hits

EN LANG FINGER TIL BABYCALL`EN!

N er leggingen akkurat gjennomfrt her hjemme. Eller, i alle fall del 1 av leggingen. Med tre barn gr nemlig mesteparten av natten for f alle sm til sove, noen dager gr ting som smurt, mens andre dager m vi st p gjennom hele natten. I kveld var det William sin tur til ikke lukke ynene, og det endte med at jeg har sunget alle barnesanger jeg kan, i tillegg til et par andre jeg diktet opp i farten.

Det har seg slik at vi har babycall hos William, slik at vi til en vr tid kan hre og se han dersom det skulle vre noe. Jeg ble derfor sittende kikke litt p det rde kameralyset mens jeg var godt i gang med "Du kjre lille mne". Jeg fant ut at jeg skulle synge det jeg maktet, og virkelig forske hres s bra ut som overhodet mulig. Men midt i vrs to, s vet jeg av erfaring at jeg har store problemer med huske teksten, og derfor ender det ofte med improvisering p sangens siste strofer.

Jeg mistenkte selvsagt at Anna fulgte nye med p Babycallen og jeg nrmest kunne hre latteren hennes nr ordene stokket seg i munnen min. Jeg svarte derfor med de villeste grimaser jeg har p lager, og toppet det hele med en lang finger i dens retning. S n, etter en dry time med sang og diskusjon fr jeg vite at hun slettes ikke har fulgt med, og at jeg forjeves har kranglet med kamera.

Det er egentlig en litt typisk hverdagskveld for oss, med litt styr og stell fr leggetid, ogs en liten stund senere er det helt stille. I alle fall midlertidig. N blir det en superliten markering i anledning Lucas sin frste mned sammen med oss, fr vi benker oss foran "Frikjent" senere i kveld. Jeg kommer med et lite gjesteinnlegg snart, med litt flelser og tanker angende nettopp Lucas. Men n skal jeg frst nyte litt stillhet.

Jan

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar