VERDENES FINESTE STÅR PÅ ET KNE FORAN MEG

28.12.2016 - 11:00 Ingen kommentarer

Jan har snakket om å gå ned på kne lenge før vi ble et par, og jeg kan vel si med trygghet at jeg virkelig tror at han kommer til å fri en vakker dag. Vi snakker titt og ofte om det, men vi venter på det rette tidspunktet i livet vårt, der ingen skal få lov til å ødelegge følelsene, eller stemningen. Jeg har sagt gjennom hele svangerskapet med Lucas at jeg ikke ønsker å være gravid, den dagen i livet mitt der jeg blir fridd til. Jeg ønsker at det skal være en dag det kun handler om Jan og meg som et par, og der kun kjærligheten mellom oss skal være i fokus. 

Jeg drømmer meg stadig bort, og tenker på den dagen min kjære sier de mest spesielle ordene foran meg. Jeg kjenner at det ikke har noen hastverk, gjerne mest fordi jeg vet hvordan jeg selv har det for øyeblikket, og vet at andre ting ville gjort det vanskelig. Et frieri skal aldri være vanskelig følelsesmessig. Det kan som oftes være fult av følelser og tårer, men så lenge det er av glede og kjærligheten, så er det sånn det skal være. Det er helt i orden. Men når man kjenner på vonde ting, i ett så spesielt øyeblikk, så er det bedre å vente til smerten er over. 

Vente til det kan bli det spesielle øyeblikket vi begge to har ønsker om. Jeg elsker Jan med hele mitt hjerte, og jeg vet at han elsker meg tilbake. Det er en kjærlighet ingen kan eller klarer å ta i fra oss. Det går ikke ann å komme mellom oss. Selv om det går ann å påvirke humøret og tanker, følelser og tårer, så får dette oss to som et par bare nærmere hverandre. Men den dagen Jan skal ned på kne, skal ingen kunne styre følelsene mine, og gjøre det øyeblikket til noe vondt. 

Nå sitter jeg å ser på bryllupstaler på youtube, og tenker på hvilke ord jeg har lyst til å si til Jan den dagen han blir mannen min. Jeg tenker på alt som han har forandret i livet mitt, og hvor mye jeg selv har vokst på meg selv, etter at han ble en del av oss. Han har lært meg mye, blandt annet å elske meg selv for den personen jeg er. Og han har lært meg at den mammaen jeg er for mine barn er ingenting annet enn en veldig god og trygg mamma. 

Jeg kan ha det vondt nå, og jeg vet at det vil være vondt en stund til. Likevel vet jeg hva som venter meg. Jeg har det bedre nå enn jeg noen gang har hatt på mine 20,5 år. Jeg lever det livet jeg bare kunne drømme om som liten, og jeg har Jan til å takke for det. En dag, når alt er fint, da gleder jeg meg til å se ned på verdens fineste som står på et kne foran meg, smile stort og svare "JA!" 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits