J*VLA IDIOT

13.07.2017 - 12:00 Ingen kommentarer

For et par uker siden da vi slapp nyheten om at vi skal flytte på oss haglet det inn med kommentarer. De aller fleste kommentarene var spørsmål knyttet til flyttingen, og selv om det ikke nødvendigvis var spørsmål jeg ville svare på, så er det i det minste lov til å stille spørsmål. Problemet oppstår som regel når man trekker konklusjoner, og på det tidspunktet var det eneste som var røpt at vi skulle flytte. Ikke hadde jeg fortalt hvor vi skulle flytte, eller hvor lenge. Det var med andre ord store muligheter for å lage sine egne tanker om det, og det er jo kanskje noe av det som kan være spennende med en blogg. Det er nemlig også lov til å lage sine egne tanker og historier, og basert på det tenke høyt inni deg hva du mener om det.

Fortsatt er det en del ting jeg ikke kan røpe enda med tanke på flyttingen, men Jan og våre nærmeste har visst alt om hva som skjer de neste ukene. Det var nok også litt av grunnen til at det gikk litt varmt for han i kommentarfeltet den dagen, der han blant annet kalte noen for idiot i kommentarfeltet. Normalt sett sletter jeg kommentarer som er usaklige, laget for oppmerksomhet, eller omhandler vårt privatliv. Men før jeg rakk det, svarte Jan på en kommentar han ikke tålte. 

"Så bra for barna å bli flytta sånn rundt på hele tiden #stabilitet" Lød kommentaren under innlegget på Instagram."Du har jo ikke den minste peiling på hva du snakker om? Kanskje flytter vi bare til nabohuset? Vet du om vi skal selge dette huset? Skal barna bytte barnehage? Skal vi flytte for alltid? Fortell meg! #idiot" Lød svaret fra Jan.

For det første er det ikke greit at han kaller noen for idiot i kommentarfeltet mitt, tro meg, det er det ikke. Men jeg setter pris på at han forsvarer meg når noen går for langt i sine egne tanker. Han vet tross alt svarene som han selv spør om, og det er gjerne svar man bør ha før man konkluderer med #stabilitet i enden av en kommentar. Også vet jeg at grensen hans går når noen trekker konklusjoner på vegne av våre egne barn. Dere må gjerne ha masse tanker om både meg og Jan, men barna kjenner dere ikke. Det er det bare noen ytterst få som gjør, og det er de som danner den trygge sirkelen i våre barns hverdag.

Noe av det viktigste for meg det siste året har vært at folk på en ny plass skal få bli kjent med oss gjennom de vi er, ikke gjennom bloggen. På den er det nemlig lett å la seg rive med, la seg provosere, eller trekke konklusjoner. Uten at det nødvendigvis beskriver vår hverdag eller våre personligheter i stor grad. Det er vell derfor jeg også forstår frustrasjonen til Jan, for han vet hvorfor vi tar de valgene vi gjør. Han vet hvor mye arbeid som legges ned hver dag, og han vet hvor mye som kreves spesielt den neste tiden. Jeg har tatt mange vanskelige valg i livet, men til syvende og sist flytter vi faktisk kun fordi det er det beste for barna. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits