hits

JAN VIL ALLTID VRE BARNAS PAPPA, UANSETT HVA SOM SKJER MED JAN OG MEG

Jeg m begynne dette innlegget med forklare meg nye for unng bli misforsttt. Jeg vet ikke hvorfor jeg velger skrive dette innlegget en gang fordi jeg vet nyaktig hvordan noen vrir og vender p alt jeg skriver. Men dette er en del av hvem jeg er for dere. En person jeg ikke en gang vil vre lengre. Jeg var p byen sist lrdag, og ble spurt av en ukjent gutt p min alder om jeg trivdes med det jeg gjorde. Jeg valgte vre rlig med han, og svarte nei. 

Jeg trives ikke med bli misforsttt opp og ned hver eneste dag. Jeg liker ikke bli hatet eller elsket nr jeg skal en handletur p butikken. Jeg liker ikke fle at jeg alltid m vre p mitt beste nr jeg skal ut drene fordi folk jeg ikke kjenner skal ta bilde eller hilse p meg. Jeg liker ikke at helt ukjente personer gr innenfor intimsonen min for hoppe frem og gi meg en klem. Jeg kjenner dere ikke, og jeg har faktisk angst. N skal det sies at det er noe jeg virkelig liker. 

Jeg liker bli forsttt, inkludert, og tatt i forsvar nr jeg trenger det. Jeg liker hyggelige mennesker som kommer bort og starter samtalen med jeg fler jo jeg kjenner deg, men jeg gjr jo ikke det. Jeg liker mennesker som mter meg som et annet menneske med respekt, med fine ord. Og sist men ikke minst, det jeg vil tro er det viktigste med min rolle. Jeg elsker skrive. Sette ord p tanker og flelser. Svart p hvit, s klarer jeg sortere tankene mine. Vr s snill og ikke misforst meg med vilje.

Jeg er tilbake i Stavanger. Denne gangen har jeg tatt med meg de to eldste barna mine. Jeg var en tur i Stavanger sist uke ogs, og hadde det kjempefint her. N er jeg tilbake. For de som ikke vet det s er Stavanger min hjemby, og her jeg har bde mine Gamle venner og familien. Sist uke nr jeg reiste inn, s mtte jeg en som spurte meg om det gikk bra mellom Jan og meg. Jeg tror forholdet vrt er kjent for aldri vre fra hverandre. Sannheten er vel at vi ikke er helt der lengre. 

Mye p grunn av at vi faktisk ikke kan lengre p grunn av jobb. Men ogs at jeg for frste gang p to-tre r fler meg selvstendig igjen. Jeg trives med reise bort, vre alene. Men n skal jeg innrmme at det siste halvret sammen med Jan, s har ikke alt bare vrt helt magisk. Vi har vre problemer som jeg virkelig hper flere andre par ogs strever med. Vi har ikke planer om g fra hverandre med det frste akkurat, men noen problemer flger med alle forhold.

Men jeg skal vre pen og veldig rlig p en ting. Om det en dag blir slutt mellom meg og Jan, s vil det aldri forandre Jan sin rolle for alle mine tre barn. Jan vil for alltid vre barna min sin pappa, og det vil selvflgelig bli en veldig lett samvrs plan med Jan og alle ungene. At noen skjer med forholdet mellom Jan og meg, vil aldri pvirke barna mine som ikke har han som biologisk far. Selv om det en dag om hundre r skulle kommet en annen inn i mitt liv, s vil ikke det gjre ham til deres pappa plutselig. 

Jan vil aldri bli erstattet. Han tok en rolle som ingen hadde fra fr hos mine to eldste. De fikk en pappa for frste gang som var tilstede da Jan kom inn i bilde. Derfor vil det plassen alltid vre hans, selv hvor mange fremtidige kjrester jeg ville ftt om det en dag ikke fungerte lengre mellom Jan og meg som et par.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar