hits

DEPRIMERT AV BLOGGINGEN

Da prver jeg starte p ann igjen, etter nok en tur bort uten pc. Jeg kjenner det er godt slippe unna i ny og ne, men plutselig har det blitt litt for lett for meg skyve bloggen unna om ting er vanskelig, i stedet for bruke den til noe positivt som jeg alltid gjorde fr. Jeg syns det alltid var mye lettere skrive om ting var vanskelig fr, fordi n er det hele tiden noen som mener jeg skriver om for personlige ting, mens andre mener jeg kun deler for f oppmerksomhet og klikk inn p bloggen. 

Ja, jeg nsker at innleggene mine skal leses, men nr jeg deler ting som faktisk er vanskelig i livet mitt handler det mest om n ut til de som faktisk opplever litt av de samme tingene jeg gjr. Jeg prver n ut til de som faktisk kan kjenne seg igjen, og sttte seg opp mot meg som penhjertig sitter deler mine tanker i nettopp den situasjonen jeg sitter i. Jeg fler ogs det plutselig er blitt vanskelig dele, fordi det er vanskelig forst hva som egentlig er problemet, nr man ikke leser alle innleggene, men kun ett par. 

Jeg har det ikke vanskelig fordi jeg ikke vandt en bloggpris p prisutdelingen i gr, selv om det selvsagt er kjip, s er det ingenting i forhold til alt annet som skjer i verden. Jeg er heller ikke blitt deprimert av noen dumme negative kommentarer, for det er blitt en del av hverdagen min. Det som derimot stadig graver meg dypere og dypere, som jeg fremdeles ikke har funnet en ende p, er det problemet som ligger over meg i forhold til min barndom, situasjon med familien n, og ikke minst alle mtene som jeg m gjennom med advokat og andre p grunn av dette. 

Jeg er delagt, og klarer ikke f meg ut av dette fr det er helt over. Jeg vet ikke en gang nr det skal ta slutt, og det er veldig frustrerende. Det gr ut over hvem jeg er, og hva jeg str for. Jeg fler meg dum og teit som ikke kan skrive noe om dette for i alle fall la dere f vite hva som egentlig skjer i livet mitt n, men sannheten er at jeg ikke har lov. Ikke n, ikke fr det er over. Jeg nsker dele, s den dagen vil komme, i mellomtiden hper jeg dere klarer lese litt mellom linjene, og forst at det er dette som plager meg, ingenting annet. 

Blir jeg deprimert av bloggingen? Nei, det blir jeg ikke.Jeg blir heller ikke deprimert av kommentarer, eller alt som bloggen flger med. Min plan har aldri vrt kommer her jeg er n, mens jeg er s offentlig. Det har likevel kommet opp n, og jeg m leve med det. Det er derfor det er viktig for meg sette av tid til pause nr jeg trenger det, samtidig som jeg m dele at ting er vanskelig nr jeg fler at det hjelper meg gjennom ting. Jeg hper kun p en liten forstelse, ikke noe annet. Man har alle vrt gjennom en tffere tid i livet, n er det min tffe tid som str p... 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar