JEG HAR ALDRI LØYET SÅ MYE FOR NOEN, SOM JEG HAR FOR JAN!

26.03.2017 - 11:00 Ingen kommentarer

Det har føltes veldig vanskelig og rart å måtte lyve til Jan i så mange måneder. Jeg vil tro at det sies at man aldri skal måtte lyve, og det er jeg for såvidt veldig enig i. Jeg er vel den type menneske som heller vil fortelle sannheten, selv om jeg har gjort noe dumt, for å slippe å lyve. Sannheten er som regel best uansett hvordan man vrir og vender på en situasjon. Likevel følte jeg at jeg måtte lyve disse månedene. Jeg måtte lyve for å gi Jan en overraskelse han virkelig fortjente, en dag som kun skulle handle om han. 

Jeg har sagt mye, og hindret ham i og se hvem jeg fikk meldinger og mail fra. Jeg har brukt så mye tid jeg bare kan borte fra Jan, for å kunne få tid til å planlegge den store dagen hans. Jeg har hatt dårlig samvittighet, likevel så viste jeg at jeg ville bli tilgitt. Det føles utrolig dumt å stå å lyve Jan i ansiktet, snakke usant, og gjort det på en måte som har vært så bra at Jan ikke ante noen ting. Jeg klarte å holde masken, helt til jeg følte at Jan trodde jeg skulle ha manne-besøk her på torsdagskveld.

Jeg hadde sagt at Jan kunne få litt alenetid etter at barna var i seng, og derfor skulle han ut av huset etter at barna var i seng på torsdag. Jeg sa at han kunne dra i 19.30 tiden, for da var alle i seng. Ti minutter på halv, begynte jeg å bli rimelig stresset, og fikk litt hastverk med å få han ut dørene før min venninne kom innom for å hente noe til den store kvelden. Jan skjønte at det var noen som skulle komme, selv om jeg sto og sa at det ikke var det. Jeg fikk til slutt så dårlig samvittighet at jeg sa «Jo, okey, det er noen som kommer» og sa at jeg skulle sende han en snapp med bilde av oss når hun kom, mest for min egen del.

Han skjønte ingenting om hvorfor jeg var så rar på at hun skulle komme innom, men tenkte ikke noe mer over dette. Så var det heldigvis ikke så lenge til jeg kunne fortelle ham hvorfor, og hva som egentlig ble gjort torsdagskveld mens han måtte ut av huset. Det var også en litt på kanten episode som ble lagt opp for å få barnevakt før overraskelsen. Der måtte jeg og mammaen til Jan legge en skikkelig plan, for å få henne til å passe Lucas, før Jan viste noe. For de to eldste var jo enkelt, med tanke på at de bare skulle bli hentet i barnehagen av henne.

Jeg fikk derfor Bestemor til å sende Jan en helt vanlig melding om at hun hadde fri på fredag, og om hun kunne få låne med seg Lucas på en trilletur. Jan viste selvsagt meldingen til meg med en gang, og spurte meg hva planene for dagen var. Jeg sa at det er helt topp om hun kan ha Lucas en liten runde, for vi skal jo filme. Jeg sa også at han måtte fortelle henne om filmingen, selv om jeg visste godt at hun viste om det. Tanken min bak det, var sånn at hun ikke plutselig skulle røpe noe om at hun visste vi filmet, for det hadde vi jo ikke fortalt henne, trodde han. 

Det har vært mye frem og tilbake, og jeg har vært alt for flink til å skjule ting for Jan. Jeg må også si at jeg er meget imponert over alle tankene og ideene mine som har kommet underveis. Jeg har funnet ut at jeg elsker å planlegge og overraske, så Jan vet aldri når dette kan skjer igjen. Det er første gang jeg overrasker noen på denne måten, og når dagen er over, og vi har opplevd den store kvelden som jeg har holdt hemmelig så lenge, så føles det så utrolig verdt alle ting jeg har måtte lyve om. Det har jeg forstått på Jan at han var helt enig i! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits