hits

februar 2017

VIDEO AV FRIERIET

I dag er det allerede 7 dager siden Jan gikk ned på kne. Det føles enda ganske uvirkelig og alt har nok ikke helt gått opp for noen av oss. Det er en av grunnene til at vi begge ønsket at frieriet skulle filmes, slik at dette er noe vi kan se tilbake på i all fremtid. Selve øyeblikket tror jeg verken meg eller Jan husker så mye av, da vi begge brast i tårer etter at jeg hadde gitt mitt ja. Det ble på så mange måter et ekstremt følelsesladet øyeblikk for oss begge. Allerede første gang Jan snakket seriøst om et frieri, så snakket vi om akkurat det å ha situasjonen på film. Jeg sa da at jeg hadde et stort ønske om å få kunne oppleve det igjen, samtidig som det selvfølgelig var en naturlig ting jeg ønsket å kunne dele med dere etterhvert.

Vi har derfor gledet oss veldig til å få se de første klippene fra den spesielle kvelden, og i går var faktisk første gang vi fikk se en liten del av frieriet selv. Jeg gleder meg veldig til å vise dere øyeblikket, men først skal vi få kjenne ordentlig på det her hjemme. Jeg vet at Michelle gleder seg veldig til å se videoen, og har fått med meg at hun har vært involvert i frieriplanene lenge før jeg visste noe. Jeg kjenner at jeg er superglad for måten hun har håndtert den siste uken på, og ikke minst gjør det meg veldig godt å se hvor glad hun blir for at meg og Jan skal gifte oss. Hun forteller ivrig om hvilken rolle hun kunne tenke seg i bryllupet, og engasjerer seg i all planleggingen som jeg allerede er godt i gang med.

Så stay tuned for et tårevått frieri på video, og i mellomtiden kan du sjekke ut videoen jeg har laget fra dagene på Kragerø HER! Eller bildene fra selve frieriet HER!

DET KROPPEN PRØVER Å FORTELLE MEG

Noen ganger må man senke ned farten, og legge planer på hyllen for å ta vare på seg selv. Jeg er aldri så flink til dette, men ser jo at kroppen min prøver å fortelle meg at jeg må ta ting i et saktere tempo. Gjøre ting jeg har lyst til også, og ikke bare ting jeg må. Jeg har derfor lagt bort alle planene jeg egentlig hadde i starten av denne uken, og prøvd å sette av mer tid til å slappe av, men også ikke minst gjøre ting som jeg selv har lyst til. Jeg er veldig lite flink til å slappe av, for når jeg sitter i ro bruker jeg tiden på å planlegge hvordan jeg skal gjøre ting og når jeg må gjøre det.

Jeg har satt av disse dagene her til å kun fokusere på ting jeg har lyst til, og gjør fordi jeg har lyst og ikke fordi jeg må. Jeg har fått meg en hobby med å stelle i stand jobb-lokalet, og har lyst til å bruke tiden min nå på å dille litt der, uten en eneste tanke om at jeg har dårlig tid eller skal rekke noe annet. I går kveld lå jeg på pcén og så på gardiner på de forskjellige rommene, og kom til slutt frem til at jeg hadde lyst å ta en tur ut i butikken for å se stoffene og velge ut disse i dag. 

Man får jo et helt annet inntrykk av et stoff når man ser det i virkeligheten, enn når man blar opp og ned på nettet. Vi skal derfor ut dørene nå straks. Jeg er virkelig ikke flink til å sitte i ro, men jeg tror ikke det er så farlig, så lenge hjernen likevel får hvile og koble ut fra alt annet. Jeg syns i alle fall det er en super måte å tenke på helt annet! Ønsker alle sammen en nydelig dag videre! Har ikke fått tatt noen nye bilder denne uken, dessverre. Jeg legger derfor med et koselig bilde tilbake til morsdagen tidligere i februar! 

DERFOR VIL JEG GIFTE MEG MED HENNE

Det er mye det siste året som ikke har gått som planlagt. Og uansett hvor mye vi har planlagt så går ting sjeldent akkurat slik vi hadde ønsket. Det er alltid noe som kommer i veien, og det står alltid en ny utfordring rundt neste sving. Det siste året har som vi har sagt mange ganger tidligere vært en skikkelig berg- og dalbane. Et år fylt med fantastiske oppturer og dype nedturer. Jeg husker jeg sa til Anna at jeg kom til å fri den dagen ting hadde roet seg litt, slik at hun skulle få kjenne på at ingen skulle ødelegge den lykkerusen hun fortjener å oppleve.

Etterhvert har jeg innsett at livet ikke kan planlegges på den måten. Man kan ikke gradere seg mot nedturene, eller bestemme hvordan oppturene skal være. Et liv, og ikke minst et forhold handler om hvordan man takler både motgang og medgang, sammen. Felles for både nedturene og oppturene det siste året har utelukkende vært at de begge har gjort oss sterkere. Og uansett hvor mye enkelte skulle ønske, så står meg og Anna sterkere enn noen gang. Vi kan le sammen og vi kan gråte sammen, men igjen, vi gjør det sammen.

Og akkurat sånn vil jeg det skal fortsette. Uansett hvor mange nedturer og oppturer som kommer, så vil jeg bli med på de. Jeg vil gjøre det sammen med henne, og det skal ingen få hindre oss i. Den dagen jeg gikk inn i familien her, så viste jeg at jeg skulle gå inn 110% med alt jeg har og alt jeg er. Det har vært mye jeg ikke så for meg, og mange utfordringer jeg ikke så komme. Men det forandrer ikke mitt ønske om å være her. Jeg vil fortsette å gi alt jeg har, og jeg vil gjøre det sammen med Anna.

Jeg har vært så heldig å få bli kjent med en Anna som ikke mange andre kjenner. Hun har sluppet meg helt inn i sine dypeste tanker og det som betyr mest for henne. Jeg har fått lov til å bli virkelig kjent med den personen hun er, og jeg kjenner både hennes sterke og svake sider. Jeg kjenner henne som akkurat den hun er, og jeg elsker henne av hele mitt hjerte. Hun er min store motivasjon, og mitt store forbilde. Jeg er stolt av henne, og ikke minst utrolig stolt av å få være hennes. Jeg har aldri møtt en person som har betydd så mye for meg som det hun gjør, og jeg har aldri villet ofre så mye for noen, som det jeg ville for henne.

Derfor vil jeg gifte meg med henne. Derfor vil jeg leve mitt liv sammen med Anna, ikke Anna Rasmussen, men bare den Anna som jeg er så heldig å få kjenne. Den jenten som bryr seg om de rundt seg, den jenten som tørr å stå i stormen for de hun er glad i. Kjære Anna, jeg elsker deg, og gleder meg uendelig mye til å oppleve et helt liv sammen med deg.

Jan

JEG ER SLITEN, MEN HAR DET BRA

Jeg har vært veldig usikker på hvordan jeg skulle begynne dette innlegget. Mest fordi jeg føler meg veldig ferdig med gårsdagen, samtidig som jeg hadde en spesiell opplevelse, og som jeg forstår mange har spørsmål rundt. Jeg fikk en del symptomer på formiddagen som legene mente kunne ha sammenheng med slag eller drypp i hjernen, og de besluttet derfor å hente meg i ambulanse ganske raskt. Jeg ble så fraktet inn på akutt-avdelingen på sykehuset for en del tester og prøver, før jeg utover ettermiddagen fikk tatt MR av hodet. 

Akkurat nå er jeg kommet meg hjem igjen, og har det med andre ord helt greit. Jeg merker jeg er sliten og trøtt etter gårsdagen, og litt satt ut egentlig. Likevel kjenner jeg at jeg bare har lyst til å fortsette på forlovelses-skyen min en god stund til. Derfor kommer jeg nok ikke til å skrive så mye mer om gårsdagen fremover, og heller fokusere på alle de fine tingene i livet mitt akkurat nå. Selv på sykesengen var brudekjoler i tankene mine, og jeg bruker den fritiden jeg har til å la meg inspirere av masser av forskjellige bryllups-detaljer. Ellers må jeg si tusen takk til alle som ønsket meg god bedring i går kveld.

Jeg legger med et lite bilde fra Kragerø. Stolt og nyforlovet! 

DET SER UT TIL Å GÅ BRA MED HENNE

Denne dagen startet på en alt annet en forventet måte. Av forskjellige årsaker endte formiddagen med akutt ambulanse som fraktet Anna til sykehus, der hun har oppholdt seg i hele ettermiddag til forskjellige tester. Det hele ser heldigvis ut til å ha gått veldig bra, og at det legene fryktet ikke har vært tilfellet. Det har likevel blitt en veldig annerledes fastelaven-søndag her i hus, og jeg vet Anna hater når dagene ikke blir som hun har planlagt. I hennes yrke og i hennes hverdag trenger hun at ting går som hun har tenkt seg, og overraskelser kommer sjeldent godt på henne.

Vi har mildt sagt blitt godt kjent med sykehuset her det siste året, og denne gangen kunne symptomene tyde på et lignende tilfelle av hjerneslag. Det ble i alle fall en skremmende opplevelse her i dag, og jeg merker på Anna at hun er sliten og trøtt etter en lang dag. Hun skal få lov til å fortelle mer om dagen i dag når hun kvikner til litt, men til de av dere som har sett bildene på hennes Snapchat (@annarasmussen) så ville jeg bare raskt innom for å fortelle dere at ting går fint etter forholdene, og at hun kommer til å bli helt frisk. 

Hun er ikke spesielt flink til å fokusere på seg selv, og sin egen helse, og midt under undersøkelsene på sykehuset i dag var hun mest opptatt av å passe på at reklamekampanjen hun skal fronte for Get Inspired kom ut til riktig tidspunkt. De har nemlig et dagstilbud på Kari Traa Ullsett i dag, der du sparer 450,- om du handler før midnatt! Sjekk det ut HER! (reklamelenke)

Jan

VIDEO: EN KJÆRLIGHETSTUR JEG ALDRI GLEMMER

Etter noen fantastiske dager på Kragerø har jeg satt sammen en liten video fra timene før og etter frieriet. Dette er klipp og bilder fra en opplevelse jeg aldri glemmer, og som jeg er superglad for å ha på tape. Det er en ferie jeg kommer til å huske for livet, og det er minner jeg tenker på hver gang jeg kikker ned på ringen som betyr alt for meg. Jeg har gledet meg til å vise dere de fantastiske dagene vi hadde på Kragerø, og håper det faller i smak. Se videoen HER!

 


- Konkurranse-vinner -

Jeg har trukket fem vinnere fra Bio-Oil konkurransen! Hele fem vinnere er trukket og listet opp nedenfor. Dere vil i løpet av kommende uke bli kontaktet av Bio-Oil. Premien er sponset. Om du ikke vant, så fortvil ikke. I løpet av dagen blir det massevis av spennende sprell og konkurranser på Facebooksiden, jeg har nemlig en del kule premier på lager. Vinnerne ble: Kristine Nilsen, Lene Therese Skjelvik, Stine Eide, Janne Elisabeth Eriksen, Eli Pedersen Sterri!

A + J = JA

Denne uken har jeg levd på en sky av kjærlighet. Jeg har vært utrolig lykkelig. Jeg har vært veldig emosjonell og tatt lett til tårene på så og si det aller meste denne uken, etter at min kjære Jan gikk ned på kne for fire dager siden. Vi bestemte oss fort for å vente med alt som heter planlegging til bryllupet en liten stund, men det er jo så fantastisk gøy å sitte på inspirasjons-sider, og se hva vi begge liker, og hvordan vi ønsker at bryllupet vårt skal være. I går kom vi allerede frem til hvor drømmeplassen for å gifte oss kan være, og jeg vil tro vi faktisk bestemte oss i går, for at det er der vi ønsker bryllupet vårt skal være! 

Det som vil skje videre nå er vel egentlig, først og fremst å planlegge hvordan vi skal legge en plan for tiden fremover. Når må vi fikse hva. Hvor, dato og ikke minst budsjettet vårt til drømme-bryllupet vårt! Jeg elsker virkelig den lille boblen jeg lever i akkurat nå, og gleder meg til hele planleggingsprosessen av bryllupet. Jeg kjenner jeg gleder meg til å ta dere med på en helt ny reise i livet mitt, og jeg gleder meg til å dele både video og bilder underveis i prosessen. 

I dag er jeg endelig klar for å skrive litt om hvordan min kjære gikk ned på kne. Jeg kjenner jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne med å dele, fordi det er så mange fine øyeblikk som skjer nå på en gang, og jeg har lyst å dele dem alle! Så det får heller gå litt frem og tilbake nå i starten med frieriet, så får jeg heller få et bedre system i planleggingen i tiden fremover. Jeg ønsker alle sammen en nydelig lørdag videre, og god helg! Flere bilder fra frieriet finner du HER! og flere bilder av ringen finner du HER! 

VIDEO: I KVELD ER JEG NAKEN PÅ TV!

God fredagsmorgen! I kveld er det tid for ny episode av Camp Senkveld, og naken rosemaling står for tur. Jeg melder meg frivillig til å bli malet av mine lagkamerater i kveldes episode. Skal du se på? HER får dere se et lite snik-klipp fra kveldens episode av Senkveld med Thomas og Harald som starter kl. 22.15 på TV2! 

DEN FANTASTISKE RINGEN

På tirsdagskveld denne uken valgte Jan å gå ned på kne for meg, og spurte meg om jeg hadde lyst å leve resten av livet mitt sammen med han. Etter å ha svevd på en kjærlighets-sky etter frieriet, begynner det endelig å gå opp for meg at vi faktisk har forlovet oss! Bryllup og bryllupsplanlegging kommer jeg til å kose meg med fremover, og håper dere er klar for å bli med på denne fantastiske reisen! Jeg har gledet meg til å vise frem den fantastiske ringen til dere, som jeg er så stolt over! Flere bilder fra frieriet finner du HER! 





 

ET NYTT LIV, OG EN ØDELAGT KROPP

sponset

De siste årene har kroppen min vært gjennom veldig mye, og jeg er sikker på at kroppen min tror den er minst 30 år gammel. Tre svangerskap, to vanlige fødsler og et keisersnitt er mer en hva en gjennomsnittskvinne går gjennom i løpet av et helt liv. Jeg følte derfor allerede da Michelle kom til verden gjennom keisersnitt at kroppen min ikke lengre var som andre tenåringer. Et keisersnitt etterlater seg et stort arr, det tror jeg mange er klar over. Men jeg ønsket så veldig gjerne å gjøre noe med det arret, det endte med at en familievenn fra England anbefalte meg noe som hette Bio-Oil. Den gang kjøpte hun produktet i England og jeg fikk testet det.

Siden det har jeg brukt produktet på både strekkmerker, og arr som igjen har gjort at jeg ikke lengre plages med den samme følelsen jeg satt med i 2011. Bio-Oil er det mest solgte produktet mot arr- og strekkmerker i 20 land verden over. Det er et produkt som faktisk virker, og som virkelig har fått opp selvfølelsen min i perioder der jeg har vært langt nede. Det å føle seg annerledes er ingen god følelse, og spesielt når man tror at det ikke er noe man kan gjøre med det. Jeg ble veldig glad da jeg fant ut at produktet også har kommet til Norge, og jeg har brukt det hyppig både i og etter de to siste svangerskapene.

Dette er et produkt som selvfølgelig ikke bare passer gravide, men også alle typer arr eller strekkmerker. Jeg har også brukt Bio-Oil på arrene etter at jeg brakk armen som 10-åring. Et arr vil selvsagt aldri bli usynlig, men jeg synes det er fantastisk at det faktisk kan gjøres noe med. Det er ingen tvil om at et arr ikke nødvendigvis trenger å skille seg så veldig ut, dersom man behandler det riktig. Du kan kjøpe Bio-Oil her!

MYE STORT SOM SKJER!

Det begynner endelig å gå opp for meg at Jan og meg faktisk skal gifte oss, helt på ekte. Vi har hatt en fantastisk dag, og jeg gleder meg til å dele masse videoer og bilder fra oppholdet vårt her. Jeg må benytte sjansen til å takke så uendelig mye for alle gratulasjoner vi har fått. Jeg er veldig stolt, og syns det er kjempe stas. Det er mye stor som skjer i løpet av kort tid, men i kveld er det en veldig spesiell dag på Bloggerne på TV2 Livsstil. I kveld vises nemlig fødselen til Lucas!! Jeg har gledet meg lenge til å vise frem den episoden, og kommer derfor med et lite snik-klipp dere kan se fra kveldens episode HER, som starter på tv kl.21.30 i kveld! 

21. februar 2017 - VI ER FORLOVET!

Jeg er i lykkerus! Jeg kjenner at det ikke har sunket helt inn enda, og at jeg lever litt på en sky akkurat nå. I går gikk Jan ned på kne. Håper dere er klar for et år med bryllups-planlegging fremover! Jeg gleder meg til å stolt vise frem ringen og flere bilder fra i går kveld, men akkurat nå skal jeg bruke noen timer på å la det hele gå litt opp for meg, og nyte de første timene sammen med min kjære forlovede! I mellomtiden kan du se flere bilder fra den spesielle kvelden vår HER! 

KJÆRESTETUR - HVOR ER VI NÅ?

Nå har Jan og meg kommet oss ut av huset, og fått barnefri for de neste dagene. Barna er i trygg hender hos bestemor og bestefar, mens vi er klar for å nyte tiden alene og hverandre. Det er vår aller første kjæreste-tur, så denne turen skal vi nyte! Jeg føler virkelig at både jeg og Jan fortjener en tur som denne nå etter et langt svangerskap. Nå begynner Lucas å nærme seg fem måneder, så jeg skal innrømme at det er lettere å senke skuldrene når han også er borte nå, i forhold til hvordan det føltes å reise fra han, når han var mindre. 

Vi har akkurat sjekket inn på Kragerø resort! Vi skal være her frem til torsdag, så det blir skikkelig deilig. Jeg kommer til å være veldig aktiv i videoer live på facebook denne turen, da det er mye lettere å få til uten barna rundt. Vi har allerede lagt ut en live-video der i kveld, så det er bare å ta turen innom siden min HER, for å se. Ellers håper jeg alle har en kjempefin tirsdagskveld! 

SLIK TAKLER JEG UTFORDRINGENE

sponset

Det er ingen hemmelighet at livet som småbarnsforeldre ikke alltid er en lek. Det kan faktisk også være alt annet en lek, og man møter på både store og små utfordringer hver dag. Det kan være alt i fra vinterklær som ikke passer lengre, det kan være sykdom, språkutvikling, leggerutiner, eller sart barnehud. Jeg er sjeleglad at jeg ikke er alene om hverdagsutfordringene, og prøver innimellom å lese andres erfaringer eller å skaffe meg kunnskap på ulike måter. Av og til om nøden kaller er Google vår beste venn her hjemme, og har som regel svar på ting vi lurer på.

Likevel abonnerer jeg på Foreldre & Barn en gang i mnd, og liker å sette meg ned å lese på kveldene innimellom. Det er vell helst blandingen av ekspertråd og erfaringer som kan være veldig godt å få litt påfyll med av og til, i tillegg til å få litt ny inspirasjon. Foreldre & Barn tar opp en rekke temaer som kan være godt å lese om for småbarnsforeldre, alt i fra helseråd, middagstips, samspill med barna, og tips til høytider. I denne månedens blad har jeg for eksempel fått masser av gode tips og triks til vinterens karneval for barna.

Alt i fra kostymeideer til kosematen som gjør hver dag til en fest. Man kan også lese om årets store votte-test, der barna selv har plukket ut sine favoritter. Det er generelt et blad som faktisk gir meg noe, og som jeg er veldig glad for å ha i hverdagen. Et blad som har spart meg for mange rådløse tanker, og som jeg anbefaler på det sterkeste. Bestiller du i dag får du også med en velkomstgave, et lekkert koffertsett fra Sprell. 

Du velger selv om du vil bestille 6 utgaver i året, eller 12 utgaver i året. 6 utgaver i året får du til kun 269,- inkludert velkomstgaven. Det er vell verd investering i et blad som gir deg aktuelt og nyttig stoff om alle sider av småbarnsforeldrenes rolle. Bestiller du i dag får du også med Foreldre+ abonnement, som er helt gratis. Det gir deg skreddersydd digitalt stoff tilpasset ditt barns alder (0-6år). Velkomst gavene man får som Foreldre & barn abonnent blir sendt ut rett etter bestilling. Du kan bestille ditt abonnement til superpris HER!

VIDEO: BLOGGEN FYLLER 5 ÅR!

                                                       Klikk på bildet for å komme til VIDEOEN                                                       

God kveld, nå er endelig videoen klar, og jeg har gledet meg til å vise den frem. Jeg har satt sammen en rekke klipp opp gjennom årene som blogger. Kanskje du husker første gang du så de enkelte klippene ute på bloggen for aller første gang? I videoen ser dere video-klipp helt tilbake til 2012, da blogg-drømmen startet. Om ikke en blogg-bursdag i seg selv er nok, så er det faktisk også premiere på Bloggerne i kveld!! Du ser meg og gjengen på TV2 Livsstil, nå kl. 21.30! Bloggerne går fra mandag til torsdag hver uke fremover! Allerede i episode 3 (på onsdag) er fødselen!! Håper alle sammen har hatt en superfin start på uken! 

                                                       Klikk på bildet for å komme til VIDEOEN                                                       

HIPP HURRA MAMMATILMICHELLE

Tenk at jeg fremdeles sitter her og skriver svart på hvitt til dere hver eneste dag! Tenk at jeg har holdt ut, men ikke minst at dere har holdt ut med meg. Tenk at det i dag allerede er fem år siden blogg-drømmen min startet, og det første blogginnlegget på Mammatilmichelle ble postet! Jeg er helt i sjokk over hvor fort disse årene har gått, og hvor mye som har skjedd i livet mitt på veien. Jeg er så takknemlig for at akkurat du føler meg i dag, og leser det jeg skriver og deler her. Jeg er så glad for at jeg har hatt støtte i dere, som har hjulpet meg gjennom tøffe og gode tider. Dere har bakket meg opp, når jeg har trengt det, og det er jeg evig takknemlig for. 

Jeg vet at jeg har lesere som nylig klikket seg inn på bloggen min for aller første gang, samtidig som jeg vet at jeg har flere som har følt oss gjennom det siste året, og gjerne året før. Jeg vet også at det finnes noe få som har følgt oss helt fra starten, og vært en del av hele blogg-karrieren. Jeg er takknemlig for deg som er her inne for første gang, og jeg er evig takknemlig for den som har følt livet mitt gjennom de siste fem årene. Det har vært en berg og dalbane, men likevel et fantastisk eventyr. 

Jeg husker første gang jeg noen sinne kom på topplisten. Det skjedde over natten, og vips, lå jeg på 4.plass på topplisten for aller første gang. Siden den gang har dere holdt meg oppe. Selv om jeg har skuffet dere, og gjerne gjort ting som dere til tider har mislikt. Dere har likevel vært der, og støttet meg. Dere har støttet meg, og vist meg at det er lov å ikke være perfekt. Det er lov å ta feil valg, uten å bli dømt for det. Dere har lært meg hvor viktig det er å vise andre at ingen er perfekte. Det vil alltid finnes feil og svakheter i en person. 

Jeg tenkte jeg skulle bruke denne dagen til å feire hvor mye av livet jeg har gitt ut her de siste årene. Jeg har et ønske om å dele fortiden i en video, og kanskje du til og med husker tilbake til du så noen av klippene bli postet på bloggen for aller første gang. Jeg er så takknemlig for at du har følt meg på veien. Tusen takk, gratulerer med 5-årsdagen, Mammatilmichelle. Men viktigst av alt, Tusen takk til akkurat deg!  Videoen kommer ut på bloggen så snart den er klar! 

EN GOD GRUNN TIL Å FEIRE!

reklame

I dag er en dag som faktisk skal feires litt her hjemme, faktisk har vi to spesielle ting som skjer og som jeg skal fortelle litt mer om senere i dag. Men det er ikke bare jeg som har gode grunner til å feire litt ekstra, skjønnhetsfavoritten min BliVakker.no feirer nemlig 750.000 kunder, og slår til med 25-70% på hele butikken. Du har derfor en veldig, veldig god mulighet til å shoppe favorittproduktene dine til uslåelige priser hos Norges største skjønnhetsbutikk på nett. Alle tilbudene finner du HER!

Helt siden jeg ble kjent med Jan i 2012 har jeg vært fast kunde hos BliVakker, og stort sett alle produktene både meg, barna og Jan bruker kommer derfra. Et av merkene jeg har falt helt for er Agadir Argan Oil, som gir meg shampoo og balsam jeg ikke kan leve uten. Ellers har jeg akkurat nå begynt å teste ut et splitter nytt norsk merke med navn ByNoor. Et nytt skandinavisk merke produsert i Sverige, uten parabener og ikke testet på dyr. ByNoor er derfor et merke som virkelig satser på skandinavisk kvalitet, og som har overrasket meg skikkelig.

Jeg skal innrømme at jeg var en smule skeptisk før jeg testet produktene, men jeg er helt ærlig sjokkert over hvor gjennomførte produktene er. Alt i fra konsistens, lukt og ikke minst resultatet er jeg superfornøyd med, og både shampoen og balsamen har fått plass i dusjen her hjemme. Produktet som virkelig har overrasket meg og som jeg har forelsket meg helt i er deres Hair Oil Treatment, som er en luksusolje for håret og gir et fantastisk glansfullt resultat. Oljen er beriket med arganolje og abyssinerolje som virker mykgjørende og gir økt glans til tørt og slitt hår.

I tillegg til ByNoor finner du alle dine favoritter som Bare Minerals, Ole Henriksen, Real Techniques, Redken, The Balm og mange flere. Alle med minst 25% rabatt i dag. Men vær rask, tilbudet varer kun frem til og med i morgen! 

TRE GRUNNER TIL AT JEG ELSKER HOTELL-LIVET

Etter at jeg ble mamma og fått en jobb som krever mye reising, så har jeg funnet noen gleder i det å ta med barna frem og tilbake og leve noen dager på hotell i ny og ne. Jeg har derfor kommet frem til at det finnes utrolig mye positivt med å dele en liten leilighet med gjengen. Vi bor normalt i et stort hus, så det å dele et hotellrom på fem mann, har sine ulemper, men også selvsagt mange gleder. Her er mine tre grunner til at jeg elsker hotell-livet sammen med barna! 

1. Dersom man går ned på deres nivå, og bestemmer seg for å delta 100% i deres tanker og handlinger. Er du utslitt og har kort lunte blir det nærmest umulig å få et fint hotellopphold sammen med barna, men klarer du derimot å delta i deres lek kan det være helt fantastisk morsomt. Det kan faktisk være skikkelig gøy å være så tett på barna om man klarer å sette av tid til lek og moro.

2. På turen til Oslo denne uken måtte vi sove alle fem på et rom. Det kan både være et mareritt, eller helt fantastisk. Igjen så handler alt om innstilling, og vi tenkte at det kom til å bli superkoselig. Litt mindre søvn enn normalt blir det, men mange flere morsomme øyeblikk enn en vanlig natt ble det også. Alt i alt veldig koselig!

3. Slippe å lage måltidene selv. Med hele familien på hotell slipper man å bruke tid på å lage måltidene som en normalt lager, alle kan spise det de selv har lyst på og nyte ferdig laget mat til alle måltider. Tiden spart kan igjen brukes til kvalitetstid sammen med barna. 



Dagens Facebookvinnere er: Silje Trondsen (Nike Sett) og Birgitte Andresen (Kari Traa Pakke) dere blir kontaktet direkte via Facebook :)

JEG ER OPPTATT AV HVORDAN DE SER UT

sponset

Med tre barn i hus kan det være en utfordring å finne klær som både er komfortable og som faktisk ser flotte ut. Noe av det viktigste som barn er at man har klær som ikke hindrer en i å utfolde seg slik man ønsker, derfor er dette noe jeg tenker mye på før jeg går til innkjøp av klær til barna. Samtidig som at jeg helt ærlig er opptatt av hvordan klærne ser ut på barna. Jeg vil tro kanskje mange av dere vet hvilket merke som gir meg akkurat dette, da dere sikkert har sett merket flere ganger på barna tidligere. Jeg snakker selvsagt om de norsk designede barneklærne fra Gullkorn Design.









Gullkorn design fører barneklær i størrelsene 9mnd til 8 år, og er et merke som har fokus på komfort, myke stoffer, og gode priser. Akkurat nå er Gullkorn Design ute med sin nye vårkolleksjon, som ble lansert nå på torsdag! Jeg har allerede fått hjem mine favoritter, og nedenfor ser du noen av de jeg har plukket ut. For å se hele deres nye kolleksjon, og kanskje klikke hjem noen favoritter kan du besøke deres hjemmeside HER, eller sjekke ut Gullkorn Design Facebookside. Det finnes forhandlere i hele Norge. Du finner dem HER!

JEG LEGGER MEDIA PÅ HYLLA.

Den siste tiden har jeg fått en del hat rundt i kommentarfeltene til forskjellige aviser. Jeg har fått høre hvor grinete jeg er, og hvor lite jeg tåler. Jeg har lest mye om hvor hårsår jeg er, og hvor lite alvorlig jeg må ha opplevd for å reagere og opptre som jeg gjør. Det er helt i orden, for det er vanskelig å vite noe om meg eller mitt liv, når man ikke leser mine egne blogginnlegg. Aviser, media og andre bloggere er bare ute etter å lage drama. De legger på og trekker fra på samme måte som jeg selv gjør. Det er sånn vi driver meg, alle. 

Men når ting blir fremstilt feil, og lagt opp på en annen måte enn jeg selv har fortalt, så blir jeg skuffet. Skuffet over hvordan avisene kaster meg rundt som et objekt for å tjene penger på mine hendelser og historier. Jeg legger media på hylla for nå. Jeg er lei av å lese faktafeil om meg selv. Folk som blir provosert over noe de egentlig ikke har lest hva var. Dette er livet mitt, og hvis jeg skal klare å leve med det, må jeg ta ett valg. Jeg har tatt det valget nå.

Jeg trekker meg unna alt som kalles intervjuer, og lar bare meg selv snakke for mine historier. Jeg skriver, og deler med dere. Avisene/TV glemmer at jeg har følelser. Jeg bestemte meg for dette det sekundet en reporter kom bort til meg når jeg hadde det kjempe koselig ute sammen med Jan. Han spurte «Kan vi ikke lage en sak på det innlegget du skrev om selvmordsforsøket du gjorde når du var 12» Akkurat som om det var noe så lite som å drikke et glass med vann. Det var en forferdelig tragisk hendelse, og som jeg hadde vanskelig for å dele. 

Jeg skrev likevel innlegget for å vise at det er viktig å snakke om selvmordstanker, og hvor vanlig det dessverre er blitt. Man må snakke om det, og så bearbeide det, og komme seg videre i livet. Jeg har ikke gjort noe annet enn å tie hele livet, så nå har jeg en plikt til å snakke og dele. Jeg må ta det ansvaret når jeg har fått mulighet til å nå ut til så mange. Det er et tema som er alt for tabu-lagt, og det MÅ frem i lyset. Det må frem sånn at alle som sliter, ikke skal føle at en står i en situasjon som det alene. 

Vi er ikke gal, vi har det bare vanskelig fra tid til en annen. Poenget mitt er, at jeg ønsker å snakke om det, og jeg ønsker å dele. Jeg vil derimot ikke at aviser og tv skal bruke meg som et objekt, for jeg har faktisk en god del følelser i meg jeg også. Jeg kan ærlig innrømme at jeg er hårsår på enkelte ting, men jeg er på ingen måte svak, og det siste jeg gjør er å tåle lite. Jeg har opplevd mye, og er redd for å falle tilbake igjen der. Det er derfor jeg er så opptatt av å dele, for det er en terapi for meg, og forhåpentligvis så kan noen i samme situasjon kjenne seg igjen, og se en fin slutt. 

Jeg trekker meg derfor bort fra alle intervjuer den neste tiden, for det er ikke verdt det. Jeg skriver, og kommer ikke til å slutte med det. Men jeg skriver til kun de som kan forstå smerten, og respektere det som er skjedd på en oppegående måte. Ikke tro på noe som blir skrevet om meg, uten at jeg selv har skrevet det på bloggen. Hvis du ikke liker det som blir tatt opp, nei så ikke les. Ditt valg, på samme måte som det er mitt valg å dele. 

NÅ ER DET BARE Å KOMME I GANG!

God formiddag! Nå skjer det store ting her i dag. Som tidligere nevnt så er jeg i full gang med å innrede jobb-lokalet mitt, og nå har endelig  noen forskjellige tester kommet, så jeg skal i gang med å se hva som passer hvor i dag. Jeg har gledet meg veldig til det, og føler endelig jeg begynner å komme i gang med noe. Jeg tenke jeg kunne starte å filme litt i lokalet i dag, for å ha godt materiale å vise frem fra start til mål. Jeg regner med at jeg kommer til å bruke plassen mye, og det vil nok bli en god del bilder der i fra fremover. Jeg kommer mildt sagt til å være over middels stolt når det hele er på plass. 


- Camp senkveld - 

Var det noen som fikk med seg gårsdagens episode av Camp Senkveld? Vi sakk av med seieren, i konkurransen der vi faktisk druknet i 50 000 lekeballer i et glassbur på toppen av Gaustatoppen. Supergøy å være i ledelsen med team Thomas nå, og jeg gleder meg allerede til neste ukens konkurranse! Noen som fikk med seg hva som skjer da? Det blir i alle fall mye kropp som blir vist av både meg, Markus, Adelen og Hallgeir! Gleder meg mye til å le litt av det, for den konkurransen blir morsom. Ønsker alle sammen en fantastisk fin lørdag videre! 

EN VINNER OG EN TAPER

God fredagskveld! Jan og meg har satt oss godt til rette i sofaen, og er klar for en ny fredag med Thomas og Harald på tv. I kveld er det også ny episode av Camp Senkveld! Hvem tror du vinner dagens konkurranse? Alt jeg kan innrømme er at en av oss to vinner og taper! Heia team Thomas! Gå ikke glipp av Senkveld med Thomas og Harald nå kl.22.15 på TV2! 

Vinner av lørdagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Shoppic og Get Inspired er Linda Andreassen.

DETTE FØLES SOM HJMME!

Nå har vi kommet oss vel hjem til sørlandet igjen. Jeg kjenner det er utrolig godt å være hjemme igjen. Det er rart med det, men plutselig så føles ingen annen plass en Søgne som hjemme for meg, og jeg føler jeg har bodd her hele livet. Det er fremdeles under et år siden vi flyttet fra Stavanger, så jeg blir alltid imponert over hvor mye jeg trives her, og ser på denne plassen som min plass, allerede. 

Vi hadde noen travle dager i Oslo denne uken, og jeg kjenner det skal bli deilig å senke skuldrene for helgen. Alt i alt så ble det en fin tur til Oslo, og kvelden i går kan ikke ødelegge hele oppholdet. Jan og meg fikk litt alenetid, etterfylt av en koselig kveld sammen med en gammel god venninne og typen hennes. Nå har vi akkurat lagt barna, og skal sette oss ned i sofakroken, og tenke på så lite som overhode mulig. I kveld er det ny episode av Camp Senkveld! Det skal i alle fall vi se, skal du? 

DERFOR FORLOT JEG MIN EGEN PERMIERE

Gårsdagen ble virkelig en berg-og dalbanedag for min del, med stappet timeplan fra morgen til kveld. Jeg var derfor veldig klar for litt sjelden alenetid uten barn på kvelden, og var klar for førpremiere på årets sesong av Bloggerne. Rett og slett en liten fest der meg, og de andre deltakerne skulle få lov til å kose oss med et glass vin og få se første episode av det vi har jobbet for det siste året. Dessverre ble det alt annet enn kos med et glass vin, og det endte med at jeg forlot premieren før den i det hele tatt var begynt.

Jeg skal være helt ærlig med dere, og noen av dere vil sikkert synes det er rart, eller at jeg overreagerer. Men jeg ble skrekkelig skuffet. Jeg hadde gledet meg til å se en bit av det produktet jeg har vært med å skape det siste året. Et produkt jeg både er stolt av, og som faktisk betyr ganske mye for meg. Alt jeg deler i en sånn produksjon er personlig, og betyr noe for meg. Jeg slipper kameraer og mennesker helt inn på meg og livet vårt, og derfor er det spesielt for meg å se det. Jeg hadde derfor tatt plass i sofaen sammen med Jan for å se første episode, før det plutselig raste inn 50-60 mennesker jeg ikke aner hvem er og som tydeligvis hadde vorset i god tid før permieren, og som fint stilte seg opp foran de skjermene som var satt opp.

Jeg ble så sint og opprørt at jeg gråt på vei opp til hotellrommet, og kansellerte en TV-opptreden som egentlig skulle blitt sendt i dag tidlig. Jeg var klar for å se episoden sammen med de som faktisk har bidratt til årets sesong, de som har stått på å laget det produktet som skulle vises til oss for første gang. Jeg var virkelig ikke forberedt på å måtte sitte på bakerste rad bak 150 fulle mennesker jeg ikke aner hver er, og som for første gang fikk oppleve gratis champange. Det ble mer en vennefest, og det kan det godt være andre satt pris på, men for min del ble det skrekkelig feil, og sårt.

Det er veldig ulikt meg å reagere sånn, og jeg trives normalt sett i min egen verden på sånne anledninger, og bryr meg lite om hva andre gjør. Men akkurat dette ble veldig sårt og vondt, så vondt at jeg for første gang måtte avlyse en Live opptreden på TV i dag tidlig.

MATCHING IN PINK

God morgen. I går ettermiddag kom vi oss frem til Oslo, etter en lang kjøretur. Nå er Michelle og jeg klar for presse-lunch, i matchende antrekk. Jeg syns det er så kult at hun er blitt gammel nok til å kle seg opp i samme tøy som meg. For å si det sånn, hun syns det var minst like gøy som meg, derfor må jeg benytte muligheten før hun ikke lengre ønsker å gå i samme tøy som mamma, for den alder kommer også. Jeg skal selvsagt vise dere flere bilder ut over dagen, men nå må vi løpe ut dørene her! Ønsker alle sammen en kjempefin dag! 

RESULTATET: FRA KORT TIL LANGT HÅR

Her er resultatet på hvordan håret mitt ble seendes ut etter frisøren i går. Det er ikke ofte man går til frisøren for å forlenge håret, men det var det jeg gjorde i går. Jeg er selv veldig fornøyd, men gleder meg til å vaske gjennom det en gang i dag, for da blir håret mye mer fyldig, ettersom at det just er pakket opp av eske, så er det litt lite volum i det til å begynne med. Jeg syns det er så deilig å være tilbake, for jeg føler virkelig at jeg som utseende og personlighet er tilbake igjen til der jeg var før jeg ble gravid med Lucas, og det føles deilig. Ingenting er finere enn selvtillit. Hva syns du om håret? 

JEG ER TILBAKE MED LANGT HÅR, IGJEN!!

Endelig føler jeg meg som meg selv igjen! Jeg har gått nesten ett år nå, og prøvd å bli vant til mitt nye korte hår, uten hel. I går kveld var jeg å satte på nytt permanent hår, og jeg er så fornøyd. Jeg har virkelig savnet det lange håret mitt, og føler at det er det som er mest meg. Jeg gleder meg til å vise dere resultatet. Nå er vi på vei inn til Oslo, alle fem, og har en lang biltur foran oss. Vi skal være i Oslo ut uken, og har mye og gjøre der inne. Håret mitt er ikke like langt som det var da jeg klippet det, men det er ikke langt i fra! 

MIN KJÆRE ANNA

Først morsdag, og så valentinsdag, her går dagene unna i rekordfart. Jeg føler på mange måter at hver dag er en valentinsdag her i hus, eller, jeg må vell skryte såpass av meg selv og hevde at jeg er over snittet romantisk. Jeg har ikke de største planene for årets valentinsdag, og slik det ser ut nå feirer vi først litt ute i neste uke. Likevel har jeg lagt noen små planer for kvelden mens Anna er hos frisøren, og jeg satser på at vi i alle fall får laget en minneverdig kveld her hjemme i vinterlandskapet. Jeg gjetter på at Anna får tatt noen bilder av tilstelningen min senere i kveld, og får vist frem litt!

Derfor bruker jeg dette innlegget til å skryte av min kjære. Jeg er vant med å skryte av Anna som mamma, men kanskje ikke like flink til å skryte av henne som kjæreste. Først om fremst synes jeg det er helt utrolig at hun klarer å leve så tett på en så rar fyr som meg, bare det i seg selv bør kvalifisere til olympisk medalje. Jeg sa fra den dagen vi ble sammen at "Om du får meg, så får du absolutt alt jeg har". Og akkurat det krever ganske mye av henne. Jeg er henne evig takknemlig for måten hun har håndtert det på, med en misunnelig og bekreftelsesyk kjæreste.

For jeg gir mye av meg selv, og krever mye tilbake. Og aldri har jeg møtt et menneske som gir meg så mye glede og latter som Anna. Hun er min drømmekjæreste på alle mulige måter, og gir meg absolutt alt jeg noensinne kunne drømt om. Tiden går fort, og jeg er stolt og glad for at vi fortsatt holder fast i våre barnslige stunder sammen. Vi ler både av og med hverandre til alle døgnets tider, og akkurat den følelsen av å være seg selv 100% rundt dem man er glad i betyr utrolig mye. Vi tuller om alt mulig sammen, vi gråter sammen, vi ler sammen. Jeg har det simpelthen fantastisk med henne, og setter utrolig stor pris på at vi er så komfortable rundt hverandre, dessverre så komfortable at tiss, bæsj, promp humoren av og til tar litt av.

Kjære Anna, gratulerer med valentinsdagen. Tusen takk for at jeg får feire dagen sammen med akkurat deg, og vi at jeg elsker deg for akkurat den du er. Jeg kommer til å bruke ordet som får deg til å rødme til en tomat, og fortelle til hele verden at jeg er stormforelsket i deg. For det er jeg, jeg er virkelig forelsket i deg. At du er verdens beste mamma for dine små vet verden allerede, men du fortjener virkelig at de får høre om deg som kjæreste. For du er en fantastisk kjæreste, og jeg setter uendelig stor pris på måten du behandler meg på. Jeg vet jeg kan være krevende, men med tiden har vi lært hverandre å kjenne. Kjære Anna, jeg elsker deg, og har store planer om å tilbringe resten av livet mitt sammen med deg. 

Jan 

EN STOR DAG FOR STORE OG SMÅ

Jeg kan ikke annet enn å innrømme at i dag er den dagen i året jeg gjerne er mest barnslig. Det er først og fremst kjærlighetens dag som er en stor dag i seg selv å kunne feire, men det er også feiring av karneval i barnehagen til Michelle og William. Jeg har gledet meg hele uken, for jeg elsker og stelle i stand kostymer til barna. Det er ekstra gøy nå som begge to er veldig glad i å kle seg ut. Michelle har alltid vært veldig lik meg på det å stelle seg opp, mens nå som Will også elsker det, så kjenner jeg at jeg blir så stolt og glad for å kunne dele denne interessen på en sånn dag. Vi hadde derfor en superkoselig morgen sammen på badet. Både Michelle og William ble veldig fornøyd med antrekket og viste det stolt frem i barnehagen. Michelle er en tannfe, mens William er en ridder. 



JEG HAR GLEDET MEG TIL Å VISE DERE DETTE!

Nå har jeg endelig fått til å legge sammen bildene jeg snakke om tidligere, og kan endelig vise frem hvordan jeg skal innrede jobb-lokalet mitt. Jeg har valgt å holde meg til kun en butikk foreløpig, og tenker å kjøre en mørk og tung stil gjennom hele lokalet. Jeg skal selvfølgelig vise dere hele prosessen, når møblene kommer frem. Jeg klarte derimot ikke å vente så lenge med å starte å vise dere sneak-idéer på det hele. Dette er de første møblene som skal inn på kontor, møterom, og ikke minst i hjertet av lokalet, der salongen skal stå! 

 




Nummer1 og til og med nummer4: Sofa, Lenebord, taklampe, og sofabord til salongen. Nummer6-7 og 8 er pynteputer som skal dekoreres med rundt der det passer seg både i salongen og på kontoret mitt. Til kontoret mitt har vi også skrivebordet nummer5 med stolen nummer10. Nummer9 og 11, er hyller som også skal brukes i alle rom, for å få en helhet i lokalet. Nummer13 skal inn på møterommet, der jeg også skal ha åtte stoler av nummer14. 

Vinner av dagens Facebook-konkurranse er Ellen Hagen, gratulerer så mye! Du kontaktes direkte på Facebook i morgen tidlig :) God natt! 

EN UKE SOM STARTER MED FEIL

God morgen! Jeg holder på med å innrede lokalet som jeg skal bruke som jobb. Jeg tenkte jeg skulle begynne med å vise dere litt møbler og småpynt, som jeg har tenkt å innrede i lokalet. Jeg hadde laget en fin kollasj, og så med et lite feiltrykk, var den slettet, og det jeg hadde brukt hele morgen på, var plutselig ingenting, rett før posting. Der er så kjipt når ting ikke går helt som planlagt, og det føles utrolig dumt å starte uken med en feil. Nå er jeg på vei ut dørene, så får ikke tid til å vise dere møblene nå. Jeg gleder meg til å vise dere det senere i dag, for dette er et gøy prosjekt! Ønsker alle sammen en super start på uken! 

CRAZY WEEK - WOW!

reklame

For en fantastisk helg vi har hatt her hjemme. Uken ble virkelig avsluttet på en perfekt måte, og nå starter den fantastisk også! GetInspired.no er nemlig i gang med Crazy Week og gir deg 20-50% på 150 favoritter i nettbutikken. Jeg har tyvstartet, og allerede klikket hjem noen av mine favoritter, finn dine favoritter i deres Crazy Week salg HER! Tilbudene varer hele uken, og nederst i innlegget har jeg satt sammen en kollasj med mine favoritter fra salget!






1.HER 2.HER 3.HER 4.HER 5.HER 6.HER 7.HER 8.HER 9.HER 10.HER

MIN MORSDAG I BILDER

Jeg våknet opp med nydelig frokost på sengen, før vi tok turen opp i snøen. Vi gikk innom foreldrene til Jan en tur før vi skulle på ski, og da ville ikke William bli med opp i snøen. Han elsker bestefar, og hadde ingen ønsker om å gå på skitur, fremfor å være sammen med bestefar. Will ble derfor igjen med bestefar, mens vi andre fikk en fantastisk dag på ski. Jeg har virkelig hatt en fin morsdag og jeg er så evig takknemlig for å få lov til å være mamma i denne familien vår, til mine tre fantastisk barn! 























VIDEO: VERDENS BESTE MAMMA!

I dag er det din dag Anna. Når jeg ble kjent med deg i 2013 snakket jeg om hvor mye jeg misunnet deg i rollen som mamma, og hvor heldig du er som får oppleve den kjærligheten som barna gir deg. Siden den gang er vi blitt en stor familie med to voksne og tre barn, og du har lært meg alle sidene bak nettopp det å være en mamma. En mamma som setter barna først, en mamma som går i krigen for at barna alltid skal ha det bra. En mamma som ofrer alt, hver dag for de hun har satt til verden. En mamma som ubetinget viser sin kjærlighet ovenfor de som trenger henne.

Det står en enorm respekt av den personen du er, og jeg er verdens heldigste som får lov til å dele hverdagene med deg. Verdens heldigste som får lov til å ta del i den familien du, og bare du, har skapt. Du har vært gjennom et vanskelig år, og generelt en vanskelig tid, likevel er det du som det siste året har vært den klippen vi virkelig trenger her i huset. Du er limet i familien, du er min store motivasjon. Du er min ledestjerne, som Kurt synger så treffende i filmen nedenfor. Du er husets store forbilde, og vi er evig takknemlig for å ha deg rundt oss.

I dag skal vi virkelig sette pris på den fantastiske mammaen du er, og jeg håper vi klarer å lage en dag der du virkelig kan få føle deg som en prinsesse. For om det er et menneske på denne jorden som fortjener det, så er det deg. Akkurat du er vår favoritt, for akkurat den du er. Du er rar, søt, morsom og utrolig irriterende av og til, men vi liker deg så inderlig godt for akkurat den personen du er, og kunne virkelig ikke klart oss uten deg. Tusen takk for at du er verdens beste mamma, kjæreste, og bestevenn. Kjære Anna, i dag er det din dag. Vi elsker deg mer en ord kan beskrive, og gleder oss til et nytt år sammen med verdens beste mamma.

Jan 

ALLER SISTE MULIGHET!

Denne helgen har virkelig startet helt fantastisk, og jeg må innrømme at jeg er litt spent på morgendagen og uken som kommer. Morsdag har egentlig tidligere vært en dag der jeg har feiret meg selv, mens det nå er en dag der jeg blir feiret av de rundt meg. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig, og Michelle har lovet meg frokost på sengen. Ellers stakk jeg bare innom for å minne dere på at trekningen av turen til Los Angeles nærmer seg slutten! Påmeldingen avsluttes faktisk i morgen, så nå er det virkelig siste mulighet for å delta i trekningen.

Vinneren får en tur til Los Angeles for to personer, inkludert både flybilletter og fire netter på luksushotell i Los Angeles. Det er helt gratis å delta, og det tar bare få sekunder å melde seg på. Premien er sponset av Hotels.com. Du melder deg enkelt på HER!

MIN DATE FOR LØRDAGS KVELDEN

God lørdagskveld. Her hjemme er vi i full gang med å planlegge lørdagskosen. William og jeg har danset sammen i hele kveld. Dette ser ut til å bli en koselig kveld sammen med gjengen. Kanskje vi kommer live på facebook ut over kvelden. Ønsker du å få med deg videoen, kan du like siden min HER, så får du varsel når vi kommer live! Ønsker alle sammen en kjempe fin kveld, og jeg håper du bruker kvelden sammen med noen som betyr noe for deg. Ikke glem at det er morsdag i morgen, kanskje mammaen din fortjener litt mer oppmerksomhet enn vanlig. 





VIDEO: ET MUST MED BARN I SNØEN

Jeg har gledet meg sånn til å få denne, og har vet egentlig ønsket at jeg hadde den mye tidligere. Jeg husker at jeg så på den både til Michelle og William, men at jeg aldri kjøpte den. Nå har jeg kjøpt den inn for lille Lucas, for nå bor vi så landelig, at den er super både nå i snøen, men også når våren kommer, og vi forhåpentligvis skal ut på sykkeltur med gjengen. Nå gleder jeg med til å gå på skikkelig skitur meg gjengen, og kan nesten ikke vente med å se William på ski for aller første gang! 
 

 

DET IKKE GØY Å SE MEG SELV I SMERTE

Det er ikke hver dag man gråter med tv rett opp i ansiktet, men i går fikk dere se meg oppløst i tårer på tv-skjermen. Jeg har gruet meg veldig til å se denne episoden på tv selv, og syns det var utrolig vanskelig å se det sammen med Jan i går kveld. Jeg syns det er vanskelig fordi jeg vet hvor vanskelig jeg hadde det der og da. Jeg var sliten, og følte jeg hadde kommet til helvetet. Når jeg har vært gravd ned i dårlige perioder så har jeg alltid sett for meg en lang gang, som ikke har noen ende. Det føles akkurat som den tunellen vi sto i, og skulle gå 3500 trappetrinn rett opp. 

En ting var hvor slitsomt det var å gå, og hvordan beina bare skalv mer og mer for hvert trinn vi tok, men den følelsen av å ikke kunne se en ende, eller bokstavlig talt så var det ingen lys i andre siden av tunellen. Vi gikk og gikk, og det føltes ut som en evighet. Det var de samme trinnene, et etter et. Det var kaldt, det var mørkt, det var sent på natten, og ikke minst jeg var kjempe sliten. Det var et helvete, men så utrolig gøy å være ferdig. Og enda bedre, det er på film, og vi kan se det om og om igjen og skryte av det i etterkant. 

Jeg må i dette innlegget gi en stor takk til mine fantastiske lagkamerater, og ikke minst lagleder. Det kommer ikke så godt frem på de små klippene som kommer i episodene, men den støtten laget ga meg gjennom hele trappen var det som fikk meg opp. De skrøyt og hadde troen på meg. Markus Bailey dro til og med i gang en sporty runde med «jeg har aldri» opp trappene med meg, for å få meg til å tenke på noe helt annet. Mens Eilev fortjener en stor hyllest for den store hjelpen han gjorde for meg. 

Han tilbøy seg frivillig og la meg henge på han, for å ha minst mulig vekt selv, for å lettere komme meg opp. Han hadde med andre ord, hele min vekt på seg fra 600 meter, og helt til topp! Jeg var så glad for det, både når det sto på, men også nå i ettertid. Jeg har min fulle respekt for han, og så takknemlig for det han gjorde for meg. Jeg trodde aldri jeg ville klare å komme meg helt til toppen. Jeg trodde ikke jeg ville klare det. Fy søren så stolt jeg er av meg selv, og alle på både rødt og blått lag!

JEG PRØVDE Å TA MITT EGET LIV

Hvorfor i helvette ble jeg mamma så ung? Det er noe jeg både har blitt spurt om, og spør meg selv om oftere enn jeg gjerne burde innrømme. Hvorfor valgte jeg å bli mamma så tidlig? Kunne jeg ikke bare levd et liv uten ansvar, og uten å være redd for alt? I det sekundet jeg ble mamma, så startet både mitt liv, og det lille i magen å være meningsfylt. Jeg startet plutselig å bety noe, og ikke minst, så startet jeg å være redd for å dø og etterlate meg en liten jente som trengte meg. En liten jente, som fortjente en mamma som var tilstede. Jeg var alt hun hadde, jeg kunne ikke gå fra henne, uansett hvor mange ganger jeg har ønsket å gå bort selv. 

Hun har alltid reddet meg. Gitt meg tanken at jeg må være her, enten jeg vil eller ikke, så må jeg stå opp hver dag, og være tilstede for henne. Og jeg er evig glad for at det å ha en datter, faktisk har reddet meg fra meg selv så mange ganger. Jeg har vært ung, og ja, jeg har vært ustabil psykisk, uten at det kommer som en overraskelse. Jeg har vel innsett at man fort blir litt ustabil i psyken når man får barn. Man kommer inn i en rolle man aldri har levd før, man blir en annen, rett og slett. 

Det er selvfølgelig veldig dumt, når man står i det. Jeg tror at når man er ung så har man større sjanse for å bli både deprimert, og usikker på seg selv. Jeg tror også det er lettere for en tenåring å få både angst og spiseforstyrrelser. Det skjer så masse med hormoner og samfunnet når man er ung, og man blir påvirket av det. For min del, så tror jeg egentlig at jeg har slitt med psyken min hele livet, uten at jeg skal skjemmes over det. Jeg vet at jeg var på et tidspunkt i livet lenge før jeg ble gravid med Michelle, hvor jeg fysisk hadde knyttet et tau rundt halsen.

Jeg strammet det godt til, og merket at jeg ble veldig svimmel og begynte å se prikkete. Noe i meg sa at jeg måtte stoppe. Jeg vet ikke hvorfor, men før jeg svimte av klarte jeg å løsne tauet rundt halsen, og faktisk overleve. Jeg hadde merke rundt halsen i lang tid etterpå. Jeg ønsket ikke å ta mitt liv så hardt, så jeg klarte ikke å gjennomføre det. Jeg var bare 12 år på dette tidspunktet, men jeg følte meg ferdig. Jeg følte jeg levde et liv som ikke var verdt å leve. Jeg har aldri vært redd for å dø.

Ikke før jeg ble mamma. Ikke før jeg følte at noen elsket meg, og virkelig trengte meg. Ikke før jeg ble uerstattelig. Da jeg ble gravid med Michelle, tenkte jeg at det måtte være det siste jeg gjorde. Jeg tenkte at dette var mitt stop i livet. Enten så tar jeg abort, og tar mitt eget liv deretter, eller så blir jeg mamma som 15 åring, og da er jo livet ødelagt. Hvordan endte jeg her? Jeg følte jeg hadde gjort min siste handling. Ingen ønsket hverken meg eller babyen i magen. Livet var over. 

Det er vel ikke så rart man blir deprimert av det utgangspunktet. Hvordan jeg klarte å snu det hele husker jeg ikke. Men jeg fant ut at dette ikke kunne være slutten, men i stedet min begynnelse. Starten på noe nytt. Starten på et nytt liv. Jeg ble mamma nettopp fordi jeg ikke hadde noen annet valg, om jeg ønsket en lykkelig slutt. Det er galskap å bli gravid som 14 åring, ikke en gang jeg kan forsvare eller snakke godt om det. Det er helt forferdelig, og ikke bra for noen. Likevel så er det noe som reddet meg, fra meg selv. 

JEG VIL HAN SKAL VÆRE LITEN FOR ALLTID

Nå er vi akkurat på vei ut dørene igjen her hjemme. Vi har vært på farten siden vi sto opp i dag tidlig, og har vel egentlig planer frem til etter barnehagehenting igjen. Vi har startet dagen her hjemme, med en tur til helsestasjonen med Lucas. Allerede sist uke ble babyen min 4 måneder, og jeg er i sjokk hver eneste dag, for hvor lenge Lucas har delt hverdagene sammen med oss. Han begynner virkelig å bli større, og jeg må med tungt hjerte innrømme at han ikke er noe nyfødt lengre. Jeg føler virkelig at disse månedene har gått fort, og jeg kan vel innrømme at den første tiden bare har gått fortere og fortere for hvert barn jeg har fått. 

Likevel er Lucas den babyen som har vært liten lengst. Noe som igjen gir meg en følelse av at han faktisk har fått lov til å være liten en stund, han også. Det er så rart hvor forskjellige barn er. Lucas overrasket oss veldig da han ble født. Han var nemlig større enn både Michelle og William. Å være større enn Michelle tenkte jeg han kom til å være, med tanke på at hun var jente, og kom en uke før termin med sine 2,9 kg. Mens William som faktisk også er gutt, og som kom over en uke etter termin, med sine 3,4 kg. Så var likevel Lucas størst, 3,5 kg. 

Lucas har likevel brukt både størrelse 50 og 56 mye lengre enn både William og Michelle til sammen. Det samme gjelder bleie nummer 1, som både Michelle og William faktisk var ferdig med gjennom den første måneden, mens Lucas faktisk har brukt bleie nummer en frem til han var tre måneder gammel. Han er en liten sjønnas, og jeg kan vel innrømme at jeg ikke har noe i mot at han er litt liten, når tiden går så fort uansett. På kontrollen nå, var han gått opp mye, og det ble veldig tydelig for meg at for hver eneste dag som går, så vil han aldri være så liten igjen. 

Jeg begynner å merke at tanken på å få flere barn i fremtiden blir svakere og svakere. Jeg vil derfor at minsten skal være liten for alltid. Samtidig så er det alltid gøy å få skryt over hvor flink han er, og kjenne på en stolthet over at han vokser og lærer seg nye ting for hver dag han også. Nå er det rett før han klarer å snu seg fra rygg til mage, noe som er veldig stas. Det er lett å sette pris på de små tingene, når man ser hvor fort tiden går, og før jeg vet ordet av det, så er det Lucas som løper rundt her hjemme og velger sitt eget tøy selv. 

EN SKIKKELIG KUL OVERRASKELSE!

I dag har vi hatt en skikkelig fin dag på et forblåst og snøfylt sørland. Jeg har jo hørt tidligere at det blir helt kaos på sørlandet når snøen kommer, og følte jeg fikk bekreftet det i dag. Uansett, jeg har en kjapp nyhet til dere som jeg har gledet meg til å vise dere. De som har fulgt meg en stund vet at jeg er et konkurransemenneske, og nå har jeg en skikkelig kul konkurranse til dere! Du kan nemlig vinne tur til Los Angeles for deg + en venn, der både fly og firestjerners hotell er inkludert i prisen. Konkurransen er sponset av hotellgiganten Hotels.com, og her er det faktisk ganske store vinnersjanser. Det koster ingenting å delta, og du bruker bare fem sekunder på å melde deg på med navn og kontaktinformasjon. Det kan du gjøre HER! (sponset)

Lykke til! 

Vinneren i dagens Facebook-konkurranse er Torunn Hagen du kontaktes direkte via Facebook. 

OFFICE IN THE MAKING

Jeg har gått i gang med et kult prosjekt her hjemme. Jeg er i full gang med å lage et jobb-lokale med møterom, gjestestue og ikke minst et vel fortjent kontor. Jeg gleder meg til å faktisk kunne fysisk gå på jobb. Stått opp, levere barna i barnehage, og være på jobb, før jeg senere kan komme hjem og gå i gang med husarbeid og alt annet. Det blir mye jobbing fremover, og mye møter i den kommende tiden, og da føles det utrolig godt å kunne ha en plass som ikke er hjemme i egen stue. 

Jeg holder for øyeblikket på med å finne ut hvordan jeg ønsker å ha det. Møbler, dekorasjon, og ikke minst hva jeg trenger tilgjengelig av utstyr og diverse. Som snart blogger i over fem år, er det merkelig at jeg enda ikke har fått meg et fotolys, som jeg har lengtet etter i alle år, samtidig som jeg savner det å ha en skrivepult og jobbe fra, eller egentlig kun det fakta å være alene. Jeg jobber best når jeg er alene, det sier seg nesten selv når jeg skal skrive, så det krever en plass jeg kan være, som jeg kun fokuserer på jobb. 

Jeg begynner å få en plan over hvordan jeg ønsker at det skal se ut, og har funnet noen møbler jeg ønsker, men jeg er ikke helt i mål. Tanken min var å ta noen bilder av hvordan det ser ut nå, og ta bilder underveis mens jeg innreder, fordi jeg vet at det alltid er interesse rundt oppussing og ommøblering. Det husker jeg fra hele oppussingen i fjor i huset i Stavanger. Med tanke på det huset, så vet jeg at det er litt spørsmål om hva som skjer, og jeg tenkte å komme tilbake til dette om kort tid. 

Nå drømmer jeg meg bort, mens jeg blar gjennom side på side i nettbutikker for å finne de perfekte møblene til lokalet. Jeg elsker jo virkelig å innrede, og kan vel innrømme at det er veldig gøy å kunne innrede min egen plass, uten noen andres meninger som teller enn min egen. Haha, nå hørtes jeg nok litt rar ut, for jeg og Jan har vel aldri kranglet om hvordan vi vil ha det i huset, men poenget mitt er, at jeg er stolt over å ha en egen plass. Det gjør at jeg selv setter mer pris på min egen jobb, og gjerne klarer å være litt mer stolt over meg selv for jobben jeg gjør. 

HUN ER GRAVID, OG JEG ER KASTET UT!

Anna skrev et innlegg her om dagen der hun fortalte om episoden der jeg ble sendt på dør hjem fra Stavanger. I dag er det min tur til å fortelle litt hva jeg tenkte og følte når det stormet, og hvilke tanker som gikk gjennom hodet mitt på vei hjem i bil til sørlandet den kvelden. Jeg vet at Anna har vært veldig usikker på om det var noe hun ønsket å skrive noe om, og jeg vet at hun synes det er en vanskelig episode å tenke tilbake på. Likevel føler jeg at det også er greit å dele slike ting, at det faktisk er greit å vise at også vi har våre problemer innimellom. Hvorfor det endte som det endte husker jeg faktisk ikke helt, og det gjør faktisk ikke Anna heller. Akkurat nå er ikke det spesielt viktig, men uansett synes jeg det tar opp noe som jeg vil tro ganske mange kjenner seg igjen i. Det er handler nemlig om det å bli kjent, om det å lære hverandre å kjenne som samboere, finne hverandres styrker og svakheter. Lære å kommunisere på en måte som gjør at man som par og samboere ikke sårer eller frustrerer hverandre.

Dette var tross alt en episode som skjedde tidlig i samboerskapet vårt, og en ting vi begge er enige om at ikke ville utartet seg på samme måte i dag. Både meg og Anna har svake sider, eller sider der vi må ta spesielt hensyn til hverandre. Jeg for eksempel kan bli veldig intens rundt Anna når jeg ser hun ikke har det bra, jeg får et ønske om å gjøre noe med det, og i den prosessen så krever jeg en del svar. Hvorfor er du lei deg? Hva har skjedd? Hva skjer? Har jeg gjort noe? Hva kan jeg gjøre osv. Og om jeg da ikke får svar, så konkluderer jeg med at det er meg selv som er skyldig. Som igjen kan frustrere Anna enda mer, i en situasjon hun kanskje bare har behov for litt space. Dette var en av de episodene som gjorde at vi lærte litt om hverandres tanker i en sånn situasjon. Anna fikk en større forståelse for at jeg ønsker å hjelpe, og har blitt flinkere til å involvere meg når hun er lei seg. Samtidig som at jeg har fått forståelse for at man av og til trenger litt tid for seg selv, og at man ikke alltid kan gjøre så mye for å hjelpe.

Jeg husker godt hvordan jeg reagerte når jeg selv følte jeg var grunnen til hennes misnøye, og ikke minst hvordan jeg følte meg når hun ba meg pakke sakene mine og dra hjem til sørlandet. Jeg var rasende. Jeg var rasende og fryktelig lei meg, jeg husker helt ærlig jeg sa høyt til meg selv "Hva faen har du gjort nå?!" og refererte til at Anna var gravid med vårt barn, og at jeg var kastet ut av huset. Jeg tror jeg helt ærlig aldri har vært så frustrert før, og når jeg er sånn, så er jeg en mester til å overdramatisere situasjonen og fortelle meg selv at jeg aldri kommer til å se Anna igjen.

Hvordan det hele endte skrev anna om her, så det skal jeg ikke snakke så mye om. Men noe av det jeg reagerte veldig på når hun delte innlegget var kritikken som kom mot henne på hvor fæl hun var mot meg, uten at noen visste noe som helst om foranledningen til at hun reagerte som hun gjorde. Det var heller ikke poenget med innlegget. Men jeg føler det er viktig at vi også forteller om problemene, og ikke bare solskinnshistoriene. Og jeg tror veldig mange nyetablerte samboerpar eller kjærestepar kjenner seg igjen. Kjenner seg igjen i det å misforstå og mistolke hverandre, det å ikke vite hva den andre tenker. Man må gjennom noen sånne ting for å virkelig lære hverandre å kjenne, og i ettertid kjennes det veldig godt. Jeg har lært meg å ta hensyn til Anna, og Anna har lært seg å ta hensyn til meg.

Jan

Vinner av dagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Get Inspired er Anita Lien, du blir kontaktet direkte via Facebook.

JEG KAN IKKE LEVE SOM DETTE

Hele livet mitt har jeg jaget etter et rolig liv, og på veien har det ikke kommet noe annet enn motgang og ting som har gjort det enda verre for meg. Jeg er lei av å leve et liv på jakt etter å få det fredelig, for ting vil for alltid være med meg gjennom livet, om jeg ikke tar tak i det som har plaget meg,  klarer å lære meg å komme meg videre. Det var vel nettopp det jeg valgte å ta tak i dette året. Det kom uventet, men likevel så føltes det riktig. Jeg har nå min egen lille familie, som trenger en mamma som er tilstedet og lever i nuet og ikke bare er tilstede fysisk. 

Barna mine og mannen min fortjener min energi og oppmerksomhet. De fortjener et liv som blir til akkurat nå, og de fortjener at jeg gir slipp for fortiden, og alt jeg har hatt på mine skuldre i alle år. Jeg trodde ikke at det ville gå så fint å flytte bort fra hjembyen min, og jeg trodde vel helt ærlig ikke at jeg ville trives her. Likevel har jeg aldri vært mer rolig og trygg i mitt eget hjem. Jeg føler meg virkelig som hjemme her, og det er jo en ro i seg selv som jeg alltid har lengtet etter. 

Det har likevel vært et veldig vanskelig år. Jeg har grått mye, og og et nytt år har startet med de samme tårene. Jeg har fremdeles noen vanskelige dager i møte, og det varierer fra dag til dag om jeg føler meg klar for det. Jeg må likevel gjennom det, og jeg kan ikke annet enn å være sterk og gjøre dette for barna min sin skyld. Det er ingenting i hele verden som føles bedre, enn å vite at jeg bare gjør alt for barna mitt sitt beste. Selv om jeg sliter med å finne min egen styrke av og til. Den største motivasjonen i verden, er å vite at barna mine er glade og fornøyde, uten en eneste bekymring.

Barn fortjener nemlig et liv uten bekymringer. Alle barn fortjener et rolig og trygt hjem. Alle barn fortjener rettferdighet, og ikke minst bli hørt, og sett. Alle barn fortjener et vanlig liv, der hverdagen er en lek, og foreldrene er de som kan beskytte dem gjennom alt, selv monsterene under sengen. Barna mine skal få dette. Barna mine har dette, jeg må bare begynne å tro på det selv. Men jeg kan ikke leve som dette lengre, og det er nettopp derfor jeg har valgt å ta denne kampen nå. Jeg vil bli ferdig. Jeg vil begynne å leve livet mitt, sammen med mine!

Jeg føler meg helt knus og ødelagt, og har det vanskelig om dagen. Jeg prøver å planlegge alle de positive tingene som skal skje fremover, men har vel innsett at jeg snart på ta helt tak på alt det negative før jeg kan begynne å leve et godt liv. Et liv der den eneste bekymringen min er å vaske huset, og hva vi skal ha til middag. Når skal dette bli mine største problemer? Jeg har vanskelig med å se et lys i tunellen, men jeg prøver å tenke at det blir lysere rundt neste sving. Jeg har bare ikke kommet der enda. 

DET VAR ANNA SOM VAR UTRO

Jeg kjenner jeg blir så provosert. De siste dagene har jeg vært så syk at jeg ikke har klart å la meg provosere. Jeg har for å være ærlig vært så syk og sengeliggende at jeg ikke har orket tanken på noe annet enn å komme meg på toalettet og inn og ut av dusjen på å vaske meg. Jeg har ikke klart å få i meg mat, har ikke orket å ta meg av hverken hus, blogg, eller barna, da det å komme meg på badet har vært det største problemet jeg har klart å få gjort noe med. Jan har derfor pleiet meg godt, og ikke minst tatt vare på barna våre, mens jeg har trengt å hvile bort alt sykdom gjennom hele uken som gikk. 

Nå har jeg kommet meg inn i morgenkåpen, som i alle fall er et skritt nærmere å få på meg noe tøy og komme meg på beina igjen. Jeg tar fremdeles medisiner, og kan ikke skryte på meg at feberen at gitt seg, men jeg ser i alle fall en ende på sykdommen, og det har jeg ikke gjort tidligere denne uken. Nå orker jeg jo faktisk å ta opp mobilen og ligge å bla ned på den, mens de andre dagene har jeg bokstavlig talt ligget flatt ut å sovet, eller sett i taket. 

Jeg startet å lese gjennom kommentarene etter innlegget mitt «Jeg kastet Jan ut av huset» og ble veldig provosert, og oppdaget da at jeg tydeligvis er mye friskere enn jeg først trodde. Gud, hvor sur og frustrert jeg blir på enkelte når man tørr å uttale seg om ting og personer man virkelig ikke kjenner noen ting til. Jeg skriver og deler i vei, men det vil alltid være ting som er og forblir uvisst for offentligheten. Både fordi jeg selv ønsker å holde ting til meg selv, og ting som jeg ikke tenker over som jeg i ettertid ser det hadde vært lurere om jeg bare delte. 

Jeg har ett råd, og det er å lese innlegget før man uttaler seg om hverken det ene eller det andre. Aldri heng dere opp i samtaler i kommentarfeltet eller bland dere inn i noe dere ikke vet hva dreier seg om. Det er som å gå på butikken for å kjøpe melk, men komme hjem med en avokado, fordi du hørte de i kassen foran deg sa at det var sundere for kroppen. Det gjør da ingenting det om det var melken du skulle ha, og trengte. Poenget mitt er at jeg skriver som regel mer enn man tror i følge de som kommenterer.

Som regel får du svar på det du lurer på, og hvis ikke, så bare spør meg. Jeg er jo der, det er min side, jeg får opp alle varslene og kan selv svare om jeg ønsker og føler det er nødvendig. Man trenger ikke kalle meg for en «bitch» av overskriftene mine, for dere vet like godt som meg at det finnes mer å lese inne på bloggen en en overskrift som deler linken. Det som jeg ble såret og provosert av med tilbakemeldingene fra dette innlegget var nettopp det at jeg følte noen beskylde meg for å være noe jeg ikke er. 

«Det er mest sannsynlig at det var Anna som var utro, enn Jan» svarte en jente i kommentarfeltet på Jan sin kommentar. Akkurat som om hun kjenner både meg og Jan selv bedre enn vi to gjør. Dette var en bloggleser som aldri har møtt oss, eller snakket med oss. Det såret meg at noen kunne si noe sånn. Jeg tror aldri jeg noen sinne har følt meg så dømt noen gang. Jeg følte jeg ble angrepet av å ha vært ærlig om episoder tidligere. Jeg følte meg dømt fordi jeg har tre barn med tre forskjellige menn, akkurat som om det har vært noe jeg har ønsket. 

Ja, jeg har vært utro. Ja, jeg har ønsket å ta igjen. Ja, jeg har hatt sex med andre enn Jan, mine barn er levende bevis på det. Jeg er ikke stolt over noe av det, men ingenting av dette har skjedd så lenge jeg og Jan har vært et par. Jeg elsker Jan, av hele mitt hjerte, og har aldri gjort en damn shit som kan motbevise det fakta. Jeg var en dust i et tidligere forhold, fordi jeg ble såret selv så alt for mange ganger. Og hvis du spør meg nå, hva forskjellen er mellom dette forholdet og det forrige, er svaret enkelt. 

Jeg har aldri vært forelsket før jeg og Jan ble et par. Jeg har aldri blitt elsket, før jeg lærte meg å la noen komme så tett på meg, og min fortid og min fremtid, som det jeg har tillatt meg selv å la Jan gjøre. Jeg har aldri ønsket å overlate mine barn i noen andres ansvar enn Jan, og de er alt i mitt liv som gir mening. Jeg vet for første gang hva kjærlighet er. Hvis da en ukjent leser skal komme å fortelle meg hvem jeg er, og hva jeg i et forhold med Jan står for, så vet jeg ikke om det er verdt å brette ut livet mitt sånn jeg gjør hver eneste dag. 

For det eneste jeg søker etter. Det eneste jeg ønsker å oppnå, er å bli forstått og akseptert for den jeg er. Ikke den jeg en gang var, eller vil være, kun den jeg er. Jeg er en jente med mye erfaring og baggasje, jeg er en jente som misliker alle, før de behandler meg bra. Jeg er en jente som aldri kunne gjort noe for å ødelegge den familien jeg nå har. Jeg er den type jente som ville ofret mitt eget liv for å redde hvem som helst ukjente, så lenge de tror på meg og alt jeg har opplevd. Nettopp fordi det å bli trodd er alt som betyr noe, for meg. 

PREMIERE I KVELD!

God kveld. Nå har det vært stilt fra meg noen dager, eller rettere sagt så har det kommet minimalt med blogginnlegg i forhold til hva jeg vanligvis pleier å levere. Jeg har vært sengeliggende hele uken, med høy feber, og har ikke hatt mulighet til å hverken ta vare på de rundt meg eller meg selv. Jan har med andre ord hatt litt å styre med disse dagene, og da har vi lagt bloggen til sides. Nå begynner endelig formen min å bli en smule bedre, og jeg har i alle fall hatt muligheten til å få meg ut av sengen i dag, så det går sakte men sikkert i riktig retning. 

I kveld er det premiere kveld på Camp Senkveld som skal gå på tv hele denne våren. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å se episodene sammen med Jan her hjemme, og ikke minst til å høre tilbakemeldingene fra dere. Det kommer på tv kl. 22.15 på Senkveld med Thomas og Harald på TV2 fra og med i kveld, og ut hele mai. Dette blir kult! Jeg får vel ikke annet enn å si «HEIA TEAM THOMAS» Måtte det beste laget vinne;) Ønsker alle sammen en superfin start på helgen!  

JEG KASTET JAN UT AV HUSET

Livet som det blir fremstilt på bloggen ser det ut til at meg og Jan aldri har noen krangler eller uenigheter. Mens vi i virkeligheten fort kan bli uenige og irriterte på hverandre. Det er begge nytt for oss å dele hus og hverdag med noen på denne måten, og det er ikke alltid like lett å leve så tett på hverandre som vi gjør. Det er spesielt en episode jeg har unngått å skrevet om, en episode som skjedde i graviditeten. 

Det er ikke alltid like lett å skrive om ting som skjer i nåtid, men lettere å skrive når ting virkelig har roet seg. Denne episoden skjedde for en god stund siden, og mye har skjedd siden den gang. Det skjedde tidlig i graviditeten, rett etter at vi hadde annonsert graviditeten for å være korrekt. Jan og meg hadde en krangel, og jeg kan vel innrømme at mine hormoner gikk litt over styr samtidig som jeg satt meg selv i forsvarsmodus. Vi bodde på dette tidspunktet i Stavanger.

Jeg husker at jeg ikke var klar for en krangel på dette tidspunktet, jeg orket ikke uenighet eller å ikke bli forstått. Hadde den samme krangelen oppstått nå, så ville jeg aldri ha reagert på samme måte, samtidig som jeg vet at Jan ville håndtert det hele på en annen måte enn det han gjorde den gang. Jeg ville bare ha ham bort, og ut av hus. Jeg ba han reise hjem til Søgne, og ga han ingen svar på om eller når han kunne komme tilbake igjen. Jeg var ødelagt, og klarte ikke se hvordan vi skulle fikse problemet der og da. 

Jeg husker akkurat hvordan jeg følte det de timene jeg visste han satt i bilen på vei hjem til sørlandet. Jeg gråt og gråt, og ville egentlig bare ha han tilbake igjen. Jeg skjønte at jeg hadde over-reagert, og at det er ingenting jeg heller ville enn å ha ham hjem igjen med en gang. Staheten min styrte de neste timene, og jeg sendte ikke en eneste melding. Dette var på kveldstid, og både William og Michelle var i seng lenge før krangelen vår begynte. 

Ut over kvelden våknet William og skulle ha melk. Det eneste William gjorde var å rope etter «pappa». Han ville at pappa skulle komme å gi han melken, og at jeg gjorde det var helt feil. Da knak jeg helt sammen, og innså for første gang hvor viktig Jan var for oss alle tre (snart fire) og ikke bare meg. Jeg hadde vært egoistisk og dum. På dette tidspunktet var det kun to personer i livet mitt som klarte å knekke staheten min, og det var Michelle og William. Etter Will sine tydelige utrykk for å trenge pappaen sin, måtte jeg ringe Jan. 

Jeg trengte å få han hjem igjen. Vi er en familie, og uten han finnes det ingen «pappa». Jan kom hjem igjen, og siden har vi vært sammen hver eneste dag. Han er alt jeg noen sinne har ønsket meg, og så mye mer enn det. Han er alt for meg, og så alt for viktig for barna våre. Vi trenger ham. Det finnes selvfølgelig en annen side av denne dagen, og det tenker jeg Jan gladelig vil skrive selv en dag det passer seg. Et forhold må møte motgang, for å komme sterkere ut av det!