hits

ET NYTT BARN P VEI

Det er ganske utrolig, men allerede er Lucas blitt 1 mned. Jeg fler tiden gr s uendelig fort sammen med denne herlige familien, og selv om det siste ret har vrt proppet med oppturer, nedturer og overraskelser, fler jeg det siste ret nrmest har passert i rekordfart. Av og til fler jeg at dagene bare forsvinner, mrket kommer fortere for hver dag som gr, og plutselig er det jul. Plutselig er jeg 24, plutselig er Michelle blitt skolejente, og hvem vet, plutselig er vi 6 stk i hus.

De siste dagene har jeg merket at det kan vre godt stoppe opp litt. Nrmest sette kvelden p "pause". Tenke litt. Glede seg over fyr i peisen, et hus, en familie, glade og velskapte barn. Hverdagen egentlig. Meg og Anna snakket mye fr om at vi skulle nske vi bare var en "helt vanlig familie", men jeg tror alt handler om sette pris p de mulighetene og erfaringene en har. For til syvende og sist, er vi utrolig heldige som i det hele tatt er en familie, og ikke minst har et hjem.

For meg har de siste to ukene vrt veldig positive. Jeg fler n at jeg er blitt ordentlig kjent med Lucas, og hans vremte. Jeg fler jeg kan bidra i hverdagen hans, p samme mte som jeg bidrar med Michelle og William. Det tar tid bli ordentlig kjent med et barn, og hvert barn, i hver alder, har vidt forskjellige behov. Felles for alle her i hus, er at alle trenger oppmerksomhet, trygghet og masser av kos. Det krever at meg og Anna er hundre prosent tilstedet s fort alle barn er hjemme fra barnehage.

Av og til finner vi p noe alle sammen, mens noen ganger splitter vi oss opp i to grupper. Slik at Michelle og William fr 100% oppmerksomhet fra meg eller Anna. Nytt n er at vi plutselig har en ny baby i hus, rett og slett et nytt barn p vei til vokse opp. De frste ukene var jeg mest komfortabel med at Anna tok Lucas med i den aktiviteten for eksempel hun og Michelle bedrev, mens jeg de siste ukene fler det mer naturlig inkludere Lucas i mine aktiviteter ogs. Overgangen fra vre fire til vre fem har rett og slett gtt veldig mye bedre en hva jeg s for meg.

De aller frste levedagene satt jeg med en flelse av at Lucas p mange mter var en del av Anna, rett og slett fordi mor og barn er veldig avhengige av hverandre den frste tiden, mens jeg n fler at han er en del av vr familie. Og at hver og en av oss n anser han som spesiell p hver vr mte. William synes det er superspennende med en baby i hus, og nevner ordet "baby" i alle fall hvert femte minutt. Michelle har tatt p seg rollen som ansvarsfull storesster, og er veldig opptatt av at alle i familien har det bra. Anna er matmor og viktigste kosepartner, mens jeg er bleieskifteren, og den nyskjerrige som googler alt mulig om spedbarn.

Dette er i alle fall noen av de tankene jeg sitter med etter den frste mneden med Lucas i hus, og jeg fler overgangen fra fire til fem har gtt over all forventning. Og jeg er ikke skremt av tanken p flere barn etterhvert, selv om jeg har sagt at vi n skal drye forkelsen en god stund. Men hvem vet, kanskje har vi flere fr vi vet ordet av det...

- Jan 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar