hits

HPER HAN FR ET SKIKKELIG SLAG I TRYNET

gjesteinnlegg av Jan

Frst og fremst er det skrekkelig lenge siden jeg har gitt lyd fra meg her inne, kontra i fjor der jeg blogget veldig mange ganger, og spesielt gjennom graviditeten. Mens i r har jeg vrt mer eller mindre usynlig i form av skrive blogginnlegg, bortsett fra nr det stormer som verst. Denne gangen stormer det ogs, og da fler jeg for si noen ord. Det er kanskje det eneste eller viktigste jeg kan gjre for sttte. Nemlig prve st opp for noen man er glad i nr de fr drittslenging og hatkommentarer bde p telefon, mail, facebook, instagram etc. Samtidig er det fryktelig vanskelig vite hva man kan gjre.

Jeg tror det innimellom er umulig se for seg hvordan andres meninger og ytringer kan pvirke et menneske. Spesielt om det mennesket er kjent. Det vre seg skuespillere, bloggere, politikere eller realitydeltakere. Selv for meg som lever midt oppi det, er det umulig kjenne p det samme som Anna gjr innimellom. Det fles bde hplst, provoserende, latterlig, srende osv. Og uansett hvor lenge man er i dette gamet, s gjr det fortsatt vondt. 

Av og til klarer jeg ikke holde meg, og kommer med drittslenging tilbake til noen av de vrste. Og innimellom leser jeg kommentarer fra mennesker jeg faktisk  tenker at "Jeg hper han fr et skikkelig slag i trynet". Det fins s vanvittig mye falske og hnende mennesker der ute, som nrmest bare venter p en mulighet til f liret av seg litt oppgulp. Oppgulp som jeg tror det er umulig kunne forst hva det gjr med et menneske. 

Annas jobb er skrive. Det er stille p intervjuer, og dele av seg selv. Dele av seg selv p en mte de frreste trr gjre. Hemmeligheter finnes ikke i hennes liv, og hun jobber knallhardt hver eneste dag. Hun str gjennom ting jeg helt pent og rlig kan skrive at jeg aldri hadde klart. Og akkurat det har jeg enorm respekt for at hun gjr. Som mange av dere sikkert allerede tenker om meg, s lever jeg p Anna. Uten Anna hadde vi aldri hatt det huset vi har, jeg hadde aldri kjrt den bilen jeg lner av henne. Det er hennes jobb, det er hennes fortjeneste. 

Fordi hun er Norges rligste blogger, fordi hun har tatt ordet livsstilsblogg til et helt nytt niv i Norge. Hun deler s ufattelig mye av seg selv, blant annet for kunne gi s mye tilbake til de hun er glad i. Som meg, og ikke minst barna. For meg er hun bde en fantastisk kjreste, men ogs en forsrger p mange mter. Og jeg har en enorm respekt for at hun ofrer s mye for at vi rundt skal ha det bra. For barna mener jeg oppriktig at hun er en ordentlig god rollemodell. Nettopp fordi hun viser at absolutt alle kan f til det de drmmer om. Hun viser at det faktisk er lov til vre seg selv. Det er lov til si de tingene ingen andre trr si, det er lov snakke om de temaene ingen andre trr snakke om. Det er i alle fall den hun er i offentligheten.

Den Anna som er p hjemmebane kjenner de frreste. Men de som kjenner den Anna, setter pris p den hun er. For da er hun som alle andre, hun ler av drlige vitser. Hun trster, hun ordner hr, hun skifter bleier, og hun tar ansvar for at barna skal ha en fin barndom. Hun engasjerer seg i barnehagen, hun stiller p juleavslutninger, hun baker gulrotkake til foreldremtet, og stiller i dyreparken i fullt regnty. Og oppe i alle meningene, kommentarene, og drittslengingen, s klarer hun faktisk vre en skikkelig god mamma for alle tre barna i hus. For husk, her hjemme finnes det ingen "Anna Rasmussen" her hjemme er det bare en helt vanlig Anna. 

Ting alle de som skriver dritt ikke har den fjerneste id om, og ting hun aldri fr skryt fra folk i kommentarfeltet p. S da blir jeg frstemann til legge igjen en kommentar p Facebook etter dette innlegget. For Anna, jeg har enorm respekt for deg i ditt yrke. Men veldig mye mer respekt for deg som den du er rundt alle oss her hjemme i det gr huset.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar