hits

DET ER SNAKK OM PSYKISKE LIDELSER, INNLEGGELSE OG RUS!

N er jeg i ferd med sette ord p mye frustrasjon. Jeg vet ikke hvorfor det plutselig faller s naturlig etter s mange r, uten kjenne p samme flelsen av skrive meg gjennom noe. Men, here we go. Jeg har lyst til gi dere en oppdatering p livet. Hvordan ser jeg p ting og tang i livet mitt akkurat n. Fr fikk jeg alltid sprsmlet fra lesere Har du det bra?. Det ser jeg ikke like ofte lengre, men svaret her er enkelt. Jeg har det bra fra tid til annen. Men de gangene jeg ikke har det bra, gr alt ting mot meg. 

Jeg prver leve en jentedrm med en vellykket blogg, fine barn, mann, hus, og fine ferier. Saken er den at min vellykket blogg ikke akkurat har vrt s velykket det siste ret. Da pengene ikke har kommet rennene inn som tidligere. Og enda verre, jeg kan ikke skrive om det for delegge bloggverden sitt gode rykte om inntekt og goder. Jeg har hatt minimalt med samarbeid det siste ret fordi jeg rett og slett er blitt nedprioritert av mine egne. Samtidig som jeg har blitt fortalt at det er meg det er noe galt med. Dette har tatt p meg mye stress og press det siste ret, fr jeg etterhvert har skjnt at det faktisk ikke handler om at annonsrer ikke vil samarbeide med meg, men at jeg fler en plattform ikke liker meg eller bloggeren jeg er. 

Nr det kommer til barna mine. S vil jeg ikke annet enn vre takknemlig. De er tre helt fantastisk nydelige barn, de er friske og alt er fint. Likevel kommer ikke tre barn og ssken smertefritt. De har sine krangler, og ikke minst sine tider trenge ekstra oppmerksomhet. De har sitt hver og enkelt av dem, og det tar p som mamma og ikke alltid vite hva som er rett og galt. Hadde barneoppdragelse kommet p en kvittering under fdselen, ville det nok vrt veldig mange flere barn i denne verden. Livet som mamma er aldri en dans p roser, selv om det selvflgelig alltid finnes gode stunder ogs! 

Jeg har en mann. Som alle andre s prver jeg alltid mitt beste i vre den beste for han. Vi har likevel vre problemer vi ogs. Vi er ulike, har forskjellig syn p alt fra barneoppdragelse til andre hverdags ting. I skrivende stund har vi akkurat hatt en krangel, og han har gtt og lagt seg, mens jeg sitter skriver om hvor frustrerende livet kan vre. Jeg har en mann, men jeg har flere barnefedre. Og sjeldent skriver jeg om problemene som flger med ha flere av dem. Jeg vil aldri utsette noen for noe dritt, men det er ingen hemmelighet at det tar en helt enorm stor del av energien min. N er det spesielt en av de tre som er vanskelige ha med gjre. Og det gjr meg s forferdelig vondt og alltid blitt sett p som den som ikke lar fedrene f se barna sine nr saken er en helt annen. 

Det er fryktelig lett for meg sitter her si at fakta er noe helt annet, for jeg har ingen som snakker meg i mot p bloggen akkurat. Men det har to r pgtt samtaler og treff p familiekontoret. Med andre ord s er det ikke lengre snakk om mitt ord mot hans. Det er bde psykiske lidelser og rus inne i bilde her, med diverse innleggelser. Uten at jeg vil eller har lov til utdype meg noe mer. Men som dere forstr s er dette utrolig mye for meg. Og mens jeg nyter dagene p ferie, venter det meg nok et mte med familiekontoret i det jeg lander hjemme i Norge igjen. 

Jeg har hatt et hus i Stavanger n over lengre tid som jeg har prvd leie ut. Etter mye om og men s fikk jeg endelig leid det ut i juni. Men en uke senere s fr vi et problem med leieboerne i leiligheten i huset vrt i Sgne. Mens de skal flytte ut etter to mneder, s har vi ogs en forsikrings-sak prossess som er startet n, ettersom noe ikke er som det skal etter huskjpet vrt i 2016 p srlandet. Det er ikke bare bare ha flere hus. Jeg har ogs store ln som selvflgelig skal betales hver eneste mned. Og tror dere virkelig ikke det er krise for meg om inntekten stopper helt opp da? Jo, det er helt fryktelig, og som alle andre personer s blir jeg stresset.

S her sitter jeg p Kypros i en gegantisk ferie villa, som vi bestilte i November, og kan ikke vente med komme meg hjem igjen. Fordi jeg ikke vil noe annet en legge meg i min egen seng glemme verden der ute. Jeg jager livet som en a4 lykkelig mamma, men jeg har gitt opp. Jeg kommer aldri til bli en av de mammaene som er glad for at alle er samlet rundt middagsbordet en vanlig tirsdag. Jeg har for mange store problemer og hinder i hverdagen til sette pris p noe som helst, for jeg vet at det venter noe nytt rundt neste sving. Enten at inntekten blir styrt etter om noen liker meg som person eller ikke, eller om min egen psyke strekker til. 

Og dette er kun i dette yeblikk. Alt skjer s fort i mitt liv. Kan ikke noen vre s snill sette livet mitt med alle hindringer p pause? Om ikke for alltid, s i alle fall for en stund. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar