I OSLO ALENE

11.08.2017 - 11:00 Ingen kommentarer

I går fortalte jeg dere at jeg hadde lyst til å sende Jan og barna hjem til Søgne igjen. Og tanken har vært her gjennom hele uken. Nå sitter jeg å tenker hvordan livet i Oslo ville blitt alene. Hadde jeg klart å være her uten dem? Hadde de hatt det bedre uten meg? Svaret er nei. Hvem skulle hatt det godt med at vi spittes? Hvem skulle hatt det godt med å ikke se hverandre hver eneste dag. Jeg er mye borte, og mer vil det bli, men jeg ser dem likevel hver dag, og de vet at de har muligheten til å se meg, snakke med meg, og leke med meg hver dag.

Jeg så veldig mange poengterte at jeg er heldig som i det hele tatt får tilbringe så mye tid sammen med familien min, og at om jeg for en gang skyld skal tenke litt på meg selv, så går det veldig fint å tilbringe litt tid fra hverandre mens vi er i Oslo. Jeg er heldig som har den jobben jeg har, og jeg er heldig og takknemlig for de mulighetene den gir meg. Til hverdags gir det meg mulighet til å ta barna ut av barnehage når som helst, vi kan reise på ferier når som helst og jeg kan generelt tilbringe så mye tid med barna jeg bare ønsker.

Akkurat det har jeg lugget våken og tenkt en del på i natt. For jeg og vet jo veldig godt at ting kunne vært veldig annerledes, kanskje Jan måtte ha jobbet 8-16 hver dag, og jeg 16-23. Jeg vet det er en realitet for mange, uten at jeg tenker at noen av de nødvendigvis er dårlige foreldre, eller at barna tar skade av det. Som også noen av dere skrev, dette er jo bare snakk om en promille av livet. Jeg følger i alle fall magefølelsen denne gang, og kanskje vokser vi på å være litt fra hverandre alle sammen. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits