Blogg

JEG BEKREFTER AT BRYLLUPET ER AVLYST

Det ble utrolig mye negativ oppmerksomhet rundt innlegget jeg delte i går. Heldigvis er dette til syvende og sist, kun vårt valg og vårt liv. Ting som føles feil eller rett for oss og gjøre, vil vi velge ut fra hvordan situasjonen egentlig er. Det finnes flere ting og sider av livet vårt som ikke kommer frem offentlig, og det er jo kun en brøkdel som kommer frem. Jeg syns derfor det er utrolig trist og vondt å få all den dritten mot meg, uten at dere egentlig vet hva som skjer. For alt dere vet så er det flere ting som er blitt avlyst den siste uken. Jeg bekrefter med dette at bryllupet er avlyst/utsatt. Oppmerksomheten rundt det gjør ikke dette noe lettere for meg, og dere må huske at det ikke er sikkert at dette har vært noe jeg har hatt lyst til. 

EN PAUSE FRA FORHOLDET OG ET AVLYST BRYLLUP

Ting går ikke så bra her hjemme om dagen. Jan og meg har alltid fungert bra mens det stormer rundt, men nylig så har jeg hatt for mye å tenke på, uten å sette av nok tid til å sette pris på kjæresten min. Barna har kommet seg til rette i hverdagen, og fokuset mitt har ligget på dem den siste uken. Samtidig som jeg har en blogg, bok og tre tv-program som skal rulle og gå samtidig nå. Jeg har også et bryllup som vi holder på å planlegger. Jeg har mye gøy som skjer fremover, men når alt går opp på hverandre, så krasjer det gleden i de forskjellige tingene, i stede for å bygge hverandre opp. 

Jan og meg satt oss ned for å snakke sammen her en dag. Jeg visste ikke lengre hva jeg ville, og var skikkelig fortvilet. Jeg har for mye på mine skuldre akkurat nå, at et avlyst bryllup hørtes ut som en god idé. Tanken på å ha en pause i forholdet, bare til jeg hadde kontrollen tilbake, føltes også ut som den beste løsningen. Jeg er så kontrollfreak, at det kan bli vanskelig å leve med meg av og til. Jeg vet det, og heldigvis vet Jan det også. Jeg må ha barna stelt og kledd på min måte. Matpakker, barnehage-bager, og husarbeid må også gjøres på min måte, før jeg tenker at det er bra nok. 

Jeg er vanskelig, og det er jeg veldig klar over. Jeg har mine tanker om alt, og kan strekke meg på mye, men ikke når det kommer til barna, og hvordan jeg ønsker ting rundt dem. Jan vet heldigvis det, og tar ingenting av dette personlig. Han vet at når jeg stresser, så er det ikke så mye eller så mange andre enn han jeg kan la det gå ut over. Det er synd, men sant. Jeg vet det er feil, men noen ganger så føles det likevel rett og tenke at jeg som menneske trenger å være litt alene jeg også. 

Jeg har kjent på et stress over meg, som har vært større enn noen gang tidligere, og da slår noe gjennom i meg, som ønsker å være mer tilstede for barna mine, alene. Jeg var alenemamma i fire år, og trivdes aldri med det. Likevel kan jeg se tilbake nå på mange positive ting det ga meg. Blant annet det fantastiske båndet Michelle og jeg fikk. 

Siden jeg har så mye som skjer denne høsten, er det viktig at jeg i pausene mine også tar vare på ting som ikke stresser meg, ting jeg har lyst til. Som å være med venninner, gå på visninger, og ja, til og med pusse opp og ommøblere litt her og der. Det er ting jeg trives med, og ting som tro det eller ei, får meg til å slappe av. For mange er det veldig store ting i seg selv, men for meg er det en måte å roe ned alt jeg er nødt til å gjøre. Ting jeg velger å gjøre er plutselig kun moro. 

VELKOMMEN TIL VISNING!

I går skrev jeg at jeg skulle på et par visninger her i Kristiansand, og det var i grunn veldig hyggelig. Det er lenge siden jeg har vært på visninger, og normalt er jeg litt av den typen som går på en visning, for så å kjøpe akkurat den boligen jeg har sett for meg over lengre tid. Også i går hadde jeg satt opp en favoritt, som jeg allerede har tegnet og tenkt litt på hvordan jeg vil style. Samtidig har dette prosjektet to sider, det skal både være morsomt og utfordrende i den grad at jeg skal få prøvd ut litt tanker og ideer, samtidig som det skal være en potensiell økonomisk gevinst i det hele.

Denne gangen var planen å gå på litt forskjellige visninger, og i dag er jeg veldig glad for at jeg gjorde akkurat det. Det er en veldig fin måte å ta temperaturen på markedet, og ikke minst kunne sammenlikne litt leiligheter innenfor samme prisklasse. Det jeg i utgangspunktet har sett for meg er en leilighet på 60-70 kvadrat, med to soverom, og gjerne i nærheten av sentrum eller universitetet. Det er ingen hemmelighet at dette er en leilighet jeg ønsker å leie ut i et par år, samtidig som jeg med tiden har lyst til å investere i flere. Da er tanken i første omgang å rette seg litt mot studentmarkedet, og akkurat nå lurer jeg på om jeg kanskje skal gå opp til tre soverom og gjerne litt større plass en de jeg så på i går.

Jeg merker i alle fall at det er veldig spennende, og at oppussingfingrene mine klør for første gang på veldig lenge. Samtidig som at jeg aldri skal tilbake til totalrenovering. Spennende blir det i alle fall fremover, og jeg gleder meg til å holde dere oppdatert.

HER SKAL JEG KJØPE NY BOLIG!

I går fortalte jeg kort at jeg har planer om en tur på visning i morgen. Faktisk har jeg to visninger i morgen ettermiddag, og begge nesten på helt samme plass. Jeg så mange spekulerte om jeg skulle flytte til Oslo i nærmeste fremtid, men for de av dere som leste innlegget tidligere i dag, så blir nok ikke det aktuelt. Leilighetene jeg har sett på ligger i Kristiansand, og tanken er å finne et eller flere investeringsobjekter og plassere litt penger i.

I tillegg er jeg som sikkert av en del av dere vet en type som ikke klarer å sitte helt stille. Jeg elsker å ha prosjekter å styre med, og derfor frister det meg veldig å få prøvd ut interiørarkitektdrømmen på noen leiligheter fremover. Ikke nødvendigvis ved totalrenovering, men mer i forhold til boligstyling og litt diverse. Jeg trenger noe spennende jeg kan holde på med helt for meg selv, og som jeg kan være stolt av. Noe jeg kan holde på med på kveldstid innimellom, og da gjerne etter at høstens Skal Vi Danse er over. 

Jeg er heldig og takknemlig som sitter i den situasjonen der jeg kan investere i bolig, samtidig som jeg vet det er riktig for meg å gjøre noen investeringer mens jeg sitter med den inntekten jeg sitter med. Det er viktig for meg å sikre noen verdier, slik at barna skal stå godt rustet når den tid kommer. Så gjenstår det å se om det blir noen av de objektene jeg har sett på foreløpig, men jeg har i alle fall planer om en tur på visning i morgen, også må jeg se det an derfra. Spennende blir det uansett! 

SAMVITTIGHETEN TOK OVERHÅND

Akkurat nå er vi hjemme i Søgne igjen. Vi har egentlig vært hjemme igjen helt siden fredagskveld. Jeg klarte ikke å kombinere Oslo-livet som jeg hadde håpet på med tre barn. Vi måtte derfor løse det på en annen måte, enn den som vi hadde satt opp til å begynne med. Jeg trivdes ikke med å ha dårlig samvittighet for å ikke være så mye sammen med barna, og la de gå hjemme hele dagen. Problemet var at når jeg var hjemme, så var det likevel ikke mulig for meg å være tilstede for barna, for jeg måtte være opplagt til treningene. 

Vi endret derfor på høstens planer om å bo i Oslo. Vi har derfor kommet oss hjem til hverdag og rutiner, så blir det mange flyturer på meg frem og tilbake i stede. Dette er mye lettere for meg og skyldfølelsen er ikke like stor som den var når alle var i Oslo. Det var et kort opphold for barna i hovedstaden, og det er like så greit. Foreldre er vanligvis på jobb fra morgen til ettermiddag, og det blir mine turer frem og tilbake til Oslo. Noen ganger også utover kveldene, men det er sånn vi kan løse det akkurat nå, uten at jeg må trekke meg. 

Å være med på Skal Vi Danse, er en veldig stor opplevelse og drøm for meg, og måtte legge bort noe som er så stort, hadde ikke vært bra for de rundt meg det heller. Jeg har valgt å holde det litt hemmelig gjennom helgen at vi er tilbake i Søgne, fordi jeg vet at det er mange som har sine egne tanker og meninger om det, og jeg ville finne en løsning selv, og være bestemt på at det var riktig, før jeg inkluderte alle sine meninger. Dette er det valget vi står på, og jeg vet at både jeg og barna har det best sånn. 

JEG SKAL PÅ VISNING!

Her går det virkelig unna om dagen, og vi er midt inne i en veldig spennende uke. Det er fryktelig mye som skjer om dagen, og jeg har veldig mye å fortelle fremover. Men kort fortalt er jeg akkurat nå på trening, og har egentlig planer om å holde på en del timer utover kvelden. Tidligere i dag kunne jeg slippe nyheten om at min dansepartner denne sesongen er Glenn Jørgen, noe som jeg er veldig glad for. Han er virkelig en humørspreder som ikke gjør annet en å smile, og det hjelper meg veldig i motivasjonen på å trene såpass hardt fremover.

Ellers kan jeg innrømme at jeg nå på Torsdag skal på to visninger! Og det er visninger som gjelder kjøp, ikke leie. Jeg kommer tilbake til det senere, men akkurat nå må jeg komme meg tilbake på parketten! 

DETTE ER MIN DANSEPARTNER + DE FØRSTE KLIPPENE!

Lenge har ting vært så veldig hemmelig om hva som skulle skje denne høsten. Selv om jeg i sist uke fikk røpe at jeg skal være med på Skal Vi Danse, er det fremdeles veldig mye som ikke er røpet. Hvem er dansepartneren min? Hvilke dans skal jeg danse på premieren? Hvilken sang danser jeg til? Og ikke minst hva tenker jeg om dansingen, nå som vi er i gang? For meg er dette en veldig spennende høst og jeg gleder meg virkelig til sendingene er i gang! Nå er promoen sluppet, og derfor hadde jeg veldig lyst til å dele den med dere! Som dere ser, kommer jeg til å være veldig trygg i armene til Glenn Jørgen denne høsten! 

JEG ER FRYKTELIG STOLT AV DEG!

Det er flere måneder siden vi fikk vite at Anna skulle delta i årets Skal Vi Danse, og siden den gang har vi planlagt i detalj hvordan vi kunne løse en sånn situasjon. Jeg skjønte tidlig at Anna var usikker på hvordan det praktisk kunne la seg gjøre, både med tanke på bosituasjon, men også ikke minst med tanke på at vi faktisk har tre barn. Å flytte fra Søgne til Oslo er slettes ingen lek, og i alle fall ikke som en hel familie. Det er en voldsom forandring, på veldig mange måter, en forandring som vi har prøvd å løse best mulig.

Hverken meg eller Anna har vært veldig opptatt av hverken programmer eller tv-serier når vi var mindre, men likevel har vi alltid fulgt med både på Senkveld og Skal Vi Danse. Tidlig i år ble det klart at Anna fikk tilbud om å delta på Camp Senkveld, og etter det oppholdet var det bare en ting igjen som hun virkelig hadde lyst til å få oppleve. Nemlig Skal vi Danse. Litt utover våren skjønte vi at det kunne bli en realitet, og etter noen uker var det fastsatt. På det tidspunktet visste vi allerede da at vi kom til å flytte hele gjengen inn til Oslo.

For meg betyr det veldig mye at hun er med der. Jeg kjenner at jeg er fryktelig stolt av henne, og hun motiverer meg stort i mitt eget arbeid. Jeg føler Anna er beviset på at man kan få til noe vist man drømmer om noe. Jeg har sett hvordan hun har pushet grenser, og jeg ser hvor hardt hun jobber hver eneste dag for å nå de målene hun setter seg. Jeg tror dere kommer til å se mer av den Anna om dere leser boken som kommer ut, for der føler jeg man lettere kan forstå hvordan hun tenker i de valgene hun tar.

For meg byr det på både opplevelser og utfordringer å leve ved siden av henne. Jeg får oppleve utrolig mye spennende rundt henne, samtidig som jeg møter utfordringer jeg kanskje aldri ville trodd jeg skulle få møte på i en bygd som Søgne. Men til syvende og sist er det fantastisk å få være med på reisen hennes, og jeg synes hun er flink til å inkludere meg, slik at det blir reisen vår. Jeg er utrolig stolt av henne for hva hun får til, samtidig som jeg også av og til syne det er vanskelig å sette ord på den skryten hun fortjener. For hver gang hun sier hun skal klare noe, så klarer hun det. Det er liksom ikke noen stor bombe. Hun bare fikser det. 

Kjære Anna, jeg er superstolt av deg, og selv om jeg heller ikke i år klarer å tjene like mye penger som deg, så inspirerer du meg til å strekke meg lengre. Du har vist meg, og veldig mange andre at det er mulig å nå de drømmene man har som liten, og du har vist meg at man ikke alltid trenger å følge strømmen i de valgene man tar. Du vet jeg er din største fan, og jeg gleder meg enormt til å se deg svinge deg rundt på parketten i høst, og ikke minst gleder jeg meg til å se deg sette det enda flere mål, som jeg er 100% sikker på at du vil klare. Jeg er stolt av deg, sånn virkelig.

Jan

PLUTSELIG BARNEHAGE-GUTT!!

annonse

Nå kommer høsten og barnehage-sesongen med stormskritt, og jeg har begynt å forberede enda en barnehage sesong. Nå er Michelle ute av barnehagen, samtidig som det er Lucas sin tid for å starte. Det er nå jeg begynner å kjenne på hvor mange barn jeg egentlig har, når noen skal på skole, mens andre starter i barnehage. William er den eneste som ikke har så mange forandringer denne høsten, og det er vel egentlig like så greit. Jeg er kjempe spent på barnehagestart for han minste. Jeg slapp å sende William i barnehagen så tidlig, og det er både gode og negative sider ved det. 

Jeg kjenner for første gang på den samme følelsen som jeg satt med når jeg sendte Michelle i barnehagen for første gang. Michelle var jo kun et halvt år når jeg var nødt til å sende hun i barnehagen. Uansett hvor fint hun hadde det med en fantastisk barnehage i Stavanger den gang, så er det vondt i mammahjertet og sende bort babyen sin. Jeg føler at Lucas enda er min lille baby, selv om han også vokser til etterhvert. Selv om han lenge vil være min lille baby, så er han plutselig blitt så stor at han også er blitt barnehagegutt. 

Det er en skremmende, men fin tid for både foreldre og barn. Jeg har vært på storhandel for å sørge for å ha alt vi trenger på plass i barnehage-sekken før de er på plass igjen, og har handlet som en gal på Babycare!! Helt fantastisk å kunne handle alt man trenger på ett sted. Jeg har mine merker som jeg liker å kjøpe de ulike yttertøy og sko i, og når jeg da kan finne alle mine favoritter på et sted så er jeg helt solgt! Jeg skal lage et eget innlegg om alle mine favoritter til barnehagestart. De skjønne ulldressene og luene guttene har på seg, er selvfølgelig blant mine favoritter, og er kjøpt på Babycare! 

DENNE DATOEN GIFTER VI OSS!!

Nå kan jeg endelig røpe bryllupsdagen vår! Siden det ikke er lenge til «save the date» og innbydelser skal sendes ut, er det ikke lenge vi lengre klarer å holde datoen til oss selv lengre. Det samme gjelder jo også hvor i verden vi har tenkt å feire den store dagen vår, for vi har jo allerede røpet at bryllupsfeiringen ikke skal være i Norge. Jeg skal komme tilbake til hvor vi har funnet vårt drømmested om ikke lenge, men akkurat nå ville jeg dele når den store dagen er! Planen var først 07.07 (altså 7.juli 2018) men så endret vi datoen, som i våre øyne er like perfekt 05.05! 5.mai 2018 blir det bryllup!! 

PLUTSELIG NÆRMER DET SEG BRYLLUP!

Plutselig nærmer deg seg bryllup og jeg kjenner at jeg begynner å bli småstresset med detaljer og diverse som må være klart før den store dagen. Det er rart, for jeg har hele tiden følt vi har vært ute i så veldig god tid. Samtidig har det egentlig bare gjort at jeg ikke har tenkt så veldig mye på det, eller, i alle fall ikke de detaljene som må på plass. Akkurat nå har jeg tusen tanker i hodet, og jeg føler at jeg snart må komme litt videre med planleggingen. Jeg kan vell innrømme at Jan i alle fall ikke akkurat har stålkontroll på så veldig mye i forhold til bryllupet heller, så akkurat på det temaet er han ikke så mye til hjelp. Jeg føler nærmest at man enten har god tid til bryllupet, eller så har man dårlig tid. Det finnes ikke noe midt i mellom.

Vi har likevel tatt noen grep den siste uken, og er i gang med å se på diverse kjoler og outfit til både bridesmaids, groomsmen og barna. Samtidig er det veldig, veldig mye vi enda ikke har tenkt over. Men som jeg gleder meg til å vise dere den neste tiden. Vi er begge her hjemme enige om at blant annet kakesmaking blir fryktelig spennende, samtidig som vi har lagt litt planer for når Michelle skal få prøve sitt antrekk. Det blir naturlig nok en veldig spesiell dag for meg, men jeg kjenner at det betyr mye for meg at dagen blir spesiell for henne også.

Jeg tror enda ikke jeg har røpt den nye datoen for bryllupet, annet enn at jeg har sagt at den er flyttet frem i tid, noe som vil si at vi plutselig fikk enda dårligere tid enn det jeg følte vi allerede hadde. Jeg er fryktelig glad for at vi har bryllupsplanleggere, ellers tror jeg knapt jeg hadde fått sovet den neste tiden. Og det er det som står på planen fremover, vi skal i mye hyppigere møter med planleggerne, noe som forhåpentligvis får roet meg litt, ellers blir det en fryktelig spennende tid fremover.

BRYLLUPSKJOLEN!!

Wææ! Jeg kjenner at jeg får en sikkelig rus inni meg med en gang vi begynner å snakke om bryllup her hjemme. Jeg gleder meg til å bli en sikkelig bryllups-preget blogg det neste halvåret. Jeg er i full gang med å finne den perfekte brudekjolen. Jeg har sett meg ut flere som jeg liker utrolig godt. Jeg skal selvsagt prøve en hel hau før jeg velger den perfekte kjolen for drømmedagen min. Jeg kan sitte i timesvis å bla gjennom kataloger på kataloger med bryllupskjoler. Det er en utrolig spennende tid vi har foran oss, og jeg gleder meg til å ta dere med på denne reisen! Hvilken er din favoritt av de under? 

I OSLO ALENE

I går fortalte jeg dere at jeg hadde lyst til å sende Jan og barna hjem til Søgne igjen. Og tanken har vært her gjennom hele uken. Nå sitter jeg å tenker hvordan livet i Oslo ville blitt alene. Hadde jeg klart å være her uten dem? Hadde de hatt det bedre uten meg? Svaret er nei. Hvem skulle hatt det godt med at vi spittes? Hvem skulle hatt det godt med å ikke se hverandre hver eneste dag. Jeg er mye borte, og mer vil det bli, men jeg ser dem likevel hver dag, og de vet at de har muligheten til å se meg, snakke med meg, og leke med meg hver dag.

Jeg så veldig mange poengterte at jeg er heldig som i det hele tatt får tilbringe så mye tid sammen med familien min, og at om jeg for en gang skyld skal tenke litt på meg selv, så går det veldig fint å tilbringe litt tid fra hverandre mens vi er i Oslo. Jeg er heldig som har den jobben jeg har, og jeg er heldig og takknemlig for de mulighetene den gir meg. Til hverdags gir det meg mulighet til å ta barna ut av barnehage når som helst, vi kan reise på ferier når som helst og jeg kan generelt tilbringe så mye tid med barna jeg bare ønsker.

Akkurat det har jeg lugget våken og tenkt en del på i natt. For jeg og vet jo veldig godt at ting kunne vært veldig annerledes, kanskje Jan måtte ha jobbet 8-16 hver dag, og jeg 16-23. Jeg vet det er en realitet for mange, uten at jeg tenker at noen av de nødvendigvis er dårlige foreldre, eller at barna tar skade av det. Som også noen av dere skrev, dette er jo bare snakk om en promille av livet. Jeg følger i alle fall magefølelsen denne gang, og kanskje vokser vi på å være litt fra hverandre alle sammen. 

JEG VIL SENDE JAN OG BARNA HJEM

Det har ikke vært bare bare, å ta med meg hele familien min inn til Oslo, på grunn av jobb. Og jeg må si at negative kommentarer om tema ikke akkurat hjelper situasjonen noe heller. Jeg har gjennom hele livet mitt alltid satt barna mine foran meg selv. Det er det man skal gjøre for barna sine. De kommer først, alltid. Denne gangen gjør de også det. Selv om jeg har valgt å følge en av mine drømmer, så står ikke det i veien for at barna har det bra samtidig, eller? 

Jeg tenkte helt siden vi bestemte oss for å bli med på dette eventyret, at det ville gå bra, og alt kom til å bli fint så lenge vi var sammen. Nå begynner jeg å føle veldig på skyldfølelsen i å ta de med. Jeg vet jo, og det står jeg for: At barna har det best sammen med sin mamma. Likevel så føler jeg at dette er alt for uvant og nytt for oss. Jeg er utslitt og klarer ikke å være der for barna gjennom hele dagen jeg er hjemme, samtidig som jeg gir 100% på trening. 

Jeg har lyst å sende dem hjem, men vil det gjøre noe bedre? Jeg tviler, og jeg er usikker. Og det er veldig ulikt meg. Jeg er som regel alltid helt fast bestemt på et alternativ er bedre enn det andre. Jeg håper og tror at dette kun er noe jeg tenker nå de første dagene jeg er borte fra dem. Vi får se hva som skjer videre. Jeg får vondt av å tenke på å ikke kunne se dem hver eneste dag, det er ikke sånn jeg er. Samtidig har de nok også godt av å oppleve noen ting uten at jeg er tett oppi også, spesielt Michelle som jeg knapt har vært borte fra de siste 6 årene. Det eneste jeg er sikker på akkurat nå, er at jeg er veldig usikker.

DEN STØRSTE FORANDRINGEN

Nå har vi bodd i Oslo i snart to uker, og begynner endelig å bli vant til plassen. Jeg har funnet ut at det er veldig forskjellig å bo her, i forhold til å bo på en liten plass. De største forandringene for vår del er jo at vi er tettere oppi hverandre enn hva vi pleier å være. Når vi vanligvis bor i et stort hus med to stuer, så er det lettere å ikke være så tett på hverandre, selv om vi er hjemme alle fem. Nå bor vi i en veldig liten leilighet, og man må være så tett at man fort trenger litt pause, både store og små. Derfor er jeg glad for at vi bor her vi bor nå, for her går det faktisk ann å gå ut dørene, med kort gåavstand til både lekeplass, parker og butikker. 

Noe annet som jeg har reagert på er at det er litt kleint å gå rundt i huset naken. Jeg er vant til at ingen kan se inn vinduene våre hjemme, og at jeg fint kan gå å lage en flaske med melk på natta uten å tenke på og ta på meg mye tøy før jeg tripper ut på kjøkkenet. Om jeg går et skritt naken i denne leiligheten, så ser de meg fra naboblokka rett over gata. Tro meg, jeg har allerede fått med meg en halvnaken dame på den siden. Jeg vil tro at naboer bli fort kjent på denne måten, haha. 

Det som også er veldig annerledes for min del nå, som jeg faktisk er vandt til fra Stavanger, er at jeg går veldig mye her. I Søgne må man som regel kjøre fra plass til plass, mens her går jeg til butikken, og ikke minst til og fra trening hver dag. Jeg har fremdeles ikke hatt på meg skritt-teller på armen, men kun mobilen som ikke er med på trening, eller inne i huset, og teller opp over 6000 skritt likevel. Så i dag skal jeg se hvor mange skritt jeg egentlig tar, og har alt nå satt på meg en skritt-teller. Kanskje det egentlig er opp mot 18 000 skritt, som Jan og meg gikk i Roma. 

OPPHOLDET ER OVER, FØR DET HAR BEGYNT!

annonse

Nå har vi allerede bodd her i Oslo i en uke, og jeg merker at vi endelig begynner å finne roen på en ny plass. Jeg tror det gjelder både voksne og barn, for hverdagene går mye glattere nå en de gjorde de første dagene. Som jeg skrev om tidligere er det mye forandring for oss, og det har vært noen veldig hektiske dager den siste uken. Mens nå begynner rutinene også for min del. Vi har lagt opp treningene mine på kveldstid den første tiden, noe som vil si at jeg får hele dagen sammen med barna. Det kjennes mye mer avslappende ut, og jeg tror det er godt for både dem og meg.

Det eneste jeg må innrømme jeg er skuffet over til nå, er været. Det har stort sett vært overskyet en uke i strekk nå, og i dag har det regnet stort sett i hele dag. Jeg skrev for et par uker siden at jeg hadde planer om å opprettholde sommerfargen min her inne, og hadde blitt fortalt av Jan at sensommeren ofte er veldig varm i Oslo, men til nå har de få oppholdene som har vært, vært over nærmest før de har begynt. Jeg har med andre ord vært helt avhengig av betacarotenen min for å ikke miste fargen allerede i August.

I år startet jeg med Betacaroten tidlig, for å få en fin brunfarge sommeren gjennom. Planen min videre er å fortsette på Betacaroten utover høsten, for å holde en jevn og fin brunfarge i lang tid. Hva er vell ikke kjedeligere enn å miste brunfargen med en gang sommeren er over? Mitt tips til de av dere som har fått en farge dere er fornøyd med i sommer, er å teste Betacaroten og se om du også holder på brunfargen din mye lengre enn vanlig! Akkurat nå kan du teste Betacaroten Ambre gratis, der det eneste du betaler er 59,- i frakt! Prøvepakken bestiller du HER! Det er ingen bindingstid på abonnementet.

TUSEN TANKER ETTER FØRSTE TRENING

I går hadde jeg min aller første treningsdag med min kjære partner i Skal Vi Danse. Det føles helt utrolig at vi nå er i gang, og at hemmeligheten jeg har båret på i et halvt år endelig kan fortelles og snakkes om. Det har vært utrolig vanskelig å holde det hemmelig. Det har vært noe jeg allerede har gått å vært spent over i lang tid, og jeg skal innrømme at jeg hadde en god del nerver gjennom hele gårsdagen. Jeg har fått en fantastisk partner, som jeg er sikker på kommer til å ta godt vare på meg gjennom hele Skal Vi Danse eventyret.

Jeg er så vandt til å ha kontroll over alt som skjer, og alle rundt meg, at jeg kjente allerede i går at det var litt vanskelig å gi fra meg alt dette til partneren min. Jeg kan ingenting om dans, og begynner virkelig fra bunn av. Jeg har mye å lære, og gleder meg virkelig til å virkelig kjenne på følelsen av at jeg mestrer dansen, og ikke minst vise den frem til dere. Det er virkelig en drøm å få være med på dette, og jeg kan ikke takke dere nok for å gjøre det mulig for meg. 

I går rakk jeg å bli kjent med en hel gjeng med fantastiske mennesker. Jeg ser allerede nå hvor tett forhold både jeg og min partner, men også hele danse-gjengen kommer til å bli denne høsten. Veldig veldig fin gjeng! Allerede etter første treningen i går kveld, kjenner jeg at jeg tenker mye på alt jeg ble fortalt på trening og øver i hode på å huske alt. Det er veldig rart hvordan det fester seg. Jeg tenkte at jeg ville glemme alt som ble sagt på trening det sekundet jeg kom hjem, men det har jeg ikke gjort.

Jeg tror at hele høsten blir som en boble for min del. Det er veldig mye nytt jeg skal lære meg, og jeg har så lyst til å få det til også. Hvis det er noe som helt dere lurer på, spør gjerne på facebooksiden min. Jeg prøver å være så aktiv som mulig der. Ellers må jeg si tusen takk for alle fine tilbakemeldinger jeg fikk i hele går. Det betyr så utrolig mye for meg å lese så mye positivt på en så stor dag som i går. Ønsker alle sammen en fantastisk fin dag videre! 

I DAG KAN JEG ENDELIG RØPE DET!

Herregud, hvor skal jeg begynne?! Jeg har gledet meg som et lite barn i mange måneder nå til å endelig kunne fortelle hvorfor vi er i Oslo for en periode. Denne våren fikk jeg nemlig et tilbud jeg har drømt om i over ti år. Jeg husker så inderlig godt alle lørdagskveldene sammen med mormor og morfar, og hvordan vi på lørdager satt benket foran tv-skjermen for å se på Skal vi Danse. Jeg husker så godt at lille meg, Anna, tenkte at en dag skulle jeg også få mulighet til i danse. Og nå, ti år senere er det min tur til å svinge meg rundt på parketten.

For ja, jeg er med i årets sesong av Skal Vi Danse, og jeg kan knapt vente med å komme i gang med sesongen. Første lørdagen i September er det hele igang, som vi si at det bare er i overkant av tre uker igjen til jeg er i gang! Jeg må innrømme at dette virkelig er veldig stort for meg, og jeg føler meg utrolig takknemlig for at jeg får muligheten fremover, og håper inderlig at jeg får være med noen uker også. Jeg må få lov til å takke hver og en av dere som følger meg i både tykt og tynt, og ydmykt få innrømme at denne drømmen aldri hadde blitt noe av uten dere.

Takk for at du følger meg, takk for at du leser det jeg skriver, også gleder jeg meg til å vise deg en helt ny side av meg på parketten. Jeg gleder meg, og som dere sikkert merker, jeg er i lykkerus. Jeg kommer tilbake med masse mer den neste tiden, og gleder meg til å røpe mange spennende nyheter de neste ukene. Akkurat nå er jeg på presselanseringen med alle årets deltakere, og jeg gleder meg veldig til å bli kjent med denne fine gjengen!

BOKSIGNERING I DIN BY!

For en dag det har vært, nå kjenner jeg det virkelig skal bli godt med en tidlig kveld. I dag har jeg brukt stort sett hele dagen hos Gyldendal for å ferdigstille de siste detaljene på boken min, som nå har fått en endelig lanseringstid! Jeg kan røpe at det ikke blir så alt for lenge til, og at boken nå går i trykken om ikke mange dagene. Det eneste som mangler nå er en fotoshoot, også er vi klare for utgivelse. Dere merker det sikkert, men jeg er fryktelig gira om dagen, og har så mange ting jeg har lyst til å fortelle dere, men som jeg enda må holde litt tilbake på.

En av de tingene vi diskuterte i dag var en lanseringsdag her i Oslo sammen med alle som har lyst til å komme. Selvsagt håper jeg flest mulig av dere har lyst til å hilse på, og kanskje noen av dere også kjøper med dere et eksemplar av boken også. Jeg kommer i alle fall til å være til stede gjennom hele dagen, både for signering og bilder. Det er kanskje de tingene jeg gleder meg aller mest til, nemlig å møte noen av dere som følger meg. Flere ganger tidligere har jeg hatt små tilstelninger i Oslo der jeg har møtt de som har lyst, og gjerne på et hotell i nærheten. Jeg er normalt ikke den mest utadvendte personen, men akkurat sånne møter har jeg bare gode opplevelser med. Jeg gleder meg derfor til å invitere absolutt alle som har lyst til lanseringsdag i løpet av høsten. 

En annen ting vi snakket om på møtet i dag, var en signeringstour rundt om i Norge. Jeg skal reise en del rundt i Norge i forbindelse med boklanseringen, og derfor trenger jeg litt inputs fra dere på hvilke byer jeg bør ta turen innom. Så derfor, om det er noen spesielle plasser du har lyst til at jeg skal besøke, så legg gjerne igjen en kommentar inne på Facebooksiden min, det setter jeg stor pris på. Så vidt jeg vet, har jeg aldri vært lengre nord enn Oslo, så jeg vil veldig gjerne også ha noen byer litt lengre nord i landet. Kanskje Trondheim eller Tromsø kan være aktuelle. 

 

MITT VIKTIGSTE MØTE TIL NÅ!

Det er mandag og en ny uke for alle. Men for meg er dette ingen vanlig uke, jeg har nemlig masse å fortelle dere i dagene fremover. Jeg må innrømme at dette blir en av mine mest spennende uker noensinne, og nyhetene står i kø. I dag starter jeg med et veldig spennende møte med Gyldendal, vi skal nemlig ferdigstille en del viktige detaljer på boken min, og jeg har ligget våken nærmest i hele natt og tenkt på detaljer jeg kan ta med meg inn i møtet.

En av de tingene som er bestemt har jo vært tittelen på boken, men rundt 02:00 i natt fikk jeg en helt annen ide. For første gang kunne jeg både se for meg bokens utseende, hvilket coverfoto, tittel og egentlig hele helheten på boken.

Det er kanskje rart, men det er mange detaljer som skal på plass ved en bok. Detaljer som man kanskje ikke tenker over når man leser en. I tillegg har tittel vært en veldig viktig brikke for min del. Dere kjenner meg jo såpass at dere vet jeg har et veldig spesielt forhold til titler, og at sånne detaljer er viktig for meg. Og i og med at dette blir en veldig personlig bok, med historier og detaljer jeg aldri tidligere har delt til noen, så føler jeg meg på mange måter litt sårbar. Sårbar i den forstand at det er viktig for meg at jeg er fornøyd med alle de små detaljene, jeg vil på mange måter at den skal bli helt perfekt.

Det skal være en bok der jeg gir tilbake, der jeg forteller en helhet, og ikke bare hinter til ting som jeg kan gjøre i blogginnlegg. På bloggen kan jeg gjerne starte på en historie i et innlegg, for å så fullføre historien over flere innlegg. Mens jeg i boken får mulighet til å skrive fullstendige og usensurerte opplevelser og historier. Jeg tror det i alle fall blir mye lettere for den som leser boken å se helheten. I tillegg er det viktig for meg å virkelig by på meg selv i boken, og slippe dere helt inn på meg.

I dag skinner i alle fall solen over Oslo, og jeg er veldig, veldig spent på dagen. Nå skal jeg først bruke noen timer hos Gyldendal, før jeg har planer om å surre litt rundt i Oslo, og kanskje få shoppet litt også. Så skal jeg oppdatere dere litt senere! Håper alle får en strålende uke, det føler jeg meg veldig sikker på at jeg får! 

MICHELLE PÅ SKOLE I OSLO

Siden vi flyttet inn her på Onsdag har jeg lagt merke til at mange av dere stiller spørsmål både på Facebook og Instagram om hvorvidt Michelle skal starte på skole her i Oslo. Folk diskuterer om vi skal praktisere hjemmeundervisning, om hun skal begynne her, eller til og med om Jan skal reise hjem til Søgne med henne før skolestart på sørlandet. En ting kan jeg i alle fall slå fast, og det er at hun definitivt ikke skal reise bort med Jan.

Det ville nemlig ikke vært særlig bra for henne å reise bort fra mammaen sin over så lang tid, og spesielt med tanke på den alderen hun er i. Skolekapitlet er en ny epoke i hennes liv, og den epoken skal hun definitivt ikke starte uten meg. Meg og Michelle har har vært sammen hele livet hennes, og jeg synes det er litt rart at noen tenker at jeg bare kunne sendt henne med Jan ned til Søgne i noen måneder for å gå på skole. 

Dere må ikke glemme at selv om Michelle de to siste årene har fått et veldig tett forhold til Jan, som en pappafigur, forandrer ikke det fakta at hun er oppvokst alene sammen med meg. Det tror jeg preger alle barn i en oppvekst, og må tas hensyn til. Hun hadde ikke noe 50/50 forhold mellom mor og far, som mange andre barn har tidlig i livet, og da blir man nok i litt større grad avhengig av den ene som har vært tilstede.

Michelle har ikke forutsetninger for å forstå alt med bloggen, men hun er stor nok til at hun selv får være med å bestemme hva hun er komfortabel med og ikke. Samtidig er det spesielt viktig for meg å skjerme privatlivet til hver og en av barna her, så godt det lar seg gjøre. Alle tre her hjemme har forskjellige personligheter, og forskjellig følelsesmønster. Og hver og en av de har forskjellig definisjon på privatliv.

Men det er ingen tvil om at jo eldre barn blir, jo mer behov har de for å verne om privatlivet sitt. Skolegangen til Michelle er derfor noe av det som skal holdes langt unna både media og bloggen, det er noe som er mellom meg og Michelle, og kommunen/skolen. Derfor er det ingen vits i å diskutere det ene eller det andre, for det kommer ingen svar. De som må vite det, vet det, og ikke minst, Michelle vet det veldig godt. Og det er det viktigste.

Vinner av dagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Get Inspired er: Helga Mossige Lønne (Du blir kontaktet direkte på Facebook)

JEG DØMMER OGSÅ ANDRE!

Nå har vi hatt noen dager her inne i storbyen, og uten at jeg skal slippe noen stor konklusjon over befolkningen her verken den ene eller den andre veien, så har jeg i det minste rukket å få testet noen av fordommene jeg må innrømme at jeg har hatt. For det er jeg den første til å innrømme. Oslo har jeg lenge sett på som en typisk norsk storby der alle egentlig bare går rundt og dømmer hverandre, og en plass der man konstant må gå i de dyreste klærne man har, med den fineste sminken du eier.

Men de siste årene har tankene mine rundt Oslo forandret seg ganske drastisk, sikkert først og fremst fordi jeg er blitt mer kjent med byen gjennom hyppige besøk. Men helt ærlig tror jeg man skal lete lenge etter en befolkning som håndterer forskjeller bedre enn Oslo. Jeg føler at terskelen for å tørre å skille seg ut er mye lavere her inne, og at det rett og slett er lov å være utenfor A4 kategorien her. Ikke bare føler jeg det er mer akseptert, jeg føler nærmest dette er en by som heier på mennesker som går sine egne veier. Først nå ser jeg hvor mange forskjellige mennesker det finnes i landet, og jeg må si jeg er imponert over hvordan det virker som om alle tørr være seg selv i mye større grad her.

Enten det er legning, etnisitet, familiesammenetning, yrkeskarriere, musikkstil eller klesstil. Dette er altså min hyllest til deg som bor i Oslo. Jeg elsker mennesker som tørr skille seg ut, tørr ta egne valg, tørr stå for egne meninger. Kanskje spesielt fordi jeg tar kontroversielle valg selv. Kanskje fordi jeg er spesiell på mange måter selv. Jeg er normalt vant med å høre mennesker hviske "Se, der er hun bloggeren" eller den kleine lyden av noen som tar et snikbilde, men har glemt å sette telefonen på lydløs. Mens her opplever jeg oftere enn noensinne mennesker som i stedet møter meg med et smil.

Det setter jeg utrolig stor pris på, og jeg tror mange byer og bygder har mye å lære når det kommer til å akseptere mennesker som ikke alltid tenker det samme som enn selv, og heie frem de som tørr å ta valgene ingen andre tar. For det synes jeg folk her virkelig er gode på! 

JEG ELSKER Å DELE NYHETER SOM DETTE!

annonse

Jeg elsker å dele nyheter som dette, først og fremst fordi jeg er helt avhengig av å vite disse tingene selv. Sommeren nærmer seg for alvor slutten, noe som betyr at nettbutikkene også sakte men sikkert våkner opp fra en nærmest sommerdvale. Høstens nyheter er allerede godt på vei inn i butikkene, og konkurransen om deg som kunde er større enn noen sinne. Stor konkurranse betyr også mange gode salg, og søndagen er normalt den aller beste shoppingdagen på nett, nettopp fordi at de fleste fysiske butikker holder stengt. Jeg føler at sånne reklameinnlegg faktisk gir noe til de som leser de, så i dag har jeg derfor samlet et knippe skikkelig gode salg som du finner akkurat nå, hos fem store nettbutikker

1. Zalando feirer i dag 5 år i Norge, og det gjør de med et kjempesmell! Frem til midnatt får du inntil 70% på tusenvis av favoritter i nettbutikken, som blant annet fører merker som Calvin Klein, Ralph Lauren, Vero Moda, ONLY, Nike, BikBok, Selcted Femme, Samsøe & Samsøe, og mange flere. Salget finner du HER!

2. Nelly.com har akkurat nå stort salg på mange av høstens favoritter. Du sparer 50% på hundrevis av favoritter fra blant annet Ralph Lauren og Calvin Klein, i tillegg til at du sparer inntil 70% på hundrevis av andre merkevarer. Salget finner du HER!

3. Boozt.com gir deg 15% ekstra rabatt på alle salgsvarer i dag! Du finner over 17.000 produkter på salg fra alle mulige merker, og bruker enkelt rabattkoden: FINALSALE koden gjelder kun frem til midnatt i dag, og dersom du shopper varer for minst 999,- kroner. Salget finner du HER!

4. Hotels.com er i ferd med å avslutte sommeren med et skikkelig smell. Akkurat nå finner du en mengde reiser der du sparer MINST 50% på ditt hotellopphold. Salget finner du HER!

5. Get Inspired har et skikkelig ekstremttilbud i dag, du får 20% rabatt på alle sko med rabattkoden: SKO20 - Salget finner du HER!

PS. Har du enda ikke testet en gratis prøvepakke (59,- i frakt) med Betacaroten Ambre, kan du gjøre det HER!

SÅ LENGE BLIR VI I OSLO!

Etter voldsomt med skriverier etter at jeg annonserte at vi skulle flytte for en stund siden, tenkte jeg at det er på tide å fortelle dere hvor lenge vi blir her. Planen er nemlig at vi flytter hjem igjen til Søgne før jul. Selv om vi har flyttet og per nå bor i Oslo, så er det ingen tvil om at det er i Søgne hjemmet vårt er. Det er der vi bor, og det er der jeg ønsker at barna skal få vokse opp. Det er også der både vi og barna kaller hjemme, og slik har jeg lyst til å ha det i mange år fremover.

Likevel er situasjonen sånn nå at det beste for oss som familie er å bo en stund i Oslo. Og selv om det er uvant for både store og små her, så er jeg imponert over hvor fort vi har funnet oss tilrette, og hvor fort vi har kommet inn i våre faste rutiner. I dag har vi brukt dagen på lekeland hele gjengen, og avsluttet med Fajitas til middag. Det tror jeg blir noe av nøkkelen for at vi skal trives her borte, og for at barna skal sitte med gode minner fra perioden vår her inne i Oslo. For selv om desember ikke er voldsomt lenge til, så er det likevel en lang nok periode til at barna kommer til å ha mange minner fra oppholdet vårt her.

Derfor var det også kritisk å faktisk finne en leilighet vi kom til å trives i, for med tre barn på en helt ny plass er vi helt nødt til å få en fin base å komme hjem til. Uten det frykter jeg at oppholdet her inne kunne blitt et mareritt. Men nå ser det altså ut til å gå seg til, og jeg kan ikke annet enn å si meg superfornøyd med dagen i dag, og håpe at den neste tiden fortsetter sånn som i dag. For ja, her blir vi frem til Desember, før vi avslutter året hjemme i Søgne.

JEG ER EGOISTISK, SOM FLYTTER BARNA MINE PÅ DENNE MÅTEN

Som dere sikkert har skjønt, har jeg ikke hatt kameraet mitt tilgjengelig den siste uken, og derfor har jeg brukt en haug av gamle bilder. Nå har jeg pakket opp kameraet igjen, og gleder meg til å dele helt nye bilder i innleggene mine. Jeg syns det er utrolig kjedelig å dele gamle bilde om og om igjen. Jeg tror det også er like kjedelig for dere. Så når vi sjekket ut nabolaget vårt i går, var kamera med. Michelle har funnet seg et klatrestativ på en av lekeplassene som hun virkelig falt for. Det er så rart, men den lille kroppen hennes er så utrolig sterk, spesielt i armene. 

Så hun hang rundt og storkoste seg. William syns det var litt skummelt at hun var så høyt oppe, og mente på at det ikke var lov helt i toppen «i himmelen». Jeg tror han også kommer til å bli glad i dette klatrestativet etterhvert. Han er så tøff på det aller meste, så jeg var egentlig litt overrasket. Det tar nok ikke mange dagene før han også slenger seg rundt sammen med storesøsteren. Han vil jo generelt gjøre det aller meste som hun gjør. 

Dagen i dag vil bli brukt til det sammen som i går egentlig. Vi prøver å bli kjent med plassen, og hva vi kan finne på med barna her. Jeg har lest litt rundt på nettet, men er selvfølgelig veldig mottakelig for alle tips og råd jeg kan få. Jeg har et stort ønske om at dette skal være en så fin start som mulig for barna her inne. Jeg tror ikke jeg kan få sagt det nok, men for meg ville vi ikke vært her inne om jeg ikke så at de kunne ha et bra her. Så nå er det bare min jobb å se at dette går fint! Jeg er kanskje litt egoistisk, som flytter på barna mine på denne måten.

Men jeg tenker faktisk at alle barn har det bra uansett hvor de er, så lenge de er sammen med de personene de kjenner best og bryr seg om. Et barn trenger ikke så mye mer enn trygghet, og den ligger i mennesker rundt dem. Det går ikke ann å kjøpe lykkelige barn med å drukne dem med alt mulig av leker og gøye aktiviteter. Trives ikke et barn, vil det være veldig lett å se det. Både Michelle og William er veldig flinke til å snakke om følelser, og så langt har ingen av dem nevnt noe annet enn positive ting om Oslo-flyttingen. 

Du kan lese hvorfor vi har flyttet to ganger på en uke HER! 

SE HVEM SOM HAR FLYTTET INN HOS OSS!

Annonse

Endelig har vi fått oss en dag uten flyttestress og kaos. Vi har funnet oss godt til rette på Bislett, og har smått fått blitt litt kjent rundt i de nærmeste gatene i dag. Vi har fått sjekket ut et par lekeplasser, og generelt startet prosessen med å tilvenne oss en veldig annerledes hverdag. For det er det ingen tvil om at det er. Annerledes både for store og små, og det krever en del mer tålmodighet enn vanlig. Frem til nå har fokuset kun vært på barna, og sørge for at de kan trives på en ny plass, og at de kommer inn i de samme rutinene som vi har hjemme.

Samtidig er det ikke alle ting som er like enkelt her, som hjemme. På sørlandet har vi 250 kvm å boltre oss på alle sammen, og det er med andre ord lett å finne plasser i huset der man kan være for seg selv når det trengs. Den samme friheten har vi ikke her, og det merkes at det er uvant for oss å være så tett inntil hverandre. Samtidig har det første døgnet sammen her gått veldig fint, til tross for kaoset i går. Og jeg er sikker på at det kommer til å bli bra for oss når alle bare blir vant til en ny plass.

Men som jeg skrev, fokuset til nå har nærmest bare vært på å gjøre kjekke ting som familie, og det har enda ikke blitt tid til å gjøre helt vanlige ting for seg selv. Etter leggetid i går gikk hele kvelden til å lese gjennom siste utkastet til boken min, og jeg rakk bare så vidt å få pusset tenner før vi krøp i seng i utslitt tilstand. Derfor gleder jeg meg til å endelig få tatt en god og varm dusj i kveld, i tillegg til å bli gjenforent med min faste reisevenn. Nemlig Shai barberhøvelen min, som alltid er med meg når jeg flytter på meg.

Men denne gangen har jeg ikke funnet den noen plass, og det endte med at jeg måtte ringe en venninne for å høre om hun hadde en ekstra! Det hadde hun, og jeg er overlykkelig for at den akkurat har fått flyttet inn hos oss. Da er alt komplett her! Jeg har skytt av høvelen nærmest sammenhengende de siste fire årene, og akkurat nå kan du teste Shaihøvlene ved å bare betale for porto (49,-) på første forsendelse. Det er ingen bindingstid, og jeg anbefaler deg virkelig å klikke hjem en gratis prøvepakke,det kan du gjøre HER!

NY LEILIGHET OG NY PLASS...IGJEN

Nå skal jeg oppdatere dere litt på vår status i forhold til Oslo-flyttingen vår, og hva som skjer videre. tidlig i går fikk vi overta en ny leilighet til oss. Jeg er veldig imponert av hva som kunne ordnes for oss på så kort tid. Jeg må takke så mye til alle som har hjulpet meg med å fikse og legge til rette for oss oss i dette kaoset. Jeg må også si meg veldig imponert av Frogner House Apartments som klarte å gi oss en leilighet på kun noen timer forvarsel. En superfin, men viktigst ren og vedlikeholdt leilighet. Nå bor vi rett og slett på Bislett, veldig sentralt, men også mye mer barnevennlig når vi ser ut vinduet. 

Ting ordnet seg med det andre utleier selskapet som hadde den andre leiligheten. De har beklagd seg veldig, og jeg skal få hver og ei krone som er betalt tilbake igjen. Og da må jeg si at jeg er fornøyd. Jeg skal ikke nevne hvem dette firma er, og kan ærlig si at jeg tror de virkelig skjønte alvor og aldri utlever en leilighet som den vi fikk noen sinne igjen. I dag skal Michelle og jeg ha litt jentetid sammen, mens vi utforsker et nytt sted. Michelle ville teste lekeplassen rett utenfor vinduet, og jeg har et ønske om å se hvilke butikker og ja, egentlig bare bli kjent med vårt nye nabolag. 

Tro det eller ei, men i går kveld klarte jeg å lese gjennom hele boken min for siste gang. Eller, jeg skal sikkert lese litt her og der av forskjellige kapitler før boken trykkes. Men jeg ble så lettet og rolig når jeg la med med så utrolig mange mindre problemer enn da jeg sto opp i går. Nå er jeg klar for å starte flyttingen og hele prosessen med å tilvende seg en ny plass. Nå er jeg helt rolig og avslappet, og for meg er det verdens beste følelse. Jeg ønsker alle sammen en fantastisk fin start på helgen! 

FLYTTE-MARERITT

Det har vært mye styr med flytte-mareritt de siste dagene, men vi har likevel ikke glemt vår miste gutt som snart er ett år gammel. Lucas er faktisk 10 måneder gammel i dag, og det er kun to måneder igjen til bursdag! Det har ikke blitt noe særlig markering i dag, men det synes veldig på ham at han begynner å bli større. Jeg syns alt fra utseende til personlighet og utvikling viser tydelig hver eneste dag at han ikke har tenkt å være en baby for alltid han heller. 

Jeg skal fortelle dere alt om bosituasjonen vår akkurat nå senere, men en ting jeg kan si med en gang er at guttene sover godt i sengene sine akkurat nå, og Michelle er klar for å være litt lengre våken sammen med Jan og meg. Kvelden videre vil bli brukt til å lese gjennom boken min, for den skal være ferdig utlest om to dager. Noen timer med lesing nå, så håper jeg at jeg kommer i mål fort! Håper alle sammen har hatt en fin dag. Dagen vår ble ikke så aller verst til slutt! 

ALDRI TILBAKE IGJEN HER

Vi kom til Oslo sent i går og da var planen å se hvordan det så ut i leiligheten. Ettersom Jan og med brukte hele natt til i går på å vaske leiligheten selv, så visste vi jo at det var greit å ta med barna og sove der en natt. Det som var gjort når vi kom tilbake var: sengene var ute som planlagt, spisestolene var byttet ut, brannvarsler i gangen var satt opp, dusj forheng var byttet ut i nytt, viftene var vasket eller byttet ut, to av hullene i veggen var sparklet og en vin var satt i kjøleskapet. 

Vi er med andre ord ikke helt fornøyd, for det er fremdeles skittent her, og alt som er gjort rent har vi jo vasket selv. Vi skal derfor legge oss inn på hotell i dag, og blir der noen dager, frem til vi har kommet oss inn i en helt ny leilighet med et helt annet utleie selskap enn det som har denne leiligheten. Jeg er skuffet, og evig takknemlig for alle som har hjulpet til det siste døgnet med å finne en plass til oss. Dette hadde vært et mareritt om jeg hadde stått i det med tre barn alene. 

Jeg hadde aldri forestilt meg dette, og det er nok derfor det treffer så hard. I dag skal vi legge av alle tingene våre på hotell, og finne på noe gøy. For meg er det viktig å få en fin start på Oslo oppholdet vårt, uansett hva som kommer i veien for oss. Jeg hadde utrolig vanskelig med å sove i natt, men nå sitter jeg her å tenker at det blir deilig å få ut alle tingene våre her i fra, og finne oss et hotell. Jeg skal sove godt i natt, og det er min motivasjon i dag! Du kan se alle bildene fra leiligheten HER! 

LEILIGHETEN FRA HELVETTE

Tenkte jeg skulle vise dere noen bilder av hvordan vi møtte vår nye leilighet når vi kom til Oslo i går. Som sagt, jeg er fremdeles skuffet og frustrert. Dagen i dag har blitt brukt til mange telefonsamtaler med utleie firmaet vi leier av, og per akkurat nå ser det ut til at ting går fint. Det vil si at de har vært i leiligheten i dag og ryddet opp i det de har fått beskjed om. Statusen vår akkurat nå, er at vi er satt oss i bilen på vei til Oslo med alle barna. Nå krysser jeg fingre og tær for at det møter oss en fin leilighet når vi er tilbake. Hvis det ikke er godkjent fra vår side, så sover vi på hotell i natt, og finner oss en ny plass så fort som mulig. 

Del gjerne videre

NOEN HAR HATT DOGGYSTYLE PÅ ROMMET MITT

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg er utrolig frustrert, skuffet og selvfølgelig veldig sint. Jeg trodde dette skulle være en fin dag, og en dag som skulle åpne nye dører til et nytt kapitel for oss. Det skulle være fint, og jeg skulle være avslappet og lykkelig i dag. I stede våkner jeg opp på en ny plass, etter tre timers søvn, og føler meg skitten, før jeg flyr hjem fra Oslo og lander på Kjevik i Kristiansand i dag. Jeg har brukt hele natten på å vaske en leilighet, som jeg trodde var helt innflyttingsklar til en ny småbarnsfamilie. 

Da Jan og meg kom til Oslo i går, for å overta leiligheten vi skulle flytte inn i hele gjengen i dag, ble vi møtt av en leilighet fra helvete. Vi hadde med oss filmkamera, som tilfeldigvis fikk med seg våre reaksjoner, på en ekkel og skitten leilighet. Vi har selvfølgelig valgt et utleie firma, vi trodde var flinke og seriøse. Det viste seg at vi hadde gjort noe dumt. En leilighet til alt for mye penger, ble overlevert til en ny småbarnsfamilie, med håndavtrykk etter en sex-økt på det ene soverommet, og ingenting er gjort rent. 

Jeg har bodd mange plasser nå etterhvert, og aldri har jeg noen sinne sett eller vært i en så skitten leilighet. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å ramse opp hva som ikke var gjort, for det var ingenting som var gjort overhode på lengre tid så det ut til. Det så ut som at gulvet aldri hadde vært vasket, veggene var ikke bare skitne, men det var huller og skraper på alle veggene. Det var heller INGEN brannvarslere?! i leiligheten.

Det var brennmerker på møbler, rust på kjøkkenredskaper, et badekar som er lekk, et dusjforheng som er råttent, en teipet støvsuger, verdens ekleste spisestoler, og en flekkete sofa der samtlige bein var knekt. Det er knapt et eneste lys i hele leiligheten som fungerer, og jeg er generelt veldig skuffet og frustrert. Dette handler ikke om at jeg krever premium møbler i en leilighet vi bare leier, for jeg klarer meg helt fint med IKEA møbler. Men jeg forventer at de i det minste er rene. Sånn som det stod når vi tok over leiligheten i går kveld, så hadde det vært direkte helsefarlig å ta med seg barn inn der. Og DET skremmer meg. 

Her nekter jeg å ta med meg familien min inn i dag. Dette utleier selskapet har fått i oppgave om å fikse alt som mangler innen i ettermiddag, samtidig som det også må være rent når vi kommer tilbake, og prisen reduseres kraftig om vi skal fortsette planen om å bo i denne leiligheten. Jeg er meget skuffet. Jeg hadde klart meg om det var jeg, ene og alene som skulle bo her. Da hadde jeg bare bodd på hotell frem til alt var fikset. Men jeg har tre små barn, som skal starte ett nytt kapitel i livet sitt her på denne plassen, og de fortjener bedre enn dette! 

Jeg ønsker ikke å gå ut med hvilket utleier firma dette er, for de skal selvsagt få en sjanse til å fikse opp for seg selv først. 

FLYTTEDAG!

Først og fremst må jeg si at vi hadde en helt fantastisk kveld i går på Kaptein Sabeltann forestilling. Jeg synes det er godt gjort å lage et show som både treffer barn og voksne på en så bra måte. For oss ble det en perfekt avslutning fra sørlandet for denne gang. I dag er nemlig en ny stor dag, for både meg og Jan reiser inn til Oslo med et flyttelass nå i ettermiddag, før hele familien kjører inn i morgen tidlig. Da begynner nemlig vårt neste kapittel som familie, og jeg tror jeg snakker for hele familien når jeg sier at vi alle sammen er veldig spente. Spente, men ikke minst også veldig gira! Vi har planlagt dette i veldig lang tid nå, så på mange måter skal det bli veldig godt å endelig komme i gang med selve flyttingen.

Den siste uken etter Kypros har gått med til rydding, vasking og pakking. Og da føles det fantastisk godt at vi endelig skal sette kursen østover i dag. Planen er at meg og Jan flyr inn til Oslo med to kofferter nå i ettermiddag, der får vi overlevert nøkkelen til vår nye boplass, også er planen at vi skal få gjort det litt hjemmekoselig allerede i kveld, slik at forandringene ikke blir så veldig overveldende for barna når de også flytter inn i løpet av morgendagen. Den første uken i Oslo går som sagt til å finne seg tilrette på en ny plass, og ikke minst prøve å utforske litt av det Oslo har å by på. Vi går i alle fall en fryktelig spennende dag i møte, og jeg skal prøve å oppdatere dere så snart vi kommer på plass i kveld. Også setter jeg veldig stor pris på alle tips til spennende ting jeg kan ta med gjengen på i storbyen!

NY BABY INNEN NESTE ÅR!

Jeg kan vel med en gang innrømme at det å planlegge barn ikke alltid er like lett. Om man planlegger for mye, så kan det typisk nok være vanskelig, mens det derimot kan gå veldig fort dersom tankene på barn knapt er tilstede. For å si det sånn så er det ingen hemmelighet at både Michelle og William kom som et sjokk, mens Lucas faktisk var planlagt. Før jeg hadde fått en positiv test med Lucas, så var jeg innom denne samme tanken som jeg sitter med nå.

Et planlagt barn kan faktisk være vanskeligere å få enn en uventet graviditet. Nå skal det sies at Lucas kom så snart det var mulig for vår del, og at jeg er veldig takknemlig for hvor snart vi klarte å bli gravid med han. Men det er ikke alltid det er tilfelle. Vi har vært innom tanken på flere barn mange ganger etter at vi fikk Lucas, og om noen få dager er han allerede 10 måneder gammel. Tiden går så utrolig fort. Og før vi vet ordet av det, er det alt to år mellom Lucas og neste baby, om vi blir gravid igjen snart. 

Jeg har aldri vært så åpen om ønsket mitt om flere barn, som jeg er nå om dagen. Jan og meg snakker titt og ofte om det, og er begge to veldig klar for enda ett barn. Jeg vekslet noen tanker med han tidligere i dag om han var mest gira på å få en hund i løpet av det neste året i stede for å få enda et barn helt enda. Da fikk jeg ett klart og tydelig svar at han heller ville ha to barn til i løpet av kort tid, enn en hund. Så kanskje det blir en liten til på oss før vi vet ordet av det! 

 

EN SISTE OVERRASKELSE!

I dag er vår aller siste dag her hjemme før det bærer mot Oslo, selve dagen i dag går med til pakking og forberedelser mens vi til kvelden har planlagt en siste overraskelse før vi reiser, for de eldste barna her hjemme. Den siste uken har vært hektisk med pakking og planlegging før avreise, og det er mange spente her hjemme som alle er overraskende gira på å komme i gang med vårt nye eventyr. Både William og Michelle vet veldig godt at vi skal flytte til Oslo, og begge to både gleder seg og er veldig spente på hvordan det blir på en ny plass.

Men først skal vi runde av kapittelet her på sørlandet, og det skal vi gjøre med Kaptein Sabeltann forestilling nå i kveld. Vi skal ha med både William og Michelle på forestilling i kveld, og jeg er veldig spent på hvordan de takler å være oppe så sent. Det begynner nemlig ikke før klokken 23:00 i natt, og det blir mildt sagt spennende å se hvor mange av oss som fortsatt er våkne når forestillingen er ferdig. Vi gleder oss i alle fall veldig alle sammen, og kanskje spesielt William, som virkelig har fått en kjærlighet for Kaptein Sabeltann. 

NY PLASS OG NYTT NAVN!

I går slapp vi nyheten om at det offisielt har skjedd en navneendring her hjemme. Tidligere har vi vært fire Rasmussen her hjemme, mens vi nå er blitt fem. Det er rart, og veldig uvant, men samtidig føles det veldig godt. Vi har lenge snakket smått om hvordan vi vil løse navnekabalen når den tid kom, uten at vi i utgangspunktet har hatt veldig sterke meninger noen av oss. Likevel ble det ganske tidlig klart at det var uaktuelt å endre navn på alle barna, samtidig som det har vært et ønske helt siden det bare var Michelle og meg, at vi en gang skulle få oss en familie der alle skulle bære samme navn.

Nå har det altså skjedd, og jeg har forstått det sånn på Jan at han også synes det er fint at vi nå alle sammen kan kalle oss familien Rasmussen. Av barna er det bare Michelle som er stor nok til å ha et forhold til etternavnet sitt, og etterhvert ble det også ganske klart at hun også hadde et ærlig ønske om at pappa også skulle ta Rasmussen som etternavn. Vi hadde en prat om at Jan hadde endret navnet sitt for et par dager siden, og da var det veldig godt å se hennes reaksjon på at pappa nå faktisk heter Jan Rune Rasmussen.

På mange måter er det kanskje litt utradisjonelt å gjøre det så lenge før et bryllup, men samtidig følte vi det passet seg bra akkurat nå. Nå er det bare to dager til vi starter enda et nytt kapittel her hjemme, og da er det fantastisk å gjøre det som en stor, omsorgsfull familie, som nå alle sammen bærer navnet Rasmussen. 

JEG PRØVER Å FÅ BARN

Plutselig sitter jeg her med mer barn enn jeg noen sinne kunne tenke meg, og har fremdeles lyst på flere. Jeg har alltid vært glad i barn, men jeg har helt ærlig ikke tenkt at jeg skulle ha noen barn selv. Etter at jeg fikk Michelle, ble tanken fort at det kun skulle være oss to livet ut, før jeg plutselig satt med flere barn og elsket dem himmelhøyt alle sammen. Og jeg tror at ønsket på et til og enda et til, kommer av den kjærligheten jeg faktisk har med de barna jeg har. Og ikke minst, Michelle, som kom først. 

Nå som vi har stått på hode med flyttingen, har jeg trengt noe tid for meg selv til å slappe helt av mellom slagene. Jeg prøvde først å ligge strekk ut på sofaen på mobilen, og trodde jeg slappet av da. Men mens jeg leser kommentarer eller nettaviser så setter min hjerne i gang en tenking som inkluderer jobb, innlegg og bekymringer. Jeg slapper ikke det minste av, tvert i mot får jeg flere tanker enn da jeg først la meg ned. Jeg har også en dårlig egenskap med å bruke hele tiden til å planlegge resten av pakkingen. 

Etter noen timer i går, så fant jeg ut hva jeg skulle bruke den lille pausen min på. William lekte fint selv, Lucas sov, og Michelle var hos nabo-vennen sin. Tro det eller ei, men jeg lastet ned Sims på macbooken, og satte meg ned for å spille. Jeg vet ikke, det er ca. 10 år siden jeg spilte det sist. Jeg kjente igjen alt, og det var helt fantastisk å ikke tenke på noe annet enn hvilke farger på veggene i Simshuset jeg skulle ha. Jo forresten, jeg skal ikke lyve. Jeg hadde også en stor glede i å prøve å lage barn. 

Jeg klarte å bli gravid, og fikk til og med en liten jente!! Jeg var så glad at jeg måtte vise det til Jan. Han var flink til å engasjere seg, utrolig nok og sa jeg måtte kalle jentebabyen for det navnet som jeg har plukket ut til den dagen min lille jente kommer. Jeg var så fornøyd og plutselig er det nesten like gøy å prøve å lage barn på Sims som på ekte. Haha, neida. Men det var utrolig koselig å bruke noen timer på et dumt spill, uten å føle at jeg alltid må bruke alle timene jeg har på noe fornuftig.

SPENNENDE TID I MØTE!

annonse

Nå som det bærer mot Oslo allerede om et par dager, så føler jeg på mange måter at det går mot høst. Vi er akkurat kommet hjem fra to deilige uker på Kypros, og da blir man gjerne litt bortskjemt når det kommer til sol og varme her hjemme i Norge. De to ukene tror jeg har gjort godt for både kropp og sjel for alle mann her i hus, og det har på mange måter vært godt å få ladet batteriene før storbylivet treffer oss. Vi har en enormt spennende tid i møte, og jeg både gleder meg og gruer meg til utfordringene som kommer fremover. Først og fremst er jeg spent på hvordan vi som familie takler Oslo, en by jeg aldri har bodd i. Likevel gleder vi oss mer en vi gruer oss, og jeg håper vi raskt kommer inn i nye rutiner der borte.

Jeg har faktisk hørt at Oslo kan være veldig fint på sensommeren, og den første uken vår i storbyen har vi ikke så veldig mange planer. Jeg tenker vi bruker den første tiden på å bli kjent med en ny plass, og ikke minst utforske steder og attraksjoner som vi skal være flinke til å utnytte den neste tiden. Jeg er også veldig gira på å finne noen plasser det er mulig å utnytte sol og varme, og kanskje finne noen litt skjulte badeperler i nærheten. Så om noen av dere vet om noen plasser vi bør sjekke ut, så legg gjerne igjen en kommentar på Facebooksiden min!

Selv om sommeren ikke helt er over med det første, så blir det ikke mye tid for meg til å ligge rett ut utover i August. Likevel har jeg store planer om å beholde brunfargen min så lenge som mulig i år. Normalt går jeg på Betacaroten fra våren og utover sommeren, mens jeg i år også skal ta kosttilskuddet utover høsten. Om du også vil beholde brunfargen selv om solen forsvinner, anbefaler jeg dere å teste Betacaroten Ambre. Jeg vet at over 2500 av mine lesere allerede bruker det, men jeg håper enda flere har lyst på en prøvepakke! Om du ikke enda har testet den, kan du bestille en prøvepakke gratis, der du kun betaler 59,- for frakt! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avslutte abonnementet! Bestill din prøvepakke HER!

DETTE ER VÅRE NYE NAVN!

Dette hadde vi virkelig ikke tenkt til å gå ut med så tidlig, men allerede nå finnes det plasser der man kan se at det faktisk har vært navneendringer her hjemme i hus. Det er ganske rart, men føles ganske fantastisk også. Jeg har lenge snakket om at vi en dag drømmer om å kunne bære samme navn alle sammen, og det gjør vi faktisk akkurat i dette øyeblikk. Det å bytte navn i seg selv er en ganske stor ting, men som overraskende nok er veldig, veldig enkelt. Jeg tror ingen av oss var helt forberedt på hvor fort det skulle skje. Men nå har det altså skjedd!

Nå er vi alle en stor familie her, og vi er og blir familien Rasmussen. Det er et navn som jeg føler eierskap til, og som jeg føler er oss. Jan har alltid vært en del av oss, men vi hadde et stort ønske om at vi som lever sammen hver dag, og som er så glade i hverandre, skulle få bære samme navn alle sammen. Jeg vet at det ikke bare var en lett avgjørelse for Jan å endre etternavnet, for jeg vet samtidig at det er et navn som betyr mye for han. Det er et navn som jeg vet han har en drøm om at skal bæres videre en gang i fremtiden, og kanskje ender vi opp med det navnet senere i livet.

Men nå er det altså offisielt, vi er familien Rasmussen, og jeg synes det er fantastisk gøy å for første gang ramse opp navnene våre sammen, Anna Rasmussen, Michelle Rasmussen, William Rasmussen, Lucas Rasmussen, og vårt nyeste medlem Jan Rune Rasmussen! Og hvem vet, kanskje blir vi enda en liten Rasmussen om ikke alt for lenge!

KOMMER TIL Å SKJE FLERE DRAP HER

Ferieidyllen her på sørlandet er som mange av dere sikkert vet forstyrret av en forferdelig drapssak fra Sørlandssenteret denne uken. Fire barnedrap på tre år sitter vi igjen med her nede, og jeg merker jo selv hvordan alle disse sakene berører lokalsamfunnet her. Det føles både håpløst, trist, men ikke minst føles det skummelt ut. Helt ærlig, det føles faktisk overhodet ikke bra. Først blir jeg nyskjerrig og kanskje litt redd når nyhetene først tikker inn om ting som skjer i nærheten av der jeg bor. Så kjenner jeg at jeg blir trist, før jeg i dag kjenner at jeg både blir sint og ikke minst sitter med en del spørsmål.

Det er ikke typisk meg å blande meg inn sånne type saker overhodet. For det første vet jeg at mange blir provosert når ufaglerte uttaler seg om så vanskelige ting som drap. Og for det andre synes jeg sjeldent det er en god ide at bloggere eller offentlige personer blander seg inn i ting de ikke har noe med. Men samtidig sitter jeg med et behov for å få noen svar, og jeg lurer fælt på om andre også sitter med de samme spørsmålene. Det er først og fremst der jeg føler at jeg sitter med et ansvar, og når jeg sitter med den stemmen jeg har, så har jeg et behov for å bruke den. Jeg er også en mamma, som er bekymret for mine egne barn. 

For hvordan kan det egentlig skje, igjen? Fire drap begått av barn i Agder, på bare tre år? Hvorfor skjer det? Finnes det virkelig ingen virkemidler som kan hindre det? Og hvor mange ganger må det skje før det kommer lovendringer? Det som overrasker meg mest, er vell at det i denne siste saken kan virke som om at dette ikke kommer som noe sjokk på de som har kjent til tilstanden til denne 15-år gamle jenta. 

Etter hva jeg forstår handler det i hovedsak om at det ikke finnes noen hjemmel i loven som gjør det mulig å hindre unge mennesker som er i stand til å gjøre noe sånt. Det har vært mye skriverier de siste årene om både beltelegging i psykiatrien, og strafferammene for barn under 18 år, og jeg skal ikke sitte her å foreslå noe som helst. Men akkurat sånn som det er nå, så føler jeg som en helt vanlig innbygger i Agder at det i alle fall må gjøres noe drastisk for at jeg skal føle meg trygg her nede. For akkurat her og nå, så føler jeg nærmest at det ikke er trygt.

Så lurer jeg jo veldig på om det er flere her i nærheten som er i stand til å begå så alvorlige hendelser. For da føler jeg som innbygger at jeg har krav på å få vite om det. Og ikke minst håper jeg at de som eventuelt vet noe i så fall gir beskjed dersom det faktisk er slik at de ikke har gode nok virkemidler. Trist og uforståelig er i alle fall disse sakene uansett, og jeg håper virkelig at dette var siste gangen.. 

HER FLYTTER VI NÅ!!

I dag våknet vi opp til ett skikkelig regnvær på sørlandet. Det er ikke akkurat mye som minner om sommerferie i dag. Når jeg ser utover stuevinduet og utover skjærgården, er det bare hvitt og tåkete. Jeg kjenner at det blir lettere å flytte etter helgen, om dagene hjemme skal være slik frem til vi flytter. Vi har nå kun hatt sommervær de siste ukene, så jeg bør vel ikke klage på en dag med ufint vær. Jeg håpet vel egentlig bare å kunne nyte Søgne sin sommer-skjarm før vi nå flytter her i fra.

Nå begynner ett nytt kapitel for oss. Denne gang setter vi kursen inn til Oslo!! En stor forandring fra en liten plass på landet til plutselig mitt i Oslo, men jeg tror forandringene likevel ikke blir for store. Vi har funnet oss en fin plass og bo, og flytter inn med barna 2.august. Dagen før skal Jan og meg reise inn til Oslo med flyttelass, og gjøre det lett for oss å bare starte hverdagen med en gang når vi henter med oss ungene dagen etter. Det er mye som skjer for oss i høst, og jeg gleder meg til å ta dere med på enda en reise i livet vårt! 

Vi skal flytte veldig nært Oslo sentrum, samtidig som det er på en plass hvor trikkene ikke kjører rett utenfor vinduet. Det er mulig til å gå mye tur uten for mye trafikk akkurat der vi har funnet oss en plass. Helt perfekt plassering for oss. Hvorfor vi har endt opp i Oslo, kommer jeg tilbake til i løpet av kort tid, når jeg har lov til å røpe det! Jeg gleder meg som et lite barn til å fortelle dere alt! 

JEG HAR TUSEN TING Å RØPE FOR DERE!

Denne uken er det mye som skjer i livet mitt, og så utrolig mye jeg har lyst til å røpe og fortelle dere om. Alt fra bryllupsplanleggingen, hva som skjer denne høsten, boklansering, og flytting. Først og fremst så må jeg dessverre si at jeg ikke kan røpe alt helt enda. Jeg må sitte på pinebenken litt til før jeg får lov til å røpe noe som helst. Nå som det nærmer seg med stormskritt, så er det vanskeligere og vanskeligere og ikke fortelle dere noe. Eller, for min del syns jeg det er vanskelig å ikke snakke så mye om det generelt. 

Når det kommer til boken min, begynner den å ta skikkelig form. Jeg fikk tilsendt den siste utgaven av boken tidlig denne uken, og planen den neste uken er å lese gjennom hele boken min nok en gang, for å rette, og se at alt stemmer og kanskje til og med ta bort og legge på. En bok krever mye lesing. Men snart er den helt klar til lansering, og da kan jeg ærlig innrømme at det blir deilig å lene meg tilbake uten å lese min egen historie flere ganger, men å la alle andre som vil stå for lesingen. 

Selv om jeg må innrømme at det er spennende å lese, spesielt fra livet mitt før mammarollen, og bloggen. Den finnes en person i boken som ikke bloggen er blitt kjent med. Den Anna som formet meg, var en helt annen person enn den jeg er i dag. Det er lett og forstå i boken min, og det er lett å bli kjent med den Anna som gjorde at valgene mine ble som de ble. Hvor får jeg styrken min fra når jeg er nede? Hvorfor var sex et tema for meg så ung? Hvem var jeg som et barn? Hvem er jeg i dag? Alle nysgjerrige skjeler der ute, kan få alle svarene om mitt liv i denne boken. 

Boken min kommer ut til høsten, og nærmere dato for det får jeg vite i løpet av neste uke, så det blir utrolig spennende. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å ha boken skikkelig i en ferdig laget bok. Jeg kommer til å føle på en virkelighet først da, om at historien min skal ut i det åpne. Frem til det kommer jeg til å være veldig travel med annet, så tiden kommer nok til å gå utrolig fort frem til boklanseringen nå for min del. Om dere har noen spørsmål i forhold til boken min, er det bare å spørre. Jeg deler gladelig noen snikutdrag!! 

FÅ DAGER IGJEN TIL VI FLYTTER!

Nå er vi kommet oss hjem igjen til Norsk jord, og er snart klar for et helt nytt kapittel i livet vårt. Det er kun en uke igjen til vi flytter, og denne uken skal vi bruke til å bli klare til store forandringer. Dagen i dag har vi brukt på å nyte det å være hjemme igjen. For uansett hvor mange ganger vi flytter på oss, så fant vi fort ut at dette er vårt hjem. Etter to intense uker med ferie, tror jeg det var godt for alle å komme hjem og sove i egne senger i natt. Vi landet i Kristiansand i går kveld, og jeg tror jeg kan snakke for alle sammen når jeg sier at det var godt å komme hjem! 

Om akkurat en uke tar vi med oss sengene våre til en ny plass. Hvor vi skal, skal jeg komme tilbake til i løpet av denne uken. Mitt fokus denne uken blir å få pakket, og ikke minst vasket ut av huset. For selv om vi ikke selger huset, så er det fint å rydde oss helt ut likevel. Vaske ut av kjøkkenskap, tømme klesskap ordentlig, og ja, flytte oss videre. Jeg begynte å vaske huset skikkelig før vi reiste på ferie. Jeg må innrømme at det var en drøm å komme hjem til helt nyvaskede kjøkkenskap og dører. Det er jo ikke akkurat det jeg prioriterer å vaske daglig til vanlig, akkurat. 

Planen for flyttingen er at Jan og meg reiser inn med fly på mandag, med ett flyttelass. Så dagen etter kjører vi hele gjengen. En full bil, med en veldig klar og spent familie. William har begynt å skjønne flyttingen mer og mer, og plutselig når han våknet i dag, så lurte han på om vi ikke skulle dra snart. Vi gleder oss hele gjengen til nye eventyr, samtidig som det er godt å kjenne på følelsen at det er her hjemme vårt er. Det er godt å ha en plass å forbinde med sitt barndomshjem, og nettopp det, er her i Søgne for mine små. 

JEG KAN IKKE EIE TRE HUS

I en alder av 21 år, så sier det seg nesten selv at det ikke er normalt å eige eget hus. Nå har jeg vært så heldig å få muligheten til å allerede sitte med to hus. Det ene eier jeg fult og helt alene, mens det andre eier jeg 50/50 sammen med Jan. Jeg vil likevel si at jeg har vært utrolig heldig som har fått den muligheten. Nå er jeg kommet i en situasjon der jeg plutselig tenker at feire i utlandet er noe vi trives godt med, og at en egen plass hadde gjort reisene mer behagelig for oss. 

Jeg har fått tre barn som jeg er evig takknemlig for, samtidig som tanken på flere i fremtiden er der. Vi trenger plass, og vi trenger å komme ned til noe vi kjenner til. Vi trenger en barnesikret plass, samtidig som et uteområdet, og en plass der vi kan ta med oss venner og familie på tur. Vi trenger også rom til at barna om ikke så mange år også kan ta med sine venner. Når det ikke blir lengre mulig å få plass på et vanlig hotellrom for oss med barna, så kjenner jeg på et veldig stort ønske om å fremdeles ville gi barna mine litt privatliv, selv om vi blir flere i familien. 

Poenget mitt er vel kun at når jeg har mulighet til å velge mellom å få et feriehus og skape minner med mine, eller å ha et hus i Stavanger som leies ut og ikke blir brukt, så blir valget for min del veldig enkelt. Jeg er spontan, samtidig som jeg har sterke meninger om hva jeg ønsker i livet. Alt jeg vil mens jeg fortsatt lever, er å være en person som var tilstede og skapte opplevelser og tradisjoner, som kanskje mine barn ønsker å føre over på sine egne barn i fremtiden. Om vi skulle kjøpt et feriehus nå, så ville jeg at dette skulle bli gammelt med oss.

Jeg har tenkt at jeg ikke ønsker å ha tre forskjellige hus nå. Jeg føler ikke jeg har tid, eller mulighet til å ta vare på alle samtidig. For alle boliger må tas vare på, samtidig som jeg ikke har penger eller samvittighet til det. Om feriedrømmen min skal bli virkelig må jeg selge huset i Stavanger, om jeg skal ha samvittighet til å kjøpe et nytt. I alle fall om det er det drømmehuset jeg har funnet. Det koster faktisk halvparten av Stavanger-huset mitt, og da vil jeg føle at jeg har gjort noe bra. Kjøpt et feriehus, samtidig som jeg sitter igjen i pluss. 

JEG HAR FUNNET DRØMMEHUSET

Wææ, nå har jeg funnet drømmehuset mitt. Uten tvil et hus som passer oss perfekt, med både stor nok plass, beliggenhet og ikke minst hva det skal brukes til. Jeg har lenge ønsket å realisere Kypros-drømmen min, og kanskje dette huset er nøkkel min inn til å gjøre tanker om til virkelighet. Dette huset ligger i strandlinjen med havutsikt til alle kanter. Det har en stor tomt, og ikke minst, mange soverom. Perfekt til oss alene, og sammen med venner eller familie. Planen er jo å bruke det til korte og lengre ferier. Wii, skal vi kjøpe det?

HJEMMESKOLE ELLER IKKE, MICHELLE ER SKOLEJENTE

Nå har vi akkurat våknet opp til vår siste dag på Kypros i år. For å være helt ærlig tror jeg nesten jeg allerede nå kan si at det ikke blir noe Kypros-tur på oss neste år. Eller, det tar jeg tilbake. Det kan jo hende at vi ønsker å ta en liten uke pause med bryllupsplanlegging og alt som skjer, og drar på en tur ned hit. Med bryllup i utlandet, bryllupsreise og alt så vet jeg allerede nå at det kommende året blir hektisk. Selv om ikke alltid hektisk trenger å være noe negativt. 

Den siste dagen her nede har jeg store planer om å ta Michelle med med på en liten jentetur til nabobyen i dag. Vi skal handle litt i en butikk som jeg har vært i selv hundrevis av ganger som liten. Min tanke med å ta henne med dit i dag, er for å kjøpe inn litt skolesaker, for det har de blant annet mye av her. Selv om det ikke er så mye hun trenger med tanke på alt man får på de norske skolene, men noe er gøy å ha liggende hjemme. Noen notatbøker, ekstra blyanter og viskelær, perm til løse ark som blir krøllete i ranselen. 

Michelle har allerede valgt ut sin egen skole ransel, og den ble lagt fra hva jeg hadde sett for meg. Jeg syns det er fint å se at Michelle har egne meninger og ønsker om hvordan ting skal være, og kanskje jeg også får meg noen overraskelser i dag. Der vi skal i dag, har de alle forskjellige utseender og motiver på alle tingene. Jeg kommer til å vise Michelle hvilket «merke/bamse» jeg alltid valgte som liten. Kjenner jeg henne rett, så kommer hun til å velge noe helt annet. 

 Vil bare minne igjen om at annet som har med Michelle og skolestart, ønsker jeg å holde privat, da dette ikke er en del av bloggen eller mitt liv i det offentlige. Jeg vet at mange lurer, gjerne egentlig media mest, men dette er en sak som ikke blir kommentert fra min side. Det har vist seg å være alt for mange meninger og tanker rundt dette, og derfor velger jeg å tie. En ting er sikkert at dette er mitt barns private liv, og det ønsker jeg ikke å dele. Jeg kan fortelle mye om mitt liv, men her går min strek for hva som er greit å dele og ikke. 

DETTE MÅ JEG GJØRE

Nå har jeg vært på Kypros flere ganger i mitt liv enn jeg har tellingen på, og etter så mange turer ned hit, så kjenner jeg at det er ting jeg ikke kan reise her i fra en ferie uten å ha gjort. Jeg har mye av minnene mine fra hjembyen, som er Limassol. Samtidig som de siste årene og minnene mine har blitt laget i Ayia Napa. Jeg trives godt både den ene og den andre plassen, og denne ferien har jeg prøvd å få frem mine fine minner fra Limassol, og gjenskape dem her vi har vært denne gangen, sammen med mine barn. 

Det er utrolig mye fint å gjøre på Kypros, enten det er som unge eller eldre par, familier med store eller små barn. Det er ikke bare en stor festplass som veldig mange forbinder med når de hører Ayia Napa. Selv om det selvfølgelig har et stort område der denne festplassen er, der det er perfekt for jentegjenger og guttegjenger å dra på tur også. Men denne plassen trenger man hverken å gå gjennom, eller gå innom om man ønsker å holde seg borte. Det er ikke fest plassen jeg tenker på når jeg ønsker å ta med min småbarnsfamilie hit. 

1.Spise ute på restaurant: Selv om vi har bodd på All Inclusiv på hotellene de to siste årene vi har vært på Kypros, har jeg en rekke restauranter jeg må innom for å være fornøyd med turen. Jeg har opp mot fem plasser jeg har lyst til å spise middag i Ayia Napa før jeg reiser hjem. Denne turen har vi faktisk kun spist på tre av plassene foreløpig, så det blir mye mat de neste dagene før hjemreise. 

2.Gå innom huset mitt: Jeg må gå i gata der jeg bodde i 2015, hver eneste gang jeg er nede på Kypros. Det er litt rart, men det har jeg faktisk gjort lenge før jeg flyttet dit selv. Jeg har alltid likt de husene, og jeg husker tilbake i 2011, når jeg så de for første gang, at jeg sa at jeg skulle bo her en dag. Det er veldig rart, men den plassen betyr så forferdelig mye for meg. Jeg angrer veldig mye på at jeg flyttet hjem før jeg skulle, for hadde Jan flyttet inn med meg der, så tror jeg at vi hadde hatt et veldig fint opphold. 

3.Tivoli: Ingen Kyprostur, uten en eller fem turer innom tivoli i Ayia Napa. Det er kjempegøy for alle aldergrupper, og til og med Lucas kan storkose seg inne i gratis lekeland. Der liker de to store også seg. Ellers trives Michelle og William kjempe godt i karusellene, jeg skal ikke lyve, det gjør jo jeg også. Denne turen har vi vært der flere ganger, til og med har Jan og meg vært der alene og tatt en karusell og to selv. Det er godt å være litt barnslige vi også. Karuseller er det gøyeste jeg vet. 

4.Spise mini donuts: Ja. Jeg er helt forelsket i mini donuts, selv om jeg ikke en gang like donuts. Jeg tar alltid på sjokolade saus og farge-strøssel, så håper jeg at ingen andre har lyst på, så jeg får spise dem i fred. Neida. Hele gjengen sloss jo om hver bit, så det ender som regel med at vi må kjøpe to og dele. De er helt fantastiske. Et lite tips, noen plasser koster de mindre enn andre. Den meste jeg har funnet var på 5,50 euro, mens den minste jeg har sett er på 2,50 euro (for 12 mini donuts). 

5.Badeland: For alle første gang etter at jeg fikk barn, tok jeg med Jan og barne til badeland i Ayia Napa. Jeg er vant til å gå mye i badeland selv som liten i Limassol, og hadde et stort ønske om å videreføre dette på mine barn. Badelandet på Kypros er noe helt annet enn det man kan finne i Norge. Jeg vil faktisk anbefale alle å ta en dag der om dere er her en gang. Dette også er en plass som passer store og små i alle aldre. Jan og meg kunne godt der for vår egen del, samtidig som det var fantastisk opplegg til de minste barna. 

HER GJEMMER VI OSS AKKURAT NÅ!

annonse



Det er ingen hemmelighet at jeg har hatt det tøft innimellom det siste året. Men hele veien har den beste terapien min vært å finne på kjekke ting sammen med barna, og sammen med Jan. Ting vi kan gjøre som en familie, og ting som får meg til å tenke på alt det positive og fine jeg har i livet. Ofte har det da vært å oppsøke plasser der vi kan få være mest mulig i fred, og gjøre ting som de fleste familier ser på som en selvfølge. Et sted der vi bare kan være oss selv fullt ut, og kose oss i hverandres selskap, uten å måtte tenke på så mye annet.

I dag er en sånn dag der vi har gjemt oss på en fantastisk fin plass, som vi skal nyte dagen fullt ut hele gjengen. Vi har tatt plass på en skjult perle av en strand, og har allerede vært her i et par timer! Det er fantastisk deilig å gjemme seg fra alt og alle innimellom, og kun få lov til å bare være den helt vanlige familien vi er. Nå er jeg akkurat kommet opp fra vannet etter en svømmetur sammen med Michelle, og ligger strekk ut for å jobbe litt med brunfargen min, nå som vi straks vender nesten mot Norge igjen.

Jeg har skrytt utrolig mye av Betacaroten Ambre, og kan ikke få skrytt nok av hvor fantastisk fornøyd jeg er med resultatet mitt etter at jeg startet på Betacaroten. Aldri har jeg fått så fin brunfarge på så kort tid! Og viktigst av alt, jeg har overhodet ikke blitt solbrent etter at jeg startet med betacaroten. Jeg vet at over 2500 av mine lesere allerede bruker Betacaroten Ambre, men jeg håper enda flere har lyst på en prøvepakke! Om du ikke enda har testet den, kan du bestille en prøvepakke gratis, der du kun betaler 59,- for frakt! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avslutte abonnementet! Bestill din prøvepakke HER!

JEG FIKK BARN FOR TIDLIG

I dag har vi hatt en kjempedag i badeland alle sammen, eller, faktisk bare fire av oss. Meg, Jan, William og Michelle tok turen til WaterWorld i Aya Napa. Lucas har vært igjen her sammen med bestemor og bestefar, mens vi har hatt hele dagen i badeland. Faktisk lot vi alt være igjen her hjemme, og hadde verken med oss mobiler eller kamera. Vi har rett og slett løpt rundt i sklier og badebasseng gjennom hele dagen, og nå har vi akkurat hatt en fortjent formiddagshvil.

Det blir lange dager både for store og små her nede, og nå er det ikke mange minuttene før vi skal få i oss litt middag. På forhånd var jeg spent på hvordan barna ville takle både mat og varme, men alle tre har holdt seg friske og raske hele ferien gjennom. Jeg kjenner at en dag som i dag er fantastisk deilig av og til, og det er kanskje disse dagene både meg og Jan virkelig får kjenne på barnet i oss. Vi er tross alt ikke eldre enn at vi kunne gått i vannland kun for vår egen moro.

Jeg elsker følelsen av å skape minner sammen med barna, og ikke bare for barna, om dere skjønner hva jeg mener. Det er ingen hemmelighet at man velger bort et vanlig «ungdomsliv» ved å få barn så tidlig, og mange får nok også barn for tidlig. Mange har også ment at jeg fikk barn for tidlig. Men det handler nok mer om hvorvidt man er klar for å gi slipp på det typiske ungdomslivet som involverer fest, alkohol, og ingen forpliktelser. Er man moden nok til å velge bort de tingene, så må jeg innrømme at det kan være helt fantastisk å være forelder i ung alder.

Alt i alt har vi hatt en fantastisk dag i badeland, og løpt rundt som fire barn hele gjengen. Her er det såpass mange som ikke aner hvem vi er, så jeg vil tro at mange har trodd vi har vært fire søsken som var sluppet løs i badeland! Eller, i alle fall tre av oss! 

DU ER IKKE PAPPAEN HENNES

Først og fremst hadde vi en super bursdag i går, og tilbragte dagen sammen på stranden før vi gikk ut og spiste både middag og kake på kvelden. Alt i alt en flott feiring av verdens beste jente. De tre siste dagene har virkelig vært fine her nede, og nå satser vi på at våre siste dager her blir like bra. Været har vært perfekt hver eneste dag, noe som det egentlig alltid har vært når vi har vært her. I tillegg var det godt for meg og Jan og få skrevet ned noen tanker rundt det at Michelle nå er blitt 6 år gammel, og mimre gjennom alle opplevelser vi har hatt med henne gjennom disse årene.

Men likevel måtte noen lage storm i vannglass etter siste innlegg på bloggen i går. Et innlegg med fokus på forholdet mellom en pappa og datteren hans ble vridd rundt i alle mulige retninger, og endte opp med masser av kommentarer fra mennesker som ikke aner noen ting om hva de snakker om. "Du er ikke pappaen hennes, hun har allerede en pappa" eller kommentarer som "Hun har ikke kontakt med barnefar, så da er Jan eneste pappa" Ingen av de påstandene er riktig i det hele tatt, og hverken Jan eller barnefar fortjener noe som helst av den kritikken. 

Jeg kommer ikke til å utbrodere noe mer om forholdet mellom oss, fordi det er en privatsak som angår de andre, og ikke bare meg. Men at hun ikke har kontakt med barnefar stemmer ikke, og det stemmer heller ikke at Jan ikke er pappaen hennes, for det er han. Så om det skal fortelles noe mer om forholdet mellom oss alle, så gjør vi det sammen alle tre. Og frem til det så synes jeg at folk bør holde seg for gode til å legge seg opp i den saken i det hele tatt. Michelle har mange venner rundt seg, og det er det viktigste.

TIL MICHELLE FRA PAPPA

Kjære Michelle, jeg møtte deg for første gang da du bare var et år gammel, og synes allerede den gang at du var den skjønneste skapningen på jord. Mamma hadde fortalt meg mye om deg, og jeg husker jeg var spent på å møte deg en ettermiddag i 2013. Der og da visste jeg lite om at jeg du en gang skulle bli en så stor del av livet mitt. Du fartet rundt i huset med en rosa dukkevogn, og akkurat som du er den dag i dag, så var du supergira på å vise den frem til meg. Jeg har egentlig aldri hatt små barn rundt meg, så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle bidra i leken, men selvstendig som du er, lærte du meg raskt veldig mye.

Siden den gang har vi feiret mange bursdager sammen, og vi har tilbragt utrolig mange timer sammen. Vi har flyttet sammen. Vi har opplevd mange ferier sammen, vært mange ganger i Kypros sammen, vært i Legoland, og en million ganger i Dyreparken. Vi har egentlig funnet på utrolig mye gøy sammen, og selv om du noen ganger synes jeg kan være litt plagsom, så vil jeg du skal vite at jeg elsker å være med deg, jeg elsker å leke med deg, og jeg elsker at jeg får lov til å kalle deg min.

Jeg er utrolig takknemlig for å få være en del av livet ditt, og jeg vil at du skal vite at jeg virkelig skal gjøre alt jeg kan for at alle dine små og store drømmer skal gå i oppfyllelse. Jeg lover å være der for deg når du trenger meg, og ikke minst når du ikke trenger meg. Det er tross alt hverdager det er flest av, men en hverdag med deg er aldri kjedelig. Jeg vet at mamma synes det er litt skummelt at du blir så stor, så du må love meg en ting. Aldri slutt å være deg selv, aldri slutt å tøyse, aldri slutt å si hva du mener. For vi elsker den Michelle vi er så heldige å få kjenne. Den som alltid har et gullkorn på lur, og den som har den mykeste og beste klemmen i hele verden.

Og husk, selv når du blir større og har en pappa som kanskje er litt teit og overbeskyttende, så elsker jeg klemmene dine! Gratulerer med dagen skatt! 

-Jan

GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN, MICHELLE!

For seks år siden møttes vi for aller første gang. Du var så liten, og så perfekt. Jeg kunne ikke tro at jeg hadde skap det lille vesenet jeg satt med i armene mine. Jeg var ung og usikker, men du gjorde meg likevel så trygg. Med dine 2,9kg og ditt lille hjerte klarte du å få meg til å føle meg elsket. Du viste meg for seks år siden hva kjærlighet er og hva kjærlighet betyr. Jeg har aldri elsket noen før jeg forelsket meg i deg, min lille Michelle. Siden første stund var det oss to. Vi var et team, og vi hadde hverandre. 

Jeg var sikker på at hvis vi to hadde hverandre, så trengte vi ingen andre i denne verden. Du var mitt alt, og jeg elsket det høyere enn livet. Det var oss to lenge. Og på mange måter så føler jeg fremdeles at det alltid vil være noe unikt mellom oss. Et mor og datter forhold som ingen kan komme mellom eller ta fra oss. Bestevenner som alltid er der for hverandre. Du er min lille engel, og for meg så vil du alltid være min lille helt. Du forandret livet mitt, og gav livet mitt en mening.

Nå seks år senere kan jeg stå like rak i ryggen og fortelle deg det samme. Du er grunnen til at vi har skapt en familie. Uten deg hadde jeg nok aldri visst hva kjærlighet er. Du har lært meg mye, og mye mer enn du noen sinne vil forstå. Du har lært meg hva rettferdighet er, og hvordan man ikke skal tillate andre mennesker å behandle oss. Du har lært meg rett og galt. Du har lært meg å vise omsorg og tilgi andre mennesker. Du har lært meg å si unnskyld, og viktigst av alt, du har lært meg å være enn mamma. 

Tusen takk Michelle, for den fine gaven du har gitt meg. Mamma skapte deg, men du formet livet likevel på så mange fine måter. Tusen takk for de seks årene vi har hatt sammen, og jeg gleder meg til de årene vi har foran oss. Vennskapet vårt blir sterkere for hver eneste dag, og jeg er så takknemlig for den fine, snille jenta du er blitt. Gratulerer så mye med seks års dagen, vennen. Mamma elsker deg himmelhøyt, og jeg gleder meg masse til å gjøre dagen din perfekt! 

Se alle bildene fra bursdagsselskapet HER! 

HVA SKAL JEG MED EN UTDANNELSE?

I de siste ukene, og ikke minst i går har jeg snakket en del om tankene mine rundt det å få flere barn i fremtiden. Jeg har skrevet mye om drømmene om enda en liten jente i hus, og blant annet spurt litt om råd og tips på hvordan vi faktisk får en jente. Mange gode tips har rent inn, men aller størst har skepsisen og bekymringene vært hos mange, noen har til og med gått så langt at de sier at jeg ikke bør få flere barn. Jeg forstår at det sikkert er like mange meninger om saken som det er lesere, og meninger er alltid lov å ha, men når noen begynner å argumentere for at jeg ikke bør få flere barn, da har man bommet fullstendig.

Jeg har blant annet fått diverse råd om at jeg blant annet bør få en utdanning og en fast jobb, og da lurer jeg fælt på hvordan barna skulle være tjent med en mor som er borte halve dagen og i tillegg tjener mindre penger. Og neida, jeg sier ikke at det er negativt, jeg er den første til å heie frem kvinner som både tørr å satse innenfor næringsliv og utdannelse. Men jeg driver allerede et selskap, og inntekten min har jeg skrevet om før. Jeg tror de aller fleste vet at jeg både har mer penger, og mer tid til barna mine en gjennomsnittet, og det er jeg utrolig takknemlig for!

Jeg synes det bare er helt utrolig at andre skriver offentlig hva de tenker om en sånn type sak. Jeg forstår at andre har meninger om det, og jeg har også hatt meninger om både unge og eldre foreldre, men jeg sier det jo ikke til dem? Jeg kjenner dem jo ikke, og jeg aner ikke hvilket privatliv de egentlig lever. Skulle jeg liksom gått bort til to foreldre i midten av førtiårene og fortalt jeg jeg ikke synes de skal få flere barn, fordi de ikke klarer å være aktive nok? For alt jeg vet kan de være toppidrettsutøvere begge to.. 

Poenget mitt er. Dere skal ha lov til å både dømme meg, og ha tanker om hvordan vårt liv egentlig er, men man trenger ikke alltid blåse ut det man har i fantasiverden sin. Husk at vi også lever et liv som ikke synes på bloggen, og spesielt barna. 

TELEFONEN OM AT BARNET DITT ER LAGT INN PÅ SYKEHUS

Vi teller ned dager her nede til Michelle sin store bursdag som er i morgen. Hun gleder seg så mye til å endelig bli 6 år. Det skal vi selvsagt feire med litt kaker og litt ekstra oppmerksomhet rundt bursdagsbarnet. Jeg husker utrolig godt hvordan denne dagen i fjor ble brukt. Michelle og meg var nemlig i Oslo på jentetur, for vi skulle på sommertid på tv2. Det var så utrolig koselig å bruke dagen sånn selv om vi fikk en dum telefon hjemmefra på vei hjem. Det verste en mamma kan få høre er at et barn er havnet på sykehus, og denne dagen i fjor ble William lagt inn på sykehus, og natten til Michelle sin 5 års dag ble der. I år håper jeg virkelig at vi kan våkne opp friske alle sammen. Og foreløpig ser det ut til at vi får en helt fin dag i morgen. Her er et tilbakeblikk på sommertid-sendingen med Michelle. Håper alle nyter fine sommerdager! 

SLIK LAGER MAN EN JENTEBABY!

 

For et par uker tilbake skrev jeg et innlegg der jeg fortalte at jeg på mange måter har utrolig lyst på en liten jente. Tanken på å få enda en Michelle, enda et lite skjønt rosa vesen gjør meg helt babygal. Nå er det faktisk 6 år siden sist jeg bar frem en jente, og jeg klarer virkelig ikke slå meg til ro med at det skal bli den eneste. Vi har snakket en del om det her hjemme, og jeg tørr med 90% sikkerhet si at vi ikke er ferdige. Spørsmålet er egentlig mer når, enn hvis.

Sist jeg skrev at jeg drømmer om en liten jente, spurte jeg etter tips og råd for hvordan man lager et sånt mirakel, og det rant inn masser av gode tips. Og jeg kan love vi skal prøve alt sammen! Jeg er veldig åpen for flere tips og triks, men først tenkte jeg å dele noen av de crazy rådene jeg har fått av dere lesere. Her er fire tips jeg har plukket ut! Har du noen flere?

  1. Ha sex et par dager i forveien før eggløsning.
  2. Dropp orgasmen, riktignok for jenter, haha!
  3. Send mannen i en varm dusj før samleie.
  4. Spis kylling, blåbær og masser av ris!

JEG LIKER Å VÆRE ANONYM

annonse

Nå har vi vært her nede i en uke akkurat og til kvelden venter det oss et besøk som sitter på fly akkurat nå. Det har vi gledet oss til. Planen vår i dag er å sette kursen mot stranda. Vi kan vel innrømme at vi ikke har vært mer enn en dag på stranda etter at vi kom ned, så det er vel på tide med litt forandring fra bassengkanten for både store og små. Jeg har lest på nettet faktisk, og funnet frem de fineste strendene i nærheten. Den fineste som jeg syns er jo uten tvil Nissi, men den ligger et godt stykke unna, så vi har valgt en annen fin, som jeg også har vært på flere ganger før.

For meg er det nesten viktigere at stranda ligger litt for seg selv. Tro det eller ei, men jeg er veldig glad i å være «alene i verden» om det er mulig å si det som blogger. Kanskje veldig rart, men jeg liker å være helt anonym. Poenget mitt er at jeg får litt den følelsen når jeg tar med familien min på en strand som det er veldig få mennesker på. De fleste strender er jo som regel fylt med turister, mens den vi skal på i dag ligger veldig gjemt, så jeg håper å kjenne litt på den følelsen i dag.  Det blir gøy å ta med barna tilbake der og vise Jan denne plassen for aller første gang! 

DETTE TJENER JEG PÅ AT DU KLIKKER INN PÅ BLOGGEN MIN!

Det er vell svært lite som engasjerer like mye som penger, og kanskje spesielt i bloggverden er det stadig et tema som tas opp. Jeg vil si det er ganske misforstått hvordan en inntekt og en blogg snakker sammen, så jeg tenkte å klarere opp i noen enkle ting. Jeg ser nemlig stadig vekk at enkelte «troll» i kommentarfeltet slenger fra seg litt dritt, så blir de konfrontert med at de bør lese innlegget, før de igjen svarer at de ikke har tenkt å sponse noen ussel blogger ved å klikke seg inn.

Så til deg som er redd for å «sponse» bloggere med klikket ditt, kan jeg berolige deg med at du sponser meg mye mer ved å sende meg en panteflaske i postkassen, vell og merke bare et par ganger i året. Selve klikket ditt tjener jeg mikroskopisk lite penger på, og uten andre inntekter rundt bloggen hadde det vært mer lønnsomt for meg å ta en helt annen jobb enn blogger. En rask hoderegning vil anslå at jeg tjener ca 1 krone i måneden på ditt besøk, dersom du går inn hver dag. 

En annen misforstått ting er hva som blir sponset eller ikke. Mange tror at en stor blogger kan fly og bo hvor man vil, uten å måtte betale for det. Det stemmer i alle fall ikke for min del. Jeg betler for fly og hotell på vanlig måte når vi er ute og reiser. Ikke har jeg sponset bil, og ikke har jeg sponset hus eller hytte. Ikke en gang betacarotenen eller barberhøvlene mine er sponset på noen som helst måte. Som blogger er det først og fremst større samarbeid med kjente merkevarer som gir inntekter, i tillegg til at man kan hente inn litt penger via affiliatesamarbeid.

Jeg ser veldig mange bruker begrepet «clickbait» for tiden, og jeg mistenker at ganske mange ikke helt vet hva det betyr. Overskriftene mine har alltid en sammenheng med innlegget det ligger til, men jeg lager de ofte på en måte som enten skal provosere eller engasjere. Det handler mer om hvordan jeg blogger, og hvordan jeg legger opp innleggene mine her. For meg er det viktig å gi av meg selv, samtidig som jeg ønsker å legge til rette for at folk skal kunne diskutere og ikke minst la seg engasjere over hva jeg skriver. Så for de av dere som tror at det kanskje handler om penger, så gjør det ikke det. Jeg ønsker kun oppmerksomheten din, i mine innlegg. 

PÅ DENNE TUREN ER JEG TROFAST

annonse

Tidligere i sommer var vi på en romantisk tur til Roma, da jeg plutselig kom med et innlegg om at jeg ikke var trofast. Denne turen ville jeg ikke være like dum. Jeg har derfor husket å pakke med meg det viktigste for meg på hele turen.En ting som er dyrt og unødvendig å glemme å ta med seg, men som må erstattes om den glemmes, er barberhøvelen. Jeg har vært ekstremt nøye med å ikke kjøpe masser av forskjellige høvler ut av det blå, og har som jeg har sagt tidligere vært ivrig Shai-bruker i snart fire år nå!

Shai ble jeg introdusert til via en venninne, og siden den gang jeg startet tilbake i 2013 har jeg spart tusenvis av kroner på forsendingene fra Shai. Og i tillegg har jeg sluppet de unødvendige og dyre turene på butikken for å kjøpe nye høvler stadig vekk. På denne turen er jeg derimot trofast mot min favoritt, og har tatt med høvlene mine hjemmefra. Faktisk, når jeg bodde her nede hadde jeg med en hel ekse med Shaihøvler fra Norge, som jeg brukte under hele oppholdet på Kypros i 2015. 

Jeg mener det er to ting man bør være trofast mot for sin egen del, det er kjæresten og barberhøvelen! Så, til de av dere som ikke har testet den enda, så anbefaler jeg på det sterkeste å prøve høvelen, og akkurat nå kan du det, uten å måtte betale for den! Det eneste du betaler for en prøvepakke er 79,- i porto. Da får du en hel Shaibox tilsendt, til en verdi av over 300 kroner! Se alt du får, og bestill din prøvepakke HER!

DERFOR ENDRET VI BRYLLUPSDATOEN

Uansett hvilken tid på året det er eller hvilket år det er snakk om, så står livet mitt aldri stille. Jeg vet ikke om det har med personligheten min å gjøre eller om det har med antall, eller bare livssituasjonen min generelt. Det er alltid nye ting som skjer, og som regel så er det mye samtidig. Nå er det flytting og nye prosjekter, samtidig med bryllup som vil være tema det neste året. Vi holder for øyeblikket fremdeles på med gjestelistene og save the date som snart skal sendes ut. 

I starten av august blir også selve invitasjonene laget klar for å sendes ut til høsten, og det er en kjempe spennende og morsom tid foran oss. Plutselig er det ikke et år til bryllupet vårt lenge, men det er faktisk kun noen måneder unna. Jeg kan vel røpe såpass at bryllup skjer fremdeles i 2018, men en god del kortere tid frem enn planlagt. Den egentlige datoen var satt til 07.07 med allerede leid lokalet på denne datoen. Nå er datoen endret, og samme lokalet er leid til den nye datoen som er satt. 

Grunnen til at vi endret datoen er faktisk på grunn av været. Uten at vi ønsker å røpe hvor vi skal gifte oss helt enda. Det er ikke i Norge, men vi må likevel tenke på vær-behold, og hva som passer drømmebryllup best. Jeg gleder med til de neste månedene med planlegging til bryllup. Det blir nok dessverre en veldig bryllupsplanlegging preget blogg etterhvert, så håper jeg dere vil være med på den reisen også gjennom livet mitt. Jeg gleder meg i alle fall veldig til å vise frem alt! 

INGEN VIL TRO JEG SNAKKER SANT

Jeg våknet kjempetidlig i dag. Ikke fordi at barna vekket meg, men fordi jeg faktisk hadde bestemt meg for å stå opp tidlig. Jeg gikk ut dørene 07.00 (gresk tid) og hadde retning mot treningsstudio. Jeg har aldri jogget frivillig noen sinne, men de tre siste dagene har jeg faktisk fått meg selv til treningssenteret hver eneste dag. Jeg er veldig stolt over meg selv, selv om det gjerne høres teit ut. Jeg er ikke den type jente som liker å sette av tid til å trene. Jeg har aldri prioritert det i min timeplan. 

Nå som jeg har tre barn, og kroppen min har gått gjennom mer enn gjennomsnittskvinnen så merker jeg at det krever mer fysisk aktivitet, om jeg skal ønske å spise akkurat det jeg vil, uten å legge på meg for mye. Jeg har aldri hatt noe i mot ett par kilo opp eller ned, og det har jeg fremdeles ikke noe i mot. Men jeg merker på vekten at den kun har gått en vei de siste to årene, og jeg tror ikke min siste graviditet har hjulpet noe til for å unngå at den stiger. 

Jeg skal være veldig forsiktig med hva jeg skriver om vekt, for jeg vet at jeg kan treffe veldig mange såre punkt hos mange av dere. Jeg vil derfor skrive tydelig at jeg overhode ikke syns jeg ser tykk ut, eller at det er noe i veien for å ha ett par ekstra kilo på kroppen. Poenget mitt er kun at jeg nå må ta vare på helsen min, nettopp fordi jeg ikke velger kosthold i forhold til hvor lite aktiv jeg er. Jeg har derfor satt av en time hver dag nå i ferien til å gå innom treningssenteret. 

Jeg vet ikke hvordan det er mulig å få mer energi etter å bli svett og utslitt, men det gir meg en sinnssyk energi-boost av å ha vært der. Jeg føler jeg kommer hjem igjen helt ferdig oppladd med tålmodigheten på topp igjen. Det er lov å si at det er deilig med en times pause når man har tre barn eller? Jeg syns i alle fall det er utrolig deilig å koble av litt, for å komme sterkere tilbake. Jeg tror bare det handler om å finne ut hva den lille pausen kan være. Litt tid til seg selv er viktig, uansett hvordan den brukes. 

TIL KYPROS FOR Å BLI!

Det er en dårlig skjult hemmelighet at vi skal flytte, og jeg har sett at flere spekulerer i om vi skal flytte ned til Kypros igjen. Flere ganger har jeg snakket om å eventuelt flytte ned igjen, og vi har vært åpne hele gjengen for at det er en liten drøm vi sitter med. Likevel er det ikke hit vårt neste stopp blir. Det passer simpelthen ikke inn i planleggingen vår, og vi vil heller ikke reise så langt vekk fra det nettverket vi har.

I tillegg er det mye spennende som skjer fremover og utover høsten, som vi ikke verken kan eller vil flytte fra. Derfor har Kypros vært utelukket i avgjørelsen om et nytt stoppested. Det forandrer derimot ikke drømmene våre om en egen plass her nede igjen, og jeg tror ikke jeg overrasker dere, eller meg selv, dersom vi kjøper oss enten et hus, eller et feriehus her nede.

Jeg har sett flere som har lurt på om vi har reist til Kypros for å bli, eller om det denne gangen bare er en ferie. Det er kanskje rart for mange å se for seg, men jeg kjenner denne plassen bedre en jeg gjør der hvor vi faktisk bor nå, og selv om jeg elsker Søgne, og setter enormt stor pris på mulighetene plassen gir for barna, så forandrer ikke det at Kypros er en del av meg.

Men denne gangen er det altså bare en ferie for store og små. En ferie jeg beskjedent må innrømme at vi fortjente alle mann her hjemme. Vi kjente det var nødvendig med en avkoblingsperiode nå før flyttingen starter fra 1.August, for da er det litt av et hardkjør som venter oss alle sammen! Vi er tilbake i Norge siste uken i Juli, og har èn uke på å pakke de siste tingene før vi flytter. Som jeg har skrevet tidligere har vi bestemt oss for å ikke selge huset i Søgne.

HELE FAMILIEN BYTTER NAVN

Vi har det helt strålende sammen her nede i varmen, og det er fantastisk å få tilbringe så mye tid rundt hverandre døgnet rundt. Nå som barnehage og hverdag er over for en stund, så føler jeg virkelig at tiden vi har sammen her nede gjør oss veldig, veldig godt. Det er allerede over et år siden sist vi var på Kypros, og det er så rart og se hvordan barna forandrer seg på den korte tiden. Siden den gang har vi blitt enda et medlem, Michelle blir snart 6 år, William har gått fra å være baby til å bli en selvstendig liten gutt, og sist men ikke minst er vi blitt forlovet. 

Jeg føler på mange måter vi er blitt en skikkelig fullkommen familie, med to stabile og tydelige foreldre, og tre helt nydelige barn. Det eneste som ikke er A4 må vell være at vi ikke har samme navn. Meg og alle barna heter Rasmussen, mens Jan heter Lossius. Meg og Jan har så vidt begynt å diskutere navnetradisjoner og hvordan vi skal løse etternavnkabalen når vi gifter oss, men har enda ikke bestemt oss for hvordan vi løser det. For meg har det hele tiden vært viktig at spesielt barna alle bærer det samme navnet, og det var derfor uaktuelt at Lucas skulle hette noe annet en Rasmussen.

Uten at det har vært noen problem for Jan, vel og merke. Nå som det kommer til giftemål og endring av etternavn, kan det plutselig se ut til at vi alle vil bære Lossius navnet også, eller kun det. Vi er selvsagt enda i tenkeboksen, men jeg tror hverken jeg eller Jan har noen store tanker eller spesielle ønsker om hva vi vil hete. Likevel har vi jo gjort oss noen tanker. Jeg har alltid hatt lyst på kun et etternavn, både til meg selv og barna. Det er liksom den eneste tanken jeg har gjort meg. Jeg syns både Lossius og Rasmussen er to veldig fine etternavn for seg selv. 

Nå har jeg allerede byttet mitt eget etternavn tidligere. Tilbake i 2011, valgte jeg bort mitt navn som jeg ble født med, og valgte min mors families etternavn. Jeg har vært fornøyd med det i alle år, likevel så er det jo ingen hemmelighet at jeg har lyst til å bære navnet til min kjære også videre. Det blir spennende å se hvilket navn vi ender opp med. En ting er sikkert, vi skal hete akkurat det samme alle fem, neste år på denne tiden! 

HAN SKAL FÅ SIN STRAFF!

annonse

Nå har vi søkt dekning for varmen her nede og nyter vår tredje dag i solen. Vi har enda ikke sett en eneste sky disse dagene, og temperaturen ligger godt oppe på 30 tallet i skyggen. Før vi reiste har vi kranglet mye om hvem som kommer til å bli brunest av meg og Jan, og jeg må tørre å påstå at jeg leder! Med tre barn blir det ikke mye tid til å ligge på en solseng, men uansett er jeg ekstremt overrasket over hvor brun jeg har blitt på denne korte tiden, og jeg gleder meg til han skal få sin straff når vi reiser hjem med meg som en stor vinner. Jeg er kort oppsummert helt sykt fornøyd med både oppholdet, opplevelsene våre, og brunfargen min!

Som mange av dere sikkert vet så bruker jeg Betacaroten Ambre, og jeg smiler som en sol selv om Jan hevder det nærmest er juks. Aldri har jeg fått så fin brunfarge på så kort tid! Og viktigst av alt, jeg blir overhodet ikke solbrent etter at jeg startet med betacaroten. Jeg vet at over 2000 av mine lesere allerede bruker Betacaroten Ambre, men jeg håper enda flere har lyst på en prøvepakke! Om du ikke enda har testet den, kan du bestille en prøvepakke gratis, der du kun betaler 59,- for frakt! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avslutte abonnementet! Bestill din prøvepakke HER!

J*VLA IDIOT

For et par uker siden da vi slapp nyheten om at vi skal flytte på oss haglet det inn med kommentarer. De aller fleste kommentarene var spørsmål knyttet til flyttingen, og selv om det ikke nødvendigvis var spørsmål jeg ville svare på, så er det i det minste lov til å stille spørsmål. Problemet oppstår som regel når man trekker konklusjoner, og på det tidspunktet var det eneste som var røpt at vi skulle flytte. Ikke hadde jeg fortalt hvor vi skulle flytte, eller hvor lenge. Det var med andre ord store muligheter for å lage sine egne tanker om det, og det er jo kanskje noe av det som kan være spennende med en blogg. Det er nemlig også lov til å lage sine egne tanker og historier, og basert på det tenke høyt inni deg hva du mener om det.

Fortsatt er det en del ting jeg ikke kan røpe enda med tanke på flyttingen, men Jan og våre nærmeste har visst alt om hva som skjer de neste ukene. Det var nok også litt av grunnen til at det gikk litt varmt for han i kommentarfeltet den dagen, der han blant annet kalte noen for idiot i kommentarfeltet. Normalt sett sletter jeg kommentarer som er usaklige, laget for oppmerksomhet, eller omhandler vårt privatliv. Men før jeg rakk det, svarte Jan på en kommentar han ikke tålte. 

"Så bra for barna å bli flytta sånn rundt på hele tiden #stabilitet" Lød kommentaren under innlegget på Instagram."Du har jo ikke den minste peiling på hva du snakker om? Kanskje flytter vi bare til nabohuset? Vet du om vi skal selge dette huset? Skal barna bytte barnehage? Skal vi flytte for alltid? Fortell meg! #idiot" Lød svaret fra Jan.

For det første er det ikke greit at han kaller noen for idiot i kommentarfeltet mitt, tro meg, det er det ikke. Men jeg setter pris på at han forsvarer meg når noen går for langt i sine egne tanker. Han vet tross alt svarene som han selv spør om, og det er gjerne svar man bør ha før man konkluderer med #stabilitet i enden av en kommentar. Også vet jeg at grensen hans går når noen trekker konklusjoner på vegne av våre egne barn. Dere må gjerne ha masse tanker om både meg og Jan, men barna kjenner dere ikke. Det er det bare noen ytterst få som gjør, og det er de som danner den trygge sirkelen i våre barns hverdag.

Noe av det viktigste for meg det siste året har vært at folk på en ny plass skal få bli kjent med oss gjennom de vi er, ikke gjennom bloggen. På den er det nemlig lett å la seg rive med, la seg provosere, eller trekke konklusjoner. Uten at det nødvendigvis beskriver vår hverdag eller våre personligheter i stor grad. Det er vell derfor jeg også forstår frustrasjonen til Jan, for han vet hvorfor vi tar de valgene vi gjør. Han vet hvor mye arbeid som legges ned hver dag, og han vet hvor mye som kreves spesielt den neste tiden. Jeg har tatt mange vanskelige valg i livet, men til syvende og sist flytter vi faktisk kun fordi det er det beste for barna. 

DET ER HAN SOM ER FAREN

Noen ganger føler jeg meg uten tvil heldigere enn andre ganger. Sist vi bodde på Kypros, kunne jeg aldri i livet ønsket meg en så fin familie bare to år senere. Det er så utrolig mye som har skjedd i livet mitt de to siste årene, og jeg vil si at det er utrolig mye mer positive ting enn det har vært negative. Personer har kommet og gått ut av livet mitt i løpet av de to siste årene, men jeg vil nå kunne innrømme at den beste gaven og personen som har kommet inn i livet mitt er Lucas. 

For første gang føler jeg at jeg sitter igjen med en fantastisk familie, en ekte familie. En familie der mor og far bryr seg om hverandre og barna. Man trenger ikke gener for å kjenne på stolthet, og man trenger heller ikke gener for å kjenne på kjærlighet. Det er vel nettopp derfor ikke biologiske søsken ikke får barn sammen i utgangspunktet, fordi det trenges noen nye og andre gener inn i bildet. Det samme vil jeg like å si om familie. En far og en mor er kun de personene som et barn kan se opp til og føle seg elsket og trygge i armene til. 

Det trenges ikke gener for å kjenne på kjærligheten mellom far og sønn. Er man vokst opp med en person så positivt tett på fra en tidlig fase i livet, skal det mye til for å ikke kjenne på følelsen av det båndet som kun en pappa kan få til sine barn. Jeg har fått en fantastisk pappa til alle mine tre barn, og de er så heldige som får være sammen med han vær eneste dag. I vår familie så er det Jan som er faren, til alle tre barna. Han har ikke tatt noen andre sin plass, den plassen har alltid stått tom. Nå er den ikke det, og det er jeg så takknemlig for! 

VI HAR REIST HJEM!

I går kveld tok vi turen hele gjengen ned til Aya Napa, vi vandret rundt i vår gamle hjemby og fikk gjort noen av de tingene vi har savnet mest med plassen. Først hadde vi et spesielt møte med gamlehuset her nede, og fikk mimret litt hele gjengen. Det er jo et hus som har formet oss veldig den dag i dag, og spesielt meg, Michelle og Jan har sterke minner fra plassen. Hadde det ikke vært for det huset, så hadde nok kanskje ikke Lucas eksistert, og det er ingen garanti for at vi hadde blitt den familien vi er i dag. Følelsene mellom meg og Jan blomstret på nettopp den plassen, og det var der vi for alvor ble kjent med familietilværelsen slik vi har det i dag. Michelle har også mange minner fra plassen, og vi kjørte forbi hennes gamle barnehage i går kveld. 

Det er rart og være turist på en plass jeg egentlig forbinder med å være hjemme. Jeg fikk en skikkelig følelse av at vi har reist hjem når vi gikk gjennom gatene, og det toppet seg egentlig når vi var på tivoliet i sentrum. En plass vi har ekstremt mange minner fra, og som det var gøy å se William oppleve skikkelig for første gang. Han la spesielt sin elsk på pariserhjulet som ruver over 40 meter over bakken, og sier selv at han ikke synes det var skummelt. 

I dag har vi startet morgenen grytidlig, og spist frokost for lengst. Solen skinner og temperaturen er allerede godt over 30 grader i skyggen. Planen i dag er å komme oss av sted raskest mulig til stranden, og få en fin dag der. Jeg er spent på å se hvor mye sand som blir spist, og eventuelt hvor godt det fester seg til solkremsmørte kropper, men ellers gleder vi oss veldig alle sammen til bading og sol. Håper du får en fin dag! 

MITT EGET HUS PÅ KYPROS

annonse

Jeg vet ikke hva det er med Kypros, men uansett hvor lenge det er mellom hver gang jeg er her nede så føles det alltid som hjemme når vi er her. Jeg merker virkelig at jeg tenker mye på perioden for to år siden når vi bodde her nede. Lucas er nemlig akkurat like gammel som William var da vi flyttet ned hit, nå. Jeg kan ærlig si at det var mye jeg skulle gjort annerledes med valgene mine når jeg bodde her nede, samtidig så kan jeg ikke ønske noe utenom det som skjedde heller. Hadde ikke den perioden i livet mitt blitt som det ble, så hadde jeg aldri hatt Lucas i dag, og det ville jeg selvsagt ikke vært foruten. 

Det er noe i meg som ikke tror jeg ville ha flyttet hjem igjen i desember 2015, om Jan og meg ble et par allerede i september det året. Jeg tror vi hadde levd Kypros-drømmen videre i sommerparadiset sammen. Kypros-drømmen min kommer jeg ikke til å legge bort for jeg har ett stort ønske om å ha et egent hus her nede som vi kan bruke i perioder der det passer for oss å ta livet vårt bort fra Norge og til sol og varme. Det tror jeg kan friste de fleste skjeler fra tid til en annen. 

I kveld er planen at vi skal ta en kveldstur inn til der huset vi bodde i for to år siden er. Det er så fint å kunne mimre litt sammen med Michelle. William husker ikke stort fra oppholdet, og det syns jeg egentlig er veldig synd, men Michelle husker så og si alt, og det er utrolig gøy å vise henne tilbake til ting som vi både har savnet og har lyst til å se eller oppleve på nytt. Jeg vet med sikkerhet at det største savnet fra gaten vi bodde i for Michelle sin del, er uten tvil tivoliet som lå rett over gata. Kanskje vi får oss en tur innom der også i kveld! 


Om du drømmer om en gratis reise til New York har jeg fått muligheten til å gi deg det! Akkurat nå kan du vinne en drømmetur til New York for to personer, der både luxushotell og flybiletter er inkludert! Alt du trenger å gjøre er å melde deg på HER!

NÅ KAN JEG RØPE HVOR VI BOR!!

I går brukte jeg hele dagen på å innse hvor lykkelig og heldig jeg er. Hele gårsdagen besto av reising og transport, og med tre barn på 9 mnd, 2,5 år og 5 år, så er sjansen også stor for at det fort blir to meget stressede foreldre på tur. Jeg frykter alltid det verste når vi skal ut å reise, men gang på gang blir jeg overbevis om at mine barn er vant til å reise, og ikke minst at de er fine, snille og veloppdratt alle tre. Jeg er så stolt, og så fornøyd med reisen vår. Dette var den aller første flyturen til Lucas, og for oss som en familie på fem, men jeg må si jeg er meget imponert over hva min lille gjeng klarer å få til.

Nå kan jeg røpe hvor vi har reist, og hvor vi bor! Vi er på en aldri så liten tur til Kypros igjen. Kanskje noen hadde det i tankene? Det er i alle fall ikke så stort sjokk. Kypros er mitt lille hjerte, og jeg trives så utrolig godt her. Først skal vi tyvstarte ferien alene her, før vi får besøk neste uke. Michelle hoppet rett ut i bassenget i går ettermiddag, og husket helt hvordan hun skulle svømme, etter den ene uken i Kypros der hun lærte det i fjor. William er i sjokk over alt som han opplever for første gang på ny etter at han er blitt så stor og skjønner mer av hva som skjer. En helt ny verden, og det er så gøy å oppleve det sammen med han.

Lucas har vært en drøm på hele reisen. Jeg kjenner ingen baby som er så rolig og fornøyd som han. Han gjør ikke annet enn å smile til alle rundt seg og bare være helt aldeles skjønn. Jeg gleder meg til å se hva denne ferien har av opplevelser på vent til oss. Denne ferien kunne ikke ha startet noe bedre, og jeg er så glad for å være fremme. Jeg er så glad for at vi skal ha to uker her, for jeg kjenner det skal bli godt å virkelig kjenne på det å ha ferie. 

Vi er et godt stykke unna fra der jeg er vant til å være. Tro det eller ei så er det midt i Ayia Napa jeg er mest kjent i turistområdet, mens nå bor vi på en helt ny plass for min del. Likevel er det ikke skikkelig Kypros-ferie, om vi ikke går innom alle plassene jeg har som favoritter her fra tidligere. Jeg kjenner at det likevel ikke gjør meg noe å være på et nytt hotell på en ny plass, for her føler jeg virkelig jeg kan slippe ut håret, og legge meg ut på en solseng, uten at en eneste skjel kjenner meg eller gjengen igjen fra bloggen. Det er deilig av og til! 

DA FORLATER VI LANDET!

annonse

Da er vi bare timer unna å forlate landet for en stund. Dagen i dag har gått til lek, pakking og tilnærmet nedvask av hele huset. Alle skaper skinner, og selv dørene er vasket grundig! Nå gjenstår bare den siste delen av pakkingen før vi forsvinner ut dørene i morgen tidlig. Vi er både spente og glade alle mann, og spesielt William gleder seg veldig! Det er rart, men på mange måter er det hans første tur til utlandet også. Nå er han tross alt stor nok til å forstå mer av det. Han skjønner at vi skal opp i et fly, og han forstår at vi skal være borte for en stund.

Lucas skal på sin første flytur noensinne, uten at han nok tenker noe særlig over det enda. Likevel må vi innrømme at vi alle er veldig spente her hjemme, og vi har hatt en utrolig travel dag før avreise. Koffertene pakkes, og forhåpentligvis senkes stressnivået mitt parallelt med at koffertene lukkes i kveld.

Jeg kjenner det skal bli utrolig godt å komme seg bort for en stund, og rett og slett bare nyte den neste tiden i et varmt og deilig klima. Det skjer liksom noe med hodet når man reiser av sted. Dagene blir mye mer avslappede, og hverdagene generelt mye enklere. Alt i alt gleder vi oss voldsomt, og jeg skal være flink til å oppdatere dere de neste dagene! Kanskje sender jeg en livevideo når vi lander i morgen! God sommer!

BLIR SINT HVIS DET ER EN GUTTEBABY I MAGEN



 

Jeg har i det siste hintet veldig til at vi virkelig kunne tenkt oss flere barn her hjemme. Og som jeg har sagt tidligere, så elsker vi livet som storfamilie. Jeg er utrolig takknemlig for de vi har, og ikke minst for hvor fantastisk de oppfører seg. Fredag hadde vi en helt utrolig dag i dyreparken, og jeg må innrømme at jeg er stolt over måten de oppfører seg på, selv i store folkemengder. Alle tre har sin egen personlighet, og de elsker å utfolde og utforske verden på sine egne måter, samtidig som de veldig godt vet hva som forventes av de. De vet hvor grensene går, hvordan man skal oppføre seg, og ikke minst vise takknemlighet for ting de setter pris på. 

Det er kanskje ikke så rart at mine egne barn er grunnen til at jeg ønsker flere. Jeg har gått veldig mye frem og tilbake i mine egne tanker på tanken på flere barn, samtidig som Jan og meg selvsagt har snakket mye om det den siste tiden. Det er kanskje ikke så rart at vi ønsker flere, når vi faktisk kun har opplevd et svangerskap sammen. Selv om vi har tre barn å følge opp, så føler jeg helt ærlig at tankene på flere barn hadde vært en helt annen om barna mine hadde andre personligheter enn de tre vi har. Vi vet at vi ville klart en til i denne familien, og vi vet at vi ville vært lykkelige med en til i familien. 

For min del handler det om å lage min egen liten gjeng med mennesker som bryr seg om hverandre, og som bryr seg om meg. Spesielt gjerne det siste året så har tanken på å lage min helt egen familie vært mer i fokus enn noen gang. Jeg har ikke så mange rundt meg lengre, og da er det veldig fint å både vite og ikke minst se at barna mine alltid vil ha noen rundt seg. Jeg tror ikke dette er så unaturlig å tenke, når jeg har kommet i den situasjonen jeg er. Alle trenger noen rundt seg, og for meg har det vært viktigere enn noen gang og ha barna mine. 

Jeg forstår at det kanskje ikke virker gjennomtenkt eller lurt, når det kommer så tilfeldig og brått på som ett blogginnlegg gjør. Men for oss har dette vært en tanke siden graviditeten med Lucas, og er overhode ikke fremmed. Om vi ønsker å få flere barn, så er dette et privat valg, som faktisk ikke har noe med bloggen å gjøre. Uansett om jeg deler en ny graviditet, så er det ikke dermed sagt at det er greit å slenge ut hva dere syns og mener om saken. Barn er små mirakler, og vår fremtids håp, uansett om du er første eller femte barnet i en familie. 

Jeg skrev ett innlegg denne uken om mitt store ønske om en baby jente neste gang. Det kan jeg selvsagt ikke velge, og det er jeg fullstendig klar over. Likevel når jeg har fått så mange, så tør jeg å innrømme at jeg har veldig lyst på en liten pike, ettersom at vi jenter nå er i undertall i familien. Det betyr likevel ikke at jeg hadde blitt ulykkelig om det også var en liten guttebaby som skjulte seg i magen! Så nei, jeg blir ikke sint om jeg får en guttebaby selvfølgelig og det er selvsagt ingen nedtur, som jeg også så noen kommentere. Men hvis noen har noen tips til hvordan man kan lage jentebaby, er vi veldig mottakelig for litt tips og råd!

BRYLLUPSDATOEN ER ENDRET!

Nå er det virkelig lenge siden det har vært bryllupssnakk her på bloggen, men for de av dere som lurer, så skal jeg fortsatt gifte meg. Vi er godt inne i planleggingsprosessen, og nå har vi akkurat fått bekreftet at datoen for bryllupet er endret og fastsatt. Datoen vi i utgangspunktet hadde booket var faktisk 07/07/2018, som hadde vært nøyaktig et år til i går. Men nå er den altså flyttet, og jeg kan røpe at vi skal gifte oss tidligere en det! Det er heller ikke lenge til invitasjonene blir sendt ut, og plutselig er det heller ikke så lenge til bryllupet!

I går satt vi i timesvis å diskuterte detaljer på hverandre. Slips eller skjorte? Hvordan skal blomstene se ut? Hvilke kjoler skal bridemates ha? Hvilke brudekjoler liker vi, og så videre! Jeg elsker å sitte å dille med detaljer, og setter utrolig stor pris på de gangene Jan også engasjerer seg, selv om det ikke er noen hemmelighet at jeg er den som bruker flest timer på Instagram og Pinterest. Spesielt de siste to ukene har vi sett utrolig mange taler på YouTube sammen, alt i fra Best Man taler, Maid of Honor taler, og ikke minst taler til hverandre. Jeg tror vi begge blir veldig rørt av gode taler, og vi må vell kunne si at vi begge håper sterkt på et par fine taler fra de som kommer på den store dagen vår.

Michelle er også mer og mer involvert i planleggingen, og jeg vet hun gleder seg enormt til den store dagen. Allerede i 2016 skrev jeg et innlegg med mange av tankene hennes, blant annet at vi skulle gifte oss den sommeren hun er 6 år, så får vi se om det stemmer. Innlegget kan du lese her! 

KLARE FOR AVREISE!

annonse

Sommeren er for alvor i gang her hjemme, og vi er klare til flytting og avreise! I første omgang reiser nedover europa mandag morgen, og vi er akkurat i gang med siste del av pakkingen. Jeg kjenner jeg er supergira på litt skikkelig sol og varme. Sist ferie lærte Michelle og svømme, og hun er fast bestemt på å ta opp igjen en treningen. William er veldig spent på flyturen, og forteller daglig at det er veldig viktig at vi lukker dørene i flyet, slik at vi ikke detter ut. Mens Lucas faktisk får sin første flygning på mandag, og første reise til varmere strøk.

Noe av det jeg styrer mest med er pakkingen denne gangen. Med tre barn i ulike aldre, og med ulike behov er det mange ting som må huskes på. En av de tingene vi prøver oss på denne gangen er en tvillingvogn, i tillegg til at kofferten er fylt med bleier og tøy. I tillegg er det en del ting som jeg også må ta med på en sånn tur, blant annet Betacaroten som jeg tar fast. Etter å ha gått på betacaroten en stund nå, føler jeg i alle fall at huden min er klar for litt skikkelig sol, og jeg har sjeldent hatt større forventninger til sommerens brunfarge.

Jeg kan virkelig ikke få skrytt nok av resultatet jeg har fått etter at jeg startet med Betacaroten Ambre. Derfor er jeg glad for å fortelle at du akkurat nå kan prøve min favoritt betakaroten gratis i 30 dager. Alt du betaler er frakt på 59,- kroner! Bestill din prøvepakke HER! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avbestille din neste levering. 

NAKENBILDER, FLYTTING OG KAOS!

annonse

For en uke det har vært! Etter en ganske heftig uke kjenner jeg det skal bli godt med helg nå.. Det har vært flyttesnakk, nakenbilder, og sist men ikke minst et utblåsning i går. Jeg har merket at spesielt nakenbildene og flyttingen diskuteres heftig, og jeg er blitt rent i senk av utelandske medier som har skrevet saker på Snapchatblemmen min. Faktisk hadde Danmarks to største aviser store oppslag på onsdag, og jeg har hatt nærmere 30.000 dansker innom bloggen de siste dagene. I dag har vi hatt en fantastisk deilig dag i Dyreparken med hele familien, og kost oss med både Sabeltann og masser av spennende dyr.

Ellers er jeg bare inne for å minne dere på at Hotels.com skal gi bort en drømmetur til New York for to personer, der både luxushotell og flybiletter er inkludert! Alt du trenger å gjøre er å melde deg på HER! Det tar bare 5 sekunder å delta! Lykke til! 

HOLD KJEFT

Nå har jeg gått gjennom kommentarer og innspill etter gårsdagens innlegg, og jeg må si jeg er sjokkert over hvor mange som virker å misforstå innlegget med vilje. Selvfølgelig gjør noen det for oppmerksomheten, og fordi det det finnes så mange enkle ting man kan vri og vende på, som igjen gjør at innlegget får en helt annen betydning. Men jeg synes helt ærlig hun tar opp noe utrolig viktig, og som jeg flere ganger reagerer på selv. For saken er enkel, ordet voldtekt tulles om, og slenges rundt som om det bare var et ord.

Og helt ærlig, for de aller fleste her i landet, så er bare voldtekt et ord. Mange grufulle ord, sammensatt, som igjen ender opp i et ord. Voldtekt. Jeg vet jo hva voldtekt er tenker du kanskje? Jeg vet også definisjonen på voldtekt, men jeg håper jeg aldri finner ut hva det faktisk er. Jeg har nemlig aldri opplevd en. Anna har fortalt meg om sin opplevelse, en opplevelse jeg ikke unner min værste fiende. Jeg har sett henne gråte, jeg har sett henne fortelle om det. Likevel vil jeg aldri si at jeg vet hva voldtekt er, og jeg vil aldri slenge ordet rundt meg.

Anna skriver at man ikke bør snakke om voldtekt. Det skal man selvfølgelig gjøre, og det vet jeg dere skjønner at hun også synes. Men man skal ikke snakke om noe man ikke vet noe om. Det er poenget hennes. Alt for mange tar det ordet i munnen sin, spytter det ut, men uten å ane hva det egentlig er. Man kan sammenlikne med kreft. Du tuller ikke med kreft. Selvfølgelig. Du kjenner noen som har følt det på kroppen. Du har jo sett det. Du kjenner også noen som har blitt voldtatt, men du vet det  ikke. For det kan man ikke alltid se.

Så neste gang du tuller med at noen med litt mye sminke i ansikter ser "helt voldtatt ut". Så bare hold kjeft heller.

Jan 

HAN VOLDTOK MEG

Jeg hater det. Hvorfor skal vi alltid dra opp ordet voldtekt, som om det er en lek eller et skjellsord? Jeg bli forbanna. Ikke snakk om det som om du vet hva det er. Ikke bruk det i en morsom sammenheng eller for å hente inn oppmerksomhet, og sist men ikke minst, ikke fortell meg at min oppførsel eller det jeg legger ut offentlig trigger sjansen til å bli voldtatt. Jeg hater det ordet, jeg hater handlingen, og jeg kan ærlig innrømme at det er et ord jeg aldri sier høyt. Det er et ord som skremmer meg. Og mange ganger skulle jeg ønske det skremte deg også. 

Jeg sier ikke man ikke skal snakke om tema når man er blitt utsatt, for det er nettopp det man må. Det jeg mener er at ikke bruk ordet opp. Ikke snakk om det som om du vet hva det betyr, eller skjønner alvorligheten i det. Det er det umulig å gjøre før man ikke ønsker å vite det. Før man sitter å skjemmes av ordet. Jeg føler at ordet voldtekt står med fet skrift hvor enn jeg leser det. Om det er en artikkel eller i en kommentar, så klarer jeg ikke å se bort fra det. Nevner noen ordet i en samtale så klarer jeg ikke le det bort, men blir å tenke på det over lang tid etter at samtalen er over. 

Jeg takler ikke at mennesker skal snakke om det som om det er noe som skjer like ofte som man pusser tenner. Det er dessverre forferdelig mange, og alt for mange som opplever det verste marerittet jeg vil si en jente kan oppleve. Jeg snakker sjeldent om det fordi jeg blir sint og redd, og på en eller annen måte så er det fremdeles en tanke i meg som stiller spørsmålet: Kunne jeg gjort noe annerledes for at det ikke hadde skjedd meg? Var det min egen feil, at det skjedde meg? 

Jeg vet så veldig godt at det ikke stemmer, men uansett hvor mange ganger jeg forteller meg selv at det ikke var noe jeg kunne gjort annerledes, er det selvsagt en gjeng med idioter som sitter å skriver noe helt annet på nettet. Jeg klarer ikke å se forbi det, dessverre. Og må derfor sette foten min ned. Det er ikke greit å snakke om voldtekt. Det er ikke greit å snakke ned jenter, som om det var vår egen feil. Denne verden er fylt med idioter og fæle mennesker, og det er kun deres feil at forferdelige ting skjer. Ingen kan fortelle meg noe annet. 

Les også: Skammen over å ha bli voldtatt.

IT'S A GIRL!

Helt siden sekunder etter Lucas kom til verden, mens jeg enda lå på fødestuen har jeg tenkt på tanken om flere barn. Jeg har hele veien vært åpen på at jeg kunne tenke meg flere, samtidig som jeg også har dager der jeg kjenner at de vi har holder i masser. Likevel klarer jeg ikke helt slå fra meg tanken, og jeg skal ærlig innrømme at det ikke vil være noe negativt om jeg slipper en babynyhet i nærmeste fremtid. Akkurat nå er vi en overvekt av gutter i familien, mens vi for bare tre år siden kun var to jenter. Tanken om å utligne til 3-3 kjenner jeg også er en veldig fin tanke, og jeg er jo faktisk blitt lovet fem forsøk til her hjemme!

Tanken på gjerne utvide familien med en jentebaby får meg til å smile, og det hadde vært fantastisk å få handle inn rosa på rosa i årene fremover. Bare det å kunne slippe nyheten "IT'S A GIRL!" gjør at jeg får helt gåsehud. Nå er det faktisk også snart 6 år siden Michelle kom til verden! Etter at Lucas kom til verden har jeg egentlig hatt følelsen av at Jan har sett seg ferdig med barn for en stund, og kanskje også for alltid. Men etter en lang prat på tirsdag fikk jeg følelsen av noe annet. Han har jo tross alt bare opplevd et svangerskap, og en fødsel. Samtidig er det viktig for oss å forsørge de barna vi allerede har, og sørge for at de får den oppmerksomheten og stimuleringen de trenger i oppveksten, alle sammen.

Men det gjør de, og vi er superheldige som får ha tre så blide og fornøyde barn i hverdagen. Samtidig som hver og enkelt av de gir oss noe helt fantastisk. Både meg og Jan elsker barn, og elsker å tilbringe tid sammen med de, enten det er opplevelser med hele familien, eller en til en opplevelser med hvert og enkelt av de. Å ha barn er en gave i seg selv, og jeg kommer ikke til å slå fra meg tanken på barn før jeg er for gammel til det. Faktisk er det en stor del a meg som håper å kunne slippe en babynyhet snart!

BOKEN MIN HAR FÅTT EN TITTEL!

Etter mye frem og tilbake har boken min endelig fått en tittel. Boken har vært ferdig en god stund allerede, faktisk i over en måned. Likevel er det mye arbeid som gjenstår, og mange som skal lese gjennom den, og komme med innspill. Det er også en del som skal trekkes fra, og en del som skal legges til. I tillegg til at det skal tas en del beslutninger i forhold til lansering, fotografering, boksigneringer osv. Akkurat nå er jeg derimot veldig glad for å fortelle at vi har landet på en tittel.

Boken blir en bok som i alle fall skal leve opp til navnet. En bok som beskriver mye av min reise fra jeg var helt liten, til den dagen i dag. Hvem er egentlig Anna Rasmussen, hvem var jeg som liten, og hvorfor endte akkurat jeg opp som den jeg er i dag? Hva var det som gjorde at jeg ble mor allerede som femtenåring? Det er en bok som nok vil gi en del svar til dere på hvorfor jeg er den jeg er, og hvorfor jeg tenker som jeg gjør. Det er også en bok som har gitt meg utrolig mange svar, gjerne også på ting jeg egentlig ikke har tenkt over.

Det er rart hvordan hendelser i livet som helt ung, former tankene og valgene man tar når man blir eldre. Jeg kjenner jeg er veldig spent på å gi ut noe så personlig, og jeg håper virkelig noen av dere har lyst til å lese historien min. Boken er ute i løpet av høsten, og jeg lover dere en bok som helt ærlig beskriver mine opplevelser, mine tanker, og mange av mine kontroversielle valg.


annonse

Har du husket å melde deg på i konkurransen om drømmetur for to til New York? Sammen med Hotels.com trekkes det en heldig vinner som får både flybilletter og hotell dekket! Meld deg på HER!

SELGE VI HUSET I SØGNE

Etter at jeg la ut på bloggen i sist uke at vi skulle flytte i august, har jeg fått inn en hel hau av både meninger og spørsmål. Et av de flest stilte spørsmålene: Skal vi selge huset vårt i Søgne? Jeg kan innrømme at vi ikke skal gjøre det. Jeg har dette året bygget opp et helt nytt nettverk for min egen del, samtidig som barna har sitt nettverk her. Det er her vi ønsker at vår «base» skal være. Det er her jeg ønsker at barna skal kalle «hjemme» uansett hvor vi bor og flytter på oss. 

Jeg har en million tanker og ting jeg ønsker å gjøre med dette huset, og mye av endringene er så smått som å henge opp flere bilder på veggene og få inn noen nye møbler. Det tar tid å lage et hjem til sitt eget. Og nå som vi akkurat har bodd her ett år, så begynner vi å vite litt mer om hvordan vi ønsker å ha det. Jeg er blitt helt hekta på oppussing programmer, og sitter og ser gjennom sesong på sesong for å fange opp så mye som mulig, til inspirasjon for å bruke videre, både i huset vårt her hjemme, men også huset mitt i Stavanger. 

Jeg er veldig glad i design og oppussing. Jeg sa alltid når jeg var mindre at jeg ønsket å bli interiørarkitekt, uten å egentlig vite helt hva det betydde. Jeg er veldig glad i design, og har veldig tydelige tanker om hva jeg liker og ikke. Uansett hvor engasjert jeg blir når jeg ser på oppussings program så må jeg nok sette det litt på vent på en god stund. Vi har vært veldig tydelig med hverandre her hjemme på at vi ikke skal begynne å pusse opp noe, noen sted, før bryllupet neste år er forbi, for akkurat nå har vi ett helt annet kapittel foran oss først! 

FLYTTE TIL NEW YORK

annonse

I dag har jeg fått en skikkelig kul overraskelse til dere, det har seg nemlig sånn at Hotels.com skal gi bort en drømmetur til New York for to personer, der både luxushotell og flybiletter er inkludert! Og best av alt, dette er ikke noen komplisert konkurranse! Alt du trenger å gjøre er å melde deg på HER! New York er faktisk en plass jeg aldri har vært før, eller retter sagt, jeg har aldri vært i USA. Selv om jeg har veldig lyst til å oppleve New York om ikke så alt for lenge.

Personlig syns det er en litt for stor by til å dra med meg tre barn til enda. Men det må bli når de blir litt eldre. Ellers er USA i utgangspunktet en plass jeg faktisk til og med kunne tenkt meg å bo, jeg kunne faktisk tenke meg å flytte til New York. Jeg håper DU er den heldige som får ta med deg en venn på tur i konkurransen til Hotels.com, og i så fall så håper jeg du koser deg maks! Om gratistur til New York ikke frister, eller du vil reise med en gang? Fortvil ikke, Expedia er akkurat i gang med et 72-times ekstremsalg, for deg som har lyst på en ferie nå med en gang! Det salget får du tilgang til HER!

AVSLUTTE MENS LEKEN ER GOD

På søndag inviterte jeg dere hjem til oss på sørlandet. Jeg var veldig i tvil på hvordan det ville gå, og ikke minst om det ville dukke noen opp i det hele tatt! Jeg ble utrolig overrasket over hvor mange som dukket opp! Det var lang kø og helt kaos med biler på hele området. Det var så mange mennesker på et sted, at vi måtte dirigere trafikk og det var umulig å få plass til alle inne om gangen, så vi måtte lage en lang kø. Jeg er evig takknemlig for oppmøte, og beklager så mye for at det var flere av dere som måtte stå noen minutter i kø. 

Klokken 16, bestemte vi oss for å stenge dørene. Da hadde vi akkurat fått inn de siste som var i den lange køen. Vi valgte å avslutte, mens «leken» var god. Jeg fikk solgt utrolig mye mer enn jeg forventet, og er veldig fornøyd med det. Jeg har likevel en god del igjen, som jeg tenker å selge når jeg åpner dørene igjen den siste uken i juli. Jeg tenker at jeg da setter ned prisen mye av det som er igjen, for å få bort alt før vi flytter! Igjen, tusen hjertelig takk for oppmøte, og ikke minst tusen takk til våre venner som stilte opp og var til utrolig god hjelp med salget her på søndag! 

Jeg syns det var utrolig hyggelig å møte så mange som følger meg og livet mitt på bloggen. For meg så er det veldig viktig å kunne sette noen ansikter på leserne mine som jeg til vanlig kun har et tall på. Bli kjent med noen på samme måte som dere blir kjent med meg. Jeg tok meg tid til å snakke med fire 16 år gamle jenter som dukket opp her på søndag. De hadde mye spørsmål, og fortalte litt tanker selv. Jeg syns det er utrolig interessant å høre andres oppfatning av mitt liv. 

En av disse jentene hadde følgt bloggen min helt fra start, og jeg hadde tatt bilde med henne for noen år tilbake også. Jeg kjenner jeg oser av takknemlighet når noen har følgt livet mitt og min reise gjennom så mange år. Jeg vet ikke hvordan jeg kan takkeA, mer enn å sette av min tid til å slå av en skikkelig prat. Jeg prøver for det meste å være tilgjengelig for mine lesere, uansett hvor lenge dere har følgt bloggen. Ønsker dere å ta et bilde eller slå av en prat, så er jeg veldig i imøtekommende til det. 

Selv hvor lyst jeg har til å bruke hele dagen min sammen med leserne, så er det vanskelig å bruke tid når jeg har tre barn med meg på for eksempel et kjøpesenter. Da må dessverre prioriteringen min gå til barna. Men møter du meg alene (uten barn) så må dere bare stoppe meg, for jeg har minst like lyst å snakke med dere som dere har lyst å snakke med meg! Jeg ønsker alle sammen en kjempe fin sommer, og er du innom sørlandet i sommer, skal du ikke se bort i fra at vi går rett på hverandre! 

MENTALT FORSTYRRET, OG TRENGER HJELP

Etter et døgn med totalt kaos så tenkte jeg å gi litt lyd fra meg, og ikke minst svare på litt beskyldninger, hets, sjikane, mobbing osv. Som sikkert en del fikk med seg la jeg ut tre små sladdede bilder av rundt 400 bilder jeg frykter kan være på avveie. Tanken bak de tre bildene var å vise dere litt av det som jeg frykter har endt opp i feil hender. Det ene bildet er et helt vanlig kjærestebilde av meg og Jan, det andre bildet er et etterbilde fra svangerskapet, og det tredje bildet er et helt vanlig massasjebilde. Ellers handler innlegget om at det jeg frykter mest er at våre private minner og ferier skal spres rundt, og at jeg selv skulle taklet belastningen fint om "nakenbildene" skulle bli spredt.

Responsen har vært helt enorm, både fra lesere og media. Men den har vært veldig blandet. Noen synes det er fint at jeg tørr stå frem, og eventuelt kunne hjelpe noen av de tusner som sitter i samme situasjon. Noen synes det er lurt av meg å avdramatisere det faktum at noen muligens sitter på disse bildene. Mens andre ytrer at jeg er det dummeste mennesket i landet, at barna mine bør skjemmes over meg, og egentlig at jeg er helt syk i hodet. Men da lurer jeg fryktelig på hva jeg har gjort galt?

1. Min snapchatkonto ble innlogget fra Storbritannia i 14 timer. Der har jeg bilder fra graviditeten, bilder av ferier, bilder av barna etc. Generelt bilder som omhandler vårt privatliv, og som jeg ikke ønsker å dele.

2. For å skape litt forståelse for hvilke typer bilder som var borte, så plukket jeg ut tre bilder som kan misforstås og tolkes seksuelt, der de er tatt i helt andre private sammenhenger.

3. Jeg tenkte også at jeg ved å dele noen få bilder som er svært redigerte/sladdede ville få større forståelse for hvilke type bilder som jeg frykter er lekket.

Bare for å gjøre en ting helt klinkende klart: Jeg bryr meg null og niks om noen sprer bilder av meg, eller i det hele tatt får tak i bilder av meg. Jeg sitter ikke å er lei meg her. Men det gjør meg forbanna om noen har fått tak i bilder av barna i private settinger. Noen sier at det er upassende å publisere sladdede bilder av meg selv når bloggen handler om barna, men fakta er at det er mange år siden bloggen sluttet å på noen måte handle om Michelle. Hun har knapt vært på bloggen i 2017, foruten bursdagsfeiringen hennes. Jeg synes det bare er så rart hvordan folk vrir på innlegget, eller lager problemer på våre vegne.

Ellers går det igjen at jeg er oppmerksomhetssyk, og at "bloggen må gå sykt dårlig når du må legge ut noe sånt". Fakta er vell at det ikke er første gang det er så mye opperksomhet rundt ting på bloggen denne uken, det var det både i går, på torsdag og på fredag, og da om helt andre ting. Det sier seg selv at jeg ønsker at det jeg skriver og deler skal være aktuelt, på samme måte som andre medier er avhengig av gode saker, likevel er det til syvende og sist ikke meg som bestemmer hvilke innlegg som engasjerer. Men jeg merker jo at dette absolutt gjorde det.

Jeg har ingen problemer med å stå i dette, men jeg håper at alle som opplever at bilder blir delt tar kontakt med slettmeg.no, så kan jeg kanskje bruke denne oppmerksomheten til å hjelpe noen som sitter i en vanskelig situasjon. Så kan jeg heller leve fint med at en lektor på NTNU hevder i kommentarfeltet hos VG at jeg er mentalt forstyrret, at jeg skulle hatt hjelp, og at jeg er underholdning for hele landet. Det er jo tross alt jobben min. Men jeg lurer jo fælt på hva som er min feil oppe i dette? 

NAKENBILDER PÅ AVVEIE!

I går skjedde noe jeg har fryktet en god stund, men som jeg ikke har vært nok bevisst på. Det har seg nemlig sånn at snapchatkontoen min ble logget på fra en helt annen plass enn jeg har oppholdt meg. Rettere sagt fra en by i Storbrittania. Snapchat er desidert den verste plassen noen kunne hacket meg, fordi jeg bruker Snapchat til å forevige absolutt alt mulig rart, men kun helt private ting. Ting som er privat mellom meg og Jan, private feriebilder, og ikke minst der jeg dokumenterer barnas oppvekst.

Akkurat nå frykter jeg disse bildene kan være på avveie, og lurer veldig på hvem eller hvilke mennesker som har kommet seg inn på Snapchat-brukeren min, eller om de i det hele tatt har kommet seg helt inn til alle private bilder. Samtidig tenker jeg at det umulig kan være verdens undergang om de kommer ut, og at jada, de er snakkis den dagen de kommer ut, men glemt uken etter. Likevel er det utrolig ekkelt å vite at disse bildene kanskje er i feil hender. Jeg ser for meg at mange tenker at jeg er dum som i det hele tatt har sånne bilder, men dette er bilder som er tatt i helt private settinger, som i det minste beviser at jeg faktisk har et privatliv jeg også, i alle fall frem til nå. Ja, det er drøye bilder, men man må huske på at de er tatt i situasjoner som overhodet ikke er sex-baserte.

Det kan være å vise frem bikiniskille til venninner, det kan være før/etter bilder etter svangerskapet, og det kan være interne spøker mellom meg og Jan. Uansett vil bildene tolkes på helt andre måter dersom de havner offentlig, og det synes jeg er trist. Nå har jeg i alle fall holdt på i timesvis med å bytte passord på alle kanaler, i tillegg til å fjerne alle bilder fra telefonen min. Bildene har jeg lagt over på harddisker, og låst inne i en safe. Slik at de ikke skal se dagslys på en god stund. 

VELKOMMEN HJEM TIL MEG!

Da er alt klart for "garasjesalg" her hjemme, og jeg gleder meg til å ta noen av dere i mot senere i dag. Etterhvert ble det faktisk ganske mye som skal selges her hjemme, og jeg må innrømme at jeg er litt spent på hva jeg som blir kjøpt. Vi telte over antall plagg i går, og endte opp på rundt 200 plagg som er klare for nye eiere. I tillegg til at det er litt småmøbler, leker, babyutstyr, barneklær, babyklær og diverse. Michelle skal faktisk selge sitt aller største Frozen-slott, og er veldig spent på det.

Jeg synes dette er en fin anledning til å vise barna at ting ikke bare er bruk og kast, og at de skal kunne finne glede i at andre barn får leker de selv ikke lengre bruker så mye. Samtidig som de er satt sammen på samme måte som mange voksne, og ikke alltid synes det er like enkelt å kvitte seg med ting. Michelle har derfor funnet frem en del ting som hun har hatt glede av de siste årene, og som hun håper at noen andre barn får glede av fremover, og er nok også spent på om de blir solgt. 

Nå er i alle fall alt klart her hjemme, og jeg merker jeg er spent på å åpne dørene på denne måten. Det har jeg faktisk aldri noensinne gjort før. Så dette blir første gang jeg slipper inn lesere/andre i mitt eget hus, og jeg håper det blir en koselig opplevelse. Vi holder på å ordne slik at det skal være mulig å betale med kort også, men det blir mer som en nød-løsning, så jeg håper flest mulig kan ta med kontanter i ettermiddag. Jeg åpner dørene klokken 15:00, og har fått med meg noen hjelpere til å holde styr på alt. 

JEG ER NORGES DEILIGSTE MAMMA

annonse

Etter at jeg ble mamma, så har kropp og utseende vært viktigere enn noen gang. Jeg vet ikke om det er følelsen av å være bra nok selv som ble tydelig for meg, og gjorde at jeg også ønsket å se opplagt og bra ut, eller om det var presset fra andre som satte fokuset i gang for min del. Uansett, ønsket har vært der siden den dagen jeg fikk Michelle. Jeg har aldri tillatt meg selv å se ut som jeg har født barn. Å jeg har aldri syns det har vært behagelig å få høre «du ser bra ut til å ha fått så mange barn». Uansett hvor positivt det er, så er det likevel mer positivt å få høre: «wow, så flott du ser ut». Poenget mitt er vel at man ikke ønsker å bli minnet på at man skal se annerledes ut når man har fått barn. 

Strekkmerker og andre arr og endringer på kroppen gjør at jeg minnes på de tre svangerskapene mine hver eneste dag. Jeg har likevel lært meg å være fornøyd med meg selv. Ja, jeg tok silikon for to år siden, men uten om det, så mener jeg at størrelse og arr på kroppen er en virkelighet jeg må leve med. Jeg trenger ikke å bli minnet på at jeg er en mamma, for det vet jeg veldig godt at jeg er. Jeg liker å leve med selvtillit. For ingenting på en dame, enten man er stor eller liten, er mer tiltrekkende enn selvtillit. På veien mot å se seg selv i speilet å være fornøyd, lærte jeg hva som gjorde at selvtilliten min ble bedre. Norges deiligste mamma,  er meg og det er deg! 

Når brunfargen min kom, så skjulte den strekkmerkene mine sånn at både de og andre arr på kroppen min ble mindre synlige, og jeg kunne nyte sommeren med god samvittighet. Nå ønsker jeg å gi andre den sammen følelsen av selvtillit i sommer, og min hemmelighet er uten tvil betakaroten! Jeg har snakket enormt mye om betakaroten de siste ukene, og kan virkelig ikke få skrytt nok av resultatet jeg har fått etter at jeg startet med Betacaroten Ambre. Derfor er jeg glad for å fortelle at du akkurat nå kan prøve min favoritt betakaroten gratis i 30 dager. Alt du betaler er frakt på 59,- kroner! Bestill din prøvepakke HER! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avbestille din neste levering. 

TIL SALGS

I går var jeg på Palmesus, det var utrolig koselig å se litt venner igjen. Jeg gikk hjemmefra rundt kl. 13.00 og var allerede hjemme 18.00. Jeg merker at det er veldig uvant å være så offentlig. Det var koselig så lenge det varte, men jeg følte jeg måtte gå når jeg ikke ønsket å være der lengre. Jeg ønsket ikke å dra ned stemningen for mine venninner, og jeg fikk den turen jeg trengte. Jeg kom hjem og så resten av konserten hjemmefra i sofaen sammen med Jan, det var kjempekoselig det og. Jeg gikk jo fra Palmesus fra det egentlig begynte skikkelig, men vi får ta det igjen neste år, og gå begge to i stede. 

I morgen har jeg garasjesalg her hjemme. Jeg selger utrolig masse, på grunn av flyttingen. Jeg ønsker å bli kvitt en god del. Det er veldig mye nytt jeg selger, og en del brukt, både tøy og sko fra meg og alle barna. Nå skal det sies at det er mest fra meg. Både kjoler og helt vanlig tøy, til treningstøy, ullsett og fritidstøy. Jeg selger i tøy i flere merker, det er bare å komme innom å se. Jeg selger også noen bleier som er for små (bleie nr. 3, altså 4-8kg). Jeg selger sko til meg og barna, alt fra sommersko, til finsko, til «barnehage sko» til treningssko. 

Dette er til salgs av andre ting: Jeg selger noe babyutstyr som: Ammepute, stående gåstol, gyngehest, sengekant (4 cm tykk), og min fine hvite Emmaljunga barnevogn (bag og sportsdel). Jeg selger også to av Michelle sine store Frozen lekehus. Og andre leker.Jeg selger mine ting som er igjen etter forskjellige bursdags ting i pakker, blant annet fra heste-bursdag og blått tema, jeg selger også noen møbler. Jeg selger dette også i pakker: Lenestol, rundt teppe og bord. Skrivepult med stolt og ekstra topp til skrivebordet. Café sett til å ha ute med to stoler og et rundt bord, to små nattbord/sidebord i betong. En Ikea malm skuffe seksjon. 

Det er en god del som skal bort, med dette var det jeg kom på nå i skrivende stund. Du er hjertelig velkommen til å komme og se hva jeg selger her i morgen, og se om det er noe du ønsker å kjøpe. Jeg åpner salget kl.15.00, og tenker å holde på så lenge salget varer. Hvis det fremdeles er noe igjen noen timer senere, så stopper jeg salget kl.17.00. Det gjelder å være først ute om det er noen dere vet dere vil ha, for det er første mann til mølla, og ingen kan «reservere» noe på forhånd, på den måten er det mest rettferdig for alle. Jeg gleder meg veldig til å se deg!

Det er flere av mine fine her på sørlandet som kommer til å hjelpe meg med salget. Vi har delt opp salget på to plasser, og kommer til å slippe så og så mange inn på områdene av gangen. Tanken er derfor å ha litt kontroll på hvem som er tilstede, og hvem som kjøper. Jeg er selvsagt til stede, og gleder meg til å bruke litt tid sammen med dere, både før og etter at dere har i morgen. Adresse: 

HJEM I AMBULANSE

I dag starter ferien for oss alle sammen her hjemme, og det merkes mildt sagt på stemningen! Ungene er ferdig i barnehage for en veldig lang stund, og Michelle har offisielt hatt sin siste dag i barnehage noensinne i dag. Planen var at vi i utgangspunktet skulle ha en rolig kveld her hjemme, men så dukket muligheten opp for at Anna kunne oppleve sin første Palmesus sammen med blant annet en god veninne fra Stavanger. Så i kveld er hun sluppet løs blant 17.000 feststemte mennesker i Kristiansand, mens jeg er forlatt her hjemme.

Det er rart med det, men jeg merker man reagerer veldig forskjellig på det å slippe partneren løs på byen. Både meg og Anna har våre måter å være overbeskyttende på mot hverandre, men akkurat det å slippe henne løs på en dag som dette merker jeg går overraskende greit. Spesielt med tanke på at jeg selv vet veldig godt hvor sjalu og overbeskyttende jeg kan være, samtidig som jeg har merket at det å vise hverandre tillit styrker forholdet, så lenge ikke den tilliten brytes.

Det er ikke akkurat ofte vi er ute for å få litt luft, og det kan nok telles på en hånd de siste to årene. Samtidig er jeg glad for at det skjer noe oftere nå, en det gjorde for 6 måneder siden. Det er godt for meg å se at Anna begynner å bli trygg på både seg selv, og ikke minst byen og plassen. Og der ligger nok også mye av grunnen til at jeg ikke kjenner så sterkt på den overbeskyttende følelsen, det betyr nemlig mye for meg at hun trives på plassen jeg har vokst opp, og ikke minst at hun sitter med gode minner herfra.

I mellomtiden skal meg og Michelle kose oss med film og litt godteri, det er tross alt ferie! Så krysser vi fingrene for at Anna får en fin kveld ute med gode venner, og at hun ikke kommer hjem i ambulanse!

God ferie fra Jan!

ALDRI MER TILBAKE

Det er rart hvor fort tiden går, og uansett hvor liten Michelle er, så er hun likevel blitt så skrekkelig stor. Hun er og vil alltid være min lille prinsesse. Prinsesser vokser dessverre også opp, og i dag er det Michelle sin aller siste dag i barnehagen noen gang. Hun skal aldri mer tilbake. Det føles skummelt, det føles rart, men mest av alt så føles det godt. Hun vokser til, og hver eneste dag hun blir eldre, forandrer hun seg til å bli en skikkelig fin og omsorgsfull liten jente. Hun er smart, og jeg er utrolig stolt av henne. 

I dag er det siste dagen i barnehagen, og når dagen er over i dag starter en skrekkelig lang sommerferie for oss. Jeg har planlagt en fin ferie den siste uken vi er hjemme før vi reiser. Jeg har planer om å gjøre alt som er gøy å gjøre her i Kristiansand, før vi snart skal flytte bort her i fra. Vi har flere plasser som vi har brukt helgene våre på det siste året, og den neste uken, er planen å gjøre alt på en gang. Dyreparken, badeland, åpen bondegård, lekeland, ut i båten, stallen og alt annet barna måtte ha lyst til. 

Jeg tror de aller fleste har tatt ferie fra skolen for lengst, men vi er på det siste året uten skolebarn, og startet derfor ikke sommerferien før i dag. Jeg vil ønske alle en fin sommerferie. Ferien vår er for det meste nå i juli, for det bli en stor flyttedag for oss 1.august! Hva skal du gjøre i sommer? Jeg starter den første sommer-helgen med et stort garasjesalg her på søndag. Du er hjertelig velkommen! Jeg skal komme med et innlegg senere i dag på hva jeg selger, tidspunkt og adresse! God helg, og ikke minst god sommer!!

FLYTTE TIL UTLANDET

annonse

Jeg har lenge både tenkt og ønsket å en gang ha et nytt utenlandsopphold over lengre tid. Tiden på Kypros i 2015 bar preg av både oppturer og nedturer, men ikke på grunn av plassen. Som sikkert en del av dere husker var tiden min på Kypros preget av et skikkelig guttedrama, som etter hvert gjorde at det beste for meg var å flytte tilbake igjen til Norge etter drøyt fem måneder borte. Samtidig når jeg tenker tilbake på oppholdet, så minnes både jeg og Jan utrolig mye fint fra plassen, og tanken på å en gang flytte tilbake har vært der i lang tid, spesielt den siste tiden.På tross av noen negative ting jeg forbinder med Kypros, så trives jeg veldig godt der. Klimaet passer oss perfekt, og både meg og Jan har jobber som gjør det mulig å kombinere reise og jobb. Selv om det endte som det gjorde i 2015, bærer Jan ingen nag til plassen, og liker mange av de samme tingene som jeg gjør der. 

Kypros er en plass jeg også klarer å slappe av, og den eneste plassen jeg faktisk liker å ligge rett ut for å sole meg. Det er stort sett sol der hver eneste dag gjennom hele sommeren, og når jeg i tillegg tok betakaroten under oppholdet, så endte jeg opp med den mest fantastiske brunfargen jeg noen gang har hatt. Så gjenstår det å se om jeg klarer å matche brunfargen min denne sommeren! Betakaroten Ambre er produktet jeg snakker om, og som jeg bruker hver eneste dag. Derfor er jeg glad for å fortelle at du akkurat nå kan prøve min favoritt betakaroten gratis i 30 dager. Alt du betaler er frakt på 59,- kroner! Bestill din prøvepakke HER! Du betaler da ingenting for produktet, kun for frakten! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avbestille din neste levering.

JEG VIL SLUTTE Å BLOGGE

Den siste tiden har jeg ikke vært noe flink. Jeg har mistet motivasjon, og mestringsfølelse. Jeg har rett og slett mistet gnisten litt.. Jeg pleide å alltid være på tiden, om ikke lenge før, og jeg pleide å levere, og være stolt over det jeg leverte. Jeg ble alltid like glad for tilbakemeldingene jeg fikk, og levde på en sky av oppmerksomhet. Det var en boble som holdt humøret og motivasjonen min gående. Nå er den borte. Jeg sa til meg selv når jeg startet å blogge, at når jeg mister motivasjonen og gleden av å blogge, da måtte det ta slutt. 

Jeg har hatt lyst til å slutte å blogge flere ganger i år, og det er ikke en tanke jeg har hatt mange ganger. Jeg har derfor tenkt at jeg må respektere tankene mine, og tatt både dager og lengre pauser borte fra bloggen når jeg har trengt det. Det har hjulpet meg mye, og sakte men sikkert så kommer gleden i å dele tilbake. Det er ikke alltid det passer seg å dele alt og brette ut alle sider av livet til en så stor folkemengde som følger bloggen min og det jeg skriver. Jeg har hatt et tøft år, og jeg sliter enda med å takle den store brå overgangen i mitt liv. 

Jeg prøver å ikke la jobb og privat bli det samme, for det er enkelte ting jeg ønsker å ha privat. Likevel er det så mye som er offentlig på bloggen og i min jobb, at det er vanskelig å skille dem. Det er derfor det blir så tydelig når jeg ikke har det bra, at blogginnleggene mine også bærer preg av det. Det hadde vært noe helt annet å jobbe i en butikk eller barnehage, for da møter man andre mennesker, og får en jobb som skiller seg veldig ut fra det livet man har hjemme. Min jobb er mitt hjem, meg selv og mine tanker. 

Det er en boble av mine tanker som jeg ikke bare kan legge igjen når jeg kommer hjem til middag. Å være så åpen daglig, krever utrolig mye psykisk. Jeg har alltid sett på meg selv som ustabil psykisk, men når jeg tenker meg om, så tror jeg det er svært få som ville kommet gjennom en hverdag med mine innlegg i mine sko, uten å kjenne det på kroppen i løpet av en lang periode. Jeg klarer å se at man faktisk må være utrolig sterk psykisk for å kunne takle det, overhode! 

Jeg vil ikke snakke meg selv ned, for å ønske å slutte å være så åpen. Fra tid til en annen så er det vanskelig. Det som motiverer meg da er deres tilbakemeldinger. En liten kommentar eller bare noe så dumt som et «Liker» klikk, er med på å gi meg en motivasjon i det jeg gjør. Bloggen min burde ikke ha styrt min psyke og mitt humør så mye som den gjør. Likevel så er bloggen blitt en så stor del av meg at jeg ikke kan gi slipp. Den pakken med skrivingen, minnene, leserne og tilbakemeldingene er med å påvirke hvem jeg er! 

Hvor skal vi flytte? Hvorfor flytter dere?

Etter innlegget mitt i går da jeg fortalte at vi skulle flytte i august, kom spørsmålene med en gang. Hvor skal vi flytte? Hvorfor flytter dere? Er det ikke litt dumt å flytte igjen? Barna trenger stabilitet, osv. Ja, jeg fikk meg en stor lekse om hvor fælt det var at vi skulle flytte. Jeg blir irritert og samtidig litt oppgitt fordi at svarene mine er ikke kommet enda. Hvor og hvorfor, og ikke minst hvor lenge er det snakk om? Skal barna inn i en ny barnehage igjen? Skal vi flytte for alltid? 

Hvorfor vi flytter kan jeg ikke si noe om enda. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg faktisk ikke kan. Dette kommer jeg selvsagt til å dele med dere det sekundet det blir mulig for meg. Tingen er den, vi har bodd i huset vårt i Søgne i ett år på dagen i dag. Vi trives godt her, og har fått en helt fantastisk gjeng med nye mennesker i livene våre, både store og små. Jeg trives her, Jan trives her, og det viktigste for meg, barna trives her. Det er her jeg ønsker at barna mine skal vokse opp. Det er tanker jeg gjorde meg når vi kjøpte dette huset i fjor juni. 

Nå har det seg sånn at jeg velger å ta med meg familien min, der livet bærer veien videre. Jeg og barna har det best med å være nær hverandre, uansett hva det måtte innebære. For oss er det snakk om å flytte.Sammen med Jan, og Michelle som er stor nok til å forstå hva det vil si å flytte til en ny plass, har vi bestemt at det er best for oss om vi er sammen. Det er snakk om en periode, hvor lenge vet vi ikke enda.

Det blir spennende og nytt. Og tro meg, jeg som mamma, hadde aldri utsatt barna for enda en flytting, om det ikke var for barnas beste. Barna skal ikke i en ny barnehage under perioden, men være sammen med Jan og delvis meg. De skal ikke bli kjent med noe nytt nettverk, de skal kun forholde seg til personer de allerede kjenner til fra før. Hvordan vi løser det med Michelle og skole er en privat sak som vi ønsker å holde borte fra offentligheten. 

Jeg kjenner barna mine og situasjonen godt nok til å si at dette er det beste for oss å gjøre nå. Det er en positiv opplevelse vi får, og jeg forventet egentlig en positiv oppmerksomhet rundt det, men endte opp med å måtte forklare hvorfor jeg ønsker å flytte på familien min igjen. Vi har tenkt mye frem og tilbake på hvordan vi skulle løse denne situasjonen, men har endt opp med dette valget etter flere måneder med tenking. Jeg snakker sjeldent om Michelle sine følelser på bloggen, men jeg kan innrømme at hun gleder seg til det som kommer oss i møte. 

At vi skal flytte er noe jeg velger å dele med dere, fordi det er en stor del av hverdagen min fremover. Jeg liker ikke å få høre at jeg må tåle å få kritikk for å dele, jeg har aldri bedt om noen´s mening på om jeg skal velge å flytte eller ikke, det er mitt privat liv, og private valg jeg har tatt sammen med min familie. Bloggen min er min jobb, men hva som skjer i min hverdag er det kun jeg som velger hva jeg vil dele av. Ja, nå skal vi flytte, det valget er tatt. Og jeg som person, mamma og blogger er glad for dette. Smil på mine vegne, i stede for å kritisere et sak du ikke vet fakta om ;) 

NOE JEG MÅ FORTELLE!

annonse

Selv om jeg er mamma, snart gift, og i en god jobb, har jeg også behov for å ta vare på meg selv og min kropp. Sommeren er på veldig mange måter høysesong for både tanker om seg selv, og kropp. En av mine viktigste hemmeligheter når det kommer til selvtillit er brunfargen jeg oppnår ved å bruke Betacaroten Ambre. Produktet jeg har snakket om de siste to årene, og som har blitt en fast rutine i min hverdag. Brunfargen føler jeg gjør at både appelsinhud, strekkmerker og arr blir mindre synlig på kroppen, og at fokuset heller legges på en jevn og fin brunfarge. I tillegg til at Betacaroten bidrar til å øke fargepigmentene i huden, som igjen kan gi en gyllen glød og ikke minst beskytte bedre mot solstrålene.

Derfor er jeg glad for å fortelle at du akkurat nå kan prøve min favoritt betakaroten gratis i 30 dager. Alt du betaler er frakt på 59,- kroner! Bestill din prøvepakke HER! Du betaler da ingenting for produktet, kun for frakten! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avbestille din neste levering. Det er enkelt og greit et utrolig godt tilbud til de av dere som ønsker en varig og dyp brunfarge denne sommeren. Og om du er like fornøyd som meg, får du tilsendt ny levering annenhver måned til kun 149,- per mnd. Bestill din prøvepakke HER!

VI SKAL FLYTTE

Ja, ryktene sier at vi skal flytte. Det stemmer. Vi skal flytte allerede i august. Jeg skal derfor selge MYE av det jeg per i dag eier. Jeg har hatt flere ganger der jeg har solgt mye både babyting, og klær tidligere, men aldri før har jeg så mye jeg selger som nå. Jeg kommer ikke til å ha mulighet til å sende noe, så om det er noe du ønsker å kjøpe, må du dessverre kommer her på garasjesalg på søndag! Jeg selger en hel haug med klær, både mitt og barnas tøy. Mange sko, babyting, uåpnet bleiepakker som er for små til mine barn, og en hel haug av andre ting. Til og med noen møbler!!

Jeg håper på stort oppmøte hjemme hos oss i Søgne denne dagen. Jeg må bli kvitt mye, og derfor tenkte jeg at garasjesalg igjen var en supergod tanke. Jeg kommer til å legge ut mer spesifikt hva jeg selger når helgen nærmer seg, men det hadde vært utrolig fint om noen kunne gitt meg tilbakemelding om de har lyst og mulighet til å komme på søndag kl.15.00! Jeg bor i Søgne nå, og har aldri invitert noen hjem til oss her før, så jeg håper noen har lyst til å ta turen innom å se om jeg har noe som dere har lyst til å kjøpe! 

Jeg selger alt til en kjempe rimelig pris, da jeg må ha det bort. Mye som er helt nytt, men som jeg ikke har bruk for. Jeg tenker at det er lurt å lage en liten video som viser frem alt jeg selger, for det er mye fint! Jeg kjenner jeg er veldig usikker på oppmøte, for meg er Søgne en veldig liten plass, samtidig som det er veldig kort avstand til både Kristiansand og Mandal! Jeg håper på ett bra oppmøte på søndag, og hvis du allerede nå vet at du har lyst og mulighet til å komme, let me know ;) 

HEMMELIGHETEN - DETTE MÅ ALLE VITE!

Nå har jeg blogget i snart 5,5 år. Det er utrolig lenge, samtidig som jeg føler at det har gått utrolig fort. Jeg blogget kun et år før jeg var så heldig å fikk et stabilt og stor samarbeidsavtale. Plutselig var lille meg fra Tasta, en av landets aller største bloggere, og tjente penger på bloggen min. Jeg husker jo selv når blogg tok helt av, og når man hørte hvor mye penger som lå bak en blogg, tanken på at jeg kom til å bli en stor blogger en dag var så fjern at tanken aldri hadde slått meg. Likevel så endte jeg opp her, du sitter å leser bloggen min over 5 år senere. Tusen takk for det! 

For å få en blogg til å bli lest mye, handler det om å finne innlegg som treffer flere målgrupper, skap en nysgjerrighet eller provoser noen. Ha en sterk mening om det du skriver, og stå på det du mener. Det handler jo først å fremst om å skape oppmerksomhet og følgere. Finn temaer som du interesserer deg for. Hva er spesielt med deg? Ikke være redd for å være litt på kanten, tro på deg selv og gjerne vis tydelig hvem du er som person. Vær åpen, vær deg selv! 

Være synlig for leserne dine. Jeg vet selv at jeg er blitt mindre og mindre flink til dette, men det står likevel på listen min av det viktigste med jobben som blogger. Man må være synlig for følgerne. De må føle på den samme kjemien med deg som du føler med dem. Gi dem respons tilbake når de kommenterer, svar på mail og meldinger. Ta bilder på kjøpesenter når noen spør, og slå av en prat. Sett av tid til å like både kommentarer og andres bilder. Vær et normalt menneske, vær jordnær! 

Ligg alltid et skritt foran. Lag en kalender med innlegg skrevet opp, ha alltid klar innleggene som skal publiseres neste dag, og ligg den ene dagen foran, alltid! Jeg pleide å være utrolig god på dette, men plutselig så har jeg ligget en del bakpå. Jeg har likevel en kalender klar med innlegg helt frem til august neste år. Jeg liker å planlegge og tenke hvordan min timeplan ser ut den neste måneden og året, og gå fra der. For meg så venter det meg et bryllup neste år, så bloggen min kommer selvsagt til å bli veldig innstilt på dette fremover. 

HUSK Å TA MED DETTE NÅR DU REISER SOMMER!

annonse

Bleier: En sikker vinner uansett hvor du skal. Jeg har opplevd at utvalget av bleier er minimalt i utlandet, og at kvaliteten på bleiene er rett og slett elendige, samtidig som det er forferdelig dyrt de aller fleste plasser. Vi tror at Norge har dyre priser på bleiene, helt til man må kjøpe bleier til dobbelt av prisen som i Norge, med en elendig kvalitet. Ta med nok bleier hjemmefra til turen, det er min største must i kofferten!! 

UV-TØY: Ta med uv-tøy og annen beskyttelse hjemmefra. Man vet aldri om det man kjøper i utlandet beskytter barna like bra, som de vi kjøper i en butikk i Norge gjør. Jeg vil tro at de ikke har samme kvalitet, og jeg vil heller være på den sikre siden, for barnas beste! Jeg slenger med et bilde av Michelle noen sommere tilbake. I år vil jeg tro det er Lucas sin hud som tåler solen minst, han har fremdeles aldri vært i syden!

Solkrem: Ta med en solkrem som du vet barna ikke reagerer på. Det dummeste som kan skje er at barna reagerer på en solkrem man kjøper i utlandet. Barna må smøres, og da er det veldig dumt om ferien blir ødelagt på grunn av en ukjent solkrem. Legg derfor med en solkrem hjemmefra i kofferten.

Produkter: Ta med kremer og produkter som barnet trenger. Noe som du vet barnet bruker til vanlig hjemme, kan også komme godt med på turen. Det kan fort hende at utvalget ikke er så bra der du skal reise, og at barna faktisk kan reagere på ukjente produkter på huden sin i et ukjent klima. Ta derfor med en salve, en såpe og annet barnet ditt måtte trenge. 

Underholdning på flyet: Skal man kun en time med fly, eller skal man opp mot seks? Uansett så er det lenge for barna å sitte i ro. Husk derfor å ta med noe som underholder barna på reisen. Enten det er en babyleke eller to, tegnesaker, en bok du kan lese, eller en annen leke. Jeg vet det er mange som er uenig og syns at en ipad for små barn er helt unødvendig. Men for oss, har livet med ipad på reise, gjort turen til en drøm for både store og små. Å sette på en film, eller la barna spille gjør barna ingenting annet enn godt på en lang reise! 

DETTE HAR JEG GLEDET MEG TIL Å RØPE!

Herre fred, jeg oser av stolthet, mens jeg kan røpe dette. Jeg har ventet en god stund med å fortelle, fordi jeg hadde lyst å kjenne på det alene på privaten før jeg skulle fortelle det ut til offentligheten. Ikke fordi det er så veldig hemmelig, men fordi det er et stort steg og noe som betyr veldig mye for Michelle. Hun blir stadig eldre, og det syns mer og mer på henne. Hun er en utrolig smart og skjønn jente, som nå også har blitt tannløs! Michelle har mistet sine to første tenner!! Vi er alle sammen så stolt av henne her hjemme, og så utrolig glad i den store jenta vår! Mens Noen mister tenner for godt, får andre tenner for første gang. Jeg måtte ha et bilde med Michelle og Lucas, for nå har Lucas fått akkurat de to tennene som Michelle har mistet, kjempestas! 




JEG BRUKER TID PÅ Å LAGE ALT HELT SELV!

Jeg fikk en fin direktesendt video på Facebook her om dagen, der jeg både viste frem og snakket om fremgangsprosessen i forhold til pyntingen til Michelle sin bursdagsfeiring i helgen. Jeg viste blant annet frem en heste-tavle som jeg selv har laget, der jeg fikk en god del spørsmål om hvordan jeg laget den. Jeg tenkte derfor jeg ville vise dere trinn for trinn. Den passer perfekt inn i tema, og er både billig og enkel å lage helt selv! Poenget med dette tema er jo å ikke har det helt perfekt og ryddig, da temaet er inspirert av å være i en stall. Jeg føler så langt at jeg har truffet perfekt med tema for min 6-åring her hjemme som er så begeistret for hest om dagen. 











FIRE TING JEG IKKE KAN STARTE SOMMEREN UTEN!

annonse

Nå som sommeren virkelig er i gang tenkte jeg å oppsummere noen av de tingene jeg forbinder med sommer, og som jeg virkelig ikke kan starte sommeren uten. Noen av tingene er fysiske produkter, mens andre handler om mentale faktorer. Her er i alle fall fire ting jeg ikke kan starte sommeren uten!

1) MÅL: Et mål er jeg helt avhengig av å ha om sommeren. De av dere som har fulgt meg en stund har sikkert fått med seg at jeg er ganske avhengig av å ha kontroll. Hva er målet med denne sommeren? Hva ønsker vi å bruke den til? Hvor skal vi reise? Og hvordan blir den best mulig for alle fem?

2) Betacaroten: Jeg starter hver sommer med Betacaroten Ambre, og har de siste årene vært veldig fornøyd med brunfargen min. Siden jeg startet med Betacaroten har jeg heller ikke opplevd å bli solbrent, og jeg opplever at den gir meg en jevn og fin brunfarge over lengre tid. Akkurat nå kan du prøve Betacaroten Ambre ved kun å betale frakt på 59,- kroner! Du betaler da ingenting for produktet, kun for frakten! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avbestille din neste levering. Det er enkelt og greit et utrolig godt tilbud til de av dere som ønsker en varig og dyp brunfarge denne sommeren. Og om du er like fornøyd som meg, får du tilsendt ny levering annenhver måned til kun 149,- per mnd. Bestill din prøvepakke HER!

3) Shai Barberhøvel: Barbere gjør jeg året rundt, men akkurat om sommeren er det spesielt viktig å være nøye. Da er det ingen annen høvel en Shai som får godkjent av meg. Jeg har brukt barberhøvlene fra Shai i over fire år nå, og elsker både prisen og resultatet. Derfor anbefaler jeg alle mine lesere å prøve en Shaibox, som du får uten å måtte betale for den! Det eneste du betaler for en prøvepakke er 79,- i porto. Da får du en hel Shaibox tilsendt, til en verdi av over 300 kroner! Se alt du får, og bestill din prøvepakke HER! Er du like fornøyd som meg, så får du tilsendt ny forsyning med barberblader og skjønnhetsprodukter hvert kvartal til kun 348,- inkl frakt. Du kan når som helst stanse abonnementet. Bestill din prøvepakke HER!

4) Ny Bikini: Visste du at sommeren er lavsesong for nettbutikker? Da dumpes prisene og du kan gjøre noen enormt gode kupp. Blant annet sparer du opptil 50% på Calvin Klein hos Boozt HER. Ellers sparer du inntil 50% på over 600 bikinier fra blant annet Hilfiger, Calvin Klein og Lexington HER. Og inntil 75% på hele årets sommersalg hos Boozt HER!

NAVNET KLART: BLIR DET LILLEBROR ELLER LILLESØSTER?

Nå har vi tre barn, og de har jeg fått de siste seks årene. Likevel er enda en baby stadig et tema mellom Jan og meg. Har vi lyst på et barn til? Eller har vi nok å styre med? Jeg må jo innrømme såpass at for min del så går det veldig i rykk og napp om jeg ønsker meg enda et barn eller ikke. Jeg har tre helt fantastiske barn, som gjør at jeg trives utrolig godt i mammarollen. Jeg elsker å være mamma, og merker at det skremmer meg å se hvor fort de vokser opp. Tanken på at de blir store en dag, gjør at jeg ikke klarer å si meg ferdig med å få barn enda. 

Jeg tenkte aldri at jeg noen sinne ville ønske å få fire barn. Jeg trodde aldri jeg ville få tre barn en gang, så for meg er det veldig rart hvordan tankene mine på barn har forandret seg de siste årene. Barna mine gjør det umulig å tenke at jeg ikke har lyst på enda et lite mirakel som dem. Jeg tørr derfor ikke si at jeg aldri mer ønsker meg flere barn, selv om det ikke akkurat vil skje med det første. Det gikk nesten fire år fra jeg fikk Michelle, til jeg fikk et barn til. 

Når jeg fikk William, så gikk det nesten to år før jeg fikk Lucas. Det er en fin og behagelig års forskjell på alle barna, og jeg merker at jeg trives godt med det. Jeg tenker at det fint kan gå fem til seks år før jeg ser og kjenner et stort behov og ønske for å få flere barn. Akkurat nå er det viktig å følge opp de tre flotte barna vi allerede har, og det akkurat nå er nok for oss. Men jeg er så glad for at jeg fremdeles er så ung, for da er det ikke umulig for meg å få en skikkelig planlagt attpåklatt når de barna vi har nå er blitt eldre. 

Jeg kjenner i alle fall at tanken på enda et barn i fremtiden føles ut som en mer behagelig tanke for meg nå, enn å tenke at jeg aldri mer skal få flere barn. Jan og meg snakker titt og ofte om tema, og noen dager kan jeg til og med få ut at jeg aldri har lyst på flere barn, og det er en tanke jeg får fra tid til en annen. Likevel så har jeg veldig lyst på en bitte liten lillesøster eller lillebror i familien i fremtiden. Vi har allerede navnet klart, enten det blir en liten gutt eller jente! 

VI HAR FÅTT HEST!

Som jeg fortalte tidligere i dag, blir det et hestetema i Michelles 6-årsdag. Her hjemme har vi lenge snakket om å få oss en hest, og jeg vet Michelle gleder seg veldig til den dagen kommer. Jeg har vell også egentlig lovet henne det i løpet av året. Men i forbindelse med bursdagen har hun spurt Jan om ikke han kunne være klovn den dagen. Det har han lovet, men vi fant raskt ut at det ikke nødvendigvis er så veldig enkelt å være klovn i en barnebursdag. Det hun derimot ikke vet, er at Jan har store planer om å i stedet kle seg ut som en hest i bursdagsfeiringen hennes. Det vet jeg hun kommer til å synes er morsomt.

Selv om jeg elsker å stelle i stand bursdager, og synes det er supergøy med detaljer, så er jeg fullt klar over at det er ens egen innsats og humør som størst påvirker hvor vellykket en bursdag blir. Derfor er jeg kjempeglad for at også Jan engasjerer seg i bursdagen, og ikke minst at han også legger ned en innsats for at Michelle skal få en fin dag. I går kveld fikk vi for første gang testet ut kostymet, og jeg må ærlig innrømme at vi fikk oss noen gode latterbrøl. Vår første hest er i hus! Selv synes jeg det er helt grusomt å publisere et sånt bilde på bloggen, men jeg har lovet Jan å gjøre det. Han er nemlig utrolig stolt av kostymet. Så, hva synes dere?

ORD KAN IKKE BESKRIVE DETTE

Nå har vi kommet oss hjem til våre kjære igjen. Vi landet for kort tid siden, og har kun rukket å hente våre små å fått lagt dem til å sove hjemme hos oss igjen. Det er ingenting som føles bedre enn å se dem igjen, og det er en utrolig lykkefølelse som strømmer gjennom kroppen, jeg er kjempeglad for å være hjemme igjen med dem. Det er ikke mer enn fem dager siden jeg reiste fra dem, men når jeg har levd så tett på dem over flere år, så er det ikke rart det føles veldig ukjent og annerledes og plutselig være uten dem rundt meg. 

Jeg kan uten tvil si at vi har storkost oss i Roma. Jeg er evig takknemlig for at Jan tok meg med ned hit, og for alt han la tilrette for denne turen for oss. Vi har fått oppleve et land hverken Jan eller meg noen gang hadde vært i før, og ikke minst fått oppleve ting sammen som et par. Jeg tror det er viktig for alle forhold, nye eller gode gamle, å få tid til å oppleve ting og lage minner som et par. Når man får barn, så blir familielivet så viktig, at man fort kan glemme å sette av skikkelig kvalitetstid som kjærester, og det føler jeg så absolutt vi har fått gjort her disse dagene. 

Nå har vi fått laget våre egne minner, i en helt ny by. Vi har ledd mye, spist mye, og ikke minst kjent på følelsen av å være forlovet og nyforelsket. Jeg er veldig takknemlig for denne turen, og gleder meg til å fortelle barna mer om plassen vi har vært og ikke minst vise dem noen bilder. Jeg har savnet barna veldig, men vi har heldigvis hatt daglig kontakt på både Facetime og Snapchat, så det har vært veldig fint å se bilder av hvor fint de har hatt det sammen med bestemor og bestefar disse dagene. 

Det har nemlig skjedd mye på hjemmefronten mens vi har vært borte, og jeg gleder meg til å fortelle mer om det. Først vil jeg bare se og føle på det med mine egne øyne før jeg skal dele det videre. Det er et stort øyeblikk, og noe som jeg kjenner veldig på som mamma. Når jeg har fått pakket ut kofferten og sett gjennom bilder fra turen, tenker jeg at jeg kan lage et «tips til Roma-tur» med forskjellige anbefalinger og erfaringer jeg sitter igjen med etter denne turen. Tror det vil være hjelpsomt for noen andre som vil reise hit for første gang. Håper alle har hatt en fin start på uken! 

DEN ENESTE BARNA BURDE SE OPP TIL!

annonse

Jeg tenker ofte gjennom hvilke ulike utfordringer man kan få i løpet av et liv. Og uansett hvor mye jeg tenker over det, så stopper jeg alltid opp på mammarollen, og tenker på alle de ulike utfordringene mammarollen bærer med seg gjennom flere år. Jeg liker å se på mødre generelt som superhelter for alt de får til i en helt vanlig hverdag. Uavhengig av barnets alder, så står man på for at barna skal ha det bra, og den innstillingen er i alle fall i mine øyne absolutt en helt verdig! 

Det er derfor av og til litt viktig å ta opp temaet superhelt hjemme i huset, hvem er barnas superhelt? Har de et forbilde, eller kanskje de ser på seg selv som en superhelt? Jeg mener i alle fall at barna selv er superhelter. På godt og vondt så vil de alltid bestemme og ta avgjørelser selv. Det tror jeg nok mange rundt spesielt trassalderen +- ønsker. Og nå kan du faktisk gi barna en mulighet til å leke litt ekte superhelt i hverdagen. 

Libero sine bleier er nå inspirert av nettopp superhelter, med helt nytt design på bleiene kan du samle koder og registrere disse på Liberoklubben. Registrerer du 8 koder vil du få tilsendt en ekte superhelt drakt til ditt barn, eventuelt en superheltbody til de aller minste. Superheltdraktene fåes i forskjellige farger, og du kan se alle fargene + registrere koder allerede nå ved å klikke på linken HER! Husk at du må registrere deg i Liberoklubben for å kunne registrere koder, og det er selvsagt helt gratis.

TREDJEGRADS FORBRENNING

annonse

I dag har vi nytt en dag på stranden utenfor Roma, med strålende sol og over 30 grader. Med sol og sommer har dette vært en ypperlig mulighet til å bygge litt brunfarge! Jeg er blitt mer og mer glad i å sole meg for tiden, men har også synes det har vært litt skummelt, nettopp fordi jeg er redd for å bli skikkelig solbrent. Jeg kom også til å tenke på en artikkel jeg leste om to barn som fikk tredjegrads forbrenning etter å ha blitt skikkelig solbrent. I år startet jeg derfor med betakaroten tidlig, for å bygge opp pigmentene i huden, slik at jeg skulle unngå å bli solbrent når solen først varmer skikkelig. I dag kom den store syretesten, og med solfaktor 30 har jeg både fått en herlig brunfarge, samtidig som jeg har unngått å bli solbrent! Og fordi jeg i tillegg tar Betacaroten, så satser jeg på at denne brunfargen holder godt gjennom sommeren!

Jeg har fikset mine lesere en superdeal, som gjør at dere også kan prøve produktet! Jeg anbefaler dere på det sterkeste å bestille en prøvepakke, og akkurat nå kan du prøve Betacaroten Ambre ved kun å betale frakt på 59,- kroner! Du betaler da ingenting for produktet, kun for frakten! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avbestille din neste levering. Det er enkelt og greit et utrolig godt tilbud til de av dere som ønsker en varig og dyp brunfarge denne sommeren. Og om du er like fornøyd som meg, får du tilsendt ny levering annenhver måned til kun 149,- per mnd.

Hent din prøvepakke HER!

DAGSTUR TIL ET ANNET LAND!

I går var den fineste dagen vår i Roma uten tvil! Nå har vi ikke vært her så lenge akkurat, men jeg kan ikke se at noe kan toppe gårsdagen på noen måte, og jeg har tenkt å holde litt på hvorfor jeg mener det. I går fikk vi også gått utrolig mye, over 20 000 skritt for å være mer nøyaktig. Vi gikk også inn til en helt ny stat, faktisk verdens minste land, Vatikanstaten. Kjempe gøy å ha vært der, selv om jeg må innrømme at det var ikke mange minuttene vi var innom før vi gikk videre. Vi tok noen bilder i et helt nytt land, og kom oss videre. 

Jeg er egentlig veldig overrasket over hvor varmt det er her. Jeg trodde ikke at 30 grader var så mye, da jeg er vant til opp til 40 grader i skyggen på Kypros. Det jeg ikke har tenkt på er jo at både i Norge på fine varme dager, og på land som Kypros, finnes det jo en god del vind, som gjør at det føles mer behagelig. Det gjør det ikke mellom gatene her i Roma, så plutselig er 30 uten så mye som et lite snev av vind, veldig veldig varmt! Gleder meg allerede til å se hva denne dagen bringer, en ting er i alle fall sikkert, og det er at vi storkoser oss! 

Les min største tabbe for Romaturen i innlegget mitt: ER JEG PLUTSELIG IKKE TROFAST?

ER JEG PLUTSELIG IKKE TROFAST?

annonse

Jeg skal være ærlig med dere, selv om jeg føler at jeg ser litt ned på meg selv mens jeg skriver dette. Så om du ikke tåler å lese mine kroppsdetaljer, bør du slutte å leser her. Jeg tør likevel være så ærlig å innrømme at jeg ikke rakk å barbere meg før jeg reiste på tur. Jeg tenkte å barbere meg når jeg kom frem, for da hadde jeg all tid i verden. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler at alle skal være så perfekte, men sant og ærlig så har vi alle hår på kroppen, som de aller fleste kvinner (og menn?) ønsker å fjerne. Jeg hadde den perfekte planen om å være nybarbert og fin her jeg går i gatene i Roma, men plutselig så hadde jeg et stort problem. 

Jeg glemte igjen barberhøvelen min hjemme!! Jeg har nå brukt den samme barberhøvelen i over tre-fire år og kan ærlig si at jeg er en trofast bruker av Shai. Plutselig så funker ingenting annet, og alt annet blir bare rart. Nå har jeg måtte kjøpe meg en helt vanlig annen, og det er ikke det samme. Jeg føler at det å finne den rette barberhøvelen er som å finne hvilket tøy man passer eller ikke. Noen er bra, mens andre sitter rett og slett ikke fint på akkurat min kropp. Barberhøvlene til Shai har jeg brukt fast etter første gang jeg prøvde den, og har aldri blitt misfornøyd med barbering. Selv om jeg nesten er nybarbert, og kun ønsker å gå over for å få det perfekt igjen er denne barberhøvelen helt magisk!

Jeg anbefaler alle mine følgere på det sterkeste å prøve høvelen, og akkurat nå kan du det, uten å måtte betale for den! Det eneste du betaler for en prøvepakke er 79,- i porto. Da får du en hel Shaibox tilsendt, til en verdi av over 300 kroner! Se alt du får, og bestill din prøvepakke HER! Om du bestiller i dag, kan du faktisk vinne et års forbruk med Shaibox til en verdi av over 2000 kroner. Det er ingen bindingstid, men er du like fornøyd som meg, så får du tilsendt ny forsyning med barberblader og skjønnhetsprodukter hvert kvartal til kun 348,- inkl frakt. Du kan når som helst stanse abonnementet. Bestill din prøvepakke HER!

HER ER JEG INGENTING

Etter å ha vært her nå akkurat et døgn må jeg si at det er noe jeg elsker ved denne plassen. Og det er gjerne noe som hverken jeg eller andre ville tenkt så mye om før de var i boblen selv. Jeg syns faktisk det beste med å være her i Roma, er den følelsen jeg går med når jeg går rundt i gatene, sitter på resturantene, kjører rundt i taxi eller bare viser meg offentlig: Jeg slipper å være noen andre enn meg selv. Her er jeg ingenting, og ingen gir meg et ekstra blikk eller følger med på hva jeg gjør eller hvordan jeg oppfører meg. Jeg elsker det!! Ingen har en mening om meg og jeg kan bare være meg selv! 



Det er ikke det at jeg ikke kan det i Norge. Men i Norge må jeg alltid tenke på at jeg blir tatt bilder av i snik, og folk som har en mening om meg som jeg hele tiden må overbevise om at jeg er ok og hyggelig person. Mens her, vet ingen hvem jeg er. Jeg er ingen her, uten om en helt vanlig turist, og jeg må si det er sinnsykt behagelig. Hele kvelden i går ble brukt til å gå rundt å se på vakre Roma, før vi avsluttet dagen helt på spa her på hotellet. Det er utrolig deilig å være på ferie. I dag skal vi gjøre noe helt annet, og jeg gleder meg til å fortelle dere om det!! Ha en strålende fin dag! 



NY PLASS, NY FORELSKELSE!

For nøyaktig ti dager siden hadde jeg bursdag, og fra Jan fikk jeg den beste bursdagsgaven noen sinne. Nemlig en overraskelse tur, bare meg og han. Noen dager alene, bare oss to, kjempe koselig! Jeg har ikke hatt så mange uker på å hverken forberede meg eller glede meg til denne turen, for allerede i dag kl.05.00 måtte vi dra fra hotellet i Oslo og videre til vår nåværende destinasjon. Etter at vi landet har jeg vært helt i ekstase, og elsker plasser og denne tiden sammen med Jan. Vi har allerede forelsket oss helt i Roma, og gleder meg veldig til å tilbringe de neste dagene her sammen med Jan! 

OH MY F******* GOD!

Det er noen ting i livet man ikke kan bestemme, og som bedømmes av rettferdighet og tilfeldigheter. Jeg vet ikke om jeg selv kan innrømme at alt jeg har opplevd på godt og vondt har vært rettferdig, men likevel så er det ikke så mye å gjøre med det i dag. I dag var det derimot andre ting som ikke handler om rettferdighet men kunnskap og håntering av press. Jeg har nemlig hatt oppkjøring til bil.

Etter to måneders intenst fokus på kjøring, teoriprøve og oppkjøring, kan jeg klappe meg selv på skulderen, være stolt mens jeg innrømmer at jeg har bestått!! Jeg er så glad, og så stolt over meg selv, samtidig som jeg med det samme må takke min kjørelærer som har gjort kjøringen til en gøy tid og prioritering. En stor takk til en ukjent mann for bare noen uker siden, men som viste seg å være nærmere meg enn vi først trodde. Tusen takk for alt du har lært meg, og ikke minst takk for at du har latt meg blitt kjent med sørlandet på en helt annen måte enn jeg kjente for kort tid siden.

Jeg er så evig takknemlig, og så utrolig stolt over meg selv. Som jeg sa til Jan i bilen på vei hjem fra oppkjøringen: Det er ikke ÉN ting denne frøkna ikke kan! Haha! Tusen takk til alle som ønsket meg lykke til i dag, og tusen takk til alle som allerede har gratulert meg! 

DET ABSOLUTT INGEN VET

Jeg har hatt mange små og lengre perioder borte fra bloggen etter nyttår. Jeg har faktisk blogget mindre i år enn noe annet år etter jeg startet å blogge. Det føles så rart, og så godt på mange måter. Jeg vet ikke helt om det er livssituasjonen min som forandrer seg og preger meg og min lykke. Det som gjør meg lykkelig er ikke nødvendigvis det samme nå som det var for kun et år tilbake. Jeg har så utrolig mange nye inntrykk og erfaringer, og begynner å føle på hvem jeg selv er som person for første gang. Jeg har alltid hatt min personlighet, men hvem og hvorfor har jeg alltid stilt meg selv spørsmålene? 

Hvorfor gjør jeg som jeg gjør? Hvorfor tenker jeg og handler som jeg gjør? Hvem er jeg egentlig? Hvem vil jeg være? Hvem ser de rundt meg som? Er jeg den Anna for andre, som jeg tenker om meg selv? Finnes det noe i meg som andre liker ved meg som ikke jeg selv liker med min egen personlighet? Finnes det noe jeg liker, som andre ikke liker? Hvem f*an er jeg egentlig? En taper, en psykopat, eller bare en fortvilet ung jente, en fortvilet mamma, eller usikker venn? Jeg har følt meg veldig dum lenge, selvom mammarollen har reddet de tankene, fordi mammarollen har jeg alltid mestret. Jeg har vært god til å være mamma, det var min sikre rolle. 

Etter at jeg ble mamma begynte jeg å gjemme meg bar morsrollen for å føle meg bra nok, for som mamma var jeg bra. Jeg var bedre enn bra, jeg ga alt, jeg ga livet mitt for å være mamma, det var og har flere ganger vært grunnen for at jeg lever. Etterhvert på min usikkre tenåringsvei i livet, fikk jeg en rolle som blogger. Jeg var flink til å blogge, og skapte en enorm trafikk og oppmerksomhet. Jeg var god i noe nytt og fikk en uforglemmelig mestringsfølelse som bygget opp selvtilliten min. Den selvtilliten har aldri sluttet å vokse seg større som blogger.

Jeg har likevel en del i meg som ikke utvikler seg, mens jeg gjemmer meg bak mammarollen som jeg lever konstant i samtidig som jeg også fikk en blogg-boble som fikk meg til å tro at jeg visste hvem jeg selv var, når jeg egentlig kun fant ut hvem jeg var bak tastaturet. Jeg ble flink til å skrive, jeg ble flink til å sette ord på tanker og følelser, men det er likevel så mye mer som mangler. Hvem er jeg som person, bak bloggen og bak mammalivet? Helt ærlig, jeg vet ikke. Og det er en stor del av det å bli eldre og finne ut hvem man egentlig er som person? 

Jeg føler ikke jeg har gått glipp av så mye i mitt liv etter at jeg ble mamma. Jeg har alltid tenkt dumt om de som sier at de går glipp av ungdomstiden sin og tull og vas siden de ble mamma tidlig. Den tanken har aldri slått meg. Jeg ville ikke erstattet min mammarolle med sydenturer med fest og fyll, eller å henge mer med venner. Det som mammarollen likevel har stått i veien for, selv om jeg aldri vil snakke ned mammarollen, er noe jeg kan innrømme jeg aldri har sett, før nå. 

Den dyrebare ungdomstiden handler nemlig om noe mye viktigere enn fest og fylla. Den handler om å finne seg selv. Bli kjent med seg selv, utfordret og sette sine egne grenser. Bli voksen gradvis, og forstå seg selv. Den delen har jeg gått glipp av. Mens de aller fleste på min alder begynner å finne selvtillit i hvem de selv er som person, sitter jeg her å er usikker på hvem jeg egentlig er og om noe som helst ville endret min personlighet.

Jeg er Anna Rasmussen, men hvem er hun? De fleste vil svare med korte ord: "Hun er en blogger» «hun er mamma» eller «åå det er jo hun, mammatilmichelle» «hun er 20 år og mamma til tre barn!!» «hun har jeg sett på tv» eller noe lignende. Det er jo til og med det jeg tenker når jeg ser det spørsmålet, men hvem er jeg egentlig? Sånn i bunn og grunn, under alle rollene mine. Det er det nemlig få som vet, nesten ingen for å være mer konkret. Ikke en gang meg. 

JEG HAR ALDRI OPPLEVD SÅ MYE PÅ KORT TID

Denne uken skjer det mye! Jeg tror faktisk aldri noen sinne jeg har hatt en så travel, spennende, gøy, og ikke minst minnerik uke. Denne uken skal jeg ha oppkjøring til billappen, inn til Oslo på  to dagsturer i forbindelse med spennende jobboppdrag, og så noen dager på reise med min kjæreste Jan. Jeg gleder meg, gruer meg, er spent og redd og alt på samme tid. Jeg må jo innrømme at nervene mine for det meste går til oppkjøringen og den ene turen til Oslo. Det skjer noe hver dag nå frem til neste mandag, og det føles så gøy, og forferdelig skremmende. 

Som regel så liker jeg å fylle kalenderen min helt, men nå som uken endelig er her, så kjenner jeg at følelsene i kroppen min begynner å ta skikkelig overhånd. Dette er virkelig en viktig og spennende uke for meg, og jeg kan merke på de rundt meg at det merkes. Barna skal bo hos bestemor og bestefar mens vi er på kjæreste-tur. Dette skjer i slutten av uken, og noe som blir en perfekt avslutting på denne rare men fantastiske uken. Da er alt gjennom godt, og forhåpentligvis kan jeg slappe helt av og nyte tiden med Jan uten noen tanker. 

Selv om jeg virkelig håper på å bestå på oppkjøring, kan det jo dessverre skje at jeg ikke gjør det. Og det kommer selvsagt til å være kjipt der og da, men jeg tror jeg kommer til å være så klar for å reise bort sammen med Jan da, at sorgen fort vil glemt frem til neste oppkjøring. Jeg krysser fingrene for at jeg består med glans, og kan sitte med en stolthets følelse gjennom turen vi nå skal på om kort tid. Det hadde jo vært helt magisk!! 

FREAK!

annonse

Nå er det en stund siden det har blitt snakket om baby og tilbehør. Ikke fordi det ikke preger hverdagen min hver eneste dag, for jeg har jo tross alt tre små her hjemme hver eneste dag. Jeg tror likevel det handler litt om at Lucas blir eldre han også, han begynner å forme sin egen personlighet i gjengen vår, og er jo på ingen måte en nyfødt baby lengre. Det betyr selvsagt ikke at han ikke er liten, og at jeg trenger stellevesken min med meg hvor enn vi går. Jeg hadde derfor veldig lyst å vise dere «Must have» i stellevesken, nå som Lucas er blitt 8 måneder. Det er jo ingen hemmelighet at man på denne tiden har litt mer erfaring om hva vi trenger å pakke ned, enn hva man tenkte på når barnet var nyfødt, uansett om det er første eller tredje barnet. 



Min stelleveske: I min stelleveske finnes det alltid et godt skift, man vet aldri hvilket type søl eller gris det blir på tøyet, men noe kan man nesten garantere at det kommer, på de verst tenkelige tidspunkt, det er derfor lurt å være forberedt. Bleier er viktig, gjerne både til Lucas og storebror. Våtservietter er en sikker vinner, uansett om det ikke blir noe bleieskift. Jeg bruker våtservietter til alt etter at jeg fikk barn. En liten leke kan være lurt, plutselig kan det bli litt uventet venting, da er det lurt å ha med noe som kan holde barnet opptatt. En ekstra smokk er et must! Et middagsglass, yoghurt eller noe som barna liker, husk skje! 





Nå er jeg veldig freak, eller system-freak, og har et stort behov for å alltid ha kontroll og pakke lett. Man trenger jo ikke alltid de hundre tingene ekstra som man aldri får bruk for. Jeg er derfor veldig opptatt av å kun ta med ting i stellevesken som er nyttig. Det finnes sikker flere ting som andre med samme alder på barna ville hatt som et must som ikke jeg har, men dette er min liste, og slik pleier jeg å pakke. Jeg vet ikke om det kommer av at det faktisk er mitt tredje barn, eller om jeg faktisk pakket like lett til Michelle, men jeg har i alle fall klart meg, og det samme har mine barn. 



DET FØLES SKUMMELT Å RØPE DET!

reklame

Jeg er plutselig noen dager borte her og der, uten at det er negativt. Jeg må derfor starte med å si tusen takk for alle fantastiske gratulasjoner jeg fikk på dagen min (6.juni). Jeg hadde en kjempe fin og rolig dag. Siden sist har jeg hatt fokus i hagen hjemme og bak rattet. Jeg har også være på avslutting i barnehagen, da Michelle om kun to uker, blir skolejente. Tiden går så fort at det er helt skremmende. Husker den alle første dagen hun besøkte barnehagen i Stavanger for aller første gang, da var hun kun 5 måneder gammel, og nå blir hun plutselig 6 år om en måneds tid. 

Når jeg er borte fra bloggen nå, er det plutselig andre ting som har tatt min oppmerksomhet. Jeg kjenner jeg er blitt flink til å ta meg fridager fra innlegg når jeg føler for det, uten å føle alt for mye på presset om å skrive og poste innlegg så så mange ganger om dagen. Jeg har hatt et stort fokus på å få meg billappen den siste måneden, og det har krevd en del tid fra meg, i går var jeg blant annet på langtur/langkjøring der jeg brukte mye tid på å forberede meg i forkant. Jeg klarte ruten med glans, og koste meg underveis. Nå er faktisk all opplæring i boks, og oppkjøringen venter meg til uken!! 

Wæ, det føltes rart og skummelt å skrive det. Jeg gleder meg, samtidig som jeg må være forberedt på at jeg faktisk kan oppleve å ikke bestå. Vi får se hva uken bringer, jeg føler meg i alle fall klar for en oppkjøring, selv om det føltes rart ut for noen uker siden når jeg ble meldt opp til oppkjøring bare så kort tid frem. Men nå er jeg 21 år, og vet jo at de aller fleste som bor som meg litt ute på landet borte fra byen, får lappen så snart de fyller 18 år. Så det er vel på tide at jeg også kan kjøre rundt på egenhånd.


Har du husket å bestille betakaroten for sommeren? Hent en pakke her for kun 59kr NÅ! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avslutte abonnementet etter at du har motatt din første pakke!! Om du ikke avbestiller vil det koste deg kun 199 kr per måned. Bestill HER! 

MELDINGEN SOM FORANDRET ALT



 

Uansett hvordan denne dagen blir for deg, med både tårer og latter, så har jeg noen ord og ikke minst bilder som jeg veldig gjerne vil dele med deg. Klokken er allerede blitt en god del, og du har for lengst sovnet. Jeg får ikke helt fred, fordi jeg vet det er en sår dag for deg i morgen, jeg vet allerede nå at dette ikke blir din beste bursdag noensinne. Men jeg skal prøve å gjøre den så bra som overhodet mulig. Det blir ikke en dag for å skape minner, men jeg vil gjøre det til en dag der vi deler litt minner med hverandre. Ser tilbake på noen fantastiske ting som har skjedd siden jeg møtte deg ved en popcorn-bod utenfor Amfi Madla.

Vi har gjort så utrolig mye morsomt sammen på den korte tiden vi har kjent hverandre. Jeg har tatt ordet "klein" til et nytt nivå for deg, og jeg elsker virkelig når du ler høyt av meg. Som for eksempel da jeg slapp den første fisen i forholdet vårt, da jeg fortalte at du faktisk må vaske en hestetiss, eller når du ser hvor elendig redigeringen min av bildene nedenfor er. Samtidig vet jeg du setter pris på at jeg i alle fall har gjort et forsøk, og du aner ikke hvor mange timer jeg har styrt med denne galskapen. Vi har så utrolige mange minner sammen som jeg setter uendelig stor pris på, og her har du noen av de:

Da vi først ble kjent var dyreparken min store unnskyldning til å få deg sørover, og jeg syntes det var så stas å være rundt deg. Men oftest var det meg som måtte dikte opp en grunn til å være i Stavanger, og enda oftere skyldte jeg på at jeg var der på grunn av jobb. Senere har du forstått at jeg aldri har hatt noen jobboppdrag i Stavanger, og at jeg reiste ene og alene for å være i nærheten av deg. Du irriterer deg den dag i dag for at jeg ikke sa at jeg likte deg, men om du ser på bildene av oss, så forstår du hvor lite sannsynlig det var at jeg skulle ende opp med noe så fint som deg.

En helg i Søgne før du flyttet til Kypros klarte du å lure ut av meg at jeg faktisk var skrekkelig betatt av deg. Og allerede på det tidspunktet oppførte vi oss som vi gjør den dag i dag. Vi er oss selv på både godt og vondt, og vi kjenner hverandres sterke og svake sider. Den helgen i Søgne fant du et punkt i meg som var svakere enn det du trodde, og etter at du flyttet til Kypros kom meldingen jeg elsker deg for at du sendte.


På Kypros hadde vi det egentlig akkurat som vi pleier å ha det. Vi har det gøy, og på bare fire dager klarte jeg å få rumpa i gir, og kom meg ned til deg. Tidligere hadde vi kunne hatt det moro gjennom en helg, men for første gang skulle vi være rundt hverandre gjennom en hel uke. Og helt ærlig. Det er den beste uken jeg har hatt i hele mitt liv. Fy fader så gøy vi hadde det sammen.

Også, etter litt velkjent drama endte det altså som bildene viser ovenfor. Og det skal du vite jeg er utrolig takknemlig for. Jeg setter enormt stor pris på deg, selv på de tøffeste dagene. Tusen takk for snart fire år med ubeskrivelig mange minner. Jeg gleder meg enormt til vi skal gifte oss, og kan knapt vente med å tilbringe de neste 80 årene +++ med deg. Gratulerer med 21 års dagen! Jeg elsker deg!

POLITIET VIL IKKE TA DET SERIØST

Vi bor i et godt land, der vi føler oss trygge med politiet rundt oss. De passer på oss, og er her for vårt eget beste. Det finnes flere land der det ikke er nødvendigvis tilfelle på lik linje som i Norge. Jeg må likevel stikke hodet ut av vinduet og fortelle at det er ikke like lett å anmelde alt mulig her i dette landet. Det finnes flere saker der politiet må gjøre sine valg om prioriteringer, og det må finnes både trusler, bevis, og gjerne også flere forklaringer før det går ann å anmelde noe som helst. Eller å anmelde går ann, men det er skjeldent de ønsker å ta små ting videre, da de ikke kan se på alt som like alvorlig. 

På en måte er dette veldig synd, samtidig så er det jo fult forståelig om man ser hva som skjer rundt i verden. Et dumt brev til en jente på sørlandet uten en eneste trussel, er med andre ord ingenting. Jeg ser at det er flere som skriver støttende tilbakemeldinger til meg etter at jeg fortalte om brevet jeg mottok i posten, likevel vet jeg veldig godt at det ikke er mulig å anmelde noe som dette. Jeg vet ikke om det er jeg som har minimal tro på politiet når det kommer til nettopp dette, eller om jeg kun har vært uheldig i mine anmeldelser tidligere, men jeg ønsker ikke å bruke mer av min energi eller tid på dette. 

Jeg sier ikke dette for å snakke ned politiet eller systemet i Norge, for jeg må si at det er svært få land som er så heldige som har et land som ønsker å ta så godt vare på alle oss. Jeg ønsker på ingen måte å senke deres håp og tillit til politisystemet. Men jeg tror også dere, om dere tenker dere om, vet at det finnes mer alvorlige ting politiet må bruke sin tid og bemanning på. Jeg kommer derfor ikke til å anmelde eller prøve å lage en sak på dette postbrevet, men jeg vil heller sette fyr på det, og se det brenne mens jeg smiler, som jeg så noen andre av dere foreslo! (Du kan lese hele brevet her!

DERE SER IKKE BARNA LENGRE

Jeg vil takke så utrolig mye for støtten jeg fikk etter mitt tidligere innlegg i dag. Setter utrolig stor pris på hver og enkelt av dere. Jeg må med dette fortelle at til tross for et dumt brev, så har dagen min i dag vært veldig fin. Vi har hatt kanonfint vær her på sørlandet i dag, og jeg har brukt dagen sammen med barna. Det er ikke ofte dere ser barna lengre, og grunnen til dette er vel enkelt å greit fordi det er så mye som skjer i livet mitt generelt, at andre blir prioritert å skrive om. Det er ingenting jeg gjør bevist, og tenkte derfor det var fint å dele noen kule bilder med William fra dag, siden det føles som en evighet siden sist, og han stopper ikke akkurat å vokse! Mamma sin lille kjekkas! 











JÆVLA HATBREV

Har du noen sinne kommet hjem fra skole eller jobben, og det første du gjør i det du kommer hjem er å sjekke postkassen? Jeg vil tro at de aller fleste har sett i postkassen på vei inn dørene. Enten man forventer noe, eller venter på noe, eller kanskje man kun sjekker av rutine. Jeg pleier å sjekke postkassen nesten hver eneste dag. Jeg får mye post, både regninger, hente-lapper til pakker og mye annet. Og da mener jeg mye annet! Som et offentlig ansikt og navn, så er man så heldig eller uheldig at det er mange som følger med på alt man sier og gjør. Jeg har opplevd at jeg både kan få post og gaver fra helt ukjente mennesker, som selvfølgelig er kjempe koselig. 

Det finnes dessverre noe som gjør at gleden ikke er så veldig stor likevel, når jeg ser at det er kommet post fra ukjente. Jeg får en klump i halsen hver eneste gang. Jeg er livredd, for jeg aner ikke hva som venter meg. Vil jeg bli skjelt ut og hatet fra min egen postkasse i dag? Er det noen som skal fortelle meg hvor forferdelig person jeg er igjen? Jeg får nemlig ikke bare hyggelig fanbrev i postkassen, men også ukjente/kjente anonyme mennesker som tar seg den friheten til å sende meg et brev av hat. 

Jeg vet ikke hvor jeg kan begynne med å fortelle hvor forferdelig det føles. Hjem i min egen postkasse, hvorfor? Hvorfor bruke egen tid og energi på å skrive, sende og betale, for å sørge for at jeg leser tankene de har om meg? Jeg er skuffet, og jeg blir like skuffet hver eneste gang. Det har skjedd flere ganger, men aldri før har jeg følt så hardt at dette umulig kan være noen ukjente så kalte «haters» men faktisk noen bekjente, som vet hvem jeg er. Jeg har mine konkrete mistanker om det siste brevet jeg fikk i posten, og det føles så forferdelig. 

Jeg mottok for noen uker siden et brev i postkassen. Det er tydeligvis en person som ikke har noe til overs for meg, og det er helt i orden. Jeg forventer ikke å bli likt av alle, eller at alle skal være enig i mine valg og avgjørelser. Jeg forventer likevel at det finnes en respekt. For meg så tråkkes det langt over min komfortsone når et slikt brev ender opp hjemme i min egen postkasse. Jeg blir redd, jeg blir skuffet, og jeg vil bare bort. Jeg vet hvem som skrev dette, selv om det ikke står noe navn eller avsender adresse. Denne personen ønsker kun og oppnå å se meg falle. 

Brevet: Jeg har ikke mer å gi. (tittel tatt fra innlegget) Javel, begynner det å bli vanskelig å dikte opp lidelsershistorier om hvor grusomt du har har/ har hatt det. Du skriver at du ser en alkoholiker hver dag er det Jan da, du limer deg jo opp til han så andre ser du knapt. Ehhh?vi husker ditt forhold til alkohol, ikke avholds akkurat. Skal boka du skriver handle om stakkars meg sutring og alle andre har vært/er så slemme mot meg? Hørte dere var i kamp på sørlandssenreret (en artikkel på tv2, som ikke var om meg). Så får du fortsette å skryte av drømmebryllupet- Moto: Jo, mer penger jeg bruker, jo mer lykkelig blir jeg.

Det er tydelig at noen er sinte for innlegget jeg skrev om mitt syn på alkohol. Ja, jeg vet jeg har drukket et par ganger selv, men det er jo begrenset hvor mange kvelder i løpet av mitt liv det har vært, om man skal sammenligne med jernaldre. Snakker du om før jeg ble gravid, og var tidlig med å teste ut? Ja, du kan jo gjerne ha gjort tilgjengeligheten for meg lettere. Og de to siste årene har jeg vært så nært avholds som overhode mulig uten å være det. Dette brevet forandrer ikke mitt syn på alkohol, eller noe av det som er skjedd meg i barndommen. Jeg er lei av å bli presset til å tie, jeg er lei av å være svak og alene. Jeg er ikke alene, og dette lar meg ikke knekke. 

I DAG HACKET HAN BLOGGEN

Herrefred. Når jeg leser dette blogginnlegget, så kan jeg jo ikke annet enn å tro at jeg er blitt hacket, for innlegget han er skrevet er så elendig. Ingen sammenheng ingen poeng, og veldig håplaust, egentlig. Jeg ba Jan om å skrive et innlegg som meg, og gav han veldig tydelig beskjed om hvordan jeg ønsket innlegget mitt skulle være, og hva han måtte huske å få med.

Jeg hadde lyst at han skulle skrive litt om den fantastiske overraskelsen jeg fikk i dag, nemlig en reise sammen med han. Veldig takknemlig for det, men jeg kan ikke annet enn å le når jeg leser gjennom hva han skrev som meg. Det er uten tvil den mest håpløse teksten jeg noen sinne har lest, og jeg ser jo ut som jeg har skrevet dette i fylla, og klarte virkelig ikke å ta Jan seriøst når han leste det opp for meg. Han er jo skjønn da som prøver, men vi fant vel fort ut at ingen kan være meg bedre enn meg, haha! Han fikk nå i alle fall frem et stort smil hos meg. 

Jan (som meg): OVERRASKELSE!!

I dag fikk jeg en skikkelig sjokkbeskjed som jeg virkelig ikke hadde forventet! Det nærmer seg nemlig min bursdag, og derfor fikk jeg en liten pekepinn fra Jan på hva som blir årets bursdagsgave. Jeg kan si såpass at vi skal ut å reise i fire dager, og at bikinien definitivt kommer til å bli med. Jeg skal røpe mer om det snart. Om bare tre dager fyller jeg 21 år, og gleder meg stort til å skulle feire sammen med venner og kjente.

De neste ukene skjer det ufattelig mye på kort tid. Bursdagsselskapene står i kø, i tillegg til at det skjer utrolig mye spennende denne måneden. Mye av det er fortsatt på et stadie der jeg ikke kan røpe så mye, men jeg gleder meg enormt til å fortelle dere om alt som skjer fremover. Mest av alt gleder jeg meg akkurat nå til å reise bort med Jan de fire dagene, og det skjer allerede denne måneden.

Nå kan jeg plutselig finne interesse og glede i et kunstverk, imponerende arkitektur, eller sitte timesvis foran tv og se på hageprogram. Denne reisen tror jeg beskriver litt det faktum at jeg er blitt eldre, og at jeg nå blir 21.Faktisk er det en liten merkedag i dag også, for her er minsten 8 måneder i dag! Han er blitt hele familiens store gladgutt!

EN ØDELAGT SOMMER

reklame

For omtrent en uke siden fikk jeg noe i posten som skulle forandre mye. Det var et brev som skulle vise seg å være fra en anonym person, som ikke ville meg noe godt. Jeg skal legge ut dette brevet senere, og fortelle mer om hvordan dette var med på å få meg til å føle at sommeren min kunne bli ødelagt. For meg er det viktig å få fine opplevelser, enten det er julaften, sommerferien, bursdager eller bare en helt vanlig helg. Jeg er lei av at noen eller noe skal være med på å ødelegge en tid eller opplevelse som kunne vært veldig fin og problemfri. For meg er det flere ting som kan påvirke om ting blir ødelagt, og jeg vet at for mange kan fort sommeren bli ødelagt av noe så dumt som for eksempel soleksem. 

Jeg skal derfor nå prøve å gjøre sommeren for de som sliter med hudproblemer eller andre plager i sommervarme dager, litt bedre. Det finnes dessverre ingen piller som gjør at man slipper unna slemme mennesker, som gjerne flere av oss skulle ønske. Men for deg som sliter med for eksempel solbrenthet vil jeg anbefale å prøve betakaroten, allerede nå, og gjennom hele sommeren. Betakaroten er nemlig super for å beskytte huden, og gjør at du får en fin og jevn brunfarge som varer. Ingenting skal få ødelegge denne sommeren! Jeg håper på en sommer med mye gode temperaturer, sånn at jeg virkelig får testet ut hva sørlandet har å by på.

Jeg har fikset mine lesere en superdeal, som gjør at dere også kan prøve produktet! Akkurat nå kan du prøve Betacaroten Ambre ved kun å betale frakt på 59,- kroner! Du betaler da ingenting for produktet, kun for frakten! Det er ingen bindingstid, og du kan når som helst avbestille din neste levering. Det er enkelt og greit et utrolig godt tilbud til de av dere som ønsker en varig og dyp brunfarge denne sommeren. Og om du er like fornøyd som meg, får du tilsendt ny levering annenhver måned til kun 149,- per mnd.

Hent din prøvepakke HER!

BRYLLUPET AVLYST?

Etter innlegget jeg skrev i går ble det en del spørsmål rundt om jeg og Jan har gjort det slutt, om bryllupet er avlyst eller hva som egentlig skjer i forholdet vårt. Jeg kan begynne med å si at vi selvsagt er et par, og trives godt under samme tak. Innlegget mitt handlet litt mer om at vi er kommet et stykke inn i forholdet vårt nå, som gjør at vi møter forskjellige utfordringer, og tanker, blant annet med tanke på at vi har et bryllup som kommer oss i møte neste sommer, som drar med seg en hel rekke følelser. 

Er det lov å være usikker? Ikke på om man elsker noen eller ikke. Men usikker på seg selv. Er man klar for et gifte mål, er man klar for å love bort livet sitt sammen med en annen person. Jeg føler meg plutselig veldig ung, samtidig som jeg begynner å kjenne på følelsen av å bli eldre. Livet, men også ikke minst kjærlighetslivet bærer med seg veldig mange valg, og noen bedre enn andre. Jeg merker at det plutselig ikke er så lenge til jeg skal gifte meg, skal lille meg, plutselig være gift resten av livet? 

Hvordan skal vi klare å holde sammen livet ut? Hvordan skal jeg og Jan på 22 og 25 år være et par til vi ikke er her mer? Det er en hau av spørsmål som jeg stiller meg selv, ikke fordi jeg er usikker på oss som et par, men mer fordi jeg er usikker på meg selv og på mine tanker. Jeg mener det skal være lov å være usikker i et forhold, enten det gjelder et stort valg som giftemål og barn eller om det gjelder å være usikker på hverandre med tanke på andre jenter/gutter exer eller «venner». 

Å være litt usikker er en del av et forhold, uten at det trenger å være noe negativt. Jeg prøver å snu min sjalue side til noe positivt hver eneste gang jeg kjenner på den. Jeg prøver å gjøre det bedre for meg selv med å tenke på hvor fint det er at man bryr oss så mye om personen man er sammen med, at man blir sjalu. Både om det er jeg som er sjalu og ønsker å vise at jeg bryr meg, eller om det er Jan som bryr seg så mye om meg at han viser det med å bli sjalu om noen andre får min oppmerksomhet

FORTVILET

reklame

Jeg kjenner jeg blir like fortvilet hver eneste forsommer. Hvorfor skal det være så sykt vanskelig å få tak i noen plagg som jeg faktisk vil bruke og som ser bra ut? Som blogger bør jeg jo i alle fall klare å snekre sammen noen sommerfavoritter, og i år har jeg virkelig prøvd mitt beste! Jeg liker å gi dere en heads-up når det faktisk er mulig å gjøre noen gode kupp, og akkurat i dag gjør du kupp hos både Boozt.com og Nelly.com. Hos Boozt er det faktisk siste sjanse for å sikre seg favoritter på inntil 60% avslag! Det salget finner du HER!


1.HER  2.HER  3.HER 4.HER  5.HER  6.HER  7.HER  8.HER  9.HER  10.HER 11.HER  12.HER  13.HER 14.HER  15.HER

Den siste tiden har jeg forelsket meg helt i body. Jeg har derfor plukket ut mine favoritt-bodyer til sommeren! Kanskje vi har noen av de samme favoritt-plaggene til sommeren? Jeg har lagt med link inn til hvert enkelt produkt under bilde med nummer på, om du skulle finne noe du liker! Om du er av den personen som heller vil få penger, enn å bruke dem på klær, kan du alltid melde deg inn HER, og begynne å tjene penger i løpet av få minutter nå! 


1.HER  2.HER  3.HER  4.HER  5.HER  6.HER

JEG ER USIKKER PÅ FORHOLDET

Jeg har vært veldig åpen om mitt kjærlighetsliv gjennom hele tiden min som blogger, men først etter at jeg og Jan ble et seriøst par, med barn på vei, og plutselig en ring på fingeren har jeg sluttet å skrive om kjærlighetens bakside. Jeg har sluttet å dele kranglene, og de negative og usikre tankene mine. Jeg tviler på at noen kjærlighetsliv kan gå livet gjennom noen negative sider, og det gjør heller ikke mitt. Jeg er skuffet og litt sint på meg selv som ikke har vært helt ærlig med meg selv på bloggen.

Har jeg et perfekt kjærlighetsliv, selv om jeg har funnet min drømmemann? Langt i fra. Jeg er sjalu, jeg føler meg sjeldent som en bra kjæreste. Jeg har mine tanker, mine teorier om hva som påvirker forholdet vårt, og på mange områder så føler jeg selv at mye kun er min egen feil. Selv om jeg vet at det trengs to for å være uenig og to for å ha en krangel. Selv om jeg ikke liker å innrømme det så krangler jeg stadig mer og mer med Jan, og jeg vet at mye er min egen skyld.

Nå er det allerede blitt to år siden Jan fortalte meg at han hadde følelser for meg for første gang, selv om det er ingen hemmelighet at jeg merket det flere år før han innså det selv. Vi har vært utrolig tett på hverandre de siste to årene, og vært gjennom mye sammen på kort tid, som har vært en stor utfordring på forholdet vårt. Vi står sterkt og det er nok derfor jeg for første gang tør  å innrømme for meg selv at jeg som menneske klarer meg best alene. 

TUSEN TAKK FOR TÅLMODIGHETEN

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal starte dette innlegget, eller hva jeg skal si. Jeg vil gi et lite livstegn fra meg, og takke dere så utrolig mye for tålmodigheten. Jeg har vært borte en hel måned nå, og det har jeg ikke vært fra bloggen på fem år. Jeg har trengt denne tiden. For en måned siden kjente jeg at kroppen min trengte en pause. Jeg hadde tatt på meg mer jobb enn det jeg klarte å gjennomføre, og det endte med at jeg ikke klarte å levere. 

Jeg ble derfor sykemeldt, og måtte kansellere flere avtaler, blant dem et tv-program jeg ville være med på som jeg rett og slett ikke klarte å få til. Det har vært siste innspurt med boken min mens jeg har vært borte, samtidig som kjøretimer og barna har vært i fokus. Jeg har prøvd å benytte denne «fri» tiden min til å gjøre ting jeg kjenner gleder meg, og får meg til å tenke positivt. Det er ingen hemmelighet at jeg har hatt et vanskelig år, og jeg blir stadig minnet på det. 

Jeg prøver mitt aller beste å ha det så bra med meg selv som overhode mulig, men jeg begynner å innse at jeg ikke kan styre følelser, men kun mine egne prioriteringer. Nå er jeg tilbake, etter en uke og to som har vært veldig fine, føler jeg det er på tide å komme tilbake igjen til dere. På den tiden jeg har vært borte, har det som alltid skjedd mye gøy. Vi har feiret en kjempefin 17.mai i Søgne, og fått mange fine sommerdager allerede.

Jeg har fått leid ut huset mitt i Stavanger, så det er deilig. Jeg fikk et bud på det, men under den prisen jeg selv ønsket å selge det for. Jeg fant vel da ut at det sitter lengre inne for meg enn først trodd å selge huset mitt i Stavanger. Jeg syns derfor å leie det ut var en lettere løsning for meg. Vi var innom en tur i Stavanger i forbindelse med utleien, så jeg må innrømme jeg syns det er blitt utrolig fint, og er veldig glad jeg ikke solgte for under ønsket pris, for da ville jeg ha angret veldig fort. 

Vi holder fremdeles på å jobbe med boken, og selv om innholdet i boken er på plass, så er det fremdeles mye å gjøre med teksten. Nå om dagen er det spesielt tittelen på boken vi jobber med, og jeg er veldig spent på hva vi ender opp med. Jeg er veldig mottakelig for alle forslag jeg kan få fra dere!! Boken er jo min historie, så jeg trenger en tittel som passer godt til det. Håper det er noen som har noen gode idéer, kanskje boken min ender opp med ditt forslag! 

Dette skulle egentlig bli et kort innlegg om at jeg er tilbake igjen, men jeg merker selv at det er lenge siden siste jeg skrev ett blogginnlegg, så fingrene går over tastaturet av seg selv. Tusen takk for tålmodigheten. Jeg er så takknemlig for hver enkelt av dere som følger meg gjennom oppturer og nedturer. Håper dere alle har hatt en nydelig mai måned! 

IKKE RØR HENNE!

En ting er sikkert og visst. Jeg har fått et helt annet perspektiv på livet det siste året. Jeg har sett og fått kjenne på kroppen alle sidene bak det å leve sammen med Norges største blogger. Jeg har sett det kjæreste jeg har blitt skjelt ut både av mennesker hun en gang elsket og mennesker hun ikke en gang vet hvem er. Jeg har sett henne ta koselige fanbilder som jeg vet hun er glad i, og jeg har opplevd snikfotograferingen jeg vet hun hater som pesten.

Jeg har sett ukjente luske rundt boligen, jeg har sett henne bli forfulgt av mennesker som man ikke aner hvilke hensikter har. Jeg har sett henne bruke bloggen som et viktig og positivt verktøy i livet, og jeg har sett henne gråte seg i søvn pga den samme bloggen. Jeg har sett henne bli brukt som en kasteball mellom virkeligheten og annonsører, når det virkelig ikke passer seg. Jeg har sett henne bli tråkket på av familie alt for mange ganger, og nå en gang for mye. 

Men akkurat nå må jeg sette en stopper. Akkurat nå må hun få litt fred, for den energien hun har skal hun få bruke på det som gjør henne glad, og ikke minst de hun er glad i. Anna er nå blitt sykemeldt. Jeg kan ikke love dere at dere får se henne på en stund, men nå er tiden inne for at jeg er mann nok til å stå opp for henne og si i fra. For ingen får røre henne, ikke akkurat nå.

Jan

EN POSITIV GRAVIDITETSTEST

sponset

SONY DSC

For de aller fleste kommer graviditeten som en stor glede. Likevel finnes det også mange som ikke er helt forberedt på en positiv graviditetstest. Jeg har opplevd både den ene og den andre følelsen i kroppen etter at jeg nå allerede har fått oppleve tre positive graviditetstester opp gjennom årene. Men den første testen, og første gangen man blir gravid, er nok uten tvil den gangen man husker best hvilke følelser og tanker som strømmet gjennom kroppen. Jeg husker dagen jeg testet positivt med Michelle i magen, som om det var i går. 

Jeg var 14 år, og sto plutselig på badet med en positiv graviditetstest i hånda. Jeg klarte ikke å forstå at dette var på alvor. Det tok flere timer før jeg innså at dette faktisk betydde at i løpet av det neste året ville jeg bli mamma. Det er ikke akkurat hver dag man får en positiv graviditetstest i hånda i 9.klasse. Jeg tenkte at livet mitt var over. Hvordan kunne dette gå? Hvordan skulle jeg fortelle barnefaren om dette? Hva har jeg gjort nå? Disse spørsmålene stilte jeg meg selv flere ganger i løpet av det første døgnet. Lille meg skulle bli mamma. 

SONY DSC

Når jeg ser tilbake nå, så er jeg så takknemlig for alle valg jeg har tatt på veien, og kan ikke si at jeg angrer på noe. Foreldrerollen er nok uten tvil den tøffeste jobben man kan få i løpet av et liv, men samtidig den aller beste. Jeg er så takknemlig for mine små velskapte mirakler, uansett hvor uventet de kom på mitt unge liv, så kunne jeg ikke sett for meg en ungdomstid uten dem. Jeg ble mamma i en skrekkelig ung alder, men det har ført meg nærmere Michelle på alle mulige måte. Jeg har en datter og bestevenn for livet. 

Er du så heldig å går gravid nå, eller kanskje du som meg allerede har blitt en mamma til et eller flere mirakler? Jeg vil anbefale alle mamma og pappaer om å melde seg inn i Liberoklubben. Jeg har selv vært medlem i flere år. I Liberoklubben kan du dele hverdagens sjarmerende øyeblikk med de som står deg nær. Det er nettopp de små hverdagsøyeblikkene som kan være gøy å dele med venner og familie. Det er så gøy å dele barnas utvikling fra de er helt små og mestrer ting for første gang, til de begynner å komme med morsomme gullkorn som er herlig for de som står de små nært, å få være en del av. Bli medlem du også, ved å klikk HER! 

SJOKKDAGEN!

reklame

I dag er faktisk ingen vanlig fredag. Som noen av dere kanskje allerede har sett har noen av de største nettbutikkene i Norge lagt opp til tidenes shoppingdag for alle som elsker shopping. Skjønnhetsgiganten Blivakker.no som er Norges desidert største skjønnhetsbutikk gir dere derfor 25-80% på absolutt alle varer frem til midnatt! Dette gjelder også merker som BareMineralsGHD og NYX! Dette salget varer som sagt KUN frem til midnatt, og du finner alle tilbudene her!







Green Friday heter dagen, og er vårens svar på Black Friday som dere sikkert kjenner igjen fra november. Med andre ord, dette er sesongens desidert største salgsdag hos BliVakker, og en utmerket dag for å handle inn alt du trenger. Kanskje er du ekstra smart, og tar med deg alle produktene du trenger før sommermånedene møter deg i døren. Et av de merkene du virkelig gjør et skikkelig kupp på i dag er Decléor, der alle produkter er nedsatt med 25-50% frem til midnatt! Denne skatten fra Decleor er faktisk nominert til årets kroppspleieprodukt i Danmark! Sjekk ut HER. Jan har faktisk jobbet i BliVakker tidligere, og viste meg da en Shampoo og Balsam han selv mente var helt fantastisk. Det er disse gule flaskene på bildene fra Agadir Argan Oil. De etterlater det mest silkemyke resultatet jeg noensinne har opplevd, og lukter i tillegg helt himmelsk. Anbefales på det sterkeste! 







EN BOK SKREVET I SINNE OG FRUSTRASJON

Jeg har tidligere i år nevnt at jeg holder på å skrive bok. Nå er vi i gang med siste innspurt av det som gjenstår før boken er ferdig. Jeg kjenner jeg har gledet meg veldig til boken skal bli ferdig lenge, nettopp fordi jeg gleder meg til å gi den ut, og la deg som leser komme enda litt tettere på meg som person og mitt liv. I dag har jeg faktisk hatt min siste økt gjennom hele dagen i dag sammen med hun som hjelper meg å skrive denne boken. Vi har gått gjennom de siste detaljene av hvert kapitel, og deadline nærmer seg med stormskritt. 

Jeg har fått flere spørsmål om boken min, hva handler den opp, hvordan er den lagt opp, når kommer den ut etc. Jeg kan innrømme såpass at boken skal handle om meg og mitt liv. Boken min skal for det meste handle om en periode i livet mitt som ikke har kommet så tydelig frem på bloggen. Hvem var egentlig den jenta som ble gravid på ungdomsskolen?    Flere hendelser blir også bedre forklart i boken, som gjerne bare er så vidt nevnt på bloggen. Det føles mye mer behagelig å skrive detaljer i en bok, enn på nettet der alle kan kommentere sekunder etter at jeg har åpnet meg.

Med en bok så handler alt om å være sikker på at man ønsker å dele. Man får tid, tid til å legge på tekst om man ser i etterkant at noe ble formulert feil. Tanker jeg kom på i etterkant som trenger å være med. Det viktigste av alt med en bok er at man får tid til å tenke. Tenke både for og i mot. Dette er ikke en bok som blir skrevet i sinne eller frustrasjon, sånn som flere blogginnlegg fort kan bli. Dette er en bok som legger tankene mine frem på papir, akkurat hva jeg tenkte og følte, uavhengig av hvordan situasjonene er nå. 

Jeg kan innrømme at en bok skrevet i sinne og frustrasjon vil man komme til å angre på etter 5 år. Jeg har derfor hatt tid på denne boken. Tid til å tenke, og tid til å formulere meg riktig. Jeg står heller ikke ene og alene om denne boken. Den skal gjennom et helt forlag og advokat før den skal trykkes og ut i butikk. Jeg kan ikke skrive hva jeg vil i en bok, det er det som er så skummelt med blogginnlegg i forhold til bøker. Jeg har virkelig troen på at denne boken vil falle i smak hos de som har følgt meg både over en kort periode og for de som har følgt meg helt fra starten! 

Dette er en bok med sannhet og detaljer, på godt og vondt. Denne boken er meg. 

HER ER TYVEN!

reklame

I dag er starten på vårens aller største salg i Norske nettbutikker! Green Friday er vårens svar på mer kjente Black Friday som finner sted siste fredag i November. Green Friday der i mot finner sted nå siste fredagen i April, og gjett hva!? Alltid er det noen som tyvstarter uken, og denne gang er det GetInspired.no som presenterer Green Week! Hver dag gjennom hele uken vil du finne vårens beste tilbud hos GetInspired via denne linken HER! Nederst i innlegget har jeg samlet noen av dagens aller beste kupp! Du shopper faktisk Tights fra kun 149,- akkurat nå!












1. HER - 2. HER - 3. HER - 4. HER - 5. HER

 

Dagens Facebookvinner er Mariann Henriksen, du blir kontaktet direkte via Facebook.

ENDELIG VAR DET MIN TUR!!

Jeg har lenge gått å gruet meg til å gjøre noe jeg innerst inne ikke trodde jeg noen sinne ville få til. Noe som alle rundt meg har klart uten problemer, mens jeg satt her tre år senere og fremdeles ikke hadde fått det til. Etter at jeg turte å gå i gang med å prøve igjen, har jeg ikke bestått flere ganger. Etter tre forsøk, fikk jeg innvilget å få ta testen muntlig med en sensor, etter at jeg la inn en søknad på dette på grunn av mine lese og skrivevansker. Jeg hadde egentlig endelig fått en time med sensor i Stavanger i morgen. Jeg valgte å sette opp en time i Stavanger i stedet for her i Kristiansand, fordi det var mindre ventetid. 

Jeg tok en stor sjanse på fredag. Vi var akkurat kommet hjem etter en fin Danmarkstur, og jeg hadde øvd mye på teorien i hele påsken for å ha en mulighet til å bestå den muntlige prøven som ventet meg. Jeg bestemte meg for å prøve på vanligvis en siste gang. Jeg hadde tatt den tre ganger tidligere uten å bestå. Jeg ville klare dette, uten å føle at jeg tok en lettere vei enn andre. Jeg tenkte derfor på fredag at denne gangen tror jeg at jeg får det til, denne gangen kan jeg mye mer enn før. Jeg tar denne sjansen, så får jeg heller vente på en ny tid til muntlig om jeg ikke får det til nå heller. 

Jeg fikk nemlig beskjed om at jeg ikke kunne ta den på fredag, om jeg ønsket å ta den muntlige på mandag. Jeg stolte på magefølelsen min og avlyste den muntlige prøven som var kun noen dager unna. Jeg hadde troen på at jeg ville klare det denne gang. Jeg satte meg inn og gikk plutselig gjennom alle spørsmålene, og syns det var kjempe lett. Plutselig kunne jeg alt jeg hadde øvd på. Jeg klarte det!! Jeg besto teoriprøven på vanligvis, og endelig ser jeg en fremtid med lappen! 

JEG ER HJEMME FOR Å BLI

Nå har jeg vært borte igjen en liten stund. Litt over en uke, for å være nøyaktig. Jeg fikk beskjed fra flere av leserne mine om at jeg måtte ta den tiden jeg trengte, sånn at jeg kunne komme tilbake sterkere. Det føler jeg at jeg på alle måter er nå. Jeg har fått tid til å fokusere på positive ting i livet, og hatt en fin ferie med barna i Danmark på den tiden jeg har vært borte fra bloggen. Nå er jeg tilbake, og hodet mitt er høyt hevet. Jeg har kanskje vært borte fra alt fra sosiale media, men jeg har aldri skrevet så mye som jeg har denne uken. Jeg har skrevet flere sider i boken, som nå begynner å virkelig nærme seg slutten, og de siste kapitelene. 

Mens jeg har vært borte har jeg sett at media har spekulert i om jeg skulle slutte å blogge for godt nå, det skal jeg selvsagt ikke. Jeg trives med bloggen, og føler at jeg har kommet inn i en rytme med bloggingen som gir meg minst mulig stress i hverdagen. Jeg trives med den jobben jeg har. Grunnen til mitt fravær er jo alt annet som skjer i livet, ved siden av barn og jobb. Noe som krever mer energi fra meg enn jeg vanligvis har. Jeg trengte tid på å komme meg etter nok en skuffelse. Jeg har også fått tid til å samle sammen en hel haug av blogginnlegg i arkivet, sånn at jeg nå mot slutten av boken kan bruke mer krefter på den, samtidig som at bloggen min ruller og går. 

Jeg er kommet tilbake, og denne gangen er jeg kommet hjem for å bli. Det er på bloggen jeg hører hjemme. De neste dagene vil jeg dele blogginnlegg som peker litt tilbake på den uken jeg har vært borte. Blogginnlegg jeg har skrevet denne uken, men også bilder, videoer og gøye ting fra vår ferie i Danmark. Fremover er det heldigvis mye positiv som skjer. Jeg dømmer meg selv veldig raskt med å være så negativ og sutrete på bloggen. Jeg vil så veldig gjerne gi et ærlig blikk over mitt liv, og det siste året har jeg hatt det vanskelig, og da må dessverre dette også frem i lyset. Likevel er det viktig for meg å vise frem at hverdagen min plutselig er blitt en drøm, og en hverdag jeg alltid har lengtet etter. Jeg har det fint, selv når det stormer! 

JEG HAR IKKE MER Å GI

Akkurat nå er det så mye jeg vil fortelle dere. Så mange ting som dere burde visst om. Samtidig kjenner jeg at akkurat nå, har jeg ikke krefter til det. Sannheten er at alt jeg skriver vil brukt mot meg, og anmeldt. Hodet mitt kjører i høygir, samtidig som at kroppen min ikke helt strekker til. Jeg ligger i sengen og orker ikke mer. Alt jeg tenker, og alt som skjer akkurat nå kan ikke skrives om, og da har jeg ikke noe å komme med. Dette er problemer jeg lever med nå. Jeg blir borte en stund, og vet ikke hvor lenge dette blir. Det kan være to dager, en måned eller et halvt år.. Akkurat nå er jeg ferdig. Jeg har ikke mer å gi.

NOK ER NOK!

Først og fremst må jeg si at jeg er veldig glad for støtten etter innlegget mitt om alkohol. Det er fint å se hvor mange som deler mitt syn på alkohol og barn, både blant media, blogglesere og flere rundt meg. Det gir meg en god følelse av at de aller fleste barn og unge slipper å leve tett på mennesker med alkohol- eller rusproblemer. Samtidig er det nok mange som satt med en klump i magen, i visshet om at de selv eller noen de er glad i drikker på en måte som får konsekvenser for andre. Jeg håper i alle fall at noen kanskje har fått noe å tenke på, kanskje et ønske om å søke behandling, eller prøve å ordne opp i problemene selv. Kanskje har jeg fått noen pårørende til å innse at det de blir utsatt for ikke er riktig, og gitt de mot til å ta et oppgjør med noens drikkeproblemer.

Jeg ser mange skriver om at alkoholiserte mennesker i stor grad sliter med å selv se at de har et problem, og etter gårsdagens innlegg forstod jeg også litt mer av dette. Jeg var veldig tydelig på at jeg ikke ønsket å offentliggjøre noen eller skade noen med innlegget. Det er enkelt og greit et innlegg som beskriver problemer som jeg dessverre har opplevd på kroppen. Et problem som jeg er veldig bevisst på at jeg aldri skal overføre til mine barn, og som jeg igjen har et ønske om å dele til dere. Først og fremst for min egen del, da jeg trenger å bearbeide ting jeg selv har måttet fortrenge. Ting som jeg igjen trenger å høre at ikke er greit. 

Men i går fikk jeg tekstmeldinger om at "nok er nok", og at jeg etter gårsdagens innlegg hadde "brent nok broer". Jeg fikk beskjed om at "Folk snakker om dere. Mye. Men det er ikke mye positivt de har å si" og ikke minst "Hvem har du å komme hjem til når du har brent alle broer?" 

Jeg har opplevd mye dritt i livet mitt. Mye dritt som jeg aldri har kunnet ta opp, dritt som jeg i alle år bare har måtte fortrengt. For ja, hvem hadde jeg å komme hjem til om jeg brant alle broer? Heldigvis har jeg en familie å komme hjem til den dag i dag, og den familien bor jeg sammen med. Ingen kan verken true, eller tvinge meg til stillhet når urett blir begått. Det har egentlig blitt sånn. At hver gang jeg snakker om urett, hver gang jeg tar opp hendelser eller episoder som jeg ikke skulle blitt utsatt for, så skyldes det på meg. Det trues, og jeg er den som brenner broer. Men hvem er det egentlig som skal unnskylde seg? Den eller de som utsetter et eller flere barn for alkoholproblemer, eller barna som forteller om vonde opplevelser?

OH, DANIEL!

sponset

Jeg har lenge vært åpen om at jeg er en skikkelig Kardashian-fan. Derfor var det veldig stas når den nye kolleksjonen "Classic Petite" fra Daniel Wellington kom i postkassen denne uken. Classic Petite er den nyeste kolleksjonen fra Daniel Wellington, som ble introdusert av Kendall Jenner. Jeg har plukket ut mine favoritter hos Danielwellington.no og er så heldig å få gi mine lesere en 15% rabattkode! Bruk rabattkode: mammatilmichelle så får du rabatter på alt i deres nettbuttikk, som tilbyr gratis frakt verden over! 

Daniel Wellington sine nye Classic Petite klokker, finnes både i sølv og rosegull. Daniel Wellington har også andre produkter enn klokker i sin nettbutikk, som armbånd og mansjetter og annet tilbehør som passer perfekt til klokken! Jeg syns de nye klokkene passer perfekt når man skal stelle seg litt ekstra opp. Klokkene er klassiske, og passer en hver anledning! 



ALKOHOLIKER ELLER EI, HAN DRIKKER FOR MYE!

Jeg har vært veldig tydelig med mine nærmeste de siste to årene om at alkohol og drikking, ikke er noe for meg. Jeg har vært ærlig på at jeg ikke trives med et glass vin, eller champagne og vil heller stå over. Jeg har også vært tydelig på at jeg kun drikker om det er i en spesiell anledning, og om barna ikke er tilstedet. For meg, så kan jeg kose meg minst like mye en barnefri kveld, uten noe i glasset enn et lite glass, selv om det ikke er snakk om noe annet enn å sitte hjemme på sofaen mens man kun har dette glasset. For min del så handler dette om smaken, mer enn alkoholen. 

Jeg drikker vanligvis ikke ting jeg ikke liker, og da gjelder dette ting med alkohol også. Selv på nyttårsaften, etter at barna var i seng tok jeg ikke en eneste slurk, fordi dette ikke gleder meg på noen som helst måte. Jan kan fint ta seg det halve glasset, men jeg, personlig ønsker å sto over. Det har vært lettere enn jeg først trodde å stå i mot det å måtte drikke alkohol til en hver anledning. Jeg har plutselig ingen problemer med å gå på fest uten å drikke alkohol, noe som er veldig overraskende, om man ser på hvordan jeg var i de tidlige ungdomsårene. 

Etter at jeg ble mamma har jeg forstått mye av hva som er rett og galt. Jeg har flere eksempler der jeg som mindre uten barn selv, ikke ville sett de samme problemene i situasjoner, der jeg nå tenker er helt uakseptabelt. Jeg har lært veldig mye av mine egne erfaringer, og ting som jeg ikke ønsker å videreføre til mine egne barn. Alkohol er en av disse tingene. Jeg skal ikke innrømme noe om hvor nært dette var relatert til meg, for det har jeg jo dritt meg ut på før, men man kan si jeg møtte denne personen beruset, lenge før jeg burde.

Igjen så er dette noen jeg ikke har sett som et problem før mine barn begynte å vokse til. Mye av grunnen til dette kommer også selvsagt av at jeg selv også har blitt eldre, og forstår samfunnet på en helt annen måte enn jeg gjorde for syv år siden. Jeg personlig, syns ikke det er noe greit å drikke rundt barn. Enten det er dine egne, eller andres barn. Man har et ansvar som voksen og holde sin egen alkohol og beruset tilstand borte fra alle barn. Dette mener jeg om både hverdagen, høytider og ferier. 

Jeg har de fem siste årene observert et drikke-problem. Et drikke-problem hos en person som jeg ikke bryr meg om, men som jeg ser ødelegger flere av de rundt sine hverdager, personer jeg bryr meg om. Hvordan kan man si fra om noe sånn? De nærmeste vil aldri kunne innrømme til seg selv at alkoholen er et problem, og at mannen er en alkoholiker. Jeg mener og har de siste årene sett at denne mannen drikker hver eneste dag. Alkoholiker eller ei, han drikker for mye. Setter man alkoholen fremfor ting og personer som betyr noe, så er det et alkoholproblem. 

Jeg er dritt lei av å stå på siden og jatte med, når jeg ærlig kan si at jeg står for mine meninger om alkoholen. Alkohol skal aldri bli prioritert ovenfor noe eller noen. Spesielt ikke la drikkingen påvirke de som er rundt, og det kan jeg si rett ut, at det gjør det. Akkurat nå. Jeg lar ikke mine barn møte deg lengre. Ikke etter at jeg oppdaget dette problemet selv, men jeg håper så inderlig at de andre rundt deg, snart kan sette foten ned de også og ikke akseptere det å bli nedprioritert for ditt alkoholproblem. For meg er dette helt uakseptabelt. 

PÅSKEKONKURRANSE - ALLE FÅR PREMIE!

reklame

Get Inspired vet dere allerede min begeistring over, og jeg er så heldig å få arrangere tidenes påskekonkurranse! Vinneren får et år med valgfrie produkter fra blandt annet Nike, Kari Traa og New Balance til en verdi av 10.000 kroner - ALLE som deltar mottar en premie på epost. 

Du melder deg enkelt på under, tast inn epostadressen din i feltet, og trykk "meld meg på"

 

 

Ved å delta i konkurransen, samtykker du til å motta nyhetsbrev fra Get Inspired. Du kan når som helst melde deg av konkurransen.

NÅR JEG PLUTSELIG BLIR BORTE

Denne uken før påsken har jeg lagt inn den siste energien jeg hadde til å jobbe med boken. Det er mye jobb, derfor så klarer jeg ikke alltid å samkjøre bloggen med boken. Og siden boken nærmer seg deadline så må jeg prioritere tiden min til den. Det er så mange tema som kommer opp i boken som ikke helt passer inn på bloggen min akkurat nå føler jeg. Jeg kan komme med et innlegg om akkurat det jeg vil, men om jeg skal skrive om temaer som virkelig har gjort store forandringer i mitt liv, føler jeg det fortjener mer av meg enn kun et innlegg. Jeg gleder meg veldig til å vise frem boken min, for da blir alle andre tema i boken så mye mer relevante. 

Når jeg plutselig blir borte fra bloggen så lenge, så er det som regel et tegn på at det skjer veldig mye. Gjerne ikke i hverdagen generelt, men i hodet mitt. Jeg har virkelig hatt min beste skrive økt noen sinne, og har også skrevet ned tanker jeg har hatt i prosessen i blogginnlegg. Innlegg jeg skal dele på bloggen når boken er ute. Når boken er lest, og du som leser lurer på hvordan det føltes for meg i prosessen av skrivingen i de dramatiske hendelsene og vendepunktene i mitt liv. 

Nå er påskeferien vår i gang, og barna har to uker ferie. Vi har flere planer for ferien allerede, og har faktisk hatt besøk fra Stavanger denne helgen. Vi har planer om å male påske-egg og kanskje møte på påskeharen i løpet av ferien, samtidig som vi også skal prøve å få en dag oppe i snøen, før sesongen er over. Når påsken er over skal vi faktisk ut å reise. Vi drar til Danmark og Legoland for første gang, så dette gleder vi oss til! Jeg ønsker alle sammen en riktig fin start på påskeferien. God påske! 

Vinner av 5 kasser Pepsi Max i min store påskekonkurranse er: Anne Britt Hansen - Du vil bli kontaktet direkte via Facebook! Gratulerer!

SLIK FÅR DU ET HELT NYTT KJØKKEN, SUPERBILLIG!

Når jeg gikk i gang med å innrede kontor-lokalet mitt for to måneder siden, tenkte jeg mye på hvordan jeg skulle gå i gang. Hvilke møbler skulle jeg bruke, og hvilke tanker og uttrykk ville gi de som var i rommet? Jeg fant fort ut at jeg ønsket eksklusive og tunge møbler. Jeg fant derfor fort ut at jeg ikke syns kjøkkenet passet helt inn i stilen jeg ønsket å gå for. Det er en åpen romløsning, så kjøkken har veldig mye å si for helheten. Jeg fant derfor ut en løsning, som ville gjøre store, forskjeller, samtidig ikke koste meg mye. Jeg ble selv kjempe fornøyd, og syns det ble kjempekult. Nå som det endelig er ferdig, kan jeg stolt vise frem hele prosessen, og ikke minst før og etterbilde! 







UNDER 50 KILO

sponset

Det er offisielt under 2 måneder til sommeren, og akkurat det føles ganske sykt. Plutselig er det blitt april og årets bikinikropp bør ikke være så veldig langt unna før den er klar for sol og strand. Derfor bør man akkurat nå starte med Betakaroten om man ønsker en skikkelig dyp og sunn brunfarge gjennom hele sommeren. Jeg har tidligere fortalt om mitt forhold til betakaroten, som jeg tar daglig i denne perioden og helt frem til høsten. Good For Me er plassen jeg kjøper min Betakaroten som er laget av naturlige råvarer, og som er tilpasset for å gi den beste brunfargen du kan oppnå.

Betakaroten er viktig for meg i denne perioden, og har vært det alle sesonger der jeg ikke har vært gravid. Jeg er den typen som elsker sol og sommer, men som ikke akkurat legger ned den aller største innsatsen for å få drømmekroppen hver sommer. Jeg har i alle fall ikke noe mål om å ende opp som noen treningsbabe under 50 kilo. 

Betakaroten sverger jeg derimot til, da den gir meg drømmefargen gjennom hele våren, sommeren og høsten. Betakaroten er et must for meg, og for å få best mulig effekt bør man starte så tidlig som mulig. Nå kommer også påsken, der det gjelder å slikke de solstrålene som er, da hjelper Betakaroten fra Good For Me deg med å utnytte solstrålene på best mulig måte.

Produktet har jeg brukt over flere år nå, og har funnet min favoritt i Betakarotenen fra Good For Me. Om du er rask, kan du akkurat nå få 15% avslag på din bestilling ved å benytte deg av rabattkoden: anna15. Rabattkoden gjelder kun en uke fra i dag, så være rask! Bestill din betakaroten til rabattpris HER! 

Sist jeg skrev om betakaroten, husker jeg at jeg fikk flere spørsmål fra dere. Blir man oransje av å bruke dette? Virker dette produktet egentlig? Og, hjelper det egentlig mot soleksem? Jeg tenkte derfor det var viktig å få svart på disse spørsmålene i samme slengen. Good For Me Betakaroten er faktisk mest kjent for å hjelpe mot nettopp soleksem! Deres Betakaroten er det ingen tvil om fungerer, og man kan kun bli oransje om man tar veldig mye. Samme som man blir av gulerøtter, om man spiser for mye av det, får man også misfarging i huden. 

DU VIL ALDRI TRO HVA SOM SKJER I DAG!!

For en liten stund tilbake, nøyaktig to ukers tid siden faktisk skjedde det noe stort. Noe som i alle fall var veldig stort for meg, som faktisk skal gjentas i dag også! Det er ikke hver dag man legger ut sitt eget hus for salg, og jeg må innrømme at dette er veldig stort for meg. Jeg er så stolt over å ha et eget hus i en så ung alder, eller rettere sagt, jeg er så stolt over å kunne selge mitt eget hus i så ung alder. Huset ble lagt ut for salg i mars, og det har alt vært en visning for ca. to uker tilbake. Nå skjer det igjen!

I dag er det visningsdag i huset mitt i Nestunveien 56 i Stavanger! Jeg er så i ekstase over hus-salgsprosjektet at jeg skulle virkelig ønsket jeg kunne gå på min egen visning. Jeg vet ikke hvorfor jeg syns akkurat visningen er så stas, men man har jo veldig eierskap til huset, og ønsker jo å se hvem som er interesserte og ønsker å kjøpe boligen. For min del har jeg fylt program hele uken, og har derfor ikke mulighet til å stikke innom huset i Stavanger i dag, men for alle andre i nærheten, er dere hjertelig velkommen på visning i dag kl.18.00-19.00! 

Om jeg selv skal selge inn boligen min litt, så må jeg virkelig innrømme at plasseringen og tomten på huset er virkelig en drøm for en hver familie å få muligheten til å vokse opp. Jeg er selv vokst opp like i nærheten, og kunne virkelig ikke drømt om en mer behagelig skolevei. Gjennom hele grunnskolen hadde jeg i underkant av 2 minutter å gå til skolen, og fra huset jeg selger er det samme avstand til både barneskole, ungdomsskole, turområde, flere kunstgressbaner og barnehage. En drømmeplass, for et hvert barn! Det jeg husker jeg likte best, var at alle mine nære venner bodde rett over gata, og at jeg tidlig kunne løpe frem og tilbake uten at det var noe problem. 

Huset mitt i Stavanger er et lite koselig gammelt hus, som er totalt oppgradert i 2016 med nytt bad, kjøkken, peis, gulver, maling, lister, dører, det elektriske systemet er også blitt fikset opp. Les alt du trenger å vite om huset mitt HER! Det er et fint familiehjem, men det passer også veldig fint til førstegangskjøpere, par som skal flytte sammen, et eldre par, eller enslige. Min plan var å bosette meg der som alenemamma med to små barn. Plutselig forandrer planer seg helt, og nå bor jeg plutselig med en hel gjeng på sørlandet. Er ikke livet fantastisk? Velkommen til visning kl.18.00 i Nestunveien 56! 

HIPP HURRA FOR LUCAS

For et halvt år siden ble vår lille Lucas en del av verdens befolkning. Det føles som om det var i går at jeg fikk deg i armene mine for aller første gang, samtidig som det føles ut som en evighet der du har vært en del av familien vår. Du har allerede rukket å bli en stor gutt på dine 6 første måneder, og det er så spennende å se deg utvikle din helt egen personlighet. Et trekk du i alle fall har spesialisert deg på er smilene dine. Det er virkelig godt å se hvordan du smitter de rundt deg med store, varme smil. Du har funnet dine favoritt-leker, og du elsker å utforske alt som kan ta og føles på.

Selv om du bare har vært med oss siden i høst har du rukket å ta en plass i hjertene våre alle sammen. Michelle synes det er superspennende å se deg utforske livet, og hun elsker å ta deg med på oppdagelser og hverdagsutfordringer. William har tatt rollen som din store beskytter, og er veldig opptatt av at du hele tiden har det bra. Pappa er blitt din livshjelper, og står på hver gang du trenger bleier, tutt eller bare en nattasang. Mens jeg prøver så godt jeg kan å være din trygge havn. Den som trøster deg og koser med deg både når du og når jeg trenger det.

Det har vært helt fantastisk å se deg vokse og lære i ditt første halve år, og vi gleder oss masse til å se deg utforske verden videre fremover. Kjære Lucas, gratulerer så mye med ditt første halvår i flokken. Klem Mamma, Pappa, storesøster Michelle og storebror William.

MICHELLE SKAL FÅ EGEN HEST!

reklame

Til sommer fyller Michelle allerede seks år. Hun begynner å bli en skikkelig stor og livsglad jente, med egne interesser. Når vi flyttet fra storby, til en liten bygd utenfor Kristiansand i fjor sommer fant både Michelle og jeg interesse i alle hestene som vi ser til alle kanter fra der vi bor. I vinter startet vi å gå på en «dropp in» ridetime en gang i uken, og Michelle har vel siden vi flyttet ned hit sagt at hun ønsker seg en egen hest. 

Jeg syns det er veldig vanskelig å si henne i mot på dette, fordi jeg har et stort ønske selv også. Hadde der vært helt uaktuelt og ukjent for meg, så ville svaret mitt kommet tydelig som et stort nei, for at seksåringen min skal få seg egen hest, men jeg har selv som liten ønsket meg hest lenge, og har selv ridd i flere år. Jeg kunne gjerne tenke meg at Michelle fikk en hest, og en felles interesse bare vi to jente i familien kunne stelle med. Når jeg først har kommet meg til landet, så da må jeg jo i alle fall få oppleve heste-drømmen, mens vi har mulighet her på landet. 

Jeg har sagt til Michelle at den dagen jeg får bil-lappen, skal hun få seg en egen hest. En hest som vel og merke blir mitt ansvar, men som hun kan kalle sin egen, bestemme navn til, å ri så mye hun ønsker. Ettersom at Michelle er blitt så interessert i hest har jeg meldt henne inn i penny-klubben. Noe jeg også var som liten. Jeg husker det var så stas å få en pakke i posten hver måned med kun hesteting og mine interesser. Vi venter nå i spenning på vår første pakke til Michelle, hun syns dette er like stas som jeg husker det var! 

Når guttene blir gamle nok så får nok de også sine interesser, og jeg som mamma, skal gjøre alt i min makt for å følge dem opp på dette. Jan nevnte Kickerz fotballklubben, som han var medlem av som liten, som er akkurat sammen opplegget og pakken i posten hver måned, bare at dette er for fotballinteresserte barn. Jeg elsker å se barna forme seg etter egne ønsker og personligheter, og kan nesten ikke vente med å se hva fremtidens interesser bringer for både Michelle og guttene i årene som kommer. 

Du kan også melde inn ditt barn i en av disse fantastiske klubbene, eller om du har lyst å være med selv og er under 18 år, må du ha tillatelse fra foresatt. Om det ikke er hest eller fotball du brenner for, så finnes det også en magisk jente-pakke som kommer hjem i postkassen. Man bestemmer selv hvilke pakker man vil ha og hvor ofte. Girl it har faktisk hjulpet mange barn til å finne leseglede, med bøker tilpasset hver enkelt medlems alder! 

Bestill Penny - Heste medlemskap HER! ♦ Bestill Kickerz - Fotball medlemskap HER! ♦ Bestill Girl It - Jente-pakke medlemskapet HER! 

TOP 5 TING SOM IRRITERER MEG!

1) Tullinger på nett - Det er vell ingen tvil om at det finnes mange tullinger med sterke meninger på nett. Det er heller ingen hemmelighet at jeg utsettes for en god del av disse, og noen av de vil sikkert representere på dette innlegget også. Jeg må ærlig innrømme at jeg ofte lar meg irritere og provosere av det som lires ut av mennesker som ikke aner hva de snakker om. Det er mennesker som irriterer meg, men sjeldent sårer meg. Likevell fortjener de en soleklar førsteplass på listen over ting som irriterer meg.

2) Jan - Som de fleste andre i et parforhold så elsker jeg samboeren min. Samtidig er det vell ingen andre enkeltmennesker som kan irritere meg mer en han. Jan elsker å provosere, og han elsker å være en skøyer, men kunne nok vært en smule mer nøye med situasjonene han velger å bruke som humoristiske. Men ja, han har fint gjort seg fortjent til sølvmedalje i kåringen "Top 5 Ting som irriterer meg".

3) Katter - Sorry altså, men katter har jeg virkelig ikke mye til overs for. De lukter vondt, de røyter, de drar rundt med mus, og de bæsjer der det passer dem. Jeg tror min misnøye ovenfor katter er gjensidig også, for er det en type dyr som stadig gjør fra seg i hagen vår så er det katter. Jeg har vell bare en ting til felles med katter, og det er at vi begge hater mus. Bronse til Norges mest populære husdyr der altså. 

4) Rot - Akkurat dette punktet føler jeg går litt hånd i hanske med punkt nr.2. Jeg har helt siden jeg var liten vært veldig opptatt av å holde ting ryddig og ordentlig til en hver tid. Jan er blitt bedre siden jeg traff han, men fortsatt ender tomme doruller aldri opp i søppelet. Og der ligger vell mye av grunnen til at rot ender opp med en hederlig fjerdeplass, det er de SMÅ tingene som virkelig irriterer meg.

5) Folk som tar feil - Jeg ser på meg selv til en mester til å diskutere, og her hjemme diskuterer vi oftes de helt små problemene. Det kan for eksempel være en diskujon på hvem som har mistet begge visakortene. I sånne diskusjoner er det alltid èn som har helt feil, og èn som har helt rett. Derfor irriterer jeg meg over mennesker som diskuterer noe som ikke er å diskutere, i saker som enten er rett eller galt. Og ofte finner jeg slike mennesker i kommentarfelt rundt forbi, og enda oftere i kommentarfeltene knyttet til meg. Der man gjerne diskuterer et tema som man umulig kan ha greie på. 

BOKEN MIN ER EN SELVBIOGRAFI, BOKEN ER MEG

I går brukte jeg hele kvelden min på noe jeg aldri trodde jeg ville gjøre. Jeg leste gjennom 72 nye sider av min egen bok. Det er mye som må endres på, og mye små feil i teksten som enda skal rettes opp. Det er et utrolig gøy prosjekt, og noe helt nytt for min del. Jeg trodde aldri jeg ville få denne muligheten, og nå sitter jeg her og skal gi ut min egen bok allerede til høsten! Jeg gleder meg skikkelig, men kjenner selvsagt på en følelse av usikkerhet. En følelse av å gi ut noe nytt, hvordan vil det bli tatt i mot, hva vil følgerne mine tenke. Jeg kommer til å nå både dere som daglig følger livet på bloggen, men også en helt ny arena. 

Noen ganger tenker jeg at oppmerksomheten min er ufortjent, mens i går når jeg satt å leste gjennom side på side, så kjente jeg på en enorm stolthet. Jeg følte jeg hadde skapt noe. Det er lettere å være stolt over et forfatter-yrke, og selvskrevet bok, enn å være en blogger, selv hvor mye jeg skriver hver eneste dag. Det vil aldri bli det samme. Jeg er derfor enormt stolt over dette prosjektet, og at jeg, får min sjanse her i livet til å skrive min egen bok. Jeg gleder meg til å vise den frem til dere. 

Det er mye som står i boken, ting og hendelser, og ikke minst beskrivelser og tanker som aldri klarer å komme frem på en blogg. Det blir ekte og veldig lett å forstå alt. På bloggen er det lett for meg å skrive ting mellom linjene, gjøre det spennende og la dere lure litt på hva som egentlig har skjedd, mens i boken står alt svart på hvitt. Det er ikke mulig å misforstå. Dette er den jeg var, den som gjorde meg til den personen jeg er i dag, og ikke minst dette er jo fremdeles den personen jeg er. Jeg er Anna Rasmussen, på godt, og på vondt. 

7 ROMATISKE TING Å GJØRE MED KJÆRESTEN!

Alle forhold bærer preg av oppturer og nedturer. Men er det en ting vi absolutt bør passe på, så er det å sette av tid til forskjellige aktiviteter sammen, uansett om man har vært sammen 1 uke, 1, 10 eller 50 år. Her kommer syv forskjellige tips til aktiviteter du kan gjøre sammen med den du er glad i.

1. Det enkle er ofte det beste, og hverdagsromantikk er ekte romantikk. Slå av mobiler en kveld, finn frem noen stearinlys, jordbær, smeltet sjokolade, noe godt å drikke, og ikke minst en skikkelig god film.

2. Sett av en kveld og ta med kjæresten ut på favorittrestauranten deres, nyt god mat og drikke, og overøs hverandre med komplimenter.

3. Roadtrip. En av de tingene som meg og Jan liker best er lange turer i bil. Turer uten mål og mening. En perfekt måte å bli skikkelig godt kjent på, og kanskje spesielt bra for par som ikke har vært sammen så lenge. Eventuelt kan dere også sjekke inn på et behagelig hotell, eller finne en fin restaurant.

4. Spaweekend. Et litt dyrere alternativ. Unn dere et weekendopphold på spahotell, skjem hverandre bort med god mat og drikke, og nyt hverandres selskap. Bestill mat opp på rommet, og bruk minst mulig energi på andre ting enn hverandre.

5. Lag mat sammen. Slå av lysene, tenn stearinlys og lag favorittretten deres sammen. Eventuelt utfordre hverandre til å lage retter dere ikke har laget før. Legg sjelen i hvordan maten danderes på tallerkenen.

6. Shoppinghelg i London. Book fly og hotell til en storby dere liker, bruk tid på hverandres interesser og engasjer dere i hverandres interesser. Det kan for eksempel være Londontur med shopping på fredagen og fotballkamp på lørdagen?

7. Finn frem et spill eller noe dere kanskje hadde til felles i barndommen, utfordre hverandre i SingStar, Bobble Trouble eller Mario Kart?

EN LETTERE KROPP!

Det er vell ingen hemmelighet at 2016 ble et år med mye dramatikk for min del, ei heller startet 2017 på den måten jeg hadde håpet på. Men akkurat nå de siste ukene føles kroppen veldig mye lettere. Jeg tror jeg har blitt flinkere til å ta vare på meg selv den siste tiden, og føler for første gang på en god stund at ting går ganske bra! Bank i bordet. Her hjemme er vi i gang med en ny dag, og veldig klare for helg! Helg føles virkelig ut som helg for tiden, og vi er godt i gang med å planlegge denne helgens aktiviteter. Kanskje rekker vi en dag i dyreparken i løpet av helgen, og ellers vet jeg at Jan og William skal se en del fotballkamper på TV.

Tiden går så utrolig fort akkurat nå, og vips så er Lucas 6 måneder allerede på mandag! Akkurat det føles ganske ekstremt å tenke på.. Håper alle får en fin fredag, og at du gleder deg like mye til helgen som meg!

ENDA EN HEMMELIGHET KAN RØPES!

I år føler jeg at hemmelighet på hemmelighet kommer frem på bloggen. Eller ting jeg har måtte holde hemmelig en stund i alle fall. Nå kan jeg endelig røpe at jeg er med i enda en sesong av Bloggerne! Bloggerne sesong 7 kommer på tv til høsten, og da får dere se enda en sesong med meg og gjengen min. Den sesongen som kommer, vil bli en sesong som dere kommer enda litt tettere på mitt liv enn tidligere, og en sesong der dere for første gang får et større bilde av hvem jeg som person er, og ikke bare som mamma. 

Selvsagt skal barna og familielivet også komme frem, men sesong 6 som viser sin siste episode av sesongen i kveld, har det vært en sesong som jeg har vært veldig ilte med på. Og det som har blitt vist av meg i sesongen er kun rolig og sammen med familien. Dette er grunnet en lang graviditet, med lite muligheter for filming. Den sesongen som skal vises til høsten har vi allerede filmet mye mer av meg til, enn hele sist sesong, og vi er langt i fra ferdig med filmingen, så den kommende sesongen blir gull! 

Jeg kan innrømme at sesong 7 som vises på tv til høsten, blir den beste sesongen av meg så langt. Det ville komme tydelig frem hvem jeg er, som menneske, og person. Det vil bli dramatikk, romantikk, latter og glede, men også noen svake øyeblikk. Det vil bli overraskelser på overraskelser, og jeg kjenner jeg gleder med allerede til å se den nye sesongen på tv-skjermen. Jeg kan love dere en sesong av meg som ikke kommer til å bli kjedelig! 

BRYLLUPSINVITASJONENE

Denne uken er vi i full gang med å lage bryllupsinvitasjoner. Vi har tenkt hele uken på hvordan vi ønsker å ha dem, og skal få oversendt noen eksemplarer på mail av bryllups-planleggerne våre i løpet av dagen/morgendagen. Jeg kjenner jeg syns det er så gøy å være i gang med forberedelsene. Ettersom at vi skal ha bryllup i utlandet, trenger vi å sende ut en Save The Date, før vi sender ut de ordentlige innbydelsene. Disse to skal sendes ut med noen måneders mellomrom, men Save The Date skal allerede sendes ut 12-9 måneder før bryllupet, så dette skjer jo allerede til sommeren.

Jeg var egentlig veldig usikker på hvor tidlig det er mulig å sende ut de forskjellige innbydelsene, og fikk et tydelig svar på at det ikke kan skje for tidlig. Når det skal være i utlandet så krever det en del mer planlegging for gjestene, enn om det skulle vært et bryllup her i Norge et sted. Jeg syns det er så spennende å tenke på at vi faktisk er i gang nå. Alle som skal komme i bryllupet vet jo at det er et bryllup på gang sommeren 2018, og de nærmeste har også fått vite datoen. Så jeg tenker det er bare gøy både for vår del, og gjestene, å få en liten bekreftelse på dato, og at de må holde av dagen/helgen. 

Både Jan og meg har sett en invitasjon som vi begge elsket, så kjenner jeg oss rett, så går vi for det første vi faller for. Men hvem vet, plutselig er det noe vi liker bedre av de eksemplarene som vi får tilsendt i løpet av kort tid. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å se gjennom de sammen med Jan, og finne den perfekte bryllupsinvitasjonen for oss. Neste skritt etter vi har funnet ut hvordan invitasjonen skal se ut, er jo å finne ut hva vi ønsker å skrive, og hvordan vi ønsker å skrive i selve hovedteksten. Det har vi nemlig ikke tenkt så mye på enda. 

Jeg tenker at det må være en typisk oss tekst i innholdet, som får frem de to personlighetene vi har, som familie,venner og bekjente kan kjenne igjen. Jeg vil si at vi er over middels glad i å vise følelser, og om dette på noen som helst måte kan komme frem i innbydelsen, så hadde jeg vært veldig fornøyd. Jeg syns det er viktig å få frem ros til hverandre, men også de som innbydelsen skal ut til. For meg er både Save The Date og Innbydelsen til bryllupet en veldig stor og viktig del av hele bryllupet, som også viser gjestene litt hvordan bryllupet vårt skal være! 

JEG MERKER AT JEG ER BLITT BORTSKJEMT

sponset

I en aktiv og travel hverdag med tre barn er det mange enkle faktorer som må klaffe for at hverdagen skal fungere best mulig. Det er de helt små tingene, som ofte kan gjøre store forskjeller for hvordan dagene oppleves både for store og små. Alt handler egentlig bare om å bruke den tiden man har til rådighet best mulig, og unngå stress og unødvendige komplikasjoner. Et eksempel på en liten ting med store forskjeller kan faktisk være bleier!

To bleiebarn krever en del planlegging og tilrettelegging, og bleier kan også være en del arbeid i løpet av en dag. Ikke fordi det nødvendigvis tar så mye tid, men fordi det må skiftes så mange ganger i løpet av en dag, og det må tas med i planlegging ved utflukter og aktiviteter. Både i barnehagen, på fritidsaktiviteter, skiturer og på utflukter trenger barna en bleie som både gir dem komfort og fleksibilitet til å gjøre de aktivitetene de ønsker, i tillegg til at de trenger en bleie du kan stole på. En bleie som stadig vekk sklir eller lekker gjør hverdagen mye mer stressende både for barn og foreldre, og gir unødvendig mye ekstraarbeid med nye skift og tøyvask.

Libero Touch er bleien vi har brukt siden jeg kom hjem fra Kypros desember 2015. Jeg husker jeg gledet meg til å teste denne ut! Etter et halvt år med bleie-kjøp i utlandet, fikk jeg virkelig sett hvordan andre bleier faktisk er. Nå merker jeg er blitt skikkelig bortskjemt med å slippe lekkasje fra bleiene hver eneste natt, slik som dessverre fort ble et problem nede på Kypros. 

Libero sin fantastiske Touch bleie, er den mykeste bleien de noensinne har produsert. Bleiene er laget i skånsomt materiale som puster, og holder overflaten tørr og bommullsmyk mot barnets hud. Les mer om Libero Touch og hva foreldrene i Norden synes om bleien HER! Selv har jeg sverget til Libero Touch siden den ble lansert, og gav tidlig Jan klare instrukser på at det er denne bleien som gjelder.

Min erfaring er at Libero Touch er den desidert mest komfortable bleien på makedet. Den har den beste passformen på markedet, og er den mest lekkasjesikre bleien jeg noen gang har testet. Jeg er så heldig at jeg nå er i gang med et langvarig samarbeid med nettopp Libero, og gleder meg til å holde dere oppdatert på nyheter og erfaringer jeg får i tiden fremover.

HVA SKJEDDE MED MEG OG PARADISE AMIR?

Er det en ting jeg har fortalt min begeistring for tidligere så er det Paradise Hotel. Et program jeg har vært fast tilhenger av de siste årene, og som jeg ivrig følger med på hver kveld i ukedagene. Etter at jeg senere ble kjent med Amir ble jeg helt oppslukt i programmet, og har vell egentlig fått med meg hver eneste episode siden den gang. Jeg tror jeg faktisk tidligere også har snakket om at jeg kunne likt et opphold der, men den tanken har jeg heldigvis lagt fra meg de siste årene. Selv om jeg må innrømme at jeg muligens hadde vunnet hele greien.

Jeg ble kjent med Amir etter hans sitt opphold inne på hotellet i 2013. Vi var etter dette vært veldig gode venner, som hang mye sammen ettersom at vi begge to bodde i Stavanger på det tidspunktet. Han har vært avbildet mye på bloggen de siste årene, før det tok en brå slutt, da vi begge flyttet fra byen i hver vår retning. Jeg har fått en del spørsmål i ettertid, hva som egentlig skjedde med oss, men det har liksom ikke vært naturlig å ta opp tema, svaret er veldig enkelt. Vi er selvsagt venner fremdeles, men bor i to helt forskjellige byer.

Heldigvis er Jan også en ivrig Paradise fan, selv om han kanskje ikke er den som snakker høyest om det. Men fakta er at vi begge sitter klistret på Viaplay stort sett hver kveld! Jeg sitter samtidig med en følelse av at det kanskje ikke er trebarnsforeldre som er Paradise Hotels kjerne-målgruppe, og hverken meg eller Jan klarer helt sette ord på hva det er som er så spennende med programmet. Likevel tørr ingen av oss sjekke nettavisene på morgenen, før vi har sett episoden som det skrives om.

Alt i alt er det mange programmet jeg kunne tenkt meg å deltatt i, men akkurat Paradise Hotell blir nok ikke akkurat med det første. Om ikke de lanserer en Paradise Hotel Mums da? 

DETTE VAR HELE POGRAMMET FOR I OVERRASKELSEN TIL JAN!

På fredag overrasket jeg Jan med en stor dag, som kun skulle handle om han. Han hadde bursdag for to uker siden, og i den forbindelse ville jeg overraske han, og gi han en dag som jeg ikke kan gi han til vanlig. Nemlig samle alle venner av han, og ha det skikkelig gøy. Jeg visste jeg måtte planlegge godt for å klare å holde dette hemmelig for Jan. Og tro det eller ei, så klarte jeg det faktisk. Alt startet med at jeg fortale om at vi skulle bli filmet til helgen. Dette er helt normalt  for oss, så Jan tenkte selvsagt ikke noe mer på det. Så måtte jeg planlegge barnevakt, og hvordan vi lurte Jan til det, kan du lese mer om HER!

Jeg visste jeg trengte mye tid alene på fredag, og trengte derfor å finne på en aktivitet vi kunne filme, som krevde at Jan måtte en lang tur på butikken, samt var opptatt når han kom hjem igjen. Jeg tenkte derfor å jobbe ute i hagen var en perfekt løsning på dette. Når vi hadde jobbet en stund, så gikk jeg inn å hentet et skjerf som jeg brukte til bind for øyene. Jeg spurte om Jan var klar for et lite eksperiment, og tok på han bind for øyene ute i hagen. 

Jeg førte han deretter inn i gangen, byttet sko på han, tok mobilen fra han, ga han en brus, og fikk matet han litt hurtig med et polabrød. Jeg visste jo vi skulle drikke, og i alle fall trengte noe i magen før vi gikk ut dørene. Så ventet en bestilt taxi utenfor huset. Vi satte oss i denne, mens jeg var så slem og hintet Jan i alle retninger, for å ikke forstå noe av hva eller hvor vi skulle. Vi kjørte forbi Kristiansand, og utover mot Sørlandsparken hvor vi skulle møte de andre. Når vi nesten var fremme, ba jeg sjåføren kjøre en liten tur til dyreparken først, bare for å tulle en liten runde med Jan.

Vi stanset på den ene parkeringsplassen i dyreparken, og jeg spurte Jan om han var klar til å kjenne på noe. Han begynte å bli livredd, selv om det var et tregjerde han skulle ta på. Han tok på et tregjerde, og en ledning, så gikk vi to ganger rundt et tre, før vi satte oss i bilen og kjørte videre. Da vi kom frem og inn i hallen, så måtte jeg skifte tøy på Jan. En hel vennegjeng sto og ventet inne på kunstgress banen for å overraske Jan med en god runde med boblefotball og noen shots. 

Vi koste oss en god stund, før jeg sa Jan måtte si hade til vennene sine. De gikk, og vi ble igjen på banen en liten stund. Vi hadde det kjempegøy, men det var først når vi var igjen der alene, at Jan sine følelser og ikke minst alkoholen kikket inn. Han ante ingenting videre om at vi skulle noe mer. Jeg tok på han bind for øynene igjen, før jeg førte ham ut av hallen og inn i en taxi, vi var nå på vei til hotellet jeg hadde fikset klart til kvelden. Vi kom oss inn på hotellrommet på Hotel Ernst i Kristiansand sentrum, i den fantastiske suiten på to etasjer. 

Jeg hadde også satt fra Jan sin favoritt champagne, Ace Of Spades, som var det første han fikk se når han fikk av seg bindet for øynene på hotellrommet. Nå skulle vi ha litt tid på å dusje, hvile, spise noe mat, og ikke minst stelle oss igjen til kvelden. De to timene på hotellrommet var virkelig viktig, for vår del, som aldri drikker, men også Jan som allerede hadde fått så mange inntrykk på en helt vanlig fredag. Han fikk på seg bind for øyene igjen, denne gangen sa jeg at dette var siste gang. 

Med bind for øyene fikk jeg både kledd opp han, og meg selv for kvelden. Jeg tok han deretter med meg ut i gatene i Kristiansand sentrum, og nedover mot Bankkjelleren, som alle vennene hans sto klar for å overraske han. Ettersom Jan har vært på dette lokalet tidligere, tenkte vi han ville kunne kjenne seg igjen, gjennom den vanlige inngangen. Vi brukte derfor bakdøren, og følgte han inn fra en side han ikke visste var mulig i dette lokalet. Han visste med andre ord ikke hvor vi var, og begynte å spørre meg om det var slanger her, haha. 

Vi fikk plassert han med ryggen til, på riktig plass, før jeg sa at jeg skulle telle til tre, så kunne han ta av seg bindet foran øyene. I det jeg sa tre spratt det opp med konfetti, og Jan snudde seg rundt og fikk sett enda flere av sine gode venner enn de som hadde vært med på boblefotballen tidligere på dagen. Han var så glad, og det var veldig tydelig at han koste seg denne kvelden, og var veldig fornøyd med hele overraskelsen. Jeg må innrømme selv at dette har vært den beste kvelden på veldig lenge, og at jeg er veldig glad for at jeg klarte å stelle i stand dette. Så er jeg evig takknemlig til alle som har bidratt med å få kvelden til å bli perfekt! 

Les Jan sine tanker etter den store dagen HER!

MITT LIVS STØRSTE SJOKK!

Wow, for en helg det har vært. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte dette, men ting tok plutselig helt av på Fredag. Vi holdt på med helt vanlig hagearbeid her hjemme fredag ettermiddag, da jeg plutselig fikk bind for øynene. Jeg fikk et polarbrød i kjeften, før jeg sammen med Anna ble satt i en bil, uten og ane hvor den skulle ta meg. Jeg måtte ut av bilen flere ganger for å kjenne på gjenstander, som jeg da ikke hadde noen peiling på hva kunne være. Jeg viste jo da heller ikke om vi var på vei vestover mot Stavanger, eller østover mot Oslo.

Etter en stund stoppet vi, og jeg ble geleidet blind inn i en bygning, der jeg til slutt skulle ta av meg bindet og endelig se dagslys. Foran meg stod en hel gjeng av mine nærmeste kamerater klare for å spille boblefotball med meg, en gjeng som hadde reist fra blant annet Stavanger og Oslo, bare for denne dagen med meg. Der og da gikk jeg inn i en slags sjokktilstand, og hadde egentlig store problemer med å gi fra meg den reaksjonen jeg hadde ønsket. Litt på samme måte som jeg følte det da Anna viste meg graviditetstesten med Lucas.

Vi spilte en del kamper før alle dro igjen, samtidig som at jeg egentlig var blitt litt brisen etter å ha blitt overøst med shots innimellom kampene. Jeg var egentlig forberedt på å dra hjem sammen med Anna, da jeg fikk bind for øynene på nytt. Igjen ble jeg ført inn i en bil, og da jeg fikk ta det av igjen stod jeg midt i en to-etasjer suite, med favorittchampagnen min på kjøl. Sammen med min kjære fikk vi noen timer der vi ble servert mat på rommet, og slappet litt av. Jeg var igjen klar for å avslutte dagen, men fikk på nytt på meg bind for øynene.

Jeg ble ført ut av hotellet og langs gatene i Kristiansand, før et av mitt livs største sjokk møtte meg. Anna hadde fikset en egen nattklubb med 25 av mine nærmeste til stedet. Det ble både god drikke, middag, dessert, taler og sang utover hele natten. Og ting har vell enda ikke gått helt opp for meg. Jeg ante virkelig null og niks om noe som helst av dette, og er fortsatt helt i sjokk. Jeg hadde min beste kveld på veldig lenge, og er så takknemlig for samtidlige som har involvert seg i dagen på forskjellige måter.

Og ikke minst, er jeg evig takknemlig for alt Anna klarte å stelle i stand. For dette hadde jeg virkelig ikke forventet! Så tusen, tusen takk til alle som kom, og tusen, tusen takk til den mest fantastiske jenten jeg noensinne kunne drømt om. For som flere sa i sine taler denne kvelden: "At en liten gutt fra Søgne skal kapre Norges største blogger kan umulig være riktig. Hun er jo alt for fin for deg!" Tusen, tusen takk Anna, ingen har noensinne stelt i stand noe liknende for meg, og den kvelden betydde utrolig mye for meg.

Jan

ET INNLEGG JEG ALDRI TRODDE JEG VILLE SKRIVE

reklame

Nå skal jeg faktisk skrive et innlegg som jeg aldri trodde jeg kom til å skrive om. Et innlegg om noe jeg har slitt med de siste årene. Om noe jeg har hatt lyst til, men liksom ikke helt fått til. Nemlig trening. Det er vell ingen hemmelighet at jeg ikke er et typisk yoga-menneske, jeg er ikke en typisk jente som liker å tilbringe tid liggende på en matte, jeg skulle gjerne ønske at jeg likte det, men det er ikke helt min greie.

Derfor har jeg følt at trening ikke helt ligger for meg, samtidig som jeg har kjent på kroppen at jeg virkelig trenger litt skikkelig aktivitet. De siste ukene har det faktisk begynt å løsne, og jeg har funnet noen øvelser som passer meg veldig bra, og som får ut energien min på en måte som jeg faktisk synes er gøy! De øvelsene skal jeg fortelle mer om en annen dag! Men akkurat nå håper jeg at akkurat du som kjenner deg igjen i noe av det jeg har slitt med, blir med og faktisk gjør noe med det! Det passer nemlig veldig bra, med tanke på at min favoritt treningspartner, GetInspired.no er i gang med sitt Mid Season Salg!

 Hos Get inspired kan du akkurat nå kan shoppe hundrevis av favoritter med inntil 60% rabatt. Jeg har forelsket meg helt i Kari Traa Tightsen jeg har på meg på bildene, den er blant favorittene i salget, og du sparer 40% på den HER! Mid Season Salget er perfekt for alle som ønsker å kickstarte vårens trening med det beste og fresheste utstyret, hele deres Mid Season Salg finner du HER!

EN LØSNING SOM FUNGERER FOR DE FLESTE TYPE FAMILIER!

sponset

Det er ingen tvil om at en hverdag med barn kan by på mange utfordringer, og jeg tror de fleste vet at et liv med barn krever en del planlegging for at dagene skal gå rundt. En av de mest kritiske fasene i hverdagen vår er tiden rett etter barnehagen, med slitne barnehagebarn og middagslaging som må håndteres samtidig. Her i huset er vi glad i mat alle sammen, og både store og små setter pris på nye smaker og litt spennende middager. Men spennende middager og nye smaker tar dessverre veldig ofte alt for lang tid. Etter litt leting fant vi en løsning som har fungert utrolig bra for oss denne uken. Nyheten Adams Ekspress Familie inneholder nemlig sunne, gode, og barnevennlige middager på under 20 minutter! Nederst i innlegget finner du en rabattkode du kan bruke! 

Kassen har i tillegg lite oppvaks-garanti, Adam kutter nemligråvarene på forhånd slik at du kan kutte stress, mas og oppvask i en hektisk hverdag. Gårsdagens middag ble Kyllingbiff med ovnsbakte småpoteter, soppsaus og cherrytomat-salat. En enkel rett, som er ferdig på 20 minutter, og som er proppet med gode smaker for store og små. Akkurat nå får du som leser 50% på første levering av din favorittkasse! Bruk rabattkode: BLOGG_ANNA eller klikk HER! Bestiller du i dag får du i tillegg med en gratis velkomstgave fra Le Creuset til en verdi av 239,-! 

I tillegg lanserer akkurat nå Adams Matkasse to Mexikanske nyheter! Nemlig Adams Tex Mex-kasse, i tillegg til Adams Mexican Street Food! Tex Mex-kassen inneholder et smakfullt måltid for hele familien, og rullerer hver uke mellom Adams Taco, Adams Fajitas og Adams Quesadillas. Middagene er for fire personer, men passer også perfekt for to personer, restene kan du jo for eksempel ta med som deilig lunsj på jobb! Adams Tex Mex-kasse bestiller du HER!

Adams Mexican Street Food inneholder et skikkelig Mexicansk måltid, med skikkelige Mexicanske smaker for hele familien. Passer perfekt for deg som ønsker den ekte smaken av Mexico. Her er middagen den samme hver uke, og er beregnet på fire personer. Samtidig som denne også er fin for to personer som ønsker å ha litt ekstra igjen til rester eller lunsj. Adams Mexican Street Food bestiller du HER!

JEG HAR ALDRI LØYET SÅ MYE FOR NOEN, SOM JEG HAR FOR JAN!

Det har føltes veldig vanskelig og rart å måtte lyve til Jan i så mange måneder. Jeg vil tro at det sies at man aldri skal måtte lyve, og det er jeg for såvidt veldig enig i. Jeg er vel den type menneske som heller vil fortelle sannheten, selv om jeg har gjort noe dumt, for å slippe å lyve. Sannheten er som regel best uansett hvordan man vrir og vender på en situasjon. Likevel følte jeg at jeg måtte lyve disse månedene. Jeg måtte lyve for å gi Jan en overraskelse han virkelig fortjente, en dag som kun skulle handle om han. 

Jeg har sagt mye, og hindret ham i og se hvem jeg fikk meldinger og mail fra. Jeg har brukt så mye tid jeg bare kan borte fra Jan, for å kunne få tid til å planlegge den store dagen hans. Jeg har hatt dårlig samvittighet, likevel så viste jeg at jeg ville bli tilgitt. Det føles utrolig dumt å stå å lyve Jan i ansiktet, snakke usant, og gjort det på en måte som har vært så bra at Jan ikke ante noen ting. Jeg klarte å holde masken, helt til jeg følte at Jan trodde jeg skulle ha manne-besøk her på torsdagskveld.

Jeg hadde sagt at Jan kunne få litt alenetid etter at barna var i seng, og derfor skulle han ut av huset etter at barna var i seng på torsdag. Jeg sa at han kunne dra i 19.30 tiden, for da var alle i seng. Ti minutter på halv, begynte jeg å bli rimelig stresset, og fikk litt hastverk med å få han ut dørene før min venninne kom innom for å hente noe til den store kvelden. Jan skjønte at det var noen som skulle komme, selv om jeg sto og sa at det ikke var det. Jeg fikk til slutt så dårlig samvittighet at jeg sa «Jo, okey, det er noen som kommer» og sa at jeg skulle sende han en snapp med bilde av oss når hun kom, mest for min egen del.

Han skjønte ingenting om hvorfor jeg var så rar på at hun skulle komme innom, men tenkte ikke noe mer over dette. Så var det heldigvis ikke så lenge til jeg kunne fortelle ham hvorfor, og hva som egentlig ble gjort torsdagskveld mens han måtte ut av huset. Det var også en litt på kanten episode som ble lagt opp for å få barnevakt før overraskelsen. Der måtte jeg og mammaen til Jan legge en skikkelig plan, for å få henne til å passe Lucas, før Jan viste noe. For de to eldste var jo enkelt, med tanke på at de bare skulle bli hentet i barnehagen av henne.

Jeg fikk derfor Bestemor til å sende Jan en helt vanlig melding om at hun hadde fri på fredag, og om hun kunne få låne med seg Lucas på en trilletur. Jan viste selvsagt meldingen til meg med en gang, og spurte meg hva planene for dagen var. Jeg sa at det er helt topp om hun kan ha Lucas en liten runde, for vi skal jo filme. Jeg sa også at han måtte fortelle henne om filmingen, selv om jeg visste godt at hun viste om det. Tanken min bak det, var sånn at hun ikke plutselig skulle røpe noe om at hun visste vi filmet, for det hadde vi jo ikke fortalt henne, trodde han. 

Det har vært mye frem og tilbake, og jeg har vært alt for flink til å skjule ting for Jan. Jeg må også si at jeg er meget imponert over alle tankene og ideene mine som har kommet underveis. Jeg har funnet ut at jeg elsker å planlegge og overraske, så Jan vet aldri når dette kan skjer igjen. Det er første gang jeg overrasker noen på denne måten, og når dagen er over, og vi har opplevd den store kvelden som jeg har holdt hemmelig så lenge, så føles det så utrolig verdt alle ting jeg har måtte lyve om. Det har jeg forstått på Jan at han var helt enig i! 

BILDER FRA DEN STORE OVERRASKELSEN!

I går overrasket jeg Jan med en stor feiring dagen gjennom. Jeg gleder meg til å fortelle dere mer om hele dagen og opplegget men nå tenkte jeg først og dele noen bilder fra den fantastisk vellykket kvelden vi fikk. Jeg har hatt det utrolig gøy, og jeg vet at Jan har storkost seg. Han ble veldig overrasket, og har ikke sett denne komme, så det var veldig gøy. Det har vært utrolig vanskelig å holde dette hemmelig for Jan så lenge, men jeg forteller mer om dette senere. Ønsker alle sammen en superfin helg videre! 














VIDEO: FRIERIET 21.FEBRUAR 2017

Jeg har gledet meg veldig til å dele denne video. Denne kvelden, og dette øyeblikket vil vi huske så lenge vi lever, og det føles fantastisk å kunne dele et så stort øyeblikk med andre rundt oss, både kjente og følgere. 21.februar 2017, ble jeg forlovet med mannen i mitt liv, og han jeg har tenkt å leve resten av mitt liv sammen med. Lenge leve kjærligheten. Det har vært en del spørsmål rundt når bryllupet skal være, vi har bestemt oss for å ha drømme-bryllupet vårt sommeren 2018! Videoen av frieriet finner du HER! 

OMG, SER DERE HVEM LUCAS LIGNER PÅ?!

For første gang i går kveld, gikk Jan og meg gjennom babybilder, og reagerte egentlig veldig sterkt på at vi har veldig lite babybilder av minsten, enn hva jeg har tatt av både William og Michelle gjennom baby-månedene. Vi så gjennom mange fine babybilder av barna, og syns begge to at Lucas og Michelle var veldig like. Helt til vi plutselig kom over ett bilde av meg som fem måneder gammel. Ser dere det vi ser? Lucas er kliss lik på mammaen sin, med samme hårfeste, ører,  bollekinn, nese, munn og ikke minst øyne!

SLIK FÅR DU TYPEN TIL Å BLI ROMANTISK!

I dag tidlig fikk Anna en henvendelse på Facebooksiden sin med spørsmål om tips til hvordan man får typen til å være i det minste en smule romantisk. Anna tok det opp med meg, og vi kom frem til en rask konklusjon. Jeg tror nemlig alle menn har en romantisk side, men at mange er usikre og redde for å vise den. Mest av alt tror jeg menn påvirkes av filmer og idealer som man selv tror man må leve opp til. I filmer og serier ser du menn som gir bort biler, dyr kunst eller designervesker. Og ut i fra det tror jeg det skapes et bilde av at det å være romantisk krever en enorm lommebok.

Mitt beste tips som mann/ungfugl må være å faktisk snakke med typen din om romantikk. Skape et tydelig bilde slik at han forstår at det ofte er de helt små tingene som betyr mest i et parforhold. Det er ikke prislappen som vurderes når en overraskelse gis bort, men innsatsen som er lagt bak den. Og den trenger heller ikke nødvendigvis være stor. Det kan for eksempel være noe så enkelt som å ta med seg en bukett roser neste gang man er på en dagligvarebutikk, det kan være å overraske med middag en dag, eller noe så lite som å re opp sengen.

I går gav jeg Anna blomster til flere tusen kroner, jeg lagde middag, og jeg redde opp sengen. At jeg redde opp sengen var det som påvirket henne mest. Ikke fordi at det akkurat krevde noen stor innsats, men hun visste veldig godt at jeg kun gjorde det for å gjøre henne glad. At for meg så betyr en oppredd seng svært lite, men jeg vet det betyr noe for henne. Derfor gjorde jeg det.

Altså, jeg tror alle menn har et romantisk gen i seg. Noen tenker stort, andre tenker smått, men du som partner må få typen din til å forstå at det ikke kreves så mye! Felles for de fleste forhold er jo at man setter pris på den man er sammen med, men av og til tror jeg mange er redde og usikre på hvordan de selv kan vise det. Er du sammen med en typisk manne-mann som aldri snakker om følelser, er det mest sannsynlig på grunn av at det er et tema som gjør han usikker. Han er trygg i rollen som machomann, derfor forholder han seg til den rollen. Din jobb er å ufarliggjøre det å være romantisk, slik at han tørr å gå ut av komfortsonen sin.

Alle mennesker kan spille en rolle, men å gå ut av rollen er det som krever mot. Prøv å hjelp han litt ut av den rollen, så skal du få se underverker.

Jan

ET MORGENSJOKK!

sponset

I dag fikk jeg faktisk et lite sjokk da jeg våknet. Tenk at det bare er et par måneder før sommeren står for dør! Jeg tror de fleste som leser bloggen min vet at jeg er et typisk sommermenneske, som bare elsker god varme og en brun kropp. Dessverre er sommeren i Norge så kort at man knapt rekker å få brunfarge før sommeren plutselig er over i slutten av august. Løsningen for meg tidligere har vært Betakaroten, og jeg er veldig glad for å kunne fortelle at jeg akkurat har startet å bruke produktene igjen fra Good For Me.

Jeg har faktisk akkurat fått første forsending med Betakaroten nå, og har planer om å fortsette med produktet frem til over sommeren i alle fall. For at Betakaroten skal fungere optimalt bør man nemlig starte i god tid før man skal ut i solen, dette slik at huden er best mulig forberedt før du begynner å jobbe med fargen. Noen av fordelene med Betakaroten er at det gir deg en dypere brunfarge, som varer lengre, i tillegg til at dette tilskuddet er kjent for å være svært bra dersom man sliter med soleksem. Betakaroten anbefales å bruke gjennom hele året, for å holde på den fine brunfargen.

Jeg husker at jeg brukte flere produkter fra Good For Me på Kypros det året vi bodde der. Jeg sluttet vel egentlig kun fordi jeg ble gravid. Så nå kjenner jeg virkelig at jeg gleder meg til å få min fine brunfarge tilbake. En sommer uten å tenke på sminke, slik som jeg gjorde da jeg bodde nede i sommerparadiset. Jeg legger med et skikkelig skrytebilde hvordan ansiktet mitt også fikk den fine gyldne fargen etter å bruke Betakaroten gjennom oppholdet mitt nede på Kypros! 

Jeg anbefaler i alle fall alle mine lesere å teste ut Betakaroten fra Good For Me denne sommeren, jeg er sikker på at du blir like fornøyd som meg! Bruk rabattkoden: anna15  når du bestiller, så får du 15% avslag på din bestilling! Sjekk ut tilbudet HER! 

VELKOMMEN TIL VISNING!

I dag er det faktisk visning på huset mitt i Stavanger. Jeg merker jeg er veldig spent på responsen, og håper flest mulig av de som er interessert møter opp på visning i ettermiddag. Visningen er fra 16:30 til 17:30 i dag. Jeg stakk bare innom for å minne dere på visningen, også kommer det et nytt innlegg hvert øyeblikk! Fingers crossed! Hele boligannonsen finner du HER!

VI HAR HOLDT FRIERI-VIDEOEN PRIVAT LENGE NOK!

I dag er det akkurat en måned siden Jan gikk ned på kne under middagen på Kragerø. Tiden går så skrekkelig fort, men likevel fikk Jan tid til å stelle i stand en liten oppmerksomhet rundt denne dagen. Han hadde nemlig fått bestilt en stor og fin bukett med roser til meg. Jeg er så heldig, og elsker dette så lenge det varer. Jeg vet naturlig nok at dette er en liten sky av kjærlighet vi begge lever på akkurat nå, og at denne boblen ikke vil vare evig, selv om kjærligheten ikke tar en slutt. Det er bare å nyte nyforelskelsen mens vi har den! 

Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste, som har funnet en mann med så mange romantiske gener i seg. Selv har jeg egentlig aldri vært noe særlig romantisk av meg, før jeg egentlig traff Jan. Jeg må jo innrømme at jeg trives med å bli behandlet som en prinsesse fra tid til en annen. I løpet av de neste timene eller dagene, skal jeg faktisk dele videoen som ble filmet da Jan fridde. Jeg har gledet meg veldig til å vise den frem til dere, likevel syns jeg det har vært viktig å ha den for oss selv den første tiden, sånn som vi har gjort! 

JEG SMALT HODET MITT I EN LYSKRONE

Det føles utrolig deilig, og veldig rart på samme tid. Nå har vi igjen en ny økt med intens jobbing til boken min, og får egentlig brukt jobb-kontoret mitt! Det føles utrolig deilig, for det var nettopp på grunn av denne boken, at jeg ønsket meg en plass jeg kunne bruke mye tid alene på å jobbe med denne. Jeg har også en person som jeg jobber enormt mye sammen med, for å få denne boken til å bli bra. Vi to har nå sittet i flere timer det siste døgnet på å komme videre. Det føles utrolig deilig å ha en egen plass til å kunne jobbe så intensivt som vi må, for å få denne boken helt perfekt. 

Etter mange timer med jobbing i går, er det klar for enda en økt i dag. I går kveld, etter vi hadde sittet flere timer allerede, var jeg klar for en ny økt, da jeg plutselig klarte å smelle hodet opp i en lysekrone, som knuste i det spissen traff hodet mitt. Jeg fortsatte å jobbe en times tid til, før jeg måtte kutte for dagen, etter at jeg begynte å ble svimmel, trøtt, og fikk skikkelig vondt i hodet. Da jeg kom inn dørene hjemme, måtte jeg selvfølgelig fortelle Jan om uhellet mitt, og han satt i gang en liten hele-sjekk i hodet på meg. 

Jeg hadde fått en kul, og det var flere plasser jeg hadde fått kutt, men ingenting som var alvorlig. Han fant likevel et glassgård i et av kutene, som han heldigvis fikk ut. Haha, dette er bare så typisk meg, at det begynner å bli komisk. De siste dagene har jeg ikke gjort annet enn å skade meg selv, uten vilje vel og merke. I dag klarte jeg å klore meg selv til bods på armen, og dagen før lysekrone-uhellet mitt i går, klarte jeg å kytte meg med kniv. Gjerne jeg må begynne å være litt mer forsiktig? 

LAPPEN!

Etter at jeg kjøpte min andre bil sist uke, har jeg sett flere spørre seg hva jeg skal med bil når jeg ikke har lappen. Fakta er at jeg faktisk er på god vei til å ta førerkort, flere år etter at opplæringen strandet i Stavanger. Jeg kjenner at på en plass som Søgne, så trenger man muligheten for å komme seg frem med bil, på en helt annen måte en det man gjør i storbyer. Her er det rett og slett vanskelig å være sosial uten førerkort, og enkle ting som å gå på butikken krever plutselig veldig mye mer planlegging. I alle fall med tre barn.

På en plass der det nesten tar en time å gå til barnehagen trenger jeg også muligheten til å hente og levere med en bil der det er plass til alle mine. Derfor føles det veldig godt å endelig å kommet i gang igjen! Jeg har faktisk to nye kjøretimer denne uken (onsdag og torsdag), så du er herved advart dersom du skal ferdes i nærområdet rundt Søgne!

DET VAR VONDT Å VISE DERE

I dag er det faktisk bare to dager igjen før visning i Stavanger. Og i dag er bildene av hagen kommet ut! Sist uke fikk vi fagfolk til å fikse skikkelig opp i hagen, og forskjellen på tre dager med arbeid ble enorm. Slik som det så tidligere hadde jeg faktisk vanskelig for å vise til dere. Når jeg kjøpte huset sent i 2015, var hagen/uteområdet kanskje det området jeg hadde størst planer for. Det er nemlig slik at du ikke finner særlig mange eiendommer i Stavanger med så stort uteområde som det vi har i Nestunveien. Derfor var det ikke vanskelig å se for seg at vi kom til å bruke mye tid utendørs i sommermånedene.

Men før vi flyttet fra Stavanger rakk vi aldri å komme så langt at uteområdet fikk blitt prioritert. Derfor var det vondt å se de bildene som først ble lagt ut av hagen. Vi bestemte oss derfor for å hyre inn et selskap som kunne fikse hagen og vise en liten smule av det potensialet den har, men det måtte skje på rekordtid. Derfor føles det fantastisk bra å få vist frem noe av det uteområdet som eiendommen har, slik at flere kan se hvor fantastisk stort og barnevennlig det er.

Alle bildene finner du i annonsen HER!

HVORFOR SKAL VI EGENTLIG GIFTE OSS?

Hvilken forskjell vil det egentlig ha for oss? Vi lever jo allerede det livet som man typisk gjør etter et giftemål. Vi er allerede en etablert storfamilie, og det er jo ingen hemmelighet at meg og Jan elsker hverandre. Nå har vi faktisk snart vært forlovet i en måned allerede, og det er helt utrolig hvor fort tiden går. Vi har enda veldig god tid til å planlegge alt til den store dagen, en veldig stor dag, som markerer at vi skal fortsette å leve det livet vi allerede lever sammen, eller?

Jeg kjenner at for meg så betyr den dagen så veldig mye mer. Helt siden jeg var liten har jeg sett for meg drømmebryllupet, sammen med drømmeprinsen. Jeg har sett for meg den perfekte familien, og det perfekte livet. Bryllupet neste sommer håper jeg blir en dag der jeg virkelig føler at det jeg så for meg som liten, faktisk har blitt virkelighet. Jeg håper det er en dag jeg føler meg god nok, en dag jeg føler at jeg faktisk klarte å skape det jeg drømte om. En skikkelig perfekt familie.

En dag for å feire at jeg faktisk fant drømmeprinsen, en prins som faktisk vil akkurat det samme som meg. En som gir barna den samme kjærligheten som jeg gjør, en som fullfører familien vår. En dag der vi begge bekrefter vår kjærlighet for hverandre, og en gang for alle kan love hverandre all den kjærligheten vi har. 

Jeg skal helt ærlig innrømme at det å gifte seg betyr noe for meg. Det gir meg en slags stolthetsfølelse, en følelse av å ha fullført noe jeg virkelig har drømt om. Mitt liv har vært fylt med alt for mange vanskelige opplevelser, på godt norsk; alt for mye drama. Jeg trenger noe å klamre meg fast til, noe å holde fast i når det blåser som verst. Det har jeg allerede fått, og i det siste året har vi som familie fått bevist det for hverandre, vi står fjellstøtt og overøser hverandre med kjærlighet uansett hvor mye det blåser.

Likevell føler jeg at det å gifte seg fullfører den familiedrømmen jeg alltid har hatt, og jeg kan knapt vente med å få gitt mitt ja, sommeren 2018.

DU KASTER BORT LIVET DITT!

Nå har jeg rukket å bli 24 år. Mange vil fortsatt kalle meg ungdom, selv om jeg på mange måter lever livet til en 40-åring. Jeg tørr påstå at de fleste på min alder bruker hverdagen på studier eller jobb, og kveldene til å gjøre akkurat hva de vil der og da. De fleste på min alder går ut i helgene, og bruker fridager til å sove ekstra lenge. Desember 2015 valgte jeg bort disse tingene, og jeg sitter fortsatt med en følelse av at mange synes synd på meg.

Noen mener fortsatt at jeg kaster bort livet mitt. Jeg kan innrømme at jeg lever et liv som passer de fleste 24-åringer veldig dårlig. Et liv som jeg selv har valgt å leve, som igjen er et valg jeg aldri har har angret et sekund på. Jeg føler det er så lett for mange å svartmale et liv som småbarnsforelder. Trekke frem ting som bleieskift, våkenetter, raserianfall og ingen festing. Fakta er at livet som småbarnsforelder er så skrekkelig mye mer. Det er opplevelser, det er latterkuler, det er mestringsfølelse. Og ikke minst, det er en hverdag fylt med overraskelser og hverdagsgleder.

I dag har jeg brukt søndagen min sammen med William, i Dyreparken. Vi har kost oss maks i dårlig vær, og fått diskutert alt i fra Sjiraffer til Krokodiller. Vi har spist is i regnvær, og hatt allverdens med tid. Vi avsluttet dagen med å gå til innkjøp av en gigantisk grønn krokodillebamse, som har fått det passende navnet "Grønn Dille". 

Mange andre på min alder har brukt søndagen på sofaen, fyllesyke og med en elendig følelse i hele kroppen. Poenget mitt er at jeg elsker livet mitt, og at jeg elsker valget mitt. Ja, det finnes utallige eksempler på at dette livet ikke passer for alle. Og de fleste på min alder vil sikkert fortsatt si at de foretrekker en fyllesyk søndag. Men for meg, så er det absolutt ingenting som slår en søndag med William og "Grønn Dille" i dyreparken.

Jeg kaster ikke bort livet mitt som 24-åring, jeg nyter det til det fulle!

Jan

KASTER BORT TID OG PENGER!

sponset

En ting er helt sikkert, og det er at tid er penger. Tiden er i alle fall noe av det jeg setter mest pris på i livet, samtidig som jeg alt for ofte føler at det er noe som blir tatt fra meg. Jeg tørr ikke tenke på hvor mange timer i løpet av en uke som brukes på å vente. Og for studenter, eller de av dere som bor i storbyer så går det nok enda mer tid til venting. Det kan være venting på bussen, venting på t-banen, venting hos tannlegen eller bare en treg venn som du alltid må vente på. All denne ventingen føles som å kaste bort både tid og penger. 

Felles for all ventingen er at det hadde vært fantastisk å kunne tatt betalt for den tiden, eller i alle fall brukt den til å tjene noen ekstra kroner. Men guess what, det kan du faktisk! Meningstorget gir deg muligheten til å tjene penger og rewards når som helst, og hvor som helst. Jeg har selv brukt de når jeg for eksempel venter på Gardermoen, og det er like enkelt som det høres ut. Hos Meningstorget blir du belønnet for å si din mening, og for å delta i enkle spørreundersøkelser fra forskjellige merkevarer. Det er helt gratis å bli med, og du kan ta akkurat så mange eller få undersøkelser som du har lyst til.

Konseptet fungerer ved at du logger inn og tar undersøkelser når som helst du måtte ønske, for så å bli belønnet for de undersøkelsene du tar. I tillegg til å kunne tjene noen ekstra kroner, får du da altså muligheten til å påvirke forskjellige produkter og retninger fra både kjente og nye merkevarer. Så hvorfor ikke bruke alle de timene med venting på noe fornuftig? Så kan du kanskje unne deg litt ekstra luksus i en slitsom hverdag. Kanskje har du noe du sparer til?

Jeg har tidligere vært veldig åpen om hva jeg tjener, men jeg har også snakket mye om at jeg har et bevisst forhold til penger. Jeg er en type som alltid ser etter rabatter, og som tenker nøye gjennom det forbruket både jeg, og Jan har. Derfor synes jeg at slike ting som Meningstorget virkelig er verd å teste ut. Om du ikke allerede har testet det ut, eller er gira på å prøve igjen, kan du som er over 18 år registrere deg gratis HER! 

VIDEO: HOUSETOUR - KLAR FOR VISNING!

Nå er det ikke mange dagene igjen før visning i Stavanger. Torsdag var vi en tur innom for å se hvordan arbeidet i hagen går, og i den anledning fikk jeg laget en bitte liten video fra boligen. Hele uken har folk stått på i hagen for å gjøre den klar for visning allerede nå på Onsdag. De har heldigvis klart arbeidet på rekordfart, og bilder kommer så fort fotografen har de klare. Visningen er nå på Onsdag fra 16:30 - 17:30! Vil du se nærmere på huset mitt, kan du klikke HER! ellers så finner du flere bilder av huset HER! 

TAKK FOR MEG!

Jeg kjenner det har vært lenge siden et vanlig hverdagsinnlegg nå. I går tok vi barna ut av barnehagen, og tok oss en tur opp i snøen med herlige kjente. Vi grillet bål, og gikk på ski. Vi koste oss både store og små. Michelle var i så glad for å få møte sin gamle bestevenninne fra tidligere år i Stavanger, som faktisk flyttet nedover hit rett før vi flyttet til Kypros. Fantastisk hvordan små barn også bærer på en masse med følelser. Jeg syns det er utrolig hvordan savn og kjærlighet kan bli utrykket i et lite barns ansikt. 

I går var det også en spesiell dag på Camp Senkveld, der det var min tur til å ryke ut. Jeg må få takke så utrolig mye for meg. Hele campen har vært helt utrolig å være med på, og jeg er så takknemlig for menneskene jeg fikk lov til å bli kjent med i løpet av dette oppholdet. Thomas og Harald er bare helt fantastiske, og jeg gleder meg til å følge med på konkurransene i kommende uker også. Plutselig er jeg tilbake igjen, kanskje? Uansett, så har det hele vært en utrolig fin opplevelse. Både under campen, og mens det har blitt sendt på tv. 

Det er så rart, fordi jeg vet ikke en gang selv hvem som vinner hele Campen, så det er jo super spennende. Det er det ingen av hverken deltakerne som gjør. Jeg gleder meg i alle fall mye til å se mine kjære lagkamerater på blått lag, kjempe seg videre i sinnsyke konkurranser i ukene fremover. Siden min tid nå er over, så tenkte jeg å gi et lite tilbakeblikk på alle de fine ukene som jeg var med, så dette kommer jeg tilbake til snarest! Tusen takk for meg! 

JEG SIKRER ALDRI BARNA MINE I BIL

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hvordan jeg kan begynne å forklare meg selv. Grunnen til dette er nok fordi det ikke finnes noen forklaring eller bra nok unnskyldning på å ikke sikre barna i bilen. Barnas liv er aldri en lek, ikke en gang en tur til butikken, eller rett over gata. Sitter barna i bil, så skal de sikres. Hverken jeg, eller noen andre kan noen gang si noe annet, om man bryr seg om barna våre. 

Selv er jeg veldig redd for barna mine. Michelle som nå er eldst har veldig mange regler. Noe så dumt som å alltid måtte holde meg i hånden over gata, eller nært biler. Rett og slett fordi jeg er redd for andre og deres kunnskap og ikke minst handlinger. Hvorfor er jeg så mye bedre? Hvorfor skal ikke jeg sikre barna mine i bilen, når det også handler om liv og død. Som mamma så tenker man alltid at man vet best om egne barn, og behandler dem slik vi selv syns er riktig. Jeg vet personlig at jeg ikke alltid har sikret barna mine riktig i bil. Jeg har aldri latt barna kjøre uten bilbelte, men bilstol og sete har ikke alltid vært pedagogisk riktig. 

Jeg vet at jeg har sikret dem godt etter loven, men ikke etter hva som er anbefalt. Minsten er sikret med det minste setet, så han er helt perfekt sikret i bil. Bilstolen hans står riktig i bilen, ettersom vi har isofix-base til denne. William har et bakovervendt barnesete, det som er anbefalt for alle barn opp til 4 år. Denne stolen kan der i mot settes begge veier, så i enkelte bilturer har vi latt han sitte forovervendt, som også er lovlig, selv om det ikke er bra nok. Han har også isofix på denne stolen, og da er den alltid plassert riktig i bilen. 

Nå vet jeg at det vil falle inn spørsmål, hvorfor lar du han sitte forovervendt i 5-punksssele, som igjen er veldig «farlig». Jeg tar farlig i hermetegn, fordi dette faktisk er lov i Norge, og alle andre land som jeg vet om. Jo, det skal jeg si. Vi har latt guttungen sitte andre vei om det har forstyrret den som har kjørt bilen, og selve kjøringen. For oss har sikkerheten basert seg på å holde roen i bilen, for at føreren kan konsentrere seg om kun kjøringen, og gjøre denne sikrest mulig, for å unngå en farlig situasjon. At dette er viktigere for meg, er det kun jeg som kan velge. At det for andre er viktigere å høre på hyling i baksete og en ukonsentrert sjåfør, er deres valg. 

Som regel funker det veldig fint å ha William bakovervendt, og det er den veien vi som regel har bilstolen. Stort sett er det ingen problem, men de dagene det blir et problem ønsker vi og gjøre bilturen behageligst mulig for alle i bilen. Det er ikke snakk om å gjøre noe ulovlig, uansett hvor mye hat jeg får for dette. Når det kommer til Michelle, så merker jeg at det finnes veldig mange vonde tanker, og det er vel der fokuset på at jeg ikke sikrer barna kom frem. Jeg må bare starte med å si jo, selvfølgelig sikrer jeg også Michelle i bilen. 

I den bilen vi nå har hatt, før vi kjøpte oss ny, har det ikke vært plass til tre store barneseter, dessverre. Michelle som nå snart er seks år, er den da som måtte droppe det store setet. Hun har derfor sittet på en liten pute mellom setene, med sele over livet, og resten bak ryggen. Hun har ikke fått lov til å ha selen vanlig, fordi hun er for lav. I en kollisjon ville da selen kvalt henne, mer enn den ville sikret henne. Derfor har vi gjort det sånn. Selvfølgelig ikke den sikreste måten i det hele tatt, men det var den eneste måten vi kunne sikre alle barna i samme bil, og dette er også lovlig i følge norsk lov. 

Jeg syns det er helt forferdelig å måtte forsvare meg selv på ting som ingen har noe med, men jeg bryr meg. Jeg bryr meg om hvordan jeg blir fremstilt som mamma, og ikke minst så er det ingenting jeg bryr meg mer om enn barna mine og deres sikkerhet. Vi har kjøpt oss ny bil, nettopp fordi vi trengte bedre plass til barneseter i baksetet. Jeg beklager at vi ikke har kunne gjøre noe før, men jeg vil tror at en vanlig a4 familie ikke kan gå å kjøpe seg ny bil akkurat når de ønsker det. Man må spare, og man må bruke tid. Et bilkjøp er et stort kjøp. Det vil jeg tro alle kan forstå. Og ja, selv for meg så må jeg vite at jeg har en plan med ting før jeg kjøper det. 

I den nye bilen vår er alle sikret på den pedagogiske, og riktige måten. Nå kan dere bruke noen timer med energi på å fortelle meg hvor dum jeg er og uansvarlig mamma, på grunn av dette innlegget.. Jeg bryr meg, men jeg kan dessverre ikke alltid være perfekt på alle områder jeg heller. Som offentlig person må jeg være perfekt på alle områder. Jeg må gjøre alt i mammarollen pedagogisk. Jeg må huske å ikke bruke dundyne, og tenke på stakkars dyr. Jeg må huske på miljøet, og egentlig skulle bilen min vært en mer riktig bil enn den vi kjøpte. Jeg har også fått beskjed om at huset vi bor i ikke er bra, fordi vi ikke har plen og lekeplass i hagen.

Jeg strekker ikke til på alle områder, og vi har alle forskjellige ting vi brenner for. For meg er det kun en ting som er viktig, dessverre, og det er at vi som en familie har det fint. Jeg er opptatt av mange minner og opplevelser sammen som en familie. Jeg er opptatt av å dele tanker og følelser, og aldri føle seg utrygg eller alene. Det er mitt mål, og selv som et offentlig ansikt, så kan jeg ikke være like opptatt av alt. Dette er det jeg som privatperson brenner for og bryr meg om. 

DETTE HAR JEG GRUET MEG TIL SIDEN NOVEMBER

I går var jeg på dagstur til Stavanger. Jeg kan endelig legge et stort og vanskelig kapitel bak meg, og begynne å se fremover. Det som skjedde i hjembyen i går, har jeg gruet meg til helt siden november, og ventet i hele vinter på å få det overstått. Nå kan jeg endelig se fremover, og prøve å legge det bak meg med god samvittighet. Jeg har utrolig nok klart å ha en utrolig fin uke så lang, og er veldig takknemlig for det til tross for at det var den dagen det var i går. 

I dag har vi tatt barna ut av barnehagen. Vi skal opp til fjellet og treffe gamle kjente, fra Michelle sin barnehage i Stavanger. Dette har hun gledet seg til hele uken, og jeg gleder meg veldig til å se de to små bestevennene gjenforenes igjen etter så mange år. William har også fått seg ski, så det blir veldig gøy å se store-gutten vår prøve på seg ski for første gang. Jeg kjenner det er utrolig deilig å ta en fin dag med barna i dag, det har både jeg og de fortjent!

Når jeg var i Stavanger i går, gikk jeg også innom huset mitt som er kommet ut for salg denne uken, og syns det er utrolig gøy. Jeg har ikke vært der siden november, så det er jo selvsagt mye som har forandret seg, spesielt ute. Så nå har vi fått i gang noen som steller i stand i hagen, og gjør den fin igjen. Hagen er allerede klar til visningen neste uke, så det gleder jeg meg veldig til å se resultatet på. De er i alle fall i gang, og det ser allerede mye bedre ut! Vil du se nærmere på huset mitt, kan du klikke HER! ellers så finner du flere bilder av huset HER! 

MIN NYE BIL!!

Sykt gøy! I går hentet vi min splitter nye bil, og jeg må innrømme at jeg er helt forelsket. Bilen er en Range Rover Evoque, og akkurat slik jeg har ønsket å ha den. Faktisk er dette en bil jeg har sett på i mange år allerede, og som jeg har vært veldig tydelig på ovenfor Jan at jeg har drømt om. Jeg simpelthen elsker fargen på den, og ikke minst interiøret i den. Her hjemme er det mange som synes det er gøy, og William har snakket om ny bil nå nærmest sammenhengende de siste 24 timene. Jeg er i alle fall helt forelsket, og føler både meg og bilen passer ganske godt sammen om jeg får si det selv. Jeg håper i alle fall at den liker meg også! Jeg har ikke lappen (enda), men trives foreløpig veldig godt i passasjersetet.








 

BRYLLUP: BLOMSTENE TIL BRYLLUPET VÅRT

Jeg syns det er så gøy å planlegge alt som skal planlegges til bryllupet. I vår bryllup vil blomster være et stort fokus i forhold til dekorasjonen. Jeg har derfor sett på mye forskjellig, men har allerede forelsket meg i noen mer enn andre. Jeg må også innrømme at jeg har falt pladask for disse såkalte blomsterveggene/roseveggene. Jan og meg har blitt veldig enig om at vi MÅ ha en blomstervegg i bryllupet vårt. Uten om den har vi også sett litt på blomster til bord-dekorasjonen og ikke minst blomster til sermonien. Her er noen fine inspirasjonsbilder, som virkelig er noe av de jeg liker best. 


JEG HAR KJØPT NY BIL!

Her hjemme skjer det litt av hvert om dagen, og i dag skal vi faktisk hente min nye bil! Jeg røper ikke så veldig mye enda, men jeg skal få tatt bilder og vist den frem så fort som mulig. Jeg kan røpe såpass at det er en bil jeg har hatt lyst på i flere år allerede, og at jeg er supergira på å få hentet den senere i dag. Dagene går så ekstremt fort for tiden, og her er det ingen tvil om at det er mye som skjer. Heldigvis også veldig mye positivt!

Nå er vi plutselig godt inne i mars, og til og med bikinisesongen begynner å nærme seg! Derfor har jeg et veldig godt tips til dere. Du kan nemlig akkurat nå teste en pakke fra Shai barberhøvler (reklamelink) uten å måtte betale for produktene! En testpakke fungerer slik at du som leser kan bestille et fullt sett, tilnærmet gratis. Du betaler nemlig ingenting for produktene i forsendelsen, men betaler 79 kroner for frakten. That`s it!

Shai er nemlig så sikre på at du blir fornøyd at de lar deg teste produktene uten å måtte betale for dem. Dersom du er like fornøyd som det jeg er med mitt abonnement, vil du motta ny forsendelse fire ganger i året. Med nye høvler, og alt du trenger til en perfekt og silkemyk barbering. Da betaler du kun 349,- inkludert frakt. Om du ikke er like fornøyd som meg, kan du enkelt si opp abonnementet når som helst.

Over 100.000 nordmenn har allerede testet Shai, og du kan bestille din testpakke HER! (reklamelenke)

VIDEO: JAN SPØR MICHELLE OM TILLATELSE TIL Å FRI!

Jeg holdt på å gå i bakken da jeg så denne videoen for første gang, bare noen timer etter frieriet. Jeg syns det er helt fantastisk hvordan Jan faktisk spør Michelle om tillatelse. Han vet hvor mye hun betyr for meg, og hvor mye hun bryr seg om meg og oss to som et par, så dette var virkelig mer enn jeg noen sinne kunne ønsket meg. Jan er fantastisk, og Michelle er jo bare til å smelte av! Hun hadde tidligere forklart Jan hvordan hun trodde jeg ville like ringen, og var visst veldig fornøyd når hun fikk se ringen for første gang, i denne videoen! 

DA ER HUSET MITT TIL SALGS!

Tusen takk for alle de fine gratulasjonene jeg fikk i går. Jeg syns dette prosjektet er så spennende, og det var fantastisk å kunne slippe nyheten i går! Det er så utrolig mye gøy som skjer om dagen, og jeg kjenner jeg er helt i lykkerus! Jeg har lenge snakket om huset mitt i Stavanger som jeg enda har holdt på etter at vi flyttet til sørlandet, men i dag, litt under ett år fra vi flyttet der i fra, kommer det endelig ut for salg! Styling av huset er sponset av Edel & Fru Hermez, og klar for visning i neste uke! Du finner huset for salg HER! Dette er sinnsykt gøy, og jeg håper vi får solgt det fort. Jeg har pusset opp hele huset etter at jeg kjøpte det selv, men har dessverre ikke fått gjort så mye ute, ettersom at det nå er helt feil tid på året for dette. Det er en stor hage, som det er mulig å gjøre akkurat slik man ønsker. Vi har heldigvis ingen hastverk med å få solgt det, men det hadde jo vært fantastisk om de rette kunne fylle huset med kjærlighet og minner i årene fremover! 



















NÅ KLARER JEG IKKE HOLDE DET HEMMELIG MER!

Jeg har lenge tenkt at dette skulle være en hemmelighet frem til etter sommeren, men nå har jeg lyst å dele det med dere. Jeg klarer ikke å holde det hemmelig lengre, og grunnen til dette er nok mest fordi jeg begynner å se at dette faktisk er virkelighet! Jeg holder på å skrive bok sammen med Gyldendal forlag. Boken kommer ut allerede høsten 2017! Dette er kjempe spennende. Jeg har allerede røpet at jeg er i gang med et vanskelig og nytt prosjekt, og kan nå innrømme at det da selvsagt er denne boken jeg har snakket om! Ønsker alle sammen en super start på uka!

DE FØRSTE DETALJ-BILDENE FRA KONTORET!

I dag har barna hatt det kanongøy med bestemor og bestefar ute på tur. De hadde med seg pølser og pinnebrød og tente bål. Kjempe koselig for store og små. Jan og meg har gjort en siste klargjøring på kontoret mitt, som nå endelig er helt klart! Jeg er så utrolig fornøyd og gleder meg veldig til å ta plassen i bruk. Nå tenkte jeg at jeg kunne begynne med å dele noen detalj-bilder av hvordan det har blitt, før jeg senere skal vise dere alt! Jeg er utrolig stolt, og kan uten tvil innrømme at jeg syns det er utrolig gøy å innrede nye steder, og i alle fall når det er mitt! 









JOHN ARNE KOM PÅ TORSDAG MED FLYTTEBIL!

Nå har jeg vært borte en stund igjen, og hoppet over noen innlegg. Jeg merker at det faktisk er første gang jeg er borte fra bloggen uten at det er noe negativt som har skjedd, og det føles utrolig deilig. Jeg har vært borte siste to døgn nå for å bruke tiden på å bli ferdig på kontoret, og storkost meg med det. John Arne kom på torsdag med en flyttebil full av møbler som jeg hadde bestilt fra Louise. Det ble så utrolig fint når alt kom på plass, og i går pakket vi ut den siste esken med møbler. Jeg gleder meg som et lite barn til å vise dere dette, jeg er kjempe stolt! 

Jeg er så fornøyd med den stilen som disse møblene har, for det er en helt annen enn hva jeg er vant til å velge. Før har det vært veldig typisk meg å velge møbler som er hvite og enkle, og det er jo sånn vi har det her hjemme, mens på kontoret har jeg valgt å gå for det stikk motsatte. Etter at alle møblene kom på plass, så fikk både Jan og meg lyst til å endre hele stilen her hjemme også til den samme som på kontoret. Møblene fra Savai Design er helt magiske, og jeg har falt helt for denne stilen. 

Jeg er veldig takknemlig for alle som har vært med å hjulpet for å få gang på lokalet. Alt fra John Arne som kjørte 15 timer i bil for å komme hit, til svigerfar som har vært en helt for å hjelpe med å montere alt fra lamper til å sette på plass kjøleskap. Svigermor som har passet ungene, for at jeg også kan være til stede og bidra, og Jan som har hjulpet med alt. Jeg gleder meg veldig til å ta det i bruk fra mandag av, og kan ikke vente med å dele bilder og videoer fra mitt lille arbeidssted! Håper alle sammen har fått en nydelig start på helgen! 

VERDENS BESTE HAR BURSDAG!

Etter en dag med venting på å få Jan hjem igjen, kom han endelig hjem i natt, noen timer forsinket. Det var veldig godt å få han hjem igjen. I dag er nemlig ingen hvilken som helst dag. Det er bursdagen til Jan, som fyller 24 år i dag! Det hadde vært kjempe trist om vi ikke skulle våkne opp sammen i dag tidlig, noe som plutselig så ut til å skje i går. Da jeg plutselig fikk melding fra han om at flyet var snudd, og flyplassen i Kristiansand var stengt. Problemene som var, ble heldigvis fikset etter noen timer, og Jan kom seg trygt hjem.

Bursdager betyr utrolig mye for meg, og som regel så planlegger jeg de største ting for å feire bursdagsbarnet, uansett hvem det måtte være. Likevel er det ingen hemmelighet at det gøyeste er når det er en av ungene, eller en som står oss nært sin dag. Jeg er alltid opptatt av å legge merke til bursdager, og gjøre mest mulig ut av dagen. I år har jeg ikke gått gjort noe for Jan, og kjenner at jeg selvsagt burde gjort noe. Jeg fikk brukt litt tid i går på å lage en bok av tegninger fra Michelle, som hun hadde tegnet spesielt til pappa. 

Jan fikk dette i dag tidlig, mens Michelle fortalte litt om hver tegning. Koselig ting for dem begge to. Jeg har fått kjøpt gave til Jan som han får til kvelden, så skal vi bruke mest mulig av dagen i dag på å være sammen med hverandre, lage kake sammen, og forberede oss til kvelden. Nå skal det sies at det er en tradisjon for meg å lage et innlegg til de som har bursdag som står meg nært, og bruke innlegget på å fortelle til bursdagsbarnet hvor mye han eller hun betyr for meg, og ikke minst hvor bra de er. 

Jeg har ikke laget et sånn innlegg til Jan i år. Jeg fikk egentlig først litt dårlig samvittighet for det fordi innlegget jeg skrev i fjor betydde så mye for han. Men så kom jeg på hvorfor innlegget egentlig betydde så mye som det gjorde, og fant ut at det som står i innlegget i fjor mener jeg hvert eneste ord på i dag også, forskjellen er bare at både Jan og alle som følger meg både på bloggen, facebook, instagram og hvor enn det måtte være, vet allerede hvor sterke følelser jeg har for Jan. Jeg har nesten ikke gjort annet det siste året, enn å skrive om hvor godt vi har det sammen.

Jeg jeg derfor veldig lyst til å dele innlegget fra i fjor, om jeg bare kan finne det! For det ville jo vært et innlegg som så helt likt ut i år også. Jeg føler det betyr mer å dele et innlegg jeg skrev tilbake i tid, der følelsene mine er de sammen. Enn å lage et likt innlegg med samme setninger. Det virker mer ekte, i alle fall for min egen del, å dele et innlegg fra et år siden. Gratulerer med dagen, Jan, gjerne tårene kommer tilbake nå, som det gjorde for ett år siden, ordene står i alle fall like sterkt i hjerte mitt i dag, som det gjorde i fjor! 

VIDEO: KJØKKENET ER ENDELIG FERDIG!

Nå er det ikke lenge igjen til hele jobb-lokalet er ferdig, og jeg kjenner jeg gleder meg til å vise dere ferdig resultat om kort tid. Jeg tenkte det var på tide med en liten update på hvordan det står til. Jeg har hatt et stort fokus på å ende kjøkkenet den siste tiden, og er endelig blitt helt ferdig nå. Jeg skal vise dere ferdig resultat også her i fra selvsagt, men hadde så lyst til å vise dere hvordan det så ut før jeg gikk i gang, og ikke minst mens underveis i prosessen! Hva syns dere? Møbler kommer på plass allerede denne uken, det blir spennende! 

JEG SOVNET BORT I GÅR, OG VÅKNET UTEN JAN

Gjennom hele forholdet mellom meg og Jan har vi hatt en liten regel som han har lært meg. Det har på mange måter vært det som gjør at vi klarer å holde sammen, selv hvor tett på hverandre vi lever. I går kveld klarte jeg å ikke gjøre det. Vi har lovet hverandre å aldri legge oss sinte på hverandre, eller skuffet uten en forklaring. Vi har sagt at vi alltid skal løse alt før vi sover, uansett. I går tok kroppen min styring, og staheten min klarte ikke å knekke. Jeg sitter igjen med et stort sinne og en stor skuffelse. Jeg er skuffet over meg selv.

Det var den eneste dagen i år som vi mer enn alle andre måtte legge oss som venner, og jeg klarte det ikke. Jeg våknet opp da klokken ringte, uten Jan her. For første gang skulle han reise bort fra oss en liten tur. Jeg visste han skulle reise, men det er ikke en tanke som setter seg, når jeg låser meg helt, og ikke slipper inn eller ut følelsene mine. Jeg hater meg selv for det, og har det utrolig vanskelig i dag. Dette er kun min egen feil, og jeg skulle ønske jeg kunne snappe ut av meg selv når jeg blir sånn som i går, men jeg klarer det ikke.

Jeg vet jeg har forandret meg mye etter at Jan og meg ble samboer. Jeg vet jeg har blitt mye bedre enn jeg var. Men det er ikke nok. Jeg håper virkelig at ingen av barna mine har arvet dette fra meg. Jeg håper dette er noe jeg har fått fra opplevelser, og ikke gener. Jeg kjenner jeg gleder meg til å få Jan hjem igjen. 

Noe med dette innlegget minner meg veldig om perioden på Kypros, da jeg lærte og innrømmet følelser og tanker for meg selv med å skrive blogginnlegg. Jeg er ikke flink til å innrømme mine egne feil. Jeg vet likevel forskjell på rett og galt. Jeg vet jeg burde gitt Jan en klem og sagt jeg elsker han, før jeg sovnet. Jeg vet at alt han ønsket i går kveld var å se at jeg kunne vise at jeg var der for han, på samme måte som alltid er der for meg.. Likevel gjorde jeg ikke som jeg selv også egentlig ønsket, i stedet stengte jeg alt av følelser ute. 

Bare fordi jeg ikke klarer å være skylden i at Jan har det vondt, jeg beskytter meg selv mot å ikke føle meg bra nok. Unnskyld Jan, for jeg ikke er perfekt. Unnskyld for at jeg ikke gjorde det som var riktig. Jeg gir deg alt jeg har å gi, og jobber hver eneste dag med å bli bedre. Du er tålmodig, og det fordi du virkelig kjenner meg. Jeg skulle ønske jeg kunne ta alt vondt tilbake, for du fortjener kun det beste. Jeg elsker det, Jan, og jeg skal bruke hele livet mitt på å vise deg det! 

JEG ER ISKALD, OG LAR DET IKKE GÅ INN PÅ MEG

Nå satt jeg i hele går og fortalte opp og ned på godt og vondt gjennom hele livet mitt. Jeg klarte å fortelle om vanskeligheter og situasjoner gjennom livet mitt, uten å dele en eneste tåre, uten å la det gå inn på meg. Jeg kjenner jeg er veldig stolt over meg selv. Ikke fordi jeg ikke gråt, men fordi jeg har kommet så langt at jeg kan dele, uten å falle ned i et sort hull. At jeg kan snakke om vanskelige ting, uten å få det vanskelig igjen, uten å falle tilbake. 

Jeg har brukt over fem timer av dagen min i går på å snakke, og grave frem i gammalt dritt. Jeg kjenner jeg er så stolt over hvor langt jeg har kommet på det siste året, og ser at jeg har en fin fremtid i møte. Jeg har lært at det er ingenting som hjelper på fortiden, mer enn å snakke om det. Dele, og fortelle hva man tenkte og forstå valg i ulike situasjoner. Jeg er så forferdelig stolt, og jeg kan virkelig ikke få sagt det nok. Jeg kjenner virkelig på en mestringsfølelse. En følelse jeg virkelig har godt av nå.

Jeg skal fortelle dere mer om hva jeg egentlig driver med om dagen litt etter hvert, men nå skal jeg gå i gang en ny dag i dag med en ny økt. Vi har holdt på fra tidlig i dag, og har jobbet intensivt noen timer i dag også. Jeg kjenner at det er like gøy med nye ting hver gang, selv hvor skummelt det føles før jeg går i gang. Det føles egentlig litt som å stå på en scene for første gang. Man er livredd for at noe skal gå galt, eller at man skal drite seg ut. Samtidig så er det nesten ingenting som føles bedre, når man er ferdig, og alt gikk bra. 

Jeg føler meg veldig usikker akkurat nå på hvordan dette vil gå, og hvilke tilbakemeldinger jeg vil få fra dere når det kommer for en dag. Likevel så tenker jeg at dette er en så god terapi for meg selv, at det uansett vil være verdt denne prosessen jeg nå går gjennom. Jeg har lært meg en ting av bloggen, og det er at det å dele kun har gitt meg positive ting i livet. Det er viktig å kunne snakke om ting som er godt, samtidig så er det ingenting som er viktigere enn  å snakke om ting som er vanskelig. 

6 TING JEG SAVNER MED KYPROS-DRØMMEN 

Til sommeren er det allerede to år siden jeg reiste ned til Kypros med Michelle og William på egenhånd, for å starte et år sammen i ferieparadiset. Jeg har hele tiden vært veldig ærlig om at det var en drøm som viste seg å ikke være helt som jeg hadde trodd, og jeg lengtet fort hjem igjen. Det ble til at vi flyttet hjem et halvt år før planen. Jeg var gjennom hele oppholdet veldig tydelig på at det ikke var slik jeg så for meg at oppholdet skulle være, og at det faktisk ble helt feil for meg. Det er likevel veldig mange minner jeg sitter igjen med fra oppholdet vårt på Kypros, og flere ting jeg tenker tilbake på og savner !

1.Det jeg savner mest med hele Kypros-eventyret vårt, er uten tvil huset og plassen vi bodde. Det var virkelig et drømmehus, rettere sagt et palass som jeg falt helt for fra første stund. Uten tvil et legg hus å blogge fra, med plasser og fint lyst i alle rom! Veldig lett å bli inspirert til å ta masse bilder, samtidig som det var like fint i virkeligheten som på bilder. 

2.Jeg savner det å kunne våkne om morgenen med mulighet til å bade i det jeg våknet. Både med badebassenget i hagen, men også ikke minst stranda som lå hundre meter nedfor huset vårt. Og det er jo uten tvil et savn på grunn av det fantastiske været. Uten fint vær så ville hverken badebasseng eller strandet vært noe jeg ville benyttet meg av. 

3.Uten vil så må jeg sette opp den første uken jeg fikk besøk av Jan, det var jo da kjærlighets reisen vår startet. Det var en helt magisk uke som jeg er sikker på at hverken Jan eller meg noen sinne vil glemme. Jeg har alltid vært begeistret for Jan, men det var denne uken mine følelser for han virkelig tok overhånd. 

4.Jeg kjenner veldig på at jeg savner all den gode greske maten, og resturantene. Jeg savner alt fra maccen som lå rett hen forbi huset vårt, til de fine resturantene med flotte desserter. Jeg kjenner jeg får vann i munnen bare av å tenke på det. Nå fikk jeg plutselig veldig lyst å reise ned på ferie der igjen. Mat har mye å si altså! 

5.Det er ikke til å stikke under en stol at jeg som blogger er avhengig av å kunne ta mange fine bilder. Noe av det jeg savner veldig med oppholdet på Kypros, var egentlig hvor lett det var å ta opp kameraet og bare knipse noen bilder. Jeg trengte aldri å tenke på vært, for det var alltid fint, og perfekt til bilder. Jeg trengte heller ikke å tenke for mye på å ha stelt meg, for det var så lite tøy jeg trengte å ha på meg.

6.Det neste jeg savner veldig i forhold til hverdagene på Kypros, følger egentlig opp forrige punkt. Jeg savner å være så brun, for da trengte jeg ikke sminke for å føle meg fin og stelt. Jeg knipset bilder titt og ofte uten sminke, og ble minst like fornøyd med det som ellers. Så enkelt og greit, så var jobben min som blogger mye lettere fra Kypros! 

Kanskje vi burde vurdere å flytte tilbake igjen? 

ET NYTT OG VANSKELIG PROSJEKT

I dag har jeg gjort noe utenom det vanlige. Jeg skal ærlig innrømme at jeg syns dette var veldig skummelt, og en helt annen måte å dele ting på. Det har seg sånn at jeg ikke alltid kan fortelle dere alt jeg gjør, før jeg får lov til å slippe det. Jeg syns av og til det kan være veldig vanskelig når det angår ting som skjer i nåtid, og som påvirker mine tanker og følelser. Jeg kjenner det skal bli godt å dele dette, fordi jeg er veldig spent på  deres respons. Jeg er alltid veldig spent på å få tilbakemeldinger fra dere på alt jeg gjør, men spesielt når jeg dele ting som er litt vanskeligere enn annet, og på andre måter enn slik jeg pleier å dele. 

Som regel så sitter jeg hjemme alene og skriver. Det er bare meg selv og tankene mine, helt frem til innlegget er publisert. Da har jeg to valg. Det ene kan være å lukke pcén og ikke snakke noe mer om innlegget jeg just postet, eller så kan jeg ta i mot tilbakemeldinger, lese gjennom kommentarfelt, og til og med skrive et oppfølgings innlegg, som gjør at dere føler jeg kommer enda tettere på. Som regel så pleier jeg å være så tilgjengelig som overhode mulig, og følge opp de innleggene og kommentarene fra dere som jeg føler er viktig. 

Nå gjør jeg noe helt nytt. Jeg har et prosjekt nå, som krever at jeg åpner meg til flere mennesker lenge før det kommer ut i offentligheten. Jeg deler, og får spørsmål som jeg skal legge på, mens andre ting som jeg blir bedt om å trekke fra. Jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere mer om dette. Akkurat nå kjenner jeg litt på en stolthet, som har brukt hele dagen i dag på å sitte og åpne meg, og snakke om både fine og vanskelige ting. Jeg er stolt, fordi det er så mye lettere å skrive noe, enn å snakke høyt om det! 

PLASSEN FOR BRYLLUPET ER BESTEMT!

De to siste ukene har jeg virkelig hatt en fantastisk tid, med mye tanker som har gått på bryllupet vi har i vente neste år. I morgen er det allerede to uker siden jeg ble forlovet, og syns egentlig det har gått utrolig fort. Jeg lever enda i en boble, så jeg må bare beklage om det er mye snakk om bryllup nå, men jeg bare elsker det! Vi er i full gang med planleggingen, og har allerede røpet at bryllupet blir neste sommer, og at vi skal gifte oss i utlandet. 

Vi har nå fått bekreftet at lokalet vi hadde lyst å gifte oss i, er ledig den datoen vi har lyst å gifte oss! Tiden fremover nå kommer til å være så spennende. Alt fra brudekjole-prøving til planlegging av dekorasjon. Jeg merker virkelig at jeg er blitt helt hekta på alt som har med bryllup å gjøre. I helgen gikk lørdagskvelden vår på å sitte og se på bryllupstaler, sanger og opptredener fra både bruder og brudgommer og andre gjester. 

Jeg begynner virkelig å kjenne på hvordan mitt eget drømmebryllup ser ut, og jeg elsker å snakke med Jan i timesvis om hvordan vi ønsker å feire den store dagen vår. En ting er sikkert, og det er at vi begge to er veldig enige om at dette er en dag som kun skal skje en dag i livet vårt, og derfor skal være perfekt for både Jan og meg, og alle andre som er tilstedet for å feire oss og kjærligheten sammen med oss denne dagen. En ting er sikkert, lokalet vi nå skal gifte oss i er en stor drøm som går i oppfyllelse for oss begge to! 

FAEN IKKE KALL MEG FEIT!

Jeg var ingen strek når jeg var med på Camp Senkveld, og det beklager jeg virkelig. For de av dere som stadig kommenterer ting som angår kroppen min. Camp Senkveld ble spilt inn tre korte måneder etter fødselen med mitt tredje barn, og jeg hadde ikke kommet meg hundre prosent etter fødselen igjen. Jeg beklager om dette er unormalt i dagens samfunn. Selv har jeg ikke tenkt for mye over hvor mye større jeg faktisk var da, i forhold til hvordan jeg ser ut nå, før jeg så på episoden om rosemaling i forrige uke. 

Jeg beklager at jeg var et par kilo større enn jeg er i dag, og jeg beklager at dette også gikk ut over brystene mine, som har fått en del kommentarer på å være skikkelig «hengepupper» etter den episoden. Jeg beklager at jeg turte å vise frem kroppen min til tross for at den ikke er eller var som den pleier. Jeg nekter derimot å beklage for å være «feit og stygg». I mine øyne er det umulig å kalle den kroppen jeg da hadde for feit. Det ligger ikke i mitt ordbruk, når det er snakk om å være den størrelsen jeg var. For meg blir dette helt feil, født barn eller ikke.

Det er ingen hemmelighet at jeg har gått ned mange kilo etter Camp Senkveld innspillingen. Kroppen min har fått tid til å komme seg igjen etter fødselen som nå er fem måneder siden, og kiloene har forsvunnet en etter en på kort tid. Det tok tid i starten, da det faktisk er mitt tredje barn jeg fødte, men det er aldri umulig å komme seg tilbake til akkurat slik man så ut før graviditeten, om man virkelig ønsker det, og gir kroppen den tiden den trenger på å komme seg. 

Jeg har gått ned nøyaktig 9 kg, etter Camp Senkveld innspillingen. Jeg legger spesielt merke til det i ansiktet, men selvsagt også alle andre steder. Både pupper, mage, lår og rumpe har virkelig strammet seg opp disse ukene. Jeg var minimalt med aktiv i starten etter fødselen, og spiste ikke sunt. Den uken jeg skulle reise opp å være med på innspillingen, bestemte jeg meg for å legge om kostholdet mitt, og prøve å være mer aktiv da jeg hadde i underkant av 800 skritt om dagen. Og de to siste månedene har jeg virkelig fått resultater, og er kjempe fornøyd med det. 

Jeg føler likevel et stort forvarings-ansvar, når det kommer til den kroppen jeg da hadde under innspilling, for det er umulig å kalle meg eller noen andre feit, på den størrelsen. Jeg forstår jeg var større da, enn jeg er i dag, men hvis det er å være «feit» i dagens samfunn, er jeg virkelig i sjokk. Hva skjer med verden, og hvor i alle dager er realiteten blitt av? 

---------------------------------------

Dagens Facebookvinner er Gunnhild Larsen, du blir kontaktet direkte på Facebook for tilsending av premie!

HJELP, GUTTEN MIN VALGTE ROSA!

I dag skulle faktisk William ha sin første frisørtime, noe vi alle her hjemme har vært veldig spente på. Når vi kom fikk han velge mellom masser av forskjellige kapper i alle mulige farger og temaer. Han fikk velge mellom både "guttefarger" og "jentefarger" Han kunne blant annet velge et motorsykkelmotiv, som er typisk for hans begeistring for maskiner og kjøretøy. Han fikk med andre ord virkelig ta et selvstendig valg, uten noen påvirkning av andre rundt seg. 

Han var veldig raskt ute med å finne sin favoritt. En rosa havfrue. Den første tanken som slo meg var "Oi". Den andre tanken som slo meg var at dette var helt fantastisk. Her får vår kule prins velge akkurat den han har lyst på, uavhengig av hva samfunnet mener eller synes. Han får han  ta et valg uten at han tenker det spor på hva noen andre synes, og han er i lykkerus. Vi har aldri laget noe skille på gutte- og jenteting her i hus, likevel har William normalt sverget til typiske guttete ting, mens Michelle holder seg til typiske jenteting. William har alltid vært en skikkelig gutte-gutt, og han er en av de absolutt tøffeste guttene jeg kjenner. Jeg er overbevist om at de tøffeste guttene går sin egen vei, og det følte jeg han virkelig gjorde i dag. 

For meg føltes det fantastisk at han fikk ta det valget uten å føle seg påvirket av hverken meg eller noen andre i rommet. Her i huset er det gutter som får leke med dukker, jenter som får leke med traktor og omvendt. Her er alle lekene "våre" og ikke "mine". Også har de hver sine interesser og favoritter, som de begge kan dele med hverandre. Og i dag valgte han noe annet, og fikk velge sin favoritt uten å tenke at det skulle være galt på noen som helst måte. 

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle skrive om dette, eller om jeg skulle dele bildet av William med havfruekappe. Jeg var usikker på hvordan alle dere ville reagere, og om noen av dere faktisk ville kritisere han for det valget. Samtidig så synes jeg at han tok et valg i dag som sikkert mange andre barn skulle ønske de turte å ta. Jeg er enormt stolt av han i dag, og ikke minst er jeg stolt av at han føler seg så trygg på de rundt seg at han føler han selv kan velge det han aller helst ønsker. Det gjør meg veldig trygg på at vi gjør noe riktig her hjemme. 

JEG VET JEG KAN PROVOSERE DERE

Jeg kjente det var en helt annen stemning å våkne opp til her hjemme i dag tidlig. Det er lørdag, og vi hadde en superkoselig start på helgen sammen i går. Fredagen fikk også en veldig fin avslutting da Jan og meg kunne kose oss i sofakroken å se kveldens episode av Senkveld med Thomas og Harald sammen, der jeg faktisk for første gang fikk besøke studio. Det var et utrolig stort øyeblikk for meg, ettersom at jeg allerede i 2012 skrev at det å være gjest der var en stor drøm jeg hadde som liten.

Det er ikke hver dag en drøm blir til virkelighet, så jeg skal innrømme at det føltes utrolig godt. Nå har jeg vært med i flere episoder på rad og rekke gjennom hele denne sesongen, fordi jeg var så heldig å fikk være med på årets Camp Senkveld, så sånn-sett så er jo drømmen allerede blitt oppfylt. Likevel er det veldig stort for meg å få sitte i studio sammen med Thomas og Harald, som jeg selv har sett på tv på fredagskveldene fra jeg var liten selv. 

Det føles derfor utrolig deilig å få så mange fine tilbakemeldinger på hvordan jeg var som gjest, for det er noe jeg setter uendelig stor pris på. Sånn som her, så føler jeg at jeg var hundre prosent meg selv, og det føles så godt når det kommer tydelig frem. For helt ærlig, jeg vet jo at jeg er en elsk-hat person, og lett kan provosere i enkelte blogginnlegg. Da er det veldig fint å kunne vise den egentlige meg, i studio, og vise at hvilke type dame jeg egentlig er. Jeg ler og jeg smiler, og livet mitt er ikke alltid grått og trist.

Nå er vi i full gang med dagen her hjemme, og William skal faktisk til frisøren for aller første gang i dag, så det er en stor happening for hele familien, haha. Jeg har pleid å klippe han selv, men nå tørr jeg ikke det lengre, så nå prøver vi frisør i stede. Han skal bli skjemmet bort til de grader i den frisørstolen, sånn at vi får han tilbake der enda en gang i løpet av året, tenker jeg. Det skal nemlig godt gjøres å få en to-åring til å sitte i ro for å klippe håret, om man ikke spiller på samme lag! Så jeg lurer med noen godsaker, for sikkerhetsskyld! Ønsker alle sammen en super lørdag.

JEG ER I STUDIO PÅ SENKVELD!

I kveld sendes den konkurransen fra Camp Senkveld som jeg uten tvil har gledet meg mest til å se. Jeg er faktisk også med i studio sammen med Thomas og Harald i kveld, og håper så mange som mulig av dere slår på tv-en når Senkveld begynner klokken 22:15! I kveldens episode blir vi utfordret til å dødse (hoppe) fra en båt 5 meter over havoverflaten, vi lander i isvann som holdt 2 grader. Dette var akkurat den type konkurranse som jeg fryktet før jeg ble med på årets Camp, og jeg fikk virkelig testet badeferdighetene mine. Til opplysning så bader jeg ikke en gang om sommeren.. Så jeg håper du får med deg kveldens episode, og lover i alle fall en uforglemmelig konkurranse!





Foto: Helene Kjæregaard Kleiveland

VIDEO: FØRSTE DEL AV FRIERIET!

Jeg syns det er helt fantastisk å se på alle videoene Jan har laget i forkant av frieriet. Jeg ante ingenting om hverken videoen han har laget, eller hvordan Michelle har vært en del av dette og vist om ting lenge før meg. Jeg syns det er helt magisk å se hvordan Jan planla frieriet, og hvordan han fulgte det opp med videokameraet underveis, for så å vise meg (og dere) i etterkant. Jeg føler meg virkelig som verdens heldigste! 

KAN JEG GIFTE MEG MED MAMMA?

En av de tingene jeg gledet meg til mest før frieriet, var samtalen jeg skulle ha med Michelle. Anna var i Kristiansand for å legge negler den dagen, og jeg benyttet  sjansen til å ta en fin prat med Michelle. Hun visste jeg hadde en overraskelse til henne den dagen, men jeg tror ikke det var den overraskelsen hun hadde sett for seg. Jeg gledet meg veldig, samtidig som jeg var veldig spent. Gledet meg fordi jeg var veldig trygg på at jeg kom til å få en positiv reaksjon, samtidig som jeg var spent, fordi reaksjonen hennes kom til å bety mye for meg.

Vi lagde i stand yndlingssmoothien vår, før vi satt oss ved bordet på kjøkkenet. I mellomtiden hadde jeg hentet ringen og puttet den i lommen. Vi gikk i gang med vår vanlige prat, før jeg sa at jeg hadde noe viktig å fortelle henne. Vi snakket ikke lenge før vi kom inn på temaet, giftemål, og vi var enige om at vi begge hadde snakket mye om at pappa kanskje skulle gifte seg med mamma. Jeg kjente jeg plutselig ble litt nervøs, og at alvoret tok meg litt før jeg spurte henne om det var greit at pappa giftet seg med mamma.

Reaksjonen hennes glemmer jeg aldri, og den betydde veldig mye for meg. Hun lyste opp og gav meg det grønneste lyset jeg kunne forestilt meg, samtidig som jeg prøvde å roe ned sitasjonen igjen. Før jeg forklarte at det ville bety at jeg alltid kom til å være her sammen med hele gjengen. Hun kikket litt spørrende på meg før hun sa "Jammen, det e jo det eg vil, pappa". Jeg smilte med hele kroppen, og spurte om hun ville se ringen som jeg skulle gi til Anna, før hun utbrøt at det var akkurat den ringen som hun trodde mamma hadde lyst på. Den hadde jo sånne diamanter, OG den glinset!

Oppsummert ble det en fantastisk opplevelse og jeg fikk en reaksjon som virkelig betydde mye for meg. Jeg vet Anna ble veldig glad etter frieriet når hun fikk vite at Michelle gav meg sin tillatelse, og jeg vet hun har satt enormt stor pris på hvor engasjert Michelle har vært i prosessen til nå. Nå skal jeg og Michelle slappe av mens guttene akkurat er i seng, vi har nemlig begynt å planlegge bryllupet her og Michelle foreslo akkurat at hun kanskje kunne holde noen taler. Hun foreslo blant annet at hun kunne si "Nå kommer maten" "Nå kan du putte ringen på konen" og "Eg e så glad for at du vi være med mamma for alltid". Hun har i alle fall min tillatelse, så nå står alt på Anna. 

Jan

-----------------

Vinner av dagens Facebook-konkurranse er Hildegunn Dale, du blir kontaktet direkte via Facebook for utsendelse av premie! 

KJOLER, BLOMSTER, OG PLANLEGGING!

I og med at Anna er i Oslo så fikk jeg muligheten til å få ned litt av mine tanker om bryllupsplanene fremover. Det er nok ingen hemmelighet at Anna er den ivrigste av oss når det kommer til planleggingen, men jeg håper virkelig jeg klarer å vise henne at jeg også gleder meg veldig. Jeg vet det er en dag som betyr utrolig mye for Anna, og en dag hun ser veldig frem til. Jeg ser jo entusiasmen hennes når hun snakker om planene og drømmene sine, og prøver så godt jeg kan å henge meg på. Men her hjemme er det stort sett Anna som håndterer det meste av planlegging og struktur i hverdagen, mens jeg trives i rollen som en slags løpegutt. Samtidig er bryllup noe som jeg også har tenkt på gjennom oppveksten, ikke akkurat masser av detaljer, men i alle fall alltid hatt et ønske om å en gang gifte meg.

Jeg merker at den største gleden for meg frem mot 2018 er å se hvor begeistret og glad hun blir når hun forteller om ønsker og planer. Det er virkelig fantastisk å se henne lyse opp når hun snakker om detaljer og drømmer som tidligere har vært ganske fjerne for meg. Hun snakker om kjoler, blomster, bachelorette opplegg, bryllupslokaler, innlandet, utlandet, ringer, fly, brudepiker, ringbærer, forlovelse, bryllupsreise osv. Det føles virkelig helt fantastisk, og jeg unner henne virkelig den følelsen jeg vet hun får når hun kan styre på med ting hun interesserer seg for. En interesse hun tidlig engasjerte meg også i. Faktisk har vi brukt mang en sene kvelder på å drømme oss bort i tanker og planer for den store dagen som en gang skulle komme.

I går gjorde vi faktisk det første skrittet sammen på vei mot vårt drømmebryllup. Vi opprettet en egen bankkonto og førte over hvert vårt beløp for å markere at vi for alvor er i gang med planleggingen av vår store dag. Hva det vil koste aner jeg ikke enda. Jeg vet bare at det er en dag vi begge kommer til å huske for resten av vårt liv, en dag som jeg virkelig ønsker skal bli helt perfekt. Jeg er så glad for at vi nå har god tid på å planlegge dagen, slik at dette kan bli en dag vi kan glede oss til i lang tid, uten masse unødvendig og negativ stress.

Jan

EN HELT SPESIELL DAG I OSLO!

Nå har jeg akkurat landet i Oslo. Jeg er innom på en liten dagstur med planer og møter fra nå og til hjemreise igjen i kveld. Jeg har ladet opp batteriene hele uken, for å kunne dra på denne Oslo-turen etter alt som skjedde på søndag, og formen min er heldigvis blitt helt fin igjen. Det hjelper å lade batteriene. Jeg skal selvsagt fortelle mer om hvorfor jeg er her og hva som skjer etter hvert, men akkurat nå prøver jeg mitt beste å finne riktig vei til der jeg skal.

Uansett hvor mange ganger jeg er i Oslo klarer jeg alltid å miste sted-sansen og ikke vite hvor jeg skal gå. Jeg pleier som regel å bruke maps, og må nok til med dette i dag også. Jeg skal faktisk bare gjøre ting som jeg har gledet meg til i dag, så jeg både håper og tror jeg får en fantastisk dag! Barna er hjemme sammen med Jan i dag, og jeg får en dag for meg selv og mitt. Det skal bli deilig det, selv om det er godt å ta alt på en dagstur og slippe å være borte over natten, alene. 


- New in -

Må bare få vise dere verdenes søteste sko som kom i posten i går. Lille Lucas har fått enda et nydelig par med sko til samlingen sin. Jeg vet jo veldig godt at han ikke akkurat bruker skoene han har, men jeg syns det er så uendelig søtt å ha som pynt på babyrommet. Disse søte skoene er faktisk myke, og i stor nok størrelse til at de passer den dagen lille Lucas begynner å gå på sine to små bein! Du finner disse, og mye mer hos Babyshop!

SVINDEL I MITT NAVN

I dag har jeg blitt gjort oppmerksom på at noen benytter eposter i mitt navn i et forsøk på å svindle nettopp deg som mottar mailen. Jeg fikk faktisk bare for noen minutter siden en melding der en leser spurte om denne mailen kom fra meg. Jeg må først fjerne all tvil og opplyse om at det absolutt ikke er meg som sender disse mailene, og skulle du være i tvil om hvem som sender mailen, anbefaler jeg deg å sjekke avsenderadressen med en gang. I dette tilfellet kom mailen fra en åpenbar falsk adresse, så jeg håper virkelig ikke noen har klikket seg videre fra mailen. I tillegg lurer jeg på hvor mange som faktisk har mottatt denne mailen?

Jeg har mange ganger opplevd selskaper som bruker meg, eller mine bilder til å ulovlig markedsføre seg selv, men ikke sett denne type svindeleposter sendt i mitt navn før, og håper virkelig ikke det blir en trend fremover. De siste ukene har jeg fått med meg at svindel/spionasje via eposter har blitt hyppig debattert i media, og kjente jeg fikk et behov for å advare dere når jeg fikk sendt over bilde av eposten som vist nok kom fra "meg". Og jeg lurer jo veldig på om det er flere av dere som har fått den?

Eposten jeg snakker om er veldig godt gjennomført, og fremstår som en elektronisk kvittering, i mailen hevdes det blant annet at det som avtalt sendes over kvittering på et kjøp man i følge avsender har gjort i dag, og det bes om at du klikker på en spesiell link for å se kvitteringen. Mailen har ikke klassiske norske stavefeil som man ofte ser i den type eposter, men fremstår veldig ryddig og troverdig. Før det hele avsluttes med en vennlig hilsen Anna Rasmussen.. Ahh, jeg kjenner det koker greit inni meg nå. 

For ordens skyld så har jeg en epostadresse jeg sender ut mail på en sjelden gang og som faktisk er min, den er anna@annarasmussen.no

DATO FOR BRYLLUP ER SATT!

Hvor skal jeg begynne? Jeg er i full gang med å planlegge bryllup, og vi har blitt enig om mye om drømme-bryllupet vår lenge før vi ble forlovet. Dette er ikke noe vanskelig, tvert i mot så vil jeg sette i gang alle forberedelsene med det sammen. Jeg har heldigvis en stund nå jeg får lov til å nyte det å være forlovet, men det å være forlovet handler jo nettopp om den spennende fasen man er i nå, mens man steller i stand sin livs-store dag! Jeg kjenner jeg får en rus med kjærlighet i meg bare av tanken på bryllupet.

Jeg gjør nesten ikke annet enn å bla gjennom sider med bryllups-inspirasjon, kjoler, lokaler og alt annet som kan knyttes sammen med den store dagen. Jeg har tatt et stort skritt inn i planleggingen og allerede fått en bryllupsplanlegger som skal hjelpe oss med å gjøre det mulig å få det drømme bryllupet vi har sett for oss. Jeg har vært usikker på hvor og hvordan man skal komme i gang med planleggingen. Jeg har prøvd å komme frem til hva som er riktig og ikke og har vel funnet ut at det finnes flere løsninger på det å planlegge et bryllup.

Jeg føler selv at jeg er ute i god tid, selv om andre gjerne mener at jeg både er sent ute med planleggingen, eller er startet alt for tidlig. Uansett, allerede nå føles ut som det riktige tidspunktet for meg, og jeg vet at det vil gjøre meg veldig godt å kunne dille med dette på «fritiden» min det neste året. Jeg har prøvd å finne forskjellige lister og apper som skal hjelpe i planleggingsprosessen av et bryllups, og skal gladelig dele hvilken jeg bruker og diverse når jeg finner mine favoritter etterhvert. 

Nå har jeg bare bestemt meg for at det som bør gjøres 9-12 måneder før bryllup, som er anbefalt hos de forskjellige, kan jeg starte med allerede nå. Jeg sier jeg, men det er jo selvsagt «vi», jeg bare vet at det vil bli meg som kommer til å styre mest med planleggingen av dette bryllupet, så håper jeg Jan klarer å henge på, og kan føle han får være med å bestemme like mye. Det er jo ingen tvil om at selve prosessen med planlegging er en større interesse hos meg, men vi får se om han gjerne blir litt mer gira etterhvert.

Den neste tiden nå skal vi sette et budsjett for bryllupet, bestemme oss for dato for bryllupet, bestille drømmelokalet. Jeg kan vel innrømme at vi allerede har snakket ferdig om budsjettet, og at datoen allerede er funnet, det som gjenstår for den neste tiden er å bestemme oss for hvor, og bestille lokalet. Jeg har lest meg så pass opp, at jeg har fått med meg at det er viktig å være ute i god tid med å bestille det lokalet man ønsker. Tiden fremover nå skal jeg lene meg litt på bryllups-planleggeren vår, og gjøre de tingene som står nedover listen deres frem til bryllupet i 2018! 

VIDEO AV FRIERIET

I dag er det allerede 7 dager siden Jan gikk ned på kne. Det føles enda ganske uvirkelig og alt har nok ikke helt gått opp for noen av oss. Det er en av grunnene til at vi begge ønsket at frieriet skulle filmes, slik at dette er noe vi kan se tilbake på i all fremtid. Selve øyeblikket tror jeg verken meg eller Jan husker så mye av, da vi begge brast i tårer etter at jeg hadde gitt mitt ja. Det ble på så mange måter et ekstremt følelsesladet øyeblikk for oss begge. Allerede første gang Jan snakket seriøst om et frieri, så snakket vi om akkurat det å ha situasjonen på film. Jeg sa da at jeg hadde et stort ønske om å få kunne oppleve det igjen, samtidig som det selvfølgelig var en naturlig ting jeg ønsket å kunne dele med dere etterhvert.

Vi har derfor gledet oss veldig til å få se de første klippene fra den spesielle kvelden, og i går var faktisk første gang vi fikk se en liten del av frieriet selv. Jeg gleder meg veldig til å vise dere øyeblikket, men først skal vi få kjenne ordentlig på det her hjemme. Jeg vet at Michelle gleder seg veldig til å se videoen, og har fått med meg at hun har vært involvert i frieriplanene lenge før jeg visste noe. Jeg kjenner at jeg er superglad for måten hun har håndtert den siste uken på, og ikke minst gjør det meg veldig godt å se hvor glad hun blir for at meg og Jan skal gifte oss. Hun forteller ivrig om hvilken rolle hun kunne tenke seg i bryllupet, og engasjerer seg i all planleggingen som jeg allerede er godt i gang med.

Så stay tuned for et tårevått frieri på video, og i mellomtiden kan du sjekke ut videoen jeg har laget fra dagene på Kragerø HER! Eller bildene fra selve frieriet HER!

DET KROPPEN PRØVER Å FORTELLE MEG

Noen ganger må man senke ned farten, og legge planer på hyllen for å ta vare på seg selv. Jeg er aldri så flink til dette, men ser jo at kroppen min prøver å fortelle meg at jeg må ta ting i et saktere tempo. Gjøre ting jeg har lyst til også, og ikke bare ting jeg må. Jeg har derfor lagt bort alle planene jeg egentlig hadde i starten av denne uken, og prøvd å sette av mer tid til å slappe av, men også ikke minst gjøre ting som jeg selv har lyst til. Jeg er veldig lite flink til å slappe av, for når jeg sitter i ro bruker jeg tiden på å planlegge hvordan jeg skal gjøre ting og når jeg må gjøre det.

Jeg har satt av disse dagene her til å kun fokusere på ting jeg har lyst til, og gjør fordi jeg har lyst og ikke fordi jeg må. Jeg har fått meg en hobby med å stelle i stand jobb-lokalet, og har lyst til å bruke tiden min nå på å dille litt der, uten en eneste tanke om at jeg har dårlig tid eller skal rekke noe annet. I går kveld lå jeg på pcén og så på gardiner på de forskjellige rommene, og kom til slutt frem til at jeg hadde lyst å ta en tur ut i butikken for å se stoffene og velge ut disse i dag. 

Man får jo et helt annet inntrykk av et stoff når man ser det i virkeligheten, enn når man blar opp og ned på nettet. Vi skal derfor ut dørene nå straks. Jeg er virkelig ikke flink til å sitte i ro, men jeg tror ikke det er så farlig, så lenge hjernen likevel får hvile og koble ut fra alt annet. Jeg syns i alle fall det er en super måte å tenke på helt annet! Ønsker alle sammen en nydelig dag videre! Har ikke fått tatt noen nye bilder denne uken, dessverre. Jeg legger derfor med et koselig bilde tilbake til morsdagen tidligere i februar! 

DERFOR VIL JEG GIFTE MEG MED HENNE

Det er mye det siste året som ikke har gått som planlagt. Og uansett hvor mye vi har planlagt så går ting sjeldent akkurat slik vi hadde ønsket. Det er alltid noe som kommer i veien, og det står alltid en ny utfordring rundt neste sving. Det siste året har som vi har sagt mange ganger tidligere vært en skikkelig berg- og dalbane. Et år fylt med fantastiske oppturer og dype nedturer. Jeg husker jeg sa til Anna at jeg kom til å fri den dagen ting hadde roet seg litt, slik at hun skulle få kjenne på at ingen skulle ødelegge den lykkerusen hun fortjener å oppleve.

Etterhvert har jeg innsett at livet ikke kan planlegges på den måten. Man kan ikke gradere seg mot nedturene, eller bestemme hvordan oppturene skal være. Et liv, og ikke minst et forhold handler om hvordan man takler både motgang og medgang, sammen. Felles for både nedturene og oppturene det siste året har utelukkende vært at de begge har gjort oss sterkere. Og uansett hvor mye enkelte skulle ønske, så står meg og Anna sterkere enn noen gang. Vi kan le sammen og vi kan gråte sammen, men igjen, vi gjør det sammen.

Og akkurat sånn vil jeg det skal fortsette. Uansett hvor mange nedturer og oppturer som kommer, så vil jeg bli med på de. Jeg vil gjøre det sammen med henne, og det skal ingen få hindre oss i. Den dagen jeg gikk inn i familien her, så viste jeg at jeg skulle gå inn 110% med alt jeg har og alt jeg er. Det har vært mye jeg ikke så for meg, og mange utfordringer jeg ikke så komme. Men det forandrer ikke mitt ønske om å være her. Jeg vil fortsette å gi alt jeg har, og jeg vil gjøre det sammen med Anna.

Jeg har vært så heldig å få bli kjent med en Anna som ikke mange andre kjenner. Hun har sluppet meg helt inn i sine dypeste tanker og det som betyr mest for henne. Jeg har fått lov til å bli virkelig kjent med den personen hun er, og jeg kjenner både hennes sterke og svake sider. Jeg kjenner henne som akkurat den hun er, og jeg elsker henne av hele mitt hjerte. Hun er min store motivasjon, og mitt store forbilde. Jeg er stolt av henne, og ikke minst utrolig stolt av å få være hennes. Jeg har aldri møtt en person som har betydd så mye for meg som det hun gjør, og jeg har aldri villet ofre så mye for noen, som det jeg ville for henne.

Derfor vil jeg gifte meg med henne. Derfor vil jeg leve mitt liv sammen med Anna, ikke Anna Rasmussen, men bare den Anna som jeg er så heldig å få kjenne. Den jenten som bryr seg om de rundt seg, den jenten som tørr å stå i stormen for de hun er glad i. Kjære Anna, jeg elsker deg, og gleder meg uendelig mye til å oppleve et helt liv sammen med deg.

Jan

JEG ER SLITEN, MEN HAR DET BRA

Jeg har vært veldig usikker på hvordan jeg skulle begynne dette innlegget. Mest fordi jeg føler meg veldig ferdig med gårsdagen, samtidig som jeg hadde en spesiell opplevelse, og som jeg forstår mange har spørsmål rundt. Jeg fikk en del symptomer på formiddagen som legene mente kunne ha sammenheng med slag eller drypp i hjernen, og de besluttet derfor å hente meg i ambulanse ganske raskt. Jeg ble så fraktet inn på akutt-avdelingen på sykehuset for en del tester og prøver, før jeg utover ettermiddagen fikk tatt MR av hodet. 

Akkurat nå er jeg kommet meg hjem igjen, og har det med andre ord helt greit. Jeg merker jeg er sliten og trøtt etter gårsdagen, og litt satt ut egentlig. Likevel kjenner jeg at jeg bare har lyst til å fortsette på forlovelses-skyen min en god stund til. Derfor kommer jeg nok ikke til å skrive så mye mer om gårsdagen fremover, og heller fokusere på alle de fine tingene i livet mitt akkurat nå. Selv på sykesengen var brudekjoler i tankene mine, og jeg bruker den fritiden jeg har til å la meg inspirere av masser av forskjellige bryllups-detaljer. Ellers må jeg si tusen takk til alle som ønsket meg god bedring i går kveld.

Jeg legger med et lite bilde fra Kragerø. Stolt og nyforlovet! 

DET SER UT TIL Å GÅ BRA MED HENNE

Denne dagen startet på en alt annet en forventet måte. Av forskjellige årsaker endte formiddagen med akutt ambulanse som fraktet Anna til sykehus, der hun har oppholdt seg i hele ettermiddag til forskjellige tester. Det hele ser heldigvis ut til å ha gått veldig bra, og at det legene fryktet ikke har vært tilfellet. Det har likevel blitt en veldig annerledes fastelaven-søndag her i hus, og jeg vet Anna hater når dagene ikke blir som hun har planlagt. I hennes yrke og i hennes hverdag trenger hun at ting går som hun har tenkt seg, og overraskelser kommer sjeldent godt på henne.

Vi har mildt sagt blitt godt kjent med sykehuset her det siste året, og denne gangen kunne symptomene tyde på et lignende tilfelle av hjerneslag. Det ble i alle fall en skremmende opplevelse her i dag, og jeg merker på Anna at hun er sliten og trøtt etter en lang dag. Hun skal få lov til å fortelle mer om dagen i dag når hun kvikner til litt, men til de av dere som har sett bildene på hennes Snapchat (@annarasmussen) så ville jeg bare raskt innom for å fortelle dere at ting går fint etter forholdene, og at hun kommer til å bli helt frisk. 

Hun er ikke spesielt flink til å fokusere på seg selv, og sin egen helse, og midt under undersøkelsene på sykehuset i dag var hun mest opptatt av å passe på at reklamekampanjen hun skal fronte for Get Inspired kom ut til riktig tidspunkt. De har nemlig et dagstilbud på Kari Traa Ullsett i dag, der du sparer 450,- om du handler før midnatt! Sjekk det ut HER! (reklamelenke)

Jan

VIDEO: EN KJÆRLIGHETSTUR JEG ALDRI GLEMMER

Etter noen fantastiske dager på Kragerø har jeg satt sammen en liten video fra timene før og etter frieriet. Dette er klipp og bilder fra en opplevelse jeg aldri glemmer, og som jeg er superglad for å ha på tape. Det er en ferie jeg kommer til å huske for livet, og det er minner jeg tenker på hver gang jeg kikker ned på ringen som betyr alt for meg. Jeg har gledet meg til å vise dere de fantastiske dagene vi hadde på Kragerø, og håper det faller i smak. Se videoen HER!

 


- Konkurranse-vinner -

Jeg har trukket fem vinnere fra Bio-Oil konkurransen! Hele fem vinnere er trukket og listet opp nedenfor. Dere vil i løpet av kommende uke bli kontaktet av Bio-Oil. Premien er sponset. Om du ikke vant, så fortvil ikke. I løpet av dagen blir det massevis av spennende sprell og konkurranser på Facebooksiden, jeg har nemlig en del kule premier på lager. Vinnerne ble: Kristine Nilsen, Lene Therese Skjelvik, Stine Eide, Janne Elisabeth Eriksen, Eli Pedersen Sterri!

A + J = JA

Denne uken har jeg levd på en sky av kjærlighet. Jeg har vært utrolig lykkelig. Jeg har vært veldig emosjonell og tatt lett til tårene på så og si det aller meste denne uken, etter at min kjære Jan gikk ned på kne for fire dager siden. Vi bestemte oss fort for å vente med alt som heter planlegging til bryllupet en liten stund, men det er jo så fantastisk gøy å sitte på inspirasjons-sider, og se hva vi begge liker, og hvordan vi ønsker at bryllupet vårt skal være. I går kom vi allerede frem til hvor drømmeplassen for å gifte oss kan være, og jeg vil tro vi faktisk bestemte oss i går, for at det er der vi ønsker bryllupet vårt skal være! 

Det som vil skje videre nå er vel egentlig, først og fremst å planlegge hvordan vi skal legge en plan for tiden fremover. Når må vi fikse hva. Hvor, dato og ikke minst budsjettet vårt til drømme-bryllupet vårt! Jeg elsker virkelig den lille boblen jeg lever i akkurat nå, og gleder meg til hele planleggingsprosessen av bryllupet. Jeg kjenner jeg gleder meg til å ta dere med på en helt ny reise i livet mitt, og jeg gleder meg til å dele både video og bilder underveis i prosessen. 

I dag er jeg endelig klar for å skrive litt om hvordan min kjære gikk ned på kne. Jeg kjenner jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne med å dele, fordi det er så mange fine øyeblikk som skjer nå på en gang, og jeg har lyst å dele dem alle! Så det får heller gå litt frem og tilbake nå i starten med frieriet, så får jeg heller få et bedre system i planleggingen i tiden fremover. Jeg ønsker alle sammen en nydelig lørdag videre, og god helg! Flere bilder fra frieriet finner du HER! og flere bilder av ringen finner du HER! 

VIDEO: I KVELD ER JEG NAKEN PÅ TV!

God fredagsmorgen! I kveld er det tid for ny episode av Camp Senkveld, og naken rosemaling står for tur. Jeg melder meg frivillig til å bli malet av mine lagkamerater i kveldes episode. Skal du se på? HER får dere se et lite snik-klipp fra kveldens episode av Senkveld med Thomas og Harald som starter kl. 22.15 på TV2! 

DEN FANTASTISKE RINGEN

På tirsdagskveld denne uken valgte Jan å gå ned på kne for meg, og spurte meg om jeg hadde lyst å leve resten av livet mitt sammen med han. Etter å ha svevd på en kjærlighets-sky etter frieriet, begynner det endelig å gå opp for meg at vi faktisk har forlovet oss! Bryllup og bryllupsplanlegging kommer jeg til å kose meg med fremover, og håper dere er klar for å bli med på denne fantastiske reisen! Jeg har gledet meg til å vise frem den fantastiske ringen til dere, som jeg er så stolt over! Flere bilder fra frieriet finner du HER! 





 

ET NYTT LIV, OG EN ØDELAGT KROPP

sponset

De siste årene har kroppen min vært gjennom veldig mye, og jeg er sikker på at kroppen min tror den er minst 30 år gammel. Tre svangerskap, to vanlige fødsler og et keisersnitt er mer en hva en gjennomsnittskvinne går gjennom i løpet av et helt liv. Jeg følte derfor allerede da Michelle kom til verden gjennom keisersnitt at kroppen min ikke lengre var som andre tenåringer. Et keisersnitt etterlater seg et stort arr, det tror jeg mange er klar over. Men jeg ønsket så veldig gjerne å gjøre noe med det arret, det endte med at en familievenn fra England anbefalte meg noe som hette Bio-Oil. Den gang kjøpte hun produktet i England og jeg fikk testet det.

Siden det har jeg brukt produktet på både strekkmerker, og arr som igjen har gjort at jeg ikke lengre plages med den samme følelsen jeg satt med i 2011. Bio-Oil er det mest solgte produktet mot arr- og strekkmerker i 20 land verden over. Det er et produkt som faktisk virker, og som virkelig har fått opp selvfølelsen min i perioder der jeg har vært langt nede. Det å føle seg annerledes er ingen god følelse, og spesielt når man tror at det ikke er noe man kan gjøre med det. Jeg ble veldig glad da jeg fant ut at produktet også har kommet til Norge, og jeg har brukt det hyppig både i og etter de to siste svangerskapene.

Dette er et produkt som selvfølgelig ikke bare passer gravide, men også alle typer arr eller strekkmerker. Jeg har også brukt Bio-Oil på arrene etter at jeg brakk armen som 10-åring. Et arr vil selvsagt aldri bli usynlig, men jeg synes det er fantastisk at det faktisk kan gjøres noe med. Det er ingen tvil om at et arr ikke nødvendigvis trenger å skille seg så veldig ut, dersom man behandler det riktig. Du kan kjøpe Bio-Oil her!

MYE STORT SOM SKJER!

Det begynner endelig å gå opp for meg at Jan og meg faktisk skal gifte oss, helt på ekte. Vi har hatt en fantastisk dag, og jeg gleder meg til å dele masse videoer og bilder fra oppholdet vårt her. Jeg må benytte sjansen til å takke så uendelig mye for alle gratulasjoner vi har fått. Jeg er veldig stolt, og syns det er kjempe stas. Det er mye stor som skjer i løpet av kort tid, men i kveld er det en veldig spesiell dag på Bloggerne på TV2 Livsstil. I kveld vises nemlig fødselen til Lucas!! Jeg har gledet meg lenge til å vise frem den episoden, og kommer derfor med et lite snik-klipp dere kan se fra kveldens episode HER, som starter på tv kl.21.30 i kveld! 

21. februar 2017 - VI ER FORLOVET!

Jeg er i lykkerus! Jeg kjenner at det ikke har sunket helt inn enda, og at jeg lever litt på en sky akkurat nå. I går gikk Jan ned på kne. Håper dere er klar for et år med bryllups-planlegging fremover! Jeg gleder meg til å stolt vise frem ringen og flere bilder fra i går kveld, men akkurat nå skal jeg bruke noen timer på å la det hele gå litt opp for meg, og nyte de første timene sammen med min kjære forlovede! I mellomtiden kan du se flere bilder fra den spesielle kvelden vår HER! 

KJÆRESTETUR - HVOR ER VI NÅ?

Nå har Jan og meg kommet oss ut av huset, og fått barnefri for de neste dagene. Barna er i trygg hender hos bestemor og bestefar, mens vi er klar for å nyte tiden alene og hverandre. Det er vår aller første kjæreste-tur, så denne turen skal vi nyte! Jeg føler virkelig at både jeg og Jan fortjener en tur som denne nå etter et langt svangerskap. Nå begynner Lucas å nærme seg fem måneder, så jeg skal innrømme at det er lettere å senke skuldrene når han også er borte nå, i forhold til hvordan det føltes å reise fra han, når han var mindre. 

Vi har akkurat sjekket inn på Kragerø resort! Vi skal være her frem til torsdag, så det blir skikkelig deilig. Jeg kommer til å være veldig aktiv i videoer live på facebook denne turen, da det er mye lettere å få til uten barna rundt. Vi har allerede lagt ut en live-video der i kveld, så det er bare å ta turen innom siden min HER, for å se. Ellers håper jeg alle har en kjempefin tirsdagskveld! 

SLIK TAKLER JEG UTFORDRINGENE

sponset

Det er ingen hemmelighet at livet som småbarnsforeldre ikke alltid er en lek. Det kan faktisk også være alt annet en lek, og man møter på både store og små utfordringer hver dag. Det kan være alt i fra vinterklær som ikke passer lengre, det kan være sykdom, språkutvikling, leggerutiner, eller sart barnehud. Jeg er sjeleglad at jeg ikke er alene om hverdagsutfordringene, og prøver innimellom å lese andres erfaringer eller å skaffe meg kunnskap på ulike måter. Av og til om nøden kaller er Google vår beste venn her hjemme, og har som regel svar på ting vi lurer på.

Likevel abonnerer jeg på Foreldre & Barn en gang i mnd, og liker å sette meg ned å lese på kveldene innimellom. Det er vell helst blandingen av ekspertråd og erfaringer som kan være veldig godt å få litt påfyll med av og til, i tillegg til å få litt ny inspirasjon. Foreldre & Barn tar opp en rekke temaer som kan være godt å lese om for småbarnsforeldre, alt i fra helseråd, middagstips, samspill med barna, og tips til høytider. I denne månedens blad har jeg for eksempel fått masser av gode tips og triks til vinterens karneval for barna.

Alt i fra kostymeideer til kosematen som gjør hver dag til en fest. Man kan også lese om årets store votte-test, der barna selv har plukket ut sine favoritter. Det er generelt et blad som faktisk gir meg noe, og som jeg er veldig glad for å ha i hverdagen. Et blad som har spart meg for mange rådløse tanker, og som jeg anbefaler på det sterkeste. Bestiller du i dag får du også med en velkomstgave, et lekkert koffertsett fra Sprell. 

Du velger selv om du vil bestille 6 utgaver i året, eller 12 utgaver i året. 6 utgaver i året får du til kun 269,- inkludert velkomstgaven. Det er vell verd investering i et blad som gir deg aktuelt og nyttig stoff om alle sider av småbarnsforeldrenes rolle. Bestiller du i dag får du også med Foreldre+ abonnement, som er helt gratis. Det gir deg skreddersydd digitalt stoff tilpasset ditt barns alder (0-6år). Velkomst gavene man får som Foreldre & barn abonnent blir sendt ut rett etter bestilling. Du kan bestille ditt abonnement til superpris HER!

VIDEO: BLOGGEN FYLLER 5 ÅR!

                                                       Klikk på bildet for å komme til VIDEOEN                                                       

God kveld, nå er endelig videoen klar, og jeg har gledet meg til å vise den frem. Jeg har satt sammen en rekke klipp opp gjennom årene som blogger. Kanskje du husker første gang du så de enkelte klippene ute på bloggen for aller første gang? I videoen ser dere video-klipp helt tilbake til 2012, da blogg-drømmen startet. Om ikke en blogg-bursdag i seg selv er nok, så er det faktisk også premiere på Bloggerne i kveld!! Du ser meg og gjengen på TV2 Livsstil, nå kl. 21.30! Bloggerne går fra mandag til torsdag hver uke fremover! Allerede i episode 3 (på onsdag) er fødselen!! Håper alle sammen har hatt en superfin start på uken! 

                                                       Klikk på bildet for å komme til VIDEOEN                                                       

HIPP HURRA MAMMATILMICHELLE

Tenk at jeg fremdeles sitter her og skriver svart på hvitt til dere hver eneste dag! Tenk at jeg har holdt ut, men ikke minst at dere har holdt ut med meg. Tenk at det i dag allerede er fem år siden blogg-drømmen min startet, og det første blogginnlegget på Mammatilmichelle ble postet! Jeg er helt i sjokk over hvor fort disse årene har gått, og hvor mye som har skjedd i livet mitt på veien. Jeg er så takknemlig for at akkurat du føler meg i dag, og leser det jeg skriver og deler her. Jeg er så glad for at jeg har hatt støtte i dere, som har hjulpet meg gjennom tøffe og gode tider. Dere har bakket meg opp, når jeg har trengt det, og det er jeg evig takknemlig for. 

Jeg vet at jeg har lesere som nylig klikket seg inn på bloggen min for aller første gang, samtidig som jeg vet at jeg har flere som har følt oss gjennom det siste året, og gjerne året før. Jeg vet også at det finnes noe få som har følgt oss helt fra starten, og vært en del av hele blogg-karrieren. Jeg er takknemlig for deg som er her inne for første gang, og jeg er evig takknemlig for den som har følt livet mitt gjennom de siste fem årene. Det har vært en berg og dalbane, men likevel et fantastisk eventyr. 

Jeg husker første gang jeg noen sinne kom på topplisten. Det skjedde over natten, og vips, lå jeg på 4.plass på topplisten for aller første gang. Siden den gang har dere holdt meg oppe. Selv om jeg har skuffet dere, og gjerne gjort ting som dere til tider har mislikt. Dere har likevel vært der, og støttet meg. Dere har støttet meg, og vist meg at det er lov å ikke være perfekt. Det er lov å ta feil valg, uten å bli dømt for det. Dere har lært meg hvor viktig det er å vise andre at ingen er perfekte. Det vil alltid finnes feil og svakheter i en person. 

Jeg tenkte jeg skulle bruke denne dagen til å feire hvor mye av livet jeg har gitt ut her de siste årene. Jeg har et ønske om å dele fortiden i en video, og kanskje du til og med husker tilbake til du så noen av klippene bli postet på bloggen for aller første gang. Jeg er så takknemlig for at du har følt meg på veien. Tusen takk, gratulerer med 5-årsdagen, Mammatilmichelle. Men viktigst av alt, Tusen takk til akkurat deg!  Videoen kommer ut på bloggen så snart den er klar! 

EN GOD GRUNN TIL Å FEIRE!

reklame

I dag er en dag som faktisk skal feires litt her hjemme, faktisk har vi to spesielle ting som skjer og som jeg skal fortelle litt mer om senere i dag. Men det er ikke bare jeg som har gode grunner til å feire litt ekstra, skjønnhetsfavoritten min BliVakker.no feirer nemlig 750.000 kunder, og slår til med 25-70% på hele butikken. Du har derfor en veldig, veldig god mulighet til å shoppe favorittproduktene dine til uslåelige priser hos Norges største skjønnhetsbutikk på nett. Alle tilbudene finner du HER!

Helt siden jeg ble kjent med Jan i 2012 har jeg vært fast kunde hos BliVakker, og stort sett alle produktene både meg, barna og Jan bruker kommer derfra. Et av merkene jeg har falt helt for er Agadir Argan Oil, som gir meg shampoo og balsam jeg ikke kan leve uten. Ellers har jeg akkurat nå begynt å teste ut et splitter nytt norsk merke med navn ByNoor. Et nytt skandinavisk merke produsert i Sverige, uten parabener og ikke testet på dyr. ByNoor er derfor et merke som virkelig satser på skandinavisk kvalitet, og som har overrasket meg skikkelig.

Jeg skal innrømme at jeg var en smule skeptisk før jeg testet produktene, men jeg er helt ærlig sjokkert over hvor gjennomførte produktene er. Alt i fra konsistens, lukt og ikke minst resultatet er jeg superfornøyd med, og både shampoen og balsamen har fått plass i dusjen her hjemme. Produktet som virkelig har overrasket meg og som jeg har forelsket meg helt i er deres Hair Oil Treatment, som er en luksusolje for håret og gir et fantastisk glansfullt resultat. Oljen er beriket med arganolje og abyssinerolje som virker mykgjørende og gir økt glans til tørt og slitt hår.

I tillegg til ByNoor finner du alle dine favoritter som Bare Minerals, Ole Henriksen, Real Techniques, Redken, The Balm og mange flere. Alle med minst 25% rabatt i dag. Men vær rask, tilbudet varer kun frem til og med i morgen! 

TRE GRUNNER TIL AT JEG ELSKER HOTELL-LIVET

Etter at jeg ble mamma og fått en jobb som krever mye reising, så har jeg funnet noen gleder i det å ta med barna frem og tilbake og leve noen dager på hotell i ny og ne. Jeg har derfor kommet frem til at det finnes utrolig mye positivt med å dele en liten leilighet med gjengen. Vi bor normalt i et stort hus, så det å dele et hotellrom på fem mann, har sine ulemper, men også selvsagt mange gleder. Her er mine tre grunner til at jeg elsker hotell-livet sammen med barna! 

1. Dersom man går ned på deres nivå, og bestemmer seg for å delta 100% i deres tanker og handlinger. Er du utslitt og har kort lunte blir det nærmest umulig å få et fint hotellopphold sammen med barna, men klarer du derimot å delta i deres lek kan det være helt fantastisk morsomt. Det kan faktisk være skikkelig gøy å være så tett på barna om man klarer å sette av tid til lek og moro.

2. På turen til Oslo denne uken måtte vi sove alle fem på et rom. Det kan både være et mareritt, eller helt fantastisk. Igjen så handler alt om innstilling, og vi tenkte at det kom til å bli superkoselig. Litt mindre søvn enn normalt blir det, men mange flere morsomme øyeblikk enn en vanlig natt ble det også. Alt i alt veldig koselig!

3. Slippe å lage måltidene selv. Med hele familien på hotell slipper man å bruke tid på å lage måltidene som en normalt lager, alle kan spise det de selv har lyst på og nyte ferdig laget mat til alle måltider. Tiden spart kan igjen brukes til kvalitetstid sammen med barna. 



Dagens Facebookvinnere er: Silje Trondsen (Nike Sett) og Birgitte Andresen (Kari Traa Pakke) dere blir kontaktet direkte via Facebook :)

JEG ER OPPTATT AV HVORDAN DE SER UT

sponset

Med tre barn i hus kan det være en utfordring å finne klær som både er komfortable og som faktisk ser flotte ut. Noe av det viktigste som barn er at man har klær som ikke hindrer en i å utfolde seg slik man ønsker, derfor er dette noe jeg tenker mye på før jeg går til innkjøp av klær til barna. Samtidig som at jeg helt ærlig er opptatt av hvordan klærne ser ut på barna. Jeg vil tro kanskje mange av dere vet hvilket merke som gir meg akkurat dette, da dere sikkert har sett merket flere ganger på barna tidligere. Jeg snakker selvsagt om de norsk designede barneklærne fra Gullkorn Design.









Gullkorn design fører barneklær i størrelsene 9mnd til 8 år, og er et merke som har fokus på komfort, myke stoffer, og gode priser. Akkurat nå er Gullkorn Design ute med sin nye vårkolleksjon, som ble lansert nå på torsdag! Jeg har allerede fått hjem mine favoritter, og nedenfor ser du noen av de jeg har plukket ut. For å se hele deres nye kolleksjon, og kanskje klikke hjem noen favoritter kan du besøke deres hjemmeside HER, eller sjekke ut Gullkorn Design Facebookside. Det finnes forhandlere i hele Norge. Du finner dem HER!

JEG LEGGER MEDIA PÅ HYLLA.

Den siste tiden har jeg fått en del hat rundt i kommentarfeltene til forskjellige aviser. Jeg har fått høre hvor grinete jeg er, og hvor lite jeg tåler. Jeg har lest mye om hvor hårsår jeg er, og hvor lite alvorlig jeg må ha opplevd for å reagere og opptre som jeg gjør. Det er helt i orden, for det er vanskelig å vite noe om meg eller mitt liv, når man ikke leser mine egne blogginnlegg. Aviser, media og andre bloggere er bare ute etter å lage drama. De legger på og trekker fra på samme måte som jeg selv gjør. Det er sånn vi driver meg, alle. 

Men når ting blir fremstilt feil, og lagt opp på en annen måte enn jeg selv har fortalt, så blir jeg skuffet. Skuffet over hvordan avisene kaster meg rundt som et objekt for å tjene penger på mine hendelser og historier. Jeg legger media på hylla for nå. Jeg er lei av å lese faktafeil om meg selv. Folk som blir provosert over noe de egentlig ikke har lest hva var. Dette er livet mitt, og hvis jeg skal klare å leve med det, må jeg ta ett valg. Jeg har tatt det valget nå.

Jeg trekker meg unna alt som kalles intervjuer, og lar bare meg selv snakke for mine historier. Jeg skriver, og deler med dere. Avisene/TV glemmer at jeg har følelser. Jeg bestemte meg for dette det sekundet en reporter kom bort til meg når jeg hadde det kjempe koselig ute sammen med Jan. Han spurte «Kan vi ikke lage en sak på det innlegget du skrev om selvmordsforsøket du gjorde når du var 12» Akkurat som om det var noe så lite som å drikke et glass med vann. Det var en forferdelig tragisk hendelse, og som jeg hadde vanskelig for å dele. 

Jeg skrev likevel innlegget for å vise at det er viktig å snakke om selvmordstanker, og hvor vanlig det dessverre er blitt. Man må snakke om det, og så bearbeide det, og komme seg videre i livet. Jeg har ikke gjort noe annet enn å tie hele livet, så nå har jeg en plikt til å snakke og dele. Jeg må ta det ansvaret når jeg har fått mulighet til å nå ut til så mange. Det er et tema som er alt for tabu-lagt, og det MÅ frem i lyset. Det må frem sånn at alle som sliter, ikke skal føle at en står i en situasjon som det alene. 

Vi er ikke gal, vi har det bare vanskelig fra tid til en annen. Poenget mitt er, at jeg ønsker å snakke om det, og jeg ønsker å dele. Jeg vil derimot ikke at aviser og tv skal bruke meg som et objekt, for jeg har faktisk en god del følelser i meg jeg også. Jeg kan ærlig innrømme at jeg er hårsår på enkelte ting, men jeg er på ingen måte svak, og det siste jeg gjør er å tåle lite. Jeg har opplevd mye, og er redd for å falle tilbake igjen der. Det er derfor jeg er så opptatt av å dele, for det er en terapi for meg, og forhåpentligvis så kan noen i samme situasjon kjenne seg igjen, og se en fin slutt. 

Jeg trekker meg derfor bort fra alle intervjuer den neste tiden, for det er ikke verdt det. Jeg skriver, og kommer ikke til å slutte med det. Men jeg skriver til kun de som kan forstå smerten, og respektere det som er skjedd på en oppegående måte. Ikke tro på noe som blir skrevet om meg, uten at jeg selv har skrevet det på bloggen. Hvis du ikke liker det som blir tatt opp, nei så ikke les. Ditt valg, på samme måte som det er mitt valg å dele. 

NÅ ER DET BARE Å KOMME I GANG!

God formiddag! Nå skjer det store ting her i dag. Som tidligere nevnt så er jeg i full gang med å innrede jobb-lokalet mitt, og nå har endelig  noen forskjellige tester kommet, så jeg skal i gang med å se hva som passer hvor i dag. Jeg har gledet meg veldig til det, og føler endelig jeg begynner å komme i gang med noe. Jeg tenke jeg kunne starte å filme litt i lokalet i dag, for å ha godt materiale å vise frem fra start til mål. Jeg regner med at jeg kommer til å bruke plassen mye, og det vil nok bli en god del bilder der i fra fremover. Jeg kommer mildt sagt til å være over middels stolt når det hele er på plass. 


- Camp senkveld - 

Var det noen som fikk med seg gårsdagens episode av Camp Senkveld? Vi sakk av med seieren, i konkurransen der vi faktisk druknet i 50 000 lekeballer i et glassbur på toppen av Gaustatoppen. Supergøy å være i ledelsen med team Thomas nå, og jeg gleder meg allerede til neste ukens konkurranse! Noen som fikk med seg hva som skjer da? Det blir i alle fall mye kropp som blir vist av både meg, Markus, Adelen og Hallgeir! Gleder meg mye til å le litt av det, for den konkurransen blir morsom. Ønsker alle sammen en fantastisk fin lørdag videre! 

EN VINNER OG EN TAPER

God fredagskveld! Jan og meg har satt oss godt til rette i sofaen, og er klar for en ny fredag med Thomas og Harald på tv. I kveld er det også ny episode av Camp Senkveld! Hvem tror du vinner dagens konkurranse? Alt jeg kan innrømme er at en av oss to vinner og taper! Heia team Thomas! Gå ikke glipp av Senkveld med Thomas og Harald nå kl.22.15 på TV2! 

Vinner av lørdagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Shoppic og Get Inspired er Linda Andreassen.

DETTE FØLES SOM HJMME!

Nå har vi kommet oss vel hjem til sørlandet igjen. Jeg kjenner det er utrolig godt å være hjemme igjen. Det er rart med det, men plutselig så føles ingen annen plass en Søgne som hjemme for meg, og jeg føler jeg har bodd her hele livet. Det er fremdeles under et år siden vi flyttet fra Stavanger, så jeg blir alltid imponert over hvor mye jeg trives her, og ser på denne plassen som min plass, allerede. 

Vi hadde noen travle dager i Oslo denne uken, og jeg kjenner det skal bli deilig å senke skuldrene for helgen. Alt i alt så ble det en fin tur til Oslo, og kvelden i går kan ikke ødelegge hele oppholdet. Jan og meg fikk litt alenetid, etterfylt av en koselig kveld sammen med en gammel god venninne og typen hennes. Nå har vi akkurat lagt barna, og skal sette oss ned i sofakroken, og tenke på så lite som overhode mulig. I kveld er det ny episode av Camp Senkveld! Det skal i alle fall vi se, skal du? 

DERFOR FORLOT JEG MIN EGEN PERMIERE

Gårsdagen ble virkelig en berg-og dalbanedag for min del, med stappet timeplan fra morgen til kveld. Jeg var derfor veldig klar for litt sjelden alenetid uten barn på kvelden, og var klar for førpremiere på årets sesong av Bloggerne. Rett og slett en liten fest der meg, og de andre deltakerne skulle få lov til å kose oss med et glass vin og få se første episode av det vi har jobbet for det siste året. Dessverre ble det alt annet enn kos med et glass vin, og det endte med at jeg forlot premieren før den i det hele tatt var begynt.

Jeg skal være helt ærlig med dere, og noen av dere vil sikkert synes det er rart, eller at jeg overreagerer. Men jeg ble skrekkelig skuffet. Jeg hadde gledet meg til å se en bit av det produktet jeg har vært med å skape det siste året. Et produkt jeg både er stolt av, og som faktisk betyr ganske mye for meg. Alt jeg deler i en sånn produksjon er personlig, og betyr noe for meg. Jeg slipper kameraer og mennesker helt inn på meg og livet vårt, og derfor er det spesielt for meg å se det. Jeg hadde derfor tatt plass i sofaen sammen med Jan for å se første episode, før det plutselig raste inn 50-60 mennesker jeg ikke aner hvem er og som tydeligvis hadde vorset i god tid før permieren, og som fint stilte seg opp foran de skjermene som var satt opp.

Jeg ble så sint og opprørt at jeg gråt på vei opp til hotellrommet, og kansellerte en TV-opptreden som egentlig skulle blitt sendt i dag tidlig. Jeg var klar for å se episoden sammen med de som faktisk har bidratt til årets sesong, de som har stått på å laget det produktet som skulle vises til oss for første gang. Jeg var virkelig ikke forberedt på å måtte sitte på bakerste rad bak 150 fulle mennesker jeg ikke aner hver er, og som for første gang fikk oppleve gratis champange. Det ble mer en vennefest, og det kan det godt være andre satt pris på, men for min del ble det skrekkelig feil, og sårt.

Det er veldig ulikt meg å reagere sånn, og jeg trives normalt sett i min egen verden på sånne anledninger, og bryr meg lite om hva andre gjør. Men akkurat dette ble veldig sårt og vondt, så vondt at jeg for første gang måtte avlyse en Live opptreden på TV i dag tidlig.

MATCHING IN PINK

God morgen. I går ettermiddag kom vi oss frem til Oslo, etter en lang kjøretur. Nå er Michelle og jeg klar for presse-lunch, i matchende antrekk. Jeg syns det er så kult at hun er blitt gammel nok til å kle seg opp i samme tøy som meg. For å si det sånn, hun syns det var minst like gøy som meg, derfor må jeg benytte muligheten før hun ikke lengre ønsker å gå i samme tøy som mamma, for den alder kommer også. Jeg skal selvsagt vise dere flere bilder ut over dagen, men nå må vi løpe ut dørene her! Ønsker alle sammen en kjempefin dag! 

RESULTATET: FRA KORT TIL LANGT HÅR

Her er resultatet på hvordan håret mitt ble seendes ut etter frisøren i går. Det er ikke ofte man går til frisøren for å forlenge håret, men det var det jeg gjorde i går. Jeg er selv veldig fornøyd, men gleder meg til å vaske gjennom det en gang i dag, for da blir håret mye mer fyldig, ettersom at det just er pakket opp av eske, så er det litt lite volum i det til å begynne med. Jeg syns det er så deilig å være tilbake, for jeg føler virkelig at jeg som utseende og personlighet er tilbake igjen til der jeg var før jeg ble gravid med Lucas, og det føles deilig. Ingenting er finere enn selvtillit. Hva syns du om håret? 

JEG ER TILBAKE MED LANGT HÅR, IGJEN!!

Endelig føler jeg meg som meg selv igjen! Jeg har gått nesten ett år nå, og prøvd å bli vant til mitt nye korte hår, uten hel. I går kveld var jeg å satte på nytt permanent hår, og jeg er så fornøyd. Jeg har virkelig savnet det lange håret mitt, og føler at det er det som er mest meg. Jeg gleder meg til å vise dere resultatet. Nå er vi på vei inn til Oslo, alle fem, og har en lang biltur foran oss. Vi skal være i Oslo ut uken, og har mye og gjøre der inne. Håret mitt er ikke like langt som det var da jeg klippet det, men det er ikke langt i fra! 

MIN KJÆRE ANNA

Først morsdag, og så valentinsdag, her går dagene unna i rekordfart. Jeg føler på mange måter at hver dag er en valentinsdag her i hus, eller, jeg må vell skryte såpass av meg selv og hevde at jeg er over snittet romantisk. Jeg har ikke de største planene for årets valentinsdag, og slik det ser ut nå feirer vi først litt ute i neste uke. Likevel har jeg lagt noen små planer for kvelden mens Anna er hos frisøren, og jeg satser på at vi i alle fall får laget en minneverdig kveld her hjemme i vinterlandskapet. Jeg gjetter på at Anna får tatt noen bilder av tilstelningen min senere i kveld, og får vist frem litt!

Derfor bruker jeg dette innlegget til å skryte av min kjære. Jeg er vant med å skryte av Anna som mamma, men kanskje ikke like flink til å skryte av henne som kjæreste. Først om fremst synes jeg det er helt utrolig at hun klarer å leve så tett på en så rar fyr som meg, bare det i seg selv bør kvalifisere til olympisk medalje. Jeg sa fra den dagen vi ble sammen at "Om du får meg, så får du absolutt alt jeg har". Og akkurat det krever ganske mye av henne. Jeg er henne evig takknemlig for måten hun har håndtert det på, med en misunnelig og bekreftelsesyk kjæreste.

For jeg gir mye av meg selv, og krever mye tilbake. Og aldri har jeg møtt et menneske som gir meg så mye glede og latter som Anna. Hun er min drømmekjæreste på alle mulige måter, og gir meg absolutt alt jeg noensinne kunne drømt om. Tiden går fort, og jeg er stolt og glad for at vi fortsatt holder fast i våre barnslige stunder sammen. Vi ler både av og med hverandre til alle døgnets tider, og akkurat den følelsen av å være seg selv 100% rundt dem man er glad i betyr utrolig mye. Vi tuller om alt mulig sammen, vi gråter sammen, vi ler sammen. Jeg har det simpelthen fantastisk med henne, og setter utrolig stor pris på at vi er så komfortable rundt hverandre, dessverre så komfortable at tiss, bæsj, promp humoren av og til tar litt av.

Kjære Anna, gratulerer med valentinsdagen. Tusen takk for at jeg får feire dagen sammen med akkurat deg, og vi at jeg elsker deg for akkurat den du er. Jeg kommer til å bruke ordet som får deg til å rødme til en tomat, og fortelle til hele verden at jeg er stormforelsket i deg. For det er jeg, jeg er virkelig forelsket i deg. At du er verdens beste mamma for dine små vet verden allerede, men du fortjener virkelig at de får høre om deg som kjæreste. For du er en fantastisk kjæreste, og jeg setter uendelig stor pris på måten du behandler meg på. Jeg vet jeg kan være krevende, men med tiden har vi lært hverandre å kjenne. Kjære Anna, jeg elsker deg, og har store planer om å tilbringe resten av livet mitt sammen med deg. 

Jan 

EN STOR DAG FOR STORE OG SMÅ

Jeg kan ikke annet enn å innrømme at i dag er den dagen i året jeg gjerne er mest barnslig. Det er først og fremst kjærlighetens dag som er en stor dag i seg selv å kunne feire, men det er også feiring av karneval i barnehagen til Michelle og William. Jeg har gledet meg hele uken, for jeg elsker og stelle i stand kostymer til barna. Det er ekstra gøy nå som begge to er veldig glad i å kle seg ut. Michelle har alltid vært veldig lik meg på det å stelle seg opp, mens nå som Will også elsker det, så kjenner jeg at jeg blir så stolt og glad for å kunne dele denne interessen på en sånn dag. Vi hadde derfor en superkoselig morgen sammen på badet. Både Michelle og William ble veldig fornøyd med antrekket og viste det stolt frem i barnehagen. Michelle er en tannfe, mens William er en ridder. 



JEG HAR GLEDET MEG TIL Å VISE DERE DETTE!

Nå har jeg endelig fått til å legge sammen bildene jeg snakke om tidligere, og kan endelig vise frem hvordan jeg skal innrede jobb-lokalet mitt. Jeg har valgt å holde meg til kun en butikk foreløpig, og tenker å kjøre en mørk og tung stil gjennom hele lokalet. Jeg skal selvfølgelig vise dere hele prosessen, når møblene kommer frem. Jeg klarte derimot ikke å vente så lenge med å starte å vise dere sneak-idéer på det hele. Dette er de første møblene som skal inn på kontor, møterom, og ikke minst i hjertet av lokalet, der salongen skal stå! 

 




Nummer1 og til og med nummer4: Sofa, Lenebord, taklampe, og sofabord til salongen. Nummer6-7 og 8 er pynteputer som skal dekoreres med rundt der det passer seg både i salongen og på kontoret mitt. Til kontoret mitt har vi også skrivebordet nummer5 med stolen nummer10. Nummer9 og 11, er hyller som også skal brukes i alle rom, for å få en helhet i lokalet. Nummer13 skal inn på møterommet, der jeg også skal ha åtte stoler av nummer14. 

Vinner av dagens Facebook-konkurranse er Ellen Hagen, gratulerer så mye! Du kontaktes direkte på Facebook i morgen tidlig :) God natt! 

EN UKE SOM STARTER MED FEIL

God morgen! Jeg holder på med å innrede lokalet som jeg skal bruke som jobb. Jeg tenkte jeg skulle begynne med å vise dere litt møbler og småpynt, som jeg har tenkt å innrede i lokalet. Jeg hadde laget en fin kollasj, og så med et lite feiltrykk, var den slettet, og det jeg hadde brukt hele morgen på, var plutselig ingenting, rett før posting. Der er så kjipt når ting ikke går helt som planlagt, og det føles utrolig dumt å starte uken med en feil. Nå er jeg på vei ut dørene, så får ikke tid til å vise dere møblene nå. Jeg gleder meg til å vise dere det senere i dag, for dette er et gøy prosjekt! Ønsker alle sammen en super start på uken! 

CRAZY WEEK - WOW!

reklame

For en fantastisk helg vi har hatt her hjemme. Uken ble virkelig avsluttet på en perfekt måte, og nå starter den fantastisk også! GetInspired.no er nemlig i gang med Crazy Week og gir deg 20-50% på 150 favoritter i nettbutikken. Jeg har tyvstartet, og allerede klikket hjem noen av mine favoritter, finn dine favoritter i deres Crazy Week salg HER! Tilbudene varer hele uken, og nederst i innlegget har jeg satt sammen en kollasj med mine favoritter fra salget!






1.HER 2.HER 3.HER 4.HER 5.HER 6.HER 7.HER 8.HER 9.HER 10.HER

MIN MORSDAG I BILDER

Jeg våknet opp med nydelig frokost på sengen, før vi tok turen opp i snøen. Vi gikk innom foreldrene til Jan en tur før vi skulle på ski, og da ville ikke William bli med opp i snøen. Han elsker bestefar, og hadde ingen ønsker om å gå på skitur, fremfor å være sammen med bestefar. Will ble derfor igjen med bestefar, mens vi andre fikk en fantastisk dag på ski. Jeg har virkelig hatt en fin morsdag og jeg er så evig takknemlig for å få lov til å være mamma i denne familien vår, til mine tre fantastisk barn! 























VIDEO: VERDENS BESTE MAMMA!

I dag er det din dag Anna. Når jeg ble kjent med deg i 2013 snakket jeg om hvor mye jeg misunnet deg i rollen som mamma, og hvor heldig du er som får oppleve den kjærligheten som barna gir deg. Siden den gang er vi blitt en stor familie med to voksne og tre barn, og du har lært meg alle sidene bak nettopp det å være en mamma. En mamma som setter barna først, en mamma som går i krigen for at barna alltid skal ha det bra. En mamma som ofrer alt, hver dag for de hun har satt til verden. En mamma som ubetinget viser sin kjærlighet ovenfor de som trenger henne.

Det står en enorm respekt av den personen du er, og jeg er verdens heldigste som får lov til å dele hverdagene med deg. Verdens heldigste som får lov til å ta del i den familien du, og bare du, har skapt. Du har vært gjennom et vanskelig år, og generelt en vanskelig tid, likevel er det du som det siste året har vært den klippen vi virkelig trenger her i huset. Du er limet i familien, du er min store motivasjon. Du er min ledestjerne, som Kurt synger så treffende i filmen nedenfor. Du er husets store forbilde, og vi er evig takknemlig for å ha deg rundt oss.

I dag skal vi virkelig sette pris på den fantastiske mammaen du er, og jeg håper vi klarer å lage en dag der du virkelig kan få føle deg som en prinsesse. For om det er et menneske på denne jorden som fortjener det, så er det deg. Akkurat du er vår favoritt, for akkurat den du er. Du er rar, søt, morsom og utrolig irriterende av og til, men vi liker deg så inderlig godt for akkurat den personen du er, og kunne virkelig ikke klart oss uten deg. Tusen takk for at du er verdens beste mamma, kjæreste, og bestevenn. Kjære Anna, i dag er det din dag. Vi elsker deg mer en ord kan beskrive, og gleder oss til et nytt år sammen med verdens beste mamma.

Jan 

ALLER SISTE MULIGHET!

Denne helgen har virkelig startet helt fantastisk, og jeg må innrømme at jeg er litt spent på morgendagen og uken som kommer. Morsdag har egentlig tidligere vært en dag der jeg har feiret meg selv, mens det nå er en dag der jeg blir feiret av de rundt meg. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig, og Michelle har lovet meg frokost på sengen. Ellers stakk jeg bare innom for å minne dere på at trekningen av turen til Los Angeles nærmer seg slutten! Påmeldingen avsluttes faktisk i morgen, så nå er det virkelig siste mulighet for å delta i trekningen.

Vinneren får en tur til Los Angeles for to personer, inkludert både flybilletter og fire netter på luksushotell i Los Angeles. Det er helt gratis å delta, og det tar bare få sekunder å melde seg på. Premien er sponset av Hotels.com. Du melder deg enkelt på HER!

MIN DATE FOR LØRDAGS KVELDEN

God lørdagskveld. Her hjemme er vi i full gang med å planlegge lørdagskosen. William og jeg har danset sammen i hele kveld. Dette ser ut til å bli en koselig kveld sammen med gjengen. Kanskje vi kommer live på facebook ut over kvelden. Ønsker du å få med deg videoen, kan du like siden min HER, så får du varsel når vi kommer live! Ønsker alle sammen en kjempe fin kveld, og jeg håper du bruker kvelden sammen med noen som betyr noe for deg. Ikke glem at det er morsdag i morgen, kanskje mammaen din fortjener litt mer oppmerksomhet enn vanlig. 





VIDEO: ET MUST MED BARN I SNØEN

Jeg har gledet meg sånn til å få denne, og har vet egentlig ønsket at jeg hadde den mye tidligere. Jeg husker at jeg så på den både til Michelle og William, men at jeg aldri kjøpte den. Nå har jeg kjøpt den inn for lille Lucas, for nå bor vi så landelig, at den er super både nå i snøen, men også når våren kommer, og vi forhåpentligvis skal ut på sykkeltur med gjengen. Nå gleder jeg med til å gå på skikkelig skitur meg gjengen, og kan nesten ikke vente med å se William på ski for aller første gang! 
 

 

DET IKKE GØY Å SE MEG SELV I SMERTE

Det er ikke hver dag man gråter med tv rett opp i ansiktet, men i går fikk dere se meg oppløst i tårer på tv-skjermen. Jeg har gruet meg veldig til å se denne episoden på tv selv, og syns det var utrolig vanskelig å se det sammen med Jan i går kveld. Jeg syns det er vanskelig fordi jeg vet hvor vanskelig jeg hadde det der og da. Jeg var sliten, og følte jeg hadde kommet til helvetet. Når jeg har vært gravd ned i dårlige perioder så har jeg alltid sett for meg en lang gang, som ikke har noen ende. Det føles akkurat som den tunellen vi sto i, og skulle gå 3500 trappetrinn rett opp. 

En ting var hvor slitsomt det var å gå, og hvordan beina bare skalv mer og mer for hvert trinn vi tok, men den følelsen av å ikke kunne se en ende, eller bokstavlig talt så var det ingen lys i andre siden av tunellen. Vi gikk og gikk, og det føltes ut som en evighet. Det var de samme trinnene, et etter et. Det var kaldt, det var mørkt, det var sent på natten, og ikke minst jeg var kjempe sliten. Det var et helvete, men så utrolig gøy å være ferdig. Og enda bedre, det er på film, og vi kan se det om og om igjen og skryte av det i etterkant. 

Jeg må i dette innlegget gi en stor takk til mine fantastiske lagkamerater, og ikke minst lagleder. Det kommer ikke så godt frem på de små klippene som kommer i episodene, men den støtten laget ga meg gjennom hele trappen var det som fikk meg opp. De skrøyt og hadde troen på meg. Markus Bailey dro til og med i gang en sporty runde med «jeg har aldri» opp trappene med meg, for å få meg til å tenke på noe helt annet. Mens Eilev fortjener en stor hyllest for den store hjelpen han gjorde for meg. 

Han tilbøy seg frivillig og la meg henge på han, for å ha minst mulig vekt selv, for å lettere komme meg opp. Han hadde med andre ord, hele min vekt på seg fra 600 meter, og helt til topp! Jeg var så glad for det, både når det sto på, men også nå i ettertid. Jeg har min fulle respekt for han, og så takknemlig for det han gjorde for meg. Jeg trodde aldri jeg ville klare å komme meg helt til toppen. Jeg trodde ikke jeg ville klare det. Fy søren så stolt jeg er av meg selv, og alle på både rødt og blått lag!

JEG PRØVDE Å TA MITT EGET LIV

Hvorfor i helvette ble jeg mamma så ung? Det er noe jeg både har blitt spurt om, og spør meg selv om oftere enn jeg gjerne burde innrømme. Hvorfor valgte jeg å bli mamma så tidlig? Kunne jeg ikke bare levd et liv uten ansvar, og uten å være redd for alt? I det sekundet jeg ble mamma, så startet både mitt liv, og det lille i magen å være meningsfylt. Jeg startet plutselig å bety noe, og ikke minst, så startet jeg å være redd for å dø og etterlate meg en liten jente som trengte meg. En liten jente, som fortjente en mamma som var tilstede. Jeg var alt hun hadde, jeg kunne ikke gå fra henne, uansett hvor mange ganger jeg har ønsket å gå bort selv. 

Hun har alltid reddet meg. Gitt meg tanken at jeg må være her, enten jeg vil eller ikke, så må jeg stå opp hver dag, og være tilstede for henne. Og jeg er evig glad for at det å ha en datter, faktisk har reddet meg fra meg selv så mange ganger. Jeg har vært ung, og ja, jeg har vært ustabil psykisk, uten at det kommer som en overraskelse. Jeg har vel innsett at man fort blir litt ustabil i psyken når man får barn. Man kommer inn i en rolle man aldri har levd før, man blir en annen, rett og slett. 

Det er selvfølgelig veldig dumt, når man står i det. Jeg tror at når man er ung så har man større sjanse for å bli både deprimert, og usikker på seg selv. Jeg tror også det er lettere for en tenåring å få både angst og spiseforstyrrelser. Det skjer så masse med hormoner og samfunnet når man er ung, og man blir påvirket av det. For min del, så tror jeg egentlig at jeg har slitt med psyken min hele livet, uten at jeg skal skjemmes over det. Jeg vet at jeg var på et tidspunkt i livet lenge før jeg ble gravid med Michelle, hvor jeg fysisk hadde knyttet et tau rundt halsen.

Jeg strammet det godt til, og merket at jeg ble veldig svimmel og begynte å se prikkete. Noe i meg sa at jeg måtte stoppe. Jeg vet ikke hvorfor, men før jeg svimte av klarte jeg å løsne tauet rundt halsen, og faktisk overleve. Jeg hadde merke rundt halsen i lang tid etterpå. Jeg ønsket ikke å ta mitt liv så hardt, så jeg klarte ikke å gjennomføre det. Jeg var bare 12 år på dette tidspunktet, men jeg følte meg ferdig. Jeg følte jeg levde et liv som ikke var verdt å leve. Jeg har aldri vært redd for å dø.

Ikke før jeg ble mamma. Ikke før jeg følte at noen elsket meg, og virkelig trengte meg. Ikke før jeg ble uerstattelig. Da jeg ble gravid med Michelle, tenkte jeg at det måtte være det siste jeg gjorde. Jeg tenkte at dette var mitt stop i livet. Enten så tar jeg abort, og tar mitt eget liv deretter, eller så blir jeg mamma som 15 åring, og da er jo livet ødelagt. Hvordan endte jeg her? Jeg følte jeg hadde gjort min siste handling. Ingen ønsket hverken meg eller babyen i magen. Livet var over. 

Det er vel ikke så rart man blir deprimert av det utgangspunktet. Hvordan jeg klarte å snu det hele husker jeg ikke. Men jeg fant ut at dette ikke kunne være slutten, men i stedet min begynnelse. Starten på noe nytt. Starten på et nytt liv. Jeg ble mamma nettopp fordi jeg ikke hadde noen annet valg, om jeg ønsket en lykkelig slutt. Det er galskap å bli gravid som 14 åring, ikke en gang jeg kan forsvare eller snakke godt om det. Det er helt forferdelig, og ikke bra for noen. Likevel så er det noe som reddet meg, fra meg selv. 

JEG VIL HAN SKAL VÆRE LITEN FOR ALLTID

Nå er vi akkurat på vei ut dørene igjen her hjemme. Vi har vært på farten siden vi sto opp i dag tidlig, og har vel egentlig planer frem til etter barnehagehenting igjen. Vi har startet dagen her hjemme, med en tur til helsestasjonen med Lucas. Allerede sist uke ble babyen min 4 måneder, og jeg er i sjokk hver eneste dag, for hvor lenge Lucas har delt hverdagene sammen med oss. Han begynner virkelig å bli større, og jeg må med tungt hjerte innrømme at han ikke er noe nyfødt lengre. Jeg føler virkelig at disse månedene har gått fort, og jeg kan vel innrømme at den første tiden bare har gått fortere og fortere for hvert barn jeg har fått. 

Likevel er Lucas den babyen som har vært liten lengst. Noe som igjen gir meg en følelse av at han faktisk har fått lov til å være liten en stund, han også. Det er så rart hvor forskjellige barn er. Lucas overrasket oss veldig da han ble født. Han var nemlig større enn både Michelle og William. Å være større enn Michelle tenkte jeg han kom til å være, med tanke på at hun var jente, og kom en uke før termin med sine 2,9 kg. Mens William som faktisk også er gutt, og som kom over en uke etter termin, med sine 3,4 kg. Så var likevel Lucas størst, 3,5 kg. 

Lucas har likevel brukt både størrelse 50 og 56 mye lengre enn både William og Michelle til sammen. Det samme gjelder bleie nummer 1, som både Michelle og William faktisk var ferdig med gjennom den første måneden, mens Lucas faktisk har brukt bleie nummer en frem til han var tre måneder gammel. Han er en liten sjønnas, og jeg kan vel innrømme at jeg ikke har noe i mot at han er litt liten, når tiden går så fort uansett. På kontrollen nå, var han gått opp mye, og det ble veldig tydelig for meg at for hver eneste dag som går, så vil han aldri være så liten igjen. 

Jeg begynner å merke at tanken på å få flere barn i fremtiden blir svakere og svakere. Jeg vil derfor at minsten skal være liten for alltid. Samtidig så er det alltid gøy å få skryt over hvor flink han er, og kjenne på en stolthet over at han vokser og lærer seg nye ting for hver dag han også. Nå er det rett før han klarer å snu seg fra rygg til mage, noe som er veldig stas. Det er lett å sette pris på de små tingene, når man ser hvor fort tiden går, og før jeg vet ordet av det, så er det Lucas som løper rundt her hjemme og velger sitt eget tøy selv. 

EN SKIKKELIG KUL OVERRASKELSE!

I dag har vi hatt en skikkelig fin dag på et forblåst og snøfylt sørland. Jeg har jo hørt tidligere at det blir helt kaos på sørlandet når snøen kommer, og følte jeg fikk bekreftet det i dag. Uansett, jeg har en kjapp nyhet til dere som jeg har gledet meg til å vise dere. De som har fulgt meg en stund vet at jeg er et konkurransemenneske, og nå har jeg en skikkelig kul konkurranse til dere! Du kan nemlig vinne tur til Los Angeles for deg + en venn, der både fly og firestjerners hotell er inkludert i prisen. Konkurransen er sponset av hotellgiganten Hotels.com, og her er det faktisk ganske store vinnersjanser. Det koster ingenting å delta, og du bruker bare fem sekunder på å melde deg på med navn og kontaktinformasjon. Det kan du gjøre HER! (sponset)

Lykke til! 

Vinneren i dagens Facebook-konkurranse er Torunn Hagen du kontaktes direkte via Facebook. 

OFFICE IN THE MAKING

Jeg har gått i gang med et kult prosjekt her hjemme. Jeg er i full gang med å lage et jobb-lokale med møterom, gjestestue og ikke minst et vel fortjent kontor. Jeg gleder meg til å faktisk kunne fysisk gå på jobb. Stått opp, levere barna i barnehage, og være på jobb, før jeg senere kan komme hjem og gå i gang med husarbeid og alt annet. Det blir mye jobbing fremover, og mye møter i den kommende tiden, og da føles det utrolig godt å kunne ha en plass som ikke er hjemme i egen stue. 

Jeg holder for øyeblikket på med å finne ut hvordan jeg ønsker å ha det. Møbler, dekorasjon, og ikke minst hva jeg trenger tilgjengelig av utstyr og diverse. Som snart blogger i over fem år, er det merkelig at jeg enda ikke har fått meg et fotolys, som jeg har lengtet etter i alle år, samtidig som jeg savner det å ha en skrivepult og jobbe fra, eller egentlig kun det fakta å være alene. Jeg jobber best når jeg er alene, det sier seg nesten selv når jeg skal skrive, så det krever en plass jeg kan være, som jeg kun fokuserer på jobb. 

Jeg begynner å få en plan over hvordan jeg ønsker at det skal se ut, og har funnet noen møbler jeg ønsker, men jeg er ikke helt i mål. Tanken min var å ta noen bilder av hvordan det ser ut nå, og ta bilder underveis mens jeg innreder, fordi jeg vet at det alltid er interesse rundt oppussing og ommøblering. Det husker jeg fra hele oppussingen i fjor i huset i Stavanger. Med tanke på det huset, så vet jeg at det er litt spørsmål om hva som skjer, og jeg tenkte å komme tilbake til dette om kort tid. 

Nå drømmer jeg meg bort, mens jeg blar gjennom side på side i nettbutikker for å finne de perfekte møblene til lokalet. Jeg elsker jo virkelig å innrede, og kan vel innrømme at det er veldig gøy å kunne innrede min egen plass, uten noen andres meninger som teller enn min egen. Haha, nå hørtes jeg nok litt rar ut, for jeg og Jan har vel aldri kranglet om hvordan vi vil ha det i huset, men poenget mitt er, at jeg er stolt over å ha en egen plass. Det gjør at jeg selv setter mer pris på min egen jobb, og gjerne klarer å være litt mer stolt over meg selv for jobben jeg gjør. 

HUN ER GRAVID, OG JEG ER KASTET UT!

Anna skrev et innlegg her om dagen der hun fortalte om episoden der jeg ble sendt på dør hjem fra Stavanger. I dag er det min tur til å fortelle litt hva jeg tenkte og følte når det stormet, og hvilke tanker som gikk gjennom hodet mitt på vei hjem i bil til sørlandet den kvelden. Jeg vet at Anna har vært veldig usikker på om det var noe hun ønsket å skrive noe om, og jeg vet at hun synes det er en vanskelig episode å tenke tilbake på. Likevel føler jeg at det også er greit å dele slike ting, at det faktisk er greit å vise at også vi har våre problemer innimellom. Hvorfor det endte som det endte husker jeg faktisk ikke helt, og det gjør faktisk ikke Anna heller. Akkurat nå er ikke det spesielt viktig, men uansett synes jeg det tar opp noe som jeg vil tro ganske mange kjenner seg igjen i. Det er handler nemlig om det å bli kjent, om det å lære hverandre å kjenne som samboere, finne hverandres styrker og svakheter. Lære å kommunisere på en måte som gjør at man som par og samboere ikke sårer eller frustrerer hverandre.

Dette var tross alt en episode som skjedde tidlig i samboerskapet vårt, og en ting vi begge er enige om at ikke ville utartet seg på samme måte i dag. Både meg og Anna har svake sider, eller sider der vi må ta spesielt hensyn til hverandre. Jeg for eksempel kan bli veldig intens rundt Anna når jeg ser hun ikke har det bra, jeg får et ønske om å gjøre noe med det, og i den prosessen så krever jeg en del svar. Hvorfor er du lei deg? Hva har skjedd? Hva skjer? Har jeg gjort noe? Hva kan jeg gjøre osv. Og om jeg da ikke får svar, så konkluderer jeg med at det er meg selv som er skyldig. Som igjen kan frustrere Anna enda mer, i en situasjon hun kanskje bare har behov for litt space. Dette var en av de episodene som gjorde at vi lærte litt om hverandres tanker i en sånn situasjon. Anna fikk en større forståelse for at jeg ønsker å hjelpe, og har blitt flinkere til å involvere meg når hun er lei seg. Samtidig som at jeg har fått forståelse for at man av og til trenger litt tid for seg selv, og at man ikke alltid kan gjøre så mye for å hjelpe.

Jeg husker godt hvordan jeg reagerte når jeg selv følte jeg var grunnen til hennes misnøye, og ikke minst hvordan jeg følte meg når hun ba meg pakke sakene mine og dra hjem til sørlandet. Jeg var rasende. Jeg var rasende og fryktelig lei meg, jeg husker helt ærlig jeg sa høyt til meg selv "Hva faen har du gjort nå?!" og refererte til at Anna var gravid med vårt barn, og at jeg var kastet ut av huset. Jeg tror jeg helt ærlig aldri har vært så frustrert før, og når jeg er sånn, så er jeg en mester til å overdramatisere situasjonen og fortelle meg selv at jeg aldri kommer til å se Anna igjen.

Hvordan det hele endte skrev anna om her, så det skal jeg ikke snakke så mye om. Men noe av det jeg reagerte veldig på når hun delte innlegget var kritikken som kom mot henne på hvor fæl hun var mot meg, uten at noen visste noe som helst om foranledningen til at hun reagerte som hun gjorde. Det var heller ikke poenget med innlegget. Men jeg føler det er viktig at vi også forteller om problemene, og ikke bare solskinnshistoriene. Og jeg tror veldig mange nyetablerte samboerpar eller kjærestepar kjenner seg igjen. Kjenner seg igjen i det å misforstå og mistolke hverandre, det å ikke vite hva den andre tenker. Man må gjennom noen sånne ting for å virkelig lære hverandre å kjenne, og i ettertid kjennes det veldig godt. Jeg har lært meg å ta hensyn til Anna, og Anna har lært seg å ta hensyn til meg.

Jan

Vinner av dagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Get Inspired er Anita Lien, du blir kontaktet direkte via Facebook.

JEG KAN IKKE LEVE SOM DETTE

Hele livet mitt har jeg jaget etter et rolig liv, og på veien har det ikke kommet noe annet enn motgang og ting som har gjort det enda verre for meg. Jeg er lei av å leve et liv på jakt etter å få det fredelig, for ting vil for alltid være med meg gjennom livet, om jeg ikke tar tak i det som har plaget meg,  klarer å lære meg å komme meg videre. Det var vel nettopp det jeg valgte å ta tak i dette året. Det kom uventet, men likevel så føltes det riktig. Jeg har nå min egen lille familie, som trenger en mamma som er tilstedet og lever i nuet og ikke bare er tilstede fysisk. 

Barna mine og mannen min fortjener min energi og oppmerksomhet. De fortjener et liv som blir til akkurat nå, og de fortjener at jeg gir slipp for fortiden, og alt jeg har hatt på mine skuldre i alle år. Jeg trodde ikke at det ville gå så fint å flytte bort fra hjembyen min, og jeg trodde vel helt ærlig ikke at jeg ville trives her. Likevel har jeg aldri vært mer rolig og trygg i mitt eget hjem. Jeg føler meg virkelig som hjemme her, og det er jo en ro i seg selv som jeg alltid har lengtet etter. 

Det har likevel vært et veldig vanskelig år. Jeg har grått mye, og og et nytt år har startet med de samme tårene. Jeg har fremdeles noen vanskelige dager i møte, og det varierer fra dag til dag om jeg føler meg klar for det. Jeg må likevel gjennom det, og jeg kan ikke annet enn å være sterk og gjøre dette for barna min sin skyld. Det er ingenting i hele verden som føles bedre, enn å vite at jeg bare gjør alt for barna mitt sitt beste. Selv om jeg sliter med å finne min egen styrke av og til. Den største motivasjonen i verden, er å vite at barna mine er glade og fornøyde, uten en eneste bekymring.

Barn fortjener nemlig et liv uten bekymringer. Alle barn fortjener et rolig og trygt hjem. Alle barn fortjener rettferdighet, og ikke minst bli hørt, og sett. Alle barn fortjener et vanlig liv, der hverdagen er en lek, og foreldrene er de som kan beskytte dem gjennom alt, selv monsterene under sengen. Barna mine skal få dette. Barna mine har dette, jeg må bare begynne å tro på det selv. Men jeg kan ikke leve som dette lengre, og det er nettopp derfor jeg har valgt å ta denne kampen nå. Jeg vil bli ferdig. Jeg vil begynne å leve livet mitt, sammen med mine!

Jeg føler meg helt knus og ødelagt, og har det vanskelig om dagen. Jeg prøver å planlegge alle de positive tingene som skal skje fremover, men har vel innsett at jeg snart på ta helt tak på alt det negative før jeg kan begynne å leve et godt liv. Et liv der den eneste bekymringen min er å vaske huset, og hva vi skal ha til middag. Når skal dette bli mine største problemer? Jeg har vanskelig med å se et lys i tunellen, men jeg prøver å tenke at det blir lysere rundt neste sving. Jeg har bare ikke kommet der enda. 

DET VAR ANNA SOM VAR UTRO

Jeg kjenner jeg blir så provosert. De siste dagene har jeg vært så syk at jeg ikke har klart å la meg provosere. Jeg har for å være ærlig vært så syk og sengeliggende at jeg ikke har orket tanken på noe annet enn å komme meg på toalettet og inn og ut av dusjen på å vaske meg. Jeg har ikke klart å få i meg mat, har ikke orket å ta meg av hverken hus, blogg, eller barna, da det å komme meg på badet har vært det største problemet jeg har klart å få gjort noe med. Jan har derfor pleiet meg godt, og ikke minst tatt vare på barna våre, mens jeg har trengt å hvile bort alt sykdom gjennom hele uken som gikk. 

Nå har jeg kommet meg inn i morgenkåpen, som i alle fall er et skritt nærmere å få på meg noe tøy og komme meg på beina igjen. Jeg tar fremdeles medisiner, og kan ikke skryte på meg at feberen at gitt seg, men jeg ser i alle fall en ende på sykdommen, og det har jeg ikke gjort tidligere denne uken. Nå orker jeg jo faktisk å ta opp mobilen og ligge å bla ned på den, mens de andre dagene har jeg bokstavlig talt ligget flatt ut å sovet, eller sett i taket. 

Jeg startet å lese gjennom kommentarene etter innlegget mitt «Jeg kastet Jan ut av huset» og ble veldig provosert, og oppdaget da at jeg tydeligvis er mye friskere enn jeg først trodde. Gud, hvor sur og frustrert jeg blir på enkelte når man tørr å uttale seg om ting og personer man virkelig ikke kjenner noen ting til. Jeg skriver og deler i vei, men det vil alltid være ting som er og forblir uvisst for offentligheten. Både fordi jeg selv ønsker å holde ting til meg selv, og ting som jeg ikke tenker over som jeg i ettertid ser det hadde vært lurere om jeg bare delte. 

Jeg har ett råd, og det er å lese innlegget før man uttaler seg om hverken det ene eller det andre. Aldri heng dere opp i samtaler i kommentarfeltet eller bland dere inn i noe dere ikke vet hva dreier seg om. Det er som å gå på butikken for å kjøpe melk, men komme hjem med en avokado, fordi du hørte de i kassen foran deg sa at det var sundere for kroppen. Det gjør da ingenting det om det var melken du skulle ha, og trengte. Poenget mitt er at jeg skriver som regel mer enn man tror i følge de som kommenterer.

Som regel får du svar på det du lurer på, og hvis ikke, så bare spør meg. Jeg er jo der, det er min side, jeg får opp alle varslene og kan selv svare om jeg ønsker og føler det er nødvendig. Man trenger ikke kalle meg for en «bitch» av overskriftene mine, for dere vet like godt som meg at det finnes mer å lese inne på bloggen en en overskrift som deler linken. Det som jeg ble såret og provosert av med tilbakemeldingene fra dette innlegget var nettopp det at jeg følte noen beskylde meg for å være noe jeg ikke er. 

«Det er mest sannsynlig at det var Anna som var utro, enn Jan» svarte en jente i kommentarfeltet på Jan sin kommentar. Akkurat som om hun kjenner både meg og Jan selv bedre enn vi to gjør. Dette var en bloggleser som aldri har møtt oss, eller snakket med oss. Det såret meg at noen kunne si noe sånn. Jeg tror aldri jeg noen sinne har følt meg så dømt noen gang. Jeg følte jeg ble angrepet av å ha vært ærlig om episoder tidligere. Jeg følte meg dømt fordi jeg har tre barn med tre forskjellige menn, akkurat som om det har vært noe jeg har ønsket. 

Ja, jeg har vært utro. Ja, jeg har ønsket å ta igjen. Ja, jeg har hatt sex med andre enn Jan, mine barn er levende bevis på det. Jeg er ikke stolt over noe av det, men ingenting av dette har skjedd så lenge jeg og Jan har vært et par. Jeg elsker Jan, av hele mitt hjerte, og har aldri gjort en damn shit som kan motbevise det fakta. Jeg var en dust i et tidligere forhold, fordi jeg ble såret selv så alt for mange ganger. Og hvis du spør meg nå, hva forskjellen er mellom dette forholdet og det forrige, er svaret enkelt. 

Jeg har aldri vært forelsket før jeg og Jan ble et par. Jeg har aldri blitt elsket, før jeg lærte meg å la noen komme så tett på meg, og min fortid og min fremtid, som det jeg har tillatt meg selv å la Jan gjøre. Jeg har aldri ønsket å overlate mine barn i noen andres ansvar enn Jan, og de er alt i mitt liv som gir mening. Jeg vet for første gang hva kjærlighet er. Hvis da en ukjent leser skal komme å fortelle meg hvem jeg er, og hva jeg i et forhold med Jan står for, så vet jeg ikke om det er verdt å brette ut livet mitt sånn jeg gjør hver eneste dag. 

For det eneste jeg søker etter. Det eneste jeg ønsker å oppnå, er å bli forstått og akseptert for den jeg er. Ikke den jeg en gang var, eller vil være, kun den jeg er. Jeg er en jente med mye erfaring og baggasje, jeg er en jente som misliker alle, før de behandler meg bra. Jeg er en jente som aldri kunne gjort noe for å ødelegge den familien jeg nå har. Jeg er den type jente som ville ofret mitt eget liv for å redde hvem som helst ukjente, så lenge de tror på meg og alt jeg har opplevd. Nettopp fordi det å bli trodd er alt som betyr noe, for meg. 

PREMIERE I KVELD!

God kveld. Nå har det vært stilt fra meg noen dager, eller rettere sagt så har det kommet minimalt med blogginnlegg i forhold til hva jeg vanligvis pleier å levere. Jeg har vært sengeliggende hele uken, med høy feber, og har ikke hatt mulighet til å hverken ta vare på de rundt meg eller meg selv. Jan har med andre ord hatt litt å styre med disse dagene, og da har vi lagt bloggen til sides. Nå begynner endelig formen min å bli en smule bedre, og jeg har i alle fall hatt muligheten til å få meg ut av sengen i dag, så det går sakte men sikkert i riktig retning. 

I kveld er det premiere kveld på Camp Senkveld som skal gå på tv hele denne våren. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å se episodene sammen med Jan her hjemme, og ikke minst til å høre tilbakemeldingene fra dere. Det kommer på tv kl. 22.15 på Senkveld med Thomas og Harald på TV2 fra og med i kveld, og ut hele mai. Dette blir kult! Jeg får vel ikke annet enn å si «HEIA TEAM THOMAS» Måtte det beste laget vinne;) Ønsker alle sammen en superfin start på helgen!  

JEG KASTET JAN UT AV HUSET

Livet som det blir fremstilt på bloggen ser det ut til at meg og Jan aldri har noen krangler eller uenigheter. Mens vi i virkeligheten fort kan bli uenige og irriterte på hverandre. Det er begge nytt for oss å dele hus og hverdag med noen på denne måten, og det er ikke alltid like lett å leve så tett på hverandre som vi gjør. Det er spesielt en episode jeg har unngått å skrevet om, en episode som skjedde i graviditeten. 

Det er ikke alltid like lett å skrive om ting som skjer i nåtid, men lettere å skrive når ting virkelig har roet seg. Denne episoden skjedde for en god stund siden, og mye har skjedd siden den gang. Det skjedde tidlig i graviditeten, rett etter at vi hadde annonsert graviditeten for å være korrekt. Jan og meg hadde en krangel, og jeg kan vel innrømme at mine hormoner gikk litt over styr samtidig som jeg satt meg selv i forsvarsmodus. Vi bodde på dette tidspunktet i Stavanger.

Jeg husker at jeg ikke var klar for en krangel på dette tidspunktet, jeg orket ikke uenighet eller å ikke bli forstått. Hadde den samme krangelen oppstått nå, så ville jeg aldri ha reagert på samme måte, samtidig som jeg vet at Jan ville håndtert det hele på en annen måte enn det han gjorde den gang. Jeg ville bare ha ham bort, og ut av hus. Jeg ba han reise hjem til Søgne, og ga han ingen svar på om eller når han kunne komme tilbake igjen. Jeg var ødelagt, og klarte ikke se hvordan vi skulle fikse problemet der og da. 

Jeg husker akkurat hvordan jeg følte det de timene jeg visste han satt i bilen på vei hjem til sørlandet. Jeg gråt og gråt, og ville egentlig bare ha han tilbake igjen. Jeg skjønte at jeg hadde over-reagert, og at det er ingenting jeg heller ville enn å ha ham hjem igjen med en gang. Staheten min styrte de neste timene, og jeg sendte ikke en eneste melding. Dette var på kveldstid, og både William og Michelle var i seng lenge før krangelen vår begynte. 

Ut over kvelden våknet William og skulle ha melk. Det eneste William gjorde var å rope etter «pappa». Han ville at pappa skulle komme å gi han melken, og at jeg gjorde det var helt feil. Da knak jeg helt sammen, og innså for første gang hvor viktig Jan var for oss alle tre (snart fire) og ikke bare meg. Jeg hadde vært egoistisk og dum. På dette tidspunktet var det kun to personer i livet mitt som klarte å knekke staheten min, og det var Michelle og William. Etter Will sine tydelige utrykk for å trenge pappaen sin, måtte jeg ringe Jan. 

Jeg trengte å få han hjem igjen. Vi er en familie, og uten han finnes det ingen «pappa». Jan kom hjem igjen, og siden har vi vært sammen hver eneste dag. Han er alt jeg noen sinne har ønsket meg, og så mye mer enn det. Han er alt for meg, og så alt for viktig for barna våre. Vi trenger ham. Det finnes selvfølgelig en annen side av denne dagen, og det tenker jeg Jan gladelig vil skrive selv en dag det passer seg. Et forhold må møte motgang, for å komme sterkere ut av det! 

BILDEDRYSS - EN VELLYKKET DÅPSFEIRING

Her er flere bilder fra en minnerik barnedåp som ble feiret for lille Lucas på søndag. Vi hadde en fantastisk feiring, og barna var virkelig noen englebarn gjennom hele dagen. Både Michelle og William satt fint gjennom hele gudstjenesten, og Lucas ga ingen lyd fra seg han heller. Det var en dag som virkelig ikke kunne gått bedre, med tanke på barnas oppførsel. Jeg kjenner jeg er så stolt over å få lov til å være mammaen til alle tre, og det er ingenting som gjør meg mer stolt enn å ta dem med til en stor mengde mennesker, når de oppfører seg som de gjorde denne dagen! En dag vi kommer til å huske lenge! Igjen, tusen takk for alle fine gratulasjonene som har kommet både før og etter dåpen! 

















EN EMOSJONELL DÅPSDAG

Vi hadde en magisk barnedåp i går, fra start til slutt. Det var først da gjestene var gått at jeg kjente på følelsen av at de som ikke var tilstedet, ikke var en del av dagen vår. Det er selvfølgelig utrolig sårt, men det er ingenting jeg kan gjøre med det. Det viktigste var at vi som var til stede fikk oppleve en så spesiell dag sammen. Jeg innser bare mer og mer at de jeg har rundt meg nå er de som virkelig bryr seg om meg og familien vår. De som ikke har noe til overs for oss, skal heller ikke få lov til å være en del av oss, tenker jeg. 

Jeg prøver å trøste meg selv med hvor godt jeg har det, og ikke minst hvor godt barna mine har det. Hvor heldige de er som har et nettverk rundt seg som er glad i dem, og ønsker å ta del i livet deres. Jeg tar ingen sin kjærlighet for gitt, og i hvert fall ikke de nye menneskene som har kommet inn i livet mitt og vist kjærlighet ovenfor meg og barna. Jeg er evig takknemlig for de menneskene jeg har fått, og for at jeg har lov til å være meg selv rundt en helt ny familie og nye kjennskap. Jeg er takknemlig for at både jeg og barna er blitt tatt i mot med åpne armer. 

Det går ikke ann å ta den kjærligheten for gitt, når man har opplevd å bli såret og sviktet. Jeg er derfor så evig takknemlig. Takknemlig for all kjærligheten, all hjelpen, men ikke minst så er jeg takknemlig for måten jeg er blitt tatt i mot. Jeg har fått lov til å bli en del av en ny familie, både jeg og mine barn. Jeg har fått meg en svigermor som ikke bare stråler men som har fått en rolle i mitt liv på første rad. Jeg har fått nye besteforeldre og oldeforeldre til mine barn, som tar dem inn i varmen som sine egne. Det går ikke ann å ta det for gitt, alt man kan er å være takknemlig for den kjærligheten man omringes av! 

KAKEBORDET - LUCAS SIN DÅP

Nok en gang har jeg fått løftet bort mye ansvar fra mine egne skuldre på en viktig dag. Denne gang var det kjære Anne Brith som var en engel og laget kakebordet til barnedåpen. Nydelig og god kake, og søte elefant cookies, og fantastiske makroner! Både vi her hjemme og gjestene ble imponert over bake-kunster og jeg har bare mer og mer lyst til å lære meg å lage mer selv. Jeg har i alle fall mye å lære meg før jeg skal i gang å prøve. Tusen takk Anne Brith for en fantastisk hjelp med kakene! 











SELV DE MINSTE DETALJENE MÅ VÆRE PÅ STELL

Det ble ikke så veldig mye av dåpen som ble lagt ut på bloggen i går, men tenkte jeg kunne legge ut alt fra bordpynt til kirken og festen i løpet av kort tid. Kakebordet skal jeg selvsagt også vise frem, men først må jeg bare igjen få takke så mye for alle gratulasjoner, igjen, på den store dagen vår. Det er alltid stas men noen gratulasjoner fra dere.Jeg hadde lyst til å starte ukens blogginnlegg med bilder av bordet dekket til dåpen og gavebordet. Jeg syns det ble veldig fint selv, om jeg har lov til å skryte litt over egen innsats. Ønsker alle sammen en magisk start på en ny uke! 













LUCAS SIN BARNEDÅP 29 01 2017

Tusen takk for alle fine gratulasjoner på dåpsdagen til lille Lucas som var i dag! Det har vært en veldig lang dag, så jeg kommer med bilder og ikke minst fortelle dere alt om den store dagen i morgen! Håper alle har hatt en fin søndag! 

ALT KLART TIL DEN STORE DAGEN

De siste dagene må jeg virkelig si at mine kreative sider har slått til! Jeg gjør både det ene og det andre, og blir meget imponert over hvordan idéene mine bare faller på plass. Jeg bestemte meg for at jeg hadde lyst til å lage mine egne sjokolader, som jeg kan pynte med på kakebordet i dåpen i morgen. Jeg syns det var super gøy å styre på, samtidig som det faktisk smakte helt himmelsk! Noen sjokolader ble med salte peanøtter mens noen ble med mandel og noen med kokos. Jeg fant fort hvilken som ble min favoritt, og tenker at dette faktisk er noe jeg kan lage oftere her hjemme. Det er ingen hemmelighet at farge for dåpen er blå, og da måtte selvsagt også sjokoladen få sin blåfarge! Jeg har litt av hvert jeg må styre med nå bare en dag før selve dagen. Håper alle sammen får en fin lørdag videre! 











CAMP SENKVELD 2017 TRAILER

God lørdags morgen. Nå er det under en uke til Camp Senkveld 2017 begynner på tv, men du kan starte lørdagen med å se en liten smakebit fra Camp Senkveld tiden. Som dere ser, så har vi hatt en skikkelig tøff uke, og jeg gleder meg til å se den på TV selv, men ikke minst å få vise dere alt jeg har fått muligheten til å være med på. Som dere ser så har det vært veldig mange tøffe konkurranser som er blitt unnagjort på kort tid. En minnerik uke som jeg er så heldig å ha på video! Camp Senkveld starter på tv fredag 3.februar kl.22.15 på TV2! 


 

DET SOM MANGLER

Ny da, og nye ting som må fikses. Nå har jeg laget mange fine marengs som falt godt i smak her hjemme, og i dag har jeg en ny bake-plan. Vi må også bestille blomster i dag, og jeg som har så lite peiling på blomster har selvsagt ikke funnet ut hvordan jeg vil ha det. Håper de har noen gode forslag, så stoler jeg på at de finner ut av det. Hvis det plutselig ikke blir noe jeg har sansen for, så blir det bare en enkel bukett i stedet. Dåpen er bare få dager unna, og jeg kjenner at jeg gleder meg. Det er kun blomster som egentlig mangler før ting er helt klart til den store dåpen. 

Jeg tenkte det var på tide med en spørsmålsrunde igjen. Det enkleste er om spørsmålene kommer i kommentarfeltet på Facebook i lenken til dette blogginnlegget HER! Jeg har fått en del spørsmål om hvordan det går med tankene rundt dåpen og den emosjonelle biten, hvem kommer eller ikke kommer, og hva jeg tenker og føler om det hele problemet. Jeg har gjort mitt beste til å ta vare på meg selv i denne tiden, og bruker mye energi på å legge til rette for at det skal ta minst mulig av min energi akkurat nå. Problemet i Stavanger har vært gående i ett helt år nå, man lærer seg sakte men sikkert å legge det til siden når det trengs. 

Dette er kun Lucas sin dag, og ingenting skal få ødelegge feiringen vår på samme måte som det ødela min bursdag, Michelle sin bursdag, Lucas sin fødsel, William sin bursdag, juletiden, og julaften. Nå har det snart gått et år, uten at de har vært en del av vårt liv og høytidene. Det er da lettere å akseptere at de ikke er tilstedet, og feire på samme måte som i fjor, uten den store sorg og smerten som det førte med seg gjennom alle høytidene for første gang. Jeg skal komme tilbake til dette når jeg har overskudd til det, nå prøver jeg mitt beste for å gjøre det beste ut av den situasjonen som er! 

DET ER IKKE MIN FEIL AT DU TJENER DRITT

Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, du som sier at jeg ikke gjør noe i jobben min. Du som sier pengene mine er overbetalt, og yrket mitt ikke er noe i forhold til ditt. Jeg kan faktisk kanskje gjøre en forskjell for nettopp deg. Med min store stemme kan jeg si meg enig at helsesektoren i dette landet burde blitt betalt mye bedre. Jeg er helt enig i at det å redde liv og ta vare på syke og eldre mennesker, er viktigere for samfunnet, enn meg. Jeg har like lyst som alle andre ha noen som passer på oss når vi blir syke og gamle, men ikke minst når man skal føde et barn. Man ønsker alle å bli passet på, få omsorg og kjærlighet, om man er syk og gammel selv, eller om man er pårørende. 

Det finnes ingen yrker i verden som er viktigere enn helsesektoren, og det kan jeg ikke si meg uenig i. Jeg er et menneske, en mamma som alltid vil vite at barna mine er i trygge hender om noe skulle skjedd dem. Både William og Lucas har vært inne på sykehuset i forbindelse med sykdom det siste halvåret, i tillegg til at jeg har vært flere turer inn på fødeavdelingen, der jeg ikke bare trengte hjelp med fødselen den dagen Lucas ble født, men jeg trengte de også til en mental støtte gjennom en tøff tid i slutten av svangerskapet. Jeg trenger helsevesenet minst like mye som alle andre familier. 

Det er ingen yrker som topper dette, og jeg beklager at jeg personlig ikke kan gjøre noe med hva man tjener i dette yrket. Alt jeg kan bruke stemmen min til, er å si meg helt enig. Alle i helsevesenet burde hatt millionlønn i et så rikt land som dette. Det samme syns jeg om skolelærere og barnehageansatte som er med på å forme barna våre og lærer de nesten alt de kan. Jeg syns det er kjempe viktig at yrker som krever så mye, burde bli betalt for jobber som faktisk gjøres. Likevel er det mest dette yrkene som man får mest igjen for personlig. Man får mange nye kjennskap, men føler seg som en superhelt i hverdagen, man får muligheten til å passe på andre mennesker og bruke kunnskapen til noe positivt. 

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjulpet. Jeg har selv startet utdannelsen for å jobbe i helsesektoren selv, men hoppet av fordi jeg ble gravid med William. Jeg ble gravid, og måtte sette en strek over enkelte ting i livet mitt, for å gjennomføre hverdagen med to barn alene. Jeg kunne ikke kutte jobben og inntekten, og jeg kunne hvert fall ikke kutte ut barna. Så da var det bare utdannelsen jeg måtte legge bort. Så jeg startet å fokusere hundre prosent på jobben, og ble Norges største blogger. 

Man skal aldri undervurdere andres arbeid, om man aldri har jobbet i yrket selv. Jeg jobber mer enn man klarer å sette seg inn i. Jeg er kanskje ikke like viktig som de som jobber i helsesektoren, men det har aldri vært et mål. Jeg har likevel en jobb som krever mye, og nettopp fordi det hele yrket er så nytt, så blir det veldig undervurdert. Hvis det hadde vært så lett å starte Norges største blogg, og tjene millionlønn på det, så hadde vel DU også gjort det? Det er naturlig, og et menneskelig overlevelse instinkt om å ønske å tjene mest mulig penger for å leve akkurat som man selv ønsker.

Jeg er en grunder, aksepter det. Så kan jeg heller rope høyest om at jeg syns ditt yrke, i helsesektoren, er viktigere enn meg i samfunnet. Dere burde tjent mest i et land som dette. Jeg kan ikke si noe annet, for jeg vil selvsagt at barna mine alltid skal ha noen i helsesektoren å kunne gå til når de eller deres barn igjen trenger hjelp. Jeg ønsker at barna mine skal få all den omsorgen og kjærligheten de i helsesektoren klarer å gi dem, når dem trenger det. Jeg har aldri vært så fornøyd noen sinne, enn å oppleve helsepersonellet på sykehuset når William var innlagt i sommer, eller når Lucas var der for noen uker siden. Så tusen hjertelig takk, for at du står på hver eneste dag! 

EKTE HJEMMELAGET PIKEKYSS

Nå er det virkelig bare barnedåp som står i hodet på meg om dagen, og i går kveld laget jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til å lage selv. Etter å ha spurt på bakeri om noen hadde mulighet til å lage søte lyseblå marengs på bestilling, uten hell, tok vi saken i egne hender. Det var Jan sin idé om at vi skulle få til å lage dette selv, og planen var da selvfølgelig at han skulle lage dem. Jeg innså veldig fort at dette var veldig mye lettere enn jeg trodde, og tok derfor raskt over prosjektet hans. Jeg ble meget imponert, selv, og tenkte å gå i gang med å lage enda en porsjon med marengs til barnedåpen i dag! 

Du kan også enkelt lage marengs selv! Oppskrift : Alt du trenger er 3 egg og 2dl sukker. Du skal kun bruke det hvite i egget, så man må skille bort eggeplommen. Visk eggehviten til den blir skum, begynn deretter å tilsette litt og litt sukker mens du visper. Blandingen skal vispes helt til den ser ut som noe jeg ville sagt lignet på glasur. Ta gjerne litt konditorfarge i blandingen for ønsket farge på marengsen. Lag til slutt fine pikekyss-topper av marengsen på et stekebrett, før den så settes i ovnen. Marengsen skal være i ovnen i ca. en time på 100 grader. Slå deretter av ovnen og la marengsen bli værende frem til ovnen er kjølt ned, før man tar marengsen ut. Lykke til! Dette er super enkelt, prøv det gjerne selv! 



DETTE BLIR MIN REDNING!

Inneholder annonselenker

Vinteren er alt for lang i Norge, eller, man kan vell nærmest ikke kalle det en vinter her nede på sørlandet. Det føles nærmest som en evigvarende høst. Jeg er jo en jente som er vant med solbrun kropp året rundt, men jeg tror helt ærlig jeg aldri har vært så bleik noensinne før. Redningen for meg fremover blir Betacaroten Ambre, som jeg akkurat har bestilt en prøvepakke fra. Jeg elsker prøvepakker, da jeg enkelt kan teste produktene uten å betale dyre dommer for det. Faktisk, fungerer denne prøvepakken på en måte som gjør at jeg ikke betaler noe for produktene, men bare 39,- for frakt.

Om jeg blir like fornøyd som tidligere så får jeg automatisk tilsendt ny forsendelse hver andre måned, for 299,- inkludert frakt. Og dersom jeg ikke er fornøyd med prøvepakken, så kan jeg avbestille produktene innen 14 dager. Det er altså en abonnementsløsning, uten noen bindingstid. Genialt spør du meg! Og jeg elsker det at jeg kan si opp pakken med en eneste gang dersom jeg ikke er fornøyd. Med andre ord koster prøvepakken bare 39,- kroner! DET finner du ikke billigere andre steder i alle fall.

Om du også er lei av en vinterbleik hud, så kan du teste en prøvepakke du også, den bestiller du på få sekunder HER! 

Dagens Facebookvinner er Hedda Andersen, du blir kontaktet direkte på Facebook! Gratulerer!

JEG HAR TJENT 800 000 BARE I JANUAR

Det er alltid et stort tema hva vi «dumme» bloggere klarer å tjene i måneden. Hvorfor vi som ikke gjør en damn shit, kan få så mye igjen for det lille vi gjør. Veldig mange mener det er urettferdig, og dette spesielt om de har veldig dårlig råd selv. Det er forståelig å tenke at livet er urettferdig, når man selv ikke har det samme. Dette er ikke et tema jeg skal skrive mer om nå, fordi jeg allerede har fortalt gjentatte ganger hva jeg tenker og mener om denne saken. 

Penger vil likevel alltid være et tema, og jeg føler for første gang at jeg ikke lengre er alene, om å ønske og fortelle hvor mye jeg faktisk tjener på det arbeidet jeg, og alle andre bloggere gjør. Jeg føler selv at det begynner å bli kjent for de fleste at det ligger mye penger i en veldrevet blogg. Det ble et stort tema i 2016, med skattelistene som skulle ut fra 2015. Jeg klarte i 2015 å tjene hele 2,3 millioner kroner på bloggen min. Noe jeg var veldig stolt over, med å se tilbake på at jeg var alenemamma til to små og kun 19 år, og at jeg faktisk hadde mammapermisjon det året. 

I 2016 hadde jeg ingen blogg-avtale, det vil si at jeg sto for alt som handlet om sponsor og samarbeid selv, og ikke ble betalt for lesere. Noe som selvfølgelig var veldig kjipt med tanke på at jeg vet hvor mye jeg ville tjent på å bli betalt per sidevisning, når jeg gjennom hele året toppet blogglisten nok et år. Alt jeg tjente var mine penger. Det var mitt arbeid, og ingen andres fortjeneste enn min egen. I 2016 tjente jeg selvsagt mye mindre enn året før, på grunn av en klikk-avtale, som jeg ikke hadde. Jeg klarte likevel å tjene 1 557 511.

Jeg er skuffet, fordi jeg vet at det første andre tenker over dette er: Nå går bare bloggen en vei, og det er i dass». Jeg er så glad for at ikke alle skjønner seg på dette, men selv om et år går «dårlig» så går neste år til tops. Dårlig er helt feil ord å bruke, for det finnes flertall av Norges befolkning som aldri har opplevd å ha den inntekten på et år. Jeg er stolt, fordi alle disse pengene er mine. Det er jeg som har skaffet sammarbeid, selv uten en kontrakt og sikkerhet.

Nå er jeg tilbake med kontrakt, og vet allerede nå at dette året blir mye bedre. Jeg har allerede i januar 2017, sendt faktura for over 800 000 kr eks moms. Og er klar for å starte 2017 med mange fine samarbeid, men ikke minst for å ta dere med på en ny reise i livet mitt, enten det er hverdagslivet, frieri og giftemål, eller barn! Tusen takk til du, som gjør det mulig for meg å gi barna mine et liv med tak over hodet, og mat på bordet. 

Om jeg tok selvmord som 14-åring, hadde verden blitt et bedre sted...

Om en måneds tid er det allerede 5 år siden bloggen min havnet på topp 5 på topplisten i Norge. Det er 5 år siden eventyret mitt startet, og hele 5 år siden at jeg klarte å bevise for meg selv at jeg klarer de målene jeg setter meg. Det har vært mye motgang gjennom disse årene, og jeg har forandret meg dramatisk både som blogger, men ikke minst som menneske. Jeg har selvsagt blitt mye større, men det handler om så utrolig mye mer enn bare det. Jeg var 15 år, når blogg-drømmen min startet, det var der tryggheten på mammarollen falt inn. Det var da jeg begynte å leve igjen.

Jeg har hele tiden fortalt om hvordan Michelle forandret livet mitt. Hvordan alt i mammarollen har fått meg til å bli et bedre menneske, og behandle både meg selv og alle rundt meg bedre. Jeg vet at det å få Michelle forandret mye. Det er rart å si det, men vi to har jo faktisk vokst opp sammen, vi kunne vært søstre. Hun har vært med å forme meg, på samme måte som jeg har formet henne. Vi er et lag, vi er venninner, vi er alt for hverandre, og det beste av alt, vi har kun 15 år mellom hverandre, og har et helt liv foran oss, sammen. 

Jeg kan likevel ikke si at det å bli mamma forandret meg til å bli den jeg er i dag. For å starte bloggen min, er noe av det lureste jeg noen sinne har gjort. Jeg tok et valg om å dele. Jeg tok et valg om å utlevere alt, uten å skjule detaljer fra sannheten. Jeg bestemte meg for at hvis jeg skal skrive en blogg, og få dette til, så må jeg kunne være meg selv. Jeg må kunne dele om ting som føles ubehagelig og vanskelig. Jeg må kunne dele ting som andre gjerne heller ville holdt til seg selv. Dette er mitt liv, og alt skal komme frem.

Det tok ikke lang tid før jeg bestemte meg for å begynne å skrive om hvor vanskelig det var for meg å bli gravid som 14-åring. Hvordan alle mente jeg måtte ta abort, fordi jeg aldri i livet kunne ta vare på et barn. Dette barnet ville ha det så mye bedre om det slapp å leve et liv sammen med meg, mente alt fra lærere, leger, familie, venner, bekjente og ukjente. Alle hadde tatt dette valget for meg, men jeg var ikke enig. Dette var min utvei i livet til å bevise det motsatte. Dette var min mulighet til å starte på nytt. Dette var livet jeg ønsket meg.

Jeg ville være viktig for noen. Jeg ville være elsket. Jeg ville være den forelderen som aldri skulle svikte dette lille barnet. Vi skulle bli vår egen familie. Ingenting annet betydde noe, dette barnet var mitt. Det var mitt valg å ta. Og til slutt så klarte jeg å stå gjennom det store presset alene, selv hvor redd og usikker jeg var selv. Det kom ikke uten problemer, derimot. Jeg fikk depresjon i svangerskapet, og så ingen ende i tunellen. Jeg begynte å tenke at alle hadde rett. Jeg er jo ingenting, hvordan skal jeg ta meg av et lite barn? 

Jeg ønsket å ta mitt eget liv flere ganger, men det var kun en kveld jeg var innstilt på å gjennomføre det. Jeg orket ikke mer, jeg trodde jeg ikke hadde mer å gi. Jeg kom meg sakte men sikkert tilbake til tankene på at det å beholde det lille barnet i magen var det rette. Etter at Michelle ble født, så var det kjærlighet fra første øyeblikk. Hun er en engel. Hun er mitt alt. Hun ga meg en grunn til å leve. Hun ga meg sjansen til å starte på nytt, og legge fortiden bak meg. Hun gjorde meg voksen på rekordtid. 

Jeg har gjerne ikke vokst så mye i høyden etter den gang. Jeg har heller ikke blitt noe særlig flinkere i matte. Jeg har heller ikke lært noe nytt om vitenskap etter det. Det jeg derimot har lært de siste fem årene etter at jeg ble mamma, og startet bloggen, er det å tro på meg selv. Jeg tror ikke lengre på at jeg ikke er noe flink mamma, fordi jeg har lært med tiden at barna mine ikke kunne hatt det bedre. Jeg tror ikke lengre på ting skjer tilfeldig, fordi man må jobbe hardt for å oppnå det man vil i livet. 

Jeg tror ikke lengre på at om jeg hadde tatt selvmord gravid som 14-åring, at verden hadde blitt et bedre sted. Jeg tror ikke noe på det, fordi jeg har lært meg selv at jeg er viktig. Jeg har vokst, og funnet troen på at jeg gjør en positiv forandring for mange. Jeg har lært at jeg ikke alltid er skurken, selv om skurken selv prøver å motbevise meg. Jeg har lært at jeg ikke er syk i hodet, fordi jeg ønsker å beskytte barna mine. Det er et morsinstinkt, som alle oppegående foreldre har over barna sine, selv meg! 

KUN FEM DAGER IGJEN

God morgen! Nå er vi på vei ut dørene her hjemme. Vi har mye vi må rekke på få dager nå, for i helgen skal vi ha barnedåp for Lucas. I dag skal vi prøve å få unnagjort alt som har med klær å gjøre. Kjøpe det som mangler, vaske, stryke og henge opp. Jeg har en plan over hva Jeg og  guttene skal ha på seg, men må finne noe til Michelle.. Jeg skal gå i bunad, Jan og William skal gå i dress, og jeg hadde egentlig håpet å finne en bunad til Michelle også.

Lucas skal der i mot slippe unna finstasen, til etterfesten. Han skal jo mest sannsynlig sove og ikke minst bli bært rundt, så han trenger bare å ha på seg noe behagelig, tenker jeg. Jeg har gått på den smellen før, der både Michelle og William hadde finklær etter kirken i sine egne dåp. Det var vel spesielt sist, med William at jeg gikk å tok på han noe behagelig tøy midt i festen. Jeg har litt å styre med de neste dagene, og gleder meg mest til å oppleve dagen sammen med en fin gjeng. Vi blir svært få i festen etter dåpen, men sånn måtte det bare bli denne gang. Jeg kjenner at det selvsagt er sårt, men det viktigste denne dagen er at vi som er her skal ha en minnerik dag sammen, og feire lille Lucas. 

VÅRT FJERDE BARN

Som trebarnsforeldre kan kveldene og ettermiddagene bli ganske så hektiske, og det krever en del planlegging for at kveldene skal gå best mulig for seg. Dagen går på lange måter fra null til hundre på bare noen få minutter. Det er middagslaging, spising, rydding, leking og kveldsbad, og det i en periode på dagen der både voksne og barn er slitne i utgangspunktet. I tillegg krever ettermiddagen at det ligger en plan for bloggen, slik at det ikke skal gå ut over barna etter at de er kommet hjem fra barnehager. Stort sett går det veldig bra, mens andre ganger kan det være vanskelig å få alt til å gå prikkfritt.

I dag har jeg hengt etter på bloggen, og må ta det igjen mellom slagene. Det endte med at Jan sa: "Nå tar jeg Michelle og William i badekaret, og så tar du bloggen og Lucas". Det får meg på mange måter til å føle at vi allerede har fire barn her i huset. Bloggen er en veldig viktig del av oss som familie. Guttene er litt for små til at de forstår så mye av akkurat det, mens både meg, Jan og Michelle kan snakke om akkurat det temaet, og ikke minst at alle tre ønsker å bidra på det området. På samme måte som man ikke kan ta fri fra å ta vare på et barn, kan man ikke ta fri fra bloggen.

Verken blogg eller barneoppdragelse er 08-16 jobber, de krever begge mye planlegging, rutiner, og mye tid. På samme måte gir de oss noe i hverdagen. Bloggen gir oss arbeid og et levebrød, mens barna gir oss kjærlighet og opplevelser. Begge deler påvirker vårt humør her hjemme. Samtidig føler jeg at vi akkurat nå har mer en nok å holde styr på i hverdagen, og tanken på et fjerde barn er akkurat nå ganske fjern. Jeg tror vi har nok akkurat nå, og jeg føler balansen vi har hjemme er helt perfekt som den er.

Vi er to jenter, tre gutter, og en blogg. Vi er en familie, og vi er familien Rasmussen.

DETTE VENTER OSS DE NESTE UKENE

Det er mandag og hverdagen er for alvor i gang denne uken. Jeg føler året så langt har vært preget av veldig mange avtaler, og at det først nå føles ut som at året virkelig starter. Vi har for så vidt masser av avtaler de neste ukene også, men Februar gir oss for første gang i år muligheten til å faktisk legge litt andre planer. Vi har endelig noen åpne helger som jeg gleder meg til å legge planer for, og etter at jeg var med på innspillingen av Camp Senkveld har jeg virkelig fått opp interessen for vinter, snø og skigåing.

Jeg har i alle fall veldig lyst til å få til en helg på fjellet snart, og ikke minst få kjøpt inn ski til de små og pulk til minstemann. Jeg vet Jan også setter veldig pris på vinteren, og er vokst opp med bålgrilling og skiturer. Jeg føler på mange måter det er mye lettere å koble av på fjellet, alt er så stille. Alt går liksom mye saktere. Ellers handler helgene fremover om å finne aktiviteter som får oss i godt humør, og som kan skape minner. Også gleder jeg meg til å vise Jan hvor mye han undervurderer skiferdighetene mine. De er nemlig ikke så aller verst!

CAMP SENKVELD - HEIA TEAM THOMAS

I går kveld kunne jeg røpe at jeg er med i årets sesong av Camp Senkveld som kommer til å gå på tv hver fredag gjennom hele våren. Jeg må innrømme at jeg er så glad og takknemlig for å få muligheten til å være med, det har virkelig vært en helt fantastisk opplevelse og et minnerikt opphold sammen med deltakere fra hvert lag. Jeg var så heldig og kom på lag med Thomas sammen med fem andre flotte kjente profiler. 

Blått lag besto av Thomas, Katarina, Henrik, Markus, Eilev og meg. Som jeg må si var et helt fantastisk lag! På Harald sitt lag med røde jakker var Adelén, Nadya, Kristoffer, Håvard og Hallgeir, som jeg må innrømme var noen tøffe konkurrenter. Det er rart hvor fort man blir kjent med mennesker man aldri har møtt før, på så kort tid når man lever på en camp så tett på hverandre. Jeg må si at jeg virkelig dro hjem fra Rjukan med nye fantastiske kjennskap, fra begge lag. 

Camp Senkveld vil bli vist på hver sending av Senkveld med Thomas og Harald, der det vil bli vist en konkurranse på hver sending fra og med 3.februar, og til og med ut mai. Senkveld går på tv hver fredag kl.22.15 på TV2. Håper du vil følge med på en tøff konkurranse, med kreative, tøffe, og ikke minst morsomme feil og fall. Jeg gleder meg i alle fall som et lite barn til å se alt vi fikk oppleve på tv sammen med Jan i sofakroken! 

DET ER IKKE MENINGEN AT DU SKAL FORSTÅ

Jeg tror ikke det er meningen at vi skal kunne sette oss inn i hva andre personer tenker. Jeg tror ikke det skal være mulig å forstå ting og handlinger som blir gjort, som man vet man aldri hadde ønsket eller turt å gjøre. Jeg tror ikke at vi skal kunne vite hvordan andre mennesker er skrudd sammen. Alt man skal forstå oss på er oss selv, våre handlinger og vår holdning. Hva vi selv skiller mellom rett og galt. Vi har alle noe som betyr mer enn alt annet i livet, og for meg er svaret enkelt. Mitt svakeste punkt, mitt sterkeste punkt, mitt alt: Barna og Jan. 

Det er lett å sjarmere meg, og det er lett å såre meg. Det er lett å gjøre meg glad, og det skal ikke mye til for å gjøre meg redd eller lei meg. Alt i mitt liv går i ring rundt dem. Jeg elsker dem, og ønsker å beskytte dem fra alt og alle. De er meg, og alt som engasjerer meg til å stå på videre i livet er dem. For meg så finnes det ingenting i verden som går foran barna. Ikke penger, ikke en annen kjærlighet, ikke en gang mitt eget liv, og dette er noe jeg selv tar som en selvfølge. Det er dette som er riktig for meg. 

Jeg kan skade meg selv hver eneste dag til livet mitt tar en slutt. Jeg kan ta mitt eget liv på den mest brutale måten. Jeg kan lide og slåss. Jeg kan gjøre alt, så lenge barna mine er i trygge hender og jeg vet at de har det godt. Det er en selvfølge for meg. Det er rett for meg. Jeg hadde aldri i mitt liv såret eller vært stygg mot barna, om det så var snakk om død og liv. De er den eneste gode grunnen til å leve. Uten dem ville jeg ikke ønsket å leve mer. 

Jeg forventer ingen forståelse, for dette er kun mitt syn på livet. Man velger egne verdier, og man velger egne valg. Jeg har aldri tenkt å sette meg inn i det du mener gjør livet vært å leve, men dette er hva jeg mener om livet. Man velger verdier gjennom livet, etter opplevelser, barndom, kjærlighet og hat. Hvis man hater noe, eller noen, så er det lett å elske det motsatte. Gjøre ting annerledes, og ikke minst velge rett og galt ut i fra det. Det er vel nettopp derfor man ikke skal kunne forstå oss på andre mennesker, fordi vi alle har levd helt forskjellige liv.

Det å elske noen med samme verdier kan også være med på å starte en familie, selv hvor ulike to mennesker har levd før vi treffer hverandre. Man velger som regel å leve live videre sammen med noen som på en eller annen måte har fått de samme verdiene i livet som oss selv, men også ikke minst de samme livsgledene og interessene. Når jeg spør meg selv hvorfor jeg er så sikker på at jeg ønsker å leve resten av livet mitt sammen med Jan, etter så kort tid inn i forholdet, så er svaret ganske enkelt: Han tror på meg, og mine verdier, som nå er blitt våre. 

DET SKAL IKKE MYE TIL FOR Å FÅ MEG FORNØYD

I går ble vi overrasket av Jan, og vi hadde en fantastisk dag sammen. Det er så gøy å ha dagene fylle av planer sammen med gjengen. Jeg håper virkelig ikke det blir lenge til vi kan dra tilbake i stallen igjen. Jeg elsker å finne nye ting å gjøre sammen, og håper at dette er noe som gjør at Michelle og meg får med mor og datter tid sammen. I går kveld røpte jeg også at jeg er med i årets Camp senkveld med Thomas og Harald, som begynner på tv om kort tid. Du kan finne en video om meg fra Campen HER! Ønsker alle sammen en fin søndag! 









OBS SPOILER: DETTE SKJEDDE UKEN JEG VAR BORTE!

For en uke siden fikk jeg muligheten til å være med på noe spennende! Jeg reiste opp i snøen sammen med en gjeng med fantastiske mennesker som jeg ikke kjente fra før. Jeg kom hjem igjen for en ukes tid siden, med minnerike opplevelser og nye gode venner. Nå kan jeg for aller første gang røpe hva som egentlig skjedde den uken jeg var borte fra bloggen, barna, mann og hus. Jeg fikk muligheten til å være med på årets Camp Senkveld sammen med Thomas og Harald i en hel uke! 

Første episode starter allerede på tv fra 3.februar, og skal gå helt frem til slutten av mai! Det har vært en fantastisk opplevelse å være med på, og jeg er så takknemlig for alle de fine minnene fra turen jeg kan ta med meg videre i livet. Jeg har virkelig fått testet meg selv i utfordringer jeg aldri trodde jeg skulle. Jeg takket fint ja til å være med, og tenkte dette kom til å være en morsom opplevelse. Jeg tenkte at i et humor-porgram kan det umulig skje ting som vil sette meg i en ubehagelig situasjon. Jeg trodde med andre ord at dette ville bli lett som bare det. 

Jeg tok grundig feil, for jeg har ikke opplevd annet enn å bli utfordret, og gjort ting jeg ikke kan. Jeg har virkelig presset meg selv, grått på tv, men viktigst av alt så har jeg kjent på en utrolig mestringsfølelse! Jeg har vært så uendelig stolt over meg selv, for mange konkurranser. Jeg har imponert meg selv, på områder jeg slett ikke trodde jeg skulle få til. Og selv den verste utfordringen vi kunne fått, endte jeg, lille meg, mammabloggeren opp med høyest poeng-skår fra begge lag! Det er imponerende det! 

Jeg blir også å se naken, skremt, glad og fornøyd gjennom hele campen. Jeg er så glad for at jeg ble med på denne turen, og gleder meg til å følge med selv foran tv-skjermen i ukene fremover. Jeg vet enda ikke selv hvilket lag som vant hele campen men det har vært veldig jevnt frem til finalen! Dette blir spennende! Jeg kommer til å skrive om hver enkel episode, og røpe litt egne tanker underveis, og ikke minst dele flere herlige bilder fra meg og gjengen på camp! Heia, team Thomas!! Skal du følge med? 

FOR EN OVERRASKELSE!

I dag tidlig overrasket jan meg og Michelle med morsomme planer for dagen. Jan hadde ringt rundt og virkelig lagt i stand et opplegg for dagen i dag. Vi bor i en bygd med bondegårder og hester til alle kanter, og både Michelle og meg har mast lenge om at vi har lyst å ri en dag. Plutselig i dag tidlig skulle vi få muligheten til det. Michelle syns det var utrolig gøy, og jeg storkoste meg selv på hesteryggen. Jeg er selv en tidligere hestejente, men la dette bak meg en god stund før jeg ble gravid med Michelle. Det er med andre ord veldig lenge siden jeg har ridd på en hest.

Jeg syns det var veldig skummelt til å starte med, men fant fort tilbake til gamle kunster. Jeg hadde det helt fantastisk på hesteryggen, og jeg så på smilet til Michelle at hun koste seg minst like mye som det jeg gjorde i dag. Hun har ikke ridd uten at vi leier henne før, men i dag fikk hun virkelig testet det å ri alene også. Hun var superflink, og slutter aldri å imponere meg! Det er så gøy å finne nye ting vi kan kose oss med og gjøre sammen. Dette må vi virkelig få til å gjøre oftere. Dette var sporty av oss, og kjempegøy! For en lørdags-formiddag! 

Jeg skal poste bilder fra dagen på hesteryggen om litt, men i mellomtiden finner dere video av det på instagram: Mammatilmichelle eller på facebook HER om litt! Ønsker deg en fantastisk fin lørdagskveld! 

DEPRIMERT AV BLOGGINGEN

Da prøver jeg å starte på ann igjen, etter nok en tur bort uten pc. Jeg kjenner det er godt å slippe unna i ny og ne, men plutselig har det blitt litt for lett for meg å skyve bloggen unna om ting er vanskelig, i stedet for å bruke den til noe positivt som jeg alltid gjorde før. Jeg syns det alltid var mye lettere å skrive om ting var vanskelig før, fordi nå er det hele tiden noen som mener jeg skriver om for personlige ting, mens andre mener jeg kun deler for å få oppmerksomhet og klikk inn på bloggen. 

Ja, jeg ønsker at innleggene mine skal leses, men når jeg deler ting som faktisk er vanskelig i livet mitt handler det mest om å nå ut til de som faktisk opplever litt av de samme tingene jeg gjør. Jeg prøver å nå ut til de som faktisk kan kjenne seg igjen, og støtte seg opp mot meg som åpenhjertig sitter å deler mine tanker i nettopp den situasjonen jeg sitter i. Jeg føler også det plutselig er blitt vanskelig å dele, fordi det er vanskelig å forstå hva som egentlig er problemet, når man ikke leser alle innleggene, men kun ett par. 

Jeg har det ikke vanskelig fordi jeg ikke vandt en bloggpris på prisutdelingen i går, selv om det selvsagt er kjip, så er det ingenting i forhold til alt annet som skjer i verden. Jeg er heller ikke blitt deprimert av noen dumme negative kommentarer, for det er blitt en del av hverdagen min. Det som derimot stadig graver meg dypere og dypere, som jeg fremdeles ikke har funnet en ende på, er det problemet som ligger over meg i forhold til min barndom, situasjon med familien nå, og ikke minst alle møtene som jeg må gjennom med advokat og andre på grunn av dette. 

Jeg er ødelagt, og klarer ikke få meg ut av dette før det er helt over. Jeg vet ikke en gang når det skal ta slutt, og det er veldig frustrerende. Det går ut over hvem jeg er, og hva jeg står for. Jeg føler meg dum og teit som ikke kan skrive noe om dette for å i alle fall la dere få vite hva som egentlig skjer i livet mitt nå, men sannheten er at jeg ikke har lov. Ikke nå, ikke før det er over. Jeg ønsker å dele, så den dagen vil komme, i mellomtiden håper jeg dere klarer å lese litt mellom linjene, og forstå at det er dette som plager meg, ingenting annet. 

Blir jeg deprimert av bloggingen? Nei, det blir jeg ikke.Jeg blir heller ikke deprimert av kommentarer, eller alt som bloggen følger med. Min plan har aldri vært å kommer her jeg er nå, mens jeg er så offentlig. Det har likevel kommet opp nå, og jeg må leve med det. Det er derfor det er viktig for meg å sette av tid til pause når jeg trenger det, samtidig som jeg må dele at ting er vanskelig når jeg føler at det hjelper meg gjennom ting. Jeg håper kun på en liten forståelse, ikke noe annet. Man har alle vært gjennom en tøffere tid i livet, nå er det min tøffe tid som står på... 

STARTE MIN EGEN PAPPABLOGG?

Nå har akkurat kvelden senket seg her hjemme. Anna er vel hjemme etter turen til Oslo, en tur hun nok kommer til å kommentere senere. Det er ingen hemmelighet at vi igjen er inne i en litt vanskelig periode her hjemme. Det har skjedd mye saker og ting de siste ukene, og det har alt i alt vært veldig hektiske dager siden nyttår. Vi føler vell på mange måter at vi ikke helt har fått satt året enda. Dette er mye av grunnen til at jeg har vikariert på bloggen i det siste, da Anna ikke helt er i form til å drive bloggen alene for fullt.

Men nå er hun hjemme igjen og innstilt på å overta bloggen igjen. Hun får fri ut kvelden i dag, men er tilbake i morgen formiddag. Det tror jeg hun gleder seg til. Ellers fikk hun mange spørsmål i går om jeg kommer til å starte en egen pappablogg på sikt. Og akkurat det er noe vi har diskutert lenge før Lucas ble født. Jeg kommer nok ikke til å starte noen pappablogg med det første, eller rettere sakt noensinne. Det er ikke min greie, og jeg trives simpelthen best bak Anna. Jeg føler det heller er mitt ansvar å komme med pappasynspunkter og pappaposter her på Annas blogg, og forholder meg til det.

Nå sitter jeg i en situasjon der det simpelthen er viktigere at jeg hjelper henne. Blant annet med bloggen når det trengs. Og selv med litt stavefeil, så føler jeg selve skrivingen går bedre og bedre. Eller, jeg er ikke lengre redd for å skrive om det som er vanskelig, og jeg er ikke redd for å fortelle om følelser og opplevelser. Men nå skal vi prøve å få en rolig kveld her hjemme, vi har faktisk funnet vår første serie som vi ser sammen. Eller, bortsett fra Frikjent, som vi fikk sett begge sesongene av.

Jan

JEG TRENGER HENNE MER EN BARNA

Meg og Anna lever som dere vet veldig tett. Vi er samboere og småbarnsforeldre, vi er kjærester og bestevenner. Vi har siden vi ble sammen for litt over et år siden levd veldig tett på hverandre. Det er i utgangspunktet noe jeg er veldig glad i. Jeg trives veldig godt med å leve på den måten, mest fordi jeg er avhengig av å ha de jeg elsker rundt meg. Trodde jeg. Jeg er en person som lett blir sjalu, og en person som er veldig glad i å involvere meg selv i både oppturer og nedturer. Og når man da er samboer med meg, så er det vanskelig å blokke meg ute. Den siste tiden har jeg imidlertidig begynt å skjønne at det ikke er nærheten jeg er avhengig av, men tryggheten. Ikke den tryggheten man har med å stole på mennesker, men den tryggheten man får når man vet andre mennesker har det bra. Jeg er ikke avhengig av å ha Anna rundt meg hele tiden, men jeg er avhengig av at hun har det bra.

Jeg tenker veldig, veldig mye på henne når hun ikke er rundt meg. Enten jeg selv er på julebord, eller hun er på en jobb. Og jeg kjenner at jeg nærmest er avhengig av å vite at hun har det bra. At hun koser seg. Det skal ikke så mye til for at jeg får den bekreftelsen, for eksempel bare en engasjert telefonsamtale, eller et stort smil på et bilde. Men faktum er at jeg trenger henne for å yte mitt beste. Ikke fysisk, men psykisk. Jeg trenger henne som min mentale støtte og store motivasjon.

For det er der mye ligger. Anna er min store motivasjon til å være den beste av meg selv. Hun er den jeg alltid ønsker å imponere. Jeg kjenner jeg sitter med en voldsom følelse av forelskelse. Jeg vet at Anna synes det ordet er veldig kleint, men jeg er veldig, veldig forelsket i henne. Jeg bryr meg skrekkelig mye om hva hun tenker til en hver tid, og prøver hele tiden å imponere henne. Ikke imponere henne med å prøve å se veldig bra ut, men imponere henne med å være den mannen hun fortjener. Være den pappafiguren hun fortjener å se at barna har. Være den kjæresten som viser henne hvor mye hun betyr for meg. Jeg vet blant annet at hun er veldig opptatt av at kjøkkenbenken skal være ren hele tiden, og at det ikke skal være smuler på den. Derfor har jeg vasket den sikkert 5-6 ganger det siste døgnet.

Jeg trenger henne på mange måter mer en jeg trenger barna. Eller, hun er den som gjør meg til den beste pappaen jeg kan være. Hun er den som gjør at jeg alltid stiller opp for de små. Det kan kanskje være et svakhetstegn for noen, men fakta er at jeg er den beste pappaen jeg kan være når jeg selv har det bra. Og bra har jeg det når Anna har det fint.

Akkurat nå kjenner jeg det skal bli godt å få min store forelskelse hjem igjen. Jeg håper vi kan ha en rolig middag, og at vi kan prøve å få en fin kveld sammen. For Anna, jeg bryr meg virkelig om deg. Og uansett hvor flau du blir når jeg bruker ordet forelskelse, så er jeg veldig forelsket i deg. Og kunne virkelig ikke sett for meg en hverdag uten deg. For du er mye større en du tror. Ikke som blogger, men som menneske.

Jan

BLI MED PÅ BLOG AWARD!

Hei dere, jeg stikker bare raskt innom for å minne dere på at dere akkurat nå kan følge årets Vixen utdeling. Vixen sender nemlig livesending nå klokken 20:00 i samarbeid med Nettavisen, og du kan følge prisutdelingen live HER! Håper så mange som mulig har lyst til å følge med. Jeg er i alle fall veldig spent på kvelden. Fingers crossed!

Vinner av dagens Facebook-konkurranse i samarbeid med Get Inspired er: Eli Pedersen Sterri! Vennligst ta kontakt med meg på Innboks via MammatilMichelle Facebooksiden min.

VANSKELIG Å BLI FORLATT NÅ

Nå sitter jeg her alene hjemme i stuen, Lucas har akkurat tatt seg en liten hvil og de store er i barnehagen. Anna er landet i Oslo og har fått sjekket inn på hotellet der hun skal bo. Planen var egentlig at jeg og Lucas skulle bli med på turen østover, men vi bestemte sammen at det beste var om vi ble hjemme i dag. Selv om jeg vet hun har veldig godt av den alenetiden, så kjenner jeg at jeg virkelig skulle ønske jeg fikk bli med. Jeg ville uansett ikke vært tilstedet på prisutdelingen, så det handler ikke om den. Men jeg kjenner jeg synes det er vanskelig å være så langt borte fra henne når det skal skje noe stort.

Vinner hun "Folkets Favoritt" i kveld kommer jubelen til å stå i taket her hjemme, men jeg synes også det er vanskelig å ikke ta del i hyllesten hun fortjener. Hun vet jeg er den som klapper høyest og blir mest rørt over alt hun oppnår, men jeg skulle så gjerne fått vise det til henne i kveld. Om hun ikke vinner, så kjenner jeg det vil være enda vanskeligere å være så langt borte fra henne. Jeg vet det er en pris som betyr mye for Anna, og jeg vet at hun blir lei om hun ikke vinner den. Og i sånne situasjoner er jeg veldig avhengig av å kunne trøste henne. Være der for henne.

Jeg kjenner jeg er veldig spent på kvelden, og håper at Anna får kost seg slik hun fortjener på en kveld som dette. Meg og Michelle kommer til å følge nøye med på hva som skjer der inne utover kvelden, og jeg vet vi er spente begge to. Selv om Michelle poengterer hele veien at mamma er "verdens beste blogger". 

Jan

SISTE KVELDEN MIN MED JAN

Det er kun noen få dagen siden jeg kom hjem fra en uke borte. I morgen tidlig drar jeg igjen. Jeg får virkelig mye alene tid, og trodde egentlig ikke jeg skulle være så fornøyd med det. Jeg syns det var vanskelig de første dagene, det må jeg innrømme! Mens nå plutselig så kjenner jeg på hvor godt det gjør meg både med å være borte fra barna, men også være litt borte fra Jan. Jeg får alenetid til kun meg selv, og mine interesser. Jeg får være sammen med venninner, og være en skikkelig jente-jente uten å tenke på typen. 

Jeg er helt meg selv rundt Jan, på samme måte som jeg er helt meg selv rundt gamle venninner. Likevel så oppfører man seg likevel litt annerledes på en eller annen måte. Temaer som bli snakket om er annet, og ikke minst fnisingen forsterkes, og gutte-praten kommer alltid frem! Noe en hver jente trenger å ha en gang i blant. Jeg gleder meg skikkelig til i morgen, og jeg gleder meg nok mest fordi jeg slipper å ha dårlig samvittighet for å dra bort igjen, nettopp fordi jeg kun blir borte en natt.

Jeg reiser inn til Oslo i morgen, der det er mye som står på planen min for dagen. Høyest prioritert i morgen er å ha det kjempekoselig sammen med gamle kjente, og ikke minst le mye! I morgen er også Vixen Blog Awards, noe som er noe å glede seg til i seg selv. Det blir koselig! Jeg skal være med venner både før og etter prisutdelinger, og syns det er vel fortjent med en kveld «ute» med litt bobler i glasset. Det er ikke ofte jeg unner meg en kveld som i morgen, så da skal jeg virkelig få en best mulig kveld i morgen! 

Jan kom akkurat hjem fra butikken med blomster til meg, og mye kos for kvelden. Vi skal nemlig slå på TV og sitte i sofaen og gjøre minst mulig sammen i kveld. Jeg syns det er stas når Jan lager i stand en koselig kveld for oss, spesielt før jeg skal reise bort. Ønsker alle en fin kveld videre, og om du føler du har litt flaks i dag, kan du melde deg på konkurransen min på facebook! Vinneren trekkes allerede i kveld! Du finner konkurransen HER! 

Jeg slenger med et nydelig bilde av min lille skjønnas. Jeg tok bildet i dag mens vi satt å koste, og jeg må si jeg er helt forelsket i denne lille gutten min. Syns det er vanskelig å innrømme at jeg trenger litt tid borte bra de, for det er ingenting i verden som føles bedre enn å komme hjem igjen til gjengen min! 

Dagens Facebookvinner er Helene Hagen, du blir kontaktet direkte via Facebook :) Gratulerer! 

JEG HATER HAN FOR DET

Hvor kan jeg begynne? Det er ingenting i verden som er vanskeligere enn å føle seg skuffet av en person som betyr så mye. Være skuffet over handlinger som er gjort, og ikke minst være redd for at ting kan skje igjen. Jeg husker veldig godt hvordan jeg følte meg når Jan fortale meg om spillingen. Det er lenge siden nå, og jeg har heldigvis fått bevist at det er en fortid som han har lagt helt bak seg. Men jeg var selvfølgelig redd for at det kunne skje igjen. Det ville ødelagt veldig mye for oss, om han fremdeles ikke klarte å stoppe med å spille bort penger. 

Jeg vil si det er en sykdom, man blir hektet, og syns det er vanskelig å stoppe, før det er for sent. Og for sent er jo allerede den dagen du har tapt mer penger enn du spilte, som dessverre skjer alt for fort. Jeg er oppvokst med to helt forskjellige syn på penger. Den ene dele der penger har vært viktig, uansett hvordan man skaffer dem, og unngår skatt på best mulig måte, mens den andre delen, som jeg selv har arvet der det er veldig viktig å gjøre alt riktig økonomisk og ikke minst betale alle regninger og lån i god tid før utløpsdato. 

Jeg er av den typen som aldri bruker mer penger enn jeg må, men kan bruke mye penger på det som faktisk er nødvendig. Jeg kjøper meg ikke mange vesker av dyre merker, men kan holde på en over flere år, og være fornøyd med det. Når det kommer til eiendom der i mot kan jeg kjøpe det jeg selv føler jeg har råd til, fordi jeg vet at det er en sikkerhet i eiendom, som prisen som regel stiger hele tiden. Da vet jeg at jeg gjør et trygt kjøp, selv om det er snakk om store summer. Jeg tenker med andre ord alltid godt gjennom hva jeg bruker pengene mine på.

Det har kommet veldig godt med, når jeg har vært så flink til å jobbe i så ung alder. Jeg fikk veldig rask mye penger inn på konto, og var smart som sparte store summer av lønnen min opp gjennom årene. Jeg er glad for jeg har vært så flink med pengene mine og ikke minst utgiftene mine, som det jeg har vært i svært ung alder. Jeg vet der i mot at det ikke er noen selvfølge når man plutselig får tilgang til mye penger i skolealder. Det er derfor jeg vet at jeg syns det er trygt å være litt streng med pengebruken, selv ovenfor Jan.

Når jeg fikk vite om spille-problemene hans, kjente jeg et sug i magen. Jeg tenkte først at dette kan jeg ikke være en del av. Hvordan skal jeg tørre å dele økonomi med en som kan ta alt både jeg og han har tjent opp? Hvordan skal vi få en familie med hus og barn til å gå rundt om han plutselig begynner å spille igjen? Jeg hater spilling av penger, og har aldri gjort det selv. Jeg har likevel mye kjennskap til det fra tidligere år, og vet hvor mye det kan ødelegge i en familie. Det skal aldri få lov til å påvirke min familie. 

Vi har derfor gjennom hele forholdet vårt alltid hatt en åpen økonomi, der jeg til en hver tid kan se hva Jan har brukt penger på, og der selvfølgelig han også kan se mine utgifter. Det har vært en stor trygghet i å ha det slik, og jeg har vært veldig tydelig om det er noe jeg er misfornøyd med at han eller vi skal bruke pengene våre på. Jeg er nok litt streng, men føler at det må til, for at jeg skal kunne leve med en trygghet. Han har aldri spilt så lenge jeg har kjent ham, men jeg vil jo ikke at det skal endre seg! Jeg føler det er min oppgave å holde han for god til å falle tilbake der! 

Jeg vet ikke hva som er normalt når det kommer til samboere og hvordan økonomien i forhold normalt er, men jeg føler i alle fall at vi har løst det på en veldig fin måte. Hvis man har et problem med penger, enten det er snakk om at man har lite eller mye, om man bruker det feil eller er spilleavhengig, så er det viktig å kunne dele problemet med partneren sin. Det er så utrolig mye lettere å fikse opp i det, når det kommer ut i dagslyset! 

JEG HAR SPILT BORT EN HALV MILLION!

Hva skjer med et menneske når man våkner opp etter å ha tapt store summer på pengespill. Det er ganske mye skal jeg si dere. I flere år slet jeg med spillavhengighet, og kunne tape titusener på en kveld. Jeg hadde tidlig en ganske ok inntekt, uten noen særlig form for utgifter.

Hjernen min tenkte enkelt og greit at "jeg trenger bare 5000,- i måneden" alt jeg tjener over det, kan jeg gamble med. Helt siden jeg var veldig liten har jeg hatt store planer om å bli rik, og som ungdom dukker ofte gambling opp som det enkleste alternativet. Til slutt fortalte jeg alt til de rundt meg, og har siden fått kontroll på spillingen. Men jeg vil anslå at jeg tapte rundt en halv million over en toårsperiode.

Da jeg ble sammen med Anna fortalte jeg henne raskt om min bakgrunn i forhold til spill, slik at hun skulle vite om de problemene. Det er flere år siden jeg har spilt for noe mer en 500,- kroner, og etter at vi ble en familie her, så har egentlig interessen forsvunnet. Det har likevel gjort at vi har et ganske åpent regime når det kommer til penger her hjemme. Vi har begge oversikt over hverandres kontoer og forbruk, og akkurat det føles veldig behagelig. Med tre barn og to hus følger det veldig mange utgifter, og det siste vi hadde trengt var at resten av inntektene ble gamblet bort.

Jeg vet at Anna har veldig mange tanker rundt disse tingene. Og når det kommer til penger så er hun veldig forsiktig, og spesielt når det kommer til risiko. Anna er et kontroll-menneske, og det blir veldig tydelig i økonomien. Jeg vet også at gambling har ødelagt ganske mange familier tidligere, og er veldig bestemt på at det ikke skal skje her i huset. Men for guds skyld, har du et spillproblem, eller kjenner du noen som har det? - Snakk om det! 

Jan

FLYTTER VI TIL OSLO?

I fem lange år etter at bloggen ble populær i februar 2012, har jeg alltid hatt en tanke om å flytte til Oslo. Alt er mye lettere der når man har en karriere som innebærer at man må være synlig. Man må kunne stille opp på intervjuer, radio, tv, og ikke minst diverse eventer. Og alt dette er som regel i hovedstaden. Jeg har alltid tenkt at livet mitt ville vært enklere om jeg bodde i Oslo, og hadde barna i barnehage der, for da kunne jeg stille opp på alt jeg må være med på, uten å reise bort fra familien hver eneste gang det skjer noe.

Jeg har alltid hatt lyst til å være mer tilgjengelig enn jeg er, og syns det er mye vanskeligere å være en profil som meg, når jeg er så langt unna. Jeg har flere ganger hatt lyst til å ta med meg gjengen, og flytte inn i en leilighet sentralt i Oslo. Likevel er det veldig mye som holder meg tilbake. Jeg elsker å ha muligheten til å bo der vi bor nå, med stort hus, og mye uteplass der barna kan springe rundt uten at vi skal være bekymret for trafikk eller andre mennesker. I mine øyne har jeg virkelig funnet en perfekt plass der barna kan vokse opp.

Jeg er vant til å bo i hus selv, med hager og gater der det er trygt å gå ute selv i barneskole-alder. Jeg har ingen ønske om at mine barn skal bo midt i Oslo i en leilighet, uten mulighet til å gå til og fra venner selv. Det kommer en tid der de er mer enn gamle nok til det, men da kommer jeg mest sannsynlig til å tenke at det er for trangt å bo i en leilighet med mann og tre tenåringer. Jeg er sikkert veldig kritisk nå til det store bylivet, men jeg syns det er veldig vanskelig å gi slipp på det vi allerede har, i forhold til det vi ville fått.

Noe i meg har lyst til å være egoistisk å flytte inn til Oslo i morgen den dag, mens den større halvparten i meg forteller meg at det er her vi bor nå som er best for barna. Selv om det er kipt å reise mye bort fra dem nå, så tror jeg likevel de vil takke meg for det om noen år. Takke meg for å bo her, og takke meg for mulighetene til besøk fra venner og diverse i huset vi bor i, når det blir populært med overnattinger blant vennegjengen. 

Vi har tre barn som skal få sine privatliv her hjemme, og jeg vil mer enn gjerne at de skal henge rundt med venner i vårt hus, enn hos andre eller ute som de måtte gjort om vi ikke hadde hatt plass. Jeg husker veldig godt selv hvordan det var med venner på besøk, og hvor mye det gav meg gjennom årene å kunne ha de så tett på hele tiden. Vi blir boende i Søgne til barna er blitt store, og selv velger å flytte bort. Men i mellomtiden kan vi kanskje finne en leilighet å leie, som gjør det lettere å ta med gjengen når vi må frem og tilbake til Oslo! 

MINE MÅL FOR 2017

Vi er kommet oss 17 dager inn i det nye året, og jeg har endelig tid til å lage årets liste med mål for 2017. Hva ønsker jeg å oppleve dette året? Hva vil jeg bruke energi på? Hvor skal fokuset mitt være? Og hvem skal jeg bruke tiden min på? Et nytt år, betyr på mange måter, en helt ny start. Det er en perfekt tid å starte litt på ny med blanke ark. Viske bort det som gikk galt og rett og slett gjøre alt på ny, bare bedre denne gang. Jeg ser for meg et år med mye som skjer, men også et år vi skal ha tid til å sette oss tilbake i sofaen og nyte nuet. Slik ser mine mål for 2017 ut:

Plasser jeg vil dra: Vi snakket mye om å dra til Legoland i Danmark, sist sommer. Det ble aldri noe av, etter som at jeg var gravid, og ikke i særlig god form, men jeg håper vi klarer å få til en tur eller to i år. Det er jo bare å ta båten over anytime for oss, så det må vi få til. Jeg har aldri vært i Legoland selv, så det hadde vært koselig. Jeg har også veldig lyst til å dra mye til syden i sommer, og finne oss et drømme-paradise som vi kan nyte sol og varme sammen med barna! 

Minner som skal gjenskapes: Vi har snakket mye om Kypros, og hva vi husker godt fra september i 2015, som vi ønsker å oppleve igjen. Derfor har jeg lyst å reise ned til Kypros sammen med Jan og barna i løpet av sommeren for å gjøre alt vi pleide å gjøre den første uken sammen der nede. Det er alltid koselig og mimre tilbake på gamle minner, og lage nye minner sammen fra de gamle! 

Årets fokus: Barna er selvsagt alltid mitt sørste fokus uansett årstall, men i år har jeg bestemt meg for å huske meg selv også. Sette av tid til meg selv, og gjøre ting som jeg har veldig lyst til, uten barna. Om det er sammen med Jan, eller bare meg, så er det viktig å sette av litt tid til å kun være «Anna» og ikke bare mamma eller være på jobb.

Ting jeg vil oppleve: Jeg har hatt skikkelig lyst til å kjøre helikopter en gang i livet mitt, men trodde vel egentlig ikke at det ville skje allerede i 2017, men dette kan jeg allerede krysse av på listen. Jeg fikk meg en helikoptertur sist uke, og syns det var helt fantastisk! Andre ting jeg vil oppleve i år, er noe så lite som å dra på flere hytteturer sammen med familien. Jeg elsker å være i snøen med gjengen, og håper vi kan nyte flere dager på hyttetur i vinter. 

Ting jeg ikke skal gjøre i år: Jeg har satt meg mål om å ikke røyke eller snuse gjennom hele 2017. For mange er dette et veldig vanskelig mål, men jeg som ikke er bruker av dette, syns selvsagt det er en selvfølge og ikke starte i år heller. Jeg har faktisk heller ikke drukket alkohol så langt i 2017, og kun en kveld i 2016, så det hadde jo vært litt kult om jeg satt opp dette også på listen, men jeg ser for meg at det blir flere kvelder i år med litt bobler i glasset enn i fjor. Det vil jeg si er vell fortjent!

EN TIDLIG OVERRASKELSE!

reklame

Ny uke er i gang og en av de butikkene som virkelig markerer det er Get Inspired! Jeg har akkurat hentet en ny pakke i postkassen, der jeg har funnet meg noen av mine favorittnyheter fra blant annet Kari Traa! Get Inspired er akkurat nå i gang med et gigantisk favorittsalg kalt Kickstart Week! Der har de samlet massevis av populære nyheter med 20-50% rabatt kun denne uken. Dette supersalget finner du HER!



Get Inspired er min soleklare favoritt når det kommer til treningsklær og sporty mote for jenter. De fører merker som Nike, Adidas, Kari Traa, New Balance, Peak Performance, Timberland, Aimn, Casall, og mange flere. Her finner du alltid gode tilbud. Det er rett og slett en skikkelig jentebutikk av og for jenter. Og nå kommer de altså med en tidlig salgsoverraskelse i Januar. Så om jeg var deg, ville jeg vært rask og sjekket ut Kickstart Week salget akkurat nå, de aller beste tilbudene blir nemlig kjøpt opp først! Klikk HER og gjør et superkupp på blant annet Kari Traa tightsen jeg har på meg nedenfor.



TUSEN, TUSEN TAKK!

Først og fremst må jeg si tusen, tusen takk til alle dere som har stemt på meg før premieutdelingen på Vixen Blog Award. Jeg er uendelig takknemlig for samtlige av dere som har lagt igjen en stemme den siste tiden, og skylder dere veldig mye for det. Av en eller annen grunn er jeg like spent før hver prisutdeling, og like skuffet hver gang jeg ender opp uten priser. Etter så mange år i bloggtoppen har jeg faktisk enda aldri vunnet en eneste pris for bloggen min. Og om jeg først skal vinne en pris, så er det "Folkets Favoritt" jeg virkelig ønsker å vinne.

For det er nettopp det jeg ønsker å være. En som deler oppturer og nedturer med folket, en som faktisk driver en dønn ærlig blogg. Jeg har aldri ønsket å bygge noen fasade rundt bloggen min, eller være en person jeg ikke er. Jeg vil bare være meg selv, og setter uendelig stor pris på alle som følger meg på den reisen. For jeg tror store deler av livet nettopp handler om dette, å faktisk finne seg selv, og finne sine verdier. Hvem er jeg, og hva bryr jeg meg om? Hva kan jeg gjøre for at andre mennesker som har opplevd noe av det jeg selv har opplevd, skal få det litt bedre?

Det er med andre ord en pris som henger høyt for meg, og som jeg hadde satt uendelig stor pris på å faktisk vinne. Jeg reiser inn til Oslo allerede nå på Torsdag, og er superspent på hvordan kvelden blir. Jeg vet jeg i alle fall kommer til å kose meg voldsomt uansett hvordan kvelden måtte ende prismessig. Jeg har allerede lagt litt planer for mitt døgn i Oslo, og gleder meg veldig. Nå har jeg faktisk akkurat testet antrekket også, og håper at dere vil like det. Ellers er jeg veldig sliten etter en lang og hard uke, og akkurat nå er jeg veldig klar for å slappe litt av med en film her hjemme. Jan har akkurat vært på butikken og handlet inn litt sunn snacks, jeg har nemlig funnet ut at jeg skal bli sunn! Men mer om det senere...

ANNA RASMUSSEN ER TILBAKE!

Jeg merker det er veldig rart å sette seg ned å blogge igjen etter en lang uke borte bra bloggen. Det føles rart å komme tilbake, uten at dere har visst hvor jeg har vært, eller hva jeg har gjort, men likevel vet mye av tankene som har strømmet gjennom hodet mitt og ikke minst Jan sitt, den siste uken. Det har vært en del ting som har skjedd mellom meg og Jan, samtidig som jeg har hatt en utrolig utfordrende uke i seg selv. Jeg har testet mine egne grenser på et nivå jeg aldri har opplevd tidligere. Jeg har vært redd, sliten, stolt og enormt glad gjennom hele uken. 

Jeg gleder meg virkelig til å fortelle mer om hva som egentlig har stått på denne uken. Jeg sitter igjen med en enorm mestringsfølelse, og er skikkelig stolt over meg selv. Jeg er så glad for at jeg valgte å reise bort denne uken, selv om jeg har savnet de hjemme masse. Barna har hatt en fin uke sammen med Jan, men jeg kjenner det er utrolig godt å ta tilbake hverdagen igjen, og være her sammen med gjengen min. 

Jan delte et innlegg her om dagen, som jeg virkelig ikke trodde han ville dele. Han skrev innlegget, som gav meg tårer i øyene, og som fikk meg til å innse at han virkelig mener det, når han sier han er lei seg, og at han elsker meg. Han hadde aldri trengt å dele dette innlegget, men jeg kjenner at jeg er veldig glad for at han skrev det likevel. Han er så mye mer for meg enn kun en kjæreste, og det påvirker hele meg, om ikke alt er som det skal være mellom oss to. 

Jeg kommer til å skrive mer om enkelte ting som jeg har følt på og opplevd denne uken, i løpet av kort tid, men nå var jeg bare utrolig gira på å komme i gang, med det første innlegget igjen. Jeg har virkelig savnet å kunne skrive og nå ut til dere, men nå er jeg endelig tilbake! Det har vært gøy å låne bort bloggen en uke, men det blir lenge til neste gang! Jan kommer likevel til å poste innlegg nå og da, for et lite gjesteinnlegg når det passer seg. Ønsker alle sammen en superfin start på en ny uke! 

EN SISTE MULIGHET!

Da er vi på vei hjemover mot sørlandet, og er klare for å starte en ny uke i morgen. Uken som alenepappa går mot slutten, og for en uke det har vært. Den har vært både fin og vanskelig, og jeg sitter igjen med masse ny læring. Det viktigste jeg tar med meg fra denne uken er at jeg en gang for alle har bevist at jeg kan ta vare på barna, selv når de er syke. Det sier seg selv at sykdom byr på ekstra utfordringer, og jeg er veldig stolt over jobben jeg har lagt ned den siste uken.

Det har vært både fint, og litt vanskelig å dele så mye av mine tanker her, og jeg må innrømme at jeg trives best i rollen litt bak Anna. Eller når jeg kan fokusere på å skrive tanker og følelser knyttet til henne. Slik som jeg blant annet gjorde sist tirsdag. Det innlegget fikk enormt med respons, og jeg er dere evig takknemlig for måten dere har reagert på innleggene den siste uken.

Nå er det også en spesiell kveld, da det er siste mulighet for å stemme frem din favoritt til prisen "Folkets Favoritt" på Vixen Blog Award. Jeg er enormt takknemlig for alle de tusener av stemmer som har kommet inn, og jeg vet at det betyr veldig mye for Anna også. Jeg mener av hele mitt hjerte at det er en pris hun virkelig fortjener, etter å ha jobbet knallhardt med bloggen gjennom så mange år. At hun har klart bragden å være Norges største blogger over flere år er en utrolig prestasjon i seg selv, men at hun har gjort det samtidig som hun har vært alenemamma i så lang tid er helt uten sidestykke.

Jeg synes det ville vært veldig fortjent om hennes innsats denne gang ble belønnet med en pris. En slik pris og oppmuntring hadde hun virkelig fortjent nå, og jeg setter utrolig stor pris på hver av dere som tar dere noen få sekunder til å legge igjen en stemme til henne HER! (Har du stemt tidligere, kan du stemme igjen nå)

Jan

8 TING SOM FÅR ANNA TIL Å KLIKKE!

Haha, dette ble et veldig spontant innlegg. Men jeg tørr påstå at Anna er en ganske fargerik person, med en ganske avansert personlighet. Derfor har jeg lyst til å lage et innlegg som viser litt av hennes rariteter på en morsom måte. At hun klikker er nok å ta litt hardt i, men hun reagerer nok litt kraftigere en gjennomsnittet!

1) Hennes største frustrasjon skjer om hun poster et innlegg på et tidspunkt som ikke er "rent". Alle innlegg SKAL postes på hele eller halve klokkeslett. Til nød kan hun publisere 11:11 eller 22:22. Hun klikker når hun finner dette innlegget.

2) Smuler. Anna hater smuler, og i alle fall på kjøkkenbenken. Når jeg smører niste til barnehagen bruker jeg alltid en plastpose under, slik at det ikke skal etterlate smuler på kjøkkenbenken.

3) Når ungene går uten strømper. Jeg er mildt sagt litt slepphendt når det kommer til strømper, og går veldig mye barfot selv. Men når jeg i tillegg glemmer å ta på sokker på barna, blir hun ikke veldig fornøyd.

4) Mennesker som ikke kan kjøre bil. Anna har som kjent ikke sertifikatet selv, men kan ofte fungere som en erfaren kjørelærer i passasjersetet. Om du kjører foran oss, og ikke kommer deg av gårde med en gang det grønne lyset kommer, så risikerer jeg tinitus. 

5) Når jeg hevder at hun ikke er flink til en ting. Anna er av den oppfatning at hun er "GOD" i alt. Hun mener blant annet at hun er god til å stå på ski. Jeg er litt usikker på hva hun legger i ordet "god" og derfor tolker jeg det slik at hun "klarer" å stå på ski. Det faller ikke alltid i god jord.

6) Når hun taper i et spill. Skulle du være så uheldig å vinne over Anna i et brettspill, kan du være trygg på at hun går å legger seg umiddelbart.

7) Når jeg hevder jeg er raskere en henne. Anna mener seriøst at hun er raskere en meg, og er desperat etter å bevise det. Jeg synes det er en direkte useriøs påstand. Hun utfordret meg til og med høygravid, og ville absolutt ha kappløp opp en bratt bakke. Jeg fikk heldigvis snakket henne ut av det, men når hun leser dette, så er hun nok klar, igjen...

8) Når hun blir minnet på hva hun faktisk spiser. Anna ser på maten hun spiser på som mat. Ingenting annet. Om du prøver å fortelle henne hva hun faktisk spiser, eller hvordan det blir laget får du problemer. Tidligere denne uken smakte hun hjort. Og hun freaker helt ut når hun innser at det er fetteren til julenissens reinsdyr hun spiser på.

Jan

VI ER DONE!

Det ble en ny spesiell kveld i går. Anna kom hjem til oss sent på kvelden, og vi fikk snakket ut. Vi fikk vært rundt hverandre, vi fikk mimret tilbake til de spesielle øyeblikkene vi sammen har opplevd. Vi fikk ledd av de små, teite øyeblikkene vi har delt. Som den gangen i 2013 jeg besøkte henne for første gang, og skulle imponere henne med at jeg hadde god økonomi og var blitt voksen. Jeg viste at Lexington var et dyrt merke, så jeg tok henne med på Lexington butikken i Stavanger. Det skulle jeg gå "bananas" tenkte jeg, men endte opp med å kjøpe et håndkle. Hun synes selvfølgelig det bare var utrolig merkelig, men vi kan heldigvis le av det i dag.

Vi snakket om alle gangene hun kom på besøk til oss nede på sørlandet, både med og uten barn. Om alle de teite tingene vi har gjort for å imponere hverandre opp gjennom årene. Vi snakket om hvor lei oss vi ble hver gang vi hadde vært på besøk hos hverandre, men ikke viste hvor lang tid det ville gå før vi så hverandre igjen. Jeg husker jeg flere ganger gråt i bilen på vei hjem fra Stavanger, og jeg vet at hun også slet med å forlate meg. Jeg husker alle gangene jeg insisterte på å kjøre henne fra Krisitansand til Stavanger, egentlig bare for å få noen ekstra timer sammen med henne i stedet for at hun måtte ta tog eller fly.

Det føltes veldig godt å ha en kveld sammen der vi bare snakket om fortid og fremtid. Hvor vi fikk lov til å smile litt sammen, bare holde litt rundt hverandre. Vi er begge klare for å fortsette reisen sammen, og jeg gleder meg veldig til å se hvor ferden tar oss. Vi snakket mye om hva vi har lyst til i sommer, og fikk lagt noen planer på minner og opplevelser vi har lyst til å oppleve igjen. Akkurat nå er hun på vei ut døren, for et siste oppdrag før vi reiser hjem til sørlandet i kveld. Det skal bli godt å komme hjem i vår egen seng, og starte en ny uke sammen. Vi er done her. 

Jan

UNNSKYLD, ANNA!

Dette kommer nok til å bli mitt ærligste blogginnlegg på veldig, veldig lang tid. Det er et veldig personlig, og ærlig innlegg, som jeg nok synes er vanskelig å publisere. Det er likevell sånn at jeg ønsker å skrive om det, kanskje mest fordi jeg ofte blir fremstilt veldig "perfekt" her inne på bloggen. Det har seg nemlig slik at også forholdet mellom meg og Anna ofte bærer preg av tårer. Ofte feller vi tårene sammen, og ofte er det min jobb å trøste henne. Men i går forlot vi hverandre oppløst i tårer. Jeg hadde såret Anna, og det på et tidspunkt der det passet seg veldig, veldig dårlig.

Jeg er en type mann som ikke er redd for å vise følelser, jeg gir veldig mye av meg selv, og jeg krever veldig mye tilbake. Jeg bryr meg veldig mye om de rundt meg, og gir virkelig hundre prosent for at de jeg er glad i skal ha det bra. De siste månedene har jeg derfor forsøkt å strekke meg så langt jeg bare klarer for å støtte jenten jeg elsker gjennom en veldig vanskelig tid. Jeg føler at jeg hver eneste dag, i hver eneste handling har hennes trivsel i tankene. Jeg prøver å stå på hver eneste dag for å gi henne et smil.

Derfor er det spesielt vondt å selv være grunnen til noen tårer som hun ikke fortjener. Anna har grått alt for mange tårer den siste tiden, og det føles mildt sakt grusomt når jeg selv blir grunnen til enda flere tårer. Jeg prøver så inderlig hardt å være den beste av meg selv, og bryr meg så utrolig mye om å være den store støtten i livet hennes. Jeg elsker henne virkelig, og ønsker henne virkelig bare det aller beste i livet. Og jeg har det virkelig helt fantastisk når hun smiler og har det bra.

Det vil sikkert være veldig mange spørsmål i forhold til hva jeg faktisk har gjort, og hvordan jeg klarte å såre henne på et veldig vanskelig tidspunkt. Jeg har ikke vært utro, men jeg har simpelthen skapt en usikkerhet i henne. En usikkerhet som virkelig ikke har vært meningen å skape, men som uansett gjør veldig vondt. I alle fall når jeg vet så godt hvor viktig jeg er for henne, og i alle fall når hun er i den situasjonen hun er.

Jeg er fryktelig lei meg, og synes det er veldig vanskelig. Akkurat nå vil jeg bare ha henne hjem her, og gi henne verdens største klem. Jeg trenger å få henne til å smile, og jeg trenger å gi henne den gleden i hverdagen hun fortjener. Hun er virkelig det kjæreste jeg har, og for meg er hun uerstattelig. Ingen kan noensinne ta hennes plass hos meg, og jeg føler meg som verdens heldigste som får dele livet mitt med henne. Følelsen jeg får når hun skryter av meg, eller kysser meg. Følelsen hun gir meg når vi ler sammen, når vi opplever ting sammen. Jeg er virkelig alt for glad i henne.

Kjære Anna, jeg elsker deg, og det har virkelig ikke vært meningen å såre deg. Jeg håper vi kommer oss gjennom dette og, og at vi kan fortsette reisen vi har startet. For det er virkelig ingenting jeg heller vil, enn å leve livet mitt sammen med deg. Jeg vil dele oppturene, og jeg vil dele nedturene med deg. Jeg vil så gjerne være den støtten du fortjener, og det mennesket som virkelig setter pris på akkurat den du er. Jeg elsker den Anna du er i dag, den Anna som bare jeg kjenner. Den Anna som er seg selv, og som alltid støtter meg.

Din Jan. 

BARE OSS TRE IGJEN

Da har vi våknet opp til en ny dag på fjellet. Etter en morgen og natt der samtlige på hytta sliter med sykdom. Anna forsvant ut dørene sent i går kveld, etter at hun ble kalt ut på oppdrag. Kanskje får vi sett henne i løpet av dagen, ellers møter vi henne ikke før sent søndag kveld. Vi er godt i gang med en nugattipreget frokost, mens vi kikker på snøen som daler sakte ned. Gårsdagen ble på mange møter en følelsesmessig storm, og kontrasten er derfor stor når vi ser ut på et snødekt, vindstille, vinterlandskap. Det eneste vi hører nå er vedkubbene som knitrer i takt med frokost-tyggingen.

Jeg kjenner jeg har en veldig tankefull morgen, samtidig som jeg er veldig rolig. Nå skal vi bare se an formen litt utover formiddagen, og forhåpentligvis skal Michelle få testet skiene sine skikkelig. Kanskje får vi laget en snøhule også, som jeg tidligere har skrevet om min begeistring for. Men ja, kort fortalt er det bare oss tre igjen, og vi er inne i mitt siste døgn som alenepappa for en stund. Det har alt i alt gått veldig fint, og jeg føler jeg har bevist både for meg selv og Anna at jeg klarer å ta vare på gjengen når det trengs.

Jeg skal prøve å få knipset litt vinterbilder i dag, og få dokumentert både skigåing og eventuelt hulebygging. Også oppdaterer jeg dere videre litt utover dagen. Ellers vil jeg veldig gjerne minne dere på at dere enda kan stemme på Anna til prisen "Folkets Favoritt" under årets Vixen Blog Award, og jeg ville satt veldig, veldig stor pris på hver av en av dere som tar dere tid til å legge igjen en rask stemme. Det kan du gjøre HER! (Husk at du kan stemme hver 12 time) 

Jan

FRIERI - DET PERFEKTE TIDSPUNKT!

Det er vell ingen hemmelighet at meg og Anna har snakket veldig mye sammen om fremtiden. En fremtid som vi er ganske tydelige på at vi ønsker å dele med hverandre. Vi har begge brukt noen timer de siste månedene på å leke med bryllupstanker, både hvem som skal komme, hvor det skal være, hvordan ringene skal være, og ellers sett på masser av de små detaljene. Ellers vet jeg at Anna blir ganske misunnelig og gira når hun ser andre som bærer forlovelsesringer, og hun tar det stadig opp. Faktisk snakker vi så mye om frieri og bryllup at jeg er redd hun ikke blir overrasket den dagen jeg går ned på kne. Jeg risikerer nærmest at hun ikke sier "JA" men at hun sier "JA, det passer bra nå! Jeg fikk akkurat hentemelding på Posten der det stod at all bryllupspynten er kommet".

Jeg har ganske store tanker om hvordan jeg ønsker at et frieri skal være. Derfor handler mye om å finne det perfekte tidspunkt. Om det er om 1 uke, eller 6 måneder vet jeg ikke. Men jeg vet jeg ønsker å gjøre det helt spesielt, jeg vet jeg ønsker å overraske henne. Og egentlig har jeg lyst til å involvere barna i øyeblikket, fordi at de er en så stor del av historien vår. De er en veldig stor grunn til at vi fungerer så godt sammen, og vi har veldig like verdier og tanker rundt barna. Jeg liker å se på meg selv som en over middels engasjert pappa, som ønsker å ta del i livet deres på lik linje med Anna. Og jeg vet hun er stolt av meg, samtidig minner jeg henne på at alt jeg kan har jeg lært av henne. Det er hun som er min læremester og mitt forbilde.

Jeg vet vi skal gifte oss, jeg vet jeg skal fri snart. Alt handler simpelthen bare om å finne det perfekte tidspunktet. Og kanskje er det er like rundt hjørne!

Jan 

HUN SKAL IKKE BO MED OSS

God kveld fra fjellet. Her er vi akkurat ferdig med middagen, og veldig klare for en spillekveld sammen med Michelle. Jeg tenkte egentlig bare å lage en liten oppsummering på hvordan uken som alenepappa egentlig gikk. Det ble nemlig en uke med et par uforutsette ting, som blant annet sykdom og ikke minst en super spontan tur opp til fjellet. Men uansett er ikke pappauken helt ferdig, det har seg nemlig slik at Anna fortsatt er på jobb her, og at hun skal i ilden igjen ganske snart. Da kommer hun ikke til å bo her sammen med oss, og jeg fortsetter med noen dagers aleneansvar for Michelle og Lucas.

Det jeg kanskje er mest fornøyd med i pappauken er at vi klarte å komme oss ut flere ganger, og at vi faktisk fikk tatt en del turer ut i frisk luft. Jeg er og veldig glad for all tiden jeg har fått med hver og en av de, og jeg vet at spesielt Michelle har satt veldig stor pris på de timene vi faktisk bare har lekt med dukker, og levd oss inn i verdens tryggeste fantasiverden. Ellers er jeg veldig fasinert over hvordan Michelle vokser til, og hvor ekstremt klok hun er blitt. På vei opp til fjels i går hadde vi en lang samtale om religion, jesus, verdensrommet, vi snakket om hvordan ting blir laget, og vi snakket om positive og negative ting i livet.

Michelle er et utrolig følelsesladet menneske, som virkelig bryr seg om hvordan andre har det. Derfor var hun helt i ekstase når hun fant ut at vi faktisk skulle få besøke mamma. Men jeg må løpe av sted, nå begynner spillkvelden her til kvelds! 

Jan

SKULLE TRO HUN VAR DØD

Okeei, da var vi plutselig samlet i en hytte langt, langt hjemmefra. Plutselig ble ikke uken helt som planlagt likevel, og plutselig åpnet muligheten seg for at vi kunne få reist opp til Anna i noen dager. Det føles naturlig nok fantastisk å møte Anna igjen, og med tanke på hvordan vi har skrevet her på bloggen de siste dagene, så skulle man nesten tro hun hadde vært bore i månedsvis. Skulle faktisk tro hun var død. Men når vi lever så tett på hverandre, sammen med tre barn, så blir det fort veldig tydelig når noen mangler.

Det er i alle fall veldig deilig å komme opp her, og vi kan i alle fall røpe at vi har masser av snø rundt oss. Derfor er både ski og akebrett med på turen, og jeg vet at både store og små er veldig klare for litt lek i snøen. Ellers har vi et usikkerhetsmoment i at vi ikke vet når Anna må forlate oss her oppe, hun kan nemlig bli kalt ut på oppdrag på kort varsel. Da må meg, Michelle og Lucas bli igjen på hytten i mellomtiden, uten å helt vite hvor lenge Anna blir borte.

Vi kjørte opp veldig spontant i går kveld rundt klokken 18:00, og var fremme ca 23:00. Både Michelle og Lucas trives godt i bil, og turen opp gikk helt perfekt. Det høres kanskje litt vilt ut, men vi kjørte opp hit uten et eneste stopp og uten en eneste klage. Så jeg tror alle tre gledet seg veldig til å se Anna igjen! Men akkurat nå er både store og små veldig klare for å komme i gang med dagen, og vi krysser fingrene for en super dag sammen i snøen!

Jan

NÅ KOMMER PLUTSELIG JAN OG BARNA!!

Jeg har aldri i mitt liv vært så glad for å sende hele familien min i en fem timers lang biltur, før i kveld! Jeg kjenner jeg er så utrolig spent, og glad, for i kveld kommer nemlig Jan sammen med både Michelle og Lucas, her til meg! Jeg er så lykkelig akkurat nå, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg mens jeg venter. William måtte bli igjen hjemme, fordi han ikke er noe glad i å kjære langt i bil, og det blir alt for langt for kort tid. Det er bare noen dager til jeg skal hjem selv, og da er det helt fantastisk å kunne dra hjem sammen med gjengen på søndag! 

Jeg vet ikke helt hva som skjer videre nå. Det eneste jeg vet er at jeg får en hel dag sammen med gjengen min i morgen, og får sovet sammen med Jan for første gang igjen i dag. Jeg kjenner det skal bli så utrolig deilig, skulle tro jeg hadde vært borte i månedsvis. Det føles så utrolig mye lengre siden enn kun fire dager siden jeg dro hjemmefra. Jeg har lært mye de siste dagene, og det er uten tvil dager som jeg har opplevd mye mer enn jeg kunne gjort på helt vanlige fire dager. 

Jeg kommer ikke til å være helt tilbake på bloggen helt enda, derfor kommer vi hele uken skrive nederst i innleggene, om det er jeg eller Jan som oppdaterer. Jeg ser flere har spurt om det er meg eller han som er på Instagram og Snapchat, og det er faktisk begge to. Jan er på der, når han skal dele innlegg, mens jeg er på når jeg har fritid her. Jeg gleder meg sånn til å se barna igjen, at jeg ikke klarer å konsentrere meg om skrivingen en gang. Det er veldig spesielt. Jeg tror aldri jeg har savnet barna eller Jan så mye, som jeg har de siste dagene. 

Jeg må bare benytte sjansen, og takke så utrolig mye for alle stemmene og de fine ordene jeg fikk etter innlegget som Jan skrev her i går. Det er fantastisk å lese innlegg og kommentarer som det, når jeg er så langt borte, og trenger en motivasjon og støtte. Tusen tusen takk. Dere er fantastiske, og jeg er så takknemlig for at dere er så snille og gode mot meg som dere er. Nå gleder jeg meg veldig til å løpe inn i armene til Jan, og få den beste klemmen i hele verden! 

Anna Rasmussen 

EN HVERDAG UTEN EN MAMMA

Nå er hverdagen her hjemme tilbake til normalen, eller i alle fall på det sporet som var planlagt denne uken. Ungene er i barnehage, og Lucas har noen timer sammen med bestemor. Jeg har med andre ord et par timer for meg selv, som jeg da skal bruke til noe helt fantastisk som heter støvsuging. Ellers har vi hatt en helt fantastisk morgen her hjemme, der alle små har vært i storform. Samtidig er det ingen tvil om at vi alle savner Anna her hjemme, og at det selvfølgelig er uvant for oss alle at hun er borte. Samtidig som at jeg tror det er veldig sunt for oss. Også at det er sunt for barna å faktisk kjenne på et savn av og til. Og spesielt når vi er så vant med å leve veldig, veldig tett over så mange år. 

Det er så mye lettere å sette pris på hverandre når man faktisk får litt avstand i ny og ne. Og selv om det kan være vondt å savne noen, så føles det veldig godt å av og til faktisk bli savnet. Kjenne på at man faktisk er betydningsfull for andre mennesker. Så samtidig som at dette er tøft og nytt for oss, så er jeg av en klar oppfatning av at det er sunt for både store og små. Men jeg må virkelig innrømme at det skal bli skrekkelig godt å få henne hjem igjen, for det å være alene med tre barn er litt av en jobb. Så jeg sender en god klem til alle alenemødre og alenefedre her i landet, for dere skal virkelig være stolt av den jobben dere gjør.

Nå må jeg komme i gang med husarbeid her hjemme, også kommer jeg med flere livstegn i løpet av dagen.

Jan

START ÅRET MED ET STORT SMIL

sponset

Jeg kan innrømme at jeg ikke alltid syns det er like gøy å ta masse bilder av meg selv. Jeg har mine dager der jeg uansett hva ikke klarer å ta et bilde som jeg blir fornøyd med. Som blogger, så må jeg ta bilder, nesten hver eneste dag. Jeg har endelig funnet min løsning til hvordan jeg blir fornøyd med det første bilde jeg tar. Et stort hvit smil, kan aldri bli et dårlig bilde. Jeg har funnet meg en tannbleking, som jeg tar hjemme selv, og som jeg syns virker kjempe bra! 

Premium White profesjonelt tannblekingssett er perfekt for deg som ønsker hvitere tenner! Du får det samme resultat med å bruke denne hjemme selv,  som du oppnår hos en tannlege. Den største forskjellen er kun at det er mye billigere å gjøre det selv! LED lyset som følger med i Premium White tannblekingssettet gir blekingen et overveldende hvitt resultat! Ønsker du å starte året med et stort smil, så kan du bestille nå!

Få drømmesmilet til kampanjepris kun 449 kr NÅ! (før: 1190kr) 


Det føles rart å vite at Jan er alene med barna hjemme nå. Jeg vet at jeg savner dem masse når dette innlegget blir publisert, for det gjorde jeg allerede før jeg reiste hjemmefra. Det skal bli godt å komme hjem igjen til mine fire fine. Jeg vet at de har det fint uten meg noen dager til, så skal det bli utrolig godt å få meg hjem igjen. Håper det står bra til med bloggen, og håper dere er snille med Jan, og legger igjen noen oppmuntrende og motiverende kommentarer til han. Det fortjener han! 

Anna Rasmussen 

EN HYLLEST TIL HUN SOM OFRET ALT!

Jeg er sammen med en kjæreste som har ofret hele livet sitt for det hun tror på. En jente som tok et valg som hun trodde på, og som siden aldri har sett seg tilbake. Jeg lever livet mitt sammen med denne personen, som helt siden hun var liten har sloss for det hun mener er rett. En jente som har opplevd motgang og vanskeligheter jeg ikke unner min største fiende. En jente med et ufattelig stort hjerte, og et ubeskrivelig stort mot. En mamma som setter barna foran seg selv til en hver tid, og dessverre er veldig dårlig til å unne seg litt selvskryt.

Jeg føler at en av mine viktigste oppgaver ikke bare er å delta aktivt i barnas oppvekst, men også å være den som sørger for å ta vare på henne. Anna valgte som 14 åring å legge sitt eget liv til siden for å gi Michelle den beste barndommen hun kunne få. Og siden har hun aldri sett seg tilbake. Hun har i alle disse årene fokusert på barna, det å være til stede, og det å være deres trygge havn. Samtidig som hun har ønsket å skape minner, og mestringsfølelse hos de alle sammen. Men oppe i det hele er det sjeldent hun setter av noe tid til å ta vare på seg selv, det å selv kjenne på en mestringsfølelse, det å skape sine helt egne minner. Det å utfordre seg selv som menneske, det å faktisk leve litt.

Hun er den mest fantastiske kvinnen jeg noen gang har møtt, og det å få kalle henne kjæresten min er jeg uendelig stolt over. Hun er det mennesket som får meg til å strekke mine egne grenser, hun er den som får meg til å yte det beste jeg har. Hun er hele tiden den jeg ønsker å gjøre stolt. Og nettopp stolt er et ganske stort ord. Å høre henne si at hun er stolt av meg, gir meg en ubeskrivelig energiboost.

Jeg er så inderlig stolt av henne, og så glad for at hun akkurat i dette sekund får utfordret seg selv som menneske. At hun akkurat nå får være Anna, og at hun akkurat nå får skapt noen minner som hun alene kan ha med seg i bagasjen. Minner hun kan være stolt av. Anna er rett og slett min store favoritt, og selv om hun er blitt sviktet alt for mange ganger av mennesker rundt seg, så ønsker jeg å vise at hun ikke bare er min favoritt. Jeg vil at hun skal få se at hun er deres favoritt. Jeg vil at hun skal få se hvordan tusenvis av mennesker faktisk bryr seg om henne, og som lar seg imponere av det hun har viet litt liv til.

Jeg ber derfor om at de av dere som ønsker å gjøre meg verdens største tjeneste, stemmer på henne i kategorien Folkets Favoritt på Vixen Blog Award HER. Det hadde hun så inderlig fortjent. Og til alle dere som tar dere tid til å gjøre det, tusen hjertelig takk fra en sliten, men lykkelig hverdagspappa.

Jan

ANNA KNAKK HELT SAMMEN

Det er en følelsesmessig spesiell uke for oss begge når vi uvanlig nok er så langt borte fra hverandre. Det er også begrenset med kommunikasjonsmuligheter der hun er, som gjør at vi ikke har veldig mye kontakt i løpet av dagen. Men Anna ringte meg 03:30 natt til mandag, og var helt på gråten. Det har seg sånn at Anna er i en situasjon der hun må flytte grensene sine, og blir utfordret til å presse seg veldig, veldig hardt. Jeg kjenner jeg virkelig er superstolt av henne, samtidig som jeg synes det er vanskelig å være så langt borte fra henne i sånne situasjoner.

Samtidig vokser hun veldig på de erfaringene hun tar meg seg nå. Hun får utfordret seg på en brutal, men veldig sunn måte. Og hun får i tillegg gjort det uten min skulder å støtte seg på. Hun er med andre ord veldig, veldig langt unna sin egen komfortsone, og midt oppe i utfordringer som ikke er typisk for henne. Samtidig har jeg aldri møtt et mennesker som har så stor fighter vilje som Anna. Normalt sett er det en vilje hun bruker rundt barna, eller når hun vet at jeg tar henne i mot dersom ting ikke skulle gått helt veien. Mens hun nå får testet denne viljen i noe som angår henne selv, uten det sikkerhetsnettet rundt seg.

Det er med andre ord veldig bra for henne, og jeg kjenner jeg er superstolt over hvordan hun klarer seg. Selv om hun knakk helt sammen i telefonen natt til mandag, så skinte stoltheten hennes veldig godt gjennom stemmen. Det er så gøy å se hvordan hun klarer seg uten oss, og jeg vet at hun vokser veldig på dette. Selv om jeg absolutt kjenner på at det skal bli veldig godt å få henne hjem snart! 

Jan

EN ALENEPAPPE UTEN NOEN PLAN

Dagen nærmer seg slutten her hjemme, og vi har rett og slett hatt en helt super dag, formen tatt i betraktning. Jeg merker dagene går veldig fort for tiden, noe jeg for så vidt er veldig glad for. Det er ingen hemmelighet at vi savner Anna her hjemme, og stemningen er stor hver gang hun ringer eller sender oss en oppdatering. Jeg skal innrømme at jeg er rimelig stolt av henne. Ikke helt på høyde med fødselen i Oktober, men sett bort i fra den rangeres dette rimelig høyt! Jeg skal også innrømme at jeg er rimelig stolt av meg selv også her hjemme. Barna er supersnille og ting går virkelig helt perfekt. Jeg styrer litt med å få laget en bra flette til Michelle, men googler meg frem til noe kult i kveld. Om noen av dere har noen enkle tips, så legg gjerne igjen noen linker i kommentarfeltet.

Ellers er det spesielt èn ting jeg virkelig har fått testet meg på de siste dagene, og det er planlegging. Med tre små barn alene er planlegging alfa og omega for å komme gjennom dagen på en bra måte. Som nevnt tidligere er det stort sett Anna som står for den største planleggingen her hjemme, og jeg har virkelig fått lært meg hvor viktig den delen er for at hverdagen skal fungere. Denne uken har jeg nemlig funnet frem penn og papir for å holde kontroll og orden på alle planene våre, og ser faktisk for første gang nytten i det! Det fungerer nok veldig, veldig dårlig å være alenepappa eller alenemamma uten en skikkelig plan. 

Ellers går det mot kveld her hjemme, og jeg krysser fingrene for at denne kvelden blir noe bedre en gårsdagens. Og at sykdommen som herjer i huset snart skal roe seg ned. Ellers ønsker jeg dere en fin kveld, jeg må nemlig komme i gang med flettingen her hjemme!

Jan 

DET MÅTTE SKJE MENS HUN ER BORTREIST!



 

Da er mandagen her, og barna skulle vært i gang med barnehage i dag. Men akkurat som det pleier når Anna er utenbys så herjer sykdom her hjemme. Det MÅTTE jo bare skje denne uken, og det ble med andre ord en lang natt der det ikke var stille før i 03:30 tiden. Uansett er alle med godt mot, og det er på tross av litt sykdom god stemning her hjemme. Planen var jo egentlig en rolig dag sammen med Lucas, mens de to eldste skulle få kose seg i barnehagen. Men den planen er forskjøvet noen dager, og det skal bli godt å få ned pulsen litt etter en hektisk helg.

Egentlig er jeg en type som trives best når barna har fri eller ferier, jeg er litt den typen som elsker at det skjer noe. Ikke nødvendigvis noe veldig spektakulært, men bare noe som betyr mye for barna. Jeg kan vell trygt si at jeg er en type pappa som elsker å skape minner og opplevelser. Det finnes knapt en bedre følelse en når barna forteller ivrig i barnehagen hva de har gjort i helgen, ferien eller på fridagen sin. Den entusiasmen over situasjoner og minner som de setter pris på. Det kan være skitur på fjellet, det kan være bålbrenning og pølser i skogen, eller det kan være en kinotur. Jeg elsker overraskelser og spontane påfunn, og trives aller best når hele familien kan samles for seg selv langt oppe på fjellet i en lun hytte. Aller helst må det snø, mye.

For snøhytte er kanskje da barnet våkner mest i meg. Det er noe jeg husker veldig godt fra min egen barndom, og helt siden jeg kunne stå på beina har jeg kunne tilbringe timesvis ute i snøen for å bygge snøhule eller snøhytte. Og akkurat det kan jeg enda, selv om jeg nok synes det er mer stas en barna gjør, bare jeg får tenkt meg om. Men nå snakker jeg meg helt bort her, det er mandag og tid for å holde seg til hverdagens rutiner. Nå er det for første gang i dag helt stille i huset, og jeg skal nyte litt alenetid her hjemme, mens jeg dagdrømmer litt om at snøen snart melder sin ankomst.

Jan 

ALENE MED BARNA - SE HVORDAN DET GÅR!

Da var allerede første helg ved veis ende, og vi lever alle fire i beste velgående. Ikke bare har ting gått veldig fint, men vi har også hatt det ganske så gøy de siste dagene. I dag har William hvert hos bestemor og bestefar store deler av dagen, mens meg, Michelle og Lucas har storkost oss her hjemme. Nå begynner planleggingen av hverdagen som møter oss i døren allerede i morgen. Og akkurat planlegging et vell et stikkord som jeg merker er ekstremt nødvendig når man er alene med tre små barn. Planlegging tror jeg er et viktig verktøy for alle foreldre, uansett hvor mange barn og voksne familien består av, men straks man er alene om ansvaret for 3 små barn, så er ikke bare planlegging viktig, det er helt nødvendig.

Vanligvis er jeg ikke den som har mest struktur på slike ting, og jeg er vell ganske treg som sørlendinger flest. Anna er den som har kontroll på kalenderen og strukturerer dagene våre, mens jeg nå er helt nødt til å gjøre det selv. Seeeelv om hun nok har lagt igjen litt huskelapper til meg her hjemme (jeg har ikke kikket på de enda). Men alt i alt går ting akkurat som planlagt og forventet her hjemme. Jeg krysser bare fingre og tær for at det fortsetter på samme måte utover i uken.

Michelle fortjener et eget avsnitt her, og makan til selvstendig og hjelpsom jente skal man lete lenge etter. Vi har innført et raskt poengsystem her hjemme, der hun belønnes for hvert tiende poeng hun klarer å samle, og det klarer hun flere ganger i løpet av en dag. Etter at guttene er i seng har hun fått lov til å være våken litt ekstra denne helgen, og vi har benyttet tiden til å leke med "Monster High" dukkene her hjemme. Det er fantastisk å se hvor engasjert og glad hun blir når man setter av god tid til å gjøre ting hun setter pris på. 

Vi rakk også en søndagstur mens William var hos bestemor og bestefar. Meg, Michelle og Lucas tok oss en tur ut for å leke i frosne sølepytter, og egentlig ellers bare for å få litt frisk luft. Michelle er nemlig veldig opptatt av at kroppen skal ha det bra, så da foreslo jeg at vi skulle ta oss en liten søndagstur ut i et ganske kjedelig høstliknende vær her på sørlandet. Alt i alt har vi hatt en fantastisk dag her hjemme, selv om vi alle fire her hjemme er ganske spent på hvordan det går med Anna.

Kanskje hører dere fra Anna i løpet av kvelden, ellers oppdaterer jeg dere videre i morgen på hvordan ting går her!

Jan

KOKK, HUSHJELP OG NATTASANGER

Det er nok ingen hemmelighet at jeg er mer aktiv rundt barna en det gjennomsnittsmannen her i landet er, og jeg gjør også en del av de "kvinnedominerende" oppgavene" i hjemmet. Jeg er både kokk i huset, og en ivrig nattasanger. I tillegg jobber jeg hjemmefra, og får derfor muligheten til å være veldig mye tilstedet når barna er hjemme. Jeg er blitt en reser til å leke med dukker, og til å hente/levere i barnehage.

Det er likevell en del ting jeg vanligvis ikke gjør, som jeg denne uken får ansvaret for. Blant annet klesvask, og husvask. Og ikke minst håndtere leggerutinene på alle tre samtidig. Og akkurat det kan bli en spennende utfordring denne uken! Tiden fra levering i barnehage og til henting i barnehage skal brukes til å gjøre de daglige gjøremålene som planlegging og innkjøp av middag og måltider, i tillegg til at jeg skal nyte litt alenetid sammen med Lucas.

Så fort jeg henter barna er det tid for middagslaging, før det blir tid for lek og moro. Etter det kommer den spennende overgangen fra lek til natt, som til dels kan ha varierende resultater. Morgenen er nok den største omveltningen for meg her hjemme, og jeg må sørge for å være våken før resten av huset, slik at jeg kan fikse morgenstell på en og en av de av gangen. Alt i alt er det ikke en voldsomt stor omveltning her hjemme. Oppgavene kan jeg fra før, det er bare det at jeg ikke har noen til å hjelpe meg denne uken. 

Jan

JEG HAR BLITT EN HELT ANNEN PERSON



 

Hei! Nå er det rett før sengetid her, og jeg ville bare si at jeg er kommet meg vel frem der jeg skal være de neste syv dagene. Jeg ville komme med en liten oppdatering allerede, fordi det har vært en veldig lang dag, og jeg føler allerede at jeg har vært lenge borte. Jeg vet at det ikke vil bli tid til å oppdatere så mye de neste dagene, og tenkte derfor det var fint å gi lyd fra meg før innspillingen starter! Jeg har hatt en veldig fin dag så langt, men nå som jeg har funnet sengen, kjenner jeg allerede at jeg lengter hjem. 

Jeg vet at det kun er første natten at det er så tydelig, men det er den første natten borte fra hverandre på så veldig lenge. Jeg kjenner jeg er blitt veldig usikker som person, jeg er veldig avhengig av å ha Jan rundt meg, spesielt i møte med andre ukjente mennesker. Han pleier alltid være så god på å redde meg inn eller hjelpe med å forklare noe, når jeg står stilt. Han gir meg en trygghet, uansett hvor usikker og nervøs jeg kan være. Jeg føler han er så mye mer enn bare en støtte. 

Jeg merker at jeg har blitt veldig rar når jeg er sammen med andre mennesker, og kjenner virkelig på at det ikke er noe jeg gjør ofte. Jeg liker det for all del, men jeg blir så usikker. Jeg føler meg så liten, og så usynlig i en stor mengde. Jeg er veldig flink til å håndtere ett liv der alle leser det jeg skriver og ser bilder hver eneste dag. Men å møte noen ansikt til ansikt er veldig vanskelig. Jeg klarer ikke være meg selv. Den som jeg egentlig tør å være på bloggen. Den personen jeg faktisk er. 

Jeg kan være åpen og dele mye, jeg kan fortelle så mye om meg selv at det ikke er mye folk ikke vet. Jeg skriver om både private og flaue ting uten å syns det er ubehagelig. Jeg tar mye plass både i bloggverden og i media. Men når jeg for eksempel skal ta bussen, så føler jeg meg helt usynlig. Jeg føler jeg bare er der, men at ingen legger merke til meg. Det er veldig rart hvordan jeg kan være så forskjellig på bloggen med skrivingen og i virkeligheten sammen med andre mennesker. 

Anna Rasmussen 

EN UKE MED PAPPABLOGG

Da er vi i gang med det som kanskje er min mest interessante uke hittil i livet. Anna dro ut dørene i dag tidlig, og den mye omtalte pappauken er i gang. Anna blir nemlig borte de 8 neste dagene, mens resten av gjengen blir her hjemme hos meg. Dette er den første av to helger vi blir alene, og vi har allerede lagt noen små planer her hjemme. 

Det er mange små ting både meg og Anna er spente på denne uken. Michelle har fått beskjed om at hun skal få være "sjefen" mens mamma er borte, noe hun syntes var veldig stas. Mens Lucas og William aldri har vært så lenge borte fra Anna tidligere, så vi er litt spente på spesielt William sin reaksjon denne uken. Han er ikke stor nok til å forstå hvorfor hun er borte, eller når hun kommer tilbake igjen, men jeg føler meg veldig trygg på at vi kommer til å få en veldig fin uke sammen.

Jeg kommer til å holde bloggen gående den neste uken, slik at dere får et innblikk i hvordan det går her nede. Jeg skal prøve å knipse masser av bilder, og oppdatere så mye jeg får muligheten til. Etterhvert kjører jeg en spørsmålsrunde, og svarer på litt spørsmål fra dere, i tillegg til at jeg skal snakke en del om min husfar-rolle her til vanlig, og en del om papparollen jeg har i hverdagen. Hvem er jeg for barna, og hvordan takler de en uke uten mamma?

Men nå er vi i alle fall i gang! Og jeg skal prøve å holde dere oppdatert så mye jeg klarer!

Jan

NÅ FORLATER JEG MANN OG BARN

Nå har jeg reist bra barn, hus, jobb og mann, og kommer ikke hjem igjen før om en uke. Akkurat nå er jeg allerede reist, og Jan poster det første innlegget i «Uken sammen med Jan». Han har nemlig fått i oppgave å oppdatere bloggen også, mens jeg er borte. Om ikke det å passe tre barn og et hus var nok arbeid, haha. Er det noen som vil klare denne oppgaven, så er det han, uten tvil. Gjennom hele 2016 har vi sett barna akkurat like mye, noe som er veldig unormalt, men sunt for barna. 

Jeg måtte reise allerede før klokken var blitt 06.00 i dag tidlig, og gikk derfor inn å kysset alle små på kinnet, før jeg listet meg ut dørene. Jeg syns det er veldig rart å dra bort, likevel så hadde jeg jo aldri gjort det, om jeg ikke stolte på at de kom til å ha en veldig fin uke sammen med Jan. Når det kommer til barna, har jeg ingen bekymringer for uken. Det jeg derimot er urolig for, er jo om Jan klarer å rekke alt han må gjøre, samtidig som han også må få tid til å kunne slappe litt av. 

Det blir nok ikke mye tid for å slappe av hverken for meg, eller for Jan hjemme. Jeg gleder meg til å se hvordan denne uken blir, og kjenner at savet allerede har kommet. Jeg er så veldig avhengig av å ha de små rundt meg, og Jan ikke minst, så en hel uke uten er stort for meg. Og jeg kan vel innrømme at det er vanskeligere for meg, enn for barna, at jeg skal dra bort. Ønsker alle en super fin uke. Vær snill mot Jan, så hærer dere fra meg før dere aner! 

Anna Rasmussen 

BARNEDÅP LIKE RUNDT HJØRNET

Jeg kjenner jeg er veldig stresset når det kommer til barnedåpen til Lucas. Jeg bestilte en del ting til dåpen i gårkveld, og innså vel fort at dåpen egentlig er like rundt hjørnet. Vi har bestemt oss for å ha en veldig liten dåp, der fokuset egentlig handler om selve dåpen, og ikke en stor fest etterpå. Vi har derfor kun samlet et fåtall for mat og kaker etter kirken. Det er veldig rart, og sårt på mange måter, nettopp fordi dette er en dag det blir veldig tydelig hvem som ikke er tilstedet. 

Jeg syns derfor det er så fint at vi kan ha et lite selskap der ingenting annet en en koselig sammenkomst skal være tankene i hodet denne dagen. Jeg har selvsagt mine planer på hvordan vi skal stelle i stand med dekorasjon, tema og diverse, og gleder meg til å styre og stelle mer med dette. I og med at vi blir så få, så er det veldig fint å kunne ha dåpen hjemme. Jeg må innrømme at når vi har muligheten til å ha det hjemme, med få gjester, foretrekker jeg dette fremfor å leie inn lokal og vasking og alt stryet som må skje på kort tid. 

Å ha dåpen hjemme, gjør det lettere både for meg og barna og kunne ha en fin dag, uten at jeg skal være hysterisk redd for å ødelegge noe på en plass som ikke er vår. Jeg er kanskje litt over middels rar når det kommer til dette, men liker best å ha full kontroll. Jeg gleder meg til barnedåp, og få oppleve enda en av mine tre mirakler i samme dåpskjole! Det kommer nok til å være en uke med mye dåps-forbredning, når jeg kommer hjem igjen. Men først skal Jan få en travel uke her hjemme med barna uten meg! 

INGEN BRYR SEG LIKEVEL BER DE MEG HOLDE KJEFT

Etter at jeg deler innlegg som i går så spør jeg meg selv alltid: Er det verdt det? Hvorfor skal disse tullingene få lov til å ødelegge meg i dag også? Hvorfor skal mennesker som sitter hjemme på ræva få lov til å styre hvordan dagen min ender. Jeg må faktisk forstå at jeg er bedre enn det. Jeg er bedre enn å sitte i timesvis for å kommentere andres liv negativt. Jeg har innsett at mye om meg og mitt liv er provoserende for noen enkelte å se og lese så mye om. Jeg skjønner at det dere ser kan virke patetisk og ufortjent, den er jeg helt med på. Det jeg ikke skjønner er hvorfor dere bryr dere. 

Dere skriver «ingen bryr seg om ditt privatliv» Jo, det er dessverre/heldigvis mange som gjør det. Og det gjør nettopp du også, som bruker din verdifulle tid på å slenge dritt til meg, og for å fortelle meg hva som er best for mine barn og ikke. Sannheten er at ingen vet hva som er best for mine barn, eller hva fremtiden til mine barn bringer. Det er veldig lett å lese ett innlegg på bloggen min eller to, og tenke: fy søren, jeg vil også ligge meg kjent. Få barn og starte en blogg. 

Hvor mange i dette landet er det ikke som blir gravid og starter blogg? Jo det finnes en god del tusen både unge og eldre som har gjort dette. Forskjellen på nettopp meg og alle andre, er min historie, både før og etter at jeg ble mamma. Jeg vil like å påstå at ingen er som meg, hverken på godt eller vondt. Jeg sier overhode ikke at jeg er bedre enn noen andre, men jeg har lært at det viktigste i denne verden er egenskapen til å kunne skrive/snakke om vanskelige ting, og det har bloggen min hjulpet meg til å forstå. 

Så lenge jeg har blogget, har jeg delt om både gode og vonde ting jeg har opplevd. Ting som har vært mer og mindre interessant ting for deg å lese om. Jeg har delt opplevelser og hendelser som jeg vet at mange kan kjenne seg igjen i, og jeg har delt ting som jeg har fått tilbakemeldinger på fra enkelte, at det har hjulpet dem gjennom å oppleve det samme som meg. Gjennom alle år som blogger, har fokuset mitt vært nettopp det å kunne dele akkurat de temaene som fremdeles er «feil» eller tabu å snakke høyt om. 

Jeg har valgt å være ærlig, døn ærlig med dere, og forteller historiene akkurat som jeg selv har opplevd dem. Det er nettopp det som er så skummelt med å dele alt, fordi du som leser, føler du både kjenner meg, barna, livet vår, og ting jeg tenker/ikke tenker på i valgene jeg tar med å dele ting. Jeg deler kun ting som jeg vet med trygghet ikke vil skade barna. Dette tar jeg utgangspunkt i hvordan historiene faktisk er, og ikke hvordan de kommer frem på bloggen. For selv hvor ærlig jeg er på bloggen, så vil det alltid være sider som ikke kommer frem. 

Det vil alltid være noe som er privat, og ikke kan deles, som dere ikke må glemme at mine barn uansett vil bli fortalt når de er gamle nok. Det er nettopp det jeg står veldig for, å kunne snakke med barna om absolutt alt, spesielt vanskelige situasjoner og hendelser både jeg selv har stått i, og som de selv kan oppleve en gang. Det er ingenting i denne verden som er bedre enn å dele/snakke om ting. Og det skal jeg lære barna mine! 

Ja, utroskap, sex, bilder, uansett hva det måtte være, så er vi bare mennesker. Vi har ett liv, og det skal man leve. Det ligger i et barns natur å være flau, samtidig som det er ingen i verden som kommer til å kjenne til historiene jeg har delt på bloggen, bedre enn barna mine. De får vite det som aldri blir skrevet. Grunnen, og fasiten. De skal sitte igjen uten spørsmål. Og uansett hva du, som en leser mener og syns, er det heldigvis kun jeg som kan bestemme over meg selv, og over bloggen min. 

Jeg har en blogg som leses av gutter og jenter fra 10 til 80 år. Er det et innlegg som ikke passer deg, så la være å lese det, og vent til neste innlegg. Dere vet jo hvor fort temaene skifter fra innlegg til innlegg. Akkurat nå er det en liten utblåsning om tanker jeg følte for å få ut, mens neste kan være alt fra barnedåp, reise, giftemål eller hverdags-oppdateringer. Det er lett å bli provosert eller engasjert i ett innlegg man leser, bare husk på at det som regel kun er et kapitel av hele boken som blir skrevet i et innlegg, og at det finnes så utrolig mye mer enn kun det du ser! 

ET FORHOLD MED BARE UTROSKAP

Jeg er veldig flau over det, og syns det er vanskelig å legge ord på ting jeg vet jeg har gjort galt, eller vet jeg burde gjort annerledes. Husker dere dramaet som skjedde høsten 2015, mens jeg bodde på Kypros? Vel, det gjør jeg. Det er en periode jeg er veldig flau over, både ovenfor bloggen, Jan og ikke minst meg selv. Jeg vet at jeg gjorde mye på den tiden som jeg egentlig ikke burde. Og jeg tok vel helt ærlig flere feil valg, og det siste av dem alle var vel egentlig det valget, å gå inn i et forhold som kun varte noen uker. 

Det var et guttedrama, der jeg plutselig hadde et stort valg å ta. Et valg om å gå inn i et nytt forhold med exen min, eller å gå inn i et helt nytt forhold med Jan. Jeg valte å bli med exen min, og det var ikke akkurat et valg jeg burde tatt. Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden, det har jeg lært på alle mulige måter, man kan bare lære og endre handlinger for fremtiden. Da jeg tok valget om å gå inn i et forhold med exen min, så var det et valg som jeg følte jeg måtte ta, fordi jeg delte alt i nå-tid på bloggen. Jeg følte jeg hadde det travelt med å få valget unnagjort. 

Jeg visste allerede før jeg hadde gått inn i et offisielt forhold med exen min igjen, at jeg hadde tatt feil valg. Da gjorde jeg noe som jeg selvfølgelig aldri burde gjort. Jeg hadde sex med Jan. Nå i etterkant burde ikke det ha noe å bety for meg, ettersom at Jan og med er i et lykkelig forhold sammen nå, men likevel så plager det meg. Jeg kommer fra et forhold med utroskap over flere år, fra begge kanter. Jeg syns det er vanskelig å stole på noen, og syns det er vanskelig at noen faktisk stoler på meg. 

Er man utro en gang, så trenger man nødvendigvis ikke alltid måtte være det i forholdene vi kommer inn i fremover. Jeg er vant med å bli skuffet. Jeg er vant til å få høre historier jeg skulle ønske var oppdiktet. Jeg er vant til å ikke kunne stole på noen, eller bry med om jeg selv var til å stole på. Kall meg dum, men jeg ville ta hevn. Jeg ville bruke sårheten jeg hadde til noe vondt tilbake. Var det feil? JA, klart det var, men når man har så vondt at man vil at de som har gjort oss noe vondt skal få kjenne på samme smerte, så får man fort noen dumme ideer. 

Det er vondt å bli såret, og det er sår som det blir arr av - Det forsvinner ikke, og man vil alltid huske den smerten man følte av å høre eller se det man absolutt ikke ville se. For min den så har dette gjort meg til en veldig overbeskyttende og sjalu kjæreste. Det tør jeg å innrømme at jeg er. Jeg har aldri vært det tidligere, men når det kommer til Jan så kjenner jeg et behov for å både vise han at han er en jeg faktisk stoler på, samtidig som det er viktig for meg å legge ord på følelsene mine, og innrømme at jeg er som jeg er.

Det er ingenting som er bedre enn å snakke om følelser. Det kan fort bli en negativ ting at man er sjalu, men jeg mener oppriktig at det kan være en veldig fin ting også, så lenge man snakker om det. Det er lov å være redd for kjæresten sin, og ikke ønske at noen andre skal få dele ham med deg. Det er lov å fortelle hverandre at det er ting som er ubehagelig. Men det er samtidig viktig å huske på å likevel stole på hverandre, til tross for sjalusien. 

Jan vet om alt fra både tidligere forhold, og vet akkurat hvordan jeg er blitt såret, og har såret. Han vet hvem jeg pleide å være, men best av alt, han vet hvem jeg er nå. Jeg har tatt mange dumme valg, og dette er ett av de. Jeg kan ikke annet av å lære av mitt tidligere forhold. Det er kanskje ufortjent, men Jan stoler hundre prosent på meg. Jeg vet ikke om han alltid har gjort det, men gjennom hele forholdet vårt, så har jeg aldri vært usikker på han en eneste gang, og det har gått andre veien også! 

Et forhold handler om å dele alt, og da mener jeg alt. Det er lov å ha «jentegossip» selvsagt, som holdes mellom deg og en venninne. Men alt av følelser, tanker, meninger og ikke minst tidligere opplevelser er så utrolig viktig å kunne dele med den man lever et liv sammen med. Jan vet alt om meg, og jeg vet alt om han, det er der tryggheten starter. Det er det som gjør forholdet vår unikt og godt for min del. Jeg elsker han, og vet at han gjør det samme med meg. Det er kjærlighet. 

SELVFØLGELIG VILLE JEG GJORT DET, OM JEG HADDE MULIGHETEN!

Nå er vi i full gang med å planlegge uken jeg skal være borte. Jeg prøver å forberede alt, og gjøre uken lettest mulig for Jan. Når alt står bra til hjemme, så går alt så mye bedre for meg og være borte også. Jeg reiser lørdagsmorgen, så vi har ikke mye tid igjen, før jeg drar. Nå er vi faktisk på vei ut dørene til 3 måneders-kontroll med minsten. Jeg kan nesten ikke tro at tiden går så fort, og ville aldri i min villeste fantasi trodd at jeg ville reist fra han så tidlig. Jeg vet likevel at Lucas har det like godt sammen med Jan, som han hadde hatt det hos meg. Det er ingenting jeg kan gjøre, som ikke Jan også kan. 

Jeg har selvsagt fått veldig mye spørsmål om amming, og hvorfor jeg ikke ammer. I følge kommentarene så var det merkelig at jeg ikke ammet William enda, og hvorfor ikke jeg ammet begge guttene mine. William er to år, går fulltid i barnehage, og er en veldig stor gutt. Jeg er sikker på at han hadde bit av meg nippelen, om han kom for nært. Jeg ammet William frem til han var fire måneder, og det føltes lenge nok for min del. Alle situasjoner og barn er forskjellige. Jeg ammer ikke Lucas, fordi jeg ikke lengre hadde mulighet til dette. 

Jeg syns det er sårt og dumt, og ønsker derfor ikke et fokus på det. Men når det kommer opp i lyset, og blir så tydelig, så syns jeg i alle fall jeg må forsvare det. For selvfølgelig har jeg lyst til å amme babyen min. Selvfølgelig vil jeg også gi barnet mitt det eneste kun en mamma kan gjøre. Jeg velger det ikke bort fordi jeg er lat, eller skal reise bort. Jeg mener oppriktig at kan man amme, så skal man det. Hvis man ikke ammer, skal ingen klandres for det, nettopp fordi det kan finnes grunner til det. 

Noen mennesker kan ikke lage barn, andre kan ikke produsere nok melk, eller har andre grunner til å ikke kunne mate barnet fra brystet. William og Lucas er to flotte, friske gutter. Det samme gjelder Michelle, hun er en nydelig sunn og frisk jente, som levde på morsmelkerstatning fra hun kun var to måneder gammel. Jeg kjenner ingen som har vært så lite syk som henne. Morsmelkerstatning er en fantastisk oppfinnelse, for alle mødre som ikke kan amme selv. Selv i gamle dager måtte annen melk erstattes, når mor ikke hadde mulighet. 

Da fantes det ikke akkurat erstatning, men noen i samme området som også hadde barn de annet. Da var det amming fra andre mødre som var løsningen. Jeg syns det er fantastisk, og skulle virkelig ønske jeg kunne gjort det, helt frem til jeg selv ønsket å avslutte det. Nå er det ingenting jeg kan gjøre for barna, som Jan ikke kan. Jeg reiser derfor bort, fordi det faktisk er noe jeg skal. Jeg reiser ikke bort for å ta meg en ferie, selv om det også hadde vært vel fortjent. 

VI SVARE PÅ SPØRSMÅL LIVE

Nå sitter jeg og Jan klar for å bruke litt av kvelden vår sammen med dere. Vi er live fra nå litt over 19.00 på facebook! Dere finner oss HER! Vi kommer til å sitte å lese gjennom spørsmålene som kommer inn i kommentarfeltet på videoen, mens vi er live, og svarer underveis som dere spør. Det er en stund siden vi har sittet live på den måten, så det blir forhåpentligvis en del nye spørsmål dere lurer på, som dere også nå vil få svar på! 

KLIKK HER for å komme til videoen! 


Vinneren på dagens LIVE-konkurranse ble Tone Knutsen. Vinneren kontaktes direkte via Instagram eller Facebook i løpet av kvelden. 

SHIT JUST GOT REAL!

Herre fred, plutselig er jeg en smule stresset her jeg sitter. Hvordan skal dette gå? Jeg fikk endelig bekreftet at jeg skal reise bort allerede lørdag morgen, og Jan sitter igjen med barna, huset og bloggen min. Tror dere dette går bra? Jeg vet veldig godt at Jan kommer til å klare jobben utmerket bra, ellers hadde jeg aldri turt å reise bort, men jeg kjenner det blir rart å reise bort fra både Jan og barna selv. Jeg har ikke vært en uke borte fra begge barna før, og syns det er litt skummelt å vite at jeg er så langt borte om noe skulle skje dem. 

Likevel så kan man aldri vite hva som skjer rundt neste sving, men det kan ikke stoppe oss i å leve et liv. Jeg skal være borte en uke, og kun en uke. Grunnen til jeg syns det er så stort, er jo fordi jeg ikke har vært alene med barna selv en eneste natt etter høsten 2015, og da er det veldig rart å legge hele livet mitt over på Jan for en uke. Om ikke tre barn, matlaging, husarbeid, barnehagehenting og nattafortellinger er nok, skal han også stå i ansvar for bloggen min, og drive den for en uke. 

Han skal skrive som seg selv hver dag, og jeg kan vel si med god støtte fra dere som har lest gjesteinnleggene hans, at han er veldig dyktig til å være følsom og ærlig, samtidig som han er utrolig god til å sette ord på tankene sine. Jeg er ikke bekymret for at det kommer til å gå dårlig. I løpet av uken, vil han også publisere innlegg jeg har skrevet før jeg reiste, og innlegg jeg skriver mens jeg er borte. Jeg tror dette blir superkult, og spennende for både meg, Jan og dere. Vi kaller det «pappauke» og Michelle har allerede sagt at hun skal være «mammaen» i huset den uken! 

KODEORD: JAN HAR IKKE BUKSE PÅ!

Jeg kan ikke si noe om hvor jeg skal eller hva jeg skal, men alt jeg kan innrømme er at det hverken er avslappende eller sol og varme. Dette er et eventyr jeg skal få være med på, og jeg gleder meg til å fortelle dere mer om det fremover. Akkurat nå må jeg prøve å lage mest mulig huske-lister til Jan for uken, sånn at jeg kan komme hjem til huset slik jeg skal forlate det. Jeg gleder meg, men kjenner at det er utrolig uvant følelse å kjenne på at jeg overlater barna mine alene med noen andre over så lang tid. 

Det er kanskje rart at det er så stort for meg, jeg vet at det er flere som har 50/50 mor og far, og har barna borte fra seg titt og ofte. Sånn har aldri mitt tilfelle vært, og barna har bare hatt meg, frem til Jan kom inn i bildet. William var så liten da, så han vet jo ikke annet enn at vi begge to er tilstedet, mens Michelle er mer avhengig av meg, og lettere kan uttrykke følelser om at hun savner meg når jeg er borte. Jeg er sikker på at de kommer til å storkose seg hjemme, og Michelle har allerede sagt at hun gleder seg til å få være med å bestemme litt sammen med pappa. 

LUCAS 3 MÅNEDER

Nå som vi er kommet til 3.januar er min lille Lucas rukket å bli tre måneder gammel. Jeg vet ikke hvordan de siste månedene har gått så fort, men gutten min vokser seg stor. Nå har jeg lagt bort bleie nummer 1, og vi går inn i Lucas sin tredje måned med bleie nummer 2. Stas, men trist på samme tid. Vi har ikke lenger noen nyfødt baby i hus, men en liten baby som virkelig begynner å interessere seg i verden rundt seg. Vi skal på tremåneders-kontroll om bare noen dager, så det blir spennende å se hvor mye han har vokst siden sist. 

Nå som det har gått tre måneder siden fødselen, kan jeg vel med trygghet si at vi har kommet oss godt til rette inn i livet med tre små barn. Vi har fått rutiner på plass, og funnet hvordan vi håndterer hverdagen vår nå. Å ha tre barn er selvsagt travelt og mye mer enn bare tre ganger arbeidet, men jeg syns likevel at det har gått overraskende bra. Barna trives med en baby i hus, og viser det på sin måte. William er ikke akkurat den som har lyst til å sitte helt stille i sofaen og holde lillebroren sin, sånn som Michelle vil gjøre, helst hele dagen. William viser sin omsorg på en annen men veldig god og fin måte.

William har blitt den som uten tvil er opptatt av at babyen trenger trøst, og det nesten før babyen har rukket å starte og gråte. William gir klart og tydelig beskjed når han mener babyen trenger litt melk, smokken, eller om han syns at det er på tide at babyen skal få en ny bleie. Sjalusi er heldigvis ikke blitt et tema her hjemme, enda. Og forhåpentligvis så blir det heller ikke noe av. Det har gått så fint, og barna har frem til nå bare vært positive til den lille nykommeren i familien. 

ØKONOMIEN ER EN VIKTIG DEL AV MAMMAROLLEN

God morgen. Jeg sitter her å prøver å planlegge livet videre. Jeg kjenner at jeg har mer enn nok å stelle med om dagen, og klarer nesten ikke henge med i dagene som går så forferdelig fort. Vi er kommet godt i gang med hverdagen i dag, der både Michelle og William er på plass i barnehage, og vi har mer enn nok jobb som venter på å bli gjort. Jeg hater å tenke fremover hele tiden, og skulle virkelig ønske jeg hadde en liten tanke i meg som klarte å fokusere på det som er i dag. Jeg føler jeg må tenke en dag fremover, for å kunne fungere som mamma til nå tre barn. 

Jeg har alltid tenkt på at mammarollen ikke er noe stress, det er jo bare å ta seg av barna. Dette tenkte jeg vel og merke lenge før jeg ble mamma selv. Å være en 100% forelder, er så veldig mye mer enn «bare» ansvaret for barna. Det krever også at man skal være mamma, vaskehjelp, kjæreste, kokk, venninne/lekekamerat, lærer, den snille, den strenge, den som trøster, den som koser og helst alt dette på samme tid.

Og i tillegg ha tid til å få jobb-livet til å gå rundt, for det også er en stor del av det å være en forelder, å ha økonomien på plass. Man trenger overhodet ikke å være rik, men man må kunne gi barna mat hver eneste dag, og ha et tak over hodet, og barna skal kunne gå i rene klær til en hver årstid. 

Jeg kan på ingen måte si at det er en enkel oppgave hver eneste dag, men gud så takknemlig jeg er likevel. Men jeg kjenner på både stressende og triste dager, så er det veldig godt å kunne klage litt, få litt trøst, og skryt for jobben man gjør, og komme sterkere tilbake neste dag. For denne jobben har ingen fridager. Man er en mamma eller pappa uansett om man har barnefri en kveld. Tanken på barna og bekymringer ligger alltid der, uansett hvor nært eller langt unna barna er for et døgn. 

Når jeg ble mamma for aller første gang, så fikk jeg oppleve kjærlighet på en måte jeg aldri hadde opplevd selv tidligere. Et bond som var sterkere enn noe annet. En følelse av å være elsket, og en følelse av at et annet menneske trengte meg. En følelse av at jeg, lille meg, er akkurat det min lille prinsesse trenger. Hun trenger mammaen sin, hun trenger meg. Jeg har vært så heldig å få to gutter etter henne, og uansett hvor sliten og trøtt jeg kan bli, kan jeg med trygghet si at det er ingenting i denne verden som gir meg mer energi enn de tre små! 

DERFOR STARTER JEG ÅRET MED HOVNE ØYNE

Har du tenkt over hvor mange tusen kvinner som blir mishandlet og slått? Det er vanskelig å se for seg, når man tenker på  at det skjer så mange steder rundt i verden, derfor vil jeg sette lyskasteren på alle de det gjelder i vårt eget land. For tro meg, det finnes så mye flere enn vi alle går rundt og tror. Det er vanskelig å se for seg, men gjerne litt lettere når man faktisk kan møte på en dame med blåmerker som er ubehagelige selv for deg som en ukjent person å se. Tenk på hvordan hun har det, hver eneste dag. Det er tragisk, men enda verre, så vil vi ikke tro det. 

Jeg blir fysisk kvalm av å lese gjennom enkelte kommentarer som ble skrevet, etter at jeg la ut ansiktet mitt på bloggen i går. «Det er sikker bare for oppmerksomhet» «kikkhore» «hun har sikkert bare fått øyebetendelse». Nei, til både det ene og det andre. Jeg hadde vært syk i hodet om jeg hadde laget en blåveis med vilje, for å trekke til meg flere lesere. Jeg vil åpne øynene til alle dere som sitter og tror idiotiske ting om meg. Det finnes faktisk kvinner der ute som trenger at vi ser dem, og ser de forferdelige sårene de prøver å sminke over dag etter dag! 

Jeg ville legge ut bilde av hvordan jeg så ut, for å vise dere selv hvor lite man ser. Det var ingen, INGEN, som trodde det hadde skjedd noe alvorlig - tenk om det faktisk var tilfelle. Tenk hvis jeg trengte tid på å skrive, fordi jeg syns det var så vanskelig. Jeg blir skuffet. Jeg hadde heldigvis hverken blitt slått eller spyttet på i går, og takk gud for det. Min hevelse er allerede på vei ned nå, men jeg håper så inderlig at det finnes mennesker som tør å gripe inn om man ser et sånn ansikt i virkeligheten. 

Ser man en dame på butikken, så spør henne. Det skal være lov å ta feil, men det viktigste er at man skal tørre å være noens redning! Jeg liker å tro at det finnes noe i oss som ønsker å hjelpe noen som har det vondt, selv ukjente. Visste du at det finnes kvinner og ikke minst barn som blir utsatt for vold hver eneste dag i dette landet. Fortjener ikke de at man strekker ut en hånd og prøver å hjelpe? 

Man kan i det minste begynne med å gjøre venner og bekjente oppmerksom på tema. Det er nettopp det jeg prøver på nå. Derfor bruker jeg min stemme for å prøve å være til hjelp for meg selv den dagen jeg trenger det, og til alle andre som trenger det i dag. 

VÅRE PLANER FOR DEN SISTE FRIDAGEN

Da var vi i gang med hverdagen igjen, etter en superkoselig juleferie! William er tilbake i barnehagen igjen i dag, mens Michelle har en siste fridag i dag, før hun også er tilbake igjen i morgen. Jeg har allerede satt opp planer for den siste fridagen. Jeg tenkte å ta med Michelle på trilletur, for å lufte oss litt, samtidig som jeg vet at Michelle virkelig syns det er trivelig å leke at hun er mamma selv. En lek på tur, hva er vel bedre enn det? 

Jeg har satt meg et mål for 2017, om å klare å gå så så mange skritt i løpet av dagen, og så langt har jeg ikke klart det. Jeg trenger nok ett par dager før det virkelig er i gang, men jeg har i alle fall troen på at jeg vil klare det en liten stund, om ikke gjennom hele 2017. Det første jeg må få til, er vel egentlig å få meg en skritteller. For nå tar jeg bare skrittene på mobilen, og den legger jeg igjen hjemme hele tiden. Jeg trodde aldri jeg ville si det som noe negativt, for det er jo egentlig ingenting annet enn helt topp, men skritteller må jeg få meg, haha! 

DETTE SKJER I 2017

Nå som året er i gang, vet jeg alt at det vil by på mange oppturer og nedturer. Vi har et år foran oss der vi skal oppleve mye, og det er allerede mye som skjer allerede nå i januar. Året startet med en del rolig dager, før barna er tilbake i barnehagen i løpet av uken. Det er enda ikke helt avklart, men det kan hende at jeg skal bort en uke fra neste helg, uten barna, uten pc og uten Jan. Det har derfor vært snakk om at jeg skal låne bort bloggen en uke, og Jan blir sittende med ansvaret for både bloggen og barna i en uke. 

Jeg hadde trengt denne uken borte, og få oppleve dette eventyret, men likevel så kjenner jeg at jeg ikke blir lei meg om jeg må bli hjemme. Jeg får vite mer om jeg skal dette eller ikke i løpet av de neste dagene, så det er spennende. Like etter den uken er det tid for VIXEN BLOG AVARDS, det er jo alltid gøy med en Oslo tur for å koble av hverdagen litt. I løpet av januar vil det bli planlegging av barnedåp for Lucas. Vi skal ha barnedåp 29.januar! 

En eller annen gang i januar, eller starten av februar må vi inn en tur til Stavanger, for å forhåpentligvis bli ferdig med vanskelige ting som skjer der inne. Helt ferdig blir man aldri, men med akkurat denne biten av alt, den unødvendige belastningen. Den kan vi bli ferdig med. Selv om jeg gruer meg veldig til det, så kommer det til å føles så utrolig deilig når dette er gjort og blir overstått. 

I februar finnes det også litt teite ting jeg ser frem til og gleder meg til. Morsdag og valentinsdagen, der Fifty shades of gray 2 kommer ut. I løpet av februar/mars en gang så kommer Bloggerne sesong 6 på TV-skjermen, der dere kan følge både meg og barna gjennom store opplevelser i 2016. En sesong jeg gleder meg til å vise dere. Jeg kommer selvsagt med mer informasjon om dette når jeg vet mer! 

Bursdager: Jan fyller 24 år i mars, jeg fyller 21 år i juni, Michelle 6 år i juli, Lucas 1 år i oktober, og William 3 år i desember! Andre ting jeg vet skjer dette året er jo blandt annet at Michelle blir skolejente. Det er jo ikke før til høsten, men stas er det allerede likevel! Men før den tid kommer er det tid for en fin og lang sommerferie med mye reising, sol og varme. Vi skal reise, men også få en fin sommer på sørlandet der sommeren er aller best! 

Jeg vet at det kommer til å skje så utrolig mye mer det neste året, men dette er det jeg klarer å tenke meg frem til akkurat nå som jeg vet kommer til å skje. De beste ting skjer ofte uventet, så jeg gleder meg for hver eneste dag som kommer. Akkurat så er jeg bare evig takknemlig for den fine feiringen vi hadde i gårkveld, og den rolige koselige dagen vi har hatt i dag. Jeg ønsker alle et fantastisk fint år! 

SÅNN SER JEG UT I DAG

GODT NYTTÅR!! Tenk at vi allerede er kommet til 2017! Det er allerede syv år siden min første nyttårsaften som mamma. Michelle var i magen min tre måneder gammel for nøyaktig syv år siden. Tiden går virkelig fort, og jeg husker så godt vår nyttårsfeiring inn i 2016, og nå sitter vi plutselig her i ett helt nytt år. Vi hadde en superkoselig kveld her hjemme i går, og Michelle sovnet rett før rakettene, men vi fikk heldigvis sendt opp mange selv før hun var i seng. William fikk også se raketter før sengetid, mens lille Lucas var klar for å starte de første minuttene av året sammen med oss! 

I dag har jeg tenkt å skrive ned alle de positive tingene som skal skje i 2017, som en liten motivasjon for meg selv. Jeg vil også skrive ned hvilke negative ting jeg allerede vet kommer til å skje gjennom det nye året. Jeg har også gledet meg til å skrive «ANTALL GANGER JEG?» gjorde forskjellige ting i 2016. Et innlegg som både kommer til å være morsomt, og samtidig som vil røpe noen ting dere gjerne ikke ville sett for dere. Jeg vil også skrive ett innlegg om hvorfor jeg starter året med å se ut som jeg gjør akkurat nå. Jeg har nemlig to greit hovne øyne!Innleggene kommer snarest! Håper alle fikk en vellykket feiring i natt! 

MITT ALLER SISTE BLOGGINNLEGG

Nå er kvelden her, og vi er klar for å avslutte dette året med så mange smil vi bare klarer. Om en liten stund får vi gjester her hjemme og jeg vet om en liten frøken som gleder seg mye til å spille både det ene og det andre mens vi venter på nyåret skal åpnes med fyrverkeri. Jeg vil takke så mye for et fantastisk følge gjennom 2016, og håper at dere vil bli med oss videre og følge oss gjennom det nye året vi har i vente. Jeg ønsker deg og dine alt godt i året som kommer, og håper alle kan legge 2016 bak seg, med et om ikke så mange fine gode minner. Jeg har heldigvis fått et år fullt av barnelatter og mirakler, så jeg går inn i et nytt år med god samvittighet. Dette blir mitt aller siste blogginnlegg i 2016, så med det vil jeg bare få sagt; RIKTIG GODT NYTTÅR! 

JEG KAN IKKE LATE SOM INGENTING

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne å skrive. Alt virker bare helt unaturlig når jeg skal sitte her å late som om ingenting etter de siste dagene jeg har hatt. Det er veldig tydelig at ting er vanskelig akkurat nå, og derfor skal jeg ikke prøve å legge skjul på det fakta. Det ligger der, og det gjør vondt. Jeg har heldigvis noen rundt meg som får meg til å smile, selv på de tøffeste dagene. Barna gjør alt mye lettere, og krever at jeg står opp om morgenen og ikke minst kommer meg ut dørene. 

I går brukte jeg en vond dag sammen med Michelle på kjøpesenteret. Det ble en kort tur, men mer enn nok til å føle meg litt bedre. Vi hadde det koselig og handlet inn til dagen i dag. Det er siste dagen av 2016 i dag, og jeg skal gjøre alt i min makt for å få en fin avslutning på dette året, sammen med de personen som betyr alt for meg. Michelle og meg handlet inn mange tulle-gaver til pakkeleken vi skal ha i kveld, mens vi venter på rakettene. Vi får nemlig middagsgjester og siden alkohol ikke akkurat er et ord som blir brukt for ofte her hjemme, har vi stelt i stand en kveld med flere morsomme spill!

Jeg er ikke helt sikker på hvordan vi skal gjøre det med barna i natt, men de skal alle sammen få seg en god hvil nå på dagtid, så får vi se hvor lenge hver enkel holder ut. Jeg blir overrasket om William ikke har lyst å legge seg før 20.00, han har et godt sovehjerte og trives godt med å sove mye. Michelle er derimot klar for å se nyttårs-rakettene som åpner 2017, men vi får se om hun klarer å holde seg våken. Jeg er veldig opptatt av at barna skal i seng når de er trøtte, uansett hvilken dag det er i året. Barn trenger mye søvn, også på høytidene! 

Jan har heldigvis kjøpt inn en del raketter, som vi får skyte opp før sengetid, sånn at de får være med på feiringen likevel. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å legge dette året bak meg, og håper på at 2017 bringer med seg mye latter og glede! Ønsker alle sammen en fantastisk siste dag i 2016! 

BEKLAGER

I dag er ikke Anna her. Jeg vet hun har veldig lyst til å være her, og jeg vet hun har veldig lyst til å skrive kveldsinnlegget sitt selv. Men det går ikke i dag. I dag blir det bare meg her inne på bloggen. Jeg vet det er kjedelig, og selvfølgelig ikke derfor dere er her inne og leser. Men i dag blir det bare sånn. Og det sier nok mer om hennes følelser at det nettopp er meg som er her inne å skriver. Jeg fikk i oppgave av henne å skrive noe, for å ikke skuffe dere.

Så jeg velger å bruke noen avsnitt på å fortelle deg Anna, at jeg er glad i deg. Og at jeg alltid er her for deg og barna, uansett. Og jeg er her fordi det er ingenting jeg heller vil. Jeg elsker deg, og skulle så inderlig ønske at jeg kunne fikse de sårene du sitter med. Jeg skulle så inderlig ønske det var en eller annen ting jeg kunne gjøre for å fikse alt. Bare ett eller annet. Hva som helst.

I mellomtiden skal jeg bruke alle mine krefter på å være der for deg. Være den beste støtten jeg kan være. Være en som får deg til å smile, en som får deg til å le innimellom. Være den beste pappaen jeg klarer, og være den beste kjæresten jeg bare kan. Jeg elsker deg, og jeg vet at vi en dag har vær vår ring på, en dag som bare skal fylles med glede fra morgen til sent på kveld.

For du fortjener det Anna. Du er virkelig et helt fantastisk menneske, og jeg føler meg som verdens heldigste som får være en del av deg. Du er verdens beste mamma, verdens beste kjæreste. Du er verdens beste Anna. 

Jan

ÅRET SOM SKULLE BLI PERFEKT

2016 har vært et veldig spesielt år for meg. For en vanlig gutt fra en enkel bygd har omveltningen i hverdagen vært ganske så stor. Nå har jeg levd 100% i en papparolle jeg elsker i over et år, og jeg kan med trygghet si at jeg har vendt meg til rollen. Jeg simpelthen elsker rollen som pappa, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har en jobb som lar meg få veldig mye tid med alle barna. Anna har i alle år levd veldig tett på alle de små her, og jeg kjenner jeg er takknemlig som får samme muligheten.

2016 har også vært året der jeg for alvor ble voksen. Jeg tørr påstå at jeg alltid har vært moden for alderen min, men i år har det fulgt et ansvar som virkelig har gjort at jeg føler meg 100% voksen. Jeg har også fått oppleve det største øyeblikket i livet mitt, nemlig å få se et liv bli til. Ikke bare fikk jeg oppleve en fødsel, men jeg fikk ta del i den, og fikk føle på en stolthet jeg aldri har opplevd maken til. Sammen med Anna har jeg i år kjøpt drømmehuset, et hus der hele familien trives veldig godt.

Men året har også bydd på veldig mange følelser og opplevelser jeg ikke trodde jeg skulle oppleve. Jeg har møtt mennesker som tar valg som for meg og alle rundt oss er veldig vanskelig å forstå. Jeg har opplevd smerten og skuffelsen fra Anna, og kjent på det å måtte ta vare på et menneske som har hatt og har det alt for vondt. Jeg har sett og møtt mange mennesker som har det vondt, men aldri opplevd eller kjent noen som har hatt det så vondt som Anna har hatt de siste månedene. Jeg har sett hvordan mennesker kan gjøre andre vondt på en måte jeg aldri, aldri trodde jeg kom til å oppleve.

Det har alt i alt vært året som skulle bli perfekt, men som har bydd på veldig mange utfordringer som er vanskelig å se for seg. Samtidig handler det også om å stole på det mennesket man er, stole på at en selv vet forskjell på rett og galt. Dessverre har det i år vært alt for mye som har vært veldig, veldig galt. Men vi ser fremover, og gleder oss til et år som forhåpentligvis blir fylt med flere positive opplevelser, et år der vi skal bygge minner med barna, og fortsette å se dem vokse opp i en verden, som for meg har blitt et farligere sted i 2016.

Jan

DETTE HOLDER MEG OPPE NÅR TING ER VANSKELIG

Det er ingen hemmelighet at jeg flere ganger gjennom mitt unge liv har hatt det svært vanskelig. Jeg får stadig spørsmål fra andre som skrive til meg, som forteller om sine egne problemer, og lurer på hvordan jeg klarer å stå i det over så lang tid. Og ikke minst hva som gir meg livsglede når ting er som verst. Jeg syns egentlig det er et veldig vanskelig spørsmål, nettopp fordi jeg også har vært i en periode der jeg ikke fant mye glede i livet, og flere positive ting med å ikke være her...

Det er vanskelig å være så personlig med dere. Det er vanskelig å innrømme at ting ikke er perfekt i livet mitt, og at jeg har det vanskelig. Jeg kan derfor ikke bli sint eller lei meg når jeg ser at det blir spørsmål om hva som skjer. Jeg velger å dele alt jeg kan og vil dele. Men så stopper linjen min en plass på hva jeg enten har muligheten til å skrive offentlig, eller hva jeg selv føler meg komfortabel med. Men jeg ønsker å svare på hva som motiverer meg selv gjennom vanskelige tider, og hvordan jeg klarer å ikke la det ødelegge meg.

Svaret er enkelt. Jeg er mamma, og det krever at jeg må ta meg sammen. Jeg må være tilstedet for dem, og glemme mine vonde tanker for et par timer om dagen, før jeg på kveldene har lov til å bryte sammen. Jeg har lov til å være lei meg, og jeg har lov til å vise at jeg trenger trøst og støtte. Det betyr ikke at jeg er svak av den grunn. Jeg pleier å fortelle meg selv at det er ingenting annet enn et godt tegn at jeg gråter. Det er den dagen det ikke kommer flere tårer at problemene er større enn jeg kan håndtere. 

Jeg har det vanskelig, jeg er såret og lei meg. Jeg har opplevd mangel på forståelse, og mangel på den trøsten jeg skulle ønske jeg fikk. Det er derfor jeg bryter sammen nå. Jeg har det ikke vanskelig med meg selv, jeg er bare skuffet. Jeg har lov til å være skuffet. Jeg har vært deprimert tidligere. Der problemene handlet om meg selv, men dette er annerledes. Jeg er ikke der nå. Jeg har det ikke vanskelig med meg selv. Tvert i mot, så har jeg livet mitt mer på stell nå enn noen gang tidligere. Vi har et perfekt familieliv, med glade barn og en fin hverdag sammen. 

Det er først når kveldene kommer ta jeg lar meg seg være lei meg. Jeg vet at så lenge jeg får det ut, så gjør det meg godt. For hver eneste dag, så blir skuffelsen svakere. Jeg kan ikke forstå det som har hendt. Jeg kan bare gå videre, og prøve mitt beste for å ikke holde meg selv tilbake. Jeg må la meg selv gå videre i livet, og leve mitt eget liv, sammen med min egen mann, og mine egne barn. Jeg har heldigvis et liv å leve. Uansett hvor alene jeg står, så har jeg en veldig stor gjeng som alltid vil elske meg for den kjæresten og mammaen jeg er. 

Det er de som gir livet mitt mening. Det er smilene, latteren, klemmene, og kjærligheten her hjemme som gir meg livsglede. Jeg har det vanskelig nå, men samtidig så veldig godt. Når man har det vondt så er det veldig viktig å ta tak i de små fine øyeblikkene. Ta en dag av gangen, og ikke minst finne en person man kan snakke med, og fortelle hvordan man faktisk har det. Jeg har flere jeg snakker med, samtidig som det hjelper meg veldig gjennom tøffe tider, å legge ord på det svart på hvitt i ett blogginnlegg til dere! 

ET ÅR FULLT AV SKUFFELSE OG TÅRER

Jeg begynner å forberede meg på at året går mot slutten. Jeg prøver å gå gjennom alt som har skjedd i livet mitt i 2016, og har vel funnet ut at det har skjedd veldig mye. Jeg kan ta med meg både flere oppturer og nedturer og ikke minst store forandringer i livet mitt. Det har vært et år der jeg som mamma, husmor og kjæreste har tatt livet med ro. Vi har brukt dette året på å slå oss til rette og ikke minst finne et stabilt liv for både store og små. Det har vært behagelig, både for meg og barna, og finne en ro på et helt nytt sted. Her kan barna få lov til å bli store. Her trives vi. 

For meg så har dette vært et år fullt av skuffelser og tårer. Jeg har måtte rippe opp i gamle sår, for å endelig kunne komme meg videre. Jeg har kommet enn lang vei siden hele den bølgen startet i januar, og det er nok fremdeles et godt stykke til jeg er helt i mål der jeg ønsker å være. Likevel så har jeg lært å kjenne på smerte, og skuffelse og begynner smått og akseptere situasjonen slik den er. Det har gjort vondt, og jeg vet at det ikke er over, men dette er veien jeg må gå, for å kunne leve et liv uten alle disse problemene som sitter igjen, i fremtiden. 

Hvis noen ville spurt meg denne tiden for et år siden, hvordan jeg så for meg 2016, så ville jeg uten tvil sagt at jeg ser for meg et rolig år. Det skal jeg ikke si nå, fordi jeg vet at et år i mitt liv hverken er rolig eller kjedelig. Det skjer ting titt og ofte, og jeg vet aldri hva som venter meg rundt neste sving. Jeg vet at 2017 blir et år med mye latter og glede, og da vet jeg også at jeg skal klarte alt som kommer uventet på oss også. Januar 17 kommer til å gå veldig fort, og jeg har nesten alle dagene booket med planer hele måneden gjennom. 

Allerede i januar er det mye nytt og eventyr jeg skal ut på, samt barnedåp og diverse som vi skal stelle i stand. Det er også ting i Stavanger som jeg må gjennom, som jeg gleder meg mindre til. Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden og årene jeg har bak meg, men når nyåret begynner så vet jeg at jeg har en sjanse og en mulighet til å gjøre året best mulig for meg selv, og ikke minst for de rundt meg. Jeg har kun ett mål for 2017, og det er å være like sterk som jeg har vært dette året. 

Jeg trenger ikke være sterkere, eller ikke ha det vondt. Det er lov å gråte, og det er lov å vise at man faktisk føler at man har for mye å bære på. Mitt mål er å kunne balansere det vonde og det gode. Det å kunne le av en vits, eller barna som tuller rundt, og ta sorgen når de ikke er tilstede. For er det en ting jeg har lært av denne hele prosessen, er nettopp det fakta: å holde barna borte fra nettopp dette kaoset som jeg selv alltid har vært en del av. Det er min jobb å skjerme barna, og det er ingen grunn i verden til at mine barn skal måtte ta en del av min kamp. 

VERDENES FINESTE STÅR PÅ ET KNE FORAN MEG

Jan har snakket om å gå ned på kne lenge før vi ble et par, og jeg kan vel si med trygghet at jeg virkelig tror at han kommer til å fri en vakker dag. Vi snakker titt og ofte om det, men vi venter på det rette tidspunktet i livet vårt, der ingen skal få lov til å ødelegge følelsene, eller stemningen. Jeg har sagt gjennom hele svangerskapet med Lucas at jeg ikke ønsker å være gravid, den dagen i livet mitt der jeg blir fridd til. Jeg ønsker at det skal være en dag det kun handler om Jan og meg som et par, og der kun kjærligheten mellom oss skal være i fokus. 

Jeg drømmer meg stadig bort, og tenker på den dagen min kjære sier de mest spesielle ordene foran meg. Jeg kjenner at det ikke har noen hastverk, gjerne mest fordi jeg vet hvordan jeg selv har det for øyeblikket, og vet at andre ting ville gjort det vanskelig. Et frieri skal aldri være vanskelig følelsesmessig. Det kan som oftes være fult av følelser og tårer, men så lenge det er av glede og kjærligheten, så er det sånn det skal være. Det er helt i orden. Men når man kjenner på vonde ting, i ett så spesielt øyeblikk, så er det bedre å vente til smerten er over. 

Vente til det kan bli det spesielle øyeblikket vi begge to har ønsker om. Jeg elsker Jan med hele mitt hjerte, og jeg vet at han elsker meg tilbake. Det er en kjærlighet ingen kan eller klarer å ta i fra oss. Det går ikke ann å komme mellom oss. Selv om det går ann å påvirke humøret og tanker, følelser og tårer, så får dette oss to som et par bare nærmere hverandre. Men den dagen Jan skal ned på kne, skal ingen kunne styre følelsene mine, og gjøre det øyeblikket til noe vondt. 

Nå sitter jeg å ser på bryllupstaler på youtube, og tenker på hvilke ord jeg har lyst til å si til Jan den dagen han blir mannen min. Jeg tenker på alt som han har forandret i livet mitt, og hvor mye jeg selv har vokst på meg selv, etter at han ble en del av oss. Han har lært meg mye, blandt annet å elske meg selv for den personen jeg er. Og han har lært meg at den mammaen jeg er for mine barn er ingenting annet enn en veldig god og trygg mamma. 

Jeg kan ha det vondt nå, og jeg vet at det vil være vondt en stund til. Likevel vet jeg hva som venter meg. Jeg har det bedre nå enn jeg noen gang har hatt på mine 20,5 år. Jeg lever det livet jeg bare kunne drømme om som liten, og jeg har Jan til å takke for det. En dag, når alt er fint, da gleder jeg meg til å se ned på verdens fineste som står på et kne foran meg, smile stort og svare "JA!" 

JEG KAN IKKE TA ABORT NÅ!

Jeg trodde aldri i livet at jeg ville bli gravid igjen så fort. Jeg trodde ikke det var mulig, selv om jeg med trygghet visste at kroppen min var i mer enn god nok stand til å kunne lage barn. Jeg hadde jo gjort det både en og to ganger tidligere. Men begge gangene var det uønsket, og en tanke som ikke var der. Mens nå plutselig så ønsket jeg å bli gravid. Jeg ønsket å lage et nytt lite mirakel, og det kun 12 måneder etter at William ble født. Hvem skulle tro det? 

Jeg har vel alltid tenkt at de som prøver å få barn, har en mindre sjanse for å bli gravid på første forsøk, enn de som faktisk blir gravid på kun en tilfeldig omgang. Nå var vi så heldige at jeg ble gravid på første forsøk, og er nå blitt en nydelig familie på fem. Likevel har tanken på flere barn i fremtiden slått meg. Er det noe jeg ønsker? Klarer jeg å følge opp flere barn enn de jeg allerede har? Klarer jeg å gå gjennom nok en graviditet? Har vi ikke mer enn nok å styre med, nå som vi har tre barn? Jeg har allerede fått en jente og to gutter, jeg mangler ingen kjønn? Ønsker jeg flere barn? Er jeg helt ferdig? Har jeg hatt mine barn nå, eller skal jeg få enda et lite mirakel? 

Selv om Lucas kun er tre måneder gammel, så er det spørsmål jeg allerede har stilt meg selv, og ikke minst snakket mye med Jan om. Personlig så nekter jeg å si meg helt ferdig med barn i en alder av 20 år. Man vet aldri hva fremtiden bringer. Når barna mine er tenåringer, kan vi plutselig få lyst på en til. Vi er så unge enda, begge to, og selv om det kan virke fjernt akkurat nå, så er det jo ikke det om 7 år til. Jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer å si meg ferdig, selv om jeg gjerne har fått de barna jeg skal få i løpet av livet. 

Sånn som hverdagen vår er nå, så har vi mer enn nok med de skjønne små skapningene vi allerede har. Tre barn er allerede over gjennomsnittet, og jeg føler meg uendelig takknemlig for mine tre fine skatter. De er jo tross alt grunnen til at tanken på flere ikke er fjern for meg. Jeg elsker å være mamma, og jeg elsker barna mine mer enn alt på denne jord. Jeg skal kunne følge opp alle mine barn, og det er derfor uaktuelt å planlegge et nytt barn i løpet av de neste to-tre årene. Likevel ville det å ta abort for meg nå, vært helt uaktuelt. Jeg kan ikke ta abort nå. Hadde jeg blitt gravid i morgen, så hadde jeg hatt all mulighet i verden til å ta meg av et barn, det har jeg bevist for meg selv tidligere. 

Alle barna mine er velkommne, uansett hvor uønsket graviditeten har vært, eller hvor brått den har kommet på livet mitt. Barna mine er like store mirakler uansett, og det er kun mitt ansvar å sørge for at jeg ikke skal bli gravid nå, om det virkelig ikke er det jeg ønsker. Å ta abort er kun en nødløsning, for de som virkelig har gått på en smell, og ikke på noen måte har sjans til å ta vare på dette barnet. At man blir gravid på feil tidspunkt i livet, er en dum unnskyldning, som brukes av alt for mange som ikke «gadd å bruke kondom». Jeg hadde all grunn i verden til å hive meg på denne, da jeg selv kun var 14 år gammel. Men da hadde jeg aldri blitt mamma til Michelle! 

FIRE FINE TING Å GJØRE I ROMJULEN!

Nå som veldig mange har barna hjemme i romjulen, er det fort et spørsmål om hva man kan finne på disse dagen. Det blir plutselig lange dager når julemiddagene er over, og vi venter i spenning på et nytt år som snart skal starte. Selv så har vi brukt disse dagene til å slappe mest mulig av, men det begynner å bli høylytt under taket her hjemme. Lillejulaften har vært den fineste fridagen så langt i ferien, sett bort fra julaften og 1.juledag. Vi var nemlig i dyreparken, og det var det svært få andre som var. Vi hadde parken nesten helt for oss selv, og jeg har vel aldri opplevd en mer rolig og behagelig tur til dyreparken noen sinne. 

Nå er det ikke sånn at alle bor så nært dyreparken som det vi gjør, eller har muligheten til å gå der i romjulen. Jeg har derfor funnet fire koselige ting å gjøre de siste dagene igjen av året sammen med de små. Noen råd jeg også skal finne på med mine her hjemme. Julen for meg er så viktig for meg, skal være noe barna kan se tilbake på, og ha tradisjoner de selv ønsker å gjøre på nytt. Dette gjelder selvsagt førjulstiden, julaften, romjulen og nyttårsaften. Her er noen fine ting å gjøre den siste uken i året: 

Skøyter: De fleste har en eller annen skøytebane i område der man bor. Jeg hadde i alle fall flere i Stavanger, og vet at det også finnes is-bane her i Kristiansand. Det er ikke sikkert at det finnes en bane alle steder, men er det kaldt nok og trygt, så finnes det jo flere steder det er is på vannet nå. Å ta med familien på skøyter er noe jeg husker mye fra jeg var liten, og som jeg veldig gjerne har lyst å ta med mine på. Vi har faktisk aldri gjort det, så det hadde jo vært supert å starte med å gå på skoene på isen, for Michelle og William. 

Bake: Det er gjerne mange som føler seg ferdig med bakingen, eller fremdeles har alt for mye liggende. Vi har faktisk vært flinke til å spise opp alt vi har laget i førjulstiden. Nå skal det sies at vi ikke har laget mengder her hjemme, men blitt servert en del hos blandt annet svigermor. Der jeg føler at jeg har gjort en veldig god innsats med julekakespisingen. Gjerne til og med vært litt for ivring på de julekakene. 

Se film: Jeg elsker å sitte under et pledd sammen med mine og se en koselig julefilm nå i denne tiden. Vi har sett hver «Hjemme alene» film, gjennom desember, sammen med Michelle. Hun syns det var superkoselig. I går satte vi på Kaptein Sabeltann her hjemme. William har nemlig funnet sin interesse for det, for kort tid siden. Vi skal uten tvil på Kaptein Sabeltann show til sommeren, i dyreparken. Det blir spennende, men mens vi venter kan vi sitte under pledd her hjemme, og se film! 

Være ute i snøen: Nå har ikke vi vært så heldige å få snø til jul, her på sørlandet, men jeg vet at det finnes snø andre plasser i landet. Vi reiste opp til Hovden for å oppsøke snøen bare noen få dager før jul, for å komme i skikkelig julestemning i siste liden. Får håpe det kommer noe snø her også snart. Jeg elsker å være ute i snøen med Jan og barna. Alle blir i så godt humør, og så veldig aktive, det er jo fantastisk! 

Jeg ønsker alle sammen en fin romjulstid. 

TID FOR Å VÆRE SMART

reklame

Akkurat nå er tiden inne for de smarte i befolkningen. Alle som fikk penger, eller har spart penger fra julen. Det er nå det gjelder, og det er nå du sparer tusenlapper på produktene du både trenger og ønsker deg. Nå er tiden inne for årets elleville romjulssalg og januarsalg, der favorittene du ønsket deg til jul plutselig er på salg til superpriser.



Jeg har fått tilsendt mine favoritter fra Kari Traa hos GetInspired, og alle disse finner du på salg med minimum 25% rabatt HER!



GetInspired.no har nemlig akkurat nå startet sitt gigantiske Januarsalg! Du finner hundrevis av årets favoritter på 20-60% rabatt nå, men skynd deg, de fineste favorittene forsvinner fra lageret rimelig hurtig. Hele deres januarsalg finner du HER! Jeg har som dere kanskje har fått med dere forelsket meg helt i sesongens modeller fra Kari Traa, og du finner mine KT favoritter på supersalg HER! 

Dagens Facebookvinner i samarbeid med Shoppic er Heidi Andersen, vinneren kontaktes direkte. 



JEG VILLE GI HENNE DET HUN TRENGTE MEST

Hva gir man egentlig til en kjæreste som har nok av penger, og stort sett kan kjøpe seg det hun vil? Hvordan lever man opp til den dyre gaven man selv fikk, og hva er egentlig vitsen med gavene som pakkes opp på julaften? Hva ønsker vi å oppnå når vi gir bort en gave? Jeg hadde veldig mange spørsmål jeg måtte tenke over før årets julegaver skulle kjøpes inn, og jeg kom ganske raskt frem til at uansett hvilken økonomi man har så trenger ikke gavene nødvendigvis være så dyre for å være vellykkede.

Hele pakkestyret handler om å gi noe som får frem et smil. Det kan da være noe man har ønsket seg lenge, det kan være noe man har veldig lyst på, eller det kan være noe helt, helt annet. Anna hadde ikke så mye hun ønsket seg, og det hun hadde lyst på hadde hun allerede skaffet seg. Jeg kom derfor frem til at jeg skulle gi henne mange små og mellomstore gaver i stedet for å bruke mye penger på noe hun uansett kunne kjøpe seg dagen etterpå. Jeg ville gi henne noe jeg visste hun trengte i en ganske vanskelig høytid for henne. Jeg ville gi henne så mange smil og latterkuler som mulig.

Det endte med at de tre billigste gavene ble de mest vellykkede gavene, blant annet en potetklokke som virker ved at man kobler en superenkel klokke opp mot nesten hva som helst. Den drives av elektrisitet som frigjøres av for eksempel to poteter, to mandariner, eller to glass brus. Anna spør meg nemlig sikkert 200 ganger i døgnet hva klokken er, og er som dere sikkert vet veldig opptatt av at innleggene skal publiseres på hele eller halve klokkeslett. Potetklokken kostet under 100 kroner.

Jeg husker da jeg så Petter Uteligger og gaveutvekslingen blant de på gata og hvordan de bygger gavene på det samme. Der Andrè forteller at det handler om å finne glede i de små tingene. Alt handler om å gi bort et smil, uansett økonomi. Det kan være noe spesielt du har laget selv, det kan være en spesiell ting som betyr mye for deg, eller det kan være noe annet som får frem et smil.

I år var det viktigste for meg å få frem en latter eller to hos Anna, slik at hun kunne se tilbake på en jul som i alle fall bestod av noen smil, om ikke så veldig mange.

Jan 

DETTE FIKK MIN KJÆRE

Det er kvelden etter den store kvelden, og vi har akkurat kommet hjem fra nok en koselig julemiddag. Først nå for første gang fikk jeg tid til å tenke litt på gaver jeg fikk og gavene jeg selv ga i til mine kjære i går. Jeg vet ikke hvorfor, men det er jo alltid interessant å høre hva andre fikk, og ikke minst fortelle hva en selv har fått til julegave. Jeg er så takknemlig for gavene jeg fikk av Jan, men ikke fordi han ga meg akkurat det jeg ønsket meg, men for tanken bak gavene. Jeg skal komme tilbake til hva jeg fikk av han i løpet av kort tid. Nå tenkte jeg å bruke et lite innlegg på å fortelle hva Jan fikk i gave av meg, siden det er mange som har spurt etter det. 

Det tok veldig lang tid før jeg visste hva jeg kunne gi Jan i gave. Men jeg fikk med meg et ønske som jeg virkelig ville gi han. En gave som jeg visste han ville like, uansett. Han viste meg for kort tid siden en høyttaler som han alltid har hatt lyst på. Så da ble det selvsagt den gaven han måtte få av meg. En høyttaler fra Bang & Olufsen ved navn A9, som jeg selv syns var så fin, at den kunne få en plass i stuen vår. Passet fint inn sammen med de andre nye møblene våre. Jan fikk også noen nyttige gaver fra meg, en skibukse fra peak performance, og noen gode tøfler fra Ralph Lauren. 

VIDEO: VÅR JULEMORGEN HER HJEMME

Julemorgen hjemme hos oss Startet tidlig sammen med Michelle. De to minste guttene sov søtt og lenge, mens Michelle visste hvilken dag som ventet på henne. Hun fikk derfor lov til å hente julestrømpen, og finne gavene under treet, uten William. Veldig deilig med en fredelig julemorgen. Videoen fra etter William var våken, kommer ut etter hvert. Ønsker alle sammen en fantastisk første juledag!



 

BILDEDRYSS - JULAFTEN 2016

For en magisk julaften vi fikk i går. Jeg hadde lite forventninger, men dagen ble helt perfekt. Barna var snille og ikke minst tolmodige dagen gjennom. De var også utrolig flinke og ventet på tur når vi åpnet gaver, og takket for hver og en gave de fikk, det gjorde William også. De badet i gaver, og jeg er evig takknemlig for alle som har bidratt med gavene under treet. Michelle sa hun fikk alt hun ønsket seg, og enda litt mer. Det viktigste for meg når det kommer til gavene, er ikke det de får, eller hvor mye de får. Det som betyr noe for meg, er hvor takknemlige barna er. Det viser at de selv i den tiden oppdragelsen blir satt på den største prøven i året, så kan de oppføre seg. Michelle sa til meg før hun la seg i går, at dette var den beste julaften hun hadde hatt, og de ordene la hun rett tilbake i min munn. For en fantastisk julaften vi fikk! Tusen takk til alle vi fikk feire dagen sammen med! 



























GLEDELIG JUL

Jeg ønsker alle og en hver en fantastisk fin julefeiring! God jul fra meg, til deg og dine! Jeg kjenner jeg er så stolt over årets julebilde. Det kunne ikke vært finere på noen måte. Jeg elsker dere alle Michelle, William, Lucas og ikke minst min kjære Jan. Jeg er så takknemlig for å kunne feire jul sammen med dere i dag, og årene frem! En stor juleklem sendes ut til alle som trenger en ekstra klem i dag!

DET ER JUL FOR DE GLADE OG DE TRISTE

Her hjemme er julen alt i god gang. Bana sitter og koser seg med hver sin julestrømpe, med jule-barnetv på. Vi er egentlig begge to vandt til å få julestrømpen 1.juledag, men valgte å gi barna julestrømpen i dag i stedet. Det er en lang dag, og det er jo i dag det er julaften. I morgen har barna mer enn nok å gjøre, med å teste ut alle de nye lekene de fikk kvelden før. Det er jo i dag at barna er utålmodige, og kun venter på kvelden. Derfor var det en positiv endring. Barna storkoser seg, og jeg har fått se mange fine ekte smil allerede. 

Julaften hos familien Rasmussen har startet som en drøm, og jeg er så takknemlig for det. Jeg har ingen forventinger til denne dagen, og da kan den ikke annet enn å bli bra. Det er mye nytt for meg i dag, og mange følelser som stormer gjennom kroppen min. Det er derfor det er så viktig at jeg setter pris på alle små fantastiske øyeblikk dagen gjennom. Det er barna som er jul for meg, og jeg er så heldig som får være sammen med dem dag etter dag, men også på en dag som i dag! 

Jeg ønsker alle sammen en riktig fin jul! Jeg ønsker en god jul til alle, for uansett hvilke livssituasjon man står i, så er det jul for oss alle i dag. Det er jul for de minste, og det er jul for de eldste. Det er jul for de glade, og det er jul for alle de triste. Det er jul for de rike, og det er jul for de fattige. Det er jul for de som er tilstedet, og de som ikke lengre er her. Det er jul for de snille, og det er jul for de slemme. Julen er her for oss alle, og det er en dag jeg mener vi alle burde ønskes alt godt, uansett hvem vi er, eller hva vi har gjort eller opplevd. Jeg ønsker DEG en fantastisk fin jul, fordi DU fortjener det! 

DETTE ER MIN VIRKELIGHET

For første gang på lenge turte jeg å lese gjennom kommentarene etter et personlig innlegg. Et innlegg som fortalte hvordan jeg hadde det akkurat nå. Et innlegg som jeg var usikker på tilbakemeldingene på, nettopp fordi det egentlig ikke er «godkjent» å ha det vanskelig. Barn lever i krig og fattigdom, og her sitter jeg og klager over mitt liv, som både har mat på bordet og tak over hodet i et av verdens tryggeste land. Jeg er heldig, samtidig som det er en helt annen virkelighet vi lever i. Det er lett og kjenne på sorg og frykt, fordi den verden vi lever i også kan føre med seg masse vanskelig. 

Jeg sier ikke at det går ann å sammenligne. Jeg sier bare at det ikke går ann å kunne sette seg inn i hvordan disse stakkars barna har det. Jeg vet bare at frykten og redselen både jeg og mine barn kan sitte med, er den samme følelsen, selv om det er av to helt forskjellige ting. Et barn er bare redd. Et barn er bare trist. Et barn kan ikke vite hvor stor forskjellen er mellom det som skjer i andre land å her i Norge. Et barn vet ikke at det går ann å ha det værre, når en selv føler seg redd. 

Et barn som lever i Norge kan være like redd som et barn som lever med krig i gatene. Jeg syns det er så viktig å få frem det. Et barn som er redd, er bare et barn som er redd. Det finnes ingen mindre eller større grad av barn i frykt. Barn skal ikke måtte gå rundt å leve i en verden som er utrygg, enten i Syria eller i Norge. Det er lov å føle seg lei og redd i den virkeligheten og verden våre barn også lever i. Det er lov til å kjenne seg utrygg og såret, redd og sviktet. 

I vår virkelighet finnes det alkohol, vold, seksuelle overgrep/misbruk. Det finnes så mye mellom en perfekt verden, og en verden i krig, og jeg mener at det ikke skal være en selvfølge å tenke at man har ingenting å klage over i et så godt land som Norge. Det gjør meg helt skjelven av å få det slengt i kommentarfeltet, og har derfor prøvd å styre meg unna kommentarfeltene gjennom sommeren. Det er greit vi lever i et land med ytringsfrihet , men noen ting hadde vært best om folk holdt seg for gode til å ikke kommentere offentlig på nettet. 

Det finnes barn og ungdommer som ønsker å ta sitt eget liv, fordi de selv føler at livet er for vondt til å leve. Jeg har selv vært der, og kan ikke stå å se på at noen skriver at «tenk på de som bor i krig, det finnes utrolig mange barn som har det verre enn deg, og som ville hatt ditt liv akkurat nå.» Det er lov å være redd, også i dette landet. Jeg ønsker å bruke min stemme for det den er verdt, for barna mine sin skyld, for min egen, og ikke minst alle disse barna som sitter og er redde her i landet. Å være redd er en følelse som noen ganger kan justerer på hos voksne. Følelsen hos et barn er kun den samme. 

Jeg er så glad for at jeg faktisk gikk gjennom kommentarene etter innlegget mitt i går, for jeg fikk mye god støtte. En støtte som jeg virkelig lener meg på og trenger gjennom dette. Jeg vil takke for at det faktisk er mulig å bruke kommentarfeltene til noe positivt. For meg som et kjent ansikt, men ikke minst som mamma, så syns ikke jeg det er greit å undervurdere våre barns frykt eller oppfatninger generelt på følelsene sine. De er like ekte. Og barna våres tanker og følelser er akkurat like viktige! 

KJÆRE LILLEJULAFTEN

Kjære lillejulaften, hva skal vi finne på i dag? Jeg føler at denne dagen er en liten førfeiring i seg selv. Jeg har ikke lagt noen planer for i dag, og ønsker bare å se hva som møter oss. Det som skjer som ikke er planlagt på sånne dager, er som regel det man husker best. Planen for dagen i dag her hjemme er å være sammen gjennom hele dagen oss fem. Det er ofte at vi deler oss i helgene, enten at det er guttene som er sammen, eller at Michelle og meg har Lucas. Det hender også at Jan og Michelle er sammen, mens jeg har guttene. Uansett, i dag er ikke en sånn dag. I dag skal vi gjøre alt sammen, hva enn det er dagen følger med seg. 

Jeg hadde et lite håp om å få fint vær i dag, sånn at vi kunne komme oss ut litt i dag. Vi får se etter hvilen til William og Lucas, for akkurat nå koser vi oss bare under et godt pledd i sofaen. Michelle gleder seg veldig til i morgen, så vi må jo gjøre noe gøy, sånn at dagen går fort. Jeg gleder meg også til i morgen, og er spent på hvordan dagen blir. Jeg vet i alle fall at det blir mange fine smil og gode klemmer og ikke minst en dag med mye barnelatter. Jeg er sikker på at vi får en fantastisk jul. 

Jeg vil allerede nå minne om «Lille Julaften» som sendes på TV2 kl. 20.00 i kveld, der vi alle fem er gjester! Jeg gleder meg veldig til å se dette selv fra sofakroken sammen med gjengen min. Det var en veldig koselig sending, der Michelle fikk hjelpe Wenche på kjøkkenet, og William løpte rundt. Vi viser en veldig ekte side av oss selv i kveld, og håper dette kommer godt frem Bak alt annet, så er vi kun en helt vanlig familie! Ønsker alle sammen en nydelig lille julaften!