hits

JEG VET IKKE HVA JEG VIL

Jeg vet ikke hva som skjer med meg, men jeg kjenner bare at jeg har forandret meg helt p kort tid. Jeg vet at det ikke er noe alvorlig eller store forandring p meg som person, men jeg kjenner at bloggen og innholdet jeg deler er det som faktisk blir pvirket av mine forandringer den siste tiden. Hvorfor holder jeg tilbake? Hvorfor klarer jeg ikke lengre skrive og sette ord p tankene mine nr det stormer rundt meg? Jeg vet ikke. Og jeg skulle virkelig nske at skrive om vanskelige ting ville hjelpe meg like mye i dag, som det gjorde nr jeg startet. 

Nr jeg begynte blogge var skrivingen en terapi for meg. Jeg vant i hver eneste innlegg jeg delte, fordi det ga meg noe tilbake. Jeg ble sterkere. Og litt etter litt s klarte jeg st mer og mer p mine egne ben. Skrivingen tilbake i tid, har ftt meg der jeg er i dag. Da mener jeg ikke bokstavlig, som det faktisk ogs har gjort, men jeg mener mest hvor jeg har kommet mentalt. Jeg er blitt en sterkere jente ut av dele alt, og det mest p grunn av tilbakemeldingene jeg fikk den gang, hver gang jeg turte pne meg opp. 

N er plutselig alt jeg skriver og deler noe som blir brukt mot meg i en strre grad, og tilbakemeldingene er noe jeg plutselig trekker meg unna, for ikke stille meg selv klar for bli kastet dritt p. For det er akkurat snn det fles. Det var noe annet skrive et innlegg tilbake i 2012, enn det er poste det samme innlegget i dag. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg vil jo tro det har med min plass i samfunnet og gjre. Den gang var jeg bare en jente, en ung jente som hadde blitt gravid. N er jeg landet strste blogger, og i mange yne en person som tror jeg er noe fordi jeg er synlig.

Ting forandrer seg, mennesker forandrer seg, og jeg forandrer meg. Jeg sier ikke at jeg ikke skriver personlige innlegg lengre, for det er vel akkurat det jeg sitter og gjr akkurat n, men jeg ser en forskjell p hva jeg nsker legge vekt p og hva jeg nsker dele. Livet mitt str aldri stille, og noen ganger skulle jeg virkelig nske at det gjorde det, samtidig som jeg andre ganger tenker at jeg har hndtert en hver situasjon frem til n helt utmerket bra, s hvorfor vil jeg vre foruten? Jeg har ikke alle svarene, men jeg tar meg selv i tenke at det er best snn! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar