hits

Cyprus 2015/2016

ET STORT VALG

 

Har du noen gang tenkt over livet, og hvordan du selv har levd ditt? Hvilke valg du har tatt, hvilke venner du har, hvilken idrett du driver med, om du i det hele tatt har valgt å drive med en idrett? Familielivet, hvordan er det? Hvilket forhold har du til din familie, søsken, foreldre, og besteforeldre? Er du fornøyd med livet du har valgt å leve? 

Jeg pleier alltid å si nei. Jeg er ikke fornøyd, samtidig som jeg er superfornøyd. Jeg hater egentlig å skrive om noe så personlig som "familie", fordi sannheten er at familie og venner tar seg veldig nær av det, og føler seg veldig truffet og siktet på når jeg deler med hele landet. Men likevel så tenker jeg at, sånn som livet mitt er blitt nå, så må jeg få lov til å dele litt. Om det er noen som føler seg truffet, så tenker jeg at de helt sikkert har en veldig god grunn til det, mens de andre vet at de ikke er siktet på.

Jeg har alltid hatt det greit. Jeg har vært superheldig å få verdens beste mamma i denne verden. Vi har siden jeg var liten alltid hatt et fantastisk forhold til hverandre. Hun er og har alltid vært mitt største forbilde. En superhelt, rett og slett. Hun har stått på hodet for meg siden jeg ble født, og gjør det fremdeles. Hun er alt jeg noen gang trengte å ha rundt meg. Alle mine gode sider stammer fra henne, uten tvil. Jeg har også alltid hatt et godt forhold til mamma sin side av familien, ettersom det er en veldig liten familie vi har. Jeg har alltid hatt en stor glede av både tante, søskenbarna min og ikke minst besteforeldre som alltid var der! 

Jeg har også alltid vært fornøyd med hvilke venner jeg har. Gjennom hele barneskolen var jeg heldig og hadde min gode venninnegjeng som jeg holdt sammen med i alle år. Når ungdomskolen startet, så ble ting med venner veldig annerledes, mens når jeg ble gravid så stengte jeg alt og alle helt ute. Da var det ikke så mange som var igjen etter det, men mine bestevenner var der. Den dag i dag så har jeg veldig få venner, men er egentlig fornøyd med de få vennene jeg har, ettersom det er mye bedre å ha få ekte venner enn hundrevis av falske. 

Når det kommer til sport, så var jeg alltid en flink jente. Faktisk, tro det eller ei. Jeg var flink i det meste når det kom til sport, og prøvde faktisk ut alt. Jeg gikk på svømming, håndball, ridning, turn, dans, og hadde tenkt å melde meg på fri-idrett rett på det tidspunktet jeg fant ut jeg var gravid. Jeg gikk på noen av disse idrettene i flere år, men sluttet i ung alder. Plutselig i en alt for ung alder ble jeg mer opptatt av gutter, enn alt annet. Jeg bestemte meg derfor for å begynne på fri-idrett for å skjerpe meg litt rett og slett, men det ble jo litt for sent.

Vi er alle sammen med på å velge hvilke veier vi ønsker livet skal gå. Uansett, om vi ikke tenker så veldig mye på det der og da. Et lite valg, kan endre hele livet ditt og fremtiden. Det er jeg mitt eget levende bevis på. Hadde jeg ikke sluttet på en av idrettene så kan det være at jeg aldri hadde hatt tid på fritiden min til å lage lille Michelle. Eller om jeg aldri startet å blogge, så hadde aldri livet mitt vært sånn det er i dag. Og faktisk, mine valg har til og med påvirket deg. Du hadde aldri sittet på min blogg og lest nå, om ikke jeg var hjemme hos pappaen til Michelle en kald høstdag i oktober i 2010. Dette var å dra det litt langt, men jeg tror dere skjønner hva jeg mener. 

Ting i livet forandres så fort av valg vi tar. Det forandrer ikke bare vårt eget liv, men også alle andre rundt oss også. Har du noen gang tenkt på hvordan en handling har fått en hel haug med mennesker til å tenke på en ting, samtidig. Hvordan man i et klasserom kan sitte 30 elever, og tenke på nøyaktig samme ting. Eller hvordan et helt land, kan sitte å sørge over en hendelse? Alt i livet er styrt av valg som vi eller andre tar hver eneste dag! Livet i seg selv er et stort valg! Hvordan vil du velge å leve ditt?

I WILL MISS YOU, THO

Nå som jeg har vært så glad for at jeg skal hjem over lengre tid, så tenkte jeg det var på tide å dele noen fine øyeblikk fra tiden her! Jeg og barna har lært utrolig mye disse månedene og ikke minst fått oppleve noe helt nytt. Jeg er så glad for at jeg tok denne mulighten. Det er fremdeles et drømmehus, og en fantastisk plass, det skal jeg ikke glemme. Likevel så er det ikke alltid plassen føles helt som hjemme likevel. Jeg vil definitivt tilbake her en dag, men bare på ferie! Om du ønsker å leie drømmehuset mitt på en ferie eller gjerne et lengre opphold, ta veldig gjerne kontakt, så sender jeg det videre til huseieren. Dette må selvsagt bare være seriøse henvendelser (husk å skrive på engelsk) til anna-rasmussen@hotmail.com. Huset er ledig fra nå og frem til februar for kortids ferier på 1-3 uker! Huset har fire soverom, og fire bad, med privat badebasseng i hagen! Det er ukespris, og koster litt, men det er fire store rom, som betyr at ferieparadiset kan deles med venner! Kypros er fantastisk på vinteren og det går direkte fly fra Oslo hele vinteren! 




FLY ME AWAY

WOHO! Nå er dagen endelig kommet! Vi er allerede kommet oss til flyplassen, og tatt vårt siste farvel med Kypros for denne gang. Nå har vi en hel dag med mye reising foran oss. Men gud så godt det vil være å komme hjem i kveld! Hele gjengen er klar for en litt kald og koselig juletid nå. Borte bra, men hjemme vil alltid være best, syns nå jeg i alle fall. Det blir også godt å komme hjem til William sin bursdag som er i morgen!! Og ikke minst en kjekkas som kommer til å vente på flyplassen på Sola i kveld! Ønsker alle sammen en fantastisk dag, og ikke minst en superduper helg! 

Jeg har opplevd smerte, både fysisk og psykisk

Dette er mitt første blogginnlegg fra sengen på veldig lang tid. Jeg prøver å holde skrivingen fra stuen, der jeg kan kalle det "jobbing". Men sannheten er vel at de beste og mest personlige innleggene min blir skrevet fra sengen. Jeg føler meg vel mer alene i min egen lille verden når jeg tenker på ting her i sengen sent en kveld.

Jeg har alltid mange tanker, og de rundt meg pleier alltid å si til meg at jeg tenker for mye. Noe jeg vet at de har rett i. Dette er den type menneske jeg er. Jeg tenker mye. Jeg har opplevd mye gjennom de siste årene, men også helt tilbake til barndommen min, som jeg ofte minner meg selv på i hverdagen. 

Jeg tenker på hvordan jeg er blitt meg. Hvor kommer styrken min fra, personligheten, kjærlighet, sinnet og sist men ikke minst redselen min fra? Hvem og hva er årsaken til at jeg er blitt den jeg er i dag? Alt jeg har opplevd, har vært med på å forme meg. Alle rundt meg, har hatt sin positive og negative effekt på meg. Jeg er den jeg er, fordi livet mitt har vært sånn det har vært. 

Jeg vet hvem jeg er. Jeg tør å vise frem hvem jeg er. Jeg er en fortapt jente, som er redd for hva fremtiden vil bringe, og holder alt for mye fast på fortiden. Jeg er en jente som ønsker å være god nok, men som aldri føler at jeg klarer det. Jeg er en usikker jente, som er mye mer sårbar enn hva det ser ut til. For jeg er nettopp den jenta som alle trodde var så tøff gjennom hele barneskolen. Jeg var den jenta som ikke var redd for noe. Den jenta som ikke lenger skjuler smerten og redselen, bak en helt annen karakter. 

Selv om jeg fremdeles kan virke selvsikker og trygg når vi møtes. Så har jeg likevel en ektehet som er synlig rett gjennom. I øynene mine ser du frykt, om du bare ser etter. Jeg er et menneske, en tenåringsjente, en mamma, en datter, en søster, en venn. Jeg er bare meg, og det er alt jeg har å gi. Noen dager er jeg glad og lykkelig, mens andre dager ønsker jeg aller helst å gi opp. 

Jeg har lært meg en ting med livet mitt, og med alt jeg har gått gjennom og opplevd. Det eneste som betyr noe i denne verden er de få som gir deg livsgledene og smilene i hverdagen, det er de som er livet. Det er de man lever for. Det kan være et barn, en mann, en kone, en mor, en far, det kan til og med være kjæledyret ditt. Men det som betyr noe for meg, det som gir meg styrke til å ikke gi opp, er barna mine. Michelle og William er livet mitt, og alt jeg lever for. 

Jeg er den type jente som ikke er redd for å dø. Hver gang jeg har sagt dette til noen så skjønner de ikke helt hva jeg mener, eller hvorfor. Jeg er den type jente som ikke er redd for å dø, men redd for å være redd. Redsel er en større smerte enn å dø. Jeg er den type jente som hadde hoppet foran en bil i fart, for å redde noen andre. Jeg er den type jente som heller ville blitt drept, enn å se mine nærmeste i smerte. Jeg er den type jente som er redd for livet, og derfor prøver mitt beste på å finne ut hvordan jeg kan leve det, og samtidig være lykkelig.

Jeg har opplevd smerte, både fysisk og psykisk. Jeg har blitt skuffet utallige ganger, og jeg er alltid redd for å bli skuffet igjen.  Jeg er den type jente som elsker fort, men aldri tør å slippe noen helt inn. Fordi jeg er den type jente, som vet at jeg vil bli skuffet igjen. Jeg er redd for livet, og om jeg ikke tar helt feil, så tror jeg livet er redd for meg også! 

IKKE NOE SOM HETER "JENTE OG GUTTEKLÆR"

I går når vi var ute til lunch, tok vi en liten avskjed med min nye favoritt restaurant her nede. Fantastisk mat, fra morgen til kveld. Her har vi gått mye de siste to månedene. Jeg tenkte jeg kunne lage en liten "Dette må du gjøre på Kypros" innlegg til dere. Jeg vet at det er mange som reiser på ferie ned til Kypros, så det hadde kanskje vært litt gøy om jeg skrev ned mine favoritt hotell, strender, restauranter, aktiviteter og steder verdt å se her nede på Kypros. Noen som kunne tenkt seg et slik innlegg? Jeg spør på forhånd, fordi dette er et innlegg som jeg må bruke en del tid på :) 

Jeg kan faktisk ikke tro at dette er siste dagen vår på Kypros for denne gang. Det er nesten litt for godt til å være sant. Vi har pakket ned så mye at de to små faktisk deler på klærne sine om dagen. Det er helt fantastisk at de nesten er samme størrelse. Det er jo kjempepraktisk. Når Michelle var liten så ville jeg ikke hun skulle gå i "gutteklær". Mens William går storfornøyd rundt i rosa sokker, haha. I går hadde han faktisk på genseren til Michelle, som jeg fant ut kunne være like mye til jenter som til gutt! Genseren og mye annet fint finner dere HER! (reklamelink)

THE ISLAND OF LOVE

God morgen! I dag har jeg allerede vært mye på farten. Jeg kom akkurat hjem, og er klar for å starte pakkingen av koffert nummer to. Jeg merker virkelig at hjemreisen nærmer seg, og jeg gleder meg som et lite barn! To netter igjen!! I dag har jeg vært med huseieren, og fikset med ting og tang. Etter dette gikk vi oss faktisk en tur nede på stranda i det fine desemberværet. For en nydelig plass! Det er umulig å ikke elske denne byen! Ønsker alle sammen en fantastisk onsdag! 








"EG SKAL BLI STORESØSTER"

 

Tenkt det at min lille tuppemor som er så liten og søt, ikke lengre er noe "minsten" i familien lengre. For snart et helt år siden så ble hun for første gang storesøster, og måtte begynne å dele oppmerksomheten fra alle med lillebroren sin. Hun har jammen meg tatt storesøsterjobben på alvor, og de to har rukket å bli så gode venner gjennom dette året som har gått. Michelle har vokst mye på disse årene, helt fra jeg fortalte at hun skulle bli storesøster, og frem til nå! Gud, hvor stolt jeg er over mine to små!! Et lite tilbakeblikk slår aldri feil!

 

AV OG TIL MÅ DET VÆRE LOV

I dag startet dagen med at snuppemor ikke ville ut av sengen? Trøtt som jeg var selv, så fikk hun lov til å ligge litt lengre i sengen enn vanlig, og slapp å stå opp for å gå i barnehagen. Det er jo bare noen dager igjen, så det er ikke verdens undergang om hun blir hjemme en dag eller to. Hun har hele fremtiden sin på å måtte stå opp tidlig for å gå på skole og jobb. Så lenge jeg er hjemme uansett, så skader ikke en fridag i ny og ne! Derfor har vi kost oss sammen i dag med is mens vi nyter de siste dagene med sol og varme! Ønsker alle sammen en fin dag videre! 










10 NEGATIVE GRUNNER MED Å TA TILBAKE EKSEN

Er det nå jeg skal legge ut listen på "10 NEGATIVE grunner til å ta tilbake eksen" haha! Jeg skrev jo for mindre enn en måned siden innlegget "10 positive grunner til å ta tilbake eksen" så nå tenkte jeg faktisk å bruke frustrasjonen min til å glede andre med litt humor. Ja, for jeg må få lov til å si at dette suger, samtidig som det egentlig er hysterisk morsomt. Hvor dum kan man egentlig være? Jaja, vi gjør alle feil, og gi ham en siste sjanse i forholdet var den dummeste feilen jeg har gjort på lenge! Her kommer 10 GODE grunner til å IKKE ta tilbake eksen! 

1. Kjenner allerede til fortiden din: Ja, det er galt nok i seg selv.

2. Han kjenner meg: Det er ikke noe vits eller stress med å prøve å imponere, om man velger eksen. Eksen vet allerede hvordan du er hundre og ti prosent, og du kan være deg selv fra dag en av igjen. Men dette betyr jo også at eksen aldri gidder å prøve og imponere deg heller. Som betyr at det blir for alltid joggebukse. Det er jo noe med kjærligheten, det å kunne kle seg opp å gå ut å spise eller noe, nope, det skjer ikke med en eks... ikke min i alle fall.

3. Allerede introdusert for venner og familie: Både familien hans og mine kjenner allerede godt til oss begge to. Det betyr altså at både hans familie og venner har fått høre en haug med dritt om deg allerede, og de har fått en grunn til å hate deg, før de plutselig må late som de liker deg igjen når du og eksen kommer tilbake i et forhold igjen.

4. Mine, dine og våre barn: Ja, det er det nå i mitt tillfelle uansett.

5. Sexen: Er den samme gamle, og ærlig nok ikke så veldig spennende lengre. Det er ikke så mye som kan imponere eller som er spennende når man har gjort alt før... Min mening.

6. Man har allerede opplevd savnet: Og det er ikke noe gøy det, men savnet kommer før eller siden hos alle uansett.

7. Minner: Har man hatt et langt forhold med eksen, så har man også mange fine og gode minner å ta med videre på veien. Det blir aldri for mange minner. Man kan se tilbake og mimre på fortiden, som i mitt tillfelle er helt tilbake til da vi ble kjærester da jeg bare var 15 år gammel! Så blir man også dessverre hele tiden minnet på alt det pisset som har skjedd tidligere i alle år.. Om man ønsker det eller ikke.

8. Opplevelser: Med eksen så har man opplevd mye, uansett om det er gode eller dumme ting. Vi har sett hverandre i ulike situasjoner, og lært å kjenne hverandre bedre på veien. Vi har allerede støttet hverandre gjennom ting, samtidig som vi har kanglet og diskutert. Vi har allerede sett hverandre på vårt verste, og velger fremdeles hverandre etter det. Bla bla bla.... Æsj!

9. Overraskelser: "Det er ingen uforventede overraskelser som kommer om man går inn i et forhold med eksen igjen. Man vet hvilke følelser, tanker, meninger og humor eksen har, og får ingen reaksjoner man ikke så komme hos eksen. TRUST ME, du vil bli overrasket uansett, en dag kommer verdens største overraskelse dumpende ned i trynet på deg, så er alt over. Wips...

10. Har han såret deg før... så kommer ham mest sannsynlig til å gjøre det igjen. Fakta.

Rart men gøy å gå i mot meg selv så drastisk som i dette innlegget her. Føles faktisk fantastisk godt! Om det er noen som er lykkelig forelsket i sin ekskjæreste, kan dere lese original innlegget mitt som jeg skrev mens alt var fint og flott i forholdet mellom meg og eksen min, klikk HER! Til alle andre, håper dere kan se litt humoren i innlegget;)) 

FLYTTEKAOS

En ny uke er i gang! Fire dager igjen av Kypros-eventyret, og den siste uken i barnehagen for Michelle sin del. Bare gode følelser inne i oss alle sammen nå. Vi gleder oss alle til å komme hjem på fredags kveld. Jeg må si at jeg gleder meg litt ekstra mye enn jeg gjorde for en uke siden, av forskjellige grunner, men mest fordi jeg vet det er en som venter på oss på Sola når vi lander i Stavanger!! 

Nå er det fullt flyttekaos her hjemme. Jeg må prøve å få gjort mest mulig mens Michelle er i barnehagen, og minsten sover! Vi har heldigvis fått unnagjort mye, så det ser ut som vi skal klare oss fint med pakkingen. Jeg skal la en del ting stå igjen her nede. Så skal jeg ta litt og litt hjem etterhvert. Nå er det viktigst å få oss hjem i første omgang, så kan resten av tingene bli værende en stund til:)) Ønsker deg en super adventsuke!

NIGHT AFTER NIGHT

Nå er det allerede en hel uke siden jeg kom hjem fra Oslo! I Oslo hadde jeg en travel uke, med mye som skjedde. Under etterfesten til Kjendisgallaen ble jeg med Sandra Lyng ut for å filme en liten snutt av meg til hennes nye musikkvideo! Veldig takknemlig for at jeg fikk være en liten del av den kule musikkvideoen. Musikken til Sandra er så bra, og en stor favoritt her hjemme! Sandra er en fantastisk flott jente, helt nydelig, med et stort talent! Du kan se musikkvideoen under her! 

DETTE INNLEGGET INNEHOLDER INGENTING

Det er lov å prøve meg.... Men sannheten er vel at alle blogginnlegg inneholder et eller annet budskap jeg prøver å komme frem med. Denne gangen gjelder det nettopp klikk, overskrifter, og innhold i innleggene. Jeg har gått veldig hardt ut med at jeg har vært opptatt av klikk og catchy overskrifter tidligere. Men jeg kan jo ikke heller skrive en tom overskrift hvert innlegg fremover heller. 

Jeg skal prøve mitt beste  å lage overskrifter som ikke lurer dere på noen måte. Men samtidig så må jeg jo legge litt vekt på overskriftene mine. "Termindato" innlegget var på ingen måte til å lure dere til å tro jeg var gravid igjen. For tro meg, den dagen den nyheten eventuelt kommer på bloggen min skal jeg sørge for at alle får det med seg. Innlegget handlet om termindatoen med William, og selv så syns jeg den overskriften var innafor. 

Jeg kan ikke drive på å skrive hele livshistorien min i overskriftene for å sørge for at dere ikke tror at jeg skal lure dere. Det er en tillit som dere bare må ha til meg. Fra min side så prøver jeg å levere til dere så langt jeg selv tør å strekke meg, både på det ene og det andre. Jeg deler mye, og føler vel selv at jeg kan skrive en overskrift som "termindato" med trygghet på at dere ikke tenker at jeg er gravid igjen.

Selvsagt vil det alltid komme spørsmål, og det er greit. Jeg har sagt hva jeg syns om det i utgangspunktet. Men det er alltid noen som skal spør om jeg er gravid, uansett om de gjerne ikke tror det selv en gang. Det går ikke ann å finne et eneste innlegg som jeg ikke har fått spørsmål om ny graviditet på faktisk. Poenget mitt er at jeg må kunne ha overskrfter som handler om innholdet i innleggene uten at dere nå skal skrive "ikke klikk inn på bloggen, det er bare for å få klikk"... 

SOM BLOGGER HAR JEG PLIKTER

I dag er det 6.desember gitt, noe som betyr at jeg bare har seks måneder igjen som tenåring! Det er også 6.desember og 2.søndag i advent i dag, noe som betyr at det bare er litt over to uker igjen til jul! Jeg føler meg pliktet som blogger til å skrive noe som har med jul og gjøre hver eneste dag i hele desember, noe jeg syns er vanskelig på denne varme holmen av et land. Det er juledekorasjon overalt, men julefølelsen er ikke tilstede en plass! Så jeg beklager dette. Det får heller ta av med julekos på bloggen og i heimen, når vi er kommet oss hjem til Stavanger! Ønsker alle sammen en fin adventstid! 









NEDTELLING

Woho, da var barna sovnet i hver sin seng på samme rom. Michelle gledet seg til å legge seg i kveld, for hun fikk lov å ha lillebroren på rommet sitt i natt. Det er faktisk første gang de noen gang sover på samme rom. Jeg kjenner jeg er stolt over hvor bra legginngen gikk! Dette var egentlig en liten test på om barna kunne dele rom i det nye huset, eller om det lureste er at de har hver sitt.

Michelle har så lyst at de skal dele rom, så etter i kveld må jeg jo nesten si at det er helt i orden! Da får de heller hver sitt rom om noen år, når Michelle begynner på skolen eller noe. Det er jo i alle fall mer enn nok soverom i det nye huset, så at de en dag får hvert sitt rom er ingen problem. Jeg må innrømme at jeg syns det er supersøtt at Michelle har et stort ønske om å dele rom med lillebroren sin.

Nå i dag kjenner jeg at ting begynner å gå rette veien. Jeg har satt i gang pakkingen i dag, og har begynt å telle ned dager. Nå er fokuset mitt på alt som skal skje fremover, så legger jeg fortiden og alt pisset bak meg. Rett og slett. Nå har jeg innstilt tankene mine på det positive som de neste månedene vil bringe, og jeg gleder meg til dette. Det blir så gøy å dele de neste månedene og alt som skjer med dere med ny blogg og nytt hus, og ikke minst en helt ny hverdag! 

ONE WAY TICKET

Etter jeg gikk ut med bruddet mellom meg og pappaen til William i går har det vært mange forskjellige reaksjoner. Jeg vil takke alle sammen som har vist sin medfølelse og støtte, det setter jeg uendelig stor pris på. Siden det ikke er noe mer "oss to", så blir det dessverre ikke noe av Amsterdamturen vår på William sin bursdag, og vi får heller ikke besøk av ham i julen i Stavanger... 

Vi reiser derfor direkte fra Kypros til Norge 11.desember, på en enveis billett. Rett og slett. Jeg tror aldri jeg noen gang har vært så glad for å komme hjem til jul. Jeg har lovet meg selv, at uansett så skal jeg gjøre det beste ut av både William sin bursdag og jula. Vi fortjener å ha en fin desember, og ingen andre skal få lov til å ødelegge den! Dette er den siste helgen her nede på Kypros, og derfor har vi en helg full av planer! 

Jeg vet blant annet at jeg vil gå meg en lang tur nede på strandpromenaden i solnedgangen denne helgen. Som regel så må vi jo være hjemme på den tiden for Michelle og William må i seng. Men når det er helg, så kan vi drøye leggetiden en times tid, sånn at vi får sett den fine solnedgangen skikkelig. Vi er jo heldige og ser den godt fra huset, men det er jo noe helt annet å se den nede på stranda! 

Jeg merker for første gang at det er noen ting jeg kommer til å savne med dette huset. Det fine været, havutsikt så langt øyet kan se, solnedangen som lyser opp huset i idylliske farger. Bassenget ute i hagen. Nå har jeg jo også blitt veldig vant til de rolige gatene, som jeg også vet at jeg kommer til å savne! Når jeg ser tilbake så har det ikke vært ille i det hele tatt å bo her, og jeg vet med sikkerhet at jeg skal tilbake igjen, på ferie!

I f*cked up

Ja, tenk det. Jeg hadde feil. Jeg fikk det ikke som jeg ville. Jeg bør få en medalje snart på å kødde opp forhold. Ja, det er slutt mellom meg og pappaen til William. Og denne gang, for aller siste gang. Noe som er godt for oss begge to. Det er ikke lurt å ta tilbake eksen alltid. Denne gangen skulle jeg hørt på dere. Jeg sa at jeg skulle slutte å skrive om guttedramaet, men sannheten er at jeg må dele dette for å klare å gå videre selv. 

Jeg vet hva dere tror nå... Dere tenker at jeg fucket det til i Oslo med Jan, og at det derfor ble slutt mellom meg og Mathijs. Dere skal få lov til å tro dette. Saken er noe helt annet, og jeg skal la dere tro at dette var min feil. Jeg er ikke ute etter å få forståelse, for dette er noe jeg aldri kommer til å forstå eller akseptere selv. Derfor ønsker jeg heller å legge det dødt og ta på meg selv skylden. Fordi for første gang har jeg innsett selv hvem som har skyld i dette.

Mye av grunnen hvorfor jeg ikke har hatt det så greit den siste tiden, har vært nettopp dette. At det ble slutt på et helt feil tidspunkt i livet mitt. Jeg merker jo at når ting går skeivt i livet mitt så skjer alt på en gang. Dette var en av 10 ting som krasjet når jeg var i Oslo. Kapittelet med Mathijs må jeg nå legge bak meg, og jeg gjør det med god samvittighet. Jeg må finne tilbake gnisten i meg selv, og ikke minst fange opp de rundt meg som er grunnen til at jeg smiler...

I f*cked up. Naturligvis ikke i forholdet, men i valget jeg tok før jeg gikk inn i dette forholdet. Jeg valgte rett og slett feil, og det er greit. I sånne situasjoner er det veldig viktig for meg å legge vekt på at det er mye som skjer bak blogglivet. Og det er også umulig for meg å skrive alt som har skjedd, når han ikke kan forsvare seg på noen måte. Så uansett hva og hvem som har skyld i dette, så må jeg legge det på min kappe. Håper bare dere kan glemme i stedet for å dømme.  

T E R M I N D A T O

Wow, nå er jeg litt i sjokk. Jeg så på kalenderen min i dag og fant ut at det er en spesiell dag i dag. I fjor var det nettopp denne dagen jeg ventet på i 9 lange måneder. Og i år har året gått i fra meg! Tenk det, at 4. desember var termin datoen med William i fjor. Snart et helt år er gått siden jeg ble tobarnsmamma! Jeg husker tilbake, og jeg husker hvor sikker jeg var på at William ville bli født før termindatoen, men der tok jeg fryktelig feil.

Han kom jo ikke før over en uke etter termin! Men nå når jeg ser tilbake, så er jeg veldig fornøyd med fødselsdatoen til lille Will. 12.12.2014 er en perfekt dato for smileyen min! Nå skal jeg nyte den siste uken, mens jeg fremdeles kan kalle ham for min lille baby. For etter han er blitt ett år, kan jeg dessverre ikke si at han er så veldig liten lenger. Jeg er så takknemlig for mine to små, som ikke er så veldig små lengre! 

Jeg synes det er veldig passende med et lite tilbake-blikk i dag. Tilbake-blikk på tiden som har gått, både fra graviditet og året sammen med William. Tiden går fort når vi har det gøy. Og det kan jeg vel banne på at vi har hatt! Nå er det bare en uke igjen til vi reiser hjem fra Kypros-eventyret vårt! Jeg gleder meg faktisk kjempemye til å lande i Stavanger igjen på William sin 1 års-dag! Ønsker alle sammen en fantastisk start på helgen!  

 

Norges største blogger legger ned bloggen

Okei, nå blir det desperat mobilblogging her. Det verste som kan skje for en blogger er at pc`en krasjer. Det gjorde selvfølgelig min i går, så her sitter jeg å taster vilt på mobilen, men får heldigvis fikset det i kveld eller i morgen tidlig.

Dere har kansje fått med dere hvordan media vinkler mitt bytte av bloggplatform, og jeg føler meg iallefall lurt når overskriften gir et inntrykk av at jeg skal slutte å blogge. Det må jeg bare presisere at jeg overhodet ikke skal. Jeg har jo tidligere forklart hvordan bloggere tjener penger på klikk, og media fungerer på samme måte. 

Men det er helt greit, jeg har hatt det samme fokuset, og endelig innsett at jeg skylder både meg selv, og ikke minst dere å fokusere mindre på klikk.

Samtidig er jeg jo veldig glad for medieoppmerksomheten i forhold til bytte, det gir et bedre utgangspunkt når jeg går ut på en ny vei, og jeg håper virkelig at flest mulig av dere blir med videre på veien. 

Jeg har vel heller ikke sagt hva som skjer med den gamle bloggen enda, "Norges største blogg legges ned" står det i media, det gjør den iallefall ikke...

ANNA RASMUSSEN: NÅ HAR JEG BESTEMT MEG

Barna er i seng for kvelden, og jeg er plassert på min faste plass i sofaen. Det er nøyaktig et døgn siden jeg satt på akkurat samme plass, og usikker på om jeg skulle velge og satse, eller om jeg skulle stå videre på trygg jord. Jeg har nå bestemt meg for å satse alt, og håper at dere vakre blogglesere også velger å bli med meg på reisen videre i karrieren min! Jeg har bestemt meg for å ta nok en sjanse i livet, og håpe på det beste.

Så lenge jeg gjør mitt beste, så kan jeg umulig angre. Jeg tror faktisk det er verre å angre på noe man ikke gjorde, enn noe man faktisk prøvde. For meg er dette en av de største stegene innen min karriere jeg har tatt. Jeg har nemlig bestemt meg for å legge "Mammatilmichelle" bak meg!! Jeg har tatt et valg jeg er rimelig sikker på er det beste jeg har gjort. Jeg skal ikke slutte å blogge, men legge bort fokuset på å være en god mamma. 

Jeg har klart målene mine jeg hadde med bloggen "Mammatilmichelle". Hele målet var å bevise hele landet at jeg er en god mamma, og det har jeg pigede klart! Jeg har bestemt meg for å gå videre. Når målet er oppnådd, må man finne seg andre mål. Nå skal jeg slutte å blogge fra Mammatilmichelle. Jeg skal skifte bloggplatform, og starter om en liten stund å blogge fra annarasmussen.no. Dette er meg, og det er på tide å vise frem hvem JEG er! For utrolig nok så er det ikke så mange som vet hvem det er.

Jeg vet det så vidt selv en gang, og gleder meg til å ta dere med på en ny reise. Jeg skal gi mer informasjon fremover når det nærmer seg. Mitt første blogginnlegg på ny blogg er nemlig en veldig god forklaring på ting og tang. Blogginnlegget er allerede skrevet, og jeg gleder meg til å dele om en måneds tid! Jeg gleder meg kjempemasse til å legge blogg.no karrieren bak meg. Og ønsker meg selv sammen med dere velkommen til United Bloggers! 

Jeg er lei av å søke etter å bli eldre...

Helt fra jeg ble gravid med Michelle for fem år siden, har jeg hatt en konstant følelse av å ha dårlig tid. Da mener jeg alt fra å bli voksen og lage en familie, til å ta forskjellige valg i livet. Med tiden så har dette problemet bare blitt større og større. Denne høsten har det vært på sitt verste... Jeg har vært alt for opptatt med å lage en familie, og få en mann som pappafigur i gjengen vår. Jeg tok dere med på den reisen, der jeg plutselig stod mellom to gutter. 

Jeg tok et valg alt for raskt. Det gjør jeg med alle valg jeg tar. Det andre bruker et år på å tenke gjennom, tar meg to dager å bestemme. Jeg føler tiden renner ut. Barna blir store, og det er nå oppveksten deres er. De fortjener å ha en familie. De fortjener å ha en mamma og pappa i huset. Noe jeg aldri har hatt. Jeg tror også det er derfor dette er så viktig for meg at de skal ha...

Sanheten er vel at jeg ikke helt har åpent øynene mine før nå. Jeg hadde ikke min mamma og pappa boende i samme hus, men jeg hadde fremdeles en farsfigur hjemme. Han var ikke biologisk, men han var der! Er det da så viktig for meg om mine barn får en biologisk pappafigur i huset? Svaret er nei. Jeg vil ha en person der som stiller opp og ønsker å være med meg og ta seg av barna mine. DNA eller ikke! 

Den familien man velger selv, kan være like så god, om ikke bedre som den familien man har pga av gener. Jeg har hatt helt feil fokus de siste årene. Mye av grunnen til dette er jo fordi alle får sjokk når jeg sier hvor gammel jeg er, og at jeg er mor. Jeg har i fem år villet være ti år eldre enn jeg er. Jeg har hele tiden fokusert på å prøve å være eldre. Men alle andre vet hvor gammel jeg er. Og alderen min har alltid holdt meg tilbake.

Jeg er så lei av å søke etter å bli eldre, når sannheten er at jeg ikke blir noe fortere eldre enn andre. Ja, jeg har nok blitt en del eldre i hodet, med tanke på barna, men ut i fra det så må jeg bare begynne å akseptere hvor gammel jeg virkelig er. Jeg må fokusere på å gjøre det beste ut av situasjonen min sånn den er, og drite i å stifte en familie. Jeg har en familie, og det er de to jeg omgås hver eneste dag, William og Michelle! 

JEG ER LEI AV KLAGE....

Wæ nå har jeg akkurat våknet, etter å ha sovnet på sofaen i 17.00 tiden. Det var ikke planen, kan du trygt si. Mamma tok med seg barna på tur, og vips, der sovnet jeg. Jeg er så sliten for tiden, både fysisk og psykisk. Da er det faktisk ikke så rart at jeg sovner på dette viset. Jeg trengte dette, kjenner jeg. Det er så mye som skjer, både positive og negative ting. Og da blir jeg stresset og frustrert. Selv med alt gode ting så skjer, så er det så mye som skal gjøres, og det sliter meg ut vel så mye som alt annet. 

Jeg er så lei av å klage, og prøver å dekke over de dumme dagene på bloggen. Fordi jeg vet hvor mye flere av dere mener at jeg "bare sutrer" på bloggen i perioder. Og ja, jeg kan være enig i det. I dag snakket jeg i telefonen med en venn, og endte opp med å legge på fordi jeg tok meg selv i å bare klage. Jeg sa faktisk ordrett "Sorry, for at jeg ødelegger dagen din". For sannheten er at når man utgir mye negativitet, så blir andre også omringet av det. For humøret man har smitter over på de rundt oss. 

Jeg har hatt en relativ fin dag, jeg og mamma tok oss en lunch ute, med William på vår nye stamplass. Jeg merker at det er godt å komme seg ut litt i offentligheten, for det tar bort tankene på stresset og alt jeg tenker på for noen timer. Det er veldig tungvint å hele tiden tenke på alt som må gjøres, og alt som er feil. Jeg vil så veldig gjerne ha det godt. Jeg vil så gjerne vise dere at det går bedre. At ting går rette veien...


Sanheten er at det går ikke rette veien hver eneste dag. Det går litt opp og ned, og trenger lang tid for å bli helt bra. Jeg er sånn at alt må alltid skje så fort i mitt liv. Men nå, denne gangen må jeg bare akseptere at det ikke kommer til å skje så fort. Jeg må bare finne meg i at nå er ikke alt som det skal være, men det kommer til å bli bedre. Kanskje ikke i kveld, og kanskje ikke neste uke, men fremover. 

Jeg tror at det lureste for meg nå, er bare å være ærlig med dere. Ikke pynte på sanheten, og rett og slett drite i om noen få syns jeg klager. Dette er meg, og det er sånn jeg har det nå. Jeg tror det vil hjelpe meg mer om dere faktisk vet at ikke alt er tipp topp. Et smil kan skjule så alt for mye, det var vel derfor jeg også bare måtte dele dette med dere til slutt, da jeg var i Oslo. Jeg fikk en veldig fin mail om dette den uken, som jeg vil dele med dere. 

Barna er nå i seng for lengs, og jeg er klar for å ta kvelden selv også. At jeg har sovet i flere timer allerede stopper ikke meg på dager som dette til å sovne igjen. På dager som dette kunne jeg ha sovet dagen gjennom om jeg kunne ha valgt selv. Det er derfor veldig godt å ha barna, som jeg må komme meg opp for, og putte på et smil. Uansett hvordan jeg har det på innsiden, så fortjener de å se meg lykkelig, selv om jeg ikke alltid naturligvis er det!

MINE BARN FÅR IKKE ALT

Tenk det, nå er vi kommet til 1.desember! Den beste måneden i året er allerede i gang. Hvor ble det av denne høsten? Jeg elsker julen, og må vel innrømme at fra og med 1. desember så er julen i gang for min del. Gjerne ikke like mye i år som den pleier, men jeg kjenner at julen nærmer seg nå! Når jeg var liten så sa jeg alltid at jeg likte sommeren best av alle årstider, men nå er jeg jaggu ikke så sikker på det lengre! Det er noe med julemåneden, som resten av året bare rett og slett ikke har! 

Jeg skal ikke undervurdere vinteren på noen måte, selv om jeg selv er født i en sommer-måned. Jeg kjenner at jeg gleder meg til alt som skal skje denne julen, blant annet så er også William sin fødselsdag blitt en del av desember den også. Vi har mye å glede oss til fremover! I dag er dagen vi alle sammen egentlig skal åpne første luken i julekalenderen...

I år har jeg rett og slett valgt å hoppe over julekalenderen. William er jo alt for liten til å skjønne noe, men Michelle har faktisk ikke spurt etter julekalender i år. I fjor når vi så på Jul på månetoppen på barnetv hver eneste dag frem til jul, var det naturlig å gi henne kaldendergaver. Men i år blir det bare stress, rett og slett. Jeg liker ikke å skjemme bort barna mine, og dette er nok en av de tingene jeg bare setter en strek over. 

Neste jul kan det være det blir julekalender, men i år blir det ikke. Alle kan ikke få alt alltid. Dette gjelder også mine barn. Det er flere mødre som gruer seg til julekalendertiden. Både fordi de gjerne ikke har råd til å gi barna julekalender, men også fordi barna rett og slett ikke er takknemlige. Jeg syns barna får mye på julaften, og trenger ikke en gave hver eneste dag, men jeg vet jo selv hvor gøy det også er.

Så om det blir et stort ønske neste år, så får jeg heller vurdere det da. Men så lenge barna ikke har spurt etter det, så gidder jeg faktisk ikke. Det er jo ikke akkurat synd på dem. Jeg har hele tiden hatt et stort fokus på at det verken skal se ut som jeg skjemmer bort barna mine, eller og faktisk skjemme dem bort. Jeg ønsker ikke at de skal få alt de ønsker. Jeg vil at de skal være takknemlige, og ikke minst se verdien i ting, ja selv om de er små! Ønsker alle sammen en nydelig desember! 

Legger med noen bilder fra i fjor vinter. Mer passende å legge ut et bilde med snø i et desember-innlegg, i stedet for bilder fra Kypros. Jeg har ikke tatt noe særlig med nye bilder den siste tiden. Grunnen til dette er at jeg ser skamslått ut, og ikke har orket å sminke over øyet, rett og slett...

MIN LILLE HEMMELIGHET

Gjett om jeg har gledet meg til å dele dette med dere! Jeg vet at det alltid vil være ulike reaksjoner på valgene mine, spesielt når jeg er så offentlig som jeg er med alt jeg gjør. Men noen ganger så må jeg tenke på hva som er best for meg og barna, og ikke hva som er best for "historien" vår. Det går ikke ann å ha en lykkelig slutt om man ikke er lykkelig. Jeg vil alltid ta valg ut i fra hva som er best for barna mine og meg. 

Sannheten er at drømmen om å flytte inn i drømmehuset på Kypros, ikke var den drømmen jeg trodde det ville være. Jeg trodde dette ville være et helt fantastisk år, der jeg fikk fokusere hundre prosent på meg selv og ungene. Ting ble ikke helt som planlagt. Jeg har bare bodd her i fire måneder nå i desember, og har ønsket å reise hjem hver eneste dag siden vi kom ned hit.

Jeg er ensom her, og kan trygt si at jeg ikke har det noe godt med meg selv her nede alene. Barna mine fortjener å se meg lykkelig og glad. Og det er ikke noe de gjør her nede. Jeg har heldigvis hatt mye besøk, og når jeg ser tilbake på disse månedene så har det jo vært veldig mange fine dager også. Jeg er veldig glad for jeg tok denne sjansen nå, og fikk oppleve å dra til utlandet med barna så tidlig. Nå vet jeg at det ikke var noe for oss, og nå slipper jeg å drømme om å flytte utenlands i fremtiden.

Jeg er så glad for at vi dro ned til Kypros. Jeg har fått mange fine dager sammen med William, og Michelle har vært så heldig å lære seg både engesk og gresk på rekordtid! Noe hun aldri hadde gjort hjemme i Norge. Jeg har også lært mye disse månedene på Kypros. Jeg har lært meg mye om meg selv, og hvordan jeg faktisk er som menneske og ikke minst som mamma. Jeg er stolt over meg selv som turde og ta meg meg barna alene og flytte til Kypros! 

Men nå er det på tide å legge Kypros-drømmen bak meg. Jeg har bestemt meg for å avslutte Kypros oppholdet etter fire måneder, når planen egentlig var å bli til august neste år. Jeg har bestemt meg for å reise hjem. Allerede om to uker, reiser vi på enveis billett hjem til Stavanger for å bli! Det er der vi hører hjemme. Det er det jeg vil bli! Stavanger er mitt barndomshjem, og etter å dratt bort derfra, så har jeg lært at det er der jeg også vil at mine barn skal vokse opp! 

Min lille hemmelighet, som jeg nå stolt vil dele med dere er at jeg skal ikke bare hjem. Jeg har for første gang i mitt unge liv kjøpt oss et hjem, et hus, til meg og mine to små! Jeg er superstolt, og gleder meg helt vilt! Huset vårt er i samme område i Stavanger som jeg selv er vokst opp. Der har vi både venner og familie, min gamle skole, og sist men ikke minst, Michelle sin fantastiske barnehage som hun gleder seg til å komme hjem til! 

Dette blir bra. Dette føles riktig! 

JEG HAR GLEMT EN LITEN MEN VIKTIG TING!

God morgen! Jeg hadde egentlig tenkt å kline til denne morgenen og bombadere dere med en stor nyhet. Den største nyheten på veldig lenge. Men så kom jeg plutselig på en liten ting som jeg hadde glemt... Jeg har jo helt glemt ut å fortelle resten av familien om min lille hemmelighet. Rett og slett fordi det har vært mye annet som har stått i hodet på meg, så har jeg bare trodd at jeg har sagt det til alle de som trenger å vite ting før det ligger ute på bloggen.

Derfor skal jeg bruke formiddagen min nå mens William sover og Michelle er i barnehagen, på å ringe rundt til resten av familien, og fortelle om nyheten. Så får jeg heller legge det ut på bloggen ut over dagen! Dette blir spennende! Alltid gøy med noen glad-nyheter på ellers tunge dager! Jeg gleder meg masse til å fortelle! I mellomtiden får dere ha en super mandag, og jeg håper alle sammen har hatt en fin helg! 

NOTHING´S GONNA HURT ME

Etter mine 19 år som meg, har jeg opplevd mye. Jeg har vært alt mellom himmel og jord når det kommer til følelser, enten sånn eller sånn. Jeg har opplevd både gode og dumme personer gjennom disse årene. Jeg har opplevd å skuffe andre, og jeg har opplevd å skuffe meg selv. Flere ganger. Jeg har også opplevd å bli skuffet... Skuffet av personer jeg aldri trodde ville skuffe meg, og noen jeg gjerne så for meg  ville skuffe meg.

Sanheten er vel så enkel, at alle vil skuffe noen gjennom livet. Og vi vil alle bli skuffet gjennom livet, uansett om det er en person vi trodde aldri ville skuffe oss, eller personer som du lett så det komme fra. Noen ganger skuffer man personer man aldri ville skuffe, og da skuffer vi oss selv samtidig, noe som slår ned ekstra hardt. Jeg vet at uansett hvor mye jeg elsker mine to barn, så kommer jeg til å skuffe dem en eller annen gang. Akkurat som jeg vet at de kommer til å skuffe meg.

Jeg kjenner at jeg er lei av å bli skuffet. Jeg er lei av å være den som alltid blir trødd på. Men nå må jeg begynne å tenke. Så jeg det ikke komme? Er det verdt å bruke min tid for å være lei meg og skuffet? For det er det ikke. Jeg skal ikke la andre få lov til  å knekke meg. Spesielt ikke når jeg har det tøft fra før av. De som alltid skuffer meg gang på gang, er det ikke noen som helst vits å bruke tiden på. Jeg går videre. Ingenting skal få lov til å såre meg av den der bullshiten der! Jeg er ferdig.

SØNDAGSKJÆRLIGHET

I går kveld landet jeg på Kypros igjen. I det jeg kom ut møtte jeg en liten Michelle som sprang rett mot meg, og inn i armene mine. Like etter kom mamma med William som satt med store øyne i vognen. Det var så godt å se dem igjen. Herlighet som jeg har savnet dem! William sovnet i bilen på vei hjem, mens Michelle fikk være litt lenge våken sammen med oss i går kveld. Jeg har fått så mange koser etter jeg kom hjem, at det er veldig tydelig at de har savnet mammaen sin også! Veldig fin velkomst.

Jeg har hatt en fin og rar uke i Oslo. Jeg fikk skikkelig julefølelse denne uken i kulden, noe som er herlig nå som det faktisk i dag er 1. søndag i advent. Tenk det! Nå er det seriøst ikke lenge til jul! I morgen skal jeg dele en liten hemmelighet med dere, og jeg kjenner at det skal bli godt. Alle vet at det kan være vanskelig å holde på hemmeligheter. Spesielt når om det handler om oss selv, og noe som skjer! 

I dag skal jeg bruke tiden min godt sammen med Michelle og lille Will. Finne på noe gøy. Legge bort pc´en, og være helt tilstede. Kanskje en tur på lekeplassen, eller bare henge i hagen. Finne på noe som Michelle har lyst til. Hun nevnte blandt annet at jeg måtte bli med å hilse på nabohunden, som hun har blitt så god venn med denne uken. Det gleder jeg meg til! Ønsker alle sammen en kjempefin søndag! 

Nå skal det bli godt å komme hjem!

Dette har vært en merkelig uke. Jeg har aldri vært så lenge i Oslo som denne gangen, men jeg må si at jeg har hatt det greit her. Det er mye som har skjedd, men det har egentlig vært like greit at jeg har vært her når ting har slått ned. Nå kjenner jeg at det skal bli godt å komme hjem igjen til mine to fantastiske små engler som venter på mammaen sin nede på Kypros. Jeg gleder meg til å se dem igjen om bare noen få timer! Jeg vil takke for meg, Oslo! Så kommer jeg tilbake før dere aner! Ønsker alle sammen en strålende fin helg! 

Bare meg, Anna Rasmussen

God morgen vakre deg. Nå er det en god morgen, faktisk. Jeg er glad. I dag er en bra dag. Jeg hadde en super avslutning på dagen i går, som fikk opp humøret mitt veldig. Det er godt å kunne avslutte Oslo-oppholdet mitt med et smil etter en tøff uke i hovedstaden. Jeg hadde besøk av noen av dere vakre lesere her på hotellrommet i går, etterfulgt av en kveld sammen med min beste venn, og støttespiller, Jan. 

Jeg var egentlig i ferd med å avlyse møtet med dere i går, men heldigvis valgte jeg å la dere komme. Det er noe av det beste og lureste jeg har gjort hele uken. Det føltes så godt å se dere, og sitte å dele ting med dere, som ikke kommer ut på bloggen og i media. Være litt ekte. Være meg, Anna Rasmussen, og bare meg et lite øyeblikk. Bli kjent med dere. Og ikke minst få se at det er flere av dere som har fulgt meg lenge og som støtter meg. Fy søren, så takknemlig jeg er! Tusen hjertelig takk for gårsdagen! 

Plutselig sa det stopp

Jeg beklager om jeg har bekymret deg, med mitt fravær fra bloggen, instagram, snapchat og facebook det siste døgnet. Jeg har kommet til et punkt der det plutselig sa stopp. Jeg måtte ta meg en dag borte fra bloggen. Noe jeg aldri gjør. Jeg vet at det er mange som har vist sin støtte i kommentarfeltene, og jeg setter så uendelig stor pris på det. Tro meg, jeg leser alt, hvert et ord!

Jeg har det ikke bra nå. Men det er ikke deres feil. For å være helt ærlig med dere, så er dette ingen andre enn min egen feil. Jeg har presset meg selv til de grader, og det har ødelagt veldig mye både for meg og de rundt meg. Jeg er sliten fysisk og psykisk. Jeg har holdt mye tilbake for tiden, og prøvd å dekke over de dumme tingene med å drite meg ut, rett og slett. 

Det er begrenset hvor lenge man kan leve under stort press, og når det da i tillegg skjer store ting på privaten, så er det umulig å holde seg oppe. All energien er jo allerede brukt på hverdagen generelt, så hvordan skal jeg da klare å takle mer press på skuldrene mine? Det er ikke mulig. Jeg lever daglig under en stor pågang av netthets. Hver eneste dag. Jeg er vant til alt hatet. Jeg er vant til å aldri være god nok. Jeg er vant til å være dårlig. Jeg er vant til å bli hatet på hver eneste dag.

Kritisert, kommentert, og sist men ikke minst alltid få høre at jeg ikke fortjener å ha det bra. Når det da plutselig slår ned på privaten, så er det vanskelig å holde seg oppe. Samtidig som det ikke er hatet som har skylden for  mine tøffe dager. Men det er jo heller ikke med på å gjøre det noe bedre. Jeg kan være dønn ærlig å si at jeg dessverre tar til meg alle negative kommentarer og tilbakemeldinger. Men det er ikke det som er mitt største problem nå.

Nok er nok, når kroppen sier stopp. Ingen av oss er superhelter, ingen av oss takler alt. Det gjelder også meg. Jeg har det tøft på mange måter nå. Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ikke være så langt nede. Jeg vil få tilbake smilet, latteren og gleden igjen. Og heldigvis så vet jeg at det vil komme tilbake igjen, når ting begynner å gå litt bedre. Når jeg kommer til barna igjen, så er det lettere å legge bort de dumme tankene, og nyte dagene.

Jeg er både glad og lei meg for at disse tingene skjedde denne uken som jeg er for meg selv. Jeg har tid til å sørge, samtidig som det er vanskeligere å la være å tenke på det. Jeg har avlyst mange planer de siste dagene og har stort sett bare vært på hotellrommet både på tirsdag og torsdag. Jeg har det ikke greit, og det er lenge siden jeg har hatt det sånn som nå. Når jeg har skjult smerte over tid, så eksploderer det til slutt. At jeg har det bra eller ikke er overhodet ikke deres feil. Som sagt, det er bare min egen. 

I dag har jeg veldig lyst til å snakke med noen av dere lesere. Jeg vil være ærlig, jeg vil være åpen. Åpen for å dele, være personlig med dere. Ansikt til ansikt. Jeg vil bli kjent med dere som leser og følger med på hva jeg skriver på bloggen, og gi dere en mulighet til å spørre meg om ting, og gjerne til og med dele litt av deres livserfaringer med meg. Om du har lyst å komme, så hadde jeg satt uendelig stor pris på det. Enten det er 1 eller 20 som kommer, så kommer jeg til å bruke to timer på å sitte å snakke i dag. 

Kom til Christiania Teater Hotel i dag kl. 15.00-17.00, håper vi ses, klem.

Jeg kan ikke leve som dette

 

 

 


Jeg orker ikke mer... Jeg har nådd et punkt der jeg ikke har noe valg på å gi opp eller snu. Jeg må snu nå, men jeg blir dyttet i feil retning. Jeg klarer ikke mer nå, please stop. Ikke dytt meg lengre nå. I går hadde jeg et møte som fikk tårene til å renne. Jeg trengte å høre det.

 

 

 

 

VERDENS KULESTE JULEKALENDER!!




Sammen med Shoppic.no(reklame) har jeg laget en super julekalender til dere! Premier trekkes hver dag i hele desember, og de har litt premier utenom det vanlige! Julekalenderen er laget så enkel som overhode mulig, og du kan vinne premier for totalt 25.000 kroner! Det tar bare 5 sekunder å delta, og du kan når som helst melde deg av Julekalenderen. Ved å melde deg på nedenfor er du automatisk med i alle 24 trekningene!

Her ser du noen av premiene som skal deles ut!

1) Desember - Gavekort BliVakker.no - 1000,-
2) Desember - En kasse med Freia Melkesjokolade
3) Desember - Gavekort Nelly.com - 1000,-
4) Desember - En kasse valgfri julebrus
5) Desember - En kasse Freia Melkesjokolade
6) Desember - Goodiebag med Bare Minerals
7) Desember - Gavekort BliVakker.no - 500,-
8) Desember - Gavekort Stormberg - 500,-
9) Desember - Et årsforbruk med kakemenn (1000,-)
10) Desember - En kasse med Smash!
11) Desember - Gavekort Nelly.com - 500,-
12) Desember - En kasse med Freia melkesjokolade
13) Desember - Gavekort Zalando.com - 500,-
14) Desember - Tights fra tights.no
15) Desember - En kasse Freia melkesjokolade
16) Desember - En kasse valgri julebrus
17) Desember - Gavekort BliVakker.no - 1000,-
18) Desember - En kasse Freia melkesjokolade
19) Desember - En kasse Freia melkesjokolade
20) Desember - Gavekort Blivakker.no - 1000,-
21) Desember - En kasse Smash
22) Desember - Gavekort Nelly.com - 1000,-
23) Desember - GHD rettetang (veil 2000,-)
24) Desember - 500 bokser med Pepsi Max

Ved å delta sier du ja til å motta mail om vinnere fra Shoppic.no og Mammatilmichelle 


DAGSTUR TIL STAVANGER

 I går var det mye som skjedde! Jeg var blant annet og snakket med VG-Morten, og hadde det riktig så trivelig! Og etter VG-intervjuet så hadde jeg et møte som kommer til å forandre MYE for min del! Superkult at ting begynner å skje. Intervjuet med VG kommer ut på fredag. Nå er jeg akkurat kommet meg hjem til Stavanger! Det ble en tidlig morgen i Oslo. Jeg skal være i Stavanger nå i et par møter, før jeg flyr inn igjen til Oslo i kveld! Ønsker alle sammen en superduper onsdag! 




KJENDISGALLA: BRYSTENE FALLER UT!

 

Jeg hadde en kjempemorsom kveld, og storkoste meg. Jeg syns faktisk det var bedre enn noen av forventningene mine. Jeg må også få lov til å si at jeg er kjempe stolt over Sophie som vant årets blogger prisen, og syns virkelig at hun fortjente den! Jeg vil likevel takke alle som har stemt på meg. Jeg møtte mange nye i går kveld, samtidig som jeg også fikk møte mange gamle kjente igjen! Koselig! Jeg fikk også tid til å bli med på en ny musikkvideo midt under etterfesten! Kjempekult, og jeg gleder meg til å dele! 

 

Jeg var kjempefornøyd med kjolen min! Den var vågal, men det er jo akkurat det som passer på eventer som dette! Jeg følte meg litt utilpass når jeg først tok den på meg på hotellrommet, men med en gang jeg kom frem til festen, så fikk jeg heldigvis litt mer selvtillit i kjolen. Jeg er meget glad for at jeg ikke leste kommentarene før jeg var kommet meg hjem og ut av kjolen, for det så ikke ut som dere syns noe om den. Og det er helt i orden, hver vår smak, men vi trenger ikke alltid skrive det på nettet, vet du ;) 

Dere kan lese kommentarene og se en video fra meg og Jan på facebooksiden min HER! Håper det var noen som likte kjolen da, og ikke syns den så ut som et laken.... Jeg syns iallefall den var fantastisk flott, og perfekt for anledningen, og er kjempestolt over eget arbeid. Heldigvis var det ikke noen av brystene som falt ut, selv om det var min største bekymring for kvelden. Men all PR er god PR, eller hva? Litt bryst her og der, gjør ingenting ;))

THE MORNING AFTER

God morgen, i går kveld var det kjendisgalla i Oslo, og jeg fikk plutselig ikke tid til å legge ut det siste innlegget om kjole, hår, makeup, og sist men ikke minst mine forventninger til kvelden. Jeg skal derfor sørge for å gi dere alle dirty details utover dagen i dag! Det ble ikke en så sen kveld på meg i går som fryktet, så det var heldigvis ikke så vanskelig å våkne opp før kl.08.00 i dag. Jeg skal opp til VG-huset nå, rett etter frokost, og deretter har jeg et langt møte frem til kl.15. Etter det er det filming på gang. Selv om det er mye som skjer i dag, så har jeg iallefall god tid innimellom slagene, i motsetning til i går! Ønsker deg og dine en super tirsdag! 



VI HAR IKKE SEX, DA...

Nå begynner spørsmålene igjen, men for første gang på lenge så skjønner jeg at dere spør. Jeg har valgt mellom to flotte gutter de siste månedene, og for to måneder siden ble jeg i et forhold med min sønn sin pappa, også kjent som min eks. Likevel så har jeg holdt god kontakt med Jan, som er en veldig stor del av denne kjærlighetsklemma. Nå er jeg i Oslo, og har brukt hele min tid frem til nå sammen med ham. 

Hvorfor gjør jeg det? Er det fremdeles noe mellom meg og Jan? Er jeg utro? Tingen er den, livet er ikke svart eller hvitt. Vi har heldigvis andre valg i livet mellom å hate og elske. Jan og jeg har hatt et fantastisk vennskap i flere år, og det er ingenting som kan komme imellom vennskapet vårt. Man trenger gode venner. Jeg har hatt et skikkelig behov for å ha noe ekte venner som jeg kan stole hundre prosent på.

Jeg har ikke mange venner, som jeg kan stole på. Faktisk så har jeg svært få. Jan er min bestevenn, og jeg kan si og snakke til ham om alt jeg tenker på her i denne verden, uten å være redd for at det skal komme ut til noen andre, men viktigst av alt så vet jeg at hva enn jeg forteller ham, så dømmer han meg ikke ut i fra det. Jeg kan lete lenge for å finne en som han, og jeg står sterkt på det jeg har sagt lenge, at ingen er som han! 

Vi trenger ikke å være lykkelig gift for å ha et fantastisk forhold. Vi har rett og slett det helt fint sånn som vi har det. Vi er glad i hverandre, og er ikke redd for å vise det til verdenl. Jan er Jan, og det finnes ikke to av ham. Jeg er evig takknemlig for å ha han i livet mitt og for all hjelpen han har gjort. Han heier meg alltid frem på sidelinjen, og har alltid vært den personen som jeg har trengt å ha nært. At jeg har fått meg kjæreste forandrer ikke forholdet til meg og Jan, bortsett fra at vi ikke har sex, da. 

Jeg skjønner veldig godt at folk kan reagere på at jeg er så mye med Jan, men verden er ikke a4 hos noen, og i alle fall ikke i mitt liv. Noen ganger er det viktigere å ta vare på hva man har enn å følge trenden hva andre sier er greit eller ikke. Jeg kan ærlig si at Jan har reddet meg fra meg selv mer enn bare en gang. Jeg trenger ham. Han er alltid med min side, når jeg trenger ham, og uansett hva så vil jeg alltid støtte ham også, i alt han gjør! Han er Janisén min! 

LET´S GO SHOPPING

God morgen! Nå har jeg vært våken i timesvis allerede. Det er rart med det hvordan jeg likevel står opp tidlig når jeg har muligheten til å sove lenge, haha. Jeg var oppe før kl. 07.30 i dag. Jeg har nemlig mye på programmet i dag, og allerede kl. 08.00 sto d jeg med strykebrettet for å gjøre klar kjolen til kvelden. Jeg så ikke når jeg skulle få muligheten til å få tid til alt, og da er det jo bedre og starte dagen litt tidlig, for å rekke alt! Jeg er som regel ikke en jente som pleier å være sent ute med ting jeg må gjøre.

Tvertimot så er jeg den type jente som heller gjør ting i lang tid på forhånd, i stedet for å stå med problemene I siste liten. Men i dag er jeg ikke meg selv i det hele tatt når det kommer til nettopp dette. Siden det var søndag i går, måtte jeg vente til i dag med å kjøpe sko til kvelden, så det kan jo bli interessant. Jeg må rett og slett bare ta det første paret jeg ser som passer til kjolen! I dag er virkelig ikke dagen for å være kresen, for det har jeg ikke tid til! 

Jeg merker det er deilig og slippe å ha barna rundt nå som det er så mye som skjer i dag. Jeg kjenner at jeg er rimelig stresset, noe jeg hater å være rundt barna. Det er en skikkelig god og betryggende følelse å vite at de tar livet med ro og koser seg med mormoren sin i varmen, mens jeg må gjøre mitt! Nå er jeg faktisk på vei ut dørene allerede. Jeg må være utenfor butikkene i det de åpner, haha! Ønsker alle sammen en super mandag, og en super start på ny uke! 

Baby, its cold outside

Nå har jeg kommet meg på hotellet for kvelden. Jeg har fått noe mat, og klar for å holde meg inne i varmen resten av dagen. Jeg har hatt en super dag her i Oslo, takket være alle dere som kom på salget tidligere i dag, og Jan, som har holdt ut med meg i hele dag, men også sist men ikke minst min mor som har vært på julemesse i Kypros med Michelle og William i dag. Jeg har snakket med de flere ganger på telefonen i dag, og ingenting gjør dagene mine bedre enn å høre at barna er glade og fornøyde! Ønsker alle sammen en fin avslutning på søndagen, og håper alle sammen har hatt en fin helg! 

JEG ER HELDIG SOM HAR DERE!

Heia, nå har jeg vært en dag her i Oslo, og dagen har gått forferdelig fort. Jeg hadde salget mitt i dag, og møtte mange flotte blogglesere. Fantastisk å treffe dere som leser bloggen min, jeg blir i godt humør hver eneste gang jeg møter dere! Jeg har derfor planlagt at jeg skal invitere dere til hotellet mitt på fredag, til de som ønsker, for å sitte å snakke med dere, og forhåpentligvis bli kjent med dere også litt! Jeg er så sinnsykt heldig som har så mange fantastiske følgere. En av de jeg møtte i dag var Dina, på bilde over, fantastisk herlig jente og familie hun hadde!

Salget gikk veldig bra, og jeg fikk solgt mye! Likevel så er det mye jeg har igjen! Jeg selger derfor alt som er igjen for 1500kr til den som ønsker å hente alt på hotellet. Inkludert her er 5 par sko. Tre par i str. 25, et par i 19 og et par i 21. Det er også mange merkeklær til gutt str. 74-80. Jenteklær i str. 98-104. Lekematte. Mye frozen!! Mini a ture jakken i str. 74 er også inkludert. Kontakt oss om du ønsker å komme, og kjøpe alt! Send en melding til Jan, her! Bare seriøse henvendelser, takk! Tusen takk til alle som kom i dag, det var veldig hyggelig! 

DETTE MÅ DU HA TIL VINTEREN

reklame


Nå begynner det å bli kaldere på Kypros, så da kan jeg vel trygt si at vinteren er kommet til Norge nå! Jeg liker sol og varme, men må inrømme at det er noe koselig med kulden vi har hjemme i Norge! Jeg har funnet vinterproduktene som jeg har lyst på denne vinteren! Hadde ikke vært feil med noen gode varme sko her i tigerstaden! Jeg har vært i Norge i under et døgn, og kjenner det er godt å puste inn litt norsk vinterluft igjen. Men kaldt er det! Her er yttertøyet du bare må ha deg denne vinteren! Klikk på linkene under bildene, for å komme direkte inn til produktene!

1.Timberland  2.Ugg mini  3. Whyred 


4. Morris Lady   5.Tommy Hilfiger  6.Tommy Hilfiger

7. Sandqvist   8.Henri Lloyd  9.Tiger of Sweden

 

GOD MORGEN OSLO

Nå har jeg våknet opp i en god og varm seng på hotellet i Oslo, i en veldig kald by! Fyttigrisen som jeg frøys da jeg landet på Gardemoen i natt. Heldigvis var jeg super heldig og ble hentet av en fantastisk venn. Jeg ligger ennå i sengen, og kjenner det er herlig å ligge lenge i senga, uten og måtte stå opp for å starte en ny dag med barna i 06.00 tiden. Det er faktisk helt luksus å ligge lengre enn 30 sekunder etter man har våknet på morgenen! 

Her har jeg tenkt å slappe av en stund, før jeg skal ta turen over til Jan, for å stelle i stand til salget mitt! Håper inderlig at det er noen som stiller opp. Det er jo veldig vanskelig å vite hvem som kommer på slike ting som dette, og om det i det hele tatt dukker opp noen som helst. Jeg befinner meg i alle fall i Langaardsgate 3,  fra 14.00-16.00 i dag! KOM KOM KOM! Ønsker alle sammen en nydelig søndag! 

OSLO, NESTE STOPP

Nå er jeg kommet meg til flyplassen, og klar for å sette kursen mot Norge! Jeg er så glad for at jeg skal fly direkte, det er en stor lettelse, rett og slett. Mye mindre å tenke på om man må slippe å reise innom andre land på veien. Nå gleder jeg meg rett og slett til å komme ombord i flyet, for å legge meg til å sove med en gang. Jeg er kanontrøtt, og vet at om jeg sover så går flyturen tusen ganger fortere! Ønsker dere alle sammen en super lørdagskveld! Snakkes i Oslo, da! 

TID OG STED

I morgen er jeg godt på plass i Oslo, og klar for å møte mange av dere for å selge mye barneutstyr og mine egne klær! Jeg håper det er mange som kommer for å kjøpe noe, for denne fulle kofferten med alt jeg skal selge, må være tom når jeg drar tilbake til Kypros igjen! Håper det er mange som vil hjelpe, og stiller opp i Oslo i morgen! Jeg har lyst å få møte så mange av følgerne mine jeg bare kan denne uken, og jeg gleder meg veldig! 

I morgen må jeg bare bruke tiden på å få solgt bort alt, men jeg skal sette opp en dag der jeg rett og slett setter meg ned med dere bare for å snakke et par timer, og håper noen har lyst til å komme innom hotellet og si hei da. Men den avtalen skal jeg komme tilbake til, når jeg ser hvilken dag jeg har mulighet til å sitte lenge med dere. Men nå må jeg først og fremst gi ut tid og sted til salget mitt i morgen! 

Jeg tenker å sette av to timer til salget, og om jeg skulle være så heldig å bli kvitt alt før to timer er gått, så vil jeg likevel være på stedet frem til to timer er gått. Jeg håper at du ønsker å komme for å se hva jeg selger, og hjelpe meg med å bli kvitt litt! Fra kl. 14.00-16.00, i Langaardsgate 3, i Oslo blir salget i morgen! Om du ønsker å lese litt mer om hva jeg selger kan du lese innlegget jeg skrev for litt over en uke siden HER! 

JEG KOMMER TIL Å SAVNE DERE!

I går kveld satt jeg med en litt forkjølt William på fanget og sang nattasang for ham. Jeg satt og støk han over panna, og kjente roen i ham, helt avslappet, mens han holdt rundt meg med trøtte armer. Jeg så ned på ham, og hørte ham puste tungt. Jeg kommer til å savne dette. Jeg kan ikke tro at jeg skal være borte fra barna i en hel uke igjen! Det er nøyaktig en måned siden jeg var en hel uke i Amsterdam, første uken noen gang borte fra begge barna, og nå skal jeg bort igjen.


Det er alltid fint med et lite avbrekk av og til, som mamma. Men jeg kjenner at det er skikkelig tungt å reise fra dem i dag. Nå vet jeg hvordan det var å være borte fra dem en hel uke, og jeg må si at det var tøffere enn jeg trodde. Jeg vet jeg kommer til å savne dem denne uken, og jeg vet at det også er godt for både meg og dem å være borte fra hverandre litt. Jeg kjenner at det blir tøft å dra fra dem i kveld, samtidig som jeg vet at det blir utrolig godt å komme hjem igjen, etter en uke med fri.


De neste timene i dag skal jeg bruke tiden godt sammen med barna, og finne på ting som de selv vil at vi skal bruke tiden på. Om det så er at Michelle vil se en film sammen, så gjør vi det med glede, eller om hun vil på lekeplassen, ut å spise eller rett og slett spise litt godteri. Kosetid er lov, spesielt når det faktisk er lørdag! Ønsker alle sammen en fantastisk dag, smil mye og spre glede med de du omgås! 

JEG HAR LYST PÅ 6 BARN TIL!

Jeg har nevnt for dere tidligere at jeg har funnet min favorittserie "Kjære mamma" som jeg bare må få med meg hver dag. For noen dager siden så jeg min favorittepisode frem til nå. Jeg så en nydelig dame på 39 år. Hun er faktisk en av de flotteste damene jeg noen gang har sett, samtidig som hun virket som verdens beste mamma til sine barn. Det var virkelig umulig å ikke like henne og episoden. Jeg ser nå at jeg har funnet meg mitt forbilde som mamma. 

Hun er den type mamma jeg har lyst til å være, og plutselig etter denne episoden, så fikk jeg også lyst på 8 barn. Tenk det, 8 barn, det er mye ansvar og mange å ta vare på. Jeg vet med meg selv at jeg syns det er knalltøft å være mamma til to, men 8 barn, det må man virkelig være en dame med bein i nesen for å klare. Denne mammaen virket som hun hadde levd livet ti ganger før, og visste hva hun skulle gjøre i en hver situasjon, med hvert barn.

Jeg føler at hun er nødt til å ha en eller annen magisk evne, for hun holdt seg helt rolig i enhver situasjon. WOW, jeg tar av meg hatten for flerebarns mødre. Etter å se denne episoden så fikk jeg en skikkelig følelse av at jeg virkelig ikke kan klage på hverdagen som bare tobarnsmor. Jeg fikk plutselig lyst på 6 barn til. For den gjengen hennes, var helt fantastisk, virkelig. Jeg er imponert!! 

@Michellerasmussenofficial

Som mamma har jeg tatt et valg. Et valg ikke alle trenger å være enig i, men likevel et valg jeg vil velge å leve med. Jeg hva mange syns om eksponering av barn. Jeg vet også hva mange mener om at jeg bruker barna mine for å få oppmerksomhet selv. Noe jeg selv vet ikke stemmer. Jeg er en mamma og de er selvsagt en stor del av hverdagen min, så det ville vært helt unaturlig og ikke skrevet noe om dem, eller postet bilder av dem på bloggen.

Nå har jeg valgt å lage en instagram konto til Michelle. Denne kontoen er det selvsagt bare jeg som står bak, og ikke Michelle selv. Denne kontoen vil bare bli brukt til Michelle selv, og der vil det aldri bli postet noe som har med meg eller min blogg og gjøre. Fra den kontoen vil det aldri bli linket til min blogg, for dette er Michelle sin bruker. Jeg laget en instagram konto til Michelle da hun bare var 2 år gammel. Jeg har aldri postet et eneste bilde på denne kontoen, men den har bare ligget der.

Etter å ha tenkt meg om i over to år, har jeg valgt å starte opp en ny profil til henne, og har allerede i dag postet det første bildet. Jeg kommer til å være veldig streng med hva som legges ut på denne kontoen. Bare fine, skikkelige bilder. Ikke alt som legges på bloggen kan legges ut der. Kommentarfeltet kommer også til å være veldig ryddig. Hvis dere tenker jeg sletter mye i mine profiler, så kommer denne kontoen til å være ti ganger mer oppryddet enn min. Alle negative kommentarer, stygge ord, banneord (selv om det er ment som et kompliment), og annet som er upassende vil bli slettet asap! 

Dette skal være en glad og fin ting. Jeg vet at dette vil åpne dører for Michelle, og denne profilen vil være med på å gi Michelle kunnskap i fremtiden. Det er mange positive ting med å opprette en profil til de små, men som regel så er det veldig mye fordommer mot dette dessverre, og det kan jeg forstå. Likevel håper jeg at dere kan holde de negative tankene til dere selv, eller unngå å besøke profilen hennes! Link til profilen her: instagram.com/michellerasmussenofficial 

G A D E R F

God fredag! Deilig med helg igjen, eller hva? Michelle er på plass i barnehagen igjen i dag, siste dagen før helgen. Siden hun hadde fri i går, så tenkte jeg hun måtte gå i dag, selv om det er siste dagen før jeg reiser. Om hun ikke hadde gått i dag, så vet jeg at det hadde vært vanskeligere for henne å komme på mandagsmorgen. Det er alltid sånn, og jeg har kjent på det selv mange ganger. Jo lengre man er borte fra noe, desto vanskeligere og skumlere er det å komme tilbake igjen! Ønsker alle sammen en fin fin fredag!




SNEAKPEAK: THE DRESS

Nå er ungene i seng for kvelden, og jeg ser at jeg må bli sittende våken en stund i kveld. Det er plutselig ikke så lenge igjen til jeg drar, så da må jeg begynne å forberede reisen, og ikke minst det som skal skje her på Kypors i mellomtiden. I dag fikk jeg prøvd kjolen jeg har designet selv for første gang, heldigvis satt den som ett skudd. Jeg måtte jo ha den med hjem til Ayia Napa i dag, om jeg skulle få den med meg til Oslo på lørdag! Jeg gleder meg til å vise den frem på mandag på Kjendisgallaen, men dere skal selvsagt få en liten sneakpeak av den i kveld! Ha en super kveld videre! 

V I L L A G E - W A L K I N G

For en dag! Nå er vi akkurat kommet oss inn dørene igjen hjemme i Ayia Napa. Vi har vært hele dagen i landsbyen utenfor Limassol i dag. Veldig gammelt men koselig i de trange gatene. Det er fint å vise barna litt mer av Kypros, enn bare den turistbyen vi bor i. Jeg fikk med meg kjolen jeg har designet selv, sammen med en flink designer her på Kypros, og gleder meg til å vise den frem til dere. Den ble akkurat slik jeg så den for meg, jeg er superfornøyd! Nå skal vi spise litt middag, og slappe litt av, før det snart er leggetid for William og Michelle, dagene går så fort! Ønsker deg en fin ettermiddag sammen med dine! 








JEG FØLER MEG HELT UKOMFORTABEL!

Helt siden jeg var liten har jeg tenkt på hva andre vil tenke og syns om meg. Jeg fant ut da jeg var 7 år etter en tur til øyenlegen at jeg trengte lesebriller. Jeg syns det var veldig stas der og da, men da jeg kom på skolen, og skulle ta de på meg, var det noe som fikk meg til å føle meg veldig ukomfortabel. Jeg vet ikke var det var, men jeg kjente bare suget i magen. Jeg kan trygt si at jeg brukte de brillene bare to ganger den første uken, og etter det tok jeg de aldri på meg igjen. 

Jeg gikk altså gjennom hele barneskolen, uten å bruke brillene som jeg hadde i skolesekken min hver eneste dag. Jeg begynte på ungdomsskolen, og begynte å se mindre og mindre av tavlen, og ble derfor glad om jeg ble plassert på første rad i klasserommet. Da jeg begynte på videregående derimot, ble problemet stort, og jeg så ikke en eneste ting av det som foregikk på tavlen. Jeg bestemte meg derfor da å ta en synstest.

Det viste seg at synet mitt hadde blitt mye verre på alle disse årene, og jeg fikk meg derfor linser. For selv etter så mange år, så har jeg følt meg skikkelig ukomfortabel om jeg skulle måtte gå med briller. Jeg vet ikke hva det er, men jeg vil bare gjemme meg, og unngå å bli sett om jeg har briller på. Nå er det tre år siden forrige synstest, og jeg har vel brukt linsene maks 10 ganger... Jeg er så dårlig på dette. 

Linsene fikk jeg rett og slett bare ikke tid til å ta på om morgenen, så det ble jo aldri til at de ble brukt. Men nå ser jeg virkelig bare mindre og mindre, og må gå med briller om jeg ønsker å få med meg noe som helst. Her på Kypros er det greit å gå med briller, for jeg føler ikke at folk ser på meg samme måten som i hjemme. Jeg har derfor brukt de en god del her nede, og endelig blitt komfortabel med å bruke de. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir så ukomfortabel hjemme, men det blir jeg. Jeg syns det er dumt at jeg skal føle det slik. Det er så mange som går med briller, og det er jo ikke stygt i det hele tatt! Jeg tror nok ikke det har så mye med det å gjøre heller. Jeg føler bare at jeg som person blir en helt annen, noe som er litt skremmende. Alt som er vanlig for oss, er trygt, og det vil det alltid være uansett hva det er snakk om.

Nå har jeg endelig blitt vant til å bruke briller, og syns faktisk jeg passer det godt. Jeg føler meg hundre ganger smartere, og mer skikkelig. Ja, rett og slett, akkurat sånn jeg vil at folk skal se på meg. Jeg merker at jeg fort tar av brillene om jeg skal være med kjente, fremdeles, fordi de ikke er vant til det, og da vet jeg at det vil bli kommentert. Noe jeg ikke vil. Men jeg har likevel blitt mye flinkere på å bruke brillene mine, uten å føle meg utilpass! 

BACK TO LIMASSOL

I dag hadde vi en herlig start på dagen her hjemme, meg god frokost, der vi kunne sitte lenge og bruke god tid. Jeg holder Michelle hjemme fra barnehagen i dag, fordi vi skal på en liten dagstur. Hun kunne egentlig ha vært i barnehagen i mellomtiden, mens vi var borte. Men jeg liker ikke tanken av å være langt unna, hvis noe skulle skje henne i barnehagen. Derfor har jeg bedre samvittighet og ikke minst mer tid, om Michelle også blir med oss! Vi skal tilbake for å hente kjolen jeg har designet selv, så dette er super spennende! Noen som er spent på å se resultatet? Ønsker alle sammen en super dag! 

TANKEN BAK Å KRITISERE ANDRE

Det vil alltid være noen som kritiserer andre. Enten det er du som kritiserer meg for noe, eller naboen som ikke liker læreren på skolen til barnebarnet sitt. Vi er mennesker og er vel alle forskjellige. Liker forskjellige ting, og ha ulike interesser. Så har vi selvsagt mange mennesker som også er like, og har samme hobbyer og interesser.

Som meg, og alle andre småbarnsmødre akkurat nå. Eller meg, som blogger sammen med alle andre bloggerne i verden. Eller meg, som kjæreste, datter, søster, niese, nabo, venn, eller rett og slett bare en du gikk forbi på gata. Jeg vil like å tro at jeg har mye de samme interressene nå, som alle andre småbarnsmødre. Jeg vil også like å tro at jeg har samme mål om bloggingen, som alle andre bloggere. 

Jeg er en mamma, og tar den jobben 100% på alvor hele døgnet, dag for dag, og år etter år. Jeg elsker å være mamma, uansett hvor sliten det gjør meg, så er det ingenting i verden som føles bedre enn bekreftelsen fra barna på at jobben du gjør er bra. Ord som "jeg elsker deg, mamma" kan redde enhver hektisk dag! 

Jeg tenker likt som alle bloggere. Jeg har en blogg, og ønsker at folk skal lese det jeg skriver, og ikke minst like det jeg skriver. Det samme gjelder nok alle andre som blogger, vil jeg tro. Hvordan kan min blogg bli mest lest og mest delt? Hva vil folk dele med sine venner og bekjente? Alle liker å sladre litt om andre. Alle liker å få høre noe nytt man ikke visste om en person.

Men kan jeg som blogger fortelle om naboen jeg så naken i vinduet, vil noen bry seg om å lese det? Neppe. Folk liker å lese om de personene de kjenner igjen. De liker å høre at folk som får ting til, har gjort feil, og ikke er så bra likevel. De vil høre ting som at "Visste du at kongen, egentlig er fra Brazil" Ja. Nyheter og ting ingen andre har delt før!

Hvorfor tror dere for eksempel at store bloggere alltid skriver noe om større bloggere? Det er jo selvsagt for å ønske å provosere denne bloggeren til å skive om han/henne tilbake, sånn at de får klikk fra den større bloggeren sin blogg. Ikke nødvendigvis at de har så mye i mot personen sånn egentlig. All media oppmerksomhet, er god oppmerksomhet for en blogger uansett hva det står.

Jo større blogger, desto større er sjansen for å bli utsatt for uthenging av andre bloggere. Da er det beste egentlig å holde tunga beint i munnen, og rett og slett se forbi innlegget som er direkte skrevet om deg, og ignorere det. Av og til er den beste hevnen og ignorere dem! 

NYDELIGE FARGER PÅ NYDELIG JENTE

Lille Michelle er plutselig ikke så liten lengre. Hun er blitt så stor og fin. Jeg syns det er helt utrolig at Michelle allerede er fire år gammel. Jeg husker selv veldig mye fra jeg jeg var på den alderen, og det er skremmende å se hvor lik hun er på meg. Nå begynner Michelle sitt lange fine hår å bli mørkere. Det gjorde mitt hår også på hennes alder, så det blir spennende å se hvor mørk hun blir. Selv var jeg mye lysere enn henne, og jeg er jo blitt veldig så mørk i håret nå. I dag har Michelle på seg et nydelig antrekk med fine farger. Jeg har faktisk aldri sett henne i disse fargene før, og må innrømme at jeg syns hun kledde de meget bra! 








LITT TIDLIG MED JULETRE?

God morgen! I Michelle sin barnehage er de allerede godt i gang med forberedelser til julen. Allerede i starten av november var juletreet på plass i barnehagen, og Michelle har snakket om julen lenge. De holder bare på med juleting, og det er jo superkoselig det, men er det ikke litt vel tidlig? Jeg vet ikke jeg. Kanskje det er bare meg som ikke klarer å tenke på jul, i denne varmen. For meg er det i alle fall ingen julestemning å finne her, uansett hvor mye julepynt det er i barnehagen til Michelle og i gatene.

For de har jo selvsagt også pyntet lyktestolpene her for ukesvis siden. Jeg er så glad for at vi skal hjem og feire julen hjemme. En jul utenfor Norge er ikke den samme julen, uansett hvordan feiringen er, mener nå jeg. Jeg er veldig glad for at Michelle har så mye om julen i barnehagen sin nå, for da kan hun få litt førjulsstemning iallefall. Hun elsker jo julen og alt med den, så hun er glad og fornøyd med at juletreet er pyntet. 

Jeg har forklart henne at det ikke blir noe julepynting her på Kypros, fordi vi skal reise. Det har hun egentlig ikke reagert sånn på, men jeg tror ikke hun klarer å forstå hvor nær jul vi egentlig er. Det har jo vært sommer for oss helt frem til nå, og da er det vanskelig for en fire-åring og forstå at vi er kommet til midten av november allerede. Jeg har heldigvis fått gjort litt klar til julen likevel, og har alle gavene i boks! Så det eneste som skal til, når jeg kommer meg til Stavanger i desember er å få pakket dem inn! Ønsker alle en fin novemberdag! 

ET VANSKELIG TEMA OG SNAKKE OM

Det er ikke alltid man planlegger at barna skal få med seg alt. Det er rart hvor godt barna plutselig hører etter når det er "voksen-snakk" på gang. Da har de plutselig verdens beste hørsel, og fanger opp hver en setning og samler det opp til de faktisk forstår hva vi "voksne" snakker om. Jeg ville i utgangspunktet ikke fortelle noe til Michelle om hendelsene rundt i verden nå. Men etter det som skjedde i Paris, så har det vært vanskelig å skjerme henne fra alt.

Jeg og min mor prøver å snakke om det i skjul for henne, men hun hører så mye mer enn hva vi tror, og forstår så mye mer enn hva hun gjerne uttrykker til vanlig at hun gjør. Det er vanskelig å vite hvordan det er riktig å gripe en sånn situasjon. Skal man fortelle, skal man ikke? Skal man pynte på sannheten, eller blir det også feil? I sånne situasjoner er det vanskelig å være mamma. Jeg merker at det hadde vært mye lettere noen ganger om det var et fasit svar.

Men sannheten er jo at det ikke finnes noen forklaring på hva det rette er å gjøre. Alle barn er forskjellige, og har selvsagt også ulik alder, og forståelse for ting de blir fortalt. Jeg syns at Michelle er for liten til å vite om all galskapen i verden. Samtidig som jeg syns det blir feil å lære henne at alle er snille, og greie med hverandre. For det er jo kjempeviktig at hun vet at hun ikke kan stole på alle, samtidig som hun skal kunne være tillitsfull til nye mennesker. 

Som mamma så er det ikke alltid like lett og vite hva man skal si og ikke si. Spesielt når spørsmålene kommer brått og uventet. Ja, det er mennesker i verden som ikke er snille. Ja, det er mennesker som har lyst at andre mennesker skal dø. Det er ikke alle som vil hverandre godt. Men hos mamma er du trygg, hos mamma trenger du ikke være redd for noe... Hva skal man si? Hjelp jeg kjenner at dette her skremmer meg jo, og hvordan skal jeg da prøve å la mine barn føle seg trygge.

Enhver forklaring om nye ting, må tilpasses hvert enkelt barn det gjelder. Har du sagt noe til dine barn? Jeg begynner jo å lure på om de gjerne sier noe i barnehager eller på skoler. Jeg så nemlig en artikkel der barnehager har begynt å snakke om vold og hva som er greit og ikke med små barn, selvsagt tilpasset deres nivå. Jeg må innrømme at jeg syns det er supert å få litt hjelp fra barnehage/skole til å snakke om vanskelige ting med barna, da kommer temaet lettere opp hjemme!

-Vinneren av dagen´s facebook konkurranse ble Marthe fra Oslo, grunnet stor respons blir vinneren kontaktet direkte. Ønsker du å være med å konkurranser på facebooksiden min, lik den gjerne HER! 

SMOKKEFRIE BARN = NY BABY

Jeg husker så godt den dagen Michelle sluttet med smokk. Det var i mai i fjor, så hun var rett under fire år. Når jeg tenker nå, så syns jeg hun var kjempestor til å slutte da, men der og da tenkte jeg at hun var liten og flink. Michelle var veldig glad i smokken sin lenge, og ville vel egentlig aldri gi slipp på den. Jeg var akkurat lik da jeg var liten, og ville aldri slutte med smokk. Siden Michelle ble så lik på meg så trodde jeg alle mine barn ville være like når det kom til dette.

Der tok jeg grundig feil. Alle barn er helt forskjellige, uansett søsken eller ikke søsken. Vi har alle vår unik måte å være på, forskjellige tanker og væremåter. William har egentlig aldri vært noe særlig begeistret for den smokken. Han har vært så lite interessert at det ikke har vært naturlig å gi ham smokken når han gråter, eller skal sove. Han biter litt i den og kaster den bort, om vi gir den til ham.

Vi har hatt en god del smokker liggende klar, fordi jeg bestilte så veldig mange før han ble født. Men de har ikke vært i bruk frem til nå. Nå har Michelle fått det for seg at hun syns det er supergøy å leke baby, og spør ofte om hun ikke kan låne smokkene til William. Så nå har jeg satt foten ned, og kaster alle smokkene i søppelet, før jeg får to som plutselig ikke vil slutte med smokken. Det er rart hva de små plutselig liker, når storesøsknene liker det.

Så nå som smokkene nok en gang er ute av hus, er det vel på tide med en ny baby? Jeg syns det er et veldig stort skritt  plutselig å bli smokkfri mamma. Barna virker så store. Selv om William fremdeles er liten, så er det så mye med ham som får meg til å tenke at han er eldre enn sin egen alder. Han er jo også veldig stor av størrelse, noe jeg og Michelle overhodet ikke er. Så det blir ikke mange år til han er større enn både meg og søsteren sin! 

IKKE FORTELL MEG HVORDAN "MAMMAKROPPEN" SER UT

Det er alltid et veldig stort fokus på kvinnekroppen i media, og det er ikke bare unge jenter som får gjennomgå og føler seg trufne av artikler og media generelt. Men også alle oss mødre som har gått gjennom en eller flere graviditeter. Jeg kjenner jeg blir sint hver eneste gang jeg leser noe som helst som har noe med dette temaet å gjøre. Enten så er vi for tykke, og slappe eller så er vi for tynne, og stramme. Må vi alltid være noe gale? 

Alle som har gjennomgått en fødsel, og gravitidtet har gått gjennom sinnsyke forandringer med kroppen over veldig kort tid, og det gjør noe med kroppen, uansett hvordan resultatet blir etterpå. Jeg er full i strekkmerker selv, og har vært heldig med andre ting. Vi er forskjellige, og sitter igjen med forskjellige følelser om kropp og utseende. Selv så syns jeg man må få lov til å være stolt over hvordan man ser ut, UANSETT hvordan vi ser ut. 

Det er ingen oppskrift på hvordan vi skal se ut etter man blir mamma. Derfor blir jeg skikkelig sint og trist av å lese artikler og overskrifter "SÅNN ER MAMMAKROPPEN". Nei, mammakroppen er ikke sånn for alle, men har likevel lov til å kalle vår egen kropp for mammakropp. Det er ikke alle som har mye fett på magen, tusenvis av strekkmerker, hårete bein. Det er sikkert mange som har noen av de forskjellige tingene her. Men det er ikke oppskriften hvordan mammakroppen ser ut.

Misforstå meg rett nå. Vi har alle mødre "mammakroppen" men ingen av oss kan komme og si, se på meg, dette er den "ekte" mammakroppen. Vi er alle forskjellige, og bør være stolte av det. Ja det er mange som sliter med vekt og andre plager etter et svangerskap, men det er også veldig mange som gjerne ikke har så mye fett til overs på kroppen, som stadig får høre at de er "for tynne til å være mamma" eller "et dumt forbilde for gravide og nybakte mødre" - Kan vi aldri være akkurat passe akkurat som vi er? 

Kan vi ikke få noen kommentarer ut i fra hvordan man er som kvinne i stedet for hvordan vi er som mamma. For mammarollen mener nå i alle fall jeg, ikke har noe med utseende og gjøre. Jeg oppfordrer dere alle og legge igjen en kommentar på sosiale media til en mamma du kjenner "Du ser fantastisk ut, akkurat som du er!" jeg kan være sikker på at du gjør en travel mamma superglad med nettopp denne kommmentaren! Ønsker deg en fin tirsdag, smil mye! 

- Legger med et bilde som illustrerer mine netter. Michelle kom inn til meg i stua i går over midnatt, etter å ha blitt vekket av tordenværet. Hun sovnet på fanget mitt, og jeg fikk blogget litt videre. Mammarollen og jobblivet er ikke alltid lett og kombinere, men noen ganger går det veldig fint. I natt følte jeg meg rett og slett bare takknemlig, for å ha muligheten til å multitaske både blogg og barn, samtidig som jeg tar begge "jobbene" alvorlig! 

STORE TING FEIRES I DAG!

God ettermiddag. I dag hadde vi en god norsk middag her hjemme med kjøttkaker og brunsaus. Kjenner det var lenge siden nå. Michelle syns det var helt supert, og spiste opp hele tallerken uten problemer. I dag feirer vi med norsk middag, fordi det skjer store ting for meg i disse dager. I dag kunne vi endelig feire litt!! Jeg gleder meg til å dele nyheten med dere også. Det ble et veldig kjapt innlegg nå, men dere hører fra meg ut over kvelden! 

LEVER VI I KRIG?

Det er virkelig ikke gøy å våkne opp til nyhetene i disse dager. Alt som skjer med Paris og Libanon, til helt andre saker som knivstikking i hjembyen min. Jeg har alltid i alle fall sett på Stavanger og Tasta som en trygg plass å være, men nå begynner jeg å bli rimelig skeptisk, og redd. Jeg måtte spørre meg selv i dag tidlig om vi lever i krig, eller om vi er i ferd med å gjøre det. Jeg trodde ingen ønsket å sette sitte eget land i fare, men det begynner å se ut som noen er ute etter bråk. 

Jeg prøver å holde meg så mye som mulig unna denne situasjonen, fordi det ikke har noe med meg eller bloggen og gjøre. Men likevel så er det helt unaturlig og ikke nevne noe om alt som skjer. Vi er jo alle sammen veldig opptatt av nyhetene i disse dager, uansett hvor skremmede det er. Men jeg sitter her og håper at Norge ikke involverer seg i noe, for da er jo plutselig våre liv også i fare. Jeg vil nå si at vi har mer enn nok tragedier som skjer uten krig, så da trenger vi i alle fall ikke det! 

Nå skal jeg prøve å starte en ny uke, uten å bekymre meg for mye om hva som skjer rundt om i verden. Det er tragisk alt som skjer, men som mamma føler jeg et ansvar for å beskytte i alle fall mine egne barn, og utelukke disse fæle hendelsene rundt i verden. Michelle er alt for liten til å få noen forklaringer, selv om hun er gammel nok til å stille spørsmål og bli redd. Jeg kan bare beskytte henne så godt som jeg kan, men jeg kan likevel ikke unngå følelsen av frykt.

 

EN TRANG FOR Å DELE

Nå er det mye som skjer i livet mitt altså! Gud, jeg er helt gira i hele kroppen, og gleder meg til å dele nyheten med dere! Det er det som er så gøy og samtidig veldig utfordrende med å ha en blogg. Når man skriver om hverdagslivet, så er det naturlig og dele alle tanker og hendelser. Mens når ting skjer, så man ikke kan si med en gang, så har man likevel en trang for å dele litt likevel. Det kjenner i alle fall jeg på.

Det er ikke hver eneste dag ting som dette skjer, og jeg syns det er super spennende. Jeg må si at jeg er litt skremt på samme tid, men det er 95% bare gode tanker. Jeg gleder meg som et lite barn. Det føles godt å ha noe å se frem til og glede seg til. Det blir så spennende å dele dette med dere også om en måneds tid! Men fra en ting til en helt annen. I dag har jeg fått bestilt dagstur hjem til Stavanger, den uken jeg er i Oslo. 

Jeg følte for å reise hjem en tur, når jeg likevel var i nærheten. Så det skal bli veldig godt, og litt rart på samme tid. Jeg har aldri i mitt liv vært på dagstur i hjembyen min før. Jeg skal reise inn til Stavanger på formiddagen, og tilbake til Oslo igjen allerede i 19.00 tiden. Det blir en kjapp svipptur, haha! Jeg kjenner jeg gleder meg til å dra til Oslo. En pause fra hverdagen slår aldri feil. Håper alle sammen har hatt en fin helg! 

JEG ER REDD FOR Å SKRIVE NOE FEIL

Etter tragedien i Paris, så har jeg lest side opp og ned med artikler og blogginnlegg fra andre om hendelsene og tankene rundt det. Jeg må innrømme at jeg er skikkelig redd for å skrive noe feil. Jeg føler et stort ansvar her jeg sitter med lesere fra mange forskjellige land og kulturer. Jeg må innrømme at jeg personlig syns enhver terroristisk hendelse er traumatisk, uansett hvor i verden det er. Likevel så føles det så mye nærmere når det skjer så nært Norge, og ikke minst, når så mange her i Norge har et spesielt forhold til Paris. 

Det er helt forferdelig å se uskyldige mennesker bli drept og skadet, uansett hvilken grunn. Jeg hater krig, for det er nettopp dette som krig går ut på, skade og drepe uskyldige mennesker. Det er lenge siden vi har hatt store tragedier skje i Norge. Men den episoden vi alle alltid kommer til å ta med oss videre, var 22. juli 2011. Dette var faktisk bare noen dager etter Michelle ble født, jeg var ennå på sykehuset denne dagen, og husker denne dagen kjempegodt.

Heldigvis så er det ikke ofte vi opplever noe så fælt. Likevel, så er det aldri en behagelig følelse å sitte med, når vi ser land så nært Norge bli rammet. Vi føler et ansvar for å hjelpe, trøste og forsvare. Men jeg sitter her og er redd. Hva om ting vi sier i sosiale media, og i avisene vil ta et land sin side? Vil ikke det være galt da? Jeg er redd for hva som vil skje med vårt land, om vi snakker høyt. Det siste jeg vil er at Norge ikke skal være et trygt land å bo i, og det tror jeg alle som bor i landet kan være enig i. 

Jeg har lest så mye forskjellig i sosiale media det siste døgnet om at tragedien i Frankrike er det samme som skjer i Syria, som alle prøver å flykte fra. Jeg ser at det kan bli uenigheter, om hva som er rett og hva som er galt. En ting er sikkert at krig er galt uansett hvor det er og hvem som blir rammet, for det er uskyldige mennesker uansett! Men jeg bare spør dere, er det så veldig lurt å utale seg for mye om sider på sosiale media egentlig? Vi har lov til å skrive akkurat hva vi vil, det er derfor Norge et godt land å være. 

Men når man personlig ikke kan være med å bestemme noe, hvem som har rett eller feil så bør man egentlig ikke ta noens parti heller. En ting er hva man sier til de man kjenner om hva man tenker, en annen ting er å skrive det offentlig. Jeg tør ikke skrive hverken her på bloggen eller på facebook hva jeg tenker om for eksempel flyktninger, fordi det er så mange som engasjerer seg både om man skriver man er for eller om man skriver man er imot. Alt er ikke like lurt å dele offentlig! 

 

SKRYT, SKRYT, SKRYT

God søndagsmorgen! I går kveld satt jeg oppe litt lengre enn planen, og var derfor litt vel trøtt i dag tidlig. Men siden det er søndag, og faktisk herlig å våkne opp med to skjønnaser i sengen, så var det litt greit likevel, selv om klokka var noe andre gjerne ikke ser på som morgen. Michelle har vært så flink til å hjelpe meg hele morgenen i dag, så nå syns jeg det var på tide med et storesøster skryteinnlegg!

Michelle er så flink til å hjelpe til med lillebroren sin, når hun bare trør til. Det er jo selvsagt ikke alltid hun er like mye på lag med meg og broren som hun var i dag tidlig, og det er alltid godt å se henne som i dag. Hun fortjener å høre litt skryt når hun oppfører seg bra. Det er bedre med skryt når barna gjør bra ting, enn kjeft når de gjør dumme ting. Selvsagt skal man alltid kjefte om det er behov for det, men når barna gjør noe bra, så er det ofte vi glemmer å gi dem positiv oppmerksomhet for det, fordi det gjerne bare skulle mange at de ryddet tallerken etter et måltid, eller lignende. 

Her hjemme har det vært en selvfølge lenge at vi rydder etter oss når vi har spist, dette gjelder selvsagt Michelle også. Likevel så får hun jo skryt hver gang hun gjør det, fordi jeg vil at hun skal huske at det er viktig å gjøre. Gjerne spesielt også når man er på besøk hos andre. Jeg vil jo at Michelle skal være en høflig og snill jente å ha på besøk. Jeg er veldig stolt over den fine jenta Michelle er. Hun er stort sett bare snill og omtenksom, hun har selvfølgelig sine trassige øyeblikk, men det tror jeg alle fireåringer har, uansett hvor veloppdragne barna er!

BARE EN MÅNED IGJEN

I dag er det akkurat en måned til vi lander i Stavanger, for å starte juleferien vår hjemme. Hjemme vil alltid være i Stavanger, uansett hvor lenge jeg er borte derifra. Det merker jeg spesielt nå, som vi hele tiden snakker om å dra hjem til jul. Jeg gleder meg skikkelig til å reise hjem. Jeg gleder meg til å få skikkelig julestemning, og alt som har med julen og gjøre med masse god mat og treffe alle sammen igjen.

Jeg gleder meg også veldig til selve julaften, gå rundt juletreet, se fornøyde barn åpne pakker, mye kjærlighet og glede rundt familiemiddagen! Jeg vet også at Michelle gleder seg veldig til å treffe nissen, og det blir første møte William får med nissen, så det blir spennende. Forhåpentligvis så blir han ikke redd, haha. Det vet jeg veldig mange gjør! Julen er herlig, og vi har mye å glede oss til den neste måneden. 

Men det er ikke bare julen som jeg gleder meg til med å komme hjem. Jeg gleder meg innmari til å treffe igjen venner, og familien. Det blir godt å kunne ha en skikkelig jentekveld igjen! Jeg har savnet det å kunne få besøk av venninner her nede på Kypros. Så det blir veldig godt å se dem igjen. Jeg tror faktisk jeg har godt av å se jentene igjen nå! Jeg tror alle trenger noen venner rundt seg, om så det bare er en, så trenger vi alle en god venn i nærheten! 

Det er også en veldig spesiell tid å komme hjem på, med tanke på at William faktisk er en desemberbaby, som fyller sitt første år bare to dager før vi kommer hjem. Vi må jo derfor selvsagt stelle i stand et bursdagsselskap med familien! Hver bursdag teller, uansett hvor nærme jul den er! Vi skal derfor feire William sin bursdag noen dager etter vi er kommet oss hjem, sånn at jeg får tid til å tenke på dekorasjon og baking til bursdagen! 

Men det er vel ingen hemmelighet at en jul uten de man elsker rundt oss, ikke er så mye jul. Jeg er derfor så sinnsykt glad for at vi skal være samlet alle sammen denne julen. Mathijs skal nemlig komme til Stavanger en ukes tid etter oss, for å feire juleferien sammen med oss. Jeg gleder meg så mye til dette. Da får vi heldigvis se hverandre en del i vinter likevel. Jeg gleder meg til å la ham være med på vår julefeiring, og vise hvordan vi markerer juletiden. 

For vi i Norge feirer jo julen på en helt annen måte enn de gjør i resten av verden. Noen feirer mer enn andre, og med forskjellige tradisjoner, sånn er det jo bare. Men det er vel nesten ingen andre plasser enn i Skandinavia at vi feirer julekvelden 24. desember, og ikke julemorgen 25. desember, sånn som de gjør veldig mange andre steder. Ååå nå gleder jeg meg skikkelig til jul altså! Noen andre som også gleder seg til juletiden? 

HAPPY DAY

I dag har vi vært mye ute i finværet! Vi gikk oss en tur ned til havnen. Jeg måtte levere tilbake et bordnummerskilt som lillemann tok med seg i vognen fra restauranten i går kveld. Det er rart med det hvordan alt bare plutselig blir med hjem når man har små. På vei for å levere tilbake bordnummerskilt, gikk vi innom en klesbutikk. Der tok William tilfeldigvis med seg en shorts som hang på et stativ. Dette la jeg ikke merke til før vi var kommet oss godt ut i gata. Så fikk jeg jo litt panikk og måtte styrte tilbake med den før noen så meg! Det er helt merkelig hvor ofte sånn skjer, William er alltid så snill og stille, så man merker liksom ikke hva han klarer å få tak i med de lange armene sine! Haha, jaja, heldigvis er han så liten at han ikke gjør noe galt bevisst! 






VIXEN SEMIFINALE: WOW, TUSEN HJERTELIG TAKK

 

For noen dager siden fikk jeg mailen om at jeg var en av semifinalistene i årets Vixen Blog Awards i to kategorier! Jeg er så utrolig takknemlig, fordi det er ingen andre enn deres fortjeneste at jeg har havnet der, tusen takk for stemmene deres. Jeg ser det nærmest umulig å vinne, i og med at det ofte blir tenkt at de med mest lesere, stikker av med seieren, noe som ikke stemmer i det hele tatt. Det finnes utrolig mange flinke bloggere med mange engasjerte følgere. 

Jeg hadde blitt superglad om jeg skulle vinne, men det er bare et ønske som ligger vagt bak i der, fordi jeg ikke ser det helt komme. Jeg er nominert til årets livsstilblogger og folkets favoritt. Det hadde vært superkult om du ville stemme på meg til å stikke av med premien. Det går ann å stemme en gang hver 12 time. Jeg tenker derfor at om man stemmer kl. 09.00, så kan man stemme igjen kl. 21.00. 

Det er jo litt lettere, enn om man stemmer kl. 14.00 på dagen, og må vente helt til 02.00 på natta for å kunne stemme igjen! Jeg er super takknemlig på både stemmer dere legger igjen, men også tiden generelt dere bruker på meg og bloggen min. Det er helt fantastisk å våkne opp om morgenen å vite at dere alltid er her. Selv om jeg ikke ser dere, i den forstand at jeg vet hva dere heter, eller hvor dere kommer fra. Jeg ser likevel at du er der, klart og tydelig! 

Om du ønsker å stemme på meg, så legg veldig gjerne en stemme igjen ved å trykke på "Mammatilmichelle" og deretter Stem. Av en eller annen merkelig grunn, så er jeg den eneste nominerte, uten bilde. Men jeg håper likevel at jeg ikke blir glemt av den grunn. Stem på meg ved å klikke HER! Igjen, tusen tusen takk!  

Fra en nominering til en helt annen. Grunnen til at jeg skal til Oslo er jo fordi jeg ble nominert til Årets Stjerneblogger, sammen med flere andre fantastiske bloggere. Der er det en heldig vinner som stikker av med tittelen. Denne går det bare ann å stemme en gang på. Har du stemt frem din favoritt ennå? Det er mulig å stemme helt frem til 23.november! Stem på meg HER! 

TANKENE GÅR TIL PARIS

God morgen, eller gjerne ikke så veldig god. Før jeg la meg i går, fikk jeg med meg i nyhetene at det er kaos i Paris. I morges var alle tv-kanalene her på Kypros selvsagt opptatt av å dele nyhetene om de fryktelige hendelsene i Paris i går kveld. Tankene mine går i dag til alle de uskyldige ofrene og deres pårørende. Det er helt forferdelig hvordan noen kan gjøre slikt mot unge mennesker med hele livet foran seg! 

Her på Kypros må vi prøve å gjøre det beste ut av helgen likevel. Jeg har jo et ansvar ovenfor barna, men kanskje mest Michelle. Med å skjerme henne så godt som mulig mot innslagene på nyhetene. Hun er jo bare et lite barn som ikke forstår noe av dette. Men som stiller spørsmål og blir skremt av bildene og lydene på tv. Vi skal derfor komme oss ut i dag, og rett og slett være litt sosiale! 

Vi har en late breakfast date nå kl. 11.00 her nede. Så vi må bare hive oss rundt. Håper alle sammen får en fin dag, til tross for den galne verden vi lever i! Jeg sender alle sammen en god klem i dag! 

"Krise for deg at det kommer på TV!"


Nå har jeg fått en mail med gjesteinnlegget, som jeg har ventet på hele dagen. Jeg har vært kjempe spent på hva han ville skrive, og endelig har jeg gleden av å dele innlegget hans med dere også, ønsker dere en super fredag! 

Hei dere, Jan her, og jeg lever faktisk enda! Det har gått en stund siden jeg var i Kypros sammen med Anna, og de fleste av dere fikk sikkert med dere hva som skjedde der nede. Jeg merker det iallefall da jeg stadig får høre på butikken, på trikken, eller på et vors "Var det bare et stunt?" "Krise for deg at det kommer på TV" For det gjør det, det kommer på TV.

Og dere får se meg i situasjoner som knapt mine nærmeste venner har sett meg i. Likevel gleder jeg meg mer en jeg gruer meg. Jeg vet nemlig med meg selv at det som skjedde på Kypros er noe jeg står inne for. 100%. Meg og Anna har fortsatt god kontakt, det tror jeg vi alltid kommer til å ha. Vi har gått gjennom fryktelig mye sammen de siste årene. Både forretningsmessig, og ikke minst som venner. Jeg er blitt fryktelig glad i Anna gjennom disse årene.

Jeg har sett Michelle vokse opp siden hun var 1 år gammel, og sånn sett blitt veldig glad i både henne og William. Og ikke minst Wenche, som er en fantastisk mor, og en utrolig humørspreder. Når det gjelder det dere fikk lese på Kypros, og som etterhvert dukker opp på tvskjermen, så er nok dette noe som ble trigget av tanken på å faktisk være kjærester og bestevenner samtidig.

Noe som jeg tror er en drøm alle sitter med. Men ja, jeg tror vi der og da satt i Norges mest kompliserte kjærlighetsdrama. Jeg vet at mange av dere snakker om at Anna deler veldig mye av livet sitt med dere, og det gjør hun, men tro meg, hun holder ting privat også. Livet hennes er ekstremt, på så mange måter, og at hun med det utgangspunktet hun har hatt, har kommet så langt som hun har, det imponerer meg.

Virkelig. Hun har hatt noen kompliserte dager i Kypros, og kanskje spesielt den siste tiden, da har vi også snakket en del sammen, og kommet frem til en del ting som nok vil overraske dere de neste ukene..

Nå bor jeg på Briskeby i Oslo faktisk, og trives her. Anna kommer til tigerstaden nå om bare en drøy uke. Anna har selvfølgelig lagt helt latterlig mange planer den uken, så jeg må bare prøve å henge med så godt jeg kan. Noen bloggere har hunder som forvirret følger etter dem, Anna har meg. Og det kommer hun nok alltid til å ha!

MAGISKE KVELDER

Jippi, endelig helg igjen! Fredag og start på helgen, skal i kveld tilbringes sammen med min kjære Michelle. Jeg tenkte å tilbringe kvelden på terrassen, og se på stjernene. Vi la frem puter til å ligge på, under solnedgangen i ettermiddag, så nå er vi klar for en skikkelig kosekveld! I mellomtiden venter jeg i spenning på å få tilsendt gjesteinnlegget som jeg skal poste på bloggen i kveld. Jeg så at det var noen som klarte å gjette rett i kommentarfeltet, hvem som skulle skrive et innlegg. Jeg gleder meg til å lese hva han har å skrive, og ikke minst, så gleder jeg meg til å se deres respons på innlegget! Ønsker dere en kjempefin helg! 

FREDAG DEN 13.

God morgen kjære deg! Jippi, det er fredag, eller skal jeg gjerne ikke juble for høyt på datoen med mye uflaks? Fredagen den 13. er jo alltid en dato som blir lagt litt godt merke til, i alle fall for meg. Jeg vet ikke hva det er for noe med alle disse datoene, men jeg henger meg nå i alle fall veldig opp i det. Fredag den 13. betyr ulykke for mange. Jeg har nå aldri opplevd noe selv, men om jeg hadde gjort det, så hadde jeg nok mest sannsynlig skyldt det på dagen! 

Så nå får vi se om denne dagen bringer noen ulykker. Dagen her hjemme har nå i alle fall startet bra, og formen min er endelig på bedringens vei! Michelle er nå på plass i barnehagen for siste gang denne uken. Tror det skal bli godt med helg nå for både store og små! Ønsker deg og dine en fantastisk fredag, og får håpe det ikke skjer noen ulykker på denne dagen for deg! Noen av dere som er overtroiske? 

KJEDELIG Å VÆRE SYK

God kveld. Nå har jeg lagt på sofaen i fire dager i strekk. Jeg har vært veldig syk, og i håp om at jeg skulle bli fort frisk, så lot jeg være å nevne det på bloggen. Nå derimot så har jeg vært syk så lenge at jeg tenkte det var på tide, og skrive litt om tilværelsen her hjemme for tiden. Det er ikke ofte jeg blir syk, og det er lenge siden jeg har følt meg så dårllig som den siste uken. Jeg har hatt feber, vært helt tett i pappen, og vondt alle tenkelige plasser. 

Jeg har vært så heldig med mammas hjelp denne uken, for hadde jeg blitt så syk uten henne her, så hadde jeg hatt et problem. Utrolig nok så har ikke barna blitt syke i det hele tatt. Det er jo som regel de som smitter meg, men denne gangen så har det bare rammet meg, heldigvis! Nå er jeg heldigvis litt bedre i dag, og forhåpentligvis helt frisk i morgen. Som dere sikker har lagt merke til, så har det vært lite nye bilder som er tatt denne uken. Jeg merker i alle fall problemet med dette selv hvert eneste blogginnlegg, når jeg må lete frem gamle bilder. 

Jeg skal sette på en film nå, og slappe av på sofaen i kveld. I morgen skal dere få et litt uventet besøk her på bloggen. Jeg skal nemlig poste et gjesteinnlegg, fra en dere gjerne ikke helt så komme... Kan du gjette hvem det kan være av? Ønsker deg en nydelig torsdags ettermiddag! 

HVA NÅ?

Plutselig sitter jeg og ser etter hus til salgs. Jeg har begynt å vurdere om vi gjerne skal sette kursen hjemover før planen. Jeg tror faktisk at det er det beste for meg og barna akkurat nå. Barna har det best når jeg har det bra. Likevel så er det noe inni meg som sier at jeg ikke har noe å komme hjem til. Hvor skal vi bo? Eller hva skal vi gjøre? Jeg må virkelig tenke på hva som er best nå... 

MUSIKKVIDEOEN ER UTE NÅ!

For et par uker siden fikk jeg spørsmål om jeg hadde lyst å være en del av Rex sin nye musikkvideo, og takket selvsagt ja til dette! Den er endelig klar, og jeg er stolt over å kunne dele den med dere. Jeg syns sangen er veldig motiverende, og at klippene av meg og ungene er kjempeherlige, fordi de er så ekte! Det er oss, og sånn vi styrer rundt her hjemme til vanlig. Herlig å kunne være oss selv i en videoen som denne! 

 

Hør sangen på spotify HER! 

11.11

God formiddag! I dag er det 11. november. Av en eller annen grunn så kommer jeg fra en familie, der veldig mange er født på like tall. Jeg er selv født 06.06, en annen i familien er født 07.07, søskenbarnet mitt er født 08.08, William er født 12.12 og min kjære vakre morfar som gikk bort for noen år siden var født 11.11. Det er jo sikkert helt tilfeldig, men jeg må innrømme at jeg syns det er veldig kult. Jeg elsker lette datoer, og ingenting er lettere enn like tall! 

Jeg husker så godt William sin burdag, to år før han ble født. Det var den siste datoen vi vil huske med tre like siffere. 12.12.12, jeg husker at jeg hadde et stort ønske om å kysse på denne datoen kl. 12.12, sykt men sant. Vi gjorde det derfor mulig, ettersom at jeg var jo sammen med Mathijs på den tiden. Han kom derfor til skolen min, og jeg fikk ønske mitt oppfylt. Hvem skulle tro at to år senere på samme dato, skulle vi få en liten prins. 

William kom til verden 12. 12. 2014 kl. 11.12. Hadde han blitt født et minutt før, så hadde det jo nesten vært litt skremmende. Jeg har sagt at han må ha vært mitt siste 11.11 wish denne dagen! Et minutt etter hadde jeg ham i armene mine! Det er helt utrolig å tenke tilbake, og at det allerede er et år siden om bare en måned! Tenkte jeg kunne legge ut en lite tilbakeblikk til de første månedene, i morgen! Ønsker dere en super dag! 11.11: May your wishes come true! 

KLIKK-HORA

Jepp... Det er visst det nye kallenavnet mitt som alle andre bruker når de skal snakke om meg, uten å ville gå ut med "personen" direkte. Jaja, jeg har blitt kalt mye verre vet jeg. Men det føles veldig urettferdig når flere begynner å bruke det. Folk man likte, og hadde respekt for. Det er helt i orden å bli kalt det faktisk. Jeg er nok det i manges øyne, i mine øyne er jeg en blogger. Og bloggernes jobb er å få klikk. Jeg kan ikke se hva som er feil med gode overskrifter.

Jeg får betalt for at du klikker deg inn på overskriftene mine. Enten du liker meg eller ikke. Jeg vil selvsagt inderlig bli likt. Jeg vet at noen av overskriftene mine har vært drøye, men hva så? Jeg skuffer dere ikke, jeg er åpen, og stopper der mine egne grenser sier stopp. Jeg har bare ikke så mye som jeg velger å legge under katergorien "privat" fordi jeg syns det er viktig å være åpen og ærlig. 

Jeg tar meg veldig nær av kritikk jeg får, fordi jeg vet at hadde jeg ikke vært en såkalt klikkhore, så hadde jeg ikke hatt millionlønn heller. Jeg beklager at jeg er på topplisten. Jeg beklager at jeg er flink til å provosere, engasjere og ikke minst skape en enorm heiagjeng i samme slengen. Jeg har fantastiske følgere, samtidig som jeg har en haug med hatere. Jeg er en alenemamma som ønsker å forsørge barna mine. Om det betyr at jeg må finne på gode overskrifter, så tror jeg alle andre hadde gjort det samme. 

De siste dagene har jeg gjort ting som jeg allerede angrer på, og som jeg aldri hadde gjort om jeg ikke var så nede for tiden som jeg er. Jeg har svart freidig på kommentarer, og meldinger jeg har fått. Jeg har rett og slett fått nok, og reagert på en måte jeg ikke burde. Jeg beklager dette. Jeg vet også at jeg kommentere offentlig "Hvem er pappaen din?" etter å ha fått det spørsmålet over en million ganger nå.

Og hvis du ønsker svaret på dette, så er pappaen til Michelle en fantastisk venn av meg som heter Daniel. Vi har gått på skole sammen i 10 år, og er gode venner den dag i dag. Han er for øyeblikket i millitæret langt oppe i nord. Med det samme jeg forklarer, kan jeg også ta opp minstegutten. Han er min nåværende kjæreste sin sønn. Vi ble sammen for to måneder siden igjen, etter å ha vært exér i over to år.

Så ja. Jeg skal innrømme at jeg gjerne er en "klikk-hore" og en fantastisk god en skal jeg påstå og innrømme. Jeg er ikke ute etter å være frekk, det er aldri en god grunn til å være frekk, det er jeg mer enn klar over. Men jeg må få lov til å si at jeg aldri i livet har ment å skuffe deg som leser. Jeg har et mål med bloggen min, og det er å være på topp for barna mine sin del. Jeg vil at de skal være stolt av noe, av meg... Og ikke bare skjemmes over alderen min når de blir eldre.

Det er vanselig å forklare hvilken skam jeg lever med. Jeg er flau over at jeg ble ung mamma så tidlig, og til større Michelle blir, til mer kjenner jeg på det. De har aldri bedt om å ha meg som deres mamma. Vi kan aldri bestemme familie, eller hvilket hjem man kommer fra. Et lite barn er alltid uskyldig. Jeg ønsker så sårt at barna mine kan tenke tilbake å si "Damn mamma, du gjorde virkelig alt du kunne". 

Når alt starter med et dårlig utgangspunkt, så er det veldig vanskelig å jobbe seg opp. Jeg sitter her og er veldig stolt over å ha muligheten til å sitte i et drømmehus, med to fantastiske barn som sover godt og fornøyde i sengene sine, mens jeg skriver på Norges største blogg. For fem år siden så jeg aldri i livet denne fantastiske muligheten være i mine hender. Jeg er stolt, og så evig takknemlig. Men en ting skal jeg få lov til å påstå, det er ikke ren tilfeldighet, det er beihard jobb som ligger bak.

Jeg er bare en ung jente. Jeg er 19 år, og har fremdeles hele livet foran meg. Jeg gjør feil, gang på gang, men jeg prøver mitt aller beste og gjøre det godt igjen. Jeg prøver å lære av mine egne feil, og om det ikke alltid går, så prøver jeg igjen.. Jeg har det ikke helt topp for tiden, og skammer meg. Jeg skammer meg over å ikke være lykkelig, når jeg har mer enn de fleste noen gang kunne drømt om.

DETTE SELGER JEG I OSLO

Gleder meg til salget i Oslo, og håper virkelig det er noen som stiller opp! Jeg selger blant annet lekematte, Frozen lekekasser, solskjerm, ghd rettetang, matboks/drikkeflaske og veske samlet i Frozen,  Mini a ture jakke, babycall og en Frozen pakke med sengtøy håndkle og masse jenteklær i størelse 98/104, Olaf bamse, caps og badering samlet. Jeg selger også mange av mine egne klær, samt klær til gutt str. 74/80 og jenteklær i str. 98/104. Alle klesplagg/sett koster 50-200 kr. Jeg selger også sko: Michelle sine sko i str. 25. William sine Toms er i str. 21 og sandalene i str. 19. Jeg vurderer også å selge Babybjørn spisestolen, og en bilstol 9-25 kg, men jeg må se om jeg orker å dra det med meg! Første salget blir på søndag 22.november kl. 14.00. Adresse kommer jeg tilbake til! Ha en fin kveld videre, noter ned datoen;)








JOBB ER JOBB

Jeg får ofte høre "ta deg en pause fra all sosiale media" noe som gjerne hadde vært lurt å gjøre av og til. Når man ikke har det bra, så føles det bedre og utelukke det som er mulig å bruke mindre tid og energi på. Likevel så er det min jobb å være online på sosiale media. Ja, alle tar seg en fridag av og til. Når mange sier at jeg bør ta meg en fridag så frister det veldig. Lilkevel så vet jeg at det ikke er så lett med min jobb.

Problemet med en fridag for meg, er at det koster meg så utrolig mange timer med arbeid for å bygge meg opp igjen etter en fridag. At det vil være verre å komme tilbake igjen, enn hvor godt det var med den ene fridagen. Det er jo akkurat som om sjefen hadde sagt til sin ansatt, gå hjem, og slapp av, ta en fridag, så ses vi i morgen. Det betyr jo at fridagen er brukt, og du har en mindre fridag dette året, i tillegg til at du har dobbelt med arbeid å gjøre når du kommer på jobb igjen.

Det er selvsagt ikke det samme om du jobber i butikk eller sykehus, men jeg mener om man har for eksempel en kontorjobb der alt ansvaret om at jobben må bli gjort ligger på deg, så har man alltid mye jobb å komme tilbake til. Jo lenger vi er borte fra jobb, desto mer arbeid og overtid må man bruke på det som må gjøres. Jeg elsker jobben min, og den er eneste grunnen til at jeg velger å stå tidlig opp en morgen, selv om jeg har barnefri og muligheten til å sove lenge.

Jeg kan ikke bare ta meg en fridag, for jeg vet at det vil bare bli verre å komme tilbake igjen. Det er lett å si at jeg kan bare ta meg en fridag. Jeg merker spesielt det på de nærmeste som virkelig bryr seg om at jeg har det greit. De sier ofte at jeg må ta meg noen dagers pause. Men jeg kan ikke, og jeg vil ikke! Jeg hater å få høre det, for det frister selvsagt med en fridag, men det er jo ikke fri likevel! 

Jeg blir sint på meg selv om jeg ikke klarer å levere dere fire blogginnlegg hver eneste dag. Jeg føler jeg skuffer dere om jeg bare kommer med tre en dag, og det er sykt! Før blogget jeg en, eller to ganger om dagen og var superfornøyd om jeg klarte to innlegg. Tingen er den at jeg har blitt sinnsykt opptatt av å være fornøyd med min egen innsats, og nå har jeg presset meg helt  opp til fire blogginnlegg om dagen for å være fornøyd.

Å skrive nok innlegg, gjør at jeg finner roen. Tar jeg en pause uten et eneste blogginnlegg, kan dere være sikker på at jeg ikke klarer å slappe av. Og det er jo egentlig en bra ting vil jeg nå si. Jeg er veldig takknemlig for å ha muligheten til å ha denne jobben. Jeg tar jobben min på alvor. Og kan ikke bare ta meg en pause selv om jeg er sliten. Om jeg er sliten må jeg bruke det materiale til å gjøre jobben min bedre, og skrive om nettopp dette! 

MENTAL BREAKDOWN

God morgen kjære deg. For første gang skal jeg unngå å forklare meg selv etter gårsdagens instagram post. Jeg var fortvila, og valgte å dele det med verden. Sånn som jeg gjør med mesteparten av livet mitt. Jeg tenkte at denne gangen har jeg lyst til å forklare meg selv til en litt mindre gruppe med mennesker. Jeg har tydeligvis stått i veien for mange den siste tiden, og vil derfor at bare de som ønsker, skal kunne få vite om hva som foregår i livet mitt nå. 

Det er helt frivillig å lese bloggen min, men likevel så er det ikke alle som har skjønt det, dessverre. Jeg vil takke for alle gode og støttende meldinger jeg fikk i natt, og jeg håper at dere kan forstå at jeg tar disse til meg. Det hjelper skikkelig å lese gjennom støttende kommentarer på tider som dette. Jeg har funnet ut at jeg er ikke en superhelt. når det er sagt så har jeg vel aldri trodd det heller. Men poenget mitt er, jeg tåler ikke alt.

Nå har det blitt så mye forskjellig som har tatt stor plass i tankene mine, og mellom alt som skjer, kommer det folk som bare vil prøve å dra meg ned. Forhåpentligvis mest fordi de ikke vet at jeg ligger på bakken allerede. Jeg har klart å holdt maska for så og si alle de siste ukene, men i går var det nok. Jeg ønsker derfor å møte de som har lyst i Oslo, på et bestemt tidspunkt for å dele mine tanker ansikt til ansikt. Jeg tror faktisk jeg trenger å se hvem som bryr seg om det som skjer, og hvem som bare er ute etter å finne ting for å dra meg ned.

Jeg håper det er mange som har lyst å stille opp, og har muligheten til det. Jeg vet jo at jeg har mange lesere som ikke befinner seg i Oslo. Jeg skal nok reise Norge rundt en eller annen dag, men for øyeblikket må jeg fokusere på en plass om gangen. Jeg ønsker alle en super dag. Smil til så mange du klarer, for det kan gjøre noen andre sin dag tusen ganger bedre, husk det.

Where you are, is where we should be too.

For noen uker siden fikk jeg oppleve noe av det beste med å være mamma. Nemlig å se William ta sine aller første skritt. Det er noe med de første skrittene som setter veldig dype spor i mammahjertet. Stoltheten var der som aldri før, og jeg kjente meg så glad. William begynner å vokse til, og er klar for å begynne livet på sine egne to ben. Jeg ble så glad, men samtidig kjente jeg at det var noe som manglet. En person som ikke var tilstede og kunne oppleve dette sammen med meg.

Jeg hater avstand. Når det kommer til barna, så blir de bare større og større, og lærer seg en haug med nye ting mellom hver eneste gang vi gjenforenes. Jeg kjente jeg ble litt sint, rett og slett. Hva pokker gjør jeg egentlig her nede på Kypros? Jeg er altfor glad i min lille familie til å være på andre siden av Europa. Jeg vil oppleve barna sammen med de jeg er glad i. Jeg vil ikke at avstand skal stå mellom et far og sønn bånd, eller noe annet!

Om jeg kan gjøre noe med det, så vil jeg jo det. Situasjonen var helt annerledes når vi først flyttet ned til Kypros, men ting forandrer seg. Jeg lovet meg selv da Michelle var liten at jeg aldri i mitt liv skulle utsette meg selv for å oppleve alt med et barn alene igjen. Men nå sitter jeg jo her av egen vilje i et helt annet land, og igjen er alene med å se barna vokse! 

Vi har bodd på Kypros i snart tre måneder nå, og jeg klarer enda ikke å se at dette var et bra valg. Barna får oppleve en ny kultur, land, og ikke bare ett nytt språk, men to. Michelle koser seg her nede, samtidig som hun selvsagt syns det har vært mye nytt. Jeg har lært mye om meg selv disse månedene, men klarer ikke å slå meg til ro her. Jeg føler det er helt feil. Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen. Et hus er ikke et hjem om de man er glad i ikke er tilstede.

JEG ER BARE MEG!

Det er to type roller som vi jenter alltid sier vi blir sett som. Enten så er det den søte, og uskyldige, eller så er den sexy og lettkledde. Hvorfor kan vi ikke være begge disse to rollene samtidig? Hva er det egentlig som gjør at man ikke er søt og snill lengre, om man poster bilder som er attraktive? Jeg har selv hele tiden hatt det gode snille image´et her på bloggen. Noe jeg syns er veldig rart egentlig, ettersom bloggen i utgangspunktet handler om at jeg hadde sex veldig tidlig, og ble gravid. 

Jeg er veldig glad for at jeg fikk den karakteren så fort, og at folk så på meg med respekt i stedet for hva jeg gjerne så for meg da jeg tenkte på å starte opp bloggen for flere år siden. Jeg har fått mange kommentarer på hvordan jeg kler meg veldig voksent for min alder. Jeg elsker disse tilbakemeldingene, samtidig som jeg syns det blir veldig feil å fremstille meg selv som bare den søte snille. For helt ærlig det er jeg ikke. 

Jeg har mine crazy sider jeg også. Selv om dere blir overrasket av å se meg lettkledd og "sexy" så er dette også en del av meg. Jeg vil vise meg frem som den personen jeg faktisk er på bloggen, uten å utelukke noen sider. Jeg lever i håp om at vi en dag får lov til å leve to roller samtidig, for en ting er i alle fall sikkert: At jeg poster bilder og videoer av meg selv med mindre klær enn vanlig, så forandrer det overhodet ikke hvordan jeg er som person eller mamma! 

Jeg er sikker på at det er mange mange jenter der ute som har lyst til å være seg selv, men som ikke tør fordi samfunnet forteller at det er feil. I andre land er det lov å snakke godt om seg selv, og være stolt over kroppen sin. Mens i Norge er det jo nesten tredje verdenskrig i kommentarfeltene. Vi er damer, og vi må slutte å dømme hverandre over sjalusi! Kansje man ikke er sjalu over hvordan noen ser ut, men det fakta at de tør å være seg selv! 

KVALITETSTID MED SMÅEN

Ingenting er bedre enn skikkelig kvalitetstid med ett av barna. I dag har jeg og William kost oss på bakeriet rett borte i gata. William fikk smake på den fantastisk gode kanelbollen, og elsket den! Glade barn er det mest fantastiske og være omgitt av, og William er en så glad og fornøyd gutt. Jeg er så heldig som har en sånn smilegutt, og setter virkelig pris på all den tiden jeg får med ham! Det skal bli rart å sende ham i barnehage når den tid kommer!










PARADISE

God mandagsmorgen! Enda en ny uke er i gang! Michelle er på plass i barnehagen, og William hviler. Jeg føler virkelig at vi har fått en rutine på hverdagene nå. Alt skjer på samme tid hver eneste dag. Det tror jeg egentlig bare er godt for barna. Det de kjenner til er trygt og godt. Jeg må få ryddet skikkelig her hjemme i dag. Det er alltid mye mer rot etter en helg, i forhold til normale dager. Ønsker deg en super start på dagen og på en ny uke! Slenger med noen bilder fra stranda i går!







STORE TING PÅ GANG

Nå er det mye som skjer for tiden, og store ting som er på gang. I går så møtte jeg en dame jeg kjenner godt til. Hun er brudekjoledesigner, og er kjempe dyktig i det hun driver med. Jeg har kjent henne i mange år, så det var veldig koselig og treffes igjen. Jeg har alltid sagt at den dagen jeg gifter meg skal hun lage brudekjolen min! Men den dagen har ikke kommet helt ennå. Jeg så det var flere som spurte, men jeg har ingen planer om å forhaste meg inn i et ekteskap helt ennå. Jeg er fremdeles veldig ung.

Jeg skal heller ikke være modell for brudekjoler, for det kunne jeg aldri gått med på. Jeg har bestemt meg for at jeg bare skal ha på meg brudekjole den dagen jeg selv gifter meg, og selvsagt under prøving til mitt eget brullup. Jeg kunne aldri stått i en brudekjole, bare for noen bilder eller en video. Men det er jo bare meg da. 

For veldig mange år siden så tegnet jeg en kjole sammen med denne damen. Jeg tror faktisk det var i 2008, da jeg bare var 12 år gammel. Jeg tegnet en kjole sånn som jeg ville ha den, fortalte henne ideene mine, og hun sydde den. Den kjolen har jeg faktisk ennå, og passer den utrolig nok fremdeles! Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og husker at jeg tenkte at dette ikke var siste gangen jeg designet min egen kjole.

Nå er den dagen kommet, og jeg er i ferd med å lage en ny kjole! I Limassol i går så satt jeg og designeren sammen, og tegnet ned tankene mine og alt jeg ønsket. Hun er så fantastisk, og gjør det akkurat sånn som jeg ser det for meg i hodet mitt. Hun tok seg 10 minutter for å lage en liten "prøvekjole" der vi snakket om ideene og viste på denne kjolen rett og slett. Om bare to uker, skal jeg ha kjolen i bruk! Nemlig i Oslo, på Kjendisgallaen, det blir kult!! Jeg gleder meg til å se resultatet, og ikke minst vise dere kjolen! 

FARSDAG ER NOE PISS

Om du har fulgt meg lenge, så har du fått med deg mye av hvordan jeg er som person og mye om min bakgrunn. For å oppsummere kjapt, så er jeg en person som elsker å feire alt som kan feires, og elsker å gi både gaver og overraskelser til folk. Jeg har alltid gjort noe stort til og med ut av farsdagen opp gjennom årene. 

Jeg har laget en video eller kommet på overraskelsesbesøk med Michelle til pappaen hennes, og jeg har alltid, uansett gitt min pappa en liten oppmerksomhet på farsdagen. Stort sett i alle fall.... Men i år driter jeg rett og slett i hele farsdagen. Hva er vitsen egentlig? Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har styrt og stelt i stand noe fint hver farsdag for å få litt oppmerksomhet på morsdagen som er i februar hvert eneste år.

Om ikke noe mer enn en liten "Gratulerer med morsdagen" melding, så i alle fall det. Men nå som jeg for første gang har to farer til mine barn og forholde meg til, gidder jeg faktisk ikke bruke tid og energi på å lage i stand noe. Ikke fordi de ikke fortjener det, for det gjør de. Men enkelt og greit fordi barna ikke har noen stor glede av det ennå. Michelle vet ikke en gang at det er farsdag idag, så hun går ikke glipp av noe så lenge vi ikke er sammen med ham i dag uansett.

Den dagen barna begynner å ta det opp, og ville gjøre noe for pappaen sin, så skal jeg selvsagt hjelpe til med det, for barna sin del. Jeg tror egentlig min mamma er litt lik meg på dette punktet, ikke vet jeg, men hun har alltid gitt meg en oppmeksomhet hver eneste morsdag etter Michelle ble født "fra Michelle til meg." Noe jeg har satt uendelig stor pris på! 

Det året jeg får en liten ekstra oppmerksomhet på morsdagen fra pappaene som trør til med noe for ungene, ja det året skal de få noe stort tilbake. Men i år skal jeg legge det helt dødt. For å være helt ærlig, så tviler jeg på at de vet det er farsdag. Jeg vet i allefall at Mathijs ikke har peiling, så der slipper jeg billig unna, haha! Neida, jeg har selvsagt sendt de begge to en melding og gratulert med farsdagen.

Jeg kjenner bare at jeg blir litt matt og lurer på hvorfor alltid jeg skal styre på når det bare er en helt vanlig dag. Likevel, så vet jeg veldig godt at jeg hadde blitt veldig glad om jeg hadde fått en overraskelse på morsdagen. Jeg håper ingen har noen store forventninger fra meg/barna dette året. For nå er jo dagen allerede kommet, og jeg har ikke planlagt noe på barnas vegne. 

Jeg er selv vokst opp med å ha mamma der hver eneste morsdag, samtidig som jeg hadde en pappa som alltid var på Kypros på både morsdagen og farsdag. Jeg startet derfor veldig tidlig med å sørge for at mamma alltid ble husket litt ekstra på morsdagen. Hun fikk frokost på sengen i alle år jeg kan huske tilbake, med en gave som jeg hadde brukt alle sparepengene mine på. Jeg ville gi henne den oppmerksomheten hun fortjente. 

Jeg vet også at Michelle har hatt det veldig likt meg, selv om det har vært veldig ulikt. Hun har alltid hatt meg der hver eneste morsdag, alene. Mens farsdagen har vært som den har vært. Et år ble det skikkelig markert, fordi jeg ønsket det veldig sårt selv. Pappaen til Michelle har heldigvis alltid bodd bare 5 minutter unna huset vårt, så han har ikke vært langt unna. Så på farsdagen i 2013 bestemte jeg meg for å overraske ham med en fin farsdag. 

Jeg laget derfor en fin video av Michelle, og hadde et lite verksted sammen med henne en lørdagsmorgen, der vi satt og snakket mye om farsdagen, og at det vi laget skulle pappaen få da. Hun syns det var kjempegøy, men forsto vel ikke helt hva det var likevel. Far sin dag forteller jo ikke så mye til en toåring når hun kaller sin far for pappa. Det gir jo mer mening om hun hadde kalt ham for far.

Jeg pakket gavene fint inn, laget et skilt der jeg skrev "Gratulerer med farsdagen" tok med meg videoen jeg hadde laget og Michelle, så gikk vi til pappaen til Michelle tidlig morgen på farsdagen, uten at han ante noe. Jeg hadde selvsagt sagt i fra til farmoren til Michelle om dette, sånn at hun var med på denne planen. Vi gikk opp i stuen, og så kom pappaen til Michelle opp og så oss der. Han ble veldig overrasket og glad.

Han fikk se videoen og åpnet gaver. Det var kjempegøy syns Michelle, og hun fikk sin første farsdag med både mamma og pappa tilstede. I fjor derimot var jeg veldig stor og høygravid på farsdagen. Michelle gikk derfor bort til pappaen sin alene en tur med gaven hun hadde laget. Vi gjorde det samme i fjor med et lite verksted der Michelle fikk laget en fin gave til pappaen sin! Se gjerne farsdagsvideoen jeg laget i 2013 under: 

 

NOVEMBER ON THE BEACH

Det er helt utrolig at vi er godt i gang med november måned, og vi skal på stranda i dag. Det er herlig. Jeg er kjempe glad for å være her nede på Kypros nå, i sol og varme. Men jeg ser at dagene med fint vær begynner å renne ut! Jeg kan nok trygt si at dette blir en av de siste dagene på sranda for i år! Vi har hatt noen fine måneder her nede på Kypros, og har fremdeles en god måned igjen før jul, den skal nytes! Ønsker deg og dine en fantastisk søndag! 

SHOPPING I LIMASSOL

God morgen kjære deg! I går da vi var i Limassol så var vi selvsagt på shopping også. Det er ikke akkurat så mange butikker her i Ayia Napa, så da må jeg jo bruke till tid på de butikkene jeg kjenner til, når jeg er i nærheten. Michelle fikk seg derfor noen fine tightser, som hun desperat trengte. Og for første gang noensinne så måtte jeg kjøpe i str. 6 år! Sykt at mine to små begynner å bli så store. Når det er sagt så var det utrolig små størrelser, og jeg hater å kjøpe klær som jeg ser fort vil bli for små. William fikk seg også noen langarmete bodyer, for han har også blitt større siden siste han brukte det! Nå begynner jeg å forberede meg til at det skal bli kaldere her på Kypros. Ønsker deg en super søndag! 









#LIMASSOL

Nå er barna i seng, og jeg er like bak dem kjenner jeg. Jeg er helt utslitt etter en lang dag. Vi har kost oss i Limassol i dag, og fått gjort mye. Jeg syns det er veldig spennende å dra tilbake til byen jeg er kjent i. Det er så rart å se hvor mye som skjer i de andre byene, nå som Ayia Napa er helt dø for sesongen. Jeg kan trygt si at dagen i dag har gått over all forventning. Jeg må stupe i seng nå, for vi har en lang dag foran oss i morgen også. Ønsker deg en super duper lørdagskveld! 

SNEAKPEAK

 

Nå er vi på vei hjem igjen etter en kjempefin dag i Limassol! Jeg tenkte å vise dere en liten sneakpeak på hva jeg har gjort i dag! Super spennende tider. Håper alle sammen har hatt en fantastisk lørdag, det kan jeg i alle fall trygt si at vi har i dag. Nå er barna trøtte, og vi er klare for å komme oss hjem igjen. Jeg kjenner at det skal bli godt å slenge meg ned på sofaen i kveld altså. God helg!

 

TOWN GIRL

I dag har Michelle på seg en flott outfit fra babyshop.no (reklamelink) Den fine kjolen, passer supert til temperaturen her på Kypros nå! Kjolen er i merket The Brand, og skoene er fra Angulus! De skoene har virkelig vært gode her nede på Kypros. Disse er skoene Michelle har brukt i barnehagen hele høsten, og brukt mest generelt her nede på Kypros, så de har vært en hit! Michelle foretrekker alltid å gå med dem, og da betyr det jo at de er veldig gode å gå i også, det er det viktigste! 





TODAY'S ADVENTURE

God lørdags morgen! Nå er vi her hjemme godt i gang med dagen allerede. I dag har vi store planer, og er allerede veldig klar for å sette oss i bilen, og komme oss avsted. Vi skal til Limassol i dag! Det blir gøy. Først skal jeg møte ei dame der, som jeg har store planer sammen med. Jeg gleder meg til å forteller dere mer om det etter møtet med henne i dag!! I mellomtiden skal mamma ta med barna på lekelandet i Limassol, så møtes vi når jeg er ferdig. 

Vi skal mest sannsynlig være i Limassol til i kveld. Det er jo tross alt en lang kjøretur, så da må vi jo utnytte tiden der så godt som mulig. Jeg ønsker deg en fantastisk start på lørdagen! Jeg vil med det samme takke for alle fantastiske henvendelser om å treffe meg under Oslo oppholdet, det var utrolig gøy å se hvor mange som tok seg tid til å skrive til meg. Jeg ble til og med bedt på middag av flere av dere, og jeg takker veldig for invitasjoen, men jeg har dessverre bare 7 dager i Oslo. Jeg skal nok finne en løsning, sånn at jeg kan treffe mest mulig av dere, for det har jeg så inderlig lyst til! 

 

Unnskyld for alt jeg har gjort, og alt jeg aldri gjorde...

Nå er barna mine sovnet fint i sengene sine, og jeg har fått tid til å trekke pusten og tenke litt på saker og ting som for første gang i dag ikke angår bleieskifting eller mat. Jeg hadde en kjempefin filmkveld med Michelle i kveld, og det ble en sen kveld på henne. Vi skal tidlig opp i morgen, så jeg håper ikke at hun er sur i morgen, for det er alltid kjipt med sure barn på lørdager. Spesielt når vi har så mange planer for dagen som vi har i morgen!

Nå som jeg fikk tid til å sortere tankene mine startet jeg å tenke på hvordan jeg har vært i alle år, fra jeg var på Michelle sin alder. Jeg har alltid vært en sta liten frøken med sterke meninger. Det tror jeg faktisk også har kommet tydelig frem på bloggen min de siste årene. Jeg ser så mange likheter mellom meg selv og Michelle. Av og til er det så likt, at det nesten er skummelt. Hun er en liten jente med sterke meninger, og staheten hennes er vanskelig å knekke.

Selv om jeg selv var veldig tøff å ha med å gjøre som liten, så var jeg alltid snill og høflig. I hvertfall ifølge min mors beskrivninger. Jeg var flink og hjalp til med husarbeid hjemme fra jeg var veldig liten, jeg takket for maten, sa takk og vær så snill. Frem til jeg var 11 år, var jeg veldig grei å ha med og gjøre. Så lenge det ikke gjaldt hva jeg skulle ha på meg da, for der var det en stor kamp... 

Nå som jeg har blitt så opphengt i serien som heter Kjære mamma, så har jeg begynt å tenke på hvor mye min mamma har gitt opp for meg. Fra den dagen jeg ble født, har du gitt meg kjærlighet og omsorg. Du har oppdratt meg, og lært meg rett og galt. Du har stått på dag og natt. Vi har kranglet, og jeg har vært utakknemlig og frekk. Jeg vil beklage for alle de tusenvis av gangene jeg har skuffet deg. 

Jeg vet at jeg har skuffet deg altfor mange ganger, og jeg begynner endelig å sette pris på deg, på den måten du fortjener. Jeg var en vanskelig tenåringsjente, og leverte vel den største skuffelsen en 14-åring kan komme å fortelle sin mamma. Jeg ble gravid. Jeg var redd og ung, og visste jeg hadde skuffet deg. Jeg visste ikke hvordan du ville reagere, eller om du noen gang ville se på meg på samme måten igjen.. 

Du var der for meg, hjalp meg og veiledet meg. Du ga meg en trygghet i den tiden jeg trengte deg aller mest. I en veldig vanskelig tid for deg også. Jeg tenker tilbake, og tenker på hvor ung jeg faktisk var. Det er bare ti år til Michelle er like gammel som jeg var da sjokk-nyheten kom. Jeg syns det er fryktelig skummelt å tenke på. Du hjalp meg gjennom svangerskapet med Michelle, og tiden etterpå. 

De siste årene har vært fine, og jeg har skuffet deg mindre og mindre, men selvsagt gjort ting innimellom som jeg vet du ikke har syns noe om. Men så kom det en dag igjen i mars 2014, der jeg visste jeg måtte skuffe deg igjen. Denne gangen var det mye skumlere enn første gang, fordi jeg visste hva vi hadde vært gjennom. Jeg hadde blitt eldre, men likevel var jeg altfor ung til å få nummer to. Jeg var 17 år og skulle fortelle deg at jeg nok en gang hadde en liten i magen. 

Jeg husker at jeg syns det var så skummelt at jeg lot Mathijs si ordene for meg. Jeg turde rett og slett ikke skuffe deg med den nyheten igjen. Det er rart med det hvordan en babynyhet kan være den beste og verste nyheten på samme tid. Nå har det seg sånn at det heldigvis har gått utrolig bra, men det er til din fortjeneste, mamma. Jeg vil si unnskyld for alle gangene jeg har skuffet deg, og ikke hørt på deg. 

Unnskyld for at jeg er så sta, og alltid skal gjøre ting på min måte, uansett hvor godt jeg vet at du har rett. Jeg er alenemamma, men jeg føler meg ikke sånn i det hele tatt, når jeg har din hjelp. Jeg har to barn og bloggen å ta meg av, men du har meg og to barnebarn, og en blogg å holde styr på, uten å kunne bestemme hverken over meg, barna, eller bloggen! Livet ditt har ikke vært det enkleste med meg. Men jeg håper at du kan trekke litt på smilebåndet når du retter dette innlegget, og sitte med en trygghet og vite hvor glad jeg er i deg! 

KJÆRE MAMMA

Den siste tiden har jeg vært veldig fokusert på hvordan jeg selv er som mamma. Grunnen til dette kommer mest sannsynlig av at jeg er mildt sagt hektet på den nye serien på TV2 Livsstil "Kjære mamma". Jeg har sett hver eneste episode, helt siden det startet på mandag. Jeg har jo ikke norske kanaler på tv her i Kypros, så jeg sitter ivrig og følger med på nettet! Om du ikke enda har fått med deg programmet, så anbefaler jeg virkelig å se det. 

Jeg syns det er et flott program som viser hvilken jobb det faktisk er å være mamma. Utfordringer vi møter på veien, og gode øyeblikk. Programmet er egentlig passende for alle, for uansett om du er ung, eller gjerne godt voksen med egne barn, så får man likevel et syn på virkeligheten, og hvilken jobb enhver mamma har. Jeg har både lært meg å sette pris på min egen mammas arbeid, og ja til og med bli litt mer selvsikker på min egen jobb som mamma. 

Jeg syns det er fantastisk å se hvilke tilbakemeldinger mødrene får i slutten av programmet, og det som er mest gøy av alt, er å se hva barna selv sier om mammaen sin. Det er så godt å se hvor rørt mødrene blir, for jeg tror ikke vi mødre tenker over hvor gode vi er i en vanlig travel hverdag. Vi trenger å gi hverandre en klapp på skulderen. Å være mamma er både det mest krevende og mest fantastiske en dame kan få være! 

Jeg vil oppfordre deg til å bruke to minutter av fredagskvelden din på å tenke over hvor fantastisk god din mamma har vært mot deg gjennom alle år, og send henne gjerne en melding, og fortell henne det. Eller om du har henne nær deg nå, så gå å gi henne en god fredagsklem.  Om du selv er mamma, så sett deg med god samvittighet ned i sofaen i kveld, og gi deg selv en velfortjent klapp på skulderen! 

Her hjemme skal fredagen brukes sammen med min lille frøken, og min mamma. Jeg vil si takk til min mamma, for alt. Fra dagen jeg kom til verden for snart 19,5 år siden, til nå som du står og lager taco på kjøkkenet, har du stått på for meg hver eneste dag. Tusen hjertelig takk for at du alltid er så god, omtenksom og snill, og alltid, uansett hva, er der for meg når jeg trenger deg. Jeg må virkelig være verdens heldigste som har fått en sånn mamma, og en så fantastisk mormor til mine barn! 

 

JEG GLEMTE SØNNEN MIN IGJEN HJEMME

 

Etter å ha levert Michelle i barnehagen i dag tidlig, var jeg så fokusert på at jeg skulle ta meg en joggetur, at jeg glemte igjen sønnen min alene hjemme. Tanken om at han var alene slo meg ikke før jeg kom tilbake fra joggeturen en time senere. Jeg hørte ham hyle og skrike fra gaten når jeg nærmet meg huset. Huff, jaja, uff jeg er jo i alle fall kommet hjem nå. Det var da ikke så farlig med en liten time alene hjemme, vel? Jeg mener, vi har vel alle glemt igjen barna en eller annen plass! 

Dette er hvordan formiddagen min kunne ha startet i følge noen av tilbakemeldingene jeg fikk i kommentarfeltet etter dagens første blogginnlegg. Avsnittet over er jo bare tull, og jeg liker faktisk å tro at dere aldri ville trodd på det heller. For den type mamma er jeg bare ikke! Jeg skjønner at det blir spørsmål om hvor William var mens jeg var på joggetur, det er helt i orden. Men det blir veldig drøyt å sitte å lese at noen enkelte tror jeg går i fra ham hjemme alene.

Av og til så glemmer jeg ut at det ikke er alle som leser bloggen min fast, og ikke alle som vet at mamma er her nede nå. Jeg tok det som en selvfølge at dere gjerne klarte å tenke dere til at William ble passet på av mammaen min i dag tidlig. Jeg tenkte ikke jeg ville få anklagelser om å gå i fra barnet mitt hjemme alene. Man skal aldri gå i fra et barn alene, uansett grunn eller alder. Et barn er et barn, og det vet vi alle sammen.

Ja, til og med jeg. Jeg er ung mamma, og gjør ikke alt rett. Hvem gjør egentlig det? Jeg er likevel ikke dum, og hadde aldri utsatt mine barn for noe vondt. Jeg vet minst like godt som dere at man ikke skal gå fra et lite barn hjemme alene. Tanken om det hadde aldri falt meg inn en gang. Er det en ting man aldri skal gjøre som foreldre, så er det å glemme barna sine. For meg er det helt utenkelig!! 

Jeg syns det er synd å se at noen tror jeg kan så lite om mammarollen, når jeg tross alt har vært mamma i over 4 år. Jeg er en oppegående jente, som til og med hadde visst bedre enn det flere år før jeg selv ble mamma. Når man blir ung mor, så blir man automatisk dømt for å være en dårlig mor. Jeg har i alle år prøvd å bevise verden at jeg er en flink mamma, og at vi unge mødre kan være minst like god mor som en dame på over 40! 

Det er synd å se at dette alltid kommer til å henge over meg, men rett og slett så kjenner jeg at jeg ikke bryr meg lengre. Jeg vet jeg er god med mine barn. Jeg vet at jeg ville gjort alt for å beskytte dem, og alt for at de skal ha det godt. Hvorfor skal jeg da høre på noen som ikke kjenner meg? Jeg har jo den beste bekreftelsen i verden på at jeg gjør en god jobb, nemlig glade og fornøyde barn, som viser kjærlighet både til meg og til hverandre. Jeg trenger ingen andre enn barna sin bekreftelse på at jobben jeg gjør er mer enn bra nok! 

FIT FOR FIGHT

God fredag! I dag etter at Michelle var kommet seg i barnehagen, startet jeg rett og slett dagen med en joggetur! Jeg kan vel trygt si at det ikke er typisk meg i det hele tatt! Godt og forfriskende uansett. Nå er det jo faktisk mulig å løpe i denne temperaturen uten å være helt svettet bort når jeg kommer hjem igjen. Det er en stor forskjell å løpe i 25 grader, i forhold til 40!

Nå er jeg akkurat kommet meg hjem, og William hviler. Jeg lurer på hva jeg og gjengen skal finne på denne helgen! Vi har store og spennende planer for morgendagen, men i kveld derimot tenkte jeg å overraske Michelle med noe vi kan finne på. Det trenger ikke alltid være så mye, men jeg har lyst å ha litt kvalitetstid med bare henne. Gjerne gå oss en liten kveldstur, spille et brettspill, eller rett og slett bare sitte å snakke litt. 

Jeg skal la det være litt opp til henne selv, hva hun vil bruke fredagskvelden med mammaen sin på. Som regel når jeg sier at bare vi to skal finne på noe, så vil hun alltid at William også skal være med, hun er veldig inkluderende. Mens andre ganger når planen er at vi alle sammen skal finne på noe, så vil hun noen ganger at det bare skulle vært oss to. Så i dag håper jeg hun bruker muligheten, sånn at vi får litt tid alene! Alle mødre og døtre trenger det, uansett hvor mange det er i søskenflokken! 

O S L O : FULLPAKKET KOFFERT

I går bestilte jeg Oslo-tur, og har i dag startet å legge planer for besøket mitt i hovedstaden. Jeg skal bli værende en hel uke, så jeg får heldigvis tid til å gjøre mye! Jeg har blant annet tenkt å sette av mye tid på dere! Av den enkle grunn at jeg syns det er fantastisk å møte følgere av bloggen min, og bli litt bedre kjent med dere rett og slett. Jeg skal først og fremst selge masse både babyutstyr og klær. Jeg håper selvsagt at der er mange som har lyst til å stille opp på salget, og hjelpe meg med å bli kvitt en god del! 

Jeg skal selge både mine, Michelle og William sine klær, samt mye babyutstyr som William ikke trenger lenger. Jeg tenker å sette av allerede søndagen 22.november til dette! Jeg tror derimot ikke jeg har tid til noe annet enn salget denne dagen, ettersom at jeg kommer til Oslo natt til søndag. Jeg tenkte derfor å sette av en annen dag til rett og slett bare sitte å snakke med de som ønsker å komme. Det er jo tross alt veldig ensomt på et hotellrom helt alene. Så for de som ønsker, skal jeg si i fra hvor og når! 

Jeg blir værende i Oslo helt frem til lørdag, så jeg har en uke med mye som skjer i Oslo av møter og lignende, men om det skulle være noe spesielt så har jeg fremdeles mye tid til overs ser det ut til. Så kontakt meg gjerne på mail, om det er noe dere vil jeg skal være med på: anna-rasmussen@hotmail.com. Jeg kjenner nesten ingen i Oslo, men begynner jo å bli rimelig kjent med plassen i alle fall! 

Det som jeg kommer til å ta med meg til Oslo for å selge vil være klær som vi ikke bruker mer, sko til Michelle og William, både pent brukt og ubrukte. Av babyutstyr kommer jeg til å ta med meg: Lekematte, leker, lekekasser(Frozen), og mye annet småting! Jeg skal ta med meg en full koffert, som jeg forhåpentligvis reiser tilbake igjen til Kypros med helt tom!

Så om jeg ikke får solgt alt første dagen, så kan jeg jo legge ut hva som eventuelt ikke ble solgt. Og da har dere jo en mulighet til å komme innom hotellet mitt i Oslo hele uken. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å dra til Oslo! Det begynner å bli veldig lenge siden jeg var i Norge nå, så det blir veldig godt. Jeg er skikkelig gira, og håper på et fantastisk opphold den uken i hovedstaden!

ER DERE KLAR FOR BABY-NYHETEN?

God ettermiddag kjære deg. Nå kjenner jeg at jeg er skikkelig sliten og trøtt etter en lang dag, og ligger faktisk strekk ut på sofaen allerede. Barna leker fint, så jeg fikk tid til å legge meg litt nedpå mens jeg har et øye med minsten som går frem og tilbake i stua med gåvognen sin. Jeg har den siste tiden sett en hel haug med kommentarer som lurer på om jeg venter enda en liten. Jeg begynner å lure på om dere er veldig klar for en baby-nyhet fra meg snart? 

Jeg tror ikke det blir noe baby med det første på denne familien. Vi har jo tross alt lille Will som ikke har fått rukket å bli ett år gammel enda. Selv om jeg og Mathijs er blitt sammen igjen, så betyr ikke det at vi skal ha flere barn. Jeg føler det går skikkelig i perioder der jeg får mye mer spørsmål enn andre ganger om graviditet, og denne gangen skyldes det nok mest et bilde som Michelle holdt meg på magen... Dette la jeg ikke merke til før jeg fikk spørsmålene faktisk. 

Jeg føler at jeg avkrefter graviditet rykter annen hver uke, men jeg syns det er viktig å avkrefte slike ting. Ja, jeg går opp og ned i vekt, som en helt vanlig kvinne gjør. Ja, jeg er mamma, og har vært gravid tidligere. Det betyr ikke at jeg har større sjanse for å bli gravid igjen enn noen andre;) Ønsker deg en fin dag videre, her jeg ligger på sofaen og har  en liten velfortjent pause! 

BACKUP PLAN PÅ LIVET

Herrefred jeg er virkelig en vinglebøtte. Men så lenge jeg er klar over det selv, så er det vel ikke det verste jeg kan være... I dag har jeg laget planer for de neste årene, for meg og barna, rett og slett. Jeg er en skikkelig kontrollfreak og har alltid vært det, men den siste tiden så har jeg ikke helt visst hvordan jeg ville ha fremtiden min, rett og slett. Jeg er jo tross alt veldig ung, og jeg syns det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forme livet vårt helt frem til 5-10 og ja til og med 15 år fra nå. 

Hvor i verden vil vi være, hvordan ser livet vårt ut da? Har jeg plutselig flere barn og ta hensyn til, kanskje til og med en hund som skal tas vare på. Ja, rett og slett, så driver jeg nå og fantaserer hvordan årene fremover vil bli. Men mitt største spørsmål er jo egentlig, hvordan jeg selv er om 10 år. Hvilken jobb har jeg da? Hvor lenge vil jeg bare være "bloggeren"? 

Jeg elsker å være blogger, det er den beste jobben i verden for meg, for det gir meg muligheten til å være mest mulig sammen med barna mine. Det er beinhardt, men jeg liker det. Det som er så skremmende med denne bransjen er at man aldri vet når den tar slutt. Det kan være om 5 år, og det kan være neste måned. Mest sansynlig så stemmer 5 år mer, men likevel så er ingenting noen gang sikkert. 

Det som derimot er sikkert, er at jeg ikke kan blogge frem til jeg pensjonerer meg... Og da må jeg ha en backup plan, uansett hva det kan være. Nå den neste måneden skal jeg fokusere på å komme meg hjemover til jul, og ta en dag om gangen til å begynne med. De neste tre månedene vil det plutselig være mye som skjer, og jeg gleder meg til nye opplevelser og litt nye ting som skjer i livet mitt! 

OSLO HERE I COME

Wæ, hvor skal jeg begynne? Først og fremst så har det blitt mye reising på meg den siste tiden, og det ser jo ut til å bare bli mer og mer reising på meg fremover også. Jeg skal en uke bort fra barna nå i november også, og denne gangen tar jeg turen til Oslo! Jeg har mye jobb som skal gjøres, og vil ikke dra barna frem og tilbake. Jeg har flere møter jeg skal i, i tillegg til at jeg skal på Kjendisgallaen mandag 23. november. 

Jeg har også tenkt å ta med meg en del babyutstyr som vi ikke bruker her på Kypros lengre, for å gjøre det lettere for meg selv når jeg skal hjem igjen fra Kypros. Jeg tenkte nemlig å selge dette, og la dere som ønsker å komme og møte meg på hotellet og kjøpe babyutstyr. Jeg tenkte å legge bilder og priser ut på bloggen, før jeg drar det med meg, sånn at jeg vet at det vil bli solgt. Så dette kommer jeg tilbake til i løpet av neste uke.

Nå må jeg bare få lov å takke dere kjære lesere som alltid er der, og alltid heier meg frem! Jeg er så takknemlig for å ha dere som en del av hverdagen min. For det må dere huske at dere er. Jeg har vært så heldig å bli nominert til årets stjerneblogger, og dere bestemmer hvem som vinner prisen ved å stemme på deres favoritt! Jeg hadde syns det var fantastisk om jeg vant denne prisen. Jeg tror ikke jeg vinner, men jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært superkult! 

Om du har lyst å se meg vinne årets stjerneblogg pris 2015, kan du stemme på meg på denne siden HER! Jeg gleder meg veldig til uken min i Oslo, uansett hvordan prisutdelingen blir. Det blir godt å puste inn litt norsk luft igjen. Så denne uken ser jeg virkelig frem til. Jeg håper også at dere har lyst til å hjelpe meg med å bli kvitt babyutstyret, slik at jeg kommer meg hjem igjen uten for mye bagasje sammen med barna! 

*Legger med noen bilder fra jeg var i Oslo med Mathijs, tidligere i år! 

HVA SKJEDDE PÅ OPERASJONSBORDET 5.JUNI?

Dett er det siste innlegget om silikon som vil bli skrevet på en lang stund. Selv om kropp og valg jeg har tatt også er en del av meg og mitt liv, så vet jeg at dette er en rolle dere ikke er vant til å se meg i, og ikke liker at jeg også er blitt den "typiske" bloggeren som opereres... Av og til må jeg skrive litt om andre saker enn bare mammarollen, men nå skal jeg stramme inn tøylene etter dette innlegget fra operasjonsbordet. Alt fra smerter og tiden etterpå til forberedelser og tanker; Here we go. 

10. mai 2015:
Jeg ligger i sengen min og tenker for meg selv. Sliten etter en lang dag, men får likevel ikke sove... Jeg husker at jeg lenge hadde stått foran speilet denne kvelden. Jeg husker å tenke at puppene mine hadde forandret seg mer enn forrige gang jeg tok meg tid til  skikkelig å studere dem. Tankene mine tok litt overhånd denne kvelden. Jeg søkte opp på nettet etter plastisk kirurgi i Stavanger, og fikk opp en klinikk som jeg gikk inn og leste side på side om. 

Jeg leste først alt om selve klinikken, og om de ansatte, før jeg startet å lese om de forskjellige brystoperasjonene. Etter å ha lest i timesvis på nettsiden, bestemte jeg meg for å bestille en konsultasjonstime, for å snakke med kirurgen. Denne timen bestilte jeg, og tenkte det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse av og til. Det var jo ikke snakk om at jeg hadde bestil time til å legges på operasjonsbordet akkurat, jeg skulle jo tross alt bare snakke med kirurgen om hva jeg ønsket og så for meg. 

13. mai 2015:
Michelle er avgårde i barnehagen. Mamma hadde fått vite hva som skjer, og gikk med på å passe lillemann mens jeg var inne og snakket med kirurgen. Ingen foreldre ønsker at barna skal operere seg, men jeg er tross alt voksen, i den forstand at jeg er myndig og tar mine egne valg. Hun kan ikke stoppe meg, annet enn med å nekte å være barnevakt. Men da hadde jeg jo funnet noen andre som kunnet hatt ham i 30 minutter. Så hun valgte å være snill som alltid og passet på ham.

Jeg gikk inn for å snakke om hva som var den beste brystoperasjonen for meg, og kom ut igjen med time til inngrepet. Jeg hadde bestemt meg. Dette var noe jeg ønsket. Jeg syns kirurgen var veldig snill og ga meg en trygghet i det jeg ankom rommet. Jeg ønsket å ta operasjonen så fort som mulig, så den første ledige var 3 uker frem, noe også kirurgen sa var best. På datoen som ble satt var det akkurat 3 måneder etter jeg sluttet å amme William. 

 5.juni 2015:
Operasjonsdagen! Jeg var veldig spent, men fikk vel egentlig ikke tid til å grue meg før bilturen på vei ut mot klinikken. Jeg syns det var veldig skummelt, men samtidig så følte jeg meg i trygge hender. Jeg ble lagt i narkose, mens Michelle var i barnehagen og mamma passet William. Operasjonen gikk veldig bra, og kirurgen sa selv  at de var veldig fornøyde. 

Jeg våknet opp, og følte meg helt fin. Uten å tenke meg om satt jeg meg opp i sengen. Da forsto jeg med en gang at denne operasjonen gikk bra. Jeg hadde jo ikke vondt i det hele tatt. Jeg fikk med meg noen sterke medisiner hjem, som jeg kun brukte første døgnet mot smertene. Det eneste jeg brukte de neste dagene var paracet. Noe som er veldig bra. Operasjonsdagen var på en fredag, og da jeg kom hjem fra klinikken, så hadde mamma og barna allerede reist på hytta. 

Jeg hadde fått barnefri denne helgen, sånn at jeg kunne komme meg litt etter inngrepet. Jeg ante jo ikke hvordan formen min ville være. Jeg hadde besøk av ei venninne som lå over på fredagen og våknet opp lørdagsmorgen til nydelig frokost! Jeg hadde bursdag, woho! Min venninne hadde laget klar frokost, i tillegg til champagne. Jeg hadde jo barnefri. Det som vi hadde glemt litt ut, var jo at jeg var nyoperert og hadde hatt mye medisiner det siste døgnet, og da var det jo ikke så lurt og starte dagen med alkohol.

Jeg drakk derfor ikke champagnen, men koste meg med den gode frokosten. Jeg holdt meg inne hele formiddagen sammen med henne, før hun måtte hjem. Da hun gikk hjem, gikk jeg å la meg for å hvile litt. Jeg visste jeg skulle få besøk litt senere av Mathijs. Jeg sovnet og sov veldig tungt, og ble vekket av Mathijs som allerede var kommet. Vi skulle lage oss litt mat, og måtte derfor en tur på butikken. Jeg kunne bli værende hjemme, men formen min var så god at jeg valgte å bli med.

Da barna kom hjem fra hyttetur på søndagen, var alt fint og flott egentlig. Jeg måtte hele tiden ha noen sammen med oss, for jeg kunne ikke løfte William. Det tok to uker før jeg kunne gjøre dette selv. Men kan jo ærlig si at det var fantastisk med hjelpen jeg fikk!! Det var godt med en liten pause. Seks dager etter operasjonen hadde jeg en photoshoot, som gikk veldig greit. Jeg tok av meg støtte bhen på bildene, og hadde den på ellers. 

Det må jeg innrømme at  jeg gjorde hver eneste dag til bloggen også. Jeg tok av støttebhen sånn at jeg kunne unngå spørsmålene. Ellers brukte jeg den i seks uker. Jeg er kjempe fornøyd med operasjonen og tiden etterpå. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, og ikke minst at operasjonen og tiden etterpå gikk så bra som det gjorde. Frem til jeg avslørte det på bloggen, så var det veldig få som visste om operasjoen. Derfor var det selvsagt begrenset hvem som kunne hjelpe til med barna den første uken! Men jeg er veldig takknemlig for at de som visste om det, stilte opp :)

VIDEOBLOGG USENSURERT: BARN ER BARN

Nå har jeg fortvilet prøvd å lage en liten video med snuppa mi, og resultatet viste seg å være noe helt annet enn hva jeg så for meg når jeg tenkte vi kunne lage video sammen. Hun tuller og tøyser, og svarer vel egentlig ikke på så mye av det jeg spør henne om. Jeg velger likevel å legge denne videoen ut, for å vise dere litt mer hvordan en vanlig dag kan være her hjemme. Hun er en fire-åring og det er veldig tydelig. Hun er en solstråle og en gledesspreder, men kan også være en liten ramp.

Nå kan dere få en liten smakebit på den tullete siden av Michelle. Misforstå meg rett, hun er en fantastisk liten frøken, men hun er ikke noe lettere å ha med og gjøre enn andre fire-åringer. Hun er akkurat i den alderen der hun maser og maser, tester grenser og ikke minst vil gjøre ting på sin måte og når det passer henne. Hun sutrer, og styrer på hele dagen lang. Ikke la dere lure av et nydelig bilde, for uansett hvor gøy hun syns det er å ta fine bilder, så er hun likevel et barn, som sliter ut mammaen sin! 

Jeg føler at det er mange som får et annet syn på Michelle siden hun er vokst opp med bloggen og tv-team rundt henne. Og dette er veldig viktig for meg at dere forstår at hun er bare seg selv. Hun er ikke en dukke som sitter fint hele dagen. Hun er en 4 åring, som bare blir mer og mer krevende for hver eneste dag. Jeg tviler egentlig på at de neste årene vil bli noe lettere. Hun har en sterk personlighet som det er lett og se for de som er rundt henne. Hm..jeg får stadig høre at hun blir mer og mer lik meg... 

 

TAKK FOR DET DU HUSKER AV MEG

 

For noen dager siden spurte jeg dere følgere både på instagram og facebook, hvilket blogginnlegg dere husket best fra bloggen min. Det var helt fantastisk å se responsen jeg fikk på det. Det var også veldig rørende å se hvilke innlegg som har truffet dere, og også veldig gøy å se hvor lenge dere faktisk har fulgt bloggen min. Noen av innleggene som ble nevnt husket jeg ikke selv en gang før jeg noen av dere nevnte dem nå. Det var veldig mange forskjellige blogginnlegg som ble nevnt, men også mange som husket best de samme. 

Det var mange som nevnte videoen av Michelle som forteller hun skal bli storesøster, videoen jeg laget til pappaen til Michelle på farsdagen i 2013, da William kom til verden, og Valentines videoen med meg og Mathijs fra 2012/2013. Det er jo helt fantastisk at flere av dere husker de samme innleggene, men det jeg er mest imponert over er de som nevnte blogginnlegg og utrdrag fra det jeg har skrevet helt tilbake i blogginnlegg fra 2012. 

 

Da har jeg trofaste blogglesere, og det er fantastisk å se! Jeg er så takknemlig, og glad. Grunnen til at jeg også syns det er ekstra stas, er fordi jeg for et år siden slettet hele arkivet mitt. Alt før januar 2015 er borte. Det går ikke ann å finne tilbake til blogginnlegg som jeg har skrevet tidligere. Noe som vil si at dere faktisk husker innleggene, og ikke bare har bladd i arkivet. 

Grunnen til at jeg slettet alt, er mange. Jeg må innrømme at jeg angrer litt på det nå som jeg ser hvor mye dere husker fra innleggene. Det hadde vært fint og funnet tilbake til dem nå, spesielt fra graviditeten med William. Det er noen få innlegg jeg har tatt vare på, men det er ikke mange. Jeg er veldig flink til å slette ting, både når det kommer til blogginnlegg, instagram bilder og kommentarer. Jeg liker å rydde opp, haha.

Jeg tenkte jeg kunne legge med en av de dere sa dere husket best, i dette blogginnlegget. Det er godt å mimre litt tilbake sammen med dere av og til. Jeg har tross alt blogget i godt over 3,5 år nå fra Mammatilmichelle, så det har jo blitt en del innlegg som er skrevet. Tusen hjertelig takk til akkurat deg. Jeg er evig takknemlig for hvert eneste blogginnlegg du har tatt deg tid til å lese på bloggen min, enten dette er det første innlegget du leser, eller blogginnlegg nummer 500! Tusen hjertelig! 

 

10 positive grunner med å ta tilbake eksen

Nå har jeg  over lang tid fått tilbakemeldinger på hvor galt det er å gå tilbake til ekskjæresten min. Siden jeg nå valgte å se forbi alle fordommene, og er lykkelig sammen med min kjære igjen, tenkte jeg å gi dere 10 positive grunner med faktisk velge å gå tilbake til eksen. At en eks er en eks betyr ikke nødvendigvis at forholdet har hatt sin gang, det kan være starten på noe fantastisk.

1. Kjenner allerede til fortiden din: Ja, man trenger altså ikke å gå gjennom alt man har opplevd og vært gjennom en gang til, sånn som man må med en ny potensiell kjærest. 

2. Han kjenner meg: Det er ikke noe vits eller stress med å prøve å imponere, om man velger eksen. Eksen vet allerede hvordan du er hundre og ti prosent, og du kan være deg selv fra dag en av igjen. 

3. Allerede introdusert for venner og familie: Både familien hans og mine kjenner allerede godt til oss begge to. Det verste jeg vet er å møte familie for første gang, og finner du en ny kjæreste så må du før eller siden møte familien. Man slipper også å treffe en hel haug med nye venner, fordi vi allerede kjenner hverandres venner fra før! 

4. Mine, dine og våre barn: Nå har det seg sånn at jeg til og med har en sønn med min ekskjæreste. Noe som betyr veldig mye for meg. Begge barna mine har allerede et helt unikt forhold til eksen min. Og om jeg skulle funnet meg en annen ny kjæreste, så måtte altså barna få en ny person som de skulle få et godt og trygt forhold til, dette tar tid. 

5. Sexen: Jeg er vel ikke alene når jeg sier sexen med eksen er den beste? Det gjelder selvsagt ikke alle!! Jeg mener egentlig en man har hatt et forhold til over lang tid vet mye bedre hvordan en liker det, i forhold til en ny kjæreste som man ikke har noen erfaringer med på forhånd. 

6. Man har allerede opplevd savnet: Om man har vært lang tid uten å være sammen med eksen, så har vi opplevd det å være uten hverandre. Om vi da velger hverandre etter en lang periode uten å være der, så betyr det jo bare at vi har savnet å ha eksen nær! Om man skal inn i ett nytt forhold, vil det ta lang tid før man får oppleve savnet, og kjenne på hvordan det er uten dem. Det er viktig å kunne kjenne at man savner personen når de er borte.

7. Minner: Har man hatt et langt forhold med eksen, så har man også mange fine og gode minner å ta med videre på veien. Det blir aldri for mange minner. Man kan se tilbake og mimre på fortiden, som i mitt tillfelle er helt tilbake til da vi ble kjærester da jeg bare var 15 år gammel! 

8. Opplevelser: Med eksen så har man opplevd mye, uansett om det er gode eller dumme ting. Vi har sett hverandre i ulike situasjoner, og lært å kjenne hverandre bedre på veien. Vi har allerede støttet hverandre gjennom ting, samtidig som vi har kanglet og diskutert. Vi har allerede sett hverandre på vårt verste, og velger fremdeles hverandre etter det.

9. Overraskelser: Det er ingen uforventede overraskelser som kommer om man går inn i et forhold med eksen igjen. Man vet hvilke følelser, tanker, meninger og humor eksen har, og får ingen reaksjoner man ikke så komme hos eksen. 

10. Utseende: Sist men ikke minst utseende. Når man treffer en ny, så vil man alltid pynte seg og se best mulig ut hele tiden. Det er noe av det herligste med å bli sammen med eksen! Man slipper å ha det stresset om å se velstelt ut hele tiden, fordi eksen har allerede sett meg på mitt styggeste. Jeg kan gå rundt uten sminke, og ustelt hår i joggeklær, med ubarberte bein, og fremdels føle meg komfortabel rundt min kjære eks! 

ALDRI FOR TIDLIG Å PLANLEGGE JULEN

Nå er flybillettene bestilt, og jeg har rett og slett planlagt juleferien vår. Nå har det seg sånn at William ble født 12.12 i fjor, og har bursdag bare 12 dager før julaften. Det betyr jo at vi også må ta hensyn til dette, og la han bli feiret også i julekaoset. Jeg syns det er viktig allerede nå, og begynne å feire ham, uansett om det er blir feiret bare noen dager før julaften. Han stakkar, kan jo ingenting for at han ble født på den tiden av året.

Jeg har merket at kjærligheten har styrt litt hvor jeg befinner meg i verden de siste ukene. Og jeg ser egentlig ikke noe galt i det. Både meg og Mathijs hadde et stort ønske om å være sammen alle fire på William sin 1-årsdag. Og det skal vi nå få til. Men det vil jo si at juleferien starter litt før tiden for oss. Jeg og barna skal nemlig fly fra Kypros til Amsterdam fredag 11.desember og bli der hele helgen, før vi reiser videre mandags morgen. 

Fra Amstedam tar vi nemlig flyet videre rett til Stavanger. Vi skal nemlig hjem til jul! Noe som jeg gleder meg helt sinnsykt til. Jeg er også veldig glad for at vi får sett min kjære igjen om bare litt over en måned. Det blir en dyr jul, med mange flybilletter, men jeg tror det blir en fantastisk juletid! Jeg har ennå ikke bestilt billett hjem igjen til Kypros, for jeg vet ikke hvor lenge jeg har lyst å bli værende i Stavanger. 

Det kommer egentlig veldig ann på situasjonen, og hvordan det blir hjemme. Men når billettene er såpass dyre, så vil jeg jo at vi skal bli en god stund. Det er ikke bare bare å reise alene med to små heller... Så jeg planlegger egentlig, sånn så ting ser ut i dag, å bli værende langt ut i januar. Jeg har et ønske om å få tatt teoriprøven når jeg kommer hjem til jul. Jeg har også noen uker på meg, for å ta den flere ganger om jeg ikke skulle klare det på første forsøket. 

Jeg gleder meg virkleig til neste måned. Alt jeg elsker et presset sammen til tre uker; Jul, bursdag, reise hjem, besøke verdens beste kjæreste, og sist meg ikke minst ta med barna på nye opplevelser. Michelle har aldri vært i Amsterdam før, så det blir nytt for henne, samtidig som hun har sagt flere ganger at hun ønsker å dra dit hun også. Det er ikke bare meg som har savnet Mathijs, det kan jeg i alle fall trygt si! :) 

 Bildet over er fra desember i fjor. Jeg elsker dette bilde! 

DET VAR PÅ TIDE

Wow, jeg har bodd på Kypros siden august, og fikk for første gang tid til å prøve ut boblebadekaret i kveld! Det var herlig. Jeg syns også at det jammen var på tide! Nå skal jeg runde av kvelden med å øve på teoriprøven, som jeg enda ikke har fått tatt. Herrefred er det noe jeg har vært dårlig til, så er det å få den der dumme billappen som jeg så veldig sårt trenger. Jeg klarer bare ikke å få øvd nok på teorien, men nå skal jeg sitte å pugge hver kveld jeg har litt tid til overs fremover! Ønsker deg en fin mandagskveld! 

ENDA EN TOPPBLOGGER LEGGES UNDER KNIVEN

Har du noen gang sett deg selv i speilet og funnet 100 feil? Det kan jeg innrømme at jeg klarer hver eneste dag. Jeg finner alltid noe jeg kan kritisere med meg selv å være misfornøyd med. Jeg finner alltid ting med meg selv jeg har lyst å endre på. Alt fra ting som er mulig å forandre, til ting som ikke går ann. Jeg har mange ganger sett meg selv i speilet og tenkt, hvorfor må jeg se sånn ut?

Enten du har god eller dårlig selvtillit vil du alltid finne noe du ikke liker med deg selv. Men det er jo ingen hemmelighet at desto mindre selvtillit du har, jo mer misliker du med deg selv. Jeg er en type jente som faktisk har god selvtillit. Ja, for det meste iallefall. Jeg trodde nå jeg hadde det frem til jeg falt for fristelsen for å forandre på meg selv på operasjonsbordet.

Det hele forandret seg så kjapt, og plutselig lå jeg under kniven, akkurat som veldig mange andre toppbloggere og andre kjendiser. Jeg trodde at selvtilliten min var helt ok, frem til jeg nå klarer å innrømme for meg selv hvor liten den faktisk er. Hvorfor i alle dager skulle jeg ønske å forandre meg så sårt om jeg var fornøyd med kroppen min?

Jeg syns det er flaut å sitte å komme med råd om hvordan unge jenter skal være fornøyd med seg selv, når jeg sitter med hemmeligheten om å ha operert meg, selv. Jeg har innsett at det er faktisk ingen andre enn deg selv som klarer å forandre synet på hvordan du ser på deg selv når du titter i speilet.

Jeg kan ærlig innrømme at når fristelsen ble for stor, så stoppet ikke lommeboken min meg heller. Det er en stor ulempe egentlig at vi bloggere sitter med så mye penger, når vi er så unge, og samtidig får slengt så mye dritt hver eneste dag om alle feilene på kroppen og utseendet vårt. Hadde jeg ikke hatt penger, så hadde jeg aldri vurdert det en gang.

Men når det plutselig kom for en dag at jeg bare må ha fastere pupper, så bestilte jeg time samme kvelden. Jeg skal ikke sitte her å si at jeg har en bedre grunn enn andre for å ta en kosmetisk operasjon i min alder. Men jeg har tross alt gått gjennom to graviditeter og ammet i en god stund av mitt korte liv. At puppene mine har gått opp og ned i størrelse flere ganger skal jeg ikke legge skjul på.

At jeg har valgt å ta silikon, forandrer ikke på hvem jeg er som person. Jeg er 19 år, og selv om jeg har ammet to barn, så har jeg ikke så veldig lyst at det skal se sånn ut... Når jeg fremdeles er så ung. Poenget med å ta silikon var ikke å få store pupper. De er faktisk mye mindre nå, enn hva de var da jeg ammet. Etter jeg var ferdig å amme minsten, så var det ingenting igjen, og jeg ønsket å få faste pupper igjen. 

Dette var mitt valg å ta, og det forandrer ingen andre enn min egen hverdag. Jeg kan være enig i at jeg gjerne tok et brått valg, likevel så har jeg helt siden graviditeten med Michelle og forandringene da, ikke vært fornøyd med puppene... En ting er iallefall sikkert, silikon gjør deg ikke til en mindre god mamma. Så den kritikken ser jeg bare rett forbi. Jeg er fornøyd med operasjonen, og glad for at jeg gjorde det. 

KAMERA-BLITZEN KAN AVSLØRE ØYEKREFT

Jeg fikk nylig en melding i innboksen som skremte meg. Det var en leser som hadde oppdaget en videoblogg der Michelle og jeg hadde røde øyne fra blitzen. På videoen sa hun at hun la merke til at bare et av mine øyne var røde, noe som kan være et farlig tegn. Jeg søkte dette nærmere opp, og fant en artikkel der blitzen hadde avslørt at en 4-åring hadde fått øyekreft..

Jeg kjente jeg ble veldig redd selv, og måtte finne denne videoen umiddelbart. For jeg syns og huske å ha sett dette på meg selv tidligere, uten å tenke noe mer over det. Da jeg hadde sett den videoen, så ble jeg enda mer skremt. Det trenger selvsagt ikke å være noe alvorlig, men det skader ingen å få det sjekket likevel! 

Har du noen gang lagt merke til bare et rødt øye på kameraet? Test det med enda et bilde, om øyet ikke reagerer på blitzen bør du oppsøke en lege. Jeg kjente jeg ble skikkelig redd, og følte et ansvar for å fortelle dette videre. Jeg har aldri hørt om blitzen sin refleks på øyet tidligere, men er veldig glad for at jeg har blogglesere som er så observante! 

les artikkelen jeg snakker om her.

HERLIG START PÅ UKEN

God morgen! Nå er det mandag igjen, og Michelle er allerede på plass i barnehagen! Her hjemme hadde vi en herlig frokost, med glade barn. Nå er minsten i seng, og jeg har fått satt meg ned på min faste bloggeplass for å blogge litt og gå gjennom mail i ro og fred. Jeg har ikke så lang tid på meg nå, for jeg har mye å rydde ser jeg. Hele stuen her flyter, fordi Michelle synes det var en god ide å ta alle møblene fra rommet sitt ut i stuen.. så her er det skikkelig kaos akkurat nå. 

Hun slapp unna og måtte rydde etter seg fordi vi plutselig fikk litt dårlig tid. Michelle må være på plass i barnehagen før kl. 08.00, for da begynner timen. Det er akkurat som en skole her, selv om de fremdeles går i det som kalles for barnehage. De begynner førskole opplegget veldig tidlig her. Noe jeg faktisk syns er bra!! Nei, nå får jeg ta meg i sammen og trø til før minsten våkner igjen. Vi har mye på tapetet i dag som skal gjøres, så nå må denne uken rett og slett bare starte for fullt! Ønsker deg en superduper uke, smil masse, så smiler mandagen tilbake til deg!;) 

JEG ER BARE EN MAMMA

I dag føles det litt ekstra godt å være mamma. Glade, fornøyde barn som viser kjærliget er den beste bekreftelsen en mamma kan få i en ellers travel hverdag. Nå har vi hatt en fantastisk helg sammen, og har funnet på mye moro. Jeg merker at frøkna begynner å bli eldre, og staere. Noen ganger blir det litt mye kjefting. Det kan være vanskelig å se gjennom de herlige og uskyldige bildene som blir lagt ut hvilke sta personlighet hun har, men hun er en 4-åring akkurat som alle andre barn. 

Noen ganger er det litt tøft å være mamma, og noen ganger føler jeg at jeg ikke gjør noe annet enn å kjefte og si nei. Men slik er det å være mamma. Man skal være litt streng for å kunne lære barna rett og galt. Selv om jeg noen ganger føler meg som den strengeste mammaen i hele verden, så får jeg likevel en bekreftelse på at jeg har gjort noe rett, når Michelle er snill og høflig, og gjør som hun får beskjed om. 

Jeg møter stadig nye utfordringer som mamma. Det tror jeg aldri vil ta slutt, uansett hvor store barna blir. Jeg gjør mitt aller beste som mamma hele tiden, og vi er ingen perfekte uansett. Jeg tror det er viktig å få frem at vi aldri har gått gjennom livet før, og kan bare gjøre så godt vi kan i situasjoner vi er ukjente i. Selv om vi er mødre, så har vi ikke alltid rett selv om de små ser på oss som feilfrie fremdeles. 

ALENETID MED LILLEMANN

Nå har jeg og lille Will hatt noen timers mor og sønn tid. Michelle og mormoren tok turen på stranda, mens vi andre to ble hjemme. Jeg må innrømme at jeg er skikkelig pysete når det kommer til været, jeg syns det var litt kaldt i dag, så jeg valgte å heller finne frem joggebuksene. Jeg hentet også frem det nye fine joggeklær-settet til William. Når jeg fryser selv, så kler jeg alltid på de små først, haha. Michelle derimot er en skikklelig tøffing i kaldt vann. Så lenge hun ikke fryser, så skal hun få lov til og gå på stranda. Det er jo tross alt over 20 grader ute. Gåvognen til William og outfit er fra Babyshop.no (reklamelink) 




H J E L P

God søndags morgen! Herlig å våkne opp i dag. Ny dag, fremdeles helg, og en helt ny måned med nye opplevelser i vente. Gud, så fort tiden går. Tenk det, nå er vi allerede kommet til November. Det er plutselig ikke så lenge igjen til 2015 er helt forbi. Dette året har gått skremmende fort, og jeg husker det som om det var bare noen dager siden jeg gikk rundt i starten av november med en kjempestor babymage. Jeg føler tiden går så altfor fort. Mine to små vokser seg store før jeg har fått tid til å tenke  over det.

Hjelp, allerede neste måned har jeg ingen baby lenger. Lillemann blir allerede 1 år i desember. Jeg tenkte når jeg fikk William, at tiden ikke ville gå så fort, jeg skulle jo være hjemme med William hver eneste dag det neste året, og ja gjerne enda lengre. Nå er vi her nesten et år senere, og jeg kjenner meg helt paff. Hvor ble disse månedene av? Jeg har heldigvis rukket å gjøre mye, og det samme har barna. 

Jeg er veldig takknemlig for det jeg og de to små har fått oppleve de siste 11 månedene. Likevel så hadde det ikke skadet å stoppe tiden litt, og gjerne spole litt tilbake. At tiden plutselig går 10 ganger fortere når man har barn, tror jeg så veldig gjerne på. Jeg føler at de siste 4 årene har gått veldig fort. Jeg tenker enda når folk spør hvor gammel jeg er at jeg skal svare 14 år... Og nå blir jeg faktisk 20 neste gang.

Jeg tror jeg var 14 år veldig lenge. Selvfølgelig var jeg ikke 14 år lengre enn noen andre, men det var nok det året som gikk saktest i mitt liv. I tillegg så har jeg jo også svart en million ganger på spørsmålet "Hvor gammel var  du da du ble gravid?... 14." Ja, en alder jeg virkelig hatet, uten tvil. Mye negativitet å se tilbake til på den alderen, samtidig som jeg fikk min største glede bare en måned etter 15 års-dagen min da jeg fikk Michelle i armene mine for første gang!

Jeg prøver hele tiden å tenke på hva jeg kan gjøre for å nyte tiden mer, og sette pris på tiden jeg har nå. I mens jeg bruker tid på å tenke at jeg skal nyte tiden mens barna er den alderen de er, så glemmer jeg å faktisk gjøre det. Jeg tror at den eneste måten å sette mer pris på tiden sammen med dem, er å nyte de små øyeblikkene som skjer. Nå som vi spiste frokost med frokostblanding, og søling av melk. Latteren til William og Michelle rundt frokostboret. Det er de øyeblikkene man skal sette pris på! 

EN LITEN SKREMMENDE SKAPNING

Nå kan jeg trygt si at Halloween er over for  dette året. En fantastisk dag har vi hatt fra morgen til kveld. Michelle er nå kommet hjem, og er i seng. En rimelig fornøyd jente etter dagen i dag. Det er så godt å se når Michelle har kost seg. Nå skal jeg slappe av på sofaen resten av lørdagskvelden. Håper alle hjemme i Norge har hatt en fin Halloween enten du feirer den, eller ikke. Det er lørdag uansett, og den beste dagen i uken, kos deg! 










KLAR FOR EN SKUMMEL KVELD

Nå er Michelle klar for å ta Halloween runden sin! Vi har virkelig hatt en fantastisk dag i dag, og jeg tror dette vil bli en god avsluttning på Halloween for i år. Jeg kan trygt si at jeg selv aldri har opplevd en Halloween som denne i mitt liv. Jeg er meget imponert. Håper været hjemme i Norge er fint, jeg vet at det som regel alltid regner på Halloween, og håper dere får opphold i år. Hva er dine planer for Halloween-kvelden? 


FOR EN DAG!!

Nå har vi akkurat kommet oss hjem etter en lang dag på Halloween arangement her på Kypros. Det var et helt fantastisk opplegg, og dette er faktisk Kypros sitt største Halloween arrangement. Jeg er så glad for at jeg gikk ut der i dag. Det var hundrevis av andre, og mange små som også var veldig flott utkledd. Både store og små har kost seg i dag. Nå skal vi slappe av noen timer hjemme, lage litt middag, før vi skal feire Halloween videre! Håper alle sammen har en flott Halloween! 




























HALLOWEEN

Her hjemme er vi allerede klar til å starte Halloween feiringen. Michelle er klar og kledd, og hele gjengen er klar for hva denne dagen vil bringe. Jeg trodde egentlig ikke at det var noe særlig forkus på Halloween her nede på Kypros, men der har jeg tatt grundig feil. Det er arrangementer for store og små fra tidlig morgen og utover ettermiddagen. Vi har bestemt oss for å gå på det ene arrangementet som starter i halv-10 tiden, og som avslutter i kl.18.00, men vi kommer og går som vi vil. Jeg tror dette blir kjempestas. Håper å treffe mange fra barnehagen og balletten til Michelle. Ønsker deg en super Halloween lørdag! 




SANNHETEN MÅ FREM

Nå skal vi ut å spise en liten tur. Det føles godt å lette på tankene. En tanke som jeg har latt være å nevne på bloggen i så mange måneder. Det er vanskelig å holde ting hemmelig, når jeg føler for å fortelle. Sannheten må frem til slutt, og egentlig desto raskere jo bedre. I kveld skal jeg puste lettet ut, og holde meg borte fra kommentarfeltet. I morgen er det Halloween og mye som skjer, så forhåpentligvis klarer vi å komme oss tidlig i seng i kveld. Ønsker deg og dine en fantastisk flott fredagskveld og helg! 

Jeg valgte å holde det hemmelig

Etter gårsdagens innlegg om silikon, ble det veldig mange misforståelser. Noe jeg var veldig glad for å se! Jeg trodde jeg ville få mange reaksjoner på at dere har visst om dette lenge og lignede. Men det var mer en 80 % av dere som faktisk trodde jeg mente jeg tenkte å ta silikon. Sannheten er at jeg allerede har tatt, for mange måneder siden. Jeg la meg på opperasjonsbordet så fort jeg fikk lov etter ammeperioden med William var over.  

Mer om hvorfor jeg gjorde det, skal jeg komme tilbake til, men nå vil jeg fokusere på at at det er gjort, og at jeg overhodet ikke skal opereres igjen. Jeg er superfornøyd med hvordan resulatet ble, og ble enda mer fornøyd nå når dere trodde jeg skulle ta, og ikke hadde tatt. Det vil jo si at jeg overhodet ikke har laget dem for store. Jeg ville at de skulle se mest mulig naturlige ut, og det ble de. 

Jeg ble operert dagen før bursdagen min som er 6.juni. Jeg valgte å holde det hemmelig fordi jeg ikke ville fokusere for mye på kropp, men etter at jeg flyttet ned til Kypros og har bodd i sommerklær og bikini, så er det vanskelig å skjule det. Jeg vil ikke skule det lengre, for jeg føler at jeg lyver. Selv om jeg aldri har skrevet at jeg ikke har silikon, så har jeg slettet alle kommentarene som har inneholdt det ordet. 

Jeg var redd for å bli sett på som en annen enn den jeg er. Å ha silikon gjør oss ikke til en dårlig mamma eller mindre intelligent person. Jeg hadde dårlig selvtillit når det kom til brystene mine og valgte å gjøre noe med det. Jeg har tross alt ammet to barn og er fremdeles ung. Og når jeg da har pengene til det, så er det virkelig vanskelig å motstå fristelsen. 

Som også flere kommenterte: Det er mer normalt å ha silikon enn å ikke ha det. Nettopp, hvorfor er det da så galt? Jeg skal innrømme at jeg har snakket ned silikon tidligere, av den enkle grunn at jeg selv føler det var truende. Ja, jeg vil gå foran som et godt forbilde for mine barn, men hvem har sagt at det er dårlig om man tar silikon? Selvfølgelig ønsker jeg ikke at Michelle skal føle at hun har behov for silikon. Jeg håper at hun blir fornøyd med kroppen sin. 

Men om hun kommer til meg etter to eller flere svangerskap og sier at hun har lyst å ta silikon, så skal ikke jeg stoppe henne. Jeg har ingenting jeg skulle sagt om det så lenge hun er voksen og bestemmer seg for å gjøre det. Det var ingen som kunne si noe på min avgjørelse heller, for jeg hadde allerede bestemt meg for dette. Jeg beklager om det er en skuffelse å lese at jeg også har lagt meg under kniven.... Men dette var et valg jeg valgte å ta!  

HALLOWEEN SHOPPING

Jeg er en av de foreldrene som syns Halloween-feiring er gøy! Jeg har sett like mange diskusjoner om dette som hvert år, hvor folk ikke liker det, mens andre ikke ser problemet. Nå er ikke Michelle gammel nok til å løpe rundt i gatene alene på Halloween. Vi har gjort det sånn hvert år at Michelle går til de tre husene hun kjenner i gata, som er familie. Jeg syns ikke hun er gammel nok til å bli avVist dør på dør av sure folk som ikke liker Halloween. Det er faktisk ikke noe gøy for de små. 

Helt i orden om man ikke vill dele ut godteri, men si det nå i alle fall med et smil. Dersom du ser at de har brukt mye tid på å kle seg ut, så skader det ikke å gi dem en kommentar: Oii dere var skumle, så fint dere har kledd dere ut, hva har dere kledd dere ut som?  Anything. Helt ok å la være å dele ut noe, men vær da i alle fall hyggelige mot de små, litt positiv oppmerksomhet er alt de trenger. 

Nå skal vi gjøre det sånn at Michelle skal få kle seg ut, og gå knask eller knep til de restaurantene vi kjenner. Jeg har lagt igjen litt snop hos dem, som Michelle skal få når hun kommer der. Siden det er siste dagen i sommersesongen for de aller fleste restaurantene, så er det jo ikke travelt heller! Michelle kommer til å syns det er så stas, hun elsker jo både Halloween, godteri og oppmerksomhet! 


















MY WORST DISTRACTION

Tenk det, nå sittter jeg her helt alene og er et vrak. Hvem skulle trodd at jeg var en person som trenger en fyr til å lene meg  til? Ikke jeg hvertfall. I alle år har jeg tenkt på meg selv som en selvstendig jente, som ikke trenger et mannfolk rundt meg, hverken til å hjelpe til med ting, eller å være der for meg psykisk. Men nå har den dagen kommet der jeg faktisk innser hvor feil jeg har tatt. Hvor mye en person, om det er den rette, kan forandre meg som person på så mange forskjellige måter.

Jeg har gått fra å tenke at jeg aldri kommer til å flytte sammen med en mann, til å ikke tenke på noe annet enn den dagen jeg flytter sammen med min kjære. Jeg har hele tiden sagt at jeg aldri vil bo med noen andre, og gå rundt å rydde opp i deres rot. Jeg ville aldri at noen skulle kalle mitt hjem deres hjem, eller at noen  skulle rote rundt i mine saker og ting. Nå har synet mitt på dette forandret seg helt. 

Jeg tenker så mye på ham at jeg blir gal av det selv. Alt fra hvor glad jeg er i ham, til hvor mye jeg savner ham og fremtiden hvor den vil bringe oss. Jeg merker at noen ganger så klarer jeg ikke å konsentrere meg skikkelig, fordi jeg tenker på ham og så mye annet som har med ham og gjøre. Jeg har vært forelsket i Mathijs så lenge jeg kan huske, men likevel blir jeg helt flau og kall det nyforelsket hver eneste gang jeg ser ham. 

Det føles godt endelig å være oss to igjen. Jeg føler at jeg har funnet den siste brikken i puslespillet mitt igjen, og kan endelig pusle det ferdig. Avstandsforhold er vanskelig, men jeg vil også like å tro at det er noe positivt med det også. Man velger å "kjempe" for forholdet. Vi kjenner på det å savne den andre personen, og kjenner på at man ønsker å ha dem nært. Samtidig som vi også får den fantastiske gjensynsgleden hver eneste gang vi treffer hverandre igjen.

Nå er det bare 6 uker til jeg skal se min kjære igjen, og jeg teller dagene ned med et smil. Noen dager føles kjipere enn andre, men det går likevel fremover og hver eneste dag er en dag mindre! Neste gang vi ses skal jeg ta med gjengen til Amsterdam, sånn at vi er sammen til William sin 1 års dag! Det blir koselig! Oi, nå virket det plutselig så lite, med bare 6 uker! Tenk av William snart er et helt år gammel!! 

HALLOWEEN PÅ KYPROS

 

God morgen! Huff i dag er jeg trøtt! Jeg sitter alt for lenge oppe om kveldene for tiden, så jeg har bare meg selv å takke for det... Jeg sitter oppe på pcen og jobber og planlegger fremover hele tiden. Nå er Michelle i barnehagen, så nå når William skal ha seg en hvil, så får jeg også legge meg litt nedpå. I dag skal vi ut å handle inn til Halloween! Michelle skal få kle seg ut! Vi skal ikke gå rundt på dørene å knaske og knepe, men vi har laget en annen plan som jeg tror vil bli mye morsommere for Michelle! Jeg har selv laget forskjellige små godteposer som jeg skal legge på restauranter og kafeer hos venner og kjente, så går vi knask eller knep hos dem! Ønsker deg en kjempe fin torsdag!

NEI, JEG VIL IKKE HA SEX MED DEG!

Et nei er et nei, lærte vi allerede fra vi var små... Dessverre så glemmer noen det når de blir eldre, når det kommer til sex. Sier man nei, så betyr det faktisk nei. Det er noe som skikkelig provoserer meg når jeg er ute på byen. Nå er det en stund siden sist, og jeg har jo aldri gått ut noe særlig mye, men de få gangene jeg har vært ute har jeg sett ting jeg virkelig ikke liker. Det er også en av grunnene til at jeg heller holder meg hjemme enn å gå ut på byen når jeg har barnefri hjemme i Stavanger! 

De fleste kler seg opp for å gå ut på byen, noen viser litt mer hud enn andre, men jeg kan vel påstå at vi alle sammen har et ønske om å se best mulig ut når vi går ut på byen. Noen kler seg gjerne litt mer lettkledd enn de ellers ville gjort på middag hos bestemor. Jeg vet i alle fall at jeg lett kan ta på meg en topp som viser litt mage, eller en topp som viser mer kløft på byen. 

Selv om jeg kler meg mer "tiltrekkende" på byen, så betyr ikke dette at jeg er ute etter å ha sex med en jeg treffer ute! Tvertimot, jeg er ute etter å bli lagt merke til, og kose meg. Ja selvsagt, litt oppmerksomhet er gøy å få fra guttene når man er singel. Men med en gang det blir fokus på om å bli med hjem så får jeg helt vemmelser. Om en random tar meg på rumpa, eller prøver seg litt for hardt på dansegulvet så er det ikke gøy lengre.

Noen er nok uenige med meg nå, og syns det er gøy å bli med nye gutter hjem fra byen, og ha seg med de. Jeg der i mot er ute på byen for å kose meg med mine gamle kjente, mens jeg har barnevakt og muligheten til det. Jeg syns det er ubehagelig at det er så mye fokus på sex om man går ut en tur i byen.

Jeg skal ikke si at alle gutter tenker likt, for det stemmer ikke. Men veldig mange tenker bare på sex og å få med seg en dame hjem når de er ute på byen. De syns det er greit å slenge en grov kommentar eller å ta på oss uten noe forvarsel. Man blir plutselig ikke respektert som kvinne lengre, så fort man har på seg litt tiltrekkende klær. En stram kjole kan være nok til at noen ikke vil gi seg, og man selv må forlate uteplassen...

Det burde ikke være sånn. Nå har jeg ikke så veldig godt forhold til alkohol, ettersom  jeg hater å miste kontroll. Jeg går derfor aldri ut på byen, uten å føle meg hundre prosent trygg med de jeg er sammen med. Om en av oss er blitt fullere enn planlagt, så er det jo den andres ansvar å ikke drikke seg like dritings. Hvor gøy er kvelden om man ikke husker noe av den? 

Nå sier jeg ikke at jeg aldri skal gå på byen i Stavanger igjen, men jeg vet det blir lenge til neste gang. Jeg syns det er ubehagelig, rett og slett, og liker meg mye bedre på hjemmefester hvor jeg kjenner alle sammen der. Jeg kler meg ikke leddkledd for at jeg tenker på sex. Jeg kler meg for å føle meg bra selv, og bli lagt merke til, mer enn det er bare tull. Nå har det nå skjedd ting som har gjort meg skikkelig ekstrem på dette, men i mitt hode hører ikke sex og alkohol sammen i det hele tatt....

Bildene er fra bursdagsfeiringen min i juni. Det siste bildet er av meg og min kjære, og vår veldig gode kompis. Innlegget fra bursdagen min med noen flere bilder finner dere HER.     

AT THE PLAYGROUND

I dag har vi brukt dagen til å være mye ute. Vi har uten tvil funnet oss lekeplassen vi liker oss best på her nede. Når vi kom dit i dag hadde de tatt bort veldig mye for vintersesongen, men det var heldigvis fremdeles litt å leke med! Vi koste oss alle sammen. William syns også det er gøy på lekeplassen, og jeg merker bare mer og mer hvor gøy Michelle og William leker sammen. De kommer til å ha mye glede av hverandre fremover! Håper alle har hatt en fin dag så langt, nå er vi kommet oss hjem, og skal starte på middagen, alltid like gøy med fridager!  















THE LUCKY ONES

Det ble til at snuppa bestemte at det ikke var så viktig med tog og kultur likevel. Derfor ble vi med på feiringen av nasjonaldagen fra lekeplassen - Og ingen nasjonaldagsfeiring uten is! Så nå koser vi oss med supergod is, alle sammen. Heldige vi er som spiser is midt i uken, jaa, til og med lille Will fikk smake litt! Jeg elsker alt som kan feires, og nasjonaldager er jo en fantastisk mulighet til å feire litt! Ser ut til at Michelle er like glad i feiringer som det jeg er, fantastisk! Ønsker deg en nydelig dag videre!




NASJONALDAG OG BARNEHAGEFRI

 

God morgen! I dag er det den greske nasjonaldagen som feires på Kypros. Det betyr altså at det er barnehagefri, og at de fleste butikker også har stengt i dag. Det vil gå parader rundt i byene, som for oss vil minne om 17-mai tog. Jeg er litt usikker enda på om vi skal gå å se på togene, eller rett og slett bare bruke fridagen på stranda, før det blir for kaldt til det. Jeg må faktisk hørre litt med hva Michelle har lyst til å gjøre- Det er jo tross alt hennes fridag, og da vil jeg at hun skal få være med å bestemme litt hva vi skal gjøre! Jeg vet hun syns det er veldig gøy med folk og feiringer, så jeg blir ikke overrasket om hun velger å gå og se på tog i stedet for stranda! Ønsker alle sammen en fin onsdag! 

SPØRSMÅLET MAN ALDRI SKAL STILLE EN KVINNE

God kveld kjære deg. Vi har hatt en flott dag her nede på Kypros. Michelle var kjempeflink på showet med barnehagen i dag. Jeg var superstolt av henne. I dag har jeg grublet litt på noe, etter at jeg kom over flere kommentarer på instagram der jeg fikk mange kommentarer på magen min, og om jeg var gravid igjen.. Jeg så også at jeg fikk veldig mye støtte mot disse kommentarene, noe som var veldig godt å se! 

Jeg la spesielt merke til en av kommentarene som støttet som skrev "Først kommenterer dere dritt fordi hun spiser for lite, så slenger dere ut spørsmål om hun er gravid.." Ja, det er nå altså sånn at folk tror det er greit å spørre i og med at jeg er en mediaprofil. Jeg syns det er like ubehagelig å få dette spørsmålet som alle andre. Og jeg har faktisk fra jeg var veldig liten blitt fortalt at man aldri skal spørre en kvinne om hun er gravid, uansett!

Jeg syns det er veldig respektløst, og ikke minst frekt. Om man ser gravid ut, og ikke er det, så føles det jo ut som man får slengt i trynet, du har blitt større. Noe ingen damer liker å få høre, hverken av folk man kjenner, eller ukjente. Jeg tar meg utrolig nok ikke så nær av spørsmålet om jeg er gravid lengre, fordi jeg har fått det spørsmålet så ufattelig mange ganger. 

Jeg har vært gravid to ganger tidligere, og om jeg husker riktig, så har jeg fortalt dere om både første og andre graviditet. Om jeg er gravid nå, så tror jeg det hadde vært umulig at denne babyen hadde kommet, uten at jeg hadde forberedt dere på dette på forhånd. Så ikke vær bekymret for at dere ikke skal få det med dere. Noen mener sikkert ikke noe vondt bak spørsmålet, men jeg personlig syns det er et veldig ubehagelig spørsmål å få. 

Nå skal jeg med det samme legge fokus på spisingen min som tok litt feil vei for noen uker siden. Jeg ser aldri bra nok ut, enten er jeg for stor eller for liten. Hvorfor skal jeg ikke kunne være "akkurat passe". Hvorfor er det alltid enten eller?.. Jaja. Jeg vet i alle fall at jeg trygt og hellig skal ta det videre til mine barn at dette spørsmålet stiller man bare ikke folk.

Ikke en gang om magen står på spreng, og at kvinnen umulig kan være noe annet enn gravid, så spør man ikke. Da er det heller ingen vits, for da sier det seg selv. Om du ikke hadde spurt dette spørsmålet til en dame på gata, så ikke heller skriv det i kommentarfeltet. Det er faktisk ikke noe man spør om, det er et spørsmål man holder for seg selv, og lar tiden besvare det selv! 

SHOWTIME

Nå skal vi gå å se frøkna på scenen! Gud som jeg gleder meg. Jeg er både spent og nervøs på hennes vegne. Det er vel egentlig en ganske så normal følelse som foreldre når barna skal gjøre noe nytt! Masse lykke til på scenen Michelle, dette kommer til å gå så bra! Break a leg, som det heter om jeg ikke tar helt feil! Haha. Michelle skal bli med oss hjem etter showet, sånn at hun slipper å være igjen etter vi er gått. Da kan vi heller finne på noe sammen i dag alle sammen. Michelle har også fri fra barnehagen i morgen, ettersom at det er en av de mange nasjonal dagene her nede på Kypros i morgen! 

MICHELLE SKAL PÅ SCENEN

God morgen! I dag skal Michelle på scenen for første gang i sitt liv! Hvem skulle trodd at første gang hun skulle opp på en scene, så skulle hun snakke gresk? Jeg så ikke helt den komme må jeg jo innrømme. Jeg er veldig stolt av henne, og hun har vært superflink til å øve masse! Nå er Michelle kommet seg i barnehagen, og vi skal komme for å se showet om noen timer. Det gleder jeg meg veldig til! Nå skal vi få i oss litt frokost her hjemme først. Ønsker alle sammen en super start på dagen! 


VIDEO: LIVET HAR FLERE SIDER

Jeg er så glad for at jeg ikke vokser opp i denne generasjonen som får facebook rett i ansiktet fra første skoledag. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve en barndom uten sosiale media. Jeg var vel  som resten av 96-erne den siste i rekken fra 90-tallet som slapp unna for mye sosiale media på barneskolen. Jeg syns det er veldig skremmende å se de som vokser opp nå, skal oppleve netthat og at andre kritiserer opp og ned på bilder som man legger ut på nettet.

Jeg syns det er forferdelig, og vil prøve å gjøre det beste med å fortelle unge jenter så godt jeg bare kan, at det er ikke så viktig hvordan andre ser på oss, så lenge man er fornøyd og glad selv. Jeg skulle ønske de som vokser opp nå, kunne fått samme muligheten til å drømme om fremtiden uten at noen sa noe. For en uke siden la jeg ut en video av meg selv, som ser ut som min perfekte dag. Jeg lever drømmen min i drømmehuset mitt... Hverdagen er jo selvsagt ikke alltid sånn, ikke i det hele tatt! 

  

T O D A Y

Jeg begynner virkelig å like denne plassen mer og mer for hver eneste dag. Det føles så deilig og endelig trives her nede. Jeg må faktisk si at jeg liker denne plassen bedre og bedre jo mindre turister som er her. Nå ser vi flere og flere restauranter som allerede har stengt ned for vintersesongen, derfor griper vi sjansen nok en gang i kveld og skal faktisk nyte utelivet mens det fremdeles er noen restauranter åpne! Det blir tidlig opp i morgen, så det blir ikke en sen kveld på oss i dag. Michelle skal nemlig på scenen i morgen, det blir så stas! Håper alle sammen har hatt en fin start på uken! 





EN STILIG LITEN FRØKEN

Nå er det siste dagene igjen før vi er kommet oss til november. Denne høsten har gått utrolig fort, og vi har vært så heldige med sommervær helt frem til nå. I dag måtte jeg for første gang finne frem bukse til Michelle. Hun var ikke så veldig fornøyd med det, men glemte det heldigvis fort og gikk fornøyd ut dørene i dag tidlig. Vi kan ikke akkurat klage på været nå heller, i og med at det fremdeles er norske sommertemperaturer her, men likevel, for oss som har bodd i 30-40 grader, så begynner  det selvsagt å bli mye kaldere nå som vi er rundt 20 plutselig. 







OPP OG HOPP

God morgen! Opp og hopp, det er mandag, og en ny uke er i gang! Michelle er på plass i barnehagen igjen etter helgen, og William er ute på trilletur med mormoren sin! Fantastisk å ha henne her nede fremdeles. Jeg har sett at flere har spurt om hun fremdeles er her nede på Kypros, og det er hun altså! Hun skal bli værende en god stund også. Jeg er evig takknemlig for hennes hjelp, og ikke minst selskapet hun gir meg! Jeg ønsker alle sammen en fantastisk start på ny uke! 

HUSKER DU DETTE?

Om du har lest bloggen min lenge, så kan du umulig ha glemt denne hysterisk morsomme videoen av meg og Mathijs i Slingshot´en her på Kyoros tilbake i 2013. Om du ikke har fått sett den, vil jeg garantere deg en latter av å se den. Mathijs ble så redd, og jeg sitter bare og ler. Uff, nå når jeg ser tilbake angrer jeg på at jeg dro han med meg opp i den. Men så har den gitt meg mye latter de to siste årene også da. Så jeg er veldig glad for at vi gjorde det, og ikke minst at vi også ble filmet! Håper alle har hatt en super helg, og at den kan avsluttes med å trekke litt på smilebåndet! 

 

DAGENS UTFLUKT

Da vi våknet i dag tidlig trodde jeg vi måtte avlyse alle planer, men værgudene var på vår side, og vi har hatt kjempeflott vær hele ettermiddagen! Vi har rett og slett vært ute i timesvis, og vi har sett mange nye steder som vi ikke har vært før. Vi har vært både i grotter og på stranden, ja til og med i en bitteliten kirke. Det er bare så nydelig her nede! Nå er det ikke lenge før vi skal lage oss litt kveldsmat, se litt barnetv og så er det leggetid for mine to! Det har vært en lang dag, og Michelle har vært flink til å gå mye, så hun er nok veldig sliten etter dagen i dag! Fikk litt kjeft for å komme med så små innlegg med lite innhold, men jeg tenker at det er jo bedre at jeg kommer med en liten oppdatering, enn å ikke blogge i det hele tatt. Det er nå min blogg, og da gjør jeg det på mitt vis;) Håper alle sammen har hatt en strålende fin søndag! 










SUPER SØNDAG

God morgen! Rart med endringer i døgnet, og plutselig en time mer i natt. Vi har hatt et skikkelig uventet vær her på Kypros i natt. Det har regnet hele natten, og regner fremdeles. Jeg tror aldri jeg har opplevd så mye regn på en gang i dette landet før. Som regel så har det max vart en time, men ikke denne gangen. Jeg tror det er veldig bra for denne plassen med litt regn!! Planene våre for dagen må nok bli utsatt på grunn av været. Siden jeg bestemte meg litt sent i går for hva vi skulle finne på, så tenkte jeg at det var bedre om vi heller gjorde dette i dag, fra morgenen av. Men nå får vi heller ha den utflukten til gode til vi får finværet tilbake. Så nå sitter vi her igjen og lurer på hva vi skal bruke dagen i dag på. Kanskje det blir søndags-shopping på senteret i dag i regnværet, vi får se hva dagen bringer! Ønsker dere alle sammen en super søndag! 




NIGHT OUT WITH MUMMY

God lørdagskveld! I kveld har vi vært en liten tur på tivoli. Det er ikke så veldig lenge til de stenger ned for vintersesongen. Denne byen kommer snart til å være helt tom for både lys og  mennesker. Alt stenges ned, og byen vil være helt dø om bare noen uker. Det kommer til å bli veldig rart. Jeg har aldri vært her på denne tiden av året før. Det stenges nå når November begynner, og frem til mars! Virkelig en spøkelsesby! Jeg vil derfor prøve å få me meg så mye av det som skjer her mens det enda er folk her! Ønsker deg og dine en fantastisk lørdagskveld!




ALDRI FOR UNG TIL Å LÆRE NOE NYTT

Dette er fantastisk. Jeg har ikke lagt merke til hvor flink Michelle er blitt til å snakke både engelsk og gresk før jeg nå kom hjem igjen til dem etter en uke borte. Michelle har fått i lekse fra barnehagen å lære seg et helt avsnitt med tekst på gresk innen neste uke. De skal nemlig stå på scenen og si disse høyt under et show de skal ha for oss foreldre denne uken. Jeg er så stolt over hvor flink Michelle er, og la ut en video tidligere i dag på facebook der hun sier det hun skal si, KLIKK HER for å se videoen! 

Jeg syns det er så flott at barna lærer seg flere språk. Man angrer aldri på det man har lært, men heller det man aldri lærte. Jeg er også veldig glad for at de gir barna "lekser" allerede, sånn at de faktisk kan forberede seg til de begynner på skolen. I de fleste land så begynner jo 4-5 åringene på førskolen før 1.klasse. Det syns jeg hadde vært supert om de også hadde i Norge, siden Michelle elsker å lære språk, tall og bokstaver. 

 

BARE MINNENE STÅR IGJEN... TRIST

Nå er jeg litt i sjokk. Jeg tok turen innom et hotell som ble lagt ned i år. Det er et hotell jeg har tusenvis av minner fra... Alt fra jeg var veldig liten, til Michelle var liten, graviditeten med William, og sist men ikke minst første sommeren Mathijs var på Kypros sammen med oss. Jeg tok turen innom der i dag for å se hvordan det så  ut, og det skulle jeg aldri ha gjort. Jeg er skikkelig trist, og tenker tilbake på alle fantastiske minnene den plassen har gitt meg, og vil veldig gjerne dele de en siste gang med dere. Helt nederst i innlegget legger jeg med bilder fra hvordan det ser ut nå...













Så mange fantastiske dager jeg har hatt sammen med de jeg er glad i på denne plassen her fra 2006-2014. Det ser dessverre ikke sånn ut lengre. Ikke i det hele tatt... Bildene under er fra samme plassen i dag... 















ALLE MULIGHETER ÅPNE

God morgen kjære deg. Hver eneste morgen så blir jeg overrasket over hvor fort ukene går, gubbi-noah, nå er det lørdag igjen! Michelle er hjemme fra barnehagen, og fikk derfor smoothie til frokost. Godt å kunne ha helgen og se frem til hele uken. I utgangspunktet så har vi ingen planer for dagen, men jeg tenkte at vi kunne funnet på noe litt utenom det vanlige. Tenkte faktisk å google meg frem til noen ting å finne på her nede. Gjerne fine plasser å gå på tur eller lignende. Det blir gøy å se hva jeg finner ut av, og om vi kommer oss avgårde! Hva skal du gjøre i dag? 




SEX VEKKER OPPMERKSOMHET

Nå har jeg vært hjemme i akkurat et døgn. Jeg merker det er skikkelig godt å være hjemme. For aller første gang fikk jeg faktisk kjenne på den følelsen av at dette her faktisk er et hjem. Rart at man først må reise bort for å merke det, men slik er det nå. Jeg syns det har vært fantastisk å komme hjem til barna og hverdagen igjen. Jeg har virkelig savnet mine to små, og det var godt å se at de også var glade for å se mammaen sin igjen. 

Det har blitt en del snakk rundt hvordan jeg har oppført meg på bloggen den siste tiden, og jeg vil få muligheten til å unnskylde meg, samtidig som jeg også kommer med en liten forklaring til dere. Jeg er 19 år gammel, og kan vel ærlig si at jeg aldri har vært en helt "normal" jente. Livet mitt har alltid vært litt annerledes, og jeg har alltid tenkt på andre ting enn det de i vennegjengen min gjorde. 

Da jeg var 14 år, så ble jeg ikke akkurat mer lik de, da jeg fant ut at jeg var gravid. Tvert i mot, så ble vi plutselig helt forskjellige, og sånn har det vært siden. Denne uken er det 5 år siden jeg ble gravid med Michelle. Det er 5 år som jeg har opplevd og lært ting som de fleste på min alder ennå ikke skal oppleve de neste 5-10 årene gjerne. Jeg har opplevd dårlige dager, og mange helt fantastiske øyeblikk. 

Jeg er 19 år. Jeg har to barn, en jobb jeg trives med, økonomien min er god, huset jeg bor i er flott og jeg lever allerede drømmen min om å bo på Kypros i varmen. Jeg lever et liv som ikke er beregnet for en 19 år gammel jente. Jeg må opptre voksent, og som et forbilde 24 timer i døgnet for mine to barn, samtidig som jeg også skal være en oppegående jente for dere som leser bloggen min.

Selv om jeg lever livet til en 30 åring, så er jeg fremdeles en barnslig 19 åring, som fremdeles gjør mine feil. Jeg beklager at det går ut over dere som må se det her på bloggen. Men det er ingen som tvinger deg til å lese mine ord. Det er ditt valg, og bare ditt. Ja, jeg kan være teit av og til. Ja, noen ganger deler jeg litt vel mye. Likevel så er det mitt valg hva enn jeg velger å dele.

Om det så hadde falt meg inn, så kunne jeg godt ha postet et såkalt "pornobilde" av meg selv. Men jeg har en grense jeg også, det er det dere glemmer. Det er mange av dere som føler et ansvar for  å fortelle meg hva som er for privat eller ikke å dele. Og det er flott det, at du syns det. Men jeg velger å dele det fordi jeg mener det er greit å dele det. Noen dager kunne jeg gjerne postet mer personlige eller drøyer e saker enn andre dager, men sånn er det jo.

Og ja, jeg skrev nettopp ordet "porno" i avsnittet over. Hvis det får meg til å være et dårlig forbilde så beklager jeg det. I samme slengen vil jeg også beklage for å bruke ordet SEX-TAPE i en av mine overskrifter de siste dagene. Jeg vet at det fanger oppmerksomhet, og syns det er synd at over gjennomsnittet som klikker seg inn ikke gidder å lese innholdet i blogginnlegget, men bare overskriften og bildet.

Det var faktisk et veldig viktig budskap i teksten, som alt for mange så forbi. Beklager å si det ,men ordet SEX vekker oppmerksomhet, uansett hvor det står. Jeg ønsket din oppmerksomhet, og fikk den. Likevel så var det flere som glemte å lese selve innlegget i seg selv. Så hvis du var en av de som glemte det, så gir jeg deg nok en sjanse til å lese hele innlegget HER! 

Jeg håper at dere visste når dere leste overrskriften at jeg ikke akkurat hadde postet en sex-video av meg selv og typen på bloggen. Dere klikket dere likevel inn på det for å se om det var noe der... Som jeg nevner tidligere i dette innlegget, så lever jeg gjerne livet til en 30 åring, og opptrer for det meste i hverdagen som om jeg er det. Likevel så er jeg bare 19 år. Selvfølgelig så har jeg mine "barnslige" sider også, som gjerne hinter litt mer i retningen sex enn bleieskift av og til, og jeg beklager om dere ikke tåler det. 

Bloggen min heter Mammatilmichelle. Altså, mammaén til Michelle, som er meg. Bloggen handler om meg, og ikke barna eller noe annet. Det handler om mitt liv og alt som opptar meg. De som leser bloggen min og plutselig savner å lese om barna den ene uken jeg er borte, har dessverre misforstått bloggtittelen min. Og for aller siste gang (dette gjelder egentlig mest reportere og sponsorfolk) jeg er ikke Michelle. Det er datteren min. "Mamma til Michelle", haha, den forstår til og med 4-åringen her i hus;) 

FREEEEDAG!

Nok en fredag har kommet, og i dag fikk jeg endelig være med Michelle på balletten igjen. Jeg har gledet meg til dette. Hun er så flink, og jeg blir så stolt av henne hver eneste gang jeg ser henne sammen med de andre ballerinaene på dansegulvet. Det er rart hvordan små barn kan lære seg ting, så mye fortere enn oss! Nå skal det bli mye fredagsgodt med film og masse kosing. Jeg syns det er så godt å være hjemme med barna igjen! Ønsker deg og dine en fantastisk helg! 




THE SADEST GOODBYE.

Nå har jeg akkurat landet på Kypros. Jeg har hatt en flytur med en million tanker. Både triste og gode tanker fikk tårene til å presse på. Jeg har hatt en uforglemmelig uke sammen med min kjære. Vi har ledd mye, og laget flere minner som vi kan ta med oss videre på veien. Det er så kjedelig å dra fra ham, og jeg tror ikke det er vanskelig å forstå at det aldri er gøy med avskjeder. 

LOVELY AUTUMN

Nå er det på tide å dra avgårde til flyplassen. Jeg har fått en fantastisk uke i Holland, i det nydelige høst været, og nå skal jeg mot sommervarmen hjemme på Kypros igjen. Det blir godt å komme hjem til de små igjen. Men det er ikke gøy å reise her i fra.... Ønsker alle sammen en kjempe fin dag videre! 

EARLY UP

God morgen søte deg. I dag våknet jeg for siste gang opp ved siden av min kjære, på en veldig lang stund. Det føles så dumt å reise fra ham igjen. Likevel så kan jeg for første gang på veldig lenge, reise med god samvittighet. Jeg vet at det kommer til å bli lenge til vi ses igjen, likevel så kan nettopp dette forandres så veldig raskt. Vi vil alltid bare være en flytur unna, uansett hvor i verden vi er. 

Jeg skal nyte de siste timene sammen med ham før jeg skal til flyplassen og ta turen hjemover mot Kypros. Jeg gleder meg så mye til å se barna igjen, og det gjør denne avskjeden mye mye lettere enn hva den ellers ville vært om de også var her sammen med meg. Neste gang vi skal til Holland skal barna være med, vi skal nemlig samles for William sin første bursdag i desember. Kanskje vi til og med treffes igjen før den tid, men om vi ikke gjør det, så er det allerede mindre enn to måneder til. 

Jeg skal være takknemlig for denne uken, og det er jeg. Jeg er så takknemlig for å ha en så fantastisk mamma som jeg har. Jeg håper en vakker dag at jeg kan være en like god mamma til mine barn, som det min mamma alltid har vært for meg. Nå skal jeg pakke kofferten, sånn at jeg kan nyte den siste tiden med min fantastiske kjæreste. 

SEXTAPE

Det er ingen hemmelighet at alle har sex. Det er selvsagt veldig forskjellig fra person til person, men jeg vil nå tro at de aller fleste over 25 har hatt sex i sitt liv. Jeg satte den så høyt, fordi jeg vet at det vil bli pes om jeg setter den lavere. Anyway. Nå skulle jeg egentlig ikke snakke om sex, for det er det mest menneskelige kjærester gjør. Det  jeg egentlig ville ta opp er noe gjerne flere tenker på men ikke gjennomfører. 

Nemlig å lage en sex-video. Ja, det finnes mange tusenvis av sex-videoer ute på nettet, men det finnes nok enda flere som ikke ligger ute på nettet. Tror du det er noen du kjenner som har laget en sex-video med partneren sin, eller gjerne du vet du har gjort det selv. Jeg vet at tanken har slått meg, men jeg har aldri gjort det. Jeg har tenkt at det hadde jo vært litt kult og sett hvordan jeg selv egentlig ser ut i aksjon, men likevel så har jeg vært for redd for at noen andre skal få tak i den. 

For det er jo nemlig det. Så lenge den holdes privat, så er det jo ingen problem. Men med en gang den kommer i feil hender, så kan det gå skikkelig galt. Det kan være flere grunner til at videoen kan havne i feil hender, og det er veldig skremmende om man havner i den situasjonen. Jeg føler i alle fall selv at sexlivet mitt ikke trenger og sees av noen andre en personen jeg har sex med.

Jeg syns også at det er veldig flaut om andre skulle få sett hvordan jeg er under sexen. Det er ingen som har noe med det å gjøre. Hadde jeg noen gang laget en sex-video, så hadde det vært for mine og typen sine øyne, og ingen andre. Jeg syns det er fantastisk hvordan noen tør å legge ut sex-videoer til pornosider, for det er noe jeg ikke har selvtillit til. 

Nå skal jeg spørre dere noe. Jeg vet jeg har veldig mange forskjellige aldersgrupper som leser bloggen min, og jeg beklager hvis dette er upassende for akkurat deg. Grunnen til at jeg tar dette opp er fordi jeg stadig får høre fra flere bekjente at de har laget en sex-video, og at de nå er veldig redde for at den skal havne i feil hender og bli spredd. Jeg syns synd på dem, fordi jeg vet hvor lett det kan være å bli overtalt til å være med på en video. 

Om man aldri går med på å filme seg selv i en sexact, så kommer man aldri i den knipen. Tenk to ganger før dere lar dere lure. Jeg er veldig glad for at jeg aldri gikk med på det, det er ikke noe jeg vil mine barn, foreldre, venner, resten av familien eller dere lesere skal se. Dere skal få lov til å slippe det;) 

Alle ser det, men ingen griper inn.

Hver gang jeg begynner å skrive på bloggen min så må jeg begynne å tenke på reaksjoene. Hva kommer responsen på innleggene til å være. Vil jeg bli sett på som dum, hore, ansvarlig, ung, lite veloppdratt, eller rett og slett bare meg om jeg poster dette. Hvorfor skal det være sånn at et blogginnlegg kan bedømme hvordan jeg er som person, når jeg faktisk har skrevet flere tusen av dem? 

Ja, noen ganger skriver jeg bedre enn andre. Noen ganger er jeg sint eller lei meg når jeg skriver, mens andre ganger kan livet være helt topp. Jeg skriver tross alt ut i fra livet mitt som ikke bare er en eventyrsti rett frem, men har sine overraskelser og dumme ting på veien. Jeg er et menneske, akkurat som du. Jeg er ung, og gjør fremdeles feil. Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen i denne verden som har levd et liv uten å gjøre en eneste feil. 

Nå skal jeg derfor skrive om noe jeg vet mange kommer til å mene sitt om. Grinete, barnslig, overdrevent, greit. Velkommen til mitt liv. Det er dessverre mitt liv jeg blogger om, og ikke hva enkelte av dere tenker og syns om meg, og godt er det. Jeg skal skrive om noe jeg og veldig mange andre opplever hver eneste dag. Jeg er et mobbeoffer, alle ser det, men ingen griper inn.

Jeg våkner opp hver eneste morgen med noe piss i kommentarfeltet. Noe verre enn andre. Jeg sjekker mailen, og vips mellom alle jobbmailer, så finner jeg de igjen. Noen som bare er ute etter å dra meg ned i grøfta. Instagram, facebook, venner av meg sine profiler, alle veier finner jeg mine såkalte "Haters". Folk ser de, og folk klikker på liker knappen, noe som føles minst like vondt som det som er skrvet. 

Jeg gikk inn i denne bransjen, og visste godt hva som ville skje. Jeg gikk fra å være en liten jente med mange venner, til plutselig bli et av de største mobbeofferene i landet. Hvordan kan jeg akseptere det? Hvordan kan dere akseptere det? Dere ser det skjer, men det er helt okey, fordi jeg bare er en blogger, og legger opp til alt hatet? Det er ikke sånn det skal være. 

De aller fleste av haterne mine er mye eldre enn meg. Noe jeg syns er forferdelig trist. Jeg trodde vi lærte barna våre å være snille, og behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Vi har hele tiden et så stort fokus på å unngå mobbing på skolene, men jeg tror vi alle glemmer å fokusere på den aldersgruppen som er verst. Mobbing på skolen er galt, jeg fikk oppleve min dose av det begge gangene jeg gikk gravid, men selvsagt mest i graviditeten med Michelle. 

Likevel syns jeg det er helt forferdelig å bli mobbet av de som er eldre. De som vi vet burde visst bedre. Det skremmer meg at alle sitter å se det skje, uten og synes det er noe alvorlig. Ja jeg legger opp til å få litt tilbakemeldinger fra dere av og til. Litt lettkledde bilder og lignende. Jeg legger likevel ikke opp til at dere kaller meg forferdelige ting, og sier at det er synd på barna mine som har meg. Eller at dere skal sende inn klagemeldinger til barnevernet fordi jeg viser et bilde av meg selv i trusa, med ryggen til kameraet. 

Jeg er bare 19 år. Ja jeg lever et unormalt liv, som ikke er i nærheten av A4. Ja, jeg har sterke meninger om ting, og ja, jeg har ikke alltid rett. Men tror dere jeg liker å bli mobbet? Tror dere jeg syns det er kult å måtte sitte her og skrive at jeg ser at dere ikke bryr dere? Jeg sitter her tårevåt, og vet ikke hva jeg skal skrive for å få dere til å forstå hva jeg sliter med hver eneste dag. 

Det er en grense for hva jeg også klarer å tåle før jeg bryter sammen. Jeg er ikke mentalt sterk i det hele tatt, og det kan jeg ærlig innrømme. Om jeg får den verste meldingen på en av mine verre dager, så kan det gå skikkelig gale. Åpne øyene deres folkens. Vil dere virkelig at deres sønn eller datter skal bli mobbet? Få en slutt på det, før det er for sent. Det er alt for mange liv som har gått tapt på grunn av mobbing. 

Jeg vil ikke at mitt skal det. Ikke skriv noe på nettet som du ikke ville likt å få i ditt kommentarfelt. Ikke si noe du ikke vil at andre skal si til deg eller noen du er glad i. Mobbing gjør vondt, og ødelegger så mye mye mer enn hva dere tror. Ikke stå å se på, grip inn om du ser noen bli mobbet.....

SISTE DAGEN I HOLLAND

Siste dagen i Holland er allerede i gang. Huff denne uken gikk fort. Og jeg skal innrømme at jeg virkelig trengte en pause fra hverdagen. Det er godt med en pause for oss alle av og til. Likevel skal det bli veldig godt å komme hjem til barna igjen. Jeg har savnet både barna og hverdagen sammen med de, mye mer enn jeg trodde jeg ville gjøre. Jeg gleder meg til å komme hjem i morgen, samtidig som jeg selvsagt ikke ønsker å dra her i fra... Jeg vet i alle fall med trygghet at barna har hatt en fin uke, og jeg fikk tilsendt noen nydelige bilder av dem fra denne uken sammen med mormoren sin! 







EN VERDEN SOM ET EVENTYR

Nå skal vi lage oss noe lunch før vi skal ta turen inn til sentrum her. Det blir nok gøy. Det regner ikke mer i dag, og jeg håper det holder seg sånn. Det er virklig en fin plass hvor han bor. Alt er så stille og fredelig. Jeg elsker denne plassen. Det føles på mange måter som denne plassen enda er noen år tilbake i tid. Det minner litt om gamledager, på en god måte! Alle smiler og hilser på hverandre. Vi bruker sykkel som transport. Alt er så mye mer som verden alle plasser egentlig burde være! Denne plassen føles egentlig som et eventyr!

SMOOTHIE-MORNING

God morgen. Nå begynner dagene å renne ut. Jeg merker at hjemturen nærmer seg. Vi har to dager igjen, før jeg sitter på flyet hjem igjen til Kypros. Jeg både gleder meg og gruer meg veldig. Det blir godt å komme hjem igjen til barna, men veldig tøft å reise her i fra. Må bare prøve å fokusere på de dagene som faktisk er igjen her, uten å tenke så alt for mye på at jeg snart skal hjem. I dag tidlig laget vi smoothie, kjempe god. Ønsker alle sammen en superfin tirsdag! 






VIDEO: LIVE YOUR DREAM

 Nå som ting virkelig begynner å fall på plass i livet mitt skal jeg bruke anledningen til å gi meg selv en klapp på skulderen.Jeg er så stolt over denne videoen, og har gledet meg til å vise den til dere! Å flytte til Kypros i drømmehuset mitt er noe jeg er kjempe stolt over å ha oppnådd. Det var min drøm, og nå lever jeg den. Mens jeg nyter dagene i Amsterdam denne uken, vil jeg vise dere noen klipp fra paradiset mitt! 

MANDAGS MORGEN

En ny uke med nye muligheter. Håper alle sammen har hatt en fin helg, og er klar for en ny herlig uke. Jeg befinner meg fremdeles i Holland, og skal faktisk ikke reise hjem før på torsdag, noe som vil si at jeg fremdeles har noen dager igjen i kulden. Det har vært noen rolige og koselige dager. Det har regnet hver eneste dag, men heldigvis ikke hele dagene. Nå regner det igjen, så jeg har tenkt å plassere meg godt foran peisen før vi skal lage oss noe frokost her. Håper alle sammen får en fantastisk dag! 

DETTE ER MITT VALG, IKKE DERES.

Nå har jeg holdt meg borte fra kommentarene på Instagram og Facebook de siste dagene, og jeg tror det er noe av det lureste jeg har gjort. Jeg fikk mange råd om å ikke åpne kommentarfeltet igjen på bloggen, fordi jeg rett og slett ikke fortjente alt pisset folk vil skrive. Og der må jeg faktisk si meg enig. Jeg kommer derfor til å holde kommentarfeltet på bloggen stengt en god stund fremover. Det er dumt at de negative kommentarene skal hindre for å kunne kommentere noe positivt, men sånn er det bare. 

Det er ikke snakk om at jeg ikke tåler å få kritikk, men det er noe jeg bare ikke trenger i livet mitt akkurat nå. Jeg får mer enn nok på Facebook og Instagram. Og alt trenger ikke å være superfrekke kommentarer, men likefullt veldig unødvendig; som for eksempel at jeg har valgt feil gutt og lignende. Det er det dessverre bare jeg som bestemmer, og jeg vet at hjertet mitt har valgt den rette, og den jeg har hatt følelser for i 4,5 år nå. Jeg er ikke en "hore" av den grunn, tvertimot, jeg holder meg faktisk til min gamle kjærlighet. 

Ja, jeg har lagt opp til alt "guttedrama" helt selv. Men jeg har aldri lagt opp til at dere skal bestemme hvilken gutt som er den beste. Dette er faktisk mitt liv, og mine valg. Det forandrer jo ikke deres hverdag med hvilken gutt jeg er sammen med. Kom'an dere. Jeg skal ikke måtte  forsvare meg selv angående hvem jeg er forelsket i. Det har jeg veldig tydelig gått ut med både på bloggen og på tv de siste årene. 

I går postet jeg mitt første ekte kyssebilde på over to år. Husker dere hvem jeg sist postet kyssebilde med? Det gjør jeg. Det var den samme gutten som jeg postet bilde sammen med i går. Jeg syns derfor det er veldig merkelig at dere skal begynne å kalle meg hore av den grunn. Vi har tross alt en fortid å se tilbake på med mange gode minner, følelser som aldri tok slutt, og nå har vi også et barn sammen. Michelle har også vært en stor del av forholdet vårt i alle år. Hvordan kan dette da bli et feil valg?

Livet er for kort til å høre på alt alle andre sier. Jeg smiler fra øre til øre og kjenner en lykkelig følelse hver eneste gang jeg er sammen med pappaen til William. Den følelsen har alltid vært der. Hver eneste gang vi er sammen, så smiler jeg og glemmer alle andre bekymringer. Det er sånn det skal være. Han er min aller beste venn, og det har han vært så lenge jeg har kjent ham, og det begynner å bli noen år nå. 

Jeg føler meg lykkelig, og det er sånn de rundt meg fortjener å se meg. Barna mine fortjener å se at jeg har det bra. Så lenge jeg er lykkelig og glad, så er vel det det viktigste? 

VIRKELIG HØST

God søndags morgen! Nå føles det virkelig som høst, og jeg elsker  det. Alt ser så vakkert ut, og spesielt når man ikke er midt i byen! Nok en herlig dag skal nytes, og jeg ser frem til det. Dagene går så alt for fort når man har det gøy. I dag har vi ingen store planer, av og til er det veldig deilig. Håper alle sammen får en nydelig høstdag hvor enn dere befinner dere i verden akkurat nå! 





KOSEKVELD

Nå har vi endelig kommet oss vel i hus etter mange timers reise! Det var skikkelig godt å komme i hus, og slenge oss ned på sofaen. I dag har vi gått mye! Nå skal vi sette på en film og ha en skikkelig kosekveld! Tidligere i dag fikk jeg tilsendt et nydelig bilde av Michelle som koste seg i varmer. Jeg kjenner jeg savner dem allerede, men det er også veldig godt å kjenne på den følelsen av å savne dem. Håper alle sammen har hatt en fantastisk lørdag, det har i alle fall jeg! 

AMSTERDAM

For en fantastisk by, jeg storkoser meg! I dag skal vi dra fra Amsterdam, og hjem til hjembyen hans. Det blir koselig! Der har jeg vært tidliggere i sommer, så den plassen kjenner jeg mer til en denne store byen som alltid er travel. Jeg må si at jeg liker storbyer, men liker meg nok aller best på plasser med mindre folk, og mindre som skjer. Jeg kunne nok aldri ha flyttet til en storby selv. Nå ser jeg ikke på Stavanger som en stor by akkurat i forhold til byer som faktisk er hovedstedene i land. Håper alle sammen får en nydelig dag videre! 








THE CITY

God morgen! Det føles virkelig som høst her i Holland, det er jo iskaldt! Er det virkelig så kaldt i Norge også nå? Da er det jo ikke rart dere reagerer på bikinibilder. Jeg savner varmen på Kypros nå, og jeg er så glad for at det ikke er i nærheten av så kaldt som her der nede. I dag skal vi inn til Amsterdam by, det blir supergøy! Jeg har faktisk aldri i mitt liv vært der. Vi skulle egentlig ha gått dit i sommer, men så ble vi bare hjemme i huset likevel, så dette blir gøy! Ønsker alle sammen en fin lørdag! 

EN PAUSE I HVERDAGEN

 

Når jeg startet å se på livshjulet så var det denne kategorien som ble presset helt ut. Det var først da jeg bestemte meg for å hive meg på en alenetur uten barna, og gjøre akkurat det jeg selv følte og ville. Den neste kategorien på hjulet mitt er "Fun and Recreation". Noe som direkte oversatt er tiden man bruker på å ha det gøy, og finne på ting som man selv har lyst til. Jeg merket at denne delen av livshjulet mitt hadde falt helt bort. 

Jeg ga meg selv en karakter 1 av 10 i denne kategorien, fordi jeg aldri gjør noe som bare opptar meg selv alene. Jeg valgte derfor å gjøre noe med dette med en gang, og valgte å ta meg en uke fri fra barna og den vanlige hverdagen, for å reise og være sammen med en person jeg alltid har det gøy sammen med. Jeg tror virkelig at jeg trengte dette selv for å føle meg bedre. Alle brikkene i livshjulet må jo ha en fin balanse om det skal være mulig å gå rundt. Det er jo hele poenget med hjulet. 

Så om jeg ikke har tid til å gjøre så mye av denne kategorien hver eneste uke, så kan jeg gjøre som nå, så holder det i massevis for lang tid. Så lenge jeg bare ikke glemmer meg selv ut. Jeg skal også kunne ha det morsomt. Jeg er tross alt 19 år. Det skal bli herlig å sove lenge på morgenen. Det skal bli herlig å kunne ta meg en fest, uten å vite at jeg må tidlig opp dagen etter. Det skal bli herlig bare å ha ansvaret for meg selv en hel uke. 

Dette har selvsagt ingenting å gjøre med at jeg på noen måte ikke liker å være sammen med barna mine, men det har med å ta vare på egentiden min. Jeg så med en gang at denne kategorien måtte gjøres noe med, og nå gjør jeg det. Hva gjør du for å ta vare på din egentid? Hvor mye tid bruker du på det du liker å gjøre? Tar du deg en fri dag fra den vanlige hverdagen? Gjør det, for du fortjener det:) 

 

7 ting som er lettere når man reiser uten barn

Det er veldig mange forskjeller på å reise alene, og det å reise med barn. Nå har jeg satt ned punkt for punkt det jeg syns er bedre med å reise alene, eller rett og slett lettere med å reise alene. Jeg reiste alene for aller første gang på evigheter i natt, og fant ut en del ting som jeg selv ikke har tenkt over før nå. Har du tenkt på dette når du har reist uten barn? 

1. Håndbagasjen - Det er så mye som må være med i håndbagasjen når man reiser med barn. Alt fra klesskifte til alle, bleier og mat, flasker og en eller annen leke som underholdning. I tillegg til det vanlige med pass, og billett og alt annet som befinner seg i en håndbagasje på tur. I går valgte jeg å reise så lett som jeg bare kunne. Det som pleier å være det verste med å reise med barn er at alt er så tungt. Man går og bærer på barna, og alt bagasjen samtidig. Derfor valgte jeg ut den minste vesken jeg har, til håndbagasje i natt. Jeg hadde akkurat plass til mobil, lommebok, headset, pass og billetten. Det var alt jeg trengte! Jeg har aldri i mitt liv reist så lett før, og jeg jeg kommer til å tenke på det neste gang jeg er ute og flyr med barna. 

2. Sikkerhetskonrollen - Den er plutselig en drøm når man er alene. Det er jo bare jeg som skal gjennom! Jeg la vesken på, og vips der var jeg ferdig. Når jeg reiser med barna må jeg sjekke hva de må ta av seg, og meg selv. Jeg må legge sammen vognen, ta ut alt av morsmelk erstatning, og babymat. Jeg må ta ut av pc og ipad. Ja... Det er så mye, i tillegg til at jeg skal gå gjennom bærende på minstemann. 

3. Sove på flyet - Ja, det er rett og slett umulig når man reiser alene med barn. I går fikk jeg sovet gjennom hele flyturen, og det var fantastisk. Når man bare har ett barn, eller reiser med andre voksne, så er det selvsagt mulig å få sovet litt. Men når man reiser alene med en baby på fanget og et barn som ikke sover, så må man altså underholde dette barnet, og være tilstede for det barnet som er våken. Flyturen i natt gikk så mye fortere enn fryktet ettersom jeg sov! 

4. Spise på flyet - Det er et stort kaos når man skal prøve å begynne å spise med matbordet nede med en baby på fanget. Til større baby, til vanskeligere blir det. Når man ikke får eget sete på flyet før babyen er fylt to år, så sier det seg selv at det blir veldig trangt i et flysete. Jeg syns det er spesielt vanskelig i den alderen som William er i nå. Fra 10-18 måneder! 

5. Gå på do - Både på flyet og på flyplassen så er det veldig mye stress om man skal ha oss et lite dobesøk med barna. Det tar plutselig mye mye lengre tid, og man må også vente på at en handikapdo er ledig, sånn at jeg og barna får plass med vogn og alt. Når man reiser alene, så tenker man ikke over dobesøkene på flyplassen for det er bare fort gjort. Når det kommer til å gå på do på flyet er dette nærmest umulig når man reiser med barna. Det er i alle fall umulig om de sover, for da kan man ikke gå fra setet akkurat. Når man må skifte bleie på et av barna, eller den eldste skal på do, så må jo hele gjengen rykke ut, og bli med!

6. Oppmerksomheten - Folk lar deg faktisk være i fred når man ikke har med barn. Når man har små barn tilstede er det alltid noen som kommer bort for å snakke med barna, og spesielt på dårlige tidspunkt når de skal sove. Jeg har opplevd dette veldig negativt, og syns folk faktisk bør skjerpe seg og tenke seg om to ganger før de begynner å "plage" selv om de bare vil være snille, så kan det ødelegge mer enn det hjelper. Barna tenger å roe seg ned for å sove, og ikke bli oppspilt, det sier seg selv. Når man reiser alene så bryr ingen seg, og jeg føler jeg plutselig er helt usynlig, det er helt fantastisk! 

7. Folk irriterer seg mindre om man reiser uten barn. Man kan slippe å gå rundt med en skyldfølelse over å holde alle på flyet våkne med griningen. Jeg har aldri i mitt liv sagt så lite på en flytur før, og det føltes veldig godt! Jeg følte ikke jeg plaget noen, og jeg fikk ingen stygge blikk, herlig! 

- Bildet er av William og meg som reiste til Amsterdam tidlig i sommer!

AND...WE MEET AGAIN

God morgen! Nå har jeg akkurat våknet i armskroken der jeg hører hjemme. Jeg har reist hele natten, og jeg kjenner allerede at jeg har reist til rett plass. Jeg er så glad for å være tilbake, og jeg merker allerede at dette er det som er rett. Jeg skal være her en hel uke, og skal nyte hvert eneste minutt og øyeblikk her i Amsterdam! Jeg ønsker alle sammen en strålende dag, og håper at det ikke blir for mange som bare tenker på skattelistene i dag;) 

INGEN VEI TILBAKE NÅ

Nå er jeg kommet meg til flyplassen på Kypros! De neste timene av livet mitt skal jeg tilbringe tiden min i et fly. Jeg vet jeg kommer til å ha tusen tanker på denne flyturen. Det er den første lange flyturen uten barn på fem år. Ja tenk det, jeg har ikke reist lengre enn Oslo, uten enten Michelle eller William med meg helt siden før jeg ble gravid med Michelle. Det er litt sykt det. Jeg vet derfor at jeg kommer til å ha mye tid til å tenke. Nå er det ingen vei tilbake. Nå skal jeg få ryddet opp i tankene og følelsene mine, en gang for alle! Håper alle sammen får en fin kveld videre, og en super start på helgen i morgen! 

MY TWO ANGELS

Nå nyter jeg de siste timene igjen sammen med barna. Ettermiddagen i dag har gått så skrekkelig fort, og jeg håper bare flyturen gjør det samme! Så stolt over mine to små nydelige barn. Det blir rart å være borte fra dem, men jeg tror også det bare er bra for oss å få litt tid fra hverandre også! Gud, men de to får meg til å smile! 

 

HIGH ON LIFE

De siste ukene har det skjedd så utrolig mye i livet mitt. Jeg har opplevd mange nye ting, og en av opplevelsene var å lage musikkvideo. Barna og jeg er med i en musikkvideo til denne sangen HER! Musikkvideoen skal selvsagt legges ut på bloggen når den tid kommer. Den kommer ut om et par uker, det blir veldig spennende! Før den tid, vil jeg dere skal få høre denne sangen her, fra min gode venn, Rex! Noen som gleder seg til å se musikkvideoen jeg er med i? Det gjør ihvertfall jeg!!

 

LET´S PLAY

God morgen! I dag er det reisedag!! Vi gikk derfor på lekeplassen i går ettermiddag. Det blir så fort mørkt her på ettermiddagene, så når jeg brukte blits på kamera, så det jo dramatisk mørkt ut. Jeg ville finne på noe gøy sammen med barna før jeg reiser fra dem, og noen ganger er det ingenting som er mer morsomt for barna enn en lekeplass. Både Michelle og William hadde det kjempegøy på lekeplassen. Vi storkoste oss lenge! 

Nå skal jeg rett og slett pakke resten av tingene mine ferdig, mens William sover. Jeg skal til flyplassen allerede i 18.00 tiden, og derfor vil jeg bruke så mye tid med barna som mulig før jeg drar. Jeg kjenner at dette er veldig rart for meg. Jeg har aldri dratt fra begge barna samtidig før til utlandet, så dette er veldig nytt for meg. Jeg vet selvsagt at de er i gode og trygge hender sammen med min mamma! Ønsker dere alle sammen en fin torsdag! 






VI STARTER ALLE PÅ SAMME LINJE I LIVET

Jeg får hele tiden høre forskjellige ting, både når det kommer til inntekten min og hva jeg har oppnådd i livet. Jeg får hele veien høre at ting har vært ufortjent, og at grunnen til alt var tilfeldig. Dette provoserer meg mer enn noe annet. Jeg har faktisk jobbet hardt for å komme meg hit jeg er i dag. Jeg har hatt mye motgang, men det har ikke stoppet meg med å sette mål og drømmer og faktisk oppfylle dem. 

Vi starter alle på lik linje i livet. Det er ingen i landet vårt som blir født med et forsprang. Ikke barna til de største kjendisene en gang. Spesielt dem blir møtt med mye motgang, og selv de må jobbe mye for å bevise hvor mye de jobber for drømmene sine. Ingenting har med flaks å gjøre, men valg man har tatt! Hvilket liv man får, og hva man velger å gjøre med situasjonene man har kommet i er helt opp til oss selv. 

Ikke kom og fortell meg at det bare er fordi jeg ble mamma i en altfor ung alder, at jeg har oppnådd bloggsuksess. Det får jeg høre så alt for ofte, og det har egentlig ingenting med min suksess å gjøre. Selv om jeg aldri hadde blitt gravid, ville jeg ha opprettet en blogg. Jeg hadde allerede blogg flere år før jeg fikk Michelle, med opp til tusen som leste den. Jeg har alltid hatt mye på hjerte som jeg vil dele med verden. 

At jeg ble gravid, og ble mamma i ung alder var selvsagt en ting som mange ble overrasket over og klikket seg inn på. Likevel så glemmer dere at dette bare var uvant og spennende den første uken dere merket bloggen. At jeg var 14 år og gravid er ikke lenger hovedfokuset her på bloggen min, selv om jeg blogger mye om livet som mamma. Jeg har tross alt hatt bloggen oppe å gå på toppen i snart 4 år!!

Det er et talent og ha en forståelse for den moderne markedsføringen. Jeg er flink, ikke heldig. Jeg har startet akkurat der dere har. Jeg har levd et liv med mange opplevelser, og velger å dele ned til minste detalj. Jeg er åpen, jeg er ærlig, jeg er meg selv! Jeg er lei av å høre at om det ikke hadde vært for at jeg ble gravid så hadde jeg aldri hatt bloggen. Jeg er lei av å få slengt i trynet "Ja, jeg også skal få barn og starte en blogg, så blir jeg jo rik med en gang!" 

Hadde det bare vært så lett... Da hadde jo alle vært toppbloggere! Det krever så mye mer, og det er ingen som ser det, som ikke sitter og jobber sammen med bloggere til vanlig. Jeg er lei av å bli undervurdert. Jeg er lei av å bli ledd av når jeg sier at bloggen er jobben min. Jeg er lei av å ikke bli sett på som seriøs fordi jeg bretter ut livet mitt. Nå kommer skattelistene snart, og jeg sitter med klump i halsen, fordi jeg vet hvor mye hat både media og andre kommer til å slenge i trynet på meg...

PAKKING AV KOFFERTEN

Ja, tenk det! Nå er det på tide å pakke kofferten. Jeg drar allerede i morgen ettermiddag! Jeg er kjempespent på den kommende uken. Jeg vet ikke helt hva jeg skal pakke. Jeg drar jo fra sommerværet for første gang denne sommeren og jeg vet ikke hva som vil møte meg. Jeg har derfor pakket alt fra varme jakker og gensere til kjoler og singletter. Så håper jeg det ikke er så alt for kaldt!

Det er positive og negative sider med alt

Hva bruker du mest tid på i livet ditt? Hva er det virkelig verdt å bruke tiden sin på? Den neste kategorien på livshjulet min er familie og venner. Det er uten tvil den kategorien jeg både bruker mest og minst tid på i livet mitt! Familien min er barna mine. Jeg er der hver eneste dag og natt sammen med dem. Jeg elsker det. Jeg kunne aldri sett for meg noe annet. Jeg prøver alltid å gjøre mitt beste for dem. Jeg viser mye kjærlighet og får mye kjærlighet tilbake. Det er alltid en trygghet inni meg når jeg har barna mine nær. 

Når det kommer til barna mine ville jeg ha gitt meg selv en veldig god karakter. Likevel er ikke barna alt som familien består av. Det finnes mor og far, søsken, besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn, men også ikke minst alle andre som kan ses på som familie. Jeg har jo plutselig to helt nye familier og forholde meg til også. Både familien til Michelle sin pappa, og familien til William sin pappa. Så kan jeg jo spørre meg selv igjen:

Hvor mye tid bruker jeg sammen med dem? Er jeg flink til å være sosial og invitere dem hjem til oss? Jeg har jo faktisk hatt besøk av alle besteforeldrene til barna, sett bort fra min egen pappa som kommer etter jul. Vi skal jo hjem til jul, og da treffer vi jo alle sammen. Den tiden jeg føler jeg tar mest vare på familien er rundt juletiden. Da blir alle så mye mer samlet, enn i den ellers travle hverdagen.

Jeg føler at jeg også kan trekke ned karakteren i denne kategorien etter at jeg valgte å flytte bort, likevel så har dette egentlig vært med på å treffe noen, som vi gjerne ikke hadde sett hjemme i Norge. Det er som regel positive og negative sider med alle saker. Jeg syns det er veldig viktig å ha et godt forhold til familien, men selvsagt spesielt med barna mine. De er jo tross alt de som er min nærmeste familie, og de som jeg bruker all min tid på!

Når det kommer til venner er jeg helt forferdelig. Det føler jeg selv i alle fall. Jeg kan ikke si at jeg er den beste venninnen i verden. Hverken når det kommer til å sette av tid til å være der, eller å holde kontakten. Jeg er derimot veldig glad i mine venner, og de vet alltid at jeg er der om de trenger meg. Vennene mine vet at om de trenger meg så er det bare å ringe, og at jeg støtter dem gjennom alt. Jeg har ikke mange venner, men de jeg har er gull verdt! 

Punkt fem på livshjulet mitt: Venner og Familie; her gir jeg meg selv en veldig lav karakter, i og med at jeg vet jeg kan forbedre meg veldig. Jeg gir meg selv en 7 av 10. Spesielt når det kommer til vennene mine. Jeg bør bli flinkere til å sette av mer tid til dem. Bli flinkere til å invitere mer, og bli flinkere til å ta kontakt for å snakke! Det er ikke så ofte jeg snakker med vennene mine om det ikke er noe jeg eller de spesifikt skal fortelle. Så jeg må blir flinkere til å snakke for "gøy"! 

Spørsmål du kan stille deg selv for å tenke på hvilken karakter du ville gitt deg selv i denne kategorien kan være: Støtter vennene dine deg? Støtter du dem? Er du sosial, og engasjerer deg for å finne på noe sammene med vennene dine? Støtter familien deg, og støtter du dem tilbake? 

LATE NIGHT SHOPPING

God morgen! I går kveld hadde vi en fantastisk fin kveld ute. Vi spiste på en restaurant som ligger rett borte i gata her, og jeg har faktisk ikke vært der før. Jeg har snakket mye med en av de som jobber der, og lovet ham å komme innom denne uken. Det var et klokt valg! Det var en helt fantastisk fin resturant, og maten var like fantastisk. Denne resaturanten ble etter gårsdagens besøk, en av mine favoritt restauranter her nede på Kypros! 

Det er veldig bra når maten og servicen er så god, spesielt når man ikke har noen forventninger på forhånd! Etter vi var ferdige med å spise, hadde vi to små gull som sov i hver sin vogn. Jeg benyttet derfor anledningen til å kikke i butikkene. Alle butikkene stenger jo også for sesongen snart. Jeg fikk faktisk shoppet meg tre nye kjoler, en bukse og et par nye sko. Jeg er så fornøyd over at jeg faktisk fant noe fint! 

Jeg har ikke shoppet noen klær etter jeg flyttet ned hit fra Norge. Det eneste jeg har handlet her nede er matvarer og ting til huset. Av og til er det gøy å unne seg noen nye klær. Jeg pleier jo som regel bare å handle klær og ting til barna, derfor var det litt godt å kjøpe noe til meg selv også for en gangs skyld. Håper alle sammen får en nydelig dag i dag. Vi har ingen planer for dagen, så jeg tror dette blir en herlig og avslappende dag.

OUT TO EAT

God tirsdag. I kveld skal mamma og jeg ta med oss barna og gå ut å spise! Det er ikke lenge til alle restaurantene stenger for vintersesongen, så vi må jo nyte de siste ukene med et sosialt liv i denne byen! Jeg har merket de siste ukene hvordan turistene virkelig blir færre og færre. Det kjennes egentlig litt deilig, men likevel så blir det nok veldig rolig de neste månedene frem til mars! Ønsker alle sammen en kjempefin ettermiddag og kveld videre!




JEG MÅ TA VARE PÅ MEG SELV

 

Punkt fire på livshjulet mitt: Helse. Når det kommer til min egen helse så er det veldig mange ting å tenke på. Det er mye bra, samtidig som det er ting som virkelig drar ned karakteren jeg gir meg selv innenfor denne kategorien. Jeg må tenke på hvordan min helse faktisk er.  Ikke minst må jeg tenke over poenget med dette livshjulet, at jeg også må finne ut hva som skal til for at jeg kan få en bedre helse, og dermed gi meg selv en høyere karakter. 

Nå gir jeg meg bare 4 av 10, ettersom jeg ikke har tatt nok vare på meg selv den siste tiden. Jeg er allerede på vei oppover, men for å komme videre, må jeg klare å se at jeg har gjort noen feil. Det klarer jeg heldigvis å se ganske klart. Jeg spiser godt igjen, og får i meg de måltidene jeg trenger i løpet av en dag. Noe som også drar ned karakteren er jo at jeg faktisk aldri trener. 

Jeg holder meg likevel i aktivitet på grunn av barna. Jeg er heller ikke syk, og har ikke vondt noen plass. Jeg er hverken over- eller undervektig og må vel egentlig si at det fysiske er veldig bra med helsen min. Mens det er det psykiske som jeg må forbedre meg på. Jeg kunne vel også tatt meg en joggetur eller tre i uken, istedet for en hvert skuddår! Men sannheten er at jeg ikke har tid til det. Og det går fint så lenge jeg er i aktivitet likevel.

Det som du kan spørre deg selv er jo: Hvilken karakter ville du gitt deg selv når det kommer til din helse? Er du fornøyd med der du er nå? Hva kan du eventuelt gjøre for å få det bedre, eller hvordan kan du klare å holde deg fornøyd over lang tid? Jeg syns faktisk dette livshjulet har hjulpet meg denne uken, og kan med trygghet anbefale deg til å prøve! Jeg føler meg mye bedre allerede, ikke minst når det kommer til denne kategorien! 

FOR FØRSTE GANG PÅ TRE ÅR

Wow, nå har jeg begynt å tenke på noe som jeg vet har vært veldig etterlengtet fra dere lesere de siste årene. Det er over tre år siden at jeg hadde åpent kommentarfelt på bloggen min, og nå har jeg tenkt tanken på å kanskje åpne det igjen. Jeg stengte kommentarfeltet den gang for å slippe veldig mye hat. Jeg hadde mye, og det var noe jeg ikke trengte på den tiden. Blogglivet var veldig nytt for meg, og jeg er veldig glad for å ha hatt kommentarfeltet mitt stengt så lenge.

Tanken på å åpne kommentarfeltet igjen har slått meg, ettersom jeg veldig gjerne ønsker litt mer respons fra dere lesere på det jeg skriver og gjør. Jeg har lyst til å åpne kommentarfeltet igjen, sånn at dere har muligheten til å komme med deres meninger om ting og tang, uansett hva det måtte være. Jeg føler jo på mange måter at jeg sitter alene her og skriver, selv om tallene og statistikken er himmelhøy, så får jeg likevel ikke så mange tilbakemeldinger på det jeg skriver. 

Jeg er ennå i tenkefasen, for jeg har ikke lyst og åpne kommentarfelet, og stenge det igjen noen dager senere. Om jeg nå skal åpne det, så skal det være for en lang periode. Jeg vil derfor høre med dere nå hva akkurat DU syns om dette. Ville du lagt igjen en kommentar på bloggen min, om jeg åpnet det? Jeg har veldig lyst å se på tilbakemeldingene på dette. 

Derfor ber jeg dere snilt om å respondere på dette med å klikke på "liker" knappen nederst til venstre, om DU ønsker at jeg skal åpne kommentarfeltet igjen her på bloggen min. Deres mening om ting når det kommer til bloggen min har så stor betydning for meg. Jeg syns også det ville blitt mye lettere å vite hva dere ønsker mer av på bloggen om jeg fikk tilbakemeldinger fra dere på hvert blogginnlegg! 

Det er både mange fordeler og ulemper med å åpne kommentarfeltet igjen. Jeg har blant annet et veldig stort ansvar når det kommer til mine yngste blogglesere, og ikke minst mine egne barn. Hva skal de måtte lese i kommentarfeltet på bloggen min. Det er jo en ting hva jeg selv skriver i blogginnleggene mine, men så er det jo mange dumme mennesker så kan kommentere syke ting. Meldinger med spesiell stygg språkbruk, fæle banneord og skjellsord vil jeg slette om det blir for grovt. Dette er fordi  jeg føler et ansvar å skjule disse fæle ordene for mine yngste lesere og barna mine. Kritikk tåler jeg å lese, men da får dere skrive slik at det tåler å stå på trykk. 

Alt som står på min blogg er mitt ansvar, uansett om det er jeg eller en anonym leser som skriver det. Derfor må jeg i så fall sitte å sile ut de verste kommentarene om jeg nå i nær fremtid skal åpne muligheten for å kommentere på bloggen min. Nå er jeg veldig spent på å se om det er noen som ønsker det i det hele tatt, men jeg vet at det har vært et etterlengtet spørsmål fra dere leser i flere år nå! 

- Bildene er fra videoklippene fra gårsdagens prosjekt! 

DON´T WAKE ME UP

God morgen! Håper alle sammen har sovet godt i natt. Jeg har hatt en merkelig natt selv. Det startet med at jeg hadde besøk av fotografen i hele går kveld, og fikk sett på mens han startet å redigere på videoene vi hadde laget i går. Det var veldig gøy å se de klippene, og må si meg veldig stolt over egen innsats. Da han dro til flyplassen i 01.00 tiden, ble jeg sittende lenge på pcen uten egentlig å gjøre så veldig mye. Jeg satt våken lenge, og kom meg faktisk ikke i seng før kl. 02.30, noe som sier seg selv er alt for sent for meg. 

 

Jeg vet aldri når barna våkner, det kan være alt mellom kl. 04.00-08.00. Michelle kom opp i sengen min like etter at jeg hadde sovnet, og tok over halve sengen. Det er utrolig hvordan en så liten frøken kan bruke den store plassen i sengen som hun klarer å gjøre. Så var det selvsagt tidlig opp i dag. I dag hadde det virkelig ikke gjort noe og fått sove litt lenger. Michelle er nå på plass i barnehagen, og William har sin første hvil. I dag tidlig reiste også farmoren til Michelle hjem, etter en fin uke sammen med oss her nede på Kypros! 

 

MUSICVIDEO IN THE MAKING

De siste to dagene har det skjedd to ting her hjemme. Den ene av dem er faktisk en musikkvideo! Jeg og barna er med i en musikkvideo, som faktisk slippes ut allerede neste uke. Jeg synger som en hest, så det er ikke jeg som har laget sangen i videoen, men en venn av meg! Det andre som har blitt filmet bare er av meg uten barna. Det skal også legges ut her på bloggen i løpet av en ukes tid faktisk. Jeg gleder meg veldig til å vise dere, og musikkvideoen kommer selvsagt også til å bli postet! 




BLOGGPENGER ER STORE SUMMER!

Punkt tre på livshjulet mitt. Jeg syns dette faktisk hjelper meg utrolig mye. Det er skikkelig godt å lette litt på tankene! I dag skal jeg ta opp noe som jeg vet at mange er interessert i å vite, som jeg egentlig ikke trenger å dele noe av. Jeg velger likevel å brette det ut til dere. Selv om jeg ikke kjenner alle som leser bloggen min, så føler jeg likevel et helt spesielt bånd til dere bloggleserne mine. Jeg stoler på dere, og jeg tør å være meg selv! 

I dag skal jeg ta opp kategorien: Økonomi. De aller fleste er veldig nysgjerrige på hva vi store bloggere tjener på bloggen. Jeg syns egentlig det er veldig flaut å dele det, både til kjente og ukjente, fordi jeg vet hva folk tenker om oss bloggere. "Vi tjener bare en haug med penger på å skrive noen linjer på nettet hver eneste dag." Det er ikke helt det som er tingen.

Vi klarer faktisk noe alle nettbutikker drømmer om. Vi har en sinnsykt høyt lesertall på bloggene våres. Vi klarer å oppnå tusenvis av sidevisninger og klikk hver eneste dag i flere år. Det er ikke "bare å starte en blogg" for å tjene masse penger. Man skal faktisk ha litt kunnskap om det. Man skal vite mye, og være smart. Man skal vite hva som er smart å skrive og hva som tiltrekker seg oppmerksomhet. 

Så før jeg nå skal si hva jeg tjener, så vil jeg at dere skal være sikker på at om jeg hadde vært en nettbuttikk så hadde jeg tjent millioner av kroner på nettsiden og trafikken jeg har skapt. Ja, jeg ble mamma tidlig, men det er jo ikke det som holder lesertallet mitt oppe. Jeg har opplevd mye, og har mye å se tilbake på å kunne skrive om, men likevel holder ikke det! Hvor mange i verden tror dere ikke har opplevd forferdelige ting som hadde vært noe skrevet om? 

Det ligger mye mye mer bak en stor blogger enn  bare bloggen i seg selv. Anyway, nå må jeg komme til poenget mitt. Jeg er veldig fornøyd med min egen økonomi. Jeg tjener godt, og vel så det. Og ja det er sant at jeg tjener over seks siffret i måneden. Det skal jeg være åpen om. Selv hvor mye jeg hater å snakke om penger. Jeg er tross alt nettopp fulgt 19 år. De fleste på min alder er jo fattige studenter. 

Jeg er kjempe fornøyd med både lønn og hvor lite av den jeg bruker i måneden. Det eneste jeg kunne blitt flinkere på er å spare penger på min egen konto. Jeg har blitt litt for glad i å spare til ungene, og derfor har det stått litt stilt på min egen konto de siste månedene. Likevel så tenker jeg at det går fint så lenge jeg sparer en plass! Jeg har også en veldig høy husleie i måneden som jeg kunne unngått.

Likevel så prioriterer jeg husleien mot ikke å kjøpe noe jeg ikke trenger. Jeg handler aldri noe til meg selv lengre, og om det er noe til ungene så er det bare om de absolutt trenger det. Jeg er faktisk blitt veldig kjip på pengene, for jo mer jeg sparer opp nå, desto mindre trenger jeg å ta opp i lån, når jeg skal kjøpe meg hus. Økonomien min vil derfor få en karakter på hele 9 av 10! 

Det eneste som topper og når opp til 10 her for min del er vel å vinne i lotto . Men det er nå bare meg. Vi har alle våre egne mål, og våre egne karakterer, gi deg selv gjerne en karakter, og se hvordan du eventuelt kan forbedre deg innen økonomien. 

INNSPILLING PÅ G

Nå er vi godt i gang med alt som skjer. Snart skal jeg røpe hva som egentlig skjer her hjemme, men for nå så må jeg bare jobbe videre. Det er en liten pause nå, før vi snart er ferdig med alt. Dette har vært to kjempespennende dager, og jeg må si at jeg storkoser meg. Håper alle sammen har hatt en fin start på dagen! Nå må jeg løpe, men dere hører selvsagt fra meg litt senere! 

TIME TO WORK

Nå skjer det kule ting her nede på Kypros. I dag har jeg nemlig fått besøk av en kameramann! Nå skal det neste døgnet være et døgn med intensiv jobbing. Vi skal spille inn noe kult. Jeg har aldri vært med på dette før, men kjenner det kribler i hele kroppen. Jeg gleder meg. Nå har vi brukt litt tid på å planlegge det neste døgnet, og dette blir så gøy! Jeg elsker å være med på nye ting, spesielt når det kommer til foran kameraet! Ønsker alle sammen en superfin avsluttning på enda en helg! 

VINN EN FERIE TIL MEXICO FOR HELE FAMILIEN (VERDI 50 000 NOK)

sponset

Håper alle sammen har hatt en fin helg, og at dere nyter den siste ettermiddagen av helgen. Nå kan dere gjøre helgen enda litt bedre, og teste ut vinnersjansene dine. Old El Paso kjører nemlig i gang en kjempekul konkurranse, som dere kjære lesere får muligheten til å bli med på. Det er ukespremier med goodiebags hver uke, mens hovedpremien er en ferie til Mexico for deg og hele familien, til en verdi av 50 000 nok! Dette hadde ikke vært feil!

Old el paso har fått en nyhet. Hvem elsker ikke taco? Nå finnes også de praktiske Stand´n stuff i fullkorn. I dag har vi kost oss med en ekte "norsk" taco! Det var etterlengtet! Tortillaformene er mine favoritter! For å være med i konkurransen om å vinne goodiebags og Mexico reise må du gjør følgende: Du må svare på noen spørsmål, og sende inn bilde av din Stand´n stuff taco middag! For å delta, og lese mer om konkurransen KLIKK HER! 

Besøk gjerne Old El Paso sin egen facebooksiden her!  Vinneren av konkurransen til hovedpremien trekkes 20. november! Representanter fra General Mills trekker vinneren, og kontakter den heldige. Man må være over 18 år og bosatt i Norge, for å kunne være med i trekningen. 

JEG MÅ FØLGE HJERTET

Jeg trenger å rydde opp i tankene mine og følge hjertet mitt. Jeg spurte meg selv tidligere om jeg skulle følge hodet eller hjertet, men for en gangs skyld så har de to funnet frem til hverandre, og svaret er rett foran øynene mine. Gleder meg til å se ham igjen, og klemme ham som aldri før! Bare noen dager unna. Jeg er og vil alltid bare være en flytur borte. Uansett avstand, så finner kjærligheten alltid sin plass!

Punkt to på livshjulet mitt: Kjærlighetslivet. Jeg gir meg selv en 6 av 10 på denne kategorien. Det har vært en del guttedrama den siste tiden i livet mitt, som trekker ned karakteren veldig mye. Jeg har såret noen som bryr seg om meg, og det er ikke greit. Likevel så føler jeg meg elsket. Og jeg vet at noen bryr seg om meg. Jeg håper at om en ukes tid så kan jeg gi meg selv en høyere karakter i denne kategorien også! 

Hvilken karakter vil du gi deg selv i denne kategorien? Føler du deg elsket? Viser du selv ofte kjærligheten din til den du elsker? Bruker du nok tid på h*n, eller gjerne for mye tid? Bare du vet hva du tenker om dine kategorier. For meg så er denne kategorien veldig viktig, og kan lett påvirke de andre kategoriene i livshjulet mitt! 

 

TOPLESS

God kveld! Har du noen gang tenkt på hva fremmende tenker om deg? I ettermiddag hadde jeg bassenget for meg selv. Jeg brukte tiden på å nyte utsikten, og det så ut som noen nede på stranda gjorde det samme, haha. Jeg tenker at det er så mye lettere å rett og slett ikke bry seg om hva jeg gjør når helt fremmende personer ser meg. Jeg tenker at de kommer jo aldri til å se meg igjen, så hvorfor skal jeg bry meg om de ser litt pupp. Det er nå det mest naturlige i verden å være naken! 

GODT Å HA MAMMA HER

Vi har hatt besøk siden onsdag av farmoren til Michelle. Vi har hatt det kjempekoselig, og i dag kom også min mamma ned til oss på Kypros! Det blir herlig å ha mamma her sammen med oss igjen fremover. Farmoren til Michelle skal være her frem til tirsdag, mens mamma skal bli værede en god stund nå! Man blir aldri for store til å trenge mammas hjelp. Jeg syns det er så godt å få mamma ned, før farmoren til Michelle drar hjem, for da er vi plutselig flere her, og kan lettere finne på ting sammen. 

Det er travelt og vanskelig ha to barn alene. Men det er heller ingen dans på roser om man er to voksne med to barn. Når man er tre damer på to barn, så er det plutselig ganske så lett! Nå skal vi derfor ha noen flotte dager fremfor oss, før hun må dra hjem. Så er det faktisk ikke så mange dager til jeg selv skal ut å reise!! Men det skal jeg komme mer tilbake til imorgen. Nå skal vi nyte denne lørdags ettermiddagen, og håper at du gjør det samme! 

SMILEGARANTI

Jippi, det er lørdag! Den dagen det uten tvil er mest smil her i hus, både fra store og små! Jeg elsker lørdager, og jeg tror ikke jeg er den eneste. Likevel smiler jeg litt ekstra mye i dag. Det føles godt å ha smilet mitt tilbake der det hører hjemme. Michelle har fri fra barnehagen, og selv om det er helg, så betyr jo egentlig det bare mer jobb for småbarnsforeldre. Jeg liker det! Jeg elsker å ha hendene fylle av ting å måtte gjøre med barna. De er to små solstråler som lyser opp dagene mine, hver eneste dag. Selv om Michelle våknet litt for tidlig i dag, så var det likevel ikke så gale å stå opp, som det man gjerne tror når man enda ser 05 tallet på klokken en lørdagsmorgen! Jeg ønsker dere alle en fantastisk fin lørdag, med mange store smil! 

PÅ VEI TIL DET BEDRE

Okey, here we go. Nå skal jeg prøve å begynne på dette livshjulet mitt jeg snakket om i blogginnlegget mitt i går. Jeg tenker at jeg velger de kategoriene å snakke om i tilfeldig rekkefølge, etter hva som passer seg best. Til å begynne med så vil jeg starte med kategorien som tar nest mest plass på hjulet, og som faktisk får en veldig høy skåring på karakter av meg selv. Kategorien jeg skal snakke om nå er Business / karriere!

Jeg gir meg selv en veldig høy karakter på denne kategorien. Jeg både trives, og føler jeg når til mine egne mål. Jeg klarer bestandig å utfordre meg selv til å bli bedre, samtidig som jeg også får til det jeg vil. Jeg er veldig fornøyd med meg selv som klarer å holde lesertallet mitt og interressen til leserne på bloggen oppe. Jeg er fornøyd med hvor aktiv jeg er. Jeg kommer med 4-5 blogginnlegg om dagen, og er aktiv på de andre sosiale media og svarer på kommentarer og mail som kommer. 

Det som er litt dumt med denne kategorien er at jeg bruker mye tid på den. Det vil jo også da si at jeg klemmer ut en av de andre kategoriene, og bruker mindre tid på de. Jeg vil lære meg å kunne være fornøyd med jobben min og det jeg klarer å levere uten å bruke så mye tid og energi på det. Problemet ligger ikke i hvor mye til jeg fysisk jobber, men hvor mye av tankene mine i løpet av dagen som er rettet mot jobben. 

 

Jeg kan gjerne bli flinkere på å tenke på jobb mens jeg jobber. Og når jeg ikke jobber, så må jeg gjerne bli flinkere til å ikke tenke så mye på det. Jeg kan heller se tilbake på dagen, og se etter bloggmateriale i etterkant, enn å tenke på alt mens handlinger og situasjoner oppstår. Likevel så tenker jeg at det gjerne ikke er mulig å tenke for mye på jobb. Så lenge jeg faktisk trives med det! 

Nå skal jeg gi meg selv en karakter og tidsbruk på alle kategoriene denne uken. Jeg skal gjøre det samme igjen om en månedstid. Så kommer jeg til å se om jeg har klart å forbedre meg på noen av punkene! Som dere ser på det jeg laget over, så går ikke akkurat livshjulet mitt rundt sånn som det er nå. Og da må jeg forbedre noen av kategoriene i livet mitt!

Spør gjerne deg selv og noter ned. Er din karriere der du vil den skal være nå? Er du på vei i riktig retning? Gir du det beste av deg selv på skole/jobb? Hva kunne du ha gjort for å få det bedre? Jeg gir faktisk meg selv en 10 av 10 på denne kategorien! Den eneste kategorien jeg gir full pott! Hvilken karakter gir du deg selv innen Business / karriere? 

HOME IS WHERE THE HEART IS

Nå har det akkurat gått opp for meg! Jeg har hørt og sett denne setningen så mange steder de siste årene, men jeg har ikke forstått betydningen bak den før nå. Jeg har tenkt direkte oversatt. Hjemme er hvor hjertet er. Men nå har det gått opp for meg at det er jo egentlig ment motsatt. Hjertet er hvor hjemmet er. Et hjem er ikke hjem uten hjertet, altså de man bryr oss om. 

Hjemme er der som hjertet hører hjemme. Uansett hvor på kartet det måtte være. Jeg tror det er nettopp derfor jeg ikke klarer å slå meg til ro her nede, uansett hvor mye jeg ønsker det. For jeg har barna, og uten de hadde jeg i alle fall aldri kunne følt meg hjemme. Likevel så mangler jeg deler av hjertet mitt som befinner seg andre steder i verden. Jeg kommer ikke til å føle meg som hjemme om jeg mangler de brikkene. 

Jeg syns det er litt rart hvordan det har stått så tydelig rett foran øyene mine hver eneste dag, uten at det har gitt mer mening for meg. Hadde dette gått opp for meg før jeg flyttet ned hit hadde vi bodd en helt annen plass dette året, og det er ikke i Stavanger! Men nå som vi bor her må jeg jo bare gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg vet jo at det er mange tusen som ikke føler seg hjemme der de bor nå, så hvordan kan vi gjøre det bedre for oss selv? Hva kan vi gjøre for å trives på den nye plassen?

Jeg har funnet ut at jeg føler meg skikkelig alene, noe som vil si at jeg trenger å gjøre noe sosialt, slik at jeg blir kjent med nye mennesker her nede. Jeg må rett og slett få meg noen nye venner, og skape et sosialt liv. Det er det jeg mangler mest her nede. Det er umulig å ikke føle seg alene når man ikke har et nettverk rundt seg. Jeg tenker derfor på at jeg må finne ut en måte  jeg kan treffe andre på, selv om jeg er alene med barna.

Jeg tenker derfor at barnehagen og balletten til Michelle er en super mulighet. Jeg kan invitere barna og foreldre hjem på en eller annen "fest" her,  jeg kan servere litt mat, og bli kjent med de andre foreldrene, mens Michelle leker med de som hun faktisk leker med til vanlig. Jeg er normalt ikke et sosialt menneske, men noen ganger må man gjøre ting for å trives bedre! 

Jeg vet jeg ikke kan gjøre noe med de som ikke er tilstede, men jeg kan fylle tomrommet med andre. Jeg har allerede snakket litt med noen av mødrene på balletten, og da har jeg en starter i alle fall! Jeg har et mål, og det er å invitere alle hjem. Jeg kan ikke gjøre det med det første, men med en gang jeg ser jeg har litt tid til overs må jeg gjøre dette. Jeg tror Michelle virkelig hadde satt pris på det, og ville synes det var stas å få alle hjem! 

 

VINN ET ÅR MED SMASH!

Sammen med Shoppic.no deler jeg ut et årsforbruk med Smash!

Premien sendes gratis til vinneren, og trekkes blant alle som legger igjen epostadressen sin i feltet under! Sjansen for å vinne er faktisk ganske stor, og det tar deg bare 10 sekunder å delta! PS. Alle som deltar får en premie når vinneren trekkes! Premien får du på mail, nå til Søndag! Doble vinnersjansene dine ved å trykke "LIKE" nederst i innlegget!



Ved å delta sier du ja til å motta gode tilbud fra Shoppic.no (reklamelink)

ballett time

Fredag er her igjen, og vi smiler! Michelle er klar for balletten, og klar for å starte en ny og fantastisk helg her nede i varmen! Ønsker dere alle sammen en super duper god helg! I dag vil det komme en kjempekul konkurranse på bloggen, så holde deg oppdatert ;)

HVORDAN FÅ DET BRA MED MEG SELV?

Nå har jeg funnet ut hva jeg kan gjøre for å få det bedre med meg selv! Jeg tenker at dere også kan følge meg på veien, og om dere ønsker å gjøre ting i livet bedre for dere selv kan dere jo prøve å gjøre som meg fremover på bloggen. I går satt jeg lenge oppe og gikk gjennom et livshjul. Jeg prøvde å se hva jeg brukte tiden min mest på, og satte meg selv karakterer på de ulike kategoriene. Jeg endte vel opp med å se at jeg må prøve å bli bedre til mange av punktene, mens noen må jeg bruke litt mindre tid og energi på. 

Det er jo i hovedsak snakk om å fordele kategoriene ut over hverdagen. Noen dager så vil du ikke kunne få til alt for at hjulet skal gå rundt, men så lenge man klarer det i løpet av en uke, så er det i hovedsak veldig greit. Jeg tenkte at jeg fremover de neste dagene, eller ukene skal publisere et innlegg om et punkt om gangen. Og at jeg fremover ser tilbake om jeg faktisk har klart å forbedre meg på de punktene jeg må forbedre meg på.

Om dere ser på livshjulet under, så ser dere at alle er likestore deler, noe som vil si at det er jevnt fordelt utover tiden. Om den ene bruker for mye tid, vil en annen ting automatisk bli brukt mindre. Og gjerne til og med forsvinne ut! For å få det bedre med oss selv, må vi klare å passe på følgende punkt: Business / karriere, økonomi, helse, familie og venner, kjærlighetslivet, personlig utvikling, moro og rekreasjon og til slutt psykisk miljø.

Bruker jeg nok tid på de forskjellige punktene? Er det noen punkter som tar mer plass, eller trenger en høyere karakter av meg selv? Hvordan kan jeg forbedre de ulike punktene? Jeg tror at dette vil hjelpe meg fremover. Og jeg håper dette også kan hjelpe noen av dere andre som har lyst å få det litt bedre med dere selv. Jeg skal ærlig si at jeg syns det er litt flaut å si at jeg ikke har det helt supert med meg selv, men hvem har egentlig det? 

Jeg gleder meg til å skrive ned mine punkt, og håper gjerne du også har lyst å finne frem en notatbok og skrive dine ned sammen med meg. Jeg kommer også selvsagt til å skrive hvordan jeg skal gjøre for å forbedre meg i den kategorien det er snakk om, så ser jeg hvordan resultatene blir etter en måneds tid. Ønsker alle en fin dag videre, ta gjerne en titt på hjulet jeg snakker om på bildet under! Som dere også kan se under, så vil ikke et hjul kunne gå rundt uten humper på veien, om det ikke blir jevnt fordelt;)

FRIDAY´S JOY

For en herlig start på helgen! Michelle fikk hjelpe farmoren sin med å lage frokost og smoothie i dag tidlig, før barnehagen. Gjett om vi hadde en fornøyd liten frøken på kjøkkenet da eller! Nå er Michelle kommet seg i barnehagen, siste dagen før helgen. I dag er det jo fredag igjen, som betyr ballett-trening for Michelle. Hun er en travel jente, den jenta der, og godt er det! Ønsker dere alle sammen en superstart på helgen! 





Tilbake til sykehuset

Det verste man kan oppleve er å ikke kunne være sammen med barna sine. Jeg har i alle fall hatt den tanken fra den første gang jeg ble gravid, for noen år tilbake. Jeg klarer ikke tanken på at noen andre skal ta vare på mine barn. Jeg har alltid vært veldig hønemor, og ville holdt barna mine selv. Spesielt med Michelle gjerne. Jeg husker så godt tilbake på fødselen og tiden på sykehuset med henne. Jeg skulle ta planlagt keisersnitt, og tenkte at dette var det rette for meg den gang, ettersom at jeg var livredd for å måtte føde... 

En fødsel blir aldri helt som man har forestilt seg på forhånd, uansett hvilken fødsel man har. Et planlagt keisersnitt kommer ikke alltid uten overraskelser for mammaen. Jeg var ung, og jeg var redd. Jeg visste ikke så mye om hva som skulle skje, utenom de få tingene som de fortalte meg på forhånd. Jeg fikk beskjed om at de ville ta Michelle fra meg og inn på et varmere rom, mens jeg måtte sys og bli ferdig med operasjonen. 

Jeg visste ikke på forhånd hvor dumt jeg ville synes det var at noen andre skulle være sammen med mitt barn de første minuttene av livet hennes. Men det syns jeg var virkelig tøft. Noen tar dette gjerne bedre enn andre, men for meg var det veldig vansklig å ikke få lov til å være der for henne de første minuttene av livet hennes. Jeg var ikke den første som fikk lov til å holde henne. Jeg var heller ikke den andre... 

Da jeg fikk henne på brystet mitt for første gang husker jeg at jeg syns det var skikkelig trygt å ha henne nær meg. Jeg kunne endelig puste rolig og nyte følelsen av å være en nybakt mamma. Jeg er så glad for å ha opplevd et keisersnitt, og nå også ha fått muligheten til å oppleve en "vanlig" fødsel. Om jeg en vakker dag blir gravid igjen, så vet jeg med meg selv at jeg uansett har et sterkt ønske om å få lov til å føde. Et keisersnitt bærer med seg mye, og smertene er der jo likevel, uansett hvilken måte barnet kommer til verden på! 

TODAY IN LIMASSOL

Nå har vi kommet oss hjem igjen fra en dag i Limassol. Jeg fikk opplevd mitt aller første vepsestikk i dag! Jeg har faktisk aldri blitt stukket før, så det var litt rart, men en første gang for alt tenker jeg. Nå er det snart helg, og vi lader opp til fredag. Nå skal vi spise middag, og bare slappe av før leggetid. Barna er kjempe trøtte etter en lang dag. Håper alle sammen har hatt en fin torsdag!  





MICHELLE KOSER SEG I SOLEN!

 

Solen skinner og alle er glad og fornøyde, herlig! I dag har Michelle har på seg fantastisk flotte kjole og sko fra Babyshop! (reklamelink). Når man blir eldre så  smiler man mer noen dager enn andre dager. Men når man er liten, så finnes det et smil på lur hver eneste dag. Det er så godt å ha de små rundt. Det finnes ingen livs bekymringer, og alt er fint og godt! Livet smiler som regel tilbake til de som smiler til livet! 





TRIP TO LIMASSOL

God morgen. I dag har jeg tatt Michelle fri fra barnehagen, og vi er allerede på vei til å oppleve en ny dag, en ny by. Vi er på vei til Limassol! Den byen jeg egentlig er mest kjent, og den plassen min familie bor og kommer fra. Vi skal ikke til dem denne gangen, men vi skal bli med farmoren til Michelle på vannskitrening. Hun skal nemlig være med i konkurranser der i helgen! Dette blir spennede. Jeg gleder meg til å reise inn til Limassol, jeg håper jeg kjenner meg igjen! Ønsker alle sammen en fin dag! 

 

DINNER OUT

 

Nå har vi fått koselig besøk av farmoren til Michelle! Alt er fint og flott. Vi skal ut å spise i kveld, det skal bli koselig! Jeg fikk en god del pes for innlegget som jeg postet i dag tidlig. Jeg valgte derfor å skjule innlegget fra bloggen. Jeg kan vel bekrefte at jeg legger ut mye av livet mitt her på bloggen. Jeg legger ut ting som er kjempebra at jeg deler, mens andre ting burde jeg gjerne spart bloggen for... Anyway, jeg er en åpen person og beklager om jeg skuffer dere. Jeg er ikke perfekt på noen måte, og jeg har heller aldri prøvd å fremstille meg selv perfekt. Jeg har mine feil. Og dette er en av mine mange feil. 

SÅ LIK PÅ MAMMAEN SIN, PÅ SÅ FORSKJELLIGE VIS

Jeg har hele tiden vært veldig tydelig på hvor lik Michelle er på meg som liten. Men har dere noen gang tenkt over at William er lik meg? Det har nemlig ikke vi heller. Han er jo prikk lik på pappaen sin, og det er vanskelig og ikke se hvem som er pappaen hans. Derfor har vi ikke giddet å prøve å si at han er litt lik på meg en gang. Nå har jeg derimot sett gjennom babybilder av meg, der William er ganske så lik! 

Det er jo egentlig litt sykt å tenke på, men de har altså begge to likheter fra mammaen sin, og det er jeg jo selvsagt veldig stolt over, og vil derfor vise det til dere. Dere trenger ikke å være enige i at vi er like, men noen likheter må man kjenne personer for å kunne se. Jeg skulle gjerne ha delt bildene, men de ligger dessverre hjemme i Norge. Jeg får ha det til gode og vise dere når vi drar hjem! 

Michelle var prikk lik meg som nyfødt, og veldig lik nå, som jeg var i 4-8 års alderen. Til og med stemmen er prikk lik. Veldig rart å se på videoer av meg selv som liten, med den samme stemmen som Michelle har nå. Jeg merker dette spesielt godt når hun snakker gresk. Den største forskjellen mellom meg og Michelle er at hun har fått de fantastisk brune øyene sine! Jeg har alltid drømt om å ha brune øyne selv, så jeg må jo si at jeg syns det er supernydelig.

William derimot ligner på litt andre måter. Han var veldig lik slik jeg var som baby. Han ligger i samme stilling som jeg alltid gjorde, og har mange likheter på væremåten. Samtidig som noen bilder også faktisk ligner på ham. Jeg var jo veldig lys i håret som liten, og William er jo helt lys! William har også noen nydelige øyne. Jeg og pappaen til William har vel blitt enig om at de hverken stammer fra ham eller meg.

William har en fantastisk blåfarge på øynene sine. Veldig lys blåfarge, samtig som den ikke er så lys som faren sine øyne. Jeg elsker å finne likheter på barna mine. Og jeg er også veldig opptatt av øyne, og syns selvsagt at mine barn har de vakreste øynene i verden, selv om de har så forskjellige øyne. Men det tror jeg nesten alle foreldre syns om barna sine!  

DET BLIR GODT MED BESØK IGJEN I MORGEN!!

Nå har jeg brukt kvelden min i kveld på å sitte å snakke flere timer på skype igjen. Kveldene mine føles så mye bedre med en gang jeg får snakket litt med gamle kjente. Nå kryper jeg under dyna, og gleder meg til en ny og spennende dag i morgen! I morgen får vi besøk, igjen! Jippi! Så er det ikke så lenge til mamma kommer, så er vi på ann igjen. Jeg kjenner at det føles mye bedre allerede. Håper alle sammen har hatt en nydelig dag! 

HERLIG ETTERMIDDAG

I dag har vi hatt en herlig ettermiddag sammen oss tre. Normalt så ville vi ha gått i parken for å mate endene. Men her nede på Kypros er det ikke mange ender å finne. Derfor gikk vi i stedet ned på kaien for å mate fiskene. Michelle elsket det, og William fulgte nøye med! De fiskene stupte mot brødmaten som om de aldri hadde fått mat før. Det var hundrevis av dem, og det kan dere også se på videoen som er lagt ut på instagram: @Mammatilmichelle. Jeg ønsker alle sammen en riktig fin kveld videre!  






MAMMA ELSKER DERE TO MER ENN ALT

Jeg får ofte spørsmål om hva jeg tror barna mine kommer til å tenke når de finner bloggen min når de blir eldre. Michelle vet allerede godt om bloggen, og William kommer til å vite om den så fort han blir litt større han også. Bloggen er ikke hemmelig for dem. Tvert i mot så kommer jeg til å fortelle dem alt jeg noen gang har skrevet på bloggen min, personlig til dem når de blir gamle nok.

Jeg vet at bloggen min kommer til å være et tema i mange mange år mellom oss tre. Og dette er det jeg håper de allerede har forstått lenge før de er gamle nok til å lese bloggen, at det er ingenting jeg bryr meg mer om i hele verden enn de to. Det skal jeg sørge for at de vet med trygghet lenge lenge før de får gå inn å lese på nettet. Jeg vil de skal vite mye, og jeg tenkte dette blogginnlegget er til de to i fremtiden:

Jeg håper dere er blitt to flotte ungdommer nå, begge to. Michelle, jeg håper du ikke er flau over mammaen din, og alt jeg har sagt og gjort. Jeg håper vi har fått det samme båndet som jeg alltid har hatt med min mamma, for det er alt jeg ønsker meg. Du er en fantastisk snill, omsorgsfull og smart fireåring nå. Jeg vil bli overrasket om de gode egenskapene ikke sitter igjen hos deg om noen år. Jeg vil du skal vite at jeg er så ufattelig stolt av deg. Og det er også mitt hovedpoeng med hele bloggen som jeg startet like etter du ble født. 

Jeg spør deg ofte om du vet hva mamma sin blogg heter. Du svarer alltid rett "Ja, mamma, bloggen din hette mammatilmichelle". Du sier det med stolthet, fordi du vet hva det betyr. Bloggnavnet laget jeg av den enkle grunn at jeg ville vise resten av verden hvor stolt jeg var over å være mammaen din, Michelle! Jeg startet å blogge for å bevise for alle at du hadde det godt sammen med mammaen din, selv om jeg var så ung som jeg var. 

Du var for liten den gang til å være det levende beviset  som du er den dag i dag, på at du har det veldig godt hos mammaen din. Du er fantastisk og minner meg ofte på hvor heldig jeg er som har deg, og lillebror. Du gir meg bestandig en bekreftelse på at jeg gjør noe rett. Du smiler og ler. Du klemmer og kysser på meg og William hele dagen. Og selv om du er veldig liten nå, så er det ingen jeg kjenner som viser en så stor kjærlighet, og deler den med de rundt deg! 

Når du har fått tillatelsen min til å logge deg på en pc, og lese gjennom dette, betyr det at du er blitt en stor jente. Jeg vet også at jeg da har fortalt deg mye. Mye fra både du var inni magen til en som den gang var "Lille mamma" til tøffe dager sammen med deg og lillebror. Du vil også være stor nok til å forstå hvor ung mamma faktisk var når jeg fikk deg. Jeg håper at du sitter igjen med en stolthet av mamma, i stedet for en skam. 

Jeg håper også du vet veldig godt at det er ingenting i denne verden jeg heller ville ønsket skjedde den gang i 2010, enn å bli gravid med lille vakre Michelle i magen! Jeg vil også du skal vite at jeg elsker deg mer enn alt i denne verden, og det har jeg gjort fra dag en! Du har vært min eneste motivasjon her i livet til å gjøre mitt aller beste, på alt! 

Du har allerede en helt unik personlighet, samtidig som du er veldig veldig lik på mammaen din. Du har en stahet som kommer til å få deg langt i livet. Du har allerede veldig sterke meninger om ting, samtidig som du er verdens snilleste og søteste. Du er så lett å bli glad i, og alle rundt deg forguder deg vennen! 

Jeg vet at den dagen du leser dette så har vi hatt både mange oppturer og nedturer på veien. Jeg vet at vi har funnet på mye gøy sammen. Jeg vet også at vi har hatt dager som ikke har vært så kjekke. Vi har ledd mye, grått, kranglet og kjeftet. Jeg er også veldig sikker på at det har vært mange fine smil og minner vi har laget. Jeg håper du sitter igjen og kan se tilbake på en god oppvekst, og at alle nye reiser mamma har tatt deg og lillebror med på har ført med seg mye godt. 

William, hvor skal vi begynne? Jeg håper at du ikke er super flau over mammaen din. Jeg håper også at du fremdeles er den snille gode gutten du er nå. Du er ikke ett år en gang, men jeg har aldri møtt en person som smiler så mye som deg, lillemann. Du er en solstråle som lyser opp dagene her hjemme. Storesøster kan plage, og mamma kan kjefte og fortelle deg "Nei, William!" Likevel ler du bare høyere og høyere jo mer vi forteller at du ikke har lov.

Du er en skikkelig mammadalt, og jeg lever i håp om at du fremdeles er det frem i tid når du leser dette også. Jeg er så stolt over deg. Du er så flink og sterk, og jeg er veldig sikker på at du lett slår meg i armbakk når du er gammel nok til å lese dette. Du er gutten i mamma sitt liv! Jeg elsker deg, og det håper jeg at du også vet. Jeg vet også at det kan være vanskelig å snakke om ting med mammaen sin når man begynner å bli ungdom, men jeg håper likevel at du snakker med meg, og aldri er redd for å fortelle meg noe. 

Jeg kommer alltid til å være her for dere begge to. Jeg kan bli sur noen ganger, men det er bare fordi jeg er så forferdelig redd for dere. Jeg vil ikke at det skal skje dere noe, og som regel så sier jeg ting fra erfaringer jeg har hatt selv, og jeg vet også konsekvensene. Jeg har ikke alltid rett, og jeg gleder meg til å lære nye ting hver eneste dag fremover sammen med dere. Likevel håper jeg dere skjønner at jeg prøver mitt beste, hele tiden! 

Jeg elsker dere, og ingen ord eller blogginnlegg kan noen gang forklare hvor mye dere betyr for meg. Men det er noe jeg vil være sikker på før jeg avslutter dette blogginnlegget. Jeg vil at dere skal være trygge på at uansett hva, at jeg aldri kunne forestilt meg et liv uten dere. Selv om mamma var ung, så var dere to det beste som noen gang har skjedd meg her i livet. Dere er livet mitt, og det må dere aldri glemme. Stor klem fra en superstolt mamma! 

Oppmerksomheten rundt meg er helt oppskrytt

Har du noen gang fått høre av en venninne eller kompis at de "kjenner deg for godt?" Jeg tror vi alle har fått høre det en eller annen gang gjennom livet. Jeg får nå i alle fall høre det stadig vekk. Spesielt nå som det har vært så mye tull på bloggen så har jeg merket at de som tror de kjenner meg så alt for godt virkelig ikke har peiling på hva de snakker om, eller hvordan jeg egentlig er som person og hva jeg generelt tenker om situasjoner og ting. 

Det er da ingen som kjenner meg for godt. Av og til er det ingen som kjenner meg eller forstår valgene mine i det hele tatt. Det er ikke meningen at vi skal kjenne noen for godt, for da hadde alt vi tenkte og mente stått skrevet i pannen på oss, sånn at det var lettere for andre å bli kjent med oss. Men det gjør det altså ikke... Jeg vil tro jeg er av den type person som er veldig lett å bli kjent med, men vanskelig å forstå. 

Jeg er en person det er veldig lett og lese. Om jeg er lykkelig, trist, glad, eller sur er det ikke vanskelig å se på ansiktet mitt. Jeg er også veldig åpen om mye. Jeg har en veldig liten del av livet mitt som jeg legger under kategorien "privatlivet". Likevel så har jeg en hel haug som gjerne andre ville valgt å legge under den kategorien som jeg velger å dele. Jeg deler masse på bloggen, og jeg deler masse med folk jeg nettopp har møtt samme dag.

Det som kommer under privatlivet har jeg faktisk veldig lukket munn. Jeg forteller lite om det, om ikke noen drar det ut av meg, og skikkelig jobber for å få vite ting. Dette er som oftest mine nærmeste venner. Som selvsagt godt kan få vite ting. Jeg syns bare noen ganger det er litt merkelig at de ikke har visst om noe på forhånd, når de hele tiden sier de kjenner meg så alt for godt. For det kan de da umulig gjøre.

Mamma har naturlig nok kjent meg hele livet og kan lese hver følelse på meg, uansett hvor lite jeg sier. Hun forstår situasjoner, og skjønner seg på meg. Selvsagt ikke alltid, men når det kommer til gutter burde hun få en medalje. Hun klarer å se på meg om jeg er lykkelig rundt ham, eller om jeg virkelig liker en person. Hun trenger ikke ord fra meg som forklarer dette.

Det er der jeg kjenner jeg blir litt irritert på venner. For med en gang jeg har skrevet ett blogginnlegg så kommer meldingene inn. Jeg skal ikke greie alle vennene mine under samme kam, men mange gjør den samme tingen når det kommer til meg de siste årene. I det jeg poster et personlig innlegg, kommer spørsmålene. Hva skjer? Har du ditt eller har du datt? Hvordan går det mellom dere? Ble han sur, ble han lei? Hva skjer nå?

Jeg svarer selvsagt på spørsmålene, ettersom at de tross alt er venner av meg. Likevel syns jeg det er rart at de ikke vet mer. Jeg syns også det er rart at de ikke spør meg hvordan det går her nede, men går rett på spørsmål om blogginnlegg. Jeg føler meg ikke så mye som en venninne lenger da. Jeg føler også på mange måter at det har blitt til å vise frem til andre venner "hvor gode venner vi er". Og at de har noe mer inside å dele om meg enn det som står på bloggen. 

Jeg har sagt at bloggen førte med seg mange tap av venner. Mer enn jeg noen gang mistet under graviditeten med Michelle. Folk vet plutselig ikke hvordan de skal reagere rundt meg, og syns oppmerksomheten rundt meg er helt oppskrytt. Hvor ofte tror dere jeg ikke har hørt "Gi faen i den jævla stygge bloggen din!" de siste fire årene? Jeg har hørt det en gang for mye. 

Jeg er fremdeles bare meg, samme gamle kjedelige Anna, som før. Jeg har det litt travlere, og må prioritere å blogge, uansett hva annet som skjer i løpet av en dag. Akkurat som andre må prioritere å gjøre lekser og øve til prøver. Forskjellen er bare at bloggen er jobben min, og jeg tjener faktisk min inntekt på å prioritere den. Jeg har barn jeg må forsørge, og de trenger mat på bordet. Hadde jeg ikke hatt bloggen måtte jeg jo vært på en annen jobb i flere timer hver eneste dag. Og selvsagt prioritert den også.

Jeg husker også episoder der instagram har vært med på å ødelegge vennskap. "Kjendis" greia og oppmerksomheten mot meg er ikke noe alle liker. Spesielt ikke når det kommer til venner. Jeg får flere vennrr for de vil ha oppmerksomhet. Og jeg mister flere som er sjalu og lei av den oppmerksomheten jeg får. Jeg syns egentlig begge deler er like dumt. Og det er nettopp dette jeg også mener med at folk liker å si høyt at de kjenner meg for godt.

Det er også mange som bruker "Vi var jo venner lenge før du ble toppblogger!" Men var vi egentlig det? Jeg husker nemlig du snakket dritt bak ryggen min, og kalte meg ting. Jeg husker ikke at du var der for meg når jeg trengte deg. Skal vi late som vi har vært venner, sånn at du skal få deg flere følgere på instagram? Likes er ikke alt, spesielt når du ikke en gang får betalt for det! Brutalt, men sant. 

Hvorfor tror dere jeg fremdeles ønsker flere likes hele tiden? For å bli mer kjent? Alt ligger jo på bunn og grunn av at jeg faktisk trenger pengene. Jeg skal tross alt forsørge mine to små barn i mange mange år frem i tid, ALENE! De aller fleste aleneforsørgere sliter med inntekten. Jeg prøver derfor å gjøre det aller beste ut av den situasjoen jeg har kommet i. Jeg gjør mitt beste for å skrive og nå ut til dere, noe jeg faktisk mestrer.

Jeg har fått mange følgere og lesere og er evig takknemlig for det. Av og til så må man åpne øyene å faktisk tenke over hvorfor man gjør ting. Av og til så trenger man en ekte venn som står der ved siden av seg gjennom prosessen. Ikke en person som håper dere kan bli bestevenner. Men en som faktisk kjenner deg for den du er, under alt som vises offentlig. Jeg har heldigvis min aller beste venn.

De andre må jeg dessverre prøve å ignorere. Falske venner er ingenting å samle på. Uansett hvor lenge man har kjent hverandre, så handler ikke et vennskap om tid, men tillit og forståelse! 

* Slenger med et bilde fra photoshooten til Styleconnection, sammen med Kristin og Elin, bare fordi jeg ikke følte jeg kunne dele et bilde med mine venner i dette innlegget! Veldig koselig jente disse her da! 

SKYPE-NIGHT

Barna er i seng for kvelden, og jeg merker plutselig hvor rolig det er her hjemme. Jeg sitter her alene igjen. Det er ikke mye jeg har vært alene her nede på Kypros, men det lille jeg er alene liker jeg svært dårlig. Jeg prøver å muntre meg selv opp, men det er ikke mye glede jeg finner når barna er i seng om kveldene.  Jeg skal derfor bruke resten av kvelden på å skype med de hjemme! Sånn at jeg i alle fall føler meg litt mindre alene her! Det er heldigvis ikke lenge til jeg skal få et langt og godt besøk ned her av gode snille mamma! Det skal bli godt! 

HOUSETOUR VIDEO, DEL1

Nå er den endelig her! Jeg vet at det har tatt alt for lang tid, men jeg har rett og slett ikke hatt muligheten til å lage hele housetour videoen ennå. Så nå får dere en liten smakebit på det jeg har fått filmet så langt, så kommer resten etter hvert i en del 2. Jeg tenker også at jeg har lyst å ta en Housetour video del 3, der jeg filmer hele ute området rundt hele huset. Hva sier dere til det? Håper dere liker denne smakebiten, ønsker alle en riktig fin dag videre! 

NOEN VALG INNSER MAN FORT VAR DE RETTE!

Jeg har snakket mye om forskjellige valg her på bloggen den siste tiden. Ettersom at jeg har måttet tatt et par forskjellige valg de siste månedene. Jeg har tatt valg som jeg nå kan se har vært feil. Jeg har tatt noen valg som jeg ennå ikke vet om var bra eller dårlige. Men jeg har også  tatt noen valg som jeg vet hundre prosent var det rette valget! 

Når det kommer til endring av Michelle sin barnehage, så er jeg så glad for at jeg valgte å gjøre det. Barnehagen har vist segl å være like fantastisk og god som det så ut til da vi besøkte den for første gang. Michelle stortrives og det er det beste tegnet i verden på at en barnehage er en god plass for barnet å være.

Hun var så fornøyd og glad i dag tidlig, at det var ingenting annet en en stor fryd å levere henne i barnehagen i dag. Hun løp inn i klasserommet, og satte seg på bordet der læreren fremdeles holdt på å rydde frem aktiviteter for dagen. Hun sprang bort og sa god morgen til henne på gresk. 

Læreren Michelle har fått er så positiv og glad, og jeg merker at hun er av den type person som gjør alle rundt henne glad. Jeg er sikker på at de andre lærerne i barnehagen er minst like snille som henne. Likevel er jeg så glad for at Michelle kom i klassen hennes. Michelle har lært så mye på denne korte tiden. Hun har allerede blitt trygg og fått seg venner.

Her i denne barnehagen er det akkurat som en førskole. De har klasserom, og lærer allerede bokstaver. Det er helt fantastisk for Michelle som elsker å skrive! Hun har blitt så flink til å skrive både mitt og sitt eget navn uten noe hjelp. Hun kan også skrive alle ord om jeg staver det til henne. Hun pleier til og med å sitte med skriveboken sin å skrive av et ord hun ser på en leke, eller noe annet i huset. 

Jeg kjenner jeg oser over av stolthet. Hun har akkurat fylt fire år, og det er ingen selvfølge at hun skal kunne alt dette. Selvsagt er det noen som kan det, men jeg husker at jeg var veldig sent ute med å lære bokstaver og begynne å lese. Jeg tror nesten at det bare gjør at jeg faktisk er mer stolt også, fordi jeg ikke kunne det selv på hennes alder. Her om dagen så hadde hun satt seg ned og skrevet "Frost" etter å ha sett det stå på en av lekene sine. Hun kom ut i stuen og viste dette til meg.

Så kan jo ikke jeg annet enn å skryte av henne! Jeg syns hun hadde vært super flink, og lurte jo selvsagt på hvordan hun klarte å skrive det, og om hun visste hva som sto. Hun svarte meg veslevoksent "Ja, det står FROST mamma, men eg har lyst til å lære meg å skrive Disney og!" Og jeg kan ikke huske å ha fortalt henne at det står Disney noen sted, så den lille jenta mi imponerer meg stadig! 

 

HVA SKJEDDE MED JAN?

Jeg har vært en tulling den siste tiden... Jeg har såret ikke bare en men to av de guttene jeg bryr meg mest om. Først var Jan her en uke, som var helt fantastisk. Jeg kan ærlig si at jeg mente alt som ble sagt om han den uken. Jeg syns Jan er en fantastisk fyr og det vil han alltid være. Han fortjener å finne seg en som er like fantastisk som han. Den uken vet jeg at jeg såret den andre delen av kjærligheten min... Den parten jeg blokket helt ute den tiden Jan var her sammen med meg.

Han bestemte seg derfor for å komme ned til oss en uke, etter at Jan var dratt hjem igjen. Jeg innså veldig fort at følelsene jeg hadde for han fremdeles var der... Jeg har villet hatt denne gutten i 4,5 år, og derfor syns jeg det blir feil å legge all den tiden opp mot en uke sammen med Jan. Skikkelig urettferdig mot Jan, og det er jeg veldig klar over. Jeg vil ikke gå inn i et forhold med en fyr, når jeg har følelser for en annen. Det hadde blitt så urettferdig og feil på så mange måter. Både mot Jan, meg og tredje delen i dette dilemmaet. 

Jan kom ned igjen til Kypros på mandag sist uke, og vi har hatt en interessant uke her nede. Vi har fått snakket mye, og egentlig skrevet veldig lite om oss på bloggen. Noe som for aller første gang føltes rett og ikke dele. Dere kan kalle meg en player eller tulling eller hva enn dere vil. Men det er tydelig at hjertet mitt tok et valg disse ukene. Jeg har alltid vært veldig glad i Jan, det skal jeg aldri legge skjul på. 

Jeg tror også dere har fått med dere hvor fantastisk han er som person og mot meg og barna. Det er derimot ikke mulig å bestemme følelsene våre selv. Jeg hadde en fantastisk uke sammen med min bestevenn, og dessverre så endte det ikke som verken jeg eller han trodde den uken. Jeg angrer ikke på hva jeg har skrevet om han på bloggen, eller hva jeg har sagt på TV, som kommer på tv-skjermen etter jul.

Hva som skjer videre er jeg veldig usikker på. Jeg håper virkelig ikke at de siste tre ukene ødelegger de siste tre årene med Jan som en av mine aller beste venner. Likevel så forstår jeg ham godt om han velger å ta litt avstand. Jeg vet heller ikke hva som skjer fremover mellom meg og han andre. Og jeg tror bare tid vil besvare disse spørsmålene. Kanskje så ender jeg opp med ham, eller så lever jeg singel livet i noen år til. 

Jeg er ikke klar for å gå videre med noen andre i alle fall, og det innså jeg ikke skikkelig før denne uken her. Jeg syns ikke det er rettferdig mot Jan eller barna mine og være oppi dette. Selv om Michelle alltid har vært sammen med både Jan og pappaen til William i alle år. Jeg vet at det er mange som kommer til å tenke at jeg er en tulling som ikke velger Jan, men dere må huske at det er mye mer som ikke legges ut på bloggen. 

Jeg følte jeg måtte få dette ut nå, for jeg har tenkt så mye den siste tiden på hvordan dere ville reagere på valget mitt. Likevel så har jeg vært veldig tydelig på bloggen i alle år om at det er pappaen til William jeg vil ha. Spesielt på Bloggerne som ble spilt inn i hele år, så trodde jeg de fleste også visste hvor sterke følelsene mine for pappaen til William faktisk er. Jeg vet ikke om jeg bare blokkerte disse følelsene for ham den første uken med Jan, i fortvilelsen... 

Det har vært mye guttesnakk på bloggen min den siste tiden, og jeg vet det har blitt litt for mye. Det er vel bare et veldig stort tegn på at det har vært mye av dette jeg har gått rundt og tenkt på den siste tiden... Nå som hjertet mitt har tatt et valg for meg, så skal det bli en slutt på gutte-snakket her på bloggen min. Jan reiser hjem i morgen... Og jeg tror det er det beste! 

DET VAR IKKE MIN FEIL

Det er noen ting i livet vi bare ikke spøker om eller med. Det er helt i orden å ikke like en person eller like valg og meninger personer har. Det er greit å ikke ha noe respekt for noen temaer. Likevel er det noe som skal respekteres uansett hvor mye en kan hate personen. En handling som personen selv ikke kunne noe for. En handling personen kommer til å bære med seg resten av livet. Denne gangen er denne personen, meg.

Du kan hate meg, kalle meg ting, snakke stygt om meg, og snakke ned om alt jeg sier og gjør. Men du kan ikke dømme meg for noe som aldri var min egen feil. Jeg valgte å dele det verste jeg har opplevd med dere. Jeg har valgt å skrive detaljert om en hendelse som jeg vil slette fra min egen hukommelse. Jeg vil glemme, jeg vil ha svar. Jeg valgte å skrive om en voldtekt. Jeg valgte å legge alt ned på papir og dele det med resten av Norges befolkning. 

Selv om jeg vet at jeg kunne få hets for det, så valgte jeg å dele det, for å hjelpe andre som har gått gjennom det samme. For å vise at det kan skje hvem som helst, og at det aldri i livet er offeret sin feil. Jeg valgte å poste noe jeg ikke hadde fortalt mine nærmeste en gang. Jeg satt med en klump i halsen i ukesvis etter innlegget var publisert. Jeg håpet at jeg i alle fall kunne hjelpe en person i dette landet som har opplevd noe lignende.

Og det fikk jeg til. Jeg fikk mye positive tilbakemeldinger og flere som delte sin historie med meg. Etter en stund håpet jeg at folk ville glemme, og slutte å snakke om dette temaet. Akkurat som med andre tema. Jeg har prøvd å legge fokus på mye annet på bloggen etter at innlegget ble postet, selv om det ikke går en eneste dag der jeg ikke tenker på denne hendelsen selv.

Det har ødelagt mye for meg, det som skjedde. Likevel så går livet videre, og jeg må prøve å leve på samme måte som før. Jeg vil ikke at folk skal gå rundt å tenke: "Se på hun, hun har blitt voldtatt rett etter fødselen!" Jeg vil ikke at folk skal lese bildene mine opp og ned, og tenke "oi, hun der legger ut bikinibilder etter å ha blitt voldtatt" eller "det er jo ikke rart hun blir voldtatt når hun poster bilder som det der."

Av og til kjenner jeg at det virkelig gjør vondt inni meg når jeg leser gjennom disse kommentarene. Selv om at jeg vet at dette overhode ikke var min egen feil, så har jeg likevel en skyldfølelse, og tenker ofte at dette kanskje var min egen feil. Noen tanker som jeg ikke fortjener å ha, og da er det i alle fall fælt når jeg leser at andre skriver kommentarer som det der.

Det er veldig tøft for meg å ta opp dette temaet på bloggen min igjen, men jeg føler at jeg trenger det. Jeg leste akkurat gjennom en blogg som har gjort narr av meg og denne hendelsen flere ganger. Noe jeg ikke klarer å unngå ta opp. Det er ikke et tema man kødder med! Men det er veldig tydelig at denne personen bak den bloggen aldri har vært i nærheten av å oppleve noe lignende. Og uansett hvor sur og oppgitt denne personen gjør meg på bloggen, så ville jeg aldri unnet henne å oppleve samme hendelse som jeg opplevde. 

Første gang jeg skrev om denne hendelsen på bloggen min var 20. juli. Det var også via bloggen alle andre jeg kjenner fikk vite om hva som hadde skjedd. Jeg hadde holdt det til meg selv i flere måneder før jeg fortalte det til en person, som fikk meg til å begynne å skrive svart på hvitt. Jeg startet innlegget med å advare folk mot å lese videre, om de ikke tålte å lese drøye detaljer. 

"Hvor skal jeg begynne? Har du noen gang opplevd å ikke lengre føle en kontroll over din egen kropp? Vel, ting har skjedd som jeg har valgt å holde for meg selv, helt til meg selv....Hvorfor skal jeg sitte her og skamme meg over noe som en annen person har gjort meg? Hvorfor skal jeg skjule det, holde det hemmelig, og være flau over det?" Les hele dette blogginnlegget HER. 

Uansett hvor mye man hater en person, så er det ikke greit å snakke om en hendelse som denne å gjøre narr av det. Det er ikke menneskelig. Dette er en alvorlig sak som alle bør respektere, uansett hvem det skjer med. Om man ikke har noe godt å si om noen så holder man heller kjeft, rett og slett. Jeg beklager at dette har skjedd med meg, men dette er noe jeg ikke kunne unngå å skje meg. Det var ikke min egen feil, og det er noe jeg må leve videre med resten av livet.

Jeg er gjerne en blogger som må tåle å få kritikk for alt jeg skriver og gjør, men en hendelse som det skal jeg ikke trenge å få kritikk for, uansett hvem jeg er. Jeg er tross alt bare en 19 år gammel jente, bak denne store rollen som Norges største blogger. Av og til spiller ikke den tittelen noen rolle. Av og til må dere klare å se forbi det, og se at jeg bare er en person jeg også, som ikke tåler å høre alt.

SJOKOLADE-LØRDAG

God morgen! Jeg har sett at det har tatt helt av på bloggen og instagram når det kommer til sjokoladekonkurransene. Jeg har mer sjokolade å dele ut, og jeg tenke å gjøre denne dagen til en skikkelig sjokoladelørdag med mange nye konkurranser, og nye muligheter til å vinne god norsk sjokolade! Jeg kommer til å sette i gang konkurranser både på instagram HER, og på facebook siden min HER. 

I dag fikk jeg muligheten til å sove helt til kl. 08.30! Evig takknemlig for at Jan tok seg av barna i dag tidlig. Selv om 08.30 gjerne er tidlig for mange av dere en lørdagsmorgen, så er det rimelig mye bedre enn å stå opp klokken 06.00! Herlig med en myk start på dagen, det er en stund siden! Ønsker dere alle sammen en strålende fin dag! 

FREDAGSKOS

I dag har det vært en bra dag! Jeg kan ærlig si at jeg har smilt mer i dag enn jeg har gjort gjennom hele denne uken til sammen! I morgen er det lørdag, og en ny dag sammen med gjengen som jeg håper skal bli like bra som i dag. Vi har foreløpig ingen planer for morgendagen, men nå må jeg og Jan lage en plan før vi legger oss for kvelden. Jeg syns det er veldig greit å ha en plan før dagen starter! Her hjemme starter jo dagene rimelig tidlig kan du si, og derfor må det planlegges kvelden før. Ønsker alle sammen en fantastisk fredagskveld! 



BALLETTSKOLEN

En ny helg er startet med et smil. Michelle var så flink på ballettskolen i dag også. Jeg er meget imponert og stolt over min lille ballerina. Michelle koste seg, og sier hun har hatt en kjempe fin dag i barnehagen og på ballettskolen i dag, og da kan ikke helgen starte med noe annet enn et stort smil. Siden Michelle har vært så snill og grei jente fikk hun lov å velge at vi skal gå på tivoli i kveld. Etter vi har vært der, skal vi også ut å spise, det blir koselig! Ønsker alle sammen en super helg! 

STOR ENDRING PÅ INSTAGRAM!

Som dere sikker husker for en god stund tilbake, så var mitt navn på instagram det samme som her på bloggen Mammatilmichelle. Jeg slettet denne brukeren etter et par måneder, og hadde faktisk allerede fått 46 000 følgere når jeg valgte å slette brukeren min. Når jeg var tilbake på instagram igjen etter et halvt år var det ikke mulig å få tilbake navnet mitt på instagram, og jeg måtte derfor komme på et nytt kallenavn!

Stavangermamma er jeg kjent som på instagram, og har fått 279 000 følgere med dette navnet. Nå har jeg for aller første gang etter to år, fått muligheten til å skifte tilbake til MAMMATILMICHELLE! Jeg er overlykkelig akkurat nå! Følg meg gjerne videre på instagram, ved å klikke HER! 

Unike bilder, videoer og konkurranser vil bli med oss videre på instagramprofilen min, og jeg håper jeg også får med meg deg videre! Profilen som i dag heter Stavangermamma, er også min, fordi jeg ikke ønsket at noen andre skulle overta dette navnet, men min aktive profil for øyeblikket er Mammatilmichelle! Følg gjerne begge profilene, for du vet aldri når de plutselig er i bruk begge to! 

Ønsker dere alle en strålende fin dag videre! Stor klem fra meg til deg! 

OCTOBER 2.

God morgen! Michelle er allerede på plass i barnehagen, og vi andre her hjemme er klar til å starte dagen med et smil. Nå er det helg igjen, og det føles sinnsykt deilig! Vi har en dag foran oss med mye som skal skje, men resten av helgen ser ut til å bli en fredelig helg! Ønsker alle sammen en super start på nok en helg! 






JEG FORVIRRER MEG SELV.

God kveld! Jøss, i morgen er det helg igjen. Dagene går utrolig fort når man ser tilbake. Jeg prøver å planlegge tiden fremover mot jul, men det er ikke lett når det oppstår nye ting hele tiden som forandrer på planene. Jeg ombestemmer meg hele tiden om hva jeg vil, og da klarer jeg å gjøre alle sammen rundt meg forvirret, og det inkluderer også meg selv. Jeg tror egentlig jeg forvirrer meg selv mer enn noen andre. Jeg tror jeg må begynne å ta en dag om gangen, og slutte å se så veldig langt frem. I morgen er det fredag, og jeg vet heldigvis hva som skjer i morgen! Ønsker alle sammen en strålende fin helg! 

- Vinner av dagens konkurranse på facebook siden min ble Ida S. fra Oslo. Gratulere så masse til deg! Vinneren vil blir kontaktet på facebook. Lik siden min HER om du vil bli med på flere konkurranser fremover!

STRANDLIVET

Vi har hatt en nydelig dag på stranda i dag. Både store og små koste seg, og da kan jeg ikke annet enn å være fornøyd. Vi hadde det litt overskyet, men plutselig tittet solen frem! Nå er det snart middag, så setter vi på en film før vi skal stupe i seng alle sammen. Det er plutselig blitt helt normalt å legge seg før klokken ti. Håper alle sammen har hatt en kjempefin torsdag. Når det kommer til Housetour videoen jeg har lovet dere, så har jeg enda ikke fått filmet alt, men jeg vurderer å legge ut det jeg har fått filmet, og heller ta det i flere omganger! Hva syns dere om det?






BEACH TIME

Nå er strandbaggen pakket og klar for å bli med oss et par timer på stranda! Vi skal kose oss med strandlivet i dag, mens det ennå er godt og varmt, og ennå mulig å bade i sjøen. Temperaturene synker plutselig fort, men sommerværet er heldigvis ikke helt over her nede enda! Ønsker alle sammen en strålende fin dag! 

I GÅR KVELD BLE DET MUS PÅ JAN!

God morgen! I dag er det en ny dag, og jeg kjenner at ting er tusen ganger bedre enn de har vært de siste dagene. I dag er det 1.oktober, og en fridag fra skoler og barnehager her nede på Kypros. Michelle er derfor hjemme med oss i dag. Vi har store planer for dagen, og det føles himla deilig å våkne opp med et smil og glade barn! 

I går kveld fikk Jan og meg en overraskelse her i stua. Jeg oppdaget plutselig en fobi jeg har som jeg glemte jeg hadde... Vi fikk plutselig et lite besøk av en mus som valgte å føle seg velkommen. Jeg freaket helt ut, og startet faktisk å gråte. Jeg er livredd for mus, og i alle fall når de lever i det fri. Det endte derfor med at Jan måtte ta seg av musen og fellen, mens jeg satt inne og virkelig måtte ta meg skikkelig i sammen. 

Det ble mus på Jan i går kveld, men gjerne ikke akkurat den type mus dere først tenkte dere, haha. Jeg håper virkelig at vi ikke finner flere mus her nede, for det er virkelig det verste dyret å få i hus, mener nå i alle fall jeg. Jan var ikke helt enig med meg der, men jeg er livredd for mus. Jeg skulle aldri tro at det fantes mus i dette flotte huset, men det finnes tydeligvis mus overalt.

Vi brukte kvelden i går på å tette igjen alle mulige innganger for småkrypene. Alle dørkarmer er nå nesten lufttette, og jeg lever i håp om at dette skal være redningen. Jeg håper virkelig at dette var første og siste møte med musa som ikke var min! Haha, huff, følte denne bloggen min trengte litt humor nå! Ønsker alle sammen en riktig fin dag! 

LIVREDD

God kveld, i dag har jeg hatt en helt ok dag. Jeg har både hatt verre og bedre dager tidligere... I kveld har det derimot skjedd noe som jeg skikkelig ble livredd for. Nå skal jeg klamre meg fast resten av kvelden, og håpe på en god natts-søv! Forteller dere mer om dette i morgen, men nå må jeg virkelig få meg litt tid sammen med Jan, og prøve å løfte opp stemningen i heimen! 

- Vinner av dagens konkurranse på facebook siden min ble Marthe fra Bergen. Gratulere så masse til deg! Vinneren vil blir kontaktet på facebook. Lik siden min HER om du vil bli med på flere konkurranser fremover!

ER DIN DATTER OGSÅ HEKTA PÅ FROST?

reklame

Jeg syns det er så gøy at Michelle har fått seg en Disneyfigur som hun elsker og ser opp til. Det sier veldig mye om at hun faktisk begynner å bli en stor jente! Jeg tror de aller fleste familier har fått med seg den kjente filmen Frost, som kom ut i fjor. Om du ikke har sett den, så er det en film til og med jeg liker godt og vil uten tvil anbefale alle å se. Det er en film som jeg liker å se sammen med Michelle, selv om vi har sett den godt over hundre ganger allerede! 

Har du en hjemme som er blitt hektet på Frost? Det er tre måneder igjen til jul, og da syns jeg det er på tide og komme med noen gode tips til julegaver i år! Hvis du leter etter å finne den perfekte gaven til en skikkelig Frost-fan, er LEKMER, plassen du finner den på! Nå har jeg og Michelle sett sammen på nettet og funnet våre favoritter, som vi vil dele med dere! Klikk på bildet for å komme rett inn på linken til produktet! 

1. Stort Elsa is-slott! Michelle sin favoritt uten tvil. Dette står høyest på ønskelisten til Michelle i år! Så hun har lovet å være snill jente, sånn at Julenissen kanskje kommer med en fin overraskelse på julaften! 



2. Det er alltid like gøy med nye fargeblyanter! Michelle elsker å tegne, og det tror jeg faktisk alle andre barn jeg kjenner også gjør! Det er også ekstra stor stas når det er bilde av helten på fremsiden! 



3. Som innflyttningsgave her nede på Kypros fikk Michelle dette fine Elsa-gulvteppet til rommet sitt! Det har falt helt i smak, og passer perfekt inn på rommet til prinsessa her i hus! 



4. Elsa sin fantastiske kjole, faller i smak hos en hver prinsesse! Uansett om man er kjent med Frost filmen fra tidligere eller ikke! Den nydelige blå kjolen er superfin. Michelle har faktisk fått flere forskjelige Elsa-kjoler, ettersom hun har fått i gave og vokst ut av de. Jeg husker Michelle byttet til denne kjolen i det hun åpnet gaven! 



5. Selve ANNA & ELSA fra filmen er også en god hit, uansett om man har dukkene fra før, er det like gøy med noen nye! Michelle fikk flere samtidig på bursdagen sin men nektet å bytte dem i noe annet, for da kunne hun jo ikke leke at Anna og Elsa hadde tvillingsøstre. Hun syns også det var gøy når hun hadde besøk at begge kunne få være Elsa! 



   


 

 

6. Det er alltid like stas for små prinsesser å få sine egne finsko med høye-heler, spesielt når de er like Elsa sine! 



7. Frost Bobble tea set, vet jeg hadde falt i smak her hjemme! Michelle elsker bobler og leker med vann, minst like mye som hun elsker frost-figurene! 


- Klikk gjerne på "LIKER" knappen om dette er noe din lille frost-fan hadde elsket! Dere finner mer frosen ting HER!

VELLYKKET SKYPE-INTERVJU

Jeg syns det er så kult at jeg kan gjøre intervju fra Kypros, med noen som sitter hjemme i Norge. Nå har jeg akkurat hatt mitt aller første skype-møte fra Kypros, og jeg syns det gikk veldig greit. Jeg følte jeg fikk svart for meg, og håper video-artikkelen  blir like kul som jeg ser for meg! Jeg svarte blandt annet på spørsmål angående Nakenbildene/dusj innlegget. Jeg syns det var super morsomt og smilte for første gang i dag fra øre til øre! Gleder meg til å se det når det kommer ut på fredag! 

ITS CALLED POKERFACE



God morgen. En ny dag er i gang, med mange nye muligheter og grunner til å smile. Jeg må gå inn i meg selv litt, og prøve å holde meg litt unna kommentarfeltene de neste dagene. For øyeblikket som dere sikker også har lagt merke til, så har jeg det ikke så greit. Det er utrolig mye som skjer i livet mitt akkurat nå, og det er veldig mange ting jeg går rundt å tenker på. Problemet for øyeblikket ligger vel egentlig mest rundt meg selv, og ikke egentlig kjærlighetslivet, som heller ikke er helt på topp heller lengre.

Jeg må prøve å få det greit med meg selv først, før jeg kan få det greit sammen med noen andre. Misforstå meg rett, jeg har besøk av Jan og syns det er veldig godt å ha ham her. Jeg har det bare ikke greit med meg selv, og da går det desverre ut over de som også er rundt meg også. Det er ikke rettferdig mot Jan og det vet jeg. Likevel så må det huske at det skjer så mye mer bak blogglivet enn hva jeg skriver. 

Jeg skriver forferdelig mye, men jeg deler aldri alt. Noen ganger så går ting bedre enn jeg skriver, mens andre ganger har jeg det til og med verre enn hva det ser ut til. Jeg kjenner spesielt de siste dagene at det har ikke hjulpet å være så veldig offentlig. Jeg har følt meg verre etter å lese gjennom kommentarer og det er noe jeg ikke trenger akkurat nå. Jeg skal derfor holde meg borte fra kommentarfeltene, og la andre sile dem ut for meg. 

For en gang skyld så skal jeg velge å holde ting litt til meg selv. Jeg vet at jeg har deres forstålese når det kommer til dette, og jeg takker dere så mye for det. Jeg skal ikke holde meg borte fra bloggen eller annet sosiale media, men jeg skal la være å skrive om kjærlighetslivet mitt, og hvordan det går. Jeg er lei av å se folk ta sider og skrive til de overhode ikke vet noen ting om. Jeg tror det er best om det holdes borte fra bloggen til mine tanker er litt mer stabile i alle fall. 

Nå skal jeg jeg snart ha et intervju-møte over skype, så jeg må virkelig prøve ta meg i sammen. Jeg klarer å holde pokerfjeset på med et smil når barna er til stedet. Det må jeg jo bare!  Men hver gang jeg er alene så knekker jeg... Jeg hater å være på det stadige jeg er nå. Håper alle sammen får en nydelig dag, og smiler masse. Husk å følge med på facebooksiden min i dag, for å få med deg flere kule konkurranser! 

LATE NIGHT

Stille og rolig kveld her hjemme. Snart tid for å krype under dyna kjenner jeg. Det har vært en utrolig lang dag, og nå føler jeg det er på tide at den snart nærmer seg slutten. Noen dager er bedre enn andre, og i dag har det veldig tydelig vært en av de verre... Jeg håper jeg kan sove, og våkne opp til en glad og fin dag i morgen! Ønsker alle sammen en fantastisk kveld videre! 



- Vinner fra dagens facebook konkurranse ble Lene Marie fra Oslo! Gratulerer så mye! Vinneren vil blir kontaktet på facebook. Det blir flere konkurranser på facebook dagene fremover, husk å like facebook siden min HER! 

HVORFOR VIL DU SE BARNET DITT BLI REDD?

Nå må jeg bare få sette svart på hvitt og fortelle dere om noe som virkelig irriterer meg. Jeg regner med at de aller fleste har fått med seg den nye oppdateringen til snapchat. Jeg har bevisst valgt og ikke laste ned den nye versjonen. Jeg valgte og ikke gjøre dette nettopp fordi jeg har barn, og en fireåring som ofte låser opp telefonen min og går på snapchat for å tegne. 

Det siste jeg vil er at hun skal bli skremt, og derfor er det best om jeg ikke laster den ned. Det som irriterer meg derimot er når foreldre og søsken filmer små barn bli livredde av å se spøkelset som kommer frem i ansiktet deres. Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å ville se barna sine skremt! Det som også provoserer meg enda mer er at man hører hvor redd barna faktisk blir, samtidig som de i bakgrunnen bare ler. 

Hadde det skjedd at Michelle hadde blitt redd, så hadde jeg nå i alle fall trøstet henne og sagt at det ikke er noe farlig, eller ett eller annet. Det siste jeg hadde gjort er i alle fall å begynne å le, og legge videoen ut på nettet for å få likes!! Jeg kjenner jeg blir så sint. Skikkelig sint. Oppgitt. Jeg tenker at om de vil legge det ut til hele verden at de ler av å se barna sine bli redde, så er det jo skremmende å tenke på hva de gjør mot barna når kameraene ikke er på.

Jeg vet at Michelle aldri hadde fått sove om natta om hun så den snapchat-funksjonen. Jeg skal derfor aldri laste den inn, og om den en dag bli oppdatert automatisk, så sletter jeg appen fra mobilen min. Grunnen til at Michelle i utgangspunktet kan koden på telefonen min er i tilfelle noe skjer meg og hun må få tak i hjelp... Jeg skulle ønske jeg aldri så videoene om de redde barna på snapchat, for jeg kjenner det virkelig gikk innpå meg! 

Jeg råder alle å dele dette videre med venner og bekjente. Det er i mine øyne barnemishandling å skremme barn på den måten, i alle fall når man ler av det som voksen. Jeg vet at det er veldig mange som også gjør det mot småsøskene sine, og det er også veldig viktig at de får med seg hvor alvorlig dette faktisk er! 

SNAPCHAT: annarasmussen

MAMMA, HVORFOR SPISER DU ALDRI?

Nå fikk jeg meg en liten oppvekker. Michelle spurte meg i dag tidlig hvorfor jeg aldri spiser. Jeg snakket med henne om hva vi skulle spise til middag. Hun kom med forslag, og jeg sa at vi selvsagt kunne lage ønsket i dag til middag. Etter at jubelen for det var over begynte hun å spør meg hvem som skulle spise. Så svarte jeg uten å tenke meg om: Du, kanskje William kan smake litt, og Jan vil sikker også ha, og jeg kan ta litt jeg også!

Jeg fikk et litt uventet svar... "Skal du også spise mamma?". Normal så er det jo ikke et spørsmål om det når det er middagsmåltid vi snakker om. Jeg svarte at ja, jeg tar nok litt jeg også. Så sier hun "Bra, for jeg vil at du skal spise du også!" Jeg kjente en klump i magen. Jeg måtte spørre meg selv et lite øyeblikk, hva er det egentlig jeg holder på med? Hvorfor er det blitt et spørsmål om jeg også skal spise under måltidene? 

Jeg trodde ikke Michelle ville legge merke til at jeg som regel aldri spiser, for helt ærlig, så har jeg ikke merket det noe selv før det siste døgnet. Det siste jeg vil er å gå foran som et dårlig eksempel for barna mine, men også for dere blogglesere. Jeg har ikke tenkt over hvor lite jeg spiser, fordi jeg bestandig lager mat, og sitter rundt kjøkkenbordet. Det jeg glemmer er jo å mate meg selv, men mater alle sammen rundt meg. 

Ja, jeg er tilstedet gjennom alle måltidene, men jeg har aldri en tallerken foran meg selv. I går kveld når Jan hadde vært her en stund kom jeg på at jeg ikke hadde fått i meg noenting i går. Ikke et helt glass med vann en gang... Dette er ikke sunt for meg i det hele tatt, og det er ikke sunt for barna mine å se. Jeg blir redd når jeg ser hvor lite jeg passer på meg selv. Hvorfor er ikke tanken på mat og sult en tanke som kommer automatisk hos meg? 

Hvorfor er jeg aldri sulten? Hvorfor frister ingenting? Nå må jeg skikkelig begynne å skjerpe meg. Hver gang noen spør om jeg vil ha noe å spise så er ikke appetitten min på plass. Hva er det egentlig som skjer med meg??

OMRINGET AV SJOKOLADE

God morgen! I går kveld kom Jan inn dørene her hjemme. Det føltes godt å se ham igjen, likevel har jeg aldri i mitt liv hatt så mange tanker opp i toppen på meg som jeg hadde i går kveld. Jeg får meg selv alltid i situasjoner som jeg egentlig lett kunne ungått. Men nå er jeg den personen jeg er... Og sånn er det bare. Dette blir en spennende uke kjenner jeg... Michelle er på plass i barnehagen allerede, og guttene og jeg er klar for å starte dagen! I dag kommer det til å bli lagt ut veldig mange kule konkurranse på facebook pagen min! Klikk på bildet over, eller HER, for å komme til rett facebooksiden! Husk å like siden, sånn at du er med på konkurransen! Håper det er mange som har lyst til å delta, og at dere får en flott dag! 

*Konkurransen er ikke sponset. Premien kommer fra egen lomme.

ALDRI SI ALDRI

Nå har jeg hatt barna alene gjennom hele dagen, og jeg må si at jeg er overrasket over meg selv. Jeg er ganske så utslitt etter en lang dag, men kan ikke slå tanken fra meg om flere barn. Jeg sa rundt påsketider at jeg aldri i mitt liv skal få flere barn, men allerede nå bare måneder senere så har jeg forandret mening...igjen! Jeg sitter her og tenker at jeg fint hadde taklet et barn til, spesielt med tanke på at jeg også ville fått hjelp i fremtiden. 

Jeg syns faktisk at jeg kunne fått et eller til og med to barn til før jeg føler jeg har fått nok. Nå er ikke det sånn at jeg  ønsker disse barna i nærmeste fremtid, men gjerne om 5-8 år frem i tid. Jeg vil jo veldig gjerne være litt mer etablert i et stabilt forhold enn hva jeg er nå, før det er aktuelt med noen familieforøkelse.

Jeg elsker barna mine av hele mitt hjerte, og syns det er fantastisk å se kjærligheten mellom mine to små. Jeg har lyst å gi dem flere søsken å leke med. Jeg trodde aldri jeg ville få denne tanken igjen, men nå sitter jeg her og tenker at jeg må slutte å si aldri. Aldri si aldri;) Det er jo så mye som kan forandre tankene spesielt når det kommer til å få flere barn!

Om den dagen kommer at jeg blir gravid igjen, så kommer jeg til å være veldig glad! Likevel så tenker jeg at om det ikke skulle skje at jeg får flere barn gjennom livet mitt, så har jeg i alle fall to helt herlige barn som jeg kan være uendelig stolt over! De to er fantastiske, og de to er grunnen til at jeg faktisk kunne tenke meg flere i flokken! 

JENTE-TID

Hvert eneste minutt jeg får alene med storesøster, prøver jeg å finne på noe gøy, bare oss jentene. Det er jo ikke alt som guttebabyer skal trenge å være med på. I dag mens William hadde sin ettermiddagslur, hadde jeg og Michelle jentetid med neglelakk! Michelle og dukken hennes fikk velge farge, og Michelle ble rimelig fornøyd med resultatet! Godt å se henne så glad, spesielt når min dag egentlig ikke er på topp. Nå er det ikke mange timer igjen til Jan kommer, men i mellomtiden skal vi ha oss litt middag her i hus! Håper alle sammen har hatt en fin mandag! 






MR. HANDSOME

I dag har William og jeg brukt mesteparten av formiddagen ute i hagen. Han har krabbet og tullet rundt i Mowgli-style! Det gjorde Michelle også når hun var på William sin alder. Det er så rart å se hvor like de to er i være måten. Jeg elsker det! dag har William på seg min favoritt shorts! Den har han virkelig brukt mye her nede, og den siste tiden har jeg fått en del spørsmål om hvor den er fra. Shortsen kan dere finner her! (reklamelink). 




lets make some friends

Det ble en tidlig kveld på meg i går kveld. Godt er det, for dagene starter rimelig tidlig. I dag var både William og Michelle to små engler, og var snille og hjalp til for å få starten på denne dagen til å gå smertefritt. Michele var på plass i barnehagen med et stort smil rundt munnen allerede 07.30 i dag tidlig. I dag ble også William for første gang med for å se barnehagen til storesøsteren, det syns hun selvsagt var veldig stas! 

Nå har William sin første hvil, og det gir meg litt alene tid. Første alenetiden uten noen andre på veldig lenge. Det er deilig, men føles forferdelig tomt. Jeg har hele dagen i dag alene sammen med William, før vi henter Michelle i barnehagen i 13.00 tiden. Det skal bare være oss tre resten av dagen, frem til Jan kommer i kveld når barna er i seng. Jeg har en del ting som skal bli gjort i dag, så forhåpentligvis så har jeg ikke så mye tid til å tenke på andre ting. 

Jeg er veldig overrasket over hvor kjipt jeg syns det var å la pappaen til William reise fra oss i går. Jeg satt derfor lenge og skypet med mamma, for å ikke sitte her og deppe alene i hele gårkveld. Det er tøft å være borte fra dem man er glad i, det merker jeg nå. Jeg vet at jeg skal en tur til Oslo i november, men dette blir uten barna. Jeg kjenner jo ikke mange i Oslo, og det er bare jobbeting som skal bli gjort, det er derfor ingen vits å dra barna frem og tilbake for noen dager. 

Jeg skal ikke innom Stavanger på denne turen, og derfor så blir det jo ikke til at jeg treffer noen av de gamle kjente. Jeg har derfor startet og planlegge vinteren, og det ser ut som hele gjengen skal hjem til jul likevel!! Ønsker alle sammen en nydelig dag, og håper dere får en dag med mange glade smil rundt munnen! 

THE HARDEST GOODBYE

Nå er det stille i huset. Barna er i seng, og jeg sitter her alene. Pappaen til William har reist hjem for denne gang. Dette blir en kveld med mange tårer. Jeg klarer ikke holde det tilbake. Neste gang han kommer for å se sønnen sin så vil ham være så mye større. Jeg syns det er så trist at han ikke har muligheten til å være mer sammen med sønnen sin. I alle fall når jeg vet hvor mye han virkelig har lyst til å være her for oss.

Jeg håper ikke det blir så alt for lenge til vi ses igjen. For alle sin del. Michelle var heller ikke så veldig glad i kveld. Hun har også savnet ham mye, og syns det var trist at han måtte dra hjem så snart. Michelle og ham har jo hatt et veldig fint og nært forhold helt siden Michelle var på William sin alder. Jeg skjønner godt hun blir lei seg! 

Det aller tøffeste med denne avskjeden må være at jeg ikke vet når vi ses igjen. Kanskje så er det om ikke lenge, men samtidig så kan det også bli mange måneder til neste gang. Jeg tror dette har vært en av de tøffeste avskjendene i mitt liv.....

EN TØFF ETTERMIDDAG

Denne dagen har jeg prøvd mitt beste å tenke minst mulig på hjemreisen til pappaen til William i dag. Likevel er denne ettermiddagen mye tristere enn hva jeg så for meg.... Dere hører fra meg ut over kvelden, men akkrat nå må jeg bruke tiden sammen med han, mens han ennå er her med oss! Håper alle sammen har hatt en fin dag så langt! 

HVORDAN BLI KVITT CELLULITTENE?

sponset
Plages du som jeg med litt cellulitter? Jeg trodde tidligere at cellulitter var noe som bare eldre mennesker hadde, men der tok jeg skammelig feil. Jeg har oppdaget at på utsatte områder av kroppen, har jeg også litt av det. Dette er noe som jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle gjøre noe med, eller bli kvitt. Men jeg har tidligere gode erfaringer med bruk av Swiss Skin Renewal, som forresten vant innovasjonsprisen på den svenske Beauty Awards! Da jeg fikk vite at Swiss Anti Cellulite er en oppfølgingsbehandling til ansiktsbehandlingen som jeg er så fornøyd med, fikk jeg lyst å teste dette ut også.
For noen uker siden fikk jeg derfor tilsendt Swiss Anti Cellulite i posten. Behandlingen  består av tre produkter: En bred skinroller for større hudområder, som for eksempel lår og stump - Swiss Body Roller, som setter fart på kollagenproduksjonen og åpner opp huden. En Swiss Eraser gel for kvelden og en Swiss Eraser dagkrem, som bearbeider cellulitter i i dybden hele døgnet.

Hemmeligheten, som jeg har forstått er nemlig hvordan disse tre produktene virker sammen: 

Swiss Body Roller prikker små huller, eller mikrokanaler i huden og lurer dermed huden til å  tro at den er skadet, slik at healingsprossessen og produksjonen av ny hud settes i gang. Med små mikrokanaler i huden absorberes da større mengder av de aktive ingrediensene fra serumet Swiss Eraser gel. For å få full effekt påfører man så dagkremen Swiss Eraser cream om morgenen. Dermed virker de aktive ingrediensene i dybden hele døgnet!

Studier har vist at en av ingrediensene brenner fett, slik at noen til og med minker kroppsmasse under behandlingen. 

Behandlingen utføres enkelt på dette viset:

1. Om kvelden rengjøres først huden som skal behandles. Rull så Swiss Body Roller frem og tilbake i noen minutter. Husk å rengjøre rolleren etterpå, med for eksempel Swiss Sanitizing Spray.

2. Smør deretter huden straks inn med serumet Swiss Eraser gel. 

3. Neste morgen smører du bare huden med  Swiss Eraser dagkremen. Så virker den hele dagen, til ny behandling gjentas om kvelden. 

Jeg har nå testet dette  i tre uker snart, og jeg er spent på fortsettelsen! Jeg merker at noe skjer, og hvordan serumet trekker godt inn i  huden. Huden min føles allerede både mykere og strammere på samme tid.  Dette er jo en hjemmebehandling som man utfører selv, og resultatene tror jeg avhenger av hvor tålmodig og nøye man utfører behandlingen. Men det er vel verdt et forsøk, for glattere hud og redusering av cellulitter, mener jeg. Jeg anbefaler deg å teste Swiss Anti Cellulite selv, om du plages med cellulitter. 

Dersom du har lyst å prøve, bør du benytte rabattkoden "ANNA15" som gir deg Swiss Anti Cellulite for ytterligere 15 % rabatt. Tilbudspris er kr. 1499 (full pris er kr. 1890) men bestiller du HER blir prisen din kun kr 1275.

YOU LIVE AND YOU LEARN

Den siste tiden har det vært mye som har skjedd i livet mitt. Jeg trodde helt ærlig at Kypros ville bli et år med lite bekymringer, men der tok jeg grundig feil. Jeg har tenkt på mer ting enn jeg noen gang har tenkt tidligere. Jeg har mer bekymringer, mer valg og ta, og mer situasjoner og ta meg av. Den siste tiden har jeg derfor merket veldig godt hvem som kjenner meg godt, og hvem som bare er der og tror de kjenner meg av mine venner. Hvem som bare er ute etter å vite ting som ikke blir skrevet på bloggen, siden vi er venner. Og de som er der hundre prosent og ikke egentlig spør så mye, men likevel får vite ting, fordi jeg vil fortelle. 

Jeg har merket veldig godt på denne perioden her nede hvem det er verdt å bruke tiden min på, og hvem som jeg egentlig bare må glemme. Det er synd å si det, men venner kommer og går, og bare de aller beste står igjen. Jeg har mistet utrolig mange venner på disse årene med bloggen etter at de fleste som kjenner meg mener at jeg deler for mye. Det tenker jeg de bare må få lov til å tenke, for vi er alle sammen forskjellige, og jeg deler bare ting som angår meg selv, og ikke vennene mine akkurat. 

Jeg vet at bloggen kan virke truende for mange. Tross alt så er det mange som leser den, selv om jeg syns det er helt sykt av vennene mine tenker og tro at jeg en dag vil bruke den mot dem. Det kunne jeg jo aldri i mitt liv funnet på å gjøre. Bloggen er jobben min, og jeg tror neppe at vennene mine vil springe til deres jobb og klage på kontoret og til sjefen sin om vår lille krangel. Så hvorfor i alle dager skulle jeg gjort det? 

Jeg har hatt utrolig mange falske mennesker med min side opp gjennom årene. Jeg har aldri vært noe særlig flink til de vennninne-greiene. Det er så utrolig mye sjalusi om ALT! Både fra utseende, jobb, og hvordan man får oppmerksomhet fra andre på. Jeg takler ikke det. Derfor har jeg alltid vært en person med flere guttevenner enn jentevenner. Gjennom hele barneskolen har jeg alltid hatt et flertall av guttevennene mine. Jeg er glad i gutter, og liker den avslappende være måten deres.

Det er ikke dermed sagt at jeg ønsker meg 10 kjærester, og spille på livet, sex og kropp. Jeg liker å henge med gutter, selv om det har virket som for dere at hver eneste gang jeg har lagt ut et bilde med en gutt de siste årene så har dere trodd at jeg har hatt enda en ny kjæreste, bare fordi dere ser vi er glad i hverandre på bildene. Venner skal også være glad i hverandre og kan gi hverandre en klem uten å måtte få spørsmål av den grunn. 

Jeg mener nå de siste dagene så har jeg blitt kalt en skikkelig player fordi jeg "vingler" mellom to gutter. Jeg har aldri vært forelsket i noen andre en pappaen til William i hele mitt liv. Ja, jeg er glad i gutter, men ikke på samme måten som jeg har elsket ham. Vi var bestevenner og kjærester, og nå har vi også en sønn sammen. Det er det vanskeligste i verden å prøve å komme over ham. Likevel så har jeg blitt veldig glad i en annen person den siste tiden med navnet Jan, som gjør dette hele veldig komplisert. 

Det er to og et halvt år siden det ble slutt mellom meg og pappaen til William, likevel så har følelsene mine for han alltid vært der. Jeg har til og med sagt det på tv, på Bloggerne at jeg ennå elsker ham og ønsket at vi en gang skulle finne tilbake til hverandre, og bli sammen igjen. Jeg skal ikke lyge, selvfølgelig bryr jeg meg ennå om ham. Mine følelser går ikke over lett, uansett hvor fantastisk Jan er, så kan jeg ikke trylle bort følelsene mine på et blunk. Dette tar tid!

Det er nettopp derfor jeg ikke vil forhaste meg inn i noe med Jan ennå. Jeg har ikke samvittighet til det, og jeg syns det er veldig urettferdig mot ham. Nå kommer Jan ned i morgen, og vi kommer til å ha en fantastisk tid sammen, det er jeg sikker på. Vi skal ta en dag om gangen, og virkelig ta livet med ro. Det er tusen ting og tenke på når man blir sammen med meg. Meg, barna, og barnas fedre og ikke minst følelsene.

Jeg skal slutte å bry meg om hva som står i kommentarfeltene, for der blir man ikke mye klok om dagen. Jeg skal leve livet mitt å se hva tiden vil vil bringe. At jeg vingler mellom to er i alle fall helt feil. Og at det er veldig synd på Jan for bildene jeg og pappaen til William tar, blir også helt feil å si. Hadde Jan ikke likt det så hadde han jo sagt dette selv, og om han ikke ønsker å ha meg lengre, så hadde han jo bare gått! Jeg tvinger ham ikke til et forhold, slik det ser ut fra kommentarfeltene! 

Uansett hvordan ting bli, så har både Jan og pappaen til William kjent meg i flere år. De to kjenner meg for meg, og uansett hvordan ting blir så vil dere se oss sammen. Både meg og Jan, og meg og pappaen til William. De er tross alt to av mine aller beste venner, om man legger følelsene litt til sides for en stund. Jeg er glad for å være så heldig som har dem, begge to i mitt liv, venner eller kjærester!

LØRDAGSKOS

Nå er vi akuratt kommet oss hjem igjen etter en helt fantastisk ettermiddag og kveld. Ungene er i seng, og jeg kjenner plutselig en trist følelse innenfra. Jeg kjenner at det skal bli vanskelig å la pappaen til William reise hjem i morgen. Skulle ønske han kun være her å få med seg utviklingen til William fremover, for nå er det så mye som skjer. Det er nok ikke lenge til William lærer å gå, og jeg skulle gjort mye for å la pappaen til William oppleve dette sammen med meg... Det er desverre ikke alt man kan få oppleve her i verden, med takk til den som oppfant skype og videosamtaler! 






l

THERE IS NO POINT, IF YOU´RE NOT HAPPY!

I dag tar vi humoren til et nytt nivå. Vi har alle sammen fått oss supermann skjorter! Og i dag er vi klar for å være en gjeng med superhelter! Det ble til at vi bare holdt oss hjemme rundt bassenget i dag med ungene. I kveld har vi store planer, så det blir nok veldig gøy for både oss store, og de små! Det er siste kvelden til pappaen til William her nede på Kypros så det skal jeg ærlig innrømme jeg syns er veldig dumt! Men vi har hatt en veldig fin uke, er fint å se tilbake på uansett. Jeg smiler fra øre til øre akkurat nå, og det er det viktigste!




EN DRAMATISK OPPLEVELSE FOR EN 10-ÅRING


Jeg advarer mot sterkt blogginnlegg. Det er en god stund siden 10-årsdagen min. Likevel husker jeg det som om det var i går. Det er snart hele ti år siden hendelsen, likevel husker jeg smertene, og frykten. Jeg husker det som om alt skjedde i sakte film.

Det var 6.juni 2006. Sommerværet var allerede på plass i Stavanger. Det var bursdagen min, og jeg hadde fått lov til å invitere hele 5.klasse på skolen min til å komme i selskapet mitt. Jeg ble ti år, og det måtte jo ble feiret stort, mente lille meg. Som alltid har hatt en enorm stahet i meg. Det var fint vær, så vi var selvsagt ute i hagen hele selskapet. 25 ni og ti åringer sprang rundt og hadde det kjempe gøy sammen. 

En time gikk, og alle var fornøyd og glad. Mamma har fortalt meg i etterkant at det gikk så bra at hun og stefaren min snakket sammen og hvor overraskende vellykket bursdagen var, mens de ryddet inn etter måltidet! Mindre enn fem minutter etter at det var sagt så hørte de skrikene. Mitt skrik høyest av alle! Jeg traff bakken med et dunk, som slo pusten ut av meg for et øyeblikk. 

Vi hadde en trampoline som vi hoppet på. Og vi var selvsagt alt for mange på denne trampolinen om gangen. Jeg stod i toppen av en tre meter høy stige, som jeg skulle hoppe ned på trampolinen fra. Dette hadde jeg gjort en million ganger før. Det var min hjemmebane. Her ute i hagen hadde jeg vært dag inn og dag ut i flere år uten noen alvorlige skader. 

Det som skjedde denne gangen, som normalt ikke pleide å skje var at det var alt for mange både i stigen og på tampolinen. I det jeg skulle hoppe, var det en eller annen som krysset over trampolinen, som jeg selvsagt ikke ville hoppe oppå. Jeg valgte derfor å holde meg igjen på stigen i det jeg hoppet. Jeg glapp taket og falt tre meter rett ned på bakken. 

Jeg husker akkurat hvordan jeg glapp taket, og jeg husker så godt det dunket jeg fikk da jeg traff bakken. Jeg husker en enorm smerte. Jeg husker å se rett opp på han stakkaren som fikk skylden for å ha dyttet meg ned fra stigen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har forsvart ham på at han aldri rørte meg på den stigen. Jeg lå der å så rett på ham. Jeg husker at jeg stirret rett opp på ham i noen sekunder, som føltes som en evighet. 

Han så noe som ikke jeg enda hadde sett. Han så jo selvsagt også rett ned på meg, og hadde vel egentlig den mest forferdeligste utsikten av alle der. Han så armen min ligge i vinkel med beinet stikkende ut. Etter få sekunder snur jeg meg etter smertene. Jeg ser bort på armen min som ligger noen cm fra øynene mine. Jeg så rett inn på mitt eget bein, samtidig med mye blod. 

Blodet var skikkelig klumpete, og veldig mørkt. Noen av klassekameratene mine har beskrevet det som om det lignet på gjørme. Jeg husker at det var så vondt. Alle startet å rope etter hjelp, og hentet mamma ut fra kjøkkenet. Min vakreste morfar kom også løpende ut fra nabohuset. Han kom først, og fikk reist meg opp. Mamma ringte etter sykebilen, som fort var på vei. 

Jeg husker morfar la armen min oppå hans, og fikk langt den beint, sånn at den kunne bæres. Jeg begynte å bli veldig lite tilstede, og fikk ikke med meg så mye av hva som skjedde rundt meg. Men alle sammen var jo helt i sjokk. Jeg trodde morfar bar meg bort til garasjen, der sykebilen skulle parkere, men det har jeg blitt fortalt i etterkant at han ikke gjorde. Jeg gikk faktisk selv, med han som støtte bort gjennom hagen. Han holdt armen min stabil i mellomtiden. 

Jeg husker at stefaren min fikk alle gjestene inn i huset vårt, og ga dem alle en is, og sa at de måtte kontakte foreldrene sine. Dette var jo en veldig dramatisk opplevelse for en hver ni-ti-åring. Jeg husker ikke så mye av at sykebilen kom, men det tok hvis ikke så lang tid. Jeg husker bare at de startet og behandle meg på stedet der jeg lå ved garasjen. Jeg husker jeg fikk sprøyter og lys i øyene, om jeg ikke tar heilt feil. 

Jeg husker også at jeg plutselig ble helt iskald der jeg lå, og at de startet å pakke meg inn i tepper. Så var det veien til sykehuset... Det må være den verste kjøreturen i mitt liv. Jeg ble lempet inn i bilen med bærebåre, og mamma fulgte med i sykebilen. Vi har veldig mange humper i veien der vi bor, så sykebilen kjøre så rolig og forsiktig som de kunne. Jeg husker at jeg hylte og skrek gjennom hele bilturen. 

Det var en skikkelig dramatisk opplevelse for alle som var tilstede denne dagen. Nå ble dette blogginnlegget så veldig langt, men jeg kan heller komme med en fortsettelse om tiden etter turen til sykehuset en annen dag. Jeg har blitt spurt om å skrive dette innlegget, så jeg håper de som har spurt etter det har fått det med seg! 

GOD LØRDAG

Herlig med lørdagsmorgen, med alle sammen hjemme! Michelle har fri fra barnehagen i dag, og jeg merker at dagene er mye travlere men også mye kjekkere med begge barna hjemme. Ny helg og samme spørsmål, hva skal vi finne på i dag? Vi har en plan for kvelden, så det er bra, men hva skal vi gjøre resten av dagen? Skal vi på stranda eller skal vi bli rundt bassenget hjemme, skal vi dra på utflukt, eller skal vi vente med det til neste helg? Det blir gøy å se hva denne dagen bringer! 




NÅ KLIKKER DET FOR MEG

Jeg har jo vært ekstremt ærlig når det kommer til kjærlighetslivet mitt den siste tiden, og nå får jeg peset for det. Jeg har hatt en fantastisk uke med Jan her tidligere, og nå er det pappaen til William (eksen min) som er her nede på Kypros med meg en uke. Jeg holder på å spy av å lese gjennom kommentarene som hopper inn når jeg poster bilde sammen med min kjære eks.

Jeg er hundre prosent singel, og kan egentlig gjøre det som passer meg, rett og slett. Likevel så er jeg veldig på gli med Jan, noe som gjør at jeg føler meg forpliktet til ham for øyeblikket. Jeg skal derimot ikke legge skjul på at det er pappaen til William som jeg har hatt følelser for lenge, og han har jeg både en sønn sammen med og et langt forhold å se tilbake på. 

Jeg bryr meg veldig mye om pappaen til William, og det kommer jeg alltid til og gjøre. Jeg kommer også alltid til å ha kontakt med han, og reise frem og tilbake for å se ham. Nettopp fordi jeg skal gjøre mitt aller beste for at han får et godt forhold til sønnen sin uavhengig av hvor i verden vi bor, eller hvem vi er sammen med. Vi har det veldig gøy sammen, og jeg ønsker ikke å skule det. 

Når det kommer til Jan, så vet han derimot alt. Han vet at han har andre og forholde seg til, og ikke bare meg i et forhold med meg. Vi snakker jo hver eneste dag selv om pappaen til William er her nede. Han kommer jo tross alt ned til Kypros bare noen timer etter at pappaen til William har tatt flyet hjemover. Jeg syns det er forferdelig dumt å se at dere skriver "stakkars Jan" i kommentarfeltene, når dere ikke vet baksiden. 

Jeg lever også et liv bak bloggen, noe som kalles privatlivet. Jeg deler forferdelig mye med dere, men likevel må det være noe jeg også må få lov til å holde for meg selv uten å få bråk fra dere av den grunn. Jeg har det veldig fint nå, og bryr meg om både Jan og pappaen til William. Likevel er det ikke Mathijs som kommer ned igjen hit på mandag og skal bli værende på ubestemt tid. 

I mine øyne så er det jo faktisk pappaen til William dere burde syns synd på om dere absolutt skulle ha en mening om det. Han må dra hjem og vite at det skal komme en annen mann i huset til eksen og sønnen sin. Han vet at han ikke har muligheten til å være her, og vet ikke når han kommer tilbake. Jeg syns det er trist at pappaen til William drar, for han kan ikke reise når han har lyst, på samme måten som Jan faktisk kan! Det er pappaen til William jeg selv syns synd på... og da burde gjerne dere også gjøre det....

EN NY HELG ER I GANG

Nok en helg er godt i gang! Ballettimen er vel overstått og her hjemme er allerede helgen startet! Hva skal dere finne på i helgen? Vi skal nok bare henge hjemme rundt bassenget tenker jeg. Får se hva Michelle ønsker å finne på. På søndag forlater jo allerede pappaen til William oss, så vi må bruke helgen godt! Ønsker dere alle sammen en god helg! 




THE VIEW OF HAPPINESS

Jeg føler at planer forandres veldig fort her nede på Kypros. Jeg har bodd her i litt over en måned bare, og har ombestemt meg flere ganger på ulike ting. I dag har jeg endelig den følelsen av å være lykkelig, og virkelig trives her nede på Kyprs. Nå føler jeg meg som hjemme, og i dag kan jeg uten tvil tenke tanken på å bli værende på Kypros i lengre tid. I dag har vi hatt barnefri hele dagen, og vært på båtur i tre timer. Det har vært helt fantastisk! Nå skal vi gå å hente ungene, før vi kan starte en magisk helg! Ønsker alle sammen bare det beste denne helgen, nyt den til det sterkeste!







TAKE ME TO NEVERLAND

Nok en nydelig dag er i gang! I dag har vi store planer for dagen. Jeg og pappaen til William skal dra på båttur, mens min vakre mamma skal passe William. Michelle er jo i barnehagen, og skal videre på ballettskolen etterpå! Idag skal mange reise hjem. Vi har jo hatt besøk fra min mamma i to uker nå, og resten av gjengen har vært her en uke. Pappaen til William derimot skal bli ut helgen! Godt at ikke alle sammen drar samtidig! Ønsker dere en fantastisk start på helgen! 

EVENING OUT

I kveld har vi hatt det helt magisk! Vi har vært ute å spist og hatt en fantastisk kveld! Ungene er i seng, og jeg har satt meg ned i sofaen. Jeg er stupmett etter en nydelig middag! Jeg kjenner at jeg er rimelig trøtt, men samtig så vil jeg egentlig bare la kvelden vare! Håper du har hatt en like fin torsdagskveld som det vi har hatt! Snart helg! Sjekk gjerne ut videoene og bonus bilde på mystoryen min på snapchat annarasmussen.



JUST LIKE DADDY

Enda en dag går mot slutten. Vi har hatt noen nydelige dager her hjemme med besøk. Dagene begynner å renne ut, og vi skal derfor bruke kvelden så godt vi kan. Vi skal både på tivoli og ut å spise i dag, det blir koselig! Barna er så glade og fornøyde, og jeg må innrømme at jeg syns det er super herlig å se dem sammen med pappaen til William! Ønsker alle sammen fin kveld, så hører dere fra meg igjen om ikke så veldig lenge! 



KVINNEKROPPEN

Alle store bloggere får ofte høre både fra leserne sine og media hvor mye vi er med på å skape et kroppspress i samfunnet. Det er helt i orden det, men jeg syns gjerne den eneste feilen med nettopp dette er at man tar alle under samme kam. Jeg vet at det har vært mye forkus på kroppen min på bloggen den siste måneden. Når jeg flyttet til Kypros, så flyttet jeg også inn i bikinien. 

Jeg syns det er helt naturlig å ta bilder av meg selv i bikini, men har ikke tenkt på at det kanskje ikke egentlig er så lurt. Jeg syns jeg ser bra ut i en bikini, spesielt med tanke på at jeg faktisk nylig har gått gjennom to svangerskap! Jeg vil heller sitte her å si WOW se på meg, for jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut. I stedet for å legge ut bilder å skrive UFF se hvordan jeg ser ut....

Jeg mener at kroppspresset ligger nettopp der. Om man snakker ned en kropp man har som ser veldig bra ut. Da skjønner jeg at kvinner som har litt mer på kroppen vil reagere. Det siste jeg vil er å få deg som leser til å føle deg mindre bra av å se bilder av meg på bloggen. Jeg har mine grunner til å se ut som jeg gjør etter to svangerskap, og det er noe er ikke er stolt over å dele.

Likevel føler jeg for å dele det med dere om det gjør at dere kan føle dere bedre. Jeg får hele tiden spørsmål om hvordan jeg klarer å holde kroppen min så slank og stram etter to graviditeter. Helt ærlig skal jeg fortelle dere at jeg veier mindre nå, enn vekten viste før graviditeten med Michelle, når jeg var 14 år... Jeg har aldri trent noe særlig på treningsenter, eller idrett, og alle vennene mine mener at kroppen min er helt ufortjent.

Jeg syns derimot at det hadde vært rart om jeg ikke så ut som jeg gjør, med tanke på hvor lite mat jeg klarer å få i meg, og at jeg hele tiden nesten døgnet rundt går og bærer på 10 kg ekstra vekt. Det er nå trening i seg selv bare det, syns nå jeg. Jeg spiser mye usunt, og det er nok nettopp der vennene mine syns det er litt urettferdig. Jeg kan lett ta meg en sjokoladeplate, og spise den opp på ti minutter. 

Men da er det alt jeg får i meg nesten den dagen. Jeg lager konstant mat til barna, men spiser veldig sjeldent selv. Dette er jeg veldig flau over, speieslt når jeg er på besøk hos andre eller har besøk her. Jeg får hele tiden høre at jeg spiser alt for lite, og det vet jeg veldig godt. Jeg tror jeg mangler den evnen til å kjenne at jeg er sulten, for det er der problemet ligger. 

Jeg prøver overhodet ikke å holde meg borte fra mat, men det er bare ikke min sterkeste egenskap. Selv om jeg får servert en middag, så er det ikke alltid jeg får i meg hele tallerken. Likevel vet jeg at jeg har hatt dette problemet lenge. Jeg husker det startet allerede da jeg var gravid med Michelle. Jeg ble så fort mett, og måtte bestille barnemeny om jeg var på resturant.

Etter dette har det bare fortsatt å være slik. Det er noe jeg virkelig ikke ambefaler andre. Jeg skulle ønske jeg fikk i meg fire skikkelige måltider til dagen, og hadde mye energi til overs. Jeg av alle trenger jo så mye energi jeg kan få! Å slutte å spise normalt er ingen slankemetode, men en veldig dårlig vane... Jeg innrømmer dette på bloggen fordi jeg har fått mange spørsmål om kroppen min den siste tiden. 

Jeg har unngått disse spørsmålene fordi jeg ikke har noen råd å gi. Jeg er stolt over koppen min, og jeg vil verken den skal bli mindre eller større nå. Men det som er viktig med en kropp, er at man skal være stolt over den uansett hvordan den ser ut! 

LETS TALK ABOUT BOOBS

Det er alltid mye snakk om pupper i media og på tv. Tro det eller ei, så er det også mye snakk om pupper i kommentarfeltene mine også. Da mener jeg alle silikon spørsmålene. Puppe-snakk finner man over alt. Men har dere tenkt på hva en fire-åring har å si om pupper? Det er ikke jeg tenkt på, før jeg fikk en fire-åring i hus selv. Det er helt utrolig hvor mye rart de små har å si om pupper. Og alt de sier er jo ekte fakta, som de selvsagt ikke mener på verken en god eller dårlig måte, men de sier rett og slett det de tenker!

Michelle har kommet med ulike kommentaer til ulike damer hun kjenner. Hun har sagt alt fra "du har store pupper" til "hvorfor henger dine pupper?" Hun mener det selvsagt ikke vondt, men spør av ren nyskjerrighet! Hun har også kommertert brystet til menn, og sitt eget. Hvorfor har ikke hun pupper egentlig? Det er jo ikke rart det spørsmålet blir stilt når man sier at bare damer har pupper. 

Jeg har ingenting i mot at hun spør om menneskekroppen. Hun vokser, og det er min oppgave å faktisk lære hun ting. Det er derimot litt flauere for meg som mamma når hun spør meg om slike ting på upassende offentlige steder! Da kjenner jeg det er litt vanskeligere å gi det samme svaret som jeg gjerne ville gitt om vi var bare oss to. Michelle har jo en lillebror, noe som gjør det veldig naturlig å snakke om pupper egentlig. 

Jeg syns i alle fall det er lettere, ettersom jeg har ammet utallige ganger måned på måned! Pupper blir veldig fort et åpent tema etter det. Det har det i alle fall blitt hjemme hos oss. Etter å ha sittet med brystet klar for amming stort sett dag inn på dag ut i fire-fem måneder, så er det en del folk som har fått et lite syn av en pupp plutselig. Helt mennesklig, mener nå jeg. 

Jeg syns det er litt vanskeligere å amme i offentligheten, av den enkle grunn at jeg heletiden blir tatt bilde av i skjul av lesere. Som selvsagt ikke mener noe vondt bak det, men jeg vil ikke sitte med puppen ute når det skjer. Foran venner og familie der i mot ammer jeg selvsagt uten problemer. Jeg syns egentlig bare det er veldig koselig, så lenge de ikke har noe i mot det selv. Må barnet ha mat, så må barnet ha mat! 

Michelle kom med en fin kommentar her om dagen, som virkelig fikk meg til å trekke på smilebåndet. Hun sa "Mamma, når jeg blir voksen, så håper jeg at jeg også får pupper!" Jeg tror ikke hun har noe å bekymre seg for der. Tvert i mot, så er vi vel alle egentlig litt flau når brystene begynner å vokse? Det husker jeg i alle fall at jeg var. Jeg syns både de vokste for fort, og tenkte at det bare var meg i hele verden som var så uheldig å få pupper. Det er rart å se hvordan ting forandrer seg med årene!

HÅPER JEG SITTER IGJEN MED ET SMIL

Etter å ha bodd på Kypros i litt over en månedstid nå, så begynner jeg virkelig å se forskjeller på kulturen vi kommer fra i Norge i forhold til her på Kypros. Jeg er halv norsk og halvt gresk, noe som vil si at jeg faktisk stammer fra begge plasser. Jeg har likevel bodd i Norge hele livet, og ser jo selvsagt på meg selv som mer norsk enn gresk av den enkle grunn. Jeg har likevel alltid trodd at jeg kjente kulturen her på Kypros.

Noe som det viser seg at jeg faktisk ikke har gjort. Jeg har fått med meg mye gjennom alle år jeg har reist ned hit, samtidig som jeg hver eneste dag lærer nye ting om denne plassen. Jeg flyttet til Kypros for en liten periode da jeg var 12 år, men valgte fort å flytte hjem igjen. Jeg syns det var mer ukjent enn hva jeg så for meg, og ville egentlig bare hjem til trygge gamle Tasta igjen. 

Jeg har familie her nede, og har snakket gresk hele livet. Likevel så har jeg snakket mindre og mindre gresk med årene, og plutselig syns jeg det er vanskelig å følge en samtale, uten å være hundre prosent fokusert på det som blir snakket om. Og det er jo litt begrenset hvor fokusert man kan være med to små som skal ha sin oppmerksomhet. Jeg syns det er gøy å ta opp språket igjen, det må jeg si. For en plass langt bak i hodet mitt, ligger det jo fremdeles. 

Alt fra hvordan ukjente på gaten behandler hverandre, til gode gamle kjente tar deg i mot når vi møtes igjen. Her føler jeg at aller er veldig imøtekomende og åpne, mens hjemme i Norge sier man nesten aldri noe til de man ikke kjenner. Vi lever på en måte i en anonym verden i Norge der vi stortsett holder oss til vår egne saker. Samtidig, så er det ting som er bra med det også! 

Jeg syns jo av og til at det kan bli litt mange spørsmål her nede, fordi de ikke har de samme sperrene som vi har hjemme i Norge. Vi har lært at vi ikke skal spørre om penger og alder, mens her er det noe til og med de på supermarkede kan finne på å spørre om. Jeg må si at jeg liker begge kulturene veldig godt, men det er ting jeg savner, og ting som er blitt fordeler med å leve et liv her nede på Kypros. 

Jeg er så glad for vi har flyttet ned hit, og at jeg har muligheten til og gi meg og mine denne opplevelsen og disse erfaringene. Vi kommer til å lære så mye ved å bo her nede dette året. Både barna og jeg! Jeg gleder meg til å se alt vi har lært og alt vi har opplevd når Kypros-oppholdet er over. Jeg håper jeg sitter igjen med et smil, og at vi er klar for å starte nye eventyr igjen hvor enn de vil ta oss om et års tid! 

PLAY-TIME IN THE POOL

Etter en super dag i barnehagen var det tid for litt bassengbading i ettermiddag! Michelle hadde hatt det kjempefint i barnehagen i dag. Hun var så glad når jeg hentet henne, og fortalte meg at hun allerede hadde fått en ny venn! Hun gledet seg allerede til i morgen, så da er det ingenting som er bedre. Jeg så på Michelle allerede i dag tidlig at hun ville kose seg i barnehagen. Hun viste meg stolt frem sin nye plass til å henge barnehagesekken, med et bilde av Havfruen Ariel på! 


DEN BESTE BEKREFTELSEN I VERDEN

Ny dag og nye muligheter. Nytt blogginnlegg, og ny sjanse til å forklare meg til dere. Jeg har noen fantastiske blogglesere, misforstå meg rett. Over 70% av leserne mine er helt fantastiske, og det er nettopp denne prosentdelen jeg blogger for! Men jeg har også to andre forskjellige prosentdeler også. Haterne som er 20% av leserne mine, også har jeg de 10 siste prostentene som er de som alltid skal finne feil med meg, men likevel late som om de liker meg. Noe jeg rett og slett kaller "den sjalue gjengen".

De som skal pirke på hver minste lille detalj, selv om det egentlig tydelig kommer frem gjennom linjene, selv om jeg gjerne ikke fysisk skriver det. De som egentlig liker deg, og skulle ønske de hadde ting du hadde, og derfor må hate. Det er utrolignok mødre selv som er en stor andel av denne prosentdelen. De som er eldre, og faktisk burde kunne lese mellom linjene, uten å få ting gikk med teskje i tekstene. 

Jeg kjente jeg ble rasende i går når bølgen begynte. Etter å ha skrevet om den nye flotte barnehagen til Michelle. Jeg fikk flere kommentaer på at de håper personalet også var bra, for utseende ikke var alt her i verden.. Jeg skrev at barnehagen var bedre på alle måter, og hvordan er det da mulig å utelukke at personale ikke er bra? Jeg tok det som en selvfølge at dere tenkte at personalet også var bedre da.

Jeg blir skikkelig sint når noen faktisk tror at jeg velger barnehage ut i fra utseende. Det er akkuratt som å slå meg i hodet og si at jeg ikke er god nok mamma. Jeg skrev jo også at jeg vil alltid bare det beste for mine barn, tror dere virkelig jeg mener utseende på barnehagen da? Selv om jeg er ung, så er jeg jo ikke dum. Men uansett hvor mange år det går, så vil jeg alltid bli undervurdert, fordi jeg var så ung når jeg ble mamma for første gang. 

Jeg syns det er veldig trist å få sånne tilbakemeldinger, og føler derfor et ansvar til å måtte forklare meg selv. Ikke for de sure damene som sitter å skrive disse meldingene, men til dere som faktisk alltid støtter meg. Jeg vil ikke at dere også skal misforstå innhold på bloggen, eller tro at jeg velger barnehage ut i fra hvordan den ser ut. Hvordan den så ut var bare en veldig stor bonus, og noe som faktisk Michelle bryr seg om. 

At hun sier "wow" i det vi går inn porten, får meg til å se at hun kommer til å elske å være der, og elske å løpe rundt og leke. Personalet er det viktigste, og det vil det alltid være uansett hvordan det ser ut i en barnehage. Men om du står mellom å velge to barnehager med like fantastisk personal, og den ene ser ut som en gammel kjeller, eller en fantastisk stort og nyopppusset uteområdet, så tror jeg valget hadde vært enkelt. Vær så snill og klikk på "liker" knappen om du skjønner hva jeg mener. 

Jeg føler gang på gang at jeg blir misforstått i det jeg skriver, og det føles veldig dumt når jeg ikke har et kommentarfelt. Derfor er det veldig fint å se tilbakemeldinger på like-knappen i forhold til ingen respons i det hele tatt. Nå er faktisk Michelle på plass i den nye barnehagen. Det gikk veldig fort, og jeg er veldig glad for det. Jeg gikk fra henne i 08.00 tiden, og da hadde hun et stort smil mens jeg gikk ut dørene. Den beste bekreftelsen i verden, på at hun har det bra! 

10 FUNFACTS OM ANNA RASMUSSEN

Nå har noen av mine nærmeste satt seg ned å funnet på noen funfacts om meg. Gjerne ting dere har forstått via bloggen tidligere, og kanskje til om med noen nye ting dere ikke visste om meg! Dette blir gøy! Dere må huske at dette er bare gode venner av meg, så alt som blir skrevet er bare godt ment, haha, håper jeg! Syns du det er lett å finne funfacts om dine venner? 

1. Anna er ekstremt detaljestyrt når hun blogger! INGEN bør sitte i samme sofa som henne når hun skriver et blogginnlegg. Da klikker det for henne!

2. Anna har rutiner på stortsett alt hun gjør! 

3. Anna sover i snitt 5 timer i døgnet. 

4. Har dere lagt merke til at Anna bare poste blogginnleggene sine på runde tall? I alle fall, Anna er helt galen når det kommer til dette, er klokken 17.01, så venter hun til 17.30 før hun poster... Ingen av oss andre skjønner hvorfor det er så viktig, men for Anna er dette et av det viktigste med bloggingen! 

5. Anna er ekstremt dårlig i å få i seg mat. Ungene spiser hele tiden, mens det kan fort gå et tosifret tall før Anna selv rører en matbit. 

6. Anna har hatt en egen bil i over et år, men har aldri kjørt den alene. Hun har ennå ikke fått seg lappen. Til normalt får vi ungdommer lappen lenge før vår egen bil, men ikke i Anna sitt tilfelle...

7. Anna er estremt sterk i armene. Selv gutter sliter med henne i armbakk! 

8. Anna har en sinnsykt flott kropp, men det er såååå ufortjent! Gode gener, og høy forbrenning antar jeg... Trene gjør hun i alle fall aldri! 

9. Anna er staere enn de fleste. Nå har hun og stefaren en konkurranse om hvem som er staest, og ingen av dem vil gi seg...! 

10. Anna har en ekstrem viljestyrke. Setter hun noen mål til seg selv, så klarer hun dem! 

CHANGING TO THE BETTER

I går var vi i en barnehage jeg aldri har sett maken til! Jeg har aldri sett en flottere barnehage noen gang, ikke en gang hjemme i Norge. Uteområdet var fantastisk, og inneområdet var helt sinnsykt. Jeg klarte ikke å la være og sende inn søknadspapirer for Michelle. Jeg ønsker alltid det beste for mine to små, og denne var mye bedre, og finere enn noen andre barnehager jeg har sett og hørt om tidligere. Til og med Michelle sa "wow" i det vi gikk inn portene i går. 

I dag skal vi derfor gå å levere søknadspapirene. Jeg vil jo helst at Michelle skal begynne der så fort som mulig, før hun knytter seg for mye til barnehagen hun går i nå. Det som også er mye mer positivt med denne barnehagen, selv om man ser bort fra selve barnehagen i seg selv, så ligger den i gåavstand til huset vårt! Og den andre barnehagen var 20 minutter i bil hver vei...

Jeg skulle ønske vi var på besøk i den nye barnehagen før hun startet i den hun går i nå, for da hadde vi selvsagt startet her med en gang. Michelle er kjempe giret på å bytte barnehage, for hun syns virkelig at den nye barnehagen så fantastisk ut. Og det gjorde den også! Håper hun kan starte veldig fort! Ønsker alle sammen en nydelig dag, her hjemme vil det være mye som skjer, og jeg er både kjempeglad og nervøs på samme tid! 

JEG HAVNER ALLTID I TRØBBEL

Jeg er den type jenta som alltid ender opp i drama, og gjør alltid livet mitt verre for meg selv. Jeg har flere ganger i livet hatt muligheten til å ta de lette veiene, men har valgt det motsatte. Nå sitter jeg i en knipe igjen. Dere merker det nok til og med her på bloggen også når jeg har litt mer å tenke på enn vanlig. Når jeg skriver lange innlegg, på lange innlegg flere dager etter hverandre, så er det på tide at jeg klyper meg selv i armen litt.

Hvorfor skriver jeg så mye? Hva tenker jeg på? Hva er det som stresser meg? Hva skal jeg velge nå? Jeg vet at det er mer ting som har tatt plass i tankene mine enn ellers de siste to ukene. Jeg pleier ikke akuratt å stresse over gutter og kjærlighet kan jeg trygt si, for tankene mine har vært på samme sted hele veien, mens nå er det plutselig en annen som har tatt sin plass i hodet og hjertet mitt. 

Jeg elsker å være tilbake på kjærlighetsfronten igjen, med søte meldinger, flørting og kjenne litt på den der flauhets følelsen. Jeg har ikke hatt det sånn på veldig lenge. Samtidig som jeg merker at jeg har savnet det, som kom dette så veldig brått og uventet! Jan kommer ned igjen til meg om en uke. Og neste mandag er han her sammen med oss. Det er derimot andre ting som skjer i mellomtiden....

Jeg føler at det alltid skjer ting på feil tidspunkt i livet mitt, og når jeg egentlig har minst energi til å ta meg av ting. De ukene jeg har minst overskudd til å tenke på andre ting en vanlige hverdagstanker, med bleieskift og å komme tidsnåkk til barnehagen, så må jeg også ha noe annet som skal henge over skuldrene på meg. Ting som stresser meg, og bekymrer meg! 

I morgen tidlig kommer pappaen til William og banker på døren her hjemme på Kypros. Han skal være her med oss i litt mindre enn en uke, før han skal hjem igjen. Jeg har ikke sett ham siden juli, så jeg har veldig mange følelser rundt det fakta at jeg nå skal se ham igjen. Det blir veldig godt for ham og William og ses igjen, og det er jo det jeg må fokusere på denne uken! Jeg håper og tror at denne uken vil bli fin, og at når Jan er tilbake igjen, så er alle glad og fornøyd. 

 

Y E L L O W

Michelle springer rundt i hagen i et nydelig fotsidt skjørt i kveld. Hun elsker det, og det er så fint når det flagrer i vinden. Skjørtet finner du på babyshop.no! (reklamelink). I kveld skal vi bare bli hjemme. Det blir deilig. Jeg har vært altfor sen i seng de siste kveldene, og jeg må virkelig få meg litt søvn i natt. Jeg skal også bruke kvelden på å skrive klar blogginnlegg, for i dag har jeg mye på hjertet kjenner jeg. Ønsker dere alle sammen en fin kveld, og håper alle har hatt en fin start på uken! 








JEG VAR DEN VERSTE I KLASSEN

Det er egentlig litt sprøtt hvor mye bloggen har hjulpet meg med å skrive bedre. Da mener jeg faktisk ikke innholdet i det jeg skriver, men rettskrivingen. Jeg har aldri vært noe flink til å verken lese eller skrive. Jeg kan ærlig si at det verste jeg vet ennå, er det å lese. Jeg holder meg borte fra det, men selvsagt når jeg er interessert i noe, så leser jeg det jo uten problemer. Blogger, meldiger, nyheter, eventyr for barna, det går helt fint. 

Men med en gang det er et lesestoff jeg egentlig ikke interesserer meg for, så er det verste jeg vet. Bloggen har hjulpet med både med skrivingen og lesingen, men selvsagt spesielt skrivingen. Jeg hadde lese og skrivevansker gjennom hele skolegangen min, og kunne aldri forestille meg å skrive tusenvis av ord frivillig hver eneste dag. Når jeg tenker tilbake, så var det noe av det fjerneste fremtiden min kunne kommet med!

Jeg er så glad for at jeg ble interessert i å skrive, og nå kan jeg plutselig ikke se for meg en eneste dag uten å sitte å legge ord på tanker og følelser. Jeg elsker det. Det er så rart å tenke på når jeg var en av de verste til det i klassen... Jeg gikk fra en 3-er til en 5-er karakter det året jeg startet opp bloggen. Jeg har hele tiden hatt skrivefeil, men jeg merker det blir mindre og mindre for hvert eneste blogginnlegg.

Jeg har ennå den dag i dag noen som leser gjennom blogginnleggene mine før posting, og retter opp skrivefeil. Det har jeg alltid hatt. Likevel så lærer jeg av feilene som blir rettet opp, og husker mer og mer hvilke ord jeg pleier å skrive feil, og hvilke ord som skal deles opp og ikke. Jeg har blitt rettet igjen og igjen i fire år, og har fremdeles feil! Likevel så er jeg stolt over hvor flink jeg har blitt, og hvor mange mindre feil jeg har nå, kontra det jeg hadde da jeg startet.

Noen ganger må man gi oss selv litt skryt også. Jeg vet at mange av dere lesere er tilbake på skolebenken igjen etter en lang sommerferie. Jeg ønsker dere et godt skoleår! Jeg skal innrømme at jeg aldri har likt meg på skolen, fordi jeg rett og slett ikke føler meg flink. Jeg var ikke flink gjennom hele barneskolen, og begynte å få bedre karakterer i 10-klasse, etter 10 år med dårlig tilbakemeldinger på prøver...

Når jeg begynte på Helse på Randaberg i fjor, så fikk jeg følelsen av at jeg faktisk fikk ting til, og jeg fikk lå plutselig på 5-6ere, noe som er helt sinnsykt til å være meg... Før bloggen hadde jeg 3- og hvis jeg var heldig kunne jeg få 4- om jeg hadde jobbet meg i hel. Samtidig var det andre rundt meg som fikk 5-6ere uten å ha øvd, eller noen ting. Det føltes alltid så urettferdig.

Jeg føler meg så dum som sluttet skolen på Randaberg. Jeg burde være smart nok til å fullføre det året. Likevel så er det alltid sånn at når jeg ikke har det bra med meg selv, så går det alltid ut over det sosiale livet mitt, noe som skolen er en stor del av. Jeg ble gravid, og taklet ikke snakket på skolen hver eneste dag igjen. Jeg ville ikke havne på samme plass som jeg gjorde i graviditeten med Michelle, og følte derfor at det som ville redde meg fra å havne der, var om jeg droppet ut fra skolen. 

Jeg får ofte spørsmålet om jeg noen gang skal ta å utdanne meg videre, og det syns jeg at jeg skal. Av den enkle grunn at jeg vil gå foran som et godt forbilde for mine egne barn, for jeg ønsker ikke at de skal droppe ut av skolen. Jeg vet også i en verden som denne at vi ikke kommer så veldig langt i jobblivet om man ikke har en utdannelse. Om man ikke er supersmart da, og finner opp Apple... Haha.

Med andre ord, om jeg ikke får meg en karriere videre etter bloggen, så skal jeg tilbake på skolenbenken. Men som jeg har nevnt et par ganger tidligere. Jeg kommer aldri til å gå tilbake til skolen så lenge bloggen min er oppe og går. Dere må ikke glemme at dette er en fulltidsjobb, som jeg faktisk tjener masse penger på. Utrolig nok så er lønnen min nå bedre enn noen lønn jeg vil klare å utdanne meg til å få....

Selv om karakterene mine ikke har vært noe bra gjennom skolegangen min, så er det så deilig å sitte her nå. Jeg skriver dette med et digert smil rundt munnen. Jeg har klart meg, likevel, og SE hvor jeg er nå! Man trenger ikke alltid å være den smarteste på skolen for å være smart i livet! Det finnes mange måter å være smart på! 

MONDAY MORNING

God morgen. I dag syns jeg det var litt verre enn normalt å komme seg ut av senga. Men opp må jeg uansett, og i dag er det en dag med mange planer! Plutselig finnes det ikke et eneste kjedelig øyblikk her nede på Kypros. Det er ting som skjer hver eneste dag, og jeg må si at det er litt herlig å være opptatt. I dag skal vi få nytt besøk, i tillegg til vi skal bruke morgenen til å fikse noe. Jeg syns det er rart at vi har vært her en måned allerede, for det føles virkelig ikke sånn. Jeg merker at temperaturen begynner å synke, men heldigvis er det varmt og godt ennå! Ønsker dere alle en super start på ny uke! 

if you only knew...

Er det verdt å fortelle, eller skal jeg bare tie? Noen ting er bra og dele, mens andre er bedre og holder for meg selv. Når jeg blir usikker på om det er lurt eller ikke så betyr jo egentlig det at det ikke er så veldig lurt, men at jeg har lyst selv. Jeg har vært veldig åpen på bloggen tidligere, og derfor ringer det en liten bjelle i hodet mitt som får meg til å tenke "er det egentlig så farlig å dele dette også?" Jeg mener, jeg har delt så og si alt den siste tiden, hvorfor skal jeg da holde denne ene tingen om meg selv hemmelig? 

Jeg vet at mange av dere har sagt tidligere at dere syns det er fint at jeg deler personlige ting med dere, men at jeg må få holde litt tilbake på privatlivet mitt. Det gjør jeg også, jeg har min grense mellom privat og personlig. Jeg deler ingenting som jeg ser på som privat. Og da mener jeg personlige ting som blir får galt å skrive offentlig. Dette der i mot er noe som ikke er så veldig privat i mine øyne, men jeg har bare latt være å fortelle... 

Alle har ting med seg selv som de bare ikke snakker om, selv om det gjerne ikke er så veldig hemmelig. Skjønner du hva jeg mener? Jeg lurer derfor på, hvem skader jeg egentlig med å skrive ting om meg selv på bloggen. Jeg vet selvsagt at jeg ikke skal skrive ting som vil påvirke barna mine i fremtiden, men når jeg ser at det ikke vil gjøre det, så spør jeg dere: Hva er da galt med å dele ting med dere? 

Selv om jeg ikke kjenner hver enkelt av dere, så føler jeg likevel at jeg har et slagt forhold til dere. Jeg kjenner ofte igjen navn på flere som kommenterer og skriver meldinger til meg. Jeg merker fort om jeg har faste bloggleser, noe jeg vet jeg har flere tusen av! Jeg føler jo derfor en trygghet i at dere følger meg fordi dere har lyst, og ikke fordi dere må. Noe som også fører til at jeg føler meg trygg i å dele ting med dere! 

Så derfor spør jeg, er det egentlig galt å være så offentlig med mine "hemmeligheter"?

BARNAS VERDENS-PROBLEMER

Som mamma lærer jeg nye ting hver eneste dag. Ja, eller det vil si, med å ha barn i huset, så lærer man nye ting hver eneste dag. Michelle sier bare mer og mer som virkelig sier ting om personligheten hennes og tankegangen hennes. Likevel så er de samme problemene hos fireåringer nokså de samme som våre. I alle fall alle barn som bor i Norge. Hvilke problemer andre barn med andre kulturer og oppvekst skal jeg ikke legge meg opp i nå, og håper derfor at dere ikke gidder å legge fokus på akkurat dette. 

Jeg syns det er så rart hvordan barnas problemer kan virke som de verste i verden. Michelle hadde en episode her om dagen der den største krisen var at hun ikke fant en rød duplo cupcake? Ja, med andre ord noe vi egentlig ikke hadde tenkt over kunne være et problem en gang. Likevel så slo hun seg helt vrang og hylte og skreik over noe jeg vil kalle en dum duplo. Hadde hun hørt meg si det, så hadde hun vel klikket, men i alle fall. 

Poenget mitt er, jeg syns det er så rart hvordan barnas problemer er like store som våre egne problemer. Tankene blir de samme, bekymringen, fortvilelsen. Den ligger der hos dem også, selv om det ikke ser ut til å være et problem for oss at duplo leken er gjemt bort. Likevel så prøver jeg av og til å sette meg inn i hvordan en fire-åring ser på livet. Jeg oppdaget da at det jeg ser på som bekymringer og problemer, tenker jo ikke barna på som et problem. 

At vi skal spare penger, og jobbe for å tjene penger, eller til og med tid, skjønner ikke små barn. De ser ikke på det som et problem enda, og syns gjerne vi skaper oss like mye som vi syns om dem når vi stresser! Jeg skal derfor prøve mitt beste å hele tiden sette meg inn i Michelle sine sko, når det oppstår en katastrofe i hennes øyne. Noe jeg vanligvis ville sett på som sutring... Barna er jo bare barn. Det er jo ikke deres feil at de faktisk har bekymringer, og blir stresset. Det er jo bare bra at de har egenskapene til det! 

HVORDAN ER DET MULIG Å SKADE ET BARN?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg har trukket meg mer og mer vekk fra nyhetene etter alt som deles av bilder av flyktninger på flykt fra Syria. Jeg syns det er helt grusomt, rett og slett. Jeg syns også det er litt skummelt å tenke på hvor nært dette er Kypros, og at dette skjer i Middelhavet som jeg faktisk har utsikt over så langt jeg kan se fra huset mitt. Jeg syns det er skummelt å tenke på hvor forferdelig andre mennesker kan leve, og hvor mange som dør på reisen til et bedre liv. 

Jeg ble litt ekstra skremt da bildet av den lille gutten lå dø i strandkanten... Som menneske så blir man påvirket av å se sånne bilder, om man ikke kjenner noe vondt i å se bilder som dette, så er det noe veldig galt. Jeg er mamma og tenker selvsagt med en gang på dette barnet som et av mine egne. Tenk om det var Michelle eller William? Huff, jeg kjenner tårene presser på. 

Jeg skulle veldig gjerne ha delt dette bildet, men sanheten er at jeg får vondt inni meg hver eneste gang jeg ser det, og jeg ønsker ikke å ha det liggende på bloggen min... Det er lett å finne bildet andre steder, om dere sårt vil se det. Jeg skulle ønsker jeg slapp å se det, fordi alt gikk mye mer opp for meg etter dette bildet. Jeg følte en mye mer trang for å ville hjepe. Men hva kan lille meg gjøre? 

Jeg kan gi penger, ja. Men jeg kan likevel ikke klare å få en slutt på og stoppe galskapen de rømmer fra. For det er det jeg syns hadde vært det beste. For flyktningene er blitt for mange, og det beste hadde vært om de fikk hjelp der de rømmer fra, og få blitt i hjemlandet sitt, og være trygge der! Jeg skjønner ikke hvofor ikke resten av verden griper inn. Vi må bare sitte her å se på at andre mennesker, familier, og barn ha det vondt! 

Jeg har også bltt på gråten av å se videoen der en reporter satt krokfot på en mann som fortvilet sprang med sitt barn i armene. Han landet oppå barnet. Jeg skjønner ikke hvor tankene sitter når du gjør noe sånn. Det var et lite BARN! Jeg klarer ikke å forstå hvordan det er mulig å gjøre noe vondt mot et barn, det er helt utenkelig! 

I dag fikk jeg meg en skikkelig god følelse av å lese nyhetene. Den lille gutten som ble båret av pappaen sin og hykket ned, var med selveste Christiano Ronaldo på stadioen i går! Jeg fikk frysninger, og det er så gøy å se at de blir tatt vare på av noen. Og at det er noen som bryr seg om å hjelpe. Håper snart ting begynner å gå rett vei for Syria, for sånn som de lever nå får jeg vondt av å høre å se! 

LIVET HAR INGEN TILFELDIGHETER

Jeg er av den type person som tror alt har sin mening og grunn. Jeg tror neppe ting skjer tilfeldig. Jeg tror det er en grunn til alt jeg har opplevd, og valg jeg har tatt. At jeg står i dag i den situasjonen jeg gjør både med barn, jobb og kjærlighetsliv tror jeg ikke er uten grunn. Og jeg tror også at det har vært meningen hele veien. 

Jeg er alltid redd for hvilke valg jeg skal ta. Men i etterkant så tenker jeg at uansett hva jeg velger i ulike situasjoner, så er det en grunn bak det, og en mening som skjuler seg. Det er ikke lett for meg å vite hva som egentlig er grunnen før flere år senere gjerne. Om jeg tenker på valget jeg tok tilbake i 2010, så ser jeg jo veldig tydelig hva som lå bak det. Michelle er den tydeligste grunnen til et rett valg jeg har tatt!

Men det finnes også små ting som også er med på å forme meg og mitt liv. Jeg prøvde å flytte ned til Kypros i 2008, men valgte heldigvis å reise hjem igjen veldig fort. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg aldri i livet hatt Michelle eller William den dag i dag. Ikke bloggen og livet mitt generelt heller! Jeg ville aldri ha møtt de menneskene som betyr mest for meg den dag i dag. 

Det er også veldig mange ting som har gjort at jeg har møtt viktige personer i livet mitt, noe jeg uten tvil tror skjer for en grunn. At jeg valgte å ha barnefri og bli med venninnen min til en kompis som akkurat hadde flyttet tilbake til Norge etter veldig mange år i utlandet, har egentlig gjort at jeg møtte pappaen til William, falt pladask for han, og har et langt forhold å se tilbake på sammen med han. Jeg har til og med fått en sønn med han, fordi jeg valgte å gå ut den ene kvelden i 2012.

Hadde det ikke vært for at jeg startet bloggen, hadde jeg aldri møtt Jan. Ettersom en venninne av han viste bloggen min, og han tok kontakt med meg i forhold til den. Han startet med å hjelpe meg med bloggen, og lage facebooksiden min for meg, og hjelpe meg bygge den opp. Plutselig skulle han en tur til Stavanger noen måneder etter at vi hadde snakket sammen. 

Etter jeg møtte ham den første gangen har forholdet vårt klikket perfekt. Vi kunne dele alt fra første møte, og han ble fort min aller beste venn! Det har han vært i flere år. Jeg har jo vært i et annet forhold med pappaen til William i mellomtiden. Jeg så ikke på Jan som noe annet en min bestevenn før for 1, 5 år siden. Det hadde vært slutt mellom meg og pappaen til William i 6 måneder, før jeg begynte å være mye med Jan...

Jeg falt for han tilbake i april 2014. Hvis dere ser på kalenderen var det bare dager før jeg fant ut jeg var gravid med William. Jeg turde derfor aldri å innrømme følelsene mine den gang. Jeg og pappaen til William var jo endelig helt over... Den siste gangen vi traff hverandre var jo den gangen William ble til i starten av mars, etter det snakket ikke vi før testen plutselig lyste mot meg "Gravid".

Jeg tok en test bare dagen etter jeg kom hjem fra Sørlandet. Jeg husker jeg hadde vært på besøk hos Jan hele helgen, uten barna. Jeg hadde kost meg masse, og hadde det like gøy som alltid med Jan. Jeg hadde ingen mistanker denne helgen om at jeg kunne være gravid. Da jeg kom hjem derimot merket jeg at frøken rød var alt for sent ut, og jeg fikk med en gang en følelse av at noe ikke var som det skulle. 

Jeg er kjempe glad den dagen i dag at William ble til. Herrefred det er jeg uten tvil! Likevel så var det noe i hodet mitt så hele tiden tenkte at det gjerne var meningen at det skulle bli meg og pappaen til William "in the end". Noe som tiden har vist seg å være helt feil. Det eneste som var grunnen bak den graviditeten, var jo ingenting annet enn en vakker sønn, en super gutt, lille William! 

I etterkant så ser jeg at det var meningen at Jan og meg skulle vente. Vi skulle få vår tid, og den er nå. Det var aldri meningen at vi skulle gå den lette veien. Forholdet vår hadde en rundkjøring, og nå har jeg endelig kommet meg gjennom den. Jeg sitter igjen med den beste følelsen i verden med både William og Jan ved min side! Jeg nekter å tro at det er helt tilfeldig! Livet har allerede formet oss, til å velge de valgene vi tar, og det har alt sin mening og grunn! 


Dette bildet ble tatt to dager før jeg tok graviditetstesten, for 1, 5 år siden nå! #Søgne

T O N I G H T ´ S

Nå er jeg klar for kvelden! Vi skal ut i dag for første gang på over en uke. Middag ute på resturant slår aldri feil en lørdagskveld. Det er lenge siden jeg har fått tid til å faktisk rette håret mitt her nede, så i dag er jeg rimelig fornøyd. Det har vært en god del dager med dult i håret her nede. Jeg føler meg alltid mye mer stelt om ikke håret er oppe i en dult. Ønsker alle sammen en nydelig kveld! 



EN IS TIL DE ALLER MINSTE

I stekende sol så er det fristende med en is for oss alle. Michelle spør om is hver eneste dag her nede nesten, og jeg kan ærlig si at jeg har spist en god mengde med is jeg også disse ukene vi har vært her nede. Det er veldig lett å glemme at de minste også hadde hatt godt av en iskald is for å kjøle seg ned i varmen. Dette er verdens enkleste is å lage til de aller minste, og det tar deg ikke mer enn 2 minutter. Jeg legger rett og slett bare en fruktpuré i isform, og bang rett i fryseren. Kort tid etter vil isen være klar til å smakes! Kjempe lurt å gi barna på en varm sommerdag! 





50 MONTHS AGO

I dag er det en stor dag.. Ja, jeg visste faktisk ikke det når jeg sto opp i dag, men tanken falt meg inn litt ut over dagen i dag. Jeg så på klokken akkurat 11.41, som er det klokkeslettet Michelle kom til verden. Så tenkte jeg i dag er faktisk Michelle 4 år og to måneder gammel, gud hvor fort tiden går. Etter å ha holdt tanken en stund gikk det opp for meg at lille frøkna mi faktisk er 50 måneder gammel i dag! 

Nå slutten man jo som regel å telle måneder etter barna er gjerne 18 måneder, men jeg syns det var super kult at hun har blitt et rundt tall! Tenkte vi kunne feire det litt med en tur bort på tivoliet i dag, det blir hun nok glad for! Alle sjanser jeg får til å feire noe, blir feiret! Jeg elsker burdager og høytider, og det er noe av det gøyeste jeg vet. Det er jo ikke lenge igjen til jeg skal stelle i stand min aller første guttebursdag, noe jeg gleder meg helt villt til!

Current location: Home

Nå føles denne plassen endelig som hjemme! Det tok sin tid, men nå tror jeg virkelig vi vil trives godt her nede dette året! I dag er det lørdag, noe som betyr at jeg holder Michelle hjemme fra barnehagen sammen med oss. Her nede er det faktisk åpent i barnehagen på lørdager også, siden det er så mange som jobber på lørdager her. Jeg syns det er koselig å ha Michelle hjemme i helgene, siden det er det vi er vandt til hjemme i Norge. I dag skal vi bare kose oss rundt bassenget, og jeg tenkte at jeg kunne finne på noe gøy i kveld, siden det er lørdag! :) Ønsker alle sammen en strålende fin helg! 





KVELDEN MIN ER SATT AV TIL DERE!

For en fin fredagskveld! Barna er alt i seng, og jeg sitter på min faste plass i sofaen. Jeg har faktisk funnet meg en is, som jeg sitter å gomler i meg nå. Jeg kjente jeg fortjente en is, for å feire at helgen er i gang! I kveld tenkte jeg å gjøre noe som jeg ikke har gjort før. Jeg har tenkt å sitte online, og svare på leserspørsmål i kommentarfeltet, så fort jeg bare klarer. 

Så i stedet for at dere sitter å stiller spørsmål som jeg vanligvis plukker ut noen og svarer på i blogginnlegg, vil jeg altså være tilgjengelig i kommentarfelet på facebook. For å få dette til å fynke som jeg ser for meg, trenger jeg litt hjelp fra dere. Jeg ønsker at dere stiller spørsmålene dere vil ha svar på i linken jeg legger ut HER. Det er mye letter for meg om det bare blir stilt spørsmål i dette kommentarfeltet, fordi hvis ikke har jeg ikke sjanse til å svare på alt. Jeg kommer derfor til å bare svare på spørsmål, og ikke noe annet. 

Jeg er klar når dere er klar, og håper dette blir like vellykket som jeg har sett for meg! Ønsker dere alle en super fredagskveld, og håper dere vil dele den meg meg i kommentarfeltet på facebook! Jeg kommer til å sitte å svare dere så lenge jeg er våken i kveld! Dette blir kult, jeg gleder meg! 

JEG VIL HELLER HA DEG...

I går var det problemer med facebook og instagram, så derfor poster jeg dette innlegget på nytt i dag.  

Alle jenters favorittsang har en mening. Som regel så er det en eller annen setning som gjør at sangen passer perfekt i den situasjonen man er i. Enten det er kjærlighetssorg, utroskap, eller enkelt og greit forelskelse. Jeg har de siste ukene hatt en sang som har blitt gjenspilt i hodet på meg selv flere ganger om dagen, og jeg har også hørt på den mye! Sangen har et budskap som faktisk ikke helt gikk opp for meg før nå, det er akkurat det jeg har gått rundt og tenkt den siste tiden. 

Jeg vil heller ha deg... Ja, jeg ville heller ha han, og utrolig nok så har vi hørt denne sangen en million ganger, før jeg endelig har innsett hvorfor jeg liker akkurat denne sangen så veldig godt. Sangen har en glad melodi, som får meg i godt humør, samtidig som jeg elsker teksten.

Når en sang begynner å passe inn i livssituasjonen, så passer plutselig hele teksen, og alt minner om han. Starten av sangen får meg til å tenke tilbake på første gang jeg møtte ham tidlig på sommeren i 2013, jeg husker alt vi sa og gjorde. Jan har vært en støttespiller fra dag en. Vi har alltid hatt det gøy sammen, og han har alltid fått meg i godt humør. Fra første gang jeg fikk en klem, visste jeg at Jan alltid ville være der for meg, uansett hva. 

Og rett hadde jeg i det. Nå skal han plutselig fly ned på one way ticket om bare 11 dager, og jeg gleder meg som aldri før. Han er min aller beste venn, og blitt den personen som jeg konstant går rundt og tenker på. Jeg har lenge hatt følelser for pappaen til lillemann, og skal ærlig si at jeg aldri trodde noen kunne ta plassen hans i hjertet og tankene mine, men der tok jeg feil! 

Ekte kjærlighet er når man ikke har lyst til å oppnå noe annet enn å se et smil rundt munnen på den du bryr deg om. Ekte kjærlighet er når man støtter hverandre gjennom gode og dårlige perioder. Ekte kjærlighet er når man bryr seg, ikke fordi man må, men fordi man vil! Ekte kjærlighet er å vise tillit, og i tillegg få den samme tilliten tilbake. Ordet i seg selv kan leses fra begge kanter, noe som for meg gjør nettopp dette ordet mer verdt. 

Hvordan kan et forhold være om man ikke har tillit til hverandre, og stoler på personen man er glad i? Jeg har innsett hvem som er den rette for meg, og hvem jeg vil dele hverdagene mine sammen med. Han er fantastisk og jeg syns egentlig han er alt for god til å kunne velge meg. Likevel så gjør han det, og han gjør det med et smil. Jeg vet ikke hvor mange ganger han har fortalt meg det siste døgnet at jeg fortjener en som bryr seg, og er der hundre prosent. 

Han er fantastisk, og det er faktisk ingen ord som beskriver ham bedre. Jeg syns det er litt skummelt å gå så offentlig med følelsene mine, og forholdet til meg og Jan, når vi faktisk ikke er sammen ennå. Men det er den veien jeg setter kursen, og så håper jeg bare på det beste! For jeg vil heller ha deg... ;) 

JEG VAR ALT FOR UNG.

Noen vil like å se på meg den dag i dag og kalle meg for ung til å være mamma. Så når jeg forteller at jeg har to barn, en på 9 måneder og en på 4 år, så får de som regel sjokk. Det har ikke vært mange de siste årene som ikke har visst at jeg er mamma, fordi de en eller annen gang har kommet over bloggen. Her nede på Kypros derimot, vet jo ingen hvem jeg er, eller historien som ligger bak meg.

Det finnes både positive og negative sider med å være anonym. Jeg må si at jeg ikke helt har bestemt meg om jeg faktisk liker det eller ikke. Det er jo veldig lett å slippe å forklare seg hele tiden, og at folk bare vet at jeg ble mamma i ung alder. For jo eldre jeg blir, desto verre syns jeg det er. Da jeg var 14 år og var blitt gravid, så tenkte jeg ikke at jeg var så ung som jeg nå tenker tilbake at jeg var. 

Jeg var jo bare et lite barn, og syns fremdeles ikke jeg kan anbefale de på min alder og bli mamma ennå. Det er hele fem år siden jeg ble gravid med Michelle. Fem år siden livet mitt tok en brå vending, og jeg trodde livet var over. Det jeg ikke visste den gang, var jo faktisk at det var der jeg faktisk begynte å leve, og følte livet mitt hadde en mening. 

Livets mening er opp til hver enkel person, for meg så er meningen med livet å gjøre mitt beste i livet for å gi barna mine alt de måtte trenge, men også ikke minst være den mammaen de fortjener å ha. Jeg skulle aldri tro at meningen med livet mitt ville være barn, mine barn. Jeg trodde aldri jeg en gang ville være typen til å ville ha barn og starte en familie før jeg var godt over gjennomsnittet i alderen. 

Likevel så forandret ting seg veldig fort når jeg først satt der usikker, og gravid. Jeg kan aldri i livet takke meg selv nok for det store valget jeg tok som 14-åring. Det er ingenting jeg er mer stolt over. Jeg hadde en viljestyrke til å stå i mot alle, og hva alle sa og mente. Og se hvor jeg er kommet nå! Jeg håper virkelig alle som slengte dritt og tråkket på meg mens jeg lå nede, klarer å få litt dårlig samvittighet for alt de sa...

Jeg sitter i alle fall her med stolthet og et megastort smil rundt munnen og er lykkelig! Jeg er verdens heldigste mamma, som har fått to nydelige gullunger. Jeg har stått på dag inn og dag ut, og jeg har mange mange år igjen som fulltidsmamma, og hverdagshelt for mine barn. Faktisk så har jeg resten av livet mitt på å sørge for at barna mine har det bra, og følge dem opp gjennom livet deres. 

Jeg var forbasket ung, og skjønner at folk reagerte som de gjorde. Likevel så kunne ikke livet mitt vært bedre. Jeg ville aldri anbefalt noen til å bli mamma i så ung alder som jeg ble, men jeg håper at jeg viser et godt eksempel på at det finnes gode eksempler, og at det er godt mulig å elske barna sine minst like høyt som våre foreldre elsker oss. Jeg håper jeg kan være en støtte for alle dere som blir gravide i ung alder, fordi jeg har har vært der selv, og jeg vet hvor vanskelig det kan være. 

Det begynner å bli lenge siden jeg har skrevet om graviditeten med Michelle. Og det føles godt å skrive om om det på en positiv måte. Jeg var på bund av livet mitt gjennom nesten hele svangerskapet, og hadde selvmordstanker... Jeg var deprimert og ville gi opp. Se på meg nå, og jeg håper jeg kan være en støttespiller for deg som går gjennom det samme. Det finnes lys i den andre siden av tunellen, selv om du gjerne ikke klarer å se lyset ennå, så betyr det bare at du ikke har kjørt langt nok. 

 

VIPS, SÅ VAR DET FREDAG



Jippi, fredag og helg! Ukene går som det suser, og nå har vi plutselig vært på Kypros i fire uker allerede. Jeg begynner virkelig å merke at dette er ingen ferie, men jeg koser meg lilkevel. Vi har fått rutiner, som gjør hverdagene våre gøy å våkne opp til. I dag er det fredag, og Michelle er allerede på plass i barnehagen. Hun må bli hentet tidlig, for det er også ballett trening i dag. Det er alltid litt gøy med en ekstra fin start på helgen, og Michelle syns balletten var kjempe gøy, så det er en perfekt start på helgen! Ønsker alle sammen en fantastisk fredag, og en fantastisk helg! Klikk på liker knappen, om du vil se video fra ballett timen forrige fredag. Husk å like facebooksiden min, så legges videoen ut her!  

ENDELIG VAR DEN HER!

I dag etter fire uker med venting kom endelig Michelle sin fine seng i posten på Kypros. Jeg sendte den hjemmefra en ukes tid før vi reiste, og de på posten sa at det ville ta max en uke før sengen ankom Kypros.  Nå tok det litt vel lengre tid enn som så, men Michelle har hatt en fin reserve seng i mellomtiden. Jeg var og hentet sengen, og fikk skrudd den sammen mens Michelle var i barnehagen i dag. Hun ble jo superglad for overraskelsen som ventet henne hjemme på rommet! Jeg laget også en liten Frozen seng til dukken til Michelle av en lekekasse, noe som også ble satt stor pris på! Alltid like gøy med fornøyde barn! Nå håper jeg hun begynner å sove gjennom natten i sin egen seng igjen! 




ET ROP OM HJELP


Var naken bildene mine et rop om hjelp? Har jeg det vondt med meg selv? Trenger jeg at noen skal merke at jeg ikke har det bra? Trenger jeg noen som kan redde meg, fra meg selv? 

Som jeg forklarte i blogginnlegget mitt i går, så var det flere som mente at jeg var blitt deprimert, og at jeg la ut nakenbildene som et rop om hjelp. Føler at jeg fikk forklart meg selv på at det ikke stemmer. Jeg er ikke deprimert, og bildene var overhodet ikke et rop om hjelp. Bildene postet jeg med flere tanker, og den største av alle tankene jeg satt med, var å få frem et poeng til dere.

Jeg er 19 år, har to barn, og er en av Norges mest offentlige personer på nettet hver eneste dag. Jeg har mange som følger meg, både dere som heier på meg, og de som bare er ute etter å lage overskrifter, og pes. Noe jeg liker å kalle nett- troll i den verden vi lever i. Jeg la ut bildene bevisst, og visste at det ville skape reaksjoner. 

Hvorfor? Jo, jeg vet det fordi jeg vet hva som folk klikker seg inn på, og hva som provoserer. Nakenhet provoserer, stolthet provoserer, og ikke minst suksess provoserer. Jeg postet bildet, fordi jeg visste det ville bli en stor ting ut av det. Men hvorfor blir det egentlig det? Hver gang vi kvinnfolk gjør en skeiv ting, eller legger ut bilder med mye hud blir det alltid oppstyr. Det hadde ikke trengt å være meg som la ut bilde, men bare en jente, eller dame. 

Det vil bli snakket om, det vil bli delt. Folk vil ha sin mening om det. Kritisere, eller hylle, alt etter hvorfor bildene blir lagt ut, og selvsagt også hvordan bildene ser ut. Jeg er 99% sikker på at om det var en ukjent mann som hadde postet et bilde som de jeg la ut, så hadde ingen reagert. Folk hadde ikke ofret det så mye som en tanke. Ikke om han var tynn, tykk, godt trent, hårete, full i tattoveringer, eller var pappa...

Det er et mye større press på jenter når det kommer til nakenhet og kropp. Jeg la ut bildene i dusjen for å få frem et poeng. For å få frem at vi ennå har et stort skille mellom gutter og jenter, selv i den verden vi har kommet til nå i 2015. Damer blir stemplet for hore, mens guttene får bare kreds, gjerne for akkurat samme hendelse. Jeg kjenner jeg er så lei av det. Likevel så er det ikke så mye jeg kan gjøre med det alene uansett. 

Jeg ville få frem et poeng om at uansett hvor lite "sexuelt" jeg viser frem på bildene, så er det likevel galt fordi jeg viser hud. Jeg visste faktisk ikke at ryggen min, og litt vått hår kunne fremstille meg som lite ansvarlig og sexsymbol, men det gjorde det altså. Og det er helt i orden egentlig. Jeg syns bare det er dumt at det er så stor forskjellsbehandling på gutter og jenter. 

Har vi ikke kommet oss noe videre på alle disse årene? En ting hadde vært om dere så rett inn i høna mi på et bilde, puppene mine flashet eller at jeg postet et bilde der jeg viser alt. Det er snakk om et bilde som viser mindre enn i en bikini, men siden jeg er naken så er det mye værre. Jeg må ærlig innrømme at jeg syns det er mye drøyere å poste et bikinibilde der jeg faktisk poserer, enn at jeg står og skjuler meg i dysjen med ryggen til kameraet. 

Det som plager med mest er vel egentlig det fakta at det er vi damer som kritiserer hverandre. Det er vi som dømmer, og kaller hverandre fæle ord. Hva skjedde med ordtaket "gjør mot andre, det du vil at de skal gjøre mot deg"? 

Det er mange forskjellige grunner til å poste et bilde med mye hud. Gjerne det er et inspirasjonsbilde til treningen, før og etter ekstrem vekt forskell, eller enkelt og greit fordi du har lyst til å vise at du er stolt over kroppen din. Jeg vet at de forskjellige grunnene har sine forskjellige reaksjoner. Jeg håper at i en verden i fremtiden så vil reaksjonene bli like på alle de forskjelige grunnene.

Hvorfor skal vi alltid kalle noen for hore, fordi kroppen deres er stram og velltrent? Hvorfor skal vi alltid være sjalu og ekle, om noen er stolt og vil vise frem? Jeg håper at i fremtiden så vil janteloven være forbi, og at vi svelger alle negative kommentarer og bruker heller tiden på å kommentere om vi har lyst til å gi et kompliment eller hylle personen for noe. 

VIDEOBLOGG, MICHELLE: FORANDRINGER FOR STORE OG SMÅ

God morgen! I dag før barnehagen fikk vi tid til en liten video. Michelle snakker litt ut om flyttingen til Kypros, og hvordan hun syns det er her nede. Hun trives her, og jeg tror endelig hun ser på plassen som et hjem, og ikke bare en ferie med sol og bading. Det er ikke sånn at vi er ute og bader og spise is hver eneste dag her nede, selvom solen steker. Det har vært mye nytt å venne seg til, både for store og små. Med veldig mange forandringer i både rutiner og hverdagen. Jeg er så stolt over Michelle som tar flyttingen så fint, og er veldig glad for at hun begynner å se på denne plassen som et hjem! Ønsker alle sammen en nydelig torsdag!  

DET ER DETTE JEG VIL!

 

Jeg har den siste uken stått mellom hva jeg skal velge videre i livet. Både når det kommer til karrieren min, men også når det kommer til kjærlighetslivet mitt. Jeg har vært singel i to år og er veldig klar for et forhold, og ikke minst en "far" i familien vår. Jeg har alltid tenkt at det måtte være pappaen til minsten, fordi han er tross alt en jeg har hatt følelser for og et forhold og se tilbake på. Nå har det endelig gått opp for meg hva jeg virkelig vil, både for meg selv, og for ungene sitt beste. 

Jeg har innsett at den jeg har lyst til å dele hverdagen og barna mine sammen med, har alltid vært der på sidelinjen. Gjennom tykt og tynt har han alltid stilt opp for meg, og vært den personen som har støttet meg mest av alle. Han har fått meg til å smile, og fått meg til å le. Han har pushet meg til å nå målene mine, og har vært en støttespiller fra den dagen jeg møtte ham for aller første gang.

Jan er fantastisk, og som jeg også fikk flere tilbakemeldinger på etter innlegget "ingen er som du", hvorfor skal jeg fortsette å prøve å finne en som Jan, når jeg vet at ingen er som han? Jan ønsker bare å se meg smile og være fornøyd. Han vil meg ingenting vondt. Han har alltid vært den personen jeg med trygghet kunne si alltid ville være der når jeg trengte ham. 

Barna mine trenger ikke en far som har samme dna og gener. Barna mine trenger en far som er der for dem, og elsker dem som sine egne! En person som er der sammen med oss, og hjelper til. Ikke fordi han må, men fordi han har lyst. Det har tatt meg lang tid å skjønne dette, men nå som det endelig har gått opp for meg, så er det ingenting jeg heller vil, enn å få Jan tilbake til Kypros!

I går kveld ble det bestilt enda en Kypros billett, og det er så deilig å vite at Jan kommer ned igjen om bare to uker! Det ser ikke ut til at jeg kommer til å være så mye alene her nede på Kypros likevel... Men det er jeg bare glad for. Jeg vet at jeg klarer meg fint alene, men hvorfor skal jeg sitte her alene når jeg har en person som vil være her sammen med meg? Vi får se hva tiden vil bringe, men dette føles veldig spennende!

Livet begynner endelig å falle på plass på alle stadier, og jeg elsker det. Med mye motgang i livet så setter man litt ekstra stor pris på de små tingene. Jeg har alltid fått høre av min snille, gode morfar, som dessverre gikk bort for fem år siden, at "Du kommer lenger med smil, enn med bil." Det ligger mye bra bak denne tanken, og jeg tror faktisk at det også stemmer. Smil til verden, så smiler den tilbake til deg til slutt! 

DET ER MENNESKELIG Å VÆRE NAKEN

Jeg har en følelse av at det er ennå litt tabu å snakke om nakenhet. Og det å vise nakne bilder. Selv nå som vi bare har noen måneder igjen av 2015, så er vi fremdeles der at vi skal kritisere bilder som deles på sosiale media, som viser litt ekstra hud. Det er helt menneskelig å være naken. Vi har alle sammen sett en naken kropp, og jeg vil banne på at vi er alle sammen født nakne. Det er i alle fall alle jeg kjenner...

Jeg skjønner at det blir mye oppstyr rundt et bilde med mye hud, når det er jeg som poster det. Jeg har en blogg der flere tusen kommer til å se det. Det er helt i orden om du ikke hadde postet dette bilde selv på en kanal på nettet som min, det er forståelig. Likevel så er det ikke forståelig å kritisere bilde fordi jeg har barn. Hva man legger ut på sosiale media budre ikke være av bakgrunn til om man har barn eller ikke. 

For om man ikke har barn nå, så får man det mest sannsynlig i fremtiden. Og om man kansje ikke får barn selv så vil man likevel få tante-barn, venner med barn, eller nabo-barn som vil ha tilgang til å kunne se bildene som en gang ble postet på internett. Derfor er det den verste kommentaren noen gang å kritisere et bilde fordi jeg er mamma.. Hadde jeg blitt kritisert fordi jeg liksom skal være et forbilde som blogger, så hadde jeg forstått det mye bedre. 

Jeg la ut bildene bevisst. Alt jeg legger ut tenker jeg meg om tre ganger før jeg poster. Jeg står for det jeg legger ut, og vil også kunne stå for det den dagen barna mine spør meg om det jeg har skrevet og bilder jeg har langt ut. Selv den dagen jeg blir bestemor vil jeg med stolthet sitte å fortelle om hvorfor jeg har delt så mye som jeg har gjort på bloggen gjennom livet. 

Jeg la ut de bildene for å komme frem til et poeng. Jeg skrev også en tekst som jeg egentlig ikke så for meg at jeg ville få kritikk på, men det gjorde jeg altså. Grunnen til jeg fikk kritikk på innlegget og teksten var fordi bildene var som de var. Hadde innlegget hatt et bilde av meg i kjeledress, så hadde jeg nok ikke fått en eneste negativ kommentar, men jeg velger å forklare meg selv likevel. 

Selvsagt får jeg tid til å dusje alene i ny og ned, men det er ikke ofte. Jeg bor for tiden i 35 grader, og syns det er deilig å kunne ta meg en dusj for å både å kjøle oss ned, og fordi jeg har en liten griseunge som søler med måltidene. Jeg vil helst ikke gå å vente til barna er i seng om kvelden, før jeg får bort svettelukten og størknet grøt. Enkelt og greit så kunne jeg gjort det, men det er ikke noe jeg har lyst til.

Jeg kan selvsagt gå i dusjen i det barna sovner om kvelden, og ta med babycallen inn på badet. Men da har jeg noe annet jeg må gjøre før barna våkner igjen. Jeg har nemlig en jobb jeg også, selv om mange av dere ikke liker å se på bloggen som en jobb... Så er den det. Jeg vil heller prioritere bloggen fremfor en dusj, fordi det er bedre å ikke blogge når barna er tilstede, og heller dusje sammen med de, enn det er å blogge med de tilstede og dusje alene.

Jeg fikk også en kommentar på at det virker som jeg er deprimert for tiden, og skylder dette på barna mine. Jeg vil heller få diagnosen depresjon fra en psykolog, enn en eller annen som kommenterer i kommentarfelet mitt. Jeg er ikke deprimert, jeg er sliten. Jeg har lov til å være sliten jeg også. Jeg syns denne kommentarer festet seg litt for godt, fordi jeg har opplevd å ha depresjon tidligere, og det er ikke noe som bør bli brukt på den måten som det ble i denne sammenhengen. 

Jeg hadde aldri byttet bort barna og mammarollen med noe i hele verden. Det er viktig for meg at det kommer tydelig frem på bloggen. Men av og til så blir det perioder der jeg kunne hatt det bedre, og da kommer det så alt for godt frem på bloggen. Nettopp fordi jeg alltid skriver så ærlig og åpent om livssituasjonen min som jeg gjør. Men vær så snill og aldri tro at jeg er misfornøyd med barna mine, eller legger noe som helst skyld på dem. 

Nå ble dette innlegget så alt for langt, så jeg skal komme tilbake til hvorfor jeg postet bildene som jeg gjorde  i morgen. I mellomtiden så kan vi smile og le, og jeg skal prøve å holde meg mest unna sosiale media de neste døgnene, fordi jeg virkelig trenger en pause fra tilbakemeldingene, og all kritikken. Jeg skal selvsagt poste blogginnlegg likevel. 

JEG DUSJER ALDRI ALENE

Det er normalt å være usikker på om man noen gang har dusjet sammen med noen. Kanskje du har dusjet med foreldre, venninner etter gymtimen eller svømming, kjærester eller lignende. Jeg kan vel trygt innrømme at jeg både har dusjet sammen med foreldrene mine når jeg var mindre, søsken, klassevenninner, og kjæresten min tilbake i tid. Jeg har vel egentlig også dusjet med flere også. 

Det er faktisk helt normalt å ha delt dusj med noen en eller annen gang opp gjennom livet, og gjerne spesielt i barndommen. Men noe dere gjerne ikke vet om meg, er at jeg stort sett aldri dusjer alene. De siste årene har jeg delt dusj nesten hver eneste dag. Ikke fordi jeg syns det er supergøy å dusje sammen med noen, men fordi jeg faktisk har vært nødt, og ikke hatt noe valg. 

Jeg er alenemamma til to små, og kan umulig gå å ta meg en dusj når jeg føler for det. Og når man griser oss ut med babygrøt i håret og over alt, så hadde det jo vært litt deilig å tatt seg en dusj før vi forlater huset. Derfor så har jeg alltid to små som er med meg i dusjen, dag inn og dag ut. Det er den eneste muligheten jeg har, om jeg skal ta meg en dusj. Noe som vi alle trenger og gjøre for å ta vare på oss selv. 

 Har du noen gang tenkt over hvor deilig det er og faktisk ha muligheten til å dusje alene? Har du noen gang satt pris på den friheten? Jeg tror nok ikke jeg hadde satt noe særlig pris på de minuttene alene i dusjen, om jeg ikke hadde hatt barn. Jeg tror aldri jeg hadde tenkt over at det er et problem en gang når man er aleneforeldre. En ting er om man er to stykker hjemme, og bytter på å få dusje. Men det er noe helt annet når det ikke er noen som kan se etter barna mens du tar deg en dusj.

Nå som jeg har besøk har jeg fått kjenne mye på hvor lett det er å hoppe i dusjen med en gang jeg har skitnet meg til under frokosten, eller føler meg svett og ekkel etter en tur til butikken her på Kyoros. Jeg misunner alle som slipper å tenke to ganger før de vurderer å hoppe i dusjen.. Så neste gang du tar deg en dusj, ofre deg en liten tanke, hvordan ville det bli om du hadde hatt to barn også med deg inn i dusjen? 

SNEAKPEAK: WILLIAM SITT ROM





Nå er William sitt rom snart ferdig, og jeg syns det er super koselig å stelle i stand et lite gutterom. Dette er jo første gang i William sitt liv at han har et helt eget babyrom! Klikk på "liker" knappen om du ønsker bilder av det ferdige resultatet! 

SKAL JEG TØRRE Å RISIKERE ALT VI HAR?

Livet handler om valg. Hele tiden, hver eneste dag, mange dager til dagen er det valg vi må ta. Enten er det store valg som blir med på å forme livet videre, eller så er det små valg som hva vi skal ha til middag. Uansett så er det hele tiden valg som må tas. Den siste tiden har det blitt en god del av de store valgene i hverdagen min. Fremtiden min formes i disse dager, og det skremmer meg. Jeg er livredd for å ta feil valg. Men samtidig tenker jeg at om jeg ikke våger, så er det i alle fall ingenting jeg vinner. Man må prøve seg litt frem før man finner ut om valget du tok var det rette eller ikke. 

I kveld mens ungene sover skal jeg sette meg ned å virkelig begynne å arbeide med noe som har med karieren min fremover å gjøre. Det er vikig at jeg tar de rette valgene når det kommer til karieren min, for i min bloggverden så handler det som regel om vinn eller forsvinn i de aller fleste retningene og valgene man tar. Jeg håper bare at jeg klarer å se ulemper og fordeler, og klarer å faktisk se om jeg har noe å vinne på dette, eller om jeg skal bli stående på trygg jord.

Den eneste grunnen til at jeg er kommet her jeg er i livet er jo fordi jeg som regel har valgt bort de trygge valgene, og satset. Alt fra valget om abort som 14-åring, til å lage en blogg og faktisk bli Norges største. Det er jo egentlig helt sykt når jeg tenker på hvor jeg startet. Jeg har hatt en interessant barndom, som har vært med på å forme meg som person. Jeg har levd et liv der valgene mine har hatt stor betydning.

Jeg er en person som har klart å stå for egne meninger og valg, uansett hvor vanskelig det har vært.  Det har handlet om å bevise for meg selv at jeg er god nok. Jeg kan hvis jeg bare vil. Jeg kan bli best om det er der målet mitt er. Jeg klarer å strekke meg hver eneste dag, fordi jeg hele tiden setter målene mine høyere og høyere. Likevel så skremmer det meg veldig å la et valg forme hele fremtiden min. 

Når jeg valgte å beholde lille Michelle i magen, så visste jeg ikke hvordan livet ville se ut fem år senere. Og jeg kan vel inrømme at jeg aldri i min villeste fantasi kunne forestille meg å ha kommet til hvor jeg er i dag. Hadde jeg visst svarene på forhånd, hadde jo valgene mine vært lette. Men det var de ikke, og det tror jeg at jeg har klart å forklare flere ganger på bloggen tidligere også. Jeg hadde det knalltøft, og har jobbet hardt for å komme her jeg er i dag. 

Jeg har ikke vært heldig, men jeg har valgt å kjempe for å oppnå noe. Jeg har lagt mine egne behov til sides for å gi barna mine en bra fremtid. Jeg hadde et mål da jeg fikk Michelle, og det var å gjøre noe positivt ut av det livet jeg hadde satt meg selv og datteren min opp i. Jeg ville bevise for alle sammen rundt meg, og meg selv at jeg kom til å klare meg. Og at datteren min skulle få en minst like bra oppvekst som de gjenomsnittlige barna i Norge.

Jeg ville ikke at hun skulle få noen konsekvenser i livet fordi jeg var uforsiktig, ung og dum som 14-åring. Det var ingen andre enn min egen feil at jeg hadde havnet i den situasjonen. Jo for all del, pappaen til Michelle også, men jeg tror dere skjønner hva jeg prøver å si her. Michelle skulle i alle få slippe å ta våre konsekvenser i livet sitt. Hun fortjente en retferdig start på livet. Hun fortjente en mamma som ga alt, og litt mer for at hun skulle ha det bra. 

Jeg ser tilbake og klarer faktisk å innse at jeg har klart det målet jeg satte meg for snart fem år siden. Jeg har vært flink, ikke heldig! Jeg er imponert, men likevel så er ikke livet hennes over enda. Det har bare så vidt startet. Jeg har også en liten prins som fortjener alt. Og det er de to alle valg i livet mitt står på. Den eneste grunnen til at jeg tør å ta sjanser er fordi de hele tiden gir meg en bekreftelse på at jeg gjør noe rett. 

De gir meg bestandig en trygghetsfølelse på at de har det bra, og vel så det. Jeg er derfor veldig redd for å plutselig ta noen sjanser i livet som vil være feil, og som vil ødelegge hva vi har, og alt jeg har oppnådd frem til nå. Jeg skal bruke kvelden i kveld til å tenke meg grundig gjennom ting. Men jeg har alltid en tanke som spiller meg i bakhodet: Den som intet våger, intet vinner... 

JEG LEVER

Det er herlig å kunne legge alt av ansvar over på mamma av og til. I dag har barna vært sammen med mamma mens jeg har brukt tiden til meg selv litt, rett og slett. Jeg lever bare en gang, jeg også. Selv om jeg gjerne tenker at mitt liv bare dreier seg om barna og bloggen, så må jeg ikke glemme at jeg må sette av litt tid til meg selv også innimellom. I dag har jeg derfor lagt alt av tanker og bekymringer til sides. Jeg har slappet av med bassenget, og for en gangs skyld tatt livet med ro! Herlig!  





MY WISH CAME TRUE

I dag er det mandag, og en litt ekstra kjip dag å stå opp på om morgenen. Nye uke, som medfører nye muligheter i livet. Hva vil denne uken bringe? Jeg sitter her rimelig trøtt etter å ha vært dum nok til å sitte våken til over 03.00 på natta i går. Jeg vet jo at jeg skal skal tidlig opp, så jeg var ingenting annet enn dum. For første gang i William´s sitt 9 måneders gamle liv, sov Will gjennom natta! Jeg var inne hos han i 23.00 tiden og ga han en ny flaske, som han tok i mot uten problemer. Så hørte jeg ikke noe fra han før i dag tidlig. 

Det er jo helt fantastisk! Jeg fikk ikke sovet fra jeg la meg til jeg stod opp likevel, for Michelle kom opp og var litt tullete i natt, men så lenge man bare har et barn og ta seg av, så gjør det liksom ingenting! Jeg våknet derfor opp med litt overskudd. Overskudd til å se rundt meg, overskudd til å innse hva jeg har oppnådd i livet mitt så langt. Jeg har fått imponerende mye skryt den siste uken av arbeidet jeg gjør som blogger og mamma. 

Jeg syns alltid det er vanskelig å ta det til meg når jeg får skryt. Til og med om noen bare sier at jeg ser bra ut så kan jeg tror at de mener det ironisk. Men i dag satte jeg meg opp i senga når jeg våknet, og tenkte, "shit, Anna, se hva du har klart!" Det er mandags morgen og jeg våkner opp til verdens herligste jente, og en fornøyd prins i drømmehuset mitt. Jeg har en jobb jeg elsker, og har en kjærlighet i hjemmet som oser! Drømmen min har gått i oppfyllelse! Jeg er så stolt over å ha kommet meg her i livet, for jeg vet hvor mye motgang jeg har hatt! 

TJENE PENGER PÅ Å SITTE PÅ RÆVA


Gjesteinnlegg - Jan  

Jeg er tilbake i Oslo etter en lang reise hjem. Utslitt. Men jeg har ingenting å klage over. 

Har logget seg inn på bloggen hennes nå, fordi jeg ønsker å dele noe. Noe som imponerer meg, som inspirerer meg, og som jeg vil dere skal tenke litt på. Min beste venn er også mitt største forbilde.

Etter en uke sammen med Anna og barna forstår man virkelig hvor ekstremt mye arbeid som ligger bak det hun gjør. Og det hun leverer til dere lesere hver eneste dag. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg får høre "Sykt digg det må være å blogge. Tjene penger på å sitte på ræva" - Jeg tror faktisk jeg får høre det nesten hver eneste dag fra forskjellige personer.

Det gjør meg forbanna. Fordi jeg vet så godt at om de hadde hatt det samme pågangsmotet, den samme viljestyrken, og den samme viljen til å lykkes som toppbloggere i Norge, så ville de selv ha drevet firmaer og tjent de pengene de snakker om. 

De aller fleste i Norge jobber fra 08:00 til 16:00, så har de FRI resten av dagen. I tillegg til at de har FRI hele helgen. Tror du Anna har hatt FRI èn eneste helg de siste 5 årene? Bare en eneste kveld kanskje? Nei. 

Dama står opp mellom 04.00 og 06.00 stort sett hver eneste dag. 7 dager i uken, 365 dager i året. De sier at å være småbarnsforeldre er en 100% jobb. Vell, Anna er alene om de, så et enkelt regnestykke sier at hun jobber 200% som mor. I tillegg har hun en fulltidsjobb som Norges desidert største blogger, som igjen er en 140% stilling da hun jobber 7 dager i uken, i motsettning til de fleste som jobber 5 dager i uken. 

Det er 340% det. Det er 18 timer jobb, hver eneste dag i 7 dager det. I et år. I fem år! 

- Det er umulig å forstå, det må oppleves og ses for å skjønne hvor hard det er, og hvor mye hun står på i en helt vanlig hverdag alene med to små og Norges største blogg... 

Dette fant jeg i arkivet før jeg reiste fra Kypros: 

"Ungene er i seng. Jeg får for første gang i dag muligheten til å sette meg ned i sofaen og ta et dypt pust. Enda en dag er gjennomført. Jeg føler meg sliten, og tårene presser på. Jeg føler meg mer enn sliten, jeg føler meg rett og slett ferdig. Jeg vet at det ikke er over. Jeg vet at jobben ikke er ferdig. Jeg er en mamma, og en blogger. To jobber som krever hundre prosent av meg døgnet rundt. 

Nå er det kveld og tid for å jobbe, frem til en av barna trenger meg til å være der for dem. Jeg er utslitt, og vet at dagen i morgen blir lik som dagen i dag. Når skal jeg få en pause? Finnes det egentlig noen pauser i livet? Jeg er usikker... Nå har jeg i alle fall noen minutter til meg selv. Bare meg selv. Hva skal jeg tenke, hva skal jeg gjør? Alt som går rundt i toppen på meg angår barna eller bloggen. Kan jeg ikke skru det av noen minutter. Ta et dypt pust, og slappe av? 

Det siste døgnet har vært en av de værre. Jeg har så lyst til å få en dag pause, og en hel natt med søvn. I kveld kjenner jeg tanken av å bare ville gi opp...." 

Anna. Du er mitt største forbilde, min beste venn, og mitt lille crush. Jeg er ekstremt glad i deg, og ekstremt stolt av deg. Jeg håper du vet det. Og jeg håper du av og til klarer å legge deg med et smil. Selv om du er utslitt. Du er en helt fantastisk mor, en helt fantastisk jente, en fantastisk businesswoman, og har de mest fantastiske barna jeg har møtt. <3

MAMMA SIN SOLSTRÅLE

reklame

I dag er det siste dagen av helgen, og siste dagen med sjansen til å få 15% rabatt på alt på babyshop.no! Bruk rabattkoden ANNA15, og shop til you drop! Nettbutikken deres har så utrolig mye fint til baby og barn. Jeg tror faktisk at over 70% av både klesskapet til Michelle og William er bare klær og sko fra Babyshop.no. Min favoritt butikk til barna uten tvil. Kjolen Michelle har på seg finner dere HER, og skoene er i merke MOVE, som dere også finner på siden deres. Ha en super søndag videre!  Rabattkoden gjelder ikke Bugaboo og Emmaljunga. 





RUN.

 

I dag var jeg så heldig å få sove lenge! Mamma tok barna i dag, og jeg fikk brukt morgenen på meg selv. Jeg valgte derfor å ta meg en skikkelig joggetur langs strandpromenaden. Det var varmt, men herlig! Jeg følte for å springe så langt øye kunne se. Jeg har hatt veldig mye å tenke på den siste tiden, og vet ikke hvordan jeg skal rydde opp i tankene mine... Jeg har aldri i mitt liv vær så usikker på hva jeg vil i livet. 

Dette er et stort valg som faktisk blir med på å forme livet mitt, og barnas videre. I går fikk jeg beskjed om at enda en Kypros billett var bestilt, men denne gangen var det ikke Jan som kommer... Det er den andre siden av mine forvirrelser som skal komme ned å se sønnen sin, Michelle og meg... Han kommer allerede om en uke! 

Jeg har så mange tanker, og jeg burde egentlig sette meg ned for å skrive. Det er det som alltid har hjulpet meg gjennom ting tidligere. Å dele tanker med dere, har gitt meg svar på ting jeg har spurt meg selv om. Men nå ligger det bare en haug av blogginnlegg i arkivet som jeg faktisk ikke tør å poste. Jeg bestemte meg derfor for å prøve å lette på tankene med en løpetur.

Jeg vet ikke helt om løpeturen lettet noen av tankene mine, men jeg fikk i alle fall lettet på en god del svette, haha. Å løpe i 09.30 tiden på Kypros er varmere enn å løpe på den varmeste tiden i Norge. Jeg løp i 30 grader, og jeg kan ærlig si at jeg var sliten og varm etterpå. Dere kan se bilder fra joggeturen på instagram @Stavangermamma

 

HOUSE TOUR: THE MASTER BEDROOM

Jeg vet at det er mange av dere som har ventet i spenning på Housetour videoen, som jeg har lovet dere. Den er på vei, men det er ikke alle rom som er helt ferdige ennå, og derfor venter jeg en ukes tid med å lage den. I mellomtiden vil jeg derimot vise frem rom for rom i huset den neste uken, og håper at det faller i smark. Først ut er i overetasjen, på mitt soverom. Jeg har en fantastisk utsikt så langt jeg kan se utover Middelhavet til alle kanter fra sengen min. Herlig å våkne opp til det hver morgen! Kom gjerne med forslag til hvilket rom dere vil se neste gang! 













William 9 måneder

Tenk så fort tiden går, William er alt blitt 9 måneder gammel i dag. Nå begynner det virkelig å bli travelt. Han er overalt på kort tid, og skal gjøre alt han ikke har lov til. Jeg vil nå si at personligheten hans, har han hatt lenge. Han er en skikkelig god gutt, og vet med en gang om han har lov eller ikke til å gjøre forskjellige ting. Nå har William fått to veldig små søte tenner nede. Han står oppreist uten å holde seg, og går om han klarer holder i noe. Han er fantastisk. Jeg er så stolt, og må med stolthet si at hans aller første ord er "mamma" og det blir sagt i alle fall 150 ganger i løpet av en dag. 

Jeg tror ikke det er lenge til Will begynner å gå. Jeg kan nesten ikke vente til den dagen han tar sine første små skritt i livet uten hjelpemiddler. Han er så liten, men samtidig så stor. Han er min lille prins, som jeg egentlig vil skal være en liten baby for alltid. Likevel syns jeg det er så spennende å se ham lære seg nye ting hver eneste dag! 

Jeg er så evig takknemlig for å ha en så snill og god sønn som William er. Han er glad og førnøyd stort sett hele dagen, og smiler fra øre til øre! Han har alltid vært kliss lik pappaen sin og se til, men jeg må innrømme at jeg ser mer og mer likheter hos William og Michelle, som vil si at han begynner å ligne litt på mammaen sin også med tiden! En skikkelig hjerteknuser er han. Ønsker alle sammen en fin dag videre!

DENNE KAMPEN TAPTE JEG....

Har du noen gang følt for å gi opp? Bare legge bort alt å gi helt opp? Jeg har, opp til flere ganger. Jeg påpeker stadig vekk at det er slitsomt å være mamma, men sanheten er vel egentlig at det er sitsomt å være menneske, uansett situasjon, jobb eller rolle man har i livet. Noen ganger får vi nok. Noen ganger klarer ikke kroppen mer. Noen ganger er du utslitt. Vi er ikke lagd til å klare oss gjennom alt, en vakker dag dør vi alle uansett...

Jeg har lært meg som person og som mamma og velge mine kamper. Hvilke kamper jeg må ta, og stå på mitt, og hvilke kamper som kan ses lettere forbi. Når det kommer til barna så prøver jeg mitt beste 24 av 24 timer i døgnet. Men av og til så klarer man ikke å gi alt lengre... Det gjør i alle fall ikke jeg etter mange slitsomme dager på rad. I dag tapte jeg for første gang en kamp mot Michelle. Jeg ga opp, jeg ga meg. Jeg orket ikke mer.

Jeg hadde tatt på meg knall rød leppestift, som hun syns var veldig urettferdig. Jeg prøvde å muntre henne opp med at når hun ble litt større så kunne hun også få leppestift i akkurat den fargen hun ønsket selv. Men den dagen hun ble stor var litt for lenge til i hennes øyne, og hun mente at hun måtte jo også få lov til å få. Jeg prøve å si nei, det er ikke noe for små jenter. Jeg sa til og med at jeg kunne ta av min, om det var for dumt at hun ikke skulle få...

Hun slo seg helt vrang, og begynte å hyle og skrike som alle med en fire-åring i hus helt sikkert har opplevd. Jeg hadde sovet lite, og klarte ikke å roe henne ned, uansett hva jeg sa. Vi hadde dårlig tid, og måtte gå. Mens Michelle sto og nektet å gå ut dørene uten rød leppestift på seg.. Til slutt fikk jeg helt nok. Jeg orket ikke å ta den kampen. Michelle ble derfor med ut dørene glad og førnøyd i røde lepper...

Jeg var veldig skuffet over meg selv for å gi opp den kampen, med en gang. Men i ettertid så har jeg tenkt, hvorfor skulle hun ikke fått leppestift egentlig? Var det en kamp som var verdt å ta, i tillegg til og tape kampen? Jeg ser egentlig ingen problemer med den leppestiften på Michelle. Det var en engangs ting, som hun heldigvis ikke maser seg til hver eneste dag. Jeg er for utslitt til å ta kamper, jeg kan unngå. 

Om Michelle får ha på seg leppestift i en time, før den går av, av seg selv, skader jo ikke det noe. Tvert i mot, Michelle var snill som et lam resten av kvelden, og har aldri vært så fornøyd. Hvis så lite skal til for å glede henne så mye, så vil jeg jo heller se henne lykkelig og glad, enn å starte en krangel her hjemme! Syns faktisk hun kledde rødfargen fantastisk godt, om jeg skal innrømme det! 

- Klikk gjerne på "liker" knappen om du noen gang har følt deg sliten og utmattet, jeg tror virkelig ikke jeg er den eneste som har følt det... 

INGENTING ER BEDRE ENN MAMMA´S HJELP

God morgen, og god lørdag. Sent i natt kom endelig mamma inn dørene her hjemme. Jeg hadde hatt en kveld med veldig mange tanker og følelser, og hadde akkurat sovnet påp sofaen i det hun banket på døren i 03-tiden. Jeg er så glad for å ha mamma her igjen, det er ingenting som er bedre enn mamma´s hjelp, uansett hva det er hun hjelper til med. Om det barna, husarbeid, bloggen, eller rett og slett bare hjelper meg med å tenke riktig og gir meg råd. 

Etter i gårkveld har jeg innsett at jeg gjerne trenger litt mer hjelp enn hva jeg vanligvis trenger når det kommer til gutter og kjærlighetslivet. Jeg har så langt fått et råd, og det er å holde mine tanker litt for meg selv før jeg finner ut av hva jeg virkelig vil gjøre videre. Noe som jeg selv også er veldig enig i. Nå har dere sett en uke live med tanker og følelser som jeg faktisk har hatt i nåtid, så jeg håper at om en stund, så kan jeg komme tilbake til dere med en liten fortsettelse, på veien jeg valgte...

Det skal bli godt å ha mamma her kjenner jeg. Jeg kan faktisk sitte å skrive blogginnlegg midt på lyse dagen, selv om det er lørdag! William hviler for første gang i dag, og Michelle er ute i hagen med mormoren. Herlig å få litt tid til å komme seg etter en kveld som i går. Det ser ut til at jeg får veldig mye besøk neste uke, i tillegg til at mamma også er her, ettersom hun skal bli værende to uker denne gangen! 

Det å få hjelp, og det å ha folk jeg kjenner og er glade i på besøk, har gjort til at Kypros endelig føles mer hjemme. Jeg trives godt, og setter mer og mer pris på plassen og huset for hver eneste dag som går. Alt som skulle til var litt rutiner, og tryggheten fra de hjemme rundt meg. Nå håper jeg på to fantastiske uker sammen med mamma. Håper hun er like glad for å være tilbake som det vi er for å ha henne tilbake! 

Jeg ønsker alle sammen en strålende fin lørdag. Vi har fremdeles ingen planer for dagen, men siden det er lørdag og barnehagefri for Michelle, så tror jeg hun har litt større dømmekraft enn oss andre, når det kommer til planer for helgen, haha! Om jeg kjenner henne rett så tror jeg nok det blir tivoli på oss i kveld, men vi får se hva som er planen hennes, og hva hun har sett for seg. Ballett- timen i går gikk over all forventning, Michelle var superflink og hadde det veldig moro! 

EN NY AVLASTINING

reklame

I dag er jeg så heldig å få lov til å gi dere fantastiske blogglesere et unikt tilbud i samarbeid med Babyshop! Start helgen med et supert tilbud! Fra og med i dag får dere hele 15% rabatt med å bruke rabattkoden ANNA15 Dette tilbudet gjelder i alle Babyshop sine fysiske butikkene og på Babyshop.no! Løp og kjøp, dette tilbudet varer ut søndag! Babyshop har et stort utvalg av alt du trenger til barnas første leveår. De har klær som passer et hvert barns personlighet, og man finner veldig mye forskjellig inne på nettsiden deres, og i butikkene! 

Hjemme i Norge har jeg egentlig aldri satt noe særlig pris på hvor god avlasting det er å ha en barnestol. Jeg har tatt det helt for gitt at jeg slapp å holde minsten under alle måltidene. Både sine egne måltid, og våre andres. Det er mye som går ann å gjøre med en hånd, men når det kommer til det å spise, eller mate Will, så er det deilig å kunne ha de to armene jeg har fått til meg selv. 

Jeg var så heldig å få tilsendt en Babybjørn barnestol i slutten av uke nummer to her nede på Kypros. Livet var plutselig tusen ganger lettere når stolen var på plass. Jeg fikk meg en helt ny avlasting, som jeg tidligere ikke visste var en avlastning. Det er veldig vanskelig å ikke ha noe barnestol i hus, nå har jeg fått erfare det også. Jeg er veldig glad for at jeg slapp og vente så alt for lenge, men uken uten barnestolen i hus var et mareritt. 

Jeg måtte velge meg ut en babystol raskt, og valget falt på Babybjørn barnestolen som jeg faktisk har hatt til Michelle i Norge tidligere. Jeg brukte den også til William hjemme hos mamma den siste tiden, før jeg med tungt hjerte valgte å selge den på et av hagesalgene mine tidligere i sommer. Jeg tenkte overhodet ikke at jeg ville trenge den her nede på Kypros. Stolen er helt super, og William liker seg godt i den! 

Rabattkoden gjelder ikke Bugaboo og Emmaljunga.

EN GLAD OG SPENT JENTE!

Nå er Michelle superklar for sin aller første ballet-time her nede på Kypros. Hun har gledet seg til dette så lenge, og jeg håper at det blir sånn som hun har sett for seg. Jeg er kjempe spent på hennes vegne! Hver fredag fremover skal hun være på balletskolen. Det blir en fin start på mange helger fremover! God helg fra oss! 







EN DAG MED MANGE FØLELSER...

God morgen. Det var rart å stå opp i dag. Siste dagen med Jan i Kypros sammen med oss, noe jeg ærlig kan si er veldig trist, samtidig som det er andre ting som skjer i dag som jeg gleder meg veldig til. Heldigvis kommer mamma ned på Kypros med det flyet Jan skal reise hjem med, med andre ord så er det ikke så mange timer jeg vil bli sittende alene. Jeg hadde vært helt i kjelleren om Jan skulle ha reist, og det ikke var noen som kom inn for å skifte plass med han.

Etter en uke med utrolig mye help, og mye moro hadde blitt helt forferdelig å plutselig måtte stå på egne ben igjen. Jeg har hatt en fantastisk uke, og det tror jeg også kommer veldig tydelig frem i de siste blogginnleggene mine. Jan skrev et fantastisk blogginnlegg i går, som sjamerte meg i senk. Jeg skal nyte de siste timene med Jan, før det blir en tøff og trist avskjed i kveld...

Han er fantastisk, det er umulig å beskrive han bedre enn det. Han er så mye mer enn bare en venn, og det er skremmende... Jeg håper og tror jeg vil se han igjen om ikke lenge. Han er alltid velkommen ned, anytime. Det er veldig tydelig her hjemme at jeg ikke er den eneste som kommer til å savne ham. Barna har blitt så knyttet til ham denne uken, og Michelle har sagt flere ganger at han må komme på besøk mer! 

Ønsker alle sammen en fin start på helgen, og fredagen. Håper for vår del at dagen her hjemme blir lang og bra. Nyte nåtiden mens den er der, uten å bekymre oss for mye om hva som vil skje eller ikke skje fremover. Takk for alle fine tilbakemeldinger den siste uken, det betyr så fantastisk mye at dere setter av tid til å legge igjen en positiv kommentar. Jeg er evig takknemlig! 

JEG VIL LEVE LIVET MITT SAMMEN MED MIN BESTEVENN


Gjesteinnlegg - Jan 

Etter en uke sammen med Anna og barna her på Kypros sitter jeg igjen med mange tanker, og ikke minst mange følelser jeg ikke satt med for 3 år siden. Jeg møtte Anna i mai 2013, som faktisk begynner å bli en god stund siden. Lange før William kom til verden, og en Michelle som ikke var fylt 2 år en gang. 

Jeg har skrevet gjesteinnlegg her før. Og har snakket mye om Anna og min beundring for henne tidligere. Da først og fremst sett fra et bestevennperspektiv. Som jeg har sagt mange ganger, og som jeg enda sier til henne; "Jeg er fan av deg som person, ikke som blogger"

Aldri har jeg vært lengre rundt Anna og barna en det jeg har vært denne uken. Tidligere har jeg kun vært med henne og barna i maks 3 dager. Denne gangen ble det nesten 8. 

De siste dagene har jeg blitt nedringt av venner og familie som lurer på om innleggene den siste uken bare er et stunt? Eller er det faktisk sannhet i de? Jeg forklarer at det absolutt er sannhet. Alt er faktisk helt sant. Vi har det bedre sammen enn noen gang, og jeg trives oppriktig godt sammen med ungene, og sammen med Anna.

Jeg tror vi begge er ganske forvirret akkurat nå. Vi har jo trossalt vært venner i så lang tid. Men èn uke sammen, der vi stort sett er rundt hverandre 23 av 24 timer i døgnet gjør normalt at venner begynner å krangle. Det har vi enda ikke gjort, og jeg kan ærlig innrømme at det skremmer meg litt. 

Jeg er en person som ikke går inn i et forhold dersom jeg ikke er 100% innstilt på det. Og de siste 3 årene har jeg ikke kjent på den følelsen. Jeg er en person som gir alt av meg selv til personen jeg går inn i et forhold med, og jeg er i en alder der jeg ikke lengre ønsker å "leke" kjærester. Jeg kan med andre ord være en krevende kjæreste dersom jeg ikke får 100% tilbake.

Jeg vil leve livet mitt sammen med min bestevenn. Jeg vil reise, jeg vil drømme, jeg vil leve.

Men min bestevenn er ikke som alle andre bestevenner. Hun er tobarnsmor, hun bor i Kypros, hun lever et liv i offentligheten, med media og TV-team som en del av hverdagen. Og ikke minst, hun har to andre menn og forholde seg til. Hun har to barn som trenger stabilitet og trygghet. 

Anna er fantastisk. Og vi har ganske mye til felles kontra det vi hadde for 2,5 år siden. Vi er begge drømmere, med ambisjoner som vi tørr si høyt. I sommer sluttet jeg i jobben min som jeg har hatt de siste tre årene, og bestemte meg for å satse alt på mine egne prosjekter. Sterkt innspirert av en bestevenn som selv har satset alt!

Både meg og Anna deler disse drømmene, målene, ambisjonene, og vi har begge pushet hverandre for at vi skal klare å nå våre egne mål. Jeg har hjulpet henne med bloggen, og hun har hjulpet meg med shoppic.no som akkurat nå er mitt lille barn.

Kanskje kan vi en gang dele drømmene, målene og veiene mot de?

Jeg sitter med en følelse det er lenge siden jeg har kjent på, og jeg vet det blir tøft for meg å reise i morgen. Mye tøffere en det jeg så for meg når jeg landet her sist fredag. Jeg håper jeg lander i Kypros om ikke alt for lenge, for vi trenger tid til å finne ut av ting. Men dette er ikke noe PR-stunt, det er simpelthen tanker og følelser, med en ekstrem ærlighet. Som jeg synes er skummelt å dele med 80.000 mennesker. 

ET INTERVJU FRA HJERTET

Nå har vi filmet i en uke her nede, og i dag er siste dag med innspilling for denne gang! Jeg er klar for nytt intervju, og for å gi de siste kreftene. I går kveld ble det mye filming rundt temaet som jeg har blogget om den siste uken. Jeg tror også det blir et stor fokus på nettopp dette i dag i intervjuet også. Jeg er klar til å svare ærlig fra hjertet på mye av det dere alle har lurt på de siste dagene. Jeg fikk ikke tid til å videoblogge selv i går kveld, fordi det ble filming til langt på natt, så derfor skal jeg prøve igjen i kveld, å se om jeg også rekker å legge videoen ut i kveld! Ønsker dere alle en fin dag videre! 





OPPDRAGELSE ER IKKE MEDFØDT

Hver eneste morgen har vi en taxi-driver som henter oss. Han kjører oss til barnehagen, og kjører meg også for å hente henne på ettermiddagen. Hver eneste dag. Det er en herlig start på dagen å møte ham, for det finnes bare godhet og positiv energi av ham. I dag etter å ha levert Michelle i barnehagen begynte han å fortelle meg om hvor smart Michelle virker, og hvor tydelig og flink hun var til å snakke. Denne driveren er jo gresk, men snakker overraskende bra engelsk. 

Med andre ord så skjønner han ikke et eneste ord av hva jeg og Michelle sitter å snakker om i bilen. Likevel så sa han til meg i dag på vei hjem noe som uten tvil gjorde denne morgenen tusen ganger bedre. Han begynte å fortelle meg om hvor fantastisk mamma jeg var, og hvordan han elsket måten jeg og Michelle snakket sammen på. Han sa at jeg har gjort en fantastisk jobb med henne. Og det sier han bare ut i fra hva han har sett på bilturene frem og tilbake til barnahagen den siste tiden.

Det er ingenting i hele verden som gjør meg så glad som komplimenter om oppdragelsen til barna mine. Det er noe som virkelig treffer meg, og speielt om det er personer som ikke hadde trengt å si noe om det. Han får sin betaling uansett om han får med til å føles bra eller ikke. Jeg syns det er så godt å finne mennesker som bare har godhet i seg, og faktisk velger å dele dem med de rundt seg. 

For det meste så er folk som regel ute etter å kommentere noe om det er negativt, og ikke om du har gjort noe bra. Jeg får ofte høre at Michelle er smart, og lett og ha med å gjøre, og at jeg har vært heldig. Som om det ikke ligger noen som helst jobb bak en det å oppdra et barn. Hvordan barna blir har så mye mer å si på oppdragelse enn hva gjerne noen uten barn tror. For en god oppdragelse, holdninger, kommunikasjon, omgivelser, regler, konsekvenser,  kjærlighet og trygghet har alt å si på hvordan barna blir. 

Man blir ikke født med en super personlighet, og fantastiske holdninger, de må læres. Og med en gang noen faktisk gir meg tilbakemeldinger på nettopp det, er jeg i himmelen. Jan har også denne ukene hele tiden påpeket akkuratt dette. Hvordan han og Michelle skulle snike til seg noe sjokolade fra kjøleskapet, der Michelle stoppet han å sa at de måtte spørre mamma om lov først. 

I dag fikk jeg virkelig den klappen på skulderen som jeg trengte. En bekreftelse på at jeg gjør noe rett. At timene og arbeidet blir lagt merke til. Når de slitne dagene er verdt alt. Da sitter jeg å smiler fornøyd fra øre til øre, og kan nesten ikke vente på å se hvordan Michelle og William vil vokse opp å bli når de blir eldre. I dag hyller jeg min mamma, og alle andre mødre der ute! Jobben vi gjør er fantastisk, vi må bare minne oss selv på det av og til! 

PRØVER MITT BESTE

 

Fytti-katta for noen travle dager. I dag lot jeg mobilen ligge hjemme mens vi var en tur på stranda. Det har vært så mye de siste dagene at jeg kjenner jeg begynner å bli rimelig sliten. Sliten mentalt og fysisk. Jeg jobber dag inn og dag ut, med barna og bloggen, samtidig som jeg også har kameraene rundt med nesten hele dagene, og mange av kveldene. Nå er det sånn at karieren min er en stor del av livet mitt og jeg prøver mitt beste på å levere hele tiden. Men i kveld... I kveld er jeg sliten! Nå må jeg løpe videre, for Jan og jeg skal ut å spise med barna. Kameraene er selvsagt tilstede, og vi er allerede for sene... Tenkte at jeg kunne lage en liten videoblogg i kveld, som gjerne utrykker litt mer av hva jeg tenker og føler i disse dager. Håper alle sammen får en fin ettermiddag!  

LETS GO TO THE BEACH!

Nå skal vi teste ut strandlivet igjen. Michelle er ferdig i barnehagen for dagen, og vi er klar for å oppleve en ny ettermiddag. Filmkameraet er selvsagt på plass, så her skal det jobbes! Været har heldigvis blitt noe bedre her på Kypros, men vi lever enda i en sky av sand. Likevel trenger vi å komme oss ut av huset litt nå, og håper at ikke været er for gale. Ønsker alle sammen en strålende fin onsdag videre! 

DET VERSTE MED MEG.

 

Jeg tror du som leser hadde fått sjokk om du møtte meg, og prøvde å føre en samtale. Speielt om samtalen handlet om følelser. Jeg er en blogger, og det å legge ut på følelser og tanker ned på papir er det jeg er flinkest til... Det er lett å skrive, det er en trygghet bak det. Når jeg skal sitte å føre den samme samtalen jeg tidligere delte i et blogginnlegg til 80 000, til en person, ansikt til ansikt, så er det en helt annen situasjon. 

Jeg blir helt stum. Jeg klarer ikke å få samlet tankene mine, og jeg klarer ikke å sette ord på hva jeg tenker og mener. Alt blir så mye mer vanskelig når jeg må forklare meg. Når jeg skal være like åpen og ærlig som jeg vanligvis er når jeg er alene og sitter å skriver. Jeg blir tatt helt ut fra min egen komfortsone når jeg skal brette ut tanker og følelser høyt. En ting er å skrive det, en annen ting er å snakke om det. 

Jeg er helt ærlig i alt jeg skriver, når jeg begynner å brette ut på følelsene mine på bloggen. Bloggen min er som en levende dagbok som jeg hele tiden får respons fra dere lesere. Jeg får svar på spørsmål jeg stiller meg selv, samtidig som jeg får støtte og hat. Det er alt en del av hele prossen. En livshobby og jobb, som jeg trives veldig godt med. Bloggen har hjulpet meg gjennom veldig tøffe tider, og jeg har en respekt for bloggen min. 

Den har på mange måter fungert som en psykolog for meg. Gjerne litt rart, men det er sant. Jeg klarer å se, klarer å tenke og å få svar på ting jeg lurer på når jeg begynner å skrive. Jeg har gått fra å være elendig på skolen, til å faktisk være en av de flinkeste i skriving, og finner virkelig gleden i det å skrive. Når det kommer til snakking derimot, så er jeg et helt annet menneske.

Det værste med meg, er at jeg lukker meg helt og sperrer alt av tanker inne. Selv de enkleste ting klarer jeg ikke å få frem når jeg sitter ansikt til ansikt og skal forklare hva jeg føler fra langt inni hjertet mitt. I går kveld hadde jeg og Jan den der talken som bare måtte komme. Jeg har skrevet innlegg på innlegg uten å helt komme med noen forklaring til han, utenom den vanlige bekreftelsen som vi hele tiden gjennom dagene kommer med. 

Han sto for mesteparten av snakkingen som vanlig, og jeg satt der og gikk mer og mer inn i meg selv. Jeg prøvde å stable ordene etter hverandre, men ikke en eneste setning klarte jeg å få frem. Hvordan er det mulig at det skal være så vanskelig, når det er så lett å skrive ned tankene på et hvit ark. Min værste egenskap er det å utrykke hva jeg tenker. Samtidig som det også er det jeg kan best, bare på helt forskjellige måter...

Jeg tror aldri jeg vil forandre meg når det kommer til dette, og det syns jeg er trist, samtidig som jeg tror det er muligheter for meg og forbedre meg kraftig. Med tiden følger alle svar. Det stemmer i de aller fleste situasjoner for meg i alle fall. Både når det kommer til valg som må tas, kjærlighetslivet, eller rett og slett bare det å være meg selv ting som jeg ikke kan, eller som kan forbedres. 

VELGE MED HJERTET, ELLER HODET...



Jeg har aldri vært typen til å snakke om følelser og sånn i nåtid, men venter som regel til jeg vet litt mer. Jeg pleier å vente til jeg har fått en liten bekreftelse, eller en liten tanke om det jeg føler er noe som faktisk bør sies høyt. Likevel så sitter jeg her å skriver om akkurat det jeg tenker i dette minuttet. Jeg sitter å ser Jan sitte med William på fanget, og Michelle ligger ved siden av på sofaen. Hele gjengen er helt avslappet, og koser seg i hverandres selskap...

Jeg finner en "familie" situasjon i alt vi gjør om dagene. Det er noe jeg har savnet i livet mitt, og noe jeg virkelig ser frem til å få fast. En pappa person i familien, har mye mer å si enn hva jeg har tenkt tidligere. Jeg står å vipper på tanken om å følge hva tankene mine har sagt er rett, og hva hjertet mitt føler. Syns det er skikkelig skummelt å sitte å skrive dette nå... 

Helt siden jeg ble gravid med William har jeg hatt vanskeligheter for å se etter en kjæreste. Sannheten er vel at jeg hele tiden har håpet at meg og pappaen til William ville finne veien tilbake til hverandre, noe som ikke ser ut til å ville skje på noen år. Jeg har likevel ikke følt meg singel, og ikke sett på andre gutter. Men nå plutselig så ser jeg at det finnes andre der ute for meg. Det finnes noen som er villig til å ofre mye for å se et smil rundt munnen på meg. 

Jeg har endelig innsett at det er noen som er der for meg, uansett. Skal jeg lytte til hjertet og åpne øyene for å se hva jeg har, til tross for at jeg ikke har barn med han. Eller skal jeg sitte alene i mange år, for gjerne en vakker dag ende opp med en som ikke er tilstedet for oss nå? Jeg går litt hardt ut nå, og det er bare tanker og følelser som krangler om plassen nå... Jeg vil så gjerne ha noen svar. 

Jeg vet ikke hva det beste er, for akkurat nå sitter jeg her og er alt for glad i to gutter. En som jeg har et langt forhold med, og en sønn sammen med, eller en person som er villig til å ofre alt for å få meg til å smile og være glad. En som passer på barna mine, og hjelper meg dag og natt selv om ikke en av dem er hans, men likevel behandler begge to som sine egne... 

Nå har Jan og Michelle laget en hytte her i stuen med hagemøbelputene'', mens han danser rundt med William som er strålende fornøyd. Uansett hva og hvem, så er jeg fornøyd med situasjonen min i dag. Jeg har den familie følelsen som jeg en vakker dag ønsker å våkne opp til hver eneste dag...

FILMCREWET ER PÅ PLASS!

Jeg vet at det har vært flere av dere som har lagt merke til myggen som har kommet seg med på bildene på bloggen den siste uken. Og da kan dere jo bare gjette hva som fåregår her nede på Kypros. Jeg er tilbake på jobb, og filmteamet er på plass. Jeg kan desverre ikke si noe om hva vi filmer til, men det skal dere selvfølgelig få vite mer om senere. 

I dag har det vært en ekstremt intensiv dag med mye filming. Vi har rett og slett filmet hele dagen. Crewet var på plass kl. 07.00, og vi er ikke ferdige før langt ute på kvelden. Gøy, men slitsomt. Jeg er ikke helt i form i dag i utgangspunktet, men heldigvis er barna friske og fine! Håper alle sammen har hatt en super dag så langt. Her lever vi fremdeles i en forferdelig luft, som gjør at vi blir holdt innendørs. 

SANDSTORM

Det siste døgnet har vi levd i en sand-dyne. Alt rundt oss er bare sand, og luften vi puster inn er ikke noe behagelig. Vi skal derfor prøve å holde oss mest mulig innendørs i dag. Det er varmere enn noen gang, og solen er ikke tilstedet en gang, huff for et vær. I norske regndager er det mye klaging på været, men jeg tror faktisk jeg heller ville foretrukket å være i pøsende kaldt regnvær, fremfor å leve i en sandsky som det er umulig å puste normalt i....

Jeg og William har mye vi skal gjøre i dag så det var ikke helt etter planen at været er som det er. Jeg vil jo ikke utsette barna for å bli syke av å puste inn denne luften. Dette været skal komme fra Afrika var det noen som sa her i dag tidlig. Og noen fortalte meg også at de aldri har sett Kypros som dette. Det går ikke ann å se lengre enn ti meter foran seg, og minner veldig om en sterk tåke, med en ekkel luft. Aldri opplvd noe lignende før. 

De neste timene skal jeg derfor bruke på å vaske huset menst minsten sover. Michelle er i barnehagen nå, så da har jeg litt tid til meg selv. Jan har trosset vær og vind og gått ned på stranda, haha, akkuratt som om det ikke er nok sand i luften, så tok han altså turen ned der. I dag tidlig var guttene hjemme alene, mens jeg leverte Michelle i barnehagen. Jeg fikk noen snapper, og det så ut som de hadde det riktig så koselig uten oss jentene i hus! Sjekk gjerne snapchat-bilde Jan sendte meg her! Ikke glem å like facebook siden min. Ønsker dere alle sammen en fin dag videre. 

DET ER UMULIG Å IKKE FALLE FOR HAN....

Etter en skikkelig travel dag med ungene, er det deilig å endelig slappe litt av sammen med Jan, alene. Det er fantastisk å ha han her, og han er til stor hjelp med barna og for min trivsel her nede. Nå har vi akkurat poppet champangen, og skal nye en magisk kveld ved bassenget! 

Jeg blir så imponert over hvordan Jan overasker meg gang på gang, og imponerer. Han er helt fantastisk, og verden hadde virkelig trengt flere av han. Jeg kjenner det er umulig og ikke falle for han og situasjonen når det plutselig kommer en person her hjemme som med en gang skaper en familiefølelse for meg. En "fars" rolle, som hjelper til med husarbeid, mat, nettene, og generelt holder barna fornøyd og glade. Jeg kommer til å måtte lete lenge for å finne noen som er like bra som Jan... Han er fantastisk. 



5 SPØRSMÅL OG SVAR - DEL4


Michelle, språk og barnehagen: 
Det var utrolig mange spørsmål rundt nettopp dette, så da tenkte jeg å gi dere svar på mest mulig i et svar. Michelle har jo alltid hørt oss snakke litt engelsk hjemme, og har plukket opp noen ord derifra. Men det er selvsagt nytt for henne med et helt nytt språk. Kommunikasjon er bassert på 80% kroppsspråk hos oss alle. Og jeg vil like å tro at barna til og med er flinkere på kroppspråket, og komunikasjonen med andre med ulikt språk enn det vi eldre er. Det hjelper selvsagt at hun kan både telle, farger og hverdagsord på engelsk allerede. Hun liker seg i barnehagen, og da har jeg troen på at kommunikasjonen går greit. Jeg har allerede hørt henne komme hjem å si nye engelske ord! Vi snakker mest mulig engelsk her hjemme til William, og Michelle tar fort opp noen gloser her og der, som hun bruker selv! Jeg tror jeg har hatt det vanskeligere enn henne med å levere henne i barnehagen her nede, og det er jo godt! 

Har du norske eller greske tv-kanaler? 
Jeg er virkelig ikke et tv-menneske, og har egentlig tven mest til pynt i stua. Tv-kanalene er greske. Derfor ser vi som regel på filmer som vi har tatt med oss hjemmefra, eller så finner jeg frem Michelle sine yndlingsprogram på nettet, så hun får sett det på norsk. Selv så ser jeg nesten aldri på tv, men om jeg gjør så søker jeg det opp på nettet jeg også. Jeg prøver å sette på filmene hun allerede kjenner til på engesk når vi ser dem, sånn at Michelle kan få med seg noen nye ord når hun ser film også. Hun har faktisk lært mye av det, etter som hun kan alle replikkene utenatt i både Frost og Happy Feet! 

Skal du begynne på skole igjen når du kommer tilbake til Norge neste år? 
Det var jo egentlig planen at jeg skulle tilbake på skolebenken denne høsten. Jeg kom inn på den skolen jeg ønsket, men jeg fikk ikke barnehageplass til lille Will, som vil si at jeg måtte være hjemme med han dette året uansett hvor jeg var i verden. Han er født i desember, noe som er helt feil tid på året å bli født, om du ønsker barnehageplass det første leveåret. Jeg er egentlig veldig glad for at jeg ikke måtte tilbake på skolen nå. Nå er jobben min å være den beste mammaen jeg kan være alene med to små, samtidig som jeg har en blogg som jeg er knyttet til. Jeg lever et helt annet liv enn de aller fleste på min egen alder. Det er nå jeg tjener mine penger, og gjerne synd å si det, men jeg kommer aldri i mitt liv til å tjene så bra som jeg gjør nå. Derfor må jeg prioritere jobben min mens jeg har den. Jeg kommer ikke til å kunne leve av bloggen resten av livet, så en utdannelse trenger jeg, men det er bare ikke nå jeg trenger den. Jeg skal sette meg tilbake på skolebenken, den dagen jeg har energi til overs og er motivert til det. Nå har jeg alt for mye annet som skjer i livet mitt, som er viktigere enn skole. Når barna er blitt litt større, og bloggen er borte kan jeg begynne å gjøre lekser og lese til eksamen igjen! 

Når har du tenkt å la William begynne i barnehage? 
Jeg har egentlig tenkt å ha ham hjemme under hele oppholdet på Kypros. Gjerne de siste månedene, så kan han være med Michelle noen timer i uken i barnehagen. Vi reiser jo hjem når han er blitt 1,5 år, så det er jo normalt å være i barnehage i den alderen. Jeg har fått plass til både han og Michelle i barnehage hjemme i Norge fra august 2016. 

Hvordan kombinerer du bloggingen og barna? 
Barna kommer alltid først uansett hva. De kommer foran mine behov hundre ganger, før jeg kan ofre en eneste tanke på meg selv. Bloggen er på et vis som min tredje baby. Jeg må sette bloggen foran meg selv i stor grad. Jeg har lært meg en metode som funker supert som både fulltids alenemamma, og som landets største blogger. Jeg har barna 24 timer i døgnet, men heldigvis så sover de i alle fall et par timer hver natt, og på dagtid. Når barna er i seng om kveldene så skriver jeg så mange blogginnlegg jeg klarer, før jeg går i seng. Jeg lager alle blogginnleggene til neste dag, klar før jeg lar meg selv gå å legge meg. Av og til har jeg mer tid og energi til overs, og da skriver jeg flere innlegg som jeg lagrer i utkast. Jeg poster 3-4 blogginnlegg hver eneste dag. Likevel så tar det meg bare 5 minutter å poste innelggene, som er laget klar på forhånd. Jeg poster når William hviler, noe han gjør to ganger til dagen. Da er Michelle enten i barnehagen, eller så sitter hun på siden av meg og skriver bokstaver. Bloggtid, er tegnetid her hjemme. Når blogginnleggene mine er skrevet på forhånd kan jeg fukusere hundre prosent på hva Michelle snakker om ved siden av meg, mens jeg klikker på publiseringsknappen. Jeg er ikke på pc og mobil, med mindre jeg jobber. Og det er overraskende liten tid jeg bruker, når barna er tilstede. Det handler om å være effektiv når jeg har muligheten, og fokusere på barna når jeg ikke jobber. Den vanlige "facebook-tiden" som andre har på mobil og pc, bruker jeg til å blogge og dele innlegg til å forsørge familien min. Jeg har lært meg en rutine på kombinasjonen som passer oss bra, og som gjør at bloggen blir skjermet mer for barna, enn hva det gjerne ser ut til her på bloggen. Det er viktig for meg at barna ikke ser på min jobbetid på bloggen som en negativ tid, men heller at Michelle gleder seg til å lære nye bokstaver, og bli flinkere til å skrive flere ord! Med andre ord. Når andre mammabloggere sier at "det er umulig å lage 3 blogginnlegg hver dag, uten at det går ut over barna". Så sitter jeg på nettene å skriver, mens de mest sannsynlig sover. 

HVOR ER JEG NÅ?

I dag våknet jeg opp på en sofa i en ukjent stue. Jeg våknet opp etter en veldig lang og slisom natt, og klarte ikke å kjenne meg igjen når jeg åpnet øyene denne morgenen. Barna har holdt meg våken hele natten, og jeg var for trøtt til å klare å se at jeg våknet opp på sofaen i min egen nye stue. Jeg kan vel trygt si at jeg ikke har fått tid til å teste ut sofaen med en hvil, før jeg har krasjlandet der i natt. Jeg har nok vært for trøtt til å gidde å gå opp trappen til rommet mitt, for jeg visste vel at barna ville våkne igjen før det var morgen. 

Jeg våknet også opp i William sin babyseng tidligere i natt. Der var litt mer betryggende for da så jeg i alle fall hvor jeg var med en gang. Mens å vokne opp i dag tidlig på sofaen føltes som om jeg hadde vært på en knall hard fest og blitt for full til å vite hvor jeg endte opp for å legge meg. Jeg hadde ikke ennå lagt meg i går kveld før barna begynte. Den ene vekker den andre, og sånn holder det på. 

Michelle slo seg plutselig helt vrang, og jeg måtte inn til henne i alle fall 4 ganger før jeg la meg. Hun fikk til slutt lov til å være med opp til meg og sove på mitt rom for å ikke vekke broren. William hadde allerede våknet to ganger innimellom Michelle. Når jeg endelig la meg i 22.00-tiden, var det minsten som trengte mammaen sin. Jeg husker å gå ned til han i alle fall 5 ganger, før jeg sovnet i sengen hans. 

Da jeg våknet igjen for å lage en flaske til han, så jeg at klokken begynte å nærme seg 04.00. Jeg har en regel på at det aldri er morgen før 04. Jeg nekter å stå opp før det, spesielt om jeg ikke enda har fått sovet noe selv- Jeg blir jo helt vrak, og skal tross alt være hundre prosent tilstede det neste døgnet for dem også. Etter jeg ga William den siste flasken, må jeg ha gått og lagt meg på sofaen, rett og slett! 

Jeg syns det er skummelt å se hvor mye det å ikke få nok søvn påvirker oss. Man trenger søvn, alle sammen. Selv superhelter trenger en natts søvn for å lade opp kreftene til å redde verden dagen etter. Jeg fikk meg to timers søvn i natt, og det kjenner jeg overhodet ikke er nok. Speielt ikke med tanke på at de siste ukene har vært lite søvn hver eneste natt. Hvor mange timer sov du i natt? 

OCEAN AQUARIUM PARK

Vi har hatt en super dag i Aquarium park i dag. Michelle syns det var kjempegøy, så det var bra. Jeg må innrømme at jeg ikke syns det selv. Jeg ble skuffet over hvor lite det var og hvor små burene var, og skitne burene var... Jeg ble rett og slett litt trist, og syns synd på dem, så der skal vi ikke dra tilbake. Men jeg er glad for å ha vært der, for da trenger jeg ikke å tenke på å oppleve det igjen. Dyrene i dyreparken i Kristiansand har et luksusliv i de digre burene, sammeliknet med det dyrene har her. Huff.. Enda en helg er overstått, og en ny uke igjen i morgen. Ønsker alle en fin avsluttning på søndagen! 











SØNDAGS-FROKOST

sponset

God morgen! I dag har vi hatt en deilig og lang søndagsfrokost her hjemme på Kypros. Etter en travel dag i går, var det herlig å kunne nyte morgenstunden sammen. William tester stadig ut nye ting. I dag var det Stabburet makrell i tomat som var på menyen. Det er så sunt, og jeg syns det er viktig at barna bli kjent med gode matvaner fra tidlig alder. Selv om vi nå er i utlandet, er det viktig at barna likevel får i seg den samme sunne maten som hjemme. 

Derfor pakket jeg med meg noen bokser med Stabburet makrell i kofferten. Det er jo ikke så veldig mange plasser man finner det her nede. Selv om det gjerne finnes en plass eller to, så koster det jo mange ganger mer enn hva det gjør hjemme i Norge. Barna er under utvikling hele tiden, og fisk er bra for hjernen! I en skive med marell i tomat, får barna i seg nok Omega3 fettsyrer til å dekke hele dagsbehovet!

Nå som Michelle har begynt i barnehagen har en ny hverdag startet. Frokost spiser hun hjemme før hun skal avsted, og så har hun lunch med seg i matboksen. I tillegg har de et fruktmåltid som barnehagen serverer barna. Det er godt å se at den nye barnehagen her på Kypros også har fokus på sunn og næringsrik mat for de små. 

SUNDAY IS FUNDAY

Nå pakker vi sekken, og er klar for en liten oppdagelsestur! Vi skal nemlig gå i en park vi aldri har vært i før i dag. Michelle er jo kjempe opptatt av pigviner og fisker, og egentlig dyr generelt, så denne dagen er for å glede henne litt, mens hun ennå har helg! Vi skal nemlig i Ocean Aquarum park! Jeg vet ikke hvordan det er, men jeg tror det er som en liten dyrepark, bare for dyr som lever i og rundt vannet! Michelle har gledet selv veldig til dette, og jeg håper vi får en morsom dag! Men først skal vi nyte en lang og god frokost. Ønsker dere alle en super søndag!


EN TRAVEL LØRDAG

I dag har det vært mye som har skjedd hele dagen. Deilig å kunne se at travle dager er positive dager. Som regel så føler at det er en negativ ting og være travel, og ha mange planer. Men i dag har jeg kommet meg positivt ut av det. Jeg er så glad for å ha fått besøk, og Michelle er også veldig glad for å se Jan igjen! Nå skal vi roe oss litt, og ta kvelden med ro her hjemme! Håper alle sammen har hatt en fin start på helgen! 



DE VANSKELIGE SPØRSMÅLENE

Om man har eller har hatt en fire-åring i hus, så vet man at det kan komme vanskelige spørsmål på de rareste tidspunkt. Jeg tror alle fire-åringer er veldig nysgjerrige, men gjerne noen mer enn andre. Jeg har en liten frøken som er veldig nysgjerrig, og som daglig spør meg tusen spørsmål. Omtrent alt jeg sier eller ber henne om å gjøre, får jeg spørsmålet "Hvorfor" tilbake. Og hun spør gjerne hvorfor på hvert eneste svar jeg gir henne. 

Det er de vanlige spørsmålene, som jeg ikke har noe problemer med, uten og av og til ikke klare å holde masken lengre, og begynne å le fordi jeg ikke vet svaret på hvorfor. Jeg vet ikke hvorfor gresset er grønt, og hvorfor vannet og himmelen er blå, men likevel så syns Michelle jeg burde ha alle svarene på dette, noe jeg syns er veldig morsomt. Mamma vet alt, har jeg alltid trodd, og jeg ser også at det er noe de fleste barn tenker.

En ting er å få de vanlige spørsmålene, men problemet kommer når hun stiller meg de vanskelige spørsmålene. "Hvordan kom jeg inn i magen din" "Hvordan lagde du og pappa meg?" "Hvorfor lagde dere meg?" "Hvordan kom jeg ut av frøet i magen din?" Hvor kommer babyen ut fra magen til mammaen?" 

Jeg syns personlig at det er alt for tidlig å begynne å fortelle Michelle om sex, og hva som skal til for å lage et barn. Selv om jeg har lest at mange som har greie på det, mener man skal snakke til barna om sex fra de er små. Jeg syns det holder i stor grad at Michelle vet forskjellen på gutter og jenter nedentil. Jeg har ingen planer om å begynne å forklare henne noe mer om hvordan ting må gjøres mer enn det. 

Hun vet at det må en mamma og en pappa til for å lage en baby, og hun vet at babyen i magen er et lite frø før den begynner å vokse. Jeg syns det er veldig vanskelig å svare på spørsmål hun stiller meg når det kommer til hvordan babyer blir til, men jeg reagerte veldig på et av spørsmålene hun har kommet med. "Hvorfor lagte du og pappa meg?" Jeg vet ikke hva baktankene hennes rundt dette spørsmålet var, men det fikk meg i alle fall til å begynne å tenke. 

Det jeg svarte henne på spørsmålet var som sikkert alle andre foreldre også villet svart sin fire-åring: "Meg og pappa ville ha noe som er perfekt, og da kunne det bare bli deg"! Det hadde selvsagt aldri falt meg inn å begynne å forklare at hun bare kom, og at hun ikke var planlagt på noen måte, for det tror jeg veldig få av oss egentlig var... Jeg kom i alle fall som et sjokk for mine foreldre, bare 17 måneder etter at broren min ble født...

Jeg syns det er så viktig å svare på spørsmålene hennes på riktig måte, men uten å såre henne på et eller annet vis. Hun er en jente som har veldig mange følelser, samtidig som hun er smart og skjønner mye! Men når det kommer til spørmål om henne, så blir jeg veldig redd for hvordan jeg skal svare henne best mulig, på riktig måte. Det er heldigvis litt lettere å forklare at hun faktisk kom ut av magen min, i og med at jeg hadde keisersnitt med henne.

Men hun vet likevel at William kom ut nedentil, og at det er der de aller fleste babyene kommer ut av magen. Hun syns selvsagt det var litt morsomt, men jeg syns det er viktig at hun lærer seg slike ting, så kan vi heller komme tilbake til selve sex-praten når hun blir litt eldre, og jeg har forberedt meg på hva jeg skal si, og hvilke ord jeg skal bruke! 

INGEN ER SOM DU

Jeg har spurt meg selv flere ganger denne sommeren, hvordan det er mulig at jeg har vært så heldig. Det er veldig mange venner som har kommet og gått gjennom livet mitt, men det er en person som alltid er er der for meg og stiller opp når jeg trenger ham. Jeg har kjent Jan i tre år denne sommeren, og jeg kan med trygghet si at det ikke finnes mange personer i verden som er så gode som han. 

Han kjenner meg bedre enn de fleste, og det går an å være sammen med han uansett hvordan humøret mitt er. Er jeg trist og lei meg, får han meg som regel alltid til å smile på en eller annen måte. Er jeg glad, får han meg til å le så jeg griner. Jeg trives så godt i hans selskap, og kan være hundre prosent meg selv. Vi kan være seriøse og snakke om jobb og fremtiden, samtidig som vi har vår syke humor som ingen andre skjønner noe av. 

Jeg er så heldig som har en venn som Jan. Jeg er så utrolig glad i ham, og det var så godt å se han igjen i natt. Det er ikke lenge siden jeg så han forrige gang, og det kom uventet og overraskende at vi skulle ses igjen så tidlig. Jeg er så glad for at han er kommet ned til Kypros, og denne uken skal nytes! Jeg sitter og smiler fra øre til øre nå. Jeg føler på mange måter at jeg aldri helt klarer å vise ham hvor mye jeg setter pris på han...

...Derfor prøver jeg her. Han sier selv at han i aale sår har vært en av mine største fans, ikke bare fan av arbeidet jeg legger i bloggen, men fan av hvordan jeg er som person. Han ser meg for den personen jeg er bak bloggen, og bak mammalivet. Han kjenner meg som den jenta jeg er alene. Jeg føler mange ganger at jeg ikke fortjener å ha en person i livet mitt som er så god som han. Han er fantastisk på alle måter. 

Jeg kan skrive tusenvis av ord på hvor godt han alltid behandler meg og barna. Likevel så tror jeg ikke det er mulig å se hvor mye alt han gjør betyr for meg. Vi har hatt våre perioder der vi ikke har snakket sammen. Mest fordi jeg har stengt ham ute... fordi det er det jeg er flinkest til. Men når vi tar opp kontakten igjen, så er han alltid der, hundre prosent. Vi kan snakkes i timesvis på telefonen, uten et eneste kjedelig øyeblikk. 

Hver gang du har hentet og kjørt meg hjem, har samtalene gått i ett fra Stavanger til Kristiansand og tilbake igjen. Det er veldig imponerende, med tanke på at jeg virkelig ikke er noe flink til å snakke. Det sier mye om deg, og den tryggheten du gir meg. Noen venner blir for alltid, og jeg har troen på at du og meg alltid vil ha samtalene gående i fremtiden. Jeg håper at denne uken blir bra, og at du koser deg med oss på Kyoros. Kjempeglad i deg, Jan, jeg håper du vet det veldig godt! 

ET FARVEL FOR DENNE GANG

Denne uken har virkelig godt fort. Jeg skal innrømme at denne uken med mamma tilstede har gjort min trivsel her nede mye mye bedre. Jeg trengte litt tid for å komme meg inn i en ny hverdag, og nye rutiner med barna. Mamma har vært til stor hjelp denne uken, og jeg takker henne til tusen for å komme ned på en spontantur som hun gjorde. Planen var hele veien at hun skulle komme ned, men bilettetene hun fikk fra meg til bursdagen sin er 11.september.

Noe som vil si at hun allerede er tilbake igjen om en uke akkurat. Da skal hun faktisk være i to uker. Jeg er veldig takknemlig for at hun har muligheten og lyst til å være her sammen med oss! Jeg trodde aldri jeg ville få så hjemlengsel som jeg gjorde i starten av oppholdet vårt her nede. Men sannheten er vel ganske enkel. Jeg har alltid vært veldig mammadalt, og har alltid følt at livet er lettere når hun er nær meg. 

Det er heldigvis ikke en trist avskjed i kveld. Jeg skal bare sitte oppe noen timer før min gode venn Jan, kommer inn dørene her hjemme. Jeg er ikke noe glad i å være alene, spesielt ikke når jeg ikke er helt på hjemmebane ennå i en helt ny verden. Jeg skal bruke disse timene alene til å lette på tankene og skrive ned blogginnlegg. Det er uten tvil den beste terapien for meg. Jeg har mange tanker i kveld, og det skal bli godt å få skrevet det ned svart på hvitt. 

GIRLS ONLY

God fredagsettermiddag! Nå har vi startet kvelden hjemme hos oss som er en time foran dere i Norge. Jeg og Michelle har funnet frem litt fredagskos, og er godt i gang med jentekvelden vår med Happy Feet på tv! Ønsker alle sammen en fantastisk helg! 




ALT ER IKKE BARE LUKSUS OG IDYLL

I dag har jeg stått på hele dagen. Den ene dagen jeg skulle ta livet litt med ro, og samle opp energi til uken som kommer. Jeg har vasket og vasket ute. Drømmelivet med sol og varme, og en stor villa er ikke bare avslappende og koselig. Det er et stort hus, og stort ute-område som skal holdes rent. Jeg tror aldri jeg har vært så svett i mitt liv, ekkelt men sant. Jeg renner. Nå har jeg akkurat vasket hele gjerde på fremsiden av huset, og alt av gulver utendørs! Mye jobb, men fint ble det! Nå skal vi gå å hente Michelle i barnehagen, og ta oss en vel fortjent helg! 






GOD MORGEN FREDAG

Deilig å våkne opp til fredag og helg! I dag er det mye som skal skje, samtidig som det ikke er noe vi skal gjøre på dagtid mens Michelle er i barnehagen. Vi har vært i butikken og handlet inn mye mat og drikke. Men resten av dagen skal vi holde oss hjemme rundt huset som i går. Det er deilig å slappe av litt. Vi har mye planer for helgen, og uken i vente, så jeg tenker at jeg kan bruke dagen i dag på å vaske og styre på her hjemme! Ønsker alle sammen en strålende fin fredag! 








woman in red

I  dag hadde vi en fantastisk solnedgang, så vi gikk en liten tur ned på stranda foran huset vårt. Nydelig med solnedgang, det må jeg si. I kveld er mamma sin siste kveld her nede på Kypros for denne gang. Det er ikke lenge til hun kommer tilbake, men kvelden skal likevel nytes! Jeg har lagt ut en liten video på instagram fra stranden, sjekk den ut @Stavangermamma. Håper alle sammen har hatt en kjempe fin dag. 



NOEN KOMMER, MENS ANDRE GÅR

I morgen er det fredag, noe som betyr reise dag. Jeg føler mye av trivselen for min del, her nede, handler om trygghet. Jeg finner trygget i å være sammen med de som står meg nær, og de som kan hjelpe til med barna, bloggen og innflyttingen. Nå har mamma vært her nede en uke med oss, og det har vært til stor hjelp. Jeg er evig takknemlig for at hun kunne komme ned denne uken. 

Jeg følte ikke for å være alene igjen riktig enda, så derfor får vi nytt besøk allerede i morgen når mamma drar. I kveld kommer min gode fantastiske venn Jan, ned på en liten ferietur for å være sammen med meg og barna. Michelle har gledet seg masse til å se Jan igjen. Og det skal jeg ikke legge skjul på at jeg også har! Det kommer til å bli så koselig å ha han her på Kypros denne uken, før mamma kommer ned igjen. 

Planen var hele veien at hun skulle komme ned til Kypros 11. september, og denne uken her ble bare en bonus uke. Bursdagsgaven hun fikk av meg i år var nemlig turen ned til oss om en ukes tid. Ikke visste jeg at jeg ville ha henne ned mye før det da jeg bestillte biletten. Jeg er heldig som får så mye besøk på sparket, men jeg tror det hjelper veldig på trivselen for alle oss fremover!

YEEY, PAKKE I POSTEN

reklame

Min første pakke i posten kom på døra her på Kypros i går! Jeg ble superglad, for denne pakket fra Babyshop har jeg ventet på! Jeg har de siste par ukene funnet ut hvor mye mer travelt det er å ha baby i hus, uten en barnestol. Nå er endelig barnestolen fra Babybjørn i hus, og gir meg muligheten til å spise med to hender igjen. Det blir veldig travelt å ha William på fanget mitt hver eneste måltid. Og dere kan jo tenke dere hvor mye søl det blir når jeg holder ham, under hans måltid, haha! Nå er i alle fall redningen i hus, og det føles så avslappende og godt allerede! 






SHADES ON

God morgen! Nå er Michelle levert trygt i barnehagen, og William har dagens første hvil. Noe som faktisk vil si at jeg har frie hender for en stund. Det er så mye som har blitt gjort denne uken, så i dag skal jeg bruke "fri" tiden min mens William sover til å legge meg ned på solsengen, og slappe av. Det har ikke blitt noe soling på meg enda, de to første ukene jeg har vært her nede. Men jeg har faktisk funnet ut at man blir vel så brun av å leke rundt med barna i solen, som å ligge på en solseng. I dag føles det ut til å bli en bra dag, jeg er i strålende humør, og smiler til livet. Jeg tenker at det vil bli deilig med noen timer fri nå mens lille Will sover, men tenker å hente Michelle litt tidlig fra barnehagen i dag også, sånn at vi kan finne på noe gøy alle sammen. Ønsker alle sammen en strålende fin dag! 

5 SPØRSMÅL OG SVAR - DEL3


Kommer du til å flytte hjem før tiden, siden du har skrevet at du savner Stavanger? 
Jeg savner mye med å bo hjemme i Norge, og jeg har ikke bodd her i to hele uker enda. Jeg vet likevel at jeg ikke kommer til å flytte hjem før august neste år. Jeg har nå satt Michelle i barnehage, og på ballettskole, så vi har allerede startet et nytt liv med en hverdag her nede. Hun er forberedt på at vi skal bo her et år, og da blir det feil å forandre planene, bare fordi jeg har litt hjemlengsel. Jeg har heller tenkt å få mer besøk, og reise mer hjem, og andre steder dit hvor folk jeg savner bor. Nå er hjemmet vårt på Kypros, og det vil det bli i et helt år. Det kommer til å være et lærerikt år for både store og små. 

Har du noen planer for julen, skal du hjem til Norge? 
Jeg har hele tiden sagt at vi skal være i Kypros denne julen, og forhåpentligvis få besøk. Likevel vet jeg aldri når jeg lenkter hjem, og gjerne også Michelle har et ønske om å dra hjem i julen, og feire den som normalt med familien. Jeg syns julen kan være like koselig med få, men bare meg og ungene syns jeg blir litt trist på julekvelden, så om ingen kommer på besøk reiser vi nok hjem likevel, eller en annen plass. 

Hva skal du gjøre dette året i Kypros?
Dette året i Kypros skal jeg bruke på å sette pris på livet, og det jeg har, samtidig som jeg skal jobbe med hvordan fremtiden min innen karriere kan bli best mulig. Jeg har mange idéer, og skal bruke dette året til å planlegge hvordan jeg kan klare å gjennomføre planene mine. Jeg skal blogge, være sammen med barna, og ta livet med ro. 

Har Michelle begynt i en engelsk eller gresk barnehage på Kypros? 
Michelle har startet i en engelsk barnehage. Jeg vet at mange rundt meg sier at hun bør gå i en gresk barnehage for å lære gresk, for engelsk vil hun lære på skolen uansett. Jeg snakker jo gresk selv. Jeg ville helst hun skulle begynne i engelsk barnehage fordi jeg ønsker at hun skal lære seg språket allerede nå. Jeg vil at hun skal kunne kommunisere med pappaen til William, og jeg syns det er mye mye viktigere enn å lære et tredje språk. William kommer automatisk til å lære seg engelsk samtidig som han begynner å snakke på norsk, fordi vi allerede snakker engelsk med ham alle sammen. 

Skal du være med på tv igjen snart, fra Kypros? 
Du vet aldri om jeg og barna dukker opp på tvskjermen, det er bare å vente å se;) Jeg og barna har jo vært på tvskjermen i flere år, og jeg må si at jeg trives veldig godt foran kamera. Jeg merket det spesielt godt etter at jeg spilte inn til de siste episodene av Bloggerne i sesong 4. Da merket jeg hvor trygg jeg var med kameraene rundt meg, og hvor naturlig jeg klarte å være. 

IKEA-SHOPPING!

I dag har vi fått mye ut av dagen! Vi har vært på stor-shopping på IKEA i hovedstaden her på Kypros, og jeg fikk også tid til å skru sammen det som skulle skrus til Michelle sitt rom, før hun kom hjem fra barnehagen. Jeg har likevel mye igjen å skru, men ser at det ikke var så gale som jeg så for meg. Jeg hater virkelig å skru sammen ikea-møbler, men må man så må man. Om man ikke har en mann i hus, må man jo ta saken i egne hender! 

Nå begynner ting virkelig å komme seg her hjemme i huset. Det føles mer og mer som et hjem hver eneste dag. Michelle ble så glad da hun ble overrasket med nye ting på rommet sitt i dag. Hun er så takknemlig for små ting, og det er virkelig ikke vanskelig å glede henne! Nå skal hun hjelpe meg med andre ting for å komme i orden her hjemme. Michelle hadde hatt en like fin dag i barnehagen i dag, og det gjør meg så glad! 

Hverdagene er så annerledes enn hva den er hjemme i Norge. Jeg føler at dagen var nesten over når Michelle hadde kommet hjem og spist middag i Stavanger, mens her er dagen så vidt startet etter barnehagetid. Dagen er ennå ung, og vi skal bruke de neste timene med sol til å være ute i bassenget, før jeg må sette meg ned å skru litt videre, med god hjelp fra Michelle! Ønsker alle sammen en super dag! 



EN GOD MORGEN

Nå har det vært morgen her hjemme i flere timer allerede. Michelle var veldig spent på ny dag i barnehagen, og er trygt plassert der nå. I dag skal hun være en liten time lengre enn i går, for å ta det skritt for skritt de første dagene. Vi skal bruke disse timene til å ta en liten handletur på IKEA! Jeg har aldri vært på IKEA her nede på Kypros før, så dette kan jo bli interessant! Ønsker alle sammen en fantastisk flott dag! 




NY UKE, NYTT BESØK

I kveld har vi hatt oss en liten tur ut. Jeg tenkte at Michelle ville ha gleden av å gå på tivoli i kveld. Det er jo veldig fristende for henne når vi går eller kjører forbi det hver eneste dag. Det er jo ikke lenge til mamma reiser hjem igjen, og det er mye vanskeligere å finne på ting når jeg har barna alene. Når det er sagt så skal jeg faktisk ikke være alene når mamma reiser hjem. Jeg får nemlig besøk i det hun drar til flyplassen. Da kommer nemlig en annen. Kan dere tenke dere hvem det kan være som kommer på besøk til oss på fredag? 

SEPTEMBER 1ST.

Nå tar vi livet med ro etter en fin dag med nye rutiner i hverdagen. Vi slapper av i bassenget nå mens William tar sin lille hvil. Michelle har vært i barnehagen noen timer i dag, og hadde hatt det kjempegøy. Jeg kjenner det kommer til å bli så mye bedre her nede med en hverdag med rutiner, barnehage og trening. Michelle skal jo også begynne på ballettskole denne uken, så nå begynner ukene og fylles opp! Jeg elsker det! Ønsker alle sammen en super start på en ny måned, nå begynner høsten!

BARNEHAGESTART

Første høst dagen, og en perfekt dag for første barnehagedag! Både Michelle og jeg er veldig spente på de neste timene. Hun gleder seg veldig, og har selvsagt fått med seg en litt ekstra god matpakke i dag, med en liten overraskelse. Hun skal jo ikke være i barnehagen mer enn noen få timer i dag, en myk start! Ønsker alle sammen en fin dag! Krysser fingrene for at dagen til Michelle i ny barnehage går som hun håper, og har sett for seg! Lykke til jenta mi! 





everybody got a secret

Har du en hemmelighet ingen andre enn deg selv vet om? Jeg kan iallefall innømme at jeg har hundrevis. Jeg har mange ting som jeg bare deler med mine nærmeste, også har jeg så utrolig mange hemmeligheter som bare jeg i hele verden vet om. Ting jeg tenker, har sagt eller gjort. Ting jeg ikke ønsker at selv de som kjenner meg best, skal noensinne få vite. 

Det føles godt å vite noe om seg selv ingen andre vet. Noe selv den personen som kjenner deg best av alle ikke vet. Jeg bretter som regel ut livet mitt med alle jeg møter. Jeg er tross alt en blogger, og skriver til flere tusen jeg ikke vet hvem er om veldig personlige hendelser, så jeg liker å beskrive meg selv som en veldig åpen person. Likevel så er jeg en person som også skjuler mye. 

Med dette mener jeg, at jeg kan unngå å svare på enkle spørsmål, for å unngå å fortelle hva jeg egentlig tenker om saken. Ellers så kan jeg lett skjule følelsene mine, om det føles bedre i en situasjon. Jeg holder meg selv tilbake, selv om jeg utgir veldig mye av meg selv på samme tid. 

Jeg har tusenvis av tanker eller hendelser jeg har gjort som jeg er for flau eller redd for å si høyt. Jeg er redd for den responsen jeg vil få, og velger i stedet for å holde det helt for meg selv. Samtidig så kan jeg dele helt til den minste detalje om noe helt annet. 

Hvor mange hemmeligheter har du som ingen andre vet? Jeg har veldig mange skal jeg si deg. Jeg har også veldig mange som jeg har valgt å røpe etter hvert som tiden har gått. Det er mye letterer å fortelle om noe som man tenkte for lenge siden, eller noe som skjedde for lenge siden, enn det som som skjer i nåtid. 

Det er så mange hemmeligheter jeg skulle ønske jeg fortalte både mine nærmeste venner og ja, til og med dere blogglesere. Jeg er bare redd for hva dere vil tenke om meg etterpå, og hvilket lys og fokus jeg setter meg selv i om jeg røper dette.

WOW

..Ting skjer fort når ting begynner å skje! I dag har vi stått på hele dagen, og plutselig begynner Michelle allerede i barnehagen i morgen. Hun gleder seg masse, noe som selvsagt vil si at hun likte seg godt i barnehagen vi var innom i dag. Den barnehagen hun begynner i var den barnehagen jeg allerede hadde som favioritt på forhånd. De ansatte var veldig koselige og jeg er sikker på at Michelle er i trygge hender hos dem! 

BARNEHAGE ELLER IKKE?

God morgen! I dag er en stor dag. Vi skal nemlig gå å snakke med to forskjellige barnehager i dag. Jeg har sett meg ut en barnehage som ser veldig gøy ut, og håper Michelle syns ser kjekk ut. Michelle har et stort behov for å finne seg noen venner her nede, og ikke minst bli flinkere i språket. Jeg hadde hele tiden sett for meg at jeg skulle være flink til å sosialisere henne, og prøve å finne venner i gata, men det er vanskeligere enn jeg så for meg. 

Jeg tror Michelle vil ha det mye bedre her nede om hun fikk noen timer i uken sammen med andre barn på sin egen alder. Jeg skal gå inn i begge barnehagene i dag med et åpen sinn, og håper Michelle gjør det samme. Jeg er usikker på om Michelle vil like det, så jeg krysser fingrene for at hun gjør det. Hun elsker jo barnehagen sin hjemme i Norge. Jeg har likevel bestemt meg for en ting.

Det å sende Michelle i barnehage her nede, er bare for sitt eget beste. Om hun ikke liker seg der når vi snakker med dem i dag, eller om hun syns det er skummelt, så skal hun få la være å begynne i barnehagen. Jeg er jo her for å være hjemme med barna, og dette er bare en tanke for å få Michelle til å ha noe gøy å gjøre på formiddagene. Jeg håper hun vil like det, for hun hadde virkelig hatt godt av det. 

Jeg er veldig spent på hvordan denne dagen vil bli. Jeg må si at jeg er litt nervøs, samtidig som jeg gleder meg til å se hvordan det er. Jeg har jo aldri vært i en gresk eller engelsk barnehage før, men vil nå tro det er noenlunde det samme som i Norge. Jeg har lest at den ene barnehagen har fokus på allerede å lære barna bokstaver og tall. Michelle er jo veldig opptatt av dette, noe som er supert.

Michelle lærte å skrive hele navnet sitt denne uken, uten noe hjelpemidler. Jeg syns hun er fantastisk flink til å være så liten, og hun har jo ikke akkurat det letteste navnet. Hun kan også skrive Anna, men det er jo ikke så vanskelig, i forhold til hennes eget navn. Hun øver i disse dager på å skrive Wenche og William. Jeg er veldig stolt av lille jenta mi som begynner å vokse til! 

LEATHER SKIRTS

I kveld har Michelle og jeg kledd oss likt i skinnskjørt. Michelle syns det var veldig gøy å være lik mammaen sin i kveld. I dag har vi bare vært hjemme rundt huset, så nå har vi tenkt oss en liten tur på tivoli. Michelle elsker å være der, men det er jo ikke så mye hun kan gjøre alene uten følge. Derfor er det supert nå som mamma er her, og kan passe William i vognen mens jeg blir med henne i karusellene. Håper alle sammen har hatt en fantastisk helg, og jeg ønsker dere alle en fin start på uken i morgen! 







SMIL TIL VERDEN

I dag var egentlig planen at jeg skulle prøve å telle alle gangene noe eller noen fikk meg til å smile. Jeg trodde det ville bli vanskelig, og det hadde jeg veldig rett i. Vi har bare vært våkne i noen timer allerede og jeg er kommet helt ut av tellingen. Det er nå ingenting annet enn et godt tegn det. Jeg ville teste meg selv i hvor glad små ting gjør meg, og jeg har faktisk på disse timene lært meg mye av å telle hver eneste smil! 

Livet smiler, jeg må bare lære å se det! Jeg utfordrer dere faktisk til å prøve å telle hver eneste gang noe eller noen får deg til å smile, gjerne bare for noen timer, for det blir veldig store tall. Michelle har hatt show for oss her denne morgenen, og det er utrolig hvor søt og morsom den lille frøkna er! Vanskelig å la være og trekke på smilebåndet med henne og William rundt meg. William smiler som regel hele tiden, og har fått kallenavnet Smiley for mange uker sider! Smil til verden, så smiler verden til deg! Ønsker alle sammen en super dag! 

LATE NIGHT

 

I kveld skal mamma og jeg ta med oss barna, og gå ut på restaurant! Det blir nok koselig det. Jeg har enda ikke fått tid til å si hei til gamle kjente, noe som vi også skal gjøre i kveld! Håper alle sammen har hatt en super duper lørdag. I morgen har jeg tenkt å telle alle gangene noe eller noen får meg til å smile! Hvor mange tror du det blir? Klikk på "liker" knappen nederst i dette innlegget, om du har delt et smil med noen i dag! 





NÅ SKAL DET BLI KOSELIG HER HJEMME

Dagens shopping er da unnagjort! Vi har vært i nabobyen og handlet som gale! Nå skal det stæsjes opp hjemme. Jeg har lovet dere en House-tour video, og det skal jeg også selvsagt komme med. Jeg ser at det har blitt en del spørsmål om når den kommer, og jeg må bare få si at jeg ønsker å komme litt mer i orden først. Michelle og William sine rom er ennå ikke klare, og det vil jeg ha i boks før videoen! 

Men dere skal selvfølgelig få se både den ene og den andre siden av huset og alt det dere har spurt om. Jeg syns bare det er gøy å vise frem, jeg må jo si meg rimelig stolt over det flotte huset vi bor i, så da er det bare en glede å vise dere hver en detalj. Nå skal jeg og Michelle pakke opp alt vi har kjøpt i dag, og starte med rommet hennes! Hun er selvfølgelig rimelig fornøyd med dagens shopping. 

JEG ER I LYKKERUS

Nå sitter jeg her og smiler fra øre til øre. Jeg ble oppe lenge i går, etter at barna var sovnet. Jeg satt og ventet på å åpne portene til en bil som skulle parkere der i natt. Mamma kom ikke før i 03-tiden i natt, og barna våknet før 06.00 så jeg er egentlig litt zombie idag, derfor er det så deilig at mamma er kommet ned. Jeg er i lykkerus! Vi har mye som skal gjøres denne uken, godt med mamma sin hjelp, det kjenner jeg allerede!

Jeg sitter her med en Smash pose, og nyter smaken av sjokolade! Jeg har faktisk ikke spist en eneste godteribit etter vi reiste fra Norge, og det er meget uvanlig til å være meg! Jeg klarer endelig å sette pris på denne plassen, og er super happy. Dette blir en bra uke! Del et lite smil med venner og ukjente, eller gi dem en sjokoladebit, det kan også være en glede i seg selv! Haha!  Ønsker alle sammen en nydelig lørdag! 

5 SPØRSMÅL OG SVAR - DEL2


1. Har du noen gang brukket noe, og hva er historien bak det? 
Jeg brakk armen min på bursdagen min da jeg ble 10 år gammel. Nå hørtes det utrolig lenge ut siden, det er jo faktisk allerede 9 år siden det skjedde. Jeg tror likevel alle som var der husker det veldig godt. Jeg feiret bursdagselskapet mitt med hele 5.klasse i hagen i det fine sommerværet. Vi hoppet på trampolinen, og var vel i utgangspunkte alt for mange på den trampolinen samtidig. I tillegg skulle jeg, galen som jeg var, hoppe fra en tre meter høy stige ned på trampolinen. Jeg kom aldri så langt... Jeg hadde gjort dette en million ganger før, men denne gangen falt jeg før jeg fikk hoppet. Jeg landet på siden av trampolinen med armen i vinkel. Armen var brukket på midten mellom albuen og håndleddet. Den var brukket over begge beina i armen, og lå i en 90 graders vinkel. Det ene beinet i armen stakk ut, og har med andre ord sagt hei til verden, og alle andre som var tilstedet. En dramatisk opplevelse for en hver 10-åring å se... Jeg ble hentet av sykebil, og måtte oppereres. Gjestene måtte derfor desverre gå hjem fra festen litt tidligere enn planlagt. Jeg er bare så glad for at det skjedde meg, og ikke en av gjestene! Jeg måtte gå med gips veldig lenge. Bursdagen min er jo 6.juni, og sommeren var nesten over før jeg fikk lov til å ta av gipsen... Den sommeren lærte jeg blant annet å svømme med en arm, og den andre over hodet for å ikke bli våt, haha!

2. Skal du tattovere navnet til William også, slik du har av Michelle på ankelen? 
Dette spørsmålet har jeg fått veldig mye. Jeg skal ikke det. Mine tattoveringsdager er over. Jeg angrer veldig på de tattoveringene jeg har, og kommer derfor ikke til å få noen flere. Jeg har tre tattoveringer, og alle har jeg tatt i veldig ung alder. Jeg syns egentlig at Michelle tattoveringen er veldig fin, men mine to andre tattoveringer er jeg veldig flau over. Jeg tok Tattoveringen av "Michelle" da jeg var 15 år gammel, og de andre to tok jeg for to år siden. For å si det sånn så er de andre to tattoveringene to tattoveringer som var veldig spontane og tatt i øyeblikket. Den ene er på stumpen min, og den andre tør jeg ikke en gang si høyt hvor befinner seg... Jeg skal aldri mer ta en eneste tattovering i mitt liv, hverken random tattoveringer eller navna på William eller barna jeg gjerne en gang får i fremtiden. 

3. Kan du fortelle om alle plassen du har vært? 
Jeg elsker å reise, og det har jeg alltid gjort. Jeg har vært super heldig som har fått muligheten til å ta med barna for å oppleve nye land og steder. Jeg har reist spesielt mye etter at Michelle ble født, men også mye etter at jeg fikk William også! Jeg har vært i Norge, Sverrige, Danmark, England (Newcastle, London), Holland, Spania (Gran Canaria, Alicante, Mallorca), Kypros, Hellas (Athen, Rhodos, Kreta) og sist men ikke minst Abu Dhabi. Den plassen som uten tvil skilte seg mest ut, og en plass jeg virkelig vil tilbake til er Abu Dhabi! 

4. Skal Michelle gå i barnehage på Kypros? 
Det var egentlig ikke planen. Jeg ville bruke dette året til å være hjemme med begge barna, men det blir veldig lange dager for oss. Jeg har derfor tenkt å snakke med en Gresk og en Engelsk barnehage i denne uken så kommer, så får jeg se hvor Michelle liker seg best, og om hun syns det er gøy. Jeg vil ikke sende henne i barnehage om hun syns det er skummel. Det er tross alt et helt fremmde språk, uansett om det er engelsk eller gresk, og helt nye mennesker. Jeg får bare se hva hun syns, og ikke minst om jeg syns det ser greit ut! Hun skal jo også begynne på balletskole fra og med september, noe hun gleder seg veldig masse til. Så hun får det jo litt sosialt der, men om det ikke er nok, så tror jeg hun vil like seg i en av barnehagene. Hun elsker jo barnehagen sin hjemme i Norge. 

5. Kommer du til å kjøpe deg bil på Kypros? 
Jeg har en bil som står fint hjemme å venter på oss. Jeg har enda ikke kommet meg noe vider med lappen, og trenger derfor egentlig ikke en bil. Jeg kjøpte bilen min i Norge for en motivasjon til å bli ferdig med lappen for over et år siden, men det var tydeligvis ikke en motivasjon nok.. Nå er den så heldig og får kjøre rundt med mamma, og alle andre som pleide å kjøre oss rundt på ting. Jeg må få tatt billappen med en gang jeg kommer tilbake til Norge, men her kommer jeg ikke til å gjøre noe med bil eller lappen. Her kjører de som galne, i tillegg til at det er på feil side av veien for oss i Norge! 

HVIS DET IKKE ER NOE BRÅK, ER NOE GALT!

De siste dagene her nede på Kypros har vært travle. Hjemme i Norge hadde jeg sikret alt, og visste at det ikke var noe William eller Michelle kunne ødelegge eller rote seg bort i. Her nede på Kypros derimot, har jeg ikke fått tid til det enda. Det er mye som kan ødelegges, og ledninger som er veldig gøy for minstemann å dra i. Jeg må se etter begge to hele tiden, og da er det ikke mye annet som blir gjort.

William er virkelig travel, og krabber alle veier. Michelle er veldig snill, og hjelper til mye, men maser og maser om å bade, den lille tiden vi ikke er i bassenget. Det er i tillegg utrolig varmt, så jeg må passe på at barna også hele tiden får i seg nok vann! Jeg har mye å huske på, og det hele med flyttingen er veldig nytt for meg! 

Jeg har likevel lært meg at så lenge barna er stille, så er det noe som skjer. Jeg vet at det sekundet de ikke sier noe, så vet jeg at de gjør noe de ikke har lov til. Jeg syns det er helt utrolig hvordan barna blir hundre ganger travlere når vi ikke er hjemme på Tasta. Jeg er helt matt kjenner jeg på slutten av dagen, og legger meg samtidig med barna i 19.00-20.00 tiden, hver eneste dag! 

Men en ting er sikkert, hvis de ikke hadde gjort meg sliten, hadde det i alle fall vært noe som ikke helt stemte. Barna skal ha lov å være barn, og vi har alle sammen vært barn en gang. Vi har alle sammen slitt ut foreldrene våre, enten vi vet om det eller ikke. Tenk så kjedelig om barna bare stod til pynt. Jeg foretrekker i alle fall at de holder det gående, selv om en liten pauseknapp på barna ikke hadde vært den dummeste idéen! 

 

WHAT A VIEW!

Nå er det fredag igjen, og tenk at vi har vært her nede en hel uke allerede! Tiden har gått fort når jeg ser tilbake, selv om timene i seg selv har vært lange. I ettermiddag skal mamma fly ned, og lander rett over midnatt på Kypros! Jeg gleder meg sånn til å se henne igjen, og få litt mamma-hjelp, som ingen i verden klarer å erstatte. Vi trenger alle mamma´s hjelp av og til! 

Jeg skal prøve å finne på noe å gjøre i dag, sånn at timene går fort. Michelle gleder seg veldig til å stå opp i morgen, så hun har jo allerede spurt meg mange ganger om det ikke er leggetid snart. Ønsker alle sammen en kjempefin fredag, og en fantastisk strat på helgen! 

EN OMSORGSFULL LITEN JENTE

Hvorfor må han være der? Hva har han gjort galt? Hvorfor er vennen hans frekk? Hvor lenge har han vært der? Hvor lenge skal han være der? Hvor er sengen hans? Hva gjør han? Stakkars han, har han vært slem? Kanskje han får lov til å gå ut snart? Hva spiser han? Vil ingen leke med han? Eg tror han vil ha noen venner...

Jeg satte på videoen av Harald direkte på Karl Johan, og Michelle ble meget fassinert! Hun kom med tusen spørsmål og skjønte ikke helt hvorfor han måtte sitte der helt for seg selv. Jeg prøvde å forklare at det er vennen hans som har sagt han må bli der, og at det bare er for moro at han skal være der. Hun så ikke helt humoren i det. Jeg der i mot syns det er en super underholdning og sitter å smiler fra øre til øre.

Hun er jo så omsorgsful, og vil alltid at alle skal ha det bra, og det la jeg merke til spesielt i dag når jeg satte på denne videoen! Hun har virkelig et stort hjerte, til og med for de hun ikke kjenner. Hun hadde en liten hilsen til "Han i buret": "Når du komme ut av buret ditt, så håper jeg at du får en stor kos av bestevennen din, og at dere blir venner igjen. Men han må jo sei unskyld!"

RETT FRA HJERTET

Før vi reiste fikk jeg en veldig fin overraskelse fra min vakre mamma. Hun kom å ga meg to fine rammer, med tekst inni. Hun hadde faktisk lagt en nattasang til barna, på engelsk! Jeg syns det var en utrolig kreativ gave, som virkelig kom rett fra hjertet. Barna har fått rammene på hvert sitt rom, og Michelle syns det var en veldig koselig gave. Hun er veldig redd for den, og har for øyeblikket gjemt den inni klesskapet sitt, sånn at ikke lillebroren skulle finne den og ødelegge den, haha. Hva syns du om sangen? 



5 SPØRSMÅL OG SVAR


1. Hadde du flyttet til Kypros for et år om du ikke hadde hatt barna? 
Det er faktisk et utrolig godt spørsmål. Jeg har alltid ville bodd her for en periode, og er veldig overrasket over hvordan det egentlig ble bestemt at jeg skulle ta med meg barna og flytte nå. Jeg tror gjerne jeg hadde flyttet hit for en liten periode i livet mitt uansett barn eller ikke. Jeg vet likevel med meg selv at jeg aldri i livet kunne flyttet her helt alene, eller på denne tiden, om det ikke var for at jeg hadde barna. 

2.Kommer du til å blogge like mye i Kypros som du pleide før? 
Ja, bloggen kommer jeg til å oppdatere like mye, om ikke mer her nede på Kypros. Jeg må bare komme inn i det først. Det har vært mye nytt, og nye rutiner, og jeg må bare finne en balanse der bloggingen passer naturlig inn i de andre rutinene i hverdagen. Om noen dager vil dere nok merke forskjellen, og se at jeg er tilbake igjen hundre prosent! 

3.Hva syns barnefarene om at du tar med deg ungene for å bo et helt år i Kypros? 
En veldig god grunn til at vi faktisk flyttet ned til Kypros dette året, er fordi begge pappaene skal bort. Det hadde bare vært trist om vi skulle vært hjemme uten hverken pappaen til Michelle eller pappaen til William rundt oss. Dette året var en super mulighet for meg å ta med barna til utlandet for et år. Pappaen til Michelle er i militæret dette året, mens pappen til William studerer borte. I følge det begge to har sagt til meg om flyttingen, så er begge to veldig glade for at barna får muligheten til å oppleve verden. Og at det bare er positivt at vi er i Kypros dette året, i stedet for å sitte hjemme å savne dem. 

4. Hvordan har du det nå?
Det begynner å komme seg veldig.. Jeg har hatt det utrolig tøft disse dagene, og skal på ingen måte legge skjul på det. Jeg har to barn alene døgnet rundt, i steikende varme, og prøver å flytte inn i nytt hus i et nytt land i tillegg til å prøve og holde bloggen mest mulig gående. Jeg prøver å prioritere de viktigste tingene, men når de viktigste tingene er så store, så blir jeg sliten. Jeg stresser sånn med ting jeg har full kontroll over hjemme i Norge. Jeg tenker hele tiden at de skal ha i seg nok mat, nok drikke, mer mat, og ja drikk litt mer... Jeg er blitt helt hysterisk, og tok meg selv i å lage grøt til William bare ti minutter etter at han var ferdig med middagen.. Jeg har det ikke helt supert, og kan enda ikke tenke så veldig mye på meg selv, men jeg teller ned dagene for å holde motet oppe. Jeg er sikker på at det er millioner av mennesker som har det verre enn meg, så da kan jeg ikke klage.  

5. Hva har du gledet deg mest til med å flytte? 
Det jeg har gledet meg mest til, må være det å kunne være en helt normal person som ingen kjenner. Michelle har fra hun var liten baby blitt gjenkjent på gata. Mine blogglesere har gjennom hele livet hennes vært hennes fans. Hun har blitt spurt om å ta bilde med tusenvis av folk hun aldri har sett før, og alle vet alltid hva hun heter i butikker, eller på gata. Hun har blitt spurt spørsmål fra de på barneskolen vegg-i-vegg med barnehagen hennes over gjerde. Jeg har veldig mye skyldfølelse fordi Michelle ikke er som alle andre "ukjente" barn, som får spørsmål om hva de heter, og hvilken is de liker best. Jeg vet at det bare er min egen feil at datteren min plutselig er en av Norges mest kjente 4-åringer. Derfor har jeg gledet meg veldig til dette året, der Michelle kan få være med meg i butikken uten at noen roper navnet hennes, eller tar et snik bilde...  

A DAY AT THE BEACH

I dag har vi vært på stranden omtrent fra vi stod opp i dag! Det er første gang jeg noen sinne er på stranda med begge barna helt alene. Vi hadde det koselig og timene gikk kjempefort. Barna har vært kjempe snille å ha med å gjøre i dag, jeg tror de likte seg godt på stranda. Håper alle sammen hjemme i Norge også har hatt en dag med mye fint vær. Jeg må inrømme at jeg ikke vet hvordan været hjemme er idag. Håper dere har hatt en super dag, uansett hva vær dere har hatt, haha!







PÅ MED SOLKREMEN

God morgen, for mange av oss er det alt for tidlig på morgenen, men her hjemme har vi da altså vært våken i timesvis allerede. Jeg har hatt en av de mindre kjekke nettene, der William stort sett har vært våken hele natta. Jeg bestemte meg til slutt for å stå opp, et par timer før planlagt. Nå er vi på vei mot stranda, og det blir faktisk får første strandtur mens vi er her nede. Jeg tror aldri jeg har ventet så lenge med å gå på stranda før. Så nå pakker jeg med sakene, og solkremen smøres på! Ønsker alle sammen en strålende fin dag! 




DRØMMELIVET

Jeg har nå levd det jeg trodde ville være drømmelivet mitt i under en uke, og har allerede innsett noe. Jeg har lært meg mer enn noen gang hva livet egentlig handler om. Jeg har veldig nylig lært at drømmelivet ikke er noe drømmeliv om man ikke opplever det sammen med de man er glad i. Det har egentlig ingenting å si hva du har, men hvem du har. 

Jeg sitter her i drømmehuset mitt med to nydelige snille barn, som i mine øyne er helt perfekte. Jeg burde være lykkeligere enn noen gang, men i stedet sitter jeg her og savner de som ikke er tilstede og opplever denne drømmen sammen med oss... Sannheten er vel at jeg aldri noen gang har følt meg mer alene og usikker! Jeg har vært skikkelig dårlig på å holde kontakten med de hjemme de siste dagene, og har derfor allerede mistet det sosiale, uten å ha funnet meg et nytt sosial-liv her nede. 

Alt er fremdeles så nytt for meg, og jeg har vært så opptatt av at barna skal trives med flyttingen, at jeg har glemt meg selv litt opp i det hele. Jeg får heldigvis besøk fra Norge allerede om noen dager, og det kommer til å føles tusen ganger bedre! Det blir herlig å få litt hjelp med både flyttingen og barna! Det er veldig travelt å på en ny plass med to barn alene. Disse dagene før besøket kommer, må jeg rett og slett bare prøve å senke skuldrene og tenke hvor magisk denne plassen faktisk er! 

HOUSE TOUR

Jeg ser at det er veldig mange som har spurt etter en house tour video av det nye huset her på Kypros. Jeg tenkte jeg gjerne kunne lage en, hvis det er så interessant som det ser ut til å være i kommentarfeltet! Jeg vet ikke helt hvordan dere mener, men hvis det er å vise rom for rom på en video, så hørres det jo egentlig ganske så greit ut! Klikk gjerne på "liker" knappen nederst i dette innlegget om du ønsker at jeg lager en slik video! Da er det lettere for meg å se om det faktisk er noen som vil, eller om det bare er tullete. Ønsker alle sammen en fin dag videre!

ET PERFEKT SMIL

sponset
Finnes det noe som er penere enn et blendende hvitt smil? Nå har jeg vært så heldig å få teste ut Swiss Total Whitening tannblekingssett. Dette tannblekingssettet består av to ulike produkter. Swiss Whitening som er en profesjonell tannbleking som du kan utføre selv hjemme, og Swiss Whitening Pen som du kan ta med deg i vesken overalt, og bruke når du vil freshe opp tennene dine litt ekstra. Veldig praktisk etter du har spist eller drukket noe ute!

Swiss Total Whitening passer for alle som ønsker hvitere tenner, uten og måtte betale i dyre dommer for dette. Jeg syns også det er veldig greit å bleke tennene hjemme, når det passer meg best. Jeg har ikke anledning å løpe til tannlegen til stadighet, det blir for tungvint med to småbarn i hus.
Det er enkelt å bruke tannblekingen, og tannskinnene som følger med former du til å passe dine tenner ved hjelp av kokende vann. Du skal alltid pusse tennene dine før tannblekingen. 


Derretter fyller du tannblekingsgelen i en tynn stripe i munnskinnen, og lar den sitte på tennene i vel 50 minutter. Resultatet vises etter noen få dager, og man kan gjenta behandlingen til man har fått ønsket resultat. Jeg venter nå i spenning på å se hvordan resultatet av min tannbleking vil bli, og jeg har en god følelse etter å se forandring allerede!
Dersom du også har lyst på hvitere tenner, kan du nå få kjøpe Swiss Total Whitening for kun kr 680,-  mot vanlig pris 920,- Bruk koden MAMMATM i kassen for å få denne rabatten. Det vil si at du får den supre tannblekingspennen gratis! Dette tilbudet gjelder nå og i begrenset antall, så benytt anledningen straks om du vil prøve. Klikk inn på lenken for å benytte deg av tilbudet her: Swiss Total Whitening

PARADISE

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne med å beskrive denne plassen. Huset er helt magisk, og barna er glad og fornøyde. Jeg tok noen fantastiske bilder tidligere i dag, som jeg veldig gjerne hadde lyst å dele med dere. Det er mange som har spurt etter bilder fra inne i huset, og det kommer selvsagt det også snart! 







 

LETS MAKE SOME FRIENDS

Nå har jeg satt meg godt til rette på et lekeland, med utsikt rett mot begge barna. William krabber rundt, mens Michelle prøver å finne seg noen å leke med. Det er jo veldig mange turister her ennå, så det er vanskelig å finne seg noen venner som ikke bare skal være her ut uken. Det er heldigvis søndag, noe som gjør at de som også bor rundt her kommer med barna for å leke her i dag! Får håpe Michelle finner seg noen hun leker gøy med, som hun kan holde kontaten med fremover! Ønsker alle en strålende fin søndags kveld, og håper alle sammen har hatt en veldig fin helg! 



HOME SWEEEEET HOME

Nå har vi endelig kommet oss vil i hus på Kypros. Barna var helt fantastiske på turen, og Michelle er så flink til å hjelpe mammaen sin. Jeg har virkelig to engler å ha med og gjøre, og kan umulig klage et eneste ord på denne reisen her. Vi overnattet på hotel i natt, i og med at vi landet langt over midnatt, så tenkte jeg det ville gjøre livet lettere for meg selv. Vi er nå kommet oss vel i hus, og veldig glade for det! 

SNEAKPEAK: VÅRT NYE HJEM

Nå har jeg endelig gleden av å dele det nye hjemmet vårt med dere! Jeg er helt forelsket i huset, og gleder meg til å tilbringe det neste året her sammen med barna. Dere skal få se flere bilder av huset fremover mot sommeren, men her er i alle fall en liten smakebit. Hva syns dere?