hits

PAPPAS FDSELSHISTORIE

Da var det min tur til sette litt ord p hva Anna gikk gjennom 3. Oktober 2016. En opplevelse som jeg bde tror og hper jeg husker og tenker p livet gjennom. En fdsel er simpelthen alle flelser du kan forestille deg bare i en megaforsterket versjon. Man opplever rett og slett en flelsesbonaza uten sidestykke. Det ble trer, det ble latter, det ble klemmer, det ble gleder, og det ble usikkerhet. Dette hadde vi forberedt oss p i 9 mneder, og i dag skulle det plutselig skje!

Jeg vknet av Anna rundt klokken 05:00 om morgenen, og reagerte p at hun hadde tydelige smerter. Dette hadde hun hatt flere ganger tidligere ogs, og vi hadde hatt flere bomturer til sykehuset tidligere. Men av en eller annen grunn synes jeg hun s annerledes ut denne gangen, og jeg var helt overbevist om at vi burde komme oss inn til sykehuset. Anna nsket selvflgelig avvente litt, men jeg truet raskt med ringe ambulansen om hun ikke ble med frivillig. Jeg ringte bestemor rett rundt klokken 06:00 og en dry halvtime senere var vi ankommet fdeavdelingen.

Anna fikk p seg en CTG for mle riene, i tillegg til at hun ble sjekket. Damen vi mtte her virket ikke helt overbevist akkurat, og gav oss valget om ligge p barsel noen timer frem til fdselen var skikkelig i gang, eller dra hjem noen timer for s komme tilbake senere. Jeg var iallefall ikke i tvil om at vi ikke skulle ut av sykehus fr Lucas var kommet til verden. Og jeg er mildt sagt veldig glad for at vi ble igjen.

Vi ble plassert p et rom for vente, og jeg flte meg plutselig veldig hjelpesls der jeg satt. Anna l med tydelige smerter, og hadde store vansker med holde tilbake trene. Samtidig som at vi var p et rom, uten noen jordmor tilgjengelig. Det var nemlig midt i vaktskiftet, og jeg begynte bli rimelig stresset og fortvilet. Og jeg som da ikke har vrt gjennom en fdsel tidligere, visste helt rlig ikke om vi var 10 minutter unna pressriene, eller 10 timer. Etter vaktskiftet ble Anna da sjekket p ny, og vi ble raskt sendt til fdestue basert p pning og smerter. Anna var da 3-4 cm og fikk beskjeden om at fdselen var i gang.

P fdeavdelingen ble vi mtt av en fantastisk jordmor. Jeg ble litt stresset da jeg forstod at hun snakket dansk, basert p at Anna ikke er verdensmester i hverken svensk eller dansk. Men det virket g veldig greit, og jeg kunne oversette om det var noen ord som var vanskelige. I denne perioden hadde Anna veldig kraftige kontraksjoner, og jeg flte vell ganske raskt at lystgassen ikke akkurat fungerte srlig bra. Jeg kjente vell ogs her at jeg var veldig usikker p hvordan fdselen ville utvikle seg videre. Jeg forstod at vi var ganske i startfasen, og regnet derfor med at smertene bare skulle utvikle seg til det uutholdelige frem mot de neste timene.

Jeg fler meg og Anna jobbet bra sammen i denne perioden, og flte meg egentlig ganske trygg. Anna var fantastisk flink, og gav ogs stttende tilbakemeldinger til meg, som gjorde at jeg ogs fikk troen p at "dette klarer vi". Klokken 10:30 fikk Anna epidural, noe som jeg visste svrt lite om. Jeg fikk beskjed om at den kom til virke etter dryt 3 minutter, men lite eller ingenting skjedde. Etter rundt tre kvarter slo epiduralen inn, og Anna slappet for frste gang helt av. Da hadde vi en lang og fin periode sammen, der hun virkelig gav meg tro p at dette kom til g superbra.

Vi hadde faktisk rundt 1,5 time der Anna var i superform, og vi fikk snakket masse om veien videre. Jordmor sjekket pning 12:25 og konstaterte fornyd at hun var 7-8 cm. Vi var egentlig litt i sjokk, men flte fortsatt at det var en del timer igjen av fdselen. 12:30 filmet vi hverandre og tullet masse, plutselig fltes hele prosessen ut som en lek. Fr jordmor nsket ta en ny sjekk 12:52. Under sjekken gikk plutselig vannet, og alvoret slo litt inn over bde jordmor og Anna. Jeg fikk vell nrmest litt sjokk, men skjnte enda ikke at n var det virkelig i gang.

Jeg smilte som en sol, og var egentlig klar for fortsette med samtale og latter noen timer til, men forstod etter to minutter at vi faktisk var i gang. Tonefallet forandret seg bde hos jordmor og hos Anna, og plutselig fortalte Anna at hun flte for presse. Jordmor kom til unnsetning, og jeg stod litt sjokkskadet ved siden av Anna, mens jordmor og Anna kommuniserte s godt de kunne. Inn drene kom det enda en jordmor, i tillegg til en sykepleier, og jeg fikk beskjed om gjre meg klar for ta p hansker. Jeg hadde nemlig ftt lov av jordmor til ta han i mot. 

Etter dryt 9 minutter med pressrier var han der, jeg husker faktisk ingenting fra da jeg lftet han opp til Anna. Og i det han var trygt overlevert p mor bryst, s falt verden litt sammen for meg. Plutselig var det over, og jeg var nrmest i sjokk over hva Anna nettopp hadde gjennomfrt. Trene var simpelthen umulige holde tilbake, og jeg sank sammen med hodet mellom bena, fr jeg sa til Anna: "Du klarte det Anna, du klarte det!" Ikke bare hadde hun fdt en velskapt gutt, men hun hadde akkurat gjennomfrt sin strste skrekk, og det uten et eneste feiltrinn p veien. Alt ble plutselig helt perfekt. 

Og perfekt fles det den dag i dag ogs. 

Jan 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar