hits

JEG TR TENKE TANKEN

Noe i meg fler at jeg er kommet her for bli over en lengre periode! Jeg vet ikke hva det er med varmt vr, og utenlandske butikker, men jeg trives s utrolig godt nr jeg er borte hjemmefra. Jeg trives uten tvil hjemme ogs, men her fr jeg en flelse av at jeg vil bli. Det fr jeg ogs hver eneste gang vi er i Kypros, selv om jeg vet med meg selv hvor vanskelig det var bo der. Forskjellen n, og grunnen til at jeg ikke har gitt opp tanken p et lengre opphold i et annet land er jo fordi jeg ikke er alene lengre. 

N er vi kommet kun for en uke, og dette p en plass jeg kun har vrt en gang tidligere. Jeg har ingen kjennskap til denne plassen fra fr, og har aldri hatt noe behov for reise tilbake igjen til plassen etter sist ferie her, s hvordan kan jeg likevel fle meg som hjemme etter kun to timer? Jeg tror jeg har svaret p det. For uansett hvor enn jeg har vrt de siste 2 rene, s har jeg flt meg som hjemme. Og det fordi jeg alltid har Jan sammen med meg. Jeg er ikke alene, uansett hvor tid p dagen det er, eller hva vi skal. 

Jeg fler jeg er blitt bortskjemt p flelsen av ikke vre alene. Eller, jeg syns vel egentlig bortskjemt blir litt feil kalle det, for jeg er evig takknemlig for det, og har ikke glemt hvordan det var sitte helt alene med to barn i et fremmed land, uten noen. Jeg er bare blitt vant til ha en der n, og derfor livredd for tanken av vre alene igjen. Og i et annet land blir alene, veldig ensomt. Da er det plutselig ingen venner eller familie beske eller be over p middag. Man er lst, uten hjelp eller selskap. Jeg som hadde to barn under fire r, trengte noen andre, noen utenom barna mine. 

N er ikke planen at vi har tenkt flytte til utlandet akkurat, men jeg kjenner bare p en ekstrem takknemlighet som i det hele tatt tr og tenke tanken p ny, etter at jeg har opplevd at det ikke var noe. Jeg elsker reise rundt, ta med meg barna rundt i verden, og har virkelig tro p at de ogs vil vre glad for alt de fikk oppleve som sm. Neste reise blir den lengste ferien jeg noen sinne har hatt med mine barn, da blir vi tre uker borte. Og da vil jeg nok ogs kjenne p den flelsen av ha en hverdag, og gjerne akkurat den hverdagen jeg faktisk savnet nr jeg bodde med barna p Kypros i 2015.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar