hits

INNE P SYKEHUSET MED RIER

I natt var vi oppe p sykehuset med rier. Ja, med ekte rier, som kom og gikk regelmessig. Hvorfor er ikke lille gutt kommet til verden enda? For frste gang ringte vi opp p sykehuset uten at det var fordi vi var bekymret for noe. Denne gangen var vi sikker p at fdselen var i gang. Vi ringte opp etter jeg hadde gtt med smerter regelmessig i flere timer her hjemme. Vi ringte opp og forklarte nyaktig hvor lang tid hver enkel konstruksjon tok, og hvor lenge det gikk mellom hver. De ville ha oss inn med en gang. Vi var sikker p at denne gangen skulle vi ikke hjem igjen uten baby. Denne gangen var det alvor.

Vi ringte barnevakten, og bestemor var her p kort tid. Vi tok turen innover mot sykehuset, og smertene kom og gikk i de samme regelmessige tidspunktene. Dette var den frste gangen vi skulle inn til fden, og ikke tenke at vi mtte dra hjem igjen. Fdebagen fikk derfor vre med, og jeg var klar for at jeg om kort tid skulle f mte den lille prinsen vr. N var det fdsel, og endelig, for frste gang i mitt liv hadde det startet av seg selv. 

Da vi kom opp til fden, ble jeg lagt med en CTG i ca. 20 minutter, og jordmor tok de andre vanlige underskelsene. Det var tydelig at det var rier, men at det var veldig tidlig i prosessen. Jordmor sa at vi kunne velge om vi nsket bli p sykehuset, og vente p at riene skulle bli sterkere, eller om vi nsket g hjem og prve f oss litt svn fr det startet skikkelig. Det var blitt s sent, og vi var s trtte, at vi valgte ta turen hjemover igjen. 

Jordmor mente p at det kunne ta alt fra 20 minutter til flere dager fr den aktive fdselen var i gang. Hun var veldig tydelig p at vi bare mtte ringe opp s fort det skjedde noe mer, eller riene ble sterkere og vi nsket komme inn igjen. Da vi kom hjem rett over 02.00, fikk jeg i meg litt mat fr jeg sovnet p sengen. Jeg tenkte at det er ingen som klarer forsove seg til sin egen fdsel, s om riene ker i smerte, s vil jeg vkne av det. 

Det hadde jeg veldig rett i. Under to timer senere klarte jeg ikke sove gjennom smertene lengre. De kom med fire minutters mellomrom og varte i 50-60 sekunder. De var s vonde at jeg ikke lengre klarte ligge stille i sengen. Jan spurte etter en halv time, om vi skulle ringe opp til fden, men jeg nsket vente litt se om de ble enda litt mer smertefulle fr vi skulle opp igjen. Jeg valgte g ut av soverommet for la Jan sove mens han kunne. 

I 06.30 tiden hadde jeg vrt vken med smertefulle rier siden 03.45, og tenkte at det ville vrt helt supert om vi fikk levert barna i barnehagen fr vi gikk opp til fden igjen. Det var jo ikke mange timene igjen, og jeg hadde jo tross alt holdt ut hele natten. Jeg la meg ned p sengen igjen, for jeg var blitt veldig trtt. Den siste rien jeg hadde var rett over 06.30, s fikk jeg en pause igjen. Denne gang klarte jeg sovne, og plutselig sa det stopp.

Riene som hadde vart gjennom hele natten, og til og med hadde blitt sterkere, tok slutt. De stoppet bare helt opp. Jeg vknet igjen nr klokken ringte, og har ikke kjent noe tegn til hverken de vanlige kynnerne mine eller riene som jeg hadde i natt. Tvert i mot, s har formen min plutselig vrt bedre enn p veldig lenge i dag, selv med tanke p en svnls natt. Det har egentlig vrt veldig skuffende at det stoppet opp, fordi jeg var sikker p at n skjer det. 

I dag har jeg vrt veldig skuffet over kroppen min, om det er lov si. Jeg har ventet p at det skal g i gang igjen, og sitter her som et sprsmlstegn. Hvorfor stoppet det opp? Var det noe jeg kunne gjort annerledes i natt? Hadde jeg ikke sovnet, ville riene fortsatt? N sitter jeg bare og hper p at det vil ta seg opp i kveld. Jeg hper at jordmoren har rett, som sa at hun ville tippe at fdselen var skikkelig i gang i lpet av et dgn. Vi kan ikke gjre noe annet enn vente og se!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar