hits

BRYLLUP 11/11/18

VIDEO: HVOR ER VI NÅ?

Vi koser oss på ferie, og jeg må si vi har vært veldig flinke til å bruke det nye kameraet mitt allerede på turen. Den første videoen allerede etter dag en her nede må jeg er fornøyd med! Kan du se i video hvor vi er på ferie? Jeg vil tro at om man har vært der selv før, så er det lett å kjenne seg igjen. Hvis ikke kan det nok være verre. Selv har jeg vært her en gang tidligere. Jeg avslører hvor vi er senere, men veldig gøy om noen kjenner seg igjen! 

JEG TØR Å TENKE TANKEN

Noe i meg føler at jeg er kommet her for å bli over en lengre periode! Jeg vet ikke hva det er med varmt vær, og utenlandske butikker, men jeg trives så utrolig godt når jeg er borte hjemmefra. Jeg trives uten tvil hjemme også, men her får jeg en følelse av at jeg vil bli. Det får jeg også hver eneste gang vi er i Kypros, selv om jeg vet med meg selv hvor vanskelig det var å bo der. Forskjellen nå, og grunnen til at jeg ikke har «gitt opp» tanken på et lengre opphold i et annet land er jo fordi jeg ikke er alene lengre. 

Nå er vi kommet kun for en uke, og dette på en plass jeg kun har vært en gang tidligere. Jeg har ingen kjennskap til denne plassen fra før, og har aldri hatt noe behov for å reise tilbake igjen til plassen etter sist ferie her, så hvordan kan jeg likevel føle meg som hjemme etter kun to timer? Jeg tror jeg har svaret på det. For uansett hvor enn jeg har vært de siste 2 årene, så har jeg følt meg som hjemme. Og det fordi jeg alltid har Jan sammen med meg. Jeg er ikke alene, uansett hvor tid på dagen det er, eller hva vi skal. 

Jeg føler jeg er blitt bortskjemt på følelsen av å ikke være alene. Eller, jeg syns vel egentlig bortskjemt blir litt feil å kalle det, for jeg er evig takknemlig for det, og har ikke glemt hvordan det var å sitte helt alene med to barn i et «fremmed» land, uten noen. Jeg er bare blitt vant til å ha en der nå, og derfor livredd for tanken av å være alene igjen. Og i et annet land blir alene, veldig ensomt. Da er det plutselig ingen venner eller familie å besøke eller be over på middag. Man er låst, uten hjelp eller selskap. Jeg som hadde to barn under fire år, trengte noen andre, noen utenom barna mine. 

Nå er ikke planen at vi har tenkt å flytte til utlandet akkurat, men jeg kjenner bare på en ekstrem takknemlighet som i det hele tatt tør og tenke tanken på ny, etter at jeg har opplevd at det ikke var noe. Jeg elsker å reise rundt, å ta med meg barna rundt i verden, og har virkelig tro på at de også vil være glad for alt de fikk oppleve som små. Neste reise blir den lengste ferien jeg noen sinne har hatt med mine barn, da blir vi tre uker borte. Og da vil jeg nok også kjenne på den følelsen av å ha en hverdag, og gjerne akkurat den hverdagen jeg faktisk savnet når jeg bodde med barna på Kypros i 2015.

JEG TROR DETTE ER NOE ALLE TRENGER!

Jeg må begynne med å si hvor overrasket jeg er etter tilbakemeldingene på gårsdagens innlegg. Jeg syns selv at jeg begynner å bli for gammel til å legge ut slike bilder, selv om jeg vet at jeg kommer til å gå på noen tabber jeg også fremover. I denne anledning syns jeg der i mot at det er i orden. Det er et ærlig før og etterbilde, og jeg føler selv at jeg har gjort noe riktig med å ta ut silikonen. Jeg føler jeg har et ansvar for å stå frem å kunne si at det å ta ut silikon igjen, med andre ord være naturlig, er vel så fint og kult som å sette inn. 

Man hører liksom alltid om bloggere som opererer både det ene og det andre. Jeg skal ikke komme å påstå at jeg ikke har gjort noe galt i forhold til det å være et godt forbilde. Jeg prøver vel egentlig bare å si at jeg er stolt over meg selv som kan være ærlig, også når operasjonen går andre veien. Og det har jeg kun dere å takk for det. Det at jeg tør å skrive om ting selv jeg kan syns er vanskelig å dele, er kun deres fortjeneste. Dere er så utrolig flinke til å ta vare på det private innholdet jeg veldig å dele med dere. Tusen takk!

Alle trenger noen som skryter. Noen som ikke skryter kun fordi de føler de må, men fordi de faktisk ønsker det. Når Jan eller familie sier noe fint, så er det selvfølgelig veldig fint det også, men på en eller annen måte så betyr skryt og ros fra noen som ikke står så nært av og til mer. Jeg vet ikke om det kun er meg, eller om det er sånn alle kjenner på, men jeg setter i alle fall utrolig stor pris på alt det fine dere kommer med av ros og tilbakemeldinger, gjerne spesielt, når jeg ikke forventer det!

DETTE KOSTER DRØMMEBRYLLUPET VÅRT

Nå i November står bryllupet som jeg har røpt at skal være i Roma. Vi gleder oss voldsomt, og nå i disse dager begynner venner og nær familie å få "Save The Date" til bryllupet. Etter at jeg jeg begynte å røpe detaljer har spørsmålene haglet inn, noe som selvsagt er veldig, veldig morsomt. Et av spørsmålene som går igjen er hvilket budsjett vi har lagt bryllupet på, som igjen er et spørsmål som man normalt kanskje ikke spør om?

Til og med før vi forlovet oss her hjemme snakket vi en del om hvordan vi så for oss et bryllup, og da finner man raskt ut av hvor mye det ca kommer til å havne på. Både meg og Jan var enig om at bryllup er noe man virkelig håper bare skjer en gang, og ingen av oss ville sitte igjen med følelsen av at vi hadde spart oss gjennom en sånn opplevelse. Det første vi gjorde var å finne lokale, og da landet vi på et lokale som vi absolutt var helt nødt til å få. Nærmest uansett pris. Før vi igjen fant oss bryllupsplanleggere som nå i snart et år har jobbet iherdig for å lande detaljer for oss, og ikke minst skape det drømmebryllupet vi ønsker oss.

Jeg kommer ikke til å røpe eksakt hvordan budsjettet vårt ser ut, i alle fall ikke enda. Men vi har spesielt noen detaljer som jeg gleder meg veldig til å vise dere, og som det er ingen hemmelighet at spiser en god del av budsjettet. Ellers har det vært veldig mange ting som man kanskje ikke ser for seg når man tenker på det økonomiske i et bryllup, men tro meg, ting koster. Det eneste jeg vil si foreløpig er at det blir akkurat det drømmebryllupet jeg har sett for meg, og at prislappen kommer til å runde millionen.

NESTE UKE SKJER DET NOE GØY!!

Jeg må begynne torsdagen med å takke så mye for alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. Jeg fikk mange gode råd og tips. Jeg syns det er utrolig gøy å dele ting med dere når jeg ser hvor stor responsen blir med en gang. Det får meg både til å ikke føle meg som den eneste, samtidig som andres erfaringer er noe av det man lærer mest av. I dag har jeg valgt å ta det litt roligere enn i går, selv om jeg er helt fin i formen igjen i dag. Så tenker jeg at mye av det som kan ha utløst min migrene i går kommer av mye stress og gjerne det å være ute i snøen hele dagen.  Jeg føler at sterkt lys har vært årsaken til det tidligere. 

Fremover så er det utrolig mye som skal skje, så jeg håper virkelig at formen min kan holde seg fin i tiden fremover. Allerede neste uke skal vi noe kjempegøy! Jeg skal fortelle mer om dette senere tenkte jeg. Vi overrasket ungene med dette for noen dager siden, og de var helt i ekstase, og gleder seg veldig. Kan du tenke deg hva det kan være? Ønsker alle sammen en fin torsdag videre!

HER SKAL VI BO UNDER BRULLUPSHELGEN

I dag startet dagen med en tur til politistasjonen. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært der siden vi flyttet ned hit, men det er vel det største tegne jeg merker på at jeg har mange barn. Alle har fått nye pass det siste året, og i dag var det Michelle og Jan som måtte fornye sine. Michelle er jo så nydelig på passbildene sine, hver eneste gang, og jeg gleder meg til å vise henne det når hun blir eldre. Jeg husker at jeg likte å se tilbake i mine gamle pass som liten, og av det jeg har sett av Michelle så langt i livet, så er hun veldig lik meg på akkurat det å se tilbake på ting. 

I går fikk vi endelig bestilt bryllupshelgen vår! Hotellet er endelig i boks, og jeg merker at jeg har en mye større ro over hele bryllupet allerede. Nå vet jeg mer hvordan vi skal løse det med barnevakt og transport i forhold til barna på selve bryllupsdagen. Samtidig som jeg vet litt mer hvordan vi kan legge opp dagene for barna gjennom hele oppholdet. Vi har valgt et hotell som passer for barnefamilier, nettopp fordi barna skal være med på dette, og huske tilbake på bryllupshelgen i Roma som en gøy opplevelse også for dem! 

Vi skal bo like ved bryllupslokalet. Det er faktisk vegg i vegg, så og si. Hotellet er den nærmeste bygget fra bryllupslokalet vårt. Som gjør det lett for barna å være tilstede under sermonien, men bli med barnevakten hjem til hotellet, uten å måtte kjøre. Vi fant ut at dette var det beste, også med tanke på Michelle som senere på kvelden skal bli følt tilbake til hotellet fra bryllupet litt senere enn guttene. Vi har funnet en behagelig plan, og det føles utrolig godt. 

DET ER FOR SENT Å SNU NÅ!

Nå er endelig våre «save the date» til bryllupet sendt ut til alle på gjestelisten vår, og jeg venter spent på at de skal komme frem til alle i løpet av uken. Jeg føler at det først nå er «for sent å snu». Ikke at noen av oss har planer om det, men nå skjer det på ekte! I løpet av uken må vi finne ut hvor vi skal bo gjennom bryllups-helgen vår i Roma, og finne ut litt mer angående helgen generelt. Jeg vet at det vil bli mange spørsmål, så snart gjestene våre begynner å mota «save the date» i posten, og da er det fint å kunne ha noen svar. Ønsker alle sammen en fin start på uken! 

BRYLLUP: SAVE THE DATE!!

Etter at jeg la ut videoen der jeg viste frem vår «save the date» til bryllupet, så fikk jeg flere tilbakemeldinger om at det var vanskelig å se dem skikkelig i videoen. Når jeg sitter der med den i hånden selv, så tenker jeg selvsagt ikke på dette, så nå har jeg tatt noen bilder, som gir dere en bedre følelse på hvordan den ser ut. Om du enda ikke har sett video jeg snakker om kan du se den HER. Hva syns dere om våre bryllups «save the date»? Selv er vi veldig fornøyd!