hits

PERFEKT, MY ASS!

Gjennom de siste mnedene har jeg hatt flere utfordringer. Jeg deler for frste gang en graviditet med en mann jeg elsker, og som jeg vet med hele mitt hjerte elsker meg tilbake for akkurat den jeg er. Vi har naturlig nok levd tett p hverandre de siste mnedene, og gjennom store forandringer som har skjedd med kroppen min under svangerskapet. Jeg har for frste gang kjent p en nrhet gjennom dette svangerskapet, en nrhet som ogs selvsagt har vrt fysisk. 

Det har frt til en del usikkerhet for min del. Jeg vet at Jan elsker meg, og han er flink til fortelle meg hver eneste dag hvor flott han syns jeg ser ut, og selvtilliten min burde egentlig sttt i taket av alle de fine kommentarene han kommer med daglig. Likevel s gjr den ikke det. Jeg har flt meg bde stor og ekkel enkelte dager. Kroppen min er under store forandringer, og det har den vrt i veldig lang tid n. 

Det er ikke bare en st babymage som kommer nr man blir gravid. Man fr ogs strekkmerker, urenheter, og sist men ikke minst hrene p kroppen vokser fortere enn jeg rekker tenke. Jeg kan alts barbere meg, og fle at det har vokst ut igjen, fr jeg er ferdig i dusjen? Jeg fler meg ekkel, rett og slett. Jeg tok meg selv i hoppe i dusjen fr vi dro inn til fden her om dagen, fordi jeg nsket vre litt fresh nr jeg skulle inn p en sjekk. 

Det burde jo ikke vre snn! Kroppen min har de siste mnedene gjort det fineste en kvinnekropp kan gjre, nettopp det bre frem et annet menneske. Nr ble det viktig hvordan man s ut under graviditeten? Jeg syns det er forferdelig dumt at det er blitt et s stort press p bde se bra ut, og fle seg helt perfekt mens man brer frem et barn. Kroppen gr gjennom noe stort, og bare det fakta at kvinnekroppen kan bre frem et barn burde gi en hver kvinne en hel haug av selvtillit, bare for jobben hun gjr! 

Da tenker jeg ogs mye p den tiden etter fdselen ogs, og det store presset p det perfekte etterbildet. Hvordan man ser ut burde vre det siste man tenker p nr man akkurat har mtt det lille barnet man har brt frem i de siste mnedene. Det er blitt alt for stort fokus p kropp generelt, men spesielt knyttet opp til graviditet og fdsel! Hvor er de ekte bildene? 

De bildene som virkelig viser frem kvinnekroppen gjennom svangerskapet, der strekkmerker og andre merker synes. Der leggene er ubarberte, med to ukers lange hr, der puppene har forandret helt form, og bena er hovne? Jeg savner mer fokus p den ekte kroppen til en gravid kvinne, bak alle de idylliske magebildene. For helt rlig, det ville gitt meg en mye strre selvtillit her jeg gr gravid selv. 

Det skal jo ikke vre snn at man skal fle et press p stelle seg fr man skal inn for fde. Det skal ikke vre snn, at man fler seg ekkel, fordi kroppen gr gjennom en stor forandring, som m til for bre frem et barn. Jeg skulle nske at jeg hadde selvtillit nok, ogs, om ikke til og med mer n som jeg er gravid, nok til kunne forandre synet p gravid kroppen. F tilbake et litt mer realistisk bilde av hvordan kroppen faktisk forandrer seg mens man gr gravid. 

Jeg vil selvsagt ogs se ut som alle de andre perfekte gravide men sannheten er at jeg sitter her hygravid i morgenkpen. BHn ligger trygt i skapet, og puppene henger som et slakt og hviler p den store magen. Trusene mine er blitt alt for sm, s jeg sitter her i Jan sin bokser, vel og merke med bind, fordi jeg lekker i det jeg hoster eller ler. Gravid-kroppen er fantastisk, lenge leve kvinnekroppen! 


Vinneren av kveldens instagram-konkurranse ble heldige Nina Torgersen som kan kose seg masse med en kasse med sin favorittsjokolade til helgen! Ny konkurranse er allerede i gang, du finner den HER!  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar