hits

JEG HAR AVLYST MIN EGEN BRIDAL-SHOWER

15.03.2018 - 13:22 Ingen kommentarer

Det skal ikke mer til en kun en bra dag, før jeg får et nytt slag i trynet, og faller ned igjen. Som regel så faller jeg lengre ned hver eneste gang. Hver gang jeg har klart å ha en fin dag, så faller jeg. Jeg skuffer de rundt, og jeg skuffer meg selv enda mer. Jeg har slitt med dette i lang tid, men først de siste månedene har det blitt så galt som nå. Jeg finner en ro i meg selv med å holde meg hjemme, og borte fra andre. Jeg klarer ikke lengre å gjennomføre de få tingene jeg må eller vil. Jeg avlyser, holder meg unna. Jeg har ingen energi, og jeg er blitt vandt til at jeg ikke lengre klarer de målene jeg setter meg. 

Jeg har avlyst alt av signeringer som var satt opp. Jeg har avlyst reiser og viktige møter. Jeg har avlyst jentekvelder, gang på gang. Og nå har  jeg avlyst min egen bridal-shower. Alt dette er ting jeg har gledet meg til, som jeg bare ikke klarer å gjennomføre. Bridal-showeren skulle vært på lørdag, og jeg skulle brukt mye tid på å stelle i stand, lage kaker og pynt. Dette skulle være noe gøy. Dette skule handle om bryllupet, tid med bridesmaidsene mine og forlover min. Dette hadde jeg gledet meg til, helt frem til det begynte å nærme seg. 

Jeg klarer ikke lengre å mestre noe, og selv det jeg føler jeg har fått til tidligere betyr ingenting lengre. Jeg finner ingen stolthet i det jeg har fått til. Alt er bare blitt en stor burde, og uansett hvor små mål jeg setter meg, så klarer jeg det ikke. Jeg har prøvd å ikke vise noe, eller ikke fortelle noen om hvordan jeg har det, fordi jeg er redd for å skuffe folk. Jeg er redd for at det blir mer mas, enn forståelse på at jeg trenger å være for meg selv. Og jeg vet heller ikke hvordan jeg skal si ting. Jeg har det ikke bra med meg selv, og hvis ting ikke snur snart, så kommer jeg meg heller ikke videre. 

Jeg er vant til å kunne skrive meg gjennom en periode som denne, men i det siste har jeg følt at ikke det vil hjelpe. Jeg har lukket meg inne på rommet, og det er en utrolig positiv dag om jeg forlater huset og går ut dørene. Jeg har ikke kunnet skrive tidligere fordi jeg vet det får oppmerksomhet, en oppmerksomhet jeg ikke vil ha. Jeg vil ikke føle meg svakere enn jeg allerede gjør. Jeg vil ikke at noen som ikke kjenner meg skal lage sin egen teori om hva som skjer og hva jeg trenger. Jeg trenger kun at ting begynner å gå litt min vei. 

Det er rart, for jeg burde egentlig hatt det veldig bra akkurat nå. Jeg har tre fantastiske barn, jeg skal gifte meg om kun noen måneder, jeg har gode venner som kun vil meg alt godt, og jeg har god kontakt med min familie igjen. Jeg burde hatt det bra. Jeg burde vært bedre enn noen gang, men jeg har det verre. Jeg har mistet alt som heter selvtillit, jeg føler ikke jeg klarer å gjennomføre det som skal til i forhold til jobb. Jeg føler ingen vil samarbeide med meg på bloggen, og ingen vil jobbe med meg ellers heller. Jeg føler ingen liker meg lengre, og det er kanskje ikke så rart, når jeg ikke finner noen grunner selv en gang til å like meg.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg har gitt opp, jeg skriver fordi jeg vil sette en strek her, og begynne å bygge meg opp igjen. Jeg sa at mitt eneste mål om dagen var å stelle meg, men det er jo ikke sant, og om jeg lyver til meg selv så vil jeg kun bli skuffet. Jeg har et mål om å levere. Bloggen min ligger alltid i tankene mine, og om jeg føler jeg klarer å levere her, så klarer jeg å slutte å skuffe meg selv. For å lyve til meg selv om at jeg ikke har noen mål, vil gjøre at jeg kun fortsetter å skuffe meg selv, og rive meg selv lengre ned. Jeg vet ikke hva som må til. Jeg vet bare at noe må gjøres. Kanskje dette er starten, bare det at jeg igjen klarer å åpne meg opp til dere. For det var noe av det jeg var flink til før. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar