hits

Om jeg tok selvmord som 14-ring, hadde verden blitt et bedre sted...

Om en mneds tid er det allerede 5 r siden bloggen min havnet p topp 5 p topplisten i Norge. Det er 5 r siden eventyret mitt startet, og hele 5 r siden at jeg klarte bevise for meg selv at jeg klarer de mlene jeg setter meg. Det har vrt mye motgang gjennom disse rene, og jeg har forandret meg dramatisk bde som blogger, men ikke minst som menneske. Jeg har selvsagt blitt mye strre, men det handler om s utrolig mye mer enn bare det. Jeg var 15 r, nr blogg-drmmen min startet, det var der tryggheten p mammarollen falt inn. Det var da jeg begynte leve igjen.

Jeg har hele tiden fortalt om hvordan Michelle forandret livet mitt. Hvordan alt i mammarollen har ftt meg til bli et bedre menneske, og behandle bde meg selv og alle rundt meg bedre. Jeg vet at det f Michelle forandret mye. Det er rart si det, men vi to har jo faktisk vokst opp sammen, vi kunne vrt sstre. Hun har vrt med forme meg, p samme mte som jeg har formet henne. Vi er et lag, vi er venninner, vi er alt for hverandre, og det beste av alt, vi har kun 15 r mellom hverandre, og har et helt liv foran oss, sammen. 

Jeg kan likevel ikke si at det bli mamma forandret meg til bli den jeg er i dag. For starte bloggen min, er noe av det lureste jeg noen sinne har gjort. Jeg tok et valg om dele. Jeg tok et valg om utlevere alt, uten skjule detaljer fra sannheten. Jeg bestemte meg for at hvis jeg skal skrive en blogg, og f dette til, s m jeg kunne vre meg selv. Jeg m kunne dele om ting som fles ubehagelig og vanskelig. Jeg m kunne dele ting som andre gjerne heller ville holdt til seg selv. Dette er mitt liv, og alt skal komme frem.

Det tok ikke lang tid fr jeg bestemte meg for begynne skrive om hvor vanskelig det var for meg bli gravid som 14-ring. Hvordan alle mente jeg mtte ta abort, fordi jeg aldri i livet kunne ta vare p et barn. Dette barnet ville ha det s mye bedre om det slapp leve et liv sammen med meg, mente alt fra lrere, leger, familie, venner, bekjente og ukjente. Alle hadde tatt dette valget for meg, men jeg var ikke enig. Dette var min utvei i livet til bevise det motsatte. Dette var min mulighet til starte p nytt. Dette var livet jeg nsket meg.

Jeg ville vre viktig for noen. Jeg ville vre elsket. Jeg ville vre den forelderen som aldri skulle svikte dette lille barnet. Vi skulle bli vr egen familie. Ingenting annet betydde noe, dette barnet var mitt. Det var mitt valg ta. Og til slutt s klarte jeg st gjennom det store presset alene, selv hvor redd og usikker jeg var selv. Det kom ikke uten problemer, derimot. Jeg fikk depresjon i svangerskapet, og s ingen ende i tunellen. Jeg begynte tenke at alle hadde rett. Jeg er jo ingenting, hvordan skal jeg ta meg av et lite barn? 

Jeg nsket ta mitt eget liv flere ganger, men det var kun en kveld jeg var innstilt p gjennomfre det. Jeg orket ikke mer, jeg trodde jeg ikke hadde mer gi. Jeg kom meg sakte men sikkert tilbake til tankene p at det beholde det lille barnet i magen var det rette. Etter at Michelle ble fdt, s var det kjrlighet fra frste yeblikk. Hun er en engel. Hun er mitt alt. Hun ga meg en grunn til leve. Hun ga meg sjansen til starte p nytt, og legge fortiden bak meg. Hun gjorde meg voksen p rekordtid. 

Jeg har gjerne ikke vokst s mye i hyden etter den gang. Jeg har heller ikke blitt noe srlig flinkere i matte. Jeg har heller ikke lrt noe nytt om vitenskap etter det. Det jeg derimot har lrt de siste fem rene etter at jeg ble mamma, og startet bloggen, er det tro p meg selv. Jeg tror ikke lengre p at jeg ikke er noe flink mamma, fordi jeg har lrt med tiden at barna mine ikke kunne hatt det bedre. Jeg tror ikke lengre p ting skjer tilfeldig, fordi man m jobbe hardt for oppn det man vil i livet. 

Jeg tror ikke lengre p at om jeg hadde tatt selvmord gravid som 14-ring, at verden hadde blitt et bedre sted. Jeg tror ikke noe p det, fordi jeg har lrt meg selv at jeg er viktig. Jeg har vokst, og funnet troen p at jeg gjr en positiv forandring for mange. Jeg har lrt at jeg ikke alltid er skurken, selv om skurken selv prver motbevise meg. Jeg har lrt at jeg ikke er syk i hodet, fordi jeg nsker beskytte barna mine. Det er et morsinstinkt, som alle oppegende foreldre har over barna sine, selv meg! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar