hits

JEG BRUKER ENORMT MYE PENGER P UTAKKNEMLIGE BARN!

Ingenting er noen gang bra nok. Ferien til langt over 100 000 kroner, er ikke bra nok for mine barn. Det handler ndvendigvis ikke om at bassenget ikke er stort nok, eller at vret ikke er varmt nok. Men forventningene om at det skal skje noe hele tiden gjennom hele ferien er der hos alle barn. Ferien er ikke feire for foreldre, men et konstant jag om holde barna fornyde, for jeg har et s enormt stort nske om at de skal se tilbake p feriene sine og kun tenke positive tanker. Men alt jeg fr er utakknemlige barn. 

Noe m jeg gjre fryktelig galt. Hvorfor holder det aldri? Hva skal til for at barna er fornyde. Mer godteri, som blir maset p gjennom hele dagen er jo plutselig blitt en selvflge i ferien. Juice og brus til alle mltider. Ipad i innetiden og god mat er ogs en del av ting som M skje. Av og til m jeg stoppe opp alt virkelig spr meg selv hva jeg driver med. Kan ikke barna mine se rundt seg. Se hva de fr, som svrt f barn fr oppleve. Et stort hus de to eldste kan leke og tulle rundt i bde inne og ute. Stort badebasseng de har helt for seg selv. Vi er samlet p et sted, dag inn og dag ut i hele tre uker? Er ikke dette bra nok? 

Hvorfor skal ikke barna kunne kjede seg p feire? Jeg kan av egen erfaring si at det gr en kule varmt hos meg n som vi er midt i feiren. Vi har vrt her like lenge som vi har igjen. Michelle har plutselig ftt leksa om hva hun faktisk har i forhold til andre barn i verden, og har tatt det til seg. Selv om kranglingen med broren ikke akkurat tar en slutt over natten, s har hun faktisk ikke forventet s mye mer enn dager med badebassenget her hjemme. Alt annet kan heller komme som en overraskelse til henne om vi finner p noe gyere en dag. 

Mellomste mann har villet hjem i snart en uke n, fordi han savner kapteinkrok-kroken sin som han sier han vil hjem en tur for hente. Det er ingenting vondt i utakknemligheten til barna mine, men likevel s gjr det meg litt vondt her jeg sitter og bruker enormt mye penger p prve og gjre barna mine fornyd. Mens jeg fler at ingenting klarer utfylle deres nske om at det skal skje noe hele tiden. Jeg er ikke en superhelt som aldri gr tom for energi. Jeg trenger mine pauser i lpet av en dag, enten det er sette meg ned i sofaen eller ta meg en dusj. 

Jeg har lrt meg at ferien ikke handler om faktisk ta ferie, men st p for barna. Vre sammen med dem om ikke noe annet. Jeg vet at barna mine ikke er noe verre enn andre barn. Men utakknemlighet er noe av det verste jeg vet, og noe jeg setter veldig hyt i oppdragelsen. Derfor fles det s nyttelst reise p ferie med barna, og nesten ikke kjenne igjen sine egne barn. Jeg har noen ting som er lov fordi det er ferie, men det er rart hvor lite som skal til fr de plutselig forandrer seg selv og forventningene helt! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar