hits

JEG VIL SLUTTE BLOGGE

Den siste tiden har jeg ikke vrt noe flink. Jeg har mistet motivasjon, og mestringsflelse. Jeg har rett og slett mistet gnisten litt.. Jeg pleide alltid vre p tiden, om ikke lenge fr, og jeg pleide levere, og vre stolt over det jeg leverte. Jeg ble alltid like glad for tilbakemeldingene jeg fikk, og levde p en sky av oppmerksomhet. Det var en boble som holdt humret og motivasjonen min gende. N er den borte. Jeg sa til meg selv nr jeg startet blogge, at nr jeg mister motivasjonen og gleden av blogge, da mtte det ta slutt. 

Jeg har hatt lyst til slutte blogge flere ganger i r, og det er ikke en tanke jeg har hatt mange ganger. Jeg har derfor tenkt at jeg m respektere tankene mine, og tatt bde dager og lengre pauser borte fra bloggen nr jeg har trengt det. Det har hjulpet meg mye, og sakte men sikkert s kommer gleden i dele tilbake. Det er ikke alltid det passer seg dele alt og brette ut alle sider av livet til en s stor folkemengde som flger bloggen min og det jeg skriver. Jeg har hatt et tft r, og jeg sliter enda med takle den store br overgangen i mitt liv. 

Jeg prver ikke la jobb og privat bli det samme, for det er enkelte ting jeg nsker ha privat. Likevel er det s mye som er offentlig p bloggen og i min jobb, at det er vanskelig skille dem. Det er derfor det blir s tydelig nr jeg ikke har det bra, at blogginnleggene mine ogs brer preg av det. Det hadde vrt noe helt annet jobbe i en butikk eller barnehage, for da mter man andre mennesker, og fr en jobb som skiller seg veldig ut fra det livet man har hjemme. Min jobb er mitt hjem, meg selv og mine tanker. 

Det er en boble av mine tanker som jeg ikke bare kan legge igjen nr jeg kommer hjem til middag. vre s pen daglig, krever utrolig mye psykisk. Jeg har alltid sett p meg selv som ustabil psykisk, men nr jeg tenker meg om, s tror jeg det er svrt f som ville kommet gjennom en hverdag med mine innlegg i mine sko, uten kjenne det p kroppen i lpet av en lang periode. Jeg klarer se at man faktisk m vre utrolig sterk psykisk for kunne takle det, overhode! 

Jeg vil ikke snakke meg selv ned, for nske slutte vre s pen. Fra tid til en annen s er det vanskelig. Det som motiverer meg da er deres tilbakemeldinger. En liten kommentar eller bare noe s dumt som et Liker klikk, er med p gi meg en motivasjon i det jeg gjr. Bloggen min burde ikke ha styrt min psyke og mitt humr s mye som den gjr. Likevel s er bloggen blitt en s stor del av meg at jeg ikke kan gi slipp. Den pakken med skrivingen, minnene, leserne og tilbakemeldingene er med pvirke hvem jeg er! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar