hits

ALKOHOLIKER ELLER EI, HAN DRIKKER FOR MYE!

10.04.2017 - 20:20 Ingen kommentarer

Jeg har vært veldig tydelig med mine nærmeste de siste to årene om at alkohol og drikking, ikke er noe for meg. Jeg har vært ærlig på at jeg ikke trives med et glass vin, eller champagne og vil heller stå over. Jeg har også vært tydelig på at jeg kun drikker om det er i en spesiell anledning, og om barna ikke er tilstedet. For meg, så kan jeg kose meg minst like mye en barnefri kveld, uten noe i glasset enn et lite glass, selv om det ikke er snakk om noe annet enn å sitte hjemme på sofaen mens man kun har dette glasset. For min del så handler dette om smaken, mer enn alkoholen. 

Jeg drikker vanligvis ikke ting jeg ikke liker, og da gjelder dette ting med alkohol også. Selv på nyttårsaften, etter at barna var i seng tok jeg ikke en eneste slurk, fordi dette ikke gleder meg på noen som helst måte. Jan kan fint ta seg det halve glasset, men jeg, personlig ønsker å sto over. Det har vært lettere enn jeg først trodde å stå i mot det å måtte drikke alkohol til en hver anledning. Jeg har plutselig ingen problemer med å gå på fest uten å drikke alkohol, noe som er veldig overraskende, om man ser på hvordan jeg var i de tidlige ungdomsårene. 

Etter at jeg ble mamma har jeg forstått mye av hva som er rett og galt. Jeg har flere eksempler der jeg som mindre uten barn selv, ikke ville sett de samme problemene i situasjoner, der jeg nå tenker er helt uakseptabelt. Jeg har lært veldig mye av mine egne erfaringer, og ting som jeg ikke ønsker å videreføre til mine egne barn. Alkohol er en av disse tingene. Jeg skal ikke innrømme noe om hvor nært dette var relatert til meg, for det har jeg jo dritt meg ut på før, men man kan si jeg møtte denne personen beruset, lenge før jeg burde.

Igjen så er dette noen jeg ikke har sett som et problem før mine barn begynte å vokse til. Mye av grunnen til dette kommer også selvsagt av at jeg selv også har blitt eldre, og forstår samfunnet på en helt annen måte enn jeg gjorde for syv år siden. Jeg personlig, syns ikke det er noe greit å drikke rundt barn. Enten det er dine egne, eller andres barn. Man har et ansvar som voksen og holde sin egen alkohol og beruset tilstand borte fra alle barn. Dette mener jeg om både hverdagen, høytider og ferier. 

Jeg har de fem siste årene observert et drikke-problem. Et drikke-problem hos en person som jeg ikke bryr meg om, men som jeg ser ødelegger flere av de rundt sine hverdager, personer jeg bryr meg om. Hvordan kan man si fra om noe sånn? De nærmeste vil aldri kunne innrømme til seg selv at alkoholen er et problem, og at mannen er en alkoholiker. Jeg mener og har de siste årene sett at denne mannen drikker hver eneste dag. Alkoholiker eller ei, han drikker for mye. Setter man alkoholen fremfor ting og personer som betyr noe, så er det et alkoholproblem. 

Jeg er dritt lei av å stå på siden og jatte med, når jeg ærlig kan si at jeg står for mine meninger om alkoholen. Alkohol skal aldri bli prioritert ovenfor noe eller noen. Spesielt ikke la drikkingen påvirke de som er rundt, og det kan jeg si rett ut, at det gjør det. Akkurat nå. Jeg lar ikke mine barn møte deg lengre. Ikke etter at jeg oppdaget dette problemet selv, men jeg håper så inderlig at de andre rundt deg, snart kan sette foten ned de også og ikke akseptere det å bli nedprioritert for ditt alkoholproblem. For meg er dette helt uakseptabelt. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar