hits

JEG VIL SENDE JAN OG BARNA HJEM

Det har ikke vrt bare bare, ta med meg hele familien min inn til Oslo, p grunn av jobb. Og jeg m si at negative kommentarer om tema ikke akkurat hjelper situasjonen noe heller. Jeg har gjennom hele livet mitt alltid satt barna mine foran meg selv. Det er det man skal gjre for barna sine. De kommer frst, alltid. Denne gangen gjr de ogs det. Selv om jeg har valgt flge en av mine drmmer, s str ikke det i veien for at barna har det bra samtidig, eller? 

Jeg tenkte helt siden vi bestemte oss for bli med p dette eventyret, at det ville g bra, og alt kom til bli fint s lenge vi var sammen. N begynner jeg fle veldig p skyldflelsen i ta de med. Jeg vet jo, og det str jeg for: At barna har det best sammen med sin mamma. Likevel s fler jeg at dette er alt for uvant og nytt for oss. Jeg er utslitt og klarer ikke vre der for barna gjennom hele dagen jeg er hjemme, samtidig som jeg gir 100% p trening. 

Jeg har lyst sende dem hjem, men vil det gjre noe bedre? Jeg tviler, og jeg er usikker. Og det er veldig ulikt meg. Jeg er som regel alltid helt fast bestemt p et alternativ er bedre enn det andre. Jeg hper og tror at dette kun er noe jeg tenker n de frste dagene jeg er borte fra dem. Vi fr se hva som skjer videre. Jeg fr vondt av tenke p ikke kunne se dem hver eneste dag, det er ikke snn jeg er. Samtidig har de nok ogs godt av oppleve noen ting uten at jeg er tett oppi ogs, spesielt Michelle som jeg knapt har vrt borte fra de siste 6 rene. Det eneste jeg er sikker p akkurat n, er at jeg er veldig usikker.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar