hits

I OSLO ALENE

I gr fortalte jeg dere at jeg hadde lyst til sende Jan og barna hjem til Sgne igjen. Og tanken har vrt her gjennom hele uken. N sitter jeg tenker hvordan livet i Oslo ville blitt alene. Hadde jeg klart vre her uten dem? Hadde de hatt det bedre uten meg? Svaret er nei. Hvem skulle hatt det godt med at vi spittes? Hvem skulle hatt det godt med ikke se hverandre hver eneste dag. Jeg er mye borte, og mer vil det bli, men jeg ser dem likevel hver dag, og de vet at de har muligheten til se meg, snakke med meg, og leke med meg hver dag.

Jeg s veldig mange poengterte at jeg er heldig som i det hele tatt fr tilbringe s mye tid sammen med familien min, og at om jeg for en gang skyld skal tenke litt p meg selv, s gr det veldig fint tilbringe litt tid fra hverandre mens vi er i Oslo. Jeg er heldig som har den jobben jeg har, og jeg er heldig og takknemlig for de mulighetene den gir meg. Til hverdags gir det meg mulighet til ta barna ut av barnehage nr som helst, vi kan reise p ferier nr som helst og jeg kan generelt tilbringe s mye tid med barna jeg bare nsker.

Akkurat det har jeg lugget vken og tenkt en del p i natt. For jeg og vet jo veldig godt at ting kunne vrt veldig annerledes, kanskje Jan mtte ha jobbet 8-16 hver dag, og jeg 16-23. Jeg vet det er en realitet for mange, uten at jeg tenker at noen av de ndvendigvis er drlige foreldre, eller at barna tar skade av det. Som ogs noen av dere skrev, dette er jo bare snakk om en promille av livet. Jeg flger i alle fall mageflelsen denne gang, og kanskje vokser vi p vre litt fra hverandre alle sammen. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar