PERFEKT, MY ASS!

29.09.2016 - 21:00 Ingen kommentarer

Gjennom de siste månedene har jeg hatt flere utfordringer. Jeg deler for første gang en graviditet med en mann jeg elsker, og som jeg vet med hele mitt hjerte elsker meg tilbake for akkurat den jeg er. Vi har naturlig nok levd tett på hverandre de siste månedene, og gjennom store forandringer som har skjedd med kroppen min under svangerskapet. Jeg har for første gang kjent på en nærhet gjennom dette svangerskapet, en nærhet som også selvsagt har vært fysisk. 

Det har ført til en del usikkerhet for min del. Jeg vet at Jan elsker meg, og han er flink til å fortelle meg hver eneste dag hvor flott han syns jeg ser ut, og selvtilliten min burde egentlig stått i taket av alle de fine kommentarene han kommer med daglig. Likevel så gjør den ikke det. Jeg har følt meg både stor og ekkel enkelte dager. Kroppen min er under store forandringer, og det har den vært i veldig lang tid nå. 

Det er ikke bare en søt babymage som kommer når man blir gravid. Man får også strekkmerker, urenheter, og sist men ikke minst hårene på kroppen vokser fortere enn jeg rekker å tenke. Jeg kan altså barbere meg, og føle at det har vokst ut igjen, før jeg er ferdig i dusjen? Jeg føler meg ekkel, rett og slett. Jeg tok meg selv i å hoppe i dusjen før vi dro inn til føden her om dagen, fordi jeg ønsket å være litt fresh når jeg skulle inn på en sjekk. 

Det burde jo ikke være sånn! Kroppen min har de siste månedene gjort det fineste en kvinnekropp kan gjøre, nettopp det å bære frem et annet menneske. Når ble det viktig hvordan man så ut under graviditeten? Jeg syns det er forferdelig dumt at det er blitt et så stort press på å både se bra ut, og føle seg helt perfekt mens man bærer frem et barn. Kroppen går gjennom noe stort, og bare det fakta at kvinnekroppen kan bære frem et barn burde gi en hver kvinne en hel haug av selvtillit, bare for jobben hun gjør! 

Da tenker jeg også mye på den tiden etter fødselen også, og det store presset på det «perfekte etterbildet». Hvordan man ser ut burde være det siste man tenker på når man akkurat har møtt det lille barnet man har bært frem i de siste månedene. Det er blitt alt for stort fokus på kropp generelt, men spesielt knyttet opp til graviditet og fødsel! Hvor er de ekte bildene? 

De bildene som virkelig viser frem kvinnekroppen gjennom svangerskapet, der strekkmerker og andre merker synes. Der leggene er ubarberte, med to ukers lange hår, der puppene har forandret helt form, og bena er hovne? Jeg savner mer fokus på den ekte kroppen til en gravid kvinne, bak alle de idylliske magebildene. For helt ærlig, det ville gitt meg en mye større selvtillit her jeg går gravid selv. 

Det skal jo ikke være sånn at man skal føle et press på å stelle seg før man skal inn for å føde. Det skal ikke være sånn, at man føler seg ekkel, fordi kroppen går gjennom en stor forandring, som må til for å bære frem et barn. Jeg skulle ønske at jeg hadde selvtillit nok, også, om ikke til og med mer nå som jeg er gravid, nok til å kunne forandre synet på gravid kroppen. Få tilbake et litt mer realistisk bilde av hvordan kroppen faktisk forandrer seg mens man går gravid. 

Jeg vil selvsagt også se ut som alle de andre «perfekte gravide» men sannheten er at jeg sitter her høygravid i morgenkåpen. BHén ligger trygt i skapet, og puppene henger som et slakt og hviler på den store magen. Trusene mine er blitt alt for små, så jeg sitter her i Jan sin bokser, vel og merke med bind, fordi jeg lekker i det jeg hoster eller ler. Gravid-kroppen er fantastisk, lenge leve kvinnekroppen! 


Vinneren av kveldens instagram-konkurranse ble heldige Nina Torgersen som kan kose seg masse med en kasse med sin favorittsjokolade til helgen! Ny konkurranse er allerede i gang, du finner den HER!  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits