hits

januar 2017

BILDEDRYSS - EN VELLYKKET DPSFEIRING

Her er flere bilder fra en minnerik barnedp som ble feiret for lille Lucas p sndag. Vi hadde en fantastisk feiring, og barna var virkelig noen englebarn gjennom hele dagen. Bde Michelle og William satt fint gjennom hele gudstjenesten, og Lucas ga ingen lyd fra seg han heller. Det var en dag som virkelig ikke kunne gtt bedre, med tanke p barnas oppfrsel. Jeg kjenner jeg er s stolt over f lov til vre mammaen til alle tre, og det er ingenting som gjr meg mer stolt enn ta dem med til en stor mengde mennesker, nr de oppfrer seg som de gjorde denne dagen! En dag vi kommer til huske lenge! Igjen, tusen takk for alle fine gratulasjonene som har kommet bde fr og etter dpen! 

















EN EMOSJONELL DPSDAG

Vi hadde en magisk barnedp i gr, fra start til slutt. Det var frst da gjestene var gtt at jeg kjente p flelsen av at de som ikke var tilstedet, ikke var en del av dagen vr. Det er selvflgelig utrolig srt, men det er ingenting jeg kan gjre med det. Det viktigste var at vi som var til stede fikk oppleve en s spesiell dag sammen. Jeg innser bare mer og mer at de jeg har rundt meg n er de som virkelig bryr seg om meg og familien vr. De som ikke har noe til overs for oss, skal heller ikke f lov til vre en del av oss, tenker jeg. 

Jeg prver trste meg selv med hvor godt jeg har det, og ikke minst hvor godt barna mine har det. Hvor heldige de er som har et nettverk rundt seg som er glad i dem, og nsker ta del i livet deres. Jeg tar ingen sin kjrlighet for gitt, og i hvert fall ikke de nye menneskene som har kommet inn i livet mitt og vist kjrlighet ovenfor meg og barna. Jeg er evig takknemlig for de menneskene jeg har ftt, og for at jeg har lov til vre meg selv rundt en helt ny familie og nye kjennskap. Jeg er takknemlig for at bde jeg og barna er blitt tatt i mot med pne armer. 

Det gr ikke ann ta den kjrligheten for gitt, nr man har opplevd bli sret og sviktet. Jeg er derfor s evig takknemlig. Takknemlig for all kjrligheten, all hjelpen, men ikke minst s er jeg takknemlig for mten jeg er blitt tatt i mot. Jeg har ftt lov til bli en del av en ny familie, bde jeg og mine barn. Jeg har ftt meg en svigermor som ikke bare strler men som har ftt en rolle i mitt liv p frste rad. Jeg har ftt nye besteforeldre og oldeforeldre til mine barn, som tar dem inn i varmen som sine egne. Det gr ikke ann ta det for gitt, alt man kan er vre takknemlig for den kjrligheten man omringes av! 

KAKEBORDET - LUCAS SIN DP

Nok en gang har jeg ftt lftet bort mye ansvar fra mine egne skuldre p en viktig dag. Denne gang var det kjre Anne Brith som var en engel og laget kakebordet til barnedpen. Nydelig og god kake, og ste elefant cookies, og fantastiske makroner! Bde vi her hjemme og gjestene ble imponert over bake-kunster og jeg har bare mer og mer lyst til lre meg lage mer selv. Jeg har i alle fall mye lre meg fr jeg skal i gang prve. Tusen takk Anne Brith for en fantastisk hjelp med kakene! 











SELV DE MINSTE DETALJENE M VRE P STELL

Det ble ikke s veldig mye av dpen som ble lagt ut p bloggen i gr, men tenkte jeg kunne legge ut alt fra bordpynt til kirken og festen i lpet av kort tid. Kakebordet skal jeg selvsagt ogs vise frem, men frst m jeg bare igjen f takke s mye for alle gratulasjoner, igjen, p den store dagen vr. Det er alltid stas men noen gratulasjoner fra dere.Jeg hadde lyst til  starte ukens blogginnlegg med bilder av bordet dekket til dpen og gavebordet. Jeg syns det ble veldig fint selv, om jeg har lov til skryte litt over egen innsats. nsker alle sammen en magisk start p en ny uke! 













LUCAS SIN BARNEDP 29 01 2017

Tusen takk for alle fine gratulasjoner p dpsdagen til lille Lucas som var i dag! Det har vrt en veldig lang dag, s jeg kommer med bilder og ikke minst fortelle dere alt om den store dagen i morgen! Hper alle har hatt en fin sndag! 

ALT KLART TIL DEN STORE DAGEN

De siste dagene m jeg virkelig si at mine kreative sider har sltt til! Jeg gjr bde det ene og det andre, og blir meget imponert over hvordan idene mine bare faller p plass. Jeg bestemte meg for at jeg hadde lyst til lage mine egne sjokolader, som jeg kan pynte med p kakebordet i dpen i morgen. Jeg syns det var super gy styre p, samtidig som det faktisk smakte helt himmelsk! Noen sjokolader ble med salte peantter mens noen ble med mandel og noen med kokos. Jeg fant fort hvilken som ble min favoritt, og tenker at dette faktisk er noe jeg kan lage oftere her hjemme. Det er ingen hemmelighet at farge for dpen er bl, og da mtte selvsagt ogs sjokoladen f sin blfarge! Jeg har litt av hvert jeg m styre med n bare en dag fr selve dagen. Hper alle sammen fr en fin lrdag videre! 











CAMP SENKVELD 2017 TRAILER

God lrdags morgen. N er det under en uke til Camp Senkveld 2017 begynner p tv, men du kan starte lrdagen med se en liten smakebit fra Camp Senkveld tiden. Som dere ser, s har vi hatt en skikkelig tff uke, og jeg gleder meg til se den p TV selv, men ikke minst f vise dere alt jeg har ftt muligheten til vre med p. Som dere ser s har det vrt veldig mange tffe konkurranser som er blitt unnagjort p kort tid. En minnerik uke som jeg er s heldig ha p video! Camp Senkveld starter p tv fredag 3.februar kl.22.15 p TV2! 


 

DET SOM MANGLER

Ny da, og nye ting som m fikses. N har jeg laget mange fine marengs som falt godt i smak her hjemme, og i dag har jeg en ny bake-plan. Vi m ogs bestille blomster i dag, og jeg som har s lite peiling p blomster har selvsagt ikke funnet ut hvordan jeg vil ha det. Hper de har noen gode forslag, s stoler jeg p at de finner ut av det. Hvis det plutselig ikke blir noe jeg har sansen for, s blir det bare en enkel bukett i stedet. Dpen er bare f dager unna, og jeg kjenner at jeg gleder meg. Det er kun blomster som egentlig mangler fr ting er helt klart til den store dpen. 

Jeg tenkte det var p tide med en sprsmlsrunde igjen. Det enkleste er om sprsmlene kommer i kommentarfeltet p Facebook i lenken til dette blogginnlegget HER! Jeg har ftt en del sprsml om hvordan det gr med tankene rundt dpen og den emosjonelle biten, hvem kommer eller ikke kommer, og hva jeg tenker og fler om det hele problemet. Jeg har gjort mitt beste til ta vare p meg selv i denne tiden, og bruker mye energi p legge til rette for at det skal ta minst mulig av min energi akkurat n. Problemet i Stavanger har vrt gende i ett helt r n, man lrer seg sakte men sikkert legge det til siden nr det trengs. 

Dette er kun Lucas sin dag, og ingenting skal f delegge feiringen vr p samme mte som det dela min bursdag, Michelle sin bursdag, Lucas sin fdsel, William sin bursdag, juletiden, og julaften. N har det snart gtt et r, uten at de har vrt en del av vrt liv og hytidene. Det er da lettere akseptere at de ikke er tilstedet, og feire p samme mte som i fjor, uten den store sorg og smerten som det frte med seg gjennom alle hytidene for frste gang. Jeg skal komme tilbake til dette nr jeg har overskudd til det, n prver jeg mitt beste for gjre det beste ut av den situasjonen som er! 

DET ER IKKE MIN FEIL AT DU TJENER DRITT

Jeg skulle nske jeg kunne hjelpe deg, du som sier at jeg ikke gjr noe i jobben min. Du som sier pengene mine er overbetalt, og yrket mitt ikke er noe i forhold til ditt. Jeg kan faktisk kanskje gjre en forskjell for nettopp deg. Med min store stemme kan jeg si meg enig at helsesektoren i dette landet burde blitt betalt mye bedre. Jeg er helt enig i at det redde liv og ta vare p syke og eldre mennesker, er viktigere for samfunnet, enn meg. Jeg har like lyst som alle andre ha noen som passer p oss nr vi blir syke og gamle, men ikke minst nr man skal fde et barn. Man nsker alle bli passet p, f omsorg og kjrlighet, om man er syk og gammel selv, eller om man er prrende. 

Det finnes ingen yrker i verden som er viktigere enn helsesektoren, og det kan jeg ikke si meg uenig i. Jeg er et menneske, en mamma som alltid vil vite at barna mine er i trygge hender om noe skulle skjedd dem. Bde William og Lucas har vrt inne p sykehuset i forbindelse med sykdom det siste halvret, i tillegg til at jeg har vrt flere turer inn p fdeavdelingen, der jeg ikke bare trengte hjelp med fdselen den dagen Lucas ble fdt, men jeg trengte de ogs til en mental sttte gjennom en tff tid i slutten av svangerskapet. Jeg trenger helsevesenet minst like mye som alle andre familier. 

Det er ingen yrker som topper dette, og jeg beklager at jeg personlig ikke kan gjre noe med hva man tjener i dette yrket. Alt jeg kan bruke stemmen min til, er si meg helt enig. Alle i helsevesenet burde hatt millionlnn i et s rikt land som dette. Det samme syns jeg om skolelrere og barnehageansatte som er med p forme barna vre og lrer de nesten alt de kan. Jeg syns det er kjempe viktig at yrker som krever s mye, burde bli betalt for jobber som faktisk gjres. Likevel er det mest dette yrkene som man fr mest igjen for personlig. Man fr mange nye kjennskap, men fler seg som en superhelt i hverdagen, man fr muligheten til passe p andre mennesker og bruke kunnskapen til noe positivt. 

Jeg skulle virkelig nske jeg kunne hjulpet. Jeg har selv startet utdannelsen for jobbe i helsesektoren selv, men hoppet av fordi jeg ble gravid med William. Jeg ble gravid, og mtte sette en strek over enkelte ting i livet mitt, for gjennomfre hverdagen med to barn alene. Jeg kunne ikke kutte jobben og inntekten, og jeg kunne hvert fall ikke kutte ut barna. S da var det bare utdannelsen jeg mtte legge bort. S jeg startet fokusere hundre prosent p jobben, og ble Norges strste blogger. 

Man skal aldri undervurdere andres arbeid, om man aldri har jobbet i yrket selv. Jeg jobber mer enn man klarer sette seg inn i. Jeg er kanskje ikke like viktig som de som jobber i helsesektoren, men det har aldri vrt et ml. Jeg har likevel en jobb som krever mye, og nettopp fordi det hele yrket er s nytt, s blir det veldig undervurdert. Hvis det hadde vrt s lett starte Norges strste blogg, og tjene millionlnn p det, s hadde vel DU ogs gjort det? Det er naturlig, og et menneskelig overlevelse instinkt om nske tjene mest mulig penger for leve akkurat som man selv nsker.

Jeg er en grunder, aksepter det. S kan jeg heller rope hyest om at jeg syns ditt yrke, i helsesektoren, er viktigere enn meg i samfunnet. Dere burde tjent mest i et land som dette. Jeg kan ikke si noe annet, for jeg vil selvsagt at barna mine alltid skal ha noen i helsesektoren kunne g til nr de eller deres barn igjen trenger hjelp. Jeg nsker at barna mine skal f all den omsorgen og kjrligheten de i helsesektoren klarer gi dem, nr dem trenger det. Jeg har aldri vrt s fornyd noen sinne, enn oppleve helsepersonellet p sykehuset nr William var innlagt i sommer, eller nr Lucas var der for noen uker siden. S tusen hjertelig takk, for at du str p hver eneste dag! 

EKTE HJEMMELAGET PIKEKYSS

N er det virkelig bare barnedp som str i hodet p meg om dagen, og i gr kveld laget jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til lage selv. Etter ha spurt p bakeri om noen hadde mulighet til lage ste lysebl marengs p bestilling, uten hell, tok vi saken i egne hender. Det var Jan sin id om at vi skulle f til lage dette selv, og planen var da selvflgelig at han skulle lage dem. Jeg inns veldig fort at dette var veldig mye lettere enn jeg trodde, og tok derfor raskt over prosjektet hans. Jeg ble meget imponert, selv, og tenkte g i gang med lage enda en porsjon med marengs til barnedpen i dag! 

Du kan ogs enkelt lage marengs selv! Oppskrift : Alt du trenger er 3 egg og 2dl sukker. Du skal kun bruke det hvite i egget, s man m skille bort eggeplommen. Visk eggehviten til den blir skum, begynn deretter tilsette litt og litt sukker mens du visper. Blandingen skal vispes helt til den ser ut som noe jeg ville sagt lignet p glasur. Ta gjerne litt konditorfarge i blandingen for nsket farge p marengsen. Lag til slutt fine pikekyss-topper av marengsen p et stekebrett, fr den s settes i ovnen. Marengsen skal vre i ovnen i ca. en time p 100 grader. Sl deretter av ovnen og la marengsen bli vrende frem til ovnen er kjlt ned, fr man tar marengsen ut. Lykke til! Dette er super enkelt, prv det gjerne selv! 



DETTE BLIR MIN REDNING!

Inneholder annonselenker

Vinteren er alt for lang i Norge, eller, man kan vell nrmest ikke kalle det en vinter her nede p srlandet. Det fles nrmest som en evigvarende hst. Jeg er jo en jente som er vant med solbrun kropp ret rundt, men jeg tror helt rlig jeg aldri har vrt s bleik noensinne fr. Redningen for meg fremover blir Betacaroten Ambre, som jeg akkurat har bestilt en prvepakke fra. Jeg elsker prvepakker, da jeg enkelt kan teste produktene uten betale dyre dommer for det. Faktisk, fungerer denne prvepakken p en mte som gjr at jeg ikke betaler noe for produktene, men bare 39,- for frakt.

Om jeg blir like fornyd som tidligere s fr jeg automatisk tilsendt ny forsendelse hver andre mned, for 299,- inkludert frakt. Og dersom jeg ikke er fornyd med prvepakken, s kan jeg avbestille produktene innen 14 dager. Det er alts en abonnementslsning, uten noen bindingstid. Genialt spr du meg! Og jeg elsker det at jeg kan si opp pakken med en eneste gang dersom jeg ikke er fornyd. Med andre ord koster prvepakken bare 39,- kroner! DET finner du ikke billigere andre steder i alle fall.

Om du ogs er lei av en vinterbleik hud, s kan du teste en prvepakke du ogs, den bestiller du p f sekunder HER! 

Dagens Facebookvinner er Hedda Andersen, du blir kontaktet direkte p Facebook! Gratulerer!

JEG HAR TJENT 800 000 BARE I JANUAR

Det er alltid et stort tema hva vi dumme bloggere klarer tjene i mneden. Hvorfor vi som ikke gjr en damn shit, kan f s mye igjen for det lille vi gjr. Veldig mange mener det er urettferdig, og dette spesielt om de har veldig drlig rd selv. Det er forstelig tenke at livet er urettferdig, nr man selv ikke har det samme. Dette er ikke et tema jeg skal skrive mer om n, fordi jeg allerede har fortalt gjentatte ganger hva jeg tenker og mener om denne saken. 

Penger vil likevel alltid vre et tema, og jeg fler for frste gang at jeg ikke lengre er alene, om nske og fortelle hvor mye jeg faktisk tjener p det arbeidet jeg, og alle andre bloggere gjr. Jeg fler selv at det begynner bli kjent for de fleste at det ligger mye penger i en veldrevet blogg. Det ble et stort tema i 2016, med skattelistene som skulle ut fra 2015. Jeg klarte i 2015 tjene hele 2,3 millioner kroner p bloggen min. Noe jeg var veldig stolt over, med se tilbake p at jeg var alenemamma til to sm og kun 19 r, og at jeg faktisk hadde mammapermisjon det ret. 

I 2016 hadde jeg ingen blogg-avtale, det vil si at jeg sto for alt som handlet om sponsor og samarbeid selv, og ikke ble betalt for lesere. Noe som selvflgelig var veldig kjipt med tanke p at jeg vet hvor mye jeg ville tjent p bli betalt per sidevisning, nr jeg gjennom hele ret toppet blogglisten nok et r. Alt jeg tjente var mine penger. Det var mitt arbeid, og ingen andres fortjeneste enn min egen. I 2016 tjente jeg selvsagt mye mindre enn ret fr, p grunn av en klikk-avtale, som jeg ikke hadde. Jeg klarte likevel tjene 1 557 511.

Jeg er skuffet, fordi jeg vet at det frste andre tenker over dette er: N gr bare bloggen en vei, og det er i dass. Jeg er s glad for at ikke alle skjnner seg p dette, men selv om et r gr drlig s gr neste r til tops. Drlig er helt feil ord bruke, for det finnes flertall av Norges befolkning som aldri har opplevd ha den inntekten p et r. Jeg er stolt, fordi alle disse pengene er mine. Det er jeg som har skaffet sammarbeid, selv uten en kontrakt og sikkerhet.

N er jeg tilbake med kontrakt, og vet allerede n at dette ret blir mye bedre. Jeg har allerede i januar 2017, sendt faktura for over 800 000 kr eks moms. Og er klar for starte 2017 med mange fine samarbeid, men ikke minst for ta dere med p en ny reise i livet mitt, enten det er hverdagslivet, frieri og gifteml, eller barn! Tusen takk til du, som gjr det mulig for meg gi barna mine et liv med tak over hodet, og mat p bordet. 

Om jeg tok selvmord som 14-ring, hadde verden blitt et bedre sted...

Om en mneds tid er det allerede 5 r siden bloggen min havnet p topp 5 p topplisten i Norge. Det er 5 r siden eventyret mitt startet, og hele 5 r siden at jeg klarte bevise for meg selv at jeg klarer de mlene jeg setter meg. Det har vrt mye motgang gjennom disse rene, og jeg har forandret meg dramatisk bde som blogger, men ikke minst som menneske. Jeg har selvsagt blitt mye strre, men det handler om s utrolig mye mer enn bare det. Jeg var 15 r, nr blogg-drmmen min startet, det var der tryggheten p mammarollen falt inn. Det var da jeg begynte leve igjen.

Jeg har hele tiden fortalt om hvordan Michelle forandret livet mitt. Hvordan alt i mammarollen har ftt meg til bli et bedre menneske, og behandle bde meg selv og alle rundt meg bedre. Jeg vet at det f Michelle forandret mye. Det er rart si det, men vi to har jo faktisk vokst opp sammen, vi kunne vrt sstre. Hun har vrt med forme meg, p samme mte som jeg har formet henne. Vi er et lag, vi er venninner, vi er alt for hverandre, og det beste av alt, vi har kun 15 r mellom hverandre, og har et helt liv foran oss, sammen. 

Jeg kan likevel ikke si at det bli mamma forandret meg til bli den jeg er i dag. For starte bloggen min, er noe av det lureste jeg noen sinne har gjort. Jeg tok et valg om dele. Jeg tok et valg om utlevere alt, uten skjule detaljer fra sannheten. Jeg bestemte meg for at hvis jeg skal skrive en blogg, og f dette til, s m jeg kunne vre meg selv. Jeg m kunne dele om ting som fles ubehagelig og vanskelig. Jeg m kunne dele ting som andre gjerne heller ville holdt til seg selv. Dette er mitt liv, og alt skal komme frem.

Det tok ikke lang tid fr jeg bestemte meg for begynne skrive om hvor vanskelig det var for meg bli gravid som 14-ring. Hvordan alle mente jeg mtte ta abort, fordi jeg aldri i livet kunne ta vare p et barn. Dette barnet ville ha det s mye bedre om det slapp leve et liv sammen med meg, mente alt fra lrere, leger, familie, venner, bekjente og ukjente. Alle hadde tatt dette valget for meg, men jeg var ikke enig. Dette var min utvei i livet til bevise det motsatte. Dette var min mulighet til starte p nytt. Dette var livet jeg nsket meg.

Jeg ville vre viktig for noen. Jeg ville vre elsket. Jeg ville vre den forelderen som aldri skulle svikte dette lille barnet. Vi skulle bli vr egen familie. Ingenting annet betydde noe, dette barnet var mitt. Det var mitt valg ta. Og til slutt s klarte jeg st gjennom det store presset alene, selv hvor redd og usikker jeg var selv. Det kom ikke uten problemer, derimot. Jeg fikk depresjon i svangerskapet, og s ingen ende i tunellen. Jeg begynte tenke at alle hadde rett. Jeg er jo ingenting, hvordan skal jeg ta meg av et lite barn? 

Jeg nsket ta mitt eget liv flere ganger, men det var kun en kveld jeg var innstilt p gjennomfre det. Jeg orket ikke mer, jeg trodde jeg ikke hadde mer gi. Jeg kom meg sakte men sikkert tilbake til tankene p at det beholde det lille barnet i magen var det rette. Etter at Michelle ble fdt, s var det kjrlighet fra frste yeblikk. Hun er en engel. Hun er mitt alt. Hun ga meg en grunn til leve. Hun ga meg sjansen til starte p nytt, og legge fortiden bak meg. Hun gjorde meg voksen p rekordtid. 

Jeg har gjerne ikke vokst s mye i hyden etter den gang. Jeg har heller ikke blitt noe srlig flinkere i matte. Jeg har heller ikke lrt noe nytt om vitenskap etter det. Det jeg derimot har lrt de siste fem rene etter at jeg ble mamma, og startet bloggen, er det tro p meg selv. Jeg tror ikke lengre p at jeg ikke er noe flink mamma, fordi jeg har lrt med tiden at barna mine ikke kunne hatt det bedre. Jeg tror ikke lengre p ting skjer tilfeldig, fordi man m jobbe hardt for oppn det man vil i livet. 

Jeg tror ikke lengre p at om jeg hadde tatt selvmord gravid som 14-ring, at verden hadde blitt et bedre sted. Jeg tror ikke noe p det, fordi jeg har lrt meg selv at jeg er viktig. Jeg har vokst, og funnet troen p at jeg gjr en positiv forandring for mange. Jeg har lrt at jeg ikke alltid er skurken, selv om skurken selv prver motbevise meg. Jeg har lrt at jeg ikke er syk i hodet, fordi jeg nsker beskytte barna mine. Det er et morsinstinkt, som alle oppegende foreldre har over barna sine, selv meg! 

KUN FEM DAGER IGJEN

God morgen! N er vi p vei ut drene her hjemme. Vi har mye vi m rekke p f dager n, for i helgen skal vi ha barnedp for Lucas. I dag skal vi prve f unnagjort alt som har med klr gjre. Kjpe det som mangler, vaske, stryke og henge opp. Jeg har en plan over hva Jeg og  guttene skal ha p seg, men m finne noe til Michelle.. Jeg skal g i bunad, Jan og William skal g i dress, og jeg hadde egentlig hpet finne en bunad til Michelle ogs.

Lucas skal der i mot slippe unna finstasen, til etterfesten. Han skal jo mest sannsynlig sove og ikke minst bli brt rundt, s han trenger bare ha p seg noe behagelig, tenker jeg. Jeg har gtt p den smellen fr, der bde Michelle og William hadde finklr etter kirken i sine egne dp. Det var vel spesielt sist, med William at jeg gikk tok p han noe behagelig ty midt i festen. Jeg har litt styre med de neste dagene, og gleder meg mest til oppleve dagen sammen med en fin gjeng. Vi blir svrt f i festen etter dpen, men snn mtte det bare bli denne gang. Jeg kjenner at det selvsagt er srt, men det viktigste denne dagen er at vi som er her skal ha en minnerik dag sammen, og feire lille Lucas. 

VRT FJERDE BARN

Som trebarnsforeldre kan kveldene og ettermiddagene bli ganske s hektiske, og det krever en del planlegging for at kveldene skal g best mulig for seg. Dagen gr p lange mter fra null til hundre p bare noen f minutter. Det er middagslaging, spising, rydding, leking og kveldsbad, og det i en periode p dagen der bde voksne og barn er slitne i utgangspunktet. I tillegg krever ettermiddagen at det ligger en plan for bloggen, slik at det ikke skal g ut over barna etter at de er kommet hjem fra barnehager. Stort sett gr det veldig bra, mens andre ganger kan det vre vanskelig f alt til g prikkfritt.

I dag har jeg hengt etter p bloggen, og m ta det igjen mellom slagene. Det endte med at Jan sa: "N tar jeg Michelle og William i badekaret, og s tar du bloggen og Lucas". Det fr meg p mange mter til fle at vi allerede har fire barn her i huset. Bloggen er en veldig viktig del av oss som familie. Guttene er litt for sm til at de forstr s mye av akkurat det, mens bde meg, Jan og Michelle kan snakke om akkurat det temaet, og ikke minst at alle tre nsker bidra p det omrdet. P samme mte som man ikke kan ta fri fra ta vare p et barn, kan man ikke ta fri fra bloggen.

Verken blogg eller barneoppdragelse er 08-16 jobber, de krever begge mye planlegging, rutiner, og mye tid. P samme mte gir de oss noe i hverdagen. Bloggen gir oss arbeid og et levebrd, mens barna gir oss kjrlighet og opplevelser. Begge deler pvirker vrt humr her hjemme. Samtidig fler jeg at vi akkurat n har mer en nok holde styr p i hverdagen, og tanken p et fjerde barn er akkurat n ganske fjern. Jeg tror vi har nok akkurat n, og jeg fler balansen vi har hjemme er helt perfekt som den er.

Vi er to jenter, tre gutter, og en blogg. Vi er en familie, og vi er familien Rasmussen.

DETTE VENTER OSS DE NESTE UKENE

Det er mandag og hverdagen er for alvor i gang denne uken. Jeg fler ret s langt har vrt preget av veldig mange avtaler, og at det frst n fles ut som at ret virkelig starter. Vi har for s vidt masser av avtaler de neste ukene ogs, men Februar gir oss for frste gang i r muligheten til faktisk legge litt andre planer. Vi har endelig noen pne helger som jeg gleder meg til legge planer for, og etter at jeg var med p innspillingen av Camp Senkveld har jeg virkelig ftt opp interessen for vinter, sn og skiging.

Jeg har i alle fall veldig lyst til f til en helg p fjellet snart, og ikke minst f kjpt inn ski til de sm og pulk til minstemann. Jeg vet Jan ogs setter veldig pris p vinteren, og er vokst opp med blgrilling og skiturer. Jeg fler p mange mter det er mye lettere koble av p fjellet, alt er s stille. Alt gr liksom mye saktere. Ellers handler helgene fremover om finne aktiviteter som fr oss i godt humr, og som kan skape minner. Ogs gleder jeg meg til vise Jan hvor mye han undervurderer skiferdighetene mine. De er nemlig ikke s aller verst!

CAMP SENKVELD - HEIA TEAM THOMAS

I gr kveld kunne jeg rpe at jeg er med i rets sesong av Camp Senkveld som kommer til g p tv hver fredag gjennom hele vren. Jeg m innrmme at jeg er s glad og takknemlig for f muligheten til vre med, det har virkelig vrt en helt fantastisk opplevelse og et minnerikt opphold sammen med deltakere fra hvert lag. Jeg var s heldig og kom p lag med Thomas sammen med fem andre flotte kjente profiler. 

Bltt lag besto av Thomas, Katarina, Henrik, Markus, Eilev og meg. Som jeg m si var et helt fantastisk lag! P Harald sitt lag med rde jakker var Adeln, Nadya, Kristoffer, Hvard og Hallgeir, som jeg m innrmme var noen tffe konkurrenter. Det er rart hvor fort man blir kjent med mennesker man aldri har mtt fr, p s kort tid nr man lever p en camp s tett p hverandre. Jeg m si at jeg virkelig dro hjem fra Rjukan med nye fantastiske kjennskap, fra begge lag. 

Camp Senkveld vil bli vist p hver sending av Senkveld med Thomas og Harald, der det vil bli vist en konkurranse p hver sending fra og med 3.februar, og til og med ut mai. Senkveld gr p tv hver fredag kl.22.15 p TV2. Hper du vil flge med p en tff konkurranse, med kreative, tffe, og ikke minst morsomme feil og fall. Jeg gleder meg i alle fall som et lite barn til se alt vi fikk oppleve p tv sammen med Jan i sofakroken! 

DET ER IKKE MENINGEN AT DU SKAL FORST

Jeg tror ikke det er meningen at vi skal kunne sette oss inn i hva andre personer tenker. Jeg tror ikke det skal vre mulig forst ting og handlinger som blir gjort, som man vet man aldri hadde nsket eller turt gjre. Jeg tror ikke at vi skal kunne vite hvordan andre mennesker er skrudd sammen. Alt man skal forst oss p er oss selv, vre handlinger og vr holdning. Hva vi selv skiller mellom rett og galt. Vi har alle noe som betyr mer enn alt annet i livet, og for meg er svaret enkelt. Mitt svakeste punkt, mitt sterkeste punkt, mitt alt: Barna og Jan. 

Det er lett sjarmere meg, og det er lett sre meg. Det er lett gjre meg glad, og det skal ikke mye til for gjre meg redd eller lei meg. Alt i mitt liv gr i ring rundt dem. Jeg elsker dem, og nsker beskytte dem fra alt og alle. De er meg, og alt som engasjerer meg til st p videre i livet er dem. For meg s finnes det ingenting i verden som gr foran barna. Ikke penger, ikke en annen kjrlighet, ikke en gang mitt eget liv, og dette er noe jeg selv tar som en selvflge. Det er dette som er riktig for meg. 

Jeg kan skade meg selv hver eneste dag til livet mitt tar en slutt. Jeg kan ta mitt eget liv p den mest brutale mten. Jeg kan lide og slss. Jeg kan gjre alt, s lenge barna mine er i trygge hender og jeg vet at de har det godt. Det er en selvflge for meg. Det er rett for meg. Jeg hadde aldri i mitt liv sret eller vrt stygg mot barna, om det s var snakk om dd og liv. De er den eneste gode grunnen til leve. Uten dem ville jeg ikke nsket leve mer. 

Jeg forventer ingen forstelse, for dette er kun mitt syn p livet. Man velger egne verdier, og man velger egne valg. Jeg har aldri tenkt sette meg inn i det du mener gjr livet vrt leve, men dette er hva jeg mener om livet. Man velger verdier gjennom livet, etter opplevelser, barndom, kjrlighet og hat. Hvis man hater noe, eller noen, s er det lett elske det motsatte. Gjre ting annerledes, og ikke minst velge rett og galt ut i fra det. Det er vel nettopp derfor man ikke skal kunne forst oss p andre mennesker, fordi vi alle har levd helt forskjellige liv.

Det elske noen med samme verdier kan ogs vre med p starte en familie, selv hvor ulike to mennesker har levd fr vi treffer hverandre. Man velger som regel leve live videre sammen med noen som p en eller annen mte har ftt de samme verdiene i livet som oss selv, men ogs ikke minst de samme livsgledene og interessene. Nr jeg spr meg selv hvorfor jeg er s sikker p at jeg nsker leve resten av livet mitt sammen med Jan, etter s kort tid inn i forholdet, s er svaret ganske enkelt: Han tror p meg, og mine verdier, som n er blitt vre. 

DET SKAL IKKE MYE TIL FOR F MEG FORNYD

I gr ble vi overrasket av Jan, og vi hadde en fantastisk dag sammen. Det er s gy ha dagene fylle av planer sammen med gjengen. Jeg hper virkelig ikke det blir lenge til vi kan dra tilbake i stallen igjen. Jeg elsker finne nye ting gjre sammen, og hper at dette er noe som gjr at Michelle og meg fr med mor og datter tid sammen. I gr kveld rpte jeg ogs at jeg er med i rets Camp senkveld med Thomas og Harald, som begynner p tv om kort tid. Du kan finne en video om meg fra Campen HER! nsker alle sammen en fin sndag! 









OBS SPOILER: DETTE SKJEDDE UKEN JEG VAR BORTE!

For en uke siden fikk jeg muligheten til vre med p noe spennende! Jeg reiste opp i snen sammen med en gjeng med fantastiske mennesker som jeg ikke kjente fra fr. Jeg kom hjem igjen for en ukes tid siden, med minnerike opplevelser og nye gode venner. N kan jeg for aller frste gang rpe hva som egentlig skjedde den uken jeg var borte fra bloggen, barna, mann og hus. Jeg fikk muligheten til vre med p rets Camp Senkveld sammen med Thomas og Harald i en hel uke! 

Frste episode starter allerede p tv fra 3.februar, og skal g helt frem til slutten av mai! Det har vrt en fantastisk opplevelse vre med p, og jeg er s takknemlig for alle de fine minnene fra turen jeg kan ta med meg videre i livet. Jeg har virkelig ftt testet meg selv i utfordringer jeg aldri trodde jeg skulle. Jeg takket fint ja til vre med, og tenkte dette kom til vre en morsom opplevelse. Jeg tenkte at i et humor-porgram kan det umulig skje ting som vil sette meg i en ubehagelig situasjon. Jeg trodde med andre ord at dette ville bli lett som bare det. 

Jeg tok grundig feil, for jeg har ikke opplevd annet enn bli utfordret, og gjort ting jeg ikke kan. Jeg har virkelig presset meg selv, grtt p tv, men viktigst av alt s har jeg kjent p en utrolig mestringsflelse! Jeg har vrt s uendelig stolt over meg selv, for mange konkurranser. Jeg har imponert meg selv, p omrder jeg slett ikke trodde jeg skulle f til. Og selv den verste utfordringen vi kunne ftt, endte jeg, lille meg, mammabloggeren opp med hyest poeng-skr fra begge lag! Det er imponerende det! 

Jeg blir ogs se naken, skremt, glad og fornyd gjennom hele campen. Jeg er s glad for at jeg ble med p denne turen, og gleder meg til flge med selv foran tv-skjermen i ukene fremover. Jeg vet enda ikke selv hvilket lag som vant hele campen men det har vrt veldig jevnt frem til finalen! Dette blir spennende! Jeg kommer til skrive om hver enkel episode, og rpe litt egne tanker underveis, og ikke minst dele flere herlige bilder fra meg og gjengen p camp! Heia, team Thomas!! Skal du flge med? 

FOR EN OVERRASKELSE!

I dag tidlig overrasket jan meg og Michelle med morsomme planer for dagen. Jan hadde ringt rundt og virkelig lagt i stand et opplegg for dagen i dag. Vi bor i en bygd med bondegrder og hester til alle kanter, og bde Michelle og meg har mast lenge om at vi har lyst ri en dag. Plutselig i dag tidlig skulle vi f muligheten til det. Michelle syns det var utrolig gy, og jeg storkoste meg selv p hesteryggen. Jeg er selv en tidligere hestejente, men la dette bak meg en god stund fr jeg ble gravid med Michelle. Det er med andre ord veldig lenge siden jeg har ridd p en hest.

Jeg syns det var veldig skummelt til starte med, men fant fort tilbake til gamle kunster. Jeg hadde det helt fantastisk p hesteryggen, og jeg s p smilet til Michelle at hun koste seg minst like mye som det jeg gjorde i dag. Hun har ikke ridd uten at vi leier henne fr, men i dag fikk hun virkelig testet det ri alene ogs. Hun var superflink, og slutter aldri imponere meg! Det er s gy finne nye ting vi kan kose oss med og gjre sammen. Dette m vi virkelig f til gjre oftere. Dette var sporty av oss, og kjempegy! For en lrdags-formiddag! 

Jeg skal poste bilder fra dagen p hesteryggen om litt, men i mellomtiden finner dere video av det p instagram: Mammatilmichelle eller p facebook HER om litt! nsker deg en fantastisk fin lrdagskveld! 

DEPRIMERT AV BLOGGINGEN

Da prver jeg starte p ann igjen, etter nok en tur bort uten pc. Jeg kjenner det er godt slippe unna i ny og ne, men plutselig har det blitt litt for lett for meg skyve bloggen unna om ting er vanskelig, i stedet for bruke den til noe positivt som jeg alltid gjorde fr. Jeg syns det alltid var mye lettere skrive om ting var vanskelig fr, fordi n er det hele tiden noen som mener jeg skriver om for personlige ting, mens andre mener jeg kun deler for f oppmerksomhet og klikk inn p bloggen. 

Ja, jeg nsker at innleggene mine skal leses, men nr jeg deler ting som faktisk er vanskelig i livet mitt handler det mest om n ut til de som faktisk opplever litt av de samme tingene jeg gjr. Jeg prver n ut til de som faktisk kan kjenne seg igjen, og sttte seg opp mot meg som penhjertig sitter deler mine tanker i nettopp den situasjonen jeg sitter i. Jeg fler ogs det plutselig er blitt vanskelig dele, fordi det er vanskelig forst hva som egentlig er problemet, nr man ikke leser alle innleggene, men kun ett par. 

Jeg har det ikke vanskelig fordi jeg ikke vandt en bloggpris p prisutdelingen i gr, selv om det selvsagt er kjip, s er det ingenting i forhold til alt annet som skjer i verden. Jeg er heller ikke blitt deprimert av noen dumme negative kommentarer, for det er blitt en del av hverdagen min. Det som derimot stadig graver meg dypere og dypere, som jeg fremdeles ikke har funnet en ende p, er det problemet som ligger over meg i forhold til min barndom, situasjon med familien n, og ikke minst alle mtene som jeg m gjennom med advokat og andre p grunn av dette. 

Jeg er delagt, og klarer ikke f meg ut av dette fr det er helt over. Jeg vet ikke en gang nr det skal ta slutt, og det er veldig frustrerende. Det gr ut over hvem jeg er, og hva jeg str for. Jeg fler meg dum og teit som ikke kan skrive noe om dette for i alle fall la dere f vite hva som egentlig skjer i livet mitt n, men sannheten er at jeg ikke har lov. Ikke n, ikke fr det er over. Jeg nsker dele, s den dagen vil komme, i mellomtiden hper jeg dere klarer lese litt mellom linjene, og forst at det er dette som plager meg, ingenting annet. 

Blir jeg deprimert av bloggingen? Nei, det blir jeg ikke.Jeg blir heller ikke deprimert av kommentarer, eller alt som bloggen flger med. Min plan har aldri vrt kommer her jeg er n, mens jeg er s offentlig. Det har likevel kommet opp n, og jeg m leve med det. Det er derfor det er viktig for meg sette av tid til pause nr jeg trenger det, samtidig som jeg m dele at ting er vanskelig nr jeg fler at det hjelper meg gjennom ting. Jeg hper kun p en liten forstelse, ikke noe annet. Man har alle vrt gjennom en tffere tid i livet, n er det min tffe tid som str p... 

STARTE MIN EGEN PAPPABLOGG?

N har akkurat kvelden senket seg her hjemme. Anna er vel hjemme etter turen til Oslo, en tur hun nok kommer til kommentere senere. Det er ingen hemmelighet at vi igjen er inne i en litt vanskelig periode her hjemme. Det har skjedd mye saker og ting de siste ukene, og det har alt i alt vrt veldig hektiske dager siden nyttr. Vi fler vell p mange mter at vi ikke helt har ftt satt ret enda. Dette er mye av grunnen til at jeg har vikariert p bloggen i det siste, da Anna ikke helt er i form til drive bloggen alene for fullt.

Men n er hun hjemme igjen og innstilt p overta bloggen igjen. Hun fr fri ut kvelden i dag, men er tilbake i morgen formiddag. Det tror jeg hun gleder seg til. Ellers fikk hun mange sprsml i gr om jeg kommer til starte en egen pappablogg p sikt. Og akkurat det er noe vi har diskutert lenge fr Lucas ble fdt. Jeg kommer nok ikke til starte noen pappablogg med det frste, eller rettere sakt noensinne. Det er ikke min greie, og jeg trives simpelthen best bak Anna. Jeg fler det heller er mitt ansvar komme med pappasynspunkter og pappaposter her p Annas blogg, og forholder meg til det.

N sitter jeg i en situasjon der det simpelthen er viktigere at jeg hjelper henne. Blant annet med bloggen nr det trengs. Og selv med litt stavefeil, s fler jeg selve skrivingen gr bedre og bedre. Eller, jeg er ikke lengre redd for skrive om det som er vanskelig, og jeg er ikke redd for fortelle om flelser og opplevelser. Men n skal vi prve f en rolig kveld her hjemme, vi har faktisk funnet vr frste serie som vi ser sammen. Eller, bortsett fra Frikjent, som vi fikk sett begge sesongene av.

Jan

JEG TRENGER HENNE MER EN BARNA

Meg og Anna lever som dere vet veldig tett. Vi er samboere og smbarnsforeldre, vi er kjrester og bestevenner. Vi har siden vi ble sammen for litt over et r siden levd veldig tett p hverandre. Det er i utgangspunktet noe jeg er veldig glad i. Jeg trives veldig godt med leve p den mten, mest fordi jeg er avhengig av ha de jeg elsker rundt meg. Trodde jeg. Jeg er en person som lett blir sjalu, og en person som er veldig glad i involvere meg selv i bde oppturer og nedturer. Og nr man da er samboer med meg, s er det vanskelig blokke meg ute. Den siste tiden har jeg imidlertidig begynt skjnne at det ikke er nrheten jeg er avhengig av, men tryggheten. Ikke den tryggheten man har med stole p mennesker, men den tryggheten man fr nr man vet andre mennesker har det bra. Jeg er ikke avhengig av ha Anna rundt meg hele tiden, men jeg er avhengig av at hun har det bra.

Jeg tenker veldig, veldig mye p henne nr hun ikke er rundt meg. Enten jeg selv er p julebord, eller hun er p en jobb. Og jeg kjenner at jeg nrmest er avhengig av vite at hun har det bra. At hun koser seg. Det skal ikke s mye til for at jeg fr den bekreftelsen, for eksempel bare en engasjert telefonsamtale, eller et stort smil p et bilde. Men faktum er at jeg trenger henne for yte mitt beste. Ikke fysisk, men psykisk. Jeg trenger henne som min mentale sttte og store motivasjon.

For det er der mye ligger. Anna er min store motivasjon til vre den beste av meg selv. Hun er den jeg alltid nsker imponere. Jeg kjenner jeg sitter med en voldsom flelse av forelskelse. Jeg vet at Anna synes det ordet er veldig kleint, men jeg er veldig, veldig forelsket i henne. Jeg bryr meg skrekkelig mye om hva hun tenker til en hver tid, og prver hele tiden imponere henne. Ikke imponere henne med prve se veldig bra ut, men imponere henne med vre den mannen hun fortjener. Vre den pappafiguren hun fortjener se at barna har. Vre den kjresten som viser henne hvor mye hun betyr for meg. Jeg vet blant annet at hun er veldig opptatt av at kjkkenbenken skal vre ren hele tiden, og at det ikke skal vre smuler p den. Derfor har jeg vasket den sikkert 5-6 ganger det siste dgnet.

Jeg trenger henne p mange mter mer en jeg trenger barna. Eller, hun er den som gjr meg til den beste pappaen jeg kan vre. Hun er den som gjr at jeg alltid stiller opp for de sm. Det kan kanskje vre et svakhetstegn for noen, men fakta er at jeg er den beste pappaen jeg kan vre nr jeg selv har det bra. Og bra har jeg det nr Anna har det fint.

Akkurat n kjenner jeg det skal bli godt f min store forelskelse hjem igjen. Jeg hper vi kan ha en rolig middag, og at vi kan prve f en fin kveld sammen. For Anna, jeg bryr meg virkelig om deg. Og uansett hvor flau du blir nr jeg bruker ordet forelskelse, s er jeg veldig forelsket i deg. Og kunne virkelig ikke sett for meg en hverdag uten deg. For du er mye strre en du tror. Ikke som blogger, men som menneske.

Jan

BLI MED P BLOG AWARD!

Hei dere, jeg stikker bare raskt innom for minne dere p at dere akkurat n kan flge rets Vixen utdeling. Vixen sender nemlig livesending n klokken 20:00 i samarbeid med Nettavisen, og du kan flge prisutdelingen live HER! Hper s mange som mulig har lyst til flge med. Jeg er i alle fall veldig spent p kvelden. Fingers crossed!

Vinner av dagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Get Inspired er: Eli Pedersen Sterri! Vennligst ta kontakt med meg p Innboks via MammatilMichelle Facebooksiden min.

VANSKELIG BLI FORLATT N

N sitter jeg her alene hjemme i stuen, Lucas har akkurat tatt seg en liten hvil og de store er i barnehagen. Anna er landet i Oslo og har ftt sjekket inn p hotellet der hun skal bo. Planen var egentlig at jeg og Lucas skulle bli med p turen stover, men vi bestemte sammen at det beste var om vi ble hjemme i dag. Selv om jeg vet hun har veldig godt av den alenetiden, s kjenner jeg at jeg virkelig skulle nske jeg fikk bli med. Jeg ville uansett ikke vrt tilstedet p prisutdelingen, s det handler ikke om den. Men jeg kjenner jeg synes det er vanskelig vre s langt borte fra henne nr det skal skje noe stort.

Vinner hun "Folkets Favoritt" i kveld kommer jubelen til st i taket her hjemme, men jeg synes ogs det er vanskelig ikke ta del i hyllesten hun fortjener. Hun vet jeg er den som klapper hyest og blir mest rrt over alt hun oppnr, men jeg skulle s gjerne ftt vise det til henne i kveld. Om hun ikke vinner, s kjenner jeg det vil vre enda vanskeligere vre s langt borte fra henne. Jeg vet det er en pris som betyr mye for Anna, og jeg vet at hun blir lei om hun ikke vinner den. Og i snne situasjoner er jeg veldig avhengig av kunne trste henne. Vre der for henne.

Jeg kjenner jeg er veldig spent p kvelden, og hper at Anna fr kost seg slik hun fortjener p en kveld som dette. Meg og Michelle kommer til flge nye med p hva som skjer der inne utover kvelden, og jeg vet vi er spente begge to. Selv om Michelle poengterer hele veien at mamma er "verdens beste blogger". 

Jan

SISTE KVELDEN MIN MED JAN

Det er kun noen f dagen siden jeg kom hjem fra en uke borte. I morgen tidlig drar jeg igjen. Jeg fr virkelig mye alene tid, og trodde egentlig ikke jeg skulle vre s fornyd med det. Jeg syns det var vanskelig de frste dagene, det m jeg innrmme! Mens n plutselig s kjenner jeg p hvor godt det gjr meg bde med vre borte fra barna, men ogs vre litt borte fra Jan. Jeg fr alenetid til kun meg selv, og mine interesser. Jeg fr vre sammen med venninner, og vre en skikkelig jente-jente uten tenke p typen. 

Jeg er helt meg selv rundt Jan, p samme mte som jeg er helt meg selv rundt gamle venninner. Likevel s oppfrer man seg likevel litt annerledes p en eller annen mte. Temaer som bli snakket om er annet, og ikke minst fnisingen forsterkes, og gutte-praten kommer alltid frem! Noe en hver jente trenger ha en gang i blant. Jeg gleder meg skikkelig til i morgen, og jeg gleder meg nok mest fordi jeg slipper ha drlig samvittighet for dra bort igjen, nettopp fordi jeg kun blir borte en natt.

Jeg reiser inn til Oslo i morgen, der det er mye som str p planen min for dagen. Hyest prioritert i morgen er ha det kjempekoselig sammen med gamle kjente, og ikke minst le mye! I morgen er ogs Vixen Blog Awards, noe som er noe glede seg til i seg selv. Det blir koselig! Jeg skal vre med venner bde fr og etter prisutdelinger, og syns det er vel fortjent med en kveld ute med litt bobler i glasset. Det er ikke ofte jeg unner meg en kveld som i morgen, s da skal jeg virkelig f en best mulig kveld i morgen! 

Jan kom akkurat hjem fra butikken med blomster til meg, og mye kos for kvelden. Vi skal nemlig sl p TV og sitte i sofaen og gjre minst mulig sammen i kveld. Jeg syns det er stas nr Jan lager i stand en koselig kveld for oss, spesielt fr jeg skal reise bort. nsker alle en fin kveld videre, og om du fler du har litt flaks i dag, kan du melde deg p konkurransen min p facebook! Vinneren trekkes allerede i kveld! Du finner konkurransen HER! 

Jeg slenger med et nydelig bilde av min lille skjnnas. Jeg tok bildet i dag mens vi satt koste, og jeg m si jeg er helt forelsket i denne lille gutten min. Syns det er vanskelig innrmme at jeg trenger litt tid borte bra de, for det er ingenting i verden som fles bedre enn komme hjem igjen til gjengen min! 

Dagens Facebookvinner er Helene Hagen, du blir kontaktet direkte via Facebook :) Gratulerer! 

JEG HATER HAN FOR DET

Hvor kan jeg begynne? Det er ingenting i verden som er vanskeligere enn fle seg skuffet av en person som betyr s mye. Vre skuffet over handlinger som er gjort, og ikke minst vre redd for at ting kan skje igjen. Jeg husker veldig godt hvordan jeg flte meg nr Jan fortale meg om spillingen. Det er lenge siden n, og jeg har heldigvis ftt bevist at det er en fortid som han har lagt helt bak seg. Men jeg var selvflgelig redd for at det kunne skje igjen. Det ville delagt veldig mye for oss, om han fremdeles ikke klarte stoppe med spille bort penger. 

Jeg vil si det er en sykdom, man blir hektet, og syns det er vanskelig stoppe, fr det er for sent. Og for sent er jo allerede den dagen du har tapt mer penger enn du spilte, som dessverre skjer alt for fort. Jeg er oppvokst med to helt forskjellige syn p penger. Den ene dele der penger har vrt viktig, uansett hvordan man skaffer dem, og unngr skatt p best mulig mte, mens den andre delen, som jeg selv har arvet der det er veldig viktig gjre alt riktig konomisk og ikke minst betale alle regninger og ln i god tid fr utlpsdato. 

Jeg er av den typen som aldri bruker mer penger enn jeg m, men kan bruke mye penger p det som faktisk er ndvendig. Jeg kjper meg ikke mange vesker av dyre merker, men kan holde p en over flere r, og vre fornyd med det. Nr det kommer til eiendom der i mot kan jeg kjpe det jeg selv fler jeg har rd til, fordi jeg vet at det er en sikkerhet i eiendom, som prisen som regel stiger hele tiden. Da vet jeg at jeg gjr et trygt kjp, selv om det er snakk om store summer. Jeg tenker med andre ord alltid godt gjennom hva jeg bruker pengene mine p.

Det har kommet veldig godt med, nr jeg har vrt s flink til jobbe i s ung alder. Jeg fikk veldig rask mye penger inn p konto, og var smart som sparte store summer av lnnen min opp gjennom rene. Jeg er glad for jeg har vrt s flink med pengene mine og ikke minst utgiftene mine, som det jeg har vrt i svrt ung alder. Jeg vet der i mot at det ikke er noen selvflge nr man plutselig fr tilgang til mye penger i skolealder. Det er derfor jeg vet at jeg syns det er trygt vre litt streng med pengebruken, selv ovenfor Jan.

Nr jeg fikk vite om spille-problemene hans, kjente jeg et sug i magen. Jeg tenkte frst at dette kan jeg ikke vre en del av. Hvordan skal jeg trre dele konomi med en som kan ta alt bde jeg og han har tjent opp? Hvordan skal vi f en familie med hus og barn til g rundt om han plutselig begynner spille igjen? Jeg hater spilling av penger, og har aldri gjort det selv. Jeg har likevel mye kjennskap til det fra tidligere r, og vet hvor mye det kan delegge i en familie. Det skal aldri f lov til pvirke min familie. 

Vi har derfor gjennom hele forholdet vrt alltid hatt en pen konomi, der jeg til en hver tid kan se hva Jan har brukt penger p, og der selvflgelig han ogs kan se mine utgifter. Det har vrt en stor trygghet i ha det slik, og jeg har vrt veldig tydelig om det er noe jeg er misfornyd med at han eller vi skal bruke pengene vre p. Jeg er nok litt streng, men fler at det m til, for at jeg skal kunne leve med en trygghet. Han har aldri spilt s lenge jeg har kjent ham, men jeg vil jo ikke at det skal endre seg! Jeg fler det er min oppgave holde han for god til falle tilbake der! 

Jeg vet ikke hva som er normalt nr det kommer til samboere og hvordan konomien i forhold normalt er, men jeg fler i alle fall at vi har lst det p en veldig fin mte. Hvis man har et problem med penger, enten det er snakk om at man har lite eller mye, om man bruker det feil eller er spilleavhengig, s er det viktig kunne dele problemet med partneren sin. Det er s utrolig mye lettere fikse opp i det, nr det kommer ut i dagslyset! 

JEG HAR SPILT BORT EN HALV MILLION!

Hva skjer med et menneske nr man vkner opp etter ha tapt store summer p pengespill. Det er ganske mye skal jeg si dere. I flere r slet jeg med spillavhengighet, og kunne tape titusener p en kveld. Jeg hadde tidlig en ganske ok inntekt, uten noen srlig form for utgifter.

Hjernen min tenkte enkelt og greit at "jeg trenger bare 5000,- i mneden" alt jeg tjener over det, kan jeg gamble med. Helt siden jeg var veldig liten har jeg hatt store planer om bli rik, og som ungdom dukker ofte gambling opp som det enkleste alternativet. Til slutt fortalte jeg alt til de rundt meg, og har siden ftt kontroll p spillingen. Men jeg vil ansl at jeg tapte rundt en halv million over en torsperiode.

Da jeg ble sammen med Anna fortalte jeg henne raskt om min bakgrunn i forhold til spill, slik at hun skulle vite om de problemene. Det er flere r siden jeg har spilt for noe mer en 500,- kroner, og etter at vi ble en familie her, s har egentlig interessen forsvunnet. Det har likevel gjort at vi har et ganske pent regime nr det kommer til penger her hjemme. Vi har begge oversikt over hverandres kontoer og forbruk, og akkurat det fles veldig behagelig. Med tre barn og to hus flger det veldig mange utgifter, og det siste vi hadde trengt var at resten av inntektene ble gamblet bort.

Jeg vet at Anna har veldig mange tanker rundt disse tingene. Og nr det kommer til penger s er hun veldig forsiktig, og spesielt nr det kommer til risiko. Anna er et kontroll-menneske, og det blir veldig tydelig i konomien. Jeg vet ogs at gambling har delagt ganske mange familier tidligere, og er veldig bestemt p at det ikke skal skje her i huset. Men for guds skyld, har du et spillproblem, eller kjenner du noen som har det? - Snakk om det! 

Jan

FLYTTER VI TIL OSLO?

I fem lange r etter at bloggen ble populr i februar 2012, har jeg alltid hatt en tanke om flytte til Oslo. Alt er mye lettere der nr man har en karriere som innebrer at man m vre synlig. Man m kunne stille opp p intervjuer, radio, tv, og ikke minst diverse eventer. Og alt dette er som regel i hovedstaden. Jeg har alltid tenkt at livet mitt ville vrt enklere om jeg bodde i Oslo, og hadde barna i barnehage der, for da kunne jeg stille opp p alt jeg m vre med p, uten reise bort fra familien hver eneste gang det skjer noe.

Jeg har alltid hatt lyst til vre mer tilgjengelig enn jeg er, og syns det er mye vanskeligere vre en profil som meg, nr jeg er s langt unna. Jeg har flere ganger hatt lyst til ta med meg gjengen, og flytte inn i en leilighet sentralt i Oslo. Likevel er det veldig mye som holder meg tilbake. Jeg elsker ha muligheten til bo der vi bor n, med stort hus, og mye uteplass der barna kan springe rundt uten at vi skal vre bekymret for trafikk eller andre mennesker. I mine yne har jeg virkelig funnet en perfekt plass der barna kan vokse opp.

Jeg er vant til bo i hus selv, med hager og gater der det er trygt g ute selv i barneskole-alder. Jeg har ingen nske om at mine barn skal bo midt i Oslo i en leilighet, uten mulighet til g til og fra venner selv. Det kommer en tid der de er mer enn gamle nok til det, men da kommer jeg mest sannsynlig til tenke at det er for trangt bo i en leilighet med mann og tre tenringer. Jeg er sikkert veldig kritisk n til det store bylivet, men jeg syns det er veldig vanskelig gi slipp p det vi allerede har, i forhold til det vi ville ftt.

Noe i meg har lyst til vre egoistisk flytte inn til Oslo i morgen den dag, mens den strre halvparten i meg forteller meg at det er her vi bor n som er best for barna. Selv om det er kipt reise mye bort fra dem n, s tror jeg likevel de vil takke meg for det om noen r. Takke meg for bo her, og takke meg for mulighetene til besk fra venner og diverse i huset vi bor i, nr det blir populrt med overnattinger blant vennegjengen. 

Vi har tre barn som skal f sine privatliv her hjemme, og jeg vil mer enn gjerne at de skal henge rundt med venner i vrt hus, enn hos andre eller ute som de mtte gjort om vi ikke hadde hatt plass. Jeg husker veldig godt selv hvordan det var med venner p besk, og hvor mye det gav meg gjennom rene kunne ha de s tett p hele tiden. Vi blir boende i Sgne til barna er blitt store, og selv velger flytte bort. Men i mellomtiden kan vi kanskje finne en leilighet leie, som gjr det lettere ta med gjengen nr vi m frem og tilbake til Oslo! 

MINE ML FOR 2017

Vi er kommet oss 17 dager inn i det nye ret, og jeg har endelig tid til lage rets liste med ml for 2017. Hva nsker jeg oppleve dette ret? Hva vil jeg bruke energi p? Hvor skal fokuset mitt vre? Og hvem skal jeg bruke tiden min p? Et nytt r, betyr p mange mter, en helt ny start. Det er en perfekt tid starte litt p ny med blanke ark. Viske bort det som gikk galt og rett og slett gjre alt p ny, bare bedre denne gang. Jeg ser for meg et r med mye som skjer, men ogs et r vi skal ha tid til sette oss tilbake i sofaen og nyte nuet. Slik ser mine ml for 2017 ut:

Plasser jeg vil dra: Vi snakket mye om dra til Legoland i Danmark, sist sommer. Det ble aldri noe av, etter som at jeg var gravid, og ikke i srlig god form, men jeg hper vi klarer f til en tur eller to i r. Det er jo bare ta bten over anytime for oss, s det m vi f til. Jeg har aldri vrt i Legoland selv, s det hadde vrt koselig. Jeg har ogs veldig lyst til dra mye til syden i sommer, og finne oss et drmme-paradise som vi kan nyte sol og varme sammen med barna! 

Minner som skal gjenskapes: Vi har snakket mye om Kypros, og hva vi husker godt fra september i 2015, som vi nsker oppleve igjen. Derfor har jeg lyst reise ned til Kypros sammen med Jan og barna i lpet av sommeren for gjre alt vi pleide gjre den frste uken sammen der nede. Det er alltid koselig og mimre tilbake p gamle minner, og lage nye minner sammen fra de gamle! 

rets fokus: Barna er selvsagt alltid mitt srste fokus uansett rstall, men i r har jeg bestemt meg for huske meg selv ogs. Sette av tid til meg selv, og gjre ting som jeg har veldig lyst til, uten barna. Om det er sammen med Jan, eller bare meg, s er det viktig sette av litt tid til kun vre Anna og ikke bare mamma eller vre p jobb.

Ting jeg vil oppleve: Jeg har hatt skikkelig lyst til kjre helikopter en gang i livet mitt, men trodde vel egentlig ikke at det ville skje allerede i 2017, men dette kan jeg allerede krysse av p listen. Jeg fikk meg en helikoptertur sist uke, og syns det var helt fantastisk! Andre ting jeg vil oppleve i r, er noe s lite som dra p flere hytteturer sammen med familien. Jeg elsker vre i snen med gjengen, og hper vi kan nyte flere dager p hyttetur i vinter. 

Ting jeg ikke skal gjre i r: Jeg har satt meg ml om ikke ryke eller snuse gjennom hele 2017. For mange er dette et veldig vanskelig ml, men jeg som ikke er bruker av dette, syns selvsagt det er en selvflge og ikke starte i r heller. Jeg har faktisk heller ikke drukket alkohol s langt i 2017, og kun en kveld i 2016, s det hadde jo vrt litt kult om jeg satt opp dette ogs p listen, men jeg ser for meg at det blir flere kvelder i r med litt bobler i glasset enn i fjor. Det vil jeg si er vell fortjent!

EN TIDLIG OVERRASKELSE!

reklame

Ny uke er i gang og en av de butikkene som virkelig markerer det er Get Inspired! Jeg har akkurat hentet en ny pakke i postkassen, der jeg har funnet meg noen av mine favorittnyheter fra blant annet Kari Traa! Get Inspired er akkurat n i gang med et gigantisk favorittsalg kalt Kickstart Week! Der har de samlet massevis av populre nyheter med 20-50% rabatt kun denne uken. Dette supersalget finner du HER!



Get Inspired er min soleklare favoritt nr det kommer til treningsklr og sporty mote for jenter. De frer merker som Nike, Adidas, Kari Traa, New Balance, Peak Performance, Timberland, Aimn, Casall, og mange flere. Her finner du alltid gode tilbud. Det er rett og slett en skikkelig jentebutikk av og for jenter. Og n kommer de alts med en tidlig salgsoverraskelse i Januar. S om jeg var deg, ville jeg vrt rask og sjekket ut Kickstart Week salget akkurat n, de aller beste tilbudene blir nemlig kjpt opp frst! Klikk HER og gjr et superkupp p blant annet Kari Traa tightsen jeg har p meg nedenfor.



TUSEN, TUSEN TAKK!

Frst og fremst m jeg si tusen, tusen takk til alle dere som har stemt p meg fr premieutdelingen p Vixen Blog Award. Jeg er uendelig takknemlig for samtlige av dere som har lagt igjen en stemme den siste tiden, og skylder dere veldig mye for det. Av en eller annen grunn er jeg like spent fr hver prisutdeling, og like skuffet hver gang jeg ender opp uten priser. Etter s mange r i bloggtoppen har jeg faktisk enda aldri vunnet en eneste pris for bloggen min. Og om jeg frst skal vinne en pris, s er det "Folkets Favoritt" jeg virkelig nsker vinne.

For det er nettopp det jeg nsker vre. En som deler oppturer og nedturer med folket, en som faktisk driver en dnn rlig blogg. Jeg har aldri nsket bygge noen fasade rundt bloggen min, eller vre en person jeg ikke er. Jeg vil bare vre meg selv, og setter uendelig stor pris p alle som flger meg p den reisen. For jeg tror store deler av livet nettopp handler om dette, faktisk finne seg selv, og finne sine verdier. Hvem er jeg, og hva bryr jeg meg om? Hva kan jeg gjre for at andre mennesker som har opplevd noe av det jeg selv har opplevd, skal f det litt bedre?

Det er med andre ord en pris som henger hyt for meg, og som jeg hadde satt uendelig stor pris p faktisk vinne. Jeg reiser inn til Oslo allerede n p Torsdag, og er superspent p hvordan kvelden blir. Jeg vet jeg i alle fall kommer til kose meg voldsomt uansett hvordan kvelden mtte ende prismessig. Jeg har allerede lagt litt planer for mitt dgn i Oslo, og gleder meg veldig. N har jeg faktisk akkurat testet antrekket ogs, og hper at dere vil like det. Ellers er jeg veldig sliten etter en lang og hard uke, og akkurat n er jeg veldig klar for slappe litt av med en film her hjemme. Jan har akkurat vrt p butikken og handlet inn litt sunn snacks, jeg har nemlig funnet ut at jeg skal bli sunn! Men mer om det senere...

ANNA RASMUSSEN ER TILBAKE!

Jeg merker det er veldig rart sette seg ned blogge igjen etter en lang uke borte bra bloggen. Det fles rart komme tilbake, uten at dere har visst hvor jeg har vrt, eller hva jeg har gjort, men likevel vet mye av tankene som har strmmet gjennom hodet mitt og ikke minst Jan sitt, den siste uken. Det har vrt en del ting som har skjedd mellom meg og Jan, samtidig som jeg har hatt en utrolig utfordrende uke i seg selv. Jeg har testet mine egne grenser p et niv jeg aldri har opplevd tidligere. Jeg har vrt redd, sliten, stolt og enormt glad gjennom hele uken. 

Jeg gleder meg virkelig til fortelle mer om hva som egentlig har sttt p denne uken. Jeg sitter igjen med en enorm mestringsflelse, og er skikkelig stolt over meg selv. Jeg er s glad for at jeg valgte reise bort denne uken, selv om jeg har savnet de hjemme masse. Barna har hatt en fin uke sammen med Jan, men jeg kjenner det er utrolig godt ta tilbake hverdagen igjen, og vre her sammen med gjengen min. 

Jan delte et innlegg her om dagen, som jeg virkelig ikke trodde han ville dele. Han skrev innlegget, som gav meg trer i yene, og som fikk meg til innse at han virkelig mener det, nr han sier han er lei seg, og at han elsker meg. Han hadde aldri trengt dele dette innlegget, men jeg kjenner at jeg er veldig glad for at han skrev det likevel. Han er s mye mer for meg enn kun en kjreste, og det pvirker hele meg, om ikke alt er som det skal vre mellom oss to. 

Jeg kommer til skrive mer om enkelte ting som jeg har flt p og opplevd denne uken, i lpet av kort tid, men n var jeg bare utrolig gira p komme i gang, med det frste innlegget igjen. Jeg har virkelig savnet kunne skrive og n ut til dere, men n er jeg endelig tilbake! Det har vrt gy lne bort bloggen en uke, men det blir lenge til neste gang! Jan kommer likevel til poste innlegg n og da, for et lite gjesteinnlegg nr det passer seg. nsker alle sammen en superfin start p en ny uke! 

EN SISTE MULIGHET!

Da er vi p vei hjemover mot srlandet, og er klare for starte en ny uke i morgen. Uken som alenepappa gr mot slutten, og for en uke det har vrt. Den har vrt bde fin og vanskelig, og jeg sitter igjen med masse ny lring. Det viktigste jeg tar med meg fra denne uken er at jeg en gang for alle har bevist at jeg kan ta vare p barna, selv nr de er syke. Det sier seg selv at sykdom byr p ekstra utfordringer, og jeg er veldig stolt over jobben jeg har lagt ned den siste uken.

Det har vrt bde fint, og litt vanskelig dele s mye av mine tanker her, og jeg m innrmme at jeg trives best i rollen litt bak Anna. Eller nr jeg kan fokusere p skrive tanker og flelser knyttet til henne. Slik som jeg blant annet gjorde sist tirsdag. Det innlegget fikk enormt med respons, og jeg er dere evig takknemlig for mten dere har reagert p innleggene den siste uken.

N er det ogs en spesiell kveld, da det er siste mulighet for stemme frem din favoritt til prisen "Folkets Favoritt" p Vixen Blog Award. Jeg er enormt takknemlig for alle de tusener av stemmer som har kommet inn, og jeg vet at det betyr veldig mye for Anna ogs. Jeg mener av hele mitt hjerte at det er en pris hun virkelig fortjener, etter ha jobbet knallhardt med bloggen gjennom s mange r. At hun har klart bragden vre Norges strste blogger over flere r er en utrolig prestasjon i seg selv, men at hun har gjort det samtidig som hun har vrt alenemamma i s lang tid er helt uten sidestykke.

Jeg synes det ville vrt veldig fortjent om hennes innsats denne gang ble belnnet med en pris. En slik pris og oppmuntring hadde hun virkelig fortjent n, og jeg setter utrolig stor pris p hver av dere som tar dere noen f sekunder til legge igjen en stemme til henne HER! (Har du stemt tidligere, kan du stemme igjen n)

Jan

8 TING SOM FR ANNA TIL KLIKKE!

Haha, dette ble et veldig spontant innlegg. Men jeg trr pst at Anna er en ganske fargerik person, med en ganske avansert personlighet. Derfor har jeg lyst til lage et innlegg som viser litt av hennes rariteter p en morsom mte. At hun klikker er nok ta litt hardt i, men hun reagerer nok litt kraftigere en gjennomsnittet!

1) Hennes strste frustrasjon skjer om hun poster et innlegg p et tidspunkt som ikke er "rent". Alle innlegg SKAL postes p hele eller halve klokkeslett. Til nd kan hun publisere 11:11 eller 22:22. Hun klikker nr hun finner dette innlegget.

2) Smuler. Anna hater smuler, og i alle fall p kjkkenbenken. Nr jeg smrer niste til barnehagen bruker jeg alltid en plastpose under, slik at det ikke skal etterlate smuler p kjkkenbenken.

3) Nr ungene gr uten strmper. Jeg er mildt sagt litt slepphendt nr det kommer til strmper, og gr veldig mye barfot selv. Men nr jeg i tillegg glemmer ta p sokker p barna, blir hun ikke veldig fornyd.

4) Mennesker som ikke kan kjre bil. Anna har som kjent ikke sertifikatet selv, men kan ofte fungere som en erfaren kjrelrer i passasjersetet. Om du kjrer foran oss, og ikke kommer deg av grde med en gang det grnne lyset kommer, s risikerer jeg tinitus. 

5) Nr jeg hevder at hun ikke er flink til en ting. Anna er av den oppfatning at hun er "GOD" i alt. Hun mener blant annet at hun er god til st p ski. Jeg er litt usikker p hva hun legger i ordet "god" og derfor tolker jeg det slik at hun "klarer" st p ski. Det faller ikke alltid i god jord.

6) Nr hun taper i et spill. Skulle du vre s uheldig vinne over Anna i et brettspill, kan du vre trygg p at hun gr legger seg umiddelbart.

7) Nr jeg hevder jeg er raskere en henne. Anna mener serist at hun er raskere en meg, og er desperat etter bevise det. Jeg synes det er en direkte useris pstand. Hun utfordret meg til og med hygravid, og ville absolutt ha kapplp opp en bratt bakke. Jeg fikk heldigvis snakket henne ut av det, men nr hun leser dette, s er hun nok klar, igjen...

8) Nr hun blir minnet p hva hun faktisk spiser. Anna ser p maten hun spiser p som mat. Ingenting annet. Om du prver fortelle henne hva hun faktisk spiser, eller hvordan det blir laget fr du problemer. Tidligere denne uken smakte hun hjort. Og hun freaker helt ut nr hun innser at det er fetteren til julenissens reinsdyr hun spiser p.

Jan

VI ER DONE!

Det ble en ny spesiell kveld i gr. Anna kom hjem til oss sent p kvelden, og vi fikk snakket ut. Vi fikk vrt rundt hverandre, vi fikk mimret tilbake til de spesielle yeblikkene vi sammen har opplevd. Vi fikk ledd av de sm, teite yeblikkene vi har delt. Som den gangen i 2013 jeg beskte henne for frste gang, og skulle imponere henne med at jeg hadde god konomi og var blitt voksen. Jeg viste at Lexington var et dyrt merke, s jeg tok henne med p Lexington butikken i Stavanger. Det skulle jeg g "bananas" tenkte jeg, men endte opp med kjpe et hndkle. Hun synes selvflgelig det bare var utrolig merkelig, men vi kan heldigvis le av det i dag.

Vi snakket om alle gangene hun kom p besk til oss nede p srlandet, bde med og uten barn. Om alle de teite tingene vi har gjort for imponere hverandre opp gjennom rene. Vi snakket om hvor lei oss vi ble hver gang vi hadde vrt p besk hos hverandre, men ikke viste hvor lang tid det ville g fr vi s hverandre igjen. Jeg husker jeg flere ganger grt i bilen p vei hjem fra Stavanger, og jeg vet at hun ogs slet med forlate meg. Jeg husker alle gangene jeg insisterte p kjre henne fra Krisitansand til Stavanger, egentlig bare for f noen ekstra timer sammen med henne i stedet for at hun mtte ta tog eller fly.

Det fltes veldig godt ha en kveld sammen der vi bare snakket om fortid og fremtid. Hvor vi fikk lov til smile litt sammen, bare holde litt rundt hverandre. Vi er begge klare for fortsette reisen sammen, og jeg gleder meg veldig til se hvor ferden tar oss. Vi snakket mye om hva vi har lyst til i sommer, og fikk lagt noen planer p minner og opplevelser vi har lyst til oppleve igjen. Akkurat n er hun p vei ut dren, for et siste oppdrag fr vi reiser hjem til srlandet i kveld. Det skal bli godt komme hjem i vr egen seng, og starte en ny uke sammen. Vi er done her. 

Jan

UNNSKYLD, ANNA!

Dette kommer nok til bli mitt rligste blogginnlegg p veldig, veldig lang tid. Det er et veldig personlig, og rlig innlegg, som jeg nok synes er vanskelig publisere. Det er likevell snn at jeg nsker skrive om det, kanskje mest fordi jeg ofte blir fremstilt veldig "perfekt" her inne p bloggen. Det har seg nemlig slik at ogs forholdet mellom meg og Anna ofte brer preg av trer. Ofte feller vi trene sammen, og ofte er det min jobb trste henne. Men i gr forlot vi hverandre opplst i trer. Jeg hadde sret Anna, og det p et tidspunkt der det passet seg veldig, veldig drlig.

Jeg er en type mann som ikke er redd for vise flelser, jeg gir veldig mye av meg selv, og jeg krever veldig mye tilbake. Jeg bryr meg veldig mye om de rundt meg, og gir virkelig hundre prosent for at de jeg er glad i skal ha det bra. De siste mnedene har jeg derfor forskt strekke meg s langt jeg bare klarer for sttte jenten jeg elsker gjennom en veldig vanskelig tid. Jeg fler at jeg hver eneste dag, i hver eneste handling har hennes trivsel i tankene. Jeg prver st p hver eneste dag for gi henne et smil.

Derfor er det spesielt vondt selv vre grunnen til noen trer som hun ikke fortjener. Anna har grtt alt for mange trer den siste tiden, og det fles mildt sakt grusomt nr jeg selv blir grunnen til enda flere trer. Jeg prver s inderlig hardt vre den beste av meg selv, og bryr meg s utrolig mye om vre den store sttten i livet hennes. Jeg elsker henne virkelig, og nsker henne virkelig bare det aller beste i livet. Og jeg har det virkelig helt fantastisk nr hun smiler og har det bra.

Det vil sikkert vre veldig mange sprsml i forhold til hva jeg faktisk har gjort, og hvordan jeg klarte sre henne p et veldig vanskelig tidspunkt. Jeg har ikke vrt utro, men jeg har simpelthen skapt en usikkerhet i henne. En usikkerhet som virkelig ikke har vrt meningen skape, men som uansett gjr veldig vondt. I alle fall nr jeg vet s godt hvor viktig jeg er for henne, og i alle fall nr hun er i den situasjonen hun er.

Jeg er fryktelig lei meg, og synes det er veldig vanskelig. Akkurat n vil jeg bare ha henne hjem her, og gi henne verdens strste klem. Jeg trenger f henne til smile, og jeg trenger gi henne den gleden i hverdagen hun fortjener. Hun er virkelig det kjreste jeg har, og for meg er hun uerstattelig. Ingen kan noensinne ta hennes plass hos meg, og jeg fler meg som verdens heldigste som fr dele livet mitt med henne. Flelsen jeg fr nr hun skryter av meg, eller kysser meg. Flelsen hun gir meg nr vi ler sammen, nr vi opplever ting sammen. Jeg er virkelig alt for glad i henne.

Kjre Anna, jeg elsker deg, og det har virkelig ikke vrt meningen sre deg. Jeg hper vi kommer oss gjennom dette og, og at vi kan fortsette reisen vi har startet. For det er virkelig ingenting jeg heller vil, enn leve livet mitt sammen med deg. Jeg vil dele oppturene, og jeg vil dele nedturene med deg. Jeg vil s gjerne vre den sttten du fortjener, og det mennesket som virkelig setter pris p akkurat den du er. Jeg elsker den Anna du er i dag, den Anna som bare jeg kjenner. Den Anna som er seg selv, og som alltid sttter meg.

Din Jan. 

BARE OSS TRE IGJEN

Da har vi vknet opp til en ny dag p fjellet. Etter en morgen og natt der samtlige p hytta sliter med sykdom. Anna forsvant ut drene sent i gr kveld, etter at hun ble kalt ut p oppdrag. Kanskje fr vi sett henne i lpet av dagen, ellers mter vi henne ikke fr sent sndag kveld. Vi er godt i gang med en nugattipreget frokost, mens vi kikker p snen som daler sakte ned. Grsdagen ble p mange mter en flelsesmessig storm, og kontrasten er derfor stor nr vi ser ut p et sndekt, vindstille, vinterlandskap. Det eneste vi hrer n er vedkubbene som knitrer i takt med frokost-tyggingen.

Jeg kjenner jeg har en veldig tankefull morgen, samtidig som jeg er veldig rolig. N skal vi bare se an formen litt utover formiddagen, og forhpentligvis skal Michelle f testet skiene sine skikkelig. Kanskje fr vi laget en snhule ogs, som jeg tidligere har skrevet om min begeistring for. Men ja, kort fortalt er det bare oss tre igjen, og vi er inne i mitt siste dgn som alenepappa for en stund. Det har alt i alt gtt veldig fint, og jeg fler jeg har bevist bde for meg selv og Anna at jeg klarer ta vare p gjengen nr det trengs.

Jeg skal prve f knipset litt vinterbilder i dag, og f dokumentert bde skiging og eventuelt hulebygging. Ogs oppdaterer jeg dere videre litt utover dagen. Ellers vil jeg veldig gjerne minne dere p at dere enda kan stemme p Anna til prisen "Folkets Favoritt" under rets Vixen Blog Award, og jeg ville satt veldig, veldig stor pris p hver av en av dere som tar dere tid til legge igjen en rask stemme. Det kan du gjre HER! (Husk at du kan stemme hver 12 time) 

Jan

FRIERI - DET PERFEKTE TIDSPUNKT!

Det er vell ingen hemmelighet at meg og Anna har snakket veldig mye sammen om fremtiden. En fremtid som vi er ganske tydelige p at vi nsker dele med hverandre. Vi har begge brukt noen timer de siste mnedene p leke med bryllupstanker, bde hvem som skal komme, hvor det skal vre, hvordan ringene skal vre, og ellers sett p masser av de sm detaljene. Ellers vet jeg at Anna blir ganske misunnelig og gira nr hun ser andre som brer forlovelsesringer, og hun tar det stadig opp. Faktisk snakker vi s mye om frieri og bryllup at jeg er redd hun ikke blir overrasket den dagen jeg gr ned p kne. Jeg risikerer nrmest at hun ikke sier "JA" men at hun sier "JA, det passer bra n! Jeg fikk akkurat hentemelding p Posten der det stod at all bryllupspynten er kommet".

Jeg har ganske store tanker om hvordan jeg nsker at et frieri skal vre. Derfor handler mye om finne det perfekte tidspunkt. Om det er om 1 uke, eller 6 mneder vet jeg ikke. Men jeg vet jeg nsker gjre det helt spesielt, jeg vet jeg nsker overraske henne. Og egentlig har jeg lyst til involvere barna i yeblikket, fordi at de er en s stor del av historien vr. De er en veldig stor grunn til at vi fungerer s godt sammen, og vi har veldig like verdier og tanker rundt barna. Jeg liker se p meg selv som en over middels engasjert pappa, som nsker ta del i livet deres p lik linje med Anna. Og jeg vet hun er stolt av meg, samtidig minner jeg henne p at alt jeg kan har jeg lrt av henne. Det er hun som er min lremester og mitt forbilde.

Jeg vet vi skal gifte oss, jeg vet jeg skal fri snart. Alt handler simpelthen bare om finne det perfekte tidspunktet. Og kanskje er det er like rundt hjrne!

Jan 

HUN SKAL IKKE BO MED OSS

God kveld fra fjellet. Her er vi akkurat ferdig med middagen, og veldig klare for en spillekveld sammen med Michelle. Jeg tenkte egentlig bare lage en liten oppsummering p hvordan uken som alenepappa egentlig gikk. Det ble nemlig en uke med et par uforutsette ting, som blant annet sykdom og ikke minst en super spontan tur opp til fjellet. Men uansett er ikke pappauken helt ferdig, det har seg nemlig slik at Anna fortsatt er p jobb her, og at hun skal i ilden igjen ganske snart. Da kommer hun ikke til bo her sammen med oss, og jeg fortsetter med noen dagers aleneansvar for Michelle og Lucas.

Det jeg kanskje er mest fornyd med i pappauken er at vi klarte komme oss ut flere ganger, og at vi faktisk fikk tatt en del turer ut i frisk luft. Jeg er og veldig glad for all tiden jeg har ftt med hver og en av de, og jeg vet at spesielt Michelle har satt veldig stor pris p de timene vi faktisk bare har lekt med dukker, og levd oss inn i verdens tryggeste fantasiverden. Ellers er jeg veldig fasinert over hvordan Michelle vokser til, og hvor ekstremt klok hun er blitt. P vei opp til fjels i gr hadde vi en lang samtale om religion, jesus, verdensrommet, vi snakket om hvordan ting blir laget, og vi snakket om positive og negative ting i livet.

Michelle er et utrolig flelsesladet menneske, som virkelig bryr seg om hvordan andre har det. Derfor var hun helt i ekstase nr hun fant ut at vi faktisk skulle f beske mamma. Men jeg m lpe av sted, n begynner spillkvelden her til kvelds! 

Jan

SKULLE TRO HUN VAR DD

Okeei, da var vi plutselig samlet i en hytte langt, langt hjemmefra. Plutselig ble ikke uken helt som planlagt likevel, og plutselig pnet muligheten seg for at vi kunne f reist opp til Anna i noen dager. Det fles naturlig nok fantastisk mte Anna igjen, og med tanke p hvordan vi har skrevet her p bloggen de siste dagene, s skulle man nesten tro hun hadde vrt bore i mnedsvis. Skulle faktisk tro hun var dd. Men nr vi lever s tett p hverandre, sammen med tre barn, s blir det fort veldig tydelig nr noen mangler.

Det er i alle fall veldig deilig komme opp her, og vi kan i alle fall rpe at vi har masser av sn rundt oss. Derfor er bde ski og akebrett med p turen, og jeg vet at bde store og sm er veldig klare for litt lek i snen. Ellers har vi et usikkerhetsmoment i at vi ikke vet nr Anna m forlate oss her oppe, hun kan nemlig bli kalt ut p oppdrag p kort varsel. Da m meg, Michelle og Lucas bli igjen p hytten i mellomtiden, uten helt vite hvor lenge Anna blir borte.

Vi kjrte opp veldig spontant i gr kveld rundt klokken 18:00, og var fremme ca 23:00. Bde Michelle og Lucas trives godt i bil, og turen opp gikk helt perfekt. Det hres kanskje litt vilt ut, men vi kjrte opp hit uten et eneste stopp og uten en eneste klage. S jeg tror alle tre gledet seg veldig til se Anna igjen! Men akkurat n er bde store og sm veldig klare for komme i gang med dagen, og vi krysser fingrene for en super dag sammen i snen!

Jan

N KOMMER PLUTSELIG JAN OG BARNA!!

Jeg har aldri i mitt liv vrt s glad for sende hele familien min i en fem timers lang biltur, fr i kveld! Jeg kjenner jeg er s utrolig spent, og glad, for i kveld kommer nemlig Jan sammen med bde Michelle og Lucas, her til meg! Jeg er s lykkelig akkurat n, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjre av meg mens jeg venter. William mtte bli igjen hjemme, fordi han ikke er noe glad i kjre langt i bil, og det blir alt for langt for kort tid. Det er bare noen dager til jeg skal hjem selv, og da er det helt fantastisk kunne dra hjem sammen med gjengen p sndag! 

Jeg vet ikke helt hva som skjer videre n. Det eneste jeg vet er at jeg fr en hel dag sammen med gjengen min i morgen, og fr sovet sammen med Jan for frste gang igjen i dag. Jeg kjenner det skal bli s utrolig deilig, skulle tro jeg hadde vrt borte i mnedsvis. Det fles s utrolig mye lengre siden enn kun fire dager siden jeg dro hjemmefra. Jeg har lrt mye de siste dagene, og det er uten tvil dager som jeg har opplevd mye mer enn jeg kunne gjort p helt vanlige fire dager. 

Jeg kommer ikke til vre helt tilbake p bloggen helt enda, derfor kommer vi hele uken skrive nederst i innleggene, om det er jeg eller Jan som oppdaterer. Jeg ser flere har spurt om det er meg eller han som er p Instagram og Snapchat, og det er faktisk begge to. Jan er p der, nr han skal dele innlegg, mens jeg er p nr jeg har fritid her. Jeg gleder meg snn til se barna igjen, at jeg ikke klarer konsentrere meg om skrivingen en gang. Det er veldig spesielt. Jeg tror aldri jeg har savnet barna eller Jan s mye, som jeg har de siste dagene. 

Jeg m bare benytte sjansen, og takke s utrolig mye for alle stemmene og de fine ordene jeg fikk etter innlegget som Jan skrev her i gr. Det er fantastisk lese innlegg og kommentarer som det, nr jeg er s langt borte, og trenger en motivasjon og sttte. Tusen tusen takk. Dere er fantastiske, og jeg er s takknemlig for at dere er s snille og gode mot meg som dere er. N gleder jeg meg veldig til lpe inn i armene til Jan, og f den beste klemmen i hele verden! 

Anna Rasmussen 

EN HVERDAG UTEN EN MAMMA

N er hverdagen her hjemme tilbake til normalen, eller i alle fall p det sporet som var planlagt denne uken. Ungene er i barnehage, og Lucas har noen timer sammen med bestemor. Jeg har med andre ord et par timer for meg selv, som jeg da skal bruke til noe helt fantastisk som heter stvsuging. Ellers har vi hatt en helt fantastisk morgen her hjemme, der alle sm har vrt i storform. Samtidig er det ingen tvil om at vi alle savner Anna her hjemme, og at det selvflgelig er uvant for oss alle at hun er borte. Samtidig som at jeg tror det er veldig sunt for oss. Ogs at det er sunt for barna faktisk kjenne p et savn av og til. Og spesielt nr vi er s vant med leve veldig, veldig tett over s mange r. 

Det er s mye lettere sette pris p hverandre nr man faktisk fr litt avstand i ny og ne. Og selv om det kan vre vondt savne noen, s fles det veldig godt av og til faktisk bli savnet. Kjenne p at man faktisk er betydningsfull for andre mennesker. S samtidig som at dette er tft og nytt for oss, s er jeg av en klar oppfatning av at det er sunt for bde store og sm. Men jeg m virkelig innrmme at det skal bli skrekkelig godt f henne hjem igjen, for det vre alene med tre barn er litt av en jobb. S jeg sender en god klem til alle alenemdre og alenefedre her i landet, for dere skal virkelig vre stolt av den jobben dere gjr.

N m jeg komme i gang med husarbeid her hjemme, ogs kommer jeg med flere livstegn i lpet av dagen.

Jan

START RET MED ET STORT SMIL

sponset

Jeg kan innrmme at jeg ikke alltid syns det er like gy ta masse bilder av meg selv. Jeg har mine dager der jeg uansett hva ikke klarer ta et bilde som jeg blir fornyd med. Som blogger, s m jeg ta bilder, nesten hver eneste dag. Jeg har endelig funnet min lsning til hvordan jeg blir fornyd med det frste bilde jeg tar. Et stort hvit smil, kan aldri bli et drlig bilde. Jeg har funnet meg en tannbleking, som jeg tar hjemme selv, og som jeg syns virker kjempe bra! 

Premium White profesjonelt tannblekingssett er perfekt for deg som nsker hvitere tenner! Du fr det samme resultat med bruke denne hjemme selv,  som du oppnr hos en tannlege. Den strste forskjellen er kun at det er mye billigere gjre det selv! LED lyset som flger med i Premium White tannblekingssettet gir blekingen et overveldende hvitt resultat! nsker du starte ret med et stort smil, s kan du bestille n!

F drmmesmilet til kampanjepris kun 449 kr N! (fr: 1190kr) 


Det fles rart vite at Jan er alene med barna hjemme n. Jeg vet at jeg savner dem masse nr dette innlegget blir publisert, for det gjorde jeg allerede fr jeg reiste hjemmefra. Det skal bli godt komme hjem igjen til mine fire fine. Jeg vet at de har det fint uten meg noen dager til, s skal det bli utrolig godt f meg hjem igjen. Hper det str bra til med bloggen, og hper dere er snille med Jan, og legger igjen noen oppmuntrende og motiverende kommentarer til han. Det fortjener han! 

Anna Rasmussen 

EN HYLLEST TIL HUN SOM OFRET ALT!

Jeg er sammen med en kjreste som har ofret hele livet sitt for det hun tror p. En jente som tok et valg som hun trodde p, og som siden aldri har sett seg tilbake. Jeg lever livet mitt sammen med denne personen, som helt siden hun var liten har sloss for det hun mener er rett. En jente som har opplevd motgang og vanskeligheter jeg ikke unner min strste fiende. En jente med et ufattelig stort hjerte, og et ubeskrivelig stort mot. En mamma som setter barna foran seg selv til en hver tid, og dessverre er veldig drlig til unne seg litt selvskryt.

Jeg fler at en av mine viktigste oppgaver ikke bare er delta aktivt i barnas oppvekst, men ogs vre den som srger for ta vare p henne. Anna valgte som 14 ring legge sitt eget liv til siden for gi Michelle den beste barndommen hun kunne f. Og siden har hun aldri sett seg tilbake. Hun har i alle disse rene fokusert p barna, det vre til stede, og det vre deres trygge havn. Samtidig som hun har nsket skape minner, og mestringsflelse hos de alle sammen. Men oppe i det hele er det sjeldent hun setter av noe tid til ta vare p seg selv, det selv kjenne p en mestringsflelse, det skape sine helt egne minner. Det utfordre seg selv som menneske, det faktisk leve litt.

Hun er den mest fantastiske kvinnen jeg noen gang har mtt, og det f kalle henne kjresten min er jeg uendelig stolt over. Hun er det mennesket som fr meg til strekke mine egne grenser, hun er den som fr meg til yte det beste jeg har. Hun er hele tiden den jeg nsker gjre stolt. Og nettopp stolt er et ganske stort ord. hre henne si at hun er stolt av meg, gir meg en ubeskrivelig energiboost.

Jeg er s inderlig stolt av henne, og s glad for at hun akkurat i dette sekund fr utfordret seg selv som menneske. At hun akkurat n fr vre Anna, og at hun akkurat n fr skapt noen minner som hun alene kan ha med seg i bagasjen. Minner hun kan vre stolt av. Anna er rett og slett min store favoritt, og selv om hun er blitt sviktet alt for mange ganger av mennesker rundt seg, s nsker jeg vise at hun ikke bare er min favoritt. Jeg vil at hun skal f se at hun er deres favoritt. Jeg vil at hun skal f se hvordan tusenvis av mennesker faktisk bryr seg om henne, og som lar seg imponere av det hun har viet litt liv til.

Jeg ber derfor om at de av dere som nsker gjre meg verdens strste tjeneste, stemmer p henne i kategorien Folkets Favoritt p Vixen Blog Award HER. Det hadde hun s inderlig fortjent. Og til alle dere som tar dere tid til gjre det, tusen hjertelig takk fra en sliten, men lykkelig hverdagspappa.

Jan

ANNA KNAKK HELT SAMMEN

Det er en flelsesmessig spesiell uke for oss begge nr vi uvanlig nok er s langt borte fra hverandre. Det er ogs begrenset med kommunikasjonsmuligheter der hun er, som gjr at vi ikke har veldig mye kontakt i lpet av dagen. Men Anna ringte meg 03:30 natt til mandag, og var helt p grten. Det har seg snn at Anna er i en situasjon der hun m flytte grensene sine, og blir utfordret til presse seg veldig, veldig hardt. Jeg kjenner jeg virkelig er superstolt av henne, samtidig som jeg synes det er vanskelig vre s langt borte fra henne i snne situasjoner.

Samtidig vokser hun veldig p de erfaringene hun tar meg seg n. Hun fr utfordret seg p en brutal, men veldig sunn mte. Og hun fr i tillegg gjort det uten min skulder sttte seg p. Hun er med andre ord veldig, veldig langt unna sin egen komfortsone, og midt oppe i utfordringer som ikke er typisk for henne. Samtidig har jeg aldri mtt et mennesker som har s stor fighter vilje som Anna. Normalt sett er det en vilje hun bruker rundt barna, eller nr hun vet at jeg tar henne i mot dersom ting ikke skulle gtt helt veien. Mens hun n fr testet denne viljen i noe som angr henne selv, uten det sikkerhetsnettet rundt seg.

Det er med andre ord veldig bra for henne, og jeg kjenner jeg er superstolt over hvordan hun klarer seg. Selv om hun knakk helt sammen i telefonen natt til mandag, s skinte stoltheten hennes veldig godt gjennom stemmen. Det er s gy se hvordan hun klarer seg uten oss, og jeg vet at hun vokser veldig p dette. Selv om jeg absolutt kjenner p at det skal bli veldig godt f henne hjem snart! 

Jan

EN ALENEPAPPE UTEN NOEN PLAN

Dagen nrmer seg slutten her hjemme, og vi har rett og slett hatt en helt super dag, formen tatt i betraktning. Jeg merker dagene gr veldig fort for tiden, noe jeg for s vidt er veldig glad for. Det er ingen hemmelighet at vi savner Anna her hjemme, og stemningen er stor hver gang hun ringer eller sender oss en oppdatering. Jeg skal innrmme at jeg er rimelig stolt av henne. Ikke helt p hyde med fdselen i Oktober, men sett bort i fra den rangeres dette rimelig hyt! Jeg skal ogs innrmme at jeg er rimelig stolt av meg selv ogs her hjemme. Barna er supersnille og ting gr virkelig helt perfekt. Jeg styrer litt med f laget en bra flette til Michelle, men googler meg frem til noe kult i kveld. Om noen av dere har noen enkle tips, s legg gjerne igjen noen linker i kommentarfeltet.

Ellers er det spesielt n ting jeg virkelig har ftt testet meg p de siste dagene, og det er planlegging. Med tre sm barn alene er planlegging alfa og omega for komme gjennom dagen p en bra mte. Som nevnt tidligere er det stort sett Anna som str for den strste planleggingen her hjemme, og jeg har virkelig ftt lrt meg hvor viktig den delen er for at hverdagen skal fungere. Denne uken har jeg nemlig funnet frem penn og papir for holde kontroll og orden p alle planene vre, og ser faktisk for frste gang nytten i det! Det fungerer nok veldig, veldig drlig  vre alenepappa eller alenemamma uten en skikkelig plan. 

Ellers gr det mot kveld her hjemme, og jeg krysser fingrene for at denne kvelden blir noe bedre en grsdagens. Og at sykdommen som herjer i huset snart skal roe seg ned. Ellers nsker jeg dere en fin kveld, jeg m nemlig komme i gang med flettingen her hjemme!

Jan 

DET MTTE SKJE MENS HUN ER BORTREIST!



 

Da er mandagen her, og barna skulle vrt i gang med barnehage i dag. Men akkurat som det pleier nr Anna er utenbys s herjer sykdom her hjemme. Det MTTE jo bare skje denne uken, og det ble med andre ord en lang natt der det ikke var stille fr i 03:30 tiden. Uansett er alle med godt mot, og det er p tross av litt sykdom god stemning her hjemme. Planen var jo egentlig en rolig dag sammen med Lucas, mens de to eldste skulle f kose seg i barnehagen. Men den planen er forskjvet noen dager, og det skal bli godt f ned pulsen litt etter en hektisk helg.

Egentlig er jeg en type som trives best nr barna har fri eller ferier, jeg er litt den typen som elsker at det skjer noe. Ikke ndvendigvis noe veldig spektakulrt, men bare noe som betyr mye for barna. Jeg kan vell trygt si at jeg er en type pappa som elsker skape minner og opplevelser. Det finnes knapt en bedre flelse en nr barna forteller ivrig i barnehagen hva de har gjort i helgen, ferien eller p fridagen sin. Den entusiasmen over situasjoner og minner som de setter pris p. Det kan vre skitur p fjellet, det kan vre blbrenning og plser i skogen, eller det kan vre en kinotur. Jeg elsker overraskelser og spontane pfunn, og trives aller best nr hele familien kan samles for seg selv langt oppe p fjellet i en lun hytte. Aller helst m det sn, mye.

For snhytte er kanskje da barnet vkner mest i meg. Det er noe jeg husker veldig godt fra min egen barndom, og helt siden jeg kunne st p beina har jeg kunne tilbringe timesvis ute i snen for bygge snhule eller snhytte. Og akkurat det kan jeg enda, selv om jeg nok synes det er mer stas en barna gjr, bare jeg fr tenkt meg om. Men n snakker jeg meg helt bort her, det er mandag og tid for holde seg til hverdagens rutiner. N er det for frste gang i dag helt stille i huset, og jeg skal nyte litt alenetid her hjemme, mens jeg dagdrmmer litt om at snen snart melder sin ankomst.

Jan 

ALENE MED BARNA - SE HVORDAN DET GR!

Da var allerede frste helg ved veis ende, og vi lever alle fire i beste velgende. Ikke bare har ting gtt veldig fint, men vi har ogs hatt det ganske s gy de siste dagene. I dag har William hvert hos bestemor og bestefar store deler av dagen, mens meg, Michelle og Lucas har storkost oss her hjemme. N begynner planleggingen av hverdagen som mter oss i dren allerede i morgen. Og akkurat planlegging et vell et stikkord som jeg merker er ekstremt ndvendig nr man er alene med tre sm barn. Planlegging tror jeg er et viktig verkty for alle foreldre, uansett hvor mange barn og voksne familien bestr av, men straks man er alene om ansvaret for 3 sm barn, s er ikke bare planlegging viktig, det er helt ndvendig.

Vanligvis er jeg ikke den som har mest struktur p slike ting, og jeg er vell ganske treg som srlendinger flest. Anna er den som har kontroll p kalenderen og strukturerer dagene vre, mens jeg n er helt ndt til gjre det selv. Seeeelv om hun nok har lagt igjen litt huskelapper til meg her hjemme (jeg har ikke kikket p de enda). Men alt i alt gr ting akkurat som planlagt og forventet her hjemme. Jeg krysser bare fingre og tr for at det fortsetter p samme mte utover i uken.

Michelle fortjener et eget avsnitt her, og makan til selvstendig og hjelpsom jente skal man lete lenge etter. Vi har innfrt et raskt poengsystem her hjemme, der hun belnnes for hvert tiende poeng hun klarer samle, og det klarer hun flere ganger i lpet av en dag. Etter at guttene er i seng har hun ftt lov til vre vken litt ekstra denne helgen, og vi har benyttet tiden til leke med "Monster High" dukkene her hjemme. Det er fantastisk se hvor engasjert og glad hun blir nr man setter av god tid til gjre ting hun setter pris p. 

Vi rakk ogs en sndagstur mens William var hos bestemor og bestefar. Meg, Michelle og Lucas tok oss en tur ut for leke i frosne slepytter, og egentlig ellers bare for f litt frisk luft. Michelle er nemlig veldig opptatt av at kroppen skal ha det bra, s da foreslo jeg at vi skulle ta oss en liten sndagstur ut i et ganske kjedelig hstliknende vr her p srlandet. Alt i alt har vi hatt en fantastisk dag her hjemme, selv om vi alle fire her hjemme er ganske spent p hvordan det gr med Anna.

Kanskje hrer dere fra Anna i lpet av kvelden, ellers oppdaterer jeg dere videre i morgen p hvordan ting gr her!

Jan

KOKK, HUSHJELP OG NATTASANGER

Det er nok ingen hemmelighet at jeg er mer aktiv rundt barna en det gjennomsnittsmannen her i landet er, og jeg gjr ogs en del av de "kvinnedominerende" oppgavene" i hjemmet. Jeg er bde kokk i huset, og en ivrig nattasanger. I tillegg jobber jeg hjemmefra, og fr derfor muligheten til vre veldig mye tilstedet nr barna er hjemme. Jeg er blitt en reser til leke med dukker, og til hente/levere i barnehage.

Det er likevell en del ting jeg vanligvis ikke gjr, som jeg denne uken fr ansvaret for. Blant annet klesvask, og husvask. Og ikke minst hndtere leggerutinene p alle tre samtidig. Og akkurat det kan bli en spennende utfordring denne uken! Tiden fra levering i barnehage og til henting i barnehage skal brukes til gjre de daglige gjremlene som planlegging og innkjp av middag og mltider, i tillegg til at jeg skal nyte litt alenetid sammen med Lucas.

S fort jeg henter barna er det tid for middagslaging, fr det blir tid for lek og moro. Etter det kommer den spennende overgangen fra lek til natt, som til dels kan ha varierende resultater. Morgenen er nok den strste omveltningen for meg her hjemme, og jeg m srge for vre vken fr resten av huset, slik at jeg kan fikse morgenstell p en og en av de av gangen. Alt i alt er det ikke en voldsomt stor omveltning her hjemme. Oppgavene kan jeg fra fr, det er bare det at jeg ikke har noen til hjelpe meg denne uken. 

Jan

JEG HAR BLITT EN HELT ANNEN PERSON



 

Hei! N er det rett fr sengetid her, og jeg ville bare si at jeg er kommet meg vel frem der jeg skal vre de neste syv dagene. Jeg ville komme med en liten oppdatering allerede, fordi det har vrt en veldig lang dag, og jeg fler allerede at jeg har vrt lenge borte. Jeg vet at det ikke vil bli tid til oppdatere s mye de neste dagene, og tenkte derfor det var fint gi lyd fra meg fr innspillingen starter! Jeg har hatt en veldig fin dag s langt, men n som jeg har funnet sengen, kjenner jeg allerede at jeg lengter hjem. 

Jeg vet at det kun er frste natten at det er s tydelig, men det er den frste natten borte fra hverandre p s veldig lenge. Jeg kjenner jeg er blitt veldig usikker som person, jeg er veldig avhengig av ha Jan rundt meg, spesielt i mte med andre ukjente mennesker. Han pleier alltid vre s god p redde meg inn eller hjelpe med forklare noe, nr jeg str stilt. Han gir meg en trygghet, uansett hvor usikker og nervs jeg kan vre. Jeg fler han er s mye mer enn bare en sttte. 

Jeg merker at jeg har blitt veldig rar nr jeg er sammen med andre mennesker, og kjenner virkelig p at det ikke er noe jeg gjr ofte. Jeg liker det for all del, men jeg blir s usikker. Jeg fler meg s liten, og s usynlig i en stor mengde. Jeg er veldig flink til hndtere ett liv der alle leser det jeg skriver og ser bilder hver eneste dag. Men mte noen ansikt til ansikt er veldig vanskelig. Jeg klarer ikke vre meg selv. Den som jeg egentlig tr vre p bloggen. Den personen jeg faktisk er. 

Jeg kan vre pen og dele mye, jeg kan fortelle s mye om meg selv at det ikke er mye folk ikke vet. Jeg skriver om bde private og flaue ting uten syns det er ubehagelig. Jeg tar mye plass bde i bloggverden og i media. Men nr jeg for eksempel skal ta bussen, s fler jeg meg helt usynlig. Jeg fler jeg bare er der, men at ingen legger merke til meg. Det er veldig rart hvordan jeg kan vre s forskjellig p bloggen med skrivingen og i virkeligheten sammen med andre mennesker. 

Anna Rasmussen 

EN UKE MED PAPPABLOGG

Da er vi i gang med det som kanskje er min mest interessante uke hittil i livet. Anna dro ut drene i dag tidlig, og den mye omtalte pappauken er i gang. Anna blir nemlig borte de 8 neste dagene, mens resten av gjengen blir her hjemme hos meg. Dette er den frste av to helger vi blir alene, og vi har allerede lagt noen sm planer her hjemme. 

Det er mange sm ting bde meg og Anna er spente p denne uken. Michelle har ftt beskjed om at hun skal f vre "sjefen" mens mamma er borte, noe hun syntes var veldig stas. Mens Lucas og William aldri har vrt s lenge borte fra Anna tidligere, s vi er litt spente p spesielt William sin reaksjon denne uken. Han er ikke stor nok til forst hvorfor hun er borte, eller nr hun kommer tilbake igjen, men jeg fler meg veldig trygg p at vi kommer til f en veldig fin uke sammen.

Jeg kommer til holde bloggen gende den neste uken, slik at dere fr et innblikk i hvordan det gr her nede. Jeg skal prve knipse masser av bilder, og oppdatere s mye jeg fr muligheten til. Etterhvert kjrer jeg en sprsmlsrunde, og svarer p litt sprsml fra dere, i tillegg til at jeg skal snakke en del om min husfar-rolle her til vanlig, og en del om papparollen jeg har i hverdagen. Hvem er jeg for barna, og hvordan takler de en uke uten mamma?

Men n er vi i alle fall i gang! Og jeg skal prve holde dere oppdatert s mye jeg klarer!

Jan

N FORLATER JEG MANN OG BARN

N har jeg reist bra barn, hus, jobb og mann, og kommer ikke hjem igjen fr om en uke. Akkurat n er jeg allerede reist, og Jan poster det frste innlegget i Uken sammen med Jan. Han har nemlig ftt i oppgave oppdatere bloggen ogs, mens jeg er borte. Om ikke det passe tre barn og et hus var nok arbeid, haha. Er det noen som vil klare denne oppgaven, s er det han, uten tvil. Gjennom hele 2016 har vi sett barna akkurat like mye, noe som er veldig unormalt, men sunt for barna. 

Jeg mtte reise allerede fr klokken var blitt 06.00 i dag tidlig, og gikk derfor inn kysset alle sm p kinnet, fr jeg listet meg ut drene. Jeg syns det er veldig rart dra bort, likevel s hadde jeg jo aldri gjort det, om jeg ikke stolte p at de kom til ha en veldig fin uke sammen med Jan. Nr det kommer til barna, har jeg ingen bekymringer for uken. Det jeg derimot er urolig for, er jo om Jan klarer rekke alt han m gjre, samtidig som han ogs m f tid til kunne slappe litt av. 

Det blir nok ikke mye tid for slappe av hverken for meg, eller for Jan hjemme. Jeg gleder meg til se hvordan denne uken blir, og kjenner at savet allerede har kommet. Jeg er s veldig avhengig av ha de sm rundt meg, og Jan ikke minst, s en hel uke uten er stort for meg. Og jeg kan vel innrmme at det er vanskeligere for meg, enn for barna, at jeg skal dra bort. nsker alle en super fin uke. Vr snill mot Jan, s hrer dere fra meg fr dere aner! 

Anna Rasmussen 

BARNEDP LIKE RUNDT HJRNET

Jeg kjenner jeg er veldig stresset nr det kommer til barnedpen til Lucas. Jeg bestilte en del ting til dpen i grkveld, og inns vel fort at dpen egentlig er like rundt hjrnet. Vi har bestemt oss for ha en veldig liten dp, der fokuset egentlig handler om selve dpen, og ikke en stor fest etterp. Vi har derfor kun samlet et ftall for mat og kaker etter kirken. Det er veldig rart, og srt p mange mter, nettopp fordi dette er en dag det blir veldig tydelig hvem som ikke er tilstedet. 

Jeg syns derfor det er s fint at vi kan ha et lite selskap der ingenting annet en en koselig sammenkomst skal vre tankene i hodet denne dagen. Jeg har selvsagt mine planer p hvordan vi skal stelle i stand med dekorasjon, tema og diverse, og gleder meg til styre og stelle mer med dette. I og med at vi blir s f, s er det veldig fint kunne ha dpen hjemme. Jeg m innrmme at nr vi har muligheten til ha det hjemme, med f gjester, foretrekker jeg dette fremfor leie inn lokal og vasking og alt stryet som m skje p kort tid. 

ha dpen hjemme, gjr det lettere bde for meg og barna og kunne ha en fin dag, uten at jeg skal vre hysterisk redd for delegge noe p en plass som ikke er vr. Jeg er kanskje litt over middels rar nr det kommer til dette, men liker best ha full kontroll. Jeg gleder meg til barnedp, og f oppleve enda en av mine tre mirakler i samme dpskjole! Det kommer nok til vre en uke med mye dps-forbredning, nr jeg kommer hjem igjen. Men frst skal Jan f en travel uke her hjemme med barna uten meg! 

INGEN BRYR SEG LIKEVEL BER DE MEG HOLDE KJEFT

Etter at jeg deler innlegg som i gr s spr jeg meg selv alltid: Er det verdt det? Hvorfor skal disse tullingene f lov til delegge meg i dag ogs? Hvorfor skal mennesker som sitter hjemme p rva f lov til styre hvordan dagen min ender. Jeg m faktisk forst at jeg er bedre enn det. Jeg er bedre enn sitte i timesvis for kommentere andres liv negativt. Jeg har innsett at mye om meg og mitt liv er provoserende for noen enkelte se og lese s mye om. Jeg skjnner at det dere ser kan virke patetisk og ufortjent, den er jeg helt med p. Det jeg ikke skjnner er hvorfor dere bryr dere. 

Dere skriver ingen bryr seg om ditt privatliv Jo, det er dessverre/heldigvis mange som gjr det. Og det gjr nettopp du ogs, som bruker din verdifulle tid p slenge dritt til meg, og for fortelle meg hva som er best for mine barn og ikke. Sannheten er at ingen vet hva som er best for mine barn, eller hva fremtiden til mine barn bringer. Det er veldig lett lese ett innlegg p bloggen min eller to, og tenke: fy sren, jeg vil ogs ligge meg kjent. F barn og starte en blogg. 

Hvor mange i dette landet er det ikke som blir gravid og starter blogg? Jo det finnes en god del tusen bde unge og eldre som har gjort dette. Forskjellen p nettopp meg og alle andre, er min historie, bde fr og etter at jeg ble mamma. Jeg vil like pst at ingen er som meg, hverken p godt eller vondt. Jeg sier overhode ikke at jeg er bedre enn noen andre, men jeg har lrt at det viktigste i denne verden er egenskapen til kunne skrive/snakke om vanskelige ting, og det har bloggen min hjulpet meg til forst. 

S lenge jeg har blogget, har jeg delt om bde gode og vonde ting jeg har opplevd. Ting som har vrt mer og mindre interessant ting for deg lese om. Jeg har delt opplevelser og hendelser som jeg vet at mange kan kjenne seg igjen i, og jeg har delt ting som jeg har ftt tilbakemeldinger p fra enkelte, at det har hjulpet dem gjennom oppleve det samme som meg. Gjennom alle r som blogger, har fokuset mitt vrt nettopp det kunne dele akkurat de temaene som fremdeles er feil eller tabu snakke hyt om. 

Jeg har valgt vre rlig, dn rlig med dere, og forteller historiene akkurat som jeg selv har opplevd dem. Det er nettopp det som er s skummelt med dele alt, fordi du som leser, fler du bde kjenner meg, barna, livet vr, og ting jeg tenker/ikke tenker p i valgene jeg tar med dele ting. Jeg deler kun ting som jeg vet med trygghet ikke vil skade barna. Dette tar jeg utgangspunkt i hvordan historiene faktisk er, og ikke hvordan de kommer frem p bloggen. For selv hvor rlig jeg er p bloggen, s vil det alltid vre sider som ikke kommer frem. 

Det vil alltid vre noe som er privat, og ikke kan deles, som dere ikke m glemme at mine barn uansett vil bli fortalt nr de er gamle nok. Det er nettopp det jeg str veldig for, kunne snakke med barna om absolutt alt, spesielt vanskelige situasjoner og hendelser bde jeg selv har sttt i, og som de selv kan oppleve en gang. Det er ingenting i denne verden som er bedre enn dele/snakke om ting. Og det skal jeg lre barna mine! 

Ja, utroskap, sex, bilder, uansett hva det mtte vre, s er vi bare mennesker. Vi har ett liv, og det skal man leve. Det ligger i et barns natur vre flau, samtidig som det er ingen i verden som kommer til kjenne til historiene jeg har delt p bloggen, bedre enn barna mine. De fr vite det som aldri blir skrevet. Grunnen, og fasiten. De skal sitte igjen uten sprsml. Og uansett hva du, som en leser mener og syns, er det heldigvis kun jeg som kan bestemme over meg selv, og over bloggen min. 

Jeg har en blogg som leses av gutter og jenter fra 10 til 80 r. Er det et innlegg som ikke passer deg, s la vre lese det, og vent til neste innlegg. Dere vet jo hvor fort temaene skifter fra innlegg til innlegg. Akkurat n er det en liten utblsning om tanker jeg flte for f ut, mens neste kan vre alt fra barnedp, reise, gifteml eller hverdags-oppdateringer. Det er lett bli provosert eller engasjert i ett innlegg man leser, bare husk p at det som regel kun er et kapitel av hele boken som blir skrevet i et innlegg, og at det finnes s utrolig mye mer enn kun det du ser! 

ET FORHOLD MED BARE UTROSKAP

Jeg er veldig flau over det, og syns det er vanskelig legge ord p ting jeg vet jeg har gjort galt, eller vet jeg burde gjort annerledes. Husker dere dramaet som skjedde hsten 2015, mens jeg bodde p Kypros? Vel, det gjr jeg. Det er en periode jeg er veldig flau over, bde ovenfor bloggen, Jan og ikke minst meg selv. Jeg vet at jeg gjorde mye p den tiden som jeg egentlig ikke burde. Og jeg tok vel helt rlig flere feil valg, og det siste av dem alle var vel egentlig det valget, g inn i et forhold som kun varte noen uker. 

Det var et guttedrama, der jeg plutselig hadde et stort valg ta. Et valg om g inn i et nytt forhold med exen min, eller g inn i et helt nytt forhold med Jan. Jeg valte bli med exen min, og det var ikke akkurat et valg jeg burde tatt. Jeg kan ikke gjre noe med fortiden, det har jeg lrt p alle mulige mter, man kan bare lre og endre handlinger for fremtiden. Da jeg tok valget om g inn i et forhold med exen min, s var det et valg som jeg flte jeg mtte ta, fordi jeg delte alt i n-tid p bloggen. Jeg flte jeg hadde det travelt med f valget unnagjort. 

Jeg visste allerede fr jeg hadde gtt inn i et offisielt forhold med exen min igjen, at jeg hadde tatt feil valg. Da gjorde jeg noe som jeg selvflgelig aldri burde gjort. Jeg hadde sex med Jan. N i etterkant burde ikke det ha noe bety for meg, ettersom at Jan og med er i et lykkelig forhold sammen n, men likevel s plager det meg. Jeg kommer fra et forhold med utroskap over flere r, fra begge kanter. Jeg syns det er vanskelig stole p noen, og syns det er vanskelig at noen faktisk stoler p meg. 

Er man utro en gang, s trenger man ndvendigvis ikke alltid mtte vre det i forholdene vi kommer inn i fremover. Jeg er vant med bli skuffet. Jeg er vant til f hre historier jeg skulle nske var oppdiktet. Jeg er vant til ikke kunne stole p noen, eller bry med om jeg selv var til stole p. Kall meg dum, men jeg ville ta hevn. Jeg ville bruke srheten jeg hadde til noe vondt tilbake. Var det feil? JA, klart det var, men nr man har s vondt at man vil at de som har gjort oss noe vondt skal f kjenne p samme smerte, s fr man fort noen dumme ideer. 

Det er vondt bli sret, og det er sr som det blir arr av - Det forsvinner ikke, og man vil alltid huske den smerten man flte av hre eller se det man absolutt ikke ville se. For min den s har dette gjort meg til en veldig overbeskyttende og sjalu kjreste. Det tr jeg innrmme at jeg er. Jeg har aldri vrt det tidligere, men nr det kommer til Jan s kjenner jeg et behov for bde vise han at han er en jeg faktisk stoler p, samtidig som det er viktig for meg legge ord p flelsene mine, og innrmme at jeg er som jeg er.

Det er ingenting som er bedre enn snakke om flelser. Det kan fort bli en negativ ting at man er sjalu, men jeg mener oppriktig at det kan vre en veldig fin ting ogs, s lenge man snakker om det. Det er lov vre redd for kjresten sin, og ikke nske at noen andre skal f dele ham med deg. Det er lov fortelle hverandre at det er ting som er ubehagelig. Men det er samtidig viktig huske p likevel stole p hverandre, til tross for sjalusien. 

Jan vet om alt fra bde tidligere forhold, og vet akkurat hvordan jeg er blitt sret, og har sret. Han vet hvem jeg pleide vre, men best av alt, han vet hvem jeg er n. Jeg har tatt mange dumme valg, og dette er ett av de. Jeg kan ikke annet av lre av mitt tidligere forhold. Det er kanskje ufortjent, men Jan stoler hundre prosent p meg. Jeg vet ikke om han alltid har gjort det, men gjennom hele forholdet vrt, s har jeg aldri vrt usikker p han en eneste gang, og det har gtt andre veien ogs! 

Et forhold handler om dele alt, og da mener jeg alt. Det er lov ha jentegossip selvsagt, som holdes mellom deg og en venninne. Men alt av flelser, tanker, meninger og ikke minst tidligere opplevelser er s utrolig viktig kunne dele med den man lever et liv sammen med. Jan vet alt om meg, og jeg vet alt om han, det er der tryggheten starter. Det er det som gjr forholdet vr unikt og godt for min del. Jeg elsker han, og vet at han gjr det samme med meg. Det er kjrlighet. 

SELVFLGELIG VILLE JEG GJORT DET, OM JEG HADDE MULIGHETEN!

N er vi i full gang med planlegge uken jeg skal vre borte. Jeg prver forberede alt, og gjre uken lettest mulig for Jan. Nr alt str bra til hjemme, s gr alt s mye bedre for meg og vre borte ogs. Jeg reiser lrdagsmorgen, s vi har ikke mye tid igjen, fr jeg drar. N er vi faktisk p vei ut drene til 3 mneders-kontroll med minsten. Jeg kan nesten ikke tro at tiden gr s fort, og ville aldri i min villeste fantasi trodd at jeg ville reist fra han s tidlig. Jeg vet likevel at Lucas har det like godt sammen med Jan, som han hadde hatt det hos meg. Det er ingenting jeg kan gjre, som ikke Jan ogs kan. 

Jeg har selvsagt ftt veldig mye sprsml om amming, og hvorfor jeg ikke ammer. I flge kommentarene s var det merkelig at jeg ikke ammet William enda, og hvorfor ikke jeg ammet begge guttene mine. William er to r, gr fulltid i barnehage, og er en veldig stor gutt. Jeg er sikker p at han hadde bit av meg nippelen, om han kom for nrt. Jeg ammet William frem til han var fire mneder, og det fltes lenge nok for min del. Alle situasjoner og barn er forskjellige. Jeg ammer ikke Lucas, fordi jeg ikke lengre hadde mulighet til dette. 

Jeg syns det er srt og dumt, og nsker derfor ikke et fokus p det. Men nr det kommer opp i lyset, og blir s tydelig, s syns jeg i alle fall jeg m forsvare det. For selvflgelig har jeg lyst til amme babyen min. Selvflgelig vil jeg ogs gi barnet mitt det eneste kun en mamma kan gjre. Jeg velger det ikke bort fordi jeg er lat, eller skal reise bort. Jeg mener oppriktig at kan man amme, s skal man det. Hvis man ikke ammer, skal ingen klandres for det, nettopp fordi det kan finnes grunner til det. 

Noen mennesker kan ikke lage barn, andre kan ikke produsere nok melk, eller har andre grunner til ikke kunne mate barnet fra brystet. William og Lucas er to flotte, friske gutter. Det samme gjelder Michelle, hun er en nydelig sunn og frisk jente, som levde p morsmelkerstatning fra hun kun var to mneder gammel. Jeg kjenner ingen som har vrt s lite syk som henne. Morsmelkerstatning er en fantastisk oppfinnelse, for alle mdre som ikke kan amme selv. Selv i gamle dager mtte annen melk erstattes, nr mor ikke hadde mulighet. 

Da fantes det ikke akkurat erstatning, men noen i samme omrdet som ogs hadde barn de annet. Da var det amming fra andre mdre som var lsningen. Jeg syns det er fantastisk, og skulle virkelig nske jeg kunne gjort det, helt frem til jeg selv nsket avslutte det. N er det ingenting jeg kan gjre for barna, som Jan ikke kan. Jeg reiser derfor bort, fordi det faktisk er noe jeg skal. Jeg reiser ikke bort for ta meg en ferie, selv om det ogs hadde vrt vel fortjent. 

VI SVARE P SPRSML LIVE

N sitter jeg og Jan klar for bruke litt av kvelden vr sammen med dere. Vi er live fra n litt over 19.00 p facebook! Dere finner oss HER! Vi kommer til sitte lese gjennom sprsmlene som kommer inn i kommentarfeltet p videoen, mens vi er live, og svarer underveis som dere spr. Det er en stund siden vi har sittet live p den mten, s det blir forhpentligvis en del nye sprsml dere lurer p, som dere ogs n vil f svar p! 

KLIKK HER for komme til videoen! 


Vinneren p dagens LIVE-konkurranse ble Tone Knutsen. Vinneren kontaktes direkte via Instagram eller Facebook i lpet av kvelden. 

SHIT JUST GOT REAL!

Herre fred, plutselig er jeg en smule stresset her jeg sitter. Hvordan skal dette g? Jeg fikk endelig bekreftet at jeg skal reise bort allerede lrdag morgen, og Jan sitter igjen med barna, huset og bloggen min. Tror dere dette gr bra? Jeg vet veldig godt at Jan kommer til klare jobben utmerket bra, ellers hadde jeg aldri turt reise bort, men jeg kjenner det blir rart reise bort fra bde Jan og barna selv. Jeg har ikke vrt en uke borte fra begge barna fr, og syns det er litt skummelt vite at jeg er s langt borte om noe skulle skje dem. 

Likevel s kan man aldri vite hva som skjer rundt neste sving, men det kan ikke stoppe oss i leve et liv. Jeg skal vre borte en uke, og kun en uke. Grunnen til jeg syns det er s stort, er jo fordi jeg ikke har vrt alene med barna selv en eneste natt etter hsten 2015, og da er det veldig rart legge hele livet mitt over p Jan for en uke. Om ikke tre barn, matlaging, husarbeid, barnehagehenting og nattafortellinger er nok, skal han ogs st i ansvar for bloggen min, og drive den for en uke. 

Han skal skrive som seg selv hver dag, og jeg kan vel si med god sttte fra dere som har lest gjesteinnleggene hans, at han er veldig dyktig til vre flsom og rlig, samtidig som han er utrolig god til sette ord p tankene sine. Jeg er ikke bekymret for at det kommer til g drlig. I lpet av uken, vil han ogs publisere innlegg jeg har skrevet fr jeg reiste, og innlegg jeg skriver mens jeg er borte. Jeg tror dette blir superkult, og spennende for bde meg, Jan og dere. Vi kaller det pappauke og Michelle har allerede sagt at hun skal vre mammaen i huset den uken! 

KODEORD: JAN HAR IKKE BUKSE P!

Jeg kan ikke si noe om hvor jeg skal eller hva jeg skal, men alt jeg kan innrmme er at det hverken er avslappende eller sol og varme. Dette er et eventyr jeg skal f vre med p, og jeg gleder meg til fortelle dere mer om det fremover. Akkurat n m jeg prve lage mest mulig huske-lister til Jan for uken, snn at jeg kan komme hjem til huset slik jeg skal forlate det. Jeg gleder meg, men kjenner at det er utrolig uvant flelse kjenne p at jeg overlater barna mine alene med noen andre over s lang tid. 

Det er kanskje rart at det er s stort for meg, jeg vet at det er flere som har 50/50 mor og far, og har barna borte fra seg titt og ofte. Snn har aldri mitt tilfelle vrt, og barna har bare hatt meg, frem til Jan kom inn i bildet. William var s liten da, s han vet jo ikke annet enn at vi begge to er tilstedet, mens Michelle er mer avhengig av meg, og lettere kan uttrykke flelser om at hun savner meg nr jeg er borte. Jeg er sikker p at de kommer til storkose seg hjemme, og Michelle har allerede sagt at hun gleder seg til f vre med bestemme litt sammen med pappa. 

LUCAS 3 MNEDER

N som vi er kommet til 3.januar er min lille Lucas rukket bli tre mneder gammel. Jeg vet ikke hvordan de siste mnedene har gtt s fort, men gutten min vokser seg stor. N har jeg lagt bort bleie nummer 1, og vi gr inn i Lucas sin tredje mned med bleie nummer 2. Stas, men trist p samme tid. Vi har ikke lenger noen nyfdt baby i hus, men en liten baby som virkelig begynner interessere seg i verden rundt seg. Vi skal p tremneders-kontroll om bare noen dager, s det blir spennende se hvor mye han har vokst siden sist. 

N som det har gtt tre mneder siden fdselen, kan jeg vel med trygghet si at vi har kommet oss godt til rette inn i livet med tre sm barn. Vi har ftt rutiner p plass, og funnet hvordan vi hndterer hverdagen vr n. ha tre barn er selvsagt travelt og mye mer enn bare tre ganger arbeidet, men jeg syns likevel at det har gtt overraskende bra. Barna trives med en baby i hus, og viser det p sin mte. William er ikke akkurat den som har lyst til sitte helt stille i sofaen og holde lillebroren sin, snn som Michelle vil gjre, helst hele dagen. William viser sin omsorg p en annen men veldig god og fin mte.

William har blitt den som uten tvil er opptatt av at babyen trenger trst, og det nesten fr babyen har rukket starte og grte. William gir klart og tydelig beskjed nr han mener babyen trenger litt melk, smokken, eller om han syns at det er p tide at babyen skal f en ny bleie. Sjalusi er heldigvis ikke blitt et tema her hjemme, enda. Og forhpentligvis s blir det heller ikke noe av. Det har gtt s fint, og barna har frem til n bare vrt positive til den lille nykommeren i familien. 

KONOMIEN ER EN VIKTIG DEL AV MAMMAROLLEN

God morgen. Jeg sitter her prver planlegge livet videre. Jeg kjenner at jeg har mer enn nok stelle med om dagen, og klarer nesten ikke henge med i dagene som gr s forferdelig fort. Vi er kommet godt i gang med hverdagen i dag, der bde Michelle og William er p plass i barnehage, og vi har mer enn nok jobb som venter p bli gjort. Jeg hater tenke fremover hele tiden, og skulle virkelig nske jeg hadde en liten tanke i meg som klarte fokusere p det som er i dag. Jeg fler jeg m tenke en dag fremover, for kunne fungere som mamma til n tre barn. 

Jeg har alltid tenkt p at mammarollen ikke er noe stress, det er jo bare ta seg av barna. Dette tenkte jeg vel og merke lenge fr jeg ble mamma selv. vre en 100% forelder, er s veldig mye mer enn bare ansvaret for barna. Det krever ogs at man skal vre mamma, vaskehjelp, kjreste, kokk, venninne/lekekamerat, lrer, den snille, den strenge, den som trster, den som koser og helst alt dette p samme tid.

Og i tillegg ha tid til f jobb-livet til g rundt, for det ogs er en stor del av det vre en forelder, ha konomien p plass. Man trenger overhodet ikke vre rik, men man m kunne gi barna mat hver eneste dag, og ha et tak over hodet, og barna skal kunne g i rene klr til en hver rstid. 

Jeg kan p ingen mte si at det er en enkel oppgave hver eneste dag, men gud s takknemlig jeg er likevel. Men jeg kjenner p bde stressende og triste dager, s er det veldig godt kunne klage litt, f litt trst, og skryt for jobben man gjr, og komme sterkere tilbake neste dag. For denne jobben har ingen fridager. Man er en mamma eller pappa uansett om man har barnefri en kveld. Tanken p barna og bekymringer ligger alltid der, uansett hvor nrt eller langt unna barna er for et dgn. 

Nr jeg ble mamma for aller frste gang, s fikk jeg oppleve kjrlighet p en mte jeg aldri hadde opplevd selv tidligere. Et bond som var sterkere enn noe annet. En flelse av vre elsket, og en flelse av at et annet menneske trengte meg. En flelse av at jeg, lille meg, er akkurat det min lille prinsesse trenger. Hun trenger mammaen sin, hun trenger meg. Jeg har vrt s heldig f to gutter etter henne, og uansett hvor sliten og trtt jeg kan bli, kan jeg med trygghet si at det er ingenting i denne verden som gir meg mer energi enn de tre sm! 

DERFOR STARTER JEG RET MED HOVNE YNE

Har du tenkt over hvor mange tusen kvinner som blir mishandlet og sltt? Det er vanskelig se for seg, nr man tenker p  at det skjer s mange steder rundt i verden, derfor vil jeg sette lyskasteren p alle de det gjelder i vrt eget land. For tro meg, det finnes s mye flere enn vi alle gr rundt og tror. Det er vanskelig se for seg, men gjerne litt lettere nr man faktisk kan mte p en dame med blmerker som er ubehagelige selv for deg som en ukjent person se. Tenk p hvordan hun har det, hver eneste dag. Det er tragisk, men enda verre, s vil vi ikke tro det. 

Jeg blir fysisk kvalm av lese gjennom enkelte kommentarer som ble skrevet, etter at jeg la ut ansiktet mitt p bloggen i gr. Det er sikker bare for oppmerksomhet kikkhore hun har sikkert bare ftt yebetendelse. Nei, til bde det ene og det andre. Jeg hadde vrt syk i hodet om jeg hadde laget en blveis med vilje, for trekke til meg flere lesere. Jeg vil pne ynene til alle dere som sitter og tror idiotiske ting om meg. Det finnes faktisk kvinner der ute som trenger at vi ser dem, og ser de forferdelige srene de prver sminke over dag etter dag! 

Jeg ville legge ut bilde av hvordan jeg s ut, for vise dere selv hvor lite man ser. Det var ingen, INGEN, som trodde det hadde skjedd noe alvorlig - tenk om det faktisk var tilfelle. Tenk hvis jeg trengte tid p skrive, fordi jeg syns det var s vanskelig. Jeg blir skuffet. Jeg hadde heldigvis hverken blitt sltt eller spyttet p i gr, og takk gud for det. Min hevelse er allerede p vei ned n, men jeg hper s inderlig at det finnes mennesker som tr gripe inn om man ser et snn ansikt i virkeligheten. 

Ser man en dame p butikken, s spr henne. Det skal vre lov ta feil, men det viktigste er at man skal trre vre noens redning! Jeg liker tro at det finnes noe i oss som nsker hjelpe noen som har det vondt, selv ukjente. Visste du at det finnes kvinner og ikke minst barn som blir utsatt for vold hver eneste dag i dette landet. Fortjener ikke de at man strekker ut en hnd og prver hjelpe? 

Man kan i det minste begynne med gjre venner og bekjente oppmerksom p tema. Det er nettopp det jeg prver p n. Derfor bruker jeg min stemme for prve vre til hjelp for meg selv den dagen jeg trenger det, og til alle andre som trenger det i dag. 

VRE PLANER FOR DEN SISTE FRIDAGEN

Da var vi i gang med hverdagen igjen, etter en superkoselig juleferie! William er tilbake i barnehagen igjen i dag, mens Michelle har en siste fridag i dag, fr hun ogs er tilbake igjen i morgen. Jeg har allerede satt opp planer for den siste fridagen. Jeg tenkte ta med Michelle p trilletur, for lufte oss litt, samtidig som jeg vet at Michelle virkelig syns det er trivelig leke at hun er mamma selv. En lek p tur, hva er vel bedre enn det? 

Jeg har satt meg et ml for 2017, om klare g s s mange skritt i lpet av dagen, og s langt har jeg ikke klart det. Jeg trenger nok ett par dager fr det virkelig er i gang, men jeg har i alle fall troen p at jeg vil klare det en liten stund, om ikke gjennom hele 2017. Det frste jeg m f til, er vel egentlig f meg en skritteller. For n tar jeg bare skrittene p mobilen, og den legger jeg igjen hjemme hele tiden. Jeg trodde aldri jeg ville si det som noe negativt, for det er jo egentlig ingenting annet enn helt topp, men skritteller m jeg f meg, haha! 

DETTE SKJER I 2017

N som ret er i gang, vet jeg alt at det vil by p mange oppturer og nedturer. Vi har et r foran oss der vi skal oppleve mye, og det er allerede mye som skjer allerede n i januar. ret startet med en del rolig dager, fr barna er tilbake i barnehagen i lpet av uken. Det er enda ikke helt avklart, men det kan hende at jeg skal bort en uke fra neste helg, uten barna, uten pc og uten Jan. Det har derfor vrt snakk om at jeg skal lne bort bloggen en uke, og Jan blir sittende med ansvaret for bde bloggen og barna i en uke. 

Jeg hadde trengt denne uken borte, og f oppleve dette eventyret, men likevel s kjenner jeg at jeg ikke blir lei meg om jeg m bli hjemme. Jeg fr vite mer om jeg skal dette eller ikke i lpet av de neste dagene, s det er spennende. Like etter den uken er det tid for VIXEN BLOG AVARDS, det er jo alltid gy med en Oslo tur for koble av hverdagen litt. I lpet av januar vil det bli planlegging av barnedp for Lucas. Vi skal ha barnedp 29.januar! 

En eller annen gang i januar, eller starten av februar m vi inn en tur til Stavanger, for forhpentligvis bli ferdig med vanskelige ting som skjer der inne. Helt ferdig blir man aldri, men med akkurat denne biten av alt, den undvendige belastningen. Den kan vi bli ferdig med. Selv om jeg gruer meg veldig til det, s kommer det til fles s utrolig deilig nr dette er gjort og blir oversttt. 

I februar finnes det ogs litt teite ting jeg ser frem til og gleder meg til. Morsdag og valentinsdagen, der Fifty shades of gray 2 kommer ut. I lpet av februar/mars en gang s kommer Bloggerne sesong 6 p TV-skjermen, der dere kan flge bde meg og barna gjennom store opplevelser i 2016. En sesong jeg gleder meg til vise dere. Jeg kommer selvsagt med mer informasjon om dette nr jeg vet mer! 

Bursdager: Jan fyller 24 r i mars, jeg fyller 21 r i juni, Michelle 6 r i juli, Lucas 1 r i oktober, og William 3 r i desember! Andre ting jeg vet skjer dette ret er jo blandt annet at Michelle blir skolejente. Det er jo ikke fr til hsten, men stas er det allerede likevel! Men fr den tid kommer er det tid for en fin og lang sommerferie med mye reising, sol og varme. Vi skal reise, men ogs f en fin sommer p srlandet der sommeren er aller best! 

Jeg vet at det kommer til skje s utrolig mye mer det neste ret, men dette er det jeg klarer tenke meg frem til akkurat n som jeg vet kommer til skje. De beste ting skjer ofte uventet, s jeg gleder meg for hver eneste dag som kommer. Akkurat s er jeg bare evig takknemlig for den fine feiringen vi hadde i grkveld, og den rolige koselige dagen vi har hatt i dag. Jeg nsker alle et fantastisk fint r! 

SNN SER JEG UT I DAG

GODT NYTTR!! Tenk at vi allerede er kommet til 2017! Det er allerede syv r siden min frste nyttrsaften som mamma. Michelle var i magen min tre mneder gammel for nyaktig syv r siden. Tiden gr virkelig fort, og jeg husker s godt vr nyttrsfeiring inn i 2016, og n sitter vi plutselig her i ett helt nytt r. Vi hadde en superkoselig kveld her hjemme i gr, og Michelle sovnet rett fr rakettene, men vi fikk heldigvis sendt opp mange selv fr hun var i seng. William fikk ogs se raketter fr sengetid, mens lille Lucas var klar for starte de frste minuttene av ret sammen med oss! 

I dag har jeg tenkt skrive ned alle de positive tingene som skal skje i 2017, som en liten motivasjon for meg selv. Jeg vil ogs skrive ned hvilke negative ting jeg allerede vet kommer til skje gjennom det nye ret. Jeg har ogs gledet meg til skrive ANTALL GANGER JEG? gjorde forskjellige ting i 2016. Et innlegg som bde kommer til vre morsomt, og samtidig som vil rpe noen ting dere gjerne ikke ville sett for dere. Jeg vil ogs skrive ett innlegg om hvorfor jeg starter ret med se ut som jeg gjr akkurat n. Jeg har nemlig to greit hovne yne!Innleggene kommer snarest! Hper alle fikk en vellykket feiring i natt!