hits

JEG LEGGER MEDIA P HYLLA.

Den siste tiden har jeg ftt en del hat rundt i kommentarfeltene til forskjellige aviser. Jeg har ftt hre hvor grinete jeg er, og hvor lite jeg tler. Jeg har lest mye om hvor hrsr jeg er, og hvor lite alvorlig jeg m ha opplevd for reagere og opptre som jeg gjr. Det er helt i orden, for det er vanskelig vite noe om meg eller mitt liv, nr man ikke leser mine egne blogginnlegg. Aviser, media og andre bloggere er bare ute etter lage drama. De legger p og trekker fra p samme mte som jeg selv gjr. Det er snn vi driver meg, alle. 

Men nr ting blir fremstilt feil, og lagt opp p en annen mte enn jeg selv har fortalt, s blir jeg skuffet. Skuffet over hvordan avisene kaster meg rundt som et objekt for tjene penger p mine hendelser og historier. Jeg legger media p hylla for n. Jeg er lei av lese faktafeil om meg selv. Folk som blir provosert over noe de egentlig ikke har lest hva var. Dette er livet mitt, og hvis jeg skal klare leve med det, m jeg ta ett valg. Jeg har tatt det valget n.

Jeg trekker meg unna alt som kalles intervjuer, og lar bare meg selv snakke for mine historier. Jeg skriver, og deler med dere. Avisene/TV glemmer at jeg har flelser. Jeg bestemte meg for dette det sekundet en reporter kom bort til meg nr jeg hadde det kjempe koselig ute sammen med Jan. Han spurte Kan vi ikke lage en sak p det innlegget du skrev om selvmordsforsket du gjorde nr du var 12 Akkurat som om det var noe s lite som drikke et glass med vann. Det var en forferdelig tragisk hendelse, og som jeg hadde vanskelig for dele. 

Jeg skrev likevel innlegget for vise at det er viktig snakke om selvmordstanker, og hvor vanlig det dessverre er blitt. Man m snakke om det, og s bearbeide det, og komme seg videre i livet. Jeg har ikke gjort noe annet enn tie hele livet, s n har jeg en plikt til snakke og dele. Jeg m ta det ansvaret nr jeg har ftt mulighet til n ut til s mange. Det er et tema som er alt for tabu-lagt, og det M frem i lyset. Det m frem snn at alle som sliter, ikke skal fle at en str i en situasjon som det alene. 

Vi er ikke gal, vi har det bare vanskelig fra tid til en annen. Poenget mitt er, at jeg nsker snakke om det, og jeg nsker dele. Jeg vil derimot ikke at aviser og tv skal bruke meg som et objekt, for jeg har faktisk en god del flelser i meg jeg ogs. Jeg kan rlig innrmme at jeg er hrsr p enkelte ting, men jeg er p ingen mte svak, og det siste jeg gjr er tle lite. Jeg har opplevd mye, og er redd for falle tilbake igjen der. Det er derfor jeg er s opptatt av dele, for det er en terapi for meg, og forhpentligvis s kan noen i samme situasjon kjenne seg igjen, og se en fin slutt. 

Jeg trekker meg derfor bort fra alle intervjuer den neste tiden, for det er ikke verdt det. Jeg skriver, og kommer ikke til slutte med det. Men jeg skriver til kun de som kan forst smerten, og respektere det som er skjedd p en oppegende mte. Ikke tro p noe som blir skrevet om meg, uten at jeg selv har skrevet det p bloggen. Hvis du ikke liker det som blir tatt opp, nei s ikke les. Ditt valg, p samme mte som det er mitt valg dele. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar