hits

JEG TRENGER LITT HJELP -JAN

N har det seg slik at vi hadde planlagt stor vaskedag fr helgen, s etter ha levert ungene i barnehagen tidligere i dag, bar det hjem for starte p totalvask av hele huset. Etter at stvsugeren gikk tom for strm spurte jeg om ikke jeg kunne hjelpe Anna med vasking av badet, men fikk streng beskjed om holde meg langt unna. Det har seg nemlig slik at Anna er i god gang med morsomme kjerringrd som hevder kunne f i gang fdselen. Og hun har da lest at husvask p alle fire ofte kan vre med p starte fdselen, og kryper akkurat n rundt i dusjen vr.

Jeg fikk da beskjed om lage et gjesteinnlegg i mellomtiden, og forstod egentlig at det er den beste mten jeg kan hjelpe Anna p akkurat n. Jeg hper jo da at fdselen starter fr jeg er ferdig med dette innlegget, men jeg m innrmme at jeg innerst inne ikke har veldig tro p disse kjerringrdene. Og har egentlig belaget meg p mtte vente en stund til. Og da merker jo ogs at det som samboer kan vre vanskelig motivere Anna i en hverdag med mye smerter og plager. Spesielt nr man selv ikke kan starte en fdsel, eller bestemme nr den faktisk skal starte.

Jeg fr stadig sprsml fra venner og kjente p "Nr kommer Lucas?". Jeg pleier svare at det kan ta alt i fra 10 minutter til 2 uker. Av og til hadde det virkelig vrt fantastisk hatt en dato forholde seg til, slik som Anna egentlig har hatt de to siste svangerskapene. Samtidig m jeg innrmme at ventetiden ogs har sin sjarm og spenning, og at jeg fler meg som verdens heldigste som fr ha denne tiden her sammen med Anna og barna fr vi plutselig er blitt en familie p fem.

Akkurat n synes jeg det er rimelig fantastisk at Anna har den energien hun har om dagen, og setter utrolig pris p den jobben hun gjr her hjemme. Jeg sier det til henne titt og ofte, men hun er den personen som gjr at meg, Michelle og William har et hjem, og ikke bare et hus. Hun er den som holder strukturen i hjemme, og som tar ansvar for skape trivsel i den tiden vi bruker her inne. N hper jeg at noen av dere kan hjelpe meg med gi noen fine, vellfortjente og oppmuntrende ord til henne, for det fortjener hun virkelig i disse siste dagene fr fdsel.

Min oppgave var skrive et innlegg p bloggen, for hjelpe henne med jobben sin. Da finnes det ingenting som oppmuntrer Anna mer en gode ord fra hennes lesere. S jeg hper at noen av dere tar dere noen minutter for legge igjen en kommentar p Facebooken hennes.

Jan

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar