hits

NOK ER NOK!

Frst og fremst m jeg si at jeg er veldig glad for sttten etter innlegget mitt om alkohol. Det er fint se hvor mange som deler mitt syn p alkohol og barn, bde blant media, blogglesere og flere rundt meg. Det gir meg en god flelse av at de aller fleste barn og unge slipper leve tett p mennesker med alkohol- eller rusproblemer. Samtidig er det nok mange som satt med en klump i magen, i visshet om at de selv eller noen de er glad i drikker p en mte som fr konsekvenser for andre. Jeg hper i alle fall at noen kanskje har ftt noe tenke p, kanskje et nske om ske behandling, eller prve ordne opp i problemene selv. Kanskje har jeg ftt noen prrende til innse at det de blir utsatt for ikke er riktig, og gitt de mot til ta et oppgjr med noens drikkeproblemer.

Jeg ser mange skriver om at alkoholiserte mennesker i stor grad sliter med selv se at de har et problem, og etter grsdagens innlegg forstod jeg ogs litt mer av dette. Jeg var veldig tydelig p at jeg ikke nsket offentliggjre noen eller skade noen med innlegget. Det er enkelt og greit et innlegg som beskriver problemer som jeg dessverre har opplevd p kroppen. Et problem som jeg er veldig bevisst p at jeg aldri skal overfre til mine barn, og som jeg igjen har et nske om dele til dere. Frst og fremst for min egen del, da jeg trenger bearbeide ting jeg selv har mttet fortrenge. Ting som jeg igjen trenger hre at ikke er greit. 

Men i gr fikk jeg tekstmeldinger om at "nok er nok", og at jeg etter grsdagens innlegg hadde "brent nok broer". Jeg fikk beskjed om at "Folk snakker om dere. Mye. Men det er ikke mye positivt de har si" og ikke minst "Hvem har du komme hjem til nr du har brent alle broer?" 

Jeg har opplevd mye dritt i livet mitt. Mye dritt som jeg aldri har kunnet ta opp, dritt som jeg i alle r bare har mtte fortrengt. For ja, hvem hadde jeg komme hjem til om jeg brant alle broer? Heldigvis har jeg en familie komme hjem til den dag i dag, og den familien bor jeg sammen med. Ingen kan verken true, eller tvinge meg til stillhet nr urett blir begtt. Det har egentlig blitt snn. At hver gang jeg snakker om urett, hver gang jeg tar opp hendelser eller episoder som jeg ikke skulle blitt utsatt for, s skyldes det p meg. Det trues, og jeg er den som brenner broer. Men hvem er det egentlig som skal unnskylde seg? Den eller de som utsetter et eller flere barn for alkoholproblemer, eller barna som forteller om vonde opplevelser?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar