hits

P TIDE MED ET LIVSTENG FRA MEG

Det er vel p tide vise et lite livstegn fra meg igjen. Det er mye som skjer om dagen, og dessverre lite jeg kan skrive om, nr det kommer til saken. Jeg syns det er forferdelig ikke kunne skrive mer om hva som skjer, nettopp fordi det er noe som gr s langt inn p meg. Det tar mye tid og energi, og jeg nsker srt at det bare skal bli ferdig. Mye av grunnen til mitt fravr fra bloggen den siste tiden skyldes akkurat dette. Og jeg hadde hpet at det hele ville vre over n i kveld. 

Jeg har tellet dager frem mot desember, fordi jeg visste at det siste som ville skje i denne saken skulle avsluttes i dag. Vi var derfor i Stavanger i gr og i dag, for mte i disse sakene. P grunn av en liten feil, s ble hele mtet utsatt, og jeg har gtt gjennom mye for s og si ingenting. Det fles veldig vondt, og m innrmme at jeg er skuffet over at det hele ikke er avsluttet enda, som jeg har trodd helt siden tidlig i sommer. Det har vrt et veldig vanskelig dgn for meg, og det gjr det ikke akkurat lettere for meg vite at denne turen fem og tilbake til Stavanger, var bortkastet og tapt tid. 

Jeg prver ikke miste motet, og st i dette. Likevel skal jeg ikke legge skjul p at jeg har det skikkelig vanskelig om dagen. N m jeg prve fokusere p julen, og tiden sammen med mine fine sm i denne tiden, og legge dette litt til sides. Jeg skulle gjort veldig mye for unng denne store pkjenningen i en tid som dette, men det er dessverre ikke s mye jeg kan gjre med det. 

Jeg har heldigvis folk snakke med, og ikke minst stor sttte fra de rundt meg. Jeg skulle bare nske jeg kunne dele mer detaljer om hva som faktisk str p n, for f en forstelse p hva som skjer og har skjedd. Men det kommer en dag der sannheten ser dagslys, den dagen ser jeg frem til, og den dagen motiverer meg til st i dette n. Selv om jeg har flere rundt meg n enn noen gang tidligere, fler jeg meg veldig alene i kampen. Jeg m bare prve se hvor mange som faktisk str sammen med meg i dette, og sttter meg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar