JEG VIL SENDE JAN OG BARNA HJEM

10.08.2017 - 18:00 Ingen kommentarer

Det har ikke vært bare bare, å ta med meg hele familien min inn til Oslo, på grunn av jobb. Og jeg må si at negative kommentarer om tema ikke akkurat hjelper situasjonen noe heller. Jeg har gjennom hele livet mitt alltid satt barna mine foran meg selv. Det er det man skal gjøre for barna sine. De kommer først, alltid. Denne gangen gjør de også det. Selv om jeg har valgt å følge en av mine drømmer, så står ikke det i veien for at barna har det bra samtidig, eller? 

Jeg tenkte helt siden vi bestemte oss for å bli med på dette eventyret, at det ville gå bra, og alt kom til å bli fint så lenge vi var sammen. Nå begynner jeg å føle veldig på skyldfølelsen i å ta de med. Jeg vet jo, og det står jeg for: At barna har det best sammen med sin mamma. Likevel så føler jeg at dette er alt for uvant og nytt for oss. Jeg er utslitt og klarer ikke å være der for barna gjennom hele dagen jeg er hjemme, samtidig som jeg gir 100% på trening. 

Jeg har lyst å sende dem hjem, men vil det gjøre noe bedre? Jeg tviler, og jeg er usikker. Og det er veldig ulikt meg. Jeg er som regel alltid helt fast bestemt på et alternativ er bedre enn det andre. Jeg håper og tror at dette kun er noe jeg tenker nå de første dagene jeg er borte fra dem. Vi får se hva som skjer videre. Jeg får vondt av å tenke på å ikke kunne se dem hver eneste dag, det er ikke sånn jeg er. Samtidig har de nok også godt av å oppleve noen ting uten at jeg er tett oppi også, spesielt Michelle som jeg knapt har vært borte fra de siste 6 årene. Det eneste jeg er sikker på akkurat nå, er at jeg er veldig usikker.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits