OPPLEVELSENE JEG IKKE UNNER NOEN

08.11.2017 - 18:59 Ingen kommentarer

I går ble det ingen blogging på meg, rett og slett fordi jeg er syk. Den dagen gikk stort sett til å se absolutt hele sesongen av 13 Reasons Why, en serie som har fått mye oppmerksomhet også her til lands. "Serien er uten sidestykke det drøyeste som ligger på Netflix" er det blitt sagt, og jeg har lenge egentlig vært redd for å se serien, samtidig som jeg har ønsket å se den. 

Jeg satt igjen med fryktelig mange tanker og følelser i går kveld, og ble liggende å snakke til sent på kveld sammen med Jan. Det er en sånn type serie der man går helt inn i sine dypeste tanker og følelser, samtidig som det dessverre var lett for meg å kjenne meg igjen i veldig mange av de 13 grunnene. Jeg har tidligere skrevet om mine erfaringer både fra voldtekt og selvmordsforsøk (advarer mot sterke innlegg), og det var fryktelig vanskelig å møte igjen flere av de opplevelsene jeg selv har hatt. 

Det er på en måte hendelser som nå har fått tid til å bearbeides, og som det da igjen er mulig å snakke om. Vi lå og snakket lenge i går, og jeg fikk fortalt Jan om enda flere opplevelser som kunne ha forandret alt. Ting som kunne gjort at livet virkelig så helt annerledes ut, ting som kunne gjort at jeg ikke var mer. Det er samtidig vanskelig, for mye av det som skildres både i mine opplevelser og i serien er umulig å forstå for mennesker som ikke har opplevd det selv. I dag er jeg fryktelig glad for å være i livet, men hva om jeg hadde håndtert ting på en annen måte i de situasjonene jeg faktisk ikke orket mere?

Det går liksom igjen i artikler og folk som snakker at selvmord er en enkel og egoistisk løsning. Og det er lett å tenke seg at personen som gjør det må ha visst hvilken smerte den påfører de som sitter igjen. Men igjen må man ikke glemme at det er ingen person som har det verre enn den som faktisk velger å avslutte livet sitt, eller en som er i en situasjon der det virker som den eneste løsningen. Jeg tror virkelig ikke det er mulig for en person som ikke har opplevd verken mobbing eller misbruk å forstå hva det kan gjøre med et annet menneske. Heldigvis, for det unner jeg ingen. 

Jeg synes det er vanskelig at det egentlig er så lett å mene så mye om selvmord, og jeg tror alle som ser denne serien får en klar mening om hva de tenker om det. Jeg forstår også at mange kan tenke at serien faktisk kan virke mot sin hensikt, og nærmest gjøre det "greit" å ta sitt eget liv. Men for meg, som på mange måter har vært denne jenta, for meg som har opplevd mange av de tingene i serien. Så mener jeg at å se det, faktisk har gitt meg en følelse av å nå være stabil. Stabil fordi den viser meg at de tankene og følelsene jeg satt med den gang, ikke kom fordi jeg var gal og syk. De kom som en følge av det jeg var utsatt for. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits