blitt hyppig debattert i media, og kjente jeg fikk et behov for å advare dere når jeg fikk sendt over bilde av eposten som vist nok kom fra "meg". Og jeg lurer jo veldig på om det er flere av dere som har fått den?

Eposten jeg snakker om er veldig godt gjennomført, og fremstår som en elektronisk kvittering, i mailen hevdes det blant annet at det som avtalt sendes over kvittering på et kjøp man i følge avsender har gjort i dag, og det bes om at du klikker på en spesiell link for å se kvitteringen. Mailen har ikke klassiske norske stavefeil som man ofte ser i den type eposter, men fremstår veldig ryddig og troverdig. Før det hele avsluttes med en vennlig hilsen Anna Rasmussen.. Ahh, jeg kjenner det koker greit inni meg nå. 

For ordens skyld så har jeg en epostadresse jeg sender ut mail på en sjelden gang og som faktisk er min, den er anna@annarasmussen.no

DATO FOR BRYLLUP ER SATT!

Hvor skal jeg begynne? Jeg er i full gang med å planlegge bryllup, og vi har blitt enig om mye om drømme-bryllupet vår lenge før vi ble forlovet. Dette er ikke noe vanskelig, tvert i mot så vil jeg sette i gang alle forberedelsene med det sammen. Jeg har heldigvis en stund nå jeg får lov til å nyte det å være forlovet, men det å være forlovet handler jo nettopp om den spennende fasen man er i nå, mens man steller i stand sin livs-store dag! Jeg kjenner jeg får en rus med kjærlighet i meg bare av tanken på bryllupet.

Jeg gjør nesten ikke annet enn å bla gjennom sider med bryllups-inspirasjon, kjoler, lokaler og alt annet som kan knyttes sammen med den store dagen. Jeg har tatt et stort skritt inn i planleggingen og allerede fått en bryllupsplanlegger som skal hjelpe oss med å gjøre det mulig å få det drømme bryllupet vi har sett for oss. Jeg har vært usikker på hvor og hvordan man skal komme i gang med planleggingen. Jeg har prøvd å komme frem til hva som er riktig og ikke og har vel funnet ut at det finnes flere løsninger på det å planlegge et bryllup.

Jeg føler selv at jeg er ute i god tid, selv om andre gjerne mener at jeg både er sent ute med planleggingen, eller er startet alt for tidlig. Uansett, allerede nå føles ut som det riktige tidspunktet for meg, og jeg vet at det vil gjøre meg veldig godt å kunne dille med dette på «fritiden» min det neste året. Jeg har prøvd å finne forskjellige lister og apper som skal hjelpe i planleggingsprosessen av et bryllups, og skal gladelig dele hvilken jeg bruker og diverse når jeg finner mine favoritter etterhvert. 

Nå har jeg bare bestemt meg for at det som bør gjøres 9-12 måneder før bryllup, som er anbefalt hos de forskjellige, kan jeg starte med allerede nå. Jeg sier jeg, men det er jo selvsagt «vi», jeg bare vet at det vil bli meg som kommer til å styre mest med planleggingen av dette bryllupet, så håper jeg Jan klarer å henge på, og kan føle han får være med å bestemme like mye. Det er jo ingen tvil om at selve prosessen med planlegging er en større interesse hos meg, men vi får se om han gjerne blir litt mer gira etterhvert.

Den neste tiden nå skal vi sette et budsjett for bryllupet, bestemme oss for dato for bryllupet, bestille drømmelokalet. Jeg kan vel innrømme at vi allerede har snakket ferdig om budsjettet, og at datoen allerede er funnet, det som gjenstår for den neste tiden er å bestemme oss for hvor, og bestille lokalet. Jeg har lest meg så pass opp, at jeg har fått med meg at det er viktig å være ute i god tid med å bestille det lokalet man ønsker. Tiden fremover nå skal jeg lene meg litt på bryllups-planleggeren vår, og gjøre de tingene som står nedover listen deres frem til bryllupet i 2018! 

hits