hits

DETTE ER MIN VIRKELIGHET

For frste gang p lenge turte jeg lese gjennom kommentarene etter et personlig innlegg. Et innlegg som fortalte hvordan jeg hadde det akkurat n. Et innlegg som jeg var usikker p tilbakemeldingene p, nettopp fordi det egentlig ikke er godkjent ha det vanskelig. Barn lever i krig og fattigdom, og her sitter jeg og klager over mitt liv, som bde har mat p bordet og tak over hodet i et av verdens tryggeste land. Jeg er heldig, samtidig som det er en helt annen virkelighet vi lever i. Det er lett og kjenne p sorg og frykt, fordi den verden vi lever i ogs kan fre med seg masse vanskelig. 

Jeg sier ikke at det gr ann sammenligne. Jeg sier bare at det ikke gr ann kunne sette seg inn i hvordan disse stakkars barna har det. Jeg vet bare at frykten og redselen bde jeg og mine barn kan sitte med, er den samme flelsen, selv om det er av to helt forskjellige ting. Et barn er bare redd. Et barn er bare trist. Et barn kan ikke vite hvor stor forskjellen er mellom det som skjer i andre land her i Norge. Et barn vet ikke at det gr ann ha det vrre, nr en selv fler seg redd. 

Et barn som lever i Norge kan vre like redd som et barn som lever med krig i gatene. Jeg syns det er s viktig f frem det. Et barn som er redd, er bare et barn som er redd. Det finnes ingen mindre eller strre grad av barn i frykt. Barn skal ikke mtte g rundt leve i en verden som er utrygg, enten i Syria eller i Norge. Det er lov fle seg lei og redd i den virkeligheten og verden vre barn ogs lever i. Det er lov til kjenne seg utrygg og sret, redd og sviktet. 

I vr virkelighet finnes det alkohol, vold, seksuelle overgrep/misbruk. Det finnes s mye mellom en perfekt verden, og en verden i krig, og jeg mener at det ikke skal vre en selvflge tenke at man har ingenting klage over i et s godt land som Norge. Det gjr meg helt skjelven av f det slengt i kommentarfeltet, og har derfor prvd styre meg unna kommentarfeltene gjennom sommeren. Det er greit vi lever i et land med ytringsfrihet , men noen ting hadde vrt best om folk holdt seg for gode til ikke kommentere offentlig p nettet. 

Det finnes barn og ungdommer som nsker ta sitt eget liv, fordi de selv fler at livet er for vondt til leve. Jeg har selv vrt der, og kan ikke st se p at noen skriver at tenk p de som bor i krig, det finnes utrolig mange barn som har det verre enn deg, og som ville hatt ditt liv akkurat n. Det er lov vre redd, ogs i dette landet. Jeg nsker bruke min stemme for det den er verdt, for barna mine sin skyld, for min egen, og ikke minst alle disse barna som sitter og er redde her i landet. vre redd er en flelse som noen ganger kan justerer p hos voksne. Flelsen hos et barn er kun den samme. 

Jeg er s glad for at jeg faktisk gikk gjennom kommentarene etter innlegget mitt i gr, for jeg fikk mye god sttte. En sttte som jeg virkelig lener meg p og trenger gjennom dette. Jeg vil takke for at det faktisk er mulig bruke kommentarfeltene til noe positivt. For meg som et kjent ansikt, men ikke minst som mamma, s syns ikke jeg det er greit undervurdere vre barns frykt eller oppfatninger generelt p flelsene sine. De er like ekte. Og barna vres tanker og flelser er akkurat like viktige! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar