hits

JEG SYNS DET ER FLAUT TA MED SNNEN MIN UT DRA!

Jeg skjnner ikke hvordan jeg kunne bli en snn mamma. En snn mamma som ble flau over snnen min i det sekundet vi trr ut drene og ut i offentligheten blant andre mennesker. Jeg elsker snnen min, og er enormt stolt over han, men noen ganger skulle jeg nske han ikke var s forbanna utadvendt som han er. Han er nemlig kommet i den alderen der han har et bra ordforrd, gode sprsml, men han har ingen sperrer eller filter. Han spr alle om det som mtte passe han akkurat da. Han snakker og spr s mye at jeg som str p siden av og har ansvaret for guttungen blir helt flau!

Munnen hans gr i ett om bde det ene og det andre. Og han frer som regel ikke en samtale med oss han er sammen med, nei for denne gutten foretrekker snakke med alle han ikke kjenner. Han er s sosial at jeg ikke forstr at vi to kan vre av samme gener. Det er ingenting i veien med  vre sosial og glad i nye mennesker. Det skulle jeg nske jeg hadde litt mer av selv, men det er alderen hans, og sperrene som han ikke har, som fort kan gjre situasjonen ukomfortable for meg og de rundt ham. 

Nr vi str i kassen p butikken og han snur seg til de bak og spr Hvorfor har du alle de prikkene i ansiktet? Han mener ingenting vondt med spr, men jeg har jo lyst til grave meg ned. Jeg fler jeg har sviktet i oppdragelsen hans i det han spr. Selv om jeg fler at alderen hans styrer akkurat dette mer enn hva jeg har lrt ham av rett og galt. Han kan ingenting for at han ikke har sett fregner p nrt hold fr, og da selvflgelig fler for sprre rett ut nr han ser noe nytt, uten at han mener noe vondt med det. 

Jeg husker flere snne historier om da noen jeg kjenner var p William sin alder, og som var akkurat som han. Det er s flaut som forelder st der som et stort sprsmlstegn selv, og ikke vite hva man skal svare eller si til vrt eget barn. Jeg skjnner ikke hvordan jeg med tre barn fremdeles kan bli satt ut av en situasjon mitt eget barn setter meg i. Finnes det noen fasit svar, eller skjnner alle at en trering spr rett ut akkurat det som faller dem inn?  Jeg er helt sikker p at jeg ikke er den frste mamman som har opplevd noe lignende. 

Jeg har bedt snnen min om vente til vi kommer i bilen med sprre hvis det er noe om noen vi treffer p, han lurer p. Men jeg er sikker p at det likevel vil skje igjen. Han er en fantastisk gutt, bare en smule over gjennomsnittet sosial og glad i mennesker han ikke kjenner. Hper det i fremtiden kun medfrer mye positivt for han, det er jeg sikker p at det vil gjre! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar