JEG TRENGER LITT HJELP -JAN

30.09.2016 - 13:00 Ingen kommentarer

Nå har det seg slik at vi hadde planlagt stor vaskedag før helgen, så etter å ha levert ungene i barnehagen tidligere i dag, bar det hjem for å starte på totalvask av hele huset. Etter at støvsugeren gikk tom for strøm spurte jeg om ikke jeg kunne hjelpe Anna med vasking av badet, men fikk streng beskjed om å holde meg langt unna. Det har seg nemlig slik at Anna er i god gang med morsomme kjerringråd som hevder å kunne få i gang fødselen. Og hun har da lest at husvask på alle fire ofte kan være med på å starte fødselen, og kryper akkurat nå rundt i dusjen vår.

Jeg fikk da beskjed om å lage et gjesteinnlegg i mellomtiden, og forstod egentlig at det er den beste måten jeg kan hjelpe Anna på akkurat nå. Jeg håper jo da at fødselen starter før jeg er ferdig med dette innlegget, men jeg må innrømme at jeg innerst inne ikke har veldig tro på disse kjerringrådene. Og har egentlig belaget meg på å måtte vente en stund til. Og da merker jo også at det som samboer kan være vanskelig å motivere Anna i en hverdag med mye smerter og plager. Spesielt når man selv ikke kan starte en fødsel, eller bestemme når den faktisk skal starte.

Jeg får stadig spørsmål fra venner og kjente på "Når kommer Lucas?". Jeg pleier å svare at det kan ta alt i fra 10 minutter til 2 uker. Av og til hadde det virkelig vært fantastisk å hatt en dato å forholde seg til, slik som Anna egentlig har hatt de to siste svangerskapene. Samtidig må jeg innrømme at ventetiden også har sin sjarm og spenning, og at jeg føler meg som verdens heldigste som får ha denne tiden her sammen med Anna og barna før vi plutselig er blitt en familie på fem.

Akkurat nå synes jeg det er rimelig fantastisk at Anna har den energien hun har om dagen, og setter utrolig pris på den jobben hun gjør her hjemme. Jeg sier det til henne titt og ofte, men hun er den personen som gjør at meg, Michelle og William har et hjem, og ikke bare et hus. Hun er den som holder strukturen i hjemme, og som tar ansvar for å skape trivsel i den tiden vi bruker her inne. Nå håper jeg at noen av dere kan hjelpe meg med å gi noen fine, vellfortjente og oppmuntrende ord til henne, for det fortjener hun virkelig i disse siste dagene før fødsel.

Min oppgave var å skrive et innlegg på bloggen, for å hjelpe henne med jobben sin. Da finnes det ingenting som oppmuntrer Anna mer en gode ord fra hennes lesere. Så jeg håper at noen av dere tar dere noen minutter for å legge igjen en kommentar på Facebooken hennes.

Jan

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits