hits

DETTE HOLDER MEG OPPE NÅR TING ER VANSKELIG

29.12.2016 - 12:00 Ingen kommentarer

Det er ingen hemmelighet at jeg flere ganger gjennom mitt unge liv har hatt det svært vanskelig. Jeg får stadig spørsmål fra andre som skrive til meg, som forteller om sine egne problemer, og lurer på hvordan jeg klarer å stå i det over så lang tid. Og ikke minst hva som gir meg livsglede når ting er som verst. Jeg syns egentlig det er et veldig vanskelig spørsmål, nettopp fordi jeg også har vært i en periode der jeg ikke fant mye glede i livet, og flere positive ting med å ikke være her...

Det er vanskelig å være så personlig med dere. Det er vanskelig å innrømme at ting ikke er perfekt i livet mitt, og at jeg har det vanskelig. Jeg kan derfor ikke bli sint eller lei meg når jeg ser at det blir spørsmål om hva som skjer. Jeg velger å dele alt jeg kan og vil dele. Men så stopper linjen min en plass på hva jeg enten har muligheten til å skrive offentlig, eller hva jeg selv føler meg komfortabel med. Men jeg ønsker å svare på hva som motiverer meg selv gjennom vanskelige tider, og hvordan jeg klarer å ikke la det ødelegge meg.

Svaret er enkelt. Jeg er mamma, og det krever at jeg må ta meg sammen. Jeg må være tilstedet for dem, og glemme mine vonde tanker for et par timer om dagen, før jeg på kveldene har lov til å bryte sammen. Jeg har lov til å være lei meg, og jeg har lov til å vise at jeg trenger trøst og støtte. Det betyr ikke at jeg er svak av den grunn. Jeg pleier å fortelle meg selv at det er ingenting annet enn et godt tegn at jeg gråter. Det er den dagen det ikke kommer flere tårer at problemene er større enn jeg kan håndtere. 

Jeg har det vanskelig, jeg er såret og lei meg. Jeg har opplevd mangel på forståelse, og mangel på den trøsten jeg skulle ønske jeg fikk. Det er derfor jeg bryter sammen nå. Jeg har det ikke vanskelig med meg selv, jeg er bare skuffet. Jeg har lov til å være skuffet. Jeg har vært deprimert tidligere. Der problemene handlet om meg selv, men dette er annerledes. Jeg er ikke der nå. Jeg har det ikke vanskelig med meg selv. Tvert i mot, så har jeg livet mitt mer på stell nå enn noen gang tidligere. Vi har et perfekt familieliv, med glade barn og en fin hverdag sammen. 

Det er først når kveldene kommer ta jeg lar meg seg være lei meg. Jeg vet at så lenge jeg får det ut, så gjør det meg godt. For hver eneste dag, så blir skuffelsen svakere. Jeg kan ikke forstå det som har hendt. Jeg kan bare gå videre, og prøve mitt beste for å ikke holde meg selv tilbake. Jeg må la meg selv gå videre i livet, og leve mitt eget liv, sammen med min egen mann, og mine egne barn. Jeg har heldigvis et liv å leve. Uansett hvor alene jeg står, så har jeg en veldig stor gjeng som alltid vil elske meg for den kjæresten og mammaen jeg er. 

Det er de som gir livet mitt mening. Det er smilene, latteren, klemmene, og kjærligheten her hjemme som gir meg livsglede. Jeg har det vanskelig nå, men samtidig så veldig godt. Når man har det vondt så er det veldig viktig å ta tak i de små fine øyeblikkene. Ta en dag av gangen, og ikke minst finne en person man kan snakke med, og fortelle hvordan man faktisk har det. Jeg har flere jeg snakker med, samtidig som det hjelper meg veldig gjennom tøffe tider, å legge ord på det svart på hvitt i ett blogginnlegg til dere! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar