hits

SKOLE-SITUASJONEN: SLIK ER DET FOR MICHELLE PÅ SKOLEN

22.05.2018 - 19:50 Ingen kommentarer

På skolen er en plass Michelle kan være Michelle. Vi bor i en liten bygd utenfor Kristiansand. Jeg opplever selv at vi blir mer gjenkjent hjemme i Stavanger, eller i Oslo, enn det vi gjør på sørlandet. Jeg tenker at om man har møtt oss på butikken en gang, så er det ikke så stort neste gang, eller gangen etter det. På en plass som Søgne, så er det sånn at man møter nesten alle i løpet av et år, og nå er vi godt inne i vårt andre år her nede, og trives veldig godt. Her er det lettere å smile hyggelig når noen sier hei, og selv kunne tenke «han jobber der vi handler hver dag» eller «hun er jo frisør her i Søgne» og hilse tilbake som en helt annen normal person her i byga.

Jeg føler at Michelle sin skolegang ville vært annerledes om vi bodde i Stavanger. Det kan jeg selvsagt ikke si helt sikkert, men ut i fra hvordan jeg opplever oppmerksomheten rundt oss annerledes der, føler jeg det ville vært noe annet for henne. Når Michelle begynte på skolen, så kjente hun allerede godt over halve 1.klasse. Hun kjente mange både på sin egen skole, men også på de andre barneskolene her i Søgne. Hun har rukket å bli kjent med utrolig mange på sin alder det første året vi bodde her nede, og det kom selvfølgelig godt med når hun startet på skolen. 

Det er mange som begynner på skolen uten å kjenne en eneste annen elev i klassen. Jeg husker at jeg ikke visste om jeg kjente noen første skoledag selv. Og jeg vet også at andre i klassen til Michelle, kun kjente henne. Michelle er en utrolig herlig jente. Hun får seg lett venner, og er en utrolig trivelig person. Hun får utrolig lett venner, og kommer godt over ens med de aller fleste. Hun er så liten, så de vennene hun får, kjenner henne ikke som noen andre enn Michelle, som går i samme klasse. Det er utrolig viktig for barn, og spesielt barn som vokser opp i rampelyset. Det er viktig å få venner tidlig.

Før det er stas, før det blir gjort oppmerksomhet rundt noe annet enn hvem man liker å leke sammen med. Hun lever et helt normalt liv på skolen, og trives godt. Det har hun gjort helt fra start, og det har ikke vært noe tvil om at den jenta var klar for å begynne på skolen. Hun er fantastisk flink med leksene sine, og viktigst av alt, hun syns det er gøy! Jeg vet ikke om jeg har vært heldig her, eller om jeg faktisk har gjort noe riktig, men en ting er sikkert, hun mestrer det på en helt annen måte enn hva jeg gjorde på barneskolen! 

Når det kommer til Michelle sosialt, så er hun mye med venner på fritiden, både fra klassen, naboer og noen hun gikk i barnehage med i fjor. Hun er med på bursdager som feires, og har gått på SFO fra skolestart, fordi hun selv ønsket det. Hun trives, og hun er en glad og fornøyd jente. Av og til litt trøtt og «lost» som jeg kaller det tidlig på dagen, men hvem har vel ikke vært det på skole-dagen?

Når det kommer til oppfølgingen rundt Michelle på skolen har vi siden før sommeren i fjor hatt en tett dialog med rektor og alle lærerne på skolen. Vi har en plan for hvordan forskjellige mulige situasjoner som kan oppstå skal løses, har også gjort noen tiltak for å unngå at det skal være noe spesiell ekstra oppmerksomhet rundt Michelle av de eldre på skolen. Den første tiden var det viktig å «ufarlig-gjøre» meg og oss, og gå rundt på skolen, sånn at de kunne komme til meg om det var noe noen lurte på, og unngå å ringe seg rundt Michelle. 

Rektor har også flere ganger gått rundt i klasserommene og snakket om oss, og fortalt de eldste elvene hva som er greit for en seks åring, og hva som vil oppleves som ubehagelig. Det var noen situasjoner helt tilbake til september, som jeg følte ble løst veldig fint, uten at Michelle syns det var noe dumt. Vi er med andre ord utrolig fornøyde med den gode oppfølging vi har fått, og selv en høne-mamma som meg, klarer å slappe av med å overlate ansvaret av Michelle til skolen gjennom skoledagene. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar